[email protected] Middelthuns gate 29 0368

Stjørdal, 20.10.2018

Dette brevet sendes på vegne av: FIVH-Trondheim, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Nord-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Trondhjems Turistforening, Nord-Trøndelag Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. ______

Innspill til nasjonal ramme for vindkraft på land

DEL 1 – Innspill om rammeplanen

Sammendrag

• Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft må stanses inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret • Kunnskapsgrunnlaget for å finne de minst uegnede områdene er altfor svakt • Truslene for natur, miljø og biologisk mangfold anerkjennes som mer prekære enn klima, og resultatene av denne planen kan bli katastrofal for naturen. • INON-områder må inn som eksklusjonskriterium • Totalbelastning må vektlegges i stor grad og Trøndelag må følgelig ut av rammeplanen • Rammen mangler en «ramme» for hvor mye vindkraft det faktisk skal produseres. Rammen har ingen grenser per tid og er derfor umulig å forholde seg til • Kartlegging av friluftslivsområder må være gjennomført før arbeidet eventuelt kan fortsette • En grundig utredning av konsekvensene av eksisterende vindkraft må gjennomføres • Bevisstgjøring regionalt og lokalt av konsekvensene ved vindkraft må gjennomføres. NVE gjennomfører i dag seminarer for energibransjen (som i seg selv er kritikkverdig), og må derfor bruke tilsvarende ressurser på å informere kommuner, interesseorganisasjoner og befolkning for øvrig om alle konsekvenser av vindkraft. Beslutninger lokalt blir i dag tatt på for dårlige ______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal Forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 grunnlag. Naturskadene må belyses av NVE med blant annet eksempelbilder fra eksisterende anlegg (før-, under- og etterbilder). • Det må gjennomføres tydeligere klimaregnestykker for å avdekke gevinsten av vindkraft. Produksjon, frakt og tap av myr er faktorer som gjør at gevinsten blir betydelig mindre enn det som legges frem • Bransjen må fokusere på restaurering av eksisterende vannkraft, energibesparende tiltak og forskning på andre fornybare energikilder før nedbygging av norsk natur

Innledning

I forbindelse med utarbeidelsen av nasjonal ramme for vindkraft på land ønsker NVE innspill om regionale forhold av relevant karakter. FNF Trøndelag deltok på informasjonsmøte hos NVE 19.06.2018 hvor arbeidet med rammeplanen ble lagt frem og interesseorganisasjonene ble informert om hva NVE ønsket innspill om. Det ble påpekt at innspillene skulle omhandle større områder av regional verdi hvor vindkraft kunne havne i konflikt. FNF Trøndelag kan ikke utelukkende bidra med innspill om hvilke områder som er mest egnet for vindindustrianlegg, og vil derfor komme med et todelt innspill. Del 1 del består av vår holdning til vindkraftverk med fokus på medvirkning, naturverdier og samlet belastning i Trøndelag, mens del 2 er en sammenfatning av tilgjengelig kunnskap om viktige regionale friluftslivsområder. Vi vil påpeke at del 2 ikke skal oppfordre til at noen av områdene i Trøndelag er tilgjengelige for vindkraft, og må ikke leses som noe mer enn en sammenfatning av _noe_ av eksisterende kunnskap. Våre Innspill

Medvirkning

Arbeidet med denne rammeplanen har skapt enormt engasjement blant natur- og friluftslivsorganisjoner i Norge. Trøndelag er intet unntak, og mye av frustrasjonen har dreid seg om den korte fristen og følelsen av maktesløshet og for dårlige medvirkningsmuligheter. At fristen for innspill ble utsatt noe tyder på at misnøyen har vært berettiget, og vi er selvsagt fornøyd med at vi fikk litt mer tid. Allikevel fremstår det som et paradoks at et av hovedformålene med planen er å minimere konflikt når medvirkningen og den korte fristen har bidratt til det motsatte. Det er en overhengende frykt for at arbeidet med rammeverket er forhastet, og det er betimelig å spørre seg om medvirkningsmulighetene er i tråd med Den europeiske landskapskonvensjonen slik Norge er forpliktet til. Det oppleves som at hele dette planarbeidet har startet i feil ende, og at allmennheten, kommuner og politikere nå vil få et forslag til rammeverk tredd over seg, med «pest eller kolera» som alternativer i neste behandlingsrunde. Eksempelvis burde man avholdt tidlig annonserte folkemøter i hele landet, egne lokale debatt- og innspillsrunder, samt hatt lokale fag- og politikerutvalg i slike store saker. Vi ønsker derfor at arbeidet med rammeverket blir satt på vent inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret, og alle faginstanser, planmyndigheter, politikere og allmenheten har fått mulighet til å medvirke i tilfredsstillende grad. Dette arbeidet kan ikke sidestilles med «ordinære» plansaker med høringsfrister tilsvarende disse.

______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831

Kunnskapsgrunnlaget

FNF Trøndelag kan ikke akseptere at en plan som legger føringer for den største industrialiseringen av landbaserte naturområder i nyere tid, baserer seg på dårlige utredninger og hastverk. Som mange av temarapportene i utredningsarbeidet slår fast mangler det stadig mye kunnskap, og temarapportene inneholder stort sett en sammenfatning eksisterende kunnskap. Mye av kunnskapsgrunnlaget som legges til i grunn er utdatert og ikke tilpasset dagens globale og nasjonale utfordringer. Det er anslått at bare rundt 25% av verdifull natur er kartlagt1 og Norge forplikter seg gjennom Aichi-målene til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Arealkrevende vindindustri lokaliseres gjerne i lite påvirkete områder med relativt intakte økosystem. Når man vet fra utbyggingen på Fosen at hver vindturbin krever 860 meter grusvei2 og at Storheiautbyggingen alene beslaglegger 40 km2, vil store utbygginger nesten uansett føre til tap av viktige naturområder og dermed påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning.

Friluftslivsområdene i Trøndelag er i noen grad kartlagt, men arbeidet er på langt nær fullført i hele fylket. I del to av dette innspillet vil vi gå nærmere inn på områdene som er kartlagte og hvilke som er av regional interesse, samt andre viktige tur og løypenett for blant annet DNT. Det er likevel viktig å påpeke at lokalt viktige friluftslivsområder kan være vel så viktige, og at vår sammenfatning av friluftsområder kun er en formidling av kommunenes og DNTs kunnskap, og dermed en ytterligere bevisstgjøring på hvor vindkraft må utelates. Det følger også en liste over kommunene som ikke har kartlagt sin områder. Vi mener rammeplanen ikke kan fullføres før kommunene har fullført dette arbeidet. Vi mener også kommunene ikke må fratas muligheten til å verne om sine friluftsområder. I miljødirktoratets faggrunnlag friluftsliv til rammeplanen kan man lese følgende:

«Hensikten med klassifisering og verdsetting av friluftslivsområder er å gi kommunene en bedre forutsetning for hvordan de kan forvalte sine friluftsområder. Det vil derfor være knyttet noe usikkerhet til hvordan disse kartene kan brukes i forbindelse med nasjonal ramme ettersom det er variasjon mellom kommunene i hvor langt de har kommet i kartleggingen og hvordan de har verdsatt områdene.»3

Man kan ikke først oppfordre kommunene til å verdsette sine friluftslivsområder mht fremtidig arealforvaltning, for deretter å frarøve dem rettighetene og så tvil om kvaliteten på arbeidet. Miljødirektorater skriver selv at «Metoden vil kunne bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig»4. Det blir viktig å følge opp dette formålet med kartleggingen, og ikke underminere arbeidet som er gjort og fortsatt gjøres lokalt.

Totalbelastning

I Norge er det kun drøye 11% villmarkspreget natur igjen.5 Sammenhengen mellom urørt natur og intakte økosystem er åpenbar, og den nasjonale (og globale) smertegrensen er for lengst nådd. I følge WWF (2016) er 58% av det biologiske mangfoldet tapt de siste fire tiår6, og tap av biologisk

1 https://www.sabima.no/norge-trenger-okologisk-grunnkart/ 2 https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/naring-og-innovasjon/energi/fornybar-energi/ 3 https://www.nve.no/Media/6811/faggrunnlag_friluftsliv_publisert.pdf 4 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Mai-20141/Kartlegging-og-verdsetting-av- friluftslivsomrader/ 5 http://www.miljostatus.no/inngrepsfri-natur 6 http://awsassets.panda.org/downloads/lpr_living_planet_report_2016.pdf ______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 mangfold og naturområder blir identifisert som en mulig større global trussel enn klimaforandringene7.

Fra midten av 90-tallet frem til 2014 ble INON-begrepet brukt aktivt i arealforvaltningen. Som miljødirektoratet legger frem i sitt notat til rammeplanen, hadde politikere og myndigheter fra 90- tallet fått øynene opp for hvor mye av Norge som var bygget ned og industrialisert. Dette førte til en bremsing i nedbyggingstempo av inngrepsfrie naturområder, selv om INON-områdene stadig har blitt redusert 8. Etter 2014 har ikke kriteriet om villmarkspreget natur (5 km fra tyngre tekniske inngrep) vært tilstrekkelig for å hindre utbygging, og stadig nye områder har blitt gjort tilgjengelige for arealendring. Dette har som miljødirektoratet også nevner ført til en enda mer komplisert saksbehandling, og interesseorganisasjonene har nå måttet vise til andre bestemmelser i både naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner for å argumentere for bevaring av villmarksområder. Med så få inngrepsfrie naturområder igjen mener vi alle INON-områder må bevares i det videre planarbeidet.

Inngrepene ved utbygging av vindindustrianlegg og tilhørende infrastruktur, er langt på vei irreversible, og disse få gjenværende områdene har langt større økologisk betydning enn det man klarer å avdekke i eksempelvis punktvise kartlegginger av rødlistearter. Et annet viktig aspekt ved å bevare store urørte områder er reindriftsnæringa. Dette er en arealmessig hardt prøvet næring hvor kjerneområdene må inngå som harde eksklusjoner i analysearbeidet om næringen skal kunne drives bærekraftig i fremtiden. Også her blir det viktig å vektlegge helheten og den totale belastningen i distriktet.

Naturmangfoldloven og friluftsloven

Mange av argumentene mot ytterligere vindindustrialisering er forankret i internasjonale konvensjoner og naturmangfoldloven. Allerede i formålsparagrafen (nml § 19) finnes argumenter for at analyseområdene i Trøndelag må ut av det videre planarbeidet. Slik våre hardt pressede kyst- og innlandslandskap har blitt forringet, mener vi ny vindkraft i Trøndelag ikke lenger er bærekraftig bruk av naturen jamfør nml § 1, nml § 9 om føre-var-prinsippet samt nml § 10 om samlet belastning. Iht til innspillene om kunnskapsgrunnlaget henviser vi til § 8 i nml og mener analysearbeidet ikke må fullføres før tilstrekkelig kartlegging er foretatt. Dette gjelder blant annet arbeidet med økologisk grunnakart10, men også manglende utredninger på hvordan eksisterende vindkraftsanlegg har påvirket sårbare arter som rein, fugl, flaggermus og andre deler av økosystemene.

I henhold til friluftslovens formålsparagraf kan vi ikke se at ytterligere vindkraftsutbygging i Trøndelag er tråd med lovverket. Med stadig større utfordringer knyttet til folkehelse, ser man samtidig en økende bruk av naturen som arena for fysiske og mentale helsegevinster. Meld St. 18 (2015-2016) Friluftsliv- Natur som kilde til helse og livskvalitet setter fokus på dette, og det finnes ikke en eneste kommune som ikke aktivt jobber med bedring av folkehelsen, som regel forankret i lokale samfunnsplaner og stortingsmeldinger. Samtidig oppfordres fylkeskommuner gjennom

7 https://www.stockholmresilience.org/research/research-news/2015-01-15-planetary-boundaries---an- update.html 8 http://www.miljostatus.no/inngrepsfri-natur 9 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 10 https://www.sabima.no/norge-trenger-okologisk-grunnkart/ ______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 handlingsplan for friluftsliv (201811) til å utarbeide regionale planer for å ivareta store friluftslivsområder. Det argumenteres med at områder blir mer tilgjengelige med utbygd infrastruktur, men undersøkelser viser at en av de viktigste faktorene i friluftslivet er roen og stillheten12, som åpenbart taler imot trafikkerte fjellområder og bråkete turbiner.

Selv om vårt primære standpunkt er at vi ikke ønsker mer vindkraft i Trøndelag, følger et innspill om de viktigste tur- og friluftslivsområdene som er kartlagt i del to av dette innspillet.

Eksisterende vindkraft

Som man ser i figur 1 er kysten av Trøndelag allerede hardt presset, og det har vært mye motstand blant interesseorganisasjoner og andre næringer i saker hvor det er gitt konsesjon. Det finnes knapt en fjelltopp langs kystlinjen som ikke er har fått den visuelle friluftlivsverdien redusert. Samtidig er

Figur 1: Vindkraftverk (grønt) og konsesjoner gitt (blått) i Trøndelag. Kilde: nve.atlas.no naturverdiene allerede sterkt modifisert av irreversibel karakter, og spesielt reindriftsnæringen har merket de første konsekvensene. Hvilke langsiktige konsekvenser anleggene vil ha er vanskelige å spå, men mange av de unike jakt- fiske- og turområdene er borte, og kanskje ser man at turistnæringen vil slite og fraflyttingen øke. Det blir i alle fall viktig å stoppe denne utviklingen av Trøndelags kystlinje.

Sør Trøndelag fylkeskommune har tidligere utarbeidet en delplan for vindkraft. Kunnskapsgrunnlaget i samme plan ble samtidig brukt politisk av gamle Nord-Trøndelag fylke. I denne planen kommer det frem at man ikke ønsker videre arbeid med vindkraftverk i og vi ønsker følgelig at dette også består i det videre arbeidet med rammeplanen.

Interesseorganisasjoner har tidligere uttrykt et ønske om en slik rammeplan for vindkraft som nå utarbeides. Dette var for å skaffe forutsigbarhet og for å motivere til ytterligere kartlegging og kunnskapsinnhenting. Når en slik plan nå er på trappene, oppfattes det både som for sent (vi har nok

11 https://www.regjeringen.no/contentassets/ce805bbda07b40d184115b512d1c0de0/t-1564.pdf 12 https://www.njff.no/PublishingImages/Sider/Natur- %20og%20miljbarometeret%20Rapport%202017_Endelig.pdf ______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 vindkraft i fylket), og som en hasteprosess med fokus på målet og ikke den grundige medvirkningen som ville vært nødvendig.

Klimaregnestykket

FNF Trøndelag ønsker at det i tydeligere grad redegjøres for utbyttet av slik fornybar energi. Klimabelastningen av drenering av myrer er nærmest umålbar, all den tid det tar 5000 år før en myr blir 5 meter dyp13. Disse lagrene er uerstattelige og bør være en del av klimaregnestykket. Det samme gjelder alle faktorer og faser som bidrar til CO2-utslipp. Alt fra produksjon av turbiner og annet materiale, transport og anleggsfase til vedlikehold og drift av anlegget.

Veien videre

FNF Trøndelag sier med dette nei til at analyseområdene i Trøndelag blir med videre inn i planen, og dermed et foreløpig nei til mer vindkraft i Trøndelag. De kystnære analyseområdene ligger i hardt belastede områder, mens innlandsområdene har uerstattelige natur- og friluftslivskvaliteter. Vi mener NVE og kraftbransjen heller kan fokusere på restaurering av eksisterende vannkraftanlegg, energibesparende tiltak og forskning på andre fornybare energiressurser som vindkraft til havs. Fokuset har dessverre blitt endret fra å redusere forbruket, til hvordan man kan tilfredsstille den økende etterspørselen etter fornybar energi i lys nye krav, og generelt økt strømforbruk.

13 https://www.sabima.no/trua-natur/myr/ ______Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831

DEL 2 – Innspill om friluftslivsområder

Kartlagte friluftslivsområder og andre prioriterte områder i Trøndelag

Generelt De fremlagte analyseområder er på dette stadiet svært grovt utarbeidet og mange plasser overlapper det med harde og myke eksklusjoner. Eksempelvis så er grensene for større verneområder brutt flere plasser, selv om årsaken flere plasser trolige er av analyseteknisk karakter og ikke reelle i den forstand. Det er likevel viktig at dette gjøres på en grundigere måte slik at det ikke fremstår som at det er ok å legge vindkraftverk inn i verneområder. Det mangler også buffersoner rundt samtlige nasjonalparker som naturlig nok er viktige friluftsområder i tillegg. Dette MÅ inkluderes i videre eksklusjonsarbeid. Vi ønsker også å presisere at dette innspillet på ingen måte skal legge opp til at områder utenom de vi sender inn skal brukes til vindkraft. Kartene kan bli misvisende da så mye av kartleggingen mangler, og det blir NVEs oppgave å innhente tilstrekkelig kunnskap om friluftslivsområder. Noen av innspillene om viktige områder inngår ikke i kartene eller kartfilene, men alle områdene som nevnes under skal legges inn som en friluftsliveksklusjon av NVE.

Vi har samlet inn data fra kartlegging og verdisetting av friluftsområder fra kommunene. Vi har kun inkludert friluftsområder med karakter 4 og 5 på regionale brukerverdier. I enkelte tilfeller har vi inkludert data som ikke har fått 4 eller 5 i regional verdi i kommunenes kartlegging, og i disse tilfellene har vi forklart hvorfor vi har valgt å inkludere området. Det meste av skisserte data er lagt inn i naturbase av kommunene og vi har hentet denne informasjonen fra Norge digitalt, mens noe er georeferert av oss der kommunen ikke har tilgjengeliggjort kartfiler, men kun publisert kartleggingene på egne nettsider i form av for eksempel PDFer. Vi legger ved en shapefil som kan brukes av dere i det videre arbeidet, men denne er på langt nær en fullstendig kartlegging av Trøndelag eller en oppfordring til vindkraft i omkringliggende områder. Merk at alle beskrevne områder er innenfor NVEs analyseområde selv om ikke dette fremgår av kartutsnitt. Vi har også valgt å inkludere noen av Trondhjem Turistforenings og Nord-Trøndelag Turistforenings kjerneområder, da disse i seg selv i vårt syn er av viktig regional interesse. En del av deres hytter og traseer vil inkluderes i kartmaterialet som sendes med innspillet (shapefiler), men oppdatert kunnskap må også innhentes av NVE.

Vi ber om at alle beskrevne og belyste områder legges til i analysearbeidet i en friluftslivseksklusjon.

Følgende kommuner mangler friluftslivkartlegging som er lagt inn i naturbase:

Kommune Status kartlegging Nærøy Vikna Mangler kartlegging Leka Kartlegging ferdig og i naturbase. Fosnes Starter arbeidet høst 2018. Namdalseid Mangler kartlegging, men blir med på Namsos og Fosnes kartlegging ila høsten 2018. Namsos Mangler kartlegging, starter muligens høst 2018. Flatanger Mangler kartlegging Overhalla Kartlegging igangsatt Høylandet Starter arbeidet høst 2018. Røyrvik Ligger hos kommunen Lierne Ligger hos kommunen Kartlegging igangsatt, fått tilsagn om midler den 05.06.2018. Plan om å være ferdig høst 2018. Henstill NVE om at de må følge opp dette. Inderøy Planer om å starte arbeidet høst 2018. Ligger på kommunens nettsider. Se kommunens kartsider. Frosta Starter arbeidet høst 2018 Stjørdal

Indre Fosen (Rissa og Leksvik) Roan Agdenes Mangler kartlegging. Rennebu Kartlegging ferdig og i naturbase. Midtre Gauldal Starter høst 2018.

Merk at det er store forskjeller på kommunenes skjønnsmessige verdsetting av fjellområdene. I enkelte kommuner har store utfartsområder uten tilrettelegging jevnt over fått høy verdi (Snåsa), mens i andre har de fått lav verdi (Røyrvik, Namsskogan).

Oversikskart

Figur 1: Gul markerer analyseområdene, mens grønt er friluftslivsområder med regional verdi 4 eller 5. Enkelte prioriterte områder mangler og fremgår av teksten i gjennomgangen under. Namsskogan Namsskogan har gjennomført en dårlig og lite detaljert friluftskartlegging. Vi vil sette fokus på to områder. Steinfjellet og Skorovatn. For info om Steinfjellet se Røyrvikavsnittet. Når det gjelder fjellområdene sør i kommunen rundt Skorovatn mener vi at det er hensiktsmessig å klassifisere dette som er svært viktig regionalt friluftsområde. Skorovatn er en grend i utvikling med mange fritidsboliger. Det foreligger også store planer om å mangedoble antall hytter her, så vi mener området bør inngå som en eksklusjon med bakgrunn i friluftsverdiene. Når man ser hvordan nabokommunene Grong og Lierne har klassifisert sine fjellområder som grenser inntil markert område, mener vi at dette styrker vårt argument om å klassifisere dette som et regionalt svært viktig friluftsområde. Vi minner også om at NVE gjorde vedtak om å ikke tillate småkraftutbygging i Grøndalselva som går fra nord til sør i vestdelen av området med bakgrunn i blant annet friluftsverdiene.

Røyrvik Kommunen har kun klassifisert Børgefjell nasjonalpark og mindre nærområder som A- og B-områder. Gisen og Steinfjellet er verdifulle områder pga god tilgjengelighet og urørthet. På Steinfjellet kan man kjøre inn i høyfjellsterreng og det er således veldig attraktivt å bruke dette som utgangspunkt for turer. Det er også registrerte forekomster av fjellrev i Steinfjellområdet. Vi anbefaler at NVE sjekker ut forekomst av arter unntatt offentlighet og lager en god buffersone som blir inntatt i et av eksklusjonskartene. Vi anbefaler også at det lages en god buffersone nord og sør for Steinfjellveien for å ta hensyn til friluftsverdiene.

Se også avsnitt over om Skorovatn. Lierne Følgende områder er klassifisert som A-områder for friluftsliv. Samtlige områder er viktige regionalt. Lierne har ikke klassifisert Havdalen med regional verdi, men vi mener at dette området er viktig regionalt fordi det har stort tilfang av brukere fra Røyrvik i tillegg til folk og tilreisende til Lierne. Det er en god del trafikk inn hit sommer og vinter, men spesielt rundt påsketider er det populært og komme hit for å fiske. Resten av områdene er klassifiserte med verdi 5 for regionale brukerinteresser. Disse områdene har svært god tilgjengelighet og er alle store turområder uten tilrettelegging som preges av urørthet.

Figur 2: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Lierne kommune.

Grong Følgende områder har høy friluftsverdi med verdi A eller B og har vekttall 4 eller 5 (nest høyest og nest høyest) for regionale brukere. Vi ber om at det tas hensyn til friluftsområdene når analyseområdet skal justeres i det videre arbeidet ved at friluftsområdene fritas fra.

Tømmeråsfjellet – Grøndalselva-Nesåfjella mot Namsen – A-verdi Stort turområde uten tilrettelegging. Godt egnet for jakt og fiske, padling og fotturer. Grongs mest uberørte høyfjellsområde.

Figur 3: Blått område er friluftsområdet og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE.

Bjørgan – Geitfjellet – A-verdi Hytte- og utfartsområde med tilrettelagt alpinbakke og skiløyper. Grongs viktigste regionale friluftsområde.

Figur 4:Blått område er friluftsområdet og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE.

Leka Leka har få fastboende og de markedsfører seg som en turistdestinasjon og har en betydelig andel sesongbesøkende som har fritidsbolig i kommunen. Dette gjenspeiles i friluftskartleggingen som viser mange friluftsområder med stor regional verdi.

Figur 5: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE. Nærøy Mangler friluftskartlegging. I samme analyseområde rett nord for Nærøy befinner Heilhornet seg. Dette området er et svært viktig friluftslivsområde og må legges inn som eksklusjon i det videre arbeidet. NVE må ellers avvente til ytterligere kartlegging foreligger i Nærøy. Vikna Mangler friluftskartlegging. NVE må vente til denne foreligger. Høylandet Starter friluftskartelggingen sin høst 2018. NVE må følge med her. Namsos, Namdalseid og Fosnes Holder på med gjennomføring av kommunesammenslåing og har meldt at de vil starte opp arbeidet med kartlegging av friluftsområder høst 2018. NVE må følge med, og vi vil også spille inn relevant info når det foreligger. Utover dette har våre medlemmer informert om at det er mange svært viktige friluftsområder mellom Namsos og Namdalseid, Bangdalen og Bangsjøene. Overhalla Har igangsatt kartlegging men ikke ferdigstilt denne ennå. Flatanger Mangler kartlegging.

Snåsa Grønningen og omegn Viktig friluftsområde med stor regional bruksfrekvens og potensial. Snåsas største hytteområde som har stort tilfang fra hele fylket. Ligger kloss inntil og delvis inne i Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark.

Vi vil også henstille om at den gule fliken som går øst for området og er inneklemt i nasjonalparken bør holdes fri for vindkraftutbygging fordi en eventuell utbygging her vil ha negative konsekvenser for rekreasjonsverdiene i området og påvirke de natur- og

Figur 6: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs friluftsverdiene i tilliggende områder analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE. negativt.

Verran

Figur 7: Blått område er friluftsområdet tegnet inn etter vårt skjønn.

Kommunen har planlagt oppstart for sin kartlegging og verdsetting av friluftsområder høsten 2018. Vi vil trekke frem områdene rundt Figur 8: Blått område er friluftsområdet tegnet inn etter vårt , Ferja, Ormsetvatnet og Follaheia skjønn. som verdifulle friluftsområder. Avgrensningene på kartet er gjort etter vårt eget skjønn, men de representerer det vi mener er naturlig etter områdenes bruk og beskaffenhet. De tre førstnevnte er populære hytteområder for folk i hele Trøndelag, og Follaheia er kommunens mest populære topp som har en årlig turmarsj og som også er inkludert som en av Ti-på-topp-Steinkjers turmål som årlig trekker flere tusen mennesker til de forskjellige toppene. På figur 6 og 7 ligger begge de inntegnede områdene inne i NVEs analyseområdene selv om det ikke fremgår av illustrasjonene med gul markering. Her vil vi trekke frem Brannheia. Her ligger Steinkjer høyeste fjelltopp, og området er det eneste store villmarksområdet (INON sone 3) i hele kommunen. Viktigste utfartsområde fra hele 3 hyttefelt ved henholdsvis Øyingen, Åsvatnet og Hatlingvatnet. Minimal tilrettelegging og urørthet er viktige kvaliteter. Her finner man også den mest tilgjengelige småviltjakta i kommunen med fritt kortsalg til alle som ønsker det. Kommunen vurderer at den regionale verdien holder til karakter 3, men vi mener at områdets verdi for lokale fra Steinkjer og regionale hyttefolk fra hele Trøndelag gjør at man burde inkludere dette området i en friluftseksklusjon.

Figur 9: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Steinkjer kommune og NVE.

Inderøy Kommunen har ikke kartlagt sine friluftsområder, men har samtidig liten attraktivitet for vindkraftutbygging fordi det er få aktuelle områder med nok vind til at det er attraktivt å bygge ut. Verdal Sandvika – Bellingen – Vera Dette området er en sammenstilling av flere friluftsområder i området. Verdal kommune har gjort forskjell på en strek midt gjennom området som har en merket turløype og har klassifisert dette som et utfartsområde, mens tilliggende områder er store turområder uten tilrettelegging. Vi mener det er greit å se disse områdene i sammenheng, derfor har vi gjort dette. Dette er Verdals mest tilgjengelige høyfjellsområde, og man har hyttefelt i sør (Sandvika) og nord (Vera) som bruker området til turer sommer og vinter. Velegnet for turer til fots og på ski, jakt og fiske. Nord-Trøndelag Turistforening har 2 hytter i området.

Figur 10:Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Verdal kommune og NVE.

Hegglifjellet/Hansmyran Utfartsområde i tilknytning til Sandvika hytteområde. Mange regionale brukere og velegnet til turer i lavalpint landskap.

Figur 11:Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Verdal kommune og NVE.

Fersvola, Haugsvola, Kammersvola Grenseområde mot som delvis inkluderer Forra naturreservat. Mange regionale brukere og et særlig kvalitetsområde i en uberørt fjelldal som inkluderer urskog.

Figur 12: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Verdal kommune og NVE.

Leksdalsfjella – Hærvola

Figur 13: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Verdal kommune og NVE.

Sammenstilling av flere friluftsområder nordvest i Verdal kommune. Områdene er Utfartsområder og store turområder med og uten tilrettelegging. Alle er A-områder og alle har 4 i regional verdi. Levanger Her er det et stort sammenhengende område i Tilknytning til Hytteområdene ved Grønningen, Tomtvatnet og Øvre Forra naturreservat. Henger sammen med friluftsområde i Verdal som beskrives i avsnittet over også. Brukes av folk fra hele Innherred, men særlig i Verdal-Levangerområdet. Yndet område for et variert Friluftsliv, jakt og fiske. Turistforeningen har en hytte her ved Elva Forra.

Figur 14: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE. Stjørdal Har ikke gjennomført kartlegging og verdisetting av sine områder, men vi vil spesielt peke på området i tilknyning til Sonvatna som er et populært hytte- og utfartsområde. Dette området er et grenseområde til Meråker og Selbu, og også til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Frosta Starter arbeidet med friluftskartlegging høst 2018, men er ikke inkludert i NVEs analyseområde og er dermed ikke interessant eller aktuell for vindkraftutbygging. Meråker I Meråker er stort sett hele kommunen klassifisert med friluftsverdi C. Dette gjenspeiler etter vårt skjønn ikke den reelle friluftsverdien til mange av utfartsområdene. En grunn til den lave klassifiseringen er at Meråker ville gjøre størstedelen av utmarka tilgjengelig for etablering av snøskuterløyper, og derfor ble ikke utmarksområdene gitt en friluftsverdi som kunne vært til hinder for etablering av snøskuterløyper. Til tross for dette er storparten av utmarksområdene gitt karakteren 4 for regionale brukere. Dette gjenspeiler at kommunen er en svært populær turkommune med et stort tilfang av brukere fra Norge og Sverige. Relativ nærhet til Trondheim gjør at det er mange hytter og hyttefelt her også, og ikke minst er kommunen svært populær for jegere og fiskere da jakt- og fiskekort er lett tilgjengelig for salg til alle som ønsker det. Vi vil trekke frem følgende områder som spesielt viktige å inkludere i en friluftseksklusjon:

Feren – Funnsjøen – og Koltjønndalen Fjellområder i tilknytning til store hytteområder i Meråker. Angeltjønnhytta drives av Nord- Trøndelag Turistforening, og denne ligger på en godt brukt tursti som er en del av den tradisjonelle Norge på langs- stien. Koltjønndalen, som ligger utenfor rød markering nordøst i utsnittet, er en uberørt fjelldal og er i stor grad et naturreservat. Tidligere er det søkt om konsesjon til vindkraftverk i Kopperå som ligger sør i dette området, og denne ble avvist som følge av stor konsekvens for friluftsliv på norsk og svensk side, og ikke minst på grunn av konsekvenser for reindrift.

Figur 15: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Rød strek er markert friluftsområde – Funnsjøen – Fjergen. Kilde: Norge digitalt og NVE. I øvre bildekant ses også grense mot Levanger og Øvre Forra naturreservat.

Meråker sør Her ser vi utvalgte områder som vi mener burde vært gitt A eller B-verdi for friluftslivet. Mørkegrønne områder er overlappende med NVEs analyseområde. Området grenser til Stjørdal i nordvest hvor Mannseterbakken brukes som utgangspunkt for toppturer og fotturer til Sonvatna som delvis ligger i Stjørdal og som beskrives under Stjørdalsavsnittet.

Figur 16: Blå områder er friluftsområder og gule områder er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE.

I sør grenser området til Tydal og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Linjene er turveier som merkes av Nord-Trøndelag turistforening, og i kartgrunnlaget som Meråker kommune har lagt inn i naturbase tjener de også som skiller for turområdene. Disse er til dels kunstige, da det ikke er noe spesielt skille ved bruk av områdene. Som helhet brukes områdene mye av regionale turgåere, som innfallsport i nasjonalparken og som jakt-, bærplukkings og fiskeområder av lokale og regionale brukere. Til høyre for bildeutsnittet nord for Kluksdalen finner vi også Rypetoppen Adventurepark som er en klatrepark med flere tusen besøkende årlig fra hele regionen og også fra Sverige. Hit kommer folk som søker spennende friluftsliv med lav terskel. Altså tilrettelegging som tar deg nærmere ekstreme opplevelser (klatring, zipline) i naturlige områder. Trondheim Ligger utenfor NVEs analyseområde grunnet høy befolkningstetthet og lite egnede områder for vindkraft. Innbyggere og Trondheim kommune er allikevel en viktig part da analyseområdene ligger innenfor alle de mest brukte utfartsområdene til Trondheims befolkning. Osen Kommunen har kartlagt sine friluftsområder, men ikke klassifisert store områder spesielt høy regional verdi.

Roan Har ikke gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Ingen av våre medlemmer har organisert kjernevirksomhet her knyttet til fjellområdene i kommunen.

Åfjord Disse områdene i Åfjord er alle verdifulle turområder i høyfjellet for hele Fosen. De er relativt lett tilgjengelige og har en stor grad av urørthet. Dååpma var også foreslått som nasjonalpark for en tid tilbake. Dette illustrerer verdien av området godt. I tillegg har området et nettverk av stier og en turisthytte, og bør dermed tas hensyn til i videre analysearbeid. Teksjøen – Dååpma – Harravassheia - Byafjellet

Figur 17: Blått område er friluftsområder og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: Norge digitalt og NVE.

Lysvatnet – Mefjellet Dette området er endel av det største villmarksområdet på hele Fosen. Kommunen har gitt området en regional verdi på 3, men vi mener at det likevel må inngå som en friluftseksklusjon som regionalt viktig fordi den urørte kvaliteten, et mangfold av innfallsporter og egnethet for turer i høyfjell uten tilrettelegging. Tilliggende friluftsområder områder i Verran og Indre Fosen gjør det også verdifullt. Svært egnet for jakt og fiske og god tilgjengelighet for disse aktivitetene gjør området verdifullt.

Indre Fosen Kommunen har ikke kartlagt sine friluftsområder, men vi har identifisert noen populære utfartsmål som har en grad av interkommunale og regionale brukere. Skorven Kommunens høyeste topp og et populært fjellområde for turer. Inntegning og avgrensning er gjort av oss. Ligger kloss inntil et stort friluftsområde i Åfjord.

Figur 18: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE.

Munken / Munkstigen Dette området er et særlig kvalitetsområde grunnet områdets unike tilrettelegging for lavterskel klatring og fjellsport med sin Via Ferrata-rute. Her kan man begynne nede ved fjorden og bestige et flere hundre meter høyt fjell på en sikker måte, men hvor man fortsatt må klatre. I området er det også flere stier. Munkstigen trekker årlig flere tusen mennesker fra Trøndelag og resten av landet. Friluftsverdien er uten tvil A og området klassifiserer også til karakter 5 for regionale brukere. Figur 19: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og FNF Trøndelag.

Bjugn Her har vi slått sammen et A- område for friluftsliv (Oldenmarka) og et naturreservat (Hildremsvatnet). Spesielle opplevelseskvaliteter knytter seg til verneverdig natur. Oldenvassdraget er også et viktig område for elvemusling. Vi mener at kombinasjonen svært viktig friluftsområde og naturreservat gjør at området bør inn som en eksklusjon selv om ikke regional verdi for friluftsliv er spesielt høy.

Figur 20:Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

Ørland Er ikke inkludert i analyseområdet som følge av en høy grad av andre harde eksklusjoner. Klæbu Her har vi inkludert to regionalt svært viktige friluftsområder som går ned mot Selbusjøen og opp mot åpne fjellområder. I sør grenser Brungmarka mot fjellområdet Rensfjellet som deles mellom Midtre Gauldal, Melhus, Selbu og Klæbu som er mye brukt på grunn av stor utfart fra forskjellige hyttefelt.

Figur 21: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

Tydal Tydal har mange viktige og svært viktige friluftsområder. Kommunen er en viktig regional hyttekommune grunnet nærhet til f. eks Trondheim. Som vi ser av kartutsnittet er det en stor grad av overlapp mellom NVEs analyseområde og friluftsområdene. Tydal har også flere fjellrevlokaliteter, som gjør kommunen viktig for en truet art. Skarpdalen – Garkleppen Viktig regionalt friluftsområde. Grenser til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og inkluderer flere DNT-stier og hytter som driftes av Trondhjems Turistforening. Storsylen Tydals høyeste fjell, og Norges høyeste grensefjell. Regionalt og internasjonalt svært viktig friluftsområde. Er en del av et internasjonalt friluftsområde mellom Norge og Sverige. Har mange stier og hytter som driftes av Trondhjems Turistforening. Her arrangeres også turløpet Storsylen opp, som årlig trekker flere hundre deltakere. Skardsfjella Figur 22:Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs Også et viktig regionalt og analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt internasjonalt friluftsområde. Kommentarer for Storsylen gjelder i stor grad for dette området også. I tillegg ligger verneområdet Skardsfjella – Hyllingsdalen delvis i dette området. Stugudalen Stort utfartsområde som er svært viktig regionalt på grunn av alle fritidsboligene i området.

Øyfjellet Dette fremgår ikke på kartet, men er et svært viktig område for blant annet turistforeningen og andre turinteresserte. Vindkraft her vil også virke særdeles skjemmende for omkringliggende områder, og må derfor inn som friluftslivseksklusjon i videre analysearbeid.

Innlandet i Trøndelag Som beskrevet stort sett lengre opp er det store og viktige friluftsområder innover Trøndelag mot svenskegrensen. Et større kartutsnitt (figur 22) med DNTs ruter (oransje) og hytter (rødt) viser at både analyseområde 22 og 24 allerede har store friluftslivskvaliteter og derfor ikke egner seg til vindkraft.

Figur 23: Analyseområdegrense i blått, friluftsområder i grønt, DNTs ruter i oransje, DNTs hytter i rødt og mørkere felt viser harde eksklusjoner. Analyseområde 24 i midten og østlige deler av 22 nederst på utsnittet.

Selbu Sørungen – Østrungen og Rensfjellet

Figur 24: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

Stort viktig friluftsområde som har regional verdi fordi området brukes av hyttefolk som farter hit fra omlandet, i tillegg er det en del av Rensfjellområdet som vi beskriver i avsnittet om Klæbu. Selbu har ikke beskrevet Rensfjellet som viktig eller svært viktig, men vi mener at man må se dette området som ligger vest for Sørungen – Østrungen som en eksklusjon når man ser hvordan Klæbu og Melhus verdsetter området. Når 2 av 3 lokalmyndigheter vurderer et område som verdifullt mener vi at det representerer den reelle verdien, spesielt når det er snakk om regional bruk som i dette tilfellet. Eggafjellet har tidligere fått avslag og må også denne gangen inn som eksklusjon, selv om det ikke fremgår av kartet. Røros Består stort sett av verneområder og et stort verdensarvområde. Kommunen er derfor unntatt NVEs analyseområde og det er ikke relevant for oss å gi innspill om kommunens friluftsområder i denne saken. Innbyggere bør allikevel gis mulighet til å medvirke i arbeidet da konsekvensene av vindkraft berører flere enn den berørte kommunen. Skaun Er unntatt NVEs analyseområde og det er derfor ikke relevant å spille inn friluftsområder i denne runden.

Melhus og Midtre Gauldal Rensfjellet sør-sørvest: Lundemo Bruk og Samsjøen – Holtsjøen - Burusjøen

Figur 25: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE, Norge digitalt og FNF Trøndelag.

Dette området er en del av det samme grenseområdet som er beskrevet i Sørungenavsnittet for Selbu. Dette er et svært viktig utfartsområde for hyttefeltene rundt Samsjøen, som ligger i både Melhus og Midtre Gauldal. Midtre Gauldal har ikke kartlagt og verdisatt sine friluftsområder, så området merket «Samsjøen» er inntegnet av oss etter skjønn basert på vår erfaring av områdebruken. Nærhet til Trondheim og lett tilgjengelig jakt og fiske gjør at det er ganske stor brukermasse her, og det gjør området regionalt viktig. Det er også flere utleiehytter her, blant annet har NTNUi en hytte her som kan brukes gratis av studenter ved NTNU. For alle praktiske formål bør de inneklemte delene av analyseområdet i figur 23 også betraktes som et sammenhengende friluftsområde, og det bør derfor inngå som en eksklusjon. Holtålen Her vil vi trekke frem to friluftsområder som Holtålen har gitt karakter 3 (Tverråfjellet) og 4 (Kjølihytta). Tverråfjellet har mange skiløyper, en DNT-sti mot Tydal og er et velbrukt utfartsområde av lokale og hyttefolk.

Kjølihytta er en Turistforeningshytte på Kjølifjellet som er et svært populært friluftsområde nært . Brukes av folk i hele regionen, og her finner vi også kommunens største ansamling av hytter (<200). Figur 26:Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Holtålen kommune.

Oppdal

Figur 27: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

I kommer NVEs foreslåtte analyseområde i konflikt med tre svært viktige regionale friluftslivsområder. Rundt har vi Nasjonalpark, og lenger mot vest har vi innfallsporten til Nasjonalparken og andre fjellområder som er svært godt brukte. Her finner vi flere hytter og sommer- og vintermerkede stier som drives av Trondhjems Turistforening. Lengst øst i figur 25 finner vi Vangslia – Hovden – Stølen som ligger i tilknytning til Oppdal skisenter. Her er det aktivitet hele året med blant annet skikjøring, langrenn, fotturer og sykling. Som vi nevner flere plasser, Oppdal og fjellområdene rundt er de befolkningsmessige høyest konfliktfylte områdene og må legges inn som eksklusjon i dette analyseområdet. Leverdalen, Gisnadalen, og Grytdalen er store omkringliggende hytteområder som kan nevnes som eksempel. Videre er Orkelsjøplatået og nordre deler av Dovre svært verdifulle områder for friluftsliv, og underbygger viktigheten av å ekskludere mye i denne i regionen.

Rennebu Svært viktig turområde sommer og vinterstid. Rennebu kaller området for «Barnas naturverden». Her finnes det tre åpne hytter, kalt «sælehus», som er tilgjengelige for utlån til allmennheten. Området ligger rett øst for Trollheimen som beskrives i Oppdalsavsnittet. Se også figur under.

Figur 28: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

Samme område som vist ovenfor. Her ligger DNTs ruter og hytter inn med oransje streker og røde sirkler. For at disse skal ha noen verdi må Ramsfjellet friluftsområde ha betydelige bufferområder utover dagens markerte område. Så å si alt av fjellområder rundt Oppdal vil være viktige friluftslivområder for en stor del av Trondheim og Trøndelags befolkning, og det forventes et spesielt høyt konfliktnivå i dette området. Dette sees særskilt i lys av brukerfrekvens (som også selvsagt knyttes opp mot høye naturverdier og at området er naturskjønt) Figur 29 Analyseområdet med DNTs ruter og hytter, samt harde eksklusjoner i mørkere felt

Orkdal, Snillfjord og Agdenes Her vil vi trekke frem at analyseområdet burde legges utenom Grytdalen Naturreservat. Orkdal kommune har kun verdisatt stiene gjennom Grytdalen som særlige kvalitetsområder fordi de ikke

ønsker å kanalisere trafikk utenom disse, men dette er et unikt område i regionen og representerer et referanseområde for urskog av furu og gran som er svært arts- og viltrikt. I tillegg er det noen svært viktige fjellområder som har fått høy friluftsverdi og regional betydning fra begge kommunene.

Selv om det er gitt konsesjon til Geitfjellet vindpark (Omnsfjellet) som anlegges i kanskje det mest populære fjellområdet i Regionen så vil vi likevel spille inn dette i denne runden for å synliggjøre områdets verdi.

Agdenes har ikke gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftsområdene sine ennå, men de har gitt Figur 30: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE , Norge digitalt og Agdenes kommune. innspill om populære utfartsmål til oss og på bakgrunn av den informasjonen foreslår vi at Hestgrovheia og Øyangsvatnet bør inn i en friluftseksklusjon.

Meldal Har ikke gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Vi må likevel påpeke at Resfjellområdet har mange brukte hytter og turstier og fungerer som inngangsport til Trollheimen. Dette området må ekskluderes i det videre analysearbeidet. NVE må ellers avvente til videre kartlegging er foretatt.

Hemne Kommunen har gjennomført kartlegging og verdisetting og identifisert en rekke områder i sine fjellområder og kyststripe som er regionalt verdifulle. Alle er klassifisert med A eller B-verdi. Vi ber om at disse inntas i en friluftseksklusjon.

Figur 31: Blått område er friluftsområde og gult område er NVEs analyseområde. Kilde: NVE og Norge digitalt.

Hitra og Frøya Her har vi inkludert en rekke små og store friluftsområder som er klassifisert av kommunene. Vi anmoder om at NVE gjør noen av områdene litt større i en friluftseksklusjon da mange områder er forholdsvis smått inntegnet og vi mener at kommunenes inntegning ikke nødvendigvis representerer det faktiske bruksområdet som springer ut fra inntegningene.

Vennlig hilsen

Forum for natur og friluftsliv Trøndelag

Fredrik Fredriksen Marius Nilsen Rådgiver Fylkeskoordinator FNF Trøndelag FNF Trøndelag

Dokumentet er elektronisk godkjent