DOCSLIB.ORG

Arkivkatalog Trond Danckes Privatarkiv

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arkivkatalog Trond Danckes Privatarkiv Arkivkatalog GMA 03/1997 Aksesjon GMH1997-004 Trond Dancke 1937-1994 30.september Tove Johansen, Gjenreisningsmuseet Foto «Finnmarken», Vadsø 1960 1 Forord Etter avsluttet hovedfagseksamen i historie i Tromsø våren 1991, gikk jeg senere på høsten over tunet til Statsarkivet i Tromsø der jeg ble ansatt som prosjektarbeider under kyndig ledelse av statsarkivar Liv Mykland. Prosjektet var ordning og katalogisering av arkivet etter Amtmannen/fylkesmannen i Finnmark, noe som også inkluderte gjenreisningsarkiver som Fylkesgjenreisningsnemnda i Finnmark. Her ble jeg for første gang kjent med Trond Dancke. Da jeg i 2014 av familiære grunner var på utkikk etter et lite prosjekt i Hammerfest, min barndomsby, var gjenreisningsmuseet et naturlig sted og søke. Et hyggelig møte på museet og omvisningen i magasinet, ble foranledningen til prosjektet: Ordning og katalogisering av Trond Danckes privatarkiv. Heldigvis for meg sammenfalt mitt behov sammen med Gjenreisningsmuseets. Mitt to måneders engasjement i august og september 2015 har vært et spennende gjensyn med Trond Dancke og gjenreisningshistoria. I tillegg vil jeg takke for god mottakelse og et fint opphold ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Tove Johansen Hammerfest 24.september 2015 2 Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 Innledning ................................................................................................................................................ 7 Om Trond Dancke ................................................................................................................................ 7 Om organisering av gjenreisningsarbeidet .......................................................................................... 8 Norsk Boligindustri A/S ...................................................................................................................... 10 Reguleringsarkitekten for Øst-Finnmark ........................................................................................... 11 Fylkesreguleringsarkitekten i Finnmark ............................................................................................ 11 Fylkesarkitekten i Finnmark .............................................................................................................. 11 Distriktsarkitekt for DVI og DVII ........................................................................................................ 11 Leder av Fylkesgjenreisningsnemnda ................................................................................................ 11 Offentlige utredninger, meldinger og innstillinger ........................................................................... 12 Fylkesmenn i Finnmark 1928/1945-1960/1989 ................................................................................ 12 Finnmarkskommunene ...................................................................................................................... 12 Om arkivet ......................................................................................................................................... 13 Generelle merknader om kilder til gjenreisningshistoria .................................................................. 14 Kilder.................................................................................................................................................. 15 Arkivmaterialet etter bokprosjektet «Opp av ruinene» 1982-1986 ..................................................... 17 Korrespondanse i forbindelse med bokprosjektet: «Opp av ruinene» ......................................... 17 Biografier ....................................................................................................................................... 17 Skisser til innledningskapittel ........................................................................................................ 17 Kapittel 1: Forspillet ...................................................................................................................... 18 Kapittel 2: Organisering av gjenreisningsarbeidet sentralt ........................................................... 18 Kapittel 3: Finnmarkskontoret....................................................................................................... 19 Kapittel 4. Administrasjonen i Finnmark ....................................................................................... 19 Kapittel 5: Finnmark fylkesgjenreisningsnemnd ........................................................................... 20 Kapittel 6: Distriktsarkitektene ...................................................................................................... 21 Kapittel 7: Tilbake på den brente jord ........................................................................................... 22 Kapittel 8: Planlegging av byer og steder ...................................................................................... 22 Kapittel 9: Boligbyggingen ............................................................................................................. 23 Kapittel 10: På byggeplassen ......................................................................................................... 24 Kapittel 11: Fiskerinæringen.......................................................................................................... 24 Kapittel 12: Landbruk .................................................................................................................... 27 Kapittel 13: Gjenreisning av skolene i Finnmark ........................................................................... 28 3 Kapittel 14: Kirkelig gjenreisning ................................................................................................... 29 Kapittel 15: Sykehus, sykestuer mv. .............................................................................................. 30 Kapittel 16: Hoteller, fjellstuer mv. ............................................................................................... 31 Kapittel 17: Idrett og kultur ........................................................................................................... 31 Kapittel 18: Andre offentlige anlegg.............................................................................................. 32 Kapittel 19: Industri, håndverk, handel ......................................................................................... 32 Kapittel 20: Samferdsel ................................................................................................................. 33 Kapittel 21: Tre stammers møte .................................................................................................... 34 Kapittel 22: Dagligliv i Norden ....................................................................................................... 34 Kapittel 23: Kostnader og økonomi ............................................................................................... 35 Kapittel 24: Den offentlige debatt ................................................................................................. 35 Kommunedel av «Opp av ruinene» ................................................................................................... 36 Nord-Troms, Alta ........................................................................................................................... 37 Berlevåg kommune........................................................................................................................ 37 Båtsfjord kommune ....................................................................................................................... 37 Gamvik kommune ......................................................................................................................... 37 Hammerfest kommune ................................................................................................................. 38 Hasvik kommune ........................................................................................................................... 38 Karasjok kommune ........................................................................................................................ 38 Kautokeino kommune ................................................................................................................... 38 Kistrand (Porsanger) kommune..................................................................................................... 38 Kvalsund kommune ....................................................................................................................... 39 Lebesby kommune ........................................................................................................................ 39 Loppa kommune ............................................................................................................................ 39 Måsøy kommune ........................................................................................................................... 39 Nesseby kommune ........................................................................................................................ 40 Nordkapp (Kjelvik) kommune ........................................................................................................ 40 Nord-Varanger kommune ............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Strong Degradation of Palsas and Peat Plateaus in Northern Norway During the Last 60 Years
    Strong degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway during the last 60 years A. F. Borge, S. Westermann, I. Solheim, B. Etzelmüller Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047, 0316 Oslo, Norway 5 Correspondence to: S. Westermann ([email protected]) Abstract. Palsas and peat plateaus are permafrost landforms occurring in subarctic mires which constitute sensitive ecosystems with strong significance for vegetation, wildlife, hydrology and carbon cycle. We have systematically mapped the occurrence of palsas and peat plateaus in the northernmost county of Norway (Finnmark, ~50,000 km2) by manual interpretation of aerial images from 2005-2014 at a spatial resolution of 250 m2. At this resolution, mires and wetlands with 10 palsas or peat plateaus occur in about 850 km2 of Finnmark, with the actual palsas and peat plateaus underlain by permafrost covering a surface area of approximately 110 km2. Secondly, we have quantified the lateral changes of the extent of palsas and peat plateaus for four study areas located along a NW-SE transect through Finnmark by utilizing repeat aerial imagery from the 1950s to the 2010s. The results of the lateral changes reveal a total decrease of 33-71 % in the areal extent of palsas and peat plateaus during the study period, with the largest lateral change rates observed in the last decade. However, the 15 results indicate that degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway has been a consistent process during the second half of the 20th century and possibly even earlier. Significant rates of areal change are observed in all investigated time periods since the 1950s, and thermokarst landforms observed on aerial images from the 1950s suggest that lateral degradation was already an ongoing process at this time.
    [Show full text]
  • Så Å Si Sant 5Mai2013
    Så å si sant Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Espen Nævestad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2013 1 © Espen Nævestad 2013 Tittel: Så å si sant: Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Forfatter: Espen Nævestad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2 Forord Det norske terra incognita 1914-18 er en tidsreise verdt. Jeg traff både sjøuhyrer, ville og enøyde – ubåter, kolonitropper og dr. Aall. Jeg takker for følget og ønsker fortiden «på gjensyn». Jeg hadde tanker om en tur i den retning da jeg kom i kontakt med veileder Ola Teige og Nik. Brandal, to av de tre forfatterne av boken om den multimislykte spionen Alfred Hagn, og de penset meg inn på sporet til Bundesarchiv og Politisches Archiv i Berlin og alt stoffet som finnes der om Tysklands propaganda i Norge under 1. verdenskrig. Arkivene svulmer, men ingen bryr seg. Takk til Ola og Nik.! Ola ledet meg mildt videre, utenom spioner, bombekofferter og miltbrannbakterier, inn blant krigsstemte, forurettede tyskere og deres norske hjelpere, en broket skare av mer eller mindre mistilpassede, oversette intellektuelle med høye idealer og lave inntekter. Det er noe eget med andre menneskers hemmeligheter. Historiens ironi har latt stiftelsen Fritt Ord flytte inn i Uranienborgveien 2, der den tyske og senere sovjetiske legasjon holdt til. Huset ville vært et monument for norsk offentlighet også uten Fritt Ord. Tyskerne følte seg under 1. verdenskrig urettmessig utestengt fra norsk offentlighet og iverksatte derfor et massivt og enestående forsøk på å komme til orde, med nær sagt alle midler og stort sett forgjeves.
    [Show full text]
  • Two Truths About Finnmark Architecture – from Norwegian Utilitarianism to Saami Mobility and Love for Nature
    DOI: 10.23817/2020.defarch.1-3 EWA CISEK ORCID: 0000-0002-7613-6612 Wroclaw University of Science and Technology, Poland TWO TRUTHS ABOUT FINNMARK ARCHITECTURE – FROM NORWEGIAN UTILITARIANISM TO SAAMI MOBILITY AND LOVE FOR NATURE DWIE PRAWDY ARCHITEKTURY FINNMARKU – OD NORWESKIEJ UTYLITARNOŚCI DO SAAMSKIEJ MOBILNOŚCI I UMIŁOWANIA NATURY. Abstract The subject of the study is contemporary architecture of Finnmark, the northernmost region of Norway, where influences of two cultures, i.e. Norwegian and Sami clash. The purpose of the research is to show that both the internal truth of a work, resulting from a deep connection of the Saami culture with nature and their mobile lifestyle and the other truth – the truth of time, resulting from the utilitarian nature and simplicity of the preferred forms of Norwegians, which constitute a response to the difficult coexistence with natural elements as well as with dark circumstances that occurred in the past of this region, lie at the root of architecture of this region. They are complemented by the truth of art – cosmological and animalistic motifs reflecting the order of nature and own truths of authors of works which emphasize spectacular landscapes and phenomena of a place. Sometimes the fusion and intercultural transfer result in surprising as well as unique spatial solutions. Keywords: Norwegian architecture, architecture of the Norwegian Saami people, architecture of Finnmark Streszczenie Przedmiotem opracowania jest współczesna architektura Finnmarku, najbardziej na północ wysuniętego regionu Norwegii, gdzie ścierają się wpływy dwóch kultur: norweskiej i saamskiej. Celem badań jest wskazanie, że u źródeł architektury tego regionu leży zarówno prawda wewnętrzna dzieła, wypływa- jąca z głębokiego związku kultury Saamów z naturą i ich mobilnym trybem życia, jak i druga prawda – prawda czasu, wynikająca z utylitarności oraz prostoty form preferowanych przez Norwegów, będą- cych odpowiedzią na niełatwą koegzystencję z naturalnymi żywiołami i mrocznymi okolicznościami zaistniałymi w przeszłości tego regionu.
    [Show full text]
  • Inferred Mesozoic Faulting in Finnmark: Current Status and Offshore Links
    NGUBull443_INNMAT 21.04.05 09:44 Side 55 DAVID ROBERTS & STEPHEN LIPPARD NGU-BULL 443, 2005 - PAGE 55 Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links DAVID ROBERTS & STEPHEN J. LIPPARD Roberts, D. & Lippard, S. J. 2005: Inferred Mesozoic faulting in Finnmark: current status and offshore links. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 443, 55-60. An earlier compilation of the post-Caledonian fault system in the Caledonian domain of Finnmark is reassessed in the light of more recent diverse data acquired from a combination of general geology onshore, well data and seis- mic reflection profiling in the offshore areas of the Finnmark Platform, and evidence of multiphase faulting farther south in Troms and Nordland. While age determinations on fault rocks are still lacking in Finnmark, the character and trends of faults on-land, to the south, and offshore in the Barents Sea domain, allow deductions to be made regarding the likely ages and reactivation histories of some of the major faults. Taking the specific example of the NE-SW-trending Vargsund-Langfjorden fault, a component of Mesozoic reactivation is inferred, and it is suggested that Mesozoic sedimentary rocks may lie concealed beneath outer Altafjorden in a half-grabenal structure in the hangingwall of this major fault.Other,small,fault-controlled basins containing possible Mesozoic sedimentary rocks may also exist in the near-shore areas of western Finnmark. David Roberts,Norges geologiske undersøkelse,N-7491 Trondheim,Norway. Stephen J.Lippard,Institutt for geologi og bergteknikk,NTNU,N-7491 Trondheim,Norway. Introduction 'Mesozoic' volume of the Bulletin, providing an update on The lineament patterns of Finnmark county in northern the previous compilation, and suggesting areas where fur- Norway, based on satellite imagery, have been documented ther studies might be directed in the future.
    [Show full text]
  • National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen
    Building National Museums in Europe 1750-2010. Conference proceedings from EuNaMus, European National Museums: Identity Politics, the Uses of the Past and the European Citizen, Bologna 28-30 April 2011. Peter Aronsson & Gabriella Elgenius (eds) EuNaMus Report No 1. Published by Linköping University Electronic Press: http://www.ep.liu.se/ecp_home/index.en.aspx?issue=064 © The Author. National Museums in Sápmi Arne Bugge Amundsen Summary A case of high complexity, when discussed in a national museum perspective, is Sápmi, the accepted name of the multi-state area of the ’Sámi nation’ of Northern Europe. In the Sápmi case, museum history should be told in a retrospective manner. It is quite a recent phenomenon that the Sámi population in Norway, Sweden, Finland and Russia – after centuries of political suppression and decades of systematic assimilation strategies from the governments – is regarded as a nation and with Sápmi – the transnational area where the Sámi population has its traditional centre – as its geographical location. In this case, ‘the nation’ is conceived as a cultural and social entity with strong political ambitions both within and across established national borders in the region. Hence, there are no old national museums and no politically acknowledged Sámi state but explicit ideas on ‘national identity’. On the one hand, the Sámi population and the Sámi culture to a certain extent were included in the national narratives of Norway, Sweden and Finland in the nineteenth century, then mostly as an exotic element of the nation and exemplifying ‘primitive cultures’ of the north. On the other hand, the Sámi nation is a cultural construction of recent origin, albeit with some political institutions within and across established states.
    [Show full text]
  • Arctic Marine Aviation Transportation
    SARA FRENCh, WAlTER AND DuNCAN GORDON FOundation Response CapacityandSustainableDevelopment Arctic Transportation Infrastructure: Transportation Arctic 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland 3-6 December2012|Reykjavik, Prepared for the Sustainable Development Working Group Prepared fortheSustainableDevelopment Working By InstituteoftheNorth,Anchorage, Alaska,USA PROCEEDINGS: 20 Decem B er 2012 ICElANDIC coast GuARD INSTITuTE OF ThE NORTh INSTITuTE OF ThE NORTh SARA FRENCh, WAlTER AND DuNCAN GORDON FOundation Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments ......................................................................... 6 Abbreviations and Acronyms .......................................................... 7 Executive Summary ....................................................................... 8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure AlASkA DepartmENT OF ENvIRONmental
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Kjør Debatt! BLAD Dette Er En Oppfordring Til Alle Om Å Delta I Nnks Debattforum Slik at Det Mangfoldige Spekteret Av Tro Og Meninger Blir Synligg- Jort
    B B NYTT RETURADRESSE Det praktisk-teologiske seminar Postboks 1075 Blindern 0316 Oslo NORSK KIRKE KJøR DeBAtt! BLAD Dette er en oppfordring til Alle om å deltA i NNKs debAttforum slik at det mangfoldige spekteret av tro og meninger blir synligg- jort. Alle innlegg vil bli redaksjonelt behandlet før en evt. publiser- ing. Neste deadline er 1. januar 2014. Max lengde: 8000 anslag. Send til: [email protected] KRISTI ÅPENBARINGSDAG ! 6. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN nn 8 2013 hefte åtte åRGANG føRtieN ISSN 0802-9504 NYTT NORSK iNNholD NYTT NORSK KIRKE 8-2013 ABONNEMENT LEDER og GJESTELEDER: KIRKEBLAD Prisendring f.o.m. 01.01. 2011: BLAD Korsets orden .................................................................... 3 Ordinært: kr 250 (student og Steinar Ims Nytt norsk kirkeblad er et folkekirkelig fagblad honnør kr 125) og løper til det En senior for fremtiden i norske kirkeliv.............5 som kommer ut med normalt åtte hefter i året. sies opp skriftlig. Spørsmål kan Hallvard Beck Bladet henvender seg til prester, andre kirkelige sendes på epost til nytt-norsk- ansatte og lekfolk med interesse for kirke- og [email protected] MAGASINET: gudstjenesteliv. Eit blikk på historia med vekt på dei først åra... .........7 Nytt norsk kirkeblad viderefører tidsskriftet ANNONSERING Hallgeir Elstad Annonser som ønskes rykket Nils Altrup Dahls kirketenkning ...................................20 Teologi for menigheten og inneholder: inn i bladet sendes som ferdige Øyvind Norderval - Tekster med impulser til kreativ omgang pdf-
    [Show full text]
  • AIP 020: Summer in Finnmark
    Activities in Alta SUMMER TOURS AIP 020: Summer in Finnmark Location: Alta, Norway, plus day tours around in Finnmark County Airport: Arrive and depart Alta (ALF) Duration: 5 nights, 6 days Minimum/Maximum 2 – 4 people Clothing and gear: Be prepared for anything in the arctic summertime – rain coat and trousers, sweaters for cool weather, plus t-shirts and shorts in case of warm weather. Sturdy shoes that can get wet and dirty, for hiking. Your Tour Many people think of the arctic as a winter play paradise – snowmobiles and dogsleds, skis and fatbikes to take you along trails under the northern lights. We do have that in the winter, but the land of the midnight sun is a fantastic destination in summertime as well. Even though the snowmobiles are safely in their summer storage, there is plenty of fun activities, and lots to see as well. On this tour, you’ll get a balanced sampling of activity and sightseeing as you see the countryside around Alta and then take some time to explore other destinations like North Cape, a half-day’s journey to the northern edge of the country. Your Itinerary Day 1: Welcome to Alta! You’ll be met in the afternoon by a North Adventure representative at the airport to ensure that everything is in order with your arrival. Once you collect your luggage, you will head out by taxi to Trasti & Trine, a husky dog kennel and guest house approximately 20 minutes outside of Alta. You’ll check in and get acquainted with your delightful surroundings out in the forest.
    [Show full text]
  • This Is an Electronic Reprint of the Original Article. This Reprint May Differ from the Original in Pagination and Typographic Detail
    This is an electronic reprint of the original article. This reprint may differ from the original in pagination and typographic detail. Author(s): Sterken, Christiaan; Aspaas, Per Pippin; Dunér, David; Kontler, László; Neul, Reinhard; Pekonen, Osmo; Posch, Thomas Title: A voyage to Vardø - A scientific account of an unscientific expedition Year: 2013 Version: Please cite the original version: Sterken, C., Aspaas, P. P., Dunér, D., Kontler, L., Neul, R., Pekonen, O., & Posch, T. (2013). A voyage to Vardø - A scientific account of an unscientific expedition. The Journal of Astronomical Data, 19(1), 203-232. http://www.vub.ac.be/STER/JAD/JAD19/jad19.htm All material supplied via JYX is protected by copyright and other intellectual property rights, and duplication or sale of all or part of any of the repository collections is not permitted, except that material may be duplicated by you for your research use or educational purposes in electronic or print form. You must obtain permission for any other use. Electronic or print copies may not be offered, whether for sale or otherwise to anyone who is not an authorised user. MEETING VENUS C. Sterken, P. P. Aspaas (Eds.) The Journal of Astronomical Data 19, 1, 2013 A Voyage to Vardø. A Scientific Account of an Unscientific Expedition Christiaan Sterken1, Per Pippin Aspaas,2 David Dun´er,3,4 L´aszl´oKontler,5 Reinhard Neul,6 Osmo Pekonen,7 and Thomas Posch8 1Vrije Universiteit Brussel, Brussels, Belgium 2University of Tromsø, Norway 3History of Science and Ideas, Lund University, Sweden 4Centre for Cognitive Semiotics, Lund University, Sweden 5Central European University, Budapest, Hungary 6Robert Bosch GmbH, Stuttgart, Germany 7University of Jyv¨askyl¨a, Finland 8Institut f¨ur Astronomie, University of Vienna, Austria Abstract.
    [Show full text]
  • The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's Geodetic Arc» 1845-1850
    Gerd Johanne Valen 2016 The Art of Survey of the Earth from Finnmark Expeditions in Finnmark for «Struve's geodetic arc» 1845-1850. Written by Gerd Johanne Valen 2016. Struve's geodetic arc was added to Unesco’s list of the world’s natural and cultural heritage in 2005. The geodetic arc was measured from 1816 to 1852. It was the first accurate measurement of a long geodetic arc which made it possible to calculate the earth's size and shape. It was also the longest and northernmost geodetic arc in the 1800s. The co-operation between prominent surveyors, geodesists and monarchs characterized the story of this world heritage. Less well known is an account of the surveyors' seasonal fieldwork in West Finnmark from 1845 to 1850. What were the major challenges? How did they use the landscape of West Finnmark to measure a chain of triangles and a series of measurements from Hammerfest to the Black Sea? This article will mainly look closer to the story we can read from the fieldworks logbooks. The World Heritage Struve's geodetic arc was named after Fredrik Georg Wilhelm Struve (17931864), who was a professor of mathematics and astronomy in today`s Tartu in Estonia. He was responsible for the triangulation in Livland, which was a part of Russia. In 1820 Struve put forward a suggestion to the authorities to carry out a chain of survey triangulation in the Baltic region. He argued that this work would have great scientific value and would also be important for mapping the country. The military surveyor Carl Tenner was engaged in surveying work in Lithuania.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan-Tanamunningen.Pdf
    FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Tana kommune 2 Fylkesmannen i Finnmark FMFI Rapport nr: Statens hus 2015:1 9815 VADSØ ISSN www.fylkesmannen.no Dato: Tittel: FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Forfattere: Pål Anders Martinussen og Margareth W. Sundfør, Fylkesmannen i Finnmark Oppsummering: Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991. Reservatet ligger i Tana kommune og dekker et areal på ca. 33,6 km2 hvor rundt 2,0 km2 er landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Tanamunningen har internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Naturreservatet fikk status som Ramsarområde i 2002. Tema som tas opp i forvaltningsplanen er blant annet ferdsel, tilrettelegging for fuglekikking, telting og oppstilling av campingvogner, motorferdsel og vannkiting. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor rammene av gjeldende verneforskrift. Planen åpner ikke for tiltak eller aktiviteter utover rammene som verneforskriften gir. Den innfører heller ikke strengere restriksjoner enn det verneforskriften gjør. Forvaltningsplanen bør revideres minimum hvert 10. år. Emneord: Naturvern, forvaltningsmål, bevaringsmål, naturreservat, fugl, våtmark 3 Forord Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat. Verneforskriften gjør rede for formålet med vernet og hvilke regler som gjelder for ulike typer aktiviteter. Verneforskriften er kortfattet og gir et visst rom for skjønn.
    [Show full text]