Fastlegetest Oppland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fastlegetest Oppland Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM 29 1 Gran Legesenter Gran 4 1 150 96,0 60,0 100,0 45,0 67,1 39 2 Sentrumlegene Gjøvik As Gjøvik 3 1 167 96,0 48,0 88,0 65,0 65,9 54 3 Bryggeriet Legesenter Lillehammer 4 1 194 96,0 60,0 88,0 45,0 64,7 96 4 Gjøvik Legesenter As Gjøvik 6 1 318 76,0 50,0 94,0 55,0 62,9 109 5 Roa Legefellesskap Lunner 4 1 625 80,0 48,0 94,0 55,0 62,5 119 6 Sør-Fron Legesenter Sør-Fron 4 850 80,0 47,0 94,0 55,0 62,1 120 7 Skreia Legesenter Østre Toten 4 825 80,0 50,0 88,0 55,0 62,1 134 8 Hov Legesenter Søndre Land 6 933 76,0 47,0 94,0 55,0 61,7 159 9 Gausdal Legesenter Gausdal 6 842 76,0 50,0 100,0 45,0 61,1 199 10 Kolbu Legesenter Østre Toten 4 825 76,0 60,0 76,0 45,0 60,3 218 11 Biri Helsesenter Gjøvik 3 1 105 96,0 48,0 88,0 45,0 59,9 255 12 Lena Legesenter Østre Toten 4 1 050 76,0 51,0 88,0 45,0 59,1 292 13 Lillehammer-Legene Lillehammer 7 1 293 76,0 49,0 88,0 45,0 58,3 293 14 Bøverbru Legekontor Vestre Toten 3 1 030 80,0 37,5 94,0 55,0 58,3 306 15 Harestua Medisinske Senter Lunner 3 1 467 96,0 51,0 36,0 70,0 58,2 318 16 Brandbu Legegruppe Gran 5 1 084 76,0 48,0 88,0 45,0 57,9 383 17 Raufoss Kommunelegekontor Vestre Toten 4 988 80,0 50,0 76,0 45,0 56,7 412 18 Sentrum Legekontor Lillehammer Lillehammer 3 1 150 96,0 38,5 88,0 45,0 56,1 460 19 Nysethvegen Legekontor Da Vestre Toten 3 1 033 80,0 50,0 54,0 55,0 55,3 474 20 Lillehammer Legesenter Da Lillehammer 1 1 400 96,0 50,0 60,0 45,0 55,1 475 21 Vinstra Legekontor Nord-Fron 7 881 96,0 50,0 60,0 45,0 55,1 564 22 Raufoss Legesenter Vestre Toten 2 1 000 96,0 50,0 36,0 55,0 53,3 584 23 Antonia Karper Gausdal 1 1 200 76,0 40,5 48,0 65,0 52,9 587 24 Fagernes Legesenter Nord-Aurdal 9 800 80,0 50,0 60,0 42,5 52,8 594 25 Toppen Legesenter Lillehammer 6 958 96,0 50,0 48,0 45,0 52,7 600 26 Kapp Legesenter Østre Toten 3 983 76,0 34,5 88,0 45,0 52,5 680 27 Vågå Helsesenter Vågå 4 963 76,0 35,0 48,0 65,0 50,7 769 28 Lesja Legekontor Lesja 2 1 150 36,0 60,0 54,0 32,5 48,2 832 29 Sørbyen Legegruppe Gjøvik 5 1 130 76,0 42,5 36,0 45,0 45,3 845 30 Slidre Legesenter Vestre Slidre 3 747 60,0 35,0 90,0 20,0 44,0 891 31 Svingen Legesenter Lillehammer 5 990 100,0 14,0 40,0 45,0 37,1 900 32 Ringebu Helsesenter Ringebu 5 860 60,0 35,0 82,0 0,0 36,4 Oppland Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM 934 33 Lege Sajid Ahmed Arain Jevnaker 1 1 500 56,0 45,0 54,0 0,0 34,4 935 34 Legekontoret I Øystre Slidre Øystre Slidre 3 1 120 56,0 45,0 54,0 0,0 34,4 949 35 Snertingdal Helsesenter Gjøvik 2 700 100,0 26,5 0,0 45,0 34,1 963 36 Kommunelegen I Dovre Dovre 3 1 200 36,0 47,0 54,0 0,0 33,2 1010 37 Lom Helsesenter Lom 3 800 56,0 37,0 54,0 0,0 31,2 1035 38 Samfunnshusets Legekontor Jevnaker 2 1 100 40,0 37,0 54,0 0,0 29,6 1036 39 Jaren Legesenter Gran 3 1 303 36,0 35,0 60,0 0,0 29,6 1080 40 Landsbylegene Da Nordre Land 3 1 607 36,0 35,0 54,0 0,0 28,4 1090 41 Ljiljana Popovic-Gajic Gjøvik 1 1 300 56,0 35,0 42,0 0,0 28,0 1091 42 Jevnaker Legegruppe Jevnaker 3 900 36,0 37,0 48,0 0,0 28,0 1104 43 Etnedal Kommunelegekontor Etnedal 3 650 16,0 35,0 60,0 0,0 27,6 1113 44 Vang Legekontor Vang 3 833 20,0 39,5 48,0 0,0 27,4 1175 45 Bagn Legesenter Sør-Aurdal 3 770 20,0 35,0 48,0 0,0 25,6 1199 46 Lege Mona W Kalsaas Gjøvik 1 1 000 36,0 35,0 36,0 0,0 24,8 1206 47 Tao A/S Ved Kolbjørn Dehli Gran 1 1 050 40,0 27,5 48,0 0,0 24,6 1208 48 Lillekollen Legesenter Gjøvik 5 972 96,0 13,0 0,0 32,5 24,6 1212 49 Torpa Legekontor Nordre Land 2 1 325 60,0 27,5 36,0 0,0 24,2 1245 50 Bjørn Ruud Legetjenester Gjøvik 1 1 600 20,0 27,5 48,0 0,0 22,6 1268 51 Øyer Og Tretten Legekontor Øyer 5 1 024 16,0 24,5 48,0 0,0 21,0 1281 52 Otta Legekontor Sel 5 1 250 76,0 0,0 0,0 37,5 18,9 1285 53 Dehli Anne Marie Lunner 1 600 20,0 15,0 48,0 0,0 17,6 1307 54 Legetorget, Lillehammer Da Lillehammer 2 1 150 60,0 0,0 0,0 0,0 6,0 1308 55 Dr. Abdelrahman Bakri Gjøvik 1 1 350 60,0 0,0 0,0 0,0 6,0 1309 56 Skjåk Legekontor Skjåk 3 707 60,0 0,0 0,0 0,0 6,0 1346 57 Torvet Legekontor. Vestre Toten 1 850 36,0 0,0 0,0 0,0 3,6 Gjøvik Legesenter As Østre Toten 1 700 IT IT IT IT IT Oppland Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM Oppland.
Recommended publications
  • Gausdal, Øyer Og Lillehammers Veteranplan 2019-2023
    Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN 2019 - 2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale ope- Det nedsettes en arbeidsgruppe med personer rasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, med relevant kompetanse, og personer med an- men kanskje spesielt for den tilhørende kommu- svar for ulike kommunale tjenester som anses å ne. være aktuelle for målgruppen. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort Arbeidsgruppen skal utarbeide en Veteranplan i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette med tilhørende handlingsplan. Planen skal omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. fokusere på behov til veteraner og deres familier, Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i med utgangspunkt i anbefalinger gitt fra Regje- 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjenes- ringen, tilpasset lokale forhold. Planene skal te for Norge og det internasjonale samfunnet. være kortfattet og konkret. De siste årene er det fra myndighetenes side viet Kommunene har en sentral rolle å sørge for at økt oppmerksomhet til veteraner. I 2014 kom re- dets innbyggere har det godt. Veteranplanen gjeringen med en oppfølgingsplan for ivaretakel- for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner se av personell, før, under og etter internasjonal bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, tjeneste. I denne oppfølgingsplanen oppfordres og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjen- kommuner som har innbyggere som har vært i nelse, ivaretakelse og oppfølging. internasjonal tjeneste, å utarbeide en kommunal handlingsplan. Regional rådmannsgruppe for I Lillehammer kommune er det oppført 338 Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner ga veteraner som har tjenestegjort fra 1978 frem til i derfor følgende mandat til en arbeidsgruppe: dag. I Gausdal kommune er det registrert 51 og i Øyer kommune 40.
    [Show full text]
  • A Perspective on Medieval Perception of Norwegian Church Art 53
    A perspective on Abstract This paper discusses the broad use of imitation techniques to give the impression of medieval perception of precious materials in Norwegian religious sacred art, with special attention to polychrome wooden objects Norwegian church art from the thirteenth century. The question of how ictive objects made out of wood, covered with chalk ground, metal foil and paint were accepted as key works of art in religious devotion is examined. What Kaja Kollandsrud the objects intended to emulate and how they could compete with precious objects will be discussed. Supporting evidence is ofered from the preserved sacred polychrome sculpture and panel paintings in Norway from the period. What makes an imitation successful is discussed in terms of the factors that contribute to the intended illusion. This is argued in relation to the attitudes towards display of such objects at the time they were installed within the church, which takes them out of the modern constraining concept of art and material value. Introduction he use of painterly materials and techniques to imitate precious metals, stone, pearls, gems, high status textiles and fur is characteristic for the painted objects from the early Middle Ages and throughout the thirteenth century in Norway as elsewhere in Europe. he Church in this period appears to have had no qualms about the emulation of such costly and precious items, as skilled imitation was common practice. In the modern attitude towards imitations, they are generally considered to be cheaper versions of the original. Although the word ‘imitation’ might suggest inferiority in our minds, these polychrome works served as iconic objects in the interiors of medieval churches.1 here were however limits to the substitution of rare and valuable materials with more readily available and cheaper materials.
    [Show full text]
  • Mindfulness and Self-Efficacy in Pain Perception, Stress and Academic
    See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.net/publication/334672946 Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes Article in Psychology Research and Behavior Management · July 2019 DOI: 10.2147/PRBM.S206666 CITATIONS READS 0 53 4 authors, including: Stefan Sütterlin Ric Lugo Østfold University College Inland Norway University of Applied Sciences 82 PUBLICATIONS 794 CITATIONS 35 PUBLICATIONS 85 CITATIONS SEE PROFILE SEE PROFILE Some of the authors of this publication are also working on these related projects: Sport and performance View project Mastering Cyberpower: Cognitive Sciences and The Human Factor in Civilian and Military Cyber Security View project All content following this page was uploaded by Stefan Sütterlin on 26 July 2019. The user has requested enhancement of the downloaded file. Psychology Research and Behavior Management Dovepress open access to scientific and medical research Open Access Full Text Article ORIGINAL RESEARCH Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes This article was published in the following Dove Press journal: Psychology Research and Behavior Management Andrea Margaret Firth1,* Purpose: This study seeks to understand the mediating effects of mindfulness on self- Ingvild Cavallini2,* efficacy, academic performance and ability to cope with pain. It further examines the effect Stefan Sütterlin3 of mindfulness on the capacity to cope with pain-induced stress. Whilst there are physiolo- Ricardo G Lugo4 gical changes which occur due to mindfulness, it is still not clearly understood how the mechanisms behind mindfulness work or whether the role of self-efficacy is an agent of 1Department of Psychology, University Campus Football Business, London, UK; mindfulness which may impact on performance and stress coping.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Heart of Norway
    $100 DISCOUNT Gudbrandsdalslag of America presents... WITH EARLY REGISTRATION Receive a discount of $100 per person A Journey through the when you are one of the first 20 people to register for Heart of Norway this exciting Norway tour! Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal & Oslo AUGUST 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS: • Visit sites and areas impacted by the German occupation during WWII • Learn more about the Norwegians that left their homeland for a chance at a better life in America at the Emigration Museum • Visit a local farmer in the Gudbrandsdal Valley • Discover the craftsmanship of creating porcelain, bunad brooches and aquavit • Tour churches, museums and meet local historielag members If you are interested in participating in the Gudbrandsdalslag tour, please contact: JIM OLSON, Lag President BREKKE TOURS [email protected] [email protected] 605-332-1321 1-800-437-5302 Photography courtesy of: Ian Brodie/Lillehammer.com Gudbrandsdalslag of America presents... A JOURNEY THROUGH THE HEART OF NORWAY August 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS Oslo, Skien, Rjukan, Kongsberg, Elverum, Vågåmo, Bøverdal, Otta, Vinstra and Lillehammer Join the Gudbrandsdalslag of America on a 14-day journey featuring Norway’s natural beauty, history and culture. Spend time exploring Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal and Norway’s capital city of Oslo. DAY 4 WEDNESDAY, AUGUST 21 [B,L,D] ITINERARY | 14 DAYS Skien―Rjukan: Morning drive to Morgedal. Tour ITINERARY INCLUDES the Norwegian Ski Adventure Center. Continue to the Hardangervidda National Park Center for lunch. Learn • Roundtrip airfare from Mpls / St. Paul, including about the thousands of wild reindeer roaming the taxes, fees and fuel surcharge Hardangervidda Plateau through a variety of interactive • 12 nights accommodations, 1st class/superior exhibits.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Foto: R e i n h e i m e n Dovre he road across the Valdresflye plateau offers Dombås nasjonalpark Folldal Alvdal sweeping views of mountains and open expans- 27 es, from which it seems to swoop into the Jotun- T Vågåmo Lom 15 n heimen massif like the beginning of an endless journey. e l a d r e t s To the north, you can catch a view of the Jotunheimen Otta Ø National Park, where the mountains are steeper and Hindsæter 27 wilder than to the south, where the landscape widens Vinstra Gjende into serene, rolling hills. Here, cultural landscapes domi- Ringebu 51 nate, with mountain pastures and a number of tourist 53 255 E6 lodges that have long traditions of catering to travel- Garli lers. Much of the road of the road is above the treeline; it reaches its highest point at 1 389 metres above sea level. No matter where you choose to stop you will find Lillehammer Fagernes 250 excellent opportunities for hiking. The area near Gjende 52 Hemsedal lake has a wide network of marked trails for hikes of 51 33 varying lengths and difficulties. The most famous hik- 33 ing route goes along the Besseggen ridge. National Tourist Route Valdresflye runs from Garli to Hind- sæter over a total distance of 46 kilometres (County Road 51). The mountain crossing is closed in the winter season. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES.
    [Show full text]