Fifth Report Submitted by Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb

Load more
Recommended publications
-
Abborhøgda Dokumentasjon
Foto: Torkel Skoglund, Statskog Abborhøgda Yöperinmaki, Nattbergsbakken, nordre 71/1 - Dokumentasjon til fredningssak Juni 2019 Introduksjon I arbeidet med skogfinske kulturminner har vi valgt en tilnærming hvor de elleve fredningene utfyller hverandre og til sammen forteller skogfinnenes historie i Norge. Mange av de skogfinske kulturminnene er forsvunnet, noe som gjøre det vanskelig å finne helhetlige og godt bevarte kulturminner som er egnet til å fortelle en historie alene. Mange steder står bare fragmenter igjen eller kulturminnet er i dårlig stand. Noen steder er også bygninger flyttet eller tilført ny funksjon. Prosjektet har derfor funnet deler av en helhet flere forskjellige steder, og det er sammenfatningen av disse som prosjektet løfter frem og vil formidle som ett samlet bilde. Hvert av kulturminne som fredes i prosjektet bærer og synliggjør hver for seg slik en liten del av skogfinnenes historie i Norge. På bakgrunn av dette har vi valgt å la dokumentasjonen i hver enkelt fredningssak ha en fellesdel som danner en overbygning over fredningene og forklarer hvordan det enkelte kulturminnet inngår i det store bildet. 2 Bygninger fredet etter § 22 a Eiendomsinformasjon Abborhøgda (Yöperinmaki – Nattergsbakken, nordre) Kongsvinger kommune Gnr/bnr. 71/1 AskeladdenID 222830-13 Bygninger allerede fredet etter § 22a Bu, bygningsnummer 51640, AskeladdenID 222830-2 Grishus, bygningsnummer 51594, AskeladdenID 222830-3 Høyløe, bygningsnummer 51578, AskeladdenID 222830-4 Jordkjeller, bygningsnummer 51624, AskeladdenID 222830-6 Grøntanlegg med driftsflater fredet etter § 15 Kokkhus, bygningsnummer 51616, AskeladdenID 222830-1 Låve, bygningsnummer 51659, AskeladdenID 222830-5 Røykstue, bygningsnummer 51608, AskeladdenID 222830-7 Sommerfjøs, bygningsnummer 51586, AskeladdenID 222830-9 Utomhus, AskeladdenID 222830-11 Vedskjul, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-8 Våningshus, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-10 3 Historikk og nærområde Abborhøgda (Yöperinmaki) Plassen ble ryddet av Henrik Pedersen ca. -
Personal Agency at the Swedish Age of Greatness 1560–1720
Edited by Petri Karonen and Marko Hakanen Marko and Karonen Petri by Edited Personal Agency at the Swedish Age of Greatness 1560-1720 provides fresh insights into the state-building process in Sweden. During this transitional period, many far-reaching administrative reforms were the Swedish at Agency Personal Age of Greatness 1560–1720 Greatness of Age carried out, and the Swedish state developed into a prime example of the ‘power-state’. Personal Agency In early modern studies, agency has long remained in the shadow of the study of structures and institutions. State building in Sweden at the Swedish Age of was a more diversified and personalized process than has previously been assumed. Numerous individuals were also important actors Greatness 1560–1720 in the process, and that development itself was not straightforward progression at the macro-level but was intertwined with lower-level Edited by actors. Petri Karonen and Marko Hakanen Editors of the anthology are Dr. Petri Karonen, Professor of Finnish history at the University of Jyväskylä and Dr. Marko Hakanen, Research Fellow of Finnish History at the University of Jyväskylä. studia fennica historica 23 isbn 978-952-222-882-6 93 9789522228826 www.finlit.fi/kirjat Studia Fennica studia fennica anthropologica ethnologica folkloristica historica linguistica litteraria Historica The Finnish Literature Society (SKS) was founded in 1831 and has, from the very beginning, engaged in publishing operations. It nowadays publishes literature in the fields of ethnology and folkloristics, linguistics, literary research and cultural history. The first volume of the Studia Fennica series appeared in 1933. Since 1992, the series has been divided into three thematic subseries: Ethnologica, Folkloristica and Linguistica. -
Pharmacists Serving Under War Conditions in Northern Norway
PHARMACISTS SERVING UNDER WAR CONDITIONS IN NORTHERN NORWAY Klevstrand, Rolf 2609 Lillehammer, Norway This is a tale of a few pharmacists in three small towns in the northernmost part of Europe during World War Two. The towns were partly destroyed by air raids. This is of course only a small part of the long tale of sufferings during the war. A map of the Northern part of Scandinavia will show the position of the area (Fig. 1). On the map the counties of Norway are marked with different colours, Finnmark, the northernmost in light blue. Fig. 1 Like the rest of Norway Finnmark was occupied by German forces in 1940. When Germany attacked the Soviet Union in June 1941, it became part of an important war zone. The next Fig 2 map (Fig. 2) shows the short distances from the towns Vardø, Vadsø, and Kirkenes to Russia. There were German garrisons in each of them, the largest one in Kirkenes which at times had ten times as many soldiers as the local population. “Festung Kirkenes” was an important supply centre for the forces at the front in northern Russia. This made it an important target for Russian bombers. The town had not less than 328 air raids during the war. Each of the towns had one pharmacy, but there was a shortage of trained pharmacists. In 1940 the government issued a decree concerning the duty to serve for medical personnel. In accordance with this, two recently graduated male pharmacists were ordered to work in the pharmacies of Kirkenes and Vadsø from the beginning of 1944. -
Bergvesenet Rapportarkivet
Bergvesenet 2 Postboks 3021, 7002 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 862 388/81 FB T& F4B6 Trondhcim Fertroli,g _ e Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Troms & Finnmark Sydv 1147 Tittel Diamond drilling program on target area no. 11 and sample cirilling in Karasjok area Forfatter Dato Bedrift Røsholt, Bernt 03.111980 Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Karasjok Finnmark Troms og Finnmark Fagornråde 1 Dokument type Forekomster Geologi Geokjemi Geofysikk Boring Råstofftype Emneord Sammendrag Rapporten inneholder også en rapport ang. 'Target area II - Finnmark, Sept. 19/80. Magnetics and self potential survey" av Steve Medd. KONFIDems ;at />73----e/ Repvef viö11(17- A/f. 1,‘ b • DIAMONIDRILLINGPROGRAMON TARGET AREA NO. 11 AND SAMPLE DRILLINGIN KARASJOKAREA. GEOLOGY. In 1979 an ultramaficbody was found in the Addjatavziarea 20 km NNE of Karasjok.The body has a NS and NV-SE strikewith a maximum size of 1,8 x 0,4 km. It dips 40 to 60° to the east. Due to a rather high magnetitecontentinparts of the ultramaficbody the bouncry- of the ultramaficbody LSpartly determinedfrom magneticground measurements.Geologicalmapping in the area is rather difficult because of heavy overburden.The ultramaficsjhoweverlareresistant againstweatheringso the centralpart of it is rather well exposed. The outlinesof the ultranaficbody can be seen on the e.:closedSP- map. The ultramaficconsistsof 89-92 % serpentinein 0,5-2mm srains, 10-20 % of Mg - Chlorite (Penninite)and a little carbonate.A whole rock analysesof a sarr,p18fr=the 'f_tranaficbcdyshcws the fc11:w- inz composition: 5i02 37,4% Mn0 0,18 % 1(20 not detected 0,04 % Ti02 0,35 Mg030,92 % P2°5 Al2 CaD 2,52 % CO2 % Fe203 tot. -
The Multicultural Moment
Mats Wickström View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE The Multicultural provided by National Library of Finland DSpace Services Moment The History of the Idea and Politics of Multiculturalism in Sweden in Comparative, Transnational and Biographical Context, Mats Wickström 1964–1975 Mats Wickström | The Multicultural Moment | 2015 | Wickström Mats The studies in this compilation thesis examine the origins The Multicultural Moment and early post-war history of the idea of multiculturalism as well as the interplay between idea and politics in The History of the Idea and Politics of Multiculturalism in Sweden in the shift from a public ideal of homogeneity to an ideal Comparative, Transnational and Biographical Context, 1964–1975 of multiculturalism in Sweden. The thesis shows that ethnic activists, experts and offi cials were instrumental in the establishment of multiculturalism in Sweden, as they also were in two other early adopters of multiculturalism, Canada and Australia. The breakthrough of multiculturalism, such as it was within the limits of the social democratic welfare-state, was facilitated by who the advocates were, for whom they made their claims, the way the idea of multiculturalism was conceptualised and legitimised as well as the migratory context. 9 789521 231339 ISBN 978-952-12-3133-9 Mats Wikstrom B5 Kansi s16 Inver260 9 December 2014 2:21 PM THE MULTICULTURAL MOMENT © Mats Wickström 2015 Cover picture by Mats Wickström & Frey Wickström Author’s address: History Dept. of Åbo Akademi -
Lyngen Bygdebok
LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken -
The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc
NEWS RELEASE ______________________________________________________________ FOR IMMEDIATE RELEASE The Tschudi Group Divests Sydvaranger to Tacora Resources Inc. OSLO, NORWAY, January 14, 2021 The Tschudi Group today announced that it has completed the sale of Sydvaranger Mining AS and its subsidiaries -Varanger, Norway, to Tacora Resources Inc -based iron ore mining and mineral processing company focused on high-grad iron ore commodities. Tacora recommenced operations after five years closure in June 2019 at the Scully Mine, a 6 million tonne per year iron ore concentrate producer, after its acquisition of the mine in 2017. Sydvaranger operated from 1910 to 1997, and then from 2009 to 2015 producing high grade iron ore concentrate, with an iron content of 68%, for pelletizing operations. The Tschudi Group, a Norwegian shipping and logistics company, has been involved with the Sydvaranger Mine since 2006. In 2016, the Tschudi Group re-acquired the Sydvaranger assets and has since focused its activities on completing a feasibility study and preparing ore concentrate has significant environmental and cost benefits for steel producers and pelletizing operations, including increased blast furnace productivity, reduced slag volumes, lower CO2 emissions per tonne of steel produced and reduced energy requirements for pelletizing, amongst others. The recent Definitive Feasibility Study confirmed a potential for a 4 million tonne pear year iron ore concentrate production. welcome Tacora as the new owners of Sydvaranger. Since 2016, the Tschudi Group has sought to provide Sydvaranger with the financial and operational capabilities to enable a restart of the mining operations. By introducing Orion Mine Finance as a financial partner in 2018 and by now combining Sydvaranger with the operationally experienced Tacora team, we believe Sydvaranger is in an excellent position to succeed with a restart. -
Troms Og Finnmark
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. -
Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier. -
Elsa Laula Dihte Staalehke Nyjsene
ÅARJELHSAEMIEN TEATERE OM Å SPRENGE RAASTH TSOOPKEDH GRENSER Forestillingen om Elsa Laula ble til i Vuasahtalleme Elsa Laulan bTjre aktene samarbeid mellom Åarjelhsaemien Teatere laavenjostosne sjugniehtovvi gaskem og Nord-Trøndelag Teater i 2012. Den har Åarjelhsaemien Teatere jTh Nord-Trøndelag turnert i både Norge og Sverige for et Teater jaepien 2012. DThte lea fealadimmesne stort publikum. Fem år etter premieren får orreme bTjre jarkan dovne Nöörjesne jih teatrene stadig henvendelser om å vise den, Sveerjesne jTh gellie vuartasjæjjah åtneme. og i forbindelse med hundreårsmarkeringen VTjhte jaepieh premieeren mænngan teaterh av det første samiske landsmøte har ahkedh gyhtjelassh åadtjoeh dam vuesiehtidh, nettopp denne forestillingen stor relevans. jTh tjuetiejaepiemTerhkesjimmien sjiekenisnie Elsa Laula Renberg var en sentral aktør i dehtie voestes saemien rijhketjåanghkoste daate vuasahtalleme lea joekoen sjyöhtehke. Elsa Laula denne avgjørende epoken i samisk historie. Renberg lij akte åajvoeh aktööre dennie vihkeles Flennes gripende kamp og ubendige tro på boelhkesne saemien histovrijisnie. Altese stoerre en lysere fremtid for sitt folk føyer henne inn i historien som en av verdens markante gæmhpoe jTh jaahkoe akten tjuavkadåbpoe båetijen aajkan sov almetji åvteste dThte kvinner. Vi er stolte over å presentere histovrijen sTjse tjaanga goh akte dejstie forestillingen om Elsa Laula under Tråante 2017. veartenen stööremes nyjsenæjjijste. Mijjieh garmeres ihke åadtjobe vuasahtallemem Elsa God fornøyelse! Laulan bTjre åehpiedehtedh heevehtimmesne Tråante 2017. Hilsen Murriedidie! Cecilia Persson Teatersjef Åarjelhsaemien Teatere Heelsegh Nora Evensen Cecilia Persson Teatersjef Nord-Trøndelag Teater Teaterenåejvie Åarjelhsaemien Teatere Nora Evensen Teaterenåejvie Nord-Trøndelag Teater Nora Evensen Cecilia Persson KJÆRE PUBLIKUM! Å skildre et menneskeliv kan være som å sette sammen biter av et knust speil. -
Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024
Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler ....................................................................................................... -
Finnish Studies
Journal of Finnish Studies Volume 23 Number 1 November 2019 ISSN 1206-6516 ISBN 978-1-7328298-1-7 JOURNAL OF FINNISH STUDIES EDITORIAL AND BUSINESS OFFICE Journal of Finnish Studies, Department of English, 1901 University Avenue, Evans 458, Box 2146, Sam Houston State University, Huntsville, TEXAS 77341-2146, USA Tel. 1.936.294.1420; Fax 1.936.294.1408 E-mail: [email protected] EDITORIAL STAFF Helena Halmari, Editor-in-Chief, Sam Houston State University [email protected] Hanna Snellman, Co-Editor, University of Helsinki [email protected] Scott Kaukonen, Assoc. Editor, Sam Houston State University [email protected] Hilary-Joy Virtanen, Asst. Editor, Finlandia University [email protected] Sheila Embleton, Book Review Editor, York University [email protected] EDITORIAL BOARD Börje Vähämäki, Founding Editor, JoFS, Professor Emeritus, University of Toronto Raimo Anttila, Professor Emeritus, University of California, Los Angeles Michael Branch, Professor Emeritus, University of London Thomas DuBois, Professor, University of Wisconsin, Madison Sheila Embleton, Distinguished Research Professor, York University Aili Flint, Emerita Senior Lecturer, Associate Research Scholar, Columbia University Tim Frandy, Assistant Professor, Western Kentucky University Daniel Grimley, Professor, Oxford University Titus Hjelm, Associate Professor, University of Helsinki Daniel Karvonen, Senior Lecturer, University of Minnesota, Minneapolis Johanna Laakso, Professor, University of Vienna Jason Lavery, Professor, Oklahoma State University James P. Leary, Professor Emeritus, University of Wisconsin, Madison Andrew Nestingen, Associate Professor, University of Washington, Seattle Jyrki Nummi, Professor, University of Helsinki Jussi Nuorteva, Director General, The National Archives of Finland Juha Pentikäinen, Professor, University of Lapland Oiva Saarinen, Professor Emeritus, Laurentian University, Sudbury Beth L.