Kraftutbygginger I Tts Fjellområder Og Rutenettet Er Ønskelig
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 70 åpne for at ruter merkes. Kommunen skal være enig i at den aktuelle videreutvikling av hytte- Kraftutbygginger i TTs fjellområder og rutenettet er ønskelig. I mange deler av Sylan og Trollheimen setter kraftutbyggingene preg på fjellet. I tillegg til neddemming av store områder som Nedalen i Sylan og Folldalen i Trollheimen, blir vann- Andre større prosjekter standen regulert i mange av vatna, elver er tørrlagt osv. Utbyggingene har medført at veger I oversikten over aktuelle prosjekter har vi er bygd langt innover fjellet, som innover Folldalen og Todalen fra Storlidalen i Trollheimen ikke tatt med tekniske prosjekter som utbyg- og Nedalen i Sylan. ging av vannbasert mikrokraftverk på Trollheimshytta. En evt. realisering av dette TT presenterer her en kort oversikt over de Ingeniør Tormod Moxness i Trondheim må bl.a. bero på en helhetlig vurdering av største kraftutbyggingene i Trollheimen og elektrisitetsverk skriver i TTs årbok fra 1961 fordeler og ulemper i forhold til andre ener- Dugnad på Trollheimshytta. Foto: Finn Blakstad Sylan som vi håper kan være til nytte for alle en artikkel ”Vandalkilowatt?” til støtte for gialternativer, bl.a. dieselaggregat som i dag dem som går turer i Sylan og Trollheimen vannkraftutbygging. I artikkelen «Inngrep løser strømbehovet. Og prosjektet vil bli så og støter på kraftutbyggingene på sine turer gjennom 50 år» av Erik Stabell i TTs årbok kostbart at realisering bør bero på spesiell av variasjoner i driftsresultat. Gaver må kunne i fjellet. for 1986-87 gjennomgås de største inngrepene finansiering. gis til fondet generelt. Men de må også rettes i Sylan og Trollheimen fra slutten av 1930- inn mot bestemte hytter eller det fjellområdet De første utbyggingene ble gjort på 1930-tallet tallet til TTs 100-årsjubileum i 1987. I TTs Behov for et ”Gamle hytters fond” som giver har spesiell tilknytning til. (Ulvund kraftverk sørvest i Trollheimen), årbøker fra 1967 – 1972 er det artikler og mens de svære utbyggingene i begge fjell- omtale i årsberetningene av ”Nedalssaken”, TTs økonomi er sårbar for svingninger i Dugnad i TT besøket på hyttene. Store økninger i drifts- områdene ble gjennomført i løpet av en striden om oppdemminga av Nedalen. utgifter i forbindelse med de betjente hyttene Det drives en svær dugnadsinnsats på TTs relativt kort periode, 15 år fra slutten Artiklene ”Det var en gang en fjelldal” av fører til at økte inntekter fra flere medlemmer, hytter. Innsatsen består bl.a. av dugnads- av 1960- til begynnelsen av 1980-tallet. Karl H. Brox i årboka fra 1998, ”Skogrydding innsparinger på drift og generelt økt aktivitet grupper som f.eks. hyttetilsynene har knytta til i Nedalen” av Claus Nielsen i årboka fra 2002 blir ”spist opp” . seg, dugnader organisert gjennom grupper som Kraftverkene i Trollheimen og Sylan produ- og ”Når stort blir større” av Stig Kvaal (utdrag Ungdomsgruppa og Veteranan og annonserte serer normalt i størrelsesorden 4240 GWh fra TEV 100-årsberetning ”En spennings- Økonomiske tilskudd fra Kulturdepartementets dugnader på bestemte hytter. Store oppgaver (gigawatt-timer), som tilsvarer ca 3,5 % av historie” av Stig Kvaal og Astrid Wale fra år spillemidler er avgjørende for å realisere større knytta til Jøldalsutbygginga ble utført på dug- normal kraftproduksjon i Norge. 2000) i årboka fra 2003 dreier seg også om utbyggings-, ombyggings- og tekniske pro- nadsbasis. I ledige stunder har også betjeninga Nesjøutbygginga. sjekter. TTs egne fond og andre fond, legater på noen av hyttene bidratt med mye tilleggs- og tilskuddsordninger vi har fått støtte fra, innsats. gir i tillegg viktige bidrag til mange oppgaver. De fleste av de gjennomførte prosjekter på Bygge- og vedlikeholdskomiteen ser for seg TTs hytter de senere år ville ikke vært mulig at det bør organiseres en ”Dugnadsgruppe” å realisere uten slike tilskudd. i TT. Dette bør være en fast gruppe med personer som ønsker å gjøre en innsats og som For å styrke uavhengigheten av skiftinger i TT kan melde seg på til å utføre bestemte fastlagte driftsøkonomi ytterligere, har byggekomiteen oppgaver eller delta på ulike typer dugnads- fremmet behov for etablering av et større samlinger. Både arbeid på hyttene og på hyttefond i TT. Dette vil i tilfellet komme rutene bør være oppgaver for en dugnads- i tillegg til de fond TT har fra tidligere større gruppe. Også dugnader med tilrettelegging gaver til foreninga. Komiteen har fått styrets i nærområdene bør kunne være med i og administrasjonens tilslutning til å utrede et programmet, f.eks. knytta til TTs gamle fond. Det tenkes et fond basert på gaver av stinett og Rønningen i Trondheimsmarka. ulik type, gjerne også basert på tilførsel fra TT Særlig interessant vil det være dersom vi kan drift etter økonomisk gode år. Sammen med få satt sammen arbeidsgrupper med spesiell ordinær finansiering over TTs budsjetter, vil kompetanse som TT trenger, f.eks. for et slikt fond styrke mulighetene for å videre- utførelse av fagmessig vedlikehold av gamle utvikle TTs gamle hytteanlegg mer uavhengig bygninger og for utredning og drift av tekniske anlegg. Kraftlinjer ved Nesjøen i Sylan med et vinterkledt Sylmassiv i bakgrunnen. Bilde fra TEVs jubileumsbok 70 71 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 72 Gråsjødammen. Gråsjøen er demmet opp med en stein- fyllingsdam. Foto: Erik Stabell Gråsjømagasinet i Trollheimen er en helt kunstig innsjø som demmer opp dalbunnen i Folldalen helt inn til 4 km fra Trollheimshytta. Tidligere lå Trollheimshytta langt inne i urørt natur, ca 3 mil fra tyngre tekniske inngrep. Bildet er tatt i 1969. Gråsjømagasinet er under oppfylling for første gang. Vannstanden har fortsatt ikke nådd toppnivå, men skogen er hogd ut. Foto: Erik Stabell Kraftutbygging i Trollheimen S u r n a d a l En vesentlig del av kraftpotensialet i Trollheimen er utbygd med en installasjon på til sammen 380 MW og en midlere årsproduksjon på 1740 GWh. (1 GWh – 1 million kWh). Kraftproduksjonen i Trollheimen representerer en stor verdi for samfunnet. Den utgjør knapt 1,5 % av Norges totale vannkraftproduksjon. Follsjøen V De eldste kraftanleggene av noen størrelse Øverst i vassdraget er Langvatnet (også kalt i ligger i Ulvundvassdraget som ble bygd ut Renndalsvatnet) regulert, noe ved hevning, n d i perioden 1938-48. De største kraftanleggene i men mest med senkning i forhold til naturlig ø l Trollheimen er Trollheim, Driva og Grana vannstand. Reinsetvatnet i Reinsetelva er d a regulert og fungerer som hovedmagasin F kraftverk. Disse anleggene ble bygd l Gråsjøen e o i 20-årsperioden fra 1964 til 1983. I tillegg for Reinset kraftverk. Det nederste fallet n l l finnes det noen mindre private kraftverk i Ulvunda er utnyttet i Ulvund kraftverk. d a l i området. Det samlede nedbørfelt som utnyttes er på e 194 m2 og de to kraftverkene til sammen n Ulvund kraftanlegg produserer 75 GWh i et middels år. Anlegget eies av Nordmøre energiverk. Snota Ulvunda har sitt utspring i området mellom Trollheim kraftverk Todalen, Storlidalen og Innerdalen og går Anlegget eies av Statkraft. Det ligger i de i nordvestlig retning gjennom Innerdalen, sentrale deler av Trollheimen. I Folldalen er fTrollheimshytta Virumdalen, Ålvundeid og munner ut i sjøen det etablert to store og helt kunstige magasin- Kartskisse som viser Trollheim kraftverk. Follsjøen og Gråsjøen er helt kunstige magasiner som når inn i bunnen av Ålvundfjorden. er, Gråsjøen og Follsjøen. Fra vest føres øvre til 4 km fra Trollheimshytta. Kart: Statkraft 72 73 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 74 Grana kraftverk Kraftverket ble satt i drift i 1982. Grana kraftverk er ett av de fem kraftverkene som inngår Det er bygd flere veger i forbindelse i Kraftverkene i Orkla, KVO. KVO eies av Trønderenergi med dette anlegget. Her kan nevnes kraft med 35 %, Trondheim energiverk med 48,6 %, «tiltaksvegen» fra Hol i Rennebu til Eidsiva vannkraft med 12 % og Nord-Østerdal kraft med Nerskogen (over Nerskogen dam) og 4,4 %. ny veg fra Grindal til Jøldalen med stor parkeringsplass ved Kleva På Nerskogen er det bygd en stor fyllingsdam og dermed (Jølhaugen) som ligger ca 5 km etablert et helt kunstig magasin som kalles Granasjøen. nord-øst for Jøldalshytta. Stavåa og Svartbekken føres i kanaler over til magasinet ved dammen. Fra Granasjøen ledes vannet i tilløps- Inngrep i naturen tunnelen fram til kraftstasjonen ved Granabogen og Selv om det ble forsøkt å gjøre de G j e v videre gjennom avløpstunnelen ut i Orkla ved Grindal. enkelte anlegg og inngrep så skån- i l v a s s Bekkdalsbekken føres i kanal over til Jøla. Hela, somme som mulig etter tidens d a l e Fjellbekken og Jøla føres inn på tilløpstunnelen gjennom målestokk, har utbyggingene ført S t n o r l sjakter og overføringstunneler. I alt utnytter kraftverket til svære inngrep i forhold til den i d a l e n vatnet fra en nedbørfelt på 292 km3 og midlere årspro- tidligere urørte Trollheimen-naturen. duksjon er 280 GWh. Fjellområdet, som fram til slutten av S u n n 60-tallet var et svært område helt d a l e n uten større tekniske inngrep, fikk i løpet av et par tiår ført veganlegg, kraftmagasiner osv. helt inn i Kartskisse som viser Driva kraftverk. Vatn pumpes opp fra Angårdsvatnet til Gjevilvatnet. kjerneområder som Folldalen, Kraftverket utnytter fallet fra Gjevilvatnet og ned til Sunndalen. Kart: TrønderEnergi Vindøldalen, Storlidalen/Todalen og Gjevilvassdalen. Trollheimshytta, som tidligere lå ca 3 mil fra del av Vindøla i tunnel over til Gråsjøen og Driva kraftverk nærmeste veg, fikk et regulerings- magasin bare 4 km unna. Som følge fra øst føres Rinna og Bølu i tunnel over til Driva kraftverk eies av Trønderenergi kraft av utbygginga av Trollheim Follsjøen. Det samles vann fra nedbørfelt på (75 %) og Istad kraft (25 %). Gjevilvatnet i 2 kraftverk ble det også bygget veg til sammen 579 km .