Kraftutbygginger I Tts Fjellområder Og Rutenettet Er Ønskelig

Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 70

åpne for at ruter merkes. Kommunen skal være enig i at den aktuelle videreutvikling av hytte- Kraftutbygginger i TTs fjellområder og rutenettet er ønskelig. I mange deler av Sylan og Trollheimen setter kraftutbyggingene preg på fjellet. I tillegg til neddemming av store områder som Nedalen i Sylan og Folldalen i Trollheimen, blir vann- Andre større prosjekter standen regulert i mange av vatna, elver er tørrlagt osv. Utbyggingene har medført at veger I oversikten over aktuelle prosjekter har vi er bygd langt innover fjellet, som innover Folldalen og Todalen fra Storlidalen i Trollheimen ikke tatt med tekniske prosjekter som utbyg- og Nedalen i Sylan. ging av vannbasert mikrokraftverk på Trollheimshytta. En evt. realisering av dette TT presenterer her en kort oversikt over de Ingeniør Tormod Moxness i Trondheim må bl.a. bero på en helhetlig vurdering av største kraftutbyggingene i Trollheimen og elektrisitetsverk skriver i TTs årbok fra 1961 fordeler og ulemper i forhold til andre ener- Dugnad på Trollheimshytta. Foto: Finn Blakstad Sylan som vi håper kan være til nytte for alle en artikkel ”Vandalkilowatt?” til støtte for gialternativer, bl.a. dieselaggregat som i dag dem som går turer i Sylan og Trollheimen vannkraftutbygging. I artikkelen «Inngrep løser strømbehovet. Og prosjektet vil bli så og støter på kraftutbyggingene på sine turer gjennom 50 år» av Erik Stabell i TTs årbok kostbart at realisering bør bero på spesiell av variasjoner i driftsresultat. Gaver må kunne i fjellet. for 1986-87 gjennomgås de største inngrepene finansiering. gis til fondet generelt. Men de må også rettes i Sylan og Trollheimen fra slutten av 1930- inn mot bestemte hytter eller det fjellområdet De første utbyggingene ble gjort på 1930-tallet tallet til TTs 100-årsjubileum i 1987. I TTs Behov for et ”Gamle hytters fond” som giver har spesiell tilknytning til. (Ulvund kraftverk sørvest i Trollheimen), årbøker fra 1967 – 1972 er det artikler og mens de svære utbyggingene i begge fjell- omtale i årsberetningene av ”Nedalssaken”, TTs økonomi er sårbar for svingninger i Dugnad i TT besøket på hyttene. Store økninger i drifts- områdene ble gjennomført i løpet av en striden om oppdemminga av Nedalen. utgifter i forbindelse med de betjente hyttene Det drives en svær dugnadsinnsats på TTs relativt kort periode, 15 år fra slutten Artiklene ”Det var en gang en fjelldal” av fører til at økte inntekter fra flere medlemmer, hytter. Innsatsen består bl.a. av dugnads- av 1960- til begynnelsen av 1980-tallet. Karl H. Brox i årboka fra 1998, ”Skogrydding innsparinger på drift og generelt økt aktivitet grupper som f.eks. hyttetilsynene har knytta til i Nedalen” av Claus Nielsen i årboka fra 2002 blir ”spist opp” . seg, dugnader organisert gjennom grupper som Kraftverkene i Trollheimen og Sylan produ- og ”Når stort blir større” av Stig Kvaal (utdrag Ungdomsgruppa og Veteranan og annonserte serer normalt i størrelsesorden 4240 GWh fra TEV 100-årsberetning ”En spennings- Økonomiske tilskudd fra Kulturdepartementets dugnader på bestemte hytter. Store oppgaver (gigawatt-timer), som tilsvarer ca 3,5 % av historie” av Stig Kvaal og Astrid Wale fra år spillemidler er avgjørende for å realisere større knytta til Jøldalsutbygginga ble utført på dug- normal kraftproduksjon i Norge. 2000) i årboka fra 2003 dreier seg også om utbyggings-, ombyggings- og tekniske pro- nadsbasis. I ledige stunder har også betjeninga Nesjøutbygginga. sjekter. TTs egne fond og andre fond, legater på noen av hyttene bidratt med mye tilleggs- og tilskuddsordninger vi har fått støtte fra, innsats. gir i tillegg viktige bidrag til mange oppgaver. De fleste av de gjennomførte prosjekter på Bygge- og vedlikeholdskomiteen ser for seg TTs hytter de senere år ville ikke vært mulig at det bør organiseres en ”Dugnadsgruppe” å realisere uten slike tilskudd. i TT. Dette bør være en fast gruppe med personer som ønsker å gjøre en innsats og som For å styrke uavhengigheten av skiftinger i TT kan melde seg på til å utføre bestemte fastlagte driftsøkonomi ytterligere, har byggekomiteen oppgaver eller delta på ulike typer dugnads- fremmet behov for etablering av et større samlinger. Både arbeid på hyttene og på hyttefond i TT. Dette vil i tilfellet komme rutene bør være oppgaver for en dugnads- i tillegg til de fond TT har fra tidligere større gruppe. Også dugnader med tilrettelegging gaver til foreninga. Komiteen har fått styrets i nærområdene bør kunne være med i og administrasjonens tilslutning til å utrede et programmet, f.eks. knytta til TTs gamle fond. Det tenkes et fond basert på gaver av stinett og Rønningen i Trondheimsmarka. ulik type, gjerne også basert på tilførsel fra TT Særlig interessant vil det være dersom vi kan drift etter økonomisk gode år. Sammen med få satt sammen arbeidsgrupper med spesiell ordinær finansiering over TTs budsjetter, vil kompetanse som TT trenger, f.eks. for et slikt fond styrke mulighetene for å videre- utførelse av fagmessig vedlikehold av gamle utvikle TTs gamle hytteanlegg mer uavhengig bygninger og for utredning og drift av tekniske anlegg. Kraftlinjer ved Nesjøen i Sylan med et vinterkledt Sylmassiv i bakgrunnen. Bilde fra TEVs jubileumsbok 70 71 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 72

Gråsjødammen. Gråsjøen er demmet opp med en steinfyllingsdam.

Foto: Erik Stabell

Gråsjømagasinet i Trollheimen er en helt kunstig innsjø som demmer opp dalbunnen i Folldalen helt inn til 4 km fra Trollheimshytta. Tidligere lå Trollheimshytta langt inne i urørt natur, ca 3 mil fra tyngre tekniske inngrep. Bildet er tatt i 1969. Gråsjømagasinet er under oppfylling for første gang. Vannstanden har fortsatt ikke nådd toppnivå, men skogen er hogd ut. Foto: Erik Stabell

Kraftutbygging i Trollheimen S u r n a d a l

En vesentlig del av kraftpotensialet i Trollheimen er utbygd med en installasjon på til sammen 380 MW og en midlere årsproduksjon på 1740 GWh. (1 GWh – 1 million kWh). Kraftproduksjonen i Trollheimen representerer en stor verdi for samfunnet. Den utgjør knapt 1,5 % av Norges totale vannkraftproduksjon. Follsjøen

De eldste kraftanleggene av noen størrelse Øverst i vassdraget er Langvatnet (også kalt i ligger i Ulvundvassdraget som ble bygd ut Renndalsvatnet) regulert, noe ved hevning, n d

i perioden 1938-48. De største kraftanleggene i men mest med senkning i forhold til naturlig ø

l Trollheimen er Trollheim, Driva og Grana vannstand. Reinsetvatnet i Reinsetelva er d

a regulert og fungerer som hovedmagasin F kraftverk. Disse anleggene ble bygd l Gråsjøen e o

i 20-årsperioden fra 1964 til 1983. I tillegg for Reinset kraftverk. Det nederste fallet n l l finnes det noen mindre private kraftverk i Ulvunda er utnyttet i Ulvund kraftverk. d a l i området. Det samlede nedbørfelt som utnyttes er på e 194 m2 og de to kraftverkene til sammen n Ulvund kraftanlegg produserer 75 GWh i et middels år. Anlegget eies av Nordmøre energiverk. Snota Ulvunda har sitt utspring i området mellom Trollheim kraftverk Todalen, Storlidalen og Innerdalen og går Anlegget eies av Statkraft. Det ligger i de i nordvestlig retning gjennom Innerdalen, sentrale deler av Trollheimen. I Folldalen er fTrollheimshytta Virumdalen, Ålvundeid og munner ut i sjøen det etablert to store og helt kunstige magasin- Kartskisse som viser Trollheim kraftverk. Follsjøen og Gråsjøen er helt kunstige magasiner som når inn i bunnen av Ålvundfjorden. er, Gråsjøen og Follsjøen. Fra vest føres øvre til 4 km fra Trollheimshytta. Kart: Statkraft 72 73 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 74

Grana kraftverk Kraftverket ble satt i drift i 1982. Grana kraftverk er ett av de fem kraftverkene som inngår Det er bygd flere veger i forbindelse i Kraftverkene i Orkla, KVO. KVO eies av Trønderenergi med dette anlegget. Her kan nevnes kraft med 35 %, Trondheim energiverk med 48,6 %, «tiltaksvegen» fra Hol i Rennebu til Eidsiva vannkraft med 12 % og Nord-Østerdal kraft med Nerskogen (over Nerskogen dam) og 4,4 %. ny veg fra Grindal til Jøldalen med stor parkeringsplass ved Kleva På Nerskogen er det bygd en stor fyllingsdam og dermed (Jølhaugen) som ligger ca 5 km etablert et helt kunstig magasin som kalles Granasjøen. nord-øst for Jøldalshytta. Stavåa og Svartbekken føres i kanaler over til magasinet ved dammen. Fra Granasjøen ledes vannet i tilløps- Inngrep i naturen tunnelen fram til kraftstasjonen ved Granabogen og Selv om det ble forsøkt å gjøre de G j e v videre gjennom avløpstunnelen ut i Orkla ved Grindal. enkelte anlegg og inngrep så skån- i l v a s s Bekkdalsbekken føres i kanal over til Jøla. Hela, somme som mulig etter tidens d a l e Fjellbekken og Jøla føres inn på tilløpstunnelen gjennom målestokk, har utbyggingene ført S t n o r l sjakter og overføringstunneler. I alt utnytter kraftverket til svære inngrep i forhold til den i d a l e n vatnet fra en nedbørfelt på 292 km3 og midlere årspro- tidligere urørte Trollheimen-naturen. duksjon er 280 GWh. Fjellområdet, som fram til slutten av S u n n 60-tallet var et svært område helt d a l e n uten større tekniske inngrep, fikk i løpet av et par tiår ført veganlegg, kraftmagasiner osv. helt inn i Kartskisse som viser Driva kraftverk. Vatn pumpes opp fra Angårdsvatnet til Gjevilvatnet. kjerneområder som Folldalen, Kraftverket utnytter fallet fra Gjevilvatnet og ned til Sunndalen. Kart: TrønderEnergi Vindøldalen, Storlidalen/Todalen og Gjevilvassdalen. Trollheimshytta, som tidligere lå ca 3 mil fra del av Vindøla i tunnel over til Gråsjøen og Driva kraftverk nærmeste veg, fikk et regulerings- magasin bare 4 km unna. Som følge fra øst føres Rinna og Bølu i tunnel over til Driva kraftverk eies av Trønderenergi kraft av utbygginga av Trollheim Follsjøen. Det samles vann fra nedbørfelt på (75 %) og Istad kraft (25 %). Gjevilvatnet i 2 kraftverk ble det også bygget veg til sammen 579 km . Oppdal er hovedmagasin for anlegget. opp i Vindøldalen, som etter hvert er Magasinet oppnås ved en senkning på 15 m forlenget som traktorveg til helt Fallet mellom Gråsjøen og Follsjøen utnyttes fra høgste vannstand på 660 m. Fra øst føres innunder Snota. Det ble bygget veg i Gråsjø kraftverk og fallet mellom Follsjøen Vekveselva og Dørreselva i Skardalen over i fra øst til vest tvers gjennom de øvre og Surna ved Harang utnyttes i Trollheim Gjevilvatnet. kraftverk. Gråsjøen senkes 53 m fra høgeste deler av Todalen, som tidligere utgjorde den urørte sammenhengen vannstand på 483 moh, Follsjøen med 45 m fra Fra Gjevilvatnet fører en hovedtunnel på mellom sentrale Trollheimen og de 420 moh. Kraftverkene ble satt i drift i hen- ca 20 km lengde fram til kraftstasjonen som søndre deler med Innerdalsfjella. holdsvis 1970 og 1968. Midlere årsproduksjon ligger ved Litlfale i Sunndal. Inn på hoved- er tilsammen 841 GWh. tunnelen føres vann fra flere bekker og elver, bl.a. avløpet fra Tovatna og Ottaelva. Avløpet Det er bygd veg fra Kvammen i Surnadal fra Ångårdsvatnet – Dalsvatnet pumpes inn på langs Folla opp til Gråsjø dam hvor det er hovedtunnelen via Vassli pumpestasjon. I alt anlagt parkeringsplass. Dette er et fint utnytter anlegget vann fra et nedbørfelt på 411 utgangspunkt for turer i fjellet, f.eks. til Snota. km2, og har en midlere årsproduksjon er 540 Utbygginga medførte også at det ble bygd veg GWh. Kraftanlegget ble satt i drift våren 1973. opp i Vindøldalen inn til planlagt damsted. Kartskisse som bl.a. viser Grana kraftverk. Kart: Trondheim Energiverk

74 75 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 76

Esandsjøen og Stuggusjøen Esanddammen ble bygd i perioden fra 1941 til I 1941 ble det imidlertid alvor i de gamle 1947, dels som fyllingsdam og dels som luke- planene og TEV fikk tillatelse «ved en enkel og steinkistedam. Dammen ble bygd i Esna et forordning», til å regulere Stuggusjøen og stykke nedenfor utløpet av Esandsjøen, og det Esandsjøen i Tydal for å sikre tilstrekkelig ble foretatt omfattende kanalisering i elva driftsvann om vinteren til de allerede bygde mellom dammen og sjøen slik at magasinet på 3 kraftverkene i Nidelva nedenfor Selbusjøen. 145 mill. m ble oppnådd dels ved senkning Den direkte årsaken til at tillatelsen da ble gitt, dels ved en heving på ca 6,5 m i forhold til var at okkupasjonsmakten hadde beslaglagt naturlig vannstand i sjøen. oljelagret for TEVs reservekraftstasjon, Dampsentralen i Ila. Anlegget var stort og komplisert og måtte utføres med enkle hjelpemidler. En vagg på Litt nedenfor utløpet av Stuggusjøen ble det i skinner som ble brukt til å transportere masse all hast bygd en reguleringsdam som besto av inn i dammen, står i dag på Tydal museum en steinfylt tømmerkiste med påstående ved Kistafossen. nåledam. Samtidig ble det foretatt en utgraving i elveleiet. Resultatet var at sjøen kunne heves Etter at Nesjødammen var bygd rundt 1970 og 1,3 og senkes 2,0 m i forhold til naturlig demte Nea og Esna opp til samme vannstand vannstand. som Esandsjøen, ble Esanddammen overflødig og deler av den ble revet for å få båtløp Esanddammen ble bygd i perioden 1941-47 for å demme opp Esandsjøen, men ble revet i forbindelse med I midten av 1960-årene ble dammen i Stuggu- mellom de to sjøene. sammendemmingen av Esandsjøen og Nesjøen ca 1970. Bilde fra TTs årbok 1967. Foto: Karl W. Gotaas sjøen erstattet med en ny dam av betong. Den nye dammen gir samme oppdemming som før, Når sjøene senkes utover vinteren og våren, men en senkningstunnel som på samme tid går det en konsentrert vannstrøm gjennom Kraftutbygging i Sylan ble anlagt, økte magasinkapasiteten fra 20 til kanalen ut av Esandsjøen. Dette gjør at det 50 mill. m3. Magasinet har likevel mindre blir åpen råk i området rundt dammen. Så det Trondheim Elektrisitetsverk, nå Trondheim energiverk, TEV, fremmet i 1917 en plan for kapasitet enn tilsiget og Stuggusjøen blir er ikke er mulig og passere over sundet på regulering av hele Nea-Nidelvvassdraget fra Leirfossene og helt opp til Sylsjøen. Planen derfor full tidlig om våren. isen. Det er dessuten farlig å ferdes på isen bærer preg av den optimisme som rådet på slutten av 1. verdenskrig. I planen som i grove nær kanalen. trekk tilsvarer de reguleringer som til nå er gjennomført, står det bl.a. at man tenker seg en byggetid på 15 år.

Under konsesjonsbehandlingen ble det reist Samtidig ble det ført forhandlinger med innvendinger fra Tydal kommune som for- svenske myndigheter om regulering og langte en undersøkelse av reguleringens oppdemming av Nea med Sylsjø dam enten virkning på lokalklimaet som grunnlag for på svensk eller norsk side av grensen. I 1934 en behandling. TEV hadde ikke tid til klima- var planen kommet meget langt. Det året fikk undersøkelser og trakk derfor ut den delen TEV tillatelse av svenske myndigheter til av planen som berørte Tydal kommune. regulering med dam på svensk side. I 1919 fikk TEV konsesjon på de omsøkte Nødvendig areal var kjøpt av Trondhjems reguleringer i Selbu kommune, bl.a. Turistforening og E. C. Dahls legat. TEVs Nedalen før Selbusjøen og Garbergelva. bolig ved riksgrensen ble flyttet til «tørt» sted neddemminga ved Djuptjønna. i 1970. I 1920-årene utførte TEV et omfattende opp- Storsola og målingsarbeid i Nea-vassdraget for å få over- Når planen ikke ble gjennomført den gang, Ekkorrdørren sikt over utbyggingsmulighetene. antas det å ha sammenheng med de vanskene i bakgrunnen. som rådet på den tiden. Bilde fra TTs årbok 1998 76 77 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 78

Sylsjøen og Vessingsjøen Mellom Skarsfjella om dammen og mot Sylsjø- Etter langvarige forhandlinger med svenske Storsola har TEV som tiltak bygd et ca 15 km demningen sto ferdig myndigheter ble det gitt svensk konsesjon i langt reingjerde. Til disposisjon for fjell- i 1951. 1949 til bygging av dam og regulering av vandrere er det nær dammen bygd et hus med enkel utrustning for overnatting når det Bilde fra TTs Sylsjøen. Norsk konsesjon var gitt i 1948. årbok 1990 måtte ønskes. Det ble bygd veg, 17 km, fra Stuggudal til damstedet i 1946-48, og dammen var ferdig Vessingsjøen ble anlagt på 1950-tallet. bygd i 1951. Dammen ligger i Sverige Sjøen er kunstig og ligger nedenfor der 1,5 km fra riksgrensa. Sjøen er helt kunstig Nesjøen senere ble demmet opp. og demmer ned et stort flatlendt myrområde som strekker seg sørøstover mot sørsida av Nesjøen Helagsfjellet. Sjøen har en overflate på Etter stor og langvarig strid ble konsesjon til 17 km2 og er 13 km lang. Sylsjø dam er en oppdemming av Nesjøen gitt av Stortinget betongplatedam som regulerer vannspeilet 12.6.1968. I TTs årbøker fra 1967 til 1972, 20 m fra en høgeste vannstand på 851 m og gir 1998 og 2003 er det artikler om denne striden. et magasin på 185 mill. m3. I Sverige kalles sjøen Nedalssjön. Dambygginga startet umiddelbart etter stor- tingsvedtaket og ble fullført i 1971. Dammen består av en 1 km lang steinfyllingsdam med største høgde på 45 m. Sjøen er helt kunstig og demmer ned de store sandmo- og myr-områ- I Nesjøen og Esandsjøen er det godt røyefiske dene Neamyrene, som var fredet og I Nedalen er det derfor organisert båtutleie og kjent for sitt rike fugleliv. fiskekortsalg.

Nesjøen dekker et areal på 39 km2. Sammen Finnkoisjøen 2 med Essandsjøen blir sjøflata 66 km . Oppdemminga av Finnkoisjøen med regulering av Lødølja foregikk i ”skyggen” av striden om Vanligvis reguleres sjøen 6-9 m over året, men Nesjøutbygginga. Søknad ble sendt et halvår kan, senkes mer, totalt 23 m. Nesjøen har et etter Nesjø-søknaden og konsesjon gitt av 2 nedbørfelt på 712 km , en magasinkapasitet Stortinget 6.6.1968, uten debatt. Veg ble 3 med senking ned til 6 m på 340 mill. m og en bygget innover fjellet og dammen var ferdig 3 total magasinkapasitet på 582 mill.m . i 1970. Sjøen er kunstig. Den demmer ned et par mindre sjøer i tillegg til store landområder. Magasinkapasiteten er på 37 mill. m3 og reguleringshøgden er 11 meter.

At det tappes vann i Lødølja utover vinteren, gjør at elva går åpen over lange strekninger og utgjør en barriere for vinterferdselen. TEV har fremmet alternative planer for overføring av vannet fra Finnkoisjøen til Esandsjøen.

Kartskisse som viser kraftverkene og magasinene i Neavassdraget.. Kart: Trondheim Energi

78 79 Arbok_2008_innhold_X.qxd 03-10-12 15:16 Side 80

TROLLHEIMEN EVENTYRRIKET

Vessingsjødammen. Bilde fra TEVs jubileumsbok. “Trekanten”

Kraftverkene Inngrep i naturen Kraftverkene ligger på rekke og rad nedover Nea-vassdraget er preget av vannkraft- hele Nea- Nidelvvassdraget, i alt 13 stk. utbygging. Sylsjø- og Nedals- og Finnkoisjø- Kraftverkene i Nea-vassdraget utgjør en utbyggingene og kraftlinja gjennom Sylan gir vesentlig andel av Sør-Trøndelags kraftfor- store tekniske inngrep inne i kjerneområdene syning. Totalt blir det i et middels år produsert i fjellnaturen. Ikke bare selve anleggene, men ca 2500 GWh som utgjør vel 2 % av Norges også vegene som ble bygget, har satt sitt preg Hytteguide totale vannkraftproduksjon. Mens magasin- på fjellet. områdene har demmet ned store fjellområder eller regulerer vannet i tidligere sjøer i fjellet, Gaula er vernet mot kraftutbygging, mens er det bare to av kraftverkene som ligger inne Rotla og Garbergelva nå er sikret mot kraft- i fjellturområdet Sylan. Det er Vessingfoss utbygging ved opprettelsen av Skarvan og kraftverk, ferdig 1971, som utnytter fallet Roltdalen nasjonalpark i 2004. Områdene mellom Nesjøen og Vessingsjøen, og mellom Nesjøen / Esandsjøen og svenske- Nedalfoss kraftverk, ferdig 1974, som utnytter grensa ble i 2008 vernet som Sylan land- fallet i Nea ved riksgrensa ovenfor Nesjøen. skapsvernområde og områder videre nordover mot grensa mot Nord-Trøndelag som Sankkjølen naturreservat. Barnas favoritter