Årsrapport 2016

Side 1 av 36

Gudbrandsdalsmusea AS (GM) er regionmuseum for . Vi har ein driftsorganisasjon eigd av dei 9 kommunane saman med eigarselskapa for dei ulike avdelingane

Våre fast tilsette i 2016 hadde tilhald og ansvar for Styret for Gudbrandsdalsmusea i 2016 har vore

Skjåk Opplandsarkivet, arkivleiar Stein Grjotheim Styreleiar Janke Rasmussen Lom Norsk Fjellmuseum, Lom Bygdamuseum og Stavkyrkjesenteret, avdelingsleiar Thea Representant for kommunane , , Berit E Meiningen Grobstok Dalen, har i 2016 jobba i ein spesialavtale med Norsk Fjellmuseum, vikar Representant for kommunane Skjåk, Lom, Vågå Bård Hanem for Lom Bygdamuseum/stavkyrkjesenteret er Linda Trøen Representant for kom.Nord-, Sør-Fron, Grete Lilleseter til GF, Samlingsansvarleg gjenstandssamlingar Søren Hald ny: Eldrid Rudland Vågå Jutulheimen Bygdamuseum, vikar for avdelingsleiar er Kristin Akslen Hagen med Representant for institusjonseigarar Signe T. Rolstad registratorane Eirik Haugen (utleige/formidling/reg.) og Tore Nysæter. Representant for institusjonseigarar Einar Høystad Opplandsarkivet med folkemusikkarkiv, arkivleiar Linda Trøen Representant for dei tilsette Gunhild H Hansen Opplandsarkivet folkemusikkarkivet for norddalen Kristin A. Hagen Lesja Lesja Bygdemuseum, avdelingsleiar Lesja og marknadsansvarleg Benedicte F. Det har vore 5 (6) styremøte i 2016 og styret har handsama 44 (48) saker. Furulund, vikar frå juni Gunhild Mømb 25. mai var det ordinær generalforsamling i Ringebu Prestegard Regional arkeolog, Gunhild H. Hansen Bygningsvernrådgjevar Håvard Syse Eigarar av driftsselskapet Gudbrandsdalsmusea AS Dovre Opplandsarkivet, arkivleiar Ola Tovmo, Einbustugu avdelingsleiar Ola Tovmo, Lesja kommune 7 aksjar Sel Bergverkssenteret, utstilling i Sel folkebibliotek, avdelingsleiar og regional industri- Dovre kommune 7 aksjar registrator Kjell R. Voldheim Skjåk kommune 7 aksjar Lom kommune 7 aksjar Nord-Fron Gudbrandsdal Krigsminnesamling, avdelingsleiar Per Gunnar Hagelien Sel kommune 7 aksjar Opplandsarkivet midt- og sørdalen, folkemusikkarkivar Tom Willy Rustad Vågå kommune 7 aksjar Sør-Fron Dale-Gudbrands Gard: Pilegrimssenter, fylkes tusenårsstad, Nord-Fron kommune 7 aksjar Gardsbutikk, avdelingsleiar Hundorp Per Gunnar Hagelien, Sør-Fron kommune 7 aksjar administrasjon direktør Torveig Dahl Ringebu kommune 7 aksjar Ringebu Stavkyrkjeutstillinga i Ringebu Prestegard, avdelingsleiar Per Gunnar Lesja Bygdemuseum v/eigarstiftinga 5 aksjar Hagelien. Lom Bygdamuseum v/Lom kommune 5 aksjar Opplandsarkivet, midtdalen, arkivleiar Hilde Eggen Vågå Bygdamuseum v/Vågå historielag 5 aksjar Stiftelsen Norsk Fjellmuseum 5 aksjar Senter for Bygdekultur v/Norsk Kulturarv 4 aksjar Stiftinga Gudbrandsdal Krigsminnesamling 5 aksjar For oversyn over alle tilsette i 2016, sjå siste bolk: Personale. Stiftelsen Ringebu Prestegard 4 aksjar Framsidefoto er frå Lom Bygdamuseum, Presthaugen, foto Tor Ivan Boine Styret disponerer (passive aksjar) 4 aksjar Sum 100 aksjar

Side 2 av 36

Strategi for Gudbrandsdalsmusea i 2016-2020 (utdrag): Hovudmål fordelt på dei Fem F-ane Mål 1 Forvaltning Gudbrandsdalsmusea skal forvalte våre samlingar av gjenstandar, arkiv, dokumentasjon og antikvariske Overordna formuleringar - Gudbrandsdalsmusea bygningar (= materiell og immateriell kulturarv) på ein Formål profesjonell måte. Gudbrandsdalsmusea er ein mangfaldig, spanande og aktiv samfunnsaktør innan natur- Mål 2 Forsking Vi skal aktivt bidra til auka forsking og formidling av ny og kulturarv og tek vare på kunnskap om fortida og samtida for menneska i framtida. kunnskap. Mål 3 Formidling Museet skal vera dyktige og nyskapande i formidling av Verdiar natur- og kulturarven til alle som er interesserte. Vi skal vera modige, inkluderande, søkjande og truverdige. Mål 4 Fornying Basert på våre grunnleggande verdiar skal vi vera modige, Vi skal ha eit grønt fokus og aktivt gjera verdigrunnlaget til ein del av vår kvardag. søkande, inkluderande og truverdige. Mål 5 Forretningsdrift Museet skal auke den totale verdiskapinga ved Premiss museumsdrifta og sikre trygg basisdrift både som Gudbrandsdalsmusea meiner at natur- og kulturarven er referansepunkt til fortida og kulturinstitusjon og som bedrift. vegvisar mot ei ukjent framtid.  Vi skal ta vare på og formidle natur- og kulturarven, og gjennom dette stå fram som ein aktiv samfunnsaktør i godt samarbeid med andre.  Gjennom fagkunnskap, inkludering og engasjement skal vi vera ein aktiv deltakar i Mål 1 Forvaltning av samlingar samtida, og vera med på å skapa lokal identitet på tvers av generasjonar og bygdelag for folk i Gudbrandsdalen. 1A Antikvariske bygningar  Museet er del av samfunnet sitt felles minne, som vi er med og forvaltar og formidlar. Status Vi har antikvariske bygningar på friluftsmusea i Lom, Vågå og Lesja. Vi har tilhald i anti-  Våre arbeidsmetodar er prega av involvering i høve lokale ressurspersonar og kvariske bygningar på Hundorp, Vågå og Ringebu. I tillegg driv vi med rettleiing for eigarar eigarane. av antikvariske og/eller verneverdige bygningar i 9 kommunar.  Vi dreg historia om menneska i arbeidsliv, kvardagsliv og fest med oss framover. Utfordring  Å framleis ha eit trygt og godt vedlikehald for det vi har ansvar for saman med eigarane. Overordna mål  Å drive god nok rettleiing for eigarar av antikvariske bygningar. Gudbrandsdalsmusea skal gjennom våre avdelingar og vårt arbeid gje folk kunnskap,  Å ha god nok tilgang på gode tradisjonshandverkarar innan relevante fag. forståing og opplevingar.  Basisfunksjonane innsamling, bevaring, forsking, formidling og forretningsdrift skal Tiltak vera prega av kvalitet, profesjonalitet og i god kontakt med andre fagmiljø og den  Gjennomføre og revidere vedlikehaldsplanar for friluftsmusea. kunnskapen som finst i lokalbefolkninga.  Auke bemanninga med bygningsvernrådgjeving til 2 fulle stillingar med kompletter-  Museet skal utvikle samlingane og gjera dei tilgjengelege både fysisk og digitalt i ande kompetanse. formidling av både materiell og immateriell kulturarv.  Samarbeide med andre fagmiljø og lokale handverkar for å sikre tilgangen på  Vi skal vidareføre og utvikle avdelingane og arbeide i tråd med ICOM sine allsidige handverkarar for framtida. museumsetiske retningsliner.  Sikre tilstrekkeleg opplæring for handverkarar innan relevante handverksfag ved å utvikle gode kurstilbod saman med Hjerleid Handverksskule, husflidslag, og andre relevante fagmiljø.

Side 3 av 36

1B Dokumentasjon og privatarkiv med foto-lyd-musikk/dans - papir-digital-film Vi har i det siste satsa mykje på nyregistrering av gjenstandar og digital formidling direkte til Digitalt Museum. Samlingane ved Krigsminnesamlinga, Vågå, Lom og Lesja er Status under registrering (Primus). Vi har privatarkiv fordelt på 7 lokalavdelingar: Opplandsarkivet med avdelingar i Skjåk, Ved spesialsamlingane er det mykje deponert materiale som har kome inn knytt Vågå, Dombås og Ringebu, folkemusikkavdelingar i Vågå og - og Fjellarkivet ved til oppbygging av basisutstillingar. Vi er i gang med gjennomgang av eigaravtalar for Norsk Fjellmuseum. Tilsaman er det ca. 2 årsverk, + ev. engasjement. innlånte gjenstandar (Fjellmuseet og Krigsminnesamlinga). Det er magasin for arkiva i samarbeid med folkebiblioteka i Skjåk, Vågå, Dombås og Ringebu. På Hundorp har vi arkiv i samarbeid med Sør-Fron kommune. Vi har eit privat- Utfordringar arkiv med nasjonalt nedslagsfelt som del av Norsk Fjellmuseum: Fjellarkivet, med planar  Vi har få gjenstandar frå tida etter 1945. om nytt magasin i neste byggefase på Fjellmuseet. I Lesja har vi magasin for foto og gjen-  Våre samlingar er ikkje representative for regionen si historie, vi manglar samlingar standar. på spesielle tema og generelt i lokalsamfunna.  Vi har mange uregistrerte gjenstandar, og mangelfulle opplysningar i registreringa. Utfordring  Det er manglande kopling mellom immateriell og materiell kulturarv i samlingane.  Folkemusikkarkiva har liten utadretta aktivitet.  Det er ikkje samlingar eller magasin i midtdalen, eit unnatak er Krigsminnesamlinga.  Vi har få ressursar til det nystarta Fjellarkivet.  Vi har ikkje avklara mål for samlingane ved dei ulike avdelingane og regionmuseet  Internt har vi store mengder dokumentasjonsmateriale som førebels ikkje er totalt. samordna.  Vi har for lite aktiv formidling frå arkiva. Tiltak  Det er varierande dekningsgrad av innsamla arkiv i alle 9 kommunane  Ressursane i staben ved eigne samlingar og regionale tilhøve må prioriterast, helst aukast med meir fast personale. Tiltak  Vi held fram med å registrere gjenstandar i samlingane.  Museet skal drive aktiv dokumentasjon og formidling av tradisjonsmusikk.  Det er aktuelt å auke fokus på dagsaktuelle tema i dokumentasjon, innsamling og  Fjellarkivet skal utviklast til å bli det naturlege arkivet for friluftsliv, fjellturisme og formidling. nasjonalparkar.  For å utvikle meir målretta dokumentasjon og innsamling, må vi samarbeide meir  Det er behov for ei heilskapleg behovsanalyse av kvar vi har mest/minst arkiv og lage med eigarane og andre interessentar. ein innsamlingsplan basert på denne.  All dokumentasjon og innsamling bør ha fokus på både materiell og immateriell  Museet skal lage ein samla plan for privatarkivarbeidet ved museet med felles kultur- og naturarv. rutinar og fysisk og digital sikring.  Det må lagast gode planar for samlingsarbeidet – frå innsamling til magasinering.  Utvikle gode lagringssystem for samordning av dokumentasjonsfoto til intern bruk.  Saman med eigarane vil vi definere tydelegare fokusområde for kvar avdeling – samt  Auke total bemanning ved arkiva og dermed få samla inn, registrert, formidla og halde eit overordna perspektiv ut over kvar avdeling sitt særfokus. verna fleire arkiv.  Staben vil samordne magasinbehov, ha regionale spesialmagasin og felles standardar for magasinering. 1C Gjenstandssamlingar  Vi ynskjer å auke kompetanse og ressurar i staben på eigne samlingar og regionale tilhøve. Status Våre samlingar er i stor grad er knytt til førindustriell gardsdrift ved dei tre friluftsmusea. Museet har ikkje særskilt stor gjenstandsmengde. Vi har gode magasin for samlingane i Lesja, Lom (for Norsk Fjellmuseum), Kvam og Otta. Vågå historielag har planar om bygging av magasin i Ullinsvin – noko som er aktuelt i samband med anna utviklingsarbeid. I Lesja blir det til fellesmagasin for t.d. tekstil og foto. Side 4 av 36

3 % er brukarar av annan fagleg aktivitet som vi har. Mål 2 Forsking 1 % besøkjer arkiva: Skjåk, Dombås, Vågå og Hundorp.

Status Utfordringar Vi har ingen aktiv forskingsverksemd internt i staben. Vi er med på forskingsprosjekt i Våre satsingar er ikkje i samsvar med avdelingar med høge besøkstal eller billettinntekter. samarbeid med andre aktørar, og leverer kjeldemateriale til forskingsarbeid i regi av Mange av våre tilbod er til samanlikning like ved friluftsmusea. Vi må tydelegare definere eksterne aktørar. Vi har tre tilsette med forskingskompetanse (jf. OECD og Norges kva vi vil med dei ulike avdelingane og differensiere meir ved hjelp av ulike i tiltak Museumsforbund). gjennom året Det er allment lite forsking i natur/kulturhistoria i Gudbrandsdalen, og lite Vi har for liten bruk av våre skuletilbod og for få faste tilbod for skulane gjennom publisering ut over populærlitteratur/lokalhistorie innan lokalhistoriemiljøet. Mykje av det året. som blir forska på, gjeld eldre historie, mindre frå nyare tid. Høgskolen i har Lov om mva. gjev oss høve til mva. refusjon på dei avdelingane vi har lagt ned si verksemd med samtids- og lokal historie. Dette er merkbart for fagmiljøet vårt billettinntekter, dette gjeld såleis ikkje heile verksemda eller alle avdelingane. og for forskingsarbeid generelt. Målgrupper Utfordring Vi er lite aktive som samarbeidspartar med andre institusjonar/aktørar Alle som er interesserte i Gudbrandsdalen og våre tema er våre målgrupper. Særskilte innan forsking. Vi har få med erfaring innan forskingsarbeid og publisering med fagfelle- tiltak skal utviklast for skule og reiseliv for kvar avdeling. vurdering. Stor arbeidsmengde ved museet gjennom året, gjev lite tid til forsking og publisering. Besøk ved våre avdelingar er ofte basert på tradisjon- og ulike interesser, men kan og delast inn i ulike segment (turistar, kunstinteresserte, skuleungar osb.). Tiltak Vi har som museum eit samfunnsansvar, og vår målgruppe er slik sett alle. For  Delplan for forsking må reviderast. betre å kunne ha eit fokusert arbeid i høve ulike tiltak som formidling, utstilling,  Forskingsrelatert arbeid innan museet sine interessefelt må prioriterast. reiselivsarbeid og skule vil det bli skilt ut nokre relevante behov ein ynskjer dekt for å  Museet skal ta initiativ til og vera med i forsking innan natur- og kulturarven i besøkje ei av våre avdelingar. regionen og sette det i eit samtids- og framtidsperspektiv. For museet er det viktig å kjenne kva vi har å tilby, og kven vi skal gjera det  Våre samlingar, arkiv og dokumentasjon av materiell og immateriell kulturarv skal tilgjengeleg for. Skular er i ei særstilling for oss. Det er lærarane som tek avgjerda om ein kompletterast og gjerast tilgjengeleg for forsking og utvikling av ny kunnskap. skal nytte seg av museet sine tenester eller ikkje. Da må vi vera meir lydhøyre i høve  To tilsette bør få konservator NMF-kompetanse i perioden. lærarane sine behov som del av undervisninga. Elevane treng fleire og betre opplegg. Arbeid med målgrupper er eit samansett felt, og kvar avdeling må ha Mål 3 Formidling målgruppeanalyse knytt til sine brukargrupper. Her er nokre stikkord vi kan bruke i målgruppeanalyse for heile museet og avdelingar: + spesialsamlingar) Status Mange av målgruppene er samanfallande for dei ulike avdelingane. For å nå ut til I 2016 har vi hatt rekordbesøk: 70 300 registrerte besøkande. I tillegg er det mange som både nye og eksisterande målgrupper, er det relevant å tenkje gjennom kva for behov dei brukear anlegga våre som turområdet. Talet på besøkande er basert på bruk av museet ynskjer dekka, da kan ein utvikle produkt og tilpassa behova, gjerne saman med andre. sine tilbod og verksemd gjennom arrangement, museumsbesøk, skuleopplegg, utstillingar mm. Berre ca. 8 % har betalt billett til GM. Dette syner at museet har eit mangfaldig nedslagsfelt i dalen, der eit fåtal er brukarar/publikum som betalar billett. Tiltak 2016:  Museet må legga til rette for at våre tilbod er tilgjengelege for alle. 21 % besøkjer dei tre kyrkjetilboda våre: Lom, Lesja og Ringebu.  Det er viktig å vera i god dialog med våre mange brukargrupper. 57 % besøkjer spesialutstillingane våre: Fjellmuseet, Krigsminnesamlinga, Bergverksutstillinga  gjennom aktiv deltaking, debatt, undring og refleksjon skal vi lage gode opplevingar. 18 % besøkjer dei tre friluftsmusea våre: Lom, Vågå og Lesja. Side 5 av 36

 Gjennom å vera med og formulere gode spørsmål i samtida vil vi vera ein synleg  Museet ynskjer å vera i forkant når det gjeld å gjera natur- og kulturarven meir samfunnsaktør og formidle aktuell kunnskap. tilgjengeleg for alle, både i direkte møte og i digital tilnærming.  Museumsavdelingane må vera ein open møteplass for alle.  Saman med våre eigarar, brukarar, regionalt næringsliv og turistnæringa skal vi  Vårt arbeid skal vera prega av profesjonalitet, involvering, respekt og godt humør.. utvikle betre tilbod.  Delplan for formidling må lagast i 2016. Der skal avdelingane formulere eigne  Kultur- og naturbasert næringsverksemd treng nytenking, vi skal vera ein god målgrupper saman med eigarane, og differensiere og spisse tiltaka. samarbeidspart med andre aktørar.  Skulesatsinga må aukast via godt samarbeid med kommunane og lærarane for å ha  Museet ynskjer å prøve ut nye metodar og ny bruk av dei ulike arenaer vi har. tilbod som skulane kan bruke. Den Kulturelle Skulesekken og andre tilskottsordningar må brukast.  Museet må eksperimentere meir for å bli gode innan bruk av sosiale mediar gjennom året og utarbeide eigen strategi for dette. Mål 5 Forretningsdrift

Status Vi har ei solid drift med øyremerka prosjektmidlar i balansen, desse skal gjennomførast i Mål 4 Fornying dei komande 2 åra. Vi har også fått nye prosjektmidlar som vi skal jobbe med dei komande åra Status Vi har utsal av lokale produkt (handverk, mat, bøker) i samarbeid med Museet har i aukande grad vorte involvert i regional utvikling i Gudbrandsdalen generelt, lokale/regionale aktørar i to museumsbutikkar (Lesja og Hundorp). og med utviklingsarbeid innan dei spesialtema som vi jobbar med. Vi har kome over i ei ny fase etter konsolideringa vedkomande. bruken av avdelingane og fagkompetanse i Utfordring regionen. Vi har i større grad vorte overordna og regionale, ikkje berre lokale, knytt til dei I 2014 var offentlege tilskott 85 % av driftsinntektene. Personalutgifter var 60 % av ulike avdelingane. Dette har og ein samanheng med klarare definering av stillingsansvar driftsutgiftene. Om tilskott frå Oppland fylkeskommune og staten ikkje dekker inn pris- og lokalt, regionalt og tematisk. På denne måten får vi og utvida samarbeid som vi er med i, lønsauke, vil denne fordelinga endre seg. både geografisk, tematisk, og fagleg. Vår driftsmodell med fast personale på 7 stader (Skjåk, Lom, Vågå, Otta, Lesja, Dombås og Hundorp) gjer at vi har store utgifter til lokale, kommunikasjon, utstyr og Utfordring transport, i tillegg krev det kontorutstyr på alle stadene slik at vi har effektivt arbeid . Vi må halde fast ved og utvide konseptet regionmuseum med lokale forgreiningar i Utgiftene her er aukande. Vi har store behov for meir arbeidskraft, og må difor og ha auka lokalsamfunna. Vi må utvikle potensialet i høve arbeid og bruk av privatarkiv inkl. folke- inntekter, herunder auka eigeninntekter. musikkarkiva, med avgrensa stramme personalressursar. I den komande planperioden treng vi å styrke den totale verdiskapinga ved Bygningsvernkonsulenten og fleire av dei tilsette er pressa på tid. Vi har til nå museumsdrifta for å sikre god og forutsigbar basisdrift. hatt store utfordringar med gjennomføring av prosjekt vi har hatt liggande, og treng å koma over i neste fase med å formulere eigne prosjekt ut i frå behov i dag. Ei hovudutfordring er å tilpasse rammene for tid med prioriterte oppgåver. Tiltak  Museet må auke og sikre fast driftstilskott frå offentlege.  Det er viktig å arbeide for å få tilskott frå eksterne aktørar, da kan vi og få betre Tiltak nytte av gaveforsterkingsordninga som Kulturdepartementet har.  Gudbrandsdalsmusea skal drive haldningsskapande verksemd omkring sentrale  Vi må auke eigeninntening med betre marknadsføring, tenestesal, prosjekt og verdiar. vare/billettsal.  Vi skal jobbe med å utvikle ny sjølvforståing i museet internt og eksternt.  Museet må styrke den totale verdiskapinga ved museet basert på vårt verdigrunnlag  Våre verkemidlar er i direkte møte mellom menneske og i digital formidling. og god fagleg forankring.  Vi skal jobbe målretta innan kulturbasert næringsliv og vera ein positiv samarbeids- part. Side 6 av 36

 Ved å effektivisere vårt eige arbeid, kan vi såleis levere meir totalt.  Forretningsdrifta må styrkast med betra rutinar for tenestesal, fakturering, 1 Generell årsrapport for museet 2016 marknadsarbeid og økonomistyring.  Vi treng felles retningsliner for gratistenester og prissetting av tenester – like tilhøve/prisar for heile museet. 1.1 Fornying, samfunnsoppdrag  Marknadsplan bør reviderast og bryte tiltaka ned på avdelings- og ansvarsnivå.  Arkivtenester kan vi setta differensiert pris på i samarbeid med Opplandsarkivet i Felles administrasjon, resten av fylket Gudbrandsdalsmusea var i 2016 med på mange større og mindre utviklings- prosjekt initiert og eller i samarbeid med andre aktørar.  Etablere Midtdalsarkivet, overføring av arkiv frå Maihaugen  Morten Krogvold Workshopgalleri/Ullinsvin Galleri (Vågå).  Stavkyrkjearbeid (Ringebu/Lom/Pilegrimsleden/nasjonalt).  Utviklingsarbeid av pilegrimsleden, marknadsføring og merkeprosjekt (regionalt, nasj.)  Utvide personalressurs og kompetanse innan bygningsvern (regionalt 9 kommunar).  Flytting til Ullinsvin (Vågå) - truleg i 2017  Christine Munch si kokebok (regionalt) – ferdigstilt nov. 2016  Utviding av norsk Fjellsenter (nasjonalt og i Lom) – nyopna i 2016  Forprosjekt Fauttjern og Verket, Villreinen som verdsarv (regionalt og nasjonalt)  Bygging av magasin/arkiv i Ullinsvin (Vågå historielag).  Sagflaten, vern og formidling (Vågå/Sel).  Verksdrift, dokumentasjon og formidling – (Espedalen, Lesjaverk, Selsverket m.fl).  Utvikle og spisse reiselivstilbodet vårt.  Revitalisering av basisutstillingar Kvam, Ringebu, Lesja  Oppretting av ny arkivavdeling for midtdalen og overføring av arkiv frå Maihaugen.  Kommunale kulturminneplanar, Vågå, Lesja, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron og  Significance- eit prosjekt for å betre gjenstandsregistreringane og verdivurdering  Flytting av folkemusikkarkivet til landslina for folkemusikk ved Vinstra vgs.  2021-jubileet er i gang med gjennomføring av forprosjekt og etablering av styringsgruppe

Vi har drøfta i staben, i styret og med eigarane at vi ikkje kan gå inn med fast drift i Gudbrandsdal Krigsminneseamling, foto Tor Ivan Boine nye prosjekt utan at dette er teke opp på prinsipielt nivå med eigarane – og at det er friske driftsmidlar.

Marknadsføring

På heimesidene hadde vi i 2016 9 490 (11 841) unike besøkande og 27 166 (31 670) sidevisningar. Museet har dei siste åra redusert bruken av trykte medier/brosjyrer for å bruke meir ressursar på digital marknadsføring, mellom anna i samarbeid med dei regionale destinasjonsselskapa Nasjonalparkriket og Visit Lillehammer. Dette kjem til utrykk gjennom større trafikk til eiga heimeside og landingsida hjå destina- sjonsselskapa. Gjennom avdeling 8/Pilegrimssenteret marknadsførast museet i ulike andre type kanalar, også internasjonalt.

Side 7 av 36

Avdeling 1b Otta bergverksenter Avdelinga er med i eit nettverksprosjekt støtta av Innovasjon Norge med Utstillinga i Otta bergverkssenter er lokalisert saman med Sel folkebibliotek og er aktørar frå nærings- og reiselivet i kommunane Rauma, Lesja og Dovre. Målet med prega av alder og utdatert utstillingsteknologi. Arbeid med å revidere og oppdatere dette er å nytte potensialet innanfor reiselivet i regionen og særleg retta mot utstillinga er under arbeid og vil halde fram i 2017. cruisetrafikken. 2017 er siste testår. Etter det skal vi prøve å selje turar individuelt. Med nybygget fekk vi flytta og frigjort eit hus inne på museumsområdet: Avdeling 2 Lom bygdamuseum og Lom stavkyrkjesenter Nestandestugu, som vi har pussa opp. I løpet av sommaren 2016 har lokale aktørar Formidling av vatningskulturen er ein sentral del av museet si verksemd. Anlegget frå "Firkløvern" vore i Nestandestugu og sydd bunader og andre ting ein dag i veka. på museet, som kom på plass i 2015, skal syne fram korleis systemet var bygd opp, Vi har hatt ei lita utstilling av bunader og drakter i det andre rommet i stugu. og vi kan demonstrere dei gamle vatningsmåtane. Vatning var eit eige tema i våre Saman med Per Jordhøy/NINA og Rolf Sørumgård har vi starta arbeidet omvisingar i sommar, og har også vore tema i fleire skuleopplegg. med ei fornying av villreinutstillinga. Dette er eit viktig ledd i det store regionale Lom bygdamuseum jobbar kontinuerleg for å bli ein relevant kulturaktør prosjektet "Villrein som verdensarv". Ei fangstgrop kom på plass til sommarse- og vera ein inkluderande møteplass i lokalsamfunnet. Gjennom sommaraktivitetar, songen, samt at vi jobbar med ei oppgradering av utstillinga. skuleopplegg, omvisingar, utstillingar og arrangement har vi hatt som mål å Vi har fokus på fangstanlegg som kan brukast i formidling framover. Men formidle kunnskap om lokale kulturuttrykk og skikkar. det er vanskeleg med tilrettelegging i slike freda område. Dette har vi prøvd ut med Ved å legge til rette med leikeplass, aktiv skuleformidling og husdyr på forprosjektetet «Infopunkt Fauttjern», som vert ferdigstilt i 2017. museet har vi år satsa på å nå målgruppa barn og unge. Vi har og hatt fokus på å nå Vi har sett på utforming av utearealet til sommaren 2017, og har ein plan lokalbefolkning, mellom anna med ei sommarutstilling som var retta mot dei. om å lage ein sti oppover jordet mellom dyra som beiter der om sommaren, samt Avdelinga har tidlegare vore med i eit nasjonalt prosjekt kalla Significance, ein kjøkenhage der vi dyrkar alt frå urter til potet og jordbær. i regi av Haugalandsmuseene. Her har ein gjort ei kvalitativ vurdering av ein del av samlinga etter Olav Aukrust. Vi fekk midlar til eit eige prosjekt av Norsk Kulturråd Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum som bygger på desse erfaringane og same metodikken. Dette starta vi før jul 2015, Vi jobbar jamnt med å vera ein inkluderande møtestad for alle og vera ein synleg og har fortsatt gjennom 2016. Vi tek for oss like utsnitt av samlingane (høvre, slede, kulturaktør i lokalsamfunnet. I 2016 har det vore god kontakt mellom Jutulheimen bogtre og ferdaskrin) frå dei tre friluftsmusea i Lom, Vågå og Lesja. Målet er ei og ulike lokale aktørar. Det har vore varierte aktivitetar som har møtt ulike alders- større bevisstgjering rundt, verdsetting av, og kunnskap om samlingane våre. Dette grupper og interessegrupper. Vi har hatt arrangement både for småskulen og vil vi dra nytte av i formidlinga av gjenstandskultur og immateriell kulturarv Vågåheimen. Saman med Vågå historielag er det kveldsseto kvar månad. framover. Arbeidet fortsett til våren 2017. Ved å ha fast registreringspersonale i Jutulheimen heile året, har vi fått Det er ikkje gjort særlige endringar ved Lom stavkyrkjesenter i 2016, men betre kontakt med brukarane og hatt betre service ved arrangement, utleige, vi ser at besøkstalet er godt også i år, og potensialet for forbetring er stort. formidling etc. Vi har vore samarbeidspart under «Aktiv sommarferie» i regi av Vågå Avdeling 3. Lesja bygdemuseum kommune. Dette er ein del av integreringsarbeidet i Vågå. Vi har også hatt tett I 2015 opna det nye museumsbygget i tilknyting til Lesja bygdemuseum. Bygget har samarbeid med Vågå historielag og mange frivillige. gjeve heile museet eit lyft med heilårslokalar for kontor, museumsbutikk med Ettersom Vågå kommune har ynskje å om utvide eige lokale i Gamle- billettutsal og meir enn ei dobling av magasinarealet til museet. banken vil vi misse våre lokale, og vi skal flytte våre kontor til sokkeletasjen under Det er eit spesialmagasin for foto, eit spesialmagasin for tekstil samt eit fjøset i Ullinsvin saman med Norsk Kulturarv. Hausten 2015 vart arealdisponeringa stort magasin for kulturhistorisk materiale. avklara og vi får venstre fløy, noko som vil høve godt med eit framtidig magasin og Det er vidare planar om å utvide med servering i tilknyting til nybygget for utbygging av låven over. Vi reknar med å flytte inn i 2017. å kunne satse på næringsutvikling og større bruk av museet innan turistnæringa og Vi er i gang med registreringa av Gardsøygjenstandar, dette vil halde fram i lokalsamfunnet gjennom året. også ut i 2017. Side 8 av 36

Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Arkivet i Skjåk skal vere ein viktig aktør i lokalsamfunnet. Vi har arkivleiar i 20 % stilling og i tillegg friviljuge frå Skjåk historielag og andre. Intensjonane er oppfylt ved å ha kontakt med brukarar på ulike nivå og i ulike samanhengar: Vi har hatt kontakt med skular, interesserte smågrupper og enkeltpersonar og gjennomført presentasjonar av innsamla materiale. Det har vore eit nært samarbeid med forfattarar av historiske publikasjonar og bøker. Vi ser samarbeid med kommune, lag og organisasjonar som svært viktig. Ved kontakt med brukarar av kjeldestoff har vi informert dei om kjeldekritikk og val av kjelder som er tilpassa den enkelte brukar sitt behov. Vi ser det og som viktig å vise til arkivmateriale og digitaliserte kjelder i andre institusjonar og via heimesider til Skjåk kommune, Skjåk folkebibliotek og Skjåk historielag. I 2014 inngjekk vi eit samarbeid med Skjåkheimen om utstillingar og digital presentasjon av fotomateriale til glede for bebuarane og besøkande der. Dette arbeidet har halde fram ved at denne institusjonen har fri tilgang til vårt fotomateriale. Det same gjeld lokalavisa Fjuken. Vi har og satt i gang digitalisering av gamle lydbandopptak. Dette er både folkemusikk, samtalar og radioopptak av ulik karakter. Også dette arbeidet heldt fram gjennom 2016. Digitalisering av originalt fotomateriale i høg oppløysing er og Arkivar Linda Trøen i arkivet i Gamlebanken i Vågå, foto Tor Ivan Boine i gang. Dette har skjedd ved avfotografering og lagring i fleire format. Vår primære oppgåve er innsamling av ulike typar arkivmateriale. Til nå har Avdeling 5C: Opplandsarkivet Vågå det vore arkiv frå verksemder, privatarkiv, gardsarkiv, lag og organisasjonar og Gjennom året har vi samla inn arkiv, søkt etter kunnskap knytt til dei, og gjort historiske bilete. Dessutan har vi lagt vekt på formidling, ivaretaking og sikring av grundige registreringar. databaser og registreringar. Registreringsarbeidet har vore systematisk gjennomført, der alt har vore Vår samlokalisering med Skjåk historielag og folkebiblioteket i gjennomgått, registrert i Asta og magasinert. Med ei god oversikt over kva vi har er kommunehuset gjev stor synergieffekt for lokalsamfunnet, da vår kompetanse og samlingane enkelt tilgjengelege for publikum. Gjennom året har vi og publisert våre samlingar blir lettare å bruke i det daglege. nokre arkiv på Arkivportalen. Innsamla materiale i 2016 stammer frå private så vel som lag og Avdeling 5B: Opplandsarkivet Dombås foreiningar. Nokre er heilt nye arkiv, medan andre er tillegg til arkiv vi har frå før. Arkivavdelinga er eit viktig knutepunkt i det lokalhistoriske arbeidet i Dovre og Alle har blitt sett på som viktige kjelder for å skape eit mangfaldig bilde av folk og Lesja. Vi er samarbeidspartnar med historielag og andre aktørar innan bevaring av samfunn i vårt lokalsamfunn og vår region. lokalhistorisk materiale. Avdelinga har ein arkivleiar i 25 % stilling. I tillegg har Gunnar Ottosen stilt Avdelinga har arkivleiar i 50 % stilling, og nært samarbeid med Dovre folke- opp som frivillig på arkivet. Arbeidsstaden er "Gamlebanken" i Vågå, med kontor, bibliotek som vi deler lokale med på Dombås. Lokalet ligg svært sentralt på bibliotek/lesesal og magasin, samt samlokalisering med folkemusikkarkivet. I same Dombås. Det er på bakkeplan og lett tilgjengeleg for alle brukargrupper. bygg ligg folkebiblioteket. Vi har hatt ope ein dag i veka, både på for-middag og kveld. Vi har hatt ei publikumsauke på om lag15 % frå førre år. Dei besøkjande kjem frå lokal-miljøet i

Side 9 av 36 og rundt Vågå, men vi har og ein del som kjem langvegsfrå. Ein del kjem for born og unge tilknytt den kulturelle skulesekken. Utstillinga hadde ei svak auke i slektsgransking, men ein del er og ute etter materiale frå dei mange privatarkiva. billettinntektene, men berre ein tredjedel av dei totalbesøkande løyser billett. Det er positivt at arkiva våre stadig blir meir etterspurte. At materiale blir Avdelingsleiar har i 2016 vore med styringsgruppa for forprosjekt for ein teke vare på er vel og bra, men at det faktisk er nokon som har nytte av det, gjer at masterplan for området som eit kulturelt sentrum med historie, kultur og vårt arbeid blir meiningsfylt. Vi vil vere synlige og attraktive. kunstformidling. Vi ynskjer å vere ein viktig aktør for ei mangfaldig målgruppe, med I tillegg har direktøren og avd.leiar vore med i ei arbeidsgruppe for å sjå på formidling av eit breitt og spennande arkivmateriale. ei kortsiktig revidering/utvikling av utstillinga. Bemanning: 10 % fast som avdelingsleiar, som og er senterleiar for Pile- Avdeling 5D: Folkemusikkarkivet for Nord-Gudbrandsdal grimssenteret. I noko grad har og direktøren og samlingsansvarleg vore involvert. I I 2016 har det vorte brukt mykje tid på å byggje relasjonar med bygdafolk. Det å 2017 vil stillinga som avdelingsleiar bli overført til arkivar v/midtdalsarkivet. vise seg fram, gjera menneske oppmerksame på at dei kan levere det dei har til arkivet, og at dei kan koma til arkivet for å få inspirasjon og informasjon. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling På arkivet er det ei stilling på ca. 25%. Arkivaren har vore ut på oppdrag 16 Avdelinga har i 2016 hatt skuleformidling og fleire gruppebesøk med omvising. gongar for å filme/gjera opptak av konsertar og festivalar i Nord-Gudbrandsdalen Hausten 2016 starta GM opp ei sondering saman med stiftinga og kommunen for og der norddølar har delteke. å sjå på moglegheitene for ei utbygging av 2 etg. Det er viktig for oss å spela på lag med lag og organisasjonar. Mange har Det er og danna ei prosjektgruppe med deltak-ing frå museet og stiftinga levert arkiv både til kopiering og som gåver. Gjennom heile året blir det digitalisert der ein vil revitalisere utstill-inga musikk. Mykje er i dårleg forfatning. Stort sett alt som kom inn av lyd i 2016 er Avd.leiar Per Gunnar Hagelien bak disken. Foto Tor Ivan Boine Gjennom arbeidet med gjenstandsregistreringa som vart gjort i 2015, vart digitalisert, men det er att mykje registreringsarbeid når det kjem til FIOL. det sendt ut nye avtaler. En Vi ynskjer å spela på lag med alle innan interessefeltet. manglar framleis juridiske Avdeling 5F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) avtaler på fleire Arkivet i Ringebu er tenkt å være ein ressurs for lokalbefolkninga i dei tre midt- gjenstandar, men stiftinga dalskommunane og andre interesserte. Det vil bli lagt vekt på å knytte gode har ikkje teke avgjersle om nettverk til historielaga og publikum, og vi ynskjer å ha eit breidt utval av person- kva ein skal gjera vidare med arkiv og arkiv frå bedrifter, lag og organisasjonar. det. Museet har starta opp Avdelinga har arkivleiar i 40 % stilling. Arkivet er lokalisert i andre etasje arbeidet med å registrere saman med Ringebu Historielag i det som tidlegere var DNB sine lokale og det boksamlinga. Tilvekst på som nå blir det nye Innovasjonssenteret i Ringebu sentrum. I fyste etasje kjem og gjenstandar har vore noko eitt nytt bibliotek. mindre enn i 2015. Magasintilhøva er som i Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling 2014, det vil seia ikkje plass Avdelinga har i samarbeid med Stiftelsen Ringebu Prestegard formidla relevante til fleire gjenstandar. tema og utstilling i samband med bla. den kulturelle skulesekken. Utstillinga når eit I 2016 hadde Gudbrandsdal Krigsminnesamling vel 727 besøkande, der 185 breitt publikum. var born og unge. Det er omtrent som i 2015. GM har eit godt samarbeid med stiftinga og Ringebu Kommune. Arbeidet Avdelinga gjorde i 2016 eit marknadsframstøyt mot bussmarknaden i Nederland held fram i 2017. Utstillinga hadde i 2016 vel 5 700 besøkande, der ein stor del var Bemanning: 10 % avdelingsleiar, kombinert med direktør i enkelte saker.

Side 10 av 36

Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Fakturert arbeid Avdelinga har som ein del av pilegrimssatsinga eit mandat gjeve gjennom  Nevertekking og restaurering av vindauge, . tildelingsbrev frå NPS. Ein syner difor til eigen rapport som ligg sist i denne  Restaurering av seterfjøs, Fåvang. årsrapporten.  Restaurering av stall, Lesja.  Restaureringsarbeidet på Sagflaten er starta opp. Dette er eit nasjonalt Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar verneverdig kulturminne etter kleberindustrien i Vågå og Sel. I kommunane Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lesja, Vågå, Lom og Skjåk  Utfylling av SEFRAK-register Lom kommune. Registrering av hus der det prioriterer vi brukarar av tenesta, private eigarar og handverkerar. Pågangen er tidlegare ikkje er gjort SEFRAK-registrering. Dette var i Netosæter, Sålell, Foss, såpass stor at det blir ikkje tid til uoppfordra oppsøkande arbeid. Arbeid utover Smådalssætren, Smørlii og Finndalen. rådgjeving, tilsv. ca 1 dagsverk kan faktur-erast etter avtale. Om lag 80 eigarar er  Registrering av bygningar i Nordherad, ifm Kulturminneplan i Vågå. besøkt. Dei fleste er nye, medan nokre har fleire hus og pros-jekt som går over fleire

år. Ca 40 nye søknader til Kultur-minnefondet, samt ein del som har levert sjølve Arbeid som antikvarisk ansvarleg for museumsanlegga utan meir hjelp. Ca 20 av 80 gjeld freda hus. Bygningsvernrådgjevar er også ansvarleg for antikvarisk arbeid ved museums- Frå ei befaring på anlegget på Brøste, Sagelva med vasshjul. Foto Håvard Syse avdelingane. Nokre gonger gjer han jobben sjølv, andre gonger er han arbeidsleiar SMIL-tilskot er framleis aktuelt for bygningar, der eigar driv garden, søkjer for innleigde handverkarar. og får produksjons- I 2016 var det: tilskott. Rolla til  Istandsetjing av Nestandestugu på Lesja, himling, panel, innvendig listverk og Norsk Kulturminne- maling. fond er viktig sidan  Mindre reparasjonar i Presthaugen, Lom dei for mange er den Arbeid i nettverk med bygningsvernrådgjevarane og fylkeskommunen går einaste reelle tilskots jamt med møte rundt i fylket. 3 møte i 2016. ytar. Det har vore GM er med i eit nasjonalt Klimaprosjekt innan museumssektoren, der vi har fokus på ferdigstilling delteke på eitt møte i 2016. Prosjektet vert avslutta vinteren i 2017. av prosjekt som har Vi samarbeider med Hjerleid og Studieforbundet Kultur og Tradisjon om ei gått over fleire år, kursrekkje innan handverk og materialbruk. Eitt sagkurs vart arrangert i mai 2016. mange er nå avslutta. Bygningsverrådgjevar var med på Nordisk Treseminar, medhjelpar i kurs om Det er ofte kubbemuring. vanskeleg å få til gjennomføring i løpet Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum av fyrste tilskotsåret. 2016 har vore eit svært spennande år for Norsk Fjellmuseum. Etter fleire års Det skal finansierast fullt ut, materialar må skaffast og bearbeidast og handverkar planlegging fekk vi realisert bygging av nytt publikumsareal. Senteret vart drifta på må ha kapasitet. Ein del folk er innom kontoret for å få hjelp med søknad eller normalt vis sjølv om senteret var stengt i samband med bygging frå november 2015 rapportering (ca. 10). fram til sesongopning 14. mai 2016. Det er godt samarbeid med både kommunar, fylkeskommune og Kultur- Med det nye publikumsarealet har vi også fått eit nytt galleri, og dette opna minnefondet. Rådgjeving og hjelp med søknad er i stor grad arbeid innanfor dags- vi med ei maleriutstilling frå ein kjent norsk malar, Kristen Holbø. I dei eksisterande verket. utstillingsareala har vi hatt to utstillingar, ei kalla "Over isen- funn frå isen viser veg" knytt til brearkeologiske funn og ei DNT-utstilling laga i samband med landsmøtet

Side 11 av 36 til DNT som var i Lom i juni. Sjølv om vi pga. bygging ikkje kunne ta i mot folk her Arkeologen har i 2016 hatt eit godt samarbeid med både lokal og regional før sesongopning i mai er det besøksauke på senteret. forvaltning innan kommunar og fylkeskommune, og med lokale foreiningar. Vi har i 2016 jobba mykje med korleis vi skal bli ein enda meir relevant aktør Arkeologen har arbeidd med utstillings- og formidlingsarbeid. i lokalsamfunnet og knyte til oss nye brukargrupper, og vi har satt i gang fleire Arkeologen har hatt eit fast samarbeid med Lesja kommune der dei årleg aktivitetar gjennom heile året. Hausten 2016 starta vi opp med torsdagskveld på kjøper tenester (30-40 %) av museet innanfor kulturvern. Dette har vore ei god fjellsenteret, 3. torsdag kvar månad har vi forskjellige tema og inviterer folk inn. Vi gjensidig ordning. startar opp att med torsdagskveld på fjellsenteret i 2017, det er vellukka mellom anna som ei forankring mellom bygdefolk og fjellsenteret. 1.2 Forvaltning Med nybygget har vi også merka ein stor auke i interessa for å leige lokalar, og vi har vore vertskap for fleire konferansar, møter og seminar knytt til friluftsliv, Vi har i 2016 gjennomført interne fagdagar med fokus på samordning av naturforvaltning og nasjonalparkar. I november gjennomførte vi for andre gong registreringar (ASTA. Primus-foto og Primus-gjenstand) for arkiv og samlings- Lom skifestival. Denne gongen var festivalen fullteikna med omlag 140 deltakare forvaltning, og utvikling av felles rutinar frå inntak til magasinering. Dette har vore frå heile landet. ein inkluderande prosess med dei som jobbar med desse oppgåvene og Utviklingsarbeidet på museet fortsett, og vi er nå i gang med hovudpro- avdelingsleiarar. sjektet "Ny hovudutstilling". Avdelingsleiar i Lom er prosjektleiar. Denne skal etter planen stå klar til sesongen 2018 og har ei ramme på kring 9 millionar. 2/3 av Avdeling 1b; Otta bergverksenter utstillinga er foreløpig finansiert. Otta bergverkssenter forvaltar Kulturminneområdet Rustgruvene. Dette er ein kulturstig som vart etablert av Sel kommune i 2009. Stigen går gjennom området Avdeling 11. Gardsbutikk Dale-Gudbrands Gard med 1600-tals gruvene etter Sel koparverk. Informasjonstavler fortel om dei ulike Gardsbutikken/Tusenårstaden har i 2016 hatt fokus på informasjon om garden og objekta ved gruvene. Andre kulturminne etter stigen er veteplass, dyregraver og pilegrimsleden, profilering og sal av lokale produkt inkl. lokalhistorisk litteratur. gamle vegfar. Avdelingsleder er ansvarleg for skjøtselsplanen for området. Avdelinga har sikra det daglege tilbodet til alle som kjem innom. I tillegg har Otta bergverkssenter eit gjenstandsmagasin i Sel rådhus, Otta. Omsettinga på avdelinga har auka. Noko av det kjem av langstidsleie av Her er det gjenstandar knytt til bergverksindustrien i regionen. Magasinet er i dag overnattingkapasiteten på herberget. ferdig renovert og fullt utstyrt med reolar og fotoutstyr. Arbeidet med lokalet var Talet på besøkande hadde i 2016 ei stor auke, og ein ser at interessa for eit spleiselag mellom Sel kommune og Gudbrandsdalsmusea. Magasinet inneheld Tusenårsstaden er til stades, men mange går utanom garden for å sjå på den for det meste gjenstandar knytt til bergverk og industri. markante Olavshaugen. Total tal kom opp i overkant av 3100, der ca. 300 var born Avdelingsleiar og registrator arbeider med eit dokumentasjonsprogram der og unge. Det er ei auke på over 1000 frå fjoråret. minner etter bergverk og steinindustrien blir registrert og dokumentert. Sør-Fron kommune starta i 2016 eit forprosjekt av eit omfattande jubileum Verneprosjektet for klebersteinsanlegget på Sagflaten har halde fram i i 2021, der direktøren er prosjektleiar. Ein prosjektplan er nå utarbeid og ein vil 2016, og det er utført eit stort arbeid både med innleigd hjelp og dugnadsarbeid. saman med kommunen søke finansiering. Arbeid med finansiering går føre seg fortløpande. Bemanning: Avdelingsleiar for Gardsbutikken er senterleiar for Pilegrims- senteret. Gardsbutikken er bemanna av ein sommartilsett og andre med kontor i Avdeling 2. Lom Bygdamuseum og Lom Stavkyrkjesenter bygningen. Lom bygdamuseum forvaltar til saman 22 antikvariske bygningar. I 2016 har Regional arkeolog bygningsvernrådgjevar gjort mindre reparasjonar på nokre av husa på Lomstunet. Regional arkeolog skal i samarbeid med museet sine andre tilsette og lokale og regionale krefter forvalte og formidle kulturarven vår på best mogleg måte.

Side 12 av 36

Sundstugu og Øyastugu er brukt både til utleige og utstillingar. Det er også utstillingar på stalltrev og stabbur. Scena er ferdig og plenen er klar for sommarsesongen 2017. Vi har fått betre kontroll på stabil temperatur ved å montere elektrisk omn i magasinet.

Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk I 2016 har arkivleiaren hatt ei fast stilling på 20 %. Dessutan har vi som tidlegare år hatt ein fast frivillig medarbeidar i Sylfest Lykre. Tore J. Odden har i periodar arbeidd med innlegging av kyrkjebøkene i Augustus. Det same har Svein Wasæther. Jon Morken har arbeidd med digitalisering av gamle lydbandopptak. Aslak Lykre Holen har digitalisert negativ og foto for oss. Ei gruppe pensjonistar har møtt kvarandre ein dag kvar veke der dei har arbeidd med namning og datering av innsamla bilete. I samarbeid med folkebiblioteket har vi ei ordning som gjer at brukarar har hatt tilgang til litteratur, dataregistreringar og kopiar av fotosamlinga utanom arkivet si opningstid. Opningstida har vore tysdagar frå kl. 08.00 til 15.30, og til andre tidspunkt etter avtale. Det har vore 305 registrerte gjestar. Vi har da ikkje Storstabburet frå prestegarden i Lom, på opphaveleg stad, registrert dei som arbeider med namning av bilete og friviljug arbeid elles. og med viktige formidlingstiltak i landskapet rundt. Foto Tor Ivar Boine 3.2.1 Planarbeid, samling og tilvekst Vedlikehaldsplanen for alle bygningane blir brukt gjennom året for å Avdelinga forvaltar pr. 31.12.2016 eit historisk fotoarkiv på 15.242 bilete. Sist år prioritere og fylgje opp enkelthus. Det som er mest kritisk blir prioritert fyrst. har vi hatt ein tilvekst på 722 nye foto. Av den totale samlinga er 13.062 registrert. Førsteprioritet for 2017 er å reparere taket på låven, som treng ei utskifting så snart Det skal og nemnast at i det totale talet av bilete er medteke to fotosamlingar etter som råd. Synfaring vart gjort saman med kommunen (eigar) i haust. Chr. Brandsar og Simen Olstad. Desse er ikkje aksesjonsført, men dei er nå digitalisert og klare for endeleg registrering. Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Innlegging av bileta i Primus har nå kome i gang. Dette året er det lagt inn Dei nye magasina har blitt tekne i bruk, og vi kontrollerer klima ved bruk av målarar 1449 bilete. Dette arbeidet er godt motteke, og brukarane er tilfredse. Namning og i kvart rom. Avdelinga tek i mot nye gjenstandar. datering av innkomne bilete vart prioritert også dette året. Dette arbeidet må Nestandestugu vart fløtt i 2015 då det var byggestart på nybygget. I 2016 gjerast nå før våre informantar blir borte. vart bygget ferdig og teke i bruk innan formidling. Vi har både utstilling av bunader Vi fekk i 2015 tilgang til ca. 2000 ID-kort frå siste verdskrig. Desse er skanna og drakter, samt demonstrasjon av handverk og saum nokre gongar i løpet av og filene vart sist år namna slik at dei vert enklare å bruke. Vi vil ikkje legge desse sommaren. inn i noko base. Det fine er at vi kan bruke dei til attkjenning av personar på andre

bilete der vi er usikre. Dei kan og brukast i samband med meir vitskapelege skrifter, Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum t.d. bygdebokarbeidet. Det siste har skjedd i samband med skriving av fjerde I Jutulheimen bygdamuseum forvaltar vi til saman 10 antikvariske hus. Det bandet av Bygdebok for Skjåk av Hans P. Hosar. elektriske anlegget er oppgradert, og det vart montert nye omnar i Sundstugu og delvis i Øyastugu.

Side 13 av 36

Det har vore arbeidd kontinuerleg med aktiv innsamling av nye arkiv og ved eventuell brann eller tillegg til tidlegare innkomne arkiv, som vi visste var å finne. I 2016 kom det inn 9 fare for vasskadar er ferdig. nye arkiv samt 7 tillegg til eldre arkiv. Dette er i samarbeid med Skjåk kommune. I det siste Nye arkiv 2016 arbeidet har vi hatt god OANS 00145 3/2016 Jo Kveum hjelp av samlingsansvarleg OANS 00146 4/2016 Gundersens Gamlehjem i Lom for museet Søren Hald. OANS 00147 6/2016 Røde Kors flagg Arkivet har nå 90 OANS 00148 7/2016 Skjåk Bygdebok arkiv hyllemeter der 56 hm er OANS 00149 9/2016 Skjåk Sjømannsmisjon brukt. Oppdatering og OANS 00150 13/2016 Skjåk Husdyrtrygdelag OANS 00151 14/2016 Johan Kirkeby sikring av data er heile tida OANS 00152 15/2016 Johan Partapuoli rutinemessig gjennomført. OANS 00153 16/2016 Vassrettar (Hove-og Bøjegardane)

Arkiv tillegg 2016 3.2.3 Katalogisering, tilgjengelegheit og digitalisering OANS 00059 1/2016 Røde Kors 115 av 144 arkiv er innlagt i ASTA. Arbeidet med å få lagt desse ut på arkivportalen OANS 00059 2/2016 Røde Kors har kome i gang. Fotoarkivet blir fortløpande registrert i Primus. Alle nyare OANS 00056 5/2016 Skjåk Arbeiderparti innkomne bilete har vorte digitalisert i høg oppløysing. Arbeidet med digitalisering OANS 00045 8/2016 Trio Tamreinlag OANS 00024 10/2016 Polfoss Hotell av eldre bilete i høg oppløysing er i gang. Innlegging av foto i Primus har starta opp OANS 00079 11/2016 Gjensidige Brandkasse samtidig med korrekturlesing og oppdatering av tidlegare innlagde data. Det er OANS 00094 12/2016 Nordberg Sag og Høvleri siste året lagt inn 1449 foto i Primus. Registrering av kyrkjebøkene i Augustus har halde fram. Registreringar er innsendt for utlegging i Digitalarkivet. I tillegg har det dei siste åra kome inn store samlingar av lydband, film og video som ikkje er aksesjonsført ferdig. Resultatet er førebels 103 filmrullar med opptak frå Avdeling 5B. Opplandsarkivet Dombås etterkrigstida i Skjåk, og om lag like mange lydband. Innhaldet på lydbanda er Avdelinga forvaltar arkiv- og fotomateriale frå Lesja og Dovre. I 2016 kom det inn 8 mangesidig, med hovudvekt på intervju, folkemusikk, sportssendingar mm. nye arkiv og tillegg til 5 arkiv. Dei nye arkiva er stort sett ordna og registrert i ASTA. Det må her nemnast at i grunnlagsmaterialet etter Hans P. Hosar sitt Arbeidet med publisering på Arkivportalen er så smått kome i gang og nokre eldre bygdebokarbeid ligg det om lag 40 intervju som er deponert hjå oss av Skjåk arkiv gar vorte publisert. kommune. Dette materialet er svært godt ordna med eigen papirkatalog. Det må I 2016 var det ein tilvekst på 2.402 bilete ved arkivet. Om lag 1/3 av dette setjast i gang arbeid med registrering og digitalisering av resten av film- og lydband- er nyare digitale foto teke i samband med arbeidet med seterboka for Dovre. materialet for å få eit komplett oversyn. Resten er eldre foto som er skanna, og litt av dette er knytt til setrene men det meste er «generelle» foto utan spesielle tema. I løpet av året fekk vi låne album frå 3.2.2 Bevaring, kassering og sikring Harald Nystuen som var voks opp på vaktarbustadane på Dovrefjell og hadde eit Arkivet sine samlingar er magasinert i brannsikkert magasin i Skåk kommunehus. rikt materiale som dokumenterer mykje av fritidsaktivitetane (og litt av arbeidet) Eigar, Skjåk kommune, er brannvernleiar, arkivar er museet sin brannkontakt. Det blant jernbanefolk frå tidleg på 1930-talet og utover til 1960-talet. er god ventilasjon, digitalt låsesystem og automatisk brannvarsling. Arbeidet med registrering av opplysningar i Primus vart også i 2016 gjeve Tilgangsrutinar er innskjerpa, og det er avtalar om evakueringsplan av mykje tid, og det vart registrert opplysningar til om lag 2.000 bilete. Arbeidet med arkivmaterialet med Skjåk Energi i tilfelle det vert naudsynt, og plan for arbeidet å publisere bileta på digitalt museum vil kome i gang i 2017. Sist på året vart alle Side 14 av 36 bileta som er aksesjonsførte overførte til Primus, slik at det nå er nær 13.000 tillegg er mange ute etter kjelder i arkiva eller på jakt etter særskilte opplysningar registreringar med om lag 16.000 bilete. Det står likevel att mykje arbeid med som vi kan hjelpe dei med. Nokon tek også kontakt per e-post eller telefon. registrering av opplysningar på mange av desse. Døme på tilrettelegging er å finne fram til ein spesiell dato for eit Dei to friviljuge, Gunnar Bentdal og Jørgen Berg-Domås vart i 2016 ferdige arrangement ved å studere protokollar, bruk av materiale til lagsjubileum, og finne med registreringa av den store brevsamlinga etter Sigurd Einbu. Det vart på fram til foto for studering av svarttrøyer, som del av eit doktorgradsstudie. hausten starta eit arbeid med å systematisere opplysningane med tanke på å gjere At dei mange arkiva har vore systematisk registrert gjennom mange år, ser materialet søkbart på internett. Dette held fram i 2017 og det er planer om å vi har vore til stor nytte for ettertida, både for bevaringa, og for tilgjengelegheita. presentere dette på eit arrangement hausten 2017. Nye arkiv som har kome inn i 2016: Nye arkiv som har kome inn i 2016: OAND 00180 Lesja og Dovre hørselslag - møteprotokoll OANV 00418 Hølen, 66/45 OAND 00187 Myhre Cafe og Herberge - gjesteprotokoll OANV 00419 Kvåle, Johan OAND 00188 Dovre og Lesja LHL OANV 00420 Lalms barneforening OAND 00189 Søre Lesja Bygdekvinnelag OANV 00421 Vågå blinde- og vanførelag OAND 00190 Sygard Jøndalen, 73/4 OANV 00422 Kleiven, Martin OAND 00191 Tynnøl nørdre / midti, 90/1 (digitalisert gamle dokumenter) OANV 00423 Nei til EU, Sel OAND 00192 Hjelløkketeigen grendeutvalg OANV 00424 Nei til atomvåpen, Sel OAND 00193 Marit Hovde OANV 00425 Kontaktutvalget for tamreinlaga i Sør-Norge OANV 00426 Planar om vasskraftutbygging i Tillegg som har kome inn i 2016: OANV 00427 Kommunesak om område i Garmo OAND 00031 Dovre friundervisning - styrprotokoll (2 cm) OANV 00428 DISO – Distribusjon og Data AS OAND 00044 Dombås il, alpin (2 x, alpin og hovudlagt) OANV 00429 Nei til atomvåpen, Vågå OAND 00097 Lesja ysteri (2 bananesker) OANV 00430 Nei til EU, Vågå OAND 00131 Dovre bygdekvinnelag (3 bx) OANV 00431 Diktardagar OANV 00432 Løkken, Magny, distriktsjordmor i Sel Tilsaman utgjer det nye materiale som har kome inn 1,5 – 2 hyllemeter. Tilleggsarkiv som har kome inn i 2016: Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå Gjennom året har vi fått inn mange nye arkiv av ulik storleik. Vi har og fått inn ei OANV 00282 Sel bygdekvinnelag- mengde tillegg til eksisterande arkiv. OANV 00003 Kleiven, Ivar Å fortsette det systematiske arbeide med gode registreringar på innkomne OANV 00012 Vågå historielag (det har kome nye tillegg 4 gongar i år) arkiv har vore ein prioritet. Alle arkiv som er kome inn i år er registrert ned på OANV 00014 Wolrath, Simen mappenivå i ASTA. Ein del arkiv, både gamle og nye, har blitt publisert på OANV 00145 Kleiven, Paul OANV 00132 Losje Lomseggen Arkivportalen. OANV 00414 Nei til EU, Lom Også i år har vi hatt auke i besøkstalet. Dette tyder på at vi blir stadig betre OANV 00413 Kolden, Jon (bygdebokarbeid, Lom) kjent og folk sett pris på tilbodet. Besøkstalet var svært godt på vinter, vår og OANV 00116 Teaterprosjektet i Norddalen seinhausten, og tilsvarande roleg på sommar og tidleg haust. Ein del av dei OANV 00001 Vågå ungdomslag besøkande er faste lesesalsgjester som arbeider med slektsforskingsprosjekt. I OANV 00206 Lions club, Vågå OANV 00250 Oppland forfatterlag

Side 15 av 36

OANV 00164 Klones, Vågå, gnr. 140, bnr. 1 Else Brandal – 5 kassettar OANV 00358 Klones videregående skole Jan Visdal – 10 videokassettar, 21 spoleband, 2 kassettar OANV 00384 Ottadalen kommunale billag Anton Tessnes – 1 spoleband OANV 00370 Ola Martinus Høgåsen Mari Sveum – 2 spoleband OANV 00362 TINE (Vågå ysteri) Tore Jørgen Rødølen – 34 spoleband OANV 00280 Vågå handikaplag Ingrid- Marie Dokken – 2 handskreve songbøk OANV 00259 Skogbygda sanitetsforening Ola Grøsland – 3 CD Gåve: Åse Sveen - 1 handskreven songbok Edvin Espelund – 1 handskreven songbok Kristin Hagen – 3 LP Tor Stallvik – 30 årgangar med Spelmannsblad, Tandberg Tape recorder – Model, 7 , 11 stk kassettar, 23 EP, 62 CD, 36 LP, ca. 30 bøker Tore Jørgen Rødølen – 15 CD Vågå kommune – 2 «Folkemusikk i skulestova» Anton Tessnes – 19 CD og 1 DVD Ola Grøsland – 4 CD og 8 DVD

Papirarkiv: Vågå trekkspelklubb

Opptak gjort av arkivar:

Folkemusikktreffen Kyrkjekonsert med Speledåsen, 5 åver og Damer i D-dur Storefjelltreffen Landskappleiken

Folkemusikkarkivar Kristin A. Hagen i gang med digitalisering av lyd. Foto Tor Ivan Boine Landsfestivalen Konsert med Nilssen, Rustad og Ranøien

Avdeling 5D Folkemusikkarkivet for Nord-Gudbrandsdalen Konsert med FIRO Otta sp.lag 60 år Mykje musikk har kome inn dette året. Det er også gjort mange opptak av festival, Gudbrandsdalshelg, Riksscena kappleik og konsert. I år har det vore mykje aktivitet i og rundt arkivet, stor CDslepp av «Slåttar frå Vågå» besøksauke, mykje etterspørsel og mykje har kome inn både som gåve og til Dugnadsball etter landskappleiken kopiering. Det å væra synleg har vore viktig, difor har arkivet vore fleire gonger i Vågåtreffen GD, fått eiga snapchat, og arkivaren er synleg på arrangement i heile Nord- Konsert med Camilla Granlien og Annar Bye Gudbrandsdalen. Kyrkjekonsert med Mukampen Konsert med Ole Nilssen og Øyvind Sandum Til kopiering: Konsert med Jutullaget Ida Myrum - 17 spoleband etter Ragnar Haugstulen Jultrefest, Sjårdalen – Anna Aasgaard, Hanne Kari Bakke og Kristin Akslen Hagen Ivar Bolstad – 69 kassettar Side 16 av 36

Opptak ca. 70 timer -A- 00329 Rydland og Skurdals Arbeiderforening -A-00334 Kluften, Pål Avdeling 5E Folkemusikkarkivet for sør og midtdalen -A-00335 Ringebu Ungdomslag I 2016 har vi flytta arkivet/kontoret til landslina for folkemusikk på Vinstra vgs. -A-00338 Ringebu Mandskor Samstundes har vi hatt ein gjennomgang av arkivmaterialet, slik at ny -A-00339 Ringebu Sognebibliotek folkemusikkarkivar har betre oversyn over samla materiale – og kan planlegga -A-00340 Hundorp Musikklag bevaring, formidling og forvaltning av dette på best mogeleg måte. Vi har både -A-00341 Kvam Arbeiderforening -A-00342 Nord-Fron Venstrelag papirarkiv, lyd på ulike medium (kasett, dat, dvd, band, digitalt, foto og litt film). Vi -A-00343 Tverrbygda Sanitetsforening har ved årsslutt Ikkje full oversyn over mengda materiale i samlinga, men jobbar -A- 00344 sanitetsforening oss gjennom det. -A-00345 Fåvang skolemusikk -A-00346 Vinstra KFUK-speidere Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) -A-00347 Vinstra Husmorlag Arkivet forvaltar og samlar inn privatarkiv og fotomateriale frå Ringebu, Sør-Fron -A-00348 Kvinneutvalget i Nord-Fron kommune for kvinneåret 1975 og Nord-Fron. Etter ein lengre prosess vart avtalen mellom kommunane i -A-00349 Kolstadrovegen, Ringebu midtdalen og Maihaugen sagt opp våren 2016. Maihaugen overførte hausten 2016 -A-00350 Vinstra Hagelag 160 arkiv frå midtdalskommunane. I tillegg er det venta ny avlevering frå -A-00352 Skåbu og Tverrbygda misjonsforening Maihaugen sommaren 2017 med 30 arkiv. -A-00356 Ringebu Speidergruppe Det har og kome inn aksesjonar frå andre, både frå privatpersonar og lag. -A-00358 Ringebu Sanitetsforening Vi har og fått inn tilvekst til arkiv, og det har vore fleire førespurnader om arkiv som -A-00365 Ringebu-samling kan leverast til arkivet. Til nå har arkivaren fokusert på å gå igjennom materialet, -A-00368 Ringbu og Fron Telefonselskap -A-00369 Listad, Sør-Fron, gnr.59, bnr.1 og det er ingen arkiv som førebels er registrert i ASTA. Dette kjem etterkvart når -A- 00370 Vålebru kvinneforening kontoret opnar. -A-00373 Fåvang Bonde- og Småbrukerlag -A-00380 Liværingen, Ungdomslaget Arkiv avlevert pr dags dato frå Maihaugen (arkivnummer er OAM/Maihaugen -A-00414 Harpefoss Samfunnslag sine og blir ikke gjeldande for arkivet i Ringebu): -A-00424 Venabygd Bondekvinnelag - A-00088 Jahrmann, Familien -A-00454 Ringebu lærerlag - A-00129 Skåbu Arbeiderlag -A-00459 Fåvang Sanitetsforening - A- 00148 Nørstegaard, Sør-Fron, gnr. 34 -A-00464 Sør-Fron samling - A-00173 Odenrud, Sør-Fron, gnr. 63 -A-00467 Fron og Ringebu Friundervisning - A-00174 Holbrækken, Amund Christophersen -A-00479 Rolstad, nordre, Sør-Fron, gnr.46., bnr. 1 - A- 00175 Nørstegardshagen, Ole Olsen -A-00498 Venebygdens avholdsforening - A-00180 Ree, Bertha -A-00505 Ringebu Kontrollforening - A- 00211 Mæhlum, John Christiansen -A-00506 Ringebu Fjøsregnskapsforening -A- 00215 Fougner, H.W. -A-00510 Ruste Bondekvinnelag -A-00303 Kvam Talc A/S -A-00516 Venabygd Musikklag -A-00304 Kvam Klæbersteinsarbeiderforening -A-00534 Gudshaugen Skifferstensbrud -A-00323 Fron Historielag -A-00543 Fron Pensjonistforening -A-00324 Fron Sparebank -A-00545 Sør-Fron bondelag -A-00326 Fron Brannkasse -A-00547 Venaheim Forsamlingshus -A-00327 Eklestuen, Trond -A-00548 Branntakster Nord-Fron Side 17 av 36

-A-00552 Ruste idrettslag -A-00878 Jotunheimen Ungdomslag, Skåbu -A-00554 Hernæs, Sigmund -A-00882 Fåvang Senterparti -A-00558 Ringebu Helselag -A-00883 Ringebu Senterparti -A-00566 Solglytt, Ungdomslaget -A-00884 Ringebu og Fåvang Senterparti -A-00573 Ringebu Arbeiderforbund -A-00885 Ringebu Arbeiderkvinnelag -A-00574 Ringebu Arbeiderforening -A-00898 Ungdomslaget Fjellfast -A-00575 Ringebu Totalafholdsforening -A-00916 Vinstra Skytterlag -A-00576 Ringebu Lærerindelag -A-00929 Holm, Kari Lo -A-00580 Ringebu Bondekvinnelag -A-00932 Lia Vassverk A/L -A-00584 Fåvang Bondelag -A-00948 Frya Halmuting AL -A-00595 17.mai Komiteen, Ringebu -A-00949 Nord-Fron mållag -A-00608 Rønningen, Åsta -A-00950 Nord-Fron lag av Foreningen Norden -A-00615 Ringebu Totalafholdsforenings ungdomslag -A-00951 Kjorstad, Knut -A-00652 Masseng -A-00954 Strand, Ludvig J. -A-00662 Nordre Fron Forbrugsforening -A-00959 Ringebu-Fåvang Ysteri -A-00676 Ringebu Frukt & Tobakk -A-00963 Naturvernforbundet i Fron/Ringebu -A-00677 Haug, Farver M -A-01000 Sør-Fron arbeiderparti -A-00692 Kvitrud, Tord -A-01003 Sør-Fron Skogeierlag -A-00714 Sør-Fron Kvinne- og familielag -A-01004 Nord-Fron Skogeierlag -A-00715 Fåvang DNT-vern -A-01006 Kolstadroa Treskelag -A-00716 Ringebu Handel og Kontor -A-01008 Sør-Fron Bygdeungdomslag -A-00727 Ringebu Sau- og Geitalslag -A-01010 Hunorp arbeiderungdomslag -A-00728 Rinebu Bondelag -A-01011 Midt-Bygda arbeiderlag -A-00729 Wadahl, Albert -A-01012 Hundorp arbeiderlag -A-00730 Wadahl, Am. H. Landhandleri & Agentur -A-01013 Frya arbeiderlag -A-00732 Sør-Fron Samlag -A-01014 Harpefoss arbeiderlag -A-00772 Balchen, familien -A-01015 Arbeiderungdomslaget Fram, Harpefoss -A-00774 Veidarvon Seterstue -A-01016 Folkets Hus, Harpefoss -A-00783 Rolstad, familien -A-01017 Espedalen Arbeiderlag -A-00784 Øverbygden Fron driftskredittlag -A-01076 Gudbrandsdalens Folkehøgskole -A-00790 Frya Landhandel -A-01106 Stranda og Lia Vassverk -A-00792 Fåvang Ungdomslag -A-01113 Fåvang ysteri -A-00793 Frøningen Ungdomslag -A-01139 Sør-Fron lærarlag -A-00798 Sangens- og Musikkens Venner i Fron -A-01140 Vetan, 4H-klubb -A-00811 Barnelosjen Vetahø -A-01142 Forestia Kvam -A-00814 Kvams Vogter -A-01148 Vinstra Idrettslag -A-00815 Barnelosjen Trygg -A-01150 Søre Fåvang Sanitetsforening -A-00816 Losje Hugheil -A-01163 Ringebu bonde- og småbrukarlag -A-00818 Losje Signal -A-01169 Enebo/Skotte -A-00823 Losje Nordfrøningen -A-01510 Fron Ysteri -A-00870 Sør-Vekkom underavdeling av Ringebu Sanitetsforening -A-00876 Ringebu Brannkasse Side 18 av 36

Aksesjonar: -A-00962 Ungdomslaget Sørli 401 Jevne-butikken -A-01018 Dale-Gudbrand 683/1192 Skurdal, Arve -A-01071 Nordre Lia Grunneierlag 913 Storvik, Anders -A-01160 Nord-Fron Reiselivslag 914 Vinstra Sangkor -A-01161 Peer Gynt AS 917 Vinstra Vel Det kan og vera andre arkiv som er aktuelle for overføring, men som ikkje er kjent for oss. 931 Nord-Fron Lærarlag 933 Norsk Pendlerforbund Andre mottekne arkiv: 1049 Åsmundstad, Per - Koffert med korrespondanse m.a. av dyrlege Emil P. Nordrum (2014) 1062 Kraft, Gunvor - A4 permar med hoppbakkehistorikk frå Ringebu og Fåvang Idrettslag (2016) 1120 Buen, Dagmar - Teikningar etter Harald Gjeldsvik (2014) 1130 Skotte, Ivar

1352 Nordre Lia grunneigarlag 1463 Vinstra Ysteri Tilvekst til tidlegare leverte arkiv: 1558 Vinstra Rotary - Kvam Historiske foreining (2016 1627 Forestia Norske Skog - Holm, Kari Lo (2016)

Arkiv vi ikkje har motteke fra Maihaugen enda, men som vi ynskjer å få : Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling -A-00050 Mæhlum, Chr. Ringebu Stavkirkeutstilling er tilknytt Ringebu Prestegård og Ringebu Stavkirke. -A-000880 Losnaos Hotell Utstillinga skal syne og formidle kyrkjerommet som heilagt rom og samlingsstad. -A-00098 Boe, familien Formidlinga skjer med gjenstandar, tekst og film. Avdelinga forvaltar gjenstandar -A-00121 Nordre Stranda Arbeiderungdomslag innlånt frå KHM og frå private. -A-00127 Nordre Stranden Småbrukarlag -A-00128 Viljen, Nordre Stranda Småbrukarlag Kvinnegruppa Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling -A-00151 Elstad, Jørgen Gudbrandsdal Krigsminnesamling på Kvam er ei samling der krigshandlingane i -A-00311 Sjetne, Brynjulv aprildagane 1940 og okkupasjonsåra blir formidla gjennom gjenstandar og tekst. -A-00363 Esepdals Værks Fattigcommision GM i samarbeid med eigarane av Stiftinga Gudbrandsdal Krigsminne- -A-00492 Strand Gymnastikklag samling, forvaltar gjenstandar som er gjevne som gåve frå privatpersonar og -A-00494 Husmødrenes Barneparkering, Hunorp -A-00557 Ringebu Historielag institusjonar/firma, innlånt frå FM, Lillehammer museum - Maihaugen, innlånt/ -A-00624 Nordre Stranda Torvlag deponert frå privatpersonar. Samlinga har også dokumentert hendingane gjennom -A-00699 Søre Stranda Arbeiderkvinnelag eit stort fotoarkiv. Samlinga har og ei boksamling. -A-00701 Søre Stranda Arbeiderungdomslag Fotoarkivet er digitalisert, lagt inn i Primus foto og lagt ut på Digitalt -A-00703 Søre Stranda Arbeiderlag Museum. Gjenstandsregistreringa er gjort der det juridiske er avklara. Ein vonar at -A-00733 Nyseth, familien arbeidet blir fullført i 2017. I 2016 har det vore ei tilvekst på 4 gjenstandar. -A-00775 Sør-Fron Musikkforening -A-00791 Rindal, Tord Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar -A-00831 Sprangrud, Erling Vi har rutinar for digital lagring av innsamla foto og dokumentasjon. Dokument som -A-00862 Søndre Strandens Spellag kan/ skal brukast av fleire blir lagra på fellesområdet, slik som vedlikehaldsplanar -A-00895 Lienes Ysteri for bygdetuna. Desse blir brukt gjennom året for oppdatering, oppfylging av status -A-00896 Fossåens Ysteri og vidare prioritering. -A-00961 Kretslosjen Losna Side 19 av 36

Arbeid ved avdelingane  Stavkyrkjesenteret i Lom hadde i tillegg inspeksjon frå den 22.02.2016 der Lesja bygdemuseum: fukt og lys vart regulert. Nestandestugu vart flytta i samband med utviding av Tunstugu. Denne er klargjort  I andre etasje i Sundstugu, Jutulheimen vart det i 2015 installert to panel- for vidare bruk. Golv og tak er isolert og ein tenkjer vinterbruk. Venne- omnar for å få ned fukt på magasin. Ved målingar i 2016 var det fortsatt for foreninga/eigarstifting har sjølv stått for dette arbeidet. I tillegg har tilsette ved store utsving, men generelt hadde fukta stabilisert seg på eit lågare nivå i avd. laga tidsriktige lister og måla med tradisjonell måling innvendig. heile måleperioden.  Forholda ved magasina i Vågå og på Otta er uendra frå 2015 og ein ser på Lom Bygdamuseum, Presthaugen: dei som tilfredsstillande. Det er gjort nokre mindre reparasjonar på uthusa i Presthaugen i samsvar med  Klima på magasin på Loar og i vedlikehaldsplanen. Reparasjon av sval på tørrstugu og sval på eitt av stabbura. Glømsdalsstugu i Lom er ikkje Arbeidet med omtekking av låve er kostnadsrekna og finansiert, og vil bli utført i tilfredsstillande, der det på Loar er løpet av 2017. for tørt og i Glømsdalsstugu er for Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum høg fuktigheit. Gjenstandane på Som ein del av samarbeidsavtalen med Kulturhistorisk museum og Oppland magasin ser likevel ikkje ut til å ha fylkeskommune har Norsk Fjellmuseum ansvar for mellombels oppbevaring av tatt skade. arkeologiske funn frå breane. I 2016 vart det funne fleire hundre gjenstandar i  Klima i nytt foto- og tekstil- samband med dei brearkeologiske undersøkingane. Det er ein del arbeid knytt til magasin på Lesja BM var ikkje oppbevaring og registrering av desse.. tilfredsstillande, bygningen må I samband med ombyggingar, er samlingane pakka ned i mellombels stabilisere seg før ein tek det i bruk meir. Rapport med anbefalingar vart magasin. Det vert arbeidd med klargjering av avtalar ved innlån/gåve til dei gamle utarbeidd og sendt til avdelingsleiar. utstillingane. I eit eige prosjekt med støtte frå Norsk Kulturråd og i samarbeid med DNT, Significanceprosjektet har vi engasjert ein til å skanne og registrere dei eldste fotosamlingane. Desse vil Hausten 2015 fekk museet tilsegn frå Kulturrådet på eit prosjekt knytt til bli betre registrert med fleire opplysningar i samarbeid med DNT. samlingsforvaltning og verdivurdering. Prosjektet har som mål å implementere Significancemetoden i samlingsarbeid ved museet. Regional arkeolog Det har i 2016 vore lagt ned i alt 1.214 timar i Significanceprosjektet. Dette Regional arkeolog har ikkje noko forvaltningsansvar i høve arkeologiske er fordelt på tre prosjekttilsette og ein leiar. Prosjektleiar har vore både Linda Trøen kulturminne, men er kontaktpunkt mellom lokalbefolkninga, kommunane og den og Thea G. Dalen, som kom att etter permisjon. I 2016 har det vore jobba med ei regionale og nasjonale kulturminneforvaltninga. gjennomgang av dei utvalde gjen-standssamlingane med både revi-sjon av Hausten 2016 var arkeologen med på arbeidet i forbindelse med utlån av tidlegare registreringar og nyregistreringar. 79 av i alt 105 gjen-standar er ein samisk rekkeeldstad frå Lesja bygdemuseum til Vitenskapsmuseet ved NTNU i gjennomgått. 72 av dei 79 er publisert på Digitalt museum. Trondheim. Det har også vore jobba mykje med å lage gode rutinar knytt til samlings- arbeidet ved alle avdelingane samla. Samlingsforvaltning, gjenstandar Klimakontrollar Ymse  Samlingsansvarleg har utført klimakontrollar på følgande magasin: Ved Lom stavkyrkjesenter er innlån frå Kulturhistoisk Museum på 9 objekt forlenga Jutulheimen, arkiv i Vågå, Lom stavkyrkesenter og magasin på Loar i Lom, med 5 år med verknad frå april 2016. Lom kommune inngjekk forsikringsavtale med Lom Bygdamuseum, Otta bergverkssenter og Lesja Bygdemuseum. KLP forsikring for dei innlånte objekta. Side 20 av 36

Ein samisk rekkeeldstad som vart utgraven ved Aursjøen i Lesja i 2006, vart Avd 2b Lom bygdamuseum. lånt ut til NTNU i Trondheim, skal frå februar 2017 inngå i ei ny, temporær utstilling Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2016: 2.216 om sørsamane. Samlingsansvarleg med fleire sørga for pakking, transport, foto- Tilvekst totalt 3 grafering og registrering i Primus. Det vart inngått utlånsavtale gjeldande fram til Registerte obj. totalt 1.310 februar 2018. Gudbrandsdalsmusea ynskjer å overta utstillinga etterpå for vising Nyregistrerte 2016 3 på Lesja. Revidering av ufullstendige reg. 744 Publiserte på Digitalt Museum totalt 95 Samlingsansvarleg har elles: Publisert 2016 95  fylgt opp registreringsarbeidet ved avdelingane gjennom besøk, rettleiing Upubliserte registrerte objekt 1.215 og kontrollar. Uregistrerte/ ikkje dataregistrerte 906  utarbeidd utkast til høyringsnotat til Kulturdepartementet. som gjeld endring av Forskrift om tilbakelevering av kulturhistoriske gjenstandar. Kva er gjort i 2016  utarbeidd rettleiing for behandling av soppskadde gjenstandar og arkiv.  Magasin for kartsamling i skulestugu har blitt rydda og reorganisert.  utarbeidd notat om registreringsstatus for avdelingane og lagt det fram for  Magasin på Loar har blitt oppdatert med fleire hyller. styret.  Revidering av Primusregistreringer er starta. Revideringa består av  utarbeidd befaringsrapport for nytt arkivmagasin i Ringebu kontroll av opplysingar frå manuelle registreringskort og katalogar,  utarbeidd to rapportar frå befaring med vurdering av privat eigde oppdatering av ufullstendige opplysingar, refotografering, gjenstandssamlingar. tilstandsbeskriving, publisering på Digitalt museum m.m. Museet si grunnsamling, Aukrustsamlinga, inngår som del i dette arbeidet. Tiltak ved avdelingane Lom stavkyrkjesenter Avd. 1 b Otta bergverkssenter Ved Lom stavkyrkjesenter er det innlånt 9 objekt frå Kulturhistoisk Museum (KHM), Totalbehaldning av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2016: 236 avtala vart forlenga med 5 år, med verknad frå april 2016. Lom kommune inngjekk Tilvekst totalt 0 ei forsikringsavtale med KLP forsikring for dei innlånte objekta. KHM tok ei synfaring Registerte obj. totalt 168 22.02.16 med etterfølgande rapport. Prosorb, eit fuktregulerande middel for objekt Registrert 2016 3 i montre, vart skifta ut og luxverdiane (ljosstyrke) vart regulerte. Publiserte på Digitalt Museum totalt 168 Publiserte 2016 3 Avd. 3 a Lesja bygdemuseum Upubliserte registrerte objekt 0 Totalbehaldninga av gjenstandar ( reg + ureg) 31.12.2016: 3.007 Uregistrerte/ikkje Primusregistrerte 68 Tilvekst totalt 9 Registerte obj. total 2.719  Det vart registrert og publisert 3 objekt i 2016. Ut over dette har det ikkje Registrert 2016 2 vore satt av tid til arbeid med gjenstandssamlingane. Publiserte. totalt 2.448  Avdelinga har uavklart status på 97 objekt frå eit utgravingsprosjekt i 1995 Publisert 2016 0 ved Kulturhistoisk Museumi. Gjenstandane er i dag pakka ut og plassert i Upubliserte registrerte objekt 291 magasinet til Gudbrandsdalsmusea i Sel rådhus. Gjenstandane er registrert Uregistrerte/ikkje Primusregistrerte 288 ved Kulturhistoisk Museum (Oldsakssamlinga).  Det er ca 385 objekt som ikkje er registrerte. Side 21 av 36

Kva er gjort i 2016? . 41 Jo Visdal-gipsrelieff er ferdigregistrert og fotografert. Relieffene ligger utstilt i Sundstugu.  Det har ikkje vore personalressursar til registrering eller anna samlings- . 14 av 25 teikningar vart ferdigregistrerte og plassert på magasin i Sundst. arbeid i 2016. 2 tv. 11 av dei 14 er i glas og rame. Resterande 11 manglar foto og  Det er lånt ut ein sørsamisk rekkeeldstad til NTNU, Trondheim. I 2017 er plassering den del av ei utstilling om sørsamane. Eldstaden var ein av fleire liknande . 21 av 22 maleri er fotograferte og publisert på Digitalt museum. funn som vart graven ut i Aursjøen i 2006. Ein av desse eldstadene vart . Som klimatiltak vart det i 2015 installert 2 panelomnar for å få ned fukt på lagra på Lesja BM for rekonstruksjon, ein annan vart lagra på KHM i . magasin i Sundstugu 2.et. Ved målingar i 2016 var det fortsatt for ustabilt Rekkeeldstaden låg uregistrerte på Lesja BM. Eldstaden vart difor, i klima, men generelt hadde fukta stabilisert seg på eit lågare nivå i heile samband med pakking, fotografert og Primusregistrert, og ei liste med måleperioden. 20 av 22 maleri vart difor overført frå midlertidig plassering nummererte delobjekt vart utarbeidd. i stall 2. et. til magasin Sundstugu ultimo 2016. 2 stk. heng i stall grunna  Det var ein tilvekst på 9 objekt, av dette 8 «nyinnsamla». storleiken.

Avd. 4 Jutulheimen bygdamuseum Tilvekst Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2016: 3.199 Tilvekst på 243 objekt frå Gardsøy, 10 frå felemakerverkstad, 20 er nyinnsamla Tilvekst totalt 950 materiale frå ymse gjevarar. Resterende tilvekst er dels tidlegere registrerte objekt Registerte obj. totalt 2.945 med delobjekt som har fått separate numre, dels 273 nykatalogiserte objekt frå Registrert 2016 706 felemakersamlinga. Publiserte totalt 2.219 Publisert 2016 672 Upubliserte registrerte objekt 749 Avd. 7 Gudbrandsdal krigsminnesamling. Uregistrerte/ikkje Primusregistrerte 254+ Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2016: 675 Tilvekst totalt 51 Kva er gjort i 2016: Registerte obj. total 311 Registrert 2016 0 . Gjenstandar i alle rom i Jutulheimen er nå registrerte med unntak av nokre Publiserte totalt 262 objekt nemnt i avsnittet under. I Ullinsvin er låveloft registrert, mens Publisert 2016 0 stabbur, aurbu og mosetrev manglar. Upubliserte registrerte objekt 49 . Av samla tilvekst på 950 er 706 objekt registrert. Uregistrerte/ikkje primusregistrerte 311 . Av nyinnsamla tilvekst er 19 av 20 objekt registrert. . Av 504 objekt som var upubliserte per 31.12.2015 er 369 objekt publisert pr. 31.12.2016. Kva er gjort i 2016? . I alt vart 672 objekt publisert, dvs. lagt ut på Digitalt museum. . 31.12.2016 var det av felemakerverkstaden frå Edv. Eide i alt registrert 421  Det har ikkje vore satt av ressursar i 2016 til registrering ved Gudbrandsdal objekt 421/476, av dette 276/331 registrert i 2016. Det står att registrering krigsminnesamling. av 10 objekt samt korrektur på alternative nummer.  Av ein tilvekst på 51 objekt var 3 nyinnsamla og 48 objekt vart omgjort frå . Jo Gjende-rommet mangla nokre få objekt i 2015 som nå er registrert. innlån til gåve.

Side 22 av 36

 Stiftelsen for Gudbrandsdal krigsminnesamling har i desember 2015 sendt 22.10.16. Purring frå verneombod på framdrift for sjekk av røyrleggar. varsel til 78 personar om signering av avtale for innlån. Siste frist for 24.11.16 Sjekka av røyrleggar utan å finne feil, men trur årsaken kan vere å finne returnering av signerte avtalar vart satt til 1. feb. 2016. 43 avtaler er til nå under golv på kjølerom der det tidlegere har vore toalett. VHL bestemte å ta opp signert og 125 objekt er avtalt tilbakelevert, men fortsatt ikkje henta. golvet for å undersøke. Avtalar i restanse omfattar i alt 252 objekt. 31.12.16. Arbeidet med golv ikkje gjort.  Stiftelsen har per 31.12.2016 fortsatt ikkje bestemt kva som skal skje med dei 252 objekta som manglar avtale. Dette har medført at registrerings- arbeidet med desse har stoppa opp på ubestemt tid. Revisjon og kontroll av sikringstiltak Samlingsansvarleg har i samarbeid med avdelingsleiarar og representantar for Avd. 10 Norsk fjellsenter eigarar utført kontroll av sikringsforholda og revisjon av framdriftsplanar for brann Totalbehaldninga av gjenstandar (reg. + ureg.) 31.12.2016: 716 og tjuveri ved Lom BM, Jutulheimen BM, arkiva i Vågå, Dovre og Skjåk, og Tilvekst totalt 0 Gudbrandsdal krigsminnesamling. Registerte obj. totalt 535 Nyregistrerte 2016 1 Vernerunde Ferdigregistrering av ufullstendige reg. 130 Dir. og verneombud har utført vernerunde alle på avdelingane. Publiserte totalt 51 Publisert 2016 5 1.3 Forsking, dokumentasjon Upubliserte registrerte objekt 484 Uregistrerte/ikke Primusregistrerte 181 Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Det har ikkje vore forska eller publisert artiklar av staben her. Vi vonar deltaking i Kva er gjort i 2016? cruiseprosjektet på sikt vil gje høve til forskingsrelatert arbeid og publikasjonar.  I samband med ombygging vart alle objekt på magasin pakka ned og flytta Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk til mellombels magasin i 2. etasje på fjellsenteret. Det vert lita tid til forsking som ein del av vårt arbeid. Det vert mest arbeid av  Det har vore brukt ein del tid på oppbevaring og utstilling av fonnefunn i mindre omfang med tanke på lokale skrifter og tilrettelegging for andre som 2016. ynskjer bruk av vårt materiale. Spesielt må her nemnast tilrettelegging av stoff og  Ei zoologisk samling på 130 objekt vart ferdig registrert. bilete til band fire av Bygdebok for Skjåk, og ei masteropgåve om Aura kraftverk. Arkivaren har arbeidd med nokre mindre artiklar til lokalhistoriske tidskrift Sikringsarbeidet ved avdelingane der arkivmateriale er nytta.

Avvik Jutulheimen Avd 9. Bygningsvernrådgjevar 03.10.16. Avvik (2016-3) meldt inn på vedvarande intens kloakklukt i Øystugu, Har arbeidd med innsamling og dokumentasjon av eldre mat-erialbruk, byggeskikk Jutulheimen. og tradi-sjonar gjennom heile året. Det er gjort ein del utprøving av tekn-ikkar i Problemet har hatt slik karakter at registratorar har måtta sitte med open praksis, jf. taktekking med never, bruk av leire og kalk til muring, oppbygging av dør ut. Problemet har før 2014 vore registrert av avdelingsleiar som ofte har fått listverk og maling. klager på lukt i samband med utleigearrangement. Lukta forsvinn som oftast i den Har skrive om nokre tema i lokal byggeskikk. Tekstene er publiserte på kaldare årstida og kjem att i mars/april. Problemet har vore akutt sidan 2014 da nettsida. museet begynte å ha registreringspersonale i huset heile året. 31.10.16. Styret for VHL på synfaring. Side 23 av 36

Annan fagleg verksemd Ei samla profilering av heile museet har gjeve ein meir heilskapleg kommunikasjon med publikum, og Gudbrandsdalsmusea som eiga merkevare Museet har i eit par år arbeidd med ei byrjar å bli meir etablert i regionen. Museet har aktivt jobba med ei tydeliggjering bok basert på Christine Storm Munch av dei ulike målgruppene og brukarane kvar avdeling har, for å kunne ha ein betre sine matoppskrifter og kulturhistorie. I kommunikasjon med publikum. dette arbeidet har det vore mykje kjelde-gransking innan fleire felt. Avdeling 1b. Otta bergverksenter Redaksjonen har hatt høg Otta bergverkssenter er ei "sjølvinstruerande" utstilling og open for publikum året forskingskompetanse med forfatt-arane rundt i opningstidene til Sel bibliotek. Det er ope areal slik at besøkjande på Ivar Teigum, Johan Storm Munch, Unn biblioteket og kan bruke utstillingane. Bostad og Arne Brimi. Boka kom ut i Målgruppene her er generelle besøkjande, turistar, lokalbefolkning, november med lansering både på skuleelevar, studentar og spesielt interesserte. Det har i år vore omvisingsoppdrag Munchmuseet (14.11) og Kleppe i Vågå på Sagflaten (Vingrom skole) og Rustgruvene. Vi har også hatt formidlingsoppdrag for klassar ved Lesja og Lesjaskog (16.11). skular i Gruvlia og på Lesjaverk. Framsidefoto av Cathrine Dokken Avdeling 2. Lom Bygdamuseum og Lom Stavkyrkjesenter

I år fekk ei skuleklasse ved Loar skule vere med på eit formidlingsopplegg som gjekk

på tradisjonell vatning og korndyrking i løpet av eit år. Elevane sådde korn i

kornåkeren og sette poteter. Dei fekk og omvising inne i utstillinga i Storstabburet.

På hausten vart det skuronn og dei tok dei opp

potetane.

2016 har vore ein aktiv sommarsesong

med faste aktivitetsdagar kvar onsdag. På 1.4 Formidling og målgrupper desse dagane har det vore mange ulike aktivitetar, slik som framsyning av bakst, Generelt har det vore eit aktivt formidlingsår med ca 70 000 (54 000) besøkande, handarbeid, gamaldags skuledag, slåttearbeid, ein auke på ca 16 000 frå 2015. Dette er i hovudsak auken på Norsk Fjellsenter (47 dans og musikk. Lokale lag og foreiningar har %), men ein god auke ved dei fleste avdelingane. bidrege i dette arbeidet. Det var også Vi har gjeve ut ei bok, vore med på to andre bokprosjekt, 6 (8) artiklar, 16 aktivitetar utanom dette, mellom anna akti- (29) foredrag, laga 8 (9) nye utstillingar, 13 (15) skuleopplegg, 47 (34) arrangement, vitetsdag for barn med barkebåtkonkurranse, vore med på 22 (18) seminar godt fordelt innan staben. natursti og andre konkurransar. Kvar torsdag til sundag var det omvisingar som handla om Marknadsføring gardsliv, husmannsplassen og setra, og om Gudbrandsdalsmusea har i 2016 hatt ein gjennomgang av heimesida, og som ei vatningskulturen. prøveordning oppretta facebook-side for Jutulheimen og Presthaugen, i tillegg til I sommar hadde vi tre lam som fekk GM si vanlege fb-side. Dette gjev mange tilbakemeldingar og vi når nye brukar- mykje merksemd frå ungar. Leikarhuset stod grupper.

Side 24 av 36 og ferdig ved dammen, slik at området vart meir attraktivt for barnefamiliar. 3 sommartilsette stod for vertskapet i høgsesongen, i tillegg til Om avdelingsleiar ved arrangement og andre høve. sommaren er Årets sommarutstilling var ei fotoutstilling med gamle bilde frå Lom. Der formilding av tema for både dei nye og gamle bilda var aktivitet i Lom, og utstillinga fekk namnet den særprega "Livet i Lom". Utstillinga var eit samarbeid med Lom knipsarlag. Lesja kyrkje I haust vart det arrangert aktivitetsveke for barn i alderen 8-13 år frå Lom, ein del av vårt Skjåk og Vågå. Det var nye aktivitetar kvar dag, der dei fekk brukt kreativiteten både ansvar. Foto ute og innandørs. Tor Ivar Boine Årets siste arrangement var den tradisjonsrike julemarknaden. Her var det utstillarar av kortreiste produkt, eventyrstund med nissemor, fjøsnissens Gudbrandsdalsmusea juleverkstad, underhaldning og matsal. Det var ei god julestemning som spreidde har i år som i fjor vore seg på tunet blant dei mange besøkande. aktiv i styret som står I tillegg har vi også i år hatt vår permanente utstilling, "Vatn og korn", i for arrangementet. Storstabburet. Denne formidlar den særeigne vatnings- og dyrkingskulturen i Martnasdagen 2016 regionen. var ein knallsuksess med strålande sol og mykje folk. På museet bugna det av Både lokalbefolkning og turistar har besøkt museet. Barn og unge har vore salsbodar. Det strøymde inn folk heile dagen. Nabogarden til museet hadde "open ei viktig publikumsgruppe å nå. Vi har hatt ei auke på over 1500 fleire besøkande i gard" og der kunne folk finne kalvemønstring, demonstrasjon i gjeting av sau ved år enn i fjor. Dette tilsvarar i overkant av 30% auke. bruk av sauehund, hesjing på gamlemåten, sal av grillmat frå Nortura (kjøtt frå sau) og konkurranse i rosa rundballtrilling. Vi tok deltakaravgift for å vera med på Avdeling 3 Lesja bygdemuseum rundballtrillinga, og desse pengane gjekk til Kreftforeininga. Museet har i 2016 hatt ein liten oppgang i besøkstalet, mykje pga. Mindre foredrag og demonstrasjonar blir arrangerte kvar dag under kveldsarrangement som natt på museet og kveldsseto, samt jul på tunet. Vi fekk opningssesongen frå midten av juni til midten av august, blant desse er berre ein buss med cruisegjestar i sommar, men tilbakemeldingane var demonstrasjon av tradisjonsbakst og handverk, lokalhistoriske foredrag og kjempegode. Av alle dei aktørane som er med på dette prosjektet, fekk Lesja demonstrasjon av idear for gjenbruk og redesign. Bygdemuseum best tilbakemelding. Vi håpar at besøkstalet for cruisegjestar vil ta Natt på museet vart gjennomført 9. september med tema «Skrekk i seg opp når vi er ferdig med det siste teståret og kan byrje å selje turar individuelt. manesjen». Arrangementet er eit tilbod til elevar i Lesja og Dovre frå 5–10. klasse. Vi har i 2016 hatt ulike formar for formidling retta mot publikum. Dette har I år hadde vi besøk av eit sirkus som kunne tilby oss opnings- og avslutningsshow, gjeve oss høve til å nå ut til eit breitt publikum med ulike interesser og behov. trylleskule og snacks med skrekktema. Vi hadde teke i bruk eit av romma i Primærmålgruppa er barn og unge vaksne og lokalbefolkninga generelt. Hattremstugu og gjort det om til eit skrekkrom der ungane måtte løyse oppgåver Sekundærmålgruppa er tilreisande turistar og grupper. Formidlinga skjer i godt for å koma seg ut att. I år opna vi for fleire deltakarar, og i alt var det nesten 200 samarbeid med ulike aktørar som kommune, friviljuge, eigarstiftinga, venelag, born på museet den kvelden. Vi kunne også tilby andre aktivitetar til borna, som kulturskule, ungdomsråd og andre. skyting på blink (samarbeid med Lora sportsskyttere), spel, film og kiosk. Arrangementet er eit samarbeidsprosjekt mellom fleire aktørar, og er også med på Arrangement å styrke samhandlinga mellom kommunen, kulturskulen, ungdomsrådet og Martnasdagen under Markens Grøde er eit årleg arrange-ment der ulike museet. produsentar, lag og enkelt perso-nar i Lesja er med for å syne fram dei ulike til-boda I november prøvde Historielaget i Lesja seg for fyrste gong på Kveldseto. Eit som er i kommunen. kveldsarrangement der lokalbefolkninga kunne koma for å høyre på og dele Side 25 av 36 historier med kvarandre rundt peisen i Bellestugu. Det vart stort oppmøte fyrste 15.juni-01.sept: Maleriutstilling, William Duppa Crotch kvelden. 17.-18. aug: Aktiv sommerferie Lesja Bygdemuseum arrangerte for andre år på rad "Jul på tunet". I år som 29.sept: arrangement for bebuarar på Vågåheimen i fjor vart dette sett til fyrste helga i advent. Med dette arrangementet har museet som mål å setje lokalbefolkninga i julestemning. Vi hadde mange bodar der det vart Gjennom heile sommaren er det tunvert/guide i Jutulheimen. I år vart det også laga selt alt frå bakst til T-skjorter med Lesja-ord. Det var demonstrasjonar av ein åker med lin, jordskokk og gamle potetsortar. ljosdypping, smiing, baking, legging av sylte og grisslakting. Vi hadde to konsertar, Linet vart hausten 2016 innhausta og opphengt på scena, dette til seinare ein med to lokale jenter og ein med toradergruppa frå Lesja. Det var lansering av bruk og arrangement. Mykje bygdafolk kjem innom for å vise fram gjenstandar boka Kakejern. berre for å få informasjon eller syne fram. Vi hadde barneaktivitetar, og folk kunne få sitja på med hest og vogn. Vi Som vanleg har det vore utleige til dåp, namnedag og konfirmasjon. tok i bruk nesten alle dei gamle husa i tillegg til gamle Tunstugu, der vi hadde kafé, nokre bodar og barneaktivitetar. Veret var surt, men mange møtte opp uansett. Kjempegod respons!

Utstillingar Vi har fokus på solide og gjennomarbeidde basisutstillingar i husa for å syne fram tidsriktig interiør, samt temautstillingar. I 2016 hadde museet ei salsutstilling med fotograf Luca Berti. Han kalla utstillinga si for: En fotografisk rejse gjennom Gudbrandsdalsen. Berti hadde sykla gjennom Gudbrandsdalen med eit gamalt kamera og teke bilete av folk, natur og arkitektur. Det var og utstilling av kakejern til lanseringa av boka.

Avdeling 4. Jutulheimen bygdamuseum Vågå historielag har Kveld- seto kvar månad med ulike foredrag i vinterhalvåret i samarbeid med GM. Registrator/tunvert

og avd.leiar var ansvarlege Sundstugu i Jutulheimen er ein populær møtestad. Foto Tor Ivar Boine for all formidling i sommar- sesongen. Målgrupper 27.april: Hossobandbinding, Den største brukargruppa har i 2016 vore lokalbefolkninga, men og ein del Kurs tilreisande frå regionen. Det kjem innom enkelte turistar og, men dei utgjer ein 19. mai: arrangement for liten del. Ulike arrangement og utstillingar dreg ulike aldersgrupper, med bebuarar på Vågåheimen hovudvekt på vaksne. 29.mai: Slektsforskningskurs Tilbodet har i 2016 vore stort, da vi har hatt fast bemanning nesten kvar 31.mai: Slektsforskingskurs kvardag, i tillegg til sommarope i helgene. Registratorane har teke i mot og gjeve 15.juni-01.sept: salsutstilling, Kari Ryen store Side 26 av 36 opplevingar til dei som har kome på døra i løpet av veka. I januar/februar arra-ngerte arkivet kurs i gotisk skrift (for Lesja og Dovre Fleire gongar har vi hatt besøk frå Vågåheimen historielag), og i det har vore samarbeid med Arkeologisk forum for Lesja og Dovre som vart starta i 2016. Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Så langt som råd prøver vi å få presentert oss sjølve gjennom arrangement, Avdeling 5C: Opplandsarkivet Vågå utstillingar og besøk i arkivavdelinga. I samarbeid med lokale lag og organisasjonar, For besøkande prøver vi å formidle på ein god måte kva vi har, og opplever stadig skular, Skjåkheimen og Skjåk folkebibliotek har vi hatt kurs, utstillingar og foredrag. at fleire veit kven vi er og kva vi driv med, sjølv om vegen framleis er lang. Før jul Lag og foreiningar både i Lom og Skjåk er interesserte i innslag frå oss. Her skal arrangerte vi ein "open dag" for å lokke nye besøkande inn til oss for å gjere arkivet nemnast at tema for Arkivdagen i 2016 var skulehistorie, og da samlast bebuarar, betre kjent. personale og pårørande til biletframsyning og foredrag om skuledagen på 1950- talet i Øygard skule ved arkivaren. Avdeling 5D: Folkemusikkarkivet i Nord-Gudbrandsdal Årleg kalender og historisk tidsskrift (Kveldsseto) er ein viktig formidlar og Her har det vore aukande besøk og stor aktivitet med digitalisering – for auka bruk interesseskapar for arbeidet vårt. Besøkande får kjennskap til arbeidet vi utfører seinare, og dokumentasjon. og presentert innsamla materiale. Skulesamlinga ved Øygard skule har også dette året vore besøkt av elevgrupper. Denne ligg ikkje som ein del av arkivavdelinga, Avdeling 5 E: Folkemusikk-arkivet Sør- og Midt-Gud-brandsdal men vi administrerer samlinga og fungerer som formidlarar. I og med at arkivet vart flytta, har det teke litt tid å koma i orden. Vi kjem til å ha Siste bandet av Skjåk Bygdebok vart utgjeven i 2016, og her hadde arkivet faste opningstider i 2017. eit stort og interessant arbeid med å skaffe biletmateriale og kjeldestoff. Arkivet har og vore involvert i å legge til rette for bruk av kjelder og bilete til eit Avdeling 5 F: Opplandarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) jubileumsskrift for Skjåk Energi som Ivar Teigum arbeider med. I samband med Til tross for at arkivet ikkje er dette er det teke initiativ til ei registrering av bygningar og inventar i den gamle formelt opna enda, har vi hatt kraftstasjonen i Aura i Skjåk. Dette vil bli eit samarbeid med Skjåk Energi og Skjåk fleire spørsmål, og det er Historielag. tydeleg at det er interesse for Viktige målgrupper er gjerne dei som etterspør tenester. I vårt område har arkivet. Arkivleiar og Ringebu det i stor grad vore slektsinteresserte, skuleelevar og pensjonistar som ynskjer Historielag er i gang med ei aktivitet, besøkande utanfrå og personar som arbeider med bygdebøker, artiklar arbeidsgruppe i forhold til å og forsking. Dessutan vil vi nemne aktivitetar der vi i samarbeid med andre lag og opprette eit lokalhistorisk/ organisasjonar ynskjer å skape interesse vårt arbeid og historisk interesse generelt. slektshistorisk senter i det nye Lokal-avisa Fjuken og GD er viktige formidlings- og samarbeidspartar Innovasjonssenteret.

Avdeling 5B: Opplandsarkivet Dombås

I 2016 var arkivleiaren med i arbeidet med seterbok for Dovre. Dette gav kontakt med mange setereigarar for å skaffe opplysningar om drifta på setrene og eventuelle gamle bilete frå setrene. Boka var eit samarbeid med Dovre historielag Avdeling 6 Ringebu Stavkirkeutstilling og vart ferdig og presentert i november. 2016 har vore om lag som året før for avdelinga. Avdelinga har, i samarbeid med Avdelinga har også i 2016 hatt eit samarbeid med Lesja skulemusikk om Stiftelsen Ringebu Prestegard, synt fram utstillinga i samband med den kulturelle Lesja-kalenderen, og levert bilete til fleire temaartiklar i lokalavisa Vigga. skulesekken. Avdelinga har eit nært samarbeid med stiftinga, og det har medverka

Side 27 av 36 til at utstillinga og i 2016 har ein auke i talet på vitjingar. Utstillinga når eit breitt I 2016 arrangerte avdelinga ei markering av 8 mai i samarbeid med eigarstiftinga publikum. og Gudbrandsdal Forsvarsforening. Vi har eit nært samarbeid med Kulturhistorisk Museum og Stiftelsen Ringebu Prestegard. Avdelinga har brukt ressursar på å utvikle området, då i Skuleformidling samarbeid med stiftinga og Ringebu Kommune. Gjennom forvaltningsarbeidet blir Samlinga hadde i 2016 5 skuleklasser frå Nord-Fron og Sør-Fron, samt Vinstra vdg. dei historiske, både immaterielle og materielle, verdiane tekne vare på og formidla Skule med til saman 185 elevar. Desse fekk eit godt tilrettelagt opplegg med fokus vidare til dei besøkande. Avdelinga har, i nært samarbeid med stiftinga, hatt fokus på lokale tilhøve under krigen. på born og unge slik at dei og kan ta del i kulturarven vår. Utstillingar Arrangement Det har vore den faste store basisutstillinga, utstillingane om Karpolfamilien frå Utstillinga er med som eit obligatorisk besøk for gruppevandringane og presseturar Sør-Fron (jødeaksjonen) og Kess på Grini har gjennom heile sesongen i år også. langs pilegrimsleden i regi av Pilegrimssenter Dale-Gudbrand. Målgrupper Skuleformidling Skuleklassar er høgt prioritert og får gratis opplegg. Avdelinga ser det som særskilt Avdelinga har gjennom samarbeid med Stiftelsen Ringebu Prestegard og den viktig å formidle historia til born og unge. Avdelinga var open gjennom kulturelle skulesekken lagt opp til at alle skulane i Ringebu kommune har vitja sommarsesongen for turistbesøk. Marknadsføring gjennom Visit Lillehammer har utstillinga. Totalt har i underkant av 900 born og unge vore med på ei eller anna gjeve ei meir målretta marknadsføring, men det er laber interesse for å besøke form for skuleformidling. utstillinga.

Utstillingar Avdeling 8 Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Vi hadde basisutstilling saman med ein film i eige visningsrom om stavkyrkja. Pilegrimssenteret har eiga rapportering til RA/NPS, og ein syner difor til eigen årsrapport. Målgrupper Avd 9. Bygningsvernrådgjevar Avdelinga har fokus retta mot born og unge og andre brukarar av Det har vore eit aktivt år med prestegarden/kyrkja. Avdelinga har, i samarbeid med stiftinga lagt til rette for mange befaringar med påfølgj- skulebesøk og anna opplegg for born og unge. I og med at prestegarden har eiga ande rapportskriving i heile utstilling av barnehagane, er det eit stort antal ungar/familie som besøker ansvarsområdet (9 kommunar). prestegarden gjennom året. Avdelinga har og tilrettelagt for turistbesøk, Typisk formidling gjennom bussgrupper og einskilde besøk. Marknadsføring gjennom Visit Lillehammer har personlege møte og rapportar. gjeve ei målretta marknadsføring. Arbeider saman med andre ved Museet var med i eit forprosjekt for å utvikle utstillinga, området rundt høve. Ringebu Stavkirke og Ringebu Prestegard – Masterplan.

Avdeling 7 Gudbrandsdal Krigsminnesamling 2016 har vore om lag som 2015, avdelinga har hatt betre vitjing frå grupper, men noko nedgang i enkeltbesøkande. Samstundes har avdelinga lagt vekt på å få Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum skuleklasser til å vitja samlinga. I mars 2016 gjennomførte vi det årlege skulearrangementet vårt Barske Glæder, Arrangement det var 13. gongen vi arrangerte dette. Denne gongen var vi ute i friluftsområdet Side 28 av 36 som ligg like ved senteret. 5. klasse i Vågå, Lom og Skjåk deltek kvart år, og i 2016 jernalderfunn. Opplegget går over to dagar, og museet hadde tre tilsette med på var dei totalt 95 stk. Det er det enkle friluftslivet og naturmangfald som er tema og arrangementet desse dagane. vi gjennomfører det som eit samarbeidsprosjekt med dei andre på huset. I tillegg har vi med oss naturvegleiarar på Hjerkinn, dei har hjortevilt som Regional skuleformidling sin faste post. Vi deler inn i postar, totalt 4. Hjortevilt er ein post, dei andre postane På grunnlag av møte med kommunane og fylkeskommunen i 2015 og tidleg på året er sanseløype, bålbygging og brenning, nomadeliv i lavvo. Nasjonalparkar og vern 2016, laga vi i 2016 ein samla katalog for alle våre tilbod til skulane. Denne vart skal vere tema på kvar post. sendt ut i mars, og vi fekk mange gode tilbakemeldingar. Diverre vart det ikkje auke Elles gjennomfører vi faste opplegg for 2. 3.4. klasse. Steinalderopplegg for i skulebruken. Tilboda er både på skulen, på våre avdelingar, andre stader eller ute 2. klasse, bronsealderopplegg for 3. klasse knytt til bronsealderfunna, jernalder for i landskapet med vandringar. 4. klasse. Vi besøker skulane og har opplegg for dei om det er ynskjeleg, men dei fleste kjem hit til senteret. 1.5 Inkludering og mangfald I samband med årsmøtet til DNT opna vi ei lita utstilling på senteret som Som IA bedrift har vi handlingsplan for å hindre ulike handsaming ved tilsettingar ein start på dette møtet, det var ei markering av Claus Helberg sitt bidrag til etter kjønn, rase, religion og alder. I staben med fast tilsette har vi god fordeling i fjellmuseet. Utstillinga syner gamle avisutklypp og anna arkivmateriale frå DNT sin alder av menn/ kvinner. Vi møter alle med eit ope sinn. start i 1868 og framover. Denne skal stå her fram til vi opnar ny utstilling i 2018. Gunhild Mømb vikarieande avd.leiar i Lesja . DNT hadde ca. 320 delegat på landsmøtet i Lom. Foto Tor Ivar Boine 25. juni hadde vi maleriutstillingsopning i det nye galleriet vårt med maleri av Kristen Holbø. Mange av maleria hans er frå Jotunheimen, attende til slutten av Avdeling 1b; Otta bergverksenter 1800-talet og fyrst på 1900. Han var inspirert av fjell og brear i Jotunheimen. Det Otta bergverkssenter har eit tett samarbeid med Sel bibliotek, avdeling Otta, vart laga eit lite skuleopplegg for grunnskulen knytt til denne utstillinga, dette fekk kommunen og skuleverket i Sel. Her møter vi mange ulike brukarar, også fleire av skulane tilbod om å nytta seg av under utstillingsperioden. dei mange flyktningane som er brukarar av biblioteket. I haustferieveka hadde vi aktivitetsveke for ungar her på senteret, i samarbeid med avdeling Lom bygdamuseum, Besøkssenter nasjonalpark, Avdeling 2. Lom Bygdamuseum og Lom Stavkyrkjesenter husflidslaga i kommunane, Oppland husflidslag nasjonalparkforvaltning. I Lom Bygdamuseum samarbeider med Friviljugsentralen i Lom, Lom kommune, november gjennomførte vi Lom skifestival, arrangert for 2. gong. Dette vart ein husflidslag og andre lag og foreiningar om ulike arrangement gjennom året. Dette suksess i dei nye lokala våre, med omtrent 140 deltakarar inkludert guidar og eigne gjeld til dømes ymse sommaraktivitetar, aktivitetsveke for born og julemarknad. tilsette. Vi hadde program frå fredag 11. til søndag 13. november. Programmet var Vi har årleg eit formidlingsopplegg med vaksenopplæringa og flyktninge- skiturar fredag og laurdag med guide, der kunne ein velje mellom fjellvett, skivett, tenesta i Lom og Skjåk. Her fekk flyktningar vere med på bakst, tradisjonelle leikar ny på randone og jentetur. Dei fleste meldte seg på ein tur. På kveldane var det og fekk omvising både på bygdamuseet og fjellsenteret. Aktivitetsveka i haust vart skifilm, foredrag, konsert og festleg samvær. Vi kjem til å arrangere ny festival i planlagt og gjennomført med dei lokale husflidslaga, samt fleire friviljuge. Eit godt 2017. samarbeid gjer at vi dreg nytte av kvarandre i lokalsamfunnet, utvekslar idear og erfaringar, og til saman når ei brei målgruppe. Regional arkeolog Museet ligg i eit friluftsområde som er godt brukt av lokalbefolkninga, Skuleformidling skule, barnehage og aldersheim, samt turistar frå inn- og utland. Vi ynskjer at alle Vikingdagane er arrangert av Sør-Fron kommune kvar haust på Dale-Gudbrands skal kjenne seg velkomen hjå oss, og at dei skal kjenne at dei blir involverte og Gard. Museet har ein del av opplegget der alle 6. klassene i Ringebu, Sør-Fron og engasjerte. Nord-Fron får prøve seg som arkeologar og grave etter glasperler og kopiar av Dementgruppa i kommunen bruker Loms-tunet som eit turmål, og husa og utstillingar som ein aktivitet. Den har hatt gratis inngang i 2016. Side 29 av 36

Avdeling 3. Lesja bygdemuseum forhold. Det er derfor eit klart behov for å informere om tilbodet til innflyttarar og Lesja bygdemuseum har eit stort nettverk av friviljuge og samarbeidspartar som på yngre grupper av personer som ein når i liten grad. ulike måtar er med i drifta av museet. Vi prøver gjennom året å inkludere ulike grupper av besøkande og friviljuge på tvers av kommunegrenser, alder, kjønn og Avdeling 5C Opplandsarkivet i Vågå religion. Vi vil vere eit tilbod for alle uansett kjønn, alder og geografisk tilhøyring. Vi har låg Våre samarbeidspartar er med og skapar eit bredt spekter av aktivitetar og terskel for besøk, men ser at vi har eit stort potensial for å gjere oss kjende blant ei kunnskap, noko som er med på å auke kvaliteten på formidling av kultur, breiare brukargruppe. Dette er noko vi ynskjer å arbeide med. immateriell kulturarv og naturen i regionen. Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) Avdeling 4. Jutulheimen Arkivet skal vera eit tilbod til alle, både til lokalbefolkning, innflyttarar og turister. bygdamuseum Det skal vera ein låg terskel for å besøke arkivet og vi vonar det blir stor aktivitet Vi har hatt samarbeid med når arkivet opnar. mange ulike lag og for- einingar i 2015 som har Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling medverka til mykje god Avdelinga har eit godt samarbeid med eigarstiftinga. Vi ynskjer å få til betre formidling av/og for ulike skuletilbod for utstillinga, fornye utstillinga og betre den digitale formidlinga. I 2016 grupper. Det har vore viktig har og flyktningmottaket og vaksenopplæringa i Ringebu vore på besøk. for oss å ha eit godt tilbod til dei som kjem innom. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling Det er ønskjeleg at Gudbrandsdal krigsminnesamling har eit samarbeid med eigarstiftinga. Det blir alle skal føle seg velkomne arbeidd med å få eit betre skuletilbod og nå fleire. I 2016 har flyktningmottaket og uansett kulturell bakgrunn, alder, interesser m.m. Det utfordrar oss i arbeidet for å vaksenopplæringa i Ringebu fått tilbod om besøk. Fleire friviljuge organisasjonar auke involveringa og tilrettelegging for enkelte brukargrupper i vårt tilbod. har besøkt/lagt møte til avdelinga med tilhøyrande omvising. Avdelinga har bidrege til bøker med stoff og bilete, både nasjonalt og internasjonalt. Lokala har universell Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk tilpassing. Vi ynskjer å vere tilgjengelege for ulike grupper av innbyggjarar, både lokale og personar utanfor vårt distrikt. Arkivet har avtale om språkpraksisplass for Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand innvandrarar i kommunen. Dette har vi tidlegare hatt stor glede og nytte av. Mange Pilegrimssenter Dale-Gudbrand har hatt fleire turar for born og unge, samt vitja innvandrar sit inne med personlege eigenskapar og mykje fagkunnskap, som vi kan Ringebu Flyktningmottak og har lagt opp og gjennomført fleire vandringar med dra nytte av. For tida er det ingen aktuelle brukarar av dette tilbodet. Vi er og opne ulike brukargrupper. for praksisplass i samarbeid med NAV. Vi arbeider medvite for å ha samarbeid med Senteret hadde og eit UNESCO arrangement i 2016 som del av eit større lag, organisasjonar både av privat og offentleg karakter. Dette styrkar både opplegg i Ringebu/Fron med Multikulti. arkivavdelinga og dei vi samarbeider med. Dette har resultert i auka engasjement Senterleiaren var i 2016 vandringsleiar for ei gruppe frå vaksenopplæringa på fleire frontar. i Ringebu med folk frå mange ulike nasjonar. Ein syner og til årsrapport frå Pilegrimssenter Dale-Gudbrand. Avdeling 5B. Opplandsarkivet Dombås Vi har eit eige heilagt rom der pilegrimar og besøkande kan få ro og tid til Arkivet er eit tilbod til alle, men det viser seg at brukarane i stor grad er eldre refleksjon. personar med lokal bakgrunn som tradisjonelt er oppteke av historie og lokale Side 30 av 36

Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum Museet har som friluftsmuseum med ei samling hus frå 1700- og 1800- Norsk fjellmuseum har eit godt samarbeid med flyktningetenesta i dei omkring- tallet fysiske utfordringar som vanskeleg let seg kombinere med universell liggande kommunane og har fleire besøk gjennom året. I 2016 har vi også hatt utforming. Men så langt det er forsvarleg med omsyn til det antikvariske blir det utplassering gjennom NAV, noko som har fungert godt. gjort tilretteleggingar. I 2016 har vi for fyrste gong hatt lærling hos oss, reiselivslærling. Ho starta Det har vore gjort tiltak for å betre åtkomsten til utstillingar inne på sjølve i midten av mai og var med oss til vi stengte 9. oktober. Lærlingar er tilknytt museumsområdet der det er mogleg, det er mellom anna laga ny rampe inn i låven Lærlingekontoret for Gudbrandsdalen. Det var veldig lærerikt både for oss og for kor det er temporære utstillingar, og det har blitt tilrettelagt med gangvegar ned ho som var plassert her. Vi hadde ansvar for læremåla ho skulle fylle i denne til det nye utstillingsmagasinet. Vi har ramper som kan setjast opp ved behov. perioden, og elles oppfylging gjennom sesongen. Det fungerte veldig fint. I samarbeid med bygningsvernrådgjevar Håvard Syse har vi også vore Avdeling 4 Jutulheimen bygdamuseum praksisplass for ein masterstudent ved studiet Kultuminneforvaltning ved NTNU. Alle som kjem innom Jutulheimen er likeverdige og skal bli handsama på like bra Dette er andre gongen vi er praksisplass, og er godt nøgd med samarbeidet. vis uansett kjønn, legning, etnisitet, status eller anna. Alle er gjester hjå oss. Jutulheimen har ei bygningsmasse med antikvariske bygg som ikkje er universelt utforma, men det utvendige anlegget er lett tilgjengeleg. Vi har ei 2.6 Diskriminering og universell utforming rullerampe som kan bli sett inntil svalgangane ved Sundstugu og Øystugu. Dette Gudbrandsdalsmusea er IA-bedrift og har handlingsplan for tilrettelegging ved gjer det lettare å koma inn for dei med særskilte behov. behov, og der det er mogeleg for arbeidsplassar, dermed og for publikum. Sommaren 2015 vart flyttinga av stall/scene frå amfi inn i tunet fullført. Dette gjer at våre arrangement som treng/brukar scena er godt tilgjengeleg for alle Marknadsføring i tunet. Den nye heimesida var lansert før krav om universell utforming trådde i kraft. Men sida har ei stamme som gjer det mogleg å få tilpassingar for å i nærme seg krava Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk knytt til universell utforming. Vi har heile tida for auge at personar som av ulike årsaker treng tilpassing for å kunne nytte seg av våre tilbod, vert tekne hand om. Det gjeld tilgangen reint fysisk, Avdeling 1b; Otta bergverksenter samt tekniske hjelpemiddel. Det krev av og til litt ekstra innsats frå oss, men det Er lokalisert saman med Sel bibliotek, Avdeling Otta. Lokala ligg i 2. høgda i Johan gjer vi med glede. Nygårdsgate 17a. Utstillinga har universell utforming gjennom trapp og heis. Ettersom avdelinga er samlokalisert med folkebiblioteket, er det lett Magasin ved Sel rådhus er universelt utforma. tilgang til biblioteket, kontor- og arkivlokala.

Avdeling 2 Lom Bygdamuseum og stavkyrkje-senteret. Avdeling 5 B: Opplandsarkivet Dombås Friluftsmuseet er ope for alle, men bygningane og øvre del av området (setra og Avdelinga deler lokale med folkebiblioteket på Dombås, ligg på bakkeplan og er lett husmannsplassen) er i bratt lende. Bygningane er ikkje lagt til rette for universell tilgjengeleg for alle tenkjelege brukargrupper. Kontor og magasin ligg på same plan utforming, men ein kan bruke laus rampe for å koma inn. Stavkyrkjesenteret har og gjer det svært enkelt å flytte arkiv inn og ut frå magasinet. universell atkomst. Kontora våre ved Norsk Fjellmuseum er universelt utforma. Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå og 5D: folkemusikkarkivet Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Vi har universell utforming og god tilgang til våre lokale i Gamlebanken. Det nye museumsbygget er utforma etter dei gjeldane krava til universell utforming. Det har gjort det enklare for alle besøkande å besøke museet da toalett Avdeling 5 E: Folkemusikkarkivet Sør- og Midt-Gudbrandsdal og utstillingar har vorte tilgjengelege på ein betre måte enn tidligare. Her er det universell utforming til det nye kontoret

Side 31 av 36

Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) 2.7 Likestilling Det blir universell utforming i heile lokalet med enkel tilgang til arkivet for alle, heisen opp til andre etasje, der kontoret held til, rett innanfor inngangen, og vi har Som IA bedrift har vi handlingsplan for å forhindre ulike handsaming ved tilsettingar eiga vareheis opp frå arkivet i kjellaren. etter kjøn, rase, religion og alder. I staben med fast tilsette har vi god fordeling menn/kvinner/alder. Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdelinga prøver så godt det lar seg gjera å leggja til rette for alle. Ettersom Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk utstillinga er i freda antikvarisk hus, er utstillinga ikkje universelt tilgjengeleg. Arkivet sine medarbeidarar og friviljuge er svært medvitne om at alle som besøker oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling sine spørsmål, tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Dette er viktig Gudbrandsdal krigsminnesamling er universelt utforma. for å kunne få tilgang til arkiv og informasjon som våre gjestar har kjennskap til.

Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdelinga prøver så godt det let seg gjera å leggja til rette for alle. Diverre er ein Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medviten om at alle som besøker lokalisert i ein bygning det er vanskeleg å gjera inngrep i for å få tilrettelagt bruken. oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Rullestolrampe er tilgjengeleg ved behov. Eige heilagt rom er universelt utforma. sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Dei tilsette likeså. Pilegrimsleden er ikkje universelt utforma, men delar av strekningen/ alternative strekningen ein kan bruke med hjul. Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medviten om at alle som besøker Avdeling 9. oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Alle som brukar tenesta får i utgangspunktet lik behandling uavhengig av objekt sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. eller eigen status. Vi pratar fram mangfald, framfor å velje enklaste veg. Kontor og møtelokale på Lesja er universelt utforma. Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medvitne om at alle som besøker Avdeling 10 Norsk Fjellmuseum oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med Museet er tilpassa rullestolbrukarar og har heis opp til utstillingslokale og sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen. Samstundes har senteret administrasjon i 2. etasje. Dei nye publikumsareala er også universelt utforma. som motto: Respektfulle møter mellom menneske med ulikt livsyn og tro.

Avdeling 11. Gardsbutikk Avdeling 11. Gardsbutikk Avdelinga prøver så godt det let seg gjera å leggja til rette for alle. Diverre er ein Avdelinga er som ein del av Gudbrandsdalsmusea medvitne om at alle som besøker lokalisert i ein bygning det er vanskeleg å gjera inngrep i for å få tilrettelagt bruken, oss skal handsamast med respekt, og vi tilbyr hjelp for at alle skal kunne koma med men ei rampe kan brukast for å koma inn/ut. sine tankar og produkt. Ingen skal kjenne seg underlegen.

Side 32 av 36

2.8 Immateriell kulturarv (IKA) samarbeid med aktive friviljuge i lokalsamfunnet. Gudbrandsdalsmusea legg stor vekt på bruk av munnleg tradisjon og direkte Gjennom sesongbaserte og faste utstillingar har vi fokus på ulike former for kunnskapsoverføring av lokal kulturarv i møte mellom menneske. Her er den immateriell kulturarv. Sentralt her står villrein og fangsttradisjonar knytt til den. immaterielle kulturarven knytt opp mot handlingsboren kunnskap og vidareføring Avdeling 4 Jutulheimen bygdamuseum av lokale tradisjonar. Den immateriell kulturarven har vorte formidla aktivt gjennom det daglege Vi har eit stort mangfald av ulike lokale tradisjonsberarar som blir arbeidet og vore ein viktig faktor innan ulike tema i 2016. Det har vore involverte i vårt arbeid gjennom året. demonstrasjonar og utøving under Aktiv sommarferie i Vågå, og gjennom I og med at vi har folkemusikkarkiv for heile Gudbrandsdalen er vi og i sommarsesongen har det mellom anna vore fortalt om tradisjonar, levesett, særstilling i høve arbeid med lokale tradisjonar innan musikk og dans som historie, prat om tru/overtru, sosiale omgangsformer og skikkar. immaterielle uttrykk. I tillegg jobbar vi med bruk av digitale medium for formidling. Avdeling 5A. Opplandsarkivet Skjåk Direktøren er styremedlem i Seksjon for Immateriell Kulturarv i Norges Arkivansvarleg og medhjelparar har ved fleire høve teke initiativ til samtaler med Museumsforbund, og prøver å styrke arbeidet med IKA ved musea. historieinteresserte personar for å få dokumentert vår gamle kultur. Tanken er å kunne formidle dette stoffet vidare som skriftleg presentasjon og/eller opptak. Avdeling 2. Lom bygdamuseum Resultatet av dette kjem ofte til uttrykk i Skjåk Historielag sitt årsskrift. Både vår og haust har vi hatt skuleopplegg med tema korn og vatning. Her har skuleborn fått teke del i heile årets arbeidsoppgåver knytt til dette. Avdeling 5D og E: Folkemusikkarkiva i Nord-, Sør- og Midt-Gudbrandsdal På slåttedagen i sommar fekk barn og vaksne prøvd seg på tradisjonell Immateriell kulturarv er særskilt i fokus ved folkemusikkarkiva, både med ljåslått og hesjing. dokumentsjon av utøvarar, og formidling i praksis. I haustferien fekk skuleborn prøvd seg på ei rekke nye og gamle handverksteknikkar gjennom aktivitetsveka. Avdeling 9. Bygningsvernrådgjevar I haust hadde bygningsvernrådgjevar med seg ein praktikant frå NTNU til Vi jobbar med IKA gjennom vår dokumentasjon av eldre byggeskikk, materialbruk, museet. Dei arbeidde med å reparere skadar på fleire hus, og dette vart gjort med lokale tradisjonar, og utøving av ulike handverk. Det er viktig for oss å arbeide tradisjonelle teknikkar. saman med andre handverkerar og på den måten setta tradisjonsoverføring i fokus. Elles har vi sett fokus på immateriell kultur-arv gjennom ein rekke andre Avdeling 10. Norsk Fjellmuseum aktivitetar, til dømes tradisjonsbakst, slått, dans og gamle leiker på ein rekke Norsk Fjellmuseum er spesielt oppteke av å ta vare på handverkstradisjonar og arrangement, særskilt i sommarsesongen. teknikkar knytt til dei arkeologiske fonnefunna frå området her. Vi har i 2016 Avdeling 3. Lesja bygdemuseum samarbeidd med Oppland fylkeskommune, tradisjonsgarvar Sofie Kleppe i Immateriell kulturarv er sentralt i formidlinga Jutulskinn og fleire skimakare om rekonstruksjonar av to skifunn frå det bre- ved bygdemuset i Lesja. Demonstrasjon av arkeologiske sikringsprogrammet. tradisjonshandverk og bakst er ein del av det daglege tilbodet i sommarsesongen. Vi har aktivitetar ein gong i veka heile sommaren der barn og unge kan prøve dei ulike eknikkane. Dette er mogeleg ved eit godt

Side 33 av 36

2.9 Nettverk vi er med i Avdeling 5 E: Folkemusikkarkivet Sør- og Midt-Gudbrandsdal Regional industriregistrator er med i nasjonalt nettverk for bergverksmuseum, og Vi er med i nettverket Opplandsarkivet og nettverk for folkemusikkarkiv. regionale interessegrupper for bergverk. Direktøren er med i Virke sitt nettverk for museumsdirektørar. Ho er Avdeling 5 F: Opplandsarkivet Ringebu (Midtdalsarkivet) styreleiar for Museumsforum i Oppland, er styreleiar for Norsk Lokalhistorisk Det er god kontakt og samarbeid med dei andre arkivavdelingane i Institutt, styreleiar i Gudbrandsdal Historielag/Dølaringen, er sekretær for NMF Gudbrandsdalsmusea og Opplandsarkivet. Elles samarbeider vi og med seksjon for immateriell kulturarv og skulerådsleiar for Nansenskolen. Dette gjev historielaga. tilgang til gode faglege nettverk, regionalt og nasjonalt. Avdeling 5E. Folkemusikkarkivet Avdeling 3. Lesja bygdemuseum Vi er med i nettverket Opplandsarkivet og nettverk for folkemuskkarkiv/ Avdelingsleiar er med i cruisenettverket som er eit prosjekt støtta av Innovasjon instrument. Norge med aktørar innan reiseliv og næringsliv i kommunane Rauma, Lesja og Dovre. Avdeling 6. Ringebu Stavkirkeutstilling Avdelinga har eit nært samarbeid med Kulturhistorisk Museum i Oslo, Stiftelsen Avdeling 5A Opplandsarkivet Skjåk Ringebu Preste-gard og andre interessegrupper knytt til drifta av garden. Vi ser i Eit godt nettverk er viktig for å kunne gjere eit godt arbeid med elles små ressursar. større grad samanhengen mellom dei to stavkyrkjeavdelingane våre og formidlinga Derfor har vi lagt vekt på god kontakt med dei andre avdelingane og sekretariatet av kunnskap om stavkyrkjer og kyrkjeliv i landet. i Opplandsarkivet ved vårsamlingar og haustsamlingar. Det har også sist år vist seg i mindre, men viktige lokale samarbeidsmøter med registreringsfaglege tema. Ei fin Avdeling 7. Gudbrandsdal Krigsminnesamling samling om registrering i ASTA på Otta, Primussamling på Dombås, fotoskanning i Avdelinga er medlem av Krigshistoriske museum gjennom museums- Skjåk. Så hadde vi ein svært fin studietur til Røros. Vi set og pris på den hjelpa vi organisasjonen ICOM. Samarbeidet med eigarstyret og lokalt interesserte er kan gje kvarandre. sentralt i vårt nettverk.

Avdeling 5 B: Opplandsarkivet Dombås Nært samarbeid med dei andre arkivavdelingane gjennom fagdagar om arkiv/ASTA og foto/skanning/Primus. Samlingar i Opplandsarkivet vår og haust med erfaringsutveksling, og mykje samarbeid med lokale historielag (Dovre og Lesja).

Avdeling 5C Opplandsarkivet Vågå Vi har god kontakt og samarbeid med dei andre avdelingane i Gudbrandsdalsmusea og Opplandsarkivet, for eksempel til hjelp med Primus og Asta. Opplandsarkivet hadde ei ny samling på Statsarkivet i vår der vi hadde oppfølgingskurs i kurs i gotisk skrift. Elles har vi godt samarbeid med kommunen, lag og foreiningar, og andre.

Vi er med i nettverket Opplandsarkivet og nettverk for folkemusikkarkiv. Avdeling 5D: Folkemusikkarkivet Nord-Gudbrandsdal

Side 34 av 36

Avdeling 8. Pilegrimssenter Dale-Gudbrand Avdeling 9 Bygningsvernrådgjevar Vi er med i nettverk for bygningsvernrådgjevarar i Oppland saman med Oppland fylkeskomne, nasjonalt kulturlandsskapsnettverk, og Handverksnettverket. Gjennom dette er vi med i nasjonalt Klimaprosjekt.

Avdeling 10 Norsk Fjellmuseum I samband med vårt arbeid med naturhistorie har vi god kontakt med SNO, Villreinsenteret, Nasjonalparkforvaltarar og annan kompetanse innan natur- og kulturarv. Dette er særleg viktig for vårt arbeid i Norsk Fjellmuseum og Lesja, men elles for heile regionmuseet sitt virke.

Avdeling11. Gardsbutikk Avdelinga er aktivt med i Midt-Gudbrandsdal Næringsforeing og har godt samarbeid med Gudbrandsdalsmat AS

Årsrapport Avdeling 8 - sjå vedlegg Pilegrimssenter Dale-Gudbrand I og med at vi driftar avdeling 8 Pilegrimssenter Dale-Gudbrands Gard som del av museet, har vi lagt inn separat årsrapport for denne avdelinga. Gudbrands- dsalsmusea har nynorsk som vår skriftlege språkform, medan pilegrimssenteret har bokmål.

Vi er med i ei rekke nettverk og har i 2016 vore aktiv i alle desse. Gjennom jamne møter i Pilegrims-forumet, der alle 6 regionale senter, Nidaros Pilegrimsgård og Kontaktinfo Gudbrandsdalsmusea Nasjonalt Pilegrimssenter deltek, har ein kome fram til gode tiltak som bidreg til å Telefon 926 12 830 (adm.) oppfylle målsettingane som er gjeve frå styresmaktene og utveksle kompetanse og Epost [email protected] erfaringar. Frå og med 1.7.2016 er aktørane i satsinga med i nettverket til NDR. Heimeside gudbrandsdalsmusea Vi er med i Pilegrimsfellesskapet St Olav. Tilbyder-nettverket som vi har Facebook gudbrandsdalsmusea etablert for vårt ansvarsområde, møtest jamt for å sjå på moglegheit for utvikling. Postadresse Hundorpgeilen 10, 2647 Sør-Fron (adm) Gjennom Visit Lillehammer og Nasjonal-parkriket har avdelinga eit marknadsføringsnettverk. For kontakt avdelingar, sjå heimesidene I tillegg har Pilegrimssenteret nært samarbeid med alle aktørane innanfor pilegrimssatsinga, medrekna kommunane, Ringebu Rotary, Oppland fylkeskommune mfl. – og nyter godt av fagleg kompetanse i Gudbrandsdalsmusea.

I 2016 har avdelingsleiar delteke på nettverk for pilegrimsleder i Europa og blant anna halde foredrag i Santiago, Spania. Avdelinga er også aktivt med i Midt-

Gudbrandsdal Næringsforening. Side 35 av 36

Oddleiv Ringlund, prosjekt, registrator Tilsette ved Gudbrandsdalsmusea i 2016 Stig Pettersen, engasjement prosjekt DNT foto samling Svein Stuen, vedlikehald og drift, Lesja Faste stillingar (16) med vikarar Tore Nysæter, praktikant/registrator, Bergverkssenteret,Sel, og Jutulheimen Benedicte Friis Furulund, 100 %, avdelingsleiar for Lesja Bygdemuseum, samt leiar for Ellen Sørumgard Syse, engasjement prosjekt Fauttjern marknadsarbeidet og heimesider, permisjon frå juni, vikar frå juni: Gunhild Mømb. Rasmus Stauri, engasjement forprosjekt 2021 Hundorp Elisabeth Holshagen, 100 %, avdelingsleiar Jutulheimen og ansvarleg for skuleformidlinga, sjukmeldt feb/april og permisjon frå april. Vikar Kristin Akslen Hagen i 55 %. Sommartilsette (10) Erik Bjørke folkemusikkarkivar, og avslutta i 2016 grunna helsa. Tom Willy Rustad 25 % Avdeling 2 Lom engasjert som arkivleiar folkemusikkarkivet sør- og midtdalen frå september Julie Garmo, tunvert Gunhild Høvik Hansen, 100 % til 7. november, 50 % frå da, regional arkeolog, Ingrid Glimsdal Øverli, tunvert Hilde Eggen, 50 % , arkivleiar midtdalsarkivet frå september. Åse Marie Mundal, tunvert Håvard Syse, 100 %, bygningsvernrådgjevar og ansvarleg for det antikvariske arbeidet ved Avdeling 3 Lesja friluftsmusea. Erik Bøe Nilsplass, tunvert Kjell R. Voldheim, 40 %, industriregistrator, avdelingsleiar bergverkssenteret. Johan Gangsås Hole, tunvert Kristin Akslen Hagen, 25 % folkemusikkarkivar folkemusikkarkivet for norddalen. Andrea Vorkinn, tunvert Linda Trøen, 25% arkivleiar Vågå og 50% vikar for Thea G. Dalen, Lom bygdamuseum, 25 % Marta Gangsås Berstad, tunvert engasjement prosjekt Svein Stuen, altmuligmann Ola Tovmo, 50 %, arkivleiar Dovre, avdelingsleiar Einbustugu Avdeling 7 Gudbrandsdal Krigsminnesamling Per Gunnar Hagelien, 100 %, senterleiar for pilegrimssenteret og avd.leiar for Dale-Gud- Britt Kejo (Juni – August), omvisar brands Gard, Ringebu Stavkirkeutstilling, Gudbrandsdal Krigsminnesamling og Gardsbutikk. Avdeling1/8/11Dale-GudbrandsGard/Pilegrimssentret/ Gardsbutikk Stein Grjotheim, 20 %, arkivleiar Skjåk Julie Holtesmo (Juni – August) Søren Hald, 100 %, samlingsansvarleg. Thea Grobstok Dalen, 100 %, avdelingsleiar for museumsverksemda i Lom, spesial- Friviljuge i arkiva (8) engasjement i 2016 Norsk Fjellmuseum (samlingar og formidling), i 2016 i foreldre- Gunnar Ottosen, Vågå permisjon til mars, jobbar 80 % Gunnar Bentdal, Dombås Åse Andreassen, reinhaldar Hundorp Jørgen Berg-Domås, Lesja Torveig Dahl, 100 % direktør Sylfest Lykre, Skjåk Tore J. Odden, Skjåk Engasjement (8) Jon Morken, Skjåk Eirik Haugen, praktikant/registrator, Vågå Aslak Lykre Holen, Lom Nils Teigen, vedlikehald, vatningsprosjekt, Lom Svein Peder Wassæther, Skjåk

Til saman 43 personar har hatt arbeidsplassen sin ved museet i 2016 – og har gjort ein stor innsats! Godt fortalt er vel bevara!

Side 36 av 36