Innspill Til Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innspill Til Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land [email protected] Middelthuns gate 29 0368 Oslo Stjørdal, 20.10.2018 Dette brevet sendes på vegne av: FIVH-Trondheim, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Nord-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Trondhjems Turistforening, Nord-Trøndelag Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. __________________________________________________________________________________ Innspill til nasjonal ramme for vindkraft på land DEL 1 – Innspill om rammeplanen Sammendrag • Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft må stanses inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret • Kunnskapsgrunnlaget for å finne de minst uegnede områdene er altfor svakt • Truslene for natur, miljø og biologisk mangfold anerkjennes som mer prekære enn klima, og resultatene av denne planen kan bli katastrofal for naturen. • INON-områder må inn som eksklusjonskriterium • Totalbelastning må vektlegges i stor grad og Trøndelag må følgelig ut av rammeplanen • Rammen mangler en «ramme» for hvor mye vindkraft det faktisk skal produseres. Rammen har ingen grenser per tid og er derfor umulig å forholde seg til • Kartlegging av friluftslivsområder må være gjennomført før arbeidet eventuelt kan fortsette • En grundig utredning av konsekvensene av eksisterende vindkraft må gjennomføres • Bevisstgjøring regionalt og lokalt av konsekvensene ved vindkraft må gjennomføres. NVE gjennomfører i dag seminarer for energibransjen (som i seg selv er kritikkverdig), og må derfor bruke tilsvarende ressurser på å informere kommuner, interesseorganisasjoner og befolkning for øvrig om alle konsekvenser av vindkraft. Beslutninger lokalt blir i dag tatt på for dårlige __________________________________________________________________________________ Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal Forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 grunnlag. Naturskadene må belyses av NVE med blant annet eksempelbilder fra eksisterende anlegg (før-, under- og etterbilder). • Det må gjennomføres tydeligere klimaregnestykker for å avdekke gevinsten av vindkraft. Produksjon, frakt og tap av myr er faktorer som gjør at gevinsten blir betydelig mindre enn det som legges frem • Bransjen må fokusere på restaurering av eksisterende vannkraft, energibesparende tiltak og forskning på andre fornybare energikilder før nedbygging av norsk natur Innledning I forbindelse med utarbeidelsen av nasjonal ramme for vindkraft på land ønsker NVE innspill om regionale forhold av relevant karakter. FNF Trøndelag deltok på informasjonsmøte hos NVE 19.06.2018 hvor arbeidet med rammeplanen ble lagt frem og interesseorganisasjonene ble informert om hva NVE ønsket innspill om. Det ble påpekt at innspillene skulle omhandle større områder av regional verdi hvor vindkraft kunne havne i konflikt. FNF Trøndelag kan ikke utelukkende bidra med innspill om hvilke områder som er mest egnet for vindindustrianlegg, og vil derfor komme med et todelt innspill. Del 1 del består av vår holdning til vindkraftverk med fokus på medvirkning, naturverdier og samlet belastning i Trøndelag, mens del 2 er en sammenfatning av tilgjengelig kunnskap om viktige regionale friluftslivsområder. Vi vil påpeke at del 2 ikke skal oppfordre til at noen av områdene i Trøndelag er tilgjengelige for vindkraft, og må ikke leses som noe mer enn en sammenfatning av _noe_ av eksisterende kunnskap. Våre Innspill Medvirkning Arbeidet med denne rammeplanen har skapt enormt engasjement blant natur- og friluftslivsorganisjoner i Norge. Trøndelag er intet unntak, og mye av frustrasjonen har dreid seg om den korte fristen og følelsen av maktesløshet og for dårlige medvirkningsmuligheter. At fristen for innspill ble utsatt noe tyder på at misnøyen har vært berettiget, og vi er selvsagt fornøyd med at vi fikk litt mer tid. Allikevel fremstår det som et paradoks at et av hovedformålene med planen er å minimere konflikt når medvirkningen og den korte fristen har bidratt til det motsatte. Det er en overhengende frykt for at arbeidet med rammeverket er forhastet, og det er betimelig å spørre seg om medvirkningsmulighetene er i tråd med Den europeiske landskapskonvensjonen slik Norge er forpliktet til. Det oppleves som at hele dette planarbeidet har startet i feil ende, og at allmennheten, kommuner og politikere nå vil få et forslag til rammeverk tredd over seg, med «pest eller kolera» som alternativer i neste behandlingsrunde. Eksempelvis burde man avholdt tidlig annonserte folkemøter i hele landet, egne lokale debatt- og innspillsrunder, samt hatt lokale fag- og politikerutvalg i slike store saker. Vi ønsker derfor at arbeidet med rammeverket blir satt på vent inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret, og alle faginstanser, planmyndigheter, politikere og allmenheten har fått mulighet til å medvirke i tilfredsstillende grad. Dette arbeidet kan ikke sidestilles med «ordinære» plansaker med høringsfrister tilsvarende disse. __________________________________________________________________________________ Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 Kunnskapsgrunnlaget FNF Trøndelag kan ikke akseptere at en plan som legger føringer for den største industrialiseringen av landbaserte naturområder i nyere tid, baserer seg på dårlige utredninger og hastverk. Som mange av temarapportene i utredningsarbeidet slår fast mangler det stadig mye kunnskap, og temarapportene inneholder stort sett en sammenfatning eksisterende kunnskap. Mye av kunnskapsgrunnlaget som legges til i grunn er utdatert og ikke tilpasset dagens globale og nasjonale utfordringer. Det er anslått at bare rundt 25% av verdifull natur er kartlagt1 og Norge forplikter seg gjennom Aichi-målene til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Arealkrevende vindindustri lokaliseres gjerne i lite påvirkete områder med relativt intakte økosystem. Når man vet fra utbyggingen på Fosen at hver vindturbin krever 860 meter grusvei2 og at Storheiautbyggingen alene beslaglegger 40 km2, vil store utbygginger nesten uansett føre til tap av viktige naturområder og dermed påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning. Friluftslivsområdene i Trøndelag er i noen grad kartlagt, men arbeidet er på langt nær fullført i hele fylket. I del to av dette innspillet vil vi gå nærmere inn på områdene som er kartlagte og hvilke som er av regional interesse, samt andre viktige tur og løypenett for blant annet DNT. Det er likevel viktig å påpeke at lokalt viktige friluftslivsområder kan være vel så viktige, og at vår sammenfatning av friluftsområder kun er en formidling av kommunenes og DNTs kunnskap, og dermed en ytterligere bevisstgjøring på hvor vindkraft må utelates. Det følger også en liste over kommunene som ikke har kartlagt sin områder. Vi mener rammeplanen ikke kan fullføres før kommunene har fullført dette arbeidet. Vi mener også kommunene ikke må fratas muligheten til å verne om sine friluftsområder. I miljødirktoratets faggrunnlag friluftsliv til rammeplanen kan man lese følgende: «Hensikten med klassifisering og verdsetting av friluftslivsområder er å gi kommunene en bedre forutsetning for hvordan de kan forvalte sine friluftsområder. Det vil derfor være knyttet noe usikkerhet til hvordan disse kartene kan brukes i forbindelse med nasjonal ramme ettersom det er variasjon mellom kommunene i hvor langt de har kommet i kartleggingen og hvordan de har verdsatt områdene.»3 Man kan ikke først oppfordre kommunene til å verdsette sine friluftslivsområder mht fremtidig arealforvaltning, for deretter å frarøve dem rettighetene og så tvil om kvaliteten på arbeidet. Miljødirektorater skriver selv at «Metoden vil kunne bidra til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig»4. Det blir viktig å følge opp dette formålet med kartleggingen, og ikke underminere arbeidet som er gjort og fortsatt gjøres lokalt. Totalbelastning I Norge er det kun drøye 11% villmarkspreget natur igjen.5 Sammenhengen mellom urørt natur og intakte økosystem er åpenbar, og den nasjonale (og globale) smertegrensen er for lengst nådd. I følge WWF (2016) er 58% av det biologiske mangfoldet tapt de siste fire tiår6, og tap av biologisk 1 https://www.sabima.no/norge-trenger-okologisk-grunnkart/ 2 https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/naring-og-innovasjon/energi/fornybar-energi/ 3 https://www.nve.no/Media/6811/faggrunnlag_friluftsliv_publisert.pdf 4 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Mai-20141/Kartlegging-og-verdsetting-av- friluftslivsomrader/ 5 http://www.miljostatus.no/inngrepsfri-natur 6 http://awsassets.panda.org/downloads/lpr_living_planet_report_2016.pdf __________________________________________________________________________________ Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 mangfold og naturområder blir identifisert som en mulig større global trussel enn klimaforandringene7. Fra midten av 90-tallet frem til 2014 ble INON-begrepet brukt aktivt i arealforvaltningen. Som miljødirektoratet legger frem i sitt notat til rammeplanen, hadde politikere og myndigheter fra 90- tallet fått øynene opp for hvor mye av Norge som var bygget ned og industrialisert. Dette førte til en bremsing i nedbyggingstempo av inngrepsfrie naturområder, selv om INON-områdene stadig har blitt redusert 8. Etter 2014 har ikke kriteriet om villmarkspreget
Recommended publications
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • FJELLVANDRING Nr
    FJELLVANDRING Nr. 1 2014, 24. årgang Naturopplevelser for livet 1 EN L R EDE FJELLVANDRING Medlemsblad for R Nord-Trøndelag Turistforening Nr. 1, 2014, 24. årgang På tur i Skjækerfjellene Foto: NTT REDAKTØ Leder i Innherred turlag Kjellrunn Skjerve. Bildet er fra veteranturen til Høgfjellstøtta på Hegglifjellet. Utgitt av: Foto: Arvid Vada Nord-Trøndelag Turistforening Det er med stor ydmykhet jeg går inn i redaktørrollen for Vi har lagt en mild, tørr og snøfattig vinter Jeg vil på det sterkeste anbefale NTTs turprogram, hytter Redaksjon: Anne Kjersti Bakken, Fjellvandring. Det blir som «å hoppe etter Wirkola». Fjellvan- bak oss. Det har blitt lite anledning til skigåing og løyper. Husk at det alltid finnes turer som er ugått. Arvid Vada, Aasta Folvik og Nina dring har gjennom tidene hatt meget arbeidsomme og dyktige og andre aktiviteter i snøen. Flere av våre God sommer! Pettersen (redaktør) redaktører. De har sørget for å etablere Fjellvandring som den planlagte turer er blitt avlyst. viktigste kommunikasjonskanalen mot medlemmene. De har Nå håper vi på en fantastisk sommersesong. I Kjellrunn Skjerve. vært nøye med språk og grammatikk, tidsfrister, annonser og Styreleder i Innherred Turlag Opplag: 2700 bladet finnes et innholdsrikt sommerprogram bilder. Jeg er heldig som har vært i lære hos noen av dem. og da gjelder det å blinke ut de turene som I dag kommuniserer vi mye via hjemmesiden vår, via epost og frister mest. I tillegg anbefales de T-merka Grafisk produksjon: NTTs kontor. Noen av turlagene er også aktive på Facebook. løypene samt selvbetjenthyttene rundt i fylket. Reklamebanken.com Vi har med andre ord flere kanaler vi kan kommunisere gjen- «Skorovashøtta» ble før påske innviet som nom.
    [Show full text]
  • Rennebu Nytt Rennebu Nytt
    Fulldistribusjon RennebuRennebu NyttNytt Informasjonsblad og Annonseorgan Nr. 10/2008 5. juni Årg. 31 Sommer i Rennebu og på Kvikne... Sommerutgaven av Rennebu Nytt Jenter i høyløe går som vanlig ut til alle som har på Jølhaugen hytte i Rennebu og på Kvikne. Egen Kvikne-informasjon på Foto: Dagfinn Vold www.rennebunytt.no / www.rennebu.kommune.no www.rennebunytt.no side 15-17 SOMMER PÅ VEIKROA Is, brus og pølser Vertskap på Fersksmurte baguetter mm Litj-Kosbergsetra Friske salater Vi søker etter en person eller et par, som kan ta imot og stelle for våre Fersk wiener- og hvetebakst gjester. Det er ønskelig med helger og A la carte enkeltdager etter avtale. Vi har en del tanker om driften, men vi samarbeider Dagens middag gjerne for kreative ideer. Kontakt Anne Karin 415 58 838 eller Trivelig uteområde med dyr og lekeapparater Jan Arve 922 92 880 2 Velkommen til Rennebu Sendes de som har hytte i Rennebu og på Kvikne Denne utgaven av Rennebu Nytt sendes alle utenbygdsboende som har hytte i Rennebu og på Kvikne. For Rennebu sin del har Rennebu kommune hentet adressene fra det såkalte GAB-registeret, som inneholder oversikt over alle som har oppført hus eller hytte på sin eiendom. Etter erfaring vil ikke alle som føler at de skulle ha fått Rennebu Nytt i postkassen få det. De som står som eiere på ei hytte og ikke får bladet, kan gjerne kontakte redaksjonen i Rennebu Nytt eller Servicetorget i kommunen. Administrasjon For Kvikne sin del sendes bladet ut etter en adresseliste Kvikne.no har fått oversendt fra Tynset kommune.
    [Show full text]
  • Bonitering Av Verdalselva
    Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B.
    [Show full text]
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • Rapport 6 2015 I Pdf-Format
    Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 6 - NTNU Vitenskapsmuseet NTNU rapport 2015 naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6 Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan G. Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Trondheim, juli 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gjevilvatnet. Foto: Jo Vegar Arnekleiv www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-051-3 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Jo Vegar Arnekleiv, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Jan Grimsrud Davidsen og Karl Øystein Gjelland 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Gjevilvatnet, Oppdal kommune, 2014. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-6: 1-62. Rapporten gir en tilstandsbeskrivelse av fiskebestandene i Gjevilvatnet basert på prøvefiske med bunngarn og flytegarn, elektrofiske i tilløpsbekker, samt undersøkelse med ekkolodd. Hydrografiske og vannkjemiske målinger viste at Gjevilvatnet har god vannkvalitet med næringsfattige vannmasser (oligotroft).
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Fagrapport Reindrift
    RAPPORT 420 kV-kraftledning Storheia – Orkdal/Trollheim Konsekvenser for reindrift Statnett SF Februar 2010 Kunde: Statnett SF Dato: 18. februar 2010 Rapport nr.: 09-168-5 Prosjekt nr.: 09-168 Prosjektnavn: 420 kV-ledning Storheia transformatorstasjon –Orkdal/Trollheim transformatorstasjon, fagutredning reindrift Emneord: 420 kV kraftledning, reindrift Sammendrag: Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statnett i forbindelse med deres planlegging av en ny 420 kV-ledning mellom Storheia og Orkdal/Trollheim transformatorstasjoner. Rapporten skal dekke kravene til utredning av konsekvenser på reindriften av det planlagte tiltaket, slik disse er definert i utredningsprogram fastsatt av NVE. Rev. Dato Utarbeidet av: Jonathan E. Colman og 18.02.2010 Sindre Eftestøl Kontrollert av: Grete Klavenes Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Jonathan E. Colman E-post: [email protected] ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgt. 4, 0253 Oslo INNHOLD INNHOLD..............................................................................................................................................4 SAMMENDRAG....................................................................................................................................6 1. INNLEDNING ............................................................................................................................9 1.1 Innhold ................................................................................................................................................. 9 2. METODE OG DATAGRUNNLAG........................................................................................
    [Show full text]
  • Rapport Fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning Nr 8
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. Trondheim, juni 2015 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-15-3 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - Gyrodactylus salaris 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 7 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 8 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 18 MEDLEMMER AV VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ........... 19 1 INNLEDNING .......................................................................................................
    [Show full text]