Årsrapport Gudbrandsdalsmusea 2016

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport Gudbrandsdalsmusea 2016 Årsrapport 2016 Side 1 av 36 Gudbrandsdalsmusea AS (GM) er regionmuseum for Gudbrandsdalen. Vi har ein driftsorganisasjon eigd av dei 9 kommunane saman med eigarselskapa for dei ulike avdelingane Våre fast tilsette i 2016 hadde tilhald og ansvar for Styret for Gudbrandsdalsmusea i 2016 har vore Skjåk Opplandsarkivet, arkivleiar Stein Grjotheim Styreleiar Janke Rasmussen Lom Norsk Fjellmuseum, Lom Bygdamuseum og Stavkyrkjesenteret, avdelingsleiar Thea Representant for kommunane Lesja, Dovre, Sel Berit E Meiningen Grobstok Dalen, har i 2016 jobba i ein spesialavtale med Norsk Fjellmuseum, vikar Representant for kommunane Skjåk, Lom, Vågå Bård Hanem for Lom Bygdamuseum/stavkyrkjesenteret er Linda Trøen Representant for kom.Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Grete Lilleseter til GF, Samlingsansvarleg gjenstandssamlingar Søren Hald ny: Eldrid Rudland Vågå Jutulheimen Bygdamuseum, vikar for avdelingsleiar er Kristin Akslen Hagen med Representant for institusjonseigarar Signe T. Rolstad registratorane Eirik Haugen (utleige/formidling/reg.) og Tore Nysæter. Representant for institusjonseigarar Einar Høystad Opplandsarkivet med folkemusikkarkiv, arkivleiar Linda Trøen Representant for dei tilsette Gunhild H Hansen Opplandsarkivet folkemusikkarkivet for norddalen Kristin A. Hagen Lesja Lesja Bygdemuseum, avdelingsleiar Lesja og marknadsansvarleg Benedicte F. Det har vore 5 (6) styremøte i 2016 og styret har handsama 44 (48) saker. Furulund, vikar frå juni Gunhild Mømb 25. mai var det ordinær generalforsamling i Ringebu Prestegard Regional arkeolog, Gunhild H. Hansen Bygningsvernrådgjevar Håvard Syse Eigarar av driftsselskapet Gudbrandsdalsmusea AS Dovre Opplandsarkivet, arkivleiar Ola Tovmo, Einbustugu avdelingsleiar Ola Tovmo, Lesja kommune 7 aksjar Sel Bergverkssenteret, utstilling i Sel folkebibliotek, avdelingsleiar og regional industri- Dovre kommune 7 aksjar registrator Kjell R. Voldheim Skjåk kommune 7 aksjar Lom kommune 7 aksjar Nord-Fron Gudbrandsdal Krigsminnesamling, avdelingsleiar Per Gunnar Hagelien Sel kommune 7 aksjar Opplandsarkivet midt- og sørdalen, folkemusikkarkivar Tom Willy Rustad Vågå kommune 7 aksjar Sør-Fron Dale-Gudbrands Gard: Pilegrimssenter, Oppland fylkes tusenårsstad, Nord-Fron kommune 7 aksjar Gardsbutikk, avdelingsleiar Hundorp Per Gunnar Hagelien, Sør-Fron kommune 7 aksjar administrasjon direktør Torveig Dahl Ringebu kommune 7 aksjar Ringebu Stavkyrkjeutstillinga i Ringebu Prestegard, avdelingsleiar Per Gunnar Lesja Bygdemuseum v/eigarstiftinga 5 aksjar Hagelien. Lom Bygdamuseum v/Lom kommune 5 aksjar Opplandsarkivet, midtdalen, arkivleiar Hilde Eggen Vågå Bygdamuseum v/Vågå historielag 5 aksjar Stiftelsen Norsk Fjellmuseum 5 aksjar Senter for Bygdekultur v/Norsk Kulturarv 4 aksjar Stiftinga Gudbrandsdal Krigsminnesamling 5 aksjar For oversyn over alle tilsette i 2016, sjå siste bolk: Personale. Stiftelsen Ringebu Prestegard 4 aksjar Framsidefoto er frå Lom Bygdamuseum, Presthaugen, foto Tor Ivan Boine Styret disponerer (passive aksjar) 4 aksjar Sum 100 aksjar Side 2 av 36 Strategi for Gudbrandsdalsmusea i 2016-2020 (utdrag): Hovudmål fordelt på dei Fem F-ane Mål 1 Forvaltning Gudbrandsdalsmusea skal forvalte våre samlingar av gjenstandar, arkiv, dokumentasjon og antikvariske Overordna formuleringar - Gudbrandsdalsmusea bygningar (= materiell og immateriell kulturarv) på ein Formål profesjonell måte. Gudbrandsdalsmusea er ein mangfaldig, spanande og aktiv samfunnsaktør innan natur- Mål 2 Forsking Vi skal aktivt bidra til auka forsking og formidling av ny og kulturarv og tek vare på kunnskap om fortida og samtida for menneska i framtida. kunnskap. Mål 3 Formidling Museet skal vera dyktige og nyskapande i formidling av Verdiar natur- og kulturarven til alle som er interesserte. Vi skal vera modige, inkluderande, søkjande og truverdige. Mål 4 Fornying Basert på våre grunnleggande verdiar skal vi vera modige, Vi skal ha eit grønt fokus og aktivt gjera verdigrunnlaget til ein del av vår kvardag. søkande, inkluderande og truverdige. Mål 5 Forretningsdrift Museet skal auke den totale verdiskapinga ved Premiss museumsdrifta og sikre trygg basisdrift både som Gudbrandsdalsmusea meiner at natur- og kulturarven er referansepunkt til fortida og kulturinstitusjon og som bedrift. vegvisar mot ei ukjent framtid. Vi skal ta vare på og formidle natur- og kulturarven, og gjennom dette stå fram som ein aktiv samfunnsaktør i godt samarbeid med andre. Gjennom fagkunnskap, inkludering og engasjement skal vi vera ein aktiv deltakar i Mål 1 Forvaltning av samlingar samtida, og vera med på å skapa lokal identitet på tvers av generasjonar og bygdelag for folk i Gudbrandsdalen. 1A Antikvariske bygningar Museet er del av samfunnet sitt felles minne, som vi er med og forvaltar og formidlar. Status Vi har antikvariske bygningar på friluftsmusea i Lom, Vågå og Lesja. Vi har tilhald i anti- Våre arbeidsmetodar er prega av involvering i høve lokale ressurspersonar og kvariske bygningar på Hundorp, Vågå og Ringebu. I tillegg driv vi med rettleiing for eigarar eigarane. av antikvariske og/eller verneverdige bygningar i 9 kommunar. Vi dreg historia om menneska i arbeidsliv, kvardagsliv og fest med oss framover. Utfordring Å framleis ha eit trygt og godt vedlikehald for det vi har ansvar for saman med eigarane. Overordna mål Å drive god nok rettleiing for eigarar av antikvariske bygningar. Gudbrandsdalsmusea skal gjennom våre avdelingar og vårt arbeid gje folk kunnskap, Å ha god nok tilgang på gode tradisjonshandverkarar innan relevante fag. forståing og opplevingar. Basisfunksjonane innsamling, bevaring, forsking, formidling og forretningsdrift skal Tiltak vera prega av kvalitet, profesjonalitet og i god kontakt med andre fagmiljø og den Gjennomføre og revidere vedlikehaldsplanar for friluftsmusea. kunnskapen som finst i lokalbefolkninga. Auke bemanninga med bygningsvernrådgjeving til 2 fulle stillingar med kompletter- Museet skal utvikle samlingane og gjera dei tilgjengelege både fysisk og digitalt i ande kompetanse. formidling av både materiell og immateriell kulturarv. Samarbeide med andre fagmiljø og lokale handverkar for å sikre tilgangen på Vi skal vidareføre og utvikle avdelingane og arbeide i tråd med ICOM sine allsidige handverkarar for framtida. museumsetiske retningsliner. Sikre tilstrekkeleg opplæring for handverkarar innan relevante handverksfag ved å utvikle gode kurstilbod saman med Hjerleid Handverksskule, husflidslag, og andre relevante fagmiljø. Side 3 av 36 1B Dokumentasjon og privatarkiv med foto-lyd-musikk/dans - papir-digital-film Vi har i det siste satsa mykje på nyregistrering av gjenstandar og digital formidling direkte til Digitalt Museum. Samlingane ved Krigsminnesamlinga, Vågå, Lom og Lesja er Status under registrering (Primus). Vi har privatarkiv fordelt på 7 lokalavdelingar: Opplandsarkivet med avdelingar i Skjåk, Ved spesialsamlingane er det mykje deponert materiale som har kome inn knytt Vågå, Dombås og Ringebu, folkemusikkavdelingar i Vågå og Vinstra- og Fjellarkivet ved til oppbygging av basisutstillingar. Vi er i gang med gjennomgang av eigaravtalar for Norsk Fjellmuseum. Tilsaman er det ca. 2 årsverk, + ev. engasjement. innlånte gjenstandar (Fjellmuseet og Krigsminnesamlinga). Det er magasin for arkiva i samarbeid med folkebiblioteka i Skjåk, Vågå, Dombås og Ringebu. På Hundorp har vi arkiv i samarbeid med Sør-Fron kommune. Vi har eit privat- Utfordringar arkiv med nasjonalt nedslagsfelt som del av Norsk Fjellmuseum: Fjellarkivet, med planar Vi har få gjenstandar frå tida etter 1945. om nytt magasin i neste byggefase på Fjellmuseet. I Lesja har vi magasin for foto og gjen- Våre samlingar er ikkje representative for regionen si historie, vi manglar samlingar standar. på spesielle tema og generelt i lokalsamfunna. Vi har mange uregistrerte gjenstandar, og mangelfulle opplysningar i registreringa. Utfordring Det er manglande kopling mellom immateriell og materiell kulturarv i samlingane. Folkemusikkarkiva har liten utadretta aktivitet. Det er ikkje samlingar eller magasin i midtdalen, eit unnatak er Krigsminnesamlinga. Vi har få ressursar til det nystarta Fjellarkivet. Vi har ikkje avklara mål for samlingane ved dei ulike avdelingane og regionmuseet Internt har vi store mengder dokumentasjonsmateriale som førebels ikkje er totalt. samordna. Vi har for lite aktiv formidling frå arkiva. Tiltak Det er varierande dekningsgrad av innsamla arkiv i alle 9 kommunane Ressursane i staben ved eigne samlingar og regionale tilhøve må prioriterast, helst aukast med meir fast personale. Tiltak Vi held fram med å registrere gjenstandar i samlingane. Museet skal drive aktiv dokumentasjon og formidling av tradisjonsmusikk. Det er aktuelt å auke fokus på dagsaktuelle tema i dokumentasjon, innsamling og Fjellarkivet skal utviklast til å bli det naturlege arkivet for friluftsliv, fjellturisme og formidling. nasjonalparkar. For å utvikle meir målretta dokumentasjon og innsamling, må vi samarbeide meir Det er behov for ei heilskapleg behovsanalyse av kvar vi har mest/minst arkiv og lage med eigarane og andre interessentar. ein innsamlingsplan basert på denne. All dokumentasjon og innsamling bør ha fokus på både materiell og immateriell Museet skal lage ein samla plan for privatarkivarbeidet ved museet med felles kultur- og naturarv. rutinar og fysisk og digital sikring. Det må lagast gode planar for samlingsarbeidet – frå innsamling til magasinering. Utvikle gode lagringssystem for samordning av dokumentasjonsfoto til intern bruk. Saman med eigarane vil vi definere tydelegare fokusområde
Recommended publications
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Helseregion Sør-Gudbrandsdal
    Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron
    [Show full text]
  • Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids
    LillehammerMålene 14. med okt 2015 KVP Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids. Bekjempe- og fattigdom velferdsdirektoratet . Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid . Redusere langtidsmottak av sosialhjelp NAV, 16.11.2015 Side 1 Styringslinjer Regjeringen – statsbudsjettet Tildelingsbrevet til direktoratet Embetsoppdrag til Fylkesmannen Mål og disponeringsbrev til NAV fylke Kommunebrev NAV, 16.11.2015 Side 2 Oppdrag fra Arbeids og sosialdepartement . Bedre levekår for vanskeligstilte . Sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet . Helhetlig og samordnet tjenestetilbud for utsatte barn og unge . Bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de kommunale, sosiale tjenestene på en god måte NAV, 16.11.2015 Side 3 Fattigdom i Norge . Enslige forsørgere . Innvandrere og barnerike familier . Unge voksne . 83 000 personer har økonomisk sosialhjelp som hovedinnt. 74 000 barn NAV, 16.11.2015 Side 4 Loven som sikkerhetsnett - formål • bedre levekårene for vanskeligstilte • bidra til sosial og økonomisk trygghet • den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • fremme overgang til arbeid • fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud • bidra til likeverd og likestilling 5 NAV,• 16.11.2015forebygge sosiale problemer Side 5 Refleksjon . Er det fattigdom i din kommune? . Hva kan NAV gjøre for å bekjempe fattigdom og sosial arv? NAV, 16.11.2015 Side 6 Tilsyn på KVP i 2013/2014 92 tilsynsrapporter – avvik i 76 . Brudd på lovens bestemmelse knyttet til informasjon, rekruttering, innhold i program og oppfølging av deltakere Utfordringer knyttet til: .
    [Show full text]
  • Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
    Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1
    [Show full text]
  • Barnedåp På Grønvolddagen
    Nr. 3 September 2017 82. årgang Strålende sol og sommer da Sofia Gjerdalen Sollien ble døpt under friluftsgudstjenesten i Grønvold. Her er hun med mor Siri, far Eirik og sogneprest Knut Ellefsrud. Foto: Halgrim Øistad BarnedåpMenighetsbladet forpå nord Grønvolddagenre land nr. 3 — 2017 Redaksjon Redaksjonen har ordet KIRKEN I NORDRE LAND Kirkekontoret, Storgt. 30, 2870 Dokka Sokneprest i Nordre Land: Knut Ellefsrud «En sommer er over, men minnene består», sang Kirsti Sparboe Ta kontakt på tlf. 976 77 823 for avtale. Sokneprestkontoret, tlf. 61 11 61 35 en gang i tiden. Håper det gjelder dere også, at sommeren har Kontordager: tirsdag og torsdag. gitt mange fine opplevelser. Kontortid etter avtale. Sokneprest i Nordre Land: Kristin Sundt Ta kontakt på tlf. 920 78 951 for avtale. I kirkene våre har det også skjedd ting; bl.a. St.Hans-feiring på E-post: [email protected] Vølstad, gudstjeneste med dåp på Grønvoldsdagen, og ikke Mandag og lørdag er vanligvis fridager for prestene. minst, innsettelse av vår nye prest, Kristin Sundt, i Åmot kirke. Les om denne fine hendelsen i bladet. Trosopplærer: Roger Jøranli. Tlf.: 61116128 — Mobil: 951 87 571 E-post: [email protected] En interessant artikkel om manuell ringing i Haugner er også Kirkeverge: Grethe S. Rundhaug verdt å få med seg. Kontortid: 10.00 - 14.00. Tlf.: 61 11 61 27 - 951 17 667 E-post: Eierskifte av forbundssenteret Haugtun på Aust-Torpa, ble mar- [email protected] kert med gudstjeneste i Kinn kirke. Sekretær: Anita Roen Forrige redaktør i bladet, Aase Marie Rød, forteller oss om det- Kontortid: 10.00-14.00 Tlf.: 61 11 61 26 - priv.: 415 71 681 te.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Mottaker Tiltak Tildelt Beløp Kommune
    Mottaker Tiltak Tildelt beløp Kommune STUDIEFORBUNDET KULTUR OG TRADISJON TREseminaret 2020 kr 50 000 Dovre GAUSDAL FOTBALLKLUBB Vant og traller kr 87 250 Gausdal GJØVIK FRIVILLIGSENTRAL Utstyr kr 60 000 Gjøvik HUNNDALSFORUM Utstyr til klubben kr 100 000 Gjøvik GJØVIK BYKORPS Pauker kr 200 000 Gjøvik SINFONIETTA INNLANDET BUK Barn- og Unges Kulturfestival kr 300 000 Gjøvik GJØVIK KOMMUNE Utstyr til designverkstedet kr 500 000 Gjøvik GOODVIBE DANSESTUDIO AS Dansematter kr 35 000 Gran GRAN JENTE- OG GUTTEKORPS Trompeter kr 90 000 Gran TINGELSTAD IDRETTSFORENING Løypemaskin kr 350 000 Gran RØNNERUDMARKA VEL Gapahuk kr 25 000 Jevnaker JEVNAKER KOMMUNE Lavvo og tilhørende utstyr kr 47 500 Jevnaker JØRSTADMOEN BARNEHAGE Oppgradering av naturlekeplassen kr 10 000 Lillehammer DNT LILLEHAMMER Aktivitetsløype, Barnas turlag kr 35 000 Lillehammer KRINGSJÅ SKOLEMUSIKK Innredning av lagerrom og baryton kr 50 000 Lillehammer SIGRID UNDSET SELSKAPET Prosjekt Kransen kr 105 000 Lillehammer LILLEHAMMER ISHOCKEYKLUBB Møbler og utstyr til kjøkken kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER KOMMUNE Utlånsutstyr til BUA kr 200 000 Lillehammer LILLEHAMMER OLYMPIAPARK Led-lys til lysløype kr 400 000 Lillehammer KALVSJØ VEL Utstyr til møteplass og ballbane kr 100 000 Lunner VALDRESMUSEA, Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt Produksjon av formidlingsmateriale kr 400 000 Nord-Aurdal TISLEIDALEN LØYPELAG Gapahuk kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES BARNE- OG UNGDOMSTEATER Kulisser, kostymer og sceneutstyr kr 25 000 Nord-Aurdal VALDRES FOLKEMUSIKKARRANGEMENT AS Langeleiker kr 50 000 Nord-Aurdal VALDRES RIDE- OG KJØREKLUBB Hindermateriell og sikkerhetsutstyr kr 97 630 Nord-Aurdal HEMSINGFESTIVALEN AS Flygel kr 400 000 Nord-Aurdal NORD-FRON KOMMUNE, BUA Vinstra Utstyr, kurs og sosiale samlinger kr 150 000 Nord-Fron KJØLSJØEN OG LAEN HYTTEFORENING Utedo til Gapahuk ved Grotåsen.
    [Show full text]
  • Kommunereform Presentasjon På Åpent Møte På Fåvang Skole 08.01.2015 Regjeringen Har Besluttet Å Gjennomføre En Kommunereform
    Kommunereform Presentasjon på åpent møte på Fåvang skole 08.01.2015 Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform. Stortinget har sluttet seg til dette og til de mål som er satt for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen sier at kommunereformen er en velferdsreform. Den handler om bedre velferdstjenester der folk bor – nå og i framtida. - 2 - Ringebu kommune har valgt å møte utfordringen fra Stortinget og regjeringen ved å mobilisere hele det politiske spektret til samarbeid. Formannskapet og representanter for de partiene som ikke sitter i formannskapet utgjør ei strategi- gruppe for å legge til rette for kommunens veivalg. Gruppa består av Erik Odlo, Sp, ordfører Brede Vestby, Tvl, varaordf. Arne Fossmo, Ap Kristine Valebjørg, Sp Oddrun Søreng, Tvl Mette Haverstad, Ap Berulf Vaagan, V Audun Amundsen, H Mona Lillegård, Frp (erstattet Stein Nerli Morken) - 3 - Regjeringen begrunner reformbehovet særlig i følgende forhold: 1) Befolkningsutviklingen 2) Sentralisering 3) Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger 4) Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene 5) Økte krav til kapasitet og kompetanse 6) Utfordringer for lokaldemokratiet Strategigruppa i Ringebu aksepterer beskrivelsen av dagens kommuner tilstrekkelig til at vi kan gå videre i prosessen. - 4 - Aksepterer vi disse målene? Strategigruppa mener: Regjeringens mål med reformen: Styringsgruppa aksepterer denne delen av målet, men er usikker på om den foreslåtte kommunereformen Gode og likeverdige er den eneste og beste veien til dette målet. tjenester for innbyggerne Kommunereformen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå Helhetlig og samordnet en tilstand av ”helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.” samfunnsutvikling Regjeringen synes å legge en ensidig økonomisk forståelse av begrepet til grunn.
    [Show full text]