DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Apollosommerfugl I Oppland 2015-2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Apollosommerfugl I Oppland 2015-2017 RAPPORT M-819 | 2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet på oppdrag fra FM i Oppland Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Arne Bretten Arne Bretten M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 819 2017 30 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Miljødirektoratet Tittel – norsk og engelsk Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Sammendrag – summary Feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) har i løpet av 2015, 2016 og 2017 besøkt 10 tidligere kjente lokaliteter for apollosommerfugl i Oppland fylke. Lokalitetene er valgt ut på bakgrunn av registreringene i Artskart, tilgjengelig litteratur og etter å ha innhentet opplysninger hos lokale ressurspersoner. Besøkstidspunktene ble lagt innenfor den sannsynlige flygeperioden på lokalitetene, dvs. juni/juli på de lavereliggende lokalitetene og august på lokalitetene som ligger i fjellet. Av de besøkte lokalitetene ble det bare funnet apollosommerfugl på lokaliteten Stordalsberget/ Skardsberget på grensen mellom Nord- og Sør-Fron og på lokaliteten i Gjendetunga i vestenden av Gjende. Hvorvidt det finnes flere lokaliteter i Heimdalen, i Sikkilsdalen, på Filefjell og langs nordsiden av Bygdin er uavklart og bør følges opp med videre kartlegging. Flere av de tidligere kjente lokalitetene som ikke ligger i Jotunheimen er betydelig preget av endret arealbruk (gjengroing, beite, urbanisering/nedbygging osv.) og sannsynligheten for at det fortsatt finnes lokale restbestander av apollosommerfugl vurderes som lav. 4 emneord 4 subject words Apollosommerfugl, kartlegging, lokaliteter, Apollo butterfly, monitoring, habitat Oppland fragmentation, Oppland Forsidefoto Finn Bjormyr Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Innhold 1. Innledning .................................................................................................... 3 2. Materiale og metode ....................................................................................... 4 2.1 Apollosommerfugl – livshistorie, utbredelse og trusselstatus ................................ 4 2.1.1 Livshistorie .................................................................................... 4 2.1.2 Utbredelse og trusselstatus ................................................................. 5 2.2 Utvelgelse av lokaliteter i Oppland ............................................................... 6 2.3 Metode ................................................................................................. 8 3. Resultat ...................................................................................................... 9 4. Diskusjon ................................................................................................... 19 5. Referanser ................................................................................................. 24 6. Vedlegg ..................................................................................................... 25 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Forord Statens naturoppsyn (SNO) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland kartlagt forekomsten av apollosommerfugl på tidligere kjente lokaliteter i Oppland. Feltarbeidet på larver er utført i april 2017 og feltarbeidet på voksne individer er utført i perioden juni-august 2015-2017. Arbeidet er utført av Arne Bretten, Finn Bjormyr og Tord Bretten. Geir Høitomt har også deltatt på enkelte lokaliteter. Rapporten er skrevet av Arne Bretten, med innspill fra Finn Bjormyr, Tord Bretten og Geir Høitomt. En stor takk til Kaare Aagaard som har lest gjennom rapporten og kommet med verdifulle kommentarer, samt Terje Krogh som har laget figur 3 og 5 og Guri Sandvik som har bistått i sluttføringen av rapporten. 1. Innledning Statens naturoppsyn (SNO) fikk våren 2016 en bestilling fra Fylkesmannen i Oppland på å gi en oppdatert oversikt over forekomsten av apollosommerfugl (Parnassius apollo) på tidligere kjente lokaliteter i Oppland fylke. Fylkesmannen søkte i brev av 23. mai 2016 om dispensasjon for SNO, til fangst og merking av apollosommerfugl i Oppland fylke for sesongene 2016-2017. Miljødirektoratet ga i brev av 25. mai 2016 tillatelse som omsøkt. Feltarbeidet ble utført av personell fra SNO og Geir Høitomt i juni-august i 2016 og april-juni 2017. Resultatene av feltarbeidet i regi av SNO i 2014 og 2015 er også innlemmet i denne rapporten. Det planlagte feltarbeidet i Jotunheimen i august 2017 ble ikke gjennomført på grunn av det kalde og våte været som preget hele august 2017. Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 2. Materiale og metode 2.1 Apollosommerfugl – livshistorie, utbredelse og trusselstatus 2.1.1 Livshistorie Apollosommerfugl tilhører sommerfuglfamilien svalestjerter (Papilionidae), som i Norge også er representert med mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne) og svalestjert (Papilio machaon). Alle bestandene i Norge tilhører ifølge Eliasson (Eliasson 2005), underarten Parnassius apollo norvegica selv om apolloen i Jotunheimen i 1945 ble skilt ut som en egen underart Parnassius apollo jotunensis på bakgrunn av morfologiske karakterer. Genetiske undersøkelser gir ifølge Aagaard (Aagaard et al. 1997) grunn til å anta at bestanden i blant annet Jotunheimen trolig bare representerer en genetisk forskjellig bestand av underarten Parnassius apollo norvegica. Apollo finnes i sørvendte berg eller bakker med forekomst av larvenes vertsplanter. I lavlandet lever larvene på smørbukk (Sedum telephium) mens de i fjellet lever på rosenrot (Rhodiola rosea). De voksne er avhengig av tilgang til nektarplanter som tistler (Cirsium spp.), knoppurt (Centaurea jacea, C. scabiosa) og rødknapp (Knautia arvensis) (Henriksen og Hilmo 2015). Apollo overvintrer som egg, selv om larven ligger fullt utviklet i egget gjennom vinteren. Eggene klekker tidlig om våren. Etter en larveperiode på omtrent en måned forpupper de seg. Puppestadiet varer i 3-5 uker (Henriksen & Kreutzer 1982). Flygeperioden for enkeltindivider er på omtrent 1 mnd. Kjønnsfordelingen er antatt å være 1:1, selv om flertallet av dyr som fanges og merkes i felt er hanner (Aagaard et al. 1997). I Norge strekker den kjente flygeperioden seg fra begynnelsen av juni på de lavereliggende lokalitetene til litt ut i september på de høyereliggende lokalitetene (Gjende). Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Figur 1. Bildet viser apollohann på rødknapp. Bildet er tatt i Stordalsberget 6. juli 2017. Foto: Finn Bjormyr. 2.1.2 Utbredelse og trusselstatus Dagens utbredelse omfatter fjellområder fra Spania til Alpene, Sør-Tyskland, den sørlige delen av Balkan, Karpatene og videre fra Norden gjennom Russland og Sibir til Jakutia, Mongolia og Tian Shan. I sør strekker utbredelsen seg til Sicilia, Tyrkia, Kaukasus og Iran (Eliasson 2005). I Sverige er utbredelsen i dag begrenset til Gotland, fra søndre del av Stockholms skjærgård og videre sørover langs kysten til Ôstergôtaland og en liten bestand på Orust på vestkysten. I Finland finnes den bare på Åland og i skjærgården langs på sørvestspissen av fastlandet (Eliasson 2005). I Norge hadde arten trolig sin største utbredelse rundt år 1900. Arten var relativt vidt utbredt i kyststrøkene fra Østfold til Vest-Agder og nordover gjennom Buskerud, Telemark og Oppland til og med Gjende. Siden 1950-tallet er den forsvunnet langs hele kysten fra Østfold tom Vest- Agder (Hansen 1993). Apollo har i dag sin kjente hovedutbredelse og "tyngdepunkt" i dalstrøkene i indre del av Telemark og Buskerud, med et markert sprang til de to kjente lokalitetene i Oppland, i vestenden av Gjende i Lom kommune og i Storberget/Hesteskobakken i Nord-Fron kommune. Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Apollosommerfugl hadde tidligere en relativt vid utbredelse i Oppland men ser ut til å ha forekommet hovedsakelig innenfor tre "kjerneområder": Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Kvam, den sørøstlige delen av Jotunheimen og i området Dokka-Valdres (Hansen 1993). Apollo er, med unntak av noen ytterst få områder, i tilbakegang innenfor hele utbredelsesområdet. Bestandsutviklingen er nedadgående i hele Europa bortsett fra i den vestlige delen av Alpene og på den sørlige delen av Balkan (Eliasson 2005). Årsakene til tilbakegangen er ikke kjent, men varierer sannsynligvis gjennom hele utbredelses-området. I kystområdene i Norge har det vært spekulert i om sur nedbør kan ha vært en av årsakene til tilbakegangen. Habitatforringelse som følge av gjengroing av tidligere slåttemark er oppgitt som en av årsakene til tilbakegangen i de svenske bestandene (Eliasson 2005). Apollo er listet i kategorien NT (nær truet) i Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Klassifiseringen er basert på reduksjon i forekomstarealet og habitatkvaliteten. Trusselfaktorene er angitt som påvirkning på habitatet (gjengroing, endret arealbruk) og forurensning. Apollo står oppført på vedleggsliste II til Bern-konvensjonen for bevaring av truede ville dyr og planter i Europa og er sammen med herosommerfugl og mnemosynesommerfugl fredet mot "direkte skade og ødeleggelse, innsamling og annen form for direkte etterstrebelse" etter forskrift om fredning av truede arter fra 2001 (Lovdata 2001). 2.2 Utvelgelse av lokaliteter i Oppland Apollo er registrert med 220 poster i Artskart fra Artsdatabanken. Av disse postene er 45 poster fra Oppland fylke. Mange av registreringene gjelder samme lokalitet,
Load more

Recommended publications
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids
    LillehammerMålene 14. med okt 2015 KVP Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids. Bekjempe- og fattigdom velferdsdirektoratet . Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid . Redusere langtidsmottak av sosialhjelp NAV, 16.11.2015 Side 1 Styringslinjer Regjeringen – statsbudsjettet Tildelingsbrevet til direktoratet Embetsoppdrag til Fylkesmannen Mål og disponeringsbrev til NAV fylke Kommunebrev NAV, 16.11.2015 Side 2 Oppdrag fra Arbeids og sosialdepartement . Bedre levekår for vanskeligstilte . Sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet . Helhetlig og samordnet tjenestetilbud for utsatte barn og unge . Bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de kommunale, sosiale tjenestene på en god måte NAV, 16.11.2015 Side 3 Fattigdom i Norge . Enslige forsørgere . Innvandrere og barnerike familier . Unge voksne . 83 000 personer har økonomisk sosialhjelp som hovedinnt. 74 000 barn NAV, 16.11.2015 Side 4 Loven som sikkerhetsnett - formål • bedre levekårene for vanskeligstilte • bidra til sosial og økonomisk trygghet • den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • fremme overgang til arbeid • fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud • bidra til likeverd og likestilling 5 NAV,• 16.11.2015forebygge sosiale problemer Side 5 Refleksjon . Er det fattigdom i din kommune? . Hva kan NAV gjøre for å bekjempe fattigdom og sosial arv? NAV, 16.11.2015 Side 6 Tilsyn på KVP i 2013/2014 92 tilsynsrapporter – avvik i 76 . Brudd på lovens bestemmelse knyttet til informasjon, rekruttering, innhold i program og oppfølging av deltakere Utfordringer knyttet til: .
    [Show full text]
  • Download the Full Reportpdf, 6.1 MB
    VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of the Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment Report from the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Opinion of Panel on biological hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment 13.12.2018 ISBN: 978-82-8259-316-8 ISSN: 2535-4019 Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) Po 222 Skøyen 0213 Oslo Norway Phone: +47 21 62 28 00 Email: [email protected] vkm.no vkm.no/English Cover photo: Wild reindeer visiting a mineral lick in early spring. Aerial photo by Roy Andersen, NINA. Suggested citation: VKM, Bjørnar Ytrehus, Danica Grahek-Ogden, Olav Strand, Michael Tranulis, Atle Mysterud, Marina Aspholm, Solveig Jore, Georg Kapperud, Trond Møretrø, Truls Nesbakken, Lucy Robertson, Kjetil Melby, Taran Skjerdal. (2018) Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway. Opinion of the Panel on biological hazards. ISBN: 978-82-8259-316-8. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. VKM Report 2018: 16 Factors that can contribute to spread of CWD – an update on the situation in Nordfjella, Norway Preparation of the opinion The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM) appointed a project group to answer the request from the Norwegian Food Safety Authority.
    [Show full text]
  • Barnedåp På Grønvolddagen
    Nr. 3 September 2017 82. årgang Strålende sol og sommer da Sofia Gjerdalen Sollien ble døpt under friluftsgudstjenesten i Grønvold. Her er hun med mor Siri, far Eirik og sogneprest Knut Ellefsrud. Foto: Halgrim Øistad BarnedåpMenighetsbladet forpå nord Grønvolddagenre land nr. 3 — 2017 Redaksjon Redaksjonen har ordet KIRKEN I NORDRE LAND Kirkekontoret, Storgt. 30, 2870 Dokka Sokneprest i Nordre Land: Knut Ellefsrud «En sommer er over, men minnene består», sang Kirsti Sparboe Ta kontakt på tlf. 976 77 823 for avtale. Sokneprestkontoret, tlf. 61 11 61 35 en gang i tiden. Håper det gjelder dere også, at sommeren har Kontordager: tirsdag og torsdag. gitt mange fine opplevelser. Kontortid etter avtale. Sokneprest i Nordre Land: Kristin Sundt Ta kontakt på tlf. 920 78 951 for avtale. I kirkene våre har det også skjedd ting; bl.a. St.Hans-feiring på E-post: [email protected] Vølstad, gudstjeneste med dåp på Grønvoldsdagen, og ikke Mandag og lørdag er vanligvis fridager for prestene. minst, innsettelse av vår nye prest, Kristin Sundt, i Åmot kirke. Les om denne fine hendelsen i bladet. Trosopplærer: Roger Jøranli. Tlf.: 61116128 — Mobil: 951 87 571 E-post: [email protected] En interessant artikkel om manuell ringing i Haugner er også Kirkeverge: Grethe S. Rundhaug verdt å få med seg. Kontortid: 10.00 - 14.00. Tlf.: 61 11 61 27 - 951 17 667 E-post: Eierskifte av forbundssenteret Haugtun på Aust-Torpa, ble mar- [email protected] kert med gudstjeneste i Kinn kirke. Sekretær: Anita Roen Forrige redaktør i bladet, Aase Marie Rød, forteller oss om det- Kontortid: 10.00-14.00 Tlf.: 61 11 61 26 - priv.: 415 71 681 te.
    [Show full text]
  • Mottaker Tiltak Tildelt Beløp Kommune
    Mottaker Tiltak Tildelt beløp Kommune STUDIEFORBUNDET KULTUR OG TRADISJON TREseminaret 2020 kr 50 000 Dovre GAUSDAL FOTBALLKLUBB Vant og traller kr 87 250 Gausdal GJØVIK FRIVILLIGSENTRAL Utstyr kr 60 000 Gjøvik HUNNDALSFORUM Utstyr til klubben kr 100 000 Gjøvik GJØVIK BYKORPS Pauker kr 200 000 Gjøvik SINFONIETTA INNLANDET BUK Barn- og Unges Kulturfestival kr 300 000 Gjøvik GJØVIK KOMMUNE Utstyr til designverkstedet kr 500 000 Gjøvik GOODVIBE DANSESTUDIO AS Dansematter kr 35 000 Gran GRAN JENTE- OG GUTTEKORPS Trompeter kr 90 000 Gran TINGELSTAD IDRETTSFORENING Løypemaskin kr 350 000 Gran RØNNERUDMARKA VEL Gapahuk kr 25 000 Jevnaker JEVNAKER KOMMUNE Lavvo og tilhørende utstyr kr 47 500 Jevnaker JØRSTADMOEN BARNEHAGE Oppgradering av naturlekeplassen kr 10 000 Lillehammer DNT LILLEHAMMER Aktivitetsløype, Barnas turlag kr 35 000 Lillehammer KRINGSJÅ SKOLEMUSIKK Innredning av lagerrom og baryton kr 50 000 Lillehammer SIGRID UNDSET SELSKAPET Prosjekt Kransen kr 105 000 Lillehammer LILLEHAMMER ISHOCKEYKLUBB Møbler og utstyr til kjøkken kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER KOMMUNE Utlånsutstyr til BUA kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER OLYMPIAPARK Led-lys til lysløype kr 400 000 Lillehammer KALVSJØ VEL Utstyr til møteplass og ballbane kr 100 000 Lunner VALDRESMUSEA, Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt Produksjon av formidlingsmateriale kr 400 000 Nord-Aurdal TISLEIDALEN LØYPELAG Gapahuk kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES BARNE- OG UNGDOMSTEATER Kulisser, kostymer og sceneutstyr kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES FOLKEMUSIKKARRANGEMENT AS Langeleiker kr 50 000 Nord-Aurdal VALDRES RIDE- OG KJØREKLUBB Hindermateriell og sikkerhetsutstyr kr 97 630 Nord-Aurdal HEMSINGFESTIVALEN AS Flygel kr 400 000 Nord-Aurdal NORD-FRON KOMMUNE, BUA Vinstra Utstyr, kurs og sosiale samlinger kr 150 000 Nord-Fron KJØLSJØEN OG LAEN HYTTEFORENING Utedo til Gapahuk ved Grotåsen.
    [Show full text]
  • Habituation Responses in Wild Reindeer Exposed to Recreational Activities
    Habituation responses in wild reindeer exposed to recreational activities Eigil Reimers1,2, Knut H. Røed2, Øystein Flaget3, & Eivind Lurås3 1 Department of Biology, University of Oslo, P.O. Box 1066 Blindern, 0316 Oslo, Norway ([email protected]). 2 Department of Basic Sciences and Aquatic Medicine, The Norwegian School of Veterinary Science, P.O. Box 8146 Dep., 0033 Oslo, Norway. 3 Høgskolen i Hedmark, Avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad, Norway. Abstract: Displacement is the effect most often predicted when recreational activities in wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) areas are discussed. Wild reindeer in Blefjell (225 km2) are exposed to humans more frequently than in Har- dangervidda (8200 km2), from which the Blefjell herd originate. We recorded fright and flight response distances of groups of reindeer in both herds to a person directly approaching them on foot or skis during winter, summer, and autumn post-hunting and rutting season in 2004-2006. The response distances sight, alert, flight initiation and escape were shorter in Blefjell than in Hardangervidda while the probability of assessing the observer before flight tended to be greater in Blefjell. To test whether these results could be due to habituation or genetic influence of semi-domestic reindeer previously released in the Blefjell region, we compared the genetic variation of the Blefjell reindeer with previously reported variation in semi-domestic reindeer and in the wild reindeer from Hardangervidda. Microsatellite analyses revealed closer genetic ancestry of the Blefjell reindeer to the wild Hardangervidda reindeer and not to the semi-domestic reindeer at both the herd and the individual level.
    [Show full text]
  • Kulturhistoriske Landskap Av Nasjonal Interesse I Oppland – Høyring
    SAKSHANDSAMAR VÅR DATO [email protected] Ragnhild Hoel 04.05.2021 www.riksantikvaren.no VÅR REF. DYKKAR REF. DYKKAR DATO 21/02657-1 Se mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Oppland – høyring Vi viser til tidlegare kontakt om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Oppland. Dette arbeidet vart i ein startfase samkøyrt med Oppland fylkeskommune sitt arbeid med Fagmelding for kulturarven i Oppland. Oppland fylkeskommune sende 24.06.2016 ut brev med varsel om oppstart for desse to prosjekta til alle kommunar i fylket, og gjennomførte på forsommaren 2016 ein serie verkstader med dei regionale musea, KIK- kontaktar i kommunane og Riksantikvaren. Her vart det orientert om arbeidet med fagmelding og KULA og vi fekk inn dei første forslaga til aktuelle landskap. Riksantikvaren sende i 11.09.2017 brev med orientering om status i arbeidet med KULA til aktuelle kommunar med utgangspunkt i dåverande liste på 16 område. Møte med aktuelle kommunar og museum vart gjennomført 11-12.10.2017 på Otta, Fagernes og Gjøvik. Vi viser òg til felles synfaringar med fleire kommunar og kontakt mellom fylkeskommunen og aktuelle kommunar. Riksantikvaren sender no ut forslag om at 18 landskap i Oppland skal inngå i registeret Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Vi ber om merknader til høyringsutkastet innan 1. september. Oppland og Hedmark, som frå 01.01.2020 gjekk saman i nye Innlandet fylkeskommune, har arbeidd med prosjektet kvar for seg. I Hedmark er høyringsutkastet framleis under arbeid. Høyringa går til dei kommunane der vi foreslår landskap, til styresmakter på regionalt nivå, næringsorganisasjonar, museum, frivillige organisasjonar og andre aktuelle organ.
    [Show full text]
  • Vinstra Oppstrøm Hersjøene
    Vinstra oppstrøm Hersjøene BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Vinstra elv Overvåking 2019 www.fylkesmannen.no/innlandet Innhold Område og metoder ..................................................................................................... 2 Ungfiskregistrering ...................................................................................................... 4 Vurdering ....................................................................................................................... 7 Referanser ..................................................................................................................... 7 Vedlegg: Resultater fra alle år .................................................................................... 8 Område og metoder Det 120 km lange Vinstravassdraget ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal (Figur 1). 76 % av det 1380 km2 store nedbørfeltet ligger høyere enn 1000 moh. I vassdraget er det to kraftverk; Øvre Vinstra kraftverk og Nedre Vinstra kraftverk, og seks regulerte magasiner; Bygdin, Vinsteren, Nedre Heimdalsvatn, Kaldfjordreguleringen (Vinstervatna), Øyangen og Olstappen, som tilsammen rommer 53 % (568 mill. m3) av nedbørfeltets midlere årlige avrenning på 1080 mill. m3. Magasinet Vinstervatna drenerte tidligere naturlig via Hersjøene til elva Vinstra, men overføres nå via tunnel til Øyangen. Øyangen drenerte naturlig til elva Hølsa som renner gjennom fire små tjern: Flatlona, Naustelona, Rundlona og Hølstjern, før den
    [Show full text]
  • Årsrapport Gudbrandsdalsmusea 2016
    Årsrapport 2016 Side 1 av 36 Gudbrandsdalsmusea AS (GM) er regionmuseum for Gudbrandsdalen. Vi har ein driftsorganisasjon eigd av dei 9 kommunane saman med eigarselskapa for dei ulike avdelingane Våre fast tilsette i 2016 hadde tilhald og ansvar for Styret for Gudbrandsdalsmusea i 2016 har vore Skjåk Opplandsarkivet, arkivleiar Stein Grjotheim Styreleiar Janke Rasmussen Lom Norsk Fjellmuseum, Lom Bygdamuseum og Stavkyrkjesenteret, avdelingsleiar Thea Representant for kommunane Lesja, Dovre, Sel Berit E Meiningen Grobstok Dalen, har i 2016 jobba i ein spesialavtale med Norsk Fjellmuseum, vikar Representant for kommunane Skjåk, Lom, Vågå Bård Hanem for Lom Bygdamuseum/stavkyrkjesenteret er Linda Trøen Representant for kom.Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Grete Lilleseter til GF, Samlingsansvarleg gjenstandssamlingar Søren Hald ny: Eldrid Rudland Vågå Jutulheimen Bygdamuseum, vikar for avdelingsleiar er Kristin Akslen Hagen med Representant for institusjonseigarar Signe T. Rolstad registratorane Eirik Haugen (utleige/formidling/reg.) og Tore Nysæter. Representant for institusjonseigarar Einar Høystad Opplandsarkivet med folkemusikkarkiv, arkivleiar Linda Trøen Representant for dei tilsette Gunhild H Hansen Opplandsarkivet folkemusikkarkivet for norddalen Kristin A. Hagen Lesja Lesja Bygdemuseum, avdelingsleiar Lesja og marknadsansvarleg Benedicte F. Det har vore 5 (6) styremøte i 2016 og styret har handsama 44 (48) saker. Furulund, vikar frå juni Gunhild Mømb 25. mai var det ordinær generalforsamling i Ringebu Prestegard Regional arkeolog, Gunhild
    [Show full text]
  • Norwegian History You Can Almost Taste in Gudbrandsdalen American Story on Page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN History you can almost taste in Gudbrandsdalen american story on page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD A look at Leif Erikson, the Viking who discovered America WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Man oppdager ikke nytt land « Business uten å være villig til å miste 4-5 Hall of fame induction for LEA kysten av syne i lang tid. » Opinion 6-7 – André Gide Sports 8-9 The now-defunct Leif Erikson Association is honored Research & Science 10 for its role in seeing Leif Erikson Day established Arts & Entertainment 11 Taste of Norway 12-13 JUDITH GABRIEL VINJE Norway near you 14-15 Los Angeles Travel 16-17 Norwegian Heritage 18-19 It’s that time of year again, when Norwegian of impassioned campaigning by Norwegian Ameri- Norsk Språk Americans—and their neighbors—can look with pride cans and others to debunk the long-held tradition that 20-21 on the discovery of America by a distant and very Nor- Christopher Columbus was the “discoverer” of the Fiction 22 dic ancestor. continent. Barneblad 23 October 9 is nationally observed as Leif Erikson This year, as parades and other festivities are held Bulletin Board 24 Day, the crowning achievement of a group of Los across the U.S., the observance will be recognized Angeles-based Scandinavian Americans who banded with the induction into the Scandinavian American together to convince government leaders that such a Hall of Fame in California of the Leif Erikson Asso- $1 = NOK 7.975 commemoration was needed—and well-deserved.
    [Show full text]
  • 3 the Black Death in Norway: Arrival, Spread, Mortality
    3 The Black Death in Norway: Arrival, Spread, Mortality. Discussions with Birger Lindanger and Hallvard Bjørkvik 3.1 Introduction The Black Death has long been a central topic in the Norwegian historiography on the late Middle Ages. In the period c. 1920-80, agrarian historians showed that the Black Death caused a tremendous contraction of settlement and a steep fall in rents and taxes, which must reflect a demographic disaster. It must have been an exceedingly important event in Norwegian history. It was known that there were later plague epidemics, but their individual and collective significance attracted scant interest. In his highly regarded History of Norway until the Introduction of Absolutism in 1660, Andreas Holmsen characteristically mentioned only the Black Death, which made incomprehensible the continued deepening of the crisis and its duration.482 The epidemiological and medical dimensions of the Black Death and later plague epidemics remained almost completely ignored before I made this the subject of my thesis for the degree Doctor of Philosophy, Plague in the Late Medieval Countries: Epidemiological Studies (1992).483 In 2002, appeared (in Norwegian) my monograph , The Black Death and Later Plague Epidemics in Norway: The History of Plague Epidemics in Norway 1348-1654. This monograph offers a complete account of Norwegian plague history, numerous waves of plague epidemics over 300 years. Evidently, it focuses on the epidemiological and medical dimensions of plague, but examines also the demographic and economic effects (as far as the sources permit). The great advantage of a complete historical study is that it provides the opportunity to uncover systematic long-term patterns of regularity.
    [Show full text]