RAPPORT M-819 | 2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet på oppdrag fra FM i Oppland Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Arne Bretten Arne Bretten M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 819 2017 30 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Miljødirektoratet Tittel – norsk og engelsk Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 Sammendrag – summary Feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) har i løpet av 2015, 2016 og 2017 besøkt 10 tidligere kjente lokaliteter for apollosommerfugl i Oppland fylke. Lokalitetene er valgt ut på bakgrunn av registreringene i Artskart, tilgjengelig litteratur og etter å ha innhentet opplysninger hos lokale ressurspersoner. Besøkstidspunktene ble lagt innenfor den sannsynlige flygeperioden på lokalitetene, dvs. juni/juli på de lavereliggende lokalitetene og august på lokalitetene som ligger i fjellet. Av de besøkte lokalitetene ble det bare funnet apollosommerfugl på lokaliteten Stordalsberget/ Skardsberget på grensen mellom Nord- og Sør-Fron og på lokaliteten i Gjendetunga i vestenden av Gjende. Hvorvidt det finnes flere lokaliteter i Heimdalen, i Sikkilsdalen, på Filefjell og langs nordsiden av Bygdin er uavklart og bør følges opp med videre kartlegging. Flere av de tidligere kjente lokalitetene som ikke ligger i Jotunheimen er betydelig preget av endret arealbruk (gjengroing, beite, urbanisering/nedbygging osv.) og sannsynligheten for at det fortsatt finnes lokale restbestander av apollosommerfugl vurderes som lav. 4 emneord 4 subject words Apollosommerfugl, kartlegging, lokaliteter, Apollo butterfly, monitoring, habitat Oppland fragmentation, Oppland Forsidefoto Finn Bjormyr Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Innhold 1. Innledning .................................................................................................... 3 2. Materiale og metode ....................................................................................... 4 2.1 Apollosommerfugl – livshistorie, utbredelse og trusselstatus ................................ 4 2.1.1 Livshistorie .................................................................................... 4 2.1.2 Utbredelse og trusselstatus ................................................................. 5 2.2 Utvelgelse av lokaliteter i Oppland ............................................................... 6 2.3 Metode ................................................................................................. 8 3. Resultat ...................................................................................................... 9 4. Diskusjon ................................................................................................... 19 5. Referanser ................................................................................................. 24 6. Vedlegg ..................................................................................................... 25 Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Forord Statens naturoppsyn (SNO) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland kartlagt forekomsten av apollosommerfugl på tidligere kjente lokaliteter i Oppland. Feltarbeidet på larver er utført i april 2017 og feltarbeidet på voksne individer er utført i perioden juni-august 2015-2017. Arbeidet er utført av Arne Bretten, Finn Bjormyr og Tord Bretten. Geir Høitomt har også deltatt på enkelte lokaliteter. Rapporten er skrevet av Arne Bretten, med innspill fra Finn Bjormyr, Tord Bretten og Geir Høitomt. En stor takk til Kaare Aagaard som har lest gjennom rapporten og kommet med verdifulle kommentarer, samt Terje Krogh som har laget figur 3 og 5 og Guri Sandvik som har bistått i sluttføringen av rapporten. 1. Innledning Statens naturoppsyn (SNO) fikk våren 2016 en bestilling fra Fylkesmannen i Oppland på å gi en oppdatert oversikt over forekomsten av apollosommerfugl (Parnassius apollo) på tidligere kjente lokaliteter i Oppland fylke. Fylkesmannen søkte i brev av 23. mai 2016 om dispensasjon for SNO, til fangst og merking av apollosommerfugl i Oppland fylke for sesongene 2016-2017. Miljødirektoratet ga i brev av 25. mai 2016 tillatelse som omsøkt. Feltarbeidet ble utført av personell fra SNO og Geir Høitomt i juni-august i 2016 og april-juni 2017. Resultatene av feltarbeidet i regi av SNO i 2014 og 2015 er også innlemmet i denne rapporten. Det planlagte feltarbeidet i Jotunheimen i august 2017 ble ikke gjennomført på grunn av det kalde og våte været som preget hele august 2017. Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 2. Materiale og metode 2.1 Apollosommerfugl – livshistorie, utbredelse og trusselstatus 2.1.1 Livshistorie Apollosommerfugl tilhører sommerfuglfamilien svalestjerter (Papilionidae), som i Norge også er representert med mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne) og svalestjert (Papilio machaon). Alle bestandene i Norge tilhører ifølge Eliasson (Eliasson 2005), underarten Parnassius apollo norvegica selv om apolloen i Jotunheimen i 1945 ble skilt ut som en egen underart Parnassius apollo jotunensis på bakgrunn av morfologiske karakterer. Genetiske undersøkelser gir ifølge Aagaard (Aagaard et al. 1997) grunn til å anta at bestanden i blant annet Jotunheimen trolig bare representerer en genetisk forskjellig bestand av underarten Parnassius apollo norvegica. Apollo finnes i sørvendte berg eller bakker med forekomst av larvenes vertsplanter. I lavlandet lever larvene på smørbukk (Sedum telephium) mens de i fjellet lever på rosenrot (Rhodiola rosea). De voksne er avhengig av tilgang til nektarplanter som tistler (Cirsium spp.), knoppurt (Centaurea jacea, C. scabiosa) og rødknapp (Knautia arvensis) (Henriksen og Hilmo 2015). Apollo overvintrer som egg, selv om larven ligger fullt utviklet i egget gjennom vinteren. Eggene klekker tidlig om våren. Etter en larveperiode på omtrent en måned forpupper de seg. Puppestadiet varer i 3-5 uker (Henriksen & Kreutzer 1982). Flygeperioden for enkeltindivider er på omtrent 1 mnd. Kjønnsfordelingen er antatt å være 1:1, selv om flertallet av dyr som fanges og merkes i felt er hanner (Aagaard et al. 1997). I Norge strekker den kjente flygeperioden seg fra begynnelsen av juni på de lavereliggende lokalitetene til litt ut i september på de høyereliggende lokalitetene (Gjende). Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Figur 1. Bildet viser apollohann på rødknapp. Bildet er tatt i Stordalsberget 6. juli 2017. Foto: Finn Bjormyr. 2.1.2 Utbredelse og trusselstatus Dagens utbredelse omfatter fjellområder fra Spania til Alpene, Sør-Tyskland, den sørlige delen av Balkan, Karpatene og videre fra Norden gjennom Russland og Sibir til Jakutia, Mongolia og Tian Shan. I sør strekker utbredelsen seg til Sicilia, Tyrkia, Kaukasus og Iran (Eliasson 2005). I Sverige er utbredelsen i dag begrenset til Gotland, fra søndre del av Stockholms skjærgård og videre sørover langs kysten til Ôstergôtaland og en liten bestand på Orust på vestkysten. I Finland finnes den bare på Åland og i skjærgården langs på sørvestspissen av fastlandet (Eliasson 2005). I Norge hadde arten trolig sin største utbredelse rundt år 1900. Arten var relativt vidt utbredt i kyststrøkene fra Østfold til Vest-Agder og nordover gjennom Buskerud, Telemark og Oppland til og med Gjende. Siden 1950-tallet er den forsvunnet langs hele kysten fra Østfold tom Vest- Agder (Hansen 1993). Apollo har i dag sin kjente hovedutbredelse og "tyngdepunkt" i dalstrøkene i indre del av Telemark og Buskerud, med et markert sprang til de to kjente lokalitetene i Oppland, i vestenden av Gjende i Lom kommune og i Storberget/Hesteskobakken i Nord-Fron kommune. Kartlegging av apollosommerfugl i Oppland 2015-2017 | M-819 Apollosommerfugl hadde tidligere en relativt vid utbredelse i Oppland men ser ut til å ha forekommet hovedsakelig innenfor tre "kjerneområder": Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Kvam, den sørøstlige delen av Jotunheimen og i området Dokka-Valdres (Hansen 1993). Apollo er, med unntak av noen ytterst få områder, i tilbakegang innenfor hele utbredelsesområdet. Bestandsutviklingen er nedadgående i hele Europa bortsett fra i den vestlige delen av Alpene og på den sørlige delen av Balkan (Eliasson 2005). Årsakene til tilbakegangen er ikke kjent, men varierer sannsynligvis gjennom hele utbredelses-området. I kystområdene i Norge har det vært spekulert i om sur nedbør kan ha vært en av årsakene til tilbakegangen. Habitatforringelse som følge av gjengroing av tidligere slåttemark er oppgitt som en av årsakene til tilbakegangen i de svenske bestandene (Eliasson 2005). Apollo er listet i kategorien NT (nær truet) i Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Klassifiseringen er basert på reduksjon i forekomstarealet og habitatkvaliteten. Trusselfaktorene er angitt som påvirkning på habitatet (gjengroing, endret arealbruk) og forurensning. Apollo står oppført på vedleggsliste II til Bern-konvensjonen for bevaring av truede ville dyr og planter i Europa og er sammen med herosommerfugl og mnemosynesommerfugl fredet mot "direkte skade og ødeleggelse, innsamling og annen form for direkte etterstrebelse" etter forskrift om fredning av truede arter fra 2001 (Lovdata 2001). 2.2 Utvelgelse av lokaliteter i Oppland Apollo er registrert med 220 poster i Artskart fra Artsdatabanken. Av disse postene er 45 poster fra Oppland fylke. Mange av registreringene gjelder samme lokalitet,