Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg.

Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål,

Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon.

Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar.

Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar.

Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke.

Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir regionaløkonomiske verknader vurderte.

Vassdragsrapponane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. SAMLA PLAN FOR VASSDRAG MØRE OG ROMSDAL FYLKE OPPLAND FYLKE

VASSDRAGSRAPPORT

432 RAUMA,. VIDAREFØRING MODIFISERT ALTE!

01 STAVEM KRAFfVERK 08 VERMA PUMPEKRAFTVERK

-~--~.-,=-=-~--==

RAUMA KOMMUNE LESJA KOMMUNE

ISBN 82 - 7243 - 795 - 3 T - 789 FORORD

Denne vassdragsrapporten for Raumavassdraget er utarbeidd som ein del av den nye rulleringa av Samla Plan-arbeidet i Møre og Romsdal, og den vil etter høyringsrunden - saman med rapportane for andre vidareførte og nokre få nye prosjekt - danne grunnlaget for ei ny Stortingsmelding om Samla Plan. Meldinga skal leggast fram for Stortinget i vårsesjonen 1992 parallelt med Verneplan IV for vassdrag.

I vassdragsrapporten blir berre eitt utbyggingsalternativ presentert og vurdert. Det er det såkalte modifiserte alternativ F1, også kalt Vermåa-Ulvåa, som forøvrig er identisk med det alternativ som ble presentert i Mellquistutvalget si innstilling i NOU 1991:12A om Verneplan IV for vassdrag. På samme måte som i tidlegare vassdragsrapportar blir dei ulike brukerinteressens også no presentert (kap. 2) og vurdert (kap. 4) i høve til utbyggingsprosjektet.

Kapittel 5 inneheld elles ei kort oppsummering av rapporten med ei førebels klassifisering av konsekvensane ved Ui eventuell utbygging.

Det må understrekast at konsekvensvurderingane er førebeise, slik at dei vil kunne bli endra på bakgrunn av høyringa og ei meir overordna samanlikning med andre prosjekt i Samla Plan.

Når det gjeld tidlegare vurderte utbyggingsalternativ for Raumavassdraget som har vore vurdert i Samla Plan, jfr. Stortingsmelding nr. 63 (1984-85) og Storingsmelding nr. 53 (1986-87) viser ein til desse meldingane, til tidlegare vassdragsrapportar og til kapittel 6 i denne rapporten.

Dei faglege bidragsytarane er presentert i kapittel 7, med an sjølve rapporten elles er samanstilt og redigert av vassdragsforvaltaren i Møre og Romsdal. Alle bidrag er oversett til nynorsk, sjølv om dei opprinneleg er utforma på bokmål.

Rapporten blir sendt på høyring til Rauma kommune, lokale interesseorganisasjonar, Møre og Romsdal Energiverk og Møre og Romsdal fylkeskommune.

Molde, juli 1991

Oddvar Moen vassdragsforvaltar INNHAlD

Forord

1 Naturgrunnlag og samfunn 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og utvikling 1 - 3

2 Bruksformer og interesser 2 - 1 2.0 Is- og vasstemperaturar 2 - 1 2.1 Naturvern 2-2 2.2 Friluftsliv 2-8 2.3 Vilt og jakt 2 - 12 2.4 Ferskvassfisk og fiske 2 - 13 2.5 Vassforsyning 2 - 15 2.6 Vern mot forureining 2 - 15 2.7 Kulturminnevern 2 - 16 2.8 Jord- og skogbruk 2 - 19 2.9 Reindrift 2 - 21 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2 - 22 2.11 Transport 2 - 22

3 Vasskraftprosjektet 3 - 1 3.0 Bakgrunn for prosjektet 3 - 2 3.1 Dagens situasjon 3 - 2 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanen 3 - 5 3.3 Utbyggingsplanen 3 - 5 3.4 Hydrologiske endringer 3 - 10 3.5 Kompenserende tiltak 3 - 13 3.6 Grunnlag/forutsetninger 3 - 14 3.7 Forh. til foresl. nasjonalpark m.v. 3 - 14 3.8 Endr.i.f.t. alt. F1 og virkn.av disse 3 - 15

4 Verknader av eventuell utbygging 4-1 4.0 Naturgrunnlaget 4 - 1 4.1 Naturvern 4-4 4.2 Friluftsliv 4-6 4.3 Vilt og jakt 4-7 4.4 Ferskvassfisk og fiske 4-8 4.5 Vassforsyning 4 - 10 4.6 Vern mot forureining 4 - 10 4.7 Kulturminnevern 4 - 11 4.8 Jord- og skogbruk, 4 - 12 4.9 Reindrift 4 - 13 4.10 Flaum- og erosjonssikring 4 - 13 4.11 Transport 4 - 13

5 Oppsummering 5 - 1 5.1 Utbyggingsplanane 5 - 1 5.2 Konsekvensar 5 - 2

6 Tidlegare SP-alternativ 6 - 1 7 Faglege bidragsytarar 1 - 1 ., ,I Åndalsnes .,

., I ,"' I \ , ,,

Raumavassdraget

!...--- .... , .... /\ -, I I I \I l... '-'\, \.... \.... -- I, , \ ..... -r-, \ ... " ... '\, .... " \ "- \, ... I ,, I

"I \ r- \ I I I­ r l , " 20 km '- r o 5 10 15 " ~I I I j 1 - 1

1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1 .1 .1 Geografisk plassering

Raumavassdraget har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet 610 m o.h. i Lesja kommune i Oppland fylke, men den får tilløp frå mange større og mindre bieiver på sin vidare veg frå Lesjaskoqsvatnc; og gjennom Romsdalen til den renn ut i Romsdalsfjorden ved kommunesenteret I~ndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Sterkninga frå utløpet av Lesjaskogsvatnet og til Åndalsnes utgjer ca 65 km. Midlare vassføring ved Horgheim er ca 75 m3/s om sommeren og ca 10 m3/s om vinteren

1.1.2 Landformer og geologi

Nedbørsfeltet består av eit storkupert høgfjellområde som er djupt nedskåre av Romsdalen. Vassdraget har eit spesielt dreneringsområde ved at dei fleste sidedalane ligg som mothaker - agnordalar - til Romsdalen. Vermedalen er eit klart døme på dette. Desse dalføra blei opphavleg danna som sidedalar tilU(ON Gudbrandsdalen, men blei sidan "innfanga" av Romsdalen etter kvart som denne blei gravd ut frå nordvest og flytta vasskillet mot søraust. Den nedre del av Romsdalen har ei utprega breerodert U-form, medan den øvre delen samt dei fleste sidedalane er meir vide og opne. I fjellområda når toppane opp i 1700­ 2000 m o.h. I vest og nord har ein eit velutvikla alpint landskap med mange botnbrear. I søraust er fjellandskapet prega av store, slake og avrunda former. Typisk for fjellområda er elles dei mange vatna.

Berggrunnen er lite undersøkt. Vassdraget ligg innan det store gneisområdet på Nordvestlandet. Dette er bergartar av grunnfjellsalder danna på stort djup i sam­ band med jordskorperøyrsler. Gneisane i dette området er truleg vesentleg av granittisk til granodiorittisk samansetjing. I dei vestlege fjellstroka finn ein sonar med kvartsitt og skifer.

Dei mest utbredte lausavsetninqane innan vassdraget er morene-, breelv- og elveavsetningar, skred 00 blokkhav. Det ligg store bunnmorenedekker i dei vestlege sidedalane, særleg i Ulvådalen-Brøstdalen. Elles finn ein eit stort antal moreneryggar i dal- fjellstroka på begge sider av Romsdalen. Særleg mange sidemorenar er lokalisert vest for 0verdal-Bjorli. Alle desse moreneryggane er avsett av ein dalbreutløpar ned Romsdalen. Desse representerer to brerandsoner frå isavsmeltingstida. Dessutan har breelver utforma ein rekkje erosjonsspor i desse områda, særleg mange finn ein i dalsida sør for Bjorli-Lesjaskog. Enkelte stader, t.d. i Vermedalen, har smeltevasseiver avsett terrassar langs brekanten. Den eldste av dei nemnde brerandsonene er også representert ved breelvterrassar nedst i Romsdalen - i Åndalsnesområdet. Desse er erosjonsrestar av eit større breelvdelta som blei avsett opp mot isavsmeltingstidas havnivå som her sto om lag 100 m over dagens havnivå. 1 - 2

Etter isavsmelti ngsti da er dei viktigaste jordartane danna ved elve -, skred- og f orvitringsprosessar, ved nydanning og vekst av botnbrear samt ved myrvekst. Dei største elveavsetningane opptrer som elvesletter i dei slakare partia av dalføra, særleg i Roms dalen. Ved Bjorli har Rauma utvikla meanderformer (elvesvingar og kroksjøar) i elvesletta. Elles finn ein grovare elvemateriale ikjegleforma avsetningar der sideelver/bekkar kjem ned frå dalsidene. Desse dannar overgangsformer til skredkjegler. Dei største skredavsetningane er lokalisert i dalsidene i dei midtre og nedre delar av Romsdalen . Det ligg ei usedvanleg stor kjegleforma ur under Tro llveggen. Ein finn også ur-liknande avsetningar - blokkhav - på dei høgste fjelltoppane. Desse er danna ved frostsprenging langt attende i siste istid medan toppane stakk opp av innlandsise n. Dei mange botnbreane innan vassdraget er nydanna etter siste istid . Dei flest e morenane framføre desse er avsett for eit par hundre åår sidan.

1 .1 .3 Klima og hydrologi

Klima et i Åndalsnesområdet er i hovudsak maritimt i lågare delar og går gradvis over til eit maritimt fjellklima i høgare delar. Etter kvart som ein går oppover Romsdalen blir klimaet meir og meir kontinentalt, samtidig som den stadig aukande høgda over havet gir meir og meir fjellklima også i dalbotnen. Topografien gir store lokale forskjellar i lokalklimaet .

Normal årsnedb ør ved Ånda lsnes er 1500 - 1750 mm, og oppe ved Lesjaskogvatn er den ned mot 500 mm . Nedbøren er fordelt over heile året utan nokon spesiell tørr periode. Den normale fordelinga over året er noko forskjellig i nedre og øvre ende av dalen. Ved Åndalsnes er det minst nedbør vår og tidleg sommar, mest haust og ti dleg vi nter. Ved Lesjaskogvatn er det minst nedbør på seinvinteren og om våren. mest om sommar og hausten. Nedbør forekjem i gjennomsnitt ca 175 døgn i året ved Ånd alsnes og ca 140 døgn ved Lesjaskogvatnet.

Ved Åndalsnes varierer dei normale månedsmiddeltemperaturane i løpet av året 0 0 0 mell om 15 og -l a, og ved Lesjaskogvatn varierer dei mellom 13 og -8 • Om vinteren f orekommer minimumtemperatu rer lavere enn -250 nederst i dalen og lavere enn -4 5 0 øverst i dalen. Maksimu mtemperaturer over 300 kan forekomme enkelte steder i nedre del av dalen om sommeren.

1.1.4 Veg etasjon

Dei austlege delane av nedbørsfe ltet har ein innlandsprega flora . I hovuddalføret her domi nerar skog sterreng med mykje furu, men i dei høgareliggande sidedalane overtar etter kvart fjellbjørkeskogen. I fjellområda over skoggrensa dominerar heiveg etasjonen. Mot vest aukar kystinnslaga i vegetasjonen og lauvskog blir meir dominerande. men også her er furu eit viktig innslag og er ofte det dominerande treslaget. I Romsdalen er det mykje rik lauvskog, ofte med varmekjær edellauv, og produksjonen er høg. Variasjonen og spennvidda i vegetasjonen er svært stor når ein ser heile nedbørsfe ltet under eitt. Aust i vassdraget finn ein mykje interessante kontinent ale plantesamfunn. Over skoggrensa dominerar fattig heivegetasjon. men med ein del rikare felt, særleg mot aust. 1 - 3

1.1.5 Arealfordeling

Arealfordelinga nedanfor gjeld den del av nedslagsfeltet til Raumavassdraget som ligg i Rauma kommune.

ca. km 2 Jordbruksareal 7,5 Produktiv barskog 9,9 Produktiv lauvskog 39,8 Anna areal (vatn/fjellareal m.v.) 612,8

Sum

Dyrkbare areal utgjer ca. 8,5 km2. Dette fordeler seg både på produktive skogareal og anna areal.

Samla nedslagsfelt for Raumavassdraget ved utløpet i Romsdalsfjorden er ca. 1240 km 2. Omlag 570 km 2 av dette arealet ligg i Lesja kommune, Oppland fylke.

1.2 Samfunn og utvikling

1.2 Folketal og busetting

Anleggsverksemda vil eventuelt gå føre seg i Vermaområdet i Rauma kommune. Dagpendlingsområdet vil omfatte Rauma kommune i Møre og Romsdal samt kommunane Lesja og Dovre i Oppland fylke. Reisetida frå anleggsområdet til kommunesenteret i Rauma og Lesja er ca 1/2 time, og ca 1 time til Dovre.

Rauma har ei industrisysselsetting omtrent på fylkesgjennomsnittet, medan Lesja og Dovre har ei svært låg industrisysselsetting. I Lesja er framleis primærnæringane dominerande, men i alle 3 kommunane har ulike former for tenesteyting styrka si stilling gjennom 80- åra, ikkje minst gjeld dette for regionsenteret Dovre.

Tabell 1.1 Utviklinga i folketalet frå 1946 til 1990

ÅR RAUMA LESJA DOVRE 1946 7488 3107 3019 1970 8033 2555 3097 1980 8149 2481 3226 1990 7819 2476 3037

Tabellen viser at folketalsutviklinga har vore relativt stabil i alle dei 3 kommunane. Både Rauma og Dovre hadde ein positiv vekst gjennom 70-åra, men med ein noko sterkare tilbakegang i løpet av 80-åra.

Når det elles gjeld regional økonomi har det ikkje vore gjennomført nye analyser i samband med denne rulleringa av Samla Plan, slik at så langt det framleis er relevant må ein vise til tidlegare vassdragsrapportar. 2 - 1

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur

2.0.1 Dagens isforhold

Nedafor Grytten kraftverk er Rauma stort sett isfri heilt til Romsdalsfjorden. Ovafor Grytten er elva islagt kvar vinter, men det Vi! alltid vere opne råker i strykpartia. Ved Horgheim vassrnerke viser observasjonar i perioden 1950-1982 at elva her i median vart islagt 20. desember og vart isfri igjen 13. april. Høgare oppe i vassdraget må ein rekne med noko lenger isperiode og på fjellvatna kan ein rekne med at isen vanlegvis ligg frå november til ut i juni. Nokre få år med observerasjonar frå Langvatnet (920 m o.h.) tyder på at isen her normalt er gått ca. 10. juni.

Når det blir tappa magasinvatn frå Vermevatnet, går isen opp på Vermåa. Enkelte vintre har det vore isproblem ved kraftstasjonen ved at sarr tettar til inntaket.

Det er ikkje kjent at isganger skaper problem i Rauma.

Isfjorden kan ha noko is til ut mot Åndalsnes, men vanlegvis er det berre is inst i fjordbotnen. Utafor Åndalsnes er det svært sjeldan is.

2.0.2 Bruk av isen

Elveisen blir brukt til tverrgåande trafikk for å hente ved og høy frå vestsida av elva.

I nokre av fjellområda er det ein betydeleg ferdsel over islagte elver og vatn. Spesielt må Ulvådalen og Ulvådalsvatnet nemnast.

2.0.3 Dagens vasstemperaturforhold

Vasstemperaturen er målt j avløpsvatnet frå Grytten kraftverk sidan 1975. Målingane viser at vinterternperaturen synker sakte frå ca. 2 °C i desember til ca. 1 °C i april og mai. Oei åra stasjonen blir kjørt i juni er temperaturen framleis berre 1-1,5 °C fordi magasina i fjellet enno er islagte. I juli og første del av august er det vanlegvis driftsstans. Når stasjonen blir kjørt i IT idten av august, er vasstemperaturen ca. 8 °C og synker deretter jamnt utover hausten.

Målingar ved Remmem sidan 1975 viser at temperaturen er nær frysepunktet frå slutten av november til byrjinga av april. Temperaturen stig deretter sakte og når eit maksimum på 12-16 °C i byrjinga av august. Deretter synker temperaturen sakte igjen.

Sidan 1983 er det også foretatt målingar høgare oppe i vassdraget med automatiske måleinstrument. Dataene for desse stasjonane viser at Rauma i 2- 2

period en mai - august er varmest nedafor utløpet av Lesjaskogsvatnet. Det kalde smeltevannet som blir tilført frå sideelvene Grøna og Ulvåa virker t il å senke vasstemp eraturen i hovedel va. Ved Rødstøl bru er temperaturen 0,5-2 °C lågare enn nedafo r Lesjasjogsvatnet i perioden mai-august. Ved Remmem er temperaturen i denne perioden ca. 1 °C høgare enn ved Rødstøl bru, men fortsatt lågare enn ved Lesjaskogsvatnet . Utover haust en er temperaturgangen ganske lik på alle rnåtestad ane, men nå ligg temperaturen ved Remmem litt høgare enn ved dei andre målestadane. Døgnv ariasjonane kan gå opp i over 4°C. Døgnmiddeltemperaturen ligg over 10 °C frå slutten av juni til byrj inga av september. Dei høgaste t emperaturane , 12-14 °C, har i desse åra komme i første halvdel av augu st .

2.1 Naturvern

2 .1 .1 Karaktertrekk ved området

Det meste av nedbørsfe ltet f ell innafor dei geografiske regionane " Møret indane" og " Nordfjord og Sunnmøres fjordst røk" (35 e og 37 fl. Mot aust går det over i regionane "Jotunheimen" (3 5 dl og " Gudbrandsdalst ypen" (33 c).

Raumas nedbørsfelt omfattar svært mange naturtypar. Særleg merker ein seg den st ore spennvidda frå dei kvstpå verka natursamfunna i vest til kontinentale, innl andsprega samfunn i aust. Tilsvarande spennvidde finn ein ikkje i andre vassdrag i regionen, og dette gjer Rauma interessant og verdifull i natu rvernsamanheng.

Geomorfologisk (landskapsutforminga) er nedbørsfeltet storslått og allsid ig. I vest finn vi eit typisk vestlandslandskap med høge, vill e fjell der egga r og t indar reiser seg steilt over djupt nedskorne dalar (alpint landska p). I aust er det heller åpne, vide landskapsformer med ein del blokkhav eit landskap som står i sterk kontrast til det ein finn i vest. Raumavassdraget er eit skul eeksempel på at vasskillet under istida er blitt flytta austover, slik at elvar som før rann austover t il Gudbrandsdalen no renn ned Romsdalen. Særleg Verma er eit klart eksempel på dette.

Kvartærgeologiske forhold er varierte, og avsetn ingane fr å siste istid er mange og ofte uberørte i høgareliggande område . Slike st ore avsetningar frå innlandsisen er sparsomme elles i regionen. Ein finn betydelege avset ningar av breelv og elvemateriale. Det er mange inst ruktive eksempel i vassdraget på korleis elvane arbeider med landskapet , og korleis skredprossessane verkar.

Ei samla vurdering av geofaglige forhold, gir nedslagsfeltet ein stor verneverdi.

Etter storleiken på nedslagsfelt et er det få vatn i Raumavassdraget. Lesjaskogsvatnet ligg øvst i hoveddalføret , og er spesielt ved at det drenerar både mot aust og vest. Alle andre vatn i nedslagsfeltet ligg i høgfjellet, og dei to største er Ulvådalsvatnet og Vermevatnet.

Ingen våtmarks eller myrområde er med i dei nasjonale verneplanane , men fleire områ de bl.a. fire våtmarksområde er lokalt interessant e. 2-3

Ein stor del av nedslagsfeltet til Rauma er svært lite berørt av tidlegare inngrep, bl.a. størsteparten av nedslagsfeltet sør for hovedelva. Her finn ein det største uberørte fjellområdet i SørNorge som ikkje er splitta opp av vegar eller andrekommunikasjonar, og som også har svært lite av andre menneskelege inngrep. Dette er med på å gjere områdets verdi som naturdokument svært stor.

Vermavassdraget er utbygd tidlegare til kraftforsyning, og i dette prosjektet er delar av ei lita sideelv til Ulvåa overført. Rangåa og Mongåa på nordsida av vassdraget er tatt inn i Grytten kraftverk som har utslepp i nedre del av Rauma. Elles er sjølve vasstrengen lite berørt. Landbruk og busetjing saman med veg og jernbane utgjer hovudinnqrepa i hovuddalføret. Påvirkninga er størst lengst nede i vassdraget, og ved utleoet er det gjort store inngrep også langs elva.

Totalt sett er vasstrengen såleis ikkje uberørt av tekniske inngrep, men endringane i vassføringa er beskjedne ovafor utsleppet frå Grytten kraftverk. Nedslagsfeltet sett under eitt må karakteriserast som heller lite oerørt av tekniske inngrep når ein samanliknar med andre vassdrag av same storleik.

Grøndalen

Nedbørsfeltet til dette sidevassdraget er stort, og vassdraget har utspring i eit breområde med iseroderte botnar. Elvane renn så gjennom eit storkupert landskap med rolege former og mange vatn, før elva i siste delen går i eit juv som ein tilpasningsdal til Rauma-dalføret.

Lausmasseavsetningane i nedbørsfeltet gir viktig informasjon om isavsmeltinga i Romsdalen/Gudbrandsdalen, men viser også prosessen som har foregått etter is­ tidene. Særleg store og spesielle er avsetningane ved Veslegrøna, og langs Grøna like før samløpet med Rauma.

Nedre delar av dalføret har furuskog som oppover i dalen går over i blandingsskog og sidan til rein fjellbjørkeskog.

Totalt sett er vegetasjonstypane forholdsvis variert representert med både rike og fattige samfunn. Vegetasjonen har mykje innlandspreg.

Asbjørnsdalen

Sidevassdraget Asbjørnsåa Gl eit parallellvassdrag til Grøna, og går gjennom liknande fjellområde som Grøna. Landskapet i vassdraget er karakterisert ved rolege, avruna former, men i nordre delen går elva i ein trong tilpasningsdal med bratte sider ned til Rauma-dalføret. Like før elva renn saman med Ulvåa går Asbjørnsåa i rolege, store svingar, og her finn ein avsnørte kroksjøar i eit myrlendt, flatt parti.

Ein tinn store lausmasseavsetningar nedbørsteltet. Her er mange spor etter isavsmeltingshistoria i området.

I fjellområdet finn ein hovudsakleg låg produktive vegetasjonssamfunn, men med enkelte rikare område ned mot skoggrensa. I liene nedanfor skoggrensa dominerar bjørkeskogen som dels har forholdsvis høg produksjon. Elva flater så ut i eit stilleflytande, svingete parti som er eit av dei viktigaste våtmarksområda i elvane i Raumas nedbørsfelt. Dei store myrområda rundt, er stort sett fattige og vekslar 2 -4

med fattige furu skogar. Ned mot samløpet med Ulvåa dominerar relativt fattige furuskogar.

Naturen i Asbjørnsdalen er uberørt av tid legare tekniske inngrep. Nedslagsfeltet utgjer ein viktig del av det same store, uberørte fjellom rådet som Grøna.

Puttbudalen, Ulvådalen og Brøstdalen

Både Ulvådalen og Puttbudalen har uts pring i høgfjell der ein finn meir alpine forme r enn lenge r aust i Raumas nedbørsfelt.Dei t o dalføra møtast i Brøstdalen som er ein vid sidedal til Rauma. Ein finn store og mektige lausmasseavsetningar i desse dalføra. Frå isavsmeltinga finn ein fleire store randavsetningar, terrasser og spyl erenner. Tot alt er områda rike på kvartærgeologiske forkomstar som er av stor betydning for tolkinga av isavsmeltingshistoria. Området er rikt på ras og skred­ avsetningar. Dette er særleg ut prega nord og aust for Ulvådalsvatnet.

Puttbudalen er domin ert av fjellvegetasjon med stort sett låg produksjon. I dalsi da mot Skarvåa finn ein imidlert id lågalpine vierkratt og riksnøleier med middels prod uksj on. Under 1000 m oh. kjem bjørkeskogen inn hovudsakleg heibjørkeskog med middels produ ksjon . I dalbotnen er det også ein del myrer ­ hovudsakleg av fa ttig type.

Fjellvegetasjonen i og rundt Ulvådalen er også stort sett lågprodu ktiv. I sørhellinga langs Ulvådalsvatnet finn ein rikare engbjørkeskogar med stor art svaria sjon og middels - rik produksjon. Bjørkeskogen i nordhellinga er mindre rik, og er hovudsakleg av heitypen. Myrane vest for vatnet og i dalsida langs vatnet, er for det meste fattige men med innslag av middels rike t ypar.

Brøstdale n er så godt som fullstendig skogkledd, og heibjørkeskog med middels produk sjon dom inerar. I sørhelling a dominerar engbjørkeskog som er artsrik og med høg biol ogisk produksjon. Ein finn også enkelte meir spesielle område som gir dalføra st or verdi bot anisk sett. Horgheimsetermoen er svært int eressant botanisk. Her finn ein eit st ort område med furu skog, (dels lyngrik, dels lavrik) og eit område med lågalpin rishei. Her er det både fattige og middels rike myrar og eit felt med rik fr ukthei.

Alle desse dalføra er viktige produksjonsområde i dei store, uberørte områda sør for Rauma.

Vermedalen

Vermedalen er ein hengande sidedal til Romsdalen og her har ein eit klassisk eksempe l på elveinnfanging. Vermedalen har tidlegare drenert austover, men har seinare blitt "innfanga" av Romsdalen.

Vermedalen og områda opp mot Reset og Midtbotn er rik på lausmasser, og ein finn st ore avsetningar frå isavsm elti ngstida. Ein bre som gjekk inn Vermedalen har avsatt randm orener og har demt opp ein innsjø innafor. Over Alteret mot Brøstd alen fin n ein også store lausmasser frå då dreneringa frå Grovskardvatnet gjekk mot Verma. Tot alt inneheld området viktige data om isavsmeltingshistoria i regionen. 2-5

Floraen i fjellområda i dette dalfeltet er lite undersøkt, men opplysningane viser ein artsfattig vegetasjon. Nedanfor skoggrensa i Vermeda' en er det store myrområde for det meste som fattige/middels rike bakkemyrar. Skogen er hovudsakleg bjørkeskog med låg - middels produksjon. Enkelte deler av bjørkeskogen er av eng­ typen, som har god produksjon. I nedre del, der dalen møter hovuddalføret, står det høgvaksen, gammel furuskog som lenger nede går over i engfuruskog med relativt høg produksjon. Denne vegetasjonstypen er i Rauma-vassdraget funne berre i bratte, varme lier ved Verma.

Verma blir utnytta ti! kraftproduksjon, og Vermevatnet er noko regulert. Ein kjerreveg går innover jalføret, og dei siste åra er eit mindre myrområde blitt oppdyrka ved Storhaugen.

Romsdalen

Frå Lesjaskogsvatnet til Stuguflåten er hovuddalføret vidt og med slake profilar i eit åpent landskap. Ovafor Bjorli slynger elva seg i eit flatt, myrlendt landskap, med mange avsnørte elveleier. Området har betydning som våtmarksområde.

Vegetasjonen her i øvre del av Romsdalen har innlandspreg. Skogsmark pregar området med lavrik furuskog og blåbær-småbregne-furuskog som dominerande. Produksjonen i desse skogstypane er låg til middels. I dalsidene opp mot fjella overtar bjørkeskog. Floraen i denne delen av hovuddalføret har ei rekkje innslag av austlege og sørlege artar.

Ved Lesjaskogsvatnet finn ein rike våtmarkslokalitetar med ein typisk innlandsfauna.

Langs dalen er det spreidd jordbruksbusetnad, men store areal er lite berørt av tekniske inngrep.

Nedanfor Stuguflåten smalnar Romsdalen inn og får eit heilt anna preg. Dalen er trong og omgitt av høge tindar og nutar. I dalbotnen opptar elva ein vesentleg del av arealet, og elva går fleire stader i fine fossar som i elvemøtet Ulvåa/Rauma og Slettafossen.

Dalsidene er stupbratte og ved foten finn ein til dels enorme skredmasser. Mellom Sogge og Åndalsnes ligg det store, mektige istidsavsetningar medan det lenger oppe i denne dalstrekninqa er heller sparsomt med store istidsavsetningar.

Vegetasjonen er dominert av lauvskog, men ein finn også vesentlege innslag av furuskog. Elva er omgitt dels av dyrkamark, dels av skog med vekslande treslag. Ein finn både bjørkeskog, furuskog og oreskogar. Lange strekningar er dominert av oreskogar, og dette er artsrike samfunn med ein svært høg biologisk produksjon. Enkelte stader står det også svartorskog, ein høgproduktiv, sjeldan skogtype i distriktet. I dalsidene er det mykje gråoreskog, bjørkeskog og edellauvskog. Desse lauvskogane er svært rike produksjonsområde, og har ein artsrik flora og fauna. Naturen i dalføret må derfor karakteriserast som produktiv og med eit variert innslag av forskjellige, verdifulle naturtypar.

Store deler av naturen i dalen er lite kulturpåverka. Ovanfor Remmem er det heller lite dyrkamark, medan det ned mot utløpet er meir kulturmark inntil elva. 2 - 6

2.1 .2 Verneverdige område og forekomstar

Det er skilt ut 17 svært verdifulle områd e i bot anisk samanheng i nedslagsfeltet. 8 av desse er spesielle artsforekomstar som anten er sjeldne ellere r av interesse i plantegeografi sk samanheng. 11 område er skilt ut som svært verdifulle veget asjonstyper. Desse omfattar ekstrem rik fjellvegetasjon, tørrbakke­ vegetasjon, lavrik furuskog og lavhei, rik fur uskog, svart orskogar, gråorskogar, alm . hassel og askeskogar. Dei aller fleste av desse områda ligg i hovuddalføret, og viser at vegetasjonen her er særs verdifull.

I geologisk samanheng er fire område fun ne å vere særleg interessante (kartbilag 2). Største områd et strekkjer seg frå L~ n g v a t n e t i Vermedalen til Brøstdalen. Her finn ein ei rekkje interessante avsetningar frå isti da, med bl.a. bresjøsedimentavsetninga r etter skiftande drenering. Særleg er førekom stane rundt Alteret av stor inte resse. Verdifulle istidsavsetningar finn ein også i fjellområda mellom Brøstdalen og Asbjørnsdalen. Her er det eit samanhengande system av moreneryggar og med f1eire st ore og små breelvt erasser, spylefeIt og spylerenner.

Skredløpa ved Ulvådalsvatnet og austover er særleg verdifulle i geologisk samanheng. Dette er utformingar som er skjedd i nyare tid, etter ei rekkje jordskred i 1960. I same område er det også avsetningar frå isavsm eltingstida.

Ved Sangrovbotn er det registrert eit mindre område med interessante endemorener.

Sideel va Istra er eit varig verna vassdrag.

2.1 .3 Referanseområde

Raumas nedbørsfelt inneheld variert a naturtypar som er lite berørt av tekniske inngrep. Her er store naturverdiar både botanisk, geologisk og zoologisk.

Klimatisk spenner nedbørsfeltet fr å kystklima lengst i vest til noko av det tørraste innlandsklimaet i landet i aust. Dette gir seg også utslag i naturmiljøa, og skaper ein gradvis overgang og ein spennvidde i dei biologiske samfunna som ein ikkje finn tilsvarande til i andre delar av regionen. Botanisk er det registrert verdfulle vegetasjonssamfunn. Det er fleire område der det er funne sjeldne plantea rtar eller artar som er int eressante i plantegeografisk samanheng. Den klimatiske forskjellen aust - vest gir seg interessante plantegeografiske utslag. Produksjonsmessig er vegetasjonen varierande frå fattige ti l ekstremrike samfunn. I dalføra og spesielt i hovuddalføret er det verdfulle. produktive plantesamfunn.

I kvartærgeologisk samanheng er nedbørsfeltet eit av dei rikaste områda i fylket når det gjeld avsetningar frå isavsmelti nga. Mange forekomst ar er svært verdifulle og oftast lite eller heilt urøyvde av tidlegare inngrep. Ein finn også verdifulle avsetningar frå etter isavs meltinga. I hovuddalføret er det ein del svært store raskjegler (f.eks. ved Trollveggen). IUlvådalen er dei store skredbanene eit naturdokument av nasjonal interesse. 2-7

Geomorfologisk er nedslagsfeltet storslått og med allsidige landskapsutformingar frå velutforma alpint landskap i vest, til flate viddeomrt.de i aust. Raumavassdraget er eit skuleeksempel på danning av agnordalar (elveinnfanging). Kort avstand mellom vasskillet og utløp gir også interessante geologiske trekk. Her er betydelige avsetningar av breelv og elvemateriale, og instruktive forhold når det gjeld korleis elvar og skred utformar landskapet i dag.

Størsteparten av Raumas nedbørsfelt er uberørt av tekniske inngrep. Dette gjeld særleg nedbørsfeltet sør for hovedelva (Grøndalen, Asbjørnsdalen, Ulvådalen, Brøstdalen og Pyttbudalen) og her er vasstrengen heilt uberørt.

Hovuddalføret er kulturpåverka (landbruk, busetnad, kommunikasjon), og i Verma og nedste del av Rauma er det påverka av kraftutbyggingar. Vassføringa er vesentleg påverka berre nedanfor Grytten kraftverk, Samanlikna med andre vassdrag på same storleik, må Haurnavassdraqer karakteriserast som lite berørt, og dette gir saman med naturkvalitetane, ein høg verdi som referanseområde.

2.1.4 Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal samanheng

Dei naturfaglege kvalitetane i Raumavassdraget er store og veldokumenterte. Svært mange enkeltlokalitetar er av stor interesse, men største verdien ligg i vassdraget sett under eitt.

I geologisk samanheng er Rauma-vassdraget variert og interessant. Landformene (geomorfologien) skiftar frå slake, åpne landskap i aust til noko av dei mest utprega ville og alpine formene i landet i vest. Vassdraget har også klassiske eksempel på elveinnfanging (f.eks. Vermedalen).

I nedslagfeltet finn ein heller store avsetningar frå isavsmeltingstida, og store innlandsisavsetningar har regional verdi.

Vassdraget inneheld også geologiske forekomstar av nyare dato som har regional og nasjonal interesse. Særleg gjeld dette skredbanene ved Ulvådalsvatnet. Ein finn fleire instruktive forhold som viser korleis elvar og skred utformer landskap.

Biologisk er nedbørsfeltet variert og med ein særleg interessant gradient frå kystprega samfunn i vest til kontinentale natursamfunn i aust. Tilsvarande spenn­ vidde finn ein ikkje i noko anna vassdrag i regionen.

I vassdraget finn ein botanisk rike og produktive område srerleq knytta til dalføra, og ein finn verdfulle og sjeldne floraelement og vegetasjonssamfunn av regional! nasjonal interesse.

Store delar av nedbørsfeltet er uberørt eller lite berørt av tidlegare inngrep, og her finn ein store naturverdiar. Fjellområda i sør er viktige som ein del av det foreslåtte Nord Ottadalen landskapsvernområde. Dette har stor nasjonal verdi og mykje av verdien er knytt til at områda er så uberørte av tekniske inngrep. I ein verneplan for vassdrag vil heile Raumavassdraget samla ha stor verdi i nasjonal/internasjonal samanheng. 2-8

2.2 Friluftsliv

2.2.1 t{OI' eigna området er for friluftsliv

Neds~3gsfeltethar eit variert og særpreqa landskap som er attraktivt for friluftslivet til alle årstider. Det er om iag 1300 km 2 stort og inneheld ei rekkje land­ skapstvpar. Her er både opne og trange dalføre, alpine fjellområde med høgder opp mot 2000 rn, slake fjellvidder og flyer med einskllde markerte tjelltoppar. vassflater og brusende elver. I vest dominerer vestlandsnaturens ville Møretindar. Mot aust glir landskapet gjennom mektige dalføre over i det typiske austlandsterrenqet. Romsdalen med Rauma i sitt trange dalføre, skjer gjennom området og gir det eit uvanleq rnanqfald. øvst oppe i dalen møter den vassrike Ulvåa Rauma i eit brusende skue. Lenger nede kjem Slettafossen, og på sørvestsida av dalen skuar sin Verrnatossen. Der Rauma stilnar av reiser Trollveggen seg opp til Trolltindane og ruvar på den andre dalsida.

Det er eit kontrastrikt landskap samtidig som det også er harmonisk. Dei gmnnleggande elementa i landskapet er dei mange fjellvatna, hundretal av srnåbekkar, elver. fossar og brear. Synsinntrykk og lvdrniljø gir i det heile rike opplevinqar for friluftslivet. Den store landskapsvariasjonen, fauna, flora og ikkje minst øvdernarkskarakteren gjer området attraktivt og eigna til eit variert friluftsliv. Gamle seterhus og rester eti:~r den gamle fangstkulturen med dyregraver, bogastiller og buplassar, som ligg spreidd over heile fjellområdet, er for friluftslivet sin positiv faktor.

Dei stake fjellviddene i sør og aust er godt eigna for ferdsel også vinterstid medan bratte fjsllstrok mot vest er meir utsett for ras i denne årstida. Det bratte fjeHtenenget i vest er eigna for klatring og andre alpine utfordringar. Ulvådalsvatnet iigg[iI rette for båtbruk og deler av Rauma er veleigna til kanopadling. Aktuelle område for bær- og sopplukkinq, er dei lågareliggande dalane. Ein variert viltbestand der mellom anna atle hiortedvrartane og dei fleste rovdvrartane i landet er representerte, gjel' området rikt på opplevingar. Det best eigna området for fiske er Rauma med sin kjente laksestamme. Fjellvatna er særleq eigna til aurefiske.

t~\Zlurn2iva5sdr8get har ei laksetørands strekning på 42 km. I tillegg har sideelva istra "i O km lakseførande strekning. Det går også sjøaure opp i elvene. Verrnevatnat og Lsnqvatnet er alle reine aurevatn med god kvalitet i tillegg er det mange andre vatn med eit variert tilbod til sportsfiske in'f1'<:1,nf,,"w Raumavassdraget.

Dei tilqrensande natur- og friluftsområda på båe sider av Romsdalen grenser til større sarnanhenqande fjellområde. l aust ligg Eikesdal-Æunndalsfjella som grenser DOW8. i sør og sørvest er det tilknvtinq til større fjellområde på Sunnmøre og i fylke. Dette er viktige fjellområde for fleirdagsutfart. Det er ikkje alternativ til slike store samanhenqande fjellområde mellom aust og vest i denne av landet. 2-9

Med unntak av Bjorli og Åndalsnes er ikk]e vassdraqsområdet spesielt tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv, men hovudtilkomsten er Jod for alle delar av landet ved E69 og jernbanelinja ÅndalsnesDombås. Den einaste bilvegen som fører inn i sentralområdet, er strekninga Stuguflåten Kabben i Brøstdalen. Brøstdalen er den viktigaste innfalsporten til fjellområdet både sommar og vinter. Om sommaren er det vanleg å parkere på Kabben og vinterstid på Brøste. Det er ikkje ordna med tilfredsstillande parkeringsplass for tilkomsten her. Eigna gangtilkomstar er det frå Lordalen, Grøndalen, Asbjørnsdalen, Billingen, Nysætri, Grotli, Tafjord, Muldal, Verma og frå riksveg 63 (Trollstigvegen) med utgangspunkt ved Grønningseter, øvstestøl og Slettvikane.

Vermedalen er veleiqna til friluftsliv både sommar og vinter. Det går sti over Trollstigen og mot Ulvådalen og Brøstdalen. Elles er her eit fint utgangspunkt for turar til fleire fjelltoppar. Her er mange hytter/ setrer. Vinterstid er dalen trygg å ferdast i utan betydeleg rasfare. Vermevatnet 00 Langvatnet er noko regulert, og det går ein traktorveg fram til Langvatnot. ~1I8s JI' det påbsqvntnvdvrkinq i nedre del av dalen. Ut over dette er det lite tekniske inngrep i dalen.

Ved Langvatnet og Midtbottvatnet er det bygd hytter som står opne og som er blitt svært populære for turgåarar.

Det er gode tilhøve for både småviltjakt og storviltjakt (hjort,elg og villrein) i nedslagsfeltet til Rauma. Laksefiske i Rauma har vore stort før ein lakseparasitt reduserte stammen til eit minimum. Fiske .etter aure er populært både i elv og mange vatn. Både fiske og jakt er bra tilgjengeleg både for lokalbefolkning og tilreisande.

Romsdalen er eit av Norges ansikt internasjonalt. Den ville og vakre naturen er verdskjent og har stor betydning for dei mange som reiser gjennom dalen med bil, buss eller tog og sjølvsagt for dei mange turistane som årleg vitjar dalen for kortare eller lengre tid.

Særleg betyr Slettafossen, Brudefallet og Vermefossen mykje, men elva har ein sentral plass i naturopplevinga alle stader i dette tronge dalføret.

Storparten av nedslagsfeltet er ubetydeleg eller heilt uberørt av tidlegare tekniske inngrep.

Tekniske inngrep som veg, jernbane, busetnad, jordbruk, turstiutbygging m.v. er i hovedtrekka lokalisert og samla på strekninga Romsdalen-Bjorli-Lesjaverk. Ved Åndalsnes ligg Grytten kraftstasjon som nvttar vatn frå nedslagsfeltet på nordsida mellom Romsdal og Eikesdal. I Romsdalen blei under denne reguleringa Mongefossen, den nest høgste i verda med sine 744 m, tørrlagt saman med Rangåa. Det blei bygd anleggsveg frå Kleiva over til Mardalsvatna på nordsida av Romsdalen. På sørsida av Romsdalen, i vassdragets meir sentrale del, er Verma regulert. Øvre del av Tverrelva er overført, og det er bygd mindre demningar i Langvatnet, Alteret og i Vermavatnet samt eit inntaksmagasin i Vermadalen. Mellom inntaksmagasinet og Verma kraftstasjon i Romsdalen, er det bygd kraftlinje og røyrgate. Det er bygd anleggsveg gjennom Vermadalen fram til Langvatnet. Frå bilvegens sluttpunkt på Kabben i Brøstdalen, går det traktorveg fram til Ulvådalsvatnet. :2 ~ 10

20202 Bruken av området i dag

Fjellområdet er særlsq nytta ti! tleirdagsutfart for både korte og !e;,nge turar. lnnanfor vassdragsområdets sentrale del ligg turisthvttene Vakkerstøvlen og Puttbua. Desse er knytta til turistløvpsnettet. Dei næraste turistforeininqshvttene er Torsbu. Vettdalshvtta og Reindalsæter. Fjellstvra disponerer sin del mindre hytter/buer som kan nyttast av ålrnenta. Hyttene blir brukt av både turqåarar, ~iskarar og jeqrar.

I '1975 blei det registrert 40 private hytter som har Grøndaien/Asbjørnsdalen som sitt turområde, 39 i Brøstdelen/Ulvådalen og 7 i Vermadalen, Det var ein klar overvekt av hvtteeiqarar Møre og Romsdal, særleq Rauma kommune. Relativt sett var talet frå Oslo høgt, medan c nd var lite representert.

Etter denne registreringa har det korna få nye hytter i fjellområdet. På grunn av mellom arma natur- og friluftsinteressene har både fylkes- og kommunale styre- ei restriktiv linje det gjeld hyttebygging.

Den mest nytta delen av fjellområdet ti! alle årstider både som daqsturornråde og tleirdaqsuttart er Brøstdalen, Ulvådalen og Puttbudalen, Overnattinqstalet i plJttbua var 1083, og Vakkerstøvlen 646. Fm Puttbus var 23 % »j~nh""'~''''I.~Ii.f og for Vakkerstøvlen 28 . Hyttene er stengde frå 15.10 ti! 15002., og

'lOl'U'J'UO blir i tillegg stenqd frå påske midten av mai på grunn av reinskalvinqa.

det gjennomført ei undersøking for ål få fram opplvsninqar om kor frå. Det blei nytta data frå Puttbua, Grunnlaget var 1407 personer som hadde gått i fjellet det året. Det viste seq at 60% kom frå Møre og RomsdaL desse kom 14% frå Rauma kommune. Frå andre fylke kom det særleq frå Oslo og Akershus. 7% kom utlandet, særleq Danmark, Vest-Tyskland og Sverige. på rutenettet tii fleirdsqsuttart blei også undersøkt Resultatet viste eit markert l!tgangspunkt frå i Brøstdalen, Det blei i undersøkinga rekna med det om lag same av som inntallsport. men det rnanqlar reqistrerinqar frå ReindalsetrcL Frå Kabben delte hovudstraumen seg ti! Puttbua og Frå desse jamn deling vidare utover rutenettet,

Vassdragsområdet flein~ timers reis frå dei større befolkningssentra i landet og i reqionen. Det er Dg5å av rein slik storleik at den potensielle bruken særleg må bli Området næraste tleirdaqsturornrådet for Ålesund og n innb.), Som utfartsornråde av denne ligg det også godt til rette for brukarar frå Austlandet og Trøndelag.

er mest brukt av lokalt, otJ det er mange av dei som har her. Området blir brukt både til jakt og fiskaturar, og til turgåing sommar som vinter. Bl.a. går det sti over til Trollstigen, og dessuten over til Vakkerstevlen g Ulvådalen, Dårleqe parkerinqsforhold og den bratte lia opp frå V Emil 81 nok ein del for bruken hos tilreisende og lokalbefolkninqa.

barlcn,18t'il81. og MidtboUvatnet er det bygd hytter som står opne. Særleg har rJlidtboUvatnet blitt populær i seinara tid.

Det er vsi ~m~pt noko anna som folk reiser meir gjennom enn her går ferdselen mot/frå Austlandet og 2 - 11

Romsdalen er for dei fleste ei stor naturoppleving. For både nordmenn og utlendingar som tar pause eller stoppar opp for kor tare eller lenger tid, betyr landskap og natur mykje. Mange tilreisande er her berre for å sjå på landskap og natur, men det er og mange som driv fiske, fjellklatring, hanggliding eller vanleg turgåing. Aktiviteten er stor, og har bl.a. resultert i at det no blir sett i gang eit eige friluftssenter i dalen.

2.2.3 Vurdering

Fjellheimen mellom Romsdalen .. lesja-Ottadalen-Norddal, av nokre kalla Reinheimen, er det einaste større, samsnhenqande friluftsområdet i denne delen av landet som ikkje er sundskore av bilvegar eller som på andre måtar i vesentleg grad er merka av tekniske inngrep. Områdets landskapsmessige kvalitetar er eit stykke fjell-Noreg der dei fleste formasjonar er samla. Her er trekk frå Jotunheimens ville tindar og Rondanes rolige tormasjonar. frodige dalstrok, øydesteinvidder og ugjestmilde brear, og ikkje minst vestlandsnaturen med alt det fossande vatnet. Tilsaman ein enorm variasjonsrikdom. Alle desse rikdomane i konsentrert form gjer området eineståande. Vassdragsområdet har ein eigenverdi som er heilt spesiell og som det ikkje kan finnast erstatning for.

Den potensielle bruken av området kan karakteriserast som vesentleg. Dersom ein set igang tiltak for tilrettelegging kan den utprega villmarkskarakteren lett endrast. Ved ei sterk auke i ferdsla kan mellom anna villreinstammen bli skadelidande og konsentert tråkk kan skade det sparsame vegetasjonsdekket i høgfjellet. Naturopplevingane er i vesentleg grad avhengige av at også friluftsaktivitetane blir tilpassa nedslagsfeltets økologiske balanse. I nasjonal samanheng har det etter kvart blitt få slike område att.

I utkast til generalplan fram til 1991-1992, går både Rauma og lesja kommunar inn for at nedslagsfeltet i hovudtrekket blir halde fritt for utbygging. På Møre og Romsdalssida er det for "Reinheimen" innført fylkesplanvedtekt fram til 1991. I fylkesplanen og handlingsprogrammet for friluftslivet i Møre og Romsdal, er det sett opp 3 helge- og ferieområde. Det er berre i fjellområdet sørover mot Tafjorden som i dag er utan større vasskraftutbyggingar og kraftleidningsnett. Naturvern­ utvaiet for Nord-Gudbrandsdalsregionen har i ei utgreiing tilrådd vern av Nord­ Ottadalsområdet. Utval nedsett av Miljøverndepartementet kom i januar 1975 med eit framlegg om vern av villreinstammen i Nord-Ottadalsområdet. Verneframlegget gjeld 2188 km 2. På grunnlag av utgreiinga om villreinstammen og opplysningar om forskjelliqe andre vernekvalitetar la Miljøverndepartementet same året fram eit utkast til landskapsvern av området. Eit revidert framlegg til verne­ føresegner og avgrensing kom i 1977. På grunn av manglande avklaring når det gjeld kraftutbyggingsspørsmålet har vernarbeidet stoppa opp.

Sjølve Romsdalen er eit av Norges ansikt internasjonalt. Den ville og vakre naturen er kjent langt ut over landegrensene, og har stor betydning for dei mange turistane som ferierar på staden. I dette landskapsbiltetet er elva og fossa ne avgjerande element.

Som ei samla vurdering må Rauma sitt nedbørsfelt karakteriserast som eit særskilt viktig frilufts og rekreasjonsområde av nasjonal/internasjonal betydning. :2 - 12

2.3 Vilt og jakt

203.1 Generelt om området

Dei nedre delar av vassdraget huser ein god hjortebestand, rnedan dei sørvestleqe delar av nedbørsfeltet huser villrein av Nord-Ottadalsstammen som er mellom dei beste villreinstammer i landet. Rådyr og elg finst i området om sommeren. Elgen trekkjer austover om hausten til vinterområde i Lesja, rnedan dei fleste rådyra trekkjer vestover mot kysten først på vinteren. Nordaust i nedbørsteltet har jerv fast tilhald, rnedan gaupe finst i fast bestand i hcvuddalføret (Romsdalen). Oter har fast tilhald langs heile Rauma, i alle fall opp til Stuguflåten. Raumavassdraget er (truleq) den viktiqaste potensietle spreiinqsveqen for oter til det indre av Austlandet,

Hare er ein vanleq art i området o Raudrevbestanden har vore liten den siste tida grunna skabb. Fjellrev finst som streif'dvr i området, medan mår og mink er vanlege artar. Ein austleq art som firfisle er registrert i Vermedalen, t.irvps og fjellrype finst i gode bestander i området, medan orrfugl og storfugl finst meir sprsidd. Av rovfuqlar er hubro, hønsehauk, sporvehauk, fjellvåk, kongeørn, tårnfalk, dvergfalk og jaktfalk observert innan nedbørsfeltet, Av desse er dvergfalk, fjellvåk, kongeørn og sporvehauk påvist hekkende. Vassfuqlfaunaen er fattig oppover i vassdraget, og av påviste artar i dei indre dalane av vassdraget, kan ein nernne vipe, heilo, boltit, fjøre; "vtt, strandsnipe. raudstilk og enkeltbekkasin, Ei undersøking i vassdraget i 1975 viste at bestanden av dvergfalk var nokså tett, og indikerer ein stor bestand av hekkende sporvsfuql. Særieg var bestanden av sporvefuql stor og rik i hovuddalføret. Av arter som har hovudutbreiinqsområdet sitt i langt rneir kontinentale område kan sin nemne skoqsnipe, tretåspett. lavskrike rn.fl, som er sjeldne innslag i vår vestleqe del av landet.

Samla sett inneheld vassdraget ein variert fuqletauna. og noko av grunnlaget for dette er at vassdraget ligg i eit qrønseornråde mellom fleire taunatvpar. Området sin eiqenart er mest å finne i den markerte blandinga ein har mellom nord- og austleqe, kontinentale barskoqs- og fjeilfaunaelement, og vest og sørleqe låglands Vig kvstfaunaelernent. Tilsvarande overgang finn sin ikkje så velutvikla i nokon av andre vessdraqa i regionen. Særleq er innslag av kontinentale artar her heilt på vestleqe utpost.

"',",""",~,n"'T"'",f',l og blotoptvpeutvel er stort. Som tvpeområde har vassdraget svært

Aiie viltarter som det tradisjonelt blir jakta på, finst i området.

lnnan R<1umavassdraget er Verrnåa og Monqevatnet tidlegare regulert. Utløpet for Grytten kraftverk kjem inn i nedre del FN Rauma.

deler av Raumas nedbørstelt er lite påverka av menneskeleg verksernd og referanseverdien blir vurdert til å vere stor. 2 - 13

2.3.4. Produksjonsverdi

Medan hjortejakta har størst betydning i Rauma, 166 dyr vart felt i 1990, er villreinjakt og elgjakt av størst betydning i lesja. Produksjonen av rype er god i fjellområda på begge sider av hovuddalføret. Den hekkande sporvefuglbestanden er ganske tett og viser ein stor biologisk produksjon i fleire område særleg i hovuddalføret.

2.3.5 Bruksverdi

Delar av dei høgareligg:;mde fjellområda i vassdraget er statsallmenning, medan areala elles er privateigd og i betyde/eg grad organisert i grunneigarlag. Villreinjakta blir i hovudsak fordelt etter loddtrekningsprinsippet medan storviltjakta elles blir lyst ut på anbod med unntak av nokre område der grunneigarane jaktar storvilt sjølve. Sal av småviltjaktkort er begnsnsa, og blir tildelt etter loddtrekningsprinsippet.

2.4 Ferskvassfisk og fiske

2.4.1 Generelt om området

Utbyggingsplanane berører Raumavassdraget som med sitt nedslagsfelt på 1240 km 2 er blant dei største vassdraga i Møre og Romsdal. Raumavassdraget er eit område med svært store topografiske variasjonar. Dei nordvestlege delar har ein utprega vestlandsk karakter p&a + 14Hmed spisse tindar og stupbratte dalsider, med dei søraustlege områda blir prega av rolege og avrunda terrengformasjonar. Gneisbergartar utgjer ein vesentleg del av berggrunnen.

Raumavassdraget har ein lakseførande strekning på ca 4200n, og er ved sida av Driva det viktigaste laksevassdraget i Møre og Romsdal. Sidan 1966 har den gjennomsnittlege årlege fangsten av laks utgjort ca.3400 kg. Tilsvarande tal for sjøaure er 1140 kg. Leigeinntekter og inntekter fra salg av fiskekort har ligge på 5 - 800.000 kr pr år.

Sidan 1980 har laksebestanden blitt hardt ramma av parasitten Gyrodactylus salaris. Det pågår omfattende tiltak for å berge raumalaksen som laksetype samt å oppretthalde eit visst laksefiske i vassdraget inntil ein eventuelt finn ei betre løysning på parasittproblemet.

I tillegg til hovedvassdraget har Istra ein lakseførande strekning på 16 km. Istra er i hovedsak ei sjøaureelv, sjølv om det også blir tatt ein del laks i vassdraget.

Av innlandsfiskeinteresser vil utbyggingsplanane berøre Vermevatn samt elvestrekningar med innlandsaure. Ingen av dei berørte elvestrekningane er spesielt verdfulle for innlandsfisket. Asbjømåa, Ulvåa og Pyttåa er truleg dei elvene kor det blir drive mest sportsfiske.

Ulvådalsvatn er eit svært verdfullt aurevatn med ein noko tett aurebestand med god vekst og kvalitet. Det er traktorveg heilt fram til vatnet og ca. 1/2 times 2 - 14

gange frå bilveg. Grunneigarforeningen i Ulvådalen sel fiskekort for oterfiske og sportsfiske og driv i tillegg båtutleige i vatnet som er eit populært fiskeområde.

Vermevatn er også eit reint aurevatn. Annan kvart år blir det sett ut 3000 einsomrige settefisk i vatne t. Sesongen er kort og fisken veks langs omt. men utan teikn til stagnasjon.Vatnet er regulert 5.5 m for Verma kraftverk.

Langvatnet er også eit reint aurevatn. Kvaliteten på eldre fisk er her dårleg , men noko betre på yngre fisk. Det går 14 km traktorveg inn til Langvatn. Derifrå er det 20 min . gange inn til Vermevatn. Fjellstyret sel fiskekort f or garnfiske, oterfiske og sportsfiske og leiger ut båt både i Vermevatnet og Langvatnet.Også Langvatnet er regulert for Verma kommunale kraftverk.

I tillegg til dei vatna som er nemnt er det mange vatn innanf or Rauma sitt nedslag sfelt med eit variert fisketilbod .

2.4 .2 Representativitet

Delar av vassdraget er tidlegare regulert ved utbygging av Verma kommunale kraftverk og Grytten kraftverk. Vassd raget er blant dei største på Vestlandet. Ved siden av Driva er Rauma det mest betydelege laksevassdraget i Møre og Romsdal fylke. Innlandsfisketilbodet i vassdraget er svært vari ert frå høgtliggande brevatn og strie elvestrekningar ovafor tregrensa til lågareliggande idylliske innsjøar og stilleflyt ande elveparti. Vassd raget sitt nedslagsfelt innbefattar dei aller fleste fiskebiotopar som finst i denne del av Vestlandet.

2.4 .3 Ref eranseverdi

Vassdraget er verdfullt som . referanseområd e først og fremst på grunn av sto rleiken, men også på grunn av laksen og den store .variasjon i biotoptypar som finst innafor nedbørsfeltet. Lokalise ring og topografi i området er med å auke denne verdien.

2.4.4 Produksjonsverdi

Ei svært betydeleg lakseførande strekning samt innla ndsfiskevatn med rein aurebestand av til dels svært god kvalitet. gir vassdraget svært høg produksjonsverdi.

2.4 .5 Bruksverdi

Laksefisket i Rauma blir omfatt a med svært stor int eresse, og store delar av den lakseførende delen er tilgjengelig for ålmenta . I tillegg kjem eit svært variert tilbod på innlandsfiskesida på reine aurebestandar av til dels svært god kvalit et. 2 - 15

2.5 Vassforsyning

2.5.1 Bruksverdi

Av vassforsyningsinteresser i Rauma, ovanfor Remmem, finn vi ein grunnvassbrønn ved Bjorli. Denne brønnen forsyner Bjorli tettstad.

Verma vassverk forsyner området Verma/Øverdal (ca. 60 pe). Dette vassverket har inntak på kote 760 i Raudåa på nordsida av Rauma.

Den øvrige busetnaden i området har vassforsyning frå mindre grunnvasskjelder og enkeltanlegg.

2.5.2 Alternative vassforsyningskjelder

Dei to vassverka som er nemnd under punkt 2.5.1 blir ikkje berørt av den planlagte utbygginga. Fleire av sideelvene til Rauma kan vere aktuelle som alternative drikkevasskjelder.

2.6 Vern mot forureining

2.6.1 Bruksverdi

Heile strekninga av Rauma frå Lesjaskogvatnet til sjøen har interesse og betydning i resipientsamanheng.

Når det gjeld busetnaden langs Rauma, er dei største konsentrasjonane ved Lesjaskog, Bjorli og Verma. På Lesjaskog er det bygd eit avløprenseanlegg for 300 pe. med utslepp i Rauma. På Bjorli er det eit avløpsrenseanlegg for 1800 pe. med utslepp i Rauma. På Verma er det bygd eit infiltrasjonsanlegg for avløpet for noko av busetnaden. Ved Åndalsnes er det bygd avskjerande kloakkar slik at mesteparten av busetnaden m.v. der har utslepp til sjøen. Busetnaden elles langs Rauma har separate avløpsløysingar, og har dermed Rauma som resipient.

Der er jordbruksaktivitet meir eller mindre samanhengande langs heile Rauma. Dette fører til ei viss forureiningsbelastning av Rauma, både ved punktutslepp og ved diffust tilsig.

2.6.2 Alternative resipientar

Langs den aktuelle strekninga av Rauma er det ingen alternativ resipient for avløp frå bustader og landbruk. Langs den nedste delen av Rauma kan sjøen vere aktuell som alternativ resipient. 2·1 6

2.7 Kulturminnevern

2.7 .1 Områder generelt

Kulturminna i fjellområdet kan kaste lys over utnytting av fangstressursar frå steinalderen. Ved austenden av Ulvådalsvatnet er det registrert 5 ste inalderbuplassar. Fleire ras har demt opp vatnet ca. 2 rn, og dette har ført til ein del utvasking av 2 av buplassane. Det er sannsynleg at andre buplassar ved opphaveleg strandlinje kan vere heilt neddemt. Dei innsamla funna viser eit variert materiale med stort kunnskapspotensiale, og kan daterast iallefall tilbake til 3000 f. Kr. Her er eit variert råstoffbruk og reiskapar som slc'raparar og pilespissar som kan kaste lys over ulike akt ivitetar. Blant anna er det funne ein sjeldan pilespiss av asbest.

Det er eit omd iskutert og interessant spørsmål om fangstfolka som heldt til på Vestl andskyst en i steinalderen også utnytta høgfjellet, eller om buplassene her er spor etter fangst f olk som kom austfrå - om desse folka vesentleg hadde ei innlandstilpasning, eller lange vandringssyklar mellom fjell og kyst . Dette fjell­ området som ligg nær vestlandske fjordarmar og grensar mot gode jaktområde i øvre del av austlandsdal ene skulle vere gunstig for å kaste lys over desse problema.

Dei øvrige minna i fjellet kan også knyttast til jakt og fangst, truleg frå jernalderen av. Det er registrert mange st einbuer som ligg spreidd i fjellområdet. Fangstgravene ligg også spreidd, enkeltvis eller i små grupper i t1askehalsar i reinens trekkvegar, det same gjelder bogastillene. Ein spesiell konsentrasjon som markerer seg i dette fjello mrådet, er lokalisert i øvre del av Asbjørndalen, der det er registrert min st 2 5 fangstg raver, 10 ste inbuer og tleire bogastiller. Her dannar landskapet ein naturleg flaskehals i ein svært viktig trekkveg for rein. Fangst anlegga sperrar alle innfallsporta r til øvre delar av dalen. I nedre del av Brøstdalen er det registrert to fangstgroper for elg. Desse er blant dei vestligaste i landet . Ved vestenden av Ulvådalsvatnet er det registrert to kullgroper som kan vere spor etter fangstfolk i eldre jernal der.

Samanliknande studier har vist at det er færre fangstminne i dei vestlege fjellområ da enn i aust. Det kan tyde på at fangstforida var betre i aust enn i vest. Vidare er det ein hypotese at fjellet i forhistorisk tid vesentlig vart utnytta av folk busett i øvre austlandsdalane og i mindre grad av folk busatt ved vestlandsfjorda ne som i st ørre grad baserte økonomien sin på jordbrul. Desse forholda kan ha variert over tid. I det aktuelle fjell området som ligg nær fjordarmar og grenser til øvre del av austlandsdalar, burde det vere gode forhold for å teste dette spørsmålet. Eit interessant spørsmål er også om dei eldste fangstanlegga vart bygd av fol k med fangst som hovuderverv og med tilhald i fjellet, kanskje med tradisjonsbakgrunn i stei nalderen.

I visse periodar er det sannsynlegvis folk i Romsdalen som har brukt steinbuene og fangstgravene . På Horgheim ligg eit gardsanlegg frå jernalderen og eit stort grav­ felt med meir enn 100 haugar. Dette er eit av dei høgast prioriterte fornminnefelt i landet . På Remmem er det ein gravhaug, kanskje to. På denne garden er det dessutan gjort eit sjeldant funn av t o middelaldersverd i ein hellar. Eit svært rikt fun n frå yngre jernalder er gjort på Stavem. Sannsynlegvis vart desse og andre gardar rydda i eldre jernalder. Det er gjort mange funn fra jernalderen i de nedre l 2 - 17

delar av Romsdalen, og det er framleis bevart gravminne på ein del garder. På Kors har det vore kyrkjestad sidan middelalderen.

Ein annan ressurs som sannsynlegvis har vore utnytta, men som vi hittil bare har spor etter frå nyare tid, er utmarks- og fjellbeita. Ved grundige undersøkingar vil det truleg kunne finnast kulturminne som kan kaste lys over stølsdrifta si historie tilbake til forhistorisk tid.

Området er usedvanlig rikt på kulturminne frå nyare tid. På heile strekninga langs hovudvassdraget er det godt bevarte, gamle gardsanlegg. Både store gardsanlegg og mindre småbruk er bevart. Remmem er eit framståande eksempel på storgardane i nedre del av dalen" Sjugurgarden i 8røstdalen har store kunnsskapsverdiar som dokumentasjon av den øvre gardsbebyggelsen slik den så ut på 1800-talet, og Myrabølykkja er eit sjeidant eksempel på ein tidlegare husmannsplass bevart i sin opprinnelege form. Rekkjetunet dominerer på gardane, typisk for Romsdal. Eit unntak er storgarden Remmen med firkanttun. I øvre del av vassdraget er dei lafta bygningane gjerne upanelte og umalte, lengre nede er det vanleg med panelte og malte hus, typisk for Romsdal forøvrig. Karakteristiske er dei store, lange våningshusa - lån - og dei kombinerte driftsbygningane, ofte med fjøs murt av naturstein. Begge desse bygningstypene vart vanlege i siste halvdel av 1800-talet. Romsdalslåna dominerte på gardane, men den eldre hustypen, treromsstua, kan finnast igjen på tidlegare husmannsplassar. Dei store, kombinerte driftsbygningene frå slutten av 1800­ talet er i grindkonstruksjon, typisk for vestlandsk byggeskikk, medan resten av bygningsmassen er l laft, karakteristisk for det trøndersk/austlandske kulturområdet som Romsdal generelt høret til. Sjølve dalføret viser seg på denne måten som eit grenseområde der ulike kulturtrekk møtast. På Nerhole og Mjelva ligg freda våningshus, begge frå omkring 1810 og med veggar av kvitkalka gråsteinsmur. Huset på Nerhole er særleg godt bevart.

Ved Storgrøna ligg rester etter fleire kverner med tilhørande damanlegg og den største mølla i Lesja vest for Jora. Kvernene går sannsynlegvis tilbake til 1700­ talet.

Bruken av utmarka har hatt stor betydning og har etterlatt seg mange kulturminne. Stølsdrifta har inntil nyleg stått sentralt. Her er eit stort antar stølar med mange godt bevarte, gamle bygninger kor berre nokon få er registrerte. Stølene har store, lafta stuer, fjøs og løer av liknande typar som elles er vanleg i Gudbrandsdalen. Fullseterbruket har vert det mest utbreidde i dalen. I sideelva Bøvri er det fleire vassveiteinntak i samband med gamle vatningssystem for gardar i Lesja.

Dei nemnte kulturminna frå jakt, fangst og fiske dekker eit langt tidsrom. Mange av dei er frå nyare tid, bl.a. dei steinbuene som i dag er i brukbar stand. På strekninga Skiri - Eiafossen skal det vere lakseteiner som "ar i bruk til byrjinga av 1970-åra. Laksefiske med teiner har gamle tradisjonar og har vore ein viktig del av næringsgrunnlaget forIgardane langs Rauma.

Lesjaskog kyrkje var opprinneleg verkskyrkje, ved jernverket oppført i 1695, flytta og ombygd i 1855. Kors kyrkje er frå 1797, den gamle kyrkja sto litt lenger oppe ved Flatmark, der det var kyrkjestad i middelalderen. Den gamle kyrkjegarden her er freda. I 2 - 18

Turismen har lange tradisjonar i område. Kulturminne kn'(/:t til denne er m.a. Fiva. sentrum for engelsk laksefiske i Rauma siden 1849. våningshusa på Flatmark og Horgheim, der det har vore dreve skyss-stasjon og gjestdiveri, den gamle skyss­ stasjonen på Aak og jakthyttene ved Tunga, samt turisthytta på Vakkerstølen.

Dei mange gamle bruene ligg gjerne på stader der elva går i foss eller stryk eller smalnar i gjel, noko som forsterkar opplevingsverdien ·lleira. Dei to bruene av utliggart ypen ved Nystugu og Bakken er fredingsverdige. Dei to store monumentale jernbanebruene frå åra rundt første verdskrig pregar kulturlandskapet sterkt. Kylling bru er mellom dei mest kjente i landet. Området har elles ei lang rekkje verdifulle ferdselsminne.

2.7.2 Vurdering

Området har eit stort mangfald av kulturminne og kulturlandskap som dekker eit langt tidsrom. Kulturminna har kunnskapsverdi av lokal, regional og til dels av nasjonal betydning. Spesielt sjeldne kulturminne er Ødegarden og gravfeltet på Horqheirn, som er eit av dei høgast prioriterte fornminnefelt i landet. I store delar av området er det nær visuell kontakt mellom kulturminne log vassdrag. og elva er eit viktig element i opplevinga av kulturlandskapet. Store delar av området er lite prega av moderne tekniske inngrep. 2·19

2.8 Jord- og skogbruk

2.8.1 Næringsmessig oversyn.

Grunn Grunn Grunn Grunn Rauma krins krins krins krins kommune 0403+ 0410 0411 0412 (totalt) 0404 Sogge Mar Verma Nes stein hagen og Mjelva

Bruk med jord bruksareal i drift 7 26 28 32 545 (701) Jordbruksareal i drift, daa 1.045 3.254 2.032 1.109 33.079 Fulldyrka \ 952 3.067 1.825 1.061 28.559 Overflatedyrka, daa 93 187 207 48 4.520 Areal med jord bruksvatning, daa 10 8 130 84 462 Bruk med produktiv skog 8 32 47 42 676 Produktiv bar skog daa 265 1.597 1.340 6.745 59.969 Produktiv lauv skog daa 2.380 12.378 12.409 12.620 126.484 Skogsav virking, m3 79 330 375 758 8.635

Hest 4 6 13 76 Storfe i alt 148 504 325 185 5.360 Kyr 78 222 48 57 2.092 Geiter og kje Sauer og lam 346 236 644 9.213 Svin i alt 39 2 2 7 815 Høner 178 20 51 15.813

(701) for Rauma kommune gjeld antar eigedomar som var med i landbruksteljinga 1979. ! Tabellen er sett oppetter utskrifter på grunnkrinsnivå frå landbruksteljinga 1979.

2.8.2 Jordbruk

Etter oppgåver frå landbruksteljinga 1979 er det sett opp følgjande tabell for bruket av jordbruksarealet (areal i dekar):

~rral Full Korn og Poteter Grønfor, Grøn dyrka olje nepe, saker drift eng vekster kålrot på til m.v fri modning land

Grunnkrins: 0403 Nes hagen og 0404 Mjelva 1.045,2' 573,5 292,0 35,8 20,5 9,0 0410 Sogg 3.253,7 2.223,5 468,0 66,0 203,3 1,4 2 - 20

0411 Mar stein 2 .031,5 1.593,5 90,0 17,4 83,1 0 ,9 0412 Verma 1.109,0 1.011,5 17,3 31,5 0 ,1

Frå landbrukskontoret i Rauma blir det i 1989 opplyst at korn og potetarealet har auka litt i høve til 1979.

Av tabellen går det fram at grasdyrkinga med tilhøyrande husdyrhald blir meir og meir dominerande til lenger oppover i dalføret ein kjem.

Gjennomsnittleg størrelse for alle bruk med areal i drift (etter landbruksteljinga 1979):

Grunnkrinsar Mj e 1va og Neshagen 50gge Marstein Verma Gjennomsnittleg jordbruksareal daa : 149,3 125,1 72,6 34,7

Enkelt e bruk har utvida arealgrunnlaget med nydyring i perioden 19 79 - 1984.

Vermedalen har gode beiteområdet . I størrelsesorden 500 sauer og lam pluss noko ungdyr (storfe) blir sloppe på beite i dalføret. I

I Ulvådalen er det gode beiteområde. På nordsida av elva og vatnet i Ulvådalen har vore i bruk som fellesbeiteområde. Brukarar frå Rauma og i ein del av dei ytre bygdene på Sunnmøre har kontrakt om leige av arealet. I dette området er beitekvalitet en svært god til god, arealet har god avgrensing og god adkomst. Det er liten fare for at dyr vil snø inne.

I 1982 vart det slappe 1.860 dyr frå i alt 27 eigarar. I 1983 blei det slappe ca. 2.150 dyr i området. Det har vore fast gjetar for denne sauedrifta. Tilhøva er dei same i 1989: Ca 2.000 dyr på beite med fast gjetar.

2.8.3 Skogbruk

Følgjande tabellar er sett opp etter data frå landbrukst eljinga 1979.

Bruk med Avv irkning Avvirkning Avvirkning minst 25 skurtømrn. skurtømm. ved ) da prod . massev. massev. m3 skog bartre laustre m3 m3

Grunnkrins : 0403 Neshagen og 0404 Mj e 1va 7 2 77 0 410 Sogge 30 73 25[7 0411 Marstein 42 121 7 0 412 Verma 39 462 ~~

(Tala iparantes nedanfor gjeld 1989) . 2 - 21

I nedslagsfeltet blir det årleg tilplanta med gran i størrelsesorden 4050 (6080) da. Samla planta areal er omlag 1.000 (1.200) da. På Verma er det også naturleg granforekomst. (Kjerneområdet er på ca. 250 daa).

Det er bygd ein del nye skogsvegar og interessa for skogsvegbygging er stor. Frå skogbrukshald er det også under vurdering med ny vegtrase til Vermedalen. ,

For nemnde grunnkrinsar er det 129 bruk som har produktiv skog (118 bruk med meir enn 25 da produktiv skog). Samla avvirkning er i størrelsesorden 1.5001.600 (2.000) m3 pr. år. Av dette utgjer vedhogst i størrelseorden 5060 (40) %.

2.8.4 Høve for utviklirig i nedbørsfettet.

Jordbru~ I Følgjande dyrkingsressurser finnst i det området som blir om­ fatta av utbyggingsalternativ F1.

Fordeling på dyrkingskiasser: Verme Brøstedalen/ dalen Ulvådalen

D3 (Middels eigna til oppdyrking) 498 372 D4 (mindre godt eigna ti! oPPdyrkinJ:, 786 1.075 D5

Jorddyrking i Ulvådalen og Vermedalen har sine klare begren- singar. Det skuldast mellom anna klimatiske forhold/stor høgdeover havet. Mykje av fastmarksjorda er grov og tørkesvak. Dette gjeld begge dalføre, men særleg Vermedalen.Ein del av arealet i gruppa D5 er det såleis tvilsamt å utnytte i desse områda.

Beiteareala i dalane og på fjellet kan tole beiting frå større dyreta!. Om det hadde vore nok vårbeite, kunne det vore fleire beitedyr i fjellområda.

Skogbruk

Innafor nedslagsfeltet er det ein del hogstmoden skog. Aukande skogsvegbygging vil føre til større avvirkning og betre skog-kultur. Brukarane syner aukande vilje til å satse på skogen og dei verdiar gardsskogane representerer.

2.9 Reindrift

Det knyter seg ikkje reindriftsinteresser til området. Med omsyn til villrein, sjå kap. 2.3. 2 - 22

2.10 Flaum- og erosjonssikring

På den ca. 40 km lange elvestrekninga mellom Verma og Romsdalsfjorden, er Rauma relativt slak, avbrutt av enkelte fossar og stryk mellom dei flatare partia. Dei lågtliggande områda har flaumplagar. Dei høgareliggande område er utsett for erosjon i ytterkurver der massane gjerne er svært finkorna.

Dei fleste utsette stader er bra sikra med forbygningar eller m'dflaumsikre fyllingar for jernbane eller riksveg.Det er haustflaumar som gjer mestskade,

2.11 Transport

Det er ikkje registrert spesielle transportinteresser knytt til vatn og vassdrag, ut over det som er nemnt i kap. 2.0 om ved- og høytransport og i kap. 4.8.3 om skogsdriftveg over Rauma. Side 2

3.0 BAKGRUNN FOR VERMAA - ULvAA

I Samlet Plan for vassdrag er til nå alternativ fra A til G presentert og vurdert. Altemativene ga midlere årsproduksjoner fra ca 1100 GltJh til under 300 mVh. De mest aktuelle var alle teknisk/økonomisk attraktive. I tillegg er deler av vassdraget vurdert separat (Grøna, Asbjømsåi, Bøvri og Skar- våa) .\ Ved siste rullering var det alt. Fl som pekte seg ut miljømessig og til dels også økonomisk. Da en på forhånd ikke kunne vite hvilke deler av prosjektet som ga størst konflikt, eller hvilke kompenserende tiltak som var nødvendige, var ikke slike delalternativ beskrevet.

Ved utarbeidelsen av alternativ utbyggingsplan for Vermåa.-Ulvåa er det nå derfor tatt hensyn til innvendingene mot alternativ Fl. EndriJngene går på følgende forhold: Sløyfing av feltoverføringer, sløyfing av bekkeinntak, nedlegging av eksi­ sterende kraftverk, magasinreduksjon, tipper og tipplasseringer, vannslip­ ping, flytting av inntak, redusert inntaksdam, terskelbygging, manøvrering, linjetrase og tilbakeføring av elv til naturlig leie.

3.1 DAGENS SITUASJ

Bilag 3.0.0 Oversikt eksisterende inngrep. " 3.1.1 Data (oversiktstabell) " 3.1. 2 Situasjonskart " 3.1.3 VU-skjema \I 3.1.4 Verdiberegning av eksisterende anlegg

3.1.1 Generelt

Raunavassdraget, san ligger sentralt i Møre og Romsdal fylke, har i dag et nedbørfelt på ca 1.390 km2 og en midlere vassføring på 52 m3/s målt ved utløpet i fjorden ved Åndalsnes • Det går veg og jernbane langs hele hovedvfsctraget.

3.1.2 Eksisterende imgrep

Følgende inngrep og endringer er gjort i Raumavassdraget :

3.1.2.1 Overføring av I.esjaskogsvatnet

Byggingen aven dam ved Lesjaskogsvatnets vestside gjorde at avrenningsfor­ holdene ble endret. Ca 1/3 av feltets avløp renner i dag østover til Lågen.

kraft.3443v-u.sp Side 3

3.1.2.2 Regulering CN_Vennevatnet

Vemevatnet er i dag regulert 5,5 m jevnt fordelt på oppderrrning og senk­ ning. Pga. begrenset lokalfelt ~flles vatnet normalt på sensommeren.

3.1.2.3 Endret vassføring i elv fra Vermevatnet

Pga. ovennevnte regulering er elva nær tørrlagt i scmnerseongen, mens den rår nær hele årsavløpet vinterstid.

3.1.2.4 Overføring og regulering CN Langvatnet

Byggingen av damnen på Langvatnets vestside innebar at ca 55% av avløpet til Langvatnet ble overført fra Valldøla til Vermåas nedbørfelt.

3.1.2.5 Kanalisering og endret vassføring i Vermåa

Inngrepene nevnt under 3.1.1.2 og .3 innebar endret vassføring i Vennåa i forhold til det naturlige. Vintervassføringen er økt, mens sorrrnervassfø­ ringen er redusert. Pga. isproblemer i forbindelse med vintertappingen er deler av elva kana­ lisert.

3.1.2.6 Overføring CN ØVre Tverrelva. Endret vassføring

Ved hjelp aven sperredam ved Alteret er elva overført til Verrnåa, Dette innebar at Tverrel va ble nær tørrlagt ca 2 km nedstrøms Alteret. på de siste 2,5 km ned til Ulvåa bidrar elva fra Grovvasskardvatnet med vann. Overføringen reduserte vassføringen i Ulvåa v/Brøste) med ca 7%.

3.1.2.7 Endret vassføring i bekk fra Alteret (Restjømin) til Vermåa

Pga. ovennevnte overføring er vassføringen i bekken fra Alteret til Vermåa øket med flere hundre prosent.

3.1.2.8 Verma kraftverk, 7,5 MW

I tillegg til tidligere nevnte inngrep består Verma kraftverk aven inn­ taksdam (ca 15 m høy) i Verma, en ca 1 km lang rørgate i dagen, samt en l

3.1.2.9 Regulering og overføring av Rangåvatnet

Vatnet er regulert og overført til Grytten kraftverk. Dette innebar at Rangåa ble nær tørrlagt.

3.1.2.10 Regulering og overføring av ftbngevatnet

Vatnet er regulert og overført til Grytten kraftverk. Dette inngrepet innebar at r'1ongefossen nå er tørrlagt utenom i visse flomperioder.

3.1.2.11 Grytten kraftverk, 140 MW

Grytten kraftverk har utløp i Rauma rett ved Romsdalshornet. I tillegg til å utnytte vannet fra Monge- og Rangåfeltet er vann fra nabovassdrag utnyttet i kraftverket. Grytten kraftverk eies av Statskraftverkene. Kraftverket er pålagt vann­ slipping i f1ardalsfossen.

3.1.2.12 Endringer i Raunas vassføring

Ovennevnte inngrep innebar visse endringer i Raumas vassføring helt fra Lesjaskogsvatnet og til fjorden. Spesielt nevnes at reguleringen av Vermevatnet f', eks. innebar at vassføringen i Rauma midtvinters ble økt fra ca 3 m3/s til nær 5 m3/s. Tilsvarende er vintervassføringen etter utløp Grytten kraftverk økt fra ca 8 m3/s og til ca 22 m3/s (8(),~ last er regnet).

3.1.2.13 Forbygninger

Det er utført en god del forbygningsarbeider i de nedre delene av Rauma.

3.1.2.14 Ve~r og jernbæ1e

Gjennom hele dalen er det bygget veg (E69) og jernbane. Vegen er under stadig utbedring med til dels nye traseer. I tillegg er det veg frem til Tunga i Brøstdalen (sammenløp Pyttåa/Ulvåa), veg opp lia mot Sandgrovbotn, veg til Alteret, veg til Furuholen og veg inn til Langvatnet . De siste årene er det bygget to nye veger opp lia ved Verma.

3.1.2.15 Kraftlinjer

Det går i dag kraftlinjer både gjennom og på tvers av dalen.

kraft. 3443v-u. sp Side 5

3.1.2.16 Landbruk

Langs hovedvassdraget drives det både jordbruk og skogbruk i utstrakt grad. I tillegg er det spredt oppdyrking i sidedalene. Spesielt nevnes et nylig oppdyrket felt i Vermedalen over kote 700.

3.1.2.17 Bebyggelse

Det er bebyggelse i større og mindre grad langs hele hoveddalføret.

Sum installasjon, total MW 297

Sum installasjonsøkning MW 289,5

Sum produksjon, total GWh 580

Sum produksjonsøkning GWh 515

Sum utbyggingskostnad (01.01.89) mill.kr 1460

Økonomiklasse 2

Produksjon til pumping er fratrukket.

3.3 UTBYGGIN3SPLAN

Bilag 3.1 Oversiktstabell Il 3.2 Kostnader " 3.3.1 NedbørfeIt. Avløp. Magasin " 3.3.2 " " " " 3.4 VU-skjema " 3.5 Lengdesnitt vannveger " 3.6.1 Oversiktskart " 3.6.2 "

3.3.1 Beskrivelse av ut9YgBi.ngsplanen

Planen inneholder to kraftverk, Stavem kraftverk og Verma pumpe-kraftverk. Stavern kraftverk vil utnytte et midlere fall på ca 565 m mellom inntaket i Ulvåa ved Brøste og Rauma ved Stavern. på vegen tas Vermåa inn ved Holmeva- kraft.344~/-u.sp Side 6

det. Mellom V:ermevatnet og driftstunnelen til Stavem kraftverk anlegges Verma pumpekraftverk sem får et midlere fall på ca 480 rn,

Vermevatnet vil bli tilleggsregulert ved en ytterligere senkning i forhold til i dag og vil få en total reguleringshøyde på 49 m.

Langvatnet forutsettes regulert sem i dag.

Øvre Tverrelva som i dag er overført til Vermåa, forutsettes ført tilbake til sitt naturlige leie (til Ulvåa.)

Hovedanleggsplassen blir ved Brinken ytterst i Vermedalen, men dog uten å være synlig fra Romsdalen. Innenfor et begrenset område (mindre enn 2 km i utstrekning) anlegges påhugg for Verma pumpekraftverk, påhugg tverrslag for driftstunnel Stavem kraftverk, inntak Vermåa samt tipper ved påhuggene ,

Umiddelbart nord for Hersel bru anlegges påhugg for adkemst Stavem kraftverk samt utløp.

IVed Brøste rett oppstrøms bru anlegges inntaksdam og påhugg dri:(tstunnel Stavern samt tipp.

3.3.2 Magasin

Dagens situasjon Etter utbygging før regulering Mag. Mag. HHV LRV mill.m3 HRV LRV mill.m3 ------

I 1enævatnet 1189 1183,5 32 1189 1140 218 *)

atnet 918 917,25 0,4 918 917,25 0,4 __ _ _ r: ------

*) Hele tilleggsvolumet oppnås ved hjelp av tilleggssenkning.

kraft.3443v-u.sp Side 7

3.3.3 Vannveger

Tverr­ Type Lengde snitt m m2 ------Verma kraftverk

Inntak Vermevatnet - konus spr.tunnel 6.800 25 Konus - stasjon innst. rør 60 D=2,9 Stasjon - tilløpsst. Stavern spr.tunnel 1.500 25

Stavern kraftverk

Inntak Ulvåa - avl. tunnel Verma spr.tunnel 8.700 45 Avl. tunnel Venna - toppsjakt spr.tunnel 300 30 Toppsjakt - bunnsjakt spr.sjakt 350 18 Bunnsjakt-konus spr.tunnel 1.800 30 Konus - stasjon innst. rør 60 D=3,0 Stasjon - utløp Rauma spre tunneL 700 30

Boring av vannvegene er meget aktuelt. En tverrsnittsreduksjon på 40% kan denned oppnås.

3.3.4 Krt;iftstasjoner

Verma p.kr.verk Stavern kr.verk ._------Plassering i fjell i fjell

Adkomsttunnel , m 900 650

Installasjon, foIM 125 172

Slukeevne turbin, m3/s 30,5 35,6

Slukeevne pumpe, m3/s 22,5

Type turbin Francis Pelton *)

Antall aggregat 2 2

Kabelutføring i adkornst­ i adkornst­ tunnel tunnel

* ) Fr-anci s kan også være aktuell, men av hensyn til faren for over­ mettet luft, er Pelton forutsatt. vraft.3443v-u.sp Side 8

3.3.5 Veger

Siden forrige rullering er det bygget to nye veger opp lia til Vermedalen. Foruten en viss forsterkning aven av disse (rekkverk m.m.) trengs det kun bygget et par mindre avstikkere. Tilsarrmen kan det dreie seg om 1-2 Km ny veg i Vermedalen nedenfor Storhaugen. . I Romsdalen og i Brøstdalen/Ulvådalen forutsettes ingen ny vegbygging. Tunnelmasse kan imidlertid nyttes til å forsterke og utbedre eksisterende veger.

3.3.6 Linjet>yPJP.!18

3.3.6.1 Anleggslinjer

Det forutsettes bygget 22 kV-anleggslinje mellom eksisterende Verma kraftverk og påhugget til pumpekraftverket ved Holmevadet . Etter ønske fra faunasakkyndige, legges linjen langs eksisterende rørgate via nytt tverrslag ved eksisterende inntak. Linjen blir ca 4 km lang. Nødvendig bredde på linjetraseen blir ca 15 rn.

3.3.6.2 Permanente linjer

Det forutsettes anlagt en permanent 132-kV linje mellom Stavern kraftverk og Verma pumpekraftverk. Traseen vil følge eksisterende rørgate av sarrrne årsak som for anleggslinjen. Strekningen ned til Stavern blir ca 6 Km lang. Nødvendig gatebredde forventes ca 28 m,

Flere traseer er aktuelle når kraften skal føres fra Stavern til eksiste­ rende linjenett. I bilag 3.6.2 er inntegnet et alternativ der kraften føres ut av dalen imot nord via Sandgrovvatnet.

3.3.6.3 Samband

Eksisterende samt trådløst samband forutsettes.

kraft. 3443v-u. sp Side 9

3.3.7 Plassering av masser ,------Utkjørt Anleggssted masse Plassering 1000 m3 ------

Påhugg Brøste 280 Plasseres i tipp sørøst for inntaket. En del kan benyttes til opparbeiding av parkeringsplass, samt til forsterk­ ning av veg. Alternativt kan tunnel­ massen tas ut fra Vermedalen og plas­ seres der. Tverrslag Vermedalen 440 Legges i tipp ved påhugg. Tippgrense mot kulturminnene ved Slettafjellset­ ra er avklart med Fylkeskonservatoren. Adkanst Vermedalen ~kr.v: 365 Legges i tipp ved påhugg

Adkanst Stavern kraftverk 220 Legges i tipp nord for Hersel bru etter anvisning fra Fylkeskonserva­ toren. Massene kan altemativt benyt­ tes til vegbygging og/eller jordbruks­ formål (rnnvtnrung av nytt land, sik­ ring av eksisterende).

Totalt 1305

3.3.8 Massetak, løsnasser OfL steinbrudd

Pga. minimalt med dambygging blir det ingen massetak eller·steinbrudd av betydning.

3.3.9 Fortlolq til eksistereroe anl~

Eksisterende Verma kra1~tverk forutsettes nedlagt.

kraft. 3443v-u.sp Side 10

3.4 HYDROIJXISKE Em~ I VASSDRAGET

Bilag 3.7 Magasinutvikling " 3.8.1 3.8.2 3.8.3 Lengdeprofil av vassdraget med restvassføringer " 3.9.1 3.9.2 Hydrogram " 3.10 Vassføring dagens situasjon og situasjon etter utbygging

3.4.1 Manøvrering av magasin Vennevatnet

Bilag 3.7 viser magasinutviklingen for dagens situasjon og for situasjonen etter utbygging. Pga. relativt stort magasin i forhold til tilløpet, fylles magasinet i dag relativt sent (først i august).

Etter en utbygging etter alt. Vermåa-Ulvåa vil magasinet, selv om regu­ leringen (senkningen) er større enn i dag, fylles omtrent til sarrrne tid.

Av hensyn til laksen er det ikke forutsatt å tappe fra magasinet før 1. oktober. Magasinet forutsettes tappet jevnt ut over vinteren pga. hensynet til is og fisk i Rauma.

Pga. topografiske forhold forventes ikke erosjon eller forsumpning. på grunn av den store reguleringshøyden og delvis bratte sider kan en viss isopp­ sprekking forventes.

3.4.2 Vassføring .

Bilag 3.8 viser lengdeprofil av vassdraget med angivelse av restvassføringen i prosent av midlere vassføring før utbygging. Bilag 3.9 viser hydrogram for representative steder i vassdraget før og etter en utbygging. Hydrogramnene san er basert på ukeverdier, viser rnaksimums-, middel- og minimumsverdier for hver uke gjennom året. Bilag 3.10 viser oversiktstabell for vassføringen i dagens situasjon og situasjonen etter utbygging.

3.4.2.1 Grøna

Hele Grøna forblir uberørt av utbyggingen, dvs. en vtr-ekrung på mer enn 25 km.

kraft.3443v-u.sp Side 11

3.4.2.2 Ulvåa

Vassdraget forblir uberørt helt ned til sammenløpet med Tverrelva, dvs. en strekning på mer enn 25 km. Pga. tilbakeføringen av Øvre Tverrelva øker vassføringen med ca 7 % på den 2,5 km lange strekningen ned til inntaket ved Brøste.

Den 2,5 km lange strekningen me l l om inntak Ulvåa og Asbjømsåi 1'3.r redusert vassføring. Flom og vannslipping, sa~t bidrag fra stadig større felt bidrar imidlertid til at ca 20 % av sommervassføringen og ca 26 %av vintervassfø­ ringen opprettsholdes. Det er da forutsatt sluppet 2 m3/s i sommersesongen og 0,7 m3/s om vinteren.

Asbjømsåi (ca 20 km) med Asbjømsfossen forblir helt uberørt av utbyggingen og bidrar med uregulert vann på den ca 2,5 km lange strekningen ned mot sarrmenløpet av Rauma. Ca 40 % av dagens sonmervassføring og ca 44 % av dagens vintervassføring vil opprettholdes på strekningen.

3.4.2.3 Vermåa

Vermåa er i dag berørt av kraftutbygging. Mens bekken (snaue 2 km) fra Vermevatnet ned til Vermåa i dag stort sett er tørrlagt hele sommersesongen, blir den nå også tørr ·vinterstid.

på strekningen fr-l Langvatnet til Holmevadet , 11 km, blir forholdene somnerstid rær dagens situasjon. Vinterstid blir vassføringen mindre, da tappingen fra Vermevatnet ikke vil gå i Vennåa. Situasjonen blir imidlertid meget nær den naturlige, dvs. uten regulering av Vermevatnet og overføring av Langvatnet.

Strekningen, 1,5 km, nedstrøms det nye inntaket og ned til dagens inntak vil få redusert vassføring. Ca 11% av sorrrnervassføringen og ca 1% av vinter­ vassføringen opprettholdes. Strekningen er imidlertid lite synlig fra eksisterende vegtraseer.

Den siste kilometeren av Vermåa inkl. Vermefossen får redusert vassføring. Ca 24% av dagens vassføring vil opprettholdes i scmnersesongen, og ca 18 % i vintersesongen. I nedbørfattige tider utenom flantiden sommer som vinter er imidlertid fossen helt tørr idag, mens den etter utbygging vil ha et uregulert restfelt som alltid vil bidra med vann.

3.4.2.4 Istra

Istra er den fjerde store sideelva til Rauma fra sør og er varig tmet mot kraftutbygging. I

kraft. 3443v-u.sp Side 12

3.4~2.5 Rauna.

Fra utløpet av Lesjaskogsvatnet og ned til Åndal snes renner Rauma over en strekning på ca 65 km,

Ned til sammenløpet med Ulvåa, ca 16 km, forblir vassføringen uberørt året rundt.

Den ca 9 km lange strekningen ned til Verma får redusert vassføring. Vassføringen ved Slettafossen er i dag ca 59 m3/s i middel sommerstid og ca 7 m3/s vinterstid. Etter utbygging blir t.alIene ca 38 m3/s og ca 5 m3/s, dvs. at ca 65 % 3V sorrrnervassføringen og ca 69 % av vintervassføringen opprettholdes.

Den ca 3 km lange strel

på den ca 37 km lange strekningen nedstrøms planlagt utløp ved Stav~rn og ned til Åndalsnes opprettholdes vassføringen på årsbasis. Sorrrnervassføringen blir imidlertid redusert, mens vintervassføringen blir tilsvarende større. Velges VM Horgheim sem representativt sted på strek­ ningen, ser en at midlere sorrmervassføring i dag er ca 74 m3/s, mens den etterpå vil være ca 61 m3/s, dvs. at 82 % av vassføringen opprettholdes. Når Vermevatnet er nær fullt i august, vil dessuten pumpen stå, og vassføringen vil bli som i dag frem til l. oktober. Pga. elvas stilleflytende karakter over størstedelen av strekningen er reduksjonene lite synlige. Det vil her dreie seg i størrelsesorden 10 cm i vannstandsendringer. Vinterstid vil vassføringen øke fra ca 10 m3/s til ca 19 m3/s . Ved kjør­ ingen her vil det imidlertid bli tatt hensyn til isleggingen.

3.4.2.6 Flammer

Oppstrøms utløp Stavem

Verma. punpekraftverk og Stavern kraftverk har slukeevner på hhv. ca 22 m3/s (som pumpe) og ca 36 m3/s. Før Vermevatnet er fullt, kan derfor flommene i Rauma. mellom Verma og Stavern reduseres med ca 58 m3/s. Nedstrøms inntak Brøste og ned til Verma reduseres flarrnene med ca 44 m3/s, mens florrrnene i Vermåa reduseres med ca 14 m3/s. Når Vermevatnet er fullt, blir flomreduk­ sjonen mindre, hhv. ca 36 m3/s, ca 27 m3/s og ca 9 m3/s.

Nedstrøms utløp Stavern

~ædstrøms utløp Stavern kan flommene reduseres med ca 22 m3/s før Vermevatnet er fullt. Når Vermevatnet er fullt, oppnås ingen flamreduksjon.

kraft. 3443v-u. sp Side 13

3.4.2.7 Lavvassførtns~r

Fra naturens side kan Rauma være meget tørr vinterstid. Reguleringen av Verma bedret dette forholdet. Pga. forutsatt vannslipping i Ulvåa vil lavvassføringen i Rauma bli nær den naturlige oppstrøms Verma.

Nedstrøms Stavern vil kraftverket bidra til en vesentlig høyere lavvassføring enn både dagens og naturlig lavvassføring bidrar med.

Det er også forutsatt at pumping ikke skal foretas hvis vassføringen i Rauma nedstrøms Stavern er mindre enn 10 m3/s sonrnerstid.

3.5 KCl>1PENSEREMJE TILTAK

3.5.1 Forutsatte tiltak

Etter forslag fra fiskerisakkyndige ved Universitetet i Trondheim er forutsatt en vannslipping fra inntaket ved Brøste på 2 m3/s sommerstid og 0,7 m3/s vinterstid.

Det er også forutsatt at Vermevatnet ikke skal tappes før 1. oktober og at vassføringen i Rauma nedstrøms Stavern ikke skal gå under 10 m3/s scri~~rstid (når naturen gjør det mulig).

Kraftverkene forutsettes å gå som vinter gronnlastverk slik at brå endringer i vassføringen unngås. Dette er av hensyn til is og fisk i Rauma.

Nedstre:ms inntaket ved Brøste forutsettes bygget terskler. Kostnader til terskler, landskapspleie, tiltak og erstatninger er i kostnadsoverslagene avsatt med 55 mill.kr.

Vannslippingen utgjør et tap på 18 ~Vh sommer og 31 GWh vinter.

Det bemerkes at Vermåa-Ulvåa fører en elv (Øvre Tverrelva) tilbake til sitt naturlige leie.

3.5.2 M..1lige tiltak

Ytterligere vannslipping i Ulvåa og Vennåa kan være aktuelt. Likeledes kan magasinet i Vermevatnet reduseres eller f.eks. kan en bare bruke bunn­ magasinet i spesielle år. Terskelbygging ut over det som er forutsatt, kan '~re aktuelt.

kraft. 3443v-u.sp Side 14

3.6 GRUNNUtG/FORlJI'SE"rNIKÆR

Alle nedbørfelt er planimetrert på kart i målestokk 1:50.000. Ved detalj­ studier er kart i målestokk 1 :5.000 og 1 :10.000 benyttet.

NVE' s avrenningskart fra 1987 er benyttet. Det bemerkes at det ikke er samsvar mellom avrenningskart og den kontroll som aktuelle vannmerker gir. Ved beregningene er sistnevnte lagt til grunn. Avrenningskartet ville gitt ca 5% mer vann målt ved Horgheim vannmerke.

I Vermevatnet er Jet foretatt loddinger og spredt seismikk.

EFI I sprogram Vansimtap er benyttet ved beregningene der maksimal vinter­ produksjon er forsøkt oppnådd. Beregningsresultatene er siden justert noe ned pga. at ukeverdier er benyttet ved simuleringene.

Kostnadene er beregnet ut fra prisnivå 01.01.89.

3.7 FORfDIDET rn, FORES1ATT NASJCNAI.PARK 00 VERNEX:MRADER M.M.

Bilag 3.11.1 og 3.11.2 - Oversikt aktuelle verneforslag.

Pr. i dag er følgende forslag lansert:

Opprettelsen av landskapsvernområde i Nord-Ottadalområdet, også kalt Reinheimen (ikke sluttbehandlet av overordnet myndighet).

Ny' landsplan for nasjonalparker, NOU 1986:13, om en Reinheimen nasjonalpark. NOU 1986:13 er ikke sluttbehandlet av overordnet myndighet.

I desember 1987 sendte fylkesmannen forslag an oppretting av Reinheimen nasjonalpark ut til lokal høring. I samband med dette foreslår fylkesmannen også å opprette følgende fire landskapsvernområder:

Romsdalen, Meiadalen, Tafjorden og Reindalen.

* Det eneste stedet i utbyggingsplanen som berører de to førstnevnte forslag er tilleggssekningen av Vermevatnet. For ordens skyld nevnes at pga. pumpingen vil oppfyllingen av vatnet bli omtrent som idag. * Av de foreslåtte landskapsvernområdene er d{ t kun Romsdalen lands­ kapsvernområde som blir berørt.

* Det bemerkes også at området for kvalifisert villmark ikke blir redusert. kraft.3443v.,..u. sp Side 15

- Det er i tillegg foretatt registrering av mulige verneinteresser, men officielle forslag foreligger ikke pr dato.

Av Raumas totale nedbørfelt ligger 86% over ca kote 700. Av inngrep her kemner kun tilleggSsekning av Vermevatnet. Av de resterende 14%. som ligger under kote 700, ligger 4% oppstrøms samløp Ulvåa og berøres ikke. Onrådet på 3'10 mellom Ulvåa og Stavem vil få redusert vassføring, mens området på de resterende 7% vil få økt vintervassføring og redusert sorrrnervassføring. Totalt sett berøres derfor svært lite av Raumas nedbørfelt.

3.8 ENDRIN:El I FURfl)ID TIL ALT. F1. 00 ~ AV DISSE.

3.8.1.1 Sløyfing av overføring eN Istjøma til Vennevatnet

Dette innebærer at lokal tørrlegging av bekker nedstrems Istjørna unngås. Likeledes forblir Ulvåa helt uberørt oppstrøms Horgheimsætermoen.

3.8.1.2 Sløyfing ror overføring ror Midtbottvatnet til Vennevatnet

Tørrlegging nedst.røns vatnet unngås. Samnen med utelatelsen av Istjørna bidrar dette til at området for kvalifisert villmark blir som i dag. MJlige kulturminner i området vil ikke bli berørt.

3.8.1.3 Redusert magasin Vennevat:net

Reduksjonen av reguleringshøyden med 21 minnetærer at magasinet normalt kan fylles opp i begynnelsen av august, dvs. nær 2 måneder tidligere enn i Fl. Dette vil også være omtrent som i dag.

3.8.1.4 Sl.øyf'.ing eN bekkeirntak

Inntaket av bekken fra Restjørnin forutsettes sløyfet. Dette bidrar til mer vann til Vermåas restfelt og dermed Vermefossen.

3.8.1.5 Tilbakeføring av øvre Tverrelva til naturlig leie

Overføringen bidrar til at Tverrelva og Ulvåa (til Brøste) får sin naturlige vassføring i hele sin lengde, dvs. ingen tørre partier.

3.8.1.6 flytting eN inntak Verm3a

Ved å flytte inntaket fra Storhaugen til Holmevadet blir strekningen med kraft. 3443v-u.sp Side 16

redusert vassføring forkortet med ca 1 km. Denne strekningen ligger rett ved eksisterende veg.

3.8.1.7 Nedlegging EN Verma. kraftverk

Verket forutsettes nedlagt. Selv om vassføringen i Vermefossen på årsbasis vil bli mindre enn i dag, vil det etter en utbygging alltid være vann i fossen i motsetning til i dag, da den i nedbørfattige perioder, samt vinterstid, er helt tørr.

3.8.1.8 Redusert darrtløyde på inntaksbasseng Ulvåa ved Breste

Damhøyden forutsettes redusert 5 m, Dette Innebærer at utstrekningen på inntaksbassenget blir vesentlig ndndre , samt at vegen ikke trenger å bli lagt om. Konstruksjonen blir heller ikke så dominerende.

3.8.1.9 Terskelbygging mvåa

Terskler forutsettes bygget nedstrøms inntaket på den flateste strekningen som er synlig fra vegen.

3.8.1.10 Endret plassering av tipper

Tippene ved Stavern og i Vermedalen er plassert iht. ønske fra Fylkes­ konservatoren i Møre og Ransdal slik at konflikt med kulturminner unngås.

3.8.1.11 Alternativ linjetrase

Kraften kan alternativt føres nordover og ut av feltet fremfor å gå ned gjenncm Romsdalen. Ved for det meste å gå i snaufjellet unngår en å hugge kraftgater i tillegg til at skogsfuglene i dalen ikke trues.

3.8.1.12 Manøvrering EN magasin og kraftverk

Det presiseres at magasinvann ikke skal tappes i sommersesongen. nette gir pga: mindre temperaturendring gunstigere forhold for laksen.

Da Stavern kraftverk har utløp i Rauma elv, forutsettes at verket drives mest jevnt, dvs. at myke overganger forutsettes. Hensynet til is og fisk vil veie tungt ved manøvreringen. Ved å kjøre jevnt vinterstid vil kraftverkene kunne betraktes som grunnlastverk. Toppbelastninge~ forutsettes belastet andre verk.

kraft. 3443v-u.sp Side 17

3.8.1.13 Slipping av vann

Etter forslag fra fiskerisakkyndige ved Universitetet i Trondheim er det forutsatt en slipping i Ulvåa på 2 m3/s om sommeren og 0,7 m3/s vinterstid. Dette innebærer at utsatt laks i Ulvåa fritt kan utvandre. I tillegg sikres en viss minstevassføring i Ulvåa og Rauma.

Trondheim, 29.11.89. TGj.

kraft. 3443v-u.sp BILAG 3,1.1

OVERSIKTSTABELL DATA FOR EKSISTERENDE VERK - -

Grytten anleggene Verma Grytten kraft­ kraft- Mange Mardal Sum verk verk pumpe pumpe

l. BYGGEÅR 46-49 70-75

2 • TILLØPSDATA

Nedbørfelt, krn2 107,5 154,9

Midlere tilløp, mill.m3/GWh 171,6/ 304,4 161,3 670

Magasin, m3/GWh 32/ 168/ 30 370

3. STASJONSDATA

Midl.bto •fallhøyde, m 410 953,4 Midl . energiekvi., kWh/mJ 0,94 2,20 Maks slukeevne v/midl. fallhøyde, m3/s 2,3 17,7 Maks. ytelse v/midl.fallhøyde, MW 7,5 140 0,8 6 Brukstid, timer 8670 4620

4. PRODUKSJON;/ midlere

Vinterproduksjon, GWh 37 Sarmerproduksjon, GWh 28 Årlig produksjon, GWh 65 646,6 -3,6 -25,4 682,6

Magasin- *) Areal HHV LRV Volum (mill.m3) navn km2 kote kote Derm. Senkn. Sum

Vermevatnet 11.8,9 1183,5 32 Langvatnet 918 917,25 0,4 ------It) Gryttens magasiner er ikke medtatt,

kraft. 3443lag.sp C'o; "

~~ bUI""iT;;

~

===l S 10 kC\.

illnl.nrH.ori nn·

[ •• i.'rrend. "9 IKun en av veiene opp Vermedalen er innlegnetl

Jernbane. Raumabanen lolqer [69 -E-E-+ f kli!IHtndt kroflinje (llr-sisterende lokalt kro' ledningsne Il CD er ikke innltgntJl. r Regulert vatn » DAGENS SITUASJON Cl ] Dam lJJ ­ Tunnel/"rgale f'.,.) BILAG 3.1.3

VU - SKJEMA

VERMEVATNET

LANGVATNET

INNT AK VERMÅA

32,4 186,7 7,5 0,94 VERMA KRAFTVERK 2,3 ~ 0,94

1------1 HAGASIH. HAVN OG PROSENT

SUt1 HAGASIN S\Jl1 AVllP .I.l _I al HR. KRAFTVERK

INST. HW EHfRGIlKV.kWhII.3

VASSI'••l/. [EHfRflI[J(V.kWh/a BI LAG 3,1. 4

Verdiberegning av Grytten kraftverk er ikke medtatt da en utbygging av Vermåa-UlVM ikke får innvirkning på Grytten kraftverk.

Kraftverket er bygd i årene 1946 - 1949. Det har vært jevnlig vedlikeholdt slik at det i dag er i rimelig bra stand. De normale aldringskurvene er derfor benyttet. Gjenværende levetid settes til 20 år. Da anlegget vil bli nedlagt etter en utbygging av Vermåa-UlVM, kan de marginale driftsut­ giftene settes meget lavt. Med 7% rente blir verdien av Venna Kraftverk: O,lS.Kr/kWh • 65 GWh • 10,594 = 125 mill.kr

kraft.3443lag. sp BILAG 3,1

OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1 DATA FOR KRAFI'VERKENE ETTER l1l'BYGG]N; VEHMAA - ULVM.

Sum Total dagens Venna Stavern sum Økning situa­ pumpekr.v. kr.v. etter sjon turb • pUll1p . utb.

L TILIWSDATA

Nedbørfelt, km2 107,5 15,1 381,2 396,3

Midlere tilløp, mill.m3/GWh 171,6/ 34,2/ 509,9/ 544,1/ 161,3 39 780 729

Magasin, m3/GWh 32/ 218/ 0/ 218/ 30 249 O 292

2. STASJONSDATA

mdl.bto.fallhøyde, m 410 482 482 565 Midl.energiekvi., kWh/m3 0,94 1,14 -1,53 1,34 Maks slukeevne v/midl. fallhøyde, m3/s 2,3 30,5 22,6 35,6 Maks. ytelse v/midl.fallhøyde, MW 7,5 125 125 172 297 289,5 Brukstid, timer 8670 3780 3510

3. PRODUKSJON, midlere

Vinterproduksjon, GWh 37 225 342 567 530 Sonmerproduksjon , GWh 28 -248 261 13 -15 Årlig produksjon, GWh 65 -23 603 580 515

4. UTBYGGINGSKOSTNAD/øKONOMI

Byggetid, år 3 3 Utbyggingskostnad/ verdi eksis.verk, milLkr 125 1585*) 1460 Utbyggingspris, pr/kWh 2,73 2,83 Økonomiklasse 2 2

*) Inkl. verdi av eksisterende verk. BILAG 3.2 KOSTNADER PR 01.01.1989 (/'% RENl'E I BYGGETIDEN)

------~~~------~------~------Stavem Venna kraftverk kraftverk mill.kr mill.kr ------.------. 1. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvannveier (inkl. trykksjakt) 250,0 148,5

4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 69,7 65,5

5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn. ) 202,0 184,3

6. Transportanlegg. Anleggskraft 35,5

7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. 15,0

8. Terskler. Landskapspleie 20,0

9. Uforutsett 125,0

10. Investeringsavgift 111,5

11. Pl~egging. Administrasjon 56,0

12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 35,0

13. Finansieringsutgifter 142,0

Sum utbyggingskostnaer 1460,0

Utbyggingspris 2}83 kr/kWh, økonomiklasse 2.

Beregnet etter midlere årlig økt produksjon. Denne beregnes som netto tilskudd for alle verk sem berøres av utbyggingen. (Denne metoden Innebærer- i realiteten at dagens Verma kraftverk er regnet som nytt anlegg).

Al ternati v beregning:

Verdien av eksisterende anlegg er beregnet og surrmen av denne verdien og de totale utbyggingskostnadene er dividert med brutto produksjon for å få utbyg­ gingsprisen i kr/kWh. Dette gir utbyggingspris 2,73 kr/kItJh, økonomiklasse 2.

Verdi av økt effekt, 95 mill.kr, er medregnet ved besterrrnelse av økonomi­ klasse for begge alternativer. Selv uten denne verdien, vil prosjektet havne i økonomikl-asse 2.

kraft. 3443lag.sp BILAG 3.3.1

NEDBØRFELT. AVIRJP. MAGASIN ------~------

Nr Navn Areal Spes. Midl. avløp Magasin km2 './s.km2 m3/s mill. mill.m3 m3/år ------1 Rauma v/VM Stuguflåten 414 27,0 11,16 352,0

2 Rauma til s .løp Ulvåa 4,4 16,6 0,07 2,3 3 Ulvåa til inntak Brøste 199,2 40,6 12,14 382,8

4 Ulvåa til s.løp Asbjønnsåi 8,0 23,8 0,19 6,0 5 Asbjørnså til s.løp Ulvåa 104,6 35,5 3,72 117,3 6 Ulvåa til VM Stortwlen 4,2 22,0 0,09 2,9

7 Ulvåa til s.løp Rauma 3,'7 17,1 0,06 2,0

8 Rauma til Slettaf'ossen 43,2 21,9 0,95 29,8

9 Rauma til s.løp Vermåa 18,0 18,2 0,33 10,3 _

10 Vermevatnet 15,1 72,0 1,08 34,2 218 *)

11 Langvatnet 16,3 65,2 1,06 33,5 **)

12 Verma til inntak Holmevadet 54,9 47,9 2,63 82,8

13 Midtbotn til Alteret 18,1 45,3 0,82 25,9

14 Vermåa til inntak Verma kr.v • 10,4 31,7 0,33 10,3

15 Vermåa til s.løp Rauma 1,0 16,0 0,02 0,5 16 Rauma til Stavem 10,0 17,4 0,17 5,5

17 Rangåvatnet 4,6 38,6 0,18 5,6 18 Mongevatnet 20,5 43,0 0,88 27,8

19 Rauma til VM Horgheim 108,1 24,1 2,60 82,0

20 Rauma til utløp Grytten 14,3 35,0 0,50 15,8

21 Utløp Grytten ***) 129,8 66,2 8,59 271,0 168

22 Rauma til Åndalsnes 92,1 52,0 4,79 151,0

*) Dagens magasin er 32 mill.m3 **) 55% av dette avløpet dette regnes overført til Vermåa

***\I El

3 D Ulvåa v/i~ntak Brø5te 299,2 40,6 12,14 382,8 3,13 E Ulvåa-v/inntak Brøste 317,3 40,8 12,96 408,7 3,4 D UlVM før s .løp Asbjørnsåi 307,2 40,2 12,33 388,8 4 E Ulvåa før s.løp Asbjørnsåi 8,0 23,8 0,19 6,0 3-5 O Ulvåa etter s.løp Asbjørnsåi 411,8 39,0 15,05 506,1 4,5 E UlVM etter s . løp Asbjømsåi 112,6 34,7 3,91 123,3 3-6 O Ulvåa v/VM Størholmen 415,0 38,8 16,14 509,0 4-6 E UIVM v/VM Storhølen 116,8 34,3 4,00 126,2 3-7 D Ulvåa før s.løp Rauma 419,7 38,6 16,20 511,0 4-7 E Ulvåa før s.løp Rauma 120,5 33,7 4,06 128,2 ------10-15 D Vermåa før s.løp Rauma *) 108,5 50,3 5,46 172,1 32 14,15 E Vermåa før s.løp Rauma 11,4 30,7 0,35 10,8 218 ------.------1 ? ~,~ D Rauma før s i Løp Ulvåa 418,4 26,8 11,23 354,3 1,2 E Rauma før s . løp Ulvåa 418,4 26,8 11,23 354,3 1-7 D Rauma etter s . løp Ulvåa 838,1 32,7 27,43 865,3 J:"' 1,2,4-7 -'-' Rauma etter s.løp Ulvåa 538,9 28,4 15,29 482,5 1-8 D Rauma viSlettafossen 881,3 32,2 28,38 895,1 1,2,4-8 E Rauma v/Slettafossen 582,1 27,9 16,24 512,3 1-9 D Rauma før s.løp Vermåa 899,3 31,9 28,71 905,-4 1,2,4-9 E Rauma før s.løp Vermåa 600,1 27,6 16,57 522,6 1-15 D Rauma etter s .løp Vermåa 1007,8 33,9 34,17 1077,5 1,2,4-9, 14,15 E Rauma etter s . løp Vermåa 611,5 27,7 16,92 533,4 1-16 D Rauma ved Stavern 1017,8 "33,7 34,34 1003,0 1,2,4-9, 14,15,16 E Rauma oppstrøms Stavern 621,5 27,S 17,09 538,9 1-l6 E Rauma nedstrøms Stavern 1017,8 33,7 34,34 1083,0 1-15,19 D Rauma v/Horgheim 1125,9 32,8 36,94 1165,0 E Rauma v/Horgheim 1125,9 32,8 36,94 1165,0 1-22 D Rauma v/Åndalsnes 1387,6 37,4 51,88 1636,2 1-22 E Rauma v/Åndalsnes 1387,6 37,4 51,88 1636,2

10-14 D Verma kraftverk *) 107,5 50,6 5,44 171,6 32 14 E Verma kraftverk (nedlegges) 10,4 31,7 0,33· 10,3 O

10 E Verma pumpekraftverk nat.turb. 15,1 72,0 1,08 34,2 218 3,11,12,13 E Venna pumpekraftverk pumpe 381,2 42,4 16,17 509,9 O

3,10-13 E Stavern kraftverk 396,3 43,5 17,25 544,1 218

*) 55% av Langvatnet er medregnet.

D dagens situiasjon E situasjon etter utbygging

fm. FLOMTAP cc VANNSLIPPING ER IKKE MEDREGNET HER. (Se bilag 3.10) BILAG 3.4 VU - SKJEMA

~ 33,S LANGVATNET 0,5 45 TURBIN PUMPE 218 34,2 o 509,9 VERMA

125 1,14 PUMPEKR. V. ~vi 30,5 ~ 2,48 E N

VERMÅA

3 SLIPP. 2 m / s SOMMER 0,7 m3/s VINTER

218,4 544,1 172 1,34 STAVEM KRAFTVERK 35,6 2: 1,34

1------4 HAGASIH. NAVN OG PROSENT

SUI1 I1AGASIH SUH AVllP ..ill ",3 ",i11 "l NR. KRAFTVERK

INST. 11\0/ ENERGIEKV.k hll.l

VASSF . .. li' tENERGIEKV. k hl",l 1500 rn.o.h.

- ~ VERMEV ATNET 1000 HRV 1189 ------.LRV 1140 500 ---- , O

ADKOMST L=900m " , + /l 2 '- L=6&OO m F=25m L=1500 m T TILLØP f:25 ml

PANSRING L=60m 0=2,9 m LENGDESNITT DRIFTSTUNNEL VERMA PUMPEKRAFTVERK

1500 m.o.h. -~ 1000 INNTAK .> TVERRSLAG INNTAK ULVÅA~ VERMA VERMA 500 ---- ~ ~ ~ RAU~MA O

ADKOMST l=650 m J J

1 .. L=7BOOm F=45m I, l=900m L, i, . L. L=lBOOm l=700m I, UTlØI '1 TILLØP 1-F=45 ml 1 1"11'I F=30 ml 1 F'=30r

L=300m L=350 m PANSRING L,,60 m, et F=30 ml F=18 ffiY ,r1­ 0=3,0 m .» C LENGDESNITT DRIFTS TUNNEL ST AVEM KRAFTVERK u.. 46/5.6

, ....

538,9/482,5 f\.\.

10 Ila ~ !J.lIl1lor"IQtlnll ~

R~gult:rt vato

• plMli~gt • A't901crt ntn lied tilefJIreguluing @ Urtg",I." .oln

Tutlnell ro' .bi'hr.ndl ___I - 1~ PloQIQgI

Jrgf ...,0'lØn .bl1l.r.nø. ­CJ «'rorhhuJOA plGnlQ~r CO P"-pI'krQU"'tll plonlCl9'

H.dbot'lll

-_.-/ iJr"_" VERMÅA - UL VÅA CD r­ :P­ C)

Lu o-: .x ...... -...-.. \ 1.132kV ~ »; \

'I. -I.f ~. .> o ? " ;

~

10 ka

IL~.!Au.a.~,

Ebsts t ecende 'leg IKun en av veiene opp Vermedaleo er innregnefJ Anleggsvei IKun '1Il~ avstikkere er n.dvendigJ

Je r n b c ne. Rc umcbn ne n folge; [69

-l.,-{-{- [kllSltrtndt krolllnJf IO~.oll edf\Ir.9~flf" If klol!olc.-,· nde kr Q Il II VERMÅA - UL VÅA er Ikhr Iflnlf~netJ co l- -- {- tJ\.on\u91 hrothnJt r­ p. C? lr p p Cl

lJ.J CJ'. f'0 BILAG 3.7 Moga6(nulYikl~ng (n.o.h. ) HRV 1189 1189 -.-.·-··-·-i·-.·...·-....·i-·-r -- i. :,~'_'''''_'_:,'-.:sL \ : ; I '... \'.• : I :: \ : I .' 1188 ··>~\1· ··/~·! :-:J.·:-·-··· ..·.. 1· ·...... ·-- ..·..·_--V-,...... ·--·····....+···. .. ··- .. :\ l:: : ! 187 ····\\·_···I·~~.. ,~~A .. _··-/··· ..i....······!··....···....-.;...... _..... -!. ·. , ·. ., · . , . " \.... ".: :':: : : : ( 100 ... \-T,--lr--·-·· -.--.-----/

fias ·;·····-·\···;fl!·········· ._.: , ~ :. ,," .: .:

. , 11B4 ·..·..·-..·····1·..·· ._...... ···..··..·..··f....··....·..·!·...... ······r·...... ·_··-r LRV 1183,5 . i j j-Y: Il BO '-----;-----1---'-, i i ~ o 20 30 40 50 60 Ukenuml'ller Dagens s(tuosjon. Vermavolnet. (mV1.mad.~Ks)

NB! IKKE SAMME MÅLESTOKK

Mogoslr~lvLkLlng Cm.o.h.) 1189

/i00

/i70

1160

1150 .._ .. h_ , _._.__.,_ • • • I

LRV 1140 , 1Æ

1000 ­ 600

900 500 Rauma Ulvåa 800 400

--+- l l I II,I IIII +---1--1--- 34 32 30 28 26 24 22 16 14 12 10 '32 30 28 26 24 22 20 4 2 O km fra Rauma km fra Rauma Øket vassf. Red. vas s t. Uberørt av kraftutbygging Uberørt av kraftutbygging 1_ ~- 100% 121%t-40% 107°/, (=naturligl

LENGDEPROFIL PYTTÅA LENGDEPROFIL UL VÅA CD r­ p Cl Vassføring etter utbygging er angitt i prosent av normal vassføring LJJ co før utbygging Prosenttallene inkluderer vannslipping og tlorntep. MOH MOH 1800t 1000 Langvatnet k 916 Elv fra Vermevatnet ~ 1700t 900 ~ c,\\.<:''b\c, 1600 800

1500 700 Inntak Vermåa

1400 600 Verma

1300 500 Vermevatnet k. 1186 400 1200 ~ 1100 300

1000 200 fr a Langvatnet f----i----<--- 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 km fra Rauma 24 22 18 16 14 12 10 8 6 4 2 O km fra Rauma

Regulert Red. vatn Tilnærmet tørrlagt året rundt vas s f. Redusert vas s terir -t (eksist.) +J+- Ingen endring LHedusert vassføring J-I men aldri helt tørr 143% 75~o 24~o 95% sommeY16% 32% vinter

LENGDEPROFIL VERMAA CD LENGDEPROFIL VERMAA r­ p. Cl I Vassf ørinqen etter utbygging er angitt prosent av normal vassføring UJ før utbygging. Prosentt allene inkluderer vannslipping og flomtap. co -,

MOH

00 Lesjaskogsvatnet k 611 Grøna 00 ~ ---===- ~'------00 ~,., 00

00

00 Vermåa Utløp Stavem 00 VM Horgheim -- \7 ,Grytten kr.v, Åndalsnes

76 74 72 70 68 66 64 62 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 26 26 24 . 22 20 16 16 14 12 10 6 6 4 2 O km fra sjøen Uberørt av kraftutbygging I ~eg. _vassføring ~ed. vasIsf. Redusert s~mmervassføring, økt vintervassføring 100% '65;/0- - -66o/~T SB~/~1100% 62% sommervassførinq, 190% vintervassføring Iv/Horgheiml 100%

ClJ LENGDEPROFIL RAUMA' r­ p Q Vassføringen etter utbygging er angitt i prosent av normal vas sf srinq w før utbygging. Prosenttallene inkluderer vannslipping og fiomtap. 00 w BILAG 3.9.1

Vann(ørlng '. Jnnrøri..ng (,,31sekl ( ",3/sek) 120 ···_·_·_····f--·---1 ...... ;._._... ·1······· : .

HD ····i······· ..·······!·

00

60

•••• "0" ~ ~ o o 10 20 30 10 50 60 o ill æ w ~ w W Ukenurnrner Ukenurnl1ler Do~ olh..,ojcn. Ulvåa t er oolll." Vermåo-lJlvOa. U~våa rør SCJl1l"" RauroO. 'fI"'.llld.«.,kel Rouno. I IlVhllld.rnol:e I

VtrV1(ørlng Vcnnførlng

(.,:!i/sekl J (ni5/sekl ...... 250 ·__·_--j·-·_-_·;...,.-·-·····_·j_·_··_··_·-;·_·_·_··_··i··-··- _._j. 250 ·....·_·······,····..··-··..·1··_············!···_·········..!·····_·_·····..,······_·_····l·

200 ZOO

150 ISO

tOO tOO

: I; : \1 I ;, : I: .,' Jt 50 oo-·-··--!----l· ;_._ -..-.: ._ l~~i ..~.·~ ~ : . 50 ----.J_-"JJ...... \-, ) .:..>_/'l. o Q o 10 20 30 .0 50 60 o 10 20 30 40 50 so Ukenurnrner u cc r"l"...,l(I',;",e r 000'03 :5 d.lXIej O"'l, Revna _..-ed Vennåa-U tvce , ROl".J'IIo ved ele" {alaoaen • (lI1l11.1l «1,make' elello(09

VCll1fl(øreng Yonnr"reng

( ,,3/sek) (~.3/se"J

250 ...... ~ .._...._- .....; .;." ••••. <&._ ... ,-

200 200

ISO ISO

HIl 100

SO·

o o o 10 20 30 40 50 6Cl 60 UkefXJmmel" Uker-o.ørceer- Do~"" e i Ieee j er>. Rouoa OPP<'tr_ V.nnåo-Ulvoo. ROIno OI'P"lr...... ulu.p Slav6

Vonn(øreng Cin3/sek) .: ·.._··..····:····..·.. ··..·T·..···········i ..···········f··..· + _.. _.~ I~ 250 250 ...... ,: :", , i; :;...... ··1· ·· ·..:- 200 200 -::::;::::i~t~:L:::::] \50 \SO

I. 'l '• . mo j·l .. _.. ·H,J~··; ·,.. I; : 1 I 1't : ! l ~ j :.: }~ •\ 50 SO ...... _._..-i._ .: ;_.__ ._._.~ .. _._._.;._._\._._.J~ .._. j. : I ~ . \ / r ..., "... , ... -~-_I' ... "../ /> "::>" .~ o o "o': o 10 20 30 50 60 o 10 2IJ 30 40 50 60 U"enummel" Ul:er.urn"",r 0aQaC'"'d odUJ.,jcn~ Rouna ved VermOa-Ulvåa. Rauna ved HorgheLn. (men.mld.maks! HcrQt".a i..lI:I. (l'Illn ,171i..d•1\0k:s) VFRMÅA/ULvAA - V~ DAGEN) Sl'l'UASJrn cc SrnJASJrn ETTER U'!'Bi'GGINJ

Dagens situasjon Etter utbygging Sted i m3/s i m3/s i % av dagens vassføring

vinter sarmer år c vinter sarmer ,år vinter sarmer år Ulvåa oppstr. inntak Brøste 2,9 25,0 12,1 3, 2 1) 27,21) 13,0 1) 107 1) 107 1) 107 1)

Ulvåa nedstr. inntak Brøste 2,9 25,0 12,1 0,8 4,8 2,5 26 20 20 .,' , Ulvåa før samløp Asb. åi 3,0 25,4 12,3 0,8 5,2 2,7 27 21 22 Ulvåa etter samløp Asb.åi 3,9 33,1 16,0 1,7 12,9 6,4 44 39 40 Ulvåa v/Storhølen VM 3,9 33,3 16:'1 1,7 13,1 6,5 44 39 40 Ulvåa før samløp Rauna 3,9 33,4 16,2 1,8 13,2 6,5 45 40 40

Vennåa oppstr. nytt .irmt.ak 2,4 6,9 4,3 0,8 6,6 3,2 32 2) 95 2) 75 2) Vennåa nedstr. nytt inntEk 2,4 6,9 4,3 O 1,1 0,5 1 11 8 Vennåa oppstr. gam. inntak 2,7 9,3 5,5 0,2 1,7 0,9 4 18 16 Vennåa nedstr. gam. inntak (Vennefossen) 0,6 7,0 3,5 0,2 1,7 0,9 18 3) 24 3) 24 3)

Rauma før samløp Ulvåa 2,7 23,2 11,3 2,7 23,2 11,3 100 100 100 Rauma etter samløp Ulvåa 6,6 56,6 27,4 4,5 36,4 17,8 67 64 65 Rauma v/Slettafossen 6,9 58,5 28,4 4,7 38,3 18,7 69 65 66 Rauma før samløp Venna 7,0 59,2 28,7 4,8 39,0 19,0 69 66 66 Rauma etter samløp Verma 9,6 68,5 34,2 4,9 41,0 19,9 51 59 58 Rauna oppstrøms Stavern 9,7 68,9 34,3 4,9 41,3 20,1 51 59 58 Rauma nedstrøms Stavern 9,7 68,9 34,3 19,0 56,4 34,3 196 81 100 Rauna v/Horgheim 10,3 74,3 36,9 19,6, 61,7 36,9 190 82 100

Vinterperiode: l. oktober - 31. april. Sommerperiode: 1. mai - 30. september.

Totalt er Rauma ca 65 km målt fra Lesjaskogsvatnet til Åndalsnes (100';b). Strekningen Rauma fra samløp Ulvåa og til Stavern er ca 12 km (18% av tot.) 1) Øvre Tverrelva føres tilbake til Ulvåa ved Alteret som i naturlig tilstand.

2) Vassføringen både vinterstid og sommerstid etter utbygging blir ca 85% av den naturlige (før reguleringen av Vennevatnet og Langvatnet). c;:l .­ 3) Etter utbygging vil det alltid være vann i Vennefossen, mens den i dag er uten vann i tørre perioder både :;p sommer og vinter. GI \..N

f-' o · ' ·.·C' .!'. . ,..... BILAG 3. 11.1 S IL·,.. ! lIli l· (l f. o FORESLATT LANDSKAPS o VERNOMRADE REINHEIMEN

BELAGT MED RIKSPOLITISKE BESTEMMELS ER I MØ RE OG RO MSDAL (RAUMA OG NORDDAL KOMMUNER) - t : .' I; .'" ..... - , . -- '" I~ .': (' :~ I

.....1.H0=0

''"f:'tt/ 1/ . c· .,,;, .. _-.....,.... ~ ~... ~ \:.. ;:.~- . Rauma vas sdrag el . ".~~ ~ " " 1 :: ~OOOO Tryk k: Statens kartverk 11·196' ~-" \.~ -' .tt 0 ,,-",.v:. ;;;;;::'\ ) ., ' '- ~'d" ,'I', . ,~'.. '- , BILAG/;;0 " 3.112 " ' . \ FlO r WJ ?~ )n..~ , ~,. ~ SrlJNU'UHOA :; - -(-I ~ o, o ~ FOR ESLAT T REINHEIMEN o NAS JONALPAR K , MED TILHØR ENDE LA NDSKAPSVERN . 1OG· .-: .-,'-.(f i ~ ~ ~ 'D IOSJ N' OMRÅDER " : ~~ " ~'J\ "'. ", :.../~~ t ' ANDRE OMRÅDER MED - . ", \ VERNEINTERESS E M ...",q D A[5~ O o 1.2.3,4,5.8 . vege ta sjon 7.10 .1 1; k var tæ tq ecloqi 6'

rVERR

. 1.• • •• , c: " ~j ' . 7 - ;....,- . ' , - "

Ra umavass draget 4 -,

4 . VERKNADER AV EI EVENT UELL UT BYGGING

4.0 Naturgrunnlaget

4.0.1 Arealkonsekvensar

Area lkonsekvensane er søkt redusert i høve ti l alt ernativ Fl ved å sløyfe feltoverf øringar• bekkeinntak og revurd ere t ipplaseringar og linjet rasear.

I alt skal ca 1,3 mill 013 steinmasse plasserast ved Brøste (inntaket) i Vermedalen (tverslag og adkomst) og ved Stavern kraftver k. Tippan e har venteleg fått ei berre plassering etter nærare vurdering av fy lkeskonservat oren.

Behovet for nye anleggsvegar er redusert til ca 2 km nedafor Storhaugen i Vermeda len. I tillegg kjem utbetringar av eksist erande vegar.

Mellom Stavern kraftverk o Verma pumpekraftverk er det behov fo r ei permanent 132-KV linje, og ellers ei dobbel 13 2-KV linje ut frå Stavern kraftverk. Det kan vera aktuelt å føra denne via Sandgrovbot n slik at nye langsgåande linjer i Romsdalen kan unng åast .

4.0.2 Hydrologiske endrlngar

Rauma har i dag ei midlere sommervass føring ved Horgheim på ca 74 m 3 /sek og ei t ilsvarande vint ervassføring på ca 10m3 Isek . Etter ei eventuell utbygging etter alternativ F1- modifi sert, vil midlare sommervassføring same stad bli reduser t t il ca 62 m3 /se k (82%) og vintervassføri nga auke til ca 20 m 3 Isak (20 0 % ).

På ein del andre stadar i Ulvåa, Verrnåa og Rauma vil vassføringa endrast slik det går fram av etterfølq iande tabe ll. jfr. ellers bilag 3. 10 i kapittel 3.

ST AD Vassføring før (m3/s) Va ssføring etter (m3Is) vinter sommar å, vinter sommar å, Ulvåa før samløp Rauma 3 .' 33.4 16.2 1.B 13.2 6.6 Vermåa ved Vermef ossen 0,6 7.0 3.6 0 ,2 1.7 0,.

Rauma ved Slettafo ssen 6.' 58.5 2 8.4 4.7 38.3 18.7 Rauma ved Stavern kr .v. '.7 68 .9 34,3 4.' 41,3 20.1 Rauma etter St avern kr.v. ',7 68,9 34.3 19.0 56 .4 34,3

I bilag 3.8. 1 • 3 .8. 3 er restvassføringa i prosent av midlare vassføring vist på lengdeprofil av elvene, og i bilag 3.9. 1 og 3.9 .2 er det vist vassføring uke f or uke

Vidare ska! det ikkje tappast rnaqasinvatn i sornmarsesonqen, og Stavern kraftverk skal drivast med rnvkjs overqanqar av omsyn til fiskeinteressane.

4.0.3 ~(onsekvensarfor isforholda i Rauma frå samløpet med Ulvåa og ned til Stavern vil Rauma kunne islegge seg litt tidleqare enn i dag, og det kan ventast stabile isforhold i vintermånadene. På strekninqar med sterkt qrunnvasstitsiq kan det imidlertid bli opne råker og svekka is ved land. På evt. nve terskelbasseng må ein vente at isen vil ligge noko lenger utover våren.

Nedafor Stavern kraftstasjon vil elva gå open sit stykke nedover. Lengda av den opne strekninqa vil variere med verforhold. vassternperatur og forholdet mellom regulert og uregulert vassføring. Under kuldeperioder venter ein at isproduksjonen vil starte allereie etter 2-3 km og at elva kan bli islagt på roleqe strekninger nedafor Foss. I strvka nedafor Hatrnark vil det nok alltid vere nokre opne strekninqar OiJ det må torventast ein viss sarrproduksjon her. Dette sarret vil avleire seg på den roleqe strekninqa nedafor Rernmem, og det kan her periodevis bli problem i form av oppstuvinqar av vasstanden og derav følqjande oversvørnminqar og erosjon i elveleiet. Desse problema vil imidlertid variere mykje vinter ti! vinter, mange vintrer kan del bli heilt fråverande. Også i strvka nedafor Horgheim kan det bli noko rneir isproduksjon enn i dag.

Nedafor samløpet med Grytten kraftverk vi! elva igjen gå open ned til Sogge bru. Videre ned til fjorden kan det framleis legge seg is i kuldeperioder.

På Verrnsvatnet vil den auka n:.ig~JJ!8ringshøgda føre ti! ei breiere sone med oppsprukke is og eventuell ferdsel OV31 vatnet blir vanskeleq. I Verrnåa nedafor Verrnevatnet blir det meir stabile isfr:i'li"wld enn i dag.

Framleis ventar ein at det sjelden btir is!egging på hovudfjorden utafor Åndalsnes. I Isfjorden kan det ViEH1UiJst at dei område der isen i dag kan legge seg, får rneir stabil isegging, og at isen hei' kan ligge noko lenger utover våren.

Rauma mellom Ulvåa/Rauma og utløpet frå Stavern kraftverk vil det bli sin mindre ternperaturaukinq, ca l °e i sommarmånadene p.g.a. redusert srneltevatnvolum. I same periode vil temperaturen nedafor Stavern kraftverk kunne rnsd ca 1 °e når kraftverket kjørast med vatn frå Ulvåa. Nedafor Fatmark ventast ternperaturendrinqane om sommeren å vere ubetydeleg. Dersom det mot ,'nl,-rt'l""n,n;a,ln likevel blir tappa vatn Verrnevatnet om sornrnaren, vil dette kunne gi sin ternperatursenkinq i Rauma på 3-5 °e.

Det vatnet som blir pumpa opp i Vermevatnet om sornrnaren, vil vere varmere enn Verrnevatet "eiqe" vatn, Det kan derfor vøntast ei temperaturheving på 2-4 4 - 3

0c i juni og juli i Vermevatn. P.g.a. st erkere verti kal omrøring vil det også bli lite t emperat ursjiktning .

Når vintertapping a frå Vermevatnet starta r i vil t emperaturen i avløpsvatnet frå Stavern halde ca 2 0C det meste av vinteren og gradvis synke til ca 0 .5 0C utover våren. Vintert emperaturen i Rauma ned til Remmem kan lø lgeleg hevast litt. Kor stor denne temper aturhevinga blir. vil vere ein funksjon av regulert og uregulert vassf øring og av verf orholda. Under dei antatt normale vinterforhold med omtrent like mykje regulert som uregulert vassføring, vil det vere ca 1 0C nedafor. Stavern, og 0 ,5 0C ved Flatmat k.

4 .0.5 l okale klimaendringar

Vi veit svært lite om temperatur-og vindfor de':.19 i dalen. Spesielt gjeld dette forholda under ste rk kulde. Det er derfor i samarbeid med Møre og Romsdal Energiverk sett i drift ein automatisk verstasjon ved Alnes. Det har imidlertid enno ikkje vore tid ti l å undersøke dataene frå stas jonen nærare.

Brøste - Stavern

På strekninga mellom innta ket i Ulvåa ved Breste og ti l ut løpet frå Stavern kraftstasjon, vil det sansynlegvis ikkj e bli lokale klimaendringar ut anom over sjølve elveleiet og over enkelte område i umiddelbar nærleik av dette. Eventuelle endringar vil vere mindre luftfuktigheit og mindre frostr øyk .

Dersom det blir bygd te rskler i Rauma på denne strekninga, er det mogleg at isen blir liggande lenger om våren enn tidl egare. I ti lfelle kan dette føre til ei mind re senking av lufttemperaturen i eln korta re periode om våren i ,st orleik tie ndedels gradar.

Vermåa

Reguleringa av Vermevatnet vil føre til lokale klimaendringar over isflata om vintere n. Når vatnet er senka under tidl egare vass-st and, vil det i viss e versituasjonar samle seg kald luft over isflat e.Lufttemperaturen over isflate vil i desse situasjonane bli lågare enn før.Det vil også bli endringar langs strandflate ne. Eventuelle lokale klimaendringur i Vermedalen nedafor inntaket ved Holmevadet vil begrense seg til sjølve elveløpet og umiddelbar nærleik av dette. Effekten av eventuell grunnvass-senking eller uttørring av myrer i dalen er ikkje vurdert.

Stavem - Åndalsnes

Nedstrøms Stavern kraf tverk vil det om vintere n bli stø rre vannføring i Rauma enn tidlegare. Dette vil føre til meire opent vatn i elva , større luftfuktighet og sannsynlegvis større hyppi gheit av frostrøyk. 4.1 !\Jaturvem

I naturvernsarnanhenq er det særleq heilskapen i Raumas natur som gir vassdraget svært høg verdi. Det som særleg karakteriserer vassdraget er den store spennvidde og variasjon i eln natur som er lite berørt samanlikna med mange andre vassdrag av same storleik. Her er møte mellom ulike fauna og floraelernent som ein ikkje finn tilsvarande til i andre vassdrag i reqionen, Raumavassdraget er av klar nasjonal og internasjonal verdi.

Utbyggingsalternativet vil føre til at den verdien som heile Raumavassdraget har som type og referansevassdrag Dtrk vesentleq redusert. I denne samanheng er det avqjerande at naturen er minst mogleg berørt av inngrep som skipler den økologiske balansen. Denne verdireduksjonen blir tillagt stor vekt i naturvernsarnanhenq då Rauma er vurdert som eit svært verdifullt vassdrag med stor spennvidde og variasjon i naturen, og store område utan tekniske inngrep og mange verneverdige naturområde.

Ei utbygging vil i sterk grad få verknad for nedre delar av både Ulvåa og Vermå, og Verrnevatnet vil få ei langt større regulering enn i dag. Dette er deltaområde som er råka av tidteqare utbyggingar (Verrnåal. men også urørte delar av vassdraget.

Ei utbygging vil i sterk grad berøre Verrnevatnet som vil få ei iangt større regulering enn tilfellet er i dag. Vermefc2.en vi! bli liten og vil ikkje bli så stor som han i perioder er med dagens utbVggingo Likeeins vil nedre delar av Ulvåa bli sterkt berørt, og vil forandre heilt karakter. Dette er dels område som er berørt av tidleqare utbvqqinqar (VermåaL men også urørte delar av vassdraget.

! Rauma elv vi! vassføringa bli endra frå samløpet med Ulvåa og heilt til utløpsosen. Ovafor krattstasjonen vil det bli s1:01' reduksjon av vasssføringa, medan det nedenfor vil bli ei sterk endring i årsrvtrna med stor vintervassførinq og lita sornrnarvassføring. Dette vil IU~l1Jne innverke på lokal og mikroklimaet, qrunnvasstanden i enkelt område langs elva, temperatur og rnaterialtransport og andre funksjoner som elva har for naturtilstanden.

Det er ikk]e klarlagt kor dei store kraftlinjene ut frå kraftstasjonen skal gå, og plasseringa av desse vi kunne få stor betydning for konfliktqraden, Ei permanent

81nleggslinji9 vil gå 6 km langs ()a~sk2"i1 mellom Stavern og opp til Verma.

Samla vi! desse inngrepa føre at den lavareliqqande delen av Raumavassdraget vil bli vesentlig endra o Den store spennvidda og variasjonen som ein finn i Raumas neonerstett vii bli redusert, og verdien som type og referansevassdrag vil bli sterkt

Dei store naturverdiene Raumas nedbørstett har ført til at det er foreslåttnasjonalpark i Reinneimområdet, og med eit tilhøyrande landskapsvernområde for å ta vare på noko av den storslåtte naturen i sjølve Bornsdaløn. Inngrepa i Verrnevatnet ligg innafor den foreslåtte grensa for nasjonalpark i Reinheirnen. Inngrepa i Verrnevassdraqet og i sjølve Rauma elv vil i stor berøre landskapsvernområdet og redusere verdien av dette. 4- 5

4 .1 .2 Konflikto mråde

Den sterke endringa av vassf øringa i Rauma elv vil vere konklikt f ylt .Det vil berøre det fo reslåtte landskapsvernområde. og inngrepa vil kunne endre del økologiske ti lhøva i elva og nærliggande område. Det er særleg på strekninga mellom Foss og Horgheim at eln f inn flate områ de inntil elva der den naturlege veget asjonen er bevart. Grunnvasstanden er her truleg påve rka av vassfø ringa i elva . Ei endring av vassføringa vil dermed kunne få innverk nad på nat urt vpane, men graden av påverknad er usikker.

Det er st ort sett creskoj er som vil bli berørte, og dette er produktive samf unn som også er viktige for viltproduksjonen. Ved Horgheim vil svært verneverdige svart orskogar kunne bli berørte. Desse skogsarn funna er i st or grad av hengig av at elva fl øym er over og legg igjen næringsrikt slam. Reduksjonar i flaumtoppane vil derfor t ruleg vere negativt. Det er ven ta at 'Sin kan få isdanning i elva ved Horgheim der dei verdifulle oreskogane ligg. og at dette kan f øre ti l eros jon. Ein kan også få meir t eledanning i områda vinte rst id på grunn av høg vassføring. og dette kan forseinke våraspektet . Graden av innverknad som føl gje av andre endringar som endringa av vassføringa vil gi, f .eks. når det gjeld lokal og mikrokli ma, masset ransport i elva. t em peraturendringar osv er vans kelege å vurdere utan spesielle utgreiingar.

Eventuelle verknader på livet i fjorden utanfor elv eosen veit ein for lit e om t il å kunne skisse re skadeverknader.

I og med at kraft linjetrasear ut frå kraftstasjonen ikkje er utr ed e. er det uråd å peike på konkret e konfliktområde . Ei perm anent anleggslinje vil bli lagt parallellt med eksist erende rørgate opp frå Verma. Derifrå og t il Stavem vil den gå langs dalen gjennom skogområde. Den nøyaktige plassering vif vere avgjerande for konfliktgraden, men t raseen vil t ruleg ikk je berøre særskilt verdifulle om råde.

Inngrepa i Ulvåa er først og fr emst bygging av ein 10m høg innt aksdam i eit heller flatt område . Omfanget av denne damme n er ikkj e klarlagt i utbygging splanane. Dette inngrepet blir liggande ved hovud innfallsporte n ti l det f oreslåtte nasjonalparkområde. Ulvåa får ste rkt redu sert vassføring nedanfor inntaket . Dette vil først og fremst f å f ølgjer f or naturtilhøva i sjølve elva der ho st ort sett går i str yk og fall ned t il Raum a.

Reguleringa av Vermevatnet er så sto r 14 9m) at dette vil vere konflikt fylt innafor ein nasjonalpark . Vatnet vil gjennom somma ren fr am t il august vere betydeleg seinka i forhold t il naturleg vasstand.

Nedre del av Ve rmedalen vil bli st erkt berørt av inngrep. Etler det ein veit. vil ikkje dette truge spesielt verdifu lle vegeta sjonssam funn.

4 .1 .3 Positive effektar av utbygging

Ingen. 4-6

4.1.4 Kompensasjonstiltak

Plassering av kraftlinjene vil vere viktig å få mest mulig skånsomt i forhold til naturverninteressene. Elles er del: vanskeleq å sjå kompensasjonstiltak som kan minske konflikten vesentleg utan store endringar av prosjektet.

4.2 F~iluftsliv

4.2, '1 Verdiendring av vassdraget

Vassdragsnaturen i Romsdalen vil sterkt endra ved at sentrale element i landskapet vi! bli sterkt redusert. ~ tillegg til endrinqar i vassføringa, vil bygging av kraftlinjer kunne gi skjemmende sår" i naturen. Dalen vil såleis tape verdi for dei som kjem dit for å oppleve den storslagne naturen.

Det Elf natur og friluftsområde av nasjonal/internasjonal interesse som vil bli skadelidande ved ei utbygging, og inngrepa vil i sterk grad ramme det foreslåtte landskapsvernområdet. i Brøstdalen som i dag er det viktiqaste friluftsområdet, vil det bli inngrep akkurat i innfallsporten til dei store uberørte fjellområda.

! Verrnedalen vil den kraftige: senkinga av Verrnevatnet redusere verdien for friluttstivet i dette området i vesentlig grad. Dette ligg også innafor den foreslåtte grensa for nasjonalpark. I nedre del av Verrnedalen vil det bli omfattande inngrep, men inntaksdam og tørrlagt elveleie vil bli liggande litt unna den mest brukte innkornstveqen.

Verrnefossen vil bli endra både ~ positiv og negativ lei. Positivt er det at det alltid vil vere ei viss vassføring, men det er negativt at fossen aldri vil kunne bli så stor og rnektiq som han i perioder er i duge

Vassføringa i både Rauma og Ulvåa vil bli redusert, og dette vil berøre både det brusende elvernøtet mellom Brudefallet og Slettafossen som er vesentlege landskapselernent både fm friluftsliv og reisende. Også andre små tossar og stryk ned ti! kraftstasjonen vil bli redusert. fmm"løring av breie kraftlinjeqater vil vere svært skjemmande den tronge Romsdalen.

Verrnetossen er også svært sentral for landskapet i dalen, og denne vil verts svært og vi! på langt nær få same storleik som han i perioder er i dag. Til gjengjeld det alltid vere ei viss, lita vassføring. i Verrnedaien vil inngrepa endre bruken av området, og vil forringe friluftsinteressene. Det vil truleq bli vesentleq auke i biltrafikken innover langs heile 4 - 7

dalf øret. Senkinga av Vermevat net vil gjere vatnet svært lit e eigna til friluftsformål.

I Brøstdalen som er det mest brukte friluftso mrådet og som er eit viktig hytteområde. vil det bli konfliktfylt med ein relativt sto r inntaksdam og elt bortimot tørrlagt elveleie nedanfor. Desse inngrepa kjem akkurat i innfallsport en til dei viktige friluftsområda.

Samla vil desse inngrepa vere konfliktfylte, og vil bety ein vesentleg forringing av dei høge landskapskvalitetane dalen har. Det vil berøre mange mennesker i og med at det er mykje turisttrafikk og gjennomreise i tillegg til tradisjonelt friluft sliv. Dette er også inngrep som lok.albefolkninga vil få mest berøring mad dagleg. Inngrepa vil vers sterkt i konf likt med det f oreslåtte landskapsvernområdet .

4.2.3 Positive effekt ar av utbygging

Ingen.

4.2.4 Kompensasjonstiltak

Ei flytting av inntaksdammen i 8røstda len lenger nedover ville kunne av hjelpe litt på konflikt en her. Eltes vil valg av kraftlinjetrasear ha st or bet ydning for landskapet .

4.3 Vilt og jakt

4 .3.1 Særskilt berørte område

Vermedalen er i dag eit marginalområde f or villreinen. men gamle fangstanlegg viser at pot ensialet er stort. Heving av vegsta ndard og lettere ti lkomst til dalen vil kunne føre til auka biltra fikk og annan aktivitet. og dette vil gjere området mindre attraktivt for villreinen.

Del andre hjortevilt art ane vert mindre berørte av planene. og konsekvensane for anna jaktbart vilt må seiast å vere moderate. Det mest nærliggande å tr ekke fram vil vere kollisjonsfaren for hønsefugl ved anlegg av nye kraftlinjer.

Elles vil endra eller redusert vassføring i visse elvestrekningar føre til konsekvensar for dyreliv som er knytta til sjølve vasstrengen. Dersom utf) ygg jinga fører til at det blir mindre tilgjengeleg næring f or oterar, er det særs uheldig med tanke på mogleg spreiing til del indre austlandsområda.

4 .3.2 Verdiendring av området

Verdien av området som ref eranse og tvpelokafitet vil bli svekka etter ei utbygging. 4-8

Undersøkinqar av fuglelivet i nedslagsfeltet viser mange svært interessante artar. Her finn sin artar knytt til mange ulike naturtvpar, og det er rimeleg å tru at tilsvarande trekk finn ein også blant lågareståande dyr utan at dette ernærare undersøkt o Mange arter er her på grensa av sitt utbreiingsområde. I slike område skal det små endrinqar til i miljøet før enkelte artar blir borte eller redusert.

Potensialet for produksjon av villrein vil bli nedsatt.

4 .. 4 Ferskvassfisk og fiske

4L4.1 Konsekvenser av utbygging

Den reduserte vassføringa som ein vil få i Rauma oppstrørns kraftverket vil berøre ca. 5 km av dei totale 42 km av den Iakseførande delen av vassdraget. I vinterhalvåret vil det Dii bstvdeleq låqare vassføring enn i dag noko som kan få få sterke negative konsekvenser for denne delen av vassdraget sine fiskebestander.

Nedstrøms kraftverket vil sornrnarvassførinqa bli ein god del redusert, medan at vintervassførinqa blir betvdeleq auka. Auka vintervassføring kan under føresetnad av stabilitet få positiv effekt på reproduksjonstithøva. Det er imidlertid ikkje mogleg El gå ~ detalj om negative og pos.tive konsekvenser for produksjon og fiske på den laksetørende del ut fra datatilgangen i Samla Piano Jfr. etles kap. 4.4.3.

inntaket er planlagt i Ulvåa ovenfor 8røste gård. Ein må rekne med at sportsfiske og produksjonen av innlandsaure ! Uivåa mellom krattinntaket og samløpet med Asbjørnsåi v11 bli så godt som ødelagt

Vassføringa i Rauma ovafor den takseførande delen vil bli betydeleg redusert. Dette vi! Kunne medføre negative konsekvenser for fiskeproduksjon og sportsfiske etter innlandsfisk på streknmqa.

har vore sett på som område for utsetting av lakseungar. Ei slik utsetting vil kunne gi eit verdtult tllskott til den naturlege produksjonen av laks på den lakseførande strekninqa av Rauma. Det har også på faglig grunnlag blitt trekt :fram betydninga av oppvekstområde for laks på ikkje- lakseførende strekningar, i samband med problema knytt til lakseparasitten G. salaris i vassdraget. Slike utsettinqar på sit område som er isolert i parasittsarnanhenq, vil kunne bidra til å oppretthalde den stadeiqne bestand av laks, så lenge den lakseførande del av vassdraget er infisert. Ei utbygging av Ulvåa slik som planlagt, vil innebere at elva ovafor inntaket, ikkje vil vere aktuell i kultiverinqs- og bevaringsarbeidet for Raumalaksen. Det ligg føre konkrete planer for ei bekjemping av lakseparasitten G. salaris i sarntleqe infiserte vassdrag i Rauma kommune. 4- 9

Vassføringa i Rauma ovafor den lakseførande delen vil bli redusert. Dette vil kunne føre til negative konsekven ser for fiskeprodt 'ksjon og sportsfiske etter innlandsfi sk på denne st rekninga.

For VermAa vil utb ygginga føre til lita endring i sommarvass føringa ovafor inntaket ved Holmevadet . Vintervassføringen vil imi dlertid bli redus ert ein del. og dette vil ha ei viss negativ effekt på produksjonen av innl andsaure på denne strekninga. Ei redusert vintervass føring vil virke inn på overvintringsplassane for fisken samtidig som det vil gi redusert produksjon av næringsdyr f or fisken.

Nedstrøms inntaket vad Holmevadet vil Verm åa bli nær tørrlagt st orpart en av året sjølv om Midtbottvatfl F:' t og Øvr e Tverrelv blir tilbaket ørt t il Vermåa. På denne st rekningen vil antakeleq både fiskeproduksjonen og int eressene knytt t il sportsfiske bli sterkt skadel.dande. Berre synfaring og nærare gransking kan gi grunnlag for å vurdere dette.

Vermevatnet er ikkje kjent for å være eit fiskevatn av st or interesse. Vatnet er høgtliggande og svært næringsfattig. Fisken i vatnet er av fin kv alitet . Ei auka senking frå dagens 5.5 m t il 4 9 m av Vermevatnet. vil bety at ein heilt bør avskrive dette vatnet som fiskevatn.

4 .4.2 Kompensasjonstilta k

Det er svært avgjerando korleis kraftverket blir kjørt gjennom året. Av omsyn t il laks- og sjøaurefisket bør det fastsettast eit manøvreringsreglement for kraftverket som gir så små negat ive konsekvenser for fiskeproduksjon og utøving av sportsfiske som mogleg. Plutselege stopp i kjøringa av kraftverket . som gir rask og betydeleg reduksjon av vass føringa, vil kunne føre ti l uante negat ive konsekvenser for laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Dette problemet bør få betydeleg merksemd . Det bør dessutan vurderast ulike for mer for biotopforbetrande tiltak i Rauma.

Ei slipping av vat n forbi inntaket i Ulvåa, eller ei delvis kjøring av kraftverket i somrnarhalv året, vil kunne fungere som lokkeflaumar og slik vere positivt for sportsfisker i elva.

4.4.3 Behov for ytterligare dokumentasjon

For detaljerte vurderingar av positive og negati ve konsek vensa r for fiskeproduksjonen og fisket i Rauma, er det behov fo r data og undersøkingar som går langt ut over presisjonsnivået i Samla Plan generelt.

Av forhold som bør avklarast i ein eventuell konsesjonssøknad, vil ein kor t nemne følgjande t ema:

Hydrologiske t ilhøvelvassføring -- oppva ndring Vasstemperat ur -- oppva ndring og produksjon Flaumdemping -~ opphalds-/oppvekstplassar og eigna gyteareal Elveinntak -- gassovermetning Kraftverkskjøri ng -- oppvandring, produksjon og utøving av fiske 4 - 10

I tillegg til dei nemnde momenta, er det klårt at vi manglar dokumentasjon for dei ulike fiskeribiologiske forhold på strekninga ovaf or Remmem . Ut ifrå ei generell biologisk vurdering er dei øvre delar av eit laksevassdrag minst like viktige som dei nedre delar. Ein reduksjon av fiskeproduksjonen øvst i vassdraget vil ha konsekvensar for heile den lakseførande strekninga både når det gjeld vassdraget sin produksjonsevne og verdien av sportsfiske.

Dersom det blir aktuelt å gå vidare med utbyggingsplanane i vassdraget vil det derfor vere nødvendig å bonitere dei øvre delar av den lakseførande del, og då særleg ovafor Remmem. Sjølv om lakseparasitten Gyrodactylus salaris har vore med å redusere vassd raget sin lakseproduksjon til eit katastrofalt lågt nivå, bør det framleis vere mogleg å kartlegge dei ulike gyteområda for laks og sjøaure ein har på strekninga. Ei slik bonitering bør også innehaIde ei kartlegging av oppve kstområda for fisken og ei undersøking av bunndyrfaunaen. I tillegg bør det vere med ei oversikt over dei ulike sta dene i elva som er eigna for sportsfiske.

Også når det gjeld bet ydninga av den ikkje-lakseførande del av vassdraget som utsettingsområde for lakseungar har vi lite oversikt. Dette bør også dokumen terast etter som utsetting av laksunger på ikke-Iakseførende strekningar er eit viktig kultiveringstiltak når ein skal gjere forsøk på å kompensere for dei skadane lakseparasitten Gyrodactylus salaris fører til. Dei områda i Rauma som i denne saman heng er aktuelle er frå Verma til fossa ne nedanfor samløpet med Ulvåa, og enkelte strekningar i Ulvåa nedafor Ulvåda lsvatnet.

4 .5 Vassforsyni ng

4 .5.1 Konflikt område og positive verknader av utbygginga

Verma vassverk blir ikkje påverka av den planlagde utbygginga av Rauma.

4 .5.2 Kompensasjonstiltak

Det sku lle ikkje vere nødven dig med kompensasjonstilt ak når det gjeld vassforsyning. V

4 .6 Vern mot forureining

4 .6. 1 Konfliktområde og positive verknader av utbygginga

Vassfør inga i Ulvåa vil ikkje bli endra før ved inntaket 2,5 km ovaf or samløpet med Asb jørnsåa. Ned til samløpet meu Asbjørnså a vil Ulvåa få sterkt redusert vassføring. Her er det ikkje spesielle resipientinteresser. Det knyter seg heller ikkje vesentlege resipientinteresser til Ulvåa nedafor samløpet med Asbjørnsåa.Asbjørnsåa vil ikkje endre vassføring, og vil bidra til ei rimeleg minstevassføring. Restvassføringa i Rauma mellom samløpet med Ulvåa og kra ftverket på Stavem er så stor (5169%) at det ikkje vil oppstå foru reiningsproblem. Nedanfor kraft st asjonen på St avem vil vassføringa bli 4 - "

utjamna, med stø rre vinte rvassføring og nokc mindre sommarvassføring . Dette vil ikkje føre ti l fare f or forurensingsproblem i Rauma .

4 .6.2 Kompensasjonstiltak

Ei utbyggin g vil ikkje krevje spesielle kompensasjonsti lta k.

4.6.3 Verdiendring av området

Verdien av Raum a SOlT' resipient vil bli lite redusert.

4 .6 .4 Behov for vidare arbeid

Ei utbygging vil ikkje krevje videre gransking ar når det gjeld fare for forureining. Ei utbygging vil likevel måtte bli sett i samanheng med eventuelle andre utbyggingsplanar i vassdraget.

4 .7 Kulturminnevern

4 .7 .1 Grunnlaget for vurderinga .

Vurdering a er basert på tidt egare SP-rapporta r for Rauma samt rapport fr å Fylkesjonserva t oren i Møre og Romsdal. (Vurdering av nyare tid s kulturminne og utbyggingsp lanar i Raumavassdragetl.

4 .7 .2 Konfliktområde

Oei stø rste konfliktane for kulturminevernet knvter seg framl eis ti l følgjande hovud problem :

Inngrep og anlegg ved Breste og redusert vass føring i Ulvåa (inntak ­ Asbjørnsåi 20% oppretthalde, As bjørnsåi-Rauma 40% oppretthaldeJ

Inngrep og anlegg i Vermedalen og redusert vass føring i Vermåa { Holmevadet - dagen s inntak 11 % oppr etthalde . vidare t il samløp Rauma (inkludert Vermefossen) 24% oppretthaldel

Redusert vas sføring i Rauma IUlvåa - Verma 65% oppretthalde, verma . Sta vern 59 % oppretthalde, nedanfor Stavern (ved Horgheim) 82% av sommarvassføringa oppretthalde)

4 .7.3 Verdiendring

Kulturminne og kult urlandskap i Rauma represent erer bet ydelege kul turhistoriske verdiar. Oei nye planane inneber færre inng rep, men dei vil framleis direkte og 4 - 12

4 .7.3 Verdiendring

Kulturminne og kulturlandskap i Rauma representerar betydelege kulturhist oriske verdiar. Dei nye planane innebe r færre inngrep. men dei vil framleis direkte og inndirekte berøre kulturminne og kulturlandskap , Kunnskapsverdiar og ikkje minst opplevi ngsverdiar vil også bli redusert. Kulturlandskap vil bli forringa og kulturminne kan bli ødelagt eller miste si funksjone lle og visuelle tilknyting ti l vat n.

4.7.4 Behov for vidare undersøkingar

Det er behov for systematiske registreringar.

4.8 Jord og skogbruk

4.8.1. Konsekvenser av kraftutbygging.

Vegbygging vil krevje svært lite areal. Ulempa med å avstå vegareal vil kunne bli oppvegd av betre tilk omst til område med jord og skogbruksinteresser .

Kraftlinjene vil krevje eit areal på 1015 dekar pr. km linje. Kraftlinjene vil vera til størst ulempe for skogbruket der desse må krys se skogsområder.

Vassføringa blir ste rkt redusert i sideelvene Vermåa nedstrøms Holmevadet og Ulvåa frå inntaket ved kote 700 ti l samløpet med Asbjørnsåi. Vidare ned til samløpet med Rauma blir middelvassfø ringa over året ein tredjedel av noverande vassføring.

Dei nemnde reduksjonane i vassføring i sideelver til Rauma. vil få verknad for landbruksinteressene ved at sjølvgjerdefunksjonen kan bli bort e. Reduksjon i vassføring i sideelven e vil truleg ikkje få vesentleg ver knad for vasstilførselen på aktuelle dyrkingsareal eller beiteområde.

Vassføringa i sjølve Rauma vil også bli endra . Kva som blir dei totale konsekvensane for landbruket er usikkert. Frå samløpet med Ulvåa og ned til kraftstasjone ved Stavem, blir middelføringa over året redusert. Dette vil truleg ikkje ha spesielle konsekvensar for landbruket. Nedaf or Stavem blir middelvassføringa over året som no. men årsrytmen blir endra. Vint ervassf øringa blir stør re og sommarvasføringa mindre enn no. Vårflaumane blir noko dempa . medan haustflaumane ikkje vil bli påverka når magasina er fulle. Auka grunnvassta nd om vinteren er lite ønskeIeg då det kan føre til meir tele i jorda og derm ed seinare vår. Kor stor bet ydning dette har. og eventuelt om overvintringsskadene for gras vil auke . bør unders økast nærare. I dag kan haustflaumane vere til stor ulempe dersom dei kjem før avlingane er i hus om hausten. Sidan haustflaumane oftast ikkje vil bli påverka av utbygginga. vil dette problemet vere like stort etter reguleringa. Det norske jord og myrselskap har registrert jord i Romsdalen. I følge denne undersøkinga vil det kunne bli tørkeproblem på inntil omlag 2.000 dekar dyrka og dyrkbare jord med redusert vassføringa om somm aren. 4 - 13

Frå kraftstasjonen ved Stave rn vil det bli sleppt store vassmengder om vinte ren. Det er ein viss fare for at dette vatnet vil fryse og frre ti l oppstuving av is lenger ned i elva. I så fall vil dette kunne føre til erosjon av dyrka og dyrkbar jord langs nedst e del av Rauma.

Tip peområda ved inntaket i ulv åa. ved Verma pumpekrafts tasjon og ved kraftstasjonen på Stavern synest etter kartet å kunne kome nokc i konflikt med beiteareal og/eller produktivt skogareal. Dei andre tippområda i Vermedalen ser ikkje ut til å kome i konfli kt med landbruksinteressene.

For alternativ F1 modifisert vil den store vintervass føringa vere til hinder for skogsdrifta på sørsida ev Rauma ved Skiri.Elva er her naturleq frosen om vinteren, slik at ein kan køyre over med trakt or.

4.9 Reindrift

Reindri ftsinresse er ikkje berørt

4.10 Aaum og erosjonssikring

Pumpekraftverket si dimensjonering ti lseier effe ktiv utn ytting av hovedmag asinet . 2 18 mill m3 også i flaummdempingsøyemed ved ein fornuftig kjøreplan. Restn edbørsf eltet for Rauma vil bli omtrent som i det tidlegare Fl -alternativet.Alt i alt vil derfor også det modifiserte prosjekt et gi omtrent same f orbetring av flaum­ og erosjonsforholda som F1. Det er særleg i del nedre delar av Rauma at elveløpet er sårbart med omsyn til flaum og erosjon.

4 .11 Transport

Tversgåande ved- og høytransport vil vent eleg ikkje bli skadelidande.borts ett frå på Skiri. Tap av skogsdriftveg for Skirigardane over Rauma må derfor kompenserast .

4 .12 Regional okonomi

Det er ikkje gjort nye vurder ingar av konsekvensane for regionaløkon omien ut over det som blei framlagt i f orrige vassdragsrapport om Rauma . I den grad desse vurderingane fram leis er relevant e må ein derfor vise til desse. 5 -1

5 OPPSUMERING

5.0 Utbyggingsplanen

Utbyggingsplanen er ei redusert utgåve av det tidlegare alternativ F1 frå forrige rullering av Samla Plan. Ulvåa blir som før tatt inn ved Brøste og dette vatnet blir anten ført direkte til Stavem kraftverk gjennom eit brutto fall på ca 565 m eller pumpa opp i Vermevatnet. Vermevatnet blir regulert mellom kote 1189 og 1140 m o.h., eller 21 m mindre enn i at.ernatlv F1. Dette fører igjen til at magasinet blir fyllt opp ca 2 månader tidlegare. RegukJringa 8\/ Langvatnet blir som i dag. Samla magasinvolum vil utgjere 218.4 mill m3 • mot tidlegare 268.4 mill. m3 . I vintersesongen blir det tappa vatn frå Vermevatnet til Stavem kraftverk via Verma pumpekraftverk. Stavern kraftverk har ei slukevne på 35.6 m 3/s fordelt på 2 aggregat. Vanleg vinterdrift vil vere ca 10 m3/s, slik at vintervassførinqa i Rauma nedafor Stavem i middel vil bli omtrent dobbla. Det er etles lagt til grunn at det ikkje skal tappast frå Vermevatnet om sommaren av omsyn til vasstemperatur og fiske og like eins jamn kjøring om vinteren av omsyn til isforholda i Rauma. Total installasjon i dei 2 kraftverka vil bli på 297 MW som kan gi ein midlare produksjon på 580 GWh/år, eller ein netto produksjon på 515 GWh/år (Verma kommunale kraftverk skal etter planen leggast ned).

Utbyggingsplanen er forøvrig identisk med den som er vurdert i NOU 1991:12A, Verneplan IV for vassdrag. Innstillinga frå Mellquistutvalet er som kjent delt, slik at 5 -2

fleirtalet går inn for vern av heile Rauma, medan mindretalet vil legge til rette for både vern og utbygging, jfr kartskissa ovafor.

I St.meld. nr 53(1986-87) er alle dei tidlegare alternativa E, F1, F2 og O foreløpig plassert i kategori Il, medan alternativa A, B, C, F og G er plassert i kategori Ill. Stortinget valte under behandlinga av meldinga berre å ta stilling til kategori 1­ prosjekta. Alternativ A, B og C tok Stortinget stilling til allereie i 1986. I St.meld nr 53 er også Bøvri B og C flytta ned i kategori Il, på same vis som Rauma D.

5.1 Konsekvensar av ei eventuell utbygging

Hydrologiske endringar

Rauma har i dag ei midlare sommervassføring ved Horgheim på ca 74 m 3/sek og ei tilsvarande vintervassføring på ca 10 m3 /sek. Etter ei eventuell utbygging etter alternativ F1- modifisert, vil midlare sommervassføring same stad bli redusert til ca 62 m3 Isek (82%) og vintervassføringa auke til ca 20 m3 Isek (200%). Det er forutsatt at det skal sleppast 2m 3 /sek om vinteren ved Brøste, og at Rauma nedstrøms Stavern ikkje skal gå under 10m3 Isek.

Vidare skal det ikkje tappast magasinvatn i sommarsesongen , og Stavern kraftverk skal drivast med mykje overgangar av omsyn til fiskeinteressane.

Is og vasstemperatur

Temperaturendringa til vatnet i Rauma ventast ikkje å bli større enn ca 1 0C korkje sommar eller vinter under førutsetad av at det ikkje blir tappa vatn frå Vermevatnet i sommarmånadene. Nedafor Remmem ventar ein ingen merkbare temperaturendringar.

Om vinteren ventar ein at Rauma vil gå open ned til Flatmark under normale verforhold, i kuldeperiodar kan islegginga starte allereie ved Foss. I stryka nedafor Flatmark kan det bli ein del sarrproduksjon, og dette kan igjen føre til ulemper nedafor Remmem i form av oppstuving av vasstanden. Desse problema ventar ein ikkje vil opptre kvar vinter. Isforholda på Vermevatnet blir vanskelegare enn i dag, men i Vermåa blir det meir stabile forhold. Oei delar av Isfjorden der det idag legg seg is kan få noko lengre isperiodar.

Klima

Det blir ikkje lokale klimaendringar rundt Ulvåa og rundt Rauma ovafor utløpet av Stavern kraftverk, bortsett frå eventuelt over sjølve elveleiet. Nedstrøms Stavem kraftverk vil vintervassføringa auke. Dette vil føre til meir ope vatn i elva, større luftfuktigheit og venteleg meire frostrøyk. Reguleringa av Vermevatnet vil føre til 5 -3

lokale klimaendringar over sjølve isflate om vinteren. Grunnlaget for desse vurderingane vil bli langt sikrare når informasjonen frå .erstasjonen ved Alnes er ferdig analysert.

Naturvern

Det som i første rekkje karakteriserar naturen i vassdraget er den store spennvidde og variasjon ein finn. Her møtast flora og faunaelement frå forskjellige naturtypar, og skaper eit naturområde som har nasjonal og internasjonal interesse. Store delar av vassdraget er uberørt natur, og omfatter delar av det største uberørte fjellområdet i SørNorge. Dei nedre dctane av vassdraqet er påverka av tidlegare kraftutbyggingar, men totalt sett må vassdraget seiast å vere lite påverka av tekniske inngrep samanlikna med andre vassdrag av same storleik. Dei store naturverdiane har gjort at store delar av nedslagsfeltet sør for Rauma er foreslått som nasjonalpark og landskapsvernområde. Det er også registrert manl:JB delområde som er verneverdige ut frå naturvernomsyn. Samla gir dette vassdraget svært høg verdi som type og referanseområde, og heilskapen i naturen blir tillagt stor vekt.

Ei utbygging vil klart redusere verdien av vassdraget som type og referanseområde. Noko av den store spennvidde og variasjon som ein finn i uberørt natur i vassdraget vil bli borte.

Endringane i vassføringa i Rauma er vesentlege, og vil kunne få verknader både på livet i elva og i enkelte landområde langs elva. Produktive område langs elva vil bli påverka, og spesielt må nemnast faren for negative effektar på sjeldne og verneverdige svartorskogar ved Horgheim og Selen.

Verknader av ei endring i ferskvasstilførselen til fjorden er ikkje utgreidd, og må også sjåast i samanheng med tidlegare og planlagte utbyggingar i dei same fjordsystema.

I 8røstdalen vil Ulvåa få svært sterk reduksjon av vassføringa. Dette vil først og fremst få følgjer for naturtilhøva i sjølve elva. Inntaksdammen ved 8røstet blir eit relativt stort inngrep ved den viktigaste innfallsporten til det foreslåtte nasjonalparkområdet. Det må spesielle befaringar til for å kartlegge dei områda som blir direkte berørt av dammen, men ein kjenner ikkje til at spesielt verdifulle element vil bli berørt av dammen.

I Vermedalen vil inngrepa bli konsentrert til Vermevatnet og nedre delar av Vermåa.

Ved ei utbygging vil det vere berre senkinga av Vermevatnet med 49 m som vil kome innafor den foreslåtte grensa for nasjonalparken. Derimot vil utbygginga gripe sterkt inn i det foreslåtte landskapsvernområdet som er foreslått for å ta vare på natur og landskap i Romsdalen og nedre del av dei store sidedalane Verma og 8røstdalen. I denne samanheng vil ei utbygging vere sterkt konfliktfylt. 5 -4

Friluftsliv

Rauma sitt nedbørsfelt representerer nasjonalt og unternasjonalt viktige friluftsområde. Fjellheimen mellom Romsdalen - Lesja - Ottadalen - Tafjord, er det einaste større friluftsområde i denne delen av landet som ikkje er sundskoren av bilvegar eller påverka av større utbyggingsprosjekt. Vassdragsområdet er av vesentleg storleik, har villmarkskarakter og grenser inn til andre større friluftsområde. For Sunnmøre og Romsdal er dette det absolutt viktigaste området for fleirdagsutfart.

Romsdalen er vide kjent også internasjonalt for sin skiftande, ville og vakre natur, og sjølve vassdraget betyr mykje for naturopplevingane til dei mange som reiser gjennom dalen og for dei som ferierar der.

Ei så redusert vassføring av Rauma som det her er snakk om vil vere svært konfliktfylt. Det brusande elvemøtet mellom Rauma og Ulvåa vil bli redusert, og vassføringa i Slettafossen og Brudefallet vil og bli redusert. Vermefossen vil bli endra i både positiv og negativ lei ved at det alltid vil vere ei lita restvassføring, men negativt er det at fossen ikkje nokon gong vil bli stor og mektig slik tilfelle er i periodar i dag. Det vil bli bygd både permanente anleggslinjer og store overføringslinjer ut frå kraftstasjonen og dette vil bli svært synlege installasjonar i ein så trong dal. Inngrepa vil samla slå svært negativt ut for landskap og naturoppleving i Romsdalen.

Nedre del av Vermedalen vil få vesentlege inngrep, sjølv om inngrepa stort sett blir bra skjerma frå den viktigaste innfartsåra til dalen. Vermevatnet vil bli så kraftig regulert at vatnet blir lite eigna som friluftsområde.

I Brøstdalen vil ei 10m høg inntaksdam vere eit skjemmande inngrep. Her vil Ulvåa få berre omlag 20% igjen av si opprinnelege vassføring. Desse inngrepa skjer akkurat i innfallsporten til det mest brukte friluftsområdet.

Vilt og jakt

Vassdraget har ein variert fauna, med innslag både av kystbundne artar og av artar frå innlandsfaunaen. Denne blandinga av faunaelement gir nedslagsfeltet svært stor verdi. Vassdraget har store uberørte område, og verdien som type og referanseområde er svært stor. Raumavassdraget er forøvrig truleg den viktigaste potensielle spreiingsvegen for oter til det indre av Austlandet.

Utbygginga vil ramme ein delområde som tidligare er uberørt, og vil redusere verdien av vassdraget som type og referanseområde. Bygging av kraftlinjer kan få negative konsekvensar for viltinteressene, avhengig av plasseringa av linjene.

Ferskvasssfisk og fiske

Utbyggingsplanane berører Raumavassdraget som med sitt nedslagsfelt på 1240 km2 er blant dei største vassdraga i Møre og Romsdal. Vassdraget har ei lakseførande 5 -5

strekning på ca 42 km, og er ved siden av Driva det viktigaste laksevassdraget i fylket.1 tillegg til hovedvassdraget har sideelva Istra, r om primært er ei sjøaureelv, ei lakseførande strekning på 16 km.

Dei største fiskeinteressene i vassdraget er knytt til den lakseførande strekninga og til Ulvådalsvatnet. Også Vermevatnet og Langvatnet har fiskeinteresse, og i nokon grad kan det same seiast om Asbjørnsåa, Ulvåa og Pyttåa. Tilsaman representerer dette eit variert og omfattande fisketilbod. Både laksefisket og innlandsfisket er godt organisert og i stor grad tilgjengeleg for ålmenta.

Utbyggingsplanane vil berøre Vermevatnet, delar av Vermåa og av Ulvåa samt hovedvassdraget. Konfli}:tane med fiskeinteressene er nærare omtalt i kap. 4.4

Dei opplysningar som ligg føre dannar elt usikkert grunnlag for ei vurdering av konfliktgraden med fiskeinteressene. Klassifiseringa er derfor å sjå på som førebels Klassifiseringa legg dessutan til grunn at kraftverket over året blir kjørt på en gunstig måte for fiskeproduksjon og sportsfisket. Dersom kraftverket derimot blir kjørt på ein ugunstig måte ( store og brå variasjoner i kjøringa gjennom året) vil konfliktgraden måtte aukast. Særlig vil driftsstans (hurtige redukjonar i vassføringen nedstrøms kraftverket) vere svært negativt i vinterhalvåret., og kan føre tilomfattande skadeverknader på bunndyrsamfunn og fiskebestand.

Kulturminnevern

Området har eit rikt mangfald av kulturminne og kulturlandskap med stor variasjonsbredde som dekkjer eit langt tidsrom. Kulturminna i fjellområda kan kaste lys over utnytting av fangstressursane frå steinalderen av. Her er steinalderbuplassar, fangstgraver, bogastiller, steinbuer osb. Mange av gardane i hovuddalføret har gravminne og funn frå jernalderen. Ein ødegard og eit stort gravfelt på Horgheim høyrer til dei høgast prioriterte fornminnefelta i landet. Langs hovud- og sidevasssdrag er godt bevarte gamle gardsanlegg og verdifulle jordbrukslandskap, Byggeskikken viser m.a. at Romsdalen er eit grenseområde der vestlandsk og trøndersk/austlandsk byggeskikk møtast. Området har kulturminne knytt til tidleg turisme, med m.a. turist- og skysstasjonar og gamle jakthytter. Her er ferdelsminne som verdifulle bruanlegg, bl.a. gamle utliggarbruer og monumentale jernbanebruer. Stølsanlegga har mange bevarte gamle bygningar og kan også ha minne frå middelalder/jernalder. I store delar av området er det nær visuell kontakt mellom kulturminne og vassdrag, og elva er eit viktig element i opplevinga av kulturlandskapet.

Vidareføringa av utbyggingsprosjektet inneber ein reduksjon av inngrepa. På grunn av området sine store verneverdiar og reduksjon av kunnskaps- og opplevingsverdiar ved ulike anlegg samt redusert vassføring, vurderer ein framleis konsekvensane som store negative. 5 -6

Jord og Skogbruk

Elvestrekninga frå Grytten kraftverk til samløpet mellom Ulvåa og Rauma vert påverka av den planlagde kraftubyginga. Bruksstorleiken i gjennomsnitt avtek oppover Romsdalen, frå omlag150 daa ved Mjelva til omlag 50 daa ved MarsteinNerma. Husdyrhaldet (storfe og sau) er hovudproduksjon i jordbruket. På dei flatare areala lengst nede i dalen er det i tillegg mykje korn og potet. Det er gode beiteareal i Vermedalen og Ulvådalen. Skogsareala er store. I øvre del av Romsdalen er det omlag 3.000 ha produktiv skogsmark (mesteparten middels/låg bonitet). På Verma finst det ein naturleg granførkomst (kjerneområde på omlag 250 daa). Samla avverknad er 2.000 m3 i året. Av dette er 40 % ved. Det er bygd mange skogsveger i området. In­ teressen er stor for å få bygd fleire. Dyrkingsreservane utgjer omlag 4.000 daa. Det er ikkje aktuelt å utnytte desse i noko særleg grad i næraste framtid. I skogbruket vil vegbygging og nyplanting i tillegg til hogst vera aktivtetane framover. Vegbygging i samband med kraftverksutbygginga vil kunne vere til nytte for jord/skogbruket. Tap av sjølvgjerdefunksjonen på grunn av redusert vassføring i elva er uheldig for beitedrift. Grunnvasstilhøva kan verta endra for ca. 2.000 daa dyrka og dyrkbar jord med fare for tørkeskader og isbrann. Erosjon kan bli eit problem på grunn av auka fare for isgang vinterstid. Nokre lågare parti dyrka jord langs Rauma vil få betre dreneringstilhøve som følge av redusert sommervassføring. Plassering av massetippar syne st å kunne kome i konflikt med beiteareallskogsinteresser.

Reindrift

Reindriftsinteresser blir ikkje berørt av utbyggingsplanen.

Flaum og erosjonssikring

Demping av flaumvassføringa kan bli relativt betydelig i alle delar av året ved ein fornuftig kjøreplan for magasinet. Toppflaumen i Rauma vil bli redusert ca 10 % ovafor Stavern og ca 20 % nedafor Stavem. Både for Ulvåa og Vermåa vil utbyggingsplanen gi betydeleg flaumdemping på elvestrekningane nedstrøms inntaka.

Transport

Transportinteresser vil venteleg ikkje bli berørt ut over det som er medteke under skogbruk. ~C1mlC1 OMRÅDEKLASSIFISERING, FOREBElS KONSEKVENSKLASS/FJSERING, plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: RAUMA Alternativ: FI-MJdifisert Vassdrag: 103.2 Fylke: .M;t>re og Romsdal Kommunar: Rauma.

Maks. yting (MW): 297 Spesifikk kostnad (kr./kWh) 2.83 (01.01.89) Midlare årsproduksjon (GWh/år): 515 0konomi klasse 2

Brukeri nteresse/tema 1 Verdien til 2 Forebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konseJ

Naturvern **** store neo. A/B Friluftsliv **** store neg. B i . Yilt **** middels neg. B

~iSk - **** middels neq. B , \fassforsyning ~~cY~*:~~~ ingen [Os. el. neg. C ./~c~/x.:"c//(~~ Vern mot ureining ••.// ;//.,;,-'/.r '/Y, / / W;~;ifJ;:;@g;/f små neo. C Kulturminnevern **** store neg. B/C ~Ø1_ Jord- og skogbruk :;;;:%~ ;; ø; middels neg! a/c Reindrift ingen j:X)S. el. neo . Flaum- og erosjonssikring små pos. B

Transport " inoen ncJ!=; pl nPfT (' Is og vasstemperatur '.~ middels neg. B o Klima mr. • sma. neg. B . Regionalokonomi -

1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ Klessitiserinqsnokket: •••• Svært høg verdi bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga , er elt naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei .. Høg 'verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. .. Middels verdi . Litenlingen verdi

- 2 Førebeise konsekvenser av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er førebeise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vii/kan for fleire interesser/tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Følgjande klassifiseringsnøkkei blir brukt:

INGEN rOSITIVE ELLER SVÆRT NEGATIVE SVÆRT STORE ST.)'1E MIDDELS SMÅ KONSEKVEN$AR SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I I I <1,--,- NEGATIVE KONSEKVENSAR POSITIVE KONSEKVENSAR ~

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgjande klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstiIlande. 6 - 1

6 . Tidlegare Samla Plan-alternativ og Verneplan IV

I første SP-melding, St .meld. nr. 63 (1984-851. var det med 4 alternat iv for kraftutbygging i Raum avassdraget . kalla A. B. C og D. Desse var ante n basert på Ulvådalsvatnet eller Vermevatnet som magasin. ev entuelIt supplert med t illeggsreguleringer også i Langevatnet i Vermedalen. Alternativa innebar også ulike "takrenner" og plasse ring av hovu d-krattstaslo nen . jfr tabell 6. 1 og kart skisser.St ortinget ve dtok 19 . juni 1986 å plassere alle desse. bortsett fr å alt ernati v O i kategori Ill . jfr tabell 6.2 og utdrag frå stort ingsmeldinga.

I den første vidareførings- eller rulleringsmeldinga for S... mla Plan. St. meld. nr . 53 11 986-8 7l va rt det presentert 3 nye attem ativ E, F og G samt F - variant ane Flog F2. l meldinga vart desse plassert anten i katego ri Il eller Ill, jfr t abell 6. 2, men St ortinget valte haust en 1988 berre å t a stilling til kateg ori l-prosjekta, og utsette dermed behandlinga av dei rest erande prosjekt;" til neste Samla Plan -rull ering . St ort inget best emte likevel eksplisit at Raum avassdraget skulle vurderas t på nytt ve d neste rullering av Samla Plan fo r vassdrag og av Ve rne plan f or vassdrag ,.

Neste rullering av Samla Plan vil som før bli presentert i form av ei ny stortingsmelding på grunnlag av nye vassdragsrapportar og innkomne fråsegne r. Ette r planen skal Stortinget behandle denne i vår sesjonen 199 2, parall elt med behandlinga av Ve rneplan IV for vassdrag. Eit fleirta l i M ellquistutval et har som kjent fore slått varig vern av Raum avassdraget , m edan elt mindreta l har gått inn for vern av dei øvre delar av Raum a og Ulvåa samt Bøvri, Grøna og Asbjørnsåi, jfr NOU 1991: 12 A , og fig 1

I tillegg' ti l dei Samla Plan-prosjekta som er nemnt og som er utgreidd fr å Mør e og Romsdal si side, har Oppland tatt for seg prosjekt i sidevassdraga Bøvri, A sbjørn såi og Grøna. Tabell 6.1 og 6.2 inneheld derfor også desse prosjekta etter som dei berører Raumavassdraget.

Etter forrige rull ering av Samla Plan har det blitt arbeidd vidare m ed planene for Reinheimen nasjon alpark, og spes ielt med spørsmå let om til kn ytta land skapsvernområde . I denne samanheng er det særleg det såkalte Romsdalen landskapsvernområde som er av int eresse. På kartski sse er vist nogjeldande status m.o.t. grensene for nasjonalpark, respekt ive landskapsvernområde, jfr fig 2 6-2

Tabell 6.1 Oversikt over alle SP-alternativ som har vare vurdert i Raumavassdraget

ALTERNATIV Produksjon Magasin M agasin Magasin Gwh/år Namn Reg.høgde (m l V olum (mill m3 ) Rauma A 1159 Ulvådalsvatn et 60 345 RaumaB 1032 lVermevatnet 70 268 Rauma C 831 rv'e rmevatnet 70 268 l angvatnet 9 10 Rauma O 252 lVermevatnet 29 147 lanavatnet 4 2

Rauma E 650 rv'ermevatnet 70 268 laro gvatnet 8.4 6 Rauma F 650 rv'e rmevatnet 70 268 Rauma F1 580 rv'ermevatnet 70 268 Rauma F2 624 lVermevatnet 70 268 Raum a G 650 rv'ermevatnet 70 268

Rauma F1 515 rv'e rmevatnet 49 218 modifisert

Bøvri A 45 Bøvervatn et 19 17 Bøvri B 63 Bøvervatnet 21 19 Bøvri C 95 Bv\rervatnet 23 21

Asbiørnsåi A 19 Elveinntak ...... -...... ---.--...... -...... A sbiørnsåi B 192 Elveinntak . ...._-----_.. _------_ .. __...._-

\

"

O"

,. ,. " " f «.'. t O " >p .., . , . ~ " , . -"••, ,, ,.~ .~ • • " ...... , .. I , •• l ...". "• • • · . " .. ~I

.". , . _, " " " [ lO <-++ ,,, .,..,,. ,. ' .•"". Fig 1 Utbyggingsplan Rauma F1-modifisert (Vermåa -Ulvåa). " ' ,,"" ,' « 0'"'' -'''' '

•- t , ,,-. ,, i relasjon til mindretalsf orslaget i NOU 199 1:12A o Æ. ",noj"" A l .. ' . " v • • n , "" '~I ·'1 !'OJ 199 1: I lA 6 -3

Tabe ll 6.2 Oversikt over gruppe- og kat egoriplassering av ttonn are SP-prosjekt i Raumavassdraget:

St.meld. nr. 63 (1984-85) St. meld. nr. 53 (1986·871 "'LTERNATIV Gruppe Kateuorl Gruppe Kateqcrl Rauma A 12 III 12 III Rauma B 12 III 12 III Rauma C 9 III 9 III Rauma O 3 I 6 Il

Rauma E .'-_...-._------_.- 7 Il Rauma F ---_.._------_.-._------_.- 9 III Rauma Fl ------_. ------7 Il Rauma F2 ------7 Il Rauma G ------9 III

Bøvn A 6 Il 6 Il Bøvri B 5 I 6 Il Bøvri C 4 I 6 Il

lAsbiørnsåi A 9 III 9 III lAsbiørnsåi B 13 III 13 III

Merknad : Rauma D. Bøvri B og Bøvri C vart justert m. o.t. gruppe- og kategori­ plassering frå St. meld . nr. 63 (1984-85) til St . me ld. nr. 53 (1986/871

Kategori I = Gruppe 1 - 5 Kan konsesjonssøkast Kategori Il = Gruppe 6 - 8 " Vent og sjå " Kat egori III = Gruppe 9 - 16 Ikkje kraftutbygging

-,~ \ , '-\ k . ..,.."""'~ "- );? cr--; r' . -1

Cl " .. O ."'0""'_'" o •• " " .. ,. ... 6-4

Fig 3 Kartskisser over dei såkalla mellomalternativa. eller Flauma E. F. G samt F1:

AAUMAVA')$ORAGET

~ ..GU.L'''''' ''''''. ___ o' ....., " o ,...... D o [> _ ....U'T"U. 6- 5

Utdrag frå den første rulleringsmeldinga om ~~mla Plar:

82 st. mdd. nI". 53 1986-37 v.....' samJ~ plllJ\ for ~ U :t1 ft,a,wna

NR NAVN ALT. PROD_ VG R roR

432- Rauma D 252 3 , I alternativ VF, VFJ ogvn blir både Vlvåa og 43201 RaUrTIll VE 650 7 Verma tatt inn på C'll_ kote 700. I vinterperioden 43201 Ra uma V, , '50 vil magasir'!t i Vennevatnet bli utnytta gJennom 43202 Rauma/S·.,jVeJTl VFI 7 eee 2 knnverk i seneover en samlet fallh" yde på ca 7 4320% Rauma!Sta' -.'l1l VF2 62. l096 m eller ca. I041mavMngigavaitemativsom 43201 Rauma VG , '50 relge av at utslippssted er enten på Remrnem (VF, VF2) t"ll('rStavem (VFlI . Raumavassdraget med el samlet ~børsf~ l t I alternativ VG blir Ulvia tatt in n på ca. kote etle!" Grytttonutbyggingen ~ ca. 1240 kml har sitt 790 og Verma po\ca. kote 800. I vinterperioden vil utspring i Uosja kommune, ~n stærstedelen av magasoinet i Verme~tne t bli utnyttet gjennom 2 nKibersfeltet og vassdraget I.iggff likevel i Rau- kratlstasjoner·i $erie over en samlet fallhøyde på. ma. ,._., ca .l096 m oguUøpvro Remmem De sterste sidee lvene er Grøna . AsbjørnsJJ. Det so m k.ar.akteriserer Raumavassdrag et er Søvn, tnvae. V ermaog Istra. den store variasjon og spennvidde j naturtyper fra Ule nom Grytten krafts~n som utnytter Romsd alsljordt"n til h"yfjellet. Selve hovedvass­ nordsida av Romsdalen utnyttes Venned alen dragt"tpi ca. 70 km spe nner over et enestående v nno m Venna kraftstasjon. Sistnevnte verk er man(fold av fosser og sl111eQytend e partier. og basert på reguleringer av Langvatnet og Verme­ den lakseforende strekni ngen er på he le 42 km. vatnet. Istra ble varig vernet 11986 gjennom ved­ Ulvådalen er innfalls porten til det største u be ro r ­ tak av Verneplan III for vassdrag. te cmrådet l fylk et. med et god t utbygd tur løype­ I Slm eld ing nr . 63 (1984-85) ble se parate pro­ og hyttenett og sto re beiteinte resser for rein, og i sjekl for Asbjørnsåi, gevn samt for Ra umalUlvla de senere 11' ogsj for sau. F}ellom rådene skal vurdert. Bare Bøvri B og C samt Rauma D ble da d('ssuten gå inn Idet foreslåtte Reinheime n land­ plas.o;.ert i kategori I. Pl'O$jektene innebærer rela ­ skapsvern område. tivt store reguleringer av Bøvervatner, verme­ I videreføringsalternativene er det forsøkt å la vatnet og Langvalnet, samt tilnærmet tørrleg­ hen syn Ul de ulik e interessene ~de i fjellområ· ging av Bøvn og Verma. Derimot vil Ulvåa bli dene, Ulvådalen, VennedaJen og i selve Roms­ uberørt og det samme gjelder i stor grad hoved ­ dalen. De ulike fagfeltene som er vurdert, lndi­ vassdraget. Videreføringen har vist at Ra uma D, kerer at alternativ VFI er det altern ati v som er Bavr! B og C bor flyttes til kategori Il for at om­ mest skånsom t ut fra en totalvurdering. rådet skal kunne ses under eu. Derfor plasseres: Rauma og Lesio: kommune hadd e i forrige hø­ disse prosjekten e fore løpig i gruppe 6. rin gsru nde ikke merknader til gru ppeplasserin­ ISt.melding IlT. 63 ble detforu tsatt atdet sku lle gen som medførte at Rau ma O og Bøvrt C ble arbeides videre med utbyggingsplaner som kun ­ plassert I kategori!. ne redusere konfliktene, men samtidig ta rimelig Rauma kommune har ikke merknader til grup­ hensyn til kraftproduksjon og utbyggingskost­ peplasseringen, men sier i forbindelse med hø ­ nader. rin gsrun den pAvtdereferingsaltemeuveneat den Videreføringsaltemativen e kan alle gi ru ndt ikke vil motsette seg en skånsom ulbygging av 600 GWh . Felles for alle viderefønngsaltem ative­ Rauma, men,,"skerislå helt fritt ved ei;!eventu ­ ne er at inngrepene i Vermedalen bli r like elle r e ll konsesjonsbehandling. Av vid ereføringsakcr­ langt mindreenn ved Rauma D, men til gjengjeld na uveee vu rde re r ko mmunen alternativ VFI hentes vann fra lflvåa . so m det mest skånsommt". VF·alternativene gir km cst strek ni ng med re ­ Ft/lkakommulV'fl tilrår at alternativ VF I plas ­ dusert vannførin g i U:,:a.. og Verma J Rauma vil se res i b tegori I sa mmen med alternativ D, og at fra ~ bl 61 pst. av dagens vass føring bli op pret­ Bovri C plasseres i kategori m. Fylkeskommu ­ lholdt mellom samtepet med. Ulvåa og Stave-ml nen grunngir tilrådingen med al ku lturminne­ Ilemmem. vern og dels natUJ'V("STl hat (åu en klasslfl5t'ring I a11(' vsderefermgsalternauvene renner likevel ved alternativ VFI som Ikkeer konsis ten l med ul­ G røna,Asb)l'l'nSåi. Bøvrt og Øvre Rauma f"tL ul­ svarende klassif.sering for altemativ D , og at al ­ vb rennerfritt ned til samløpet med AlibjømsAi i ternativ VF I Lar best hensyn til kraftprod uksjo n altermobv VE, bl Breste i altemal.lv VI''. VFI og og andre interesser i Ulvltdalen. Vermedalen og VF2 , og til samløpe t med PytLb i al ternatlv VG . """""".~ I forllold til de forel" plge grensene for Re m­ ~men landskapsvernoJl'lride er alternativ D og F I/ Utt~n lV'fl tllrb at det ventes med å ta VE i kon flikt i Vermedal('n, mens al ternativ VG standpu nkt III utbygging i Raumavassdraget ttJ er i konn lkt i UlvMalen. VF·a1temativene er der. gasskral\produksjon er avk lart. Skulle det ette r Imotstort se tt til ~ l grensene for Remh(,lmen. dette væ re aktuel t m ed en utbygging, vurderes al temal.lv VFI so m det beste utbyw.'"ingsa.lterna· Ia1ternalJv VE bli r Ulviatattmn på kole 600 og liv. verma på kote 576. I vin terperioden VII magasi · Altemativ O i Rawnaog attemauv Bog C ISøv­ net i V('rTnevatJl('t bli utn yt tet gjennom 3 kran· n (fra St.meld. 63) plasse res forel"pig i gruppe 6. verk rsen e cver en samlet falltwyde~ ca lO-U m, og u tl~ ved Stavern. 6-6

Fig 4 Kartskisser over Rauma A, B, C og D frå den første SP-meldinga:

R~UMAVASSORAGET B 6 ·7

Utdrag frå de n første stortingsmeldinga om Samla Plan:

125 1984--85 St.meld. nr. 63 Om Samlet plan for vassdrag.

43201 Ra uma G R NR. NAVN ALT. PRon. HGR 43201 Raum a ...... A 1159 12 12 43201 Raum a ...... -... B 1032 12 12 432 _. Rauma/Stavern ...... C 831 9 9 432 - - Rauma/LØ1tra ...... D 252 3 3 Elv a Rauma har sitt uts prin g fra Lesjas­ over e t enestaence mangfold a v fosser, stryk kogs vatnet i Lesja kommune, men den får og stillefiytende partier og den taxs erørenc e t Uløp fra mange større og mindre blelver slik strekningen er på hele 42 km. m vådalen er som Orøna, Ulv åa, venn e og Istra før den innfalLsporten til det størs te ube rørte fjell­ renner ut i Romsdaisåomen ved kommune­ området I fylket, med et god t utbygd turist­ se ntere t Åndalsnes I Rauma kommun e. løyp e- og hyttenett og store bettetnteresser Det resterende energfpotens tatet I Rauma­ for rein, og I sene re år også for sau. Fj ellom­ vassdraget er vurdert utnytte t i fire ulike al­ rådene skal dessuten gå Inn i det foreslå tte ternativer. Nord-Ottadal en lan dskaps verneområde. Na ­ Alternati v A er basert på overføring av turvern, trnunsuv. vilt , fisk og kul turminne­ elvene O rØ~a, Asbjømål, Skarvåa, Pyttåa vern vil få de største negati ve konsekvense­ og noen mindre elver Ul ho vedmagasinet Ul­ ne a v en utbyggin g. Dette gjelder spesielt for våd alsvatnet. Krattsta.sjonen ved Remmen I alternativ A og B , og i noe mindre gr ad for Romsdalen vil kunne utny tte et fall på ca. altern a tiv C. På den andre siden er det signa­ 825 m fra trlvådals vatnet. Dette alternativet lisert store konsekvenser for forurensning og er konsesjonssøxt, is ved alternativ C. Konfilktene ved anerna­ Alte rn ativ B jetger s tort sett alte rnativ A, uv D er modera te etter som Inn gr epe t i det men vermevataet som blir senk et Inntil 70 vesentlige konsentrere r seg Ul si devassdra­ m, ers ta tter U1 vådals vatnet som hovedrna­ get Verma, so m allerede er delvis utnyttet til gasIn ved hje lp av ett pumpekraftverk t ver­ kraftproduksjon. medalen, Fallet blir I vinterperioden utnyt­ Rauma kommu~ er enig I plasseringen i te~ I to kraft verk I serie. hovedrappo rten og akseptere r a t alternativ Alternativ C er basert på dir ekte inntak av O er det eneste som står I kategori l . Raum a og U1våa omtrent ved samløpet mer­ wja kommu ~ har ingen merknader til lom disse elvene. Vannet bUr pum pet opp i den foreslåt te plasseringen. Langvatnet og videre til vermevataet ved Fylkeskommu~n ber om at det i forbin­ hjel p av to pumpekraftverk . Falle t fra Ver­ de lse med stortingsmeldingen om Samlet mevatnet til Stavern I Romsd alen vil I vin­ Plan bUr gjort en vide re bearbe iding av mel­ te rpe rioden bil utny ttet I tre kraftverk i se- tcrnaitem a u vene sammen med alternativ D. rie. _ der hensynet til fjellområdene. og R omsda­ Alterna tiv D er hovedsakelig basert på si­ len, samt kraftprod uksjon og utbyggings pri· devassdraget Verma . T1lslget til Langvatnet ser blir vurdert. Fy lkeskommunen går Inn bUr lØftet opp l hovedmagastnet verrpevat­ for a t et sllk t nytt mellomalternativ, der al­ ne t ved hjelp av ett pumpekraft verk. I vin­ te rnativ D Inn går som en del, plasseres i ka­ terperioden vil fallet fra Vennedalsvatnet til tegori I. Lekta IRomsdalen bli utnytte t I to kraftverk Fylkesmannen er eni g I at de alternativene I serie. som rø rer ved Ulvåa og selve Rauma, er plas ­ I alternativ A og B vii overførings tunnelen sert I kategori Il l. men mener a t prosjektet fra Grøna til Ulvådalsvatnet og drttts tunne­ kan revurderes ved framtidig rullering av len fra Ulvådalsvatnet til Remm en krafts ta­ planen. sjon føre til varierende grad av redusert Depart ementet plasserer alternativene vannfØring i side- og bielver Ul Raumavass­ som I ho vedra ppo rte n. Det har ikke vært draget, selv om de t er regnet med vannstep­ mulig å fore ta en videre bearbeiding av me t­ ping Ul o røna. Ulv åa og Verma. Hovedelva lom-alternativene i forbindelse med stor­ vil få sterkest reduksjon I va nnføringen på tingsmeldingen. Departementet vil derfor strekningen fra etvemøter RaumalUlvåa til peke på at det I vide reføringen av Samlet Ve rm a, der den vil bU ca. 40% av normal. Plan vil bil vu rde. t sli ke mellom-alternati­ vannførin gen . ver, hvor en prøver å ta hen syn til de ver d i' I al te ma uv C vil mange av s tdeetvenc til fulle fjellområdene. konsekve nsene for serve Rauma bli uberørte, men reduksjonen i ho­ Romsdalen, kra ftprod uksjon og utbyggin gs­ vedet vas vannføring fra etvemøtet Hau . kostnadene. malUlvåa til Verma vil bli mest dra matisk i dette anemauvet. I al ternativ D er de t hovedsakelig sideelva Verm a som vil bli berørt. I pra ksis vil denne stort sett bli tørrlagt. Det som karakteriserer Ra umavassdraget er den store variasjon og spe nn vidde I natu r­ typer fra Roms dalsfjorden til høyfjellet. Sel· ve hov ed vassdraget på ca. 70 km spenner 7 - ,

7. FAGL EGE BIDRAGSYTARAR

Fagleg bidra g om Utarbeidd av

Is og vasstemperatur St atshydrolog Arve M. Tvede, NVE. Oslo

Klima Fagsjef Bjørn Aune, DNMI. Oslo

Naturvern. friluftsliv Cand. real. Ketil varde. Tingvoll

Vilt og jakt Viltkonsulent Ulf Lucassen, Fylkesmannen, Molde

Ferskvassfisk og fiske Fiskerikonsulent Trond Haukeba. Fylkesmannen, Molde

Vassforsy ning, f orur eining Fylkesing. Kolbjørn Meqård, Fylk esmannen. M olde

Kult urm innevern Konsulent Anne R. Hoel. Riksantikvaren, Oslo

Jord - og skogbruk Fylkesagr. Kjell Lade. Fylkesland bru ksselskapet . M olde

Flaum-og erosjonssiking Overin geniør Egil Hyllest ad. NVE-VRV, Førde

Utb ygg ingsplanen Siving Tor Gjerrnundsen, Rådg.ing. Ødegaa rd & Grønet,Trondhe im Nokre vanleg nytta faguttrykk

Biotop Naturgeografisk region Levestad. Relativt vel avgrensa område med Ei inndeling av landet i regionar og under­ levetilhøve som passar visse plantar og dyr. regionar ut frå naturtilhøva, i hovedsak bygd Bonitet på vegetasjon, men og på geologi, klima Evna eit jordareal har for planteproduksjon jordsmonn og dyreliv. ' (i jord- eller skogbruk). Referanseområde Diversitet, mangfold Naturområde som er lite påverka av inngrep Variasjon i samansetnad og funksjon i eit og derfor kan nyttastfor samanlikning når ein økosystem. vil studera kva som skjer i liknande område som vert utsette for inngrep. Fornminne Kulturminne frå førhistorisk tid og mellomalder Resipient (før 1537). Mottakar av utslepp frå hushaldning, jordbruk, Geomorfologi industri m.m. Resipienten kan vera meir eller Læra om formene på jordoverflata, deira mindre avgrensa, t.d. ein innsjø, ei elv eller eit danning og utvikling. landområde. Hydrologi Sarr Læra om korleis vatnet sirkulerar og fordelar Iskrystallar eller ispartiklar danna i underkjølt, seg, og om kjemiske og fysiske eigenskapar straumande vatn. hjå vatnet. SEFRAK-registering Isgang Ei registrering av kulturminne frå nyare tid, så Botnis/sarr/oppbrukken is som vert førd langt for det meste hus. . nedover vassdraget. Typeområde, representativt område Kjøving Område som er typisk (representativt) for ein Is som vert danna i underkjølt, straumande natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. vatn. ØK-registrering Kvartærgeologi Registrering (enno ikkje fullstendig) av kultur­ Læra om fordelinga av landmassana og utfor­ minne fra førhistorisk tid og mellomalder i minga av jordoverflata under og etter dei siste samband med det økonomiske kartverket. istidane. Økosystem Limnologi Samlinga av plante- og dyresamfunn og det Læra om fysiske, kjemiske og biologiske uorganiske miljøet dei lever i - innan eit tilhøve i innsjøar, elver og brakkvassområde. avgrensa område.

Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Er delt inn i midlare vinterproduksjon Høgaste regulerte vasstand (HRV),lågaste (1/10-30/4 og midlare sommarproduksjon regulerte vasstand (LRV) og naturleg vasstand (1/5-30/9). (NV). Brukstid Magasinprosent Midlare årsproduksjon (kWh) dividert med 'den Magasinvolumet i %av midlare årleg tilløp. maksimale effekten til kraftstasjonen (kW). Midlare bruttofall Enheter Midlare fallhøgd frå magasin til turbin rekna frå Effekt: 1 MW'" 1000 kW HRV. Energi: 1 GWh -= 1 million kWh Midlare nettofall Midlare bruttofall redusert med totalt midlare ØKONOMIKLASSER falltap. Syner kostnadene ved å byggje ut Midlare energiekvivalent kraftverk i øre pr. kWh m1dlare 3 Midlare spesifikk produksjon (kWh/m ) årsproduksj9nf. og fordel~nga på sommar og V1n er produksJon• .bestemd av midlare nettofall og Prosjekta i Samla Plan delast inn verknadsgrada til kraftstasjonen. i seks økonomiklasser. Økonomi• Midlare års-, vinter- og sommarproduksjon klasse 1 gir lågast utbyggings­ Midlare årsproduksjon er produksjonen eit kostnad. kraftverk vil ha i eit år med normal nedbør. SAMLA PLAN FOR VASSDRAG

VASSDRAGSRAPPORT FOR Rauma Vidareføringsprosjekt for 432-- Rauma

ISBN 82-7243-795-3 T-789

Miljøverndepartementet 1990