Kjør Debatt! BLAD Dette Er En Oppfordring Til Alle Om Å Delta I Nnks Debattforum Slik at Det Mangfoldige Spekteret Av Tro Og Meninger Blir Synligg- Jort

B B NYTT

RETURADRESSE Det praktisk-teologiske seminar Postboks 1075 Blindern 0316 Oslo NORSK KIRKE

KJøR DeBAtt! BLAD Dette er en oppfordring til alle om å delta i NNKs debattforum slik at det mangfoldige spekteret av tro og meninger blir synligg- jort. Alle innlegg vil bli redaksjonelt behandlet før en evt. publisering. Neste deadline er 1. januar 2014. Max lengde: 8000 anslag. Send til: [email protected]

KRISTI ÅPENBARINGSDAG ! 6. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN nn 8 2013 hefte åtte åRGANG føRtieN ISSN 0802-9504 NYTT NORSK iNNholD NYTT NORSK KIRKE 8-2013 ABONNEMENT LEDER og GJESTELEDER: KIRKEBLAD Prisendring f.o.m. 01.01. 2011: BLAD Korsets orden ...... 3 Ordinært: kr 250 (student og Steinar Ims Nytt norsk kirkeblad er et folkekirkelig fagblad honnør kr 125) og løper til det En senior for fremtiden i norske kirkeliv...... 5 som kommer ut med normalt åtte hefter i året. sies opp skriftlig. Spørsmål kan Hallvard Beck Bladet henvender seg til prester, andre kirkelige sendes på epost til nytt-norsk- ansatte og lekfolk med interesse for kirke- og [email protected] MAGASINET: gudstjenesteliv. Eit blikk på historia med vekt på dei først åra...... 7 Nytt norsk kirkeblad viderefører tidsskriftet ANNONSERING Hallgeir Elstad Annonser som ønskes rykket Nils Altrup Dahls kirketenkning ...... 20 Teologi for menigheten og inneholder: inn i bladet sendes som ferdige Øyvind Norderval - Tekster med impulser til kreativ omgang pdf- eller jpg-dokumenter til nytt- Nyortodoksi som kriseteologi ...... 31 med kirkeårets tekster og bevisst gudstjen- Aud V. Tønnesen [email protected]. estearbeid Kirkens liv mellom to kullilder ...... 41 Annonsepriser: - Magasindel/temanr: artikler med aktuelt Helga Byfuglien 1/4 side: kr 600 kirkestoff 1/2 side: kr 1000 BOKANMELDELSER: - Debatter og omtaler 1/1 side: kr 1700 Nytt norsk kirkeblad blir utgitt av Hva er ignatiansk spiritualitet? ...... 43 - Bokanmeldelser Det praktisk-teologiske seminar Arne Sand Jacob Jervell ...... 46 Redaksjon Roald Iversen Steinar Ims, Kjersti Østland Midttun, En kritikk av nyateismen ...... 48 INFORMASJON TIL SKRIBENTER Jan Christian Kielland, Ingunn Rinde og Anders Martinsen Beate Fagerli Redaksjonen mottar gjerne aktuelle tekster til publisering i bladet, i tillegg til de Redaksjonssekretær GUDSTJENESTEFORBEREDELSER: tekstene vi ber om redaksjonelt. Her er noe nyttig informasjon for alle som forbereder Thomas Ekeberg-Andersen Kristi åpenbaringsdag ...... 52 tekster til bladet: Ansvarlig redaktør Eivind Berthelsen Ivar Flaten 2. søndag i åpenbaringstiden ...... 56 LENGDE: ARTIKLER: 9000-16000 anslag (=tegn med mellomrom) Redaksjonens adresse Dag Magnus Hpostock Hagvar NNK, Det praktisk-teologiske seminar TEKSTGJENNOMGANG: 6000-9000 anslag 3. søndag i åpenbaringstiden ...... 59 DEBATTINNLEGG: max. 8000 anslag PB 1075 Blindern Øystein Lund 0316 Oslo 4. søndag i åpenbaringstiden ...... 63 Arne Sand MANUS: Nytt Norsk Kirkeblad er ikke et vitenskapelig tidskri!, derfor ber vi om å Epost-adresse 5. søndag i åpenbaringstiden ...... 66 unngå bruk av noter; kildehenvisninger og kommentarer bes inkludert i teksten; ikke [email protected] Arild Vøllestad mer enn to overskri!snivåer i teksten. Vi trykker skribentenes epost-adresse og still- Kyndelmesse ...... 70 ing/titel, og ber derfor om at dette inkluderes nederst i teksten. Internett http://www.praktikum-pts.no/publikas- Kristin Fæhn jonar/nytt-norsk-kirkeblad/ 6. søndag i åpenbaringstiden ...... 74 REDIGERING: Redaksjonen foretar språkvask og korrektur av alle bidrag. Ved behov Per Midteide for større endringer i innsendte manus vil skribenten få beskjed og vi ønsker da en dialog og samarbeid om videre tekstbearbeiding. Takkofferets rolle i gudstjenesten ...... 78 Omslag Andreas Hilmo Grandy-Teig Jørund Østland Midttun Trykk Bedriftstrykkeriet AS LEVERING: Vi ber om at manus leveres elektronisk til redaksjonens epost-adresse eller direkte til redaksjonssekretær: [email protected] Satt med Minion Pro 10,6 / 13,5 pkt Luthers teser ...... 84 Trykt på 170 / 100 gr CyclusPrint 100% resirkulert papir NESTE DEADLINE: 1. januar 2014

ISSN 0802-9504 LEDER KORSETS ORDEN

Fredag 26. april 2013 feiret Ordo Crucis, korsets orden, 80 årsjubileet sitt med gudstjeneste i Vestre Aker kirke og seminar på Det teologiske fakultet. Dette nummeret av Nytt Norsk Kirkeblad er viet Ordos liv og virke som del av Den norske kirke gjennom 80 år med tre av foredragene og prekenen fra gudstjenesten i te- madelen. I tillegg har medlemmer av Ordo bidratt med alle tekstgjennomganger i dette nummeret. Nytt Norsk Kirkeblad er svært glad for å kunne bidra til en slik jubileumsmarkering av en viktig og spennende bidragsyter til kirkelivet i Den norske kirke (Dnk) helt fra 1933, og etterhvert også til det økumeniske fellesskap i Norge. Ordo har aldri hatt som mål å være en bidragsyter til debatter i norsk kirkeliv, slik Hallgeir Elstads historiske fremstilling av Ordo viser. Utgangspunktet for å sti!e fellesskapet var behovet for å styrke og "nne rammer for fromhetslivet til prester i kirken. Sti!erne var lei av kirkestrid og ønsket å forankre kirkens virke i folket som en samarbeidets kirke. Resultatet av en slik tenkning og ikke minst praksis kan vi i dag glede oss over gjennom bibelleseplanen, en positiv oppmerk- somhet rundt retreat og meditasjon i kirken (der Ordo har vært en stille pådriver) og en vektlegging av fromhetspraksis og studier med en tydelig rytme i kirkens liv. Men Elstad viser i sin gjennomgang at selv ikke Ordo unngikk kirkestriden, særlig i tilknytning til Helvetesdebatten i 50-årene. Etterhvert ble den strenge føringen på lydighet overfor kollegiet i Ordo erstattet med en forpliktelse til å «søke hjelp og handle i samråd med våre brødre». Ordos brødre (og etterhvert søstre) har ikke unnlatt å være del av det o#entlige ordski!et, men vektleggingen av kirkelig enhet har likevel vært en sterk og førende forutsetning for fellesskapet. Øyvind Nordervals artikkel om Ordobroder Nils Alstrup Dahls kirkesyn gir et innblikk i Dahls håndtering av bl.a. Helvetesdebatten, som skapte bølger innad i Ordo. Og Aud Tønnesen viser i sin artikkel hvordan grunnlaget for Ordos tilblivelse lå i de nyortodokse strømningene i opposisjon til liberalteologien og erfsringsteologiens kirketenkning, eksempli"sert gjennom Ordobroder Einar Mollands kirkesyn. De årlige helgedagene i Ordo har tatt opp et bredt spekter av emner, men diskusjo- nene og samtalene rundt dem skulle ikke stå i veien for fellesskapet. Det har lagt grunnlaget for en orden som bruker lang tid på endring. Personlig har jeg opplevd helgedager på Gran i min studietid som en dannelsesreise i et lyttende og dialogisk NYTT

nn NORSK KIRKE - 3 - BLAD fellesskap i kirken på tvers av kirkepolitiske uenigheter og forskjeller. Nytt Norsk Kirkeblads (NNK) 41-årige historie går tilbake til de «harde syt- tiåra» i kirken. Alternativt arbeidsfellesskap og det som den gang het ”Teologi for menigheten” skapte fristeder for det radikale mindretallet i kirken. NNK oppstod i et polarisert kirkelandskap med til dels harde fronter. I dag viderefører NNK ønsket om å fortsette å skape og legge til rette for debatt i kirken (Se baksiden av NNK). Kåre Eide skriver i Ordo Crucis – En historisk revy fra 1983 om det politiserte mangfoldet av kirkelige initiativ på 60- og 70-tallet. Han nevner Pro Ecclesia (Kirkelig Fornyelse) og at «[f]å år etter er det kommet et «Alternativt arbeidsfellesskap i kirken», nesten som et motstykke til Pro Ecclesia, men også det med medlemmer fra begge fakulteter, selv om Universitetsfakultetet synes mest fremtredende. Dette er et meget åpent fellesskap med noe $ytende grenser, også med en helning mot det demonstrativt-individualistiske. De nyeste former for bekjennelse til marxisme og sosialisme synes å være knyttet til fellesskapets teologi. Fra 1972 utgis bladet «Teologi for Menigheten», og den meget interessante tittel viser at fellesskapet vil være noe for prester i folkekirken» (ss. 138-139). Den kirkelige pro"l på Ordo Crucis og Nytt Norsk Kirkeblad kan virke ulik. Som ordensfellesskap prøver Ordo å unngå å ta de indrekirkelige diskusjoner ut i det o#entlige rom, mens NNK naturlig nok oppfordrer til å kjøre debatt i of- fentligheten. Forskjellene er store, men på noen sentrale punkter er det samsvar. NNK har hele tiden ønsket å skape et rom for å utprøve og utvikle prekenarbeidet og gudstjenestelivet i Den norske kirke, slik også Ordo har vært opptatt av. Både Ordo og NNK arbeider bevisst for å skape re$eksjon rundt alle de kirkelige uttrykk, også fromhetsliv og -praksis. Begge er viktige bidragsytere i et mangfoldig kirkelig landskap. Både Ordo Crucis og kirkebladet utfører sitt arbeid med en stor kjærlighet for kirken de springer ut fra. Dette arbeidet og kjærligheten for kirken kommer til å bli svært viktig i årene fremover når Den norske kirke, folkekirken, skal de"nere sin nye plass i samfunnet når den nå ikke lengre er statskirke. Kirken har bruk for de store diskusjoner, men også de kontemplative fellesskap som viser oss enhet gjennom trospraksis. Jeg tror Ordo Crucis vil være en viktig bidragsyter «... til fordypelse og styrking av de kirkelige tjenestene, våre liturgiske tradisjoner og lokalmenighetene gjennom personlig andaktsliv, teologisk bevisst trosliv og utadvendt engasjement», slik Hallvard Beck skriver det i sin gjesteleder i dette nummeret av Nytt Norsk Kirkeblad. Vi ønsker Ordo Crucis til lykke med 80-års- jubileet. Og vi ønsker lykke til videre med et viktig arbeid i kirken.

Steinar Ims

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 4 - GJESTELEDER EN SENIOR FOR FREM- TIDEN I NORSK KIRKELIV. Ordo Crucis vil takke Det teologiske fakultet for samarbeidet om 80-årsjubileet, som her presenteres i skri!lig form i Nytt Norsk Kirkeblad. I tillegg til bidragene fra vårens seminar er tekstgjennomgåelsene denne gang skrevet av Ordo- medlemmer over en viss bredde, bla med bidrag fra en katolsk og en baptist- teo- log fra vår midte. Vi håper lesningen gir mersmak! Har Ordo Crucis fortsatt betydning? Historien og historiene i dette bladet indikerer en god del. Mange av våre medlemmer har vært viktige aktører i norsk kirkeliv. Men for å unngå å bli ‘drept’ i en o#entlig debatt, ønsket Ordos pionerer i stillhet å forberede og dyktiggjøre sine medlemmer til prestetjeneste i Den norske kirke. Man ønsket å ta den faktiske kirke og den enkelte lokalmenighet på alvor som steder for Kristi nærvær i vår virkelighet. Denne tenkningen hang sammen med hele den økende kirkebevissthet i mellomkrigstidens teologi, representert for eksempel av Karl Barth og Dietrich Bonhoe#er. Mange av de første medlemmene var også preget av oxfordbevegelsens spiritualitet med forpliktende fellesskap og personlig disiplin som viktige elementer. Tidlig åpnet man for noen legfolk og åpnet etter press for o#entliggjøring av regula. I nyere tid ble det åpnet for kvinner og for få år siden for medlemmer av andre kirkesamfunn. Fotfestet i den foreliggende kirke og dens overleverte tro var en viktig satsplan- ke for den personlige fornyelse og gjensidige støtte som trengtes som en motvekt mot kirkestridens ytterligheter. Fromheten måtte kombineres med teologiske studier og samfunnsengasjement for å bli bærekra!ig. Målet var ikke selvopptatthet og individualisme, men tvert imot fellesskapsengasjement og gjensidig støtte. De ukentlige morgensamlingene i Capella Johannea og frem til i dag i Frogner kirkes kapell – nå hver fredag fra 08.30 -10.00 - skulle begynne med messe og fortsette med tekstsamtale der man lærte å lytte til hverandre og respektere hverandres bidrag uten polemikk. Mye av dette har i dag blitt tatt opp i virksomme prostier med prekenforberedelse, kollegafellesskap og teologisk videreutvikling på programmet. Så sant det har vært mulig, har det hvert år vært arrangert retreat, i de senere årene minst to pr år der messer og tidebønner, stille meditasjon og foredrag, og nå også erfaringsbasert trosveiledning (‘åndelig veiledning’) etter jesuittisk modell NYTT

nn NORSK KIRKE - 5 - BLAD har vært tilbudt. Privatskri!emålet står stadig på dagsordenen. Når man fortsatt o!e kaller hverandre ‘brødre’ og ‘søstre’, er det selvfølgelig fremmed for noen. Det indikerer likevel et fellesskap der man vil støtte hverandre, be for hverandre og til en viss grad he!e for hverandre, selv med forskjellig bakgrunn og standpunkter. Som kirkefellesskap må vi lære å vokse sammen uten å bli sammenvokst, sette pris på hverandre også der vi er forskjellige. Ordo Crucis har vært en foregangsgruppe for mange slags initiativ i vår kirke, som for en stor del har nedfelt seg i o%siell kirkelig virksomhet gjennom kirkeråd, forlag og prostier. Hovedlinjen har vært styrking av personlig fromhetsliv og sam- hold i kombinasjon med teologisk arbeid og utadrettet virksomhet. Vår indre og ytre disiplin er vel ikke som i ‘gamle dager’. Vår tid er jo annerledes. Medlemskap og samlinger er nå åpne. Men det trengs stadig en dytt i riktig retning. Ordo Crucis vil som en slags modi"sert tertiærorden fortsatt bidra til fordypelse og til styrking av de kirkelige tjenestene, våre liturgiske tradisjoner og lokalmenighetene gjennom personlig andaktsliv, teologisk bevisst trosliv og utadvendt engasjement. Jeg tror vi kan si at Ordo vil være et verksted, der vi selv er på arbeidsbenken for å bli nyttige redskaper for kirken og samfunnet.

Hallvard Beck

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 6 - M AGAS ORDO CRUCIS 80 ÅR - 1933-2013 I N - ORDO CRUC Eit blikk på historia, I S 80 ÅR mEd vEkt på dEi førstE åra

Hallgeir Elstad Professor i kirkehistorie, TF logiske fakultet ved Universitetet i Oslo, [email protected] hadde kontakta Ording for rettleiing og hjelp. Ording hadde ikkje vore utan ”Ordo Crucis’ fødselsstund var da vi innvendingar mot prosjektet deira, knelte sammen og bad at dette ikke men han innsåg samstundes djupna og måtte bli et påfunn av mennesker, men alvoret i engasjementet som låg attom noe Gud kunne bruke. Og vi kjente alle tiltaket, og då var detaljar mindre ve- den indre trygghet på at vi var ledet av sentlege. Han gjekk difor med på å vere Guds Ånd. I de følgende dager ble nav- leiaren for denne gruppa, eller pater net Ordo Crucis og vår regel til.”1 (seinare prior) som det kom til å heite i Ordos vokabular. Slik skreiv Alex Johnson om skipinga Formelt vart Ordo Crucis skipa 26. av Ordo våren 1933. Han var ein av dei april, og den første høgmessa i Ordo- to som året før tok initiativ til det som regi vart feira laurdag 29. april i Capella skulle bli Ordo Crucis2. Ordenen var eit Johannea i Majorstua kyrkje. Dei før- kyrkjeleg brorskap, ein presteorden og ste åra var dette staden for Ordo- eit bønnefellesskap. Det siste er grunn gudstenestene i Oslo. Frå 1937 vart til å streke under. Johnson såg fødsels- Frogner kyrkje og kapellet her det faste stunda til ordenen nett då dei knela og punktet3. bad saman. Dette skjedde 23. april 1933 heime hos Hans Ording, som då var re- BAKGRUNN OG SKIPING siderande kapellan i Frogner. Ni unge Sommaren 1932 hadde dei to TF- menn, seks teologiske studentar og tre studentane Alex Johnson og Odd kandidatar med bakgrunn ved Det teo- Godal drø!a situasjonen for arbeids- NYTT

nn NORSK KIRKE - 7 - BLAD ledige teologiske kandidatar. På dette Johnson var inspirert både av Ignatius tidspunktet rådde økonomisk krise og Loyolas Jesu Selskap og John Wesleys høg arbeidsløyse. Arbeidsløysa for unge &e Holy Club som moglege historiske teologar skuldast mest overproduksjon førebilete. At Einar Molland kom med, av teologiske kandidatar, og det var ser ut til å ha vore avgjerande for at det dårleg utsikt til å få jobb i kyrkja. Alex endelege utfallet vart å skipe ein orden. Johnson og Odd Godal drø!a mellom Men dei var samstundes redde for å anna om det var mogleg å skipe eit bli skulda for katoliserande tendensar, bufellesskap av ugi!e kandidatar, med noko snart skulle vise seg ikkje å vere felles økonomi og felles misjonerande ei ugrunna frykt. Molland fekk òg opp- oppgåver, ein slags vandrepredikantor- gåva med å formulere utkast til Regula, den som erkebiskop Natan Søderblom sjølve grunnlaget og ”grunnteksten” for i Svenska Kyrkan hadde gjort fram- ordenen. Denne vart lagt fram 4. mai legg om. Både Alex og Odd budde på og godkjend med visse endringar. 9. Studenterhjemmet i Underhaugsveien. mai vart Ording vald til ordenens pater, Dei fekk med seg $eire frå dette miljø- med Alex Johnson og Tord Godal som et, og andre kom etter kvart til utanfrå. kollegium. 11. mai skjedde første opp- I mars 1933 var den gruppa som skulle taket til Ordo, i Capella Johannea, der bli dei første Ordo-brørne fulltaling. dei før nemnde ti personane gav lovna- For utan Alex Johnson og Odd Godal den og feira gudsteneste5. var det Tord Godal, Kåre Eide, Magnus Ut over det første året vart det gjort Sagsveen, Nils A. Dahl, Einar Molland, ei rekkje opptak til Ordo. I Trondheim Arne Berge og Einar Gløersen. Desse var ei aktiv gruppe med domprost var det som gjekk til Hans Ording for Arne Fjellbu som den drivande hjelp og vegleiing i april. På dette tids- kra!a. Dei møttest i Mariakapellet i punktet var dei komne fram til at dei Nidarosdomen6. Ved utangen av 1933 ønskte å skipe ein orden – og denne var talet på Ordo-brør til saman kome planen presenterte dei for han4. opp i 297. Seinare vart det òg etablert eit Tanken om å skipe ein orden hadde miljø i Bergen, og Odd Godal skipa òg gradvis mogna ut etter vinteren og vå- eit fellesskap i Vest-Telemark, der han ren 1933. Dei hadde hatt vanskar med vart prest. å sameine to omsyn: På den eine sida Ordos første retreat vart gjennom- arbeidet og engasjementet for ledige ført 21.-23. september på Fiskum, der teologiske kandidatar, som hadde vore 18 brør deltok. Året etter gjekk ein over utgangspunktet for Alex Johnson og til å kalle dette helgedagar. Desse fann Odd Godal sommaren 1932, og på den fort si from. Det var feira høgmesse – andre sida trongen til den indre reli- og opptak til ordenen vart vesentleg giøse oppbygginga og styrkinga. Alex gjort i samband med helgedagane. Frå

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 8 - M

sengetid til etter middagen skulle ein gjort dei usikre på det objektive innhal- AGAS ikkje snakke med kvarandre – men det i den kristne trua. Men dei oppda- I dei som kollegiet hadde peika ut til det ga at Jesus Kristus sjølv var til stades i N - ORDO CRUC heldt innleiingar om ymse tema om denne kyrkja, ”slik som den er”11. Dette formiddagen. Samtalar vart lagt til etter kan vi kanskje karakterisere som Ordos middag. Om formiddagen var dessutan ”mageløse Opdagelse”, og som førte til ein del av tida sett av til meditasjon, at skepsisen mot kyrkja vart avløyst av I også med høve til skri!emål hos pater takksemd over å få tene Gud i Den nor- S 80 ÅR eller andre av brørne8. ske kyrkja. ”Det var ikke liten oppdager-glede ORDO OG NYKYRKJELEGDOMEN blant oss unge da vi så at i den norske Ordo var del av den ”nykyrkjelege” kirke som vi hadde kritisert, der var alt reorienteringa mot det objektivt-insti- det vi hadde lett etter. Vi oppdaget al- tusjonelle i kristenlivet. Einar Molland terbok og salmebok som form for vårt gjekk i brodden med føredraget ”Vi tror famlende bønneliv, vi !kk se altergangen på dogmene” frå 19329. Alex Johnson som tegn på den personlige avgjørelse, og har karakterisert denne generasjonen vi trodde bibelen som Guds ord til hans av teologar frå 1930-åra, og som han menighet i dag.”12 sjølv tilhøyrde, på denne måten: Med til den nye åndelege ”1. De ville ha fred i kirken, ikkje len- straumdraget i 30-åra høyrde også ger kirkestrid. 2. De ville ha kirken ut av Oxfordgrupperørsla, som kom til lan- ghettoen og inn i folket. 3. De ville ha en det i 1934, året etter at Ordo var skipa. samarbeidets kirke, ikke lenger høvdin- Oxford medverka til å vekkje fornya genes kirke.”10 interesse for religiøse spørsmål blant Sitatet speglar òg viktige motiv bak akademikarar og andre i dei øvre sam- Ordo, som høyrde med til denne nyo- funnslaga. Mange prestar vart òg in$u- rienteringa. Ordet ”nød” er dessutan eit erte av Oxford, og det var eit tett sam- ord som går att når ”the founding fast- band mellom Ordo og Oxford13. Langt hers” skal setje ord på det som medver- på veg var det snakk om dei same folka. ka til å skape Ordo. Dei unge teologane Både Ordo og Oxford medverka til å kjende på ei åndeleg naud. I følgje Alex dempe kon$iktane frå kyrkjestriden Johnson var dette for det eine ei per- sine dagar. sonleg naud knytt til eit svakt bønne- Det nykyrkjelege straumdraget var liv og manglande feste i Guds ord. Dei ein kritikk både av liberalteologi og lengta etter forpliktande kristent felles- konservativ teologi – og dermed av skap med disiplin og orden i bønneliv både TF og MF. Dei som stod bak ski- og bibellesing. For det andre var det ei pinga av Ordo, hadde bakgrunn ved kyrkjeleg naud. Liberalteologien hadde Universitetet. I motivasjonen for å dan- NYTT

nn NORSK KIRKE - 9 - BLAD ne ein orden låg det ein kritikk av TF og teologiske retninger.”16 teologistudiet ved denne institusjonen. Ordo-medlemmane er kyrkjelege Det vart hevda at fakultetet i liten grad aktivistar, formulerer Regula. Ein skul- forstod ”kirkens tarv”. Som teologiske le ikkje dyrke kyrkjelege former, men studentar trong dei eit medvit om at dei arbeidet i Ordo skulle vere ein kyrkje- skulle gå ut å tene kyrkja som prestar. leg indremisjon, ”blant de avkristende Dette var noko dei kjende at dei trong masser – i akademiske kretser – særlig hjelp til, men som fakultetet ikkje gav blant teologer – i skole og universitet”. dei. Det er mogleg å tolke dette som ei Det er interessant at ein vel nemninga etterlysing av det kyrkjelege engasje- ”indremisjon” for sitt eige arbeid – kyr- mentet, det kyrkjelege medvitet i teo- kjeleg indremisjon vel og merke. Det logistudiet ved universitetet. Og Ordo er nærliggjande å tenkje dette som ein vart svaret, eller som Alex Johnson for- kritikk mot indremisjonsselskapet. Slik mulerte det: ”Ordenen skulle være en vart det nok òg oppfatta då Ordo vart nødsforanstaltning for å hjelpe dem til o#entleg. å bli bedre prester.”14 TFs situasjon på Fellesskap, samhald, forplikting er 1930-talet var dermed ein medverkan- sentrale element i Ordo – og det er ty- de årsak til at Ordo vart oppretta15. deleg også i Regula. Forpliktinga gjeld overfor kyrkja – og overfor kvarandre KYRKJELEGE AKTIVISTAR og fellesskapet. Semje utåt blir streka Nykyrkjelegdomen er ikkje vanskeleg å under. Regula forbyr avispolemikk om merke i Regula, som er eit viktig tids- indrekyrkjelege spørsmål – rett nok dokument for den teologiske og kyr- vart dette punktet modi"sert seinare. kjelege nyorienteringa. Fokuset på kyr- Ordo skulle arbeide mot kyrkja sine kja – og kyrkjeleg einskap er tydeleg. ytre "endar, og medlemmane måtte Lojaliteten mot dei kyrkjelege ordnin- vakte seg for politikk. Dei hadde ikkje gane, mot vedkjenninga og lydnad mot lov til å underteikne politiske opprop. biskopane blir streka under. Regula av- Størstedelen av Regula er vigd det viser dualismen mellom kristendom- personlege, kristne livet til den einskil- men og kyrkja – i dette ligg ein brodd de. Bønnelivet strekast under. Dagleg mot både liberalteologi og pietistisk skal ein minnest brørne i bønner, ein vekkingskristendom. Regula står fast: skal be for kyrkja, ein skal ta $ittig del ”Kristendommens mest genuine form i nattverden – for eigen del naturleg er den kirkelige kristendom. Når vi for- nok, men òg fordi ein skal vere eit føre- svarer kristendommen, skal vi også for- bilete i så måte for kyrkjelydane. Felles svare dens bærer, kirken. Vi gjør front altergang styrkjer i kyrkjelyden felles- mot alt som vil sette skille innen kirken, skapet. Men i tillegg skal Ordo ha eigne mellom oss selv og de andre og mellem regelbundne gudstenester. Vidare har

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 10 - M

Regula eit viktig fokus på sjelesorga. same dagen. NT-tekstar burde lesast på AGAS Ein ønskjer å gjenreise privatskri!e- gresk. Regula forpliktar medlemmane I målet i Den norske kyrkja. Dette var eit òg til å drive andre studiar, og nemner N - ORDO CRUC vesentleg punkt – i samband med dei studiar av den kyrkjelege tradisjonen særskilte ordo-gudstenestene og hel- og dagsaktuelle emne. Regula seier at gesamlinga var skri!emålet vesentleg. kollegiet skal gje medlemmane ulike Brørne skri!a for pater, som dermed studieoppgåver som passar dei best og I fekk ei viktig oppgåve med å vere ordo- som gagnar kyrkja. S 80 ÅR medlemmane sin skri!efar. Regula blir avslutta med meir for- Pater og to brør utgjorde Kollegiet. melle sider av verksemda. Val av pater Ei viktig oppgåve for Kollegiet var å ar- og kollegium skjer ski!leg, men utan rangere årlege helgedagar for medlem- at det er gjort framlegg på førehand og mane. Opphavleg nytta ein omgrepet utan motivering. Lydnad mot kollegiet ”retreat” om desse. Helgedagane var med omsyn til prestearbeidet blir po- vesentlege for sambandet mellom or- engtert. I samband med opptak i Ordo do-brørne – og ein ser o!e at kollegiet gje lovnad til Regula og deretter feire innskjerpar deltakinga på desse samlin- gudsteneste saman med brørne. gane. Det skal ikkje stå på pengar for at Det har ikkje skjedd store endrin- medlemmane skal kome seg dit. Tidleg gar i Regula sidan 1933. Det har vore blir det arbeidd for ein ordna økono- interne drø!ingar om særskilte punkt. mi – mellom anna med utjamnings- Tidleg vart det stilt spørsmålsteikn med bidrag for dei som hadde lang reise til punktet om forplikting til lydnad mot samlingane. Samhaldet og sambandet kollegiet i alt som har med prestear- medlemmane i mellom skal dessutan beidet å gjere. Dette vart modi"sert til sikrast gjennom brevskriving. Regula at ein plikta å ”søke hjelp og handle i forpliktar medlemmane å skrive til kol- samråd med våre brødre”. Eit einsidig legiet om røynsler i prestetenesta, kva prestefokus var heller ikkje mogleg då ein er oppteken av og kva ein studerer. ein opna for å ta opp lekbrør i Ordo i Gjennom brev kunne ein òg spørje et- 1939. Visse modi"seringar vart gjort ter råd og rettleiing. Kollegiet på si side då Regula vart lagt fram for bisko- forpliktar seg til å sende både person- pane same året, og seinare ved o#entlege brev og rundskriv i samband med leggjeringa i 1952. Eitt av punkta var dei store høgtidene jul, påske og pinse. forbodet mot o#entleg avispolemikk. Regula legg vekt på at ordens-brørne Formuleringa vart modi"sert til at ein forpliktar seg til å drive regelbundne bør unngå diskusjon i dagspressa om studiar. Dagleg bibellesing og bibelstu- indrekyrkjelege spørsmål17. dium etter ein bestemt plan blir særskilt Dette hadde òg samanheng med at nemnt. Slik las alle dei same tekstane på Ordo frå byrjinga heldt ein låg o#ent- NYTT

nn NORSK KIRKE - 11 - BLAD leg pro"l. Om Ordo-fellesskapet heitte tvangstrøie” – men det mest oppsikts- det brørne i mellom: ”Alltid tenke på vekkjande var likevel freistnaden på å det, aldri tale om det”18. Medlemmane dysse ned alle divergerande meiningar i Ordo såg på seg sjølve som ein privat i trusspørsmål. Foreininga var, konklu- krins, men avviste at dei var ein hem- derte Bruknapp, utslag av katoliserande meleg orden. Rekrutteringa av nye tendensar som gjorde seg gjeldande medlemmar skjedde gjennom samtalar i samtida – ein høgkyrkjeleg vind sin mellom venner og kjende. Det var ve- som blæs sterkt i retning av Roma19. sentleg for å sikre arbeidsro. Men Ordo Bruknapps kritiske artikkel vart skulle bli skulda nett for å drive hem- referert i $eire andre aviser òg. Hans meleghald i samband med at ordenen Ording stadfesta i ein artikkel eit par vart ”avslørt” i pressa i 1939. dagar seinare at Ordo Crucis faktisk eksisterte – og kva som var kjernen i verksemda: kjærleiken til Den norske ”… ET FRIMURERAKTIG kyrkja og kristent fellesskap kring Ord HEMMELIGHETSKREMMERI” og sakrament20. Bruknapp svara i eit Dette året vart allmenta for første gong innlegg i same nummer av Tidens Tegn klart over at Ordo fanst. Under over- – det var tydeleg at han hadde ein agen- skri!a ”Bærer det mot Rom? En hem- da i å stemple Ordo som høgskyrkjeleg melig norsk presteorden av kirkelig i retning av katolisisme: ”Det er jo en karakter” skreiv teolog og seinare sokne- kjent sak at Ording og hans tilhengere prest Olav Bruknapp, den gongen knytt ikkje bygger sin trosbekjennelse på til NTB som journalist, i Tidens Tegn. skri!en, men på kirkens tradisjon. Og Han kunne vise til rykte om ei hemme- da er man ikkje langt fra katolicisme”, leg presteforeining, Credo Crucis – så konkluderte Bruknapp21. hemmeleg var det at journalisten open- Men det var ikkje berre frå kon- bert ikkje hadde fått med seg det rette servativt teologisk hald at det vart namnet. På eit møte i den konservative retta åtak mot Ordo. Åtak kom òg frå presteforeininga Bekjennestro presters Universitetet. Stipendiat i religionshis- broderkrets hadde det vore nemnt at torie Albert Brock-Utne stilte spørs- det verkeleg fanst ”en høikirkelig foren- målet om Ordo var lovleg. Problemet ing”, som skulle ha si fremst oppgåve i var i følgje Brock-Utne lydnadskravet å dekkje over læremotsetnadar i kyrkja. til pater og til kollegiet. Fleire av med- Journalisten karakteriserte dette som lemmane var teologiske studentar, og ”en opsiktvekkende foreteelse innen Ording som leiar for ordenen hadde vår kirke”, ”et frimureraktig hemmelig- i ei rekkje år vore lærar og sensor ved hetskremmeri”, ”en Pater-lydighet som Det teologiske fakultet. Då var det my- temmelig nøiaktig ligner katolisismens kje uheldig at han samstundes stod som

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 12 - M

”leder for en hemmelig, lydighetsfor- ikkje fanst nokon ”hemmelige sam- AGAS pliktende forening blant studentene”, menkomster av prester eller teologer. I meinte Block-Utne. Men dette avdekte Derimot møtes hver lørdag morgen N - ORDO CRUC kva som verkeleg møter ein ung teolo- klokken 8 i Domkirkens Mariakapell gisk student som startar studiet sitt ved de prester eller teologer i byen som Universitetet, og det viser òg kvifor alle ønsker å være med på en gudstjeneste fritt-tenkjande menneske som på ein med felles bønn.” Alle prestar og teo- I aller annan måte har kome i kontakt logar var velkomne til gudstenestene”, S 80 ÅR med teologien, blir sett overfor eit an- presiserte Fjellbu, og føremålet var å ten-eller: ”Enten å bryte med teologene styrkje det personlege kristenlivet og eller gå under som selvstendige person- ”det innbyrdes samfund mellem pre- ligheter”22. Innlegget frå Block-Utne stene”26. Sjølv om gruppa i Trondheim handla ikkje så mykje om Ordo som vart oppløyst, innebar ikkje det at alle det handla om kampen mot teologien brørne der braut med Ordo. Fleire stod og Det teologiske fakultet. Dette var ein framleis som medlemmar og tok del på motsetnad som hadde eksistert sidan helgedagane27. religionshistorie vart oppretta som eige No når Ordo Crucis ikkje lenger fag ved universitetet kring hundreårs- var privat, bestemte ein seg for å infor- ski!et23. mere biskopane. Regula vart sendt til Ordo-brørne opplevde åtaka i 1939 dei med det føremålet å sikre at Ordo som utfordrande. I eit medlemsbrev kunne halde fram som ”en av vår kir- skreiv Hans Ording om ”svære tider” ke anerkjent forening”28 Dette vart òg som brørne ”har hatt å gjennemgå”, og stadfest etter handsaming i bispemøtet. peika at det nok var Guds vilje at Ordo på denne måten skulle ”prøves gjennem OFFENTLEGGJERING AV REGULA ilden for at vi kunde bli mer helhjertede Neste gong Ordo kom i allmente sitt i det velsignelsesrike arbeide som vi er søkjelys, var hausten 1952. Ein leia- kalt til i vår kirke.”24 rartikkel av Carl Fr. Wislø# i Luthersk I Trondheim førte den negative Kirketidende førte til ny debatt om or- merksemda til at Ordo der vart opp- denen29. Wislø# viste til at Ordo ”opp- løyst. Frå tidlegare hadde ein prakti- rettholder en for mange ubegripelig sert at morgonmessene til Ordo var hemmelighetsfullhet”. Kvifor o#entleg- opne for alle prestane. Men lokalpressa gjorde ikkje Ordo programmet sitt for i byen gjorde eit stort nummer av saka alle prestar, og kvifor inviterte ein ikkje då Ordo vart kjend. Arne Fjellbu gjorde o#entleg til møte og stemne? det klart i eit brev til Ording at ein måt- Presseoppslaga i kjølvatnet av te stå heilt fritt25. Til Trondheimsavisa Wislø#s artikkel leidde til at kolle- Nidaros uttala Fjellbu at det der i byen giet o#entleggjorde Regula – 4. okto- NYTT

nn NORSK KIRKE - 13 - BLAD ber 1952. Frå Ordos side vurderte ein stane si embetsnedlegging våren 1942. del slik at dersom ein ikkje gjorde det, Dei var klare på at dersom ikkje staten ville uroa ha heldt fram. Ein ville sta- respekterte kyrkja sine synsmåtar, måt- dig risikere å bli trekt fram i allmenta, te prestane ta steget leggje ned embeta. som Arne Fjelberg formulerte det, ”i Ut frå dette arbeidde dei ut ei erklæring mistankens skjær”30. Dette ville ein no til å lese opp i kyrkjene. Erklæringa vart unngå gjennom å gjere Regula kjend. godkjend i Kristent Samråd – og lesen opp i kyrkjene Maria bodskapsdag 22. ORDO OG KYRKJEKAMPEN mars31. UNDER KRIGEN Krigens alvor vart re$ektert i $eire Ordo kom til å spele ei viktig rolle un- av høgtidsbreva som Ording sende til der kyrkjekampen. Ordo-brørne fekk brørne i krigsåra. Slik heitte det til dø- ei sentral stilling i eit fellesskyrkjelege mes i julebrevet for 1943: kommunikasjonsnettverk. Nokre av ”Vi stilles av og til overfor avgrun- medlemmane frå Oslo var del av Den nen og jordisk talt alt håp er ute, og da midlertidige kirkeledelsen og kom prøves for alvor håpet og troen som sø- òg med i leiinga for heimefronten. ker trøsten og styrken hos Gud og sier: Ordos kontakt med ein tilsvarande Forsmekter enn mitt kjøt og mitt hjerte, orden i Tyskland, Die Evangelische så er du mitt hjertes klippe og min del Michaelsbrudersha! . Denne kontak- evindelig. Og om jeg dør, så går jeg hjem ten var etablert av Odd Godal på studie- og har alt i den troen fred og glede. Men opphald i Wien i 1934. Der hadde han dette betyr ikkje at vi no kan eller skal møtt Herbert Krimm, som var med i synge ”I denne søde juletid” som før. Det den tyske presteordenen. Krimm gjesta måtte stor lettsindighet til å gjøre det, Ordos helgedagar same hausten, og ein for da hadde vi ikkje lært noe av Guds annen representant for den tyske orde- stra"edom over verden. Vi har lært å yd- nen, professor Wilhelm Stählin, var på myge oss under Guds veldige hånd og det gjesting i 1938. Det var etter dette nær må no prege alt det vi gjør denne julen. kontakt mellom dei to ordens-fellesska- Enten vi går i høytid inn for Guds hellige pa. Michaelsbrudersha! stod sentralt i alter eller vi går inn i julestuen til våre den tyske bekenntniskirche, og kontak- kjære og leser med dem juleevangeliet tane til ordenen var vesentleg for den som dem der i dyp nød mottar budska- norske motstandskampen. Ordo fekk pet om frelse og fred.”32 førstehandskjennskap til situasjonen i Ein kan hos Ording merke den hald- Tyskland, og dette stimulerte til ei aktiv ninga som var utbreidd hos mange på haldning i den norske kyrkjekampen. kyrkjeleg hald: Krigen vart vurdert som Medlemmar av Ordo i Oslo hadde ei ei stra# frå Gud. Han var Guds dom viktig rolle i samband med å førebu pre- over verda, slik Ording formulerte. I

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 14 - M

denne situasjonen gjaldt det for men- var ein konferanse i Frogner kyrkje un- AGAS neska å vise audmjukskap overfor Gud. der krigen, i 194335. Forlaget hadde som I føremål å publisere religiøs, etisk og N - ORDO CRUC ETTERKRIGSTID sosial kvalitetslitteratur. Mange bøker Den norske kyrkja var komen styrkt ut vart regjevne ut med relevans for kyr- av krigen. Dei $este kyrkjeleiarane såg kje og kristenliv. I 1974 gjekk forlaget den felles motstanden under krigen sine utgjevingar inn under Gyldendal I som eit nasjonalt fellesskap tu!a på Norsk Forlag. S 80 ÅR kristendommen og dei kristne verdia- Ordo har heile tida vore eit felles- ne. Difor såg ein frå kyrkjeleg hald med skap der det har vore ulike meiningar, optimisme på framtida. ”En viktig fase i men utan at det har vere kløyvande. kirkens liv er forbi, og en like viktig be- Dette har vore tilfelle i $eire saker i gynner. Store og fremtidsbestemmende etterkrigstida der den kyrkjelege de- oppgaver venter oss”, formulerte Ordo- batten – og til dels striden – har vore medlem og seinare leiar Arne Fjelberg i hard. For det gjekk ikkje lang tid før fredsåret 194533. Slagordet frå førkrigs- kyrkjefreden under krigen var opp- tida - ”alt angår kirken” – vart viktig i heva. Helvetesdebatten og den på- tida rett etter krigen. Stephan Tschudi, følgjande Schjelderup-saka i 1950-åra som ikkje var medlem av Ordo, uttryk- førte til debatt også i Ordo. På helgeda- te i boka Norsk kirke i dag visjonen for gane på Fiskum folkehøgskole i slutten ei samling i og om kyrkja som hadde av juni 1953 var eitt av tema lojalitet prega Ordo før krigen34. mot biskopane. Tord Godal innleidde. Dette var ei o#ensiv kyrkjetenking Det gjekk rett inn i Schjelderup-saka. som la grunnlag for det som gjerne blir Biskop Schjelderup som hadde gått i omtala som den ”kyrkjelege aktivis- mot Ole Hallesbys måte å forkynne om men” etter andre verdskrigen. Dette var helvete og fortaping på, hadde òg sagt eit prosjekt for ei kyrkjeleg atterreising at læra om helvete ikkje høyrde heime i – og ei rekkje kyrkjelege nytiltak såg kjærleikens religion. For dette vart han dagsens ljos i 1950- og 60-åra. Dette var skulda for å ha sett seg ut over kyrkja si eit utvikling som Ordo i høgste grad vedkjenning og brote med ordinasjons- såg positivt på – og som òg medlem- lovnaden. Han fann etter kvart saka så mar av Ordo var sentrale aktørar i, men vanskeleg at han – tidlegare i den same utan at ein kan seie at det var Ordo som månaden som møtet i Ordo fann stad korporasjon som dreiv dette fram. på Fiskum - bad departementet avgjere Lat meg likevel trekkje fram eit om han med dette kunne halde fram døme. Det var Ordo-medlemmar som som biskop. Godal poengerte at bisko- hadde hovudansvaret då forlaget Land pane er tilsynsmenn under føresetnad og Kirke vart skipa i 1945. Bakgrunnen at dei held lovnaden dei gav ved ordina- NYTT

nn NORSK KIRKE - 15 - BLAD sjonen, men ein er framleis forplikta til vedkjenninga. Kyrkja var såleis ingen lydnad mot bispefunksjonen. Ein skulle sjølvstendig korporasjon utan staten. altså ikkje bryte med biskopen: Innanfor Ordo gjekk bølgjene høgt. Ein ”Når en biskop tar saklig avstand fra av dei som var aktive i den o#entlege et dogmatisk punkt, hvor han mener debatten om saka, var Ordo-bror Einar at han er mer i pakt med skri#en enn Molland, som gjekk langt i å støtte det Augustana, da må saken prøves av de castbergske synspunktet. Prior Arne rette instanser, Bispemøtet, de teologiske Fjelberg, Odd Godal og Alex Johnson fakulteter. Da vil lydigheten være der hadde ein samtale om saka med biskop inntil de sakkyndige har uttalt seg om Smemo, der dei fekk visse for at kyr- spørsmålet.”36 kja ”ikkje bare stilltiende vil akseptere Alex Johnson, som o#entleg had- Castbergs betenkning som enebestem- de ytra seg sterkt kritisk mot biskop mende norm for forholdet stat-kirke”37 Schjelderup, poengerte at ein måtte I synet på kvinnelege prestar var òg seie til biskopen at det har sagt er galt meiningane delte innanfor Ordo. Men – og at ein distanserte seg frå han. Men ikkje på noko tidspunkt gjekk ordenen ein ønskte ikkje brot. Ein måtta halde ut med ei o#entleg meining om saka. fast på saka: frelse eller fortaping – og Prior Arne Fjelberg hadde rett nok teke samstundes vere klar på at ein ikkje del i debatten og gått inn for kvinneleg ønskte biskop Schjelderup til livs. Arne presteteneste i boka Kvinnelige prester? Fjelberg var oppteken av at Schjelderup frå 195838. Langt frå alle i Ordo delte ville hevde at synet hans var i tråd med dette synet. På eit langt seinare tids- vedkjenninga og skri!a, og at han no punkt som spørsmålet opp i samband ville ha klarlagt om han eller motstan- med diskusjonen om å opne Ordo for darane har det rette synet. Nils Alstrup kvinner. Kvinneprestspørsmålet var Dahl la i debatten vekt på at det måtte reist av Nils Petter Wedege på helgeda- vere ei viss romslegheit i folkekyrkja. gane på Gran i 1988, men utan at saka Ein skulle ikkje seie opp truskapen, då vart ført vidare. Det var i samband men arbeide for einskap. med den såkalla Regula-gruppa i 1990- Striden om statskyrkja i kjøl- åra at saka kom opp til drø!ing. vatnet av departementets avgjerd i Hausten 1994 vart sett ned ei gruppe Schjelderup-saka vekte òg debatt. Ein som skulle vurdere Regula si stilling i av høyringsinstansane var jusprofessor Ordo. I staden for lydnad meinte ein Frede Castberg. Han hevda eit eksklu- det mest dekkjande var å snakke om lo- sivt statskyrkjeleg syn: Kongen hadde jalitet. Dette er ein lojalitet som gjeld i ut frå Grunnlova rett til å avgjere kva høve til ordens mål, fellesskapet og på vedkjenningskravet i Den norske kyr- grunnleggjande måte i høve til Regula, kja gjekk ut på, og kunne dermed endre men det gjeld òg i høve til Den norske

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 16 - M

kyrkja, vedkjenninga, ordningane og Heilt klart har impulsar frå Ordo hatt AGAS biskopane. Gruppa meinte at bisko- mykje å seie for einskildmenneske og I pane framleis er den åndelege leiarska- einskildaktørar og engasjementet og N - ORDO CRUC pen i kyrkja, og som lojaliteten rettar innsatsen deira for og i kyrkje og sam- seg i mot. Ordos mål om å samle, ikkje funn. På den måten har Ordo meir in- å splitte, vart sagt å vere viktigare enn direkte hatt innverknad, men utan at nokon gong for kyrkja. Det "nst ulike det alltid er mogleg eksplisitt å slå fast I syn innanfor Ordo, men utan at dette at dette er Ordo. Lat meg likevel nemne S 80 ÅR vart opplevd som kløyvande. Gruppa nokre sentrale punkt der Ordo har gje- konkluderte med at Regula framleis var ve viktige impulsar til kyrkjelivet. aktuell og like viktig å forplikte seg på Eitt punkt gjeld den kyrkjelege ak- i 1990-åra som i 1933. Gruppa gjekk tivismen, slik eg har vore inne på. Vi inn for at Regula burde ha same status vil vere kyrkjelege aktivistar, heiter som før – vel å merke i revidert form det i Regula. Som fellesskap har Ordo (frå 1993). medverka til den kyrkjelege aktivismen I spørsmålet om å opne ordenen for som voks fram etter andre verdskrigen kvinner konkluderte $eirtalet i Regula- med ei rekkje kyrkjelege nytiltak. Her gruppa med at tida no var inne for det. er nemnt forlaget Land og Kirke, men ”Skal Ordo bety noe for den kommen- det "nst langt $eire tiltak der Ordo- de prestegenerasjon i Norge, må også medlemmar har vore med. kvinner få mulighet til å bli preget av Det medlemmane fekk gjennom del- Ordo Crucis idealer”39. Samstundes taking i Ordo-fellesskapet har dei med- innsåg ein at det var ulike meiningar verka til å føre vidare i kyrkjelydane og om spørsmålet – og at det kunne vere den samanhengen elles dei stod i. Eit motførestillingar. Men $eirtalet la vekt sentralt fokus heit frå starten var vekta på at Ordo i denne saka måtte spegle på nattverdfellesskap og nattverdprak- Den norske kyrkja. Formelt vart det sis – og at dette også måtte gjelde for opna for opptak av kvinner i Ordo i kyrkjelydane der ein verka. 200140. Det "nst i det minste eitt direkte resultat av Ordos verksemd, nemleg bi- DET VARIGE belleseplanen. Fokuset på å lese ein tekst Kva har Ordo medverka til i Den nor- kvar dag etter ein bestemt plan var med ske kyrkja gjennom si 80-årige historie? frå byrjinga, og ut frå dette vart bibelle- Det er vanskelegare enn ein skulle tru å seplanen utvikla. Denne vart etter kvart svare presist på dette. Det er ikkje utan overteken av Andaktsbokselskapet. vidare lett å seie kva som skuldast inn- Prestesamlingar og tekstgjennom- satsen til Ordo – og kva som skuldas gangar har vorte vanleg innanfor Den Ordo-medlemmar sin einskildinnsats. norske kyrkja. Ordo var her først ute, NYTT

nn NORSK KIRKE - 17 - BLAD med gudstenester kvar veke og fel- visstgjøring. Det er så sant som det er lesskap etterpå med drø!ing av sun- sagt, altsammen. Men først og sist tren- dagsteksten. Ein skal òg merke seg at ger den – ikkje minst gjelder det det fure- Ordo tidleg tok i bruk retreat-omgre- te og værbitte stykke kirkelig virkelighet pet. Sjølv om ein snart tok til å nytte som heter Den norske kirke – kjærlig- nemninga ”helgedagar” om dei årlege het.”41 samlingane, har re$eksjon, meditasjon og stille vore viktige element i desse. Orda er ikkje mindre aktuelle i dag, Dette var lenge før den seinare ”retrat- ved 80-års jubileet! bølgja” slo inn over kyrkjelivet. Det vil vere rimeleg å tenkje seg at Ordo kan ha øvd påverknad her, utan at det er lett å Kjelder og litteratur spore direkte sambandslinjer. Ordo Crucis’ arkiv (OA): Dette er beretningen om Ordo Crucis’ tilobli- ”EN KJÆRLIGHETSERKLÆRING velse og dens virke senere hen. TIL DEN NORSKE KIRKE” Truleg skriven av Magnus Sagsveen. Upublisert manus. I samband med 50-års jubileet i 1983 Soga om Ordo Crucis. Upublisert manus av hadde Kirke og Kultur eit temanummer Hans Ording. Ymse dokument, brev til og frå einskildpersonar som var vigd Ordo Crucis. Redaktøren, og høgtidsbrev til medlemmane professor Inge Lønning, som sjølv var (referert i fotnotene) medlem av Ordo, og som vi minnest Aviser og tidsskri#: i takksemd, skreiv i forordet mellom Kirke og Kultur 1945,1983 anna dette: Luthersk Kirketidende 1952 ”Ikke et ideologisk eller kirkepolitisk Tidens Tegn 1939

manfest, men en kjærlighetserklæring til Litteratur Den norske kirke er grunnlaget for kor- Eide, Kåre. 1983. Ordo Crucis – en historisk revy. sets orden. Blant alle de erklæringar til Oslo: Ordo Crucis. Elstad, Hallgeir. 2011. “Akademisk teologi i og om og fra kirken som til stadighet har moderniteten – Det teologiske svirreet gjennom lu#en i de siste femti år, fakultet i det 20. hundreåret”. I Elstad, tør det være et særsyn. Sine egne drøm- Hallgeir og Tarald Rasmussen (red.): Teologi mebilder av kirken, kirken som ideal, og modernitet. Universitetsteologien i det 20. hundreåret. 9-38. Oslo: UniPub. kan alle elske. Det koster ingenting. Men Fjelberg, Arne. 1958. Kvinnelige prester? Oslo: Den norske kirke i sin faktiske skikkelse, Land og kirke. med hele sitt historiske mangfold og alle Halden, Sissel. 2007. Wilhelm Schencke - en omstridt pioneer. Etableringen av sine iøynefallende skjønnhetspletter og religionshistorie som et akademisk fag i rynker -? (…) Vi er vant til å fortelle Norge. Oslo: Det humanistiske fakultet, hverandre at kirken trenger kritikk, at Universitetet i Oslo. den trenger reformer, at den trenger be- Hestvold, Ove. 2003. “Ordo Crucis 1933-2003.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 18 - Om ordenens opprinnelse, målsetting og Tønnessen 2000, 50-52. M påvirkninger i kirke og samfunn”. I Kirke og 14 OA. Soga om Ordo Crucis, 2. AGAS Kultur 2003, 365-374. 15 Nærmare om TF i denne perioden, sjå Elstad I Johnson, Alex. 1978. “Kjærligheten som overle- 2011, 23-26. N - ORDO CRUC vet. Noen lengdesnitt i norsk kirkehistorie 16 Regula er prenta !eire stadar, m. a. i Eide 1983, 1930-1977”. I Apenes, Sverre Inge et. al. 27-30. Visstnok skal Regula ha vorte prenta for (red.): Størst av alt. Festskri# til Stephan første gong i Trondheim 1934-35. Eide 1983, 29. Eg byggjer her og i det følgjande på den Tschudi på 70-års dagen 2. januar 1978. 28- opphavlege versjonen av Regula i OA. Dette er 43. Oslo: Land og kirke-Gyldendal

beretningen om Ordo Crucis’ tilblivelse og dens I S 80 ÅR Kringlebotn Sødal, Helje. 2013. Norge i brann virke senere hen. Oxfordbevegelsen 1934-1940. Oslo: Cappelen 17 Eide 1983, 31-32. Damm akademisk. 18 Hestvold 2003, 370 Molland, Einar. 1932. ”Vi tror på dogmene”. I 19 Tidens Tegn 06.05.1939 Kirke og Kultur 1932, 609-623. 20 ”Et kirkelig bønnesamfund”. Tidens Tegn Molland, Einar. 1954. Statskirke og Jesus Kristi 08.05.1939. kirke. Oslo: Land og Kirke. 21 ”Ordo Crucis. Svar til sogneprest dr. theol. Tschudi, Stephan. 1945. Norsk kirke i dag. Ording”. Tidens Tegn 08.05.1939. Oppgjør og program. Oslo: Land og 22 ”Er dr. teol. Hans Ordings ’Korsorden’ lovlig?”. Kirke. Tidens Tegn 09.05.1939. Tønnessen, Aud. 2000. «Et trygt og godt hjem for 23 Sjå Halden 2007. alle»? Kirkelederes kritikk av 24 OA. Brev frå Hans Ording til medlemmar, utan velferdsstaten etter 1945. Trondheim: Tapir dato 1939. akademisk forlag. 25 OA. Brev frå Arne Fjellbu til Hans Ording, dagsett 09.05.1939. 26 Referert i Tidens Tegn 10.05.1939. Fotnoter: 27 Eide 1983, 71. 1 OA. Soga om Ordo Crucis, 3. 28 OA. Brev frå Hans Ording til medlemmar, utan 2 Kåre Eide, som var blant skiparane av Ordo, dato 1939. Sjå òg Eide 1983, 70. har skrive den grundigaste framstillinga av 29 ”Ordo Crucis”, Luthersk Kirketidende 06.09.1952, Ordos historie fram til 50-års jubileet i 1983. 277-278. Eide 1983. Ove Hestvold fører i ein artikkel i 30 OA. Brev frå Arne Fjelberg til medlemmane, Kirke og Kultur historia fram til 2003 (70-års dagsett 29.09.1952. Sjå elles Eide 1983, 111-115. jubileet). Hestvold 2003. 31 Eide 1983, 75-93; Hestvold 2003, 370-371. 32 3 OA. Dette er beretningen om Ordo Crucis’ OA. Julebrev frå Hans Ording 1943. tilblivelse og dens virke senere hen. 33 ”Hva nå for kirken?”, Kirke og Kultur 1945, 49. 4 OA. Soga om Ordo Crucis, 3-4; Eide 1983, 23-26; 34 Tschudi 1945. Sjå Tønnessen 2000, 131-144. 35 Hestvold 2003, 365-368. Eide 1983, 97. 5 Same verk, 4-5; Eide 1983, 27, 30-40; Hestvold 36 OA. Referat frå helgedagane på Fiskum 2003, 368-369. Folkehøgskole, dagsett 06.07.1953. 6 Same verk, 7. 37 OA. Brev frå Arne Fjelberg til medlemmane, 7 Eide 1983, 43. dagsett medio mars 1954. 8 OA. Dette er beretningen om Ordo Crucis’ 38 Fjelberg 1958. tilblivelse og dens virke senere hen; Eide 1983, 39 OA. Rapport frå ”Regula-gruppen”, dagsett 40-43. 06.10.1996. Arbeidet vart leidd av Jørund 9 Molland 1932. Midttun. 10 Johnson 1978, 28. 40 Hestvold 2003, 370. 11 OA. Soga om Ordo Crucis, 2. 41 ”Korsets orden”, Kirke og Kultur 1983, 321. 12 Same stad. 13 Nærmare om Oxfordgrupperørsla, sjå Sødal 2013. For tilhøvet mellom Ordo og Oxford, sjå ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 19 - BLAD MAGASIN nils altrup dahls kirkEtEnkning

Øyvind Norderval Professor i kirkehistorie, TF terst interessant, og det er å håpe at en [email protected] forskerspire griper fatt i den. Linken mellom Dahl og Ordo Jeg gratulerer Ordo Crucis med sitt Crucis er den nyortodoksi som han, 80-årsjubileum. Samtidig takker jeg for Einar Molland og Alex Johnson, an- oppdraget med å holde denne foreles- ført av den senere professor ved Det ningen, selv om det skjedde på meget teologiske fakultet, Hans Ording, stod på kort varsel.1 På grunn av den korte som målbærere av på begynnelsen av fristen, ber jeg om forståelse for at mitt 1930-tallet. Denne yngre garde av be- bidrag i dag bare kan bli noen korte en- gavede teologer var lei kirkestriden keltdykk inn i tre sentrale tekster av Nils og alt dens vesen og ønsket å sette nye Alstrup Dahl, samt noen re$eksjoner ut aksenter i norsk teologisk debatt og fra de mange samtalene jeg hadde med kirkeliv. For dem alle var nærheten til ham gjennom de siste årene av hans liv. kirken og det kirkelige engasjement ut- Ser vi på Dahls teologiske forfatter- gangspunktet, samtidig som de målbar skap i sin helhet fra ca 1940 til hans det gamle reformatoriske prinsippet: siste publikasjoner, ser man at nettopp ecclesia semper reformanda – kirken må ekklesiologien er en bærende idé i hans alltid reformeres. De kunne gå kritisk forskning. Det gjelder hans forsknings- ut mot norsk kirkevirkelighet, samtidig bidrag i en internasjonal kontekst, men som det skjedde i respekt og kjærlighet også vel så mye hans kommentarer til til kirken. For Dahls vedkommende er norsk kirkevirkelighet fra han var sti- det en viktig forståelsesramme at han pendiat til han dro til Yale University var opptatt av innsiktene som de store som professor i 1965. Det meste av de tyske liberale teologene på slutten av bidragene som re$ekterte kirkesitua- det 19 århundre hadde frembrakt og sjonen i Norge, ble publisert i Norsk disse forskernes problembevissthet og kirkeblad og i Kirke og kultur. Denne vitenskapelighet, samtidig som han var siden av Dahls faglige virksomhet er yt- opptatt å endre perspektivene.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 20 - M

Med dette utgangspunktet er Nils selvfølgelig det antisemittiske elemen- AGAS Alstrup Dahl umulig å sette i noen tet inn: I Tyskland satt Dahls kollega, I bås. Han fulgte aldri noen skoleret- Walter Grundmann som leder for et in- N - ORDO CRUC ning slavisk, og hans forskningsinteres- stitutt som skulle bevise at Jesus var av ser dekket et vidt spektrum av temaer. arisk avstamning.5 Derfor var det også Men han kommer hele tiden tilbake til drama da Dahl skulle disputere: Deler utgangspunktet: Hva er kirken, hva er av opplaget for avhandlingen ble av en I dens opphav og hva er dens vesen? Her eller annen grunn beslaglagt av det tys- S 80 ÅR viser han sin hengivenhet til kirken, ke rikskommissariatet i Norge. samtidig som han vurderer den insti- Men Dahls avhandling har også en tusjonelle organisasjonen både inter- videre økumenisk kontekst. Med pave nasjonalt og lokalt norsk med et kritisk Pius XII tronstigning i 1939 "kk den blikk. katolske kirke en forsterket triumfalis- Det grunnleggende arbeid i denne tisk pro"l der kirken ble de"nert som forbindelse er doktoravhandlingen fra kirkeorganisasjonen og dets hierarki 1941 – Das Volk Gottes.2 Et blikk på inn- gjennom begrepet «Kristi legeme». holdsfortegnelsen3 viser straks Dahls Dette kom klart til uttrykk et par år et- grundighet og brede faglighet. Han går ter at Dahls avhandling forelå gjennom gjennom gudsfolkstanken i Det gamle pave Pius’ encyklika Mystici corporis testamente, i senjødedommen og i Det Christi (Kristi mystiske legeme) fra juli nye testamente. Selv har han fortalt 1943. Her slås det fast at Peter og hans meg at han nok hadde trengt å gå gjen- e!erfølgere er å forstå som Kristi per- nom teksten en gang til før han leverte sonlige representanter på jorden som avhandlingen inn til bedømmelse, den ivaretar den synlige ledelse av kristen- er ikke lett tilgjengelig i formen, men heten.6 Her ser vi også hvordan Dahls det var ikke tid til det. forskning plasserer seg kritisk innenfor Temavalget er interessant og sam- en konfesjonell luthersk kontekst, sam- mensatt. Dahl griper fatt i en etablert tidig som han har et økumenisk sikte- debatt innenfor protestantisk forskning mål. om kirkeforståelsen i Det nye testa- Med dette dobbelte siktepunkt – mente. Samtidig sier Dahl i forordet at hva er så Dahls tese? Jo, urmenigheten beveggrunnen for å gjennomføre un- var grunnfestet i sitt jødiske opphav, i dersøkelsen var den kirkelige situasjon og med at Jesus var jøde, og som Dahl i Tyskland der naziregimet ville gjøre fremhever - med tydelig henvisning kirken til et lydig redskap for regimets til den tyske kirkesituasjonen - er det ideologi, noe som endte i konfrontasjo- umulig anlegge raseperspektiver i den- nen mellom Deutsche Christen og Die ne sammenhengen: Jødene var ikke en bekennende Kirche.4 I tillegg kommer rase, men et folk.7 Men samtidig bry- NYTT

nn NORSK KIRKE - 21 - BLAD ter oppfatningen av Jesus som Messias Kirken som det nye gudsfolk er kon- innenfor urmenigheten med alle jø- stituert av trosrettferdighet, derfor er diske forestillinger om hva Messias kirken i følge Paulus forstått som Israel skulle representere. Gjennom Jesu død kata pneuma (det åndelige Israel). og oppstandelse kommer det et skille Det gamle Israel er derimot med sin i historien. Det er de Kristustroende lovrettferdighet Israel kata sarka (det som etter Jesushendelsen represente- kjødelige Israel), jfr. 1 Kor 10:18.10 På rer Guds folk. De er Guds folk, det nye denne måten kan Paulus de"nere hele Israel. Den kristne menighet er endeti- oikomene (den bebodde verden) inn i dens gudsfolk samlet gjennom visshe- sitt kirkebegrep. Hele den gresk-romer- ten om at Jesus hadde overvunnet dø- ske verden hadde delaktighet i det nye den gjennom sin oppstandelse.8 Israel, men uten de loviske forpliktel- Perspektivet for religionen endres ser som jødedommen stilte. Likefullt – mens man innenfor jødedommen var det historiske utgangspunkt gitt hadde en historisk selvbevissthet om med jødenes stilling som Guds utvalg- hva det israelittiske bestod i, medførte te folk, men aksenten var $yttet ved den tidlige kristendom en tro på den Jesushendelsen: Jødene forkastet Jesus transcendente Guds inngrep i verden. som Messias, slik at evangeliet gjaldt all Mens man innenfor jødedommen anså verden. All verden får på denne måten Messias som den fremtidige realisering del i det nye gudsfolket, det nye Israel. av det eskatologiske gudsfolk, mente Men som Paulus utlegger det i Rom man i urkirken at Messias var Jesus, 9-11, det gamle Israel skal ha sjansen til som i egenskap av den opphøyde kyrios å få del i det nye Israel før tidens slutt, var legemliggjørelsen av kirken, og som og han selv følte forpliktelse på det his- var nærværende med sitt gudsfolk og toriske utgangspunktet ved å samle inn som skulle vende tilbake i herlighet. I kollekt til den jødekristne menigheten i mellomtiden skulle kirken som Guds Jerusalem.11 folk realisere troen, kjærligheten og hå- I følge Dahl dreier den paulinske pet. I denne sammenhengen blir også kirketanke seg ikke om en teokratisk- den enkeltes trosforhold vektlagt. Bare sakral frelsesanstalt, men om kirken troen som blir gitt til den enkelte, gir som Kristi himmelske legeme, der lem- ham eller henne delaktig i kirken.9 mene er alle de troende som er befridd Kulminasjonen av denne menig- fra loven. Kirken er ikke som det gamle hetstenkningen "nnes videreført hos Israel et utvalgt folk innenfor den skap- Paulus, i følge Dahl. Paulus’ kirkebe- te verden, men noe helt annerledes og grep er preget av motsetningen mel- nytt der forpliktelse og frihet utgjør dy- lom Kristustro og lovgjerninger, dvs namikken. Her spiller hierarkier ingen motsetningen mellom pneuma og sarx. rolle, bare felleskapet av de enkelttro-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 22 - M

ende med Gud og med hverandre. reformasjonens sentrale problemstil- AGAS Dahl setter sine undersøkelser inn linger og ønsket en ny teologi fundert I i et reformatorisk perspektiv. Han un- på den tidlige kirke befridd fra thomis- N - ORDO CRUC derstreker at man ikke må likestille mens middelalderske åk som hadde Luthers kirkeforståelse med Paulus’, de lagt grunnen for den hierakisk-insti- har hver sin historiske kontekst. Like tusjonelle forståelse av Den katolske fullt betoner Dahl at Luthers kirkebe- kirke. Disse reformperspektivene kom I grep er dypt rotfestet i den paulinske endelig til uttrykk gjennom en nyvalgte S 80 ÅR ekklesiologi, når han fremhever at kir- pave Johannes XXIIIs innkalling til et ken ikke er noe annet enn et kristent nytt konsil i Vatikanet 25. januar 1959 hellig folk, forsamlingen av de rettfer- og som kom til å vare fra 1962 til 1965. diggjorte syndere og i opposisjon mot Formålet var å tilpasse Den katolske enhver kirkelig institusjonalisme og kirke til en ny tid. gjerningsrettferdighet. Luthers kamp I denne sammenhengen "kk Dahls mot Roma er en analogi til Paulus’ doktoravhandling en avgjørende be- kamp mot jødekristen lovfromhet og tydning. Den ble trukket inn i forar- teokrati, alle forskjeller til tross. Men beidene til Det andre vatikankonsils det forutsetter samtidig at den luther- dogmatiske konstitusjon om kirken, ske kirke ikke avskjærer seg selv fra den Lumen Gentium (Folkenes lys), som ble katolske arv ved å opptre sekterisk eller o#entliggjort av pave Paul VI i novem- liberalistisk, i følge Dahl.12 ber 1964.13 Dahls undersøkelse av den tidlig- Vi sporer ekko av Dahls tenkning i kristne ekklesiologi skulle vise seg å den endelige teksten: Kristus valgte kir- få større konsekvenser innenfor Den ken som sitt folk, det var det nye Guds katolske kirke enn innenfor luthersk folk, med Kristus som hode, som re- sammenheng. Da den triumfalistiske presenterer enhet, håp og frelse for hele Pius XII døde i 1958, hadde det lenge menneskeheten. Dette åpner også for at ulmet i teologiske kretser for å få gjen- Kristus kan være representert i andre nomført en tilpasning av den katolske kristne trossamfunn: kirke til den nye tid – en aggiornamen- “Det er denne nye pakt Kristus inn- to. Drivkra!en bak var representanter sti#et, den er det nye testamente i hans for den såkalte Nouvelle &éologie, blod (jmf. 1 Kor 11,25). Han kalte frem som Jean Daniélou, Yves Congar, en mengde blant jødene og hedningene Marie-Dominique Chenu og Henri de som skulle vokse sammen, ikke ved kjø- Lubac. Denne reformvennlige $øyen dets bånd, men i Ånden, og de skulle av katolsk teologi hadde trange kår un- være Guds folk. De som tror på Kristus, der Pius XII og de ble motarbeidet av som er gjenfødt ikke av forgjengelig, men Vatikanet. Særskilt fordi de tok fatt i av uforgjengelig sed, ved den levende NYTT

nn NORSK KIRKE - 23 - BLAD Guds ord (jmf. 1 Pet 1,23), ikke av kjød, nytt, ut fra den synsvinkel at konsilet men av vann og Den Helllige Ånd (jmf. ikke representerte noe brudd med den Joh 3,56), disse utgjør endelig en “utvalgt førkonsiliære tenkning, noe det i høy- ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, este grad gjorde. et folk som Gud har gjort til sitt … som Tiden vil vise hvilke signaler den nye før ikke var noe folk, men som nå er paven Frans gir. I alle fall er Dahls bi- Guds folk (1 Pet 2,9-10)”.14 drag til katolsk og økumenisk nytenk- På denne måten tones hierarkiet ning om ekklesiologien på 1960-tallet ned, det må ses i sammenheng med kir- et ubestridelig faktum.16 ken som gudsfolket. Som Yves Congar Jeg vil nå komme inn på en annen sa til meg engang: «Kirken er Guds viktig tekst av Dahl, publisert samme år folk, ikke hierarkiet. Paven er biskop av som doktoravhandlingen, nemlig artik- Roma, hverken mer eller mindre.» kelen «Kirkebyggere og kirkerefsere» Imidlertid har ettertiden vist at den fra 1941.17 Den viser noe av det origi- balansen som Det andre vatikankonsil nalt dialektiske i Dahls måte å tenke om forutsatte for forholdet mellom kirken kirken på. For ham dreier det seg om som Guds folk og hierarkiet, bar i seg spenningen mellom tradisjon og forny- en indrekirkelig spenning. Gjennom else, mellom kirketroskap og kritikk ut Johannes Paul II og særlig under fra det nevnte lutherske prinsipp – ec- Benedikt XVIs regimer har vi sett at clesia semper reformanda – kirken må den hierarkiske tenkemåten innenfor alltid fornyes. Den katolske kirke igjen har kommet Dahl sier at spørsmålet om Jesus på o#ensiven på bekostning av guds- og kirken har mange sider, men han folkstanken. Ikke minst viser dette retter søkelyset mot to typer av religi- seg gjennom Vatikanets konsekvente øse førerskikkelser, som han betegner motarbeidelse av den latinamerikan- som «kirkebyggere» og «kirkerefsere». ske frigjøringsteologien, samt at den I utgangspunktet legger han en all- økumeniske åpenheten som preget menn sosiologisk de"nisjon av kirke konsilet, er kra!ig nedtonet. Det later til grunn, der kirke forstås som et sam- til å være et symptom at Vatikanet har funn for felles gudstjeneste basert på en trodd at kirken skulle kunne gjenvinne guddommelig åpenbaring. Det er åpen- tapte skanser som følge av en generell baringen av Gud i fortiden, altså en hel- sekularisering ved å fremme hierarkiet lig historie, og en åpenbaring i nåtiden, og organisasjonen.15 Symptomatisk er en guddommelig lov som gjør kirken at noe av det siste pave Benedikt uttalte til kirke og innebærer en åpenbaring i før han gikk av, var at konstitusjonene, fremtiden, dvs den har en eskatologi.18 dekretene og uttalelsene fra Det andre Artikkelen har et bredt utsyn, der vatikankonsil måtte interpreteres på Dahl trekker idehistoriske linjer fra

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 24 - M

gammeltestamentlig tid opptil samti- funnsbygningens eksistens, den gjør AGAS dens situasjon. Slik jeg leser artikkelen, den tvert imot problematisk fra grun- I men uten at det blir direkte uttalt av nen av. Hele den kirkelige praksis er for N - ORDO CRUC Dahl selv, ser jeg den som en oppsum- refseren ikke den sanne gudsdyrkelse, mering av den store kirkestriden og men snarere en bespottelse. Alt det kir- kampen mellom liberal og konservativ kelige formvesen er synd, fordi det dek- teologi i første del av det 20. århundre. ker over den faktiske motsetning mel- I Med «kirkebyggere» forstår Dahl lom Guds vilje og menighetens liv.20 S 80 ÅR dem som aktivt arbeider på kirkesam- Mens kirkebyggerens motto lyder: funnets oppbyggelse, dvs at samfunnet Utenfor kirken er det ingen frelse, kan skal bygges opp til et sterkere og rikere kirkerefseren vise til at hedningene liv. Kirkebyggeren kan være misjonær o!e er rettferdigere enn de troende. eller evangelist som vinner nye for me- Kirkebyggeren arbeider for at kirkens nigheten, han kan være prest eller lærer ære og makt skal øke og derved også for som leder og oppdrar. Han kan også at Gud skal få større ære. Kirkerefseren være kirkerettens og kirkepolitikkens forkynner at Gud selv vil hevde sin ære eller den kirkelige økonomis mann på tross av og tvert imot den kirke som som arbeider for å trygge samfunnets har krenket ham ved å søke sin egen ære eksistens, eller han kan være kirkefyr- og ikke Guds. Dahl hevder at kirkebyg- ste. Den bygning det egentlig gjelder å geren forkynner den Gud som har bun- bygge er kirken selv, de helliges sam- det seg til nådemidlene og menigheten. funn på åpenbaringens grunn, med Kirkerefseren forkynner den Gud som den rene lære, den rette gudstjeneste, er ubetinget fri og suveren, også over- den verdige vandel og den størst mulige for kirke og nådemidler. Kirkebyggeren inn$ytelse.19 arbeider på lang sikt, kirken ble ikke På den annen side står «kirkeref- bygget på en dag, mens kirkerefseren seren» i en helt annen stilling. I følge forkynner – nå gjelder det, som Dahl Dahl er han er ikke lenger den lojale uttrykker det.21 tjener for samfunnets kirkelige reli- Dahl trekker frem Dostojevskis gion. Men han er heller ikke kirkens «Storinkvisitoren» i Brødrene kalde og utenforstående kritiker. Han Karamasov. Kirkebyggeren er storin- tilhører selv samfunnet, og hans ek- kvisitoren. Han ser, i følge Dahl, på ref- sistens er bestemt av den samme Gud seren som en entusiastisk svermer og og den samme åpenbaring som kirken en revolusjonær ånd som er en fare for er grunnlagt på. Men for ham, hevder menighetens religiøse liv. Hvor motset- Dahl, er det brutt opp en klø! mellom ningen tilspisses, dømmer han refseren åpenbaringen og kirkesamfunnets fak- som vranglærer og en forfører av de tiske liv. Åpenbaringen sikrer ikke sam- fromme, og derfor tenner han kjetter- NYTT

nn NORSK KIRKE - 25 - BLAD bålet eller reiser korset. kens liv.24 Men så ser vi Dahls originale grep Dahl eksempli"serer dette med re- om problemstillingen: Han hevder at formasjonen. Luther mente ikke i ut- de to typene ikke bare står i motsetning gangspunktet å fremstå som kirkerefser, til hverandre: De forutsetter hverandre hevder Dahl, men en som oppfattet seg gjensidig, selv om de o!e ikke er opp- som en god katolikk. Imidlertid søkte merksomme på det. Særlig tydelig er han å utvikle og fordype den kirkebyg- det, i følge Dahl, at kirkerefseren forut- gende åpenbaring som Den katolske setter kirkebygningen og dermed også kirke var tu!et på. Kirkerefser ble han kirkebyggeren. Denne spenningen føl- fordi han ble avvist av kirkemakten. På ger kirkens liv. Mange av kirkerefserne den annen side førte Luthers kritikk til har vært fullt klar over dette at de selv et indre reformerende kirkebyggings- stod på kirkens grunn. De har vist seg arbeid i Den katolske kirke. Derfor er, uløselig knyttet til kirken og stod sam- i følge Dahl, vår oppgave som luthera- tidig i den skarpeste motsetning til den. nere ikke å hevde Den lutherske kirkes Dahl hevder at de var i splid med seg fortre#elighet, men ut fra den lutherske selv, de var kirkens barn og elsket den rettferdiggjørelseslære å hevde Guds og samtidig var de nødt til å forkynne nådes frihet overfor alle kirkeformer. det tunge budskapet om Guds dom over Oppgaven for den lutherske kirke er kirken. Derfor hevder Dahl at kirkeref- altså ikke konfesjonell polemikk, men serens verk springer fram på grunnlag å gjøre det kirkerefsende moment gjel- av kirkebyggeren. Men det fører også i dende innenfor hele den alminnelige sin tid til nytt kirkebyggende arbeid og kirke i bevisstheten om sin enhet og so- blir et grunnlag for det.22 lidaritet med alle kirkesamfunn.25 Her Idet de drives til konkret handling, ser vi igjen økumenen Dahl. må kirkerefserne selv bli kirkebyggere, I denne forbindelse kommer også det gjentar seg stadig på ny. Slik dannes Dahl inn på den liberale teologis rolle, det, i følge Dahl, en ny kirkelig tradi- og det er selve sluttmålet i artikkelen. sjon, og i disiplenes krets blir da også Han ser det konstruktive i den liberale bildet av kirkerefseren stadig mer kir- teologiens intensjoner, men samtidig keliggjort.23 Det er tydelig at i det lange også dens begrensinger. Den liberale løp er det ikke noe som virker mer kir- teologisk kirkebyggende evne og verdi kebyggende enn nettopp kirkerefseren. har, ifølge Dahl, vært liten. Men utvil- Etter kirkerefsende epoker følger kir- somt innebar den momenter av ekte kebyggende perioder og motsatt. Men kirkerefsing. Men det som o!e man- kirkebyggerne og kirkerefserne har glet var en indre solidaritet med kir- begge en like stor betydning i kirkens ken. Mange av de liberale teologene var historie og er like nødvendige for kir- overfor kirken alt for mye av utenfor-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 26 - M

stående kritikere. I følge Dahl henger til uttrykk i en radiotale han holdt fra AGAS dette sammen med at grunnlaget for Storsalen 25. januar 1953. Schjelderup I deres kritikk ikke så mye var bestemt ut hevdet som kjent, at læren om de evige N - ORDO CRUC fra den kirkebegrunnede åpenbaring, helvetesstra#er ikke hører hjemme i men ut fra den tidsånd som en gang var kjærlighetens religion. På motsatt hold moderne.26 hevdet man at Schjelderup hadde brutt Det er for Dahl ikke snakk om å for- med sitt ordinasjonslø!e og kirkens be- I herlige den ene kirketypen på bekost- kjennelse. Saken ble akutt også innad i S 80 ÅR ning av den andre. Heller ikke kan man Ordo Crucis, ettersom et av ordenens uten videre søke etter eller ønske noen sentrale medlemmer, Alex Johnson, høyere harmoni eller syntese, for det er gikk imot sin biskop gjennom en artik- nettopp spenningen som er fruktbar kel med tittelen «Tett tåke». for kirken og som gir uttrykk for ram- Da saken ble sendt på høring, ble mer og for frihet. Men det forutsetter at Det teologiske fakultets tekst ført i pen- kirkerefseren bevarer den fulle solidari- nen av Dahl og er datert 10. oktober tet med den kirke han forkynner dom- 1953.28 Bare et par dager før han døde, men over, og at kirkebyggeren bevarer spurte jeg Dahl om hans befatning med bevisstheten om at kirken og hans eget dokumentet. Han sa med sin karakte- byggende arbeid står under Guds dom. ristiske klarhet: «Hvem andre skulle Begge er de forpliktet på den åpen- skrive dette dokumentet enn jeg? De baring som utgjør kirkens grunnlag. andre kollegene kom til med randbe- Utgangspunktet for begge trender må merkninger. Men jeg stod for teksten.» være at det springer ut av syn for egne I fakultetets uttalelse ser vi igjen og kirkens synder slik at det begynner det samme dialektiske grepet som vi med omvendelse. Dette gjenspeiler har sett i de to tidligere tekstene vi har også Jesu forkynnelse som inneholdt tatt opp: Forpliktelse og frihet. I doku- både refs og mildhet. Slik gir Dahl plass mentet fremheves det at det primære for en nyansert teologi: Å holde bevisst- og sentrale i kirkens bekjennelse er be- heten om dette levende, sier han, turde kjennelsen til Jesus Kristus, det forplik- i særlig grad være oppgaven for en teo- tende «ja og amen» til evangeliet. De logi som vil være bevisst kirkelig og li- mer utførlige, "kserte lærebekjennelse- kevel kritisk.27 ne har til oppgave å verne om renheten Den siste teksten jeg vil trekke frem, og klarheten av denne bekjennelsen. er Det teologiske fakultets uttalelse i den De må forstås ut fra deres intensjon og såkalte helvetsdebatten i 1953, forårsa- funksjon i kirken: Den betinger både ket av at biskop Kristian Schjelderup tok arten og deres normative gyldighet og avstand fra Ole Hallesbys forestillinger ikke minst grensene for deres autoritet. om de evige helvetesstra#er slik de kom For evangeliets skyld forplikter kirken NYTT

nn NORSK KIRKE - 27 - BLAD sine tjenere på bekjennelsen, men for ken derved fremstår som en forening av evangeliets skyld må det også være en personer som har sluttet seg sammen viss frihet i forholdet til de historisk git- fordi de har akseptert disse statuttene. te bekjennelsesskri!ene. En kortfattet Men, hevder fakultetet, det vil si Dahl, reproduksjon av bekjennelsesskri!enes kirken er et samfunn av en annen art, innhold kan aldri bli noen garanti for skapt av Guds ord og sakramentene. at evangeliet blir forkynt klart og rent Dette samfunnet har markert sin egen- i dag. Kirken må til enhver tid på ny art i bekjennelsen, som er kirkens be- arbeide med spørsmålet om hvordan kjennelse, ikke betingelse for tilhørig- ordet skal bli rett forkynt. Blir bekjen- het til kirken. Om den enkelte kjenner nelsesskri!ene gjort til en ubetinget vanskeligheter og tvil overfor enkelte forpliktende lærelov hvor hvert punkt lærepunkter, har han ikke derved satt må tros, kommer denne læreloven uve- seg utenfor den bekjennende kirkes gerlig til å skygge for evangeliet, mens samfunn.31 bekjennelsesskri!enes oppgave nett- Dahl setter her skri!ens normati- opp skulle være å tjene evangeliet.29 vitet opp mot bekjennelsen. Det ville I uttalelsen blir det understreket at være en klar selvmotsigelse om en bekjennelsesskri!enes tilkomst skjedde evangelisk kirke ut fra et rent juridisk i bestemte historiske situasjoner, og resonnement skulle tillegge sine be- dette fører nødvendigvis med at seg kjennelsesskri!er en absolutt autoritet at de er preget av problemstilling, be- som etter dens egne evangeliske prin- grepsapparat, verdensbilde og skri!ut- sipper ikke tilkommer dem. Derfor leggelse i den tid de ble skapt. Derfor kan vår kirke ikke uten å komme i strid må man skjelne mellom selve bekjen- med seg selv pålegge sine forkynnere en nelsen i bekjennelsene og de teologiske bekjennelsesplikt som binder dem ab- formuleringene. I luthersk sammen- solutt til bekjennelsesskri!enes enkelte heng er bekjennelsens autoritet ikke formuleringer og avskjærer dem retten begrunnet i noen ufeilbar læreinstans, og plikten til fri prøvning og eventuell men i skri!messigheten av det som kritikk, heter det i dokumentet.32 sies. Gjør man bekjennelsen til en ab- En interessant påpekning i uttalelsen solutt autoritet, faller man tilbake i det er forholdet mellom kirke og embete i katolske syn og kommer i strid med henhold til luthersk teologi: En biskop i den evangeliske kirkes grunnleggende Den norske kirke har ikke noen slik læ- prinsipp.30 reautoritet at prester og menighetslem- Hvis bekjennelsesskri!ene oppfattes mer behøver å være enige i vedkom- som en ubetinget lærelov, da innebærer mende teologiske syn for å anerkjenne dette også en fare for at de blir betraktet ham og ha tillit til ham som en kristen som en art foreningsstatutter og at kir- biskop. Men det aller viktigste for Dahl,

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 28 - Fotnoter: M

er friheten til å arbeide teologisk – det AGAS 1 Det var egentlig professor Inge Lønning som er det karakteristiske for en kirke som skulle ha holdt forelesningen, men han døde I er og vil være en bekjennende kirke. like før jubileumsmarkeringen fant sted. N - ORDO CRUC Dermed er det også sagt at det må være 2 Das Volk Gottes. Eine Untersuchung zum Kirchenbewusstsein des Urchristentums. Skri"er rom for ulike meninger. Bare om man utgitt av Det Norske Vitenskapsakademi arbeider i frihet med spørsmålene, kan i Oslo. II. Historisk-Filoso#sk Klasse. Nr. 2 1941. Nyopptrykk i Wissenscha"liche der være håp om å nå frem til et til-

Buchgesellscha", Darmstadt 1962. I S 80 ÅR fredsstillende svar. Det hører til kirkens 3 Das Volk Gottes, s. V-XI. kår i verden at vi erkjenner stykkevis. 4 Das Volk Gottes, s. XV. 5 Susannah Heschel: !e Aryan Jesus. Christian Er man klar over det, skulle selv alvor- theologians and the Bible in Nazi Germany. lige teologiske divergenser ikke gjøre Princeton, N.J.: Princeton University Press, s. 67-165. det umulig å stå sammen i bekjennelse. 6 Mystici corporis Christi § 40-41: “Since He was all Forkynnelse og praktisk arbeid med de wise He could not leave the body of the Church mange påtrengende oppgavene som He had founded as a human society without a visible head. Nor against this may one argue kirken har, konkluderer Det teologiske that the primacy of jurisdiction established fakultet ved Dahl.33 in the Church gives such a Mystical Body two heads. For Peter in view of his primacy is Gjennom de tekstene jeg har gått only Christ’s Vicar; so that there is only one inn i, ser vi egentlig hvor skarpsynt Nils chief Head of this Body, namely Christ, who never ceases Himself to guide the Church Alstrup Dahl var i sitt kirkelige, dialek- invisibly, though at the same time He rules it tiske helhetssyn: forpliktelse og evange- visibly, through him who is His representative lisk frihet, tradisjon og fornyelse, åpen- on earth. A"er His glorious Ascension into Heaven this Church rested not on Him alone, baring og tidsbetingethet, kristen tro but on Peter, too, its visible foundation stone… og kritikk. Dette har gjort at han har $ey, therefore, walk in the path of dangerous error who believe that they can accept Christ lagt mange premisser for den teologiske as the Head of the Church, while not adhering debatten i år fremover. Det merkelige er loyally to His Vicar on earth.” (http://www. at hans teologiske dialektikk gjorde at vatican.va/holy_father/pius_xii/encyclicals/ documents/hf_p-xii_enc_29061943_mystici- ingen riktig torde å imøtegå ham i den corporis-christi_en.html) norske kirkekonteksten. Han var den 7 Das Volk Gottes, s. 145. 8 Das Volk Gottes, s. 166-167. suverene forskeren, samtidig som han 9 Das Volk Gottes, s. 176-177. så avgjort var en kirkens mann. Derfor 10 Das Volk Gottes, s. 264. lyttet man når han tok ordet. 11 Das Volk Gottes, s. 265.

NYTT

nn NORSK KIRKE - 29 - BLAD 21 Rett lære og kjetterske meninger, s. 12. 12 Das Volk Gottes, s. 267. 22 Rett lære og kjetterske meninger, s. 13. 13 Jfr. Peder Borgen: „Avhandlingen Das Volk 23 Kanskje en analogi til Max Webers teori om Gottes. Dens økumeniske perspektiv, historiske den karismatiske lederen som etter hvert blir kontekst og inn!ytelse“, i Norsk Teologisk institusjonalisert? Tidsskri", 105 (2004), s. 12-20. 24 Rett lære og kjetterske meninger, s. 15. 14 Lumen Gentium II,§ 9, gjengitt etter P. Fredrik 25 Rett lære og kjetterske meninger, s. 28-29. Hansen: Det annet vatikankonsil – dokumenter 26 Rett lære og kjetterske meninger, s. 30. . Oslo: St. Olav Forlag 2013, s. 121. 27 Rett lære og kjetterske meninger, s. 31. 15 Jfr. Marco Politi: Benedikt. Krise eines Ponti"kats. 28 Uttalelsen fra Det teologiske fakultet er gjengitt Berlin: Rotbuch Verlag 2012. i dokumentsamlingen De evige helvetesstra#er 16 Det var på denne bakgrunn at hans og bekjennelsen. Oslo, Forlaget Land og kirke doktoravhandling ble gjenopptrykket i 1962. 1954, s. 80-99. 17 Gjengitt i artikkelsamlingen Rett lære og 29 De evige helvetessra#er og bekjennnelsen, s. 81. kjetterske meninger. Oslo: Land og kirke 1953, 30 De evige helvetessra#er og bekjennnelsen, s. 82. s. 9-31. 31 De evige helvetessra#er og bekjennnelsen, s. 82. 18 Rett lære og kjetterske meninger, s. 9 f. 32 De evige helvetessra#er og bekjennnelsen, s. 83. 19 Rett lære og kjetterske meninger, s. 10. 33 De evige helvetessra#er og bekjennnelsen, s. 99. 20 Rett lære og kjetterske meninger, s. 10-11. ■

Ordos priorer:

Hans NH Ording 1933 - 1950 Arne Fjellberg 1951-1956 Odd Godal 1957- aug 1959 Arne Fjellberg aug 1959-1960 Tord Godal 1961- 1962 Notto Normann Thelle 1963 - 1975 Gunnar Østenstad 1976 - 1984 Sverre Henning Smebye 1985 -1993 Torgeir Jebsen Havgar 1994-1999 Geir Gundersen 2000-2001 Thor Christian Wagle 2002-2003 Christian Brodtkorb 2004-2007 Hallvard Beck 2008 -

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 30 - MAGASIN M AGAS I nyortodoksi som N - ORDO CRUC krisEtEologi

1 I - eksempli!sert ved Einar Molland og diskusjoner om statskirkeordningen S 80 ÅR

Aud V. Tønnesen Professor i kirkehistorie, TF med en evangelisk livsholdning. Den [email protected] dialektiske teologi, også kalt kriseteologi, understreket troens objektive I et kirkehistorisk perspektiv fremstår forankring, helt, som hos Karl Barth, 1930-årene både som en brytnings- og eller delvis som hos Emil Brunner, og samlingstid i norsk kirkeliv. De færreste det skjedde på bekostning av forestil- vil vel i dag samstemme i at tiåret 1930- linger om den naturlige åpenbaring. I 40 var ”et av de mest pregløse i norsk Norge kunne oppbruddet blant annet kirkehistorie”, slik Dagen-redaktør, merkes i form av såkalte nykirkelige og Johannes Lavik skrev i 1946.2 På samme nyortodokse strømninger blant yngre måte som 1930-årene representerte en teologer. overgangstid på det politiske og sosiale Felles for disse var at man i oppbrud- området, henimot større samling på det fra den liberale teologi, så vel som tvers av økonomiske og kulturelle skil- den pietistiske erfaringsteologi, søkte ler, gjorde det også det på det kirkelige. nye måter å artikulere og synliggjøre Nye teologiske og kirkelige strøm- kirkens enhet på. Det teologiske tyng- ninger brøt igjennom. Den kontinen- depunktet ble $yttet fra den subjektive tale inn$ytelsen var tydelig. Det dreide og individuelle troserfaring til teologi- seg om et oppgjør med og en avstand- ens kollektive og objektive uttrykk: kir- staken fra liberalteologiens, så vel som ken, embetet, bekjennelsen, dogmene den pietistiske erfaringsteologiens sub- og sakramentene. jektive og individuelle trosforståelse En liten fortelling fra den tiden er il- og kirketenkning. I Tyskland hadde lustrerende: I forbindelse med avhand- Berlins biskop Otto Dibelius i 1926 gitt lingsarbeidet mitt, intervjuet jeg Nils ut boken Das Jahrhundert der Kirche: Alstrup Dahl, og han fortalte da om en Kirken skulle være folkekirke, ikke øv- samtale han og Alex Johnson hadde en righetskirke, skrev han. Dens oppgave dag de tok følge fra studenthjemmet i var å gjennomprege hele det tyske folk Underhaugsveien 13 til Universitetet NYTT

nn NORSK KIRKE - 31 - BLAD nede i sentrum, en samtale som mun- nye utfordringer og en direkte reaksjon net ut i den felles konklusjon: «Vi blir på tidens krise. Den nye teologien ville nok aldri noen personligheter.»3 Nå vil gjenreise kirken som enhetlig nærvær i vel mange i ettertid si at det var nett- den sosiale og politiske krisen som pre- opp personligheter de ble. Men utsag- get landet: Kirken sto fast, når alt annet net den gang var uttrykk for en reak- var turbulent. I så måte var nykirke- sjon mot det teologiske dannelsesideal ligheten en slags parallell til velferds- som hadde vært fremherskende i den statsvisjonen som jo "kk en samlende liberale teologi, nemlig at målet var å betydning i det politiske liv i siste del av bli en kristen personlighet, et helstøpt 1930-tallet. kristent menneske, dannet og gjen- I dette oppbruddet mistet kirkestri- nompreget av den kristne ånd og der dens skarpe skille mellom liberale og subjektet slik ble stilt i sentrum. Fra konservative teologer noe av sin betyd- denne vekt på den subjektive resepsjon ning. Andre fronter tegnet seg tydeli- av teologi og tro vendte de nykirkelige gere og ble viktigere, ikke så mye innad teologene seg til kirkene og dogmene, i kirken, men derimot mellom kirke og til det objektive og saklige ved teologi kulturliv. Splittelsen i folket, den sosi- og tro. Typisk i så måte er også Nils ale krisen, kirkens og kristendommens Alstrups Dahls doktoravhandling, Das svekkede o#entlige posisjon og de sta- Volk Gottes, fra 1941. (Dahl var forøv- dige angrep på kristendommen som rig cand.theol. fra Universitetet i 1934. kultur- og moralbærer, førte til en ster- Fra 1934 var han adjunktstipendiat ved kere indrekirkelige samling med felles Universitetet.) front mot de som angrep kristen moral Å insistere på kirken som et usyn- og lære. Det i seg selv bidro til å gjøre lig fellesskap av troende, slik det hadde kirkens fellesskap mer synlig. vært tendenser til både blant liberale En av de yngre teologene som ster- og pietister, syntes bare å forsterke den kest kom til å målbære de nykirkelige krisen som datidens yngre kirkemenn strømningene, var Einar Molland, teo- opplevde: Kirken var i ferd med å bli logisk kandidat i 1932. Fra 1933 av var usynlig, både for troende og ikke-tro- han universitetsstipendiat. I 1938 ble ende. Kirkens synlige nærvær i sam- han utnevnt til professor i kirkehis- funn og kultur skulle gjenreises. Det torie ved Det teologiske fakultet ved ble et program. Slik kunne kirken skape Universitetet i Oslo. I foredraget «Vi enhet i splittelsen. tror på dogmene» fra 1932 holdt han Nykirkeligheten var kriseteologi i oppgjør med den liberale teologis sub- dobbel forstand. Den var en reaksjon jektive og individualistiske orientering. mot den liberale teologiens manglende Den situasjon som hadde frembrakt evne til å komme til rette med tidens den liberale teologi, fantes ikke lenger.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 32 - M

Tiden var ny. Utfordringene var nye. telige kollektivisme til uttrykk gjennom AGAS Svarene måtte fornyes. Ikke individua- dogmene. Dogmene var, sa Molland, I lismen, men kollektivismen sto nå i «kollektiv tenkning», «Kirkens tanker», N - ORDO CRUC sentrum: «hele Kirkens felles tanker.»6 «Vi kan tenke på den rolle som slag- Noe svar på den sosiale krisen i sam- ordet «solidaritet» spiller. Vi regner funnet var det ikke Molland her formu- med den kollektive vilje. Arbeiderne lerte. Det var angrepene på den kristne I opererer med «klassebevissthet» som et tro og lære som opptok ham. For ham S 80 ÅR av sine yndlingsbegreper. Statstanken var krisen først og fremst åndelig. Det kommer igjen i forgrunnen i den al- var de intellektuelles hovering over mindelige kulturtenkning.»4 kristendommen som han ville imøtegå Mot kollektiv klassebevissthet og ved å mobilisere kirken som synlig fel- solidaritet stilte Molland opp en kris- lesskap. Nykirkeligheten og nyortodok- telig kollektivisme. Den innebar for sien sporet derfor ikke til ny kristen det første «at vi vet at vi ikke er alene i sosialetisk tenkning eller innsats. Den verden, men lever i samfund med men- førte derimot til en ny vektleggelse av nesker. Gud har stillet oss blandt men- det kirkelige fellesskapet som utgangs- neskene. Og dette samfund blir vi ikke punkt for all annen innsats mot avkrist- kvitt, kan og skal vi ikke skille oss ut ningen.7 fra». For det andre førte kollektivismen Sammen med andre studenter fra til oppdagelsen av Kirken. De nyorto- Universitetets teologiske fakultet, var dokse kritiserte de liberale teologer for Einar Molland derfor med på å sti!e å mangle kirkeforståelse og betrakte Ordo Crucis i 1933.8 Her "kk den kir- kirken som en kristelig forening, som kelige kollektivisme sitt arbeidsutvalg, bare var litt større enn andre kriste- så å si. Ordo Crucis programfestet i lige foreninger, «og med svært blandet sin regel kirkelig aktivisme, «kirke- medlemsmateriale». Men den Kirken lig indremisjon, blandt de avkristnede som Molland kjente, var «høi og mek- masser» og kamp mot «kirkens ytre tig. Den raker høit op over alt annet i "ender».9 Derimot ble o#entlig pole- folkehavet, alle andre institusjoner og mikk om indrekirkelig stridsspørsmål makter. Alle institusjoner vakler, men forbudt. Den kirken som skulle møte Kristi Kirke står».5 Denne Kirken var den nye tid, måtte være en kirke som en guddommelig institusjon, ikke bare sto samlet. en menneskelig sammenslutning, ikke Av betydning for dannelsen av Ordo summen av dens medlemmer: «Den er Crucis var blant annet Mot Dag. «Ordo en institusjon som vi blir optatt i, inn- Crucis ble til som et kristent motstykke lemmet i, ikke en sammenslutning som til Mot Dag», skriver Alex Johnson, vi utgjør.» For det tredje kom den krisen av de teologer som var med å sti!e NYTT

nn NORSK KIRKE - 33 - BLAD Ordo Crucis.10 Og han forklarer videre: legitimitet. Mens nasjonalkirkeligheten «Vår plan ble derfor å arbeide for at la vekt på den historiske sammenheng kristendom, ikke marxisme, skulle bli mellom nasjon og kirke, la nyortodok- grunnlag for den kommende sosiale sien vekten på dogmene, bekjennelsen, rettferdighet.» Gjennom nykirkelighe- ordet og sakramentene som det stabili- ten og Ordo Crucis rustet den yngre serende ved kirken. Kirkens forankring generasjonen av teologer seg til kamp i dogmene og bekjennelsen ga kirken mot marxismen og Mot Dag om det et feste som tidens omski!elige politis- nye samfunnet. Ikke tilfeldig "nner vi ke, ideologiske og sosiale forhold ikke at $ere av medlemmene i Ordo Crucis kunne rokke ved. Derfor kunne kirken bidro med studier som bearbeidet de stå fast, når alt annet var i endring og problemer kirkens menn mente å stå samle når alt annet splittet. overfor i møte med den nye tid.11 Gjennom økumeniske impulser kom I løpet av 1930-tallet ble det knyt- samtidig mer statskritiske impulser til tet nære bånd mellom Ordo Crucis å gjøre seg gjeldende. De nyortodokse og Oxfordgruppebevegelsen.12 Den søkte konsensus i kirkens indre felles- var en internasjonal vekkelsesbeve- skap. De bidro samtidig til å gi dette fel- gelse, sterkt etisk orientert og med vi- lesskapet en kritisk brodd mot den mo- sjon om en kristen verdensrevolusjon. derne statsutviklingen. Den lutherske «Oxford ble for mange nykirkelige et teologis tradisjonelt stramme statslojale e#ektivt middel for den kirkelige akti- syn ble utfordret gjennom impulser fra visme», skriver Dag &orkildsen i en reformert og anglikansk teologi. Mens artikkel om de to grupperinger.13 Den den liberale teologiens ledende skik- nykirkelige frustrasjonen over den li- kelse i Norge, professor Lyder Brun, berale teologis svake kirketenkning og hadde argumentert til fordel for en om- passivitet i forhold til kirkelig kultu- fattende protestantisk kulturstatsidé, et rengasjement, fant løsninger i tilknyt- stykke på vei i likhet med den pro"lerte ning til Oxfordbevegelsen. Resultatet konservative Ole Hallesby, ble Einar av kombinasjonen Ordo Crucis og Molland en representant for en ny og Oxfordvekkelsen ble den etisk ansvar- mer statskritisk holdning. Et eksempel lige og kulturengasjerte kirke. Under er foredraget ”Kirkens stilling i den krigen og etterpå kom virkningene av moderne stat” som han holdt i 1938 disse fornyelser i kirkelivet til å gjøre på en økumenisk konferanse for ung- seg gjeldende i kirkens forhold til sta- domsledere.14 ten. I foredraget kalte Molland den luth- Med nyortodoksien "kk tanken om erske lære om staten for «antikvert».15 kirken som den samlende og stabile in- Reformatorene kjente ikke staten slik stitusjonen i folkets liv, en ny teologisk den i dag trådte frem i sin moderne

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 34 - M

skikkelse. Denne stat, sa Molland med tet er den kristne solidaritet, at statens AGAS referanse til den amerikanske sosio- «Weltanschauung» er forenbar med I log og historiker Christopher Dawson, kristendommen og bør modi"sere for- N - ORDO CRUC gjorde krav på å være politi, barnepike, kynnelsen av evangeliet, og at den nye skolemester, arbeidsgiver og komman- statsopdragelse er tilfredsstillende fra dersersjant på en gang.16 Den ville være kristent synspunkt.»19 Den moderne «jordisk forsyn, en allmektig, mennes- demokratiske stat ville neppe forfølge I kelig gud – og det en meget nidkjær kirken, men bare ha seg frabedt kir- S 80 ÅR gud».17 Denne staten var alt synlig i uli- kens innblanding i politikk, lovgivning ke former i Russland og Tyskland. Den og oppdragelse. Den ville fortsette se- kunne meget vel oppstå i enda en form kulariseringen av skolen, forby private i de vestlige demokratier. Alt nå syntes kristelige skoler og anse religion for det være en klar bevegelse i disse stater privatsak. Samtidig ville den erklære mot «étatisme», som riktignok var for- «at gratis melk og vakre havebyer for skjellig fra de fascistiske og kommunis- alle samfundsklasser og avska#else av tiske system, «men som ikke desto min- arbeidsløsheten er nettop kirkens idea- dre vil kreve å forme hele individets liv ler, og at kirken ikke har nogen fornuf- og vil gjøre krav på hans helhjertede til- tig grunn til å klage når disse goder er slutning og lydighet.»18 Middelet til en sikret».20 slik kontroll hadde den moderne stat i Den moderne stat Molland her ad- kra! av sitt oppdragelsesmonopol. Det varte mot, var altså ikke den totalitære gjaldt ikke bare opplæringen av barn og stat i dens tydelige ideologiske varian- unge i skolen, men statens kontroll over ter, men derimot den moderne stat som presse, "lm og kringkasting. Den mo- en demokratisk velferdsstat, som ga derne stats idealer ville riktignok være gratis melk til alle og som insisterte på å humanitære og demokratiske, men like holde kristendommen ute av det o#ent- fullt ville staten være moderne. Kirken lige liv. Her skimtet Molland konturene ville den friste på en langt mer subtil av den totalitære og sekulære stat, selv måte enn hva den nasjonalsosialistiske om den var demokratisk, humanitær stat gjorde i Tyskland. Fristelsen for og velferdsbestemt. Alle moderne stater kirken var å skikke seg lik med verden, var potensielle totalitære stater, hevdet og det var langt vanskeligere å motstå han.21 Molland gjenkjente den norske denne fristelsen i en demokratisk og stats totalitære potensiale i viljen til humanitær, enn i en totalitær og nyhe- å påtvinge kirken kvinnelige prester, densk stat: mot biskopenes, presteskapets og me- «Kirkens fristelse i en slik situasjon nighetsrådenes vilje. «Det var den mo- er å si at statens idealer er dens egne derne stat i dens socialistiske og demo- idealer, at den nye nasjonale solidari- kratiske og humanitære skikkelse som NYTT

nn NORSK KIRKE - 35 - BLAD fant fornøielse i å krenke kirkens frihet, nom forkynnelsen og sakramentene. dette gjenstridige og reaksjonære sam- Og på det grunnlag burde kirken tre fund som ikke vil gi kvinner adgang til frem som et synlig økumenisk felles- dets hellige embede og i dette spørsmål skap. Mot den moderne statsmakt, som gjør krav på å adlyde Guds ord – det så o!e var nasjonalistisk og totalitær, siste er særlig egnet til å irritere den var det et kall å gjenforene kirkene på moderne stat.»22 Den moderne stat var basis av felles tro, felles sakramenter og et problem som angikk alle kirker. felles embete: «Kan vi undlate å se at Svaret på spørsmålet om hvordan endog politisk klokskap, ganske bort- kirken skulle møte den moderne stat, sett fra de religiøse argumenter for den var at kirken måtte være en sann Kristi økumeniske bevegelse, må tvinge oss til kirke: «Dens opgave er å forkynne å arbeide for en kirkenes gjenforening, evangeliet rett og å forvalte sakramen- ikke bare for et samarbeide av autono- tene rettelig, og hvad situasjonen krever me og autokefale kirker?»26 Mollands av den, er fremfor alt ortodoksi og tro- understrekning av at kirken måtte møte fasthet mot den liturgiske tradisjon.»23 den moderne stat som kirke, som et Men dette var ikke å forstå som en til- synlig fellesskap i ord, sakramenter og baketrekning til kirken som et usynlig embete, kom i hovedtrekk til å bli den fellesskap, tvert om var den kirken som strategi som norske kirkeledere fulgte trådte frem gjennom forkynnelsen og under krigen. Ikke politikk, men teo- sakramentene, den eneste synlige kir- logi og forkynnelsen av Guds vilje ble ken for Molland. Derfor lå det implisitt kirkekampens strategi. at kirken skulle gjøre sitt nærvær så på- trengende at staten aldri "kk glemme at KIRKE OG STAT I ETTERKRIGSTID mens kirken var «vårt evige hjem», var Etter krigen "nner vi Einar Molland staten bestemt «til å gå under sammen som medlem av den regjeringsopp- med denne falne verden.»24 Det var nevnte kirkeordningsnemd (1945), samtidig en strategi som utelukket at den som skulle realisere en ny og fri- kirken skulle kunne tre frem som poli- ere statskirkeordning. Som kjent gikk tisk aktør. Kirken måtte vokte seg vel for det ikke slik. Det mest omfattende og å «sekulariseres» og bli skikket lik med symbolsk viktigste forslaget fra nemda verden.25 I kampen mot kirkens ytre "- var opprettelsen av et kirkeråd, det vil si ender var derfor dens eneste kampmid- et representativt organ som kunne be- del dogmetradisjonen, ordet og sakra- tjene kirkens fellessaker og gi uttalelser mentene. Det var altså ikke en strategi i saker som gjaldt ”kirkens livsområde”. der Molland så kirken stilt overfor sta- Kirkerådet skulle bestå av 25 medlem- ten som en korporasjon. Men kirkens mer med både lek og geistlig represen- synlighet trådte hele tiden frem gjen- tasjon. Men da saken endelig kom til

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 36 - M

behandling i Stortinget i 1953 var den ordning av kirken, men han brøt samti- AGAS politiske stemningen snudd – $ertal- dig med den enighet som hadde preget I let der, det vil si Arbeiderpartiet ønsket det indrekirkelige fellesskapet i dette N - ORDO CRUC ikke et kirkeråd og fryktet at kirken spørsmålet. En nyordning av kirkens ville organisere seg som en motstander forhold til staten hadde stått på den av velferdsstatsprosjektet som man nå indrekirkelige agenda siden 1942 og samlet seg om og stemte mot sin egen hadde vært det viktigste indrekirkelige I regjering og stemte dermed forslaget samlingsmerket i hele etterkrigstiden. S 80 ÅR ned.27 Denne saken hadde vært fortsettel- Flertallet av kirkelederne ikke sen av kirkekampen. Kirkerådet skulle bare beklaget, men raste over være hjertet i det nasjonale fellesska- Arbeiderpartiets innstilling. Eivind pet på kirkens grunn. Einar Mollands Berggrav mente for eksempel at $er- reaksjon på $ertallsinnstillingen var et tallsinnstillingen røpet «en klart opp- varsel om oppbrudd fra denne linjen og lagt anti-demokratisk vilje», og var «det dette fellesskapet. groveste jeg har opplevd av forsøk på å I den politiske av kirkeordnings- legge munnkurv på folkets røst i den nemdas forslag var kirken blitt anklaget norske kirke».28 for å søke politisk makt, og Molland Den som brøt den kirkelige kon- ga dem langt på vei rett, da han kom- sensus var Einar Molland. Han uttalte menterte prosessen: «Man må jo si at at «man må forstå den positive innstil- forslaget om ny kirkeordning er blitt ling som ligger bak $ertallets ønske om redusert. Men jeg mener at den skjebne å bevare den statskirkelige styreform forslaget har fått, ikke gir grunn til be- uavkortet, et ønske som jeg også har. En kymring, eller at vi dermed behøver å selvstyrt kirke er ikke ubetinget ønske- tale om noe overgrep mot kirken. Den lig. Det vil hos oss i praksis si at det blir måte geistlige spørsmål blir behand- et mindretall innen Den norske kirke let på av Kirkedepartementet, er fra et som får den avgjørende inn$ytelse, da kirkelig synspunkt betryggende, da det deltakelsen i menighetsrådsvalgene jo blir øvd rettferdighet. I en kirke som er som kjent er overmåte liten».29 selvstyrt kan man ikke ubetinget vente Mollands uttalelse var oppsikts- det samme mål av rettferdighet.»30 vekkende. Molland hadde sittet med Nøkkelen til forklaring på hans snu- i Kirkeordningsnemda. Han hadde operasjon ligger nettopp i denne siste der vært med på å utarbeide forsla- setningen. Molland ville ikke ha kirke- get om et kirkeråd. Når han indirekte makt. Av alle former for makt var kir- nå ga sin støtte til det politiske $ertal- kemakt den verste, hadde 1930-årenes lets innstilling, gikk han ikke bare mot nyortodokse teologer sagt til hverandre Kirkeordningsnemdas forslag til ny- og mange $ere.31 Nå aktiverte Molland NYTT

nn NORSK KIRKE - 37 - BLAD dette teologiske utsagnet til en kirkepo- statskirken var ”pragmatisk” på gren- litisk kontekst. Trolig var det det poli- sen til det ”opportunistiske”.33 Dahl an- tiske $ertallets innstilling som endret klaget Molland for å være urealistisk situasjonen, slik at Molland nå gikk ved på den ene siden å være for opti- imot hva han tidligere hadde støttet og mistisk på vegne av den moderne stat ment var et moderat forslag til endring. og på den andre siden for pessimistisk Så lenge en kirkelig nyordning ble ført på vegne av kirken og dens mulighet til frem som et fellesprosjekt mellom kirke å styre seg selv. Molland selv gjorde seg og stat, var ikke kirkemakt et problem. i boken til talsmann for et statskirke- Det ble den for alvor først om kirken syn som han på den ene siden begrun- måtte kjempe frem en nyordning i strid net i en luthersk ekklesiologi, som han med den rettmessige staten. Da den po- de"nerte som ”funksjonalistisk” med litiske $ertallsinnstillingen forelå, viste henvisning til CA VII, og som konkret den at kirken bare kunne etablere en ny innebar at tjenligheten for evangeliet kirkeordning gjennom maktkamp mot var hovedkriteriet for en sann kirke. staten. Molland hadde allerede i 1938 Så lenge statskirken var det, kunne den gjort det klart at han ikke fant det rett også være en sann kirke. På den andre at kirken kjempet med ytre maktmidler siden viste han til Grundtvig og argu- mot staten.32 Kirken trådte ikke frem menterte for «en statskirke med ånde- for staten som en selvstendig korpora- lig frihet, hvor retningene kan leve ved sjon som kjempet sin sak med politiske siden av hverandre».34 Staten skulle virkemidler. Da ville kirken selv være i overvåke at samvittighetsfriheten ble ferd med å sekulariseres. Kirken måtte respektert, slik at kampen mellom de møte den moderne stat ved å være en ulike retningene kunne utkjempes på sann Kristi kirke. Som et fellesskap det åndelige plan. Molland ville en rundt ord og sakrament trådte kirken kirke der juristene bandt geistlighe- frem som synlig fellesskap. Den natur- tens hender, men ikke munn. Og dette lige konsekvensen for Molland var der- kirkeidealet mente han i stor grad var for for kirken å si fra seg alle krav på realisert i Den norske kirke: ytre makt. Og det var det han nå var i «Slik som forholdene er hos oss i ferd med å be kirken om å gjøre. dag, er den rent statskirkelige forfat- ning, etter min mening, den mest tjen- STATSKIRKE OG JESU KRISTI KIRKE lige kirkeforfatning som kan tenkes for I 1954 ga Einar Molland ut boken kirkens gjerning i vårt folk. Den gjør Statskirke og Jesu Kristi kirke. Hans mulig, uten samvittighetstvang å tjene kollega på Det teologiske fakultet, Nils det norske folk med evangeliets forkyn- Alstrup Dahl anmeldte den kritisk og nelse og sakramentenes forvaltning.»35 mente Molland i sitt syn på staten og

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 38 - AVSLUTNING M

ke og stat, men en forbindelse av kirke AGAS Det er ingen rett linje i Mollands ut- og stat, der «kirke» i den sammenheng I vikling fra mellomkrigsårene til et- var «statens o#entlige religionsvesen».39 N - ORDO CRUC terkrigstiden, men det er samtidig en Kirken åndelig sett, var derimot noe tett forbindelse. Bruddet er tydeligst ganske annet og var, som nevnt oven- når det gjelder synet på staten, men for, fellesskapet rundt Ordet og sakra- det er samtidig i dette bruddet at sam- mentene. Mollands svar måtte derfor I menhengen blir tydeligst. Og det blir bli et ganske annet enn det Berggrav ga. S 80 ÅR ekstra tydelig i en sammenlikning med Spørsmålet om statskirkens eksistens biskop Eivind Berggrav. Han hadde i var et spørsmål om dens funksjonalitet boken Kirkens ordning i dag som kom og tjenlighet for evangeliets forkyn- ut i 1945, gitt uttrykk for en tenkning nelse og sakramentenes forvaltning. om forholdet mellom kirke og stat som Alex Johnson gjenkjente dette senere kom nær opp til en konkordatstenk- som en bekjennelse av Molland til det ning. Den var selvsagt preget av krigens nykirkelige idealet om en kirke som var erfaringer. Dette preget hans fortolk- ord og sakrament, som var forankret i ning av forholdet mellom kirke og stat troens objektive og kollektive uttrykk.40 i forbindelse med reformarbeidet etter Det var kirken som var fri fra all annen krigen. I etterkant av kirkeordningsde- makt enn den ene som tilkom den, som batten og Stortingsbehandlingen skrev var å tale fritt og sant om Guds vilje, en Berggrav: «Enhver statskirkeordning kirke som ikke trakk seg unna samfun- må derfor være basert på bruddets mu- net, men som var midt i det. Kirkens lighet. Bruddet er og blir vår ultima synlighet var knyttet til ord og sakra- ratio. Populært sagt: statskirken er en menter, ikke til kirkeråd. ordning som står så lenge det går.»36 En viktig forskjell i Einar Mollands For Berggrav var statskirkeordningen kirketenkning fra 1930-tallet til et konkordat, et «maktforbund», som 1950-tallet er imidlertid merkbar. I kirken, like så vel som staten kunne 1930-årene var det mer katoliserende bryte.37 Kirken fremtrådte for Berggrav nyortodokse tendenser som preget som en selvstendig korporasjon, i kra! hans kirketenkning. På 1950-tallet var av de åndelige fullmakter den var be- derimot Grundtvig blitt inspirator. Det trodd. Og denne kirke kunne, dersom innebar også en endring i synet på sta- det gjaldt «livsspørsmål», bryte med ten. Det statskritiske i hans nyortodok- staten.38 se orientering fra begynnelsen av ble Molland hadde derimot avvist kon- dempet gjennom den grundtvigianske kordattanken. Statskirken var ikke et nyorientering. I 1954 var Molland blitt konkordat mellom korporasjonene kir- statsbekre!ende.

NYTT

nn NORSK KIRKE - 39 - BLAD Fotnoter: – en undersøkelse av nyorienteringen i norsk kirkeliv 1: Foredraget bygger på min doktoravhandling fra 2000: i 30-årene”. I Dynamis 8, s. 38-68. ”… et trygt og godt hjem for alle”? Kirkelederes kritikk 13 Samme sted, s. 53. av velferdsstaten etter 1945. KIFO Perspektiv nr. 7. 14 Einar Molland (1938): ”Kirkens stilling i den Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. moderne stat”. I Kirke og Kultur 45, s. 449-461. 2: Johannes Lavik (1946): Spenningen i norsk kirkeliv. 15 Samme sted, s. 451. Kirkehistoriske konturtegninger. Oslo: Gyldendal. 16 Samme sted, s. 454. 3 Intervju med Nils Alstrup Dahl, 08.01.1996. 17 Sitatet har Molland hentet fra Dawsons bok Religion 4 Einar Molland (1932): ”Vi tror på dogmene”. I Kirke and the Modern State, (1936). Se Einar Molland og Kultur 39, s. 613-614 (609-623). (1938), s. 454.18 Samme sted, s. 455.19 5 Molland (1932), s. 614. Samme sted, s. 456. 6 Samme sted, s. 615. 20 Samme sted, s. 456. 7 Sammenlikn også hva Odd Godal skrev om kirkens 21 Samme sted, s. 458. sosiale ansvar. Boken (fra 1950) Hvorfor kirke? er 22 Samme sted, s. 458. titteltypisk for den nye kirkelige orientering. Og 23 Samme sted, s. 459. det samme er hans syn på det sosiale spørsmål: «Vi 24 Samme sted, s. 460. har hatt mye snakk i senere tid om kristent sosialt 25 Samme sted, s. 459. ansvar og oppgaver. Det er vel og bra. Men vi må 26 Samme sted, s. 461. ikke glemme at vår første og avgjørende sosialinnsats 27 For en gjennomgang av kirkereformdebatten, er å gi uttrykk for det brorskap som vi er i og stadig se Berge R. Furre (1984): ”Reform og motstand. påny lø"es inn i ikke minst ved nattverdbordet. (---) Trekk av kyrkjeordningsstriden 1945-1953”. I Norsk Realiseres det, har vi en stadig og kra"ig inspirasjon Teologisk Tidsskri$ 85, s. 199-247. til samfunn utad med alle. Fornektes det, får vi intet 28 Vårt Land, 4-11-1952. annet enn tvangsorganiserte ordninger hva enten vi 29 Samme sted. kaller det demokrati eller diktatur. (---) Kan verden 30 Samme sted. si om oss: Se hvor de elsker hverandre, har vi gjort 31 Alex Johnson (1978), s. 34. Også andre i kirken vår egentlige sosiale innsats.» Odd Godal (1950): kunne tale advarende mot kirkemakt, uten dermed Hvorfor kirke? Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. å omsette det til skepsis mot kirkeordningsforslaget. Nygaard), s. 160-161. Hartvig C. Christie, som i Stortinget var ordfører 8 Kåre Eide (1983): Ordo Crucis – en historisk revy. for mindretallet i kirkeordningssaken, hadde i et Oslo. foredrag på det 8. nordiske prestemøte i Helsinki 9 Samme sted, s. 28. i 1950, uttalt at trass i det gode ved økt kirkelig 10 Alex Johnson (1978): ”Kjærligheten som overlevet. selvstyre, så var makt farlig, «ikke minst kirkemakt». Noen lengdesnitt i norsk kirkehistorie 1930-1977”. I Og kirkens frihet var til syvende og sist ikke et Sverre Inge Apenes m.!. (red.): Størst av alt. Festskri$ spørsmål om hvordan forholdet til staten var til Stephan Tschudi på 70-årsdagen 2. Januar 1978, ordnet, men «om kirkens egen åndelige kra" og s. 33 (28-35). Oslo: Land og kirke. Gyldendal reisning». Og det var den åndelige oppgaven som var Norsk Forlag. Alex Johnson ble cand. theol. i 1933 kirkens viktigste i forhold til folk og stat, eller som ved Universitetet. Han var landssekretær i Norges Christie sa: «(V)ære statenes, også velferdsstatenes Kristelig Studenterbevegelse 1935. Senere virket han våkne samvittighet.» Hartvig C. Christie (1950): som prest. I 1961 ble han rektor ved Det praktisk- ”Folkekirken og staten – frihet og forpliktelse”. I teologiske seminar, og fra 1964-1974 var han biskop Norsk Kirkeblad, s. 386-396. på Hamar. 32 Einar Molland (1938), s. 449-461. 11 Til disse arbeidene hører Odd Godals studier om 33 Omtale i Norsk Kirkeblad (1954), s. 266. marxismen og hans bror Tords studier om den 34 Einar Molland (1954): Statskirke og Jesu Kristi kirke. moderne moral. Odd Godal (1932): ”Marxistisk Oslo: Land og Kirke, s. 84. livsanskuelse og Kristustro” i Kirke og Kultur 41, 35 Samme sted, s. 89. s.136-153. (1934): ”Marxismens grunnfeil I og 36 Eivind Berggrav (1954): Contra Castberg. Om kirkens II” i Kirke og Kultur 41, s. 243-251, 311-319. Tord grunn. Oslo: Land og Kirke, s. 21-22. Godal (1937): ”Det moralske sammenbrudd og 37 Samme sted, s. 21. rasjonaliseringen” i Kirke og Kultur 44, s. 231-242. 38 Samme sted, s. 22. Tord Godal i samarbeid med Jakob Steen Natvig 39 Einar Molland (1954), s. 69. (1939): Kristen seksual-moral. Oslo: H. Aschehoug & 40 Alex Johnson (1978), s. 34 Co. (W. Nygaard). 12 Dag $orkildsen (1986): ”Nykirkelighet og Oxford ■

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 40 - MAGASIN M AGAS I kirkEns liv mEllom N - ORDO CRUC to kullildEr (bål) I Prekenen ble holdt ved Ordo Crucis sitt jubileumsseminar åpningsgudstjeneste i S 80 ÅR Vestre Aker kirke 26. april 2013

Helga Byfuglien Preses, Den norske kirke [email protected]

Jeg har vært i Det hellige land mange ganger. Men ikke noe gjør så stort inntrykk som stunder ved Genesaretsjøen: For her var det at Mesteren vandret, og her var det han møtte sine venner igjen etter langfredag. Her var det han tente bålet og stilte spørsmålet: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?” Det skjer noen ganger at bibeltekster får en aktualitet som griper rett inn i livet. Denne teksten er for meg en slik. Den ble aktualisert en gang jeg hadde sviktet. Siden har det vært en tekst å vende tilbake til. Det er en av de store samtalene blant Jesusfortellingene, en av de aller viktigste. Den handler om svik og tro. Den handler om erkjennelse og oppreisning. Den handler om overgivelse og kjærlighet. Til sist handler den om underet: Kra!en i evangeliet – som er slik at det bæres frem av mennesker av kjøtt og blod – som deg og meg. Jesus, han som vet alt, er den som spør. Han spør tre ganger, nesten det samme spørsmålet. Hvordan er det for Peter aner vi: Han ble bedrøvet da han for tredje gang ble spurt: Vi aner han blir konfrontert usminket, men indirekte, med sitt svik langfredag morgen. Det blir smurt inn i hans dårlige samvittighet og fortvilelse. Men til tross for det: Kjærligheten blir like ettertrykkelig bekre!et som fornektelsen ble noen dager før, den også indirekte, men ikke til å misforstå. For oppdraget blir stadfestet, den bråkjekke Peter "kk sjansen på ny. Mesteren hadde valgt han ut. Våre svik – våre kjente og ukjente – de vi selv kjente så inderlig godt til, men som vi hadde forsøkt å fortrenge. De vi prøvde å bagatellisere eller bortforklare, men som bare ble enda mer utålelige, de trer frem i erindringen, den vonde erind- NYTT

nn NORSK KIRKE - 41 - BLAD ringen, hvor stort det var, men håper at ingen annen vet, men han vet... Og det er til tider utålelig. Vårt svik overfor en venn, en medarbeider vi overså eller en situasjon som førte oss inn i løgnen... For det er ikke første gangen Simon Peter står ved et bål og varmer seg. Ordet kullild er brukt bare disse to steder i NT – ingen tilfeldighet av den stilsikre Johannes – det er en tilsiktet relasjon som setter denne episoden i relie#. To bål og tre spørsmål. Han sto ved annet bål langfredag, sammen med tjenere og vakter ved øverste- prestens bolig. Og like mange ganger - tre ganger - nektet Peter for at han i det hele tatt kjente ham. Tre fornektelser som i hans svar på stranden er tre kjærlighetser- klæringer. De to bålene - på hver sin side av påskens under - virker så underlig motsetningsfylte. For det er vel ingen helstøpt mann som kan elske så høyt og fornekte så sterkt? Og hvordan kan Jesus peke ut en slik karakter som ”klippen” - bæreren av hele hans kirke? Det første bålet i øversteprestens hage er fornektelsen. Peter, som når han skjønte alvoret, ikke bare ville ha føttene vasket, men både hender og hode også. Peter som åpnet seg så sterkt og inderlig for kjærligheten fra Jesus Skjærtorsdag, men som ble like sterkt konfrontert med sin sårbarhet og sin feighet dagen etter. Og det andre bålet, ved stranden, er likevel den fornyede tillit. Simon Peter, klippen som mesteren vil bygge sin kirke på, men som likevel var den som sviktet noen dager før. Nå får han igjen tilbud om kjærlighet. En kjærlighet som utfordrer ham, reiser ham opp og utfordrer til tjeneste. ”Fø sauene mine” Kirken lever sitt liv mellom disse bålene. Det er ingen perfekt kirke, og vi som befolker den er ikke perfekte mennesker. Vi er motsetningsfylte og sårbare i vår kjærlighet. Vi blir stadig invitert og kalt av denne kjærlighetskra!en, vi tar i mot den, fornekter den, og får likevel fornyet tillit. For like lite som vi skulle kunne være helstøpte og ufeilbarlige i vår kjærlighet, er det den kjærlighet Jesus forventer av oss. Mellom de to bål lever kirken sitt liv, i fornektelse og i stadig fornyet tillit. Vi erkjenner vår utilstrekkelighet, men klamrer oss til hans fullkomne kjærlig- het. For slik er kjærligheten; - den viser oss vår sårbarhet, så vi kan våge å være ærlige, og leve i sannhet, og den reiser oss opp, så vi våger å rette ryggen og lø!e blikket og utfordrer oss til tjeneste. ”Følg meg” sier han, og sender oss ut. Amen. ■

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 42 - BOKANMELDELSE hva Er ignatiansk spiritualitEt? rainer Carls: (artos 2013, 658 s.)

Arne Sand Pensjonert prost, Oslo er blitt til i sorg over at ignatiansk spi- [email protected] ritualitet o!e presenteres i ”uttunnad form”. Det vi får her er i hvert fall ikke Det er en begivenhet når det kommer uttynnet: drøyt 650 sider hvorav 50 si- ut en vitenskapelig bok om Ignatius der litteraturfortegnelse!! Loyola (1491-1556) på svensk. Rainer En svensk anmelder bemerker at bo- Carls er en tysk jesuitt og er bl.a. prest kens sjanger er vanskelig å bestemme: B O

i St. Eugeniaforsamlingen i Stockholm akademisk faktabok eller skjønnlitte- K og har levd her det meste av sitt liv. Han ratur? (Signum 5/2013) og viser til at AN M

leser Ignatius på originalspråket, gam- det er litt vanskelig å "nne fram i bo- ELDELSER melspansk, og har en meget lærd til- ken. Kapitteloverskri!ene er sitater fra nærming til sto#et. Samtidig er han en Loyolas skri!er (Åndelige øvelser (ÅØ) erfaren retreatleder og åndelig veileder og Pilegrimen) og gir dette skjønnlitte- i denne ignatianske tradisjon og leder rære preget. stadig mennesker gjennom de tradisjo- Et nødvendig tips for å "nne fram er nelle 30 dagers øvelser. Mange norske å lese forordets avsnitt om hva de for- prester opplevde hans forelesning om skjellige kapitlene inneholder: Ignatius av Loyola på Presteforeningens 1-6: Loyolas åndelige erfaringer som kurs i Åndelig veiledning på MF i juni grunnlaget for hans teologiske syns- 2009. Hver sommer kommer han til punkter Norge for å inspirere noen av de som 7: Hans studier gir åndelig veiledning her i landet. 8: Pilegrimsreisen til Jerusalem I forordet forteller han at boken bl a Mer systematisk om hans teologiske NYTT

nn NORSK KIRKE - 43 - BLAD pro"l i kap 9 om skapelsen, han i sine Åndelige øvelser, «er ikke 10: Synden og nåden, så mye kunnskapen som de erfaringer 11: Inkarnasjonen, vi gjør. Det er ikke kunnskapen om de 12: Det eksistensielle valget, mange ting som tilfredsstiller sjelen, 13: Etterfølgelsen inn i Kristi egen men det å verdsette dem innenfra». død og oppstandelse, Her hjemme er det Edin Løvås på 14-15: Frelsens fullbyrdelse i kjær- Sandom retreatsenter som først opp- ligheten og i den sosiale dimensjonen. daget disse åndelige øvelser (i en dansk Boken er en slags biogra" som tar oversettelse). Den gang var jesuitter for seg Ignatius av Loyolas liv fra vugge fremdeles ”uønske i kongeriket” i følge til grav: oppdratt som adelsmann med grunnloven og Løvås tidde med hvor tjeneste ved ho#et blir han preget av han hadde hentet inspirasjonen til sine ridderidealene i samtiden, og levde Jesusmeditasjoner fra. Øvelsene gir bl a altså med den lutherske reformasjonen praktisk veiledning i tilknytning til ”den i Tyskland og hele den katolske mo- hellige lesning” (lectio divina), særlig treformasjon som bakteppe. Han var fremheves stillheten som en nødvendig samtidig med Luther, men de to møt- forutsetning og det å bruke sansene og tes aldri. Loyolas impulser til en kirke- fantasien i møte med tekstene. lig ”reformasjon” ble tatt motstrebende imot av paven og med Jesuitterordnen HVA ER ”IGNATIANSK”? som resultat. Hans åndelige liv startet Jeg for min del møtte denne spirituali- med et kanonskudd i Pamplona der tet hos St. Josephsøstrene og deres ån- hans ene ben ble ødelagt og han måtte delige veiledere på Nesøya (nå Grefsen) lenge holde seg i ro og "kk tid til et- tidlig på 90-tallet. Etter hvert har jeg tertanke og re$eksjon. Og ettertanke og kommet til at det typiske ved denne ig- re$eksjon er nettopp blitt et varemerke natianske spiritualitet er at den ikke er for denne måten å drive teologi på. så spesiell som det kan høres: bare dette Ignatius var ingen lærd mann og kom at Gud taler direkte til den enkelte i sitt stadig i inkvisisjonens søkelys og "kk skaperverk og at det gis øvelser til å re- taleforbud når han forsøkte å uttrykke $ektere over erfaringene vi gjør med sine erfaringer med Gud. Han måtte Gud overalt og slik lære seg skjelnings en lang omvei med akademiske studier kunst: Hva kommer fra Gud og hva er for å bli godkjent. Men det originale egne fantasier? Målet er at vi kan leve til med ham var ikke den lærdommen han ”Guds større ære”. ska#et seg i godt voksen alder, men det Mye av det vi lærte av Gustav var evnen til å trekke teologiske konse- Wingrens måte å lese Luther på "nner kvenser av egne gudserfaringer. - «Det vi igjen her, særlig kallstanken, inkar- som skaper endringene i våre liv», sier nasjonens konsekvenser og skapelseste-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 44 - ologien. Men Rainer har ikke Wingren Presteforeningen har f.ek.s i årene 2005- i sin litteraturliste. 2010 gjennomført to etterutdannings- Det som likevel gjør at Ignatius skil- kurs for i alt 70 prester på henholdsvis ler seg fra samtiden fromhet er at mys- to og tre år i «Åndelig veiledning» ut fra tikkens enhetslengsel hos ham tar en denne ignatianske spiritualitet - i sam- ny retning: Han nevner i sine Åndelige arbeid med MF. Deltagerne har gått Øvelser (ÅØ) utrykkelig både rensel- i veiledning over lang tid og selv øvd sens vei (1. ”uke”, ÅØ 57,63) og opp- seg i å gi slik veiledning. Disse bøker er lysningens vei (2. ”uke”, ÅØ 104), men gode bidrag til ytterligere fordypning i aldri enhetens vei (se ÅØ 10 der bare Loyales tenkning: de to første omtales). Men at den aldri nevnes betyr ikke at den ikke er med. Litteratur om emnet: Ignatius av Loyola: Andliga Øvningar, Artos & Den har bare fått et helt nytt innhold, Norma bokfoorlag, 2005 et nytt navn: Ikke en ekstatisk tilstand, Ignatius av Loyola: Pilegrimens beretning, St men en ny intensjon om både å velge Olavs forlag 2002 Stefan Kiechle: Ignatius av Loyola. Mästare i Guds vilje med verden og en villighet til andlig vägledning, Artos & Norma bokforlag å forandre verden. Dette var en spiritu- 2007 alitet for verden og ikke for klosterlivet, Javier Melloni: &e Exercise of St Ignatius of Loyola in the western tradition, Leominster understreker Rainer. 2000 (Gracewing) Åndelig veiledning har de siste Barry og O`Collony: Å gi åndelig veiledning, årene hatt stor gjennomslagskra! i Efrem forlag 2008 B norsk kirkeliv, og særlig blant prester. O K

■ AN M ELDELSER

NYTT

nn NORSK KIRKE - 45 - BLAD BOKANMELDELSE JaCob JErvEll

Kari Veiteberg: Jacob Jervell. Et portrett (2013). Verbum forlag. 90 sider.

Roald Iversen PhD i teologi jeg Veiteberg får "nt fram i sitt portrett. [email protected] Jervell var en historisk-kritisk forsker, en representant for den redaksjonshis- Kan man beskrive et menneskeliv toriske retningen som la vekt på at de på 60 små tekstsider? Neppe! Men teo- ulike ”portrettene” av Jesus som de tre logen Kari Veiteberg gjør et helhjertet synoptikerne og Johannesevangeliet forsøk på å fange inn sentrale deler av tegnet, var sterkt preget av redaktørene Jacob Jervells liv gjennom det portrettet (=evangelistene) og den konteksten de hun tegner av ham i boken som nettopp skrev sitt evangelium inn i. De formu- er kommet ut på Verbum forlag. Jervell, lerte ikke tidløse sannheter. Ved å si for dem som ikke vet det, arbeidet som dette, vekket Jervell kritikk og debatt. professor i Det nye testamente ved Det likte han godt. Det skøyeraktige, Universitetet i Oslo fra 1960 til 1987, et- ertende blikket som Veiteberg beskri- ter at han i 1959 hadde forsvart sin dok- ver, passet som hånd i hanske til hans torgradsavhandling Imago Dei (Guds enestående evne til å spissformulere bilde). Han var blant de aller fremste seg. Jeg tror ikke at noen av dem som i faget, en internasjonalt kjent forsker, møtte ham i levende live et eneste øy- og jeg som i likhet med Veiteberg satt eblikk vil misunne dem som bare ble under hans kateter i noen år, ble varig kjent med ham gjennom det ufordelak- merket av ham. Han "kk studenter til å tige inntrykket som støtt og stadig ble bli like interessert i kon$iktene i prole- tegnet av ham i dagsavisene Vårt Land tarmenigheten i Korint som i dagsaktu- og Dagen. Han tok aldri igjen. ”Bedre å elle politiske og religiøse kon$ikter. Og lide urett enn å gjøre urett”, sa han. når han fortalte om Jesus i Jerusalem, Jervells far, Sverre Jervell, var prest. så vi ham like klart for vårt indre øye Det førte prestefamilien rundt omkring som om han hadde kommet inn på i Norge. På ett tidspunkt bodde fami- universitetsplassen på Blindern. Denne lien i Stavanger, og til denne byen og fabelaktige evnen til å formidle, synes til byens fotballag, Viking, hadde han

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 46 - alltid en sterk tilknytning. Sin lune hu- en slags lammelse? Jeg satt på (ellet og mor kan han ha fått fra sin prestefar. fulgte med. Hvorfor sa kirken ikke noe Veiteberg forteller at da faren forrettet om alle de unge som hadde fått ødelagt i en gravferd, reiste den lokale soren- livet sitt? Hvorfor snakket ingen om at skriveren seg for å holde en minnetale de hadde fått et nytt liv?” over avdøde. Han la ned kransen på Slik snakket han til studentene også. kista, og ”nedla påstand om full fri"n- Han var prestelærer. Men han var også nelse”. Slik kom sorenskriveren med sitt prest. Som forsker var han usedvanlig juridiske språk til å peke framover mot $ink. Som forkynner var han genial. det som skulle bli Jacob Jervells teologi Kanskje var det forkynner han først og om ”de siste ting” og om dommen. Sin fremst var, og kanskje er det forkynner evne til å uttrykke seg skarpt har han han først og fremst og fremdeles er. Kari åpenbart bevart, for når han nå i sitt Veiteberg har levert et "nt portrett av 88 år av Veiteberg blir bedt om å kom- Jacob Jervell. I tillegg til de 60 tekstside- mentere 22.juli og minnegudstjenes- ne er hvert kapittel innledet med en "n ten i Domkirken, sier han: ”Det som illustrasjonsside. I tillegg til de 60 tekst- slo meg […] var […] at det ikke fantes sidene er hvert kapitel innledet med en noe budskap. Budskapet var helt borte, "n illustrasjonsside og boken innehol- både hos biskopen og domprosten. Det der også et billedmateriale som gir et er klart det er viktig å vise medfølelse lite glimt inn i livet til et menneske som og ha medlidenhet; trøste og hjelpe i i mange tiår formidlet aktuell kunnskap B sorgen. Men hvis du ikke har noe bud- O om Det nye testamente til sine studen- K skap, skal du være forsiktig med å bru- ter, og som dessuten opplevde å bli el- AN M

ke kirken. Hvorfor klarte ikke kirken å sket av dem. ELDELSER gi et budskap? Våget den ikke? Fikk den ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 47 - BLAD BOKANMELDELSE En kritikk av nyatEismE

Terry Eagleton: Fornu#, tro og revolusjon, Verbum forlag, 183 s.

Anders Martinsen Stipendiat, TF Spørsmålet er om boken har et bredere [email protected] nedslagsfelt, er den interessant for andre enn de som trykker på ”like” på utsag- I august gjestet Terry Eagleton net: ”Richard Dawkins er en fundamen- Litteraturhuset. I forbindelse med talist”? Norgesbesøket ble han intervjuet av Terry Eagleton er en markant litte- Morgenbladet og uttalte at Richard raturkritiker og teoretiker som besitter Dawkins ”er en fundamentalist.” Denne bred kunnskap om forrige århundrets anmelderen observerte at $ere preste- intellektuelle og litterære historie. Hans og teologvenner uttrykte fryd og for- mest kjente, og sannsynligvis mest- nøyelse på over Eagletons karakteristikk selgende, bok er Literary %eory; An av Dawkins. I så måte har Fornu#, tro Introduction som har særlig satt skole i og revolusjon et publikum. Fornu#, tro England. Eagletons ståsted er forankret og revolusjon er en oversettelse av Terry i en marxistisk tenkning. Og Eagleton Eagletons Reason, Faith and Revolution har vært en krass kritiker av det han – Re$ections on the God Debate fra oppfatter som liberal ettergivenhet for 2009. Boken inneholder ikke så mange nykapitalismen og den postmodernis- re$eksjoner; det er en polemikk mot men manglende evne til å skille kvalita- den såkalte nyateismen og spesielt to tivt mellom studier av vampyrer, porno av dens forkjempere Richard Dawkins og klassekamp. Den sistnevnte kritikken og Christopher Hitchens – presentert i dukket opp i A#er %eory fra 2003 som boken som et tohodet troll, «Ditchkins». tok et oppgjør med arven fra postmo- Boken er opplagt balsam for sårede re- dernismen og dens inn$ytelse på hu- ligiøse følelser. Eagleton blir en avatar i maniora. A!er &eory trekkes opp her kampen mot nyateistene som nedkjem- fordi Eagleton bruker religionen – sær- per Ditchkins argumentasjonsrekker. lig den jødisk/kristne tradisjonen – for å

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 48 - gjeninnsette de store spørsmålene – tenk Hitchens som opprinnelig tilhørte ven- på frigjøringsteologiens betoning av de stresiden, men som ski!et politisk spor, fattige og de fattiges evangelium – som og ga blant annet sterk støtte til Bush- ble pulverisert av postmodernismens administrasjonens invasjon av Irak. angrep på de grunnleggende metanar- Kritikken av nyateismen består ho- rativene, fragmentering av identiteter, vedsakelig av at Ditchens og co mildt ironi og språkspill. Eagleton skriver sagt har en forenklet forståelse av reli- (2004:175): gion. Det man angriper er ”en versjon ”For the so-called Old Testament, the av kristendommen kun ytterst merkver- non-god of Yahweh and the «non-being» dige typer ville slutte seg til i utgangs- of the poor are closely c o n n e c t e d . punktet” (34) og man gjør det med Indeed, it is the !rst historical document innsikten tilsvarende en ”som anser seg to forge such a relationship. In revolutio- kompetent til å uttale seg om obskure nary reversal, true power springs from spørsmål innen biologien, på bakgrunn powerlessness.” av en over$adisk gjennomlesning av %e Fornu#, tro og revolusjon kan ses som British Book of Birds (75). Med en brå- en forlengelse av denne siden fra A#er moden arroganse reduseres troen til et %eory. Her er det ikke blaserte kultur- sett av naive spørsmål (for eksempel at teoretikere som får gjennomgå her, men Gud ”skapte verden som en snekker ska- mer eller mindre liberale (som o!e er per en krakk” (75)). Videre er problemet et skjellsord for Eagleton) forfektere av at nyateistene selv vil bestemme hva B O

nyateismen. Hvorfor har Eagleton enga- som utgjør troens essens slik at de også K sjert seg i debatten? får de"nisjonsrett over hva som er ekte AN M

Kritikken av nyateismen tangerer kristendom. Dermed kan man avgjøre ELDELSER $ere debatter eller diskurser om poli- hva som er sentrum og periferi i kris- tikk, religion og vitenskapsteori. For tendommen. I nyateistenes sentrum står Eeagleton bærer religion og kristendom fundamentalisten. Liberale, progressive, med seg en kime av kritikk av den sen- radikale religiøse er bare en utvanning kapitalistiske og nyliberale verdensorde- av den egentlige kristendommen. Denne nen: ”Enhver forkynnelse av evangeliet religionsforståelsen kan være irriterende som ikke samtidig er en skandale og et i norske debatter om kristendom, men slag i ansiktet på den politiske tilstan- kan potensielt ha stygge konsekvenser den, er etter mitt syn i praksis verdiløs” når den anvendes på islam. Ditchens (83). Problemet med Ditchkins og de- grumsete forhold til muslimer og islam res kumpaner er at de enten er nyttige er også et tema i Fornu#, tro og revolu- idioter for eller så står de i ledtog med sjon. nyliberalistene. Den sistnevnte kritik- Flere av Eagletons innvendinger mot ken rammer først og fremst Christopher nyateismen er vektige. Den velger lette NYTT

nn NORSK KIRKE - 49 - BLAD motstandere og den har et troverdig- Eagleton er at han glatter over den kri- hetsproblem med mindre den tar inno- tikken fra nyateismen som er relevant, ver seg at religionskritikk ikke bare t noe på tross av at den avlæres av arrogante som påføres troende ”utenifra”. Og det er blærer som Richard Dawkins. Er en dis- sentralt at nyateismen ikke hektes av po- kusjon om enhjørninger mer realistisk litiske diskusjoner slik at det bare hand- hvis man hevder at enhjørninger var ler om religion. Dawkins har for eksem- brune, store hester som levde på de kau- pel kommet med noen ulne utsagn om kasiske stepper for 10000 år siden enn islam som også er politiske. Skillet mel- om man hevder at de er rosa og skyter lom «vitenskapelig» kritikk av religioner regnbuer ut av øynene? Er det mer rea- og politiske utsagn om religioner er ikke listisk å tro på en halvveis tilbaketruk- vanntett og Eagleton kler av denne siden ket Gud som primært kjennes gjennom ved nyateistenes retorikk. Dermed er det upålitelig samling av tekster eller en ak- ikke sagt at boken er uten problemer. tivt og inngripende Gud som har ned- For det første, Eagleton har sin sær- felt sin vilje en boksamling? Dawkins vil egne skrivestil. Han er en slags akademi- jo hevde at en rasjonalisert fantasi"gur as Douglas Adams. Ironien, sarkasmene ikke av den grunn blir mer realistisk og sitter løst og det er et drøss av referan- vitenskapelig troverdig. Og det er fris- ser og vittigheter på hver eneste side. tende å gi ham rett. Eagleton kritiserer Lesegleden kan avhenge av om foretrek- Dawkins for å holde seg konsekvent på ker Eagletons stil eller ikke, men der er sin banehalvdel og lange ut mot religio- mulig å bli litt mett på den. Det er også nen fra et naturvitenskapelig perspektiv. en stil som egner seg på engelsk enn i Samtidig står Eagleton fast på sin mar- norsk språkdrakt (selv om oversettelsen xistiske, ideologikritiske og frigjørings- i seg selv stort sett er god, men språket teologiske halvdel. Skyttergravskrig er lugger av og til). Det er for det andre en slitt metafor for polemikker uten sær- ikke sikkert at alle vil dele Eagletons lig dialogisk evne og den er gjeldene her. frigjøringsteologiske inspirerte utgave Fornu#, tro og revolusjon har sine av kristendommen selv om man even- stunder og artige, velformulerte innsik- tuelt skulle juble over svingslagene som ter, men den evner neppe å ryste me- langes ut mot Ditchkins. Her er oppfat- ningsmotstanderes innvoller. For å gjøre ningen av at Eagleton tenderer mot en det må den kaste seg ut i et ukjent om- forenklet og idyllisert utgave av kristen- råde hvor biologien, evolusjonspsykolo- dom og Bibel. Man kan stille spørsmål gien osv. i større grad tas på alvor. Store om hvor radikal og revolusjonær Jesus deler forblir til innvortes bruk for den egentlig var. fornærmede troende. Men den største innvendingen mot ■

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 50 - KARL GERVIN B

DVERGER PÅ O K

KJEMPERS SKULDRE AN M

Fra kristendommens idéhistorie ELDELSER Mange store spørsmål har fulgt troen gjennom hele dens historie. Også i dag utfordres kristendommen fra mange kanter. Dette er en reisefører til kirkens store arv og de mange svarene som finnes der.

Innb. | 300 sider | kr. 369,-

NYTT

nn NORSK KIRKE - 51 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSER: KRISTI ÅPENBARINGSDAG - 6. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN (5/1 - 9/2 2014)

KRISTI ÅPENBARINGSDAG Kristi åpenbaringsdag - søndag 5. januar 2014 Evangelietekst: Matt 2, 1-12 Lesetekster: Jes 60, 1-6 og Ef 3, 1-7 Norsk salmebok 2013 Kristus er verdens lys (101), Å Jesus lat meg ljoset sjå (96), Nå er den hellige time (68) Deilig er den himmel blå (90), Jesus, livets sol og glede (604)

Ivar Flaten Sokneprest, Fjell menighet, Drammen [email protected] TIL TEKSTEN Jeg er den takknemlige eier av en Paulus "kk en kra!full åpenbaring på bunke eldre Matteus-kommentarer, veien til Damaskus og kom til sann- bøker professor Helge Mæhlum en hets erkjennelse. Han så lyset og møtte gang brukte i sitt arbeid. Det er både Jesus. Ikke bare måtte han orientere morsomt og givende å bla i dem. D.A. seg helt på nytt og forkynne Jesus som Frøvigs kommentar fra 1934 og Sigurd Guds sønn og Guds levende ord. Han Odlands fra 1942 har jeg kikket i også forsto også etter hvert at Guds ord og denne gangen sammen med den nyere Kristi evangelium var for alle. Mysteriet Daniel J Harringtons ”&e Gospel of ble gjort kjent for ham, slik han uttryk- Matthew” (Minnesota 1991) ker det i Ef 3,3. Magos kan forstås som trollmann, as- Profeten Jesaja så lyset fra Herrens trolog eller også medlem av en medisk- herlighet over det nye Jerusalem, Guds persisk prestekaste. Disse vismennene by som alle folk søker mot. Lyset som kan ha vært babylonske prester som var skinner med en kra! som alle blir dratt meget aktive astrologer. Forventningen mot, sannhetens lys. om en frelser som skulle komme Det er dette lyset vismennene er på med fred for verden var godt kjent på sporet av i Matt 2. De søker etter sann- grunn av det store, jødiske nærværet i heten om barnet som er født. Vi invi- Babylon. Plinius forteller eksempelvis teres med på reisen for å "nne barnet at keiser Nero ble hyllet som verdens som lyser Guds nåde, kjærlighet og fred herre og som gud av ”magere fra Østen” over dem som kommer. i 66 e.Kr.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 52 - ”Stjernen gikk foran dem” til TIL PREKENEN Betlehem. De som har gått distansen Gud virker i verden og snakker til men- fra Jerusalem til Betlehem når det mør- neskene. Gjennom vitenskap, natur, kner, kan fortelle at det kuperte land- kunst og stillhet. Gud er der for den som skapet hele veien gir en horisont der en leter, også i stjernene. Mønster dannes ser stjernene lyse rett over neste bak- og tanker og håp oppstår. Fortellingen ketopp. Betlehem ligger også på en slik om Messias som jødene i Babylon for- topp og befester inntrykket av at stjer- talte og drømte om, kom også de stjernen viste vei – og ”ble stående over” nekyndige for øre og skapte en lengsel. stedet de er på vei til, der vandringen De var ikke jøder. De drømte om en

ender. fredsfyrste som kunne skape fred og TE K

Harrington peker på fortellings- harmoni i verden. Denne fyrsten var STGJENNO strukturens likhet med fortellingen om det verdt å lete etter. Moses: En konge vil ta livet av barnet, Da de ankom Jerusalem, Sion, som

små barn blir drept i stor skala og de diasporaen i Babylon sang om, oppsøk- M kan først komme tilbake når den onde te de kongen for å få hjelp. Kongens vis- GANGER kongen er død. Moses-typologien for- menn, de skri!lærde og ypperstepres- ankrer Jesus i Israels historie og erfa- tene visste at Messias skulle komme fra ring som folk (fra Egypt kalte jeg min Betlehem i Juda – bare noen kilometer sønn). På den andre siden viser fortel- syd for Jerusalem. Entydig melding og lingen om vismennene til muligheten greit å "nne for de reisende. Vandret for at hedninger kan tas inn i trosfelles- stjernen foran dem? Stjernen sto på skapet - at evangeliet er universelt, skal himmelen, over bakketoppene der de deles med alle og er for alle. reiste gjennom kveldsmørket og natten. Teksten er også et stikk til det reli- Stjernene har ledet reisende på land giøse establishment i Jerusalem, som og sjø til alle tider. Stjernene står fast på tross av sin teologiske kunnskap om og peker retning. Når du kjenner stjer- Messias og hans fødested, ikke bryr seg nene, vet du hvor du skal styre. Du må med å ta turen for å sjekke. De frem- vite hvilken stjerne du skal følge for å mede derimot, skyr ingen anstrengelser nå fram. Astrologene må ha visst hvor for å "nne kongebarnet og hylle det. De de skulle kikke. De så vestover – i ret- fremmede fra Østerland blir dermed ning av Sion, byen der jødenes konge eksempler på hedningene i evangeliets og fredsfyrste skulle komme en dag for sluttord. Det er verd å legge merke til frelse verden. Da de fant den sterke og at disiplene i Mt 28,17 ”faller ned og klare stjernen, var det et indisium - en tilber”, der nøyaktig samme ordbruk i mulighet. Og de viste den generelle ret- 2,11 oversettes med ”falt på kne og hyl- ningen. Jødenes fortelling var utgangs- let ham”. punktet. Og de reiste til de kom fram til NYTT

nn NORSK KIRKE - 53 - BLAD Jerusalem. kommer til presten pr SMS fra en from Vår tekst handler om fremmede som sikh som takker for at Gud kom til jord "nner Jesus og viser ham respekt og som Jesus Kristus. ære. Teksten er en velkjent fortelling Noen i menigheten på jula!en blir som lett blir eksotisk, eventyraktig og kanskje litt forskrekket. Er ikke Jesus (ern. Antakelig fordi vi har hørt den så vår mann, vår Gud? Hva har muslime- mange ganger – og våre tilhørere kjenne i kirken å gjøre på jula!en. Angsten ner den godt. Kanskje må det ”ristes pirker i magen – uten at det blir sagt støv” av den så vi kan se tydeligere: Det – uten at en vil tenke det: ”Skal vi ikke er prester og vismenn fra en annen kul- engang få ha kirken i fred på jula!en?” tur og religion som "nner barnet Jesus. Vi er mange som har hørt Svein Parallellene i vår tid er tydelige nok. Tindberg fortelle om sin reise med Hvordan forholder vi oss til dem som Abrahams barn. Det er en nyttig på- nærmer seg Jesus, men som ikke deler minnelse (for noen også en nyhet) om vår tro, tradisjon og våre skikker? at Jesus er en viktig del av Koranens Religionsmøtene i vårt eget land fortelling om Guds profeter. Jesus blir skjer o!ere nå, også i menigheten. Flere æret og dypt respektert av dem som føl- og $ere familier har medlemmer fra ger islam. ulike tradisjoner. Jeg har hatt dåp for Tekstens vismenn kommer, blir ju- familiekombinasjonen kristen/muslim, blende glade – og faller på kne og hyller kristen/sikh, kristen/hindu, kristen/hu- barnet. De bringer gaver og deltar i fei- manetiker- for å nevne noen aktuelle ringen av fødselen. Antakelig er det en varianter. Familiemedlemmer som ikke innlesning i teksten at de tilber barnet. deler den kristne tro, er med på dåpen Slik sett er våre venner fra moskeen i og vil støtte barnet. De er o!e med som godt selskap når de kommer til kirken vitner, selv om de ikke kan være fadde- jula!en. re i kirkelovens forstand. Noen av dem Betlehem var tilgjengelig for vis- ærer Jesus som profet eller humanist, mennene og etter hvert andre tilrei- andre som guddom, men de nærmer sende som søkte jødenes konges føde- seg Jesus på sin måte. Ærlige sannhets- sted. Det er vanskeligere i Betlehem i søkere skal "nne sannheten selv om de disse dager. Norge var lenge stengt for bruker midler uvante for oss. Evangeliet jøder, muslimer og jesuitter. Nå ønsker er for alle og omfatter alle. vi fremmede velkommen til det norske Fremmede vismenn kommer i tek- fellesskapet. I skolene lar vi alle elever sten langveis fra for å hylle Jødenes møte fortellingene om Jesus, uansett konge. Muslimske venner kommer til hvor deres foreldre kommer fra, slik alle kirken for å feire julen sammen med også får høre om profeten Muhammed, menigheten. Varme lykkeønskninger om Buddha og de andre store religio-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 54 - nene. I skolegudstjenestene i Fjell kirke boer og medborgere i den mangfoldige kommer 300 elever før jul og før påske byen. Misjon er utsendelse slik at Kristi og får høre evangeliet. Mange av dem lys kan stråle gjennom hans venner og er ”fremmede”, for eksempel muslimer etterfølgere. og humanetikere, men deres foreldre Dere er verdens lys! En by som ligger ønsker at barna skal delta i kirken. på et &ell, kan ikke skjules. Heller ikke Guds kjærlighet kan lyse gjennom tenner man en oljelampe og setter den mennesker og dermed bringes ut i ver- under et kar. Nei, man setter den på en den. Utsendelsen fra gudstjenestefelles- holder, så den lyser for alle i huset. Slik skapet bringer lyset fra Kristi evange- skal deres lys skinne for menneskene, så

lium ut i verden så menneskene kan få de kan se de gode gjerningene dere gjør, TE K

et glimt av det store lyset og bli trukket og prise deres Far i himmelen! (Matt STGJENNO mot det. Utsendelse betyr deltakelse 5,14-16) i nærmiljø og aktive relasjoner til na- ■ M GANGER

NYTT

nn NORSK KIRKE - 55 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE FORLØPER ELLER FORLØSER?

2. søndag i åpenbaringstiden - søndag 12. januar 2014 Evangelietekst: Matt 3, 13-17 Lesetekster: Jes 42, 1-6 og Apg 18, 24-19,7

Salmer N 13: Nr 95 Herligste Jesus (Inngang, eller etter preken), Nr 346 Jeg vil prise min gjenløser (Etter preken, o"ertorium eller utgang) Nr 479 Fordi han kom og var som morgenrøden (etter preken eller o"ertorium) Nr 354 O Jesus du som fyller alt i alle (Før eller etter preken) Nr 520 Gå gjennom byens lange rette gater (Etter preken eller utgang) Nr 527 Kristne la oss søke sammen (Inngang eller o"ertorium) Nr 581 Å, la din Ånd nå med oss være (etter preken) Nr 591 Det skjer et under i verden (hvis dåp) Nr 604 Jesus livets sol og glede (O"ertorium eller under kommunion)

Dag Magnus Hopstock Hagvar kom ned over ham, som er Guds Lam, Sjømannsprest, Torrevieja [email protected] Joh 1,29-34. Vår tekst i Matteus er den mest utbygde og dermed den mest inn- Fortellingen om Jesu dåp er en av de holdsmettede versjonen, som bærer i seg mest sentrale hendelsene i evangeliene. de grunnleggende tema for hvorfor Jesu Selv om evangelistene omtaler den ulikt dåp er så grunnleggende, med tanke på er den med i alle "re, om enn indirekte kristologi, trinitarisk teologi og forståelse i Johannes (Joh. 1,29-34). Markus gjen- av kristen dåp. gir den kort og liketil i løpet av tre korte En bakenforliggende tematikk er pre- vers, Mk 1,9-11. Lukas ligger tett opp til missene for at Johannes døpte. Henter Markus og gjør det enda kortere med bare Johannesdåpen sitt innhold fra en form for to vers, hvor Jesus nærmest bare inngår jødiske proselyttdåp i den grad noe slikt som en av mange som blir døpt, Lk 3,21- har eksistert, eller var den mer preget av 22. I Johannesversjonen er det Johannes vannrenselsesriter i Qumransamfunnet? døperen som beskriver dåpen indirekte Uten å gå for mye inn i denne tematikken ved å gjenfortelle synet av Ånden som kan vi se at Johannes døperen legger vekt

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 56 - på omvendelse, bot og bekjennelse med døpe av Johannes plasserer Jesus seg inn renselse i vann, i sin dåp, Mt 3,1-2 & 5- 8, blant dem som trenger bot, omvendelse, og at den er rettet mot folket selv, og ikke renselse, kort sagt frelse. som en trosinnvielse av noen utenfor fol- Det er i solidaritet med dem som tren- ket i misjonsforstand. ger frigjøringen, at han, som dypest sett er Det mer krevende for urkirken, som frigjøreren, går inn under de samme vil- også gjenspeiles i leseteksten for søndagen, kår som dem. Der ligger både den dype Acta 18,25, var hvordan Johannesdåpen sammenhengen og den fullstendige kon- skulle forstås i relasjon til troen på Jesus trasten. Det Jesus ikke trenger tar han på som Herre og dåp til hans navn, Acta 19,5, seg.

dvs i den Treenige Guds navn. Og der de som ble døpt mottok denne TE K

Ved å gå inn i de primære utfordrin- dåpen som renselse av Johannes, blir den STGJENNO gene i hendelsesforløpet slik Matteus pre- for Jesus innvielsen til hans gjerning vide- senterer det, løser dette dåpsspørsmålet re, for oss og til vår frelse – for å si det med

seg og i går opp i det primære spørsmålet, trosbekjennelsen. M som Johannes stiller selv i v 14: Forholdet Rettferdighet, dikaiosynë, er ved siden GANGER mellom Jesus og Johannes. av Guds Rike, basileian tou theou, det sentrale teologiske tema i Mt, og de henger FORHOLDET MELLOM uløselig sammen, Mt 6,33. Her, som el- FORLØPER OG FORLØSER lers i Mt, handler det om den etiske rett- Johannes har selv kontrastert sin dåp ferdighet for livet og hva som er rettferdig med Jesu gjerning i v.11, og så kommer og gjør rettferdig i henhold til Guds vilje. Jesus til ham og vil benytte seg av hans Fylde, eller oppfylle, plæroå, er også en profet-ord og profet-gjerninger, som typisk Mt understrekning. Jesus identi"- innvielse til sin vei og tjeneste videre. serer seg med menneskene som i særlig Hvorfor kommer Jesus? Han hadde grad trenger rettferdighet, men som ikke ingen synd å angre, intet å vende om har den eller er det. fra. Det er påfallende at denne proble- Guds vei til menneskene, som også matikken helt mangler hos Markus og åpenbares i Jesu dåp, er en annen enn Lukas, som bare er deskriptive, mens forventet. Heller ikke noe som den siste Johannesevangeliet aksentuerer den profeten, Johannes, forventet. Det som for rett forståtte relasjonen mellom Jesus og de andre er en botsøvelse blir for Jesus en Johannes allerede i prologen, Joh 1,6-8 & proklamasjon av hvem han er, det som for 15 & 19#, og dermed velger bare å streife andre blir en renselse blir for ham en inn- dåpshendelsen indirekte Joh 1,29#. vielse til korset og veien dit. Mt 3,14-15 er de avgjørende versene Det at Johannesdåpen ikke varte vi- for hvordan vi skal tro og forstå Jesus dåp, dere gis av at han som her døpes er selve og ikke bare at den fant sted. Ved å la seg sakramentet, er selve tegnet, er den som NYTT

nn NORSK KIRKE - 57 - BLAD formidler frigjøringen og dermed veien dåp innholdsbestemmes av for eksempel til Gud. Dermed trenger ingen noen an- Salme 42, 1-7. Vår dåp gir oss del i hans dre forutgående handlinger. Livet for de frelse og gir oss ved det disippelskapet troende knyttes til ham. Vår dåp til ham som gave og mulighet. Det innholdsbe- gir liv fordi hans dåp for oss gikk gjen- stemmes av Jesu egne ord til disiplene, da nom død til oppstandelse - og er det som det banale spørsmålet kom om hvem som gir evig liv. Jesu dåp var et solidaritetstegn. skulle sitte hvor i Guds rike og krangelen Vår dåp er en frelsende handling. brøt løs om hvem som er størst, jfr Mt Det er verdt å merke seg at det er Jesus 20,20-28. som ser Ånden som kommer den over Denne dagen i Åpenbaringstiden ham og stemmen som lyder kan det godt handler dermed primært om hva Jesu dåp logisk være han som hører uten at det er betyr. Som dagens bønn uttrykker det: spesi"sert. Jesus selv får sitt sønneforhold …du som lot din elskede sønn bli døpt til Faderen bekre!et, i kjærlighet og glede, for å bære våre synder…. men det er hans vei videre som skal åpen- Et hovedperspektiv også denne bare hva dette innebærer i. Røsten fra Åpenbaringssøndagen er: Ære være Gud himmelen er som en forsmak på det disi- i det laveste…. plene senere "kk se og høre i forklaringen, Og at han som er forutsetningen der- Mt 17,5. med også blir forbildet på veien den tro- Det som åpenbares gjennom Jesu dåp ende går. er ikke bare hvem han er, men også den For vi døpes ikke primært inn i et lære- indre trinitariske relasjon, antydet. At system, men inn i en relasjon. Gud er én og samtidig kjærlighet og sam- Hans liv, død og oppstandelse er frel- funn i seg selv, er det vi enklest skulle tro, i sende. alt sitt mysterium, for å si det med Wilfrid Vårt liv, vår død, vår oppstandelse, ved Stinissen. Jfr Vandring med hvilepuls, kap ham, er i beste fall vitnesbyrd. 2. Faderen gir, Sønnen tar imot, Ånden er åpenheten. TIL GUDSTJENESTEN: Inn i denne gudommelige relasjo- Der det er mulig anbefaler jeg sterkt store nen innlemmes den som døpes i dåpen. gloria brukes i Åpenbaringstiden. Det skal Gaven i vår dåp viser seg i Jesu ord etter ikke mer til enn at liturgen eller en annen Mt, 28,16-20. forsanger kan messe (om det ikke er kor) Og i denne gaven ligger også utfor- så kan menigheten synge omkvedet $ere dringen: Dåp til den treenige Gud er ulø- ganger. For sjelden at den bare skulle bru- selig knyttet til disippelskap. kes på høytidsdager. Hva handler disippelskap om? Her Jeg anbefaler Nattverdbønn B ligger igjen både kontrasten og sammen- (Hippolytt) i Åpenbaringstiden. hengen mellom Jesu dåp og vår. Hans ■

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 58 - GUDSTJENESTEFORBEREDELSE BRYLLUPET I KANA

3. søndag i åpenbaringstiden - søndag 19. januar 2014 Evangelietekst: Joh 2, 1-11 Lesetekster: 1. Mos 1, 26-31 og Åp 21,1-6 TE

Salmeforslag (Norsk salmebok 1985): K STGJENNO 279 Deg lysets fader lover vi, 882 Herre vår Herre, hvor herlig ditt navn, 45 Når heile verda syng mot Gud 843 Eg veit i himmerik ei borg, 650 Jesus, livets sol og glede, 56 Deilig er jorden M GANGER

Øystein Lund SKAPT I GUDS BILDE Førsteamanuensis, MF [email protected] Tolkningshistorie til 1. Mos 1 viser at spørsmålet om menneskets likhet med Tekstene for denne dagen spenner Gud har vært utfordrende. Det er ingen opp det største lerretet for å beskrive tvil om at alle tolkninger har oppfatet Bibelens store fortelling. den som noe positivt, og til tider har Her starter vi i en av bibelens mest fysiske overtoner klinget med. Men i sentrale skapelsefortellinger, blir pre- hovedsak har man vektlagt de mer ab- sentert for en av de viktigste fortellinge- strakte sidene ved gudbilledligheten. ne som beskriver Jesu transformerende Her avtegner det seg to hovedgrupper. handlinger, for deretter å bivånde full- Den ene drar tolkningen i retning av endelsen i det Det nye Jerusalem stiger at gudbilledligheten skulle tilkjenne ned fra himmelen. mennesket en spesiell oppgave i ska- Forkynnelsen denne dagen må speil- perverket – å være Guds stattholder de dette store dramaet, men det er 1. med en oppgave som innebærer å røkte Mos 1 som danner utgangspunktet for skaperverket. Mennesket inntar Guds det hele. plass i skaperverket, og står som hans

NYTT

nn NORSK KIRKE - 59 - BLAD representant overfor verden. Gerhard ster i GT er at menneskets verdighet un- von Rad satte ord på dette ved å under- derstrekes ved at det står til ansvar over- streke at 1. Mos 1:26f ikke først og fremst for Gud. Det er ikke bare en skapning handlet om en gave, men en oppgave. som tildeles egenskaper. Mennesket Den andre hovedstrømmen av tolk- forventes å kunne leve bevisst og svare ninger forklarer talen om å være skapt i overfor hverandre og overfor Gud – på Guds bilde med en spesiell mulighet for grunn av sin spesielle utrustning og po- korrespondanse mellom Gud og men- sisjon. nesker. Gjennom teksten i 1. Mos 1 gis men- MANN OG KVINNE – nesket en særstilling i Bibelens livsan- BEGGE I GUDS BILDE. skuelse. Det skjer ikke bare gjennom I 1. Mos 1:27 "nner vi overslag fra men- talen om mennesket som skapt i Guds nesket omtalt i entall, til $ertall i beret- bilde. Det understrekes også ved at det ningen. Det er neppe tilfeldig, og under- er først ved skapelsen av mennesket at streker hvordan mennesket som både Gud taler direkte til sine skapninger. Det mann og kvinne fremstår i Guds bilde. I kommer også frem i andre tekster i GT denne teksten bygger Gud livskre!er og at mennesket potensielt kan være Guds livspotensiale inn i selve skaperverket, samtalepartner. og denne livsbejaende ordning blir til Det ligger spirende frø i 1. Mos 1 når slutt beskrevet som ”svært godt!” det gjelder å å beskrive menneskets ver- Oppdraget i å føre livets kre!er vi- dighet og opphøyede posisjon. En rekke dere deler mennesket med dyrene, andre tekster i GT og NT er med på å men det særkilte oppdraget i å råde understreke dette. Det helt sentrale er at over skapningen gis bare til mennesket. mennesket er villet og skapt av Gud. Det Også denne formuleringen har bydd på er en verdi som ytterst sett hviler i Gud utfordringer gjennom tolkningshisto- selv. Dernest er det et signi"kant trekk at rien. Formuleringen er jo også sårbar i GT kobler sammen skapelse og fødsel på møte med et skaperverk som lider un- en slik måte at de er to sider av samme der forvaltere som ikke har vært seg sitt sak. En rekke tekster (jf. Sal 139,13-16; ansvar bevisst. Fra et tekstsynspunkt er Job 31:15 eller Sal 94:9-11) re$ekterer det imidlertid også viktig å fremholde at tanken om at Gud har formet den enkel- dette oppdraget er gitt til et ”dere” – til te i mors liv og utstyrt den nyfødte med et fellesskap. Og en kristen forkynnelse livet og alle kroppens funksjoner – den kan ikke nøye seg med å fremholde den nyfødte er formet av Gud. Når barnet enkeltes ansvar. Vi må også fastholde at kommer fra mors liv kommer det sam- fellesskapet må ta dette ansvaret som tidig fra Guds hånd. nettopp – fellesskap. Et annet viktig trekk i $ere skapertek-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 60 - GUD VELSIGNER ligdagen som velsignet – og til velsig- I teksten velsigner så Gud mennesket. nelse. Helligdagens funksjon som sær- Denne handlingen kan jo være en åp- skilt livgivende gir god mening både på ning for å la velsignelse som sådan set- det fysiske og det åndelige plan. tes på dagsorden. De $este kirkegjengere har et særskilt forhold til mottagelsen I GUDS BILDE – TIL EN av velsignelsen som inntre#er med stor LIKEDANNELSE MED GUDS høytidelighet ved Gudstjenestens av- BILDE I KRISTUS slutning. Men hvor o!e re$ekterer vi Når dagens tekster så tydelig trekker over hva som egentlig inntre#er når vi opp de virkelig store linjene i Bibelens

nedber Herrens velsignelse over me- store fortelling – fra skapelse til det nye TE K

nigheten. Jerusalem – så kan ikke dagens forkyn- STGJENNO For meg har teksten i 1. Mos 27:27 nelse tillate seg å bli værende i 1 .Mos blitt et godt utgangspunkt for å forsøke 1. Det som var ”svært godt” i 1. Mos

å forstå velsignelsen karakter. Her sier 1:31, blir gjennom en rekke fortellinger M Isak om sin sønn Jakob: i 1. Mos 1-11 utfordret og på ulike vis GANGER «Kjenn, lukten av min sønn brutt ned. Velsignelsen fra 1. Mos 1:28 er lik lukten av en eng blir mer og mer fraværende, idet jor- som Herren har velsignet!. den blir mer og mer forbannet ” ’arar”. Guds velsignede livsstrøm blir hindret Herrens velsignelse kan luktes! og brutt Herrens velsignelse har røtter i det Gjennom en rekke tekster i Det nye konkrete og jordnære, og handler først testamente (jf. 2. Kor 3,18; 4,4-6; 1. Kor og fremst om livskra! og fruktbarhet. 15,49; Rom 8,29) blir Kristus fremstilt Det jordnære bærer også med seg luk- som virkeliggjørelsen av det sanne ten av gras og spirende liv – og bærer mennesket – som det menneske som med seg en erfaring av trygghet. virkelig er Guds avbilde. Særlig i brev- I Bibelens første fortelling velsignes litteraturen "nner vi tekster som knyt- sjødyrene og fuglene, deretter menter an til skapelsen av mennesket i Guds nesket, og til sist sabbaten. Det siste bilde – og lar mennesker nå fullendelsen ligger utenfor vår tekst, men når den gjennom likedannelsen med Kristus. syvende dagen – tekstens høydepunkt I dette ligger det en utfordring til den - helliges, så velsigner Gud dagen. Selv som preker å ikke redusere Kristus kun om dette verset ligger utenfor vår pre- til en budbringer om Guds kjærlighet, kenperikope, så vil jeg antyde at for alle men beholde den ”kroppslighet” og generasjoner av kristne, er det verdt å virkelighet som ligger i at Kristus som re$ektere over helligdagens viktighet. person er viktig for at dagens mennes- Og i denne sammenheng også over hel- ker mer og mer skal likedannes og bli NYTT

nn NORSK KIRKE - 61 - BLAD de mennesker de var tenkt å være. Når tenker om dets bestemmelse. Et liv med mennesker tar i mot Kristus konkret i Gud – intet mindre. nattverden – minnes de om at de skal Yves Congar , siterer – til temaet den likedannes med Kristus – og bli sanne menneskelige persons verdighet - en mennesker. fantastisk setning fra den ortodokse Ikke minst "nner vi dette i Hymnen helgenen , Nicolas Cabasilas . Den ly- i Kolosserbrevets første kapittel (Kol der: «Blant alle synlige skapninger , kan 1,15-20 – jf. også vv13f). den menneskelige person alene sies å En utfordring i forkynnelsen over 1. være et virkelig alter.» Selv sier Congar Mos 1 er å tale stort om skapelsen av dristig i sin bok , The Mystery of the mennesket – dets iboende verdighet Temple: « Alle kristne har rett til navnet og gudgitte oppdrag. Og samtidig tale «hellig» og tittelen «tempel». « Dette er enda større om den enda større planen sterke påstander. Congar fremholder gud har for sin skapning. Likedannelsen at vanlige menneskers liv nå er å forstå med Kristus er utelukkende en positiv som hellige, og de helt vanlige, hver- erfaring for Mennesket – og muliggjør dagslige gjøremål i livet er ikke mindre at Bibelens tale om det nye Jerusalem hellige. (dagens lesning Joh Åpb 21) ikke bare I hvilken grad kan vår forkynnelse er en utopisk drøm, men en varslet vir- få frem slike poeng. I hvilken grad tør kelighet. vi si: Dagens evangelietekst om bryllupet Når du står ved komfyren er du selve i Kanaan signaliserer jo også at Jesus i senteret, her er alteret. Når du ligger i sitt første under gjør noe godt og livs- sengen din , blir din seng alteret. Når nødvendig for menneskene (vannet) du vasker en tallerken eller plukke opp om til noe enda bedre – den gode vi- søppel, er du alteret. Du står alltid på nen. hellig grunn . Hvert øyeblikk kan være Bibelens tale om mennesket viser selve øyeblikket. Ethvert sted kan være hvor stort Gud tenker om mennesket et hellig sted. som sin skapning, og hvor stort Gud ■

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 62 - GUDSTJENESTEFORBEREDELSE SE MYSTERIET!

4. søndag i åpenbaringstiden - søndag 26. januar 2014 Evangelietekst: Luk 18, 35-43 Lesetekster: Salme 146, 1-10 og Rom 16, 25-27 TE

Salmeforslag: 455: Fall til ro og kjenn at jeg er Herren, 99: Jesus från Nasaret///456 Det er godt å være stille, 552: K Her er Guds hus og himlens port, 96: Å Jesus lat meg lyset sjå. STGJENNO M GANGER

Arne Sand i førfasten. Pensjonert prost, Oslo [email protected] At blinde får synet svarer til GTs løf- ter om frelsestiden: Jes 29.18; 35.5 og Denne gangen ønsker jeg å sjonglere 42.7 – hele Guds folk skal åpne seg for litt med sjangeren tekstgjennomgåelse Guds frelse, cfr. Jesu svar til døperen på og har laget en mellomting mellom det spørsmålet om han var den de ventet og en preken. Håper det faller i smak: på: - blinde ser og lamme går… Matt Fortellingen kommer rett etter at 11.5. Jesus var den frelser de hadde Jesus for tredje gang forgjeves hadde ventet seg. Men han hadde andre tan- forsøkt å få disiplene til å forstå at han ker om frelsen enn det mange av jødene snart måtte lide og dø. De forsto ikke hadde. hva slags makt han hadde, en makt som Guds frelse er et mysterium. Guds var villig til å tape. Tidligere hadde vi rike er et mysterium og det er best at på Fastelavnsdag lidelsesforutsigelsen det får være nettopp det: et mysterium. sammen med teksten om den blinde Et mysterium skal ikke først og fremst ved Jeriko som opptakt til fastetid og forstås, men tilbes. Men for å tilbe det påske (Luk 18.31-43). Nå er det bare må vi se mysteriet. Vi må som den blin- fortellingen om den blinde vi har med, de, be Jesus om å bli seende. og det må gi preken et annet preg enn NYTT

nn NORSK KIRKE - 63 - BLAD HERLIG FRELST var bare forvarsel om det som en gang Den blinde får høre: - din tro har frelst skal komme i sin fylde. Det er like stor deg. Den blinde blir altså frelst! Herlig grunn til å spørre om hvorfor Jesus hel- frelst som gutta i Bymisjonen sa, de ble breder i det hele tatt? I evangeliene er jo frelst fra alkoholens lenker og "kk helbredelsene tydelig tegn på at Jesus et helt nytt liv mange av dem. Vi må var sendt av Gud. Og hos Johannes kal- spørre om det å bli frelst gir en annen les de rett og slett for tegn. Men altså mening i dag enn i Jeriko den gang. bare tegn. Og tegn er tvetydige. Det kan Hva består denne frelsen i? Bl a ny like godt være tegn på at Satan og hans helse for den syke. Og alt hva det inne- disipler som er på ferde. Tegn må tydes bærer av nye livsmuligheter. Det er eller tolkes. denne gang all grunn til å formidle at Det fantes altså helbredelse i den det greske ordet for frelse o!e dreier seg gamle religion. Det "ns helbredelse i om ny helse og at det snart blir oversatt alle religioner. Jesus er ikke alene om med bli frelst, snart med bli frisk i våre det. Livet selv bærer helbredende kref- oversettelser. ter i seg om de blir sluppet til. Men også Jesus berømmer mannens tro. Din Jesus helbreder bare en av de mange, tro har frelst deg. Mannen visste kan- akkurat som i den gamle religion. Slik skje ikke at han hadde noen tro. Eller er livet, noen har god helse, andre sliter visste han det likevel? Hans tro besto i med helsa, noen får et langt liv, andre et desperat rop om hjelp til en omvan- dør etter noen timer. Vi må leve med drende healer. Det var den tro Jesus det, utsette oss for livet slik det nå en trengte for å kunne hjelpe. gang er. Og den blinde ropte altså slik vi gjør Men den som ber Jesus om hjelp, le- i høymessen: Kyrie eleison. Det må vi ver i håpet, lever med den mulighet at kunne gresk for å oppdage. I dagens forandring kan skje, har ikke resignert. norske oversettelse av eleison har vi fått Det er kanskje for å holde dette hå- ”ha barmhjertighet med meg”. Det er pet levende at Jesus noen ganger spør ikke dumt det heller. Å bli frelst er å få den syke: Vil du bli frisk? Et utrolig barmhjertighet. spørsmål egentlig, syk i årevis og så spørre: Vil du bli frisk? Men legene kan HVORFOR HELBREDER JESUS BARE fortelle oss at svaret ikke er noen selv- NOEN AV ALLE DEM HAN MØTER? følge. Også sykdom kan bli en vane, en På en måte er det lett å svare: Guds trygghet, en vet hva en har, men ikke rike var i ferd med å komme - og det hva en får. Det er som med kjøttgrytene var helbredelsene tegn på. Men om i Egypt: friheten var truende. Et visst alle hadde blitt friske der og da ville jo system for å ivareta de hjelpeløse fantes fullendelsen ha skjedd. Helbredelsene i Jerusalem. Mannen ved Betesda dam f

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 64 - eks hadde jo levd med sykdommen i 38 søndagen som en hjelp til å se hva som år, noen måtte jo ha sørget for ham. Å tjener meg best når Gud spør meg hva ta sjansen på å bli frisk, på noe helt nytt jeg vil at han skal gjøre for meg. da, var ikke risikofritt, støtteordninge- ne ville falle bort, han ville miste om- Her kan Arnolds Eidslotts dikt være sorgen fra storsamfunnet, han måtte stå til hjelp: på egne ben og klare seg sjøl. Jesus vil Vær stille ikke dytte på ham noe han ikke vil ha. for håpets skyld vær stille Derfor spørsmålet. Og mannen svarer Han som tier bak dørene at det var derfor han lå der, men at han vet hva du trenger

var maktesløs uten hjelp, han ville det Vær stille TE K

nye livet, men måtte ha hjelp utenfra. for stillhet er din føde STGJENNO Og så skjer underet, egentlig det og du skal ikke sulte samme underet mange andre under-

makere på Jesu tid kunne gjøre. Også Han som tier bak dørene, han som M Jesus bar på disse helbredende kre!ene ikke svarer på våre mange spørsmål, GANGER selv om han ikke var alene om det. han vet hva jeg trenger. Om vi blir stille lenge nok kan vi kanskje svare som den HVA VIL DU AT JEG SKAL blinde: - det du kan gjøre for meg, er at GJØRE FOR DEG? jeg får synet tilbake. Synet på hva som Jesus stiller her på ny et tilsynelatende egentlig er viktig i livet. Troen er å få unødvendig spørsmål. Men det er selve åpnet hjertets øye (Ef 1.18). Det vi da SPØRSMÅLET i all sjelesorg og fram- ser kan være det folk som skal dø plut- for alt i åndelig veiledning. Jesus spør selig ser: At det vanlige hverdagslivet er etter hva mannen egentlig vil, etter et fantastisk under som vi ikke må gå hans vilje, etter hvilke ønsker han har glipp av. Og det vi da ser, når vi ser en for livet når han nå møter skaperkraf- tigger på et gatehjørne, er kan hende ten. For mannen var svaret opplagt, Kristus selv. Og han ønsker vi jo alle å men det er ikke sikkert at svaret er like tjene. opplagt for alle. Det er et mysterium. Og det må et Den som skal svare på et så viktig under til for at vi kan se det. Det går an spørsmål, trenger både mye tid og mye å be om dette underet i dag g: Kyrie elei- stillhet. Vi vet ikke alltid vårt eget beste. son! Jeg vil slå et slag for stillheten denne ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 65 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE HVA KAN KIRKEGJENGERE HØRE UT AV EVANGELIETEKSTEN?

5. søndag i åpenbaringstiden - søndag 2. februar 2014 Evangelietekst: Mark 2, 1-12 Lesetekster: 1 Mos 15, 1-6 og Rom 4, 1-8

Det er vanskelig å foreslå salmer uten å kjenne den konkrete menighet. Forståelsen av troen er viktig denne søndagen, derfor kanskje nr. 210. Prekentekstens ”Noe slikt har vi aldri sett!” kan uttrykkes gjennom nr. 18. Åpenbaringstidens særpreg kommer godt fram i nr. 92. Gudsrikets kra# i dag nr. 97. Den lamme i prekenteksten som symbol på generell motgang, derfor kanskje nr. 476. [Alle salmeforslag er fra NoS 1985, Red.]

Arild Vøllestad KONTEKSTEN FORAN Institusjonsprest Rogaland A-senter [email protected] Oppslutningen om Jesus er stor (1: 37b ”alle leter etter deg”, 45d ”Men folk kom ”Da Jesus så deres tro”. Tilhørerne vil til ham fra alle kanter” og $ere). Markus gjerne spørre om det "nnes en stedfor- beretter om demonutdrivelser og andre tredende tro. helbredelser. Dette er de"nitivt ikke Noen vil reagere på den gjengse jø- tertialrapporter til helsemyndighetene! diske oppfatning at det er sammenheng Markus forstår underne som tegn på at mellom synd og sykdom. i denne vandrepredikanten fra Nasaret Videre vil antagelig noen stille seg er Gudsrikets kre!er virksomme. Jesus uforstående til at de skri!lærde be- utfordrer djevelens makt, jfr. ropet fra nekter at Jesus har myndighet til å tilgi mannen med en uren ånd i v 23-24. synd. Tilhørere med norsk luthersk bakgrunn vil lett regne det som selv- KONTEKSTEN ETTER sagt. Alle synoptikerne har plassert kallelsen For øvrig er teksten særdeles bil- av tollmannen Levi/Matteus rett bak vår ledskapende. Måtte vi som forkynnere tekst, v.13-17. At Jesus sier ”Følg meg!” unngå å drepe det. til en toller er uhørt, og en nærliggende

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 66 - oppfølging av avslutningen av vår tekst, en utvendig trapp opp til taket. Dette v.12: ”noe slikt har vi aldri sett”. besto av bjelker, og over dem lå ”mat- ter” av greiner og kvister som var dekt KOMMENTARER TIL til med jord (Bertil Gärtner: Markus ENKELTE VERS I 2:1-12 evangelium, Stockholm1967, s. 79). v.1 står i en viss motsetning til Mt 8:20 Parallellteksten Mt 9:1-8 nevner ikke ”Menneskesønnen har ikke noe sted noe om at den lammes båre ble senket han kan hvile sitt hode på”. Men Markus ned gjennom taket, i Lukas 5:17-26 er ser vel for seg at Jesus på denne tid har det snakk om at de ”(ernet noen tak- hatt temporær bopæl i Kapernaum, stein”, v. 19. Uansett, de "re bærernes

kanskje i hjemmet til Simon og handlemåte i vår tekst må betegnes som TE K

Andreas, jfr 1:29. brudd på sosiale konvensjoner. STGJENNO v.2b-4a understreker enheten hos V.5a - her er trosbegrepet markant Jesus mellom forkynnelse og helbredel- annerledes enn det de $este av våre til-

se. Mengden av folk som trenger seg på hørere er vant med. ”Tro” (pistis) her M nevnes o!e i denne tidlige fase av Jesu er ut fra sammenhengen den praktiske GANGER o#entlige virksomhet. iver og vilje til å bryte grenser som de ”Det var "re mann som bar ham”. "re bærerne legger for dagen. Det er Slike detaljer blir av en del eksege- de"nitivt ikke snakk om troens lære- ter tilskrevet Markus sin ”forteller- messige innhold. Troen er heller ikke glede”. Mulig det. Men når detaljen noe som de har ”kommet til” gjennom tas med i den endelige versjon av et eller annet individuelt valg, eller noe Markusevangeliet, antagelig på 60-tal- som de selv påstår at de har. Det er hel- let, kan det jo tenkes at Markus – hvem ler ikke en tro som nødvendigvis fører han nå enn var – bevisst ønsker å po- til aktiv deltagelse i det kristne trosfel- engtere at i det kristne trosfellesskap er lesskap. Om de "re, og den helbredede, mennesker avhengige av hverandre. Vi seinere ble med i Jesu følge, ligger uten- må noen ganger bæres. Jfr Rom 15:1, for evangelistens interessefelt, i første Gal 6:2. omgang får den helbredede beskjed V.4b ”Derfor brøt de opp taket…..”. om å ”gå hjem”. Nei, tro her er noe som Hvis noen hadde gjort noe tilsvarende i Markus forteller at Jesus ”ser” hos de Norge i dag, ville det bli betraktet som "re bærerne. hærverk på annen manns eiendom! I de $este menigheter er det aktuelt Slike perspektiver ligger helt utenfor å si noe rundt dette. Til den bibelske Markus sin fortellertråd, hans poeng er variering av trosbegrepet kan man få å fremheve de "res iver. Nå var denne støtte av leseteksten i 1. Mosebok 15:1- manøveren i praksis antagelig heller 6, hvor tro ikke er noe ”rent religiøst”, ikke så vanskelig. De $este hus hadde men består i en 100 år gammel manns NYTT

nn NORSK KIRKE - 67 - BLAD høyst konkrete tillit til at han, sammen Det er utbredt enighet blant de $este med sin 90 år gamle kone, er i stand til eksegeter at evangeliene gir et histo- å ha samleie og få barn. risk skjevt inntrykk av ”fariseerne og Noen systematisk lære om ”stedfor- de skri!lærde”. Generelt var fariseerne tredende tro” går det ikke an å lage ut bærere av en seriøs lovfromhet (og de fra vår tekst eller andre tekster i NT. ble avgjørende for å konsolidere jøde- Men som prester har vi vel alle av og dommen etter tempelets ødeleggelse i til, i møte med kjempende og tvilende år 70, men dette ligger utenfor evange- mennesker, sagt noe sånt som at ”nå lienes horisont). Evangelienes negative tenner jeg et lys for deg”, ”jeg ser at din tendens er lett å forstå ut fra det pole- tro er større enn du selv er klar over” og miske forhold mellom fariseerne og lignende? Jesus. Men det har etterlatt hos mange Med basis i vår tekst må vi kunne kirkegjengere et inntrykk av at ”farise- si at troen, i den lammes fortvilte livs- erne og de skri!lærde” bare var kalde, situasjon, blir av-individualisert, lø!et umenneskelige regelryttere. Ved dette over til å bli en sak for fellesskapet. Og litt parodiske inntrykk forsvinner mye i et dypere teologisk perspektiv: Er ikke av ”trøkket” i Jesu kon$ikt med dem, en ”normal” ting som å be for et annet de fortoner seg som så håpløse at Jesu menneske på linje med at de "re bærer kritikk av dem blir selvsagt. Noe den i den lamme? samtiden ikke var. v. 5b. Selv om Jesus annetsteds (Joh V.8 ”Straks visste Jesus i sin ånd at de 9:3) går imot at der er sammenheng tenkte slik….”. Evangeliene er $ere ste- mellom synd og sykdom, kan vi her bare der inne på at Jesus hadde en særegen registrere at Markus i vår tekst gjengir menneskekunnskap, se f. eks. Mk 10:21, den gjengse jødiske oppfatning. I stedet 12:15, og særlig Joh 2:24f. Men der er i for drø!ing av dette problemkompleks, tekstene ingenting som tyder på at det oppstår i vår tekst en helt fundamental nødvendigvis skyldes overnaturlige ev- disputt om Jesu myndighet. ner. V. 6 Disputten utløses av ”noen V. 9-11 - her tilspisser disputten med skri!lærde” (antakelig fra fariseerpar- de skri!lærde seg. Det handler ikke tiet, se v. 16): ”Hvordan kan han si slikt? bare om et helbredelsesunder, men om Han spotter Gud!” fortolkningen av det, om Jesu fullmakt. Disse skri!lærde gjør i grunnen Ved at ordet egeirein brukes, anty- bare jobben sin. De er helt på linje med des en forbindelse mellom den lammes Loven, profetene og skri!ene i dette tilfriskning og Jesu oppstandelse fra de spørsmål, se f. eks. Ex 34:7, Jes 43:25, døde. Sl 103:3.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 68 - OM UNDER I NT OG I DAG. skulle bekjentgjøres. NT bruker ord I dagens samfunn vil mange si at slike som dynamis og semeion. Som fremhe- under er imot naturlovene, NT inne- ver at underne er tegn på at Gudsrikets holder blø#. Dette reiser fundamentale kre!er bryter frem. spørsmål rundt tro og tanke. Kanskje er Kanskje hadde det vært lettere å for- gudstjenesten ikke alltid et egnet sted å kynne ut fra denne teksten hvis slike gå inn på dette, kanskje er temakvelder under hyppig forekom i vår kirke? Jeg bedre. Men et par momenter kan vi ta er ikke sikker. Uansett, mange også i med i prekener. F. eks. hvordan skal vi dagens norske velferdsstat har et liv forklare at underberetningen i vår tekst som både i bokstavelig og overført be-

har oppstått? Er det sannsynlig at ur- tydning er sammenlignbart med den TE K

menigheten fritt kunne dikte opp en lammes. Hvor både den ytre og indre STGJENNO slik historie mens mange øyenvitner bevegelsesfrihet er truet. Blant mange fra Jesu påstått ”underløse” virksomhet mulige eksempler nevner jeg her "re:

fortsatt levde? Videre: Jesu motstandere Når kroniske kroppslige sykdommer M i hans samtid bestred ikke at han gjorde binder, når håpløse samliv truer ver- GANGER under. Striden sto rundt fortolkningen digheten, når rusproblemer kaster til- av dem: Av Gud eller av Beelsebub? værelsen opp-ned og påfører skam, De under som ble tilbydd av mira- når årelange kon$ikter i arbeidsliv eller kelmenn på hellenistiske gater og stre- menighet forkrøpler. der ble kalt thauma. Vesentlig ved et For mennesker som har det slik, kan thauma var at det skulle utløse beund- det være livshjelp i å bli ”båret” av noen ring av undergjøreren. Slik er det ikke som orker å bryte konvensjoner. i NT. Jesus forbød o!e at hans under ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 69 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE KYNDELSMESSE

Kyndelsmesse - søndag 2. februar 2014 Evangelietekst: Luk 2, 22-40 Lesetekster: 1 Sam 1, 21-28 og 1 Joh 1, 1-4

Salmeforslag: Norsk salmebok: 370, 98, 101, 349 Fra den nye salmeboken anbefales 244, som er bygget over dagens prekentekst. De andre foreslåtte salmene !ns også i den nye salmeboken.

Kristin Fæhn renses for fødselens urenhet 40 da- Sokneprest i Bragernes menighet, Drammen [email protected] ger etter fødselen, såfremt hun føder en gutt (3. Mos 12,2-4). Dagen bærer Kyndelsmesse 2. februar (lysenes mes- da også navnet Maria renselse. Den se) har en lang tradisjon i kirken, men tradisjonelle teksten for dagen er om ble hos oss avska#et som helligdag i gamle Simeon som får se Frelseren: 1770. Dagen er nå kommet inn igjen i ”Med egne øyne har jeg sett din frelse, vår kirkekalender og kan markeres på et lys som blir til åpenbaring for hed- nærmeste søndag til 2. februar. I år fal- ningene!” (Luk 2). I år 690 bestemte ler Kyndelsmesse på en søndag. pave Sergius I at alle talglys som skulle Kyndill er norrøn form for det latin- brukes i kirken kommende år, skulle ske candela som betyr vokslys. velsignes denne dagen. Velsignede lys Kyndelsmesse har sin bakgrunn i kunne også tas med hjem. Her i Norge at Maria og Josef kom til templet med støpte man spesielle talglys til denne Jesusbarnet 40 dager etter fødselen. dagen. Primstavmerket er en lysestake Moseloven foreskriver at kvinnen skal = kandelaber.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 70 - TIL TEKSTEN: Messiastiden var forestående. Der Lukas er den eneste av evangelistene får han se ham han har ventet på. Om som har utførlige fortellinger fra tiden Simeon noen gang har forestilt seg at omkring Jesu fødsel og fra hans barn- ”Israels trøst” skulle komme som en dom og oppvekst. Heller ikke dette er baby, vet vi ikke. Den vanlige forestil- mye, men det skiller seg likevel ut fra lingen om Messias lyder slik i profeten de øvrige evangeliene. Tekstene følger Jesajas ord: kronologien: Jesu fødsel, så åtte dager «Herrens Ånd skal hvile over ham, senere, og nå førti dager senere (2. fe- en Ånd med visdom og forstand, - - bruar er 40 dager etter jula!en). Og en Ånd som gir kunnskap og frykt for

dernest: Jesus som tolvåring i templet. Herren” (Jes 11,2). Messias har også TE K

v.22-24: Jesu foreldre følger sin tro makt og myndighet til å dømme med STGJENNO og skikk med besøk i templet, med rettferd og utføre tegn og underfulle Moseloven som rettesnor. Besøket had- handlinger som forvandler skaperver-

de to formål: For det første å hellige den ket og historien og sti!er fred. M førstefødte, slik Herren påbyr Moses v.29-32: Lovsangen som Simeon nå GANGER (2. Mos.13,2). Dette hadde de ikke framfører, er basert på tekster og sitater behøvd å reise til Jerusalem for å gjøre, fra Det gamle testamentet, fra profeten men Lukas lar oss ane foreldrenes kjær- Jesaja (52,10 og 42,6). Med dette barnet lighet til templet, idet de tar sin første- i armene ser han nå disse profetiene og fødte med dit. For det andre skulle de lø!ene oppfylt. bringe fram o#er når renselsestiden var Nå er tiden inne for ham til selv å bli forbi, to turtelduer eller to dueunger - løst fra sin tjeneste. Han forventer ikke eller et lam for dem som hadde råd til og krever ikke å få følge dette barnet og det. Maria og Josefs sparsomme gave ”se hvordan det går”. forteller om enkle kår. Fødselen gjorde Lovsangen understreker den univer- kvinnen kultisk uren, og derfor treng- selle betydningen dette barnet vil ha og te hun renselsen (3. Mos.12). Spor av som også Jesaja profeterte om. Barnet denne skikken har vi sett i kirken her til er kommet ikke bare som Israels trøst, lands helt opp til vår tid, og "nner den men som lys for hedningene og frelse under betegnelsen ”Mødres kirkegang” for alle folk. i Alterboken av 1920. Her står takk- v. 34f: Simeon velsigner foreldrene, nemligheten sentralt. og har deretter noen ord til Maria. Han v.25#: Simeon var en av de stille i konstaterer hva som skal komme. Dette landet som ventet på Messias, Herrens barnet vil mange i Israel måtte forholde salvede, og han oppsøker nå templet, seg til. Han vil være et tegn som men- ledet av Ånden. Det at Ånden hvilte nesker vil se og måtte ta stilling til. over ham, var i seg selv et tegn på at Simeon forskjønner ikke framtidsutsik- NYTT

nn NORSK KIRKE - 71 - BLAD tene knyttet til dette barnet. Også mo- Lyset er også en nærliggende meta- ren vil oppleve hans kvaler og skjebne. for denne dagen. Barnet er lyset, ikke Men Simeon ser henne, og vi aner hans bare for det nære området, men for alle omsorg. folk, for hele jorden. Han er lyset som v.38: Allerede mens han er spedbarn, Johannes taler om i prologen (1,5+9). blir han omgitt av profetiske røster fra Guds lys som skal opplyse og varme alt de gamle i helligdommen, Simeon og som lever. Anna, Fanuels datter. Og som et apropos til dette, på denne vinterdagen, kan være Hans Børlis NOEN MOMENTER TIL PREKENEN: dikt “Kyndelsmesse” (fra diktsamlingen Når foreldre i dag bærer sine små til med samme navn). dåp i Guds hus, så har de et forbilde og Dette er en søndag med møte mel- eksempel i Jesu egne foreldre. De var lom generasjonene. Mange bestefor- riktignok bundet av loven og dens på- eldre og kanskje også oldeforeldre (på bud, men handlingen er ikke mindre Annas alder!) vil kjenne tilhørighet til viktig av den grunn. Vi er glad og takk- disse gamle, i gleden over barnet de får nemlig for alle som også i vår tid, med se og holde rundt. Et 40 dager gammelt ulik motivasjon og tilskyndelse, oppsø- barn, et nytt liv, en etterkommer. Det ker kirken for å døpe barna sine. Og fyller en med glede, med beven og kan- det er til ettertanke den overgivelsen skje også med litt uro. Besteforeldres som både Hanna i GT-teksten og Josef tanker kan komme fram denne dagen. og Maria gjør når de kommer med Videre kan man peke på det viktige i å sine barn til Herrens tempel. De legger møtes mellom generasjonene og lø!e dem over i en annens hender, i Herrens fram hva de gamle har å gi og å dele. hånd. Og Herren har sin vei og sin vel- Hva kan ikke mange gamle bety med signelse for både de små og de store. sin forbønn, sin visdom, sin erfaring og Jesus blir båret til Jerusalems tempel, sin fortelling om et liv i tro til Gud. til sentrum for tilbedelsen, til stedet for alle fremtidens forhåpninger og lø!er TIL GUDSTJENESTEN: for Israel. Nettopp her erklæres han Høymesse/familiegudstjeneste? som frelsen, folkets redning. Han som Dagens karakter er et "nt utgangs- de ventet på, er kommet. På dette ste- punkt for å feire familiegudstjeneste. det har prestene gjennom tidene båret Evangelieteksten rommer alle genera- fram o#er av markens grøde, fugler og sjoner og med frembæring av barnet dyr i hendene sine. Nå står Simeon der, som det sentrale. Å feire dåp denne med barnet i armene, frelsen; og han dagen vil gi en "n anledning til å an- antyder overfor foreldrene det o#eret skueliggjøre hvordan den kristne kirke som vil komme. bærer barn til Guds hus.

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 72 - BRUK AV LYS denne dagens karakter, “lyset som en Det kan kanskje være fristende å gjøre åpenbaring for hedningene». dette til en ny lysmesse. Eller man øn- sker nettopp ikke at det skal bli det. Og Samlingsbønnen det behøver det ikke å bli. Men dette “Ordning for hovedgudstjenesten” med kyndelen, lyset, det kan markeres åpner for å utforme samlingsbønner lo- ved ett lys. Og dette lyset kan, om mu- kalt. Ingen av de faste alternativene til lig, være et hjemmestøpt vokslys, slik samlingsbønn har dagens tema i fokus, som skikken altså har vært noen steder. så her vil det være på sin plass å utfor- Det kan føres inn i prosesjonen og stå me en egen bønn.

i en egen stake, som en påminning om TE

■ K STGJENNO M GANGER

NYTT

nn NORSK KIRKE - 73 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE 6. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

6. søndag i åpenbaringstiden - søndag 9. februar 2014 Evangelietekst: Joh 6, 63-69 Lesetekster: Salme 126, 1-6 og Fil 1, 2-6

Salmer: 295 og 647

Per Midteide han er den som skal komme, Messias. Pensjonert baptistprest [email protected] Jesu avslutter her hos Johannes sitt virke i Galilea – han er nå på vei til I kap. 6 møter vi to av de mest spek- Jerusalem. takulære av Jesu undergjerninger: Han metter fem tusen ved bredden av PREKENTEKSTEN Galileasjøen og han kommer gående Det hadde vært naturlig at teksten vår på vannet i den opprørte sjøen – i møte begynte med v. 60 hvor vi "nner bak- med de forskremte disiplene. Det er grunnen for at mange av disiplene faller brødunderet som er det sentrale i dette fra. Jesu ord er for provoserende, utfor- kapitlet. Brødet fra himmelen, Jesus drende. Han gjør ikke noe for å mildne som livets brød, og de provoserende inntrykket, men antyder at de skal få ord om at han selv er livets brød – langt mer å reagere på når de ser ham stige mer enn det Moses ga dem, og at der- opp (til himmelen?) – hvor han var før! som de ikke spiser Menneskesønnens Denne setningen kan virke ufullsten- kropp og drikker hans blod, har de ikke dig. Hva så? Hva skjer da hvis de får se livet i seg. Folket ser ikke sammenhen- ham stige opp… gjennom korsfestelsen gen – de har opplevd brødunderet, men – til himmelen? Meningen kan være at spør fortsatt etter tegn. Vi presenteres da vil de ha enda større grunn til å ta for lange dialoger, men Jesus makter avstand fra ham, eller kanskje snarere: ikke å overbevise tilhørerne sine om at da vil de klarere kunne se og forstå

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 74 - hvem han er. Egentlig kan de to tankene Når Jesus her introduserer Ånden, knyttes til hverandre. Fornedrelsen og kan man undres på om han har Pinse- lidelsen i korsdøden var også den ende- underet i tankene. Da skal de forstå lige seier som knyttes til at han ble opp- hva han mente når han snakket om høyet til sin opprinnelige herlighet Menneskesønnen som skulle stige opp «Dit hvor han var før»! Disse ordene dit han var før. Når Ånden kommer knytter Jesus til Prologen som klart ut- skal den gjøre det klart for alle folkeslag trykker at Jesus (Ordet) var fra begyn- at Jesus Kristus virkelig var Guds Sønn. nelsen. Han var hos Gud! Han var Gud. Det er også interessant at Johannes Først nå begynner vår tekst (v.63): understreker at Jesus på forhånd vet

«Det er Ånden som gjør levende…». hvem som ikke tror, og han kjenner til TE K

Det er bare Ånden som kan kaste at Judas kommer til å angi ham. Ordene STGJENNO lys over Jesu ord. Kjøtt og blod du- i v.65 kunne henlede tankene i retning ger ikke! Her kan man merke seg at av predestinasjon, men det er snarere

oversetterne har valgt ulike løsninger. en understrekning av at det ikke er mu- M Grunnteksten sier bare at «sarks» ikke lig å nå frem til Kristus uten at Gud ved GANGER hjelper, og den nye Bibelen sier «kjøtt sin Ånd åpenbarer hvem han er. og blod», mens 1999 oversettelsen sier Jesus taler til en større gruppe av dis- «mennesket» («her kan mennesket in- ipler, men her opptrer «de tolv» som en tet utrette»). Revised Standard Version særskilt gruppe av disiplene. Innholdet bruker «$esh». Vi merker oss også at i Jesu forkynnelse i dette kapitlet blir ordet «sarks» som brukes her som utfor drøy kost for mange disipler, og de trykk for den veien som ikke fører trekker seg tilbake. fram, er det samme som Jesus bruker Jesus stiller så det avgjørende spørs- når han sier at « Hvis dere ikke spiser målet om også de tolv, som utgjør en Menneskesønnens kropp (sarks) og egen gruppe, nå vil trekke seg. Ut fra drikker hans blod, har dere ikke livet i det som sies ovenfor om at Jesus på for- dere». Ordet brukes altså med helt for- hånd vet hvem som tror eller ikke tror, skjellige betydninger i samme kapitel. kan det synes som han stiller et reto- Slår man opp i leksikon (Arndt og risk spørsmål. Eller kanskje han også Gingrich), ser vi at sarks brukes i en vil høre deres svar høyt og tydelig: Vil rekke ulike betydninger: de eller vil de ikke følge ham? Det kan Kjøttet som dekker kroppens ben, jo være at vi her ser en spenning mel- eller 2. Hele kroppen som sådan, 3. lom dette at Jesus på forhånd vet, og Mennesket (pasa sarks: alle), mennesket den smule usikkerhet som spørsmålet til forskjell fra Gud, 4. Den dødelige na- gir uttrykk for. Skulle han virkelig bli tur, eller 5. Kroppen med dens jordiske stående igjen alene? Ville også de tolv begrensninger. forlate ham allerede nå? NYTT

nn NORSK KIRKE - 75 - BLAD Igjen er det Peter som blir talsman- Messias!».(Mark. 8,29). Og Lukas øser nen for de tolv. Han uttaler de senere av den samme tradisjon: «Du er Guds så berømte ord: «Herre, hvem skal vi Messias!» (Luk. 9,20). «Vi tror og vet gå til? Du har det evige livs ord, og vi at du er Guds Hellige». Peters bekjen- tror og vet at du er Guds Hellige.» Det nelse har altså en litt annen ordlyd hos er ikke tilfeldig at det er Peter som fø- Johannes. I samtlige synoptiske evan- rer ordet når disiplene skal svare Jesus. gelier kalles Jesus «Christos» når Peter Han nevnes ved navn mer enn tretti kommer med sin bekjennelse – i vår ganger i evangeliet, da o!est med dob- Bibel oversatt med «Messias». Men beltnavnet Simon Peter. Han er den betegnelsen «Guds hellige» er også en som uttrykker bekjennelsen i alle evan- messiansk tittel, også brukt i Markus geliene. Han er den som går til Jesus på (1,24) og Lukas (4,34), men der uttalt vannet. Ja, han er mannen av de store av menn med urene ånder. Ellers er ord, men også den som banner på at betegnelsen hellig (hagios) bare brukt han ikke kjenner Jesus. Han er den som om Den hellige ånd (med unntak av at kaster seg i vannet og løper mot Jesus Jesus i sin yppersteprestelige bønn hen- etter oppstandelsen ved Tiberiassjøen, vender seg til Gud som «hellige Far». og han er den som i det siste møtet mel- Hos synoptikerne forbyr Jesus disiple- lom dem blir utfordret med Jesu spørs- ne å proklamere bekjennelsen o#entlig. mål: Peter, «Simon, sønn av Johannes, Hos Johannes, som med dette avslutter elsker du meg?» Jesu virke i Galilea, er veien åpen til Det er ingen tvil om at Peters be- Jerusalem. kjennelse er et sentralt utsagn i Bibelen. Samtlige evangelier refererer Peters Som prekentema gir teksten en rekke store bekjennelse – i noe forskjellige ut- innfallsvinkler: gave. I Matteus-evangeliet kommer be- Det må en åpenbaring til for å kjennelsen som svar på Jesu spørsmål forstå betydningen av Jesus Kristis, til disiplene om hvem de mente han for å skjønne at han er Guds Sønn. var. «Du er Messias, den levende Guds Man kan ikke resonere seg til tro. Sønn». Og Jesus svarer her på linje med Salme nr. 295 knytter seg til dette: det som sies i vår tekst om menneskets «Min egen kra! er intet verd» mulighet til å skjønne hvem han er: « Bekjennelsen kommer som et dette har ikke kjøtt og blod (sarks kai resultat av Den hellige ånds haima) åpenbart deg…» (Matt.16,16). virksomhet. Jfr. Paulus’ ord om at Markus har muligens den mest opp- «Ingen kan si «Jesus er Herre» uten rinnelige utgave av Peters bekjennel- i Den hellige ånd.» Dette kan være se – også som svar på Jesu spørsmål en trøst for oss som o!e kjemper om hvem de mener han er: «Du er med troen og vår egen status som

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 76 - kristne mennesker. Den som kan gå til?» Livets ord "nnes bare hos si «Jesus er Herre», har Den hellige Jesus. Har vi noe alternativ? ånd i seg! Om Jesu ord i v. 65 kan virke Som Jesu disipler, som troende, kan ekskluderende, kan Paulus’ ord til Jesu forkynnelse og hans skarpe Timoteus være en trøst: Gud «vil at ord friste oss til å forlate kirke og alle mennesker skal bli frelst og lære kristendom. Jesu spørsmål rettes til sannheten å kjenne.» (Lesetekst) oss uten omsvøp: «Vil dere også gå Temaet i kapitel 6 om livets brød og fra meg?» betydningen av å «spise og drikke» Peters svar kan nesten virke naivt Jesus selv, leder oss til nattverden

i sin enkelhet: «… hvem skal vi (jfr. Salmen 647). TE K ■ STGJENNO M GANGER

NYTT

nn NORSK KIRKE - 77 - BLAD MAGASIN takkoffErEts rollE i gudstJEnEstEn

I siste nummer av Nytt Norsk Kirkeblad trykte vi ved en feil en ufullstendig av Jørund Østland Midttun sin artikel om «Takko"erets rolle i gudstjenesten». Vi trykker derfor her den fulle versjon.

Jørund Østland Midttun Rådgiver i Kirkerådet verden? For å svare på det må vi først [email protected] spørre: Hvordan skal nattverdmåltidet i bunn og grunn forstås? Siden 1977 har pengeinnsamling vært en fast del av Den norske kirkes guds- MÅLTID SOM TEGN PÅ GUDS RIKE tjenester, i form av et frivillig ledd kalt I lutherske kirker er vi vant til å si at «takko#er». I den nye gudstjenesteord- nattverden først og fremst er et nåde- ningen som nå begynner å komme i middel, noe som blir gitt til den enkelte gjenge, er takko#eret på en annen måte kristne. Gjennom mottakelsen av brød enn før knyttet opp mot nattverden. og vin formidles Guds nåde og sam- O#eret skal som normalordning kun- funn med Jesus Kristus til den enkelte. ne tas opp under salmen før nattverd, En svakhet ved å legge for ensidig vekt samtidig som brød og vin bæres fram på akkurat disse sidene av nattverden, og måltidet blir forberedt. Denne prak- er at fellesskapstanken og forståelsen sisen har møtt motbør. Noen mener at av nattverden som et måltid lett blir det å samle inn penger i seg selv ikke svekket. Derfor har mange kristne i vår hører hjemme under gudstjenesten. tid gått tilbake til de tidligste kildene Andre er opptatt av at det bør være et for nattverdfeiring for å lete etter sam- tydelig skille mellom innsamlingen av menhengen mellom måltidet og det at penger og nattverdmåltidet, for at ikke vi mottar Kristus og hans nåde i natt- pengene skal kunne oppfattes som be- verden. For det er ingen tvil om at natt- taling for nattverdgavene. Dette er gan- verdmåltidet fra begynnelsen av har ske tunge innvendinger. Så hvorfor er vært en del av kjernen i kristen gudstje- det lagt opp til å ha pengeinnsamling nestefeiring. som en fast del av gudstjenesten, og Den amerikanske liturgikeren hvorfor er den lagt i tilknytning til natt- Gordon W. Lathrop sier i en spissfor-

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 78 - mulering at kristendom grunnleggende O mer. Og ikke minst er forventningene FF

sett kan sies å være et møte, nærmere til endetiden knyttet til mat og drikke, ERETS ROLLE bestemt en samling rundt et bord, hvor som for eksempel hos Jesaja, der Israels mat og drikke blir delt. Og der, i mål- forløsning er knyttet til et måltid med tidsfellesskapet, blir kristendom en invi- fete margfulle retter og gammel klaret I tasjon til å se Gud og verden på nytt, fra vin (Jes 25,6). Dette billedspråket blir GUDSTJENESTEN bordets synsvinkel, hvor mat blir delt senere brukt av Jesus, i lignelsen om det blant alle.1 På et vis startet kristendom- store gjestebudet. men på denne måten, ved at disiplene De gammeltestamentlige beskrivel- gjenkjente Den oppstandne da han brøt sene står også som bakgrunn for Jesu brødet i Emmaus (Luk 24,30-31), og da egne måltider i evangeliene. De målti- han gav dem "sk og brød på stranden dene vi får beskrevet er ikke tilfeldige. ved Genesaretsjøen. (Joh 21,12-13). De kan sees som tegn på hvem Jesus Det er neppe tilfeldig at den opp- var. Ved å spise med tollere og syndere, standne Jesus åpenbarte seg slik, for de som av forskjellige grunner var ut- måltidet er et velbrukt tegn gjennom støtt, demonstrerte Jesus Guds nåde hele Bibelen, på Guds omsorg for sin som åpner opp der mennesker setter skapning. Paradiset er et sted med grenser og stenger ute. over$od: I Edens hage er det over$od Det viktigste o#entlige måltidet i av mat som mennesket kan spise, først løpet av Jesu gjerning er utvilsomt da når de kastes ut av hagen må de arbeide han mettet de fem tusen i ødemarken. i sitt ansikts sved. Men fortsatt er Gud Det har mange gammeltestamentlige den som gir maten, slik det f.eks. er referanser, og er dessuten den eneste skildret i Salme 145: «Alles øyne venter hendelsen utenom pasjonsberetningen på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du som er beskrevet i alle "re evangeliene. åpner din hånd og metter alt som lever Disiplene ville sende folk bort for å kjø- med det gode» (v.16-17). Kjernen i for- pe mat, noe som neppe ville gitt store tellingen om utferden fra Egypt er også resultater. Dette var et samfunn der de knyttet til et måltid. Det jødiske påske- $este gikk sultne også når de ikke var måltidet er et fellesmåltid der alle skal i ødemarken. Jesus svarer imidlertid kunne spise seg mette, samtidig som disiplene: «dere skal gi dem mat». Når det er en evig påminnelse om Guds løf- han så får inn de nokså knappe godene, ter. Senere, under den farefulle ferden ber han takkebønnen over dem. Så blir gjennom ørkenen til landet som $øt maten delt ut, og når alle er ferdige er av melk og honning, sørget Gud også det mye mat igjen. Det blir et overvel- for at folket "kk mat å spise. Nok til at dende tegn på at Guds rike er i ferd med alle "kk det de trengte, men heller ikke å bryte frem: De fattige mettes, det er nok i over$od. NYTT

nn NORSK KIRKE - 79 - BLAD endret dette seg, selve nattverdmål- DE FØRSTE KRISTNE MÅLTIDENE tidet ble mer symbolsk i størrelse, og Det var mot denne bakgrunnen at de besto av brød og vin. Det er ikke helt første generasjoner av kristne feiret klart hvorfor denne endringen skjedde, sine nattverdmåltid. Kanskje var be- kanskje var det fordi de ytre omsten- retningen om bespisningen av de fem dighetene gjorde det vanskelig for hele tusen like sentral og bestemmende for menigheten å spise sammen. Men man de første generasjoner kristne, som den tok fortsatt med seg mat som om det om det siste måltidet med disiplene, da var til et fullt måltid. Biskopen, som le- nattverden ble innsti!et.2 Ved å komme det nattverden, hadde ansvar for at alle sammen og «bryte brødet» (Apg 2, 42) i menigheten "kk det de trengte. Justin dvs. dele et måltid, gjenskapte menig- Martyr (ca100-165) beskrev hvordan heten hendelsen med brødunderet. dette foregikk i Roma på midten av Den eldste beskrivelsen av nattverd- 100-tallet: feiring "nnes i Første korinterbrev kap. 11. Det er tydelig at nattverden her På den dag som kalles «solens dag» forstås i rammen av et fullt måltid, og samles alle som bor både i byen og på Paulus refser korintermenigheten for landet på ett sted. Da blir apostlenes er- deres praksis rundt måltidet. Mye ty- indringer og profetenes skri#er lest høyt, der på at det fantes sosiale skillelinjer så lenge tiden tillater det. i menigheten som gjorde at de mer vel- Deretter, (..) holder forstanderen stående, som hadde både mat og tid, (episkopos) en tale hvor han oppfordrer møttes først. Da så de fattige kom, var til å etterleve denne gode lære. Deretter det ikke mer igjen. Paulus påtaler at reiser vi oss og oppsender bønner. Etter ikke hele menigheten er samlet når de at bønnene er avsluttet, blir det, som før spiser, og at de ikke deler maten med fortalt, frembåret brød og vin og vann, hverandre. Dette er forakt for Guds og forstanderen fremsier også bønner og menighet sier Paulus, for dermed blir takksigelser som best han kan, og folket fellesskapet brutt.3 Nei, nattverden skal svarer sitt bifallende «amen». Deretter være et fellesskapsmåltid, der alle deler blir de velsignede elementer fordelt og og det er rikelig til alle. I dette måltidet fortært av alle og sendt med diakonene er Jesus selv til stede, slik han skal være til de fraværende. De velstående og de det når han kommer igjen. Dermed blir som ønsker det, yter frivillig hvert sitt bi- selve måltidet et tegn: en påminnelse drag. De innsamlede midler blir overlatt om Jesu gjenkomst og en forsmak på forstanderen, og han bistår foreldreløse Guds rike. og enker, dem som av sykdom eller av Det er altså tydelig at det var et helt andre grunner er i nød, fanger og frem- måltid som ble delt. Ikke lenge etter mede på gjennomreise – kort sagt, han

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 80 - er alle nødlidendes forsørger.4 O om en sammenheng med måltidet har FF

Her har det skjedd en viktig utvik- vært vekslende. Liturgi i tider uten ERETS ROLLE ling i måltidet som tegn. Det første er at mange trykte ordninger og en utviklet det konkrete måltidet, altså nattverden, historisk bevissthet, kan kanskje sam- ble delt også med dem som av forskjel- menlignes med en variant av hviskele- I lige grunner ikke kunne være til stede. ken. Hver generasjon overtar de hellige GUDSTJENESTEN Fellesskapet ble knyttet til de innviede handlingene og betydningen av dem fra elementene. Men også det andre som forrige generasjon. Over tid skjer det var viktig i måltidet, nemlig at alle skul- umerkelige forandringer, gjerne som le ha nok, ble ivaretatt. De gavene som følge av endrede ytre forhold. En for- tidligere ble tatt med for å fortæres i et fulgt mindretallskirke ble til en o#ent- felles måltid, ble nå overlatt til biskopen lig statsreligion, tette urbane fellesskap slik at han kunne fordele til dem som ble til folkekirker som omfattet hele trengte det. Riktignok fortsatte tradi- befolkningen. Grunnleggende verdier sjonen med felles måltider, kalt aga- knyttet til gudstjenesten ble dermed pemåltider, i $ere hundre år, men mer satt inn i endrede sammenhenger. Etter vanlig var det altså at den innsamlede hvert ble sammenhengen mellom natt- maten ble fordelt etter behov. Dermed verd og omsorgen for de fattige mindre ble i en viss forstand nattverdmåltidet tydelig i liturgien. Innsamling av ga- som tegn delt i to. På den ene siden det vene til nattverden – tradisjonelt kalt symbolske måltidet med brød og vin. o#ertorium – ble mer ensidig knyttet til På den andre siden innsamlingen til de nattverdelementene. Likevel fortsatte trengende, også de som ikke var til ste- innsamling av gaver til de fattige å skje de. Til sammen uttrykte disse to delene i tilknytning til gudstjenesten. Utover i det samme som det opprinnelige felles- middelalderen kom gavene mest i form måltidet: Den kristne menigheten var av penger, først og fremst av praktiske et sted der man spiste sammen og alle årsaker. ble mette, som et tegn på Guds nåde. Går vi et par hundre år tilbake i tid, var den vanlige måten å drive penge- KIRKENS INNSAMLING innsamling i norske kirker å gå rundt TIL DE FATTIGE med såkalte ”tavler”, små bokser av tre, Innsamlingen til de fattige har fulgt som ble stukket inn i kirkebenkene på kirken siden, og har vært en viktig del lange ska!. Disse boksene hadde vært av selvforståelsen for kirken som felles- i bruk helt siden middelalderen, men skap. I ulike former har det også skjedd gikk ut av bruk på 1800-tallet.5 Det en bevaring av tradisjonen med å samle fantes også fastmonterte pengebøsser. I inn og bære fram innsamlede gaver i tillegg til disse regelmessige innsamlin- gudstjenesten, selv om bevisstheten gene, var menighetene dessuten pålagt NYTT

nn NORSK KIRKE - 81 - BLAD et ”høytidso#er” til presten. Dette ble skal brukes til nattverden bæres til alte- tatt inn på de tre store høytidsdagene, ret, mens de øvrige (penge-)gavene blir og var en del av prestens lønn. Men re- lagt til side for utdeling. Disse gavene, spekten for prestene sank nok stadig ut- både brødet og vinen og pengene, blir over på 1800-tallet, i alle fall svant høy- kalt takko#er. De viser at den takk og tidso#eret hen. Som en avløsning kom lovprisning som gjennomsyrer guds- en kongelig resolusjon på 1920-tallet tjenesten ikke bare består av salmer og med pålegg om å ta opp o#er til misjo- bønner, men også våre konkrete gaver. nen på de store høytidsdagene. I likhet Dessuten: Brødet og vinen kommer med det gamle høytidso#eret ble også ikke til alteret av seg selv. Heller ikke de dette lagt direkte på alteret. Opp gjen- pengene vi gir. De er et «produkt av jor- nom forrige århundre ble det dessuten den og menneskers arbeid». De er gaver mer vanlig å ha en pengeinnsamling – Gud har gitt i skapelsen, som er bear- som regel kalt kollekt – til ulike formål beidet av mennesker, og som gis tilbake også på andre søndager. til Gud. Derfor er kanskje det viktigste som blir sagt i takko#erbønnen: «av KRITIKK/VURDERING AV DAGENS ditt eget gir vi deg tilbake». PRAKSIS: HVA SAMLER VI INN TIL? På denne måten går det også an å I 1977 kom pengeinnsamling altså inn se en dyp sammenheng mellom guds- igjen som et fast ledd i gudstjenesten, tjenesten og kirkens diakonale arbeid. under navnet takko#er. Da kan vi ven- Gudstjenesten blir ikke en hendelse de tilbake til spørsmålet: Hvorfor sam- isolert fra resten av livet, men åpner seg ler vi inn penger i forkant av nattver- opp til å omfatte mange $ere enn dem den? I lys av det som er beskrevet over, som konkret er til stede. Men dermed går det an å si at vi samler inn takko#er oppstår straks spørsmålet: Hva blir for å forsterke nattverden som et tegn takko#eret gitt til? Gis det til de fat- på Kristi nærvær og Gudsrikets frem- tige, for å vise en over$od på tvers av brudd. Også i vår sammenheng gir det denne verdens mønstre og skillelinjer? mening å si at det fulle nattverdmålti- Mange av de pengene som samles inn det i virkeligheten er delt i to: Den ene vil nok kunne sies å gå innunder en delen er det symbolske måltidet som slik beskrivelse, særlig hvis den gis en består av en liten kjeks og en enda min- litt utvidet betydning. Martin Luther dre slurk vin. Den andre delen er ga- sier i forklaringen til bønnen «Gi oss i ven vi bringer, den som skal brukes til dag vårt daglige brød» at det betyr mat å mette de fattige, enten de "nnes i vår og klær, men også gode og trygge om- egen menighet/distrikt eller i ute i ver- givelser.6 Likevel kan det være grunn den. Konkret skjer denne delingen når til å spørre om innsamling til ordinær gavene er samlet inn. Brød og vin som dri! av egen menighet faller inn under

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 82 - en slik kategori. Innsamling til formål Fotnote: O 1 Lathrop 2006, s.59f FF ERETS ROLLE som ekstra musikk i kirken, til menig- 2 Bradshaw 2010 s.4 hetsbladet eller støtte til kon"rmantar- 3 Tolkningen av 1.Kor 11,27-29 er her viktig. beidet kan være viktig nok, men er det «Herrens kropp og blod» (NO2011) har en dobbelthet i seg. Det kan tolkes både som formål som kan fungere sammen med brødet og vinen som blir spist, og menigheten I nattverden som tegn på Guds omsorg som er Kristi kropp. Det er ved ikke å være seg GUDSTJENESTEN bevisst denne siste betydningen man risikerer å for sin skapning eller menighetens åp- spise og drikke seg til doms. ning mot dem som lider nød? Jeg tror 4 Justin: Første apologi 67. Sitert etter Halvorsen alle menighetsråd trenger å stille seg 1989, s. 35-36 5 Fæhn 1994, s. 58 og 320 disse spørsmålene når de skal sette opp 6 «Med daglig brød mener vi slikt som mat og klær, o#erformål og budsjett. For i en dypere hus og heim, arbeid og helse, gode naboer og trofaste venner, et godt styre, rett og fred på re$eksjon over de pengene som samles jorden.» (Fra Den norske kirkes hjemmeside) inn i gudstjenesten går det an å si at de er en del av en større helhet som om- Referanselitteratur: fatter ikke bare nattverden, men hele Bradshaw, Paul F.: Reconstructing Early Christian Worship Liturgical Press, Collegeville 2010 gudstjenesten. De er med å bære en vi- Fæhn, Helge: Gudstjenesteliv I Den norske sjon om at Guds rike er nær, og at det kirke – fra reformasjonen til våre dager blir synlig når vi gir tilbake og deler Universitetsforlaget, Oslo 1994 Halvorsen, Per Bjørn: Jesu nattverd. Messen gjen- med hverandre de gaver vi har fått. nom 2000 år St. Olav forlag, Oslo 1989 Lathrop, Gordon W.: %e Pastor. A Spirituality. Fortress Press, Minneapolis 2006 ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 83 - BLAD LUTHERS TESER

FREM MOT 500 ÅRET FOR LUTHERS TESER TRYKKER NYTT NORSK KIRKEBLAD SAMTLIGE TESER I DE KOMMENDE BLADER.

16 - «Helvete, skjærsild og himmel synes å forholde seg til hverandre som fortvilelse, randen til fortvilelse og sikkerhet»

nn HEFTE ÅTTE ÅRGANG FØRTIEN - 84 - LUT H ERS TESER

NYTT

nn NORSK KIRKE - 85 - BLAD