Per Christiansen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Per Christiansen STIFTET 16. DESEMBER Trondhjems1887 TurisTforening 125 år 1887-2012 1 Utgiver: Trondhjems Turistforening Sandgt. 30, 7012 Trondheim Telefon: 73 92 42 00 Telefaks: 73 92 42 01 www.tt.no Tekst: Per Christiansen Layout: Asgeir Våg Trykk: Skipnes AS ØMERK ILJ E M T ISBN:978-82-91433-17-2 Opplag: 12 500 Utgitt november 2011 Omslagsbilde: Foto: Odd Harald Eriksen Side 1: Jøldalen i Trollheimen. Foto: Jonny Remmer eit Denne side: Gråkallhytta, TTs første hytte i Bymarka. 2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 Innhold 7 Forord 8 Turliv før turistforeningen 12 Den Norske Turistforening og Trøndelag 18 For turistlivets fremme – 1887-1900 22 de Første oppgavene 25 Medlemmer 28 Naboforeningene 31 Stier og veier i Bymarka 40 Turhytter i marka 52 Vassfjellet 52 Leirfossene 56 Håndbok og brosjyrer 64 opp i høyFjellet 65 Seterkvarter i Trollheimen 67 Nedalen og ”den erotiske fjellfører” 69 Trollheimshytta – øl og flødegrød 74 Ragna Strand – en pionér 81 Et grunnleggende tiår 83 Utbygging i Sylan 87 Vinterturer i 1890-årene 89 MedleMsutvikling i 1890-årene 93 Mot nye topper – 1900-40 93 Medlemsvekst 104 By og bygd 111 Sommer og vinter – turister og skiløpere 115 DriFt og organisering 123 Generalforsamlinger og medlemsmøter 128 Farvel til ByMarka 131 Gråkallhytta 134 Fjellet lokker 146 Nybygg og investeringer 149 Egen hytte i Jøldalen 152 Trollheimshytta bygges ut 154 Jøldalshytta II Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 3 155 Nedalen gård 160 Storerikvollen 161 Et skjeBnesvangert valg 163 Salg av vannrettighetene 170 Sør i trollheiMen 170 Gjevilvasshytta 174 Skogplanting 176 Orkelsjøhytta 178 SkiFtende kvarterer 181 50-årsjuBileet og schulz’ gave 183 På uviss kurs – 1940-45 183 Til Fjells etter Frihet 188 Bekkastuggu 189 Under styring og kontroll 198 I åpent landskap –1945-70 198 OppdeMt virkelyst 204 Veivalg til Fjells 205 Fram og tilbake 209 Nye eiendommer 217 SaMarBeid og organisering 223 Turkomité og fellesturer 227 Eldres råd 228 Forretningsfører og kontor 230 Fjellsikring og radiosamband 238 Nye og gamle framstøt 244 Nye tider 258 Mot et endret landskap. kraFtutBygging 1950-70 259 Et vassdrag med ressurser 261 Svensk press 262 TT på sidelinjen 265 Skarpere fronter 268 Friluftsliv og naturvern 274 Nedalsutvalget – siste fase i kampen 276 Full utbygging i Nedalen 4 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 279 Bak neste blåne – 1970-2000 279 Nytt Mot og Friske penger 281 Nedalspengene. Trollheimsskjønnet 283 Ny Nedalshytte 286 Kjøli 287 Græslihytta 290 Salget av Nordpå 290 Færre kvarterer 292 Langtidsplan 294 Grensetvister 295 KraFttak i FjellheiMen 296 Trollheimen vernes 300 Egne tekniske grep 301 Utvidelse av Trollheimshytta 304 Nytt organisatorisk terreng 304 Kontoret 305 Hyttepersonalet 309 Vedlikeholdsmann 311 Dugnad 313 Møter, årbok, markedsføring 316 Nye underavdelinger 317 Nord-Trøndelag Turistforening 320 Samarbeid over grensen 321 Norske Turistforeningers Forbund 322 Kampen om rikssamling – det nye DNT 326 Hardt oppgjør i TT 330 Medlemsutvikling 332 Byen og bygdene 333 Besøk i fjellet 334 TT i seinere år – 2000-12 336 Medlemsvekst 337 Ferdsel i fjellet 340 Hytter og teknisk drift 341 Nye tiltak 346 Naturvernarbeid 347 Langtidsplaner Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 5 Problemføre på fellestur i 1933. 6 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 Forord 1887 var det året Thomas Stevens ble den første til å sykle jorda rundt, Galdhøpiggen ble besteget på ski for første gang, Kristofer Randers utga boka «Norsk Natur» og Det Norske Arbeiderparti ble stiftet. En annen begivenhet var etableringen av Trondhjems Turistforening, tuftet på ideer om at friluftsliv i skog og fjell gjør livet bedre ved fysisk aktivitet og tilførsel av frisk luft. I dag, 125 år seinere, er dette fortsatt TTs sterkeste mantra. Fjellets mange og ulike utfordringer kan gi økt livskvalitet uansett utgangs- punkt. Ung og gammel, sprek eller handikappet; det finnes noe for alle hvis en vil. Det er ikke hvor langt eller hvor høyt du søker, men at du finner den turen som passer for deg. Turen er din, uansett. TT er i dag tuftet på dugnad. Uten den ulønnede innsatsen som legges inn i driften og tilretteleggingen i fjellet, er ikke foreningens virksomhet mulig. Frivilligheten betaler seg i form av opplevelser og vennskap som oppstår i felles innsats for å skape et tilbud som rekker langt ut over eget behov. Det skal bidra til at vi fortsatt kan regne vår oppgave som et samfunnsoppdrag; å gjøre folkehelse til en positiv opplevelse som er tilgjengelig for de fleste. Så la oss hegne om våre to grunnfjellsområder; Trollheimen og Sylan – og øvrige trønderske fjell – også for kommende generasjoner. La oss opprettholde fokus på det helsebringende friluftslivet ved hjelp av dugnad og felles innsats. Fjell, vidde, skog og hei, kyst og stier ligger der og venter på oss med et tilbud mer mangfoldig og mer tilgjengelig enn hvilket som helst treningsstudio. Lillian Fjerdingen, styreleder i TT. Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 7 Ungt turfølge hos fotografen i 1880-årene. “Turleder” bak er Finn Sejersted, sønn av Johannes Sejersted som var med og tok initativet til stiftelsen av Trondhjems Turistforening. Foto: Peder O. Aune, Trondheim Turliv før turistforeningen Midt i august 1895 satt Carl Schulz ute i godværet på Nyhagen i Tydal og skrev brev til turistforeningens sekretær Lars Weidemann i Trondheim. Det var formannen i Trondhjems Turistforening som avla en sommerlig rapport til den som holdt fortet inne i byen. Schulz meldte om ”inderlig fredelige” dager, vandringer i høyfjellet, litt fiske og jakt – ”selv om hunden var elendig”. Men helt uten plikter var ikke ferien. En dag skulle han reise opp og ”kakstryke” Peder Stuedal, som ikke hadde gjort opp for seg. Slik hadde det vært i de sju årene som var gått siden Trondhjems Turistforening startet driften. Fjellturismen hadde gitt mange gleder og opplevelser, i en stadig kombinasjon med hardt arbeid for å få ting til å gå rundt. På kontoret hadde Schulz ofte åpnet brev med entu- siastiske beskrivelser av turer og ruter, men også lest beklagelser fra turfolk om manglende merking, utydelige stier og ubehagelige kjent- 8 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 menn, fra førere og vertskap om dårlig betaling og liten fortjeneste. På Nyhagen denne sommerdagen kunne han smile for seg selv når han tenkte på sin egenrådige venn, John i Nedalen, på Sylføreren Lars Olsen som var så ”erotisk anlagt” og på vertinna i Trollheimen som mente at byfolk ikke kunne håndtere ei øks, langt mindre legge en klopp. Det var litt å holde styr på, men det ga likevel en inderlig glede. Schulz hadde vært med å åpne den trønderske fjellheimen i de årene som var gått siden han ble valgt til Trondhjems Turist- forenings første formann i 1887. Carl Schulz, var født i Trondheim i 1851 og visste i barndommen ikke av annen skiløping og turliv enn det som fant sted rundt Lille- gården i Duedalen og i Getzlia ved Bakkaunet på østsida av byen. ”Gråkalsvidderne” var ukjent terreng. ”Kun enkelte, mer rationelle skiløbere tydde før en sjelden gang didop,” skrev Schulz i 1898. I ungdommen ble Schulz derimot vant til å ferdes i Bymarka til alle årets tider, og han var i denne perioden med på ”erobringen” av enda flere turområder i noe større omkrets rundt byen, til dels drevet av sin store interesse for jakt og fiske. I studietiden i Kristiania på 1870- tallet ble ikke turinteressen noe mindre etter mange utflukter fra byen både sommer og vinter. Som akademiker var Schulz en typisk representant for den borger- lige turkulturen som utviklet seg i Trondheim og andre norske byer i andre halvdel av 1800-tallet. Da Trondhjems Turistforening ble stiftet i 1887, var turtradisjonen fortsatt i stor grad knyttet til et øvre sosialt sjikt i byen. På dette tidspunkt hadde dette utpreget borger- lige turlivet satt sine spor i byens nære omegn og var i ferd med å spre seg til ulike fjellområder i Trøndelag. Turen for turens egen skyld var et nytt trekk i norsk tradisjon og folkeliv, som ikke gjorde seg større gjeldende før omkring midten av 1800-tallet. Denne nye bruken av naturen var først og fremst en del av en framvoksende urban kultur, der stadig flere hadde fast arbeids- tid med et klart skille mellom arbeid og fritid. Ulike former for fritidsaktivitet ble mer fremtredende, både på hverdager og i helgene. Den tidlige turaktiviteten var et sosialt fenomen, langt på vei begrenset til overklassen og middelklassen, der folk hadde mest fritid og der behovet for fysisk anstrengelse på ettermiddager, kvelder og i helgene var større enn blant kroppsarbeidere, som i større grad brukte denne delen av livet til hvile. Blant funksjonærer, håndverks- mestere, kjøpmenn og andre næringsdrivende var økonomien gjerne Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 9 romsligere, og det var for dem lettere å følge med på strømninger i tiden, enten det var klesmoter eller nye former for livsførsel og fellesskap. Et samtidig utviklingstrekk var den store økningen i frivillig organi- sering. Foreninger og sammenslutninger oppsto på mange felter og brakte folk sammen i interessegrupper av ulike slag. Turnforeninger, skiklubber og skytterlag er eksempler innenfor fysisk aktivitet. I Trondheim som i mange andre byer, er det lett å se denne ut- viklingen og tidfeste den til ca. 1850 og de nærmeste par tiårene. Her oppsto på løpende bånd spesialiserte foreninger og foretak som Trondhjems Turnforening i 1858, Trondhjems Søbadeindretning i 1860, Trondhjems Vaabenøvelsesforening i 1861, Trondhjems Skøiteklub i 1876, Trondhjems Skiløberforening i 1877, Trondhjems Skiklub i 1884 og Trondhjems Velocipedklub i 1885. I de følgende årene ble det i Trøndelag og flere andre deler av landet etablert lokale turistforeninger, som representerte et mer generelt sports- lig turliv, først og fremst sommers tid, både til fjells og i bynære områder. Bymarka er et interessant område å følge sporene etter det tidlige tur- og friluftslivet.