DOCSLIB.ORG

Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................. 5 3. Veileder til kommunal kulturminneplan ............................................................... 6 4. Feltarbeid og møtevirksomhet i forkant av rapportskriving ............................... 7 5. Kulturhistoriske prosjekter i området ................................................................... 7 6. Fra Skåbu til Kittilbu – kulturhistorie på tvers av kommunegrenser ................ 8 6.1. Kulturhistorie .............................................................................................................................. 8 6.2. Bakgrunn for utvelgelse av tema ............................................................................................. 10 7. Elg, metall og jordbruk – kulturminner i planområdet ..................................... 12 7.1. Elgfangst .................................................................................................................................... 12 7.2. Jernutvinning og bergverksdrift ............................................................................................. 15 7.3. Gårds- og seterdrift .................................................................................................................. 17 8. Fokusområdet Espedalen og Olstappen .............................................................. 20 8.1. Ytterligere avgrensning av planområdet ................................................................................ 20 8.2. Områdebeskrivelse ................................................................................................................... 20 8.3. Prioriterte områder .................................................................................................................. 20 8.3.1. Olstappen – elgfangst og fiske i flere tusen år .................................................................. 21 8.3.2. Dalseter og Ruten – fra tidlig gårds- og seterdrift til turisme ......................................... 25 8.3.3. Verksodden – unik industrihistorie ................................................................................... 27 8.3.4. Espedalsvatnet – vennlig villmark .................................................................................... 33 8.3.5. Vassenden til Helvete –natur og kultur............................................................................. 35 9. Tidslinje for planområdet ..................................................................................... 37 10. Kulturminner i de tre kommunene .................................................................... 37 11. Formidling av kulturminner ............................................................................... 38 11.1. Digital formidling .................................................................................................................... 38 11.2. Tradisjonell formidling .......................................................................................................... 39 11.3. Historiefortelling ..................................................................................................................... 39 12. Pågående prosjekt i området .............................................................................. 40 12. 1. Vinstravassdraget .................................................................................................................. 40 12.2. Mjølkevegen ............................................................................................................................ 40 12.3. Elgland ..................................................................................................................................... 40 12.4. Kulturminneregistrering i Gausdal ....................................................................................... 40 13. Planlagt arbeid ..................................................................................................... 40 14. Forslag til tiltak til handlingsplan ...................................................................... 41 15. Ressurser for saksbehandler ............................................................................... 42 15.1. Institusjoner i kommunene .................................................................................................... 42 15.2. Databaser og arkiv .................................................................................................................. 43 16. Litteratur som er benyttet til denne rapporten ................................................. 44 17. Litteratur som kan være nyttig i videre bruk av rapporten ............................ 44 18. Nettsteder .............................................................................................................. 45 19. Vedlegg .................................................................................................................. 45 19.1. Begrep og uttrykk ................................................................................................................... 45 19.2. Viktige lovverk ........................................................................................................................ 47 19.3. Relevante nasjonale, regionale og kommunale mål ............................................................. 48 19.4. Hvordan sikre kulturminner i plan ....................................................................................... 49 19.5. Tabell med gnr/brn innenfor de prioriterte områdene ………………………………… 50 19.6. Kulturminner i planområdet som ikke er inkludert i rapporten ....................................... 50 Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 3 1. Sammendrag Dette er en rapport om kulturminner for området Kittilbu i Gausdal – Skåbu i Nord- Fron, Oppland fylke. Fokuset for rapporten ligger på Espedalen og området rundt det regulerte vatnet Olstappen. Bakgrunn for prosjektet er reiselivstiltaket Elgland, som er del av et verdiskapingsprogram innen natur og kultur i Oppland. Tematisk har rapporten fokus på jernutvinning og bergverksdrift, elgfangst og gårds- og seterdrift. Dette er tre tema som er valgt på grunnlag av representativitet og potensial for formidling. Kulturminner knyttet til disse tre temaene utgjør flesteparten av kulturminnene i området, i tillegg avgrenser rapporten fem prioriterte områder der det er ekstra stort potensial for å formidle disse kulturminnene. Rapporten består i hovedsak av presentasjon av disse fem områdene: 1. Olstappen - elgfangst og fiske i flere tusen år 2. Dalseter og Ruten – fra tidlig gårds- og seterdrift til turisme 3. Verksodden – unik industrihistorie 4. Espedalsvatnet – vennlig villmark 5. Vassenden til Helvete – natur og kultur Områdene beskrives først i forhold til natur og topografi, så presenteres kulturminnene i området og til slutt kommenteres områdets potensial for kulturminneformidling. Det er lagt vekt på utvalgte kulturminner basert på områdets egenart. Historien rundt elgfangst i planområdet er spesiell grunnet et av Nord-Europas største elgtrekk som går gjennom deler av området. Historien rundt Olstappen er unik i internasjonal sammenheng på grunn av beviselig elgfangst 10 000 år tilbake i tid. Boplasser datert til steinalder, med brent elgbein og jaktredskap, er blant fangstminnene i området, mens det er gravde fangstgroper for elg som utgjør flesteparten av fangstminnene. Fangstgropene har i norsk sammenheng en bruksperiode fra sein steinalder til 1800-tallet. Gårds- og seterdrift har lange røtter i planområdet, perioden
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids
    LillehammerMålene 14. med okt 2015 KVP Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids. Bekjempe- og fattigdom velferdsdirektoratet . Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid . Redusere langtidsmottak av sosialhjelp NAV, 16.11.2015 Side 1 Styringslinjer Regjeringen – statsbudsjettet Tildelingsbrevet til direktoratet Embetsoppdrag til Fylkesmannen Mål og disponeringsbrev til NAV fylke Kommunebrev NAV, 16.11.2015 Side 2 Oppdrag fra Arbeids og sosialdepartement . Bedre levekår for vanskeligstilte . Sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet . Helhetlig og samordnet tjenestetilbud for utsatte barn og unge . Bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de kommunale, sosiale tjenestene på en god måte NAV, 16.11.2015 Side 3 Fattigdom i Norge . Enslige forsørgere . Innvandrere og barnerike familier . Unge voksne . 83 000 personer har økonomisk sosialhjelp som hovedinnt. 74 000 barn NAV, 16.11.2015 Side 4 Loven som sikkerhetsnett - formål • bedre levekårene for vanskeligstilte • bidra til sosial og økonomisk trygghet • den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • fremme overgang til arbeid • fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud • bidra til likeverd og likestilling 5 NAV,• 16.11.2015forebygge sosiale problemer Side 5 Refleksjon . Er det fattigdom i din kommune? . Hva kan NAV gjøre for å bekjempe fattigdom og sosial arv? NAV, 16.11.2015 Side 6 Tilsyn på KVP i 2013/2014 92 tilsynsrapporter – avvik i 76 . Brudd på lovens bestemmelse knyttet til informasjon, rekruttering, innhold i program og oppfølging av deltakere Utfordringer knyttet til: .
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Barnedåp På Grønvolddagen
    Nr. 3 September 2017 82. årgang Strålende sol og sommer da Sofia Gjerdalen Sollien ble døpt under friluftsgudstjenesten i Grønvold. Her er hun med mor Siri, far Eirik og sogneprest Knut Ellefsrud. Foto: Halgrim Øistad BarnedåpMenighetsbladet forpå nord Grønvolddagenre land nr. 3 — 2017 Redaksjon Redaksjonen har ordet KIRKEN I NORDRE LAND Kirkekontoret, Storgt. 30, 2870 Dokka Sokneprest i Nordre Land: Knut Ellefsrud «En sommer er over, men minnene består», sang Kirsti Sparboe Ta kontakt på tlf. 976 77 823 for avtale. Sokneprestkontoret, tlf. 61 11 61 35 en gang i tiden. Håper det gjelder dere også, at sommeren har Kontordager: tirsdag og torsdag. gitt mange fine opplevelser. Kontortid etter avtale. Sokneprest i Nordre Land: Kristin Sundt Ta kontakt på tlf. 920 78 951 for avtale. I kirkene våre har det også skjedd ting; bl.a. St.Hans-feiring på E-post: [email protected] Vølstad, gudstjeneste med dåp på Grønvoldsdagen, og ikke Mandag og lørdag er vanligvis fridager for prestene. minst, innsettelse av vår nye prest, Kristin Sundt, i Åmot kirke. Les om denne fine hendelsen i bladet. Trosopplærer: Roger Jøranli. Tlf.: 61116128 — Mobil: 951 87 571 E-post: [email protected] En interessant artikkel om manuell ringing i Haugner er også Kirkeverge: Grethe S. Rundhaug verdt å få med seg. Kontortid: 10.00 - 14.00. Tlf.: 61 11 61 27 - 951 17 667 E-post: Eierskifte av forbundssenteret Haugtun på Aust-Torpa, ble mar- [email protected] kert med gudstjeneste i Kinn kirke. Sekretær: Anita Roen Forrige redaktør i bladet, Aase Marie Rød, forteller oss om det- Kontortid: 10.00-14.00 Tlf.: 61 11 61 26 - priv.: 415 71 681 te.
    [Show full text]
  • Mottaker Tiltak Tildelt Beløp Kommune
    Mottaker Tiltak Tildelt beløp Kommune STUDIEFORBUNDET KULTUR OG TRADISJON TREseminaret 2020 kr 50 000 Dovre GAUSDAL FOTBALLKLUBB Vant og traller kr 87 250 Gausdal GJØVIK FRIVILLIGSENTRAL Utstyr kr 60 000 Gjøvik HUNNDALSFORUM Utstyr til klubben kr 100 000 Gjøvik GJØVIK BYKORPS Pauker kr 200 000 Gjøvik SINFONIETTA INNLANDET BUK Barn- og Unges Kulturfestival kr 300 000 Gjøvik GJØVIK KOMMUNE Utstyr til designverkstedet kr 500 000 Gjøvik GOODVIBE DANSESTUDIO AS Dansematter kr 35 000 Gran GRAN JENTE- OG GUTTEKORPS Trompeter kr 90 000 Gran TINGELSTAD IDRETTSFORENING Løypemaskin kr 350 000 Gran RØNNERUDMARKA VEL Gapahuk kr 25 000 Jevnaker JEVNAKER KOMMUNE Lavvo og tilhørende utstyr kr 47 500 Jevnaker JØRSTADMOEN BARNEHAGE Oppgradering av naturlekeplassen kr 10 000 Lillehammer DNT LILLEHAMMER Aktivitetsløype, Barnas turlag kr 35 000 Lillehammer KRINGSJÅ SKOLEMUSIKK Innredning av lagerrom og baryton kr 50 000 Lillehammer SIGRID UNDSET SELSKAPET Prosjekt Kransen kr 105 000 Lillehammer LILLEHAMMER ISHOCKEYKLUBB Møbler og utstyr til kjøkken kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER KOMMUNE Utlånsutstyr til BUA kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER OLYMPIAPARK Led-lys til lysløype kr 400 000 Lillehammer KALVSJØ VEL Utstyr til møteplass og ballbane kr 100 000 Lunner VALDRESMUSEA, Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt Produksjon av formidlingsmateriale kr 400 000 Nord-Aurdal TISLEIDALEN LØYPELAG Gapahuk kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES BARNE- OG UNGDOMSTEATER Kulisser, kostymer og sceneutstyr kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES FOLKEMUSIKKARRANGEMENT AS Langeleiker kr 50 000 Nord-Aurdal VALDRES RIDE- OG KJØREKLUBB Hindermateriell og sikkerhetsutstyr kr 97 630 Nord-Aurdal HEMSINGFESTIVALEN AS Flygel kr 400 000 Nord-Aurdal NORD-FRON KOMMUNE, BUA Vinstra Utstyr, kurs og sosiale samlinger kr 150 000 Nord-Fron KJØLSJØEN OG LAEN HYTTEFORENING Utedo til Gapahuk ved Grotåsen.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Vinstra Oppstrøm Hersjøene
    Vinstra oppstrøm Hersjøene BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vinstra elv Overvåking 2019 www.fylkesmannen.no/innlandet Innhold Område og metoder ..................................................................................................... 2 Ungfiskregistrering ...................................................................................................... 4 Vurdering ....................................................................................................................... 7 Referanser ..................................................................................................................... 7 Vedlegg: Resultater fra alle år .................................................................................... 8 Område og metoder Det 120 km lange Vinstravassdraget ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal (Figur 1). 76 % av det 1380 km2 store nedbørfeltet ligger høyere enn 1000 moh. I vassdraget er det to kraftverk; Øvre Vinstra kraftverk og Nedre Vinstra kraftverk, og seks regulerte magasiner; Bygdin, Vinsteren, Nedre Heimdalsvatn, Kaldfjordreguleringen (Vinstervatna), Øyangen og Olstappen, som tilsammen rommer 53 % (568 mill. m3) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 1080 mill. m3. Magasinet Vinstervatna drenerte tidligere naturlig via Hersjøene til elva Vinstra, men overføres nå via tunnel til Øyangen. Øyangen drenerte naturlig til elva Hølsa som renner gjennom fire små tjern: Flatlona, Naustelona, Rundlona og Hølstjern, før den
    [Show full text]
  • Årsrapport Gudbrandsdalsmusea 2016
    Årsrapport 2016 Side 1 av 36 Gudbrandsdalsmusea AS (GM) er regionmuseum for Gudbrandsdalen. Vi har ein driftsorganisasjon eigd av dei 9 kommunane saman med eigarselskapa for dei ulike avdelingane Våre fast tilsette i 2016 hadde tilhald og ansvar for Styret for Gudbrandsdalsmusea i 2016 har vore Skjåk Opplandsarkivet, arkivleiar Stein Grjotheim Styreleiar Janke Rasmussen Lom Norsk Fjellmuseum, Lom Bygdamuseum og Stavkyrkjesenteret, avdelingsleiar Thea Representant for kommunane Lesja, Dovre, Sel Berit E Meiningen Grobstok Dalen, har i 2016 jobba i ein spesialavtale med Norsk Fjellmuseum, vikar Representant for kommunane Skjåk, Lom, Vågå Bård Hanem for Lom Bygdamuseum/stavkyrkjesenteret er Linda Trøen Representant for kom.Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Grete Lilleseter til GF, Samlingsansvarleg gjenstandssamlingar Søren Hald ny: Eldrid Rudland Vågå Jutulheimen Bygdamuseum, vikar for avdelingsleiar er Kristin Akslen Hagen med Representant for institusjonseigarar Signe T. Rolstad registratorane Eirik Haugen (utleige/formidling/reg.) og Tore Nysæter. Representant for institusjonseigarar Einar Høystad Opplandsarkivet med folkemusikkarkiv, arkivleiar Linda Trøen Representant for dei tilsette Gunhild H Hansen Opplandsarkivet folkemusikkarkivet for norddalen Kristin A. Hagen Lesja Lesja Bygdemuseum, avdelingsleiar Lesja og marknadsansvarleg Benedicte F. Det har vore 5 (6) styremøte i 2016 og styret har handsama 44 (48) saker. Furulund, vikar frå juni Gunhild Mømb 25. mai var det ordinær generalforsamling i Ringebu Prestegard Regional arkeolog, Gunhild
    [Show full text]
  • Norwegian History You Can Almost Taste in Gudbrandsdalen American Story on Page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN History you can almost taste in Gudbrandsdalen american story on page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD A look at Leif Erikson, the Viking who discovered America WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Man oppdager ikke nytt land « Business uten å være villig til å miste 4-5 Hall of fame induction for LEA kysten av syne i lang tid. » Opinion 6-7 – André Gide Sports 8-9 The now-defunct Leif Erikson Association is honored Research & Science 10 for its role in seeing Leif Erikson Day established Arts & Entertainment 11 Taste of Norway 12-13 JUDITH GABRIEL VINJE Norway near you 14-15 Los Angeles Travel 16-17 Norwegian Heritage 18-19 It’s that time of year again, when Norwegian of impassioned campaigning by Norwegian Ameri- Norsk Språk Americans—and their neighbors—can look with pride cans and others to debunk the long-held tradition that 20-21 on the discovery of America by a distant and very Nor- Christopher Columbus was the “discoverer” of the Fiction 22 dic ancestor. continent. Barneblad 23 October 9 is nationally observed as Leif Erikson This year, as parades and other festivities are held Bulletin Board 24 Day, the crowning achievement of a group of Los across the U.S., the observance will be recognized Angeles-based Scandinavian Americans who banded with the induction into the Scandinavian American together to convince government leaders that such a Hall of Fame in California of the Leif Erikson Asso- $1 = NOK 7.975 commemoration was needed—and well-deserved.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Apollosommerfugl I Oppland 2015-2017
    RAPPORT M-819 | 2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet på oppdrag fra FM i Oppland Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Arne Bretten Arne Bretten M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 819 2017 30 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Miljødirektoratet Tittel – norsk og engelsk Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Sammendrag – summary Feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) har i løpet av 2015, 2016 og 2017 besøkt 10 tidligere kjente lokaliteter for apollosommerfugl i Oppland fylke. Lokalitetene er valgt ut på bakgrunn av registreringene i Artskart, tilgjengelig litteratur og etter å ha innhentet opplysninger hos lokale ressurspersoner. Besøkstidspunktene ble lagt innenfor den sannsynlige flygeperioden på lokalitetene, dvs. juni/juli på de lavereliggende lokalitetene og august på lokalitetene som ligger i fjellet. Av de besøkte lokalitetene ble det bare funnet apollosommerfugl på lokaliteten Stordalsberget/ Skardsberget på grensen mellom Nord- og Sør-Fron og på lokaliteten i Gjendetunga i vestenden av Gjende. Hvorvidt det finnes flere lokaliteter i Heimdalen, i Sikkilsdalen, på Filefjell og langs nordsiden av Bygdin er uavklart og bør følges opp med videre kartlegging. Flere av de tidligere kjente lokalitetene som ikke ligger i Jotunheimen er betydelig preget av endret arealbruk (gjengroing, beite, urbanisering/nedbygging osv.) og sannsynligheten for at det fortsatt finnes lokale restbestander av apollosommerfugl vurderes som lav. 4 emneord 4 subject words Apollosommerfugl, kartlegging, lokaliteter, Apollo butterfly, monitoring, habitat Oppland fragmentation, Oppland Forsidefoto Finn Bjormyr Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Innhold 1. Innledning .................................................................................................... 3 2.
    [Show full text]
  • Exploring 21St Century Norway
    Exploring 21st Century Norway Join the Gudbrandsdalslag of America as they travel through Norway in the steps of with Gudbrandsdalslag of America their ancestors and discover how ancient June 19–July 2, 2016 traditions have helped shape the lives of those living in Norway in the 21st Century! Dombås Bøverdal Vinstra Skjolden Lillehammer Voss Flåm Lofthus NORWAY Oslo Stavanger DAY 1 SUNDAY, JUNE 19 DAY 5 THURSDAY, JUNE 23 [B,D] ITINERARY INCLUDES: Mpls/St Paul—Stavanger: Depart the USA on your Lofthus—Voss—Flåm: Breakfast at hotel. Drive transatlantic flight. To request alternative dates or to Voss. Continue by train to Myrdal and change • Roundtrip airfare from Mpls / St. Paul, for estimated airfare supplements from other US to the Flåm Railway. Descend the Flåm Valley, including taxes, fees & fuel surcharge cities, please note on application. dropping 2800 feet within 13 miles to the idyllic fjord • 12 nights accommodations, 1st class/superior community of Flåm. Cruise the dramatic Aurlandfjord tourist class, double occupancy DAY 2 MONDAY, JUNE 20 [D] and Nærøyfjord from Flåm to Gudvangen. Drive to Stavanger: Arrive at Sola Airport Stavanger. Stalheim and descend the 13 thrilling hairpin bends • Daily breakfast [B], 5 lunches [L] and 11 Transfer to a hotel in city center. Balance of the day of the Stalheim Road. Dinner and overnight at dinners [D] free to relax and adjust to the time change. Welcome Fretheim Hotel. • 1st-class touring coach dinner and overnight at Clarion Hotel Stavanger. DAY 6 FRIDAY, JUNE 24 [B,D] • City sightseeing tour in Stavanger DAY 3 TUESDAY, JUNE 21 [B,D] Flåm—Skjolden: Breakfast at hotel.
    [Show full text]