Rauma Kommune I Møre Og Romsdal VVV-Rapport2001-45

Verdier i Rauma (Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal VVV-rapport2001-45

______

Utgittav Direktoratetfornaturforvaltningi samarbeidmed Norges vassdrags-og energidirektoratog FylkesmanneniMøreog Romsdal Refereres som: Morten W. Melby og John Bjarne Jordal 2000. Verdier i Raumaflstra), Rauma kommune i Møre og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-45. Trondheim 44 sider, 6 kart F orsidefoto: Morten W. Melby, Utsyn over Trollstigen og dalføret Verdier i

Rauma (Istra), Rauma kommune

i Møre og Romsdal

Vassdragsnr.: 103.A1Z, A12, A20 Verneobjekt: 103/3 Verneplan IV

VVV-rapport 2001-45

Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen iMøre og Romsdal Tittel Dato Antall sider Verdier iRauma (Istra) 2001 44 + vedlegg

Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W.Melby Fylkesmannen i Møre og Oddvar Moen John Bjarne Jordal Romsdal

TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VVV-Rapport nr. 1016 1501-4851 82- 7072-525-0 2001 -45 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Rauma (Istra) 103.A1Z, A12, A20 Møre og Romsdal

Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 103/3 34 Rauma

Antall delområder med Antall delomrâder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 4 10 7 EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av delfeltet Istrai Rauma innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert tema er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdivurdert og avgrenset på kart (Vedlegg). Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapportsom inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.

SUMMARY IN ENGLISH The watercourse report includes a description of the Istrapart of ”Rauma” based on the following topics: processes and landscape formations caused by ice and water, biodiversity, landscape, outdoor recreation and cultural heritage. For each topic, especially interesting and relevant sites are described, evaluated and identified on a map (appendix). A database report with more detailed information about each individual site is included in the rep0rt’s appendix.

5 STIKKORDPÅNORSK 5 KEYWORDS IN ENGLISH Prosesser og former skapt av is og vann Landscapes developed by glaciers and water Biologisk mangfold Versatile biological values Landskapsbilde Forms of landscapes Friluftsliv Open air activities Kulturminne Archaeological discoveries and old buildings FORORD

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet ”Verdier i vernede vassdrag” (VVV-prosjektet). Hensikten er å gjøre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder. Etter at Stortinget 1. april 1993 vedtok Verneplan IV for vassdrag, er 341 vassdragsobjekter vernet mot kraftutbygging. Stortinget har gjentatte ganger presisert at vemeverdiene i de vernede vassdragene ikke må forringes av andre inngrep. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt 10. Tiovember 1994. Retningslinjene gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter rammer for sin forvaltning. VVV-prosjektet beskriver verdier innen prosesser og former skapt av varm og is, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner/-miljøer og skal ut fra dagens kunnskap synliggjøre de viktigste verdiene. I tillegg kan det også finnes andre viktige verdier som har betydning for vernet. I prosjektet lages vassdragsvise rapporter som gir en oversiktlig presentasjon av viktige områder i tekst og på kart. Prosjektleder for VVV-prosj ektet er Elisabet Rosendal. Informasjonen i rapportene er også gjort tilgjengelig med digitale kartdata. Ansvaret for utarbeidelse av den enkelte rapport med tilhørende temakart ligger til fylkesmannen i vedkommende fylke. Rauma har siden vedtak i Stortinget 10. november 1994 vært vernet mot vannkraftutbygging (Verneplan IV). Vassdragsrapporten omfatter delfeltet Istra, en sørvestlig arm av hovedvassdraget Rauma. Istra ble vemet allerede i 1986 (Verneplan III), og delfeltet er innlemmet i vemeobjektet Rauma. Rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans, Tingvoll ble engasjert for å forestå datainnsamling og rapportering fra vassdraget. Naturforvalterkandidat Morten W. Melby og biolog John Bjame Jordal har vært prosjektansvarlige. Miljøvemavdelinga sin kontakt under prosjektperioden har vaert vassdragsforvalter Oddvar Moen. Vi vil benytte anledningen til å takke alle involverte for innsatsen. Lokale kontaktpersoner, lag og foreninger, kommunal og fylkeskommunal admimistrasjon, faginstitusjoner og kontakter innenfor statlige forvaltningsmyndigheter har bidratt på hver sin måte for å sikre et best mulig utgangspunkt for forvaltning av våre vemede vassdrag. Molde - Trondheim - Oslo

Direktoratet for naturforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat naturbruksavdelingen vassdragsavdelingen

Ola Skauge, Bjørn Wold, avdelingsdirektør avdelingsdirektør

Fylkesmannen i Møre og Romsdal miljøvernavdelingen

Per Fredrik Brun avdelingsdirektør INNHOLD

FORORD SAMMENDRAG

1.0 INNLEDNING ...... 11

1.1 Vernede vassdrag i Møre og Romsdal ...... 11 1.2 Rauma (lstra), generell beskrivelse ...... 12 1.2.1 Vannkvalitet ...... 13 1.2.2 Klima ...... 13 1.2.3 Arealopplysninger ...... 13

2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN ...... 14

2.1. Rauma (lstra)...... 14 2.2 Utvalgte lokaliteter ...... 14

3.0 BIOLOGISK MANGFOLD...... 17

3.1 Rauma (lstra) ...... 17 3.2 Utvalgte lokaliteter ...... 18

4.0 LANDSKAPSBILDE ...... 23

4.1. Rauma (lstra) ...... 23 4.2. Utvalgte lokaliteter ...... 23

5.0 FRILUFTSLIV...... 26

5.1 Rauma (lstra) ...... 26 5.2. Utvalgte Iokaliteter ...... 26

6.0 KULTURMINNER ...... 29

6.1 Rauma (lstra) ...... 29 6.2. Utvalgte lokaliteter ...... 29

7.0 AKTUELLE TRUSLER ...... 33

8.0 LITTERATUR ...... 34

9.0 METODE ...... 39

9.1. Fremgangsmåte...... _.39 9.2. Kriteriebruk...... 39

10.0 KART ...... 42

REGISTRERINGSSKJEMA ...... 44 SAMMENDRAG

Kvalitetene fra hvert tema er beskrevet for vassdraget i sin helhet, og for enkeltlokaliteter innenfor vassdragets nedbørfelt av lokal eller høyere verdi. Det henvises til kart baki rapporten (kap. 10) for lokalisering og avgrensning. Kriterier som er benyttet for utvelgelse og verdsetting, finnes i beskrivelsen av metode, kapittel 9. Som en oppsummering presenteres en tabelloversikt på neste side, der verdifulle enkeltlokaliteter er angitt med forslag til gradering (verdi). Tabellen viser til polygonkode (NR.) og en detaljert beskrivelse av lokaliteten (SKJEMA).

Tabell 1. Lokalitetsoversikt fordelt på gradering og tema. NR. HAVNPÅLOKALITET FGRADERINGl TEMA l SKJEMA

NASJONAL VERDI L2 Trollstigen med Stigfossen N Landskapsbilde Side 16 L3 Bgnen, Kongen og Dronninga N Landskapsbilde Side 17 Fl Trollstigen/Reinheimen N Friluftsliv Side 18 verneområder F2 Bispen, Kongen og Dronninga N Friluftsliv Side 19

REGIONAL VERDI Bl Setnesaksla-Hanekamhaug R Biologisk mangf. Side 2 B2 Istrautløpet (rikere sumpskog) R Biologisk mangf. Side 3 B4 Brønnsletta R Biologisk mangf. Side 5 B5 Istra ved Hanekamhaug R Biologisk mangf. Side 6 B6 Mir nordøst for Isterdalssetra R Biologisk mangf. Side 7 B7 Istra ved Soggesetra R Biogisk mangf. Side 8 B12 Stigfossen R Bioloíisk mangf. Side 13 Ll Istra, nedre del R Landskapsbilde Side 15 F3 Kløvstien R Friluftsliv Side 20 F4 Istra, nedre deler R Friluftsliv Side 21

LOKAL VERDI Pl Israndavsetninger, Alnesdalen L Prosesser og form Side l B3 Istrautløpet (strandeng) L Biologisk mangf. Side 4 B8 Vadstadbakkmyra L Biologisk mangf. Side 9 B9 Istra nord for Knutsetra L Biologisk mangf. Side lO B10 Knutsetra L Biologisk mangf. Side ll Bl l Øst for Knutsætra L Biologisk mangf. Side 12 Bl3 Trollstigen: Bispesvingen L Biologisk mangf Side l4

IKKE ANGITT VERDI Kl Grytten prestegård lkke angitt Kulturminner Side 22 K2 Kvernan Ikke angitt Kulturminner Side 23 K3 Isterdalssetra Ikke angitt Kulturminner Side 24 K4 Soggesetra lkke angitt Kulturminner. Side 25 K5 Devollsetra/Åksetra Ikke angitt Kulturminner Side 26 K6 Bøen Ikke angitt Kulturminner Side 27 K7 Knutsetra Ikke angitt Kulturminner Side 28 K8 Holmvadet bru lkke angitt Kulturminner Side 29 K9 Trollstigen Ikke angitt Kulturminner Side 30 K10 Kløvstien Ikke angitt Kulturminner Side 31 Kll Dyregraver, Soggemoen Ikke angitt Kulturminner Side 32 Kl2 Gravhaug, Isterdalssetra Ikke angitt Kulturminner Side 33 Kl3 Steinalderboplasser, Alnesvatn Ikke angitt Kulturminner Side 34

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L) Ikke angitt verdi (-)

SKJEMA Angir nummer på registreringsskjema bak i rapporten. Skjema blir ikke vist i Intemettversjonen av foreliggende rapport. 1.0 INNLEDNING

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt av Stortinget 10.11.1994. Retningslinjene er av politisk karakter og gir uttrykk for hva regjeringen mener bør prioriteres i forvaltningen av landets 341 vernede vassdrag. Retningslinjene skal derfor legges til grunn for kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, slik at forvaltningen i og langs vassdragene ivaretar hensynet til vassdragets verneverdi. Stortinget har i forhandlinger 25. februar 1997 enstemmig gått inn for at vassdragsvemet lovfestes i ny lov om vassdrag og grunnvann, som skal forhindre inngrep som reduserer de vemeverdiene Stortinget har lagt til grunn for sitt vemevedtak.

Et spørsmål som dermed reiser seg, er følgende: Hvilke verneverdier finnes i vassdraget?

Dette spørsmålet er ikke like enkelt å besvare for alle vassdrag. Det er blant annet to viktige årsaker til at verdiene i våre vernede vassdrag ikke er godt nok kjent:

0 De vassdragene som har vemestatus i dag, er valgt ut på grunnlag av faglige vurderinger fra arbeidene med Verneplan I (1973), Vemeplan II (1980), Vemeplan III (1986) og Vemeplan IV (1993). Den faglige innsatsen i planarbeidet var svak i de to første vemeplanene, men noe sterkere i de to siste. For en del tidlig vemede vassdrag kan det derfor være stor uklarhet om hva som egentlig er vassdragets verneverdier.

0 Vassdragsvernet er et Vern mot kraftutbygging. Mange vemede vassdrag er imidlertid blitt gjenstand for andre typer inngrep etter at det ble vedtatt vemet. Det som derfor var regnet som verneverdier ved vemetidspunktet, kan i dag være forsvunnet, ødelagt eller vesentlig forringet som følge av disse inngrepene.

1.1 Vernede vassdrag i Møre og Romsdal Møre og Romsdal har ca. 5 % (9171 GWh) av landets vannkraftressurser. 59 % av dette er bygd ut, mens ca. 33 % er varig vernet (NOU 1991:12B, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga 1996). 20 vemede vassdrag ligger helt eller delvis innenfor Møre og Romsdal fylke. Det samlede nedbørfeltet utgjør et areal på 4863,83 kmz, eller omlag 31 % av fylkets landareal. Nedenfor følger enkelte hydrologiske data for de vemede vassdragene i Møre og Romsdal.

ll Tabell 2. Beskrivende data for vernede vassdrag i Møre og Romsdal (Kilde: REGINE, NVE 1998). OBJ.NR.VASSDRAG NEDBØR MIDLEREMIDL.VA. BERØRTE BERØRTE FELT AVRENN. UTLØPET LANDSKAPSREG. VEGETASJONSSONER (km2) (l/s/kmz) (1/s) (Elgersma1996) (Moen1998) 094/1 Stigedalselva 124.12 67.18 8338 22,15 La/Ma/Ha,Sb,Nb 097/1 Bondalselva 87.54 67.71 5927 22 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 097/2 Norangselva 46.57 63.40 2952 22 La/Ma/Ha,Sb,Nb 098/1 Bygdaelva 93.96 59.79 5617 23,16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 098/2 Geirangelva 84.89 57.87 4912 16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 099/1 Norddalsvassdraget 104.78 64.92 6802 23 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 100/1 Valldøla 360.08 66.79 24049 23,16 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 100/2 Stordalselva 203.50 60.24 12258 22,15 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 101/1 Solnørelva 42.34 54.18 2294 21 Sb,Mb 102/2 Hjelsteinelva 15.30 57.92 886 26 La/Ma/Ha,Sb 103/3 Rauma, lstra 1206.17 36.80 44387 23,22,16,15,11 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb,Bn 104/1 Visa 126.30 57.25 7231 22,15 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 105/1 Osvassdraget 138.23 46.48 6425 26 Sb,Mb,Nb 109/2 Driva 151057 25.15 37990 22,16,15 La/Ma/Ha,Sb,Mb,Nb 111/1 Ålvundelva 199.35 53.86 10737 28,26,22 La/Ma/Ha,Sb,Mb 111/2 Toåa 251.85 59.09 14882 26,15 La/Ma/Ha,Sb,Nb 111/3 Søya 154.06 53.55 8250 28,26 La/Ma/Ha,Sb,Mb 113/1 Todalselva 46.62 50.55 2357 26,15 La/Ma/Ha,Sb,Bn 115/1 Fuglevågvassdrage 26.59 35.00 931 25 Sb t 116/1 Gjelavassdraget 41.01 48.76 2000 25 La/Ma/Ha,Sb

1.2 Rauma (lstra), generell beskrivelse

Beliggenhet Rauma har sitt utspring i det 5 kmz store Lesjaskogsvatnet på vannskillet mot Gudbrandsdalen. Herfra renner hovedelva mot nordvest gjennom Romsdalen til utløpet i Romsdalsfjorden (Isfjorden) ved Åndalsnes. De største sideelvene er Grøna, Ulvåa, Verrna og lstra. Øvre deler av vassdraget ligger i Oppland fylke. lstra renner inn i Rauma fra sør omlag 3 km før utløpet i Isfjorden.

Vern Rauma ble vernet ved Stortingsvedtak av 1. april 1993, om Verneplan IV for vassdrag. «Kontaktutvalget viser til at Rauma har godt dokumenterte verneverdier innenfor alle naturfagene. Den store spennvidden i naturtyper gjør det velegnet som typevassdrag, og særlig de øvre deler har referanseverdi. Den store naturvariasjonen gir rike muligheter for friluftsliv året rundt. Kulturminnene er rike og varierte, og dekker et langt tidsrom» (Utdrag) (St.prp. nr. 118, 1991-92). Istra ble allerede vernet i 1986 (Verneplan III). Kontaktutvalgets vurdering: ”lstra renner langs den kjente Trollstigveien. Stigfossen er et landskapselement som bidrar til å gjøre denne veien til en turistattraksjon. For øvrig representerer objektet relativt store naturvitenskapelige

12 vemeverdier, blant annet som typevassdrag for ulike regioner. Utvalget legger vekt på vassdragets betydning for turisttrafikken på denne delen av Vestlandet, og tilrår Istra med Stigfoss varig vernet mot kraftutbygging” (NOU l983:41).

1.2.1 Vannkvalitet I forbindelse med planer om kraftutbygging i Raumavassdraget og senere påvising og utrydding av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, er det blitt gjennomført en del undersøkelser både av vamikvaliteten og av det biologiske livet i elva. De mest omfattende undersøkelsene skriver seg fra perioden 1976-83. Generelt blir vassdraget karakterisert som svakt surt og næringsfatti g, med enkle og dels individfattige bunndyr- og planktonsamfunn, men med ordinær artssammensetning (Lingsten et al. 1979, Nøst 1983 og Nøst 1984) De ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelsene i Istra i 1980 konkluderte med at også dette vassdraget var svakt surt og næringsfattig. Plankton- og bunndyrsamfunnene karakteriserer vassdraget som ultra-oligotroft (Nøst 1981).

1.2.2 Klima Klimaet er svakt oseanisk med middels store temperaturforskjeller gjennom året og nokså høy årsnedbør. Månedsmiddeltemperaturen varierer grovt sett fra 0 til -6 °C i januar og februar, til 10-14 °C i juli og august, avhengig av høyde over havet (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993a). Årsnedbøren er hovedsaklig mellom 1000og 1500mm (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993a), men ligger sannsynligvis noe høyere i de vestlige fiellområdene. Mai er mest nedbørfattige måned og oktober den mest nedbørrike (Førland & Det norske meteorologiske institutt l993b). Det er fra 170-200dager i året med nedbør over 0,1 mm, med økende hyppighet mot vest (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993c). Vekstsesongen begynner i nedre deler av nedbørfeltet i siste halvdel av april og avsluttes i siste halvdel av oktober, mens den er vesentlig kortere i fjellområdene (Aune & Det norske meteorologiske institutt l993b).

1.2.3 Arealopplysninger Istra er lite berørt av tekniske inngrep, men rv. 63 mellom Åndalsnes og Valldal følger hovedelva gjennom størstedelen av nedbørfeltet. Vegen ble åpnet i 1936 og er en kulturopplevelse der den slynger seg opp Trollstigen gjennom ll hårnålsvinger. Nedre deler av nedbørfeltet er jordbruksarealer, men elvas meandrerende egenskap er bevart gjennom hele Isterdalen. Ved utfallet av Stigfossen ligger Stigrøra. Det gamle setenniljøet er omskapt til en betydelig reiselivsbedrift med servering, utkikksplasser, parkeringsplass og diverse kiosker for salg av reiseminner og kioskvarer. Inngrepsfríe naturområder er områder som ligger mer enn én kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Disse områdene er igjen inndelt i soner. Inngrepsfrisone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep), inngrepsfrisone 1 (3-5 krn fra tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregede ornråde (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Arealstatistikk fra DN (Direktoratet for naturforvaltning 1998) viser at 12 % av landarealet er villmarkspregede områder. I Sør-Norge har omfanget av slike områder blitt redusert fra 27 %i 1900 til 5 %i 1994. Små, høytliggende partier innenfor det vernede vassdragets nedbørfelt ligger innenfor områder som tilfredsstiller kriteriene for inngrepsfrisone 2. Sørlige deler av nedbørfeltet representerer imidlertid en inngang mot et av de største villmarkspregede områdene i Sør- Norge. Dette er illustrert på eget kart bak i rapporten.

13 2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

2. 1. Rauma (Istra) Møre og Romsdal er i geologisk forstand sammensatt av tre ulike landskapselementer; et vestlig lavland, daler og fjorder og et alpint fjell-landskap. Lavlandet er der folk flest bor i dag. Det tilhører strandflaten, en usammenhengende brem som strekker seg fra Vestlandet til Troms. Sannsynligvis er strandflaten utviklet gjennom flere perioder med kaldt klima og intens frostforvitring i tidevannssonen i løpet av de siste 2-3 mill. årene. Etter breavsmeltingen og strandforskyvningen som fulgte, er deler av strandflaten blitt tørt land. Dalene og fjordene som strekker seg fra kyst til høyfjell, kan deles i to grupper. De nordvestrettede sprekkedalene/-fjordene er som regel lange, trange og har markerte tverr- og lengdeprofil. De nordøstrettede strøk- og foldedalene/-fjordene er gjerne mindre tydelige og gjennomskjæres ofte av de førstnevnte. Det alpine fjellplatået finnes i de indre områder av fylket. De alpine formene er resultatet av erosjon fra tidlige botnbreer i bratte fjordsider før fjordene ble mer eller mindre fylt av innlandsis under istidene. Rauma ligger i en region (Stranda, Norddal, Stordal, Rauma) karakterisert av dype daler og fjorder som har skåret seg inn i de store høyfj ellsområdene. Sammen med et stort antall mindre daler og botner, formes et alpint landskap med høye topper og tinder. I mange av de dype dalsystemene munner det ut hengende daler. Selve Isterdalen er typisk breerodert med markert U-formet tverrsnitt og bratt dalende. Langs dalsidene ligger en rand av ur og rasmateriale, og ovenfor dette er det stolt sett bart fjell. Dalbunnen er ei elveslette på løsmasser av stor mektighet. Lengst i nord er det breelvmateriale, vesentlig sand, og lengre inn i dalen marin leire. Alnesdalen har tykt dekke av blokkrik bunnmorene. Lengst vest ligger to morenerygger på tvers av dalen. For nedbørfeltet som helhet viserer områdets storforrner forhold av generell geomorfologisk interesse (NOU:l983:42, Sollid 1983).

2.2 Utvalgte Iokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser P1 Israndavsetninger, Alnesdalen Disse er sannsynligvis avsatt av en bretunge fra hovedisen som i Yngre Dryas (1 1.000—10.000 år før nå) trengte inn i dalen fra vestover Trollstigen, med fronten et stykke ut i Isterdalen. På denne tiden gikk det også en dalbre ut Romsdalen og la opp et morenetrinn ved Åndalsnes. Alnesdalen og midtre deler av Isterdalen var sannsynligvis isfrie, og Isterdalen utgjorde et lukket basseng mellom brefrontene. På samme tid lå det en aktiv steinbre i Alnesdalen, og morene fra denne inngår i samme lokalitet.

l4 Gradering av verdi

Tabell 3. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

PROSESSER OG FORMER GRADE- HOVEDKRITERIUM STØTTEKRITERIUM SKAPTAVISOGVANN RING NR. NAVN PÅ LOKALITET H01 H02 H03 H04 H05 s01 s02 s03 s04 P1 Israndavsetninger, L X Alnesdalen

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H01 Urørthet S01 Sårbarhet H02 Historisk dokument S02 Del av system H03 Variasjon og mangfold S03 Forsknings— og pedagogisk verdi H04 Representativitet HOS Sjeldenhet, egenverdi

Referert og aktuell litteratur

Kart Follestad, B. A., E. Larsen, 0. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal fvl/ce M 1:250 000.Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Sollid, J. & Kristiansen, K. 1984. Raumavassdraget, kvartærgeologi og geomorfologí 1:80.000. Geografisk institutt, UiO.

Litteratur Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder iNorge. Miljøvemdepartementet. Avdelingen for naturvem og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Faugli, P. E. & J. Gjessing 1983. Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer. Rapport nr. 3. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000.Utskrift fra Naturbasen, Rauma kommune.

Hole, N. & Stene, R. 1990. Landskapet blir forma. I ”Ei bok om Rauma” side 9-25.

Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøvemdepaitementet.

NU OS 1998. Landskapsregioner i Norge. Landrkapnrbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 51s.

Nordisk ministerrâd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1991 :12A Verneplan for vassdrag IV. 151 s.

Norges offentlige utredninger 1991:l2B Verneplan for vassdrag IV. 373 s.

15 Norges offentlige utredninger 1983:42 Naturfaglige verdier og vassdragsvern. 376 s.

Rye, N., J. Sulebak & O. Soldal 1991. Verneplan I Vfor vassdrag. Geofaglige undersøkelser i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Geologisk institutt, UiB. Rapport 91/01. 108s.

Sollid, J. L. 1983. Geomorfologiske og kvartærgeologiske registreringer med vurdering av verneverdier í 15 tiårsvernede vassdrag i Nord- og Midt-Norge. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, UiO. 200s.

Sollid, J. L. & L. Sørbel 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Midt-Norge. Miljøverndepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.prp.nr. 118 (1991-92). Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128$.

16 3.0 BIOLOGISK MANGFOLD

3.1 Rauma (lstra) Lavereliggende deler av vassdraget ligger i naturgeografisk region 37, Vestlandets lauv- og furuskogregion, mens de høyereliggende delene ligger i region 356, Sør-Norges fjellregion, underregion Møretindene (Nordisk ministerråd 1984). Vassdraget ligger ved grensa mellom klart oseanisk og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O2/O1, Moen 1998).Vegetasjonssonene spenner fra sørboreal i lågereliggende deler, til mellomboreal og nordboreal i høyereliggende skogstrakter (Moen 1998). Snaufjellet ligger dels i lavalpin sone, dels i mellomalpin, og dels i høyalpin sone. Landskapet er dramatisk og omfatter bl. a. Vestsida av de berømte Trolltindan. Selve Isterdalen er en typisk U-dal, mens fjellområda i nedbørfeltet både har fjellvidder (Alnesdalen) og en rekke topper opp til 1797 m o.h. (Breidtind) og 1786 m o.h. (Finnan).

Det er laget et enkelt naturtypekart for nedbørfeltet (Sæther 1982). Dette viser følgende arealfordeling:

kulturmark myr bjørkeskog* oreskog barskog** fjell vann snø/is 1% 1% 11% 15% 1% 75% 2% 5% *inkluderer også edellauvskog **dagens areal av granplantefelt vil være høyere enn l %.

Som meandrerende elv i lavlandet over stort areal, intakt uten forbygging, med intakt dynamikk, kroksjøer, sjeldne arter m.m. kommer Istras elveslette i kategori A (svært viktig) etter DN (1999). Slike store meandrerende elveløp er i utgangspunktet sjeldne i Møre og Romsdal, og etter at Søya og flere andre elver er mer eller mindre ødelagt, framstår Istra som det fineste intakte meandersystemet i fylket. Skoggrensa ligger mellom 400 og 600 m o.h. på østsida (klimatisk skoggrense), mens den på Vestsida er trengt ned til 150-300 m o. h. på grunn av raspåvirkning. Lauvskog dominerer i nedbørfeltet. Dette er dels edellauvskog med hassel og alm (gråor-almeskog) i de lavereliggende områdene, dels bjørkedominert skog (særlig de høyereliggende partiene) og dels gråor-heggeskog i dalbunnen og raspåvirka områder i dalsidene. I nordre og lavereliggende deler av dalføret er det utført treslagsskifte til gran over betydelige arealer. Lauvskogene har varierende rikhet, men det finnes en del frodig storbregne- og høgstaudebjørkeskog, samt partier med høgproduktiv flommarksskog. Gråor-almeskogen er også høgstauderik. Skogens alder varierer en del, men det finnes fortsatt en del eldre bjørkeskog, gråor-almeskog, gråor-heggeskog og ospeskog med noe innslag av dødt trevirke. Området er likevel preget av langvarig uttak av ved. Ved Istras utløp i Rauma ligger et område med rik sumpskog med svartor (Holten 1984, Stølen 1986). Dette deltaormådet er svakt påvirka av tidevann, og har plantesamfiinn som må karakteriseres som brakkvannsenger. Foruten skog karakteriseres Istras dalføre, som nevnt, av en uvanlig velutviklet elveslette med en stort sett intakt meandrerende elv, med kroksjøer, sumper og myrområder. I nedre deler finnes flere bekkeraviner utgravd i finkornete elveavsetninger, en regionalt sjelden landskaps- og naturtype. Myrorrirådene i dalbunnen er overveiende fattigmyr og nedbørsmyr. I Rauma kommune er dette et av de få områdene som finnes med myrer i låglandet. I dalsidene er det velutviklete rasmarker mange steder, særlig på Vestsida. Kulturpåvirkninga i dalen har foruten vedhogst/treslagskifte bestått i seterdrift, utmarksbeite og dyrking av deler av elveslettene. Den tidligere Stormyra i nord er stort sett

17 oppdyrket, og det er også foretatt inngrep i de andre myrene. Samlet sett må det sies at både det meandrerende vassdraget og elveslettene i betydelig grad er intakte. Vassdraget har bestand av laks og sjøørret og fisken går opp til Stigfossen. Gyrodaczjvlus salaris ble påvist i 1982, og elva ble rotenonbehandlet høsten 1993. I 1997 ble parasitten igjen påvist. I øvre deler av vassdraget ligger 3 vatn: Isglupen (1163 m o.h., 0,33 kmz), Bispevatnet (1002mo.h.,0,46kmz)ogAlnesvatnet(744mo.h.,0,30kmz).Nøst(1981)betegnerdisse vatna som ultra-oligotrofe. Selve lstras elveløp i dalbunnen (ca. 8 km i luftlinje) har varierte ferslwannsbiotoper, vannet er svakt surt (pH 6,0-6,7) og med lav ledningsevne. Ferskvannsfaunaen er relativt artsfattig, med et typisk artsutvalg for elektrolyttfattige elver i regionen, men med middels individtetthet. Vegetasjonen knyttet til snaufj ellet består hovedsaklig av fattige plantesamfunn, selv om enkelte mindre rike partier forekommer, særlig i Trollstigen og Alnesdalen (Sæther 1982, Stueflotten 1998, eget feltarbeid). Bevanger (1981) beskriver fiiglefaunaen som variert som følge av stor naturtype-variasjon, men typisk og uten definerte omitologiske nøkkelornråder. Stueflotten (1990, pers. medd.) har en del flere detaljer.

3.2 Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser Bl Setnesaksla-Hanekamhaug Dette er ei stor, sørøstvendt edellauvskogsli med velutviklet gråor-almeskog og innslag av gråor-askeskog. Av regionalt mindre vanlige planter finnes junkerbregne. Fuglelivet er rikt med innslag av flere sjeldne og/eller truede arter som kvitryggspett, dvergspett, bøksanger og kjernebiter.

B2 Istrautløpet (rikere sumpskog) Dette er en oresumpskog med betydelig innslag av svartor. Skogen er frodig og inneholder den regionalt sjeldne flommarksarten langstarr, samt den internasjonalt sett sjeldne mosen oremose.

B3 Istrautløpet (strandeng) Istra danner et mindre delta ved samløpet med Rauma som er påvirket av saltvann ved høy flo (brakkvannsmiljø). Ingen spesielt sjeldne arter finnes, men det er potensiale for slike.

B4 Brønnsletta Dette er en større gråor-heggeskog i et ravinesystem/elveslette. Området er beitepåvirket. Enkelte regionalt sjeldne arter er påvist, som skogsivaks og langstarr.

B5 Istra ved Hanekamhaug Denne lokaliteten inneholder flere kroksjøer med interessant vannvegetasjon. Flere pusleplanter/kortskuddsplanter finnes, og dette er en av Raumas rikeste forekomst av den regionalt sjeldne langstarr. Det går en traktorveg gjennom området, og det er plantet noe gran.

B6 Myr nordøst for Isterdalssætra Dette et to mindre myrkompleks der det største er ei flatmyr som hovedsaklig omgis av høgmyr, og den minste er ei ombrotrof flatmyr. Det er observert trane på myra.

18 B7 Istra ved Soggesetra Lokaliteten består av ei meandrerende elv med velutviklet kroksjøsystemog flommarksskog. Lokaliteten har fylkets største forekomst av den regionalt sjeldne langstarr.

B8 Vadstadbakkmyra Dette er ei ganskeintakt låglandsmyr med nedbørsmyr og fattigmyr. Hoveddelen karakteriseressom ei strengblandingsmyr.

B9 Istra nord for Knutsetra Dette er en ganske velutviklet gråor-heggeskog med en del gamle trær og dødt trevirke. Det er stedvisrikelig med lungenever-arter på trærne.

B10 Knutsetra Dette er en liten setervoll med naturbeitemark. Mest interessanteartsfunn er vanlig nattfiol.

B11 Øst for Knutsetra Dette er en størregråor-almeskog med forekomst av mangetypiske høgstauderknyttet til frodig oreskog.

B12 Stigfossen Stigfossen er nærmere 180meter høy og ligger nordøstvendt med lite solpåvirkning og et fuktig lokalklima. Trollstigen går gjennom lokaliteten. Det er en del fosserøykengermed en rik flora, bl.a. med kvitkurle og flere kravfulle tjellplanter.

B13 Trollstigen: Bispesvingen Dette er en liten rabbe (ca 1 daa)med et fuktig sig i midten. Floraen er rik med mange kalkkrevende fiellplanter, og dette kan være typelokalitet for flere skorpelav.

19 Gradering av verdi

Tabell 4. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

BIQLOGISK M ANGFQLD GRADE- HOVEDKRITERIU M STØTTE RING KRITERIUM NR. NAVNPÅLOKALITET H01 H03 H05 H06 sos so4 sos Bl Setnesaksla-Hanekamhaug R x x B2 Istrautløpet (rikere sumpskog) R x x B3 Istrautløpet (strandeng) L x X X B4 Brønnsletta R x x BS Istra ved Hanekamhaug R x x x B6 Myr nordøst for Isterdalssetra R x x x B7 Istra ved Soggesetra R x x B8 Vadstadbakkmyra L x x x B9 lstra nord for Knutsetra L x x B1O Knutsetra L x x Bl 1 Øst for Knutsetra L x x B12 Stigfossen R x x B13 Trollstigen: Bispesvingen L x x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKR ITERIER H0l Urørthet S03 Forsknings- og pedagogisk verdi H03 Variasjon og mangfold S04 Biologisk funksjon HOS Sjeldenhet, egenverdi S05 Arealstørrelse H06 Särbarhet

Referert og aktuell litteratur

Kart Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge l :I 500000. Nasjonalatlas for Norge. Statenskartverk.

Statens kartverk ~Milj øenheten 1998. lnngrepsfrie naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statenskartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994.Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Bevanger, K. 1981.Fuglefaunaen i lstras nedbørfelt, Rauma kommune, Møre og Romsdal. DKNVS Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-1. 37s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreríngar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Mil jøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

20 Blytt, A. 1874. Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemedAngive1ser af de geografiske F orholde, under hvilke de forekomme. Bind 2, s. 387-855. Christiania.

Brun P. F. 1992. Overvaking av fiordar og vassdrag i Møre og Romsdal 1989-91. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljøvemavdelingen.

Direktoratet for naturforvaltning 1995.lnngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn í avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 395.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og .fiørøye pr. 1.januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Barskogi Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport 1992-9. l20s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Verneplan I og II for vassdrag. En oversikt over kunnskapsnivået innenfor naturfag og friluftsliv. Verneplanens regionvise dekning. DN-rapport 1992-7. 192s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. l0s.

Dolmen, D. 1989. F erskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser av 20 vassdrag i Møre og Romsdal 1988. Vemeplan IV. Rapp. Zool. Ser. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 105s.

Faugli, P. E. & J. Gjessing 1983. Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer. Rapport nr. 3. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000.Utskrift fia Naturbasen for Rauma kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodaczylus salaris i Møre og Romsdal. 1997. Rapport nr. 1 - 1998. 255s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Utkast til verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal. Rapport nr. 13 - 1995. 94s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactfylus salaris i Møre og Romsdal. 1994. Rapport nr. 6 - 1995. 271s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1992. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 10-1992.118s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1991. Verneverdig edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 5 - 1991. 101s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. F iskeforholda i vassdrag i verneplan IV. Notat. 19s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdali 1988 og 1989. Del Sunnmøre. Rapport nr. 9 - 1990. 233s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1988. Utkast til verneplan for myr. 143s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1986. Myrområde med regional og lokal verneverdi.. Rapport nr. I —1986. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Møre og Romsdal fylkeskommune 1993. Fylkesdelplan for elveos/ondskap i Møre og Romsdal. Høyringsutkast. Møre og Romsdal fylkeskommune. 24s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993. Helsestatus i lakseførende vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rapport nr. 8~ 1993. 20s.

Holten, J.l. 1984.Flora- og vegetasjonsundersøkelser i Raumavassdraget, med vegetasjonskart i M 1:50 000 og 1:150 000.DKNVSM rapport, Botanisk Serie 1984-4. l4ls.

Holten J.l., Frisvoll A.A. & Aune E.I. 1986. Havstrand i Møre og Romsdal. Økoforsk rapp. 1986: 3A og 3B.

21 Jordal, J. B. & G. Gaarder 1999. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1992-98. Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga. Rapport nr. 1 - 99. 278s.

Jordal, J.B. & Stueflotten, S. under arbeid. Biologisk mang/old i Rauma. Rapport.

Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservatet i Norge. IV. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Ås-NLH. 204s.

Korsmo, H. & D. Svalastog 1997. Inventering av verneverdig barskog i Møre og Romsdal. NINA Oppdragsmelding 427: 1-106.

Lien, I.K. 1990. Vernplan IV -fisk Møre og Romsdal. Direktoratet for naturforvaltning. 18s.

Loen, J. 1991. Ornitologiskefeltregistreringar. Verneplan I Vfor vassdrag, Møre og Romsdalfvlke. DN-notat 1991-11.104s.

Magnusson, A.H. 1948. Líchens from Mörejfizlke in western Norway. Ark Bot. 33A. No. 16. Sth. 36s.

Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøvemdepartementet.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap iNorge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 117s.

Moe, B., H. Korsmo & D. Svalastog 1992. Verneplan for barskog. Regionrapport for Vest-Norge. NINA Utredning 31:1-114.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal iforbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapp. Bot. Ser.1984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200s.

Nordisk minsterråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986:l3. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern iNorge. NOU 1980123. Universitetsforlaget. 147s.

Norges offentlige utredninger 1976. Verneplan for vassdrag. NOU 1976: 15. Universitetsforlaget. 150s.

Nøst, T. 1981. F erskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Istravassdraget 1980. DKNVS Museet. Rapport. Zool. Serie: 1981-14. 48s.

Olsvik, H. 1997. Øyenstikkere (Odonata) i Rauma kommune pr. nov. 1997. Hans Olsvik - Zoologisk notat 1997- 1. ls.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre .større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet. 13 1s.

Strand, L.Å. 1998. Amfibieregistreringer i Møre og Romsdal. Del 15 Rauma. Rapport.

Stueflotten, S. 1990. Fugler i Rauma 1965-1989. Rapport.

Stueflotten, S. 1998. Planter i Rauma. Rapport.

Stølen, A.M. 1986. En plantesosiologisk analyse av svartorskog i Romsdalen, Møre og Romsdal. Hovedfagsoppg. Univ. i Trondheim (upub1.). 112 s.

Sæther, B. 1982. Flora og vegetasjon i Istras nedbørfelt, Møre og Romsdal. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Kgl. Norske vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. ser. 1982-3.

22 4.0 LANDSKAPSBILDE

4.1. Rauma (Istra) Vassdragets øvre deler ligger innenfor landskapsregionen ”Høgfiellet i Sør-Norge ” hvis landskapskarakter beskrives som ”preget av dramatiske romvirknínger i stor skala, steile fiellvegger, tinder og storslåtte utsyn. Mosaíkken av srzøflekker og breer gir en sterk kontrastvirkning í sommerhalvåret De lavereliggende deler av Isterdalen ligger i landskapsregionen "Indre bygder på Vestlandet”. Landskapsinntrykket her er beskrevet ved ”Dypefiorder og daler, snøkledtefiell. Fruktdyrking. Landskapsdramatíkk”. Istra ligger i regionens nordgrense, men innholdsmessig er likevel vassdraget karakteristisk. Istra har sitt utspring i områdene sør for Isglupen, og herfra til samløpet med Rauma er elva omlag 17 km lang. Nedbørfeltet karakteriseres av høye fjell med bratte sider og to velutviklede U-daler, Alnesdalen i høyt] ellet som er karakteristisk hengende til Isterdalen i lavlandet. Mellom disse faller Stigfossen 180 meter og er et særdeles kraftfullt landskapselement innenfor vassdraget. Veganlegget Trollstigen sammen med Kløvstien fra bunnen av Isterdalen og opp til munningen av Alnesdalen er et usedvanlig byggverk. Anlegget sto ferdig i 1936, og det er bare gjort små opprustingstiltak i nyere tid. Murte dreneringssystemer og brua over Stigfossen er særlig interessante detaljer. Vegen slynger seg gjennom ll håmålssvinger før den flater ut ved Stigrøra, og er en turistattraksjon av nasjonal betydning. Samspillet med elva forsterker opplevelsen og gjør turen enda mer dramatisk. De forrevne tindene Bispen, Kongen og Dronninga bivåner det hele fra opp mot 1700meters høyde. Istra har et meandrerende løp i nedre deler, og selv om elva er lite synlig i terrenget, så er elva et spennende, variert og uttrykksfullt element i landskapet. I stor grad er det bare brukerne av elva som opplever dette avsnittet, og Istra er derfor ei populær elv for kanopadling.

4.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrívelser L1 Istra, nedre del Istra er stilleflytende og meandrerende over strekningen. Kantskogen er frodig, tett og inneholder et særlig rikt fugleliv. Området er vanskelig tilgjengelig, men desto mer spennende sett fra elva (båt, kano).

L2 Trollstigen med Stigfossen Veganlegget er et imponerende byggverk, ferdigstilt i 1936. Samspillet mellom det historiske byggverket og den utemte, dramatiske Stigfossen danner et storslått miljø med voldsomme kontraster.

L3 Bispen, Kongen og Dronninga De tre tindene ligger på rekke og danner den øvre vestveggen av Isterdalen. Tindene er gode representanter for regionens landskapsdramatikk og samtidig en kontrast til den frodige, slake bunnen av Isterdalen.

23 Gradering av verdi

Tabell 5. Tabellaiisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

L AN DSKAPSBILDE GRAD— HOVEDKRITERIUM STØTTEKRITERIUM NR. NAVNPÅLOKALITET F-RINGH03 H06 H07 H08 S06 sov sos so9 Ll Istra, nedre del R x L2 Trollstigen med Stigfossen N x L3 Bispen, Kongen og Dronninga N x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (—)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H03 Variasjon og mangfold S06 Urørthet H06 Sårbarhet S07 Sjeldenhet eller særpreg H07 Helhet S08 Typiskhet H08 Inntrykksstyrke S09 Historisk dokument

Referert og aktuell litteratur

Kart Pollestad, B. A., E. Larsen, O. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal fylke M 1:250 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfríe naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. l25s.

Asheim, V. 1993.Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. l5 - 1995. 45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. lnngrepsjrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 395.

Direktoratet for naturforvaltning l99l. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat l99l-7. l0s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder iNorge. Miljøvemdepaflementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-7l3. l47s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskrift fra Naturbasen for Rauma kommune.

Gjelstenli, l. 1997. Fra topp til topp iRomsdal. l28s.

24 Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Milj øvemdepartementet.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 117s.

NIJ OS 1998. Landskapsregiorzer iNorge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 51s.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289s.

Norges offentlige utredninger 1991 :12A Verneplan for vassdrag IV 151s.

Norges offentlige utredninger l991:12B Verneplan for vassdrag IV. 373 s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986113. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger l983z42 Naturfaglige verdier og vassdragsvern. 376s.

Norges offentlige utredninger 1983:43 Kulturminner og vassdragsvern. 381s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern i Norge. NOU 1980223. Universitetsforlaget. 147s.

Rauma kommune 1999. Indre Romsdal på postkort. Fra I 890-åra til 1940. 2()1s.

Sollid, J. L. & L. Sørbel 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Midt-Norge. Miljøvemdepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøvemdepartementet. 13 ls.

St.prp.nr. 118 (1991-92). VerneplanI Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128s.

25 5.0 FRILUFTSLIV

5.1 Rauma (Istra) Øvre deler av nedbørfeltet ligger nænnest i sin helhet innenfor forslaget til Trollstigen landskapsvernområde, mens østlige deler av Alnesdalen rekker inn i forslaget til Reinheimen landskapsvernområde, ev. Nasj onalpark. Vernekvalitetene for Reinheimen er beskrevet i ”Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” (St.meld. nr.62, 1991-92): ”Nord-Ottadalsområdet er ett av de største uberørte områdene i Sør-Norge og omfatter ca. 3.500 kmZ.Det er dokumentert store verneinteresser innen geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie. Størst verdi har likevel området som helhet med stor variasjon og unik verdi som referanseområde. Særlig vassdragene med tilhørende biologiske samfunn og villreinstammen peker seg ut..... ” Fra forarbeidene til verneplan III for vassdrag (NOU 1983:45) er egnetheten for friluftsliv i nedbørfeltet beskrevet: ”Det er muligheter for fot- og Skiturer nede i Isterdalen og fra toppen av Trollstigveien. Enkelte ruter er imidlertid tunge. Om vinteren er det stor rasfare i deler av høyjjellsområdet. I lavlandet er det forekomster av bær. Istra er laks- og sjøørretførende, men jjellvannene inneholder relativt lite fisk. Det er mulig å jakte på hjort og småvilt. ” Under dagens bruk: ”Isterdalen er uzfartsområde for Åndalsnesregionen (ca. 7.500 personer) både sommer og vinter. Området er også innfallsport for lengre turer i Tafjordjjellene. I de nedre deler av Istrafiskes laks, og det drives noe fiske i vannene. Hjort- og småviltjakt er av betydning for lokalbefolkningen /ca. 2.900 personer). Det fins ingen overnattingsmuligheter i området bortsett fra ca. 15 private hytter, de fleste gamle sel. ” Denne beskrivelsen er bare delvis gyldig i dag. Istra er en typisk sjøaureelv, men parasitten Gyrodactylus Salaris har infisert Rauma inkludert Istra, og det har vært stopp i fisket siden 1992. Etter behandling med rotenon i 1993 og en kortvarig bedring av situasjonen har vassdragen på nytt blitt infisert (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997). Det er etablert en overnattingsbedrift i Isterdalen med campinghytter og kafeteria. Denne er godt besøkt i turistsesongen etter at Trollstigveien åpner i juni måned.

5.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitetsbeskrivelser Fl Trollstigen/Reinheimen verneområder ”Stort sett kupert høgfjellsterreng, men Vermedalen og Ulvådalen har skog. Mange høgfjellsvatn, tildels store og fiskerike. Vestgrense for harr. Alle fire hjortedyra møtes her, og villreinen er viktigaste viltelement. Småviltbestanden er god. Sers attraktivt nasjonalt/internasjonalt turområde som heng saman med område i Norddal (Tajjordfiella), Skjåk og Lesja. ” (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999). Nedslagsfeltet ligger i sin helhet innenfor det beskrevne friluftslivsområdet, og representerer de samme kvalitetene. lsterdalen er samtidig sommerstid en lett tilgjengelig og mye brukt trasé inn i Reinheimen.

26 F2 Bispen, Kongen og Dronninga De tre tindene ligger på rekke og rad og danner sammen vestveggen av Isterdalen. Alle tre er mål for klatreentusiaster, og byr på utfordringer fra forholdvis enkel klyving i bratt terreng med sikring til klatring på sva, mosegrodde fjellsider og smale egger (Gjelstenli 1997).

F3 Kløvstien Dette er den gamle traséen mellom Åndalsnes og Stigrøra. Kløvstien går gjennom skogsterreng i Vestsida av Isterdalen for så å slynge seg opp langs Stigfossen. Traséen krysser Trollstigvegen flere plasser. Kløvstien er skiltet og godt synlig i terrenget. Traséen er annonsert som en opplevelsesrik fottur for tilreisende.

F4 Istra, nedre deler Den stilleflytende, meandrerende strekningen er vanskelig tilgjengelig, men omgitt av en svært frodig vegetasjon og et yrende fiigleliv. Elva er svært godt egnet for padling selv om det stedvis kan ligge busker og trær i elveløpet som hindrer framkomsten. I øvre del av lokaliteten er det nylig anlagt en dam med regnbueaure. Dammen er inngj erdet, og det er anlagt sti, benker og bord rundt dammen. Stedet er idyllisk, beliggende i frodig lauvskog med bilveg helt fram. Trollstigen camping og gjestegård er et nyetablert serverings- og overnattingssted innenfor lokaliteten.

Graderín g av verdi

Tabell 6. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

FRILUFTSLIV GRAD HOVEDKRITERIUMSTØTTE ERING KRITER. NR. NAVNPÅLOKALITET H01 H09 H10 H11 sm su F 1 Trollstigen/Reinheimen verneområder N x x x F2 Bispen, Kongen og Dronninga N x x x F3 Kløvstien R x F4 Istra, nedre deler R x x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER H01 Urørthet S10 Tilgjengelighet H09 Opplevelse S11 Natur- eller kulturkvaliteter H10 Egnethet H11 Dagens bruk

27 Referert og aktuell litteratur

Kart Rauma kommune 1995. Romsdalsalpene. Turkart i målestokk 1:80.000.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. lnngrepyfrie naturområder i Møre og Romsdal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 295.

Beyer, l & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreríngar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 395.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye pr. 1.januar 1995 . Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 1045.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 1991-7. 105.

Direktoratet for naturforvaltning 1990. F agrapport ifriluftsliv. Verneplan I Vfor vassdrag, Møre og Romsdal jylke. DN-notat 1990-3. 140s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder i Norge. Miljøvemdepartementet. Avdelingen for naturvem og friluftsliv. Rapport T-713. 1475.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskriftjra Naturbasen for Rauma kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Spørreundersøkelse blant jegere i Møre og Romsdal. Rapport nr. 8- 1990. 19s.

Gjelstenli, I. 1997. Fra topp til topp i Romsdal. 1285.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 1175.

NIJOS1998.Landskapsregioner i Norge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Sls.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 2895.

Norges offentlige utredninger 1991:12A Verneplan for vassdrag I V. 1515.

Norges offentlige utredninger l991:l2B Verneplan for vassdrag IV. 3735.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU l986:13. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern i Norge. NOU 1980:23. Universitetsforlaget. 1475.

Rauma kommune, Næringsetaten 1998. Reinheimen nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Brukerrapport for Rauma kommune. 595 + tabeller og kart.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 565.

Standal, R. 1996. Vegar før vegar var 11.Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundtjord Sogelag. 1325.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplanfor nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøvemdepartementet. 131s.

St.prp.nr. 118 (1991-92). Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. 128s.

Volda offentlige lærarskole - Møre og Romsdal distriktshøgskole u.å. Samordna plan for Rauma/Ulvåa- området. Fagrapport nr. 4. Naturvem og Friluftsliv. Raumaprosjektet. 265.

28 6.0 KULTURMINNER

6.1 Rauma (Istra) Det er registrert i alt 59 faste kulturminner (enkeltminner) i vassdraget (NOU 1983:43): ”Fra forhistorisk tid og middelalder er det lite mangfold av kulturminner, og kunnskapspotensialet er iførste rekke av lokal og kanskje regional betydning. ” Funnet av et enkelt flintavslag ved Alnesvatnet antyder at ornrådet har vaert utnyttet i steinbrukende tid. Tre registrerte hellere i Alnesdalen er av uviss alder, men det er sannsynlig at to av dem er fra nyere tid. I den tredje ble det påvist et tykt kulturlag med trekull, som antyder at bruken kan strekke seg et stykke tilbake i tid. En gravhaug og åkerreine på lsterdalssetra kan tolkes som rester av et ødegârdsanlegg fra jernalder og eventuelt middelalder som senere er gått over til seter. Registreringer fra nyere tid avdekker en mer mangfoldig kulturrninnebestand, knyttet til gårdsdrift, stølsdrift og kommunikasjon, og de spenner over et langt tidsrom. Det knytter seg stor interesse til den gamle bebyggelsen på Grytten prestegård. Eldste del av våningshuset er fra 1756, og på eiendommen står også den eneste bevarte kornløa i området. Det mest berømte kulturrninnet i Isterdalen er Trollstigen som stod ferdig i 1936. Vegen har gråsteinsmurer med murte løp og kanaler for avledning av smeltevann.

6.2. Utvalgte lokaliteter

Lokalitersbeskrivelser Kl Grytten prestegård SEFRAK 1539-005-022, 023, 024, 025 Hovedbygning, stabbur og komløe fra midten av 1700-tallet i god stand. Et vedskott fra slutten av 1800-ta1let er også i god stand. Hovedbygningen fra 1756 er noe avkortet i forhold til opprinnelig.

K2 Kvernan Strekning av Istra med tufter etter i alt 7 kvemhus. Den siste kverna som var i bruk, kom i drift i 1910. Her ble det malt kom for store deler av bygda inntil bygdemølla kom i 1924 (NOU 1983243).

K3 Isterdalsseter SEFRAK 1539-005-036, O37 Seterbu og seterfjøs fra begynnelsen av 1900-tallet. Fjøset er til nedfalls.

K4 Soggesetra SEFRAK 1539-005-043, 044 Seterbu og seterfjøs fra begynnelsen av 1900-tallet. Fjøset er i ruin.

K5 Devollsetra/Åksetra SEFRAK 1539-O05-038, 039, 040, 041, 042 Rester av ei Seterbu og ijøstufter igjen av Devollsetra, antakelig fra l890-årene. Høyløe og seterfjøs fra tidlig på l800-tallet står igjen av Åksetra. Bare tufter igjen etter ei seterbu fra tidlig på l800-tallet.

29 K6 Bøen SEFRAK 1539-005-045, 046, 047 To seterbuer bygd på 1800-tallet er i god stand i dag. I tillegg finnes tuft etter en tredje seterbu fra antakelig samme periode.

K7 Knutsetra SEFRAK 1539-005-048, 049 Ei ny hytte er bygd på murene etter ei tidligere seterbu I nærheten ligger tuftene etter enda ei seterbu.

K8 Holmvadet bru Holmvadet bru er plassen der kløvstien krysser Istra. Den gamle hengebrua over Istra er bygd opp igjen (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999).

K9 Trollstigen Trollstigen går i 11 slynger oppover den bratte ijellsida i botn av lsterdalen. Store deler av vegen er hogd/sprengt inn i fjellet eller ligger på natursteinsmur. Da vegen var ny i 1936 var veg bredden mellom 3 og 4 meter. Vegen er etterhvert blitt noe utvidet for å kunne avvikle den store turisttrafikken. På strekningen er det 19 møteplasser og to store rasteplasser. Brua over Stigfossen (Stigfossbrua) er en steinkvelvsbru bygd i hogd stein. (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999).

K10 Kløvstien Kløvstien strekker seg fra Bøteigane til Slettvikane. Dette er i all hovedsak en tørrmurt, 1.2 - 1.8 m bred veg som i sin tid var ment å være rideveg på en viktig ijellovergang mellom Valldal og Romsdalen. Kløvstien er i rimelig god stand der den ikke er overdekt av nyere vegfyllinger eller sprengt bort som i det bratteste partiet ved Stigfossen. (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999)

K11 Dyregraver, Soggemoen Tre dyregraver ved Sogge danner en trekant (Rauma kommune 1995).

K12 Gravhaug,Isterdalssetra Gravhaug og åkerreine ved Isterdalssetra (Rauma kommune 1995).

K13 Steinalderboplasser,Alnesvatn Lokaliteten er omtalt som steinalderboplasser i ”Kommunedelplan for kulturminner” (Rauma kommune 1995, men i forarbeidene til verneplan III (NOU l983z43) Vises det bare til et løsfunn fra steinbrukende tid ved Alnesvatnet. Mølmen (1987) viser til tidligere funn som antyder at fangstfolk hadde tilhold her for 6.000-7.000 år siden.

30 Gradering av verdi

Tabell 7. Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebruk.

KULTURMULJØER GRADE HOVEDKRITERIUM STØTTE RING KRITER. NR. NAVNPÅLOKALITET H03 H04 H05 H12 s12 S13 Kl Grytten prestegård — x X K2 Kvernan — x K3 Isterdalssetra ~ x K4 Soggesetra ~ X KS Devollsetra/Åksetra — x K6 Bøen - x K7 Knutsetra — X K8 Holmvadet bru ~ X K9 Trollstigen - x K10 Kløvstien — x K11 Dyregraver, Sgggemoen — x K12 Gravhaug, Isterdalssetra — x Kl 3 Steinalderboplasser, Alnesvatn - x

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala: I Nasjonalt viktig verdi (N) I Regionalt viktig verdi (R) I Lokalt viktig verdi (L) I Ikke angitt verdi (—)

HOVEDKRITERIE R STØTTE KRITE RIER H03 Variasjon og mangfold S12 Bruksverdi H04 Representativitet Sl3 Symbolverdi, identitetsverdi HOS Sjeldenhet, egenverdi H12 Pedagogisk verdi

Referert og aktuell litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. l25s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

Miljøverndepartementet 1994. Verdlfulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare laiidskapl Del 4. Sluttrapport fra det .sentrale utvalget. 117s.

Mølmen, Ø. 1987. Fra dyregraver til geværjakt i Rauma. Rauma kommune, Kulturstyret. 2155.

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelinga 1999. Utskrift fra SEFRAK-registeret.

Norges offentlige utredninger l991:12A Verneplan for vassdrag IV. 15ls.

Norges offentlige utredninger 1991 :12B Verneplan for vassdrag IV. 373$.

31 Rauma kommune 1995. Kommunedelplanfor kulturminner. Vedtatt i kommunestyret 25.04.95. 863.

Spikkeland, O. K. (Red) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

Standa1, R. 1996. Vegarfør vegar var II. Ejelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundfjord Sogelag. 132$.

Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999. Registreringar av verneverdige vegar, bruer og vegrelaterte kulturminner i Møre og Romsdal 1998-99. Del II.

32 7.0 AKTUELLE TRUSLER

Rauma, inkludert lstra, er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, og har vært fredet for alt fiske etter laks fra 1992. Parasitten ble første gang påvist i 1980, og elva ble rotenonbehandlet 26.09-28.09.93. Siden den gang er parasitten registrert på ny i 1997. (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997). I Rauma elv ble det påvist ørekyt i 1994 og 1997. Dette er en ny art for vassdraget. Ørekyt ble ikke registrerti 1995 og 1996. (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997). Treslagsskifte til gran har redusert arealene med flommarksskoger og utgjør fortsatt en trussel mot disse miljøene. Det er også utført en del grøfting og oppdyrking, og dette er er en potensiell trussel mot gjenværende myr- og fuktorrirådene.

33 8.0 LITTERATUR

Kart Aune B. & Det norske meteorologiske institutt 1993a. Månedstemperatur 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.6, Statens kartverk.

Aune B. & Det norske meteorologiske institutt 1993b. Årstider og vekstsesong 1:7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.7, Statens kartverk.

Dahl E., Elven R., Moen A. & Skogen A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge I :1500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk..

Pollestad, B. A., E. Larsen, 0. Longva, E. Anda, E. Sønstegaard, A. Reite & A. R. Aa 1994. Løsmassekart over Møre og Romsdal fylke M 1.'250 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 112. 52s.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993a. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993b. Månedsnedbør I .'7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.2, Statens kartverk.

Førland E. & Det norske meteorologiske institutt 1993c. Nedbørhyppighet 1: 7 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.3, Statens kartverk.

Rauma kommune 1995. Romsdalsalpene. Turkart i målestokk 1:80. 000.

Sollid, J. & Kristiansen, K. 1984. Raumavassdraget, kvartærgeologi og geomorfologi 1:80.000. Geografisk institutt, UiO.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfrie naturområder i Møre og Romsdal 1988- 94. Statens kartverk.

Litteratur Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Amekleiv, J. V., 1991. Gzftvirkning av rotenon på bunndyr og reetablering av bunndyr i rotenonbehandlede vassdrag. Universitet i Trondheim, LFI. Fagseninar om Gyrodactylus salaris og sykdoms-/rømmings problematikken. 15-17 april 1991.

Asheim, V. 1993. Håndbok i landskapskartlegging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Bevanger, K. 1981. F uglefaunaen i Istras nedbørfelt, Rauma kommune, Møre og Romsdal. DKNVS Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-1. 37s.

Beyer, I & J. B. Jordal 1995. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 15 - 1995. 45s.

34 Blytt, A. 1874. Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelser af de geografiske F orholde, under hvilke de forekomme. Bind 2, s. 387- 855. Christiania.

Brun P. F. 1992. Overvaking av fiordar og vassdrag i Møre og Romsdal 1989-91. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljøvemavdelingen.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfríe naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye pr. 1.januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Barskog i Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN- rapport 1992-9. l20s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrag. DN-notat 199 1-7. 1Os.

Direktoratet for naturforvaltning 1990. F agrapport ifriluftsliv. Verneplan I Vfor vassdrag, Møre og Romsdaljfi/lke. DN-notat 1990-3. 140s.

Dolmen, D. 1989. Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser av 20 vassdrag i Møre og Romsdal 1988. Vemeplan IV. Rapp. Zool. Ser. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 105s.

Erikstad, L. & G. Hardeng 1988. Naturvernområder iNorge. Miljøvemdepartementet. Avdelingen for naturvem og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Utskrift fra Naturbasen for Rauma kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1997. Rapport nr. 1 - 1998. 255s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1997. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1996. Rapport nr. 1 - 1997. 233s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Utkast til verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal. Rapport nr. 13 - 1995. 94s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal. 1994. Rapport nr. 6 - 1995. 271s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1992. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 10 - 1992. l18s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1991. Verneverdig edellauvskog i Møre og Romsdal. Rapport nr. 5 -1991. 10ls.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Spørreundersøkelse blant jegere i Møre og Romsdal. Rapport nr. 8 - 1990. 19s.

35 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal i 1988 og 1989. Del Sunnmøre. Rapport nr. 9 - 1990. 233s. '

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. F iskeforholda i vassdrag i verneplan IV. Notat. 19s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1988. Utkast til verneplan for myr. 143s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1986. Myrområde med regional og lokal verneverdi.. Rapport nr. 1 - 1986. 79s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Møre og Romsdal fylkeskommune 1993. Fylkesdelplan for elveoslandskap i Møre og Romsdal. Høyringsutkast. Møre og Romsdal fylkeskommune. 24s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993. Helsestatus i lakseførende vassdrag i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rapport nr. 8 - 1993. 20s.

Gjelstenli, I. 1997. Fra topp til topp i Romsdal. 128s.

Holten, J.l. 1984. Flora- og vegetasjonsundersøkelser i Raumavassdraget, med vegetasjonskart i M 1:50 000 og 1:150 000. DKNVSM rapport, Bot. Ser. 1984-4. 141s.

Holten J.I., Frisvoll A.A. & Aune E.I. 1986. Havstrand i Møre og Romsdal. Økoforsk rapp. 1986: 3A og 3B.

Jordal, J. B. & G. Gaarder 1999. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1992-98. Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga. Rapport nr. 1 - 99. 278s.

Jordal, J.B. & Stueflotten, S. under arbeid. Biologisk mangfold i Rauma. Rapport.

Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservatet iNorge. IV. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Ås-NLH. 204 s.

Korsmo, H. & D. Svalastog 1997. Inventering av verneverdig barskog i Møre og Romsdal. NINA Oppdragsmelding 427: 1-106.

Lien, I.K. 1990. Verneplan IV -jisk Møre og Romsdal. Direktoratet for naturforvaltning. 18s.

Lindstrøm, E-A og Relling B. 1994. Overvåking av små og mellomstore landbruksforurensede vassdrag i Møre og Romsdal. Undersøkelser i 1994. NIVA rapport lnr 3449-96.

Loen, J. 1991. Ornitologiskefeltregistreringar. Verneplan I Vjor vassdrag, Møre og Romsdal fllke. DN-notat 1991-ll. 104s.

Magnusson, A.H. 1948. Lichens from Mörefvlke in western Norway. Ark Bot. 33A. No. 16. Sth. 36s

36 Marker E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster. Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet 1994. Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget. 117s.

Moe, B., H. Korsmo & D. Svalastog 1992. Verneplan for barskog. Regionrapport for Vest- Norge. NINA Utredning 31:l-l 14.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal iforbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapp. Bot. Ser.l984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab, Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200s.

Mølmen, Ø. 1987. Fra dyregraver til geværjakt iRauma. Rauma kommune, Kulturstyret. 215s.

Møre og Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelinga 1999 Utskrift fra SEFRAK-registeret.

NIJ OS 1998. Landskapsregioner í Norge. Landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 5ls.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeografisk regioninndelníng av Norden. Nordiska ministerrådet. 289s.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag IV. NOU 1991:12A. Universitetsforlaget. 151s.

Norges offentlige utredninger 1991. Verneplan for vassdrag I V.NOU 1991:12B. Universitetsforlaget. 373s.

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986:13. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern iNorge. NOU l980:23. Universitetsforlaget. l47s.

Nøst, T. 1981. F erskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Istravassdraget 1980. K. norske Vidensk. Selsk.. Mus., Rapport Zool. Ser. 1981-14. 48s.

Olsvik, H. 1997. Øyenstikkere (Odonata) i Rauma kommune pr. nov. I 99 7. Hans Olsvik — Zoologisk notat 1997-1. 1s.

Rauma kommune 1999. Indre Romsdal på postkort. Fra J890-åra til 1940. 201 s.

Rauma kommune, Næringsetaten 1998. Reinheimen nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder. Brukerrapport for Rauma kommune.59s + tabeller og kart.

37 Rauma kommune 1995. Kommunedelplan for kulturminner. Vedtatt i kommunestyre 25.04.95. 86s.

Rauma kommune 1993. Setrer i Øvre Romsdalen. Normann-samlinga. 159s.

Rye, N., J. Sulebak & O. Soldal 1991. Verneplan 1Vfor vassdrag. Geofaglíge undersøkelser i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Geologisk institurr, UiB. Rapport 91/01. lO8s.

Sollid, J. L. 1983. Geomorfologiske og kvartærgeologiske registreringer med vurdering av verneverdier i 15 tiårsvernede vassdrag i Nord- og Midt-Norge. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, UiO. 200s.

Sollid, J. L. & L. Sørbel 1981. Kvartærgeologisk verneverdige områder i Adidt-Norge. Miljøverndepartementet. Rapport T-524. 207s.

Spikkeland, O. K. (Red.) 1995. Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser. Vossovassdraget, Gaularvassdraget og Rauma. NVE Publikasjon Nr. 15 1995. 56s.

Standal, R. 1996. Vegar før vegar var H. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal. Hjørundfjord Sogelag. 132s.

Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999. Registreringar av verneverdige vegar, bruer og vegrelaterte kulturminner i Møre og Romsdal 1998-99. Del ll.

St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet. 131s.

St.prp. nr. 118, 1991-92. Verneplan I Vfor vassdrag. Olje- og energidepartementet. l28s.

Strand, L.Å. 1998. Amfibieregistreringer i Møre og Romsdal. Del 15 Rauma. Rapport.

Stueflotten, S. 1990. Fugler i Rauma 1965-1989. Rapport.

Stueflotten, S. 1998. Planter iRauma. Rapport.

Stølen, A.M. 1986. En plantesosiologisk analyse av svartorskog i Romsdalen, Møre og Romsdal. Hovedfagsoppg. Univ. i Trondheim (upubl.). 1l2s.

Sæther, B. 1982. Flora og vegetasjon i Istras nedbørfelt, Møre og Romsdal. Botaniske undersøkelser i I O-års verna vassdrag. Kgl. Norske vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. ser. 1982-3.

Volda offentlige lærarskole —Møre og Romsdal distriktshøgskole u.å. Samordna plan for Rauma/Ulvåa-området. Fagrapport nr. 4. Naturvern og Friluftsliv. Raumaprosjektet. 26s.

38 9.0 METODE

9.1. Fremgangsmåte Det er utarbeidet faglige kriterier for hvordan vemeverdiene skal måles og karakteriseres i arbeidet med å ajourføre oversikten over verneverdiene (Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrags- og energiverk 1998). Verdiene er knyttet til følgende tema: prosesser og former skapt av is og vann biologisk mangfold landskapsbildet friluftsliv kulturminner

Datainnsamling lrmsamling av data har vært konsentrert om det som allerede finnes av dokumentasjon. Lokale kontaktpersoner er benyttet, og det er i tillegg gjennomført enkelte nye registreringer.

Litteratur Eksisterende dokumentasjon er innhentet fra arkiv, bibliotek og elektroniske databaser hos forvaltningsmyndigheter og faginstitusjoner. Enkelte vassdrag i fylket er behandlet i prosjektet «Differensiert forvaltning av vema vassdrag» (Direktoratet for naturforvaltning og Norges vassdrags- og energiverk 1995). En stor andel av de vernede vassdragene er dessuten tidligere vurdert for utbygging, og av den grunn oppfanget i prosjektet «Samlet plan for vassdrag» (Miljøverndepartementet 1984). Begge prosjekt dokumenterer verdier i vassdrag. Lokalt finnes dokumentasjon fra prøvefiske, jakt- og fiskekortsalg, belegg på hytter, bomavgifter m.m. Lokale historielag, ornitologiske, botaniske og entomologiske foreninger og andre kan ofte sitte inne med dokumentasjon fra vernelokaliteter, eller forslag til slike.

Møte med kommunen Det har vært arrangert et møte med vertskommunen for vassdraget. Hensikten med møtet har dels vært å informere om registreringsarbeidet og dels å innhente infonnasjon om aktuelle verdifulle lokaliteter innenfor vassdraget.

Egne registreringer Prosj ektarbeideme Geir Gaarder og Morten W. Melby har utført egne registreringer i vassdraget. Feltinnsatsen har hatt et beskjedent omfang, mellom 2 og 5 dager pr. vassdrag.

Kartfesting Hver lokalitet er kartfestet. Denne rapporten har et kartvedlegg for hvert fagtema som dekker hele nedbørfeltet. Lokalitetene er digitalisert etter et manuelt tegnet manuskart i målestokk l:50.000. Grunnlaget for digitaliseringen er imidlertid N250-basen fra Statens Kartverk.

9.2. Kriteriebruk Kriteriene brukes for å karakterisere og fange opp de delornråder som har spesielle kvaliteter i nedslagsfeltet. Kriteriene er ført opp i tabell 7 etter avsnittet om Graderingsprinsipper,

39 definisjon av kriteriene finnes i veileder for VVV-prosj ektet ”Dokumenterte vemeverdier i vemede vassdrag”, foreløpig utgave sept. 1997. Denne finnes bl.a. hos fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg brukes kriteriene til å foreslå en gradering av delområdets betydning til nasjonal, regional og lokal målestokk. Noen ganger vil den gjennom VVV-prosjektets foreslåtte verdi for et delområde/obj ekt falle ut som noe ”høyere” sammenlignet med andre verdivurderinger som har vært gjort. I VVV-prosjektet har denne forskjellen vært begrunnet med at de enkelte vemede vassdragene har en egenverdi i nasjonal målestokk, ut fra at de enkelte vassdragene i verneplan I-IV til sammen utgjør en helhet med betydning for å bevare et bredt spekter av norsk vassdragsnatur. Hensikten er at denne graderingen skal gi en pekepinn om delområdets betydning i sammenheng med vemeplan for vassdrag I-IV som helhet. For nye VVV- prosjekter fra og med l999, vil dette graderingsprinsippet evt. bli vurdert på nytt. De arealer som er pekt ut, skal fortrinnsvis være områder med tilknytting til vann, bekker og elver som har betydning for å bevare vassdragsnatur vemet i vemeplan for vassdrag I-IV. I tillegg kommer delområder med tilknytting til breer. Dersom enkelte kvaliteter som ligger utenfor de vassdragsnære arealene, var viktige for at vassdraget ble vemet, så vil også disse kunne tas med i oversikten over verdier.

Graderingsprinsipper Her er det blitt brukt en standardiseringsmetode som betyr at dersom et delområde kjennetegnes ved at et eller flere av kriteriene kan sies å være oppfylt/til stede, ifølge definisjon, så vil delområdet også gis en verdi. Verdien bestemmes da ut fra antallet hoved- eller oppfangingskriterier og antallet støttekriterier som kan brukes for å karakterisere delområdets frilufts-, naturfaglige eller kulturfaglige kvaliteter.

1. Prosesser og former skapt av vann og is

*** Nasjonalt viktåg verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Minimum et hovedkriterium x/ To hovedkriterjer + minimum f Minimum et hovedkriterium. med nasj onalt/intemasjonalt ct stgttekriterium kjente verdier, f Alternativt minimum tre hovedkriterier

2. Biologisk mangfold

*** Nasjonalt viktbg verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Et eller flere dokumenterte f To hovedkriterier f Minimum et hovedkriterium. nasjonale/intemasjonale verdier, eller f Minimum to hovedkriterier + minimum to støttekriterier.

3. Landskapsbilde *** Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Minimum et hovedkriterium f Minimum to hovedkriterier f Minimum et hovedkriterium. med nasj onalt/intemasj onalt kjente verdier, f Minimum to hovedkriterier + minimum to støttekriterier.

40 4. Friluftsliv

*=I==l= Nasjonalt viktig verdi ** Regionalt viktig verdi * Lokalt viktig verdi f Et eller flere dokumenterte f To hovedkriterier, eller f Minimum et hovedkriterium. nasj onale/intemasj onale f Minimum to støttekriterier f Minimum et støttekriterium. verdier, eller f Minimum 2 hovedkriterier + minimum et støttekriterium

5. Kulturminner Ikke aktuelt med verdivurdering i VVV-prosjektet, kun registrering.

Tabell 8. Tabellen viser hvilke tema og kriterier som er brukt i VVV-prosjektet

INNDELING AV FAGOMRÅDER HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER VERNEVERDIER BRUKT I VERNEPLAN I-IV PROSESSER OG Geofag H01 Urørthet S 01 Sårbarhet FORMER SKAPT Hydrologi H02 Historisk dokument S 02 Del av system Naturvern H03 Variasjon og mangfold S 03 Forsknings- og/eller AV IS OG VANN H04 Representativitet pedagogisk verdi HOS Sjeldenhet, egenverdi BIOLOGISK Botanikk H01 Urørthet S 03 Forsknings- og/eller MANGF OLD Ornitologi H03 Variasjon og fhangfold pedagogisk verdi Ferskvannsbiolo gi H05 Sjeldenhet, egenverdi S 04 Biologisk funksjon Vilt H06 Sårbarhet S 05 Arealstørrelse Fisk Naturvern LAN DSKAPSBILDE Friluftsinteresser H01 Urørthet S 06 Urørthet Geofag H06 Sårbarhet S 07 Sjeldenhet eller H07 Helhet særpreg H08 Inntrykksstyrke S 08 Typiskhet S 09 Historisk dokument FRILUFTSLIV Friluftsinteresser H01 Urørthet S 10 Tilgjengelighet Jaktinteresser H09 Opplevelse S ll Natur- og Geofag H10 Egnethet kulturkvalitet Hll Dagens bruk KULTURMINNER Kulturveminteresser H03 Variasjon og mangfold S 12 Bruksverdi H04 Representativitet S 13 Symbolverdi, H05 Sjeldenhet, egenverdi identitetsverdi H12 Pedagogisk verdi

41 10.0 KART

Tillatelsesnummer LKS82003-O3 647

Kart nr. 1 INNGREPSFRI NATUR

Kart nr. 2

PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN GRADE-RING NR. NAVN PÅ LOKALITET Pl Israndavsetninger, Alnesdalen L

Kart nr. 3

BIOLOGISK MANGFOLD GRADERING NR. NAVNPÅLOKALITET Bl Setnesaksla~Hanekamhaug B2 lstrautløpet (rikere sumpskog) B3 Istrautløpet (strandeng) B4 Brønnsletta B5 Istra ved Hanekamhaug B6 Myr nordøst for Isterdalssetra r‘7UL“t"‘r‘t“‘7U7U’PU’/'Ut""’PU'PU B7 Istra Ved Soggesetra B8 Vadstadbakkmyra B9 Istra nord for Knutsetra B10 Knutsetra Bl l Øst for Knutsetra B12 Stigfossen B13 Trollstigen: Bispesvingen

Kart nr. 4

LANDSKAPSBILDE GRADERING NR. NAVNPÅLOKALITET L1 Istra, nedre del R L2 Trollstigen med Stigfossen N L3 Bispen, Kongen og Dronninga N

42 Kart nr. 5

FRILUFTSLIV GRADERING NR. NAVNPÅLOKALITET Fl TrollstigerflReinheimenverneområder F2 Bispen, Kongen og Dronninga F3 Kløvstien F4 Istra, nedre deler

Kart nr. 6

KULTURMIILJØER GRADERING NR. NAVNPÅLOKALITET Kl Grytten prestegård K2 Kvernan K3 Isterdalssetra K4 Soggesetra K5 Devollsetra/Áksetra K6 Bøen K7 Knutsetra K8 Holmvadet bru K9 Trollstigen K10 Kløvstien Kll Dyregraver, Soggemoen Kl 2 Gravhaug, lsterdalssetra K13 Steinalderboplasser, Alnesvatn 707022

43 -'*°"“°".-my-inc: «°é;:.‘§-"WW HmMN“P‘nue:ralm i I H"‘1°*"*" rlra 4 _ > '3v‘§ifl-ff! Mb“ Lualeruem W“ R'''''''"9 -..51.‘1°‘¢F Sam APEI'?9fi§”m” T k !='wu=v- Y. Stormy” Mflnflswugran Kaimawflgt Åndalsnes 6,-9° gal,” Bjsrgenesei å' Y6‘,-iv may :igen Knrw-kzresal m g' m..n5§5ié=* i 5 L'=“=v'9=* X “ , Ia Skultoharn N: '13:!‘T‘ \-__ _ 1“’,‘”"""‘£*;r.'-.'T;=;¢' _ 1‘ mam '_. "’"°"‘-“’*":“""“!?,," » T"' as» Jamnåhcm Setnesrartan H-mm“ ' i ,._ m í snmnmm lnnbulmen Selnes. å MIIWH _' aksla 3 imam Duran!!

-£6 ['_‘,r§315et,ri I 5\l'3flfl£l:Eh AK

f' x 'f Hrniflselza _ Lmanu _D GH A -5 GNU!!! ~4alia 2., % Gn‘B§-‘ å E: Mw.ue_ SDIISIC 3° »__ ‘//El5nEE5—*I

'i ~" f "7 ED995mugn' Tnfvhuffl å Hmmm Ølmicjnlnninen Hmekamhaug berget 1% Skndazina ‘marnnrrT Nr.Ig'krl4k::r'Iimrnsdnlshnm .4,._,,5,,,,,_, _den Sin-'r'"..'ra Hm! u. rnnfonntindan _."`'Nêråàuug-h _E3.-15,; ,:,,»,w _me.I ___ =Svnrfebuztz- _ Hum“ __ Viva-Jengp ma‘ Bukken å, hamm elnden _ ‘Iggy, _el-an . H lcllen (p 3 no .r .lam-o pa m: M 5'Janebo1sv1lsL@ials§_ntra ___ va V'33"lll35l°V3

Izwiinrflan G — fiUg'm”m _—-Lflflgm Fwa Vik ’ WM“ vukdaler rdkl°"'a __ Ve:~_;edal nnfinmw ~ Hofvwnl í rmn-Maha- % an _ __ _: _ bud!“ . Ru:m-sdaL:- s* ,,, í V' ~ _ -2» ...-...n.2r=r=..:*-,+T* _ c S? _ ‘If, 1 afiæä ‘ Malihalarfb 3»- Q Vfrnherm gm 3,! - - 'a ° n 'f -‘ _ ~ ‘Hangzhou _. V -2 ~ Bmrrartmi ‘ F} u . Hz abalmmchr. - Truuvggugxn ‘—_._H*35-fl - = ._: EI' B 'b - Tilictden , »~‘ °"‘°’l?rnv.F > ''På"gw. _ _ ’ _ Ne asset‘. 3WfibG1nDm"ma* f Krwtsaara Rindal Eng ‘W’ “'3 a* G " z _. í Siurpnv- ._ 30..fig‘ - "f 'å _ .ii-m Ghåèam 5” _ __ Lwghmmgnenm

Running» a. Å_B-.______fl___ _ ' Breälxfld' ‘_-,-ngheHE “ma, _ Trollsngcn; S., humvamm . :_ .Selen

Sflgíusflscn ængbam i* q 517593" 51ig:ar3- ,— `Mim!1E‘n ~á. '-"D<3‘ i' Sl` bfilnho 1 å* _ n “'53 _ aflfuflfna _K_ràk_.n'i_' _ vain: _ Bora ‘

_ Aim-..s-mtr.-m *f__ .».._'__._A5;uo:_:lnaenE ‘ A-mssdalan _5 ___ __;

rrcllilugrelmln ' Bare m m..- .— ._ II-glupe‘-'1 'mini Istra (103.2) i Rauma kommune

lnngrepsfri natur Vardlvurderingffegnforklaring .‘.

E N;u;,n'1:nan-.'di I Målestokk: 1:50 MID Grunnkart:Nsuixanuau R'3‘3'°"-‘-“V‘-"5' Knrthladz {J19-N, 1320-HI _ L-Dlall van}: Dam: 1i_n1.n1 ikkeHof-l '-em: Fyltnsmannan i Mara n Romsdal D Nnzihulslfl: anm» wt-:.-:1:lIa;; Karl nr. 1 Hahn." Aflgypgfi if? - HEQBH'.DlI'Tl "linemen Gygmjs “Uta Liflehgr: 'q"'*"'"° :.fs°“”“ _‘Dlm ` Vi:-ui I' Siam Åggl 5:5, T Sxnrpen ` Torvik __ Ar.d:':Isn:m: n btnrmyna M°,,555N“u -{u..Imar.r.asat 65.5“ EFN". Bjlruaaaiat __? ‘“_¢1- “av auen Konsviknnset Nflfi- .. g' gun’ a: _ å, å Llaaygd. Sktzlznharnwfitfia Ne-Auh’ (6 V IungsI1?é~,l¥§!\ \)Iik3bu“._ H'gn°“‘LIlIet'.e§I&.!”1 .C

_ cs. Jarnna't:al'1 Semester :rv Hsueneg w _ _ äfnrhushen lmholmm ak?:gn.35_ E Mmlva MM flag“ .::1or,.usunt

Su! pællul ygam Balm” :è Grlluslsulxa Varden Svarmalcn Au .f 'f Brinnslctla ___ .ål n,:1oppc:~ Gn’l€t:I:n1.- Pålegg:

5=3,_ 5,151 ‘I”Jon aelnrvaha~ :5 pagfigmp. Sonsae‘wlnrafl"°>o ”m” Bliananb'~‘I 5% 'I i' 1% ?Q"\_ærg 5 “men Ø waartszcmen Hiñèkagflnaug ”ma” g _ Bknltaüne . manfla- ,_“um__m Ncgkrukan Rornscialshorn Hmmnd . dam - -f __ Hole V'

Bratsfonmindan _ Nsrafjallm _ __ 5 1 : kk Svansuorti- _, i' "3 """"'W3 "W "ma 9-(Kn! _ — _ Ia‘ Nu:snaugan Lim* Bakklm n. "arr.r'.'eunde:-' i; gigg!! am , . y.:

Hfanen Qt* Evaflebols-:rl5Vr__.åalsiptria Hg f mva‘am’-'a ."‘"‘=l1l6i!DV3. fmllm Imfinrdm _ tauggasefla Lung h”

,' pl . _ —,l 1 . .,. ‘5"““'k 'u'I

fig _ RGHHÖÖÉS' ‘ 3:”“-9 Ö' an1-15-5" Klnrt'§”FrgJl-í - (WM c `å "a'onne»r-'I å'33, 1*-auga-aatsvnf<3'` dan í s.åI“; Brmfonna MalmlmE"w°L" ‘gr Ha- a.borntir.don Trudvegaen ' “Ka - 1"jon:1o _. T llrygç J Q TWWUU" 3‘"'b"°V-1 m Bn 3 Afvoplassnn

E-‘,la~fvbuhIDrar (I.fut‘a1r§ nndan .B='VE€)='lJi .;p "' _ __. -':§lnrun;w- J’5g_W”"‘G at 'å 1]a=-IEI v?V‘ aigbaxnA -akifflf* - u mrn'

Gprskoåen Rmmngm ' 8: ‘cm.d I‘ ` “_ Blnpw Bisoer. 5' P Lyn“ MM: m Tmliahglen St-Ign f årnarboln "m" Snåbat-nvamei s _ sngrassen vabchn å W900‘: .:.ngra'a— Harran __.33, F a" sng banuh ome I _ ‘gs 3mll".3-.1h11ind!I'a I? En!-nun‘: Krikenes thai-p -ml:-.'I

T!fillDGIl‘l Kf' gr;

S""5h°'3 Ainesvalnet A.lrt.esu*=1c1er.a .-lulnusdaln.-v, 9 å' 1 5 ’ mllstghelman Bum “mm 4%’ gmåim. T Elme- “f smàhnwm A Heimen "”'”°°" v-ma

lstra (103.2) i Rauma kommune

Prosesser og former skapt av is og vann Vardivurdaringflegnforklaring ._.

Manumuu-Hmnun ES "““'""“'"""“ Grunnnarz:NSUkartuata fl! “WWW`"”'1' Karlhlad:3319-IV.Hm-Ill “_ L0Kfl"~’!r0l Dato: 19.01.01 :j Ikm ana-tiward: Fyllmsmanruln i Marl nu Romsdal E Merlhamalnltwen-aa'.m.v.r.::mq K 2 II’! I". ! l N' H T" "°"“'i" 3' ~9'Bjgrga— Garhlusetm ""-"' h =-iilfiraen _ HainanAimypu ..,_oéQ§ Hégerhnlm """l°"°"‘ n i Mumba í "'3 ~ .536 “Y!”-bi’ Llflehmm V -ta Rgm-"fig 1519‘ ‘Slam i - Holan T k akaP- - gun ` W _ nrvl i.: l .5.r.daLsnas_ Stgrrrryra Monsashlgsat 3 ITGHHBEBE ¥~.s"‘ gagn Bpargannsm j? í age øv- anew Korsvikncset NR* ,, ,3 Y‘ aura, MY 1 p :3C‘ _g_TC: Lt,a' D5"?. d.' . ‘L S fl; Skcuenazgwaiw ks a 1 .“.-mica," H'9"°5"L::Ienez:en

Jarnnalnmn Si:el"e:—'e.I}-‘Ir.' _ Hlljenas fl _ Sln:i'I,:Ii1:-.n lmholman 3flmG5_ -.= M_lg}u-3 fjella] .;.mna5.w*l

3 í åygifü UÉWJ" gå .3n55L5.,g.—a ’ Svaridalar Ak år Brannslefla ‘?«6‘ f.Fåiatäng êrâ e å -J BI1 53% Grnt *åg? Smr-rat": hgufiggua»- ScansNcrafl*4:al; Halsa an:an"-3 f å , e I å __ ...oggemnen 0,13 I urnburg

=I 5k9'f'!"" H2Fak.1n'.r.aug gemm “ä

.3'mllaIin-2 lTlnl'IflS- Qtrrnwra Nngrmcen !-1‘l-;5d,a.*53'r:rh rinlslnfid_ f' dun _ í u "”

Brltrlonfliinde r' “üraüeufll

L-:?r.§a1 ,:-urnaKl{¥’hHr_ SVÉHBÉUKE- `e` Nanshaugefl íL/É M-Øngf; ma-

Saljlkfih gt. hamn‘ entnden J Hosædüfi Bybæêp ’ ,1: an wp füya r - 'k Ewa'13-.':v:ls'.-r. aussatra '~"BFl*J€5'"'-"-'3mu“ -s - e" a- 'a lmfgzsrden 2 k Nunan; Lhamu Fwa W“ V”!‘H ‘J:(daleF. fllgfñfurädal » I' 1' nnfiurncr. 3 Tm“ ,,‘3&£_ I’ an C ,3:-udun Rnrnmínlfi- åå' _ d, -5' KI3rnEr':l%‘li— å' -.,-.,,.h,,,_.., ‘I’? Enig? M‘ ""“""'Enabu%n - ' '' “åv ._.mgJ—.:-.;l£v.. .—..mf _!*' Bruliun r..1.. .-Q Ha- ahalnlmden '—.'cllvsuuun ‘—‘-19735ch“ Timden :;;,;,,.gm_’ T:allr',-ggen i a ` . 5 11 iakaweplasaen 3ll3’¥'bDU‘Dm F'‘Inna Knutsatra lmdan Eng Ewabma ._p G,.y’__ __. Etuffirn :1» ‘vi, “i íH 10%, fjella: Limet,Elfinha -

Gpænaxnlägn Rnmwwe" I 13 s .mnu f- h M gåa Bilpl- Eispen JH n .inn e å f 1 T 4 : -_ 1.-,», "’ 03’ Suwartncxln VBIH1 f m 5 me" Stgabuzr--rat"ni fa n _ _tak-naa" rfllgtflifi atyggeri Stigrara Manner! . Q S1ig:o1n'-crnni _” k° SI1‘,Irt:a:1lnIlnn:1m-. g 5'°"-"""‘ K-ákcrns- ‘-15 «Iain: , ,. sæ? í Trmbor.. vi? Bm., 5m‘3h"'3 Aif'usva!nc1 Alr-.estie":i¢:n._ .-‘-.lna.=.cIa.en 9 j] å' Trulmiuhmar Barn “Uwe gnàfli alma- Efiwv :5 1 en Wa Sméhaévm A Isalupcn I “p vatna

lstra {1D3.Z) i Rauma kommune

B iologis H mangfold Verdivurderingffagnforldaring

æ N'.u.'_l’:n'.1l'.-::1=:1i I' Måleiinltlt: 1:50 IHJD Grunnkan:NSDkartdata R"U"""“"”m” Karlhladz1319-IV.1120.11: W LH-3lWW Dato: 15.111.131 f:'_‘_jikka avmit 'eurui Fylkesmannan i Marc :lg Rnmidll E NnI1hp1'sl'IH1vnmavassdrag Kart nr. l "'°"'"°” Asløype! ap'(<1 Hagerhulm ' ''‘'’''L‘''’‘' - Ncbba í ""3 R fin“ Gvtggireqs H I Lmemnz Wu unmna “fiat sk" Apgfigfig~ .æon _ i S ku non b.{t I m ilk i .år-.lialsnus gqgfnvyr; uonsàåhleis' Kofiwanrzasel ~.g.° ' Bjarnozmial N“ å' W9, may agrian Korswkricsol - I! å, mb Id' Klungnwe" 3 _ . 1!‘ .g " VU'‘ . x 5 fa Skulluharnwpflw Ne ~~- kina H 1° "1'!-In9"‘ga1 nå*- ‘.:'Ik.lbcI!n=. '3"‘°53lrI.h' " "5r.-."'

.ls- Janmåborn Satnesrm f' __ r-fllgunu: å . lnflmniun Irwrzolmen beg,-,,,._. _ w'å Mjulva' W' rene' _~.rc.rhasrunlr‘ - aksla 3 ' ` Set . pallet dygam Dam’; <93 1-3,;-.9155“ Varden varldalen A: f! v Brinfialaita “Edda Jnccer.i .. =3M;:"“’L l t§n.%;0 I H I å: ‘S x F .. 3 S3 . » c- 3, r_:,,..5,,,_å, nneta-wa1na Mg-fiagge”ma” Norafi'3‘; =‘”*""bC_\‘$ å '7 Suggefvcer. få, Tambnm 93 smug“ Gt!’-Iannsaclnen. . -- r wnaun berga: ‘-1% ‘-':i

Bramunniinueu Nr:r:'ju-I.=ol 3.-159; Fl-p3kkM.w:_ Sv:r1a::aII2— Nmsnuuen :wa «jnnflla

53Kk3l'1 imawsrl ‘rtlilndm-‘ "ax - H”! V s‘-‘dew 55'!-‘aw Hanan1 4 å Hi' "'37?"We ,. . ,, fjeilal - Svarletxzlsw-.1 seira a JEHHIHS-Ufl :'“" nesctra l_:ir5T-W _. lnrlfinfdn-n 2 k U Lg B 'Wi m.k V 5 ’ ‘umsdalcr. Nålen 1‘Jangc‘dal _ l DFWVH ”""—'°r'""' Trnll-Madis- ’ 35 ‘ __ mad,“ RDr1'IidilI-

èb\‘\!3-3. Vcrhln-I d!‘Ea Ka; ` '~ _ HHrngrfig1l~ MM.l":H’HlE:aDotn mm" Q" " i” å Hauflancmrrll i ' âfalfnrva an «da.-u:ntr.l:4-men Trollveggen '-«HGH'- Gjnrcle q, Sm , ?n::llIyz_;ge:n T‘t9F—d°n m 'Ufllva må uwuaiuu?

äleunaaha ' A' ' (rails-alfa Ilndan I ‘“‘“'‘‘b'”‘ 4 G _ ',. Stcrgrov- ulä7,.wa* G“ " "å.. fiellat - I‘ 9 .skam

Sjerskotlri R’mE"flBn I _ .Ö Brnidflnd Lyngheiåll :tir B159: E 05’ Srnarbotn ”m” "mången Sti Dqtrvalnei fawn an” .ntmnuin q, otvagcrr Ehgrura Mannen èåfi i' Fn' an __ ~£3g§" _ V b;lgnu1nhun'.e£ Eflmlma \. 5T'lEl'bD1rl:lndB’T Krfgggnpg §¢3'«.e'*‘ vain: Trnllzcln g” gm

3"'l3h°'3 N"£h'.i1I1E1 Alr-.eslvden ._ Alnnadalar i u å' Tmllsrøghunrnun Bum mm” ü Zlrnn- 'W«fink Smahowm_ A ligéupen.-, l'qIucacn' «ulna_

lstra (103.2) i Rauma kommune

Landskapsbflda Vardlvurderingfiegnforklaring

Mélasiukkz 1:50 D00 Numnval -.-emh + Grunn kan: NSD kartdata Rauuunalualdl Karlhlad: 1319-VIV.I.‘l2D—llI La:Italvcrdu Data: 15.01.01 ._A Inka ararlt vumi Fylltnnmannnn i Mann ng Rnmsdal g Nmihufralnllvnma v:u:.~arlr.ag Kart ur. 4 fiofinanA51,-M. géié‘- u-1-u-gm T Hcgarholm * T “M°r°¢" ._ anne; 'm f; ' an“ UYQRJEF LLlluhpiem Via 5“mng -.5110‘ Sum A_;._§,g;}-,5“NH” Ekzrrgen W TT k av Skarmyra M,,,.—,5_-f,;N:“uEm Kzalnzannnsaul An :HMS æwí* 31,, JJFQEREEQI M .å #5 v —*auun Karawkneset M N135 .. å' v' n a _ å Labygd:

skcnan1§=(§13¢i§!°‘ ‘ Ne -ksa; i :å ' V lUH95‘1. gt”; an Uikabmn '“°"°“1.J:lanas:an

F“ Ei- .,i;n,mn:i_hcxln ".'-:l."s:.‘'e å i I Hlljehli n K älnfhaesian å 'I i _ Miglnfg bZDrhB§Z':'l"I “‘““°"“°” m:_"”‘ ‘E was-fjlsllirl Sat‘ piler 3793": new“ i%_å. L'§rm:g[§l;gr;a_ ‘."§I,l‘l:j£!J'. "Viflñilifif Á Ål Brlnnalmta \ U Lamne ‘i-It _ go [ungen Z-a'r'rtann 515% __ 5få. Gruml- ifÖsç Sfimnmr" Vufiiflflfi'A ScansNçra-på*ä "“"“' alinourT ‘~‘ buggamoen ä fflmberü å <1:i slcrnltcnÅ Ø lr3‘a;:nsbaL"—en .LørrJ-.gug barn,“ ‘ æ Skoltaijna -.,:nanr'5— Nu_ rukan F2:.urnsdaIsl‘.am _ ü Stcrmyra ah .1013 dglslmd v, a an

Brartfonmindgr! 7 Grim Enrnaikk-‘§{\q4 Eiva:1acac.—t1s- ‘ ’:"'”'”WWW Ba kk an å? ,;"arm!l i ennd_r i n] fiuswfi I amI '.IIla- Hpallsn If ‘ m’-a“'p3 > gal?” “ S'fiaa'1Bi{2ctsvr.i'- .:-I='Ira V3”§‘¢57°"'3 ~ isgasasra W3 a lnfvlízsrden z k F"?! » -are-n ______. .Qik .1knalm fll;a;§{;;r:':1da1

lnnfiandcn an 3,urns:Ial5- å' umei 3

å? '-.":r.heu::1 M3”halBrE'“b”"” å? HB 3 I‘ . Sjerfle Q10 En§'%i?"JZ+Ti.”"'. I «__ up _ '-5 Lvngtfiiflghef Hanem-man l

Lynqhc H

Seim

å; SI, wuunri 'i ac-

lstra (103.2) i Rauma kommune

FFHUflSHV Vnrdlvurderlngffegnfnrklaring

Ma;I:s1nkk:1:50nan ”?"_‘—’?""f‘‘Tm’ Grunnlum:NSDkartdata R””'”““' MU' Kgrtblad:1319411.1:1zn-uJ I-GK-9lWWI Dam; 1s_n1,o1 Inca awn! '.-arm‘ Fylllsimannun i Mgr: ug RnmSdll ü Nndhw.-afcflt-mrraau-.:s.v.'dr.:lg Kart nr. 5 Ilillllllill «Nl QX "IByE'l}iJllll ""'*"""""" Gyfifias., NHilti:nn Li:l.:memrm Wu Ru:-nm_ flaws:_ T n SI“

“ SI: ' 1 Apfiwrh T!>f‘v'll¢ mm! Åndalsnes “ft Slnrzfqyrg Nonséfiwusw K.D=l'f‘al".I'.BEDt åå? Wlan Bjørguncsul å” .å .- Maw Hagan Knnsvlmasal NH- H g munåfäiffl: _,. .å Li=i=vud= staiteh-am Ne: -hula} 4' V 'Ufiflfiflgc ‘ Vik3bD,_.,,_H““9"°53LiEIehast-.-I‘.

,§%:_.l._,'.‘.eIe Jarnibutn Erurnssra an Hansnes TV n _ A Slnrhunflun lnn,cIm,_,r._ 55m,_,5_ E Nflmra Mm‘ _.mum atnrhestvm

Sak J.—:n.=r ‘55*35"‘Hmm 'Jå Gnsuisetfa Varden 5-rarlndalen N: i' J Brlrmslatta q 9. Liiuppes Lulanc U ~ 5 bbq: QSM” _. brag’: Halsa . å ann; 49,6 S-L-tcnraina m* rdizfiagpa-‘D935 Nara_fl% Blflflbbgf ä í 5' än mcen -9 æ “img lå Skcucr. Ølrnannsbnlnen am ü huge! æ SHDFJIJPIB = I'n"l‘In5- ,, Nu krulmnRar'r'sdal'hon' I 'd-Lgn Dlu;-rim’-fa ' Q Hale å I HclfllfldV VI!

Bratzfcnnntindan Hnra‘jar:el Gfiggt [val-'q;lkkqtVi!_ Ewmetxmtar Nuflhauaun Fun; Vang]: å I Blikk-El‘. .t hgwgn .gjjnflen `lidállgifl\ '' 4 LIEIQ- I; _ ` _'-.. fig‘ figügr '°`"' -6° Evanebatflstfial.'ntraå? °fa ‘."-‘enfinemwaFella‘J , 2‘ ug;Ju5u=t=’a Lein_.1W-"V3 _. .nn1ju:m:Ier. _ “WB BVFGWE -upikdale,‘ rdklfilvfi ylanligdal lrlnfinrdm hnmvn! T'::-ll-mm- Ba q graden Ramada!» å? d, 4’ kIuT-u-E'°r“r31I. —mm‘-1 0 å? 'o Bgfiaafi man» e _ . å? ‘u'tznl-reim â [(3 '_ gm; 5} U av' 'Étaüom " i, Hauguhcliävví' ' I ;'_l Eirzglflranna i .g Hm :s::::l=:v.1IucIr_2r. Tmséwmcn -löiki» _ Gysrde wii- mmäan I? spmymva Tmllryggen E" 5k eweplassen E-=eintm1n°'°"‘W’ utsaadra :ina-an ' 9'”95'“° d*äaflfiflqG . G n.en IV fiaflatSnus-gruv-

Ö wäèflrn Ekafd _ Lynm

Gjcrakollm R’-’”"‘"5°“= B: 'dt' .d ' .' når sane Bingen í m 'r Lywflhflaê as’ Smarbotn Vagn” rmlrmgen 811'scmvainai 83'” _ r oasen .'§h;;lj:u:n q, Erygngenr 51'9"! Hannan (:9 k Fl.".an I Stigbuznhnrnet _ ‘<9 Smamaintindcw Bl?‘-‘Ema Krékanagg EJ, W“ '.Iatna mallnoin .P~_~_.<'.*- aar,

-Smàhnla Alnesvalna: A :-aminaier. @ AIm::s:i:alu-1 '2 .'::llsrgheiman “am” T Earn 4%’ Snmgæ- Elmer- ~* 5,-,.,g,,._m._,,.,. A Isglzaser. "”'”F°" vain:

Istra (103.2) i Rauma kommune

Kulturminner Vard lvu rdarin gITagnfn rklarin g

M:::_luI'al'fl!lI'Ji Mailcsiulcluzz1:50 OMI- Grunnkarlz NSB»Icandata [I] Ragnonalverdi Karlhladz 1:1!-IV. 1:2!)-IIE Lukalverdi Data: 15.01.01 ikke at-antverdi Fylknsmannnni Mara ug Romsdal ü Nndhnfiufnhvnrnavassdrag Kar: M. l REGISTRERINGSSKJEMA Vassdrag:RAUMA (ISTRA) l Mkalitelf Israndavsetninger, Alnesdalen Område U Objekt P0 l}’80"k0d€~’ P 1

Fy Ike : Møre og Romsdal, Oppdal Kommune: Lesja, Rauma og Skjåk i

i í Vern: V emeplari IV‘ t i UUU ____åi Vassdragsontr. i REGINE: 103.A1Z sl

Utfvlt lav: Morten W. Mellivii Diatoff'19.6.2000

”m” Prosesser og former skapt av is og vann

Tidligerel verneverdi” (karakteristikki): Lokal verneinteresse (Sollid & Torp 1983) Viktige kvaliteter: Disse er sannsynligvis avsatt av en bretunge fra hovedisen som i Yngre Dryas (ll.O00-l0.000 år før nå) trengte inn i dalen fra vest over Trollstigen, med fronten et stykke ut i Isterdalen. På denne tiden gikk det også en dalbre ut Romsdalen og la opp et morenetrinn ved Åndalsnes. Alnesdalen og midtre deler av lsterdalen var sannsynligvis isfrie, og lsterdalen utgjorde et lukket basseng mellom brefrontene. Pâ sannne tid lå det en aktiv steinbre i Alnesdalen, og morene fra denne inngår i samme lokalitet.

Hovedkriteria: l g iBegrunnelsen _ å (Historisk dokument Avsetningene dokumenterer deglaciasjonen for i10-1 l.00Oår siden (Yngre Dryas).i

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til graderirgzg 1 Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U lkke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon w 'E Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelie? i Digilalisering? (Både innenfor og utenfor Digitalisert Referansehenvisning l[seine 1983.

t Kartkoordinater (UTM): l

7 +ltfíLia>sffztlftzai ______W . :ØvreBankeieiyeensrffettawrsos Æemfizlfzztayietxeflflstzflictais l N0fd;g6g9233_oolost; 0433500 Nord: gi Øst: Nord: st: t:

VVV—M;/ireog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 1 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) e Lokalitet: Setnesaksla-Hanekamhaug g å i OmrfideC1Objekt Polygonkode: B1 r

Fy NC8I Møre og Romsdal, Oppdal g i l Kommuflé’-' Lesja, Rauma og Skjåk i kr

Vern:VemeplanTIZVJVassdragsomr.iREGINE:103.A1Z l

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

Mei Biologisk mangfold i V i

Tidligere verneverdi (karakteristikk): fLoka1iteten er gitt verdi svært viktig (A) av Jordal & Stueflotten u.a.

Viktige kvaliteter: Dette er ei stor, sørøstvendt edellauvskogsli med velutviklet gråor-almeskog og innslag av gråor-askeskog. Av regionalt mindre vanli ge planter finnes junkerbregne. Fuglelivet er rikt med innslag av flere sjeldne og/eller truede arter som kvitryggspett, dvergspett, bøksanger og kjernebiter.

govedkriteria: i Begrunnelsen j j j i j A _ , t, i å _ , jSjeldenhet Store edellauvskogslier e sjeldne i regionen. Flere sjeldne fuglearter finnes.

Sårbarhet F 'Området er særlig sårbart for hogst ogigzislagsskifte, men også spredning av fremmede arter som platanlønn er negativt.

Støttekriteria: , l i Begrunnelsen r

e. Forslag til gradering a i i ELokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon K, w g g Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelsepå arealer(daa) 100mbglrç? Digitalisering? 100m i EQ Utenfor def. belte Digitalisert Referansehenvisning i Ijordal & Stueflotten u.a., Holten 1984, Stueflotten 1998

_, et

C Kartkoordinater (UTM): i lflafídtgunktíggg TØvre ggfcg y_ecj__}fg(I_I1§l_?_’§f{gi.'7‘g ‘N£f_§l:l:¢_?_punkt, ved vannstreng: 5 Nord: Øst: Nord: Øst: Nord: Øst:

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesling av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side vassdrag:RAUMA (ISTRA) A l0kdlit€t.' Istrautløpet (rikere sumpskog) Omfåde D Objekt Polygonkode: B 2

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal Kommune-' Lesja, Rauma og Skjåk

Vern; ygmgplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.AIZ l.

U tfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

Ifem' Biologisk mangfold K

Tidligere verneveifdi (karåakteristikiki): __m_ii [i:)ka1iteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige J%kva<1iteterB: jDette er en oresumpskog med betydelig innslag av svartor. Skogen er frodig og inneholder den regionalt sjeldne jflommarksarten langstarr, samt den internasjonalt sett sjeldne mosen oremose.

Hovedkriteria: _Begrunnelser: ~ j I , I i g å jSjeldenhet Velutviklede rike sumpskoger i deltautløp er sjeldne til meget sjeldne i regionen. Et par sjeldne arter finnes.

Efirbarhet jLokaliteten er sårbar for inngrep som drenering, fyllinger og hogst.

lSgtøtteekriteria.: i I Begrunnelsen I

Forslag til gradefing jU Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon w Dokumentert Manglende dokumentasjon Umljâvczgistrert under VVV-prosjektet [U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa), 100m belte? j Digitaliser17187 Innenfor def. 100m belte jíigilälisefí Referansehenvisning jJordal & Stueflotten u.a., Holten 1984, Stølen 1986, Stueflotten 1998

U1 Kartkoordinater (UTM):

Mgirzzwzigzz n, gäyzfeeaokt.ved vcmzzszrengr sa,1 AfedrePafzkttyedxartesrw-'Wnn Nerd:H6T935.6_o0T*"@st:.043[32004Nordz§_5[9j35A5QQ¢Øst;0433200 Nord:{§92570W0T " f

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side Vassdrag:RAUMA (ISTRA) I

Lbkalitel.‘ Istrautløpet (strandeng) lÉOIIIIåÖC UObjfikt Polygonkode: B3

F yl ke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommlmei Lesja, Rauma og Skjåk

r l Vern.‘ Verneplan IV_ Vassdragsomr. i REGINE: 103.A 1Z i

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

í W-' Biologisk mangfold A A

Tidligere rverneverdi i (karakteristikk): Ekaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvalliteteri; r Istraelva danner et mindre delta ved sarnløpet med Rauma som er påvirket av saltvann ved høy flo (brakkvarmsrriiljø). Ingen spesielt sjeldne arter finnes, men det er potensiale for slike.

Hovedkritéria: .Å Begrunnelsen i Urørthet Deltaområdet er delvis intakt. lfildenhet m(Deetternesteaeiiåeferheltellerdelvisødelagtifylket. (Sgrbarhet Miljøet er sårbare for ytterligere inngrep. W

Stattekriteria: i Begrunnelsen ee

Forslag til gradering g Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi Statusfordokumentasjon _ i w U Dokumentert Manglendedokumentasjon U RegistrertunderVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? mnenfor def. 100m belte Di gitalisert

Referanseizenvisning A.‘/..,....,.... W.-44‘ Fardal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM): e _ _ÅÆd.æyr1.1§t.-i_...... _ Ølets?Befllftttedgfiarznttrefzg-f. H .Nedrepualcr.vedvannsrreng.-_ .. åNerd:0905000..0ef0f+03.1.00iNerd: .0020200“ 0.1?I ed: ,,6,,9,35,5,O,Q,,’/V0 33

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrijt. Side 4 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokalizet: Brønnsletta Umlådfi D Objckl Polygonkode: B 4

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal K0mmtme.' Lesja, Rauma og Skjåk

Vfffli erneplan lYj Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z

U.tfyl I av: Geir Gaarder Doro: 11.12.2000

T *‘”"“i, BiologiskI I mangfold

Tidligererverneveirciji(kiarakteristikk): g lLokalitetener gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige!ekevalitejter: Dette er en størregråor-heggeskogi et ravinesystem/elveslette. Områdeter beitepåvirket.Enkelte regionalt sjeldne arter er påvist, som skogsivaks og langstarr.

Hovédkriteria: r i Begrunnelserlz. e e i » å i i i å i e i (Sfijeldenhet Dette er et av de største ravinesystemet med gråor-heggeskog i fylket. Enkelte regionalt jsjeldne arter finnes.

lSårbarhet Fysiske inngrep eller treslagsskifte bør unngå. i

Stjøttekríteriaf i Begrunnelsen

Forsiégfilgraéeriiz, i g r _ j. o o o. rir roro , T in... ‘Cl Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt E Nasjonalt verdifullt 1:] Internasjonalt verdifullt E] Ikke fastsatt verdi (

Stalusfor dokltmentasjon g g _ _ [ET Dokumentert D Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet å 1:] Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent St¢rrelsepåarealet(daa) Digizalisering? Bådeinnenforogutenfor figitalisen Rejferansehenvisning g ylJordal& Stueflotten u.a.,Holten 1984, Stueflotten 1998 j'

'Jr Kartkoordinater (UTM): ,M£<£'Lt2:4fl<_t-iT*.r.om no., .Qvifefwfllfniieflf lflnäffeflgf- ,N§<1r:§;rMi§L_1@I’9!1aS,Lr:n&:,_,,T.,l Nerd:{693+00{0{#‘®st:f043T2409;Nora:TT69?33To90TT0432400.A’®st: ‘est: H432J6{90

VVV-Aløre og Romsdal. Registrering og kartfeszing av områder og objekter. Detaljert urslcrifi. Side Vassdrag: RAUMA (ISTRA) j

Lokalitetr Istra ved Hanekamhaug Omfådfi D Objekt Polygonlcode: B 5

F y lke : Møre og Romsdal, Oppdal

Kommwle-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: çgrngepglan Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z v í Utfylt av: Geir Gaarder Dato .' 11.12.2000 i W-' Biologisk mangfold í

Tidligere' evverneverdi (karakteristíkk): Lokaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: Denne lokaliteten inneholder flere kroksjøer med interessant vannvegetasjon. Flere pusleplanter/kortskuddsplanter finnes og dette er en av Raumas rikeste forekomst av den regionalt sjeldne langstarr. Det går en traktorveg gjennom området og det er plantet noe gran.

Hovedkriteria: ____ Begrunnelser: Sjeldenhet jlflomrnarkssystemer i låglandet med kroksjøer forekommer nesten ingen andre steder i (fylket. jSårbarhet Miljøet er sårbart for fysiske inngrep. Deler av eksisterende granplantinger bør fjernes og det bør ikke plantes mere.

Støttekriteria: _ Begrunnelsen jForsknings-fpedagogisk verdi Dette er en av svært få plasser i regionen der dynarnikken til låglandselver i finkornede løsmasser fortsatt kan studeres.

1‘:orslag til gradering i U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon gâ g g .577]Dokumentert U Manglende dokumentasjon.. AW U Registrert under VVV-prosjektet

U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent å í Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digitalisering? Både innenfor og utenfor Di gitalisert i Referansehenvísning Jordal & Stueflotten u.a., Sæther 1982, Stueflotten 1998 l Z i 4

Kartkoordinater (UTM): i MidIp14nk_l_.‘ gg g g g g g g .Øvrepunknvedveflflsffefis .Nedffepurzknvedvflfiasfrfeflef Norciggeægzooogg ost; ()432()00 Nord:T«5T9T3T1s00TOst:9432200` Nord:__6932300 ost.~T0432T5OQ

VVV~M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 6 Vassdrag!RAUMA (ISTRA) f å Lokalitel.‘ Myr nordøst for Isterdalssætra ::i§.Område UOblekt Pfllygmtkfldef B6 í

Fylker Møre og Romsdal, Oppdal Kommlme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Verneplan IVg Vassdragsamr. i REGINE: 103 .A 1Z

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

W-' Biologisk mangfold . i

Tidligere verneverdi (karakteristiklgt Lokaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a., og regnet som mest verdifull av gjenværende myrer i dalføret av Moen (1984). Viktige kvaliteter: Dette et to mindre inyrkomplelks der det største er ei flatmyr som hovedsaklig omgis av høgmyr, og den minste er ei ombrotrol flatmyr. Det er observert trane på myra.

Hovedkriteria: . Begrunnelser: . . g å å jUrørthet fBortsatt fra en veg tvers over myra og ei kraftlinje er det ikke større inngrep. jSjeldenhet IDe fleste slike låglandsmyrer er alt ødelagt av ulike inngrep. Sårbarhet ikke utføres flere fysiske inngrep her. w

Støttekriteria: Begrunnelsen

o_r§]_agtilgradering W g (U Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet t'daa) 100mbelte? Dfgifflliflffiflg? Utenfor def. 100mbelte Di gitalisert Referansehenvisning å liordai&strroflottorru.a.,Moen1984,saether1982 i

l Kartkoordinater (UTM): Af4t'dt1>enkf;oo--. ,mr_ _Øt're.rttflka_yedflezlsfreftgg .Neiæryztfrt1e4;.v9flfl§r.r§ri&,;;;...._.-t..- Nord;goaeioogoWooetiasiooo t Noro; =ost; ; Noro; ost;

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 7 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Lokalitet: Istra ved Soggesætra Omlådfi Cl Qbjfikt Po lygonko de; B 7

Fy Ike? Møre og Romsdal, Oppdal Kommlme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

í 2 Vern.’ »_\.7__c_*,_r-r_1c:»p12_1_r1__IH_Vassdrags0mr.i REGINE: 103.A1Z

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

T‘~""“'Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): (LokametenergittVerdiviktig(B)avJordal&suiefl6uenu.a. Viktige kvaliteter: Lokaliteten består av ei meandrerende elv med velutviklet kroksjøsystem og flommarksskog. Lokaliteten har fylkets største forekomst av den regionalt sjeldne langstarr.

Hovedkriteria: Begrunnelsen _ [Sjeldenhet lKroksjøer og rneandrerende elver er sjeldne i regionen. En regionalt sjelden art forekommer li stor bestand.

[Sårbarhet Miljøet er sårbart for ytterligere inngrep. Det bør ikke plantes mere gran, men fjeme plantingene nærmest vannkanter og sumpmiljøer.

Støttekriteria: Begrunnelsen

i Forslag til graderjtig it i1 E Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt 01:10Nasjonalt verdifullt E] Intemasjonalt verdifullt D Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon 5 x Dokumentert U Manglende dokumentasjon {:1Registrert under VVV~prosjektet it li] Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent 2 t 100m belte? Digitalisering? l Størrelse på arealet (daa) å Di gitalisert (Innenfor def. 100m belte i Referansehenvísning í lJordal & Stueflotten u.a. 2 å ,<å

t l Kartkoordinater (UTM): v l 1\:Iédrpzmkr;__, _.._ ,,Q‘i@JZ‘£’3l‘I,»Jr7€§1__V£U7H537’¢E3,§,__-_,_Netíteizuflkl- vedfliattizätreagfg- v l

i Ndfdjjæfsozoo ~ ost; 9431200 f Nord: '"Øst: Nord: i Øst: l S

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 8 í Vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokalitet: Vadstadbakkmyra Omffidfi U Objekt Polygon kode: B8 l 1

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal i i Kommlme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: yerneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z j i ' i Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000 j Biologisk mangfold

Tíiclligerefiieverneveifli (kaifakteri-stjilklpfljå [Lokaliteten regnes som viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige, Vkvaliteter: lDette er ei ganske intakt låglandsmyr med nedbørsmyr og fattigrnyr. Hoveddelen karakteriseres som ei strengblandingsmyr.

Hovetikriteria: i s i i Begrunnelsen i Ai i . i ; ; jUrørthet Det går ei grøft tvers over myra, men ellers er den ganske intakt. jSjeldenhet [lntakte myrer er sjeldne i låglandetf.

Urørthet w W ‘Myra er sårbar for fysiske inngrep, særlig grøfting.

Støttekritefiiia: å i; i *Begrunnelsen

Forslag til gradering g å Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi .j

Status for dokumentasjon i g Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV»prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent i Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? jgåde innenfor og utenfor iDigiíäliSfifl Referansehenvisning i Jordal & Stugeflotten u.a., Sæther 1982,Moen 1984

Kartkoordinater (UTM): Midtpunkt: g pØvre punkt, ved igartístleggèggkkgAMW “#1 Æfifepeflfgti.vefilaeensicefignneengni w rd:5930000 Nord: ~ - a Nordz ost; tut.

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 9 'i Vassdrag:RA UMA (ISTRA)

Lokalifet.’ [stra nord for Knutsetra Område D Objekt Poly gonko de : B 9

Fylker Møre og Romsdal, Oppdal Kommlme-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

l l Vern.‘ __ Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z I

Utfylt:1v ' Geir Gaarder Rafa: 11.12.2000..

Te” Biologisk mangfold

Tidligere verneverdi (karakteristikk): jLokaliteten regnes som viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a.

Viktige kvaliteter: Dette er en ganske velutviklet gråor-heggeskog med en del gamle trær og dødt trevirke. Det er stedvis rikelig med lungenev er-arterjpå trærne.

Hovedkriteria: iBegrunnelsen jSjeldenhet Welutviklede gråor-heggeskoger er ikke vanlige i låglandet. lÉårbarhet [Miljøet er sårbart for hogstwog treslagsskifte.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag tilgradering Lokalt verdifullt C} Regionalt verdifullt C] Nasjonalt verdifullt E] Intemasjonalt verdifullt [I Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert Manglende dokumentasjon C] Registrert under VVV-prosjektet D Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) I 00m belte? Digitalisering? llnnenfor def. 100mbelte Di gitalisert Referansehenvisning fifndal & Stueflotten u.a.

Kartkoordinater (UTM): Jdigffpunrkfl-i 0 ____m QVf€12K£1_’<_I_».1:€

VVV-Mgareog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 10 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) I;okalitet_- Knutsetra Område U Objekt Polygonkodef B 10

F y! Re I Møre og Romsdal, Oppdal Kommune.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

Tete' Biologisk mangfold

Tíjlcltlíigeregjtvernevlerdfí~RCKare-akteristikk):å j j jLokaliteten er gitt verdi lokalt viktig (C) av Jordal & Stueflotten u.a. viktige kvaliteter: (Dette er en liten setervoll med naturbeitemark. Mest interessante artsfunn er vanlig nattfiol.

Hovedkriateria: Begrunnelserzl i _ i i i _ i j , å i . i ]Sje1denhet jUNaturbeitemarkersom holdes i hevd begynner å bli sjeldne i landskapet. jSårbarhet llvliljøet er særlig sårbart for opphørt hevd og gjengroing, men også gjødsling er en jpotensiell trussel.

tStøttekriteria: i Bjegrunnelser:

Forslag tilgradertng i i »M l l Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

i Statas for dokumentasjon _ m j Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet i lUGodt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? i Digitalisering? if [Bide innenfor og utenfor Digilaliseft i Referansehenvisning i ‘E < jærdal & Stuellotten u.a. l

Kartkoordinater (UTM): ;14LcicpunI_<1;__.__,A å ved_vgmr:§t2rQg;_{om 91341?ewtktflffíllftaaåttezteg,boligrenten i Nord: Øst: Nord: f/Østt Nord: / Øst.

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utsknft. Side ll l Vassdrag: RAUMA (ISTRA) í l Lakalitet-' Øst for Knutsætra Omfådfi U Objekt Polygonkode: B 1 1 l

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommunei Lesja, Rauma og Skjåk

å Vern.‘ Yerneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.A lZ l å Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

å X T‘~""“~'Biologisk mangfold l \l.

Tidligere ijlvernevjerdi*(karakterístikkj): lLokaliteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stuetlotten u.a. Viktige kvaliteter: i i 'Dette er en større gråor-almeskog med forekomst av mange typiske høgstauder knyttet til frodig oreskog.

Hoveçllgiteria: Lagrunnelser: Sjeldenhet lEdellauv skoger er uvanlige i regionen.

Iírørthet [Miljøet er i første rekke sårbart for hogst og treslagsskifte.

Støttekfriteria: Begrunnelsen:

Forslag til gradering 1 Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon l Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjekteu U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) J00m belte? Digitalisering? fienfor def. 100mbelte figitalisert Referansehenvisning lJordal & Stueflotten u.a., Korsmo 1975, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rniljøvernavdelinga 1993

~94..._.m_M”-_...... A.—.1..,«...... 4.\~...._...a... 4- —...,..»..;,

ií Kartkoordinater (UTM): s /Aítjçltgttpgljçtgd/UMU W, :Øvre gLg{zIq,_/vfl__yq1:z3z§HI_rfle2_r1g,:_W_’__illççigrepunkt, ved vannstreng: í oo Nord: Nord: ,” Øst: l i t i

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side Vassdrag:RA UMA (ISTRA) fi

Lokalitet: Stigfossen Område Uobjekt Polygonkode:

i F y?ke.‘ Møre og Romsdal, Oppdal i. Kommlme-' Lesja, Rauma og Skjåk

. Vern.‘ VerneplanIV Vassdragsomr.iREGINE: l03.A1Z i .

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11. 12. 2000

“ma: Biologisk mangfold \ ! t

Tidligere verneverdi (karakteristikk): ]Loka1iteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal & Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: Stigfossen er nærmere 180 meter høy og ligger nordøstvendt med lite solpåvirkning og et fuktig lokalklima. Trollstigen går gjennomlokaliteten. Det er en del fosserøykengermed en rik flora, b1.a.med kvitkurle og flere kravfulle fjellplanter.

Hovedkriteria: Begrunnelser: lSjeldenhet lFosser med fosserøykrniljøer er generelt sjeldne. Flere lokalt og kanskje også regionalt sjeldne arter finnes.

[Sårbarhet jDet bør unngå ytterligere fysiske inngrep i rniljøet.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslagtilg raderíng H] Lokalt verdifullt ÉíffíRegionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U lntemasjonalt verdifullt U Ikke fastsattverdi

Statusfordokumentasjon i Do-kumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under V VV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Statusfor dokumentasjonukjent Størrelsepå arealet(daa) 100mbelte? Digitalisering? Innenfor def. 100mbelte loigitalisort i Referansehenvisning jJordal & Stueflotten u.a. f.i

Kartkoordinater (UTM): Jlíidtpuftkg-. _ .-.i ;Qyreeezflrtttedyeflflstrerigg--.-_---...-_-...NedrePunkt.ted_veflt1§[email protected]_ni_-_-. ; Nordz5925300 ~ ost; 0431500 ` Nord;Hoggsopog øst; 0431400§t ; Nord;__o_9_2o000jost; 05311600

VVV-M¢reogRomsdal.Registrering og kartfestingavområderogobjekter.Detaljert utskrift. Side 13 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

lokaliletf Trollstigen: Bispesvingen områdeU Objekt Polygonkode: B13

Fy Ike I Møre og Romsdal, Oppdal Kommwte-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Verneplan IV Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z i.

Utfylt av: Geir Gaarder Dato: 11.12.2000

""~""“-'Biologisk mangfold

Tidligere verneverdig (karakteristikk): ]L0ka1iteten er gitt verdi viktig (B) av Jordal og Stueflotten u.a. Viktige kvaliteter: Dette er en liten rabbe (ca 1 daa) med et fuktig sig i midten. Floraen er rik med mange kalkkrevende fjellplanter og dette kan være typelokalitet for flere skorpelav.

Hovedkriteria: Begrunnelsen lSjeldenhet Rik og kravfull fjelltlora er sjeldent i distriktet.

TSårbarhet lMiljøet er sårbart for fysiske inngrep.

Støttekriteria: Begrunnelsen-z

Forslag til gradering t Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt Uílajsjtinalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U lkke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokuinentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VW/'V-prosjektet” U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent

Størrelse på arealet (daa) I 00m belte? Digitalisering? Utenfor def. 100m belte Di gitalisert Referansehenvisning jJordal & Stuetlotten u.a., Stueflotten 1998, Magnusson 1948 ..,..,v...,_,.‘,..

Kartkoordinater (UTM):

Øvre pimkt, ved vannstreng : A; 'j ,Mi<.ít12.e_elfL-;__-__e..V’ Ffhifimw _ wUæérr V'i H u' 'MV h' ' ` >6 H-”w 7 V" ‘W _N

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 14 It. Vassdrag."RAUMA (ISTRA) i 1 Lokaliret: Istra, nedre del ÖmrådfiD Objekt Polygonkode: Ll

AFjzlke : Møre og Romsdal, Oppdal i i i t. K0mmWte.‘Lesja,Raumaog Skjåk j

Vern: yjçi-neplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z

Uzfyl 1 av: Morten W.Melby Dato: 19.6.2000 T i T8”“: Landskapsbllde' j

Tidligere.verneverdiirjçkaiqakteristikky-jt jIk ke angitt

Viktiigel _tikvalfiteter: Istra er stilletlytende og meandrerende over strekningen. Kantskogen er frodig, tett og inneholder et særlig rikt fugleliv. Området er vanskelig tilgjengelig, men desto mer spennende sett fra elva (båt, kano).

Hovedkriteria: i . i Vfiegrunnelser: j i . , i . i a . T g 'Variasjon Elva renner stille, meandrerende gjennom frodig lauvskog. Rikt dyreliv, især spurvefugl.

Støttekriteriazi l i l Ã Begrunnelsen

i i i t Forslagtilg radering j jU Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsattverdi

Statusfor dolcumerztasjon Mmmyfi j; U Dokumentert U Manglende dokumentasjon [Z] Registrert under VVV-pro sjektet U Godt nok dokumentert U Statusfor dokumentasjonukjent j

Størrelse på arealet (daa) 10015 Abelte? Hwfljvm Digitalisering? finnenfordef.100mbelte [Digitalisert Referansehenvisning i

Kartkoordinater (UTM): j ‘_Mzi§i§py§Zc§;_#~Æøkd ______g _j jQv_rgpurgigyggiqrlqgrgrgggWg a,N] j:(egi1g2y_nkt,vedvann§treng.' _ Nord: 6932000 Øst: 0432200 j Nord: 6928700 Øst: 0431200 Nord: 6935300 ,/ Øst: 0433200 í ‘:.:n:».7.;.V‘»...—.;J:3;,,f7.735_I;}iJ§:} ,«A;m\u:l:'><’i>r:-r—'l'*§:y..I,..',»]‘.'. §.f.f..CuZ.'uZ~»Ir~.» CH ZS, .1:Tm’.L7.‘.C.‘,'-“§.‘,J..2.,},.?..-Zr.v»...«‘.,.\:,_ ‘..,~.,mr » “..‘-‘...7_,',.1-rv,'1,T.,I.‘1,;.—}:’.V,J1 j vw _.m.\—__.-..‘».—.u,C..«'...’..~7..1.3-T-Ga?$«:V7~~?Svumhm»-.«.‘.~u.:.....fly}T.,:’m7‘:I-If.»5nCm7:.i[{3‘§v-$4

VVV-MoreogRomsdal.Registreringogkartfestingavområder og objekter.Detaljert utskrift. Side 15 \ Vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokalitet: Trollstigen med Stigfossen Område UOÖjGKI Polygonkode: L2

l Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal i' Kommune-' Lesja, Rauma og Skjåk t ll.

Vern.‘ gyernwejalan‘I‘VV’i Vassdragsomr. iREGlNE: 103.AlZ __§

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

W-' Landskapsbilde

Tidligere verneverdi (karakteristikk): Eflasjonal verdi (Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1999) Viktige kvaliteter: Veganlegget er et imponerende byggverk, ferdigstilt i 1936. Samspillet mellom det historiske byggverket og den utemte, dramatiske Stigfossen danner et storslått miljø med voldsomme kontraster.

Hovedkriteria: Begrunnelsen . llnntrykkstyrke lLandskapsdramatikk og sterke kontraster både i natur- og kulturelementet.

”'o Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering ‘Cl Lokalt verdifullt C] Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt 1:] Intemasjonalt verdifullt l:} Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert D Manglende dokumentasjon Registrert under VVV-prosjektet

I] Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent i Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digitalisering? llnnenfor def. 100m belte lDigitalisert Referansehetzvisnifng lFytkosmarrrrorriMmeogRomsdal1999

Kartkoordinater (UTM): ‘,Mi,cI_t,r1u_rz!§£:;,A_T.-_ .. . .Øvre Pzmkf,.v¢c%.,,v_qzztzsIr,er@g-: ,N§.dI'eeeelafdfefíoxenaftrrfflsat.. '2 såt Nord;6926200 0500431500 fNord;6925550foot; 0431200. , _ __ . __ . _ __§`>` LNord;M6fl9_2i6_6O0,«"'/Øst:0431550,.

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 16 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Wlflkalilett Bispen, Kongen og Dronninga Qmfâde U Objekt Polygonkode: L3 I i

Fy lkef Møre og Romsdal, Oppdal Kommune: Lesja, Rauma og Skjåk

Vérn-' yerneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103 .A lZ

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

i fem” Landskapsbilde i tl flfidligere åverneveräii (karakteristikk): (Ikke angitt Viktige kvaliteter: De tre tindene ligger på rekke og danner den øvre vestveggen av Isterdalen. Tindene er gode representanter for regionens landskapsdramatikk og samtidig en kontrast til den frodige, slake bunnen av Isterdalen.

Hovedkritjeria: i Begrunnelseor: i å i å i j å i åj i å å j å j , jlnntrykkstyrke lflåetre tindene på rekke og rad danner den loddrette, forrevne vestveggen av Isterdalen.

Støttekeriteriài: i jtBegruntnel-serzet

i Forslagrilgradenfng jg Lokalt verdifullt D Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt D lnternasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon

7 t til Dokumentert [:1 Manglende dokumentasjon 1:]Registrert under VVVi-prosjektet i T, Godt nok dokumentert 1:] Status for dokumentasjon ukjent i

Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digffflfiseffflê' i i Utenfor def. 100mbelte Digitalisert v Referansehenvisning f. \ S' i lGjelstenli1997 t 1

Å es Kartkoordinater (UTM): i Midtpurzkn Jjnágjjwjm j i n pQvLeÆekt, vedtrflfltflsfreegz, i\{eQr§1:unkI,vjmyzszre gamalt l i i t.t i f Nord: //(Est: ll; 2 N d: t: 1 l Nerd:L6T927.

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 17 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Lokalileti Trollstigen/Reinheimen verneområder Område Dobjekt Polygonkodes Fl

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommlmef Lesja, Rauma og Skjåk í Vern: yjerneplan Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z l z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

TW” Friluftsliv

Tidligere lverneverdi (karakteristikk): [Nasjonal bruksverdi (Fylkesmanneni Møre og Romsdal 1999) Viktige kvaliteter: ”Stort sett kupert hogfjellsterreng, men Vermedalen og Ulvådalen har skog. Mange hegfiellsvatn, tildels store og iskerike. Vestgrense for harr. Alle fire hjortedyra møtes her, og Villreinen er viktigaste vilte ement. Småviltbestanden er god. Sers attraktivt nasjonalt/ internasjonalt turområde som hen saman med område i Norddal (Tafiordfiella), Skjåk og Lesja. " (Fylkesmannen i Møre og Romsda 1999). Nedslagsf eltet lig ger i sin helhet innenfor det beskrevne friluf tslivsområdet, og representerer de samme kvalitetene. llsterdalen er samtidig sommerstid en lett tilgjengelig og mye brukt trasé inn i Reinheimen.

Hovedkriteria: gegrunnftelser: . i . i (Opplevelse llløyfjellsområdet har en utpreget alpin karakter med flere attraktive utsiktspunkter jEgnethet lsterdalen og Alnesdalen er egnede inngangspartier til turer i Reinheimen/ Rornsdalsfjella. Gode klatrernuligheter og forhold for sommerskiløping. jDagens bruk Alnesdalen og fjellområdene videre sør- og vestover er mye benyttet sommer og vinter av tilreisende fra regionen.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering jU Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi å Statusfor dokumentasjon _g jtísii,Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV -prosjektet lU Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Stgérrelsepåarealet(daa) 100mbelte? g Digitalisering? g’ Både innenfor og utenfor lDigitalisert Referansehenvisnmg W !Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999

Kartkoordinater (UTM): Midzgtmkt-‘,7 V* a T @wfe:;12~nkt.ved.vezwffferfefí e. - Neérepzlrzkuyed1i9nrl$1reng: Nord: g6925000 Øst: i Nord: Ost: ; Nord: Øst:

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 18 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) i Lokalitet.‘ Bispen, Kongen og Dronninga Ömíåde U Objekt Polygonlcoder F 2

Fyl k8I Møre og Romsdal, Oppdal i K0mmWl€-‘Lesja, Rauma og Skjåk i

Vern: xiqgeplanIV Vassdragsomr.1'REGINE: 103.A12 l

Uzfylz av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000 Te” Friluftsliv g i

Tidiigelrer verneverdi (karakteristikk): [Inngfir i et større område med nasjonal bruksv erdi (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999) viktige‘Tksaaliteter: 'De tre tindene ligger på rekke og rad og danner sammen vestveggen av Isterdalen. Alle tre er mål for klatreentusiaster, og byr på utfordringer fra forholdvis enkel klyving i bratt terreng med sikring til klatring på sva, mosegrodde ljellsider og smale egger (Gjelstenli 1997). Hovedkriteria: å j Begrunnelsen j =å i i , i , jOpplevelse ‘Alla tre tindene åpner for et spektakulært utsyn over Romsdalstindene.

Egnethet U? lTindene ligger nær sommeråpen veg, og er egnet for klatring i alle vanskeliglietsvglruairler. lDagens bruk lOmrådet ermbesøkt av klatrere fra hele regionen* i* i w l

Støttekriitería: l “j i r jrBegrunnelser:

Forslag til gradering “_ i i j ‘D Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt U Ikke fastsatt verdi l Status for dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) i 100mbelte? Digitdlisefiflg? lUtenfor def. 100m belte Digitalisert Referansehenvisnmg i Fylkesmarmen i Møre og Romsdal 1999

l Kartkoordinater (UTM): l l j\:4fi9TIpzmkt=T7] _ ; å Lflvlrfzraeekttyedgæezagfæliännoen; _Iie:dr:2yttZc,I,,v€d_yqrzczgzwgg.+,_íf4è I ll H i* l åNord;gogwggvoogog"ospogçsgogoofNord; Øst; f Nord; .i j ~i 'j i

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 19 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokaliter: Kløvstien lÉOmfåde Clobjekt Polygonkode: F3

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommum?-' Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000 Friluftsliv s l

Tidligere verneverdi (karakteristikk): iIkke angitt

Viktige kvaliteter: g Dette er den gamle traséen mellom Åndalsnes og Stigrøra. skolglsterreng i vestsida av Isterdalen for så å slynge seg opp langs Stigfossen. Traséen krysser Trollstigvegen flere plasser. Kløvstien er skiltet og godt synlig i terrenget. jTraséen er annonsert som en opplevelsesrik fottur for tilreisende.

Hovedkriteria: Begrunnelsen* lEgnethet Traséen er skiltet og godt synlig i terrenget. I de bratteste partiene er det slått inn bolter i berget.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering 1L)Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt 1:] lntemasjonalt verdifullt 1:}Ikke fastsatt verdi i Statusfor dokumentasjon _ g i Dokumentert U Manglende dokumentasjon [j Registrert under VVV-prosjektet E! Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? og uteaflorim* Digitalisert Referansehenvisning

i Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1998 i i i i

Kartkoordinater (UTM): liíidaafektz. ...__ ;ØvrePunta.redsfflfzflstretlg-í.,._ Nedretitta/a.izedrfiwtrenai--..__-.-_,_s-_i Nord;6925000 ‘cast;0431509 å Nord; ost; Nord; 'oss

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 20 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokfllitet! Istra, nedre deler Område D Objekt Polygonklode: F4

Fylk :3I Møre og Romsdal, Oppdal Kommunei Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: lferrieplan Vassdragsomr. i REGINEfi lO3.AlZ

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 19.6.2000

TW Friluftsliv i Tidligere verneverdí (karakteristikk): (Nasjonal bruksverdi (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999) Viktige bkvaliteter; Den stilleflytende, meandrerende strekningen er vanskelig tilgjengelig, men omgitt av en svært frodig vegetasjon og et ytende fugleliv. Elva er svært godt egnet for padling selv om det stedvis kan ligge busker og trær i elveløpet som hindrer framkomsten. l Øvre del av lokaliteten er det nylig anlagt en dam med regnbueaure. Dammen er inngjerdet, og det er anlagt sti, benker og bord rundt dammen. Stedet er idyllisk, beliggende i frodig lauvskog med bilveg helt fram. Trollstigen camping og gjestegård er et nyetablert serverings- og overnattingssted innenfor lokaliteten.

Hovedkriteiria: «Begrunnelsen lEgnethet Elvestrekningen er særlig godt egnet for kanopadling. Strekningen er også en god sjøørretlokalitet, men fisket er stengt pga. at elva er infisert av Gyrodactylus Salaris.

(Dagens bruk Elvestrekningen er mye til kanoutfart, og har stort potensiale som laks- og sjøaurelokalitet.

Swttekriteria: i i Begrunnelsen j

Forslag til graderíng 11:1 Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt E] Nasjonalt verdifullt Ci Internasjonalt verdifullt D Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert [:J Manglende dokumentasjon E} Registrert under VVV-prosjektet C] Godt nok dokumentert C] Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelle? 00 Digitalisering? Innenfor def. 100m belte jDigitalisert Referansehenvisníng lFylkesmannen i Møre og Romsdal 1999

l. L Kartkoordinater (UTM): dlftffipttnkta--.Ti H _ T* H Qvreptmkr,vedvcmnstrengrji Nedreizffltkt,r§§1;vef1.fi§_treftg§_;_ ; Nord; 6932000 ”oor 043202000L Nord; 060928700 ost; 043100200 Nord;69353000 om;04303200Én

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Sizie 21 t' vassdrag:RAUMA (ISTRA) i Mkülilf-'tf Grytten prestegård UOIHIåÖfi Objekt Polygonkode: Kl

Fylke -' Møre og Romsdal, Oppdal Kommune.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

f Vern! _V_emeplan_I_\_7_ Vassdragsomr. i REGINE: 103 .A lZ j

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

fem Kulturminner ._ j Tidligere verneverdi(karakteristikk): lSEFRAK-registrert Viktige kvaliteter: SEFRAK 1539-005-022, 023, 024, 025 Hovedbygning, stabbur og kornløe fra midten av l700-tallet i god stand. Et vedskott fra slutten av 1800-tallet er også i god stand.Hovedbygningenfra 1756 er noe avkorteti forhold til opprinnelig.

Hovedkriteria: j Begrunnelsen j iSjeldenhet (Bygningsmassen er særlig gammel og godt bevart lRepresentativitet IBygningene er representative for byggetradisjoiiene på 1700-tallet

Støttekriteria: i ' i Begrunnelsen

lgoíslag tilgradering AM” u a, (U Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U RegistrertunderVVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent { Størrelsepå arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? Utenfor def. lO0m belte Di gitalisert l Referansehenvisning {Maire og Romsdal fylkeskommune 1999

Kartkoordinater (UTM): l lMtfdtpzffl-ktzluee l i i i _ jØetteepwn/rfftxeä,.v9;rz21s!r@ng-1,j ,Ne4lr_egzt_wl,yeçlyqzgnstreng;_l_e,l,_,__ ll i Nord: Øst: Nord: V Øst: Nord: ,.«""/Øst: :l

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 22 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Lokalitet: Kvernan Omfådfi Objekt Polygonkode:

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal K0mmW?e.‘Lesja, Rauma og Skjåk

Vern.‘ Verneplan NA Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

TW' Kulturminner

.riaiigerjlevv‘erne;verdis(karakteristiikk): jlkkeangitt i Vvjiktige,kvaliteter: Strekning av IstIa med tufter etter i alt 7 kvernhus. Den siste kverna som var i bruk, kom i drift i 1910. Her ble det malt kom for store deler av bygda inntil bygdemølla kom i 1924 (NOU 1983:43). iH-orvedkriteria: "Begrunnelseif: å . å å i T i i å . å , i g i i r r jRepresentativitet Kvernene representerer den mangfoldige landbruksdrifta i tidligere tider

Støttekritería: Begrunnelserzl .

Forslag tilgradering in* i I gmmiwäàfi jU Lokaltverdifullt U Regionaltverdifullt U Nasjonaltverdifullt U Internasjonaltverdifullt Ikke fastsattverdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent størrelsepåarealet(daa) g zoombelie? Digitalisering ? Innenfor def. 100m belte Di gitalisert Referamehenvisning (NOU19:33:43

Kartkoardinater (UTM): W0_vf_qJgunkt,ved varmsrreng: Tifimzémkt-'m, I 1Y‘i7F€E.l£??_k?»ved vflflflslreagff., ""“‘“: " Øst: j Nord: IØst: .aiUgm ._ _ ... 1J

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 23 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Lokalitef-' Isterdalsseter D Område El0bj6k1 Polygonkode: K3

Fylke .' Møre og Romsdal, Oppdal Kommwie-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

l Vern.‘ Verneplan Vassdragsomr. i REGINE: l03.A1Z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

l. i ”m” Kulturminner

Tidligere verneverdis (karakteristikk): ÆFRAK-registrert

Viktige kvaliteter: SEFRAK 1539-005-036, 037 Seterbu og seterljøs fra begynnelsen av 1900-tallet. Fjøset er til nedfalls.

Hovedkriterisa: s i Begrunnelser: si s s ' i ~ si i jRepresentativitet Setermiljøet representerer en gammel driftsform i landbruket

statttékriteu.-in i .Begrunnelsen , VI

Forslag tilgradering 'U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon ElgDokumentert U Manglendedokumentasjon U RegistrertunderVVV-prosjektet ID Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? M Digitalisering? Innenfor det". 100m belte Di gitalisert Referanseherzvisning

l'Møre 0å Romsdal fY lkeskommune 1999 i å .4...... z.. ...».....~_ å Kartkoordinater(UTM): Mialpunkti Øvre gunlçtgjzøedvarlnstrergg: Nedrggunkt, ved vannstreng: T" '__""* "”#‘ '#‘H*~‘"~" l' V ‘_‘m nuff* "Mill ’"‘“‘*7‘“” ‘W’ i í NM6930709i/ Øst9430990 NM ii cast: gtr Nora: Øst: i

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. side 24 .v:'as{sdmg.-ARAUMA (ISTRA) i i

Lgkrllrffefj f Soggesetra i U OHlrådÖ Pojlvgoakoedle: 4 3

Fylke I More og Romsdal, Oppdal K0?"mW1€~'Lesja, Rauma og Skjåk

vem: Vassdragsomr;z‘REGINE:103.AlZ

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000 Kulturminner

Tiäligeeeirrrverneverdi (karakteristikker): FSEFRAK—registrert Vilrlit-ígellj(kvaliteter: SEFRAK 1539-005-043, 044 Seterbu og seterfiøs fra begynnelsen av l900-tallet. Fjøset er i ruin. eiIt~ve=xxr::eif;a=r~rllii pjmífliegriifnnéllsérerl i i i ~ - i flclejiresentativitet Setermiljøet representerer en gammel driftsform i landbruket

Sjtøttfåkirfiiteria; irBègeuiriiáiéltsexi-eåg_i 7I

Forslag til gradering (U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Status jbrdokumenzasjon j Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent szøflezsejpåafeazeudaa) 100mbeite? Digitalisering? efinnenfor def. 100m belte ]—D_igita1iS6Il Referansehenvfsnirzg Ware og Romsdal fylkeskommune 1999

jtcearfkoorainaxer(UTM): _1\@r12£rL1

VVV—M¢reog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 25 Vassdrag!RAUMA (ISTRA) Lokalifef-' Devollsetra/Ãksetra Cl Omfåde Objekt Polygonkode-‘ Ks

l Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal Kommufie.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: Vassdragsomr. i REGINE: 103.A lZ

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

Tema; Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristikk): 1SEFRAK—registrert Viktige kvaliteter: SEFRAK 1539-005-038, 039, 040, 041, 042 Rester av ei seterbu og íjøstufter igjen av Devollsetra, antakelig fra l890-årene. Høyløe og seteríjøs fra tidlig på 1800-tallet står igjen av Åksetra. Bare tufter igjen etter ei seterbu fra tidlig på l800-tallet.

Hovedkriteria: Begrunnelser: [Representativitet lSeterrniljøet representerer en gammel driftsform i landbruket

Støttekriteria: i Begrunnelsen

Forslag til grader-ing ‘D Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Status for dokumentasjon _M_ Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV—prosjelctet Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? [Utenfordef.100mbelte Di gitalisert Referansehenvisning ...... >....—. ..__,_...... w ... A... ,,._...... ,,,. ...,...... _... Ware og Romsdal fylkeskommune 1999 < (

Kartkoordinater (UTM): ,!\{I_i.§l¢12_¢ml_<_£;_._.___.*7 7*_, .pL_¢nkr.,_xe.dTv.an.n.-strgngzHmm ,1ie.d:e_12ynkt.._TvedT.1aazLn~:£t§n,g:T l. f / LNerd:_5930400 'iost; 0430900 ; Nord: j Øst: £5 . Nord: Øst: ,___,__t, ... ,, ,. 4: __, f; 'i

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 26 Vassdrag:RAUMA(ISTRA) Lbkdlifeli" B øe nset ra i U Område Objekt Palygonkoder K6 g J

Fylke I Møre og Romsdal, Oppdal Kftmmunef Lesja, Rauma og Skjåk

.i åV Vern! Vassdragsomr. t'REGINE: l03.A1Z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

Te” Kulturminner

“'r:anjg¢;mJ~~Ivegsnevem(;{aiakterasti%kk):: ISEFRAK—registrert Avikt-ageyC%kv;.;it%eter:% SEFRAK 1539-005-045, 046, O47 To seterbuer bygd på l800-ta1let er i god stand i dag. I tillegg finnes tufl etter en tredje seterbu fra antakelig samme periode.

Heiifedkifíllterfiioàåvlll Beglfuttnfelsétfz“.. . i .; T . [Representativitet Eagnmljfiet representerer en gammel driftsform i landbruket

_ Begifunnejlsleri;

Forslag til gradering s l ID Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi l

Status for dokumentasjon 1 Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VfVV-prosjektet U Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) I 00m belte? Digitalisering? [lnnenfordef.100mbelte ifigitansen Referanseherzvism'ng iMøre og Romsdal fylkeskommune 1999

,,... ,.,,_..,.~ ..._.....4...:y__. Kartkoordinater (UTM): Affizzerzlçtzkl .Årretzyfllfavea’vanntette. (Nedre punkt, ved vannstrerzg: 1' Nord 6929 Nord: Øst: QT: st Ø» 3.1300l.I

VVl/«Åløre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side vassdrag:RAUMA (ISTRA) Lokalifef-‘ Knutsetra D Omlådfi 0b‘€kt Pol o Izod .- ..‘ . . __ . _ ., — _ _ ...... _ .. ... t .. _ _ .H . _ _ J n e 7

FyNC6I Møre og Romsdal, Oppdal Kommufle.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

Vern: _ Vassdragsonzr. i REGINE: l03.A lZ

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

TW Kulturminner

Tidligere verneverdi (karakteristíkk): ISEFRAK-registrert Viktige kvaliteter: SEFRAK 1539-005-048, 049 Ei ny hytte er bygd på murene etter ei tidligere seterbu I nærheten ligger tufiene etter enda ei seterbu.

Hovedkriteria: Begrunnelsen g [Representativitet (Restene av seterrniljøet representerer en gammel driftsform i landbruket

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering ‘D Lokalt verdifullt I] Regionalt verdifullt (:) Nasjonalt verdifullt [j Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon I] Registrert under VVV~prosjektet A ‘D Godt nok dokumentert D Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) I belte? Digitalisering? [Tjtenfordef.100mbelte Digitalisert Referansehenvisníng lMøre og Romsdal fylkeskommune 1999

Kartkoordinater (UTM): .Midffltiflkff ØvrePbmkt.vedvémn-Wrens-' .Nedrepygkt, v

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrifi side 28 Vassdrag:RAUMA (ISTRA) . Lokalitet: Holmvadet bru D Område Objekt Pjazygonkoda K8

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal

Kommune; Lesja, Rauma og Skjåk

i v. Vern.‘ Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z I l

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.65.2000

W“-' Kulturminner frtiaiigeerèeij.verneverdig,(karfalrmiarkk)= jIkke angitt

Viktige ekvlalitetejr: Holmvadet bru er plassen der kløvstien krívsser lstra. Den gamle hengebrua over Istra er bygd opp igjen (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999).

Hovedkritteiría: Begrlunneiserz* å i ; å. i . , å. iå [Sjeldenhet Brukarene står igjen og dokumenterer en gammel byggestil og materialbruk

-Styztttitekriterialzifi efBegifurnneelser:

S Forslag til grader-ing lU Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifull? iU Internasjonalt verdifullt K] Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet lUGodt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Dfgífalísefíng? jlnnenfor def. 100mbelte jígiíflliSeff Referansehenvisning e i [Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999

Kartkoordinater (UTM): Midfpunkt-‘ - i [Qvareflyykrsoifed -da Æefflarzittztti.yeélattflåtrelíeáma-- _». .._.._, V‘/\l.)Ah‘_V‘F.ar~,‘,..n..._..,..A.

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 29 . l l vassdrag:RAUMA (ISTRA) s v. L0/

Fylk 8i Møre og Romsdal, Oppdal K0mmun€-‘ Lesja, Rauma og Skjåk

tí Vern.‘ Vassdragsomr. i REGINE: 103 .A 1Z

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

l i

Te” Kulturminner í l Tidligere verneverdi (karakteristikk): llkke angitt Viktige kvaliteter: lTrollstigen går i ll slynger oppover den bratte tjellsida i botn av Isterdalen. Store deler av vegen er høgd/sprengt inn i fjellet eller ligger på natursteinsmur. Da vegen var ny i 1936 var veg bredden mellom 3 og 4 meter. Vegen er etterhvert blitt noe utvidet for å kunne avvikle den store turisttrafrkken. På strekningen er det 19 møteplasser og to store rasteplasser. Brua over Stigfossen (Stigfossbrua) er en steinkvelvsbru bygd i hogd stein. (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999).

Hovedkriteria: Begrunnelsen . y‘““——“‘*‘" . V . . . _ jSjeldenhet .Veganlegget representerer et unikt byggverk med særlig store ingeniørmessige lutfordringer.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til graalering

U Lokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Intemasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi l

Statusfor dokumentasjon I Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet l gUl Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 1 belte? g Digitalisering? finnenfor def. 100m belte Di gitalisert Referansehenvisning (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999

Kartkoordinater (UTM): .zlfííeflfeeaktfiwmeee, , _, Øvre111411195.vedevflflaffrerig-ffii ,Ne<1repunkt, vedyeaeflsrreaaieeae. Nordz692_6ToQ0TØst:0431500 f Nord: i Ost: Nord: «I Øst:

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kanfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. side 30 Vassdrag:RAUMA (ISTRA)

Lokaliret: Kløvstien UOIIIFÃÖC Objekt Poileytgonkode: K10

Fylke: Møre og Romsdal, Oppdal t l j Kommunes Lesja,Raumaog Skjåk

Vern:\7¢mgp1a;;;y_Vassdragsomr.iREGINE:103.A1Z 0 i

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 2062000

Tema Kulturminner t i n i n

Tidligere nverneverdít(karaktferistikk): jlkke angitt ivijktigakvaliteter: Kløvstien strekker seg fra Bøteigane til Slettvikane. Dette er i all hovedsak en tørrmuret 1.2- 1.8 m bred veg som i sin tid val ment å være rideveg på en viktig íjellovergang mellom Valldal og Romsdalen. Kløvstien er i rimelig god stand der den ikke er overdeld av nyere vegfyllinger eller sprengt bort som i det bratteste partiet ved Stigfossen. (Statens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999)

Hovedkriteria: i f Begrunnelsen: å å t t t i j t Eedagogisk verdi jTraséen dokumenterer tidligere tiders ferdselsmønster og bruk av utmark.

Støttekritería: i j Yii Eegrnnnelserzf

Forslag til graderirzg i [D Lokaltverdifulh[J RegionaltverdifulltU Naiajionaitvaroifnliti[jInternasjonaltverdifullt IkkefastsattVerdi Statusfor dokumentasjon Dokumentert Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet [E Godtnokdokumentert 1:]Statusfor dokumentasjonukjent i Størrelse på arealer (daa) 100m belte? i Digitalisering? 4 [Bide innenforog utenfor jöígiiêlliSefl Referanseizenvisnirrg j Etatens Vegvesen, Vegdirektoratet 1999

Kartkoordinater (UTM): rtffidtgrtjgtkt: gghj VQvrejpgtÆtQ/gdgjjggrrgtreggifwg Nedre punkt, ved vannstrertggüw jg ‘ (4"A"®st:Q'-71317500’Noro; font; Nord: // Øst. . r _! Nordi..‘?9?,5900T `;`

VVV-Møreog Romsdal. Registrering og karrfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 31 VassdragtRAUMA (ISTRA) i L0/

F ylk e f Møre og Romsdal, Oppdal K0mmuné'.' Lesja, Rauma og Skjåk

E Vern: VçmeQlariÃYIgX/g Vassdragsomr. i REGINE: 103.A1Z .f I. -r. Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

T‘~”"“’Kulturminner i. Tidligere verneverdi (karakteristikk): lAutomatisk fredet Viktige kvaliteter: i g [Tre dyregraver ved Sogge danner en trekant (Rauma kommune 1995).

Hdvedkriteria: Begrunnelser: lRepresentativitet [Dyregravene dokumenterer tidligere fangstforrner

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag til gradering ‘>3Ikke fastsatt verdi .X Lokalt verdifullt D Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt D lntemasjonalt verdifullt .i

Status for dokumentasjon Dokumentert [j Manglende dokumentasjon D Registrert under VVV-prosjektet 1:] Godt nok dokumentert [:1 Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100m belte? Digitalisering? fierrfordef.100mbelte lDigitalisert L i . Referanseherwisning 3, ‘Emma kommune 1995” h

Kartkoordinater (UTM): å J}é’_i,ei!p:4!:IkI_ei 7 i Øvrep_.ufl16V9fi330(_)_(_)fi..’o6st;_Q_43T3__1_5Qi Nord: /0st: Nord: f Øst:

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og karrfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. 32

Vassdrag: RAUMA (ISTRA) L0kalitet.' Steinalderboplasser, Alnesvatn D Område Objekt Polygonkode: Kl 3

Fyl ke I Møre og Romsdal, Oppdal Kommune.‘ Lesja, Rauma og Skjåk

l z I Vern.‘ Vemeplan IVg Vassdragsomr. i REGINE: 103.A lZ J

Utfylt av: Morten W. Melby Dato: 20.6.2000

Tema*Kulturminner

Tidligere verneverdi (karagkteristikk): 'Ikke angitt Viktige kvaliteter: Lokaliteten er omtalt som steinalderboplasser i "Kommunedelplan for kulturminner" (Rauma kommune 1995, men i forarbeidene til verneplan III (NOU 1983143) vises det bare til et løsfunn fra steinbrukende tid ved Alnesvatnet. Mølmen (1987) viser til tidligere funn som antyder at fangstfolk hadde tilhold her for 6.000—7_0O0år siden.

Hovedkriteria: Begrunnelsen- lPedagogisk verdi lRegistreringene dokumenterer den tidligste bruk av fjellområdet.

Støttekriteria: Begrunnelsen

Forslag tilgradering M EULokalt verdifullt U Regionalt verdifullt U Nasjonalt verdifullt U Internasjonalt verdifullt Ikke fastsatt verdi

Statusfor dokumentasjon Dokumentert U Manglende dokumentasjon U Registrert under VVV-prosjektet Godt nok dokumentert U Status for dokumentasjon ukjent Størrelse på arealet (daa) 100mbelte? Digitalisering? llnnenfor def. 100mbelte Di gitalisert Referansehenvisning lvlølmen 1987 Rauma kommune 1995

Kartkoordinater (UTM): ,Midtp3mkI-i‘T (Øvrepunkt.vedvanrfstrenaf t _Æeeireatfakttevecí.vaar§fina;,t____i_ âÉ Nord: g g Øst: l 400 Nord: Øst: s Nord: Øst: t

VVV-Møre og Romsdal. Registrering og kartfesting av områder og objekter. Detaljert utskrift. Side 34 Oversikter over rapporter "Verdier i Vemede Vassdrag"

1998 —1 Verdier i Nordalselva, Åfjord kommune i Sør-Trøndelag 1999-1 . Verdier i Opo m/Låtefoss, Odda kommune i Hordaland 1999 —2 Verdiar i Stryne- og Loenvassdraget, Stryn kommune i Sogn og Fjordane 1999 —3 Verdiar i Oldenvassdraget, Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2000 —1 Verdier i Gautefallvassdraget, Drangedal og Nissedal kommuner i Telemark 2000 - 2 Verdier i Unsetåa, Rendalen,Tynset og Tolga kommuner 2000 - 3, Verdiar i Hamrabøvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 —4 Verdiar i Høievassdraget, Tysvær kommune i Rogaland 2000 —5 Vemeverdier i Nitelva, Nittedal, Skedsmo og Rælingen kommuner i Akershus fylke 2000 - 6 Verdiar i Norddalsvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 —7 Verdiar i Hålandsvassdraget, Suldal kommune i Rogaland 2000 ~8 Verdiar i Vikedalsvassdraget, Vindafjord kommune i Rogaland 2000 —9 Verdier i Gvetaåi, Nore og Uvdal kommune i Buskerud 2000 - 10 Verdier i Skrimfjellområdet, Kongsberg kommune i Buskerud, Sauherad og Skien kommuner i Telemark

2000 - ll Verdier i Vergja, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner i Buskerud 2000 - 12 Verdier i Ogna, Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag 2000 - 13 Verdier i Rolv, Nore og Uvdal, kommune i Buskerud 2000 —14 Verdier i Sørkjeåi, Rollag kommune i Buskerud og Tinn kommune i Telemark 2000 - 15 Verdier i Vannsjø-Hobølvassdraget, Moss, Sarpsborg, Spydeberg, Skiptvedt, Råde, Rygge Våler og Hobøl kommuner i Østfold og Akershus fylker 2000 - 16 Verdier i Austbygdåi, Tinn kommune i Telemark 2000 - 17 Verdier i Homsbekken, Gol kommune i Buskerud 2000 - 18 Verdier i Skogshomområdet, Gol kommune i Buskerud 2000 - 19 Verdier i Grønndøla, Gol kommune i Buskerud 2000 - 20 Verdier i Mørkedøla, Gol kommune i Buskerud 2000 - 21 Verdier i Fuglevågsvassdraget, Smøla kommune i Møre og Romsdal 2000 - 22 Verdier i Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord-Trøndelag 2000 - 23 Verdier i Hjelsteinelva, Vestnes kommune i Møre og Romsdal 2000 —24 Verdier i Gjela, Aure kommune i Møre og Romsdal 2000 - 25 Verdier i Toåa, Surnadal kommune i Møre og Romsdal 2001 - 1 Natur- og kulturverdier i Salsvassdraget, Nord-Trøndelag 2001 - 2 Verdier i Norddalsvassdraget, Norddal kommune, Møre og Romsdal 2001 - 3 Verdier i Søya, Surnadal kommune i Møre og Romsdal 2001-4 Verdier i Ãlvundelva, Sunndal kommune i Møre og Romsdal 2001 —5 Verdier i Solnørelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Møre og Romsdal 2001 —6 Verdier i Bygdaelva, Stranda kommune i Møre og Romsdal 2001-7 Verdier i Stigedalselva, Volda kommune i Møre og Romsdal 2001-8 Verdier i Visa, Nesset kommune i Møre og Romsdal 2001 —9 Verdier i Bondalselva, Ørsta kommune i Møre og Romsdal 2001- 10 Verdier i Norangselva, Ørsta kommune i Møre og Romsdal 2001- ll Verdier i Todalselva, Aure kommune i Møre og Romsdal 2001- 12 Verdier i Bjotveitelvi, Ullensvang og Eidfjord kommuner i Hordaland 2001-13 Verdier i Døgro, Ulvik kommune i Hordaland 2001- 14 Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland 2001 - 15 Verdier i Snefjordvassdraget, Måsøy kommune i Finnmark 2001 —16 Verdiar i Dyrdalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001- 17 Verdiar i Undredalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001-18 Verdiar i Kolarselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001 -19 Verdiar i Flåmsvassdraget, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001- 20 Verdiar i Nisedalselvi, Aurland kommune i Sogn og Fjordane 2001-21 Verdier i Gaulavassdraget, Melhus kommune i Sør-Trøndelag 2001-22 Verdier i Gaulavassdraget, Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag

2001- 23 Verdier i Taumevassdraget, Sirdal kommune iVest-Agder 2001- 24 Verdier i Erdalsvassdraget, Eidfjord og Ullensvang kommune, Hordaland 2001- 25 Verdier i Hattebergsvassdraget, Æneselvi og Furebergsvassdraget i Kvinnherad kommune, Hordaland

2001- 26 Verdieri Manndalselva, Kåfjord kommune i Troms 2001- 27 Verdier i Etnavassdraget, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre kommuner i Oppland

2001~28 Verdier i Gausa, Espedalsvatn/Breisjøen, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland

2001- 29 Verdiar i Smeddøla, Lærdal kommune i Sogn og Fjordane 2001- 30 Verdiar i Kvinna, Leikanger kommune i Sogn og Fjordane 2001- 31 Verdiar i Sogndalselvi, Sogndal kommune i Sør-Trøndelag 2001- 32 Verdiar i Utladalsvassdraget, Årdal og Luster kommune i Sør-Trøndelag 2001- 33 Verdiar i Feigumsvassdraget, Luster kommune i Sogn og Fjordane 2001- 34 Verdiar i Mørkrisvassdraget, Luster kommune, Sogn og Fjordane

Norges . vassdrags- og energidirektorat '3‘ NVE Direktoratetfor Fylkesmannen naturforvaltning

Verdier i vernede vassdrag

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Di- rektoratet for naturforvaltning (DN) har i fellesskap arbeidetmed et prosjektfor å gjøre kunnskapenom vernede vassdragletteretilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vassdragsnære områder. "VVV- prosjektet" skal dokumentere og gjøre verdiene i vassdraget mer synlige. Målet er at alle som plan- legger arealbruk eller inngrep i et vemet vassdrag, først skal vite hvilke verneverdier som finnes der. På denne måten regner DN og NVE med at skadelige inngrep i større grad blir unngått.

TE 1016 ISBN 82-7072-525-0 ISSN 1501-4851

Norges vassdrags- og energidirektorat, PB. 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Tlf. 22 95 95 95, faks 22 95 90 00 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde. Tlf. 71 25 8000, faks. 71 25 85 09 Direktoratet for naturforvaltning, 7485 Trondheim. Tlf. 73 58 05 00, faks 7358 05 01