Oppdragsgiver E.ON
Rapporttype Konsekvensutredning
2014-06-10
HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP
LANDSKAP 3 (52)
HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP
Oppdragsnr.: 9120054 Oppdragsnavn: Verdal vindkraftverk Dokument nr.: Landskap 01 Filnavn: 1 KU Landskap_slutlig
Revisjon A B Dato 10.01.2014 21.05.2014 Utarbeidet av BHDTRH BHDTRH Kontrollert av TNNTRH TNNTRH Godkjent av DSBTRH DSBTRH Beskrivelse - -
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
B 21.05.2014 Endret layout
Rambøll Kirkegaten 5
NO-4836 ARENDAL T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no
4 (52) LANDSKAP
SAMMENDRAG
Vindkraftverket er planlagt lokalisert i fjellområder i Verdal kommune Nord- Trøndelag fylke. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 85 turbiner fordelt på 3 planområder, med en planlagt installert effekt på ca. 280,5 MW, samt tilhørende infrastruktur, bygg og anlegg.
Influensområdet er delt inn i 8 delområder som er beskrevet og verdisatt. Omfang av tiltaket og konsekvenser er vurdert for de ulike delområdene, før det til slutt sammenstilles. I tillegg er det gjort en vurdering av generelle virkninger fra omkringliggende fjellområder, ut i fra at det er et åpent landskap i de høyereliggende områdene med synlighet over lange avstander.
Typisk landskap for denne regionen er slak og oppdyrket mark langs fjorden, store dalfører som strekker seg østover med oppdyrket dalbunn under skogkledte åssider og senere snaufjell. Det er for det meste slake linjedrag som følge av at isen har skurt ned bløte bergarter. Det er stor skala på landskapsformene og høyt i terrenget får man inntrykket av endeløse sammenhengende naturområder.
Utredningens delområder er både omkringliggende naturområder samt bebyggelse og jordbrukslandskap i dalbunnen og mot fjorden. Det er naturområdene som vurderes til å ha høyest landskapsverdi, men også kulturlandskapene i området er innholdsrike og tradisjonsrike, og har høy verdi.
Fra det flate jordbrukslandskapet i vest vil synligheten inn til tiltakene variere og det vil være lokale variasjoner som følge av nærliggende topografi og vegetasjon. Rundt Verdalsøra vil man se inn til alle planområdene, men avstand gjør at de ikke vil dominere landskapsopplevelsen. Rundt Leksdalsvannet og jordbruksbygdene mellom Verdalsøra og Vuku varierer synligheten til turbinene, turbinene trer stedvis tydelig fram i landskapet. Fra Inndalen ligger dalbunnen stort sett skjermet for innsyn, men fra Sul hvor landskapet åpner seg er turbinene på Sognavola godt eksponert. Det samme gjelder for Helgådalen; dalbunnen blir stort sett ikke visuelt berørt, men mellom Vollen og Sandmoen vil man ha innsyn til turbinene både i Markavola og Hyllfjellet planområde.
Konsekvensene vurderes til å bli størst negative i de områdene som ligger nærmest vindkraftanlegget og hvor det er lite inngrep fra før. Dette gjelder først og fremst planområdene og tilgrensende arealer på samme terrengnivå. Her vil turbinene endre landskapskarakteren vesentlig negativt og dominere landskapsopplevelsen.
Det er vanskelig å si noe generelt om hvor lange avstander turbinene vil være synlige fra, men en har erfart at ved spesielt gode lysforhold kan turbiner være synlige på avstander opp mot 40 km. Store utmarksområder har innsyn til området, og vindkraftanlegget vil gi en ny type visuell karakter her.
Samlet er konsekvensen for landskapsbildet vurdert til å være middels til stor negativ. Det er lagt vekt på virkningen i de nærmeste områdene, særlig de som er naturlig henvendt mot vindkraftverket. I planområdene Hyllfjellet og Sognavola ser en også at enkelte av turbinene er plassert mye lavere i
Rambøll
LANDSKAP 5 (52)
terrenget enn de fleste andre i tiltaket. Dette medfører store terrenginngrep i form av vegtilpasninger. Ved å plassere turbinene slik vil også fjernvirkningen av turbinene som gruppe oppleves visuelt uryddig.
Avbøtende tiltak vil være å følge kotehøydene i plasseringene på Hyllfjellet og Sognavola for en bedre visuell orden, samt å flytte turbinene bort fra de høyeste toppene i planområdene.
Sammendrag nettilknytning Produksjonen fra Sognavola, Hyllfjellet og Markavola kobles sammen i Vuku før den ledes til Verdal S. Det foreligger to alternativer av nettilknytningen, og forskjellen ligger hovedsakelig i mastetyper. Det er samme trasè i de to alternativene, bortsett fra strekningen Kvernmoen – Hyllfjellet/Sognavola. Alternativ 1 innebærer at produksjonen ledes fra hver sin trafo og møtes ved Kvernmoen, mens i alternativ 2 ledes produksjonen fra Hyllfjellet via Sognavola. Fra Vuku og vestover ledes produksjonen stort sett parallelt med eksisterende linjer. Det er spesielt i fjellområdene at kraftledningen blir eksponert og medfører endret landskapskarakter. For flere av gårdene i Verdal vil man få økt nærvirkning av kraftledningen, og økt visuell påvirkning, spesielt ved bruk av stålmast, som er et nytt formelement rundt Vuku. Alternativene vurderes til å ha samme grad av konsekvens: Middels negativ.
Ramboll
6 (52) LANDSKAP
INNHOLD
1. INNLEDNING ...... 9 1.1 Utredningsprogrammet ...... 9 1.2 Tiltaksbeskrivelse ...... 9 1.3 Adkomst ...... 12 1.4 Nettilknytning ...... 12 1.4.1.1 Alternativ 1 12 1.4.1.2 Alternativ 2 13 1.4.1.3 Mastetyper 15 2. METODE OG DATAGRUNNLAG ...... 16 2.1 Metode ...... 16 2.2 Kriterier for vurdering av verdi og omfang ...... 17 2.3 Datagrunnlag ...... 17 2.4 0-alternativet ...... 18 2.5 Visualiseringer ...... 18 3. LANDSKAP OG VINDKRAFT...... 18 3.1 Innledning...... 18 3.2 Vindkraft og visuelle virkninger ...... 18 3.3 Konsekvenser i anleggsfasen ...... 19 3.4 Planområde og influensområde ...... 19 3.5 Regional planstrategi Nord-Trøndelag...... 19 4. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET OG VERDIVURDERING ...... 21 4.1 Landskapets hovedkarakter ...... 21 4.2 Beskrivelse av delområder ...... 22 5. KONSEKVENSVURDERING LANDSKAP ...... 32 5.1 Omfang og konsekvenser i delområdene ...... 32 5.2 Konsekvenser landskap oppsummert ...... 42 5.3 Konsekvensvurdering lysmerking ...... 43 6. GENERELT OM VIRKNINGER FRA OMKRINGLIGGENDE FJELLOMRÅDER 44 7. NETTILKNYTNING ...... 44 7.1 Tiltaks- og influensområde ...... 44 7.2 Konsekvensvurdering for delstrekninger...... 45 8. AVBØTENDE TILTAK ...... 51 8.1 Oppstilling av vindturbiner ...... 51 8.2 Terrengtilpasning av veier og oppstillingsplasser ...... 51 8.3 Nettilknytning ...... 51 9. REFERANSER ...... 52
Rambøll
LANDSKAP 7 (52)
FIGUROVERSIKT
Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ...... 10 Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra Vestas.com ...... 11 Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk...... 13 Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk...... 14 Figur 5 - Tremast...... 15 Figur 6 - Stålmast ...... 15 Figur 7 Konsekvensvifte, Statens vegvesens håndbok 140 ...... 17 Figur 8 Landskapsregioner i utredningsområdet ...... 22 Figur 9 Delområder i utredningsområdet ...... 23 Figur 10 Bilde tatt fra toppen av Sognavola og nordover mot Hyllfjellet ...... 24 Figur 11 Hyllfjellet sett fra Vukuvegen ved avkjørselen til Rasvegen ...... 25 Figur 12 Markavola ...... 25 Figur 13 Markavola sett fra Leksvatnet ...... 26 Figur 14 Delområde 3, typisk situasjon ...... 27 Figur 15 Inndalen...... 28 Figur 16 Helgådalen...... 29 Figur 17 Leksdalsvannet sett fra Markavola ...... 30 Figur 18 Kjesbuvannet i forkant, Markavola i bakkant...... 30 Figur 19 Synlighetskart for vindkraftverket Markavola, Hyllfjellet og Sognavola (ligger som vedlegg) ...... 32 Figur 20 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Kvernsjøen (utarbeidet av Falovind) ...... 33 Figur 21 Visualisering av vindkraftverkene Sognavola og Hyllfjellet sett fra Spjeldberget (utarbeidet av Falovind) ...... 34 Figur 22 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Vuku (utarbeidet av Falovind) ...... 36 Figur 23 Situasjon fra Stiklestad. Symbolene markerer turbinplasseringene (utarbeidet av Falovind)...... 36 Figur 24 Visualisering av vindkraftverkene Markavola og Sognavola/Hyllfjellet sett fra Verdal sentrum (utarbeidet av Falovind) ...... 36 Figur 25 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Sul (utarbeidet av Falovind) ...... 37 Figur 26 Visualisering av vindkraftverket Hyllfjellet sett fra Elnes (utarbeidet av Falovind) ...... 38 Figur 27 Visualisering av vindkraftverket Markavola sett fra Elnes (utarbeidet av Falovind) ...... 38 Figur 28 Visualisering av vindkraftverket Markavola sett fra Leksdalsvannet (utarbeidet av Rambøll) ...... 40 Figur 29 Konsekvensene i de ulike delområdene ...... 42 Figur 30 Ulike soner for visuell virkning (Berg 1996) ...... 45 Figur 31 Konsekvenser for nettlinja i delområdene ...... 50
Ramboll
8 (52) LANDSKAP
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2...... 14 Tabell 2 Skala for vurdering av verdi ...... 16 Tabell 3 Skala for vurdering av omfang ...... 16 Tabell 4 Konsekvenser oppsummert ...... 43 Tabell 5 Konsekvenser nett oppsummert ...... 51
Rambøll
LANDSKAP 9 (52)
1. INNLEDNING
ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB (heretter E.ON) søker om konsesjon for utbygging og drift av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende infrastruktur i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Denne fagrapporten er utarbeidet som en del av konsesjonssøknaden med konsekvensutredning. Det søkes om konsesjon for etablering av 280,5 MW fordelt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola (Figur 1).
1.1 Utredningsprogrammet
Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, fastsatt 3. oktober 2013. Fra utredningsprogrammet siteres følgende tema:
- Landskapet og landskapsverdiene i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives, og tiltakets virkninger for landskapsverdiene skal vurderes. - Tiltakets visuelle virkninger for omkringliggende landskap skal beskrives og vurderes. - Det skal utarbeides et teoretisk synlighetskart som viser vindkraftverkets synlighet inntil 20 kilometer fra planområdet - Vindkraftverket skal visualiseres fra representative steder; eksempelvis fra bebyggelse, verdifulle kulturminner/kulturmiljø, vernede objekter eller områder, viktige reiselivsattraksjoner og friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket. Visualiseringene skal også omfatte adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygg og nettilknytning (med tilhørende ryddegate), der dette vurderes som hensiktsmessig. Fotostandpunktene og –retning skal vises på et oversiktskart - Visuelle virkninger knyttet til lysmerking av vindturbiner skal vurderes kort.
Fremgangsmåte: Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert.
Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra nær avstand (opp til ca 2-3 km) og midlere avstand (fra ca 3-10 km) Fotostandpunktene skal velges av fagutreder i samråd med berørt kommune. NVE ber også om at tiltakshaver vurderer forslag til fotostandpunkt i høringsuttalelsene i samråd med fagutreder og berørt kommune.
NVE anbefaler at det, til bruk i presentasjoner av tiltaket, lages todimensjonale videoanimasjoner som viser rotorbladene i bevegelse.
Visualiseringene bør utarbeides med utgangspunkt i NVEs veileder 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk.
1.2 Tiltaksbeskrivelse Hyllfjellet og Sognavola planområder grenser opp mot Drivsjøfjellet. Planområdene utgjør deler av fjellplatået mellom Verdal Sentrum i vest og riksgrensen til Sverige i øst. Fjellområdene består av Hyllfjellet, Sognavola, Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda. Planområdenes nordvestlige grense ligger ca. 7 km fra tettstedet Vuku, og 2 mil fra Verdal Sentrum. Planområdenes østlige grense ligger ca. 11 km fra riksgrensen mot Sverige.
Ramboll
10 (52) LANDSKAP
Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk
Markavola planområde utgjør et område nordvest for Hyllfjellet og Sognavola. Området ligger mellom bebyggelsen i Verdal og Vuku i sør og skogmyrområder med spredt hyttebebyggelse i nord. Planområdets sørvestlige grense ligger ca. 1 mil fra Verdal Sentrum og ca. 5 km fra Vuku. Planområdets nordlige grense ligger 5 km unna kommunegrensen til Steinkjer. Figur 1 viser lokaliseringen av planområdene, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen.
Lokalitetene ble valgt på grunn av forventninger om stabil og tilstrekkelig høy vind for vindkraftproduksjon, samt en vurdering av mulige konsekvenser for miljø og samfunn. Ved en full utbygging av eksempelløsningen antas vindkraftanlegget å ha en installert effekt på 280,5 MW, og en årsproduksjon på rundt 934 GWh, tilsvarende forbruket til ca. 46 700 norske husholdninger. Planområdene omfatter et areal på cirka 60 km2. Av dette arealet antas det at mellom 1-2 % vil bli direkte berørt av utbygging.
Turbinene som er brukt som eksempel i konsesjonssøknaden er av typen Vestas V-112, hver med en effekt på 3,3 MW. Oppsummert består vindkraftverkene av følgende hovedkomponenter:
85 vindturbiner med oppstillingsplasser à 1-2 da Turbintransformatorer i eller ved turbinene Internt nett – jordkabel (22 kV el. 33 kV) 2-3 hovedtransformatorer (22 kV (33 kV)/132 kV) på totalt ca. 320 MVA Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt Servicebygg 9 meteorologimaster (3 på hvert område) med høyde på ca. 100 meter Internt veinett Adkomstveier til hvert område
Rambøll
LANDSKAP 11 (52)
Adkomstkorridor mellom Hyllfjellet og Sognavola Ekstern nettilknytning (66 kV el. 132 kV)
Vindkraftverkene krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftverkets adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei.
I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på turbintyper, men i eksempelløsningen tas det utgangspunkt i Vestas V-112 (Figur 2). Det er aktuelt å installere turbiner med nominell effekt fra 2 til 5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde tilpasset vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner spenner fra rundt 80 meter og opp til 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 94 meter. Eksempelturbinen Vestas V-112 har en rotordiameter på 112 meter. Figur 2 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen. Endelig turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon foreligger, og man vil da utarbeide en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.
Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra Vestas.com
Ramboll
12 (52) LANDSKAP
Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 1000 m2 per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjonsfundamenter kan også være aktuelle.
Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til spesifikasjoner fra leverandører. I konsesjonssøknaden er det tatt utgangspunkt i en bredde på minimum 5,5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskulder vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskulderen vil revegeteres etter anleggsperioden. Komponentene vil fraktes inn til Verdalsøra på båt, og derfra videre med bil til de tre planområdene langs E6 og fylkesveg fram til anleggenes adkomstveger.
1.3 Adkomst
Markavola Adkomstvei til Markavola er planlagt å følge Rv 757 Leksdalvegen frem til Nordset. Fra Nordset går veien østover opp Tjelderdalen mot Stiklestadholmen og Hallemsvollen. Ved Hallemsvollen er veien planlagt å krysse Sørelva og gå opp mot Markavola ved Lughaugbekken (Figur 1).
Hyllfjellet og Sognavola Det er sett på tre alternative adkomster for disse to planområdene (Figur 1). 1. På nordøst-siden av Hyllfjellet har man en alternativ adkomstvei fra Rv 757 ved Kleppen og opp Julneset mot Julnessetra.
På sørsiden av Sognvola ligger to alternative adkomstveier på nordsiden av Rv 72. 2. Det ene alternativet svinger ut fra Rv 72 ved Stormoen. Der går det allerede en vei inn mot Badstuåsan. 3. Alternativt kan man kjøre av ved Sul og følge Vargdalen opp mot Sognavola.
1.4 Nettilknytning
Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk omsøkes med 2 alternative nettløsninger, alternativ 1 og 2.
1.4.1.1 Alternativ 1 Planområdene for Hyllfjellet og Sognavola ligger så nært hverandre at det er naturlig at nettilknytningen for disse to planområdene samordnes. Det etableres en transformatorstasjon i hvert område, Hyllfjellet og Sognavola. Fra hver av disse to transformatorstasjonene går produksjonen mot Vuku i separate produksjonsradialer på 66 kV ledning med tremaster (1C og 1D) (Figur 5). Ved Kvernmoen møtes disse to radialene, og føres videre på en dobbeltkurs stålmast mot Vuku (1E) (Figur 5). Markavola planlegges ført mot Vuku via en 66 kV produksjonsradial, enkeltkurs tremast (1A). Ved Tingvoll, 640 meter øst for planlagt Bollgårdssletta koblingsstasjon, møtes produksjonsradialene fra Hyllfjellet/Sognavola og Markavola (1B). Fra Bollgårdssletta koblingsstasjon planlegges produksjonen å føres mot Verdal S (sentralnettstasjon) via en 66 kV dobbeltkurs på stålmast (1F). Forbindelsen vil etableres hovedsakelig i samme trasé som eksisterende dagens tremastlinje (1G) som forsyner Vuku transformatorstasjon fra Verdal R mellom Vuku og Nes. Det vil etableres ny trasé fra Nes til Verdal S.
Rambøll
LANDSKAP 13 (52)
Dagens forsyning av Vuku transformatorstasjon fra Verdal R kan saneres, med unntak av forbindelsen fra Bollgårdssletta koblingsstasjon (1H), tremaster.
Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.
1.4.1.2 Alternativ 2 I alternativ 2 planlegges produksjonen fra Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i hovedsak å føres i samme traséer som i alternativ 1, men med 132 kV ledning. Trasé merket D erstattes imidlertid av trasé merket I mellom planområdene, slik at produksjonen fra Hyllfjellet går via trafostasjon Sognavola. Det etableres transformering 132/22 kV og 132 kV bryteranlegg ved Bollgårdssletta. Eksisterende Vuku trafo saneres evt. benyttes som 22 kV koblingsstasjon. Det må da etableres en sterk 22 kV jordkabelforbindelse til Vuku trafo.
Alternativ 2 fordrer en utvidelse av Verdal S (sentralnettstasjon). Det er i dag ikke etablert anlegg for 132 kV forsyning i Verdal S. I alternativ 2 må det derfor etableres 1 stk. 132/66 kV transformator med tilhørende 132 kV og 66 kV bryterfelt. Det er antagelig plass til nytt 66 kV bryterfelt innendørs i tilknytning til eksisterende anlegg. Nytt 132 kV bryterfelt planlegges som et utendørsanlegg sør/sørøst for eksisterende stasjon.
Ramboll
14 (52) LANDSKAP
Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.
Tabell 1 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2.
ID Traseseksjon Spenningsnivå Mastetype 1A Markavola – Vuku 66 Tremast 1B Vuku – Bollgårdssletta 66 Tremast + stålmast 1C Sognavola – Fellesmast 66 Tremast 1D Hyllfjellet – Fellesmast 66 Tremast 1E Fellesmast – Vuku 66 Stålmast 1F Bollgårdssletta – Verdal S 66 Stålmast 1G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives 1H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som kan beholdes
2A Markavola – Vuku 132 Tremast 2B Vuku – Bollgårdssletta 132 Stålmast 2C Sognavola – Fellesmast 132 Tremast(1) 2E Fellesmast – Vuku 132 Tremast 2F Bollgårdssletta – Verdal S 132 Tremast 2G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives 2H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives 2I Hyllfjellet – Sognavola 132 Tremast(1) (1) Siste 400 m inn til trafostasjon Sognavola benyttes dobbeltkurs stålmast
Rambøll
LANDSKAP 15 (52)
Traseene merket G og H er eksisterende del av dagens 66 kV tremastlinje mellom Verdal sentrum og Vuku som kan saneres.
1.4.1.3 Mastetyper
Figur 5 - Tremast.
Figur 6 - Stålmast
Ramboll
16 (52) LANDSKAP
2. METODE OG DATAGRUNNLAG
2.1 Metode Denne konsekvensutredningen er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 "Konsekvensanalyser" for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen 2006).
Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med hensyn på det aktuelle temaet. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene når det gjelder temaet, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Landskapskarakter, verdi og sårbarhet I første trinn vil landskapets visuelle kvaliteter beskrives, analyseres og verdivurderes. Arbeidet omfatter befaring av tilliggende områder som kan bli påvirket av vindkraftverket. Hovedkarakteren i det berørte området beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Videre vil de berørte landskapsområdene analyseres og deles inn i ulike delområder som beskrives kort med fokus på landskapets visuelle egenskaper og kvaliteter. Eksisterende inngrep som påvirker landskapsbildet vil beskrives. Ut i fra dette vurderes verdien til de ulike delområdene på en skala fra liten via middels til stor verdi.
Tabell 2 Skala for vurdering av verdi Liten Middels Stor
Landskapets sårbarhet og tåleevne vurderes, der topografi er en viktig faktor. I tillegg vurderes konfliktpotensialet i forhold til landskap og landskapselementer som har stor regional eller lokal verdi basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering. Det vises her til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge opp. (OED/MD 2007)
Omfang og konsekvens I neste trinn vurderes omfanget. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i delområdene. Omfanget er en kombinasjon av direkte inngrep og synlighet/fjernvirkninger. Visualisering av tiltaket vil være et viktig hjelpemiddel i vurdering av omfanget. Omfanget vurderes på en skala fra stort negativt via intet til stort positivt omfang.
Tabell 3 Skala for vurdering av omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvensene beskrives tekstlig og vurderes ut fra at verdien i delområdet og omfanget av tiltaket sammenstilles i en konsekvensvifte, se figur under. I viften kommer det fram en konsekvensskala
Rambøll LANDSKAP 17 (52)
fra meget stor positiv (++++) via ubetydelig(0) til meget stor negativ( – – – –) konsekvens.Det oppsummeresen samlet konsekvensfor landskapeti hele influensområdet.
Figur 7 Konsekvensvifte, Statens vegvesens håndbok 140 Avbøtendetiltak Avslutningsvisbeskrives tiltak som kan gjøresfor å begrensede negativekonsekvenser som utbyggingenvurderes å ha.
2.2 Kriterier for vurdering av verdi og omfang For bruk av kriterier for vurderingav landskapsbildetsverdi og vurderingav omfanghenvises det til Statensvegvesens håndbok 140, se vedlegg.
2.3 Datagrunnlag Influensområdetble befart juni og august2012. Videre er annet kartmateriale,sammen med bilder og registreringergjort på befaring,viktig. I tillegg er det tatt i bruk nettbasertekilder som, Norgei bilder(ortofoto), gislink.no(kart, flyfoto) og Norge i 3D (ortofoto på terreng), samt tematiskekartbaser som f.eks DNsNaturbase, Skog og landskapsin Kildentil arealinformasjon.
Ramboll
18 (52) LANDSKAP
2.4 0-alternativet 0-alternativet er det framtidsscenariet som anses som alternativet til en utbygging, og som konsekvensene av tiltaket ses opp i mot. 0-Alternativet vil i denne sammenheng anses som dagens situasjon.
2.5 Visualiseringer Visualiseringene er utført av FaloVind for E.On.
3. LANDSKAP OG VINDKRAFT
3.1 Innledning
"Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer" (Den europeiske landskapskonvensjonen, 2000).
Landskapet er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskapet til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til opplevelsesrike reisemål. Det kan være en viktig identitetsskaper eller ramme for opplevelser. Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet. Landskapet påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. Landskapet har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. I tillegg kan landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette.
Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og understreker betydningen av denne dimensjonen i folks opplevelse av landskapet, og i vårt forhold til landskapskvalitet. Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. I Håndbok 140 brukes følgende definisjon på landskapsbildet: "Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området." (Statens vegvesen, 2005)
3.2 Vindkraft og visuelle virkninger Veileder fra NVE og studier fra Danmark (Birk Nielsen) gir eksempler på retningslinjer for utforming og plassering av vindturbiner og vindparker. Noen av disse er: • Visuell orden • Det som er funksjonelt/logisk blir godt visuelt • Avskjermet lokalisering
Rambøll
LANDSKAP 19 (52)
• Oppstilling av vindturbiner - så enkelt, forståelig som mulig - følge samme høydekote - følge linjer i landskapet - turbintårn i samme høyde - avgrensing av vindparken, logisk helhet
3.3 Konsekvenser i anleggsfasen For tema landskap i denne konsekvensutredningen regnes ikke konsekvenser i anleggsfasen å være av avgjørende betydning. Det fokuseres dermed på konsekvenser i driftsfasen. Arbeidet i anleggsfasen er knyttet til midlertidige terrenginngrep for anlegging av vei, riggområder og framføring av kabler i terreng. Det forutsettes at terrenginngrep holdes på et minimum og at midlertidig berørt terreng blir satt i stand etter anleggsfasen..
3.4 Planområde og influensområde Planområdet omfatter alle områdene som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer berørt areal for vindturbiner og oppstillingsplasser, internveier, massedeponier, riggområder, kabeltraséer og ellers andre områder som blir fysisk påvirket.
Synlighetskartet for vindparken, samt utredningsprogrammets anbefalte avstander, vil bli lagt til grunn for å definere influensområdet for vindparken. Utredningsområdet omfatter både planområdet for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, og omkringliggende områder hvor det forventes at landskapet blir påvirket av vindkraftverket i vesentlig grad. Utredningsområdet har i vindkraftsammenheng ofte en utstrekning på ti kilometer fra det planlagte vindkraftverket. I tillegg bør utredningsområdet inkludere spesielt viktige områder og landskap utover ti kilometer. Synlighetsanalysen (se vedlegg) viser den visuelle utstrekningen av vindparken og beskriver dermed hele influensområdet. Vindturbinene er enorme konstruksjoner i forhold til menneskelig skala og vil dominere opplevelsen av landskapet mer jo nærmere man kommer. Influensområdet deles dermed inn tre visuelle virkningssoner; nærsonen, mellomsonen og fjernsonen (Birk Nielsen, 2007). Sonenes utstrekning avhenger av høyden på turbinene i vindparken, det er i Verdal vindkraftanlegg tatt utgangspunkt i turbiner med totalhøyde 150m (turbindtårn 94m). Nærsonen omfatter planområdet og en sone hvor vindturbinene vil være det dominerende element i landskapsbildet og deres proporsjoner tydelig overgår andre landskapselementer. Det er i dette prosjektet vurdert å være en sone innenfor 4km fra vindparken. Mellomsonen er det området hvor vindturbinene er fremtredende elementer i landskapet men det er en skalamessig balanse med de øvrige landskapselementer. Mellomsonen vurderes å være 4- 10km fra vindparken. Fjernsonen er den sonen der vindturbinene fortsatt er synlige i landskapet men er underlagt andre, mer dominerende landskapselementer. Fjernsonen er i dette tilfellet satt til 10-20 km. Synligheten av vindparken vil variere med lysforhold, årstider, vær og være avhengig av bakgrunnen.
3.5 Regional planstrategi Nord-Trøndelag. Fra Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt i fylkestinget 25.04.2013 siteres følgende:
Ramboll
20 (52) LANDSKAP
Satsing på vindkraft som fornybar energikilde er i fokus nasjonalt og regionalt i Nord-Trøndelag. I Nord- Trøndelag ønskes en tilrettelegging for vindkraftproduksjon i et langsiktig perspektiv. Vindkraftverk med tilhørende nettinfrastruktur er omfattende tekniske anlegg som berører andre arealinteresser der disse etableres. Hovedutfordringen er å finne areal egnet til vindkraftproduksjon som ikke er i vesentlig konflikt med andre samfunnsinteresser. Videre er oppgradert sentralnett viktigste forutsetning for utbygging av vindkraft.
Rambøll
LANDSKAP 21 (52)
4. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET OG VERDIVURDERING
4.1 Landskapets hovedkarakter
Utredningsområdet ligger i innlandet i Nord-Trøndelag mellom Trondheimsfjorden og svenskegrensa, rett øst for Verdal. Det er tre separate planområder. Det ene ligger på Markavola, øst for Leksdalsvatnet. De to andre ligger på Hyllfjellet og Sognavola, et fjellområde som ligger mellom Helgådalen i nord og Inndalen i sør. Overordnet preges denne innlandsdelen av Trøndelag av store øst-vestgående daldrag forma som U-daler med fjellskog og lågfjell i mellom. I dalene finner vi slake skogkledte skråninger som går over i avrunda lågfjell med atskilte topper. De sammenhengende fjellområdene har gjerne et viddeterreng mellom toppene og det finnes mye myr i de høyereliggende strøkene. Det er slake linjedrag som følge av at isen har skurt ned bløte bergarter. Det er stor skala på landskapsformene, dersom man kommer litt opp i terrenget får man inntrykket av endeløse sammenhengende naturområder. Området preges av lave silhuettlinjer, er åpent og oversiktlig med romavgrensende skogkledte åser eller enkeltstående/sammenhengende fjell.
Utredningsområdet berører følgende regioner og underregioner registrert i Norsk institutt for skog og landskap sitt referansesystem (se fig. 8): Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør Norge Landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør Norge Landskapsregion 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Landskapsregion 27 Dal- og fjellbygdene i Trøndelag
Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør Norge: Regionen har stor geografisk variasjon og ulike hovedformer. Fjellskogen gir grunnlag for regionens eksitens, med fjellbjørk som dominerende treslag med innslag av bartrær. Skogen danner overgang mellom barskog og snaufjell. Regionen kan fremstå som urørt, men er gjerne kulturpåvirket med veger, demninger og kraftgater. Den inneholder mange spor av tidligere naturnære kulturlandskap, og er i dag ofte ettertraktet i hytteutbyggingsformål.
Landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør Norge: samlegruppe for store snaufjellområder opp til 1500 moh med enkelte topper med høyfjellskarakter og smådaler under skoggrensa. Stor variasjon av landformer og berggrunn. Paleiske fjellformer, stedvis i mosaikk med storkukpert hei og vidder. Aller meste av regionen ligger over skoggrensa. Fjellområder med spredt og lite bebyggelse, hvor storslagne og ikke minst treløse vidder, heier og høytliggende daler har dominert. Ferdsel knyttet til rekreasjon, rutenett av turistforeningen.
Landskapsregion 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden: Trondheimsfjorden er et visuelt samlende element, og knytter landskapene rundt med bygder og store jordbruksflater til et sammenhengende hele. Mellom storslåtte og vide åkerlandskaper ligger små bygder i dalsenkninger og lier, og bidrar til å gi regionen et variert preg. E6 går tvers igjennom de sentrale jordbruksbygdene, og spiller sammen med de gamle bygdevegeneen tydelig rolle hvor de forsterker ulike terrengformer. I sidedalene er romfølelsen tettere hvor de ligger tett inn mot lave koller og åser. På tvers av fjorddraget renner rike elvevassdrag ned fra fjellet og ut i fjorden. Trønderske firekanttun ligger som øyer i det åpne kulturlandskapet, gjerne kringsatt med store trær og hekker. Flere kjente historiske steder vitner om lange kulturelle tradisjoner.
Landskapsregion 27 Dal- og fjellbygdene i Trøndelag: Regionen omfatter de store daldragene i Trøndelag, og regionen bindes sammen av dalformene. Regionen domineres av store elver som både renner gjennom smale dalslukt eller gjennom åpne og brede dalpartier der dyrka mark sees på begge sider av elva. Regionen favner både høytliggende fjellbygder, lukkede skogbygder og
Ramboll
22 (52) LANDSKAP
åpnere lavlandsdaler. Jord og skogbruk er tett sammenknyttet og typisk er bratte skogslier med med barskog av høy bonitet. Dette medfører også synlige hogst- og nyplantingsfelt. Oppe i skogsliene finnes ofte li- og hyllegårder med stor kulturhistorisk verdi.
Figur 8 Landskapsregioner i utredningsområdet
4.2 Beskrivelse av delområder
Det er gjort en analyse av landskapet i utredningsområdet som gir en inndeling i følgende delområder 1. Hyllfjellet, Sognavola, Kverndalen, Drivsjøfjellet, Skardfjellet 2. Markavola, Hærvola 3. Verdal, Stiklestad, Vuku 4. Inndalen 5. Helgådalen 6. Leksdalsvatnet, Kjesbuvatnet 7. Storhavren, Hermannssnasa, Merraskardfjellet 8. Skjækerfjella, Hardbakkfjellet
Rambøll
LANDSKAP 23 (52)
Figur 9 Delområder i utredningsområdet
Ramboll
24 (52) LANDSKAP
1 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA, KVERNDALEN, DRIVSJØFJELLET, SKARDFJELLET Delområdet ligger i landskapsregionen Fjellskogen i Sør-Norge, underregion Kverndalen, og er et høyereliggende fjellparti som ligger mellom de øst-vestliggående dalførene Inndalen og Helgådalen. Fjellene er typiske for innlandet i denne delen av landet, med store, avrunda former. Høyt i terrenget er linjene slake, mens ned mot dalene er skråningene brattere. Fjelltoppene er atskilt men stikker ikke mye opp fra partiene rundt. Høydene på toppene varierer mellom 640 og 850 moh. Store områder ligger over tregrensa og her veksler overflaten mellom et tynt jordlag og barfjell. I skråningene under tregrensa ligger myrdrag og skog, topografisk oppdelt av små bekkedaler. Flere store fjellvatn ligger i de åpne fjelldraga.
Mellom Sognavola og Hyllfjellet skjærer en vestgående v-dal, Kverndalen, som skiller fjellområdene ad. Elva Kverna renner fra Kvernsjøen som ligger omringet av fjelltoppene vestover til den møter Verdalselva i Vuku. Øst for dalen reiser fjellet seg slik at fjellene omkranser dalen i en kjede.
Fjellpartiet oppleves fra avstand som et massivt høyfjell med slake former. Landskapet er storskala og storskårent. Fra de høyeste partiene har man vid utsikt i alle retninger. Delområdet oppfattes som villmark som visuelt henger sammen med fjellområder i nord, sør og øst, langsetter svenskegrensa.
Delområdet er et større helhetlig urørt område uten brudd, hvor det finnes marginalt med menneskelig påvirkning. Hoveddelen av området er definert som INON-område. Karakteren er åpen og urørt med stort sett rolige landskapsformer.
Verdien settes til stor/middels.
Liten Middels Stor
Figur 10 Bilde tatt fra toppen av Sognavola og nordover mot Hyllfjellet
Rambøll
LANDSKAP 25 (52)
Figur 11 Hyllfjellet sett fra Vukuvegen ved avkjørselen til Rasvegen
2 MARKAVOLA, HÆRVOLA Delområdet ligger øst for jordbruksbygdene i Verdal og Steinkjer mellom Ogndalen i nord, Helgådalen i sør og Leksdalsvatnet i øst. Det tilhører landskapsregionen Fjellskogen i Sør-Norge, underregion Hærvola. Området består av avrunda topper som har høyder mellom 400-750 moh. Den vestlige delen består av snaufjell, mens østover består terrenget av skog- og myrlandskap. Små bekkedaler og vatn ligger i terrengets nedsenkninger. Sett fra Kjesbuvannet i sør er fjellformen markert med en bratt fjellside. Sett fra Leksdalsvatnet i vest, er fjellsiden jevn og slak, og fjellet er mindre markert.
Av menneskelige inngrep i delområdet finnes en kraftlinje mellom Leksdalen og Ogndalen og skogsbilveger går inn i området fra dalførene rundt.
I de høyereliggende områdene har en utsyn over et vidstrakt landskap med slake linjer, med kulturlandskap rundt fjorden i dalførene som skjærer østover , og et fjellandskap som strekker seg nord-sør i innlandet.
Delområdet er typisk for regionen, og verdien settes til middels.
Liten Middels Stor
Figur 12 Markavola
Ramboll
26 (52) LANDSKAP
Figur 13 Markavola sett fra Leksvatnet
3 VERDAL, STIKLESTAD OG VUKU Delområdet ligger i landskapsregionen Jordbruksbygdene i Trøndelag og underregion Jordbruksbygdene i indre Trondheimsfjorden, fra Verdal ved Trondheimsfjorden og østover mot Sverige.
Vide, åpne slettebygder mellom store åsdrag og bølgende leirbakketerreng er typisk for delområdet. Dalbunnen omfatter et flatt jordbrukslandskap rundt Verdalselva med store gårder spredt jevnt utover den dyrka marka. Kantvegetasjon rundt elva og mellom åkerlappene bidrar til å dele opp det åpne vide landskapsrommet. Leiravsetninger nede i dalen skaper hevete terrasser som ligger opp mot en bakenforliggende åskant. Skoglandskap omkranser bygdene og fører opp mot et høyereliggende fjellterreng i øst. Delområdet består av flere godt definerte landskapsrom som gjør landskapet lesbart. Av menneskelige inngrep finnes i tillegg til bebyggelsen, som omfatter både spredte gårdsbruk og enkelte tettsteder, flere løsmasseuttak i lisidene, som sammen med et aktivt skogbruk gjør veggene i landskapsrommet delvis preget av menneskelig drift. Infrastruktur som veger og kraftledninger følger dalbunnen.
Landskapet er mangfoldig og innholdsrikt både på natur- og kulturelementer. Området rundt Stiklestad er et historisk kulturlandskap av nasjonal verdi.
Verdien settes til middels/stor
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 27 (52)
Figur 14 Delområde 3, typisk situasjon
4 INNDALEN Inndalen er det sørligste av to øst-vestgående dalfører i Verdal. Den vestlige delen av dalen er en dypskåret v-dal mellom høye fjellformasjoner, Storhavren i sør og Sognavola i nord. Dalbunnen er smal hvor elva Inna har stor vannføring og dekker størsteparten av dalbunnen. Her går også Fv 72. På sidene veksler landskapet mellom barskogskledde lier og små avrunda koller, stedvis hever terrenget seg i stup og skrenter. Landskapsrommet oppleves som trangt og lukket.
Lengre øst i Inndalen, i Sul, åpner dalbunnen seg opp og sidene slaker ut, dette gir større skala på landskapsrommet og bredere utsyn mot omkringliggende skogkledte åser og fjernereliggende snaufjell. De laveste delene av dalen veksler mellom jordbrukslandskap og skogslandskap og landskapet er mer variert og innholdsrikt her enn lengre øst.. Fv 72 er en viktig forbindelsesåre til Sverige. Enkelte store gamle gårdsbruk ligger spredt plassert, og et stort antall hytter ligger sør for dalbunnen og jordbruksarealene. Sognavola danner en bakvegg i dette landskapsrommet.
Verdien settes til middels
Liten Middels Stor
Ramboll
28 (52) LANDSKAP
Figur 15 Inndalen.
5 HELGÅDALEN Helgådalen er det nordligste av to øst-vestgående dalfører i Verdal. Her renner elva Helgåa østover mot Vuku hvor den sammen med elva Inna går over i Verdalselva. Flere dalfører kommer inn i hoveddalen nord- og sørfra. Helgådalen har ikke samme strenge karakter som den nederste del av Inndalen, den har en bredere dalbunn som er dyrka opp og variert topografi i dalsidene. Jordbruket trekker oppover i sidene. Veg og elv snor og bukter seg østover ned fra Veresvatnet ved svenskegrensa. Bosetting ligger spredt men jevnt opp mot Ottmoen. Mye av skogen i skråningene drives.
Dalføret har variasjoner i bredde og størrelse på landskapsrommene, fra trange, lukkede deler til åpne partier med vidt utsyn. Kuperte former i daldraget sammen med variert arealbruk gjør landskapet innholdsrikt og mangfoldig.
Verdien settes til middels +.
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 29 (52)
Figur 16 Helgådalen
6 LEKSDALSVATNET OG KJESBUVATNET Leksdalsvatnet er et 12 km langstrakt nord-sørgående vatn nord for Stiklestad. Det er omkranset av flate jordbruksmarker og lave avrunda skogdekte åser og i bakgrunnen skimtes snaufjellet. Stedvis går skogliene ned til vannet, stedvis er landskapet rundt vannet flatt med store vide sletter. Bosetting ligger rundt hele vannet, først og fremst i tilknytning til jordbrukslandskapet. Flest boliger finnes ved den sørøstlige siden av vannet, hvor de ligger oppover i de kuperte sidene opp mot Markavola.
Kjesbuvannet ligger øst for den sørlige delen av Leksdalsvannet. Her ligger et par gårdsbruk. Vannet ligger i et avgrenset landskapsrom omringet av skogkledte sider. Enkelte daler/eid utvider landskapsrommet i øst og vest.
Delområdet har stor variasjon i landskapselementer og –former. Hovedsakelig er karakteren et slettepreg, som en finner rundt Leksdalsvatnet. Horisonten er lav med urørte skogdekte åser, og landskapet har for det meste slake linjer med store flater. Skalaen på landskapsrommet er stor rundt Leksdalsvatnet, og mellomstor rundt Kjesbuvatnet.
Verdien settes til middels +.
Liten Middels Stor
Ramboll
30 (52) LANDSKAP
Figur 17 Leksdalsvannet sett fra Markavola
Figur 18 Kjesbuvannet i forkant, Markavola i bakkant.
7 SOTRHAVREN, HERMANNSSNASA, MERRASKARDFJELLET Delområdet ligger sør for Inndalen og består av et større sammenhengende uberørt fjellområde på grensa mot Meråker. Flere av toppene ligger rundt 1000moh, med Hermannsnasa som den høyeste. Toppene er atskilte og markerte. Ned mot Inndalen går fjellet over i skogdekte sider, på sørsiden av fjellpartiet ligger innsjøen Feren (400 moh). Markerte, stupbratte sidedaler til Inndalen skiller fjellene ad. Størstedelen av området ligger over tregrensa med snaumark og åpen myr på overflaten.
Området er så godt som inngrepsfritt. Landskapsformene er storskårne og landskapet oppleves i et større sammenhengende uberørt område med åpen karakter.
Verdien settes til middels/stor.
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 31 (52)
8 SKJÆKERFJELLA, HARDBAKKFJELLET Skjækerfjella er en fjellkjede som går parallelt med svenskegrensa sørvest-nordøst nordover fra Helgådalen. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er Norges 4.største nasjonalpark, beliggende i skog- og fjellområdene i Nord-Trøndelag, inntil svenskegrensen. Den har flere verneformål, med et stort uberørt verneområde, viktige landskaps- og naturtyper, viktig rekreasjonsterreng, samisk natur- og kulturbruk, samt ulike kulturminner. I tilknytning til parken ligger også et landskapsvernområde og fire naturreservater.
Sør i delområdet ligger et skoglandskap i hellingen ned mot Helgådal. Grønne daler skjærer seg inn i fjellområdet nordover, og et par av toppene ligger tett inn mot Helgådalen. Formene er avrunda. Toppene ligger opp mot 1000 moh, og landskapet blir mer dramatisk nordover, selv om det fortsatt er avrunda former på terrenget. Området er så godt som inngrepsfritt. Delområdet er variert og innholdsrikt, både i forhold til topografi og landskapselementer og karakteren er åpent og luftig.
Verdien settes til stor.
Liten Middels Stor
Ramboll
32 (52) LANDSKAP
5. KONSEKVENSVURDERING LANDSKAP
5.1 Omfang og konsekvenser i delområdene
Figur 19 Synlighetskart for vindkraftverket Markavola, Hyllfjellet og Sognavola (ligger som vedlegg)
1 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA, DRIVSJØFJELLET, SKARDFJELLET OMFANG 2 planområder ligger i dette delområdet, Hyllfjellet og Sognavola. Oppstillingen av vindturbinene følger ingen spesielle geometriske mønster, men tar utgangspunkt i topografiske forhold for optimalisert utnytting av vindressursene. Turbinene blir først og fremst plassert på de høyeste punktene i landskapet og høydedrag som går ut fra disse.
Mange turbiner plasseres over et stort areal, og vil visuelt sett berøre hele delområdet. Turbinene fyller hele det høytliggende snaufjellet mellom Inndalen og Helgådalen, et fjellparti som er tydelig avgrenset på tre sider, og som er synlig fra store områder pga høyden.
På Sognavola følger turbinene fjellformen i øst-vestlig retning med en tydelig hovedretning, planområdet får en langstrakt form. Det er forholdsvis jevn tetthet mellom turbinene med unntak av tre turbiner øst i planområdet, disse kan oppleves som løsrevet fra resten av turbinparken.
På Hyllfjellet har fjellet en rundere form enn Sognavola, også her følger oppstillingen de høyeste partiene. I vest plasseres turbinene langsetter høydedraget mellom Heggjavola- Hyllfjellet som drar seg i sørvestlig- nordøstlig retning, dette planområdet får en bredere front mot Verdal enn
Rambøll
LANDSKAP 33 (52)
Sognavola. Parken strekker seg videre østover hvor turbinene følger de høyeste linjene i landskapet som går i retning nord-sør. Turbinene plasseres med jevn og tett avstand.
Ved hver turbin anlegges en oppstillingsplass på 700-1000 m2 noe som stedvis kan føre til store terrenginngrep med behov for skjæringer og fyllinger. Plassene og turbinene knyttes sammen med internveier som vil skape nye linjer i landskapet. Veier og oppstillingsplasser vil ha gruset overflate. Både nye og eksisterende veier må tilfredsstille turbinleverandørens krav til stigning og kurvatur, noe som vil føre til fremtredende terrenginngrep spesielt i bratt terreng og detaljrike landskapsområder.
Fremføring av veier til vindkraftverket og turbinene innebærer stedvis omfattende inngrep i landskapet med til dels store høydeforskjeller mellom turbinene. I og med at det er et stort antall turbiner vil det også bli et omfattende vegsystem mellom disse. Veiene utgjør et nettverk og har en dimensjonering som bryter med landskapets former. Omfanget vurderes til stort/middels negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS Nærvirkninger i delområdet vil som i alle vindkraftverk være betydelige, med store dimensjoner på menneskeskapte konstruksjoner og framføring av veger. Turbinene vil innad i delområdet oppta en stor del av synsfeltet og skape brudd i silhuettlinjene. Karakteren endres fra et så godt som uberørt naturlandskap til et landskap som vil domineres av det nye anlegget. Visuelt gjør dette at landskapsbildet endres fra opplevelse av detaljer i nærlandskapet og utsikt mot andre fjellområder til større fokus rundt de nye tiltak og inngrep. Kverndalen vil bli omkranset av turbiner på flere silhuettlinjer rundt dalen. Hele delområdet ligger innenfor nærsonen, og størrelsen på anlegget medfører at den visuelle karakteren endres totalt.
Selve tiltaket har en visuelt stor utstrekning på tvers av både høydekurver og fjellformer, og det kan være en utfordring å få en forståelse av tiltakets omfang og avgrensning når en befinner seg i området.
Det vurderes at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens i delområdet (---).
Figur 20 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Kvernsjøen (utarbeidet av Falovind)
Ramboll
34 (52) LANDSKAP
Figur 21 Visualisering av vindkraftverkene Sognavola og Hyllfjellet sett fra Spjeldberget (utarbeidet av Falovind)
2 MARKAVOLA, HÆRVOLA OMFANG Planområdet omfatter 19 turbiner som plasseres i snaufjell på høyder mellom 380 og 460 moh. Turbinene ligger i den sørlige delen av delområdet, hvor terrenget sør for dette skrår ned mot Helgådalen. Turbinene plasseres i de høyeste områdene og langsetter høydedraget i et øst- vestgående belte som følger fjellformasjonen. Landskapstyper som berøres er snaumark og myr.
Det samme gjelder her som for delområde 1 vedrørende oppstillingsplasser og veginngrep. Turbinene plasseres i forholdsvis jevnthøyt terreng, vegene kan dermed legges slakt og rett med unntak av ved Nordre Rollsjø hvor et sprang i terrenget medfører at vegen må legges bratt i svinger.
Turbinene fra Sognavola og Hyllfjellet vil også være synlige både fra planområdet og fra områdene nord for planområdet, og man får en fjernvirkning fra dette anlegget.
Atkomstveg legges langs eksisterende skogsbilveg i Tjelderdalen. Videre svinger den seg oppover skogslia mot fjellet i ca 4 km.
Omfanget vurderes til middel/stort negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS Delområdet ligger i nær- og mellomsone til vindturbinene. Selve planområdet og tilgrensende områder vil bli dominert av turbinene, hvor de opptar stort fokus. Tiltaket er ikke like omfattende som i delområde 1, både med hensyn til antall turbiner og høydevariasjoner i plasseringene. Man vil oppleve tiltakets avgrensning i større grad. Det at høyden på fjellområdet er lavere medfører mindre eksponering til fjernereliggende områder. Størstedelen av delområdet har innsyn i turbinparken, hvor man ser et stort antall turbiner. Turbinene på Sognavola/Hyllfjellet vil være underordnet de nærmeste turbinene i landskapsopplevelsen. Atkomstvegen antas å ha liten eksponering til omkringliggende landskap, men det vil bli en del terrenginngrep rundt selve vegen da terrenget er bratt.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--).
Rambøll
LANDSKAP 35 (52)
3 VERDAL, STIKLESTAD OG VUKU OMFANG Få turbiner på Markavola vil være synlige i dette delområdet, da terrengformer mellom delområdet og planområdet skjermer for visuell kontakt. Rundt Verdalsøra vil man se enkelte av turbinene, avstanden til parken er mellom 10 og 15 km.
Delområdet er et dalføre som går i øst-vestlig retning og planområdet Sognavola/Hyllfjellet ligger i en forlengelse av dalen i øst. Landskapet er åpent i retning planområdene og det vil dermed bli en god del synlige turbiner fra selve dalbunnen. Fra dalsidene vil derimot innsynet til vindkraftverket variere, da terrengformer stedvis stikker ut i dalrommet. De sentrale delene rundt Stiklestad er i følge synlighetskart og visualiseringer skjermet for innsyn. I følge synlighetskartet ligger Stiklestad på grensen til å være berørt, men vegetasjonen som vokser rundt Stiklestad vil fungere som skjerm.
En vil få et betydelig område rundt Verdalsøra som får innsyn til mange turbiner. Dette området ligger fra 13- 25 km fra planområdet. Turbinene vil bli synlige på silhuettlinja, og fra noen steder ser man alle tre planområdene samtidig. Her vil turbinene oppta en stor del av synsfeltet. Men avstanden til tiltaket gjør at de ikke vil framstå som dominerende i landskapet.
Omfanget i delområdet vurderes til middels/lite negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS Turbinene blir plassert på de høyeste linjene i landskapsrommet og vil berøre silhuettlinjene. Det er i de åpne flatbunna landskapsromma øst for Stiklestad og lisidene opp fra denne at turbinene vil bli mest fremtredende i dette delområdet. Fra enkelte boliger som har naturlig utsynsretning i retning planområdet vil turbinene kunne trekke fokus. Pga rikt innhold av landskapselementer og mangfoldig landskap i dalbunnen vil det variere hvor dominerende parken vil være.
Fra Verdalsøra vil turbiner fra alle planområdene være synlige, men ikke dominerende på grunn av den lange avstanden. Innvirkningen på landskapsopplevelsen vil være avhengig av vær- og lysforhold, og vegetasjon i nærområdet.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--).
Ramboll
36 (52) LANDSKAP
Figur 22 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Vuku (utarbeidet av Falovind)
Figur 23 Situasjon fra Stiklestad. Symbolene markerer turbinplasseringene (utarbeidet av Falovind).
Figur 24 Visualisering av vindkraftverkene Markavola og Sognavola/Hyllfjellet sett fra Verdal sentrum (utarbeidet av Falovind)
Rambøll
LANDSKAP 37 (52)
4 INNDALEN OMFANG I det trange dalføret langs Jamtlandsvegen mellom Garnes og Sul vil en spottvis se mellom 1-5 turbiner fra planområdet Sognavola. I Sul åpner landskapet seg opp, og dalbunnen vider seg ut. Herifra vil en se opp mot 23 turbiner fra de laveste områdene, mens antall synlige turbiner vil øke raskt oppover i det skrånende terrenget sør for dalen. Dette berører hyttefeltet sør for vegen og enkelte av gårdene.
Det vurderes å legge atkomstveg til vindkraftverket på Sognavola opp fra denne dalen. Trasé er ikke avklart, den vil enten gå fra Stormoen eller Sul. Stigningen er bratt på begge stedene, noe som vil medføre tiltak som fyllinger og skjæringer.
Omfanget vurderes til middels til lite negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS Fra store deler av delområdet er ikke vindkraftverket synlig.
Sul ligger tett innpå anlegget og mange turbiner vil være synlige der de er plassert på de høyeste linjene i landskapet. Turbinene blir plassert på en markert landskapsform, og de vil danne en ny silhuettlinje på kanten på fjellet. De vil bli en synlig rekke sett fra ferdselsretningen i dalen, men ikke generelt dominerende. Det er mye som skjer i landskapsrommet som fører til at turbinene ikke vil dominere landskapsopplevelsen. De vil derimot forandre opplevelsen av fjellet som et bakteppe av urørt villmarksområde.
De to alternativene for atkomstveg vil begge medføre eksponerte veglinjer ut i dalen.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--).
Figur 25 Visualisering av vindkraftverket Sognavola sett fra Sul (utarbeidet av Falovind)
5 HELGÅDALEN OMFANG Turbinene plassert på Markavola er lite synlig fra dalbunnen med unntak av fra strekket mellom Vollen og Sandmoen og områder rundt Ulvilla. Sørsiden av dalen og lisidene opp mot Guddingsskallen og Rokkhaugen vil derimot få innsyn til alle turbinene i planområdet.
Ramboll
38 (52) LANDSKAP
Delområdet ligger visuelt skjermet fra turbinene på Hyllfjellet og Sognavola med unntak av strekket mellom Åkran og Vollen, herifra vil man se opp mot 45 turbiner.
Mellom Vollen og Sandmoen vil man dermed se turbinene fra flere av planområdene. De nærmeste turbinene ligger med en avstand på rundt 5 km fra dalen, noe som innebærer at turbinene vil være en vesentlig del av landskapsopplevelsen. Tiltaket vil ha bred utstrekning sett herifra.
Det vurderes å legge atkomstveg til vindkraftverket på Hyllfjellet opp fra denne dalen. Vegen følger eksisterende skogsbilveg til Julnesseteren. Deretter vil den gå 2,5 km oppover langs en liten bekkedal til nærmeste turbin.
Omfanget vurderes til å være middels negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS For store deler av delområdet innebærer ikke tiltaket noen endringer. Men for området mellom Vollen og Sandmoen vil man se turbiner både i sør og nordvest. Det faktum at man kan se vindkraftverket i ulike retninger kan gi en opplevelse av at de omringer dalen og det forsterker nærværet av turbinene. I og med at de plasseres på de høyeste punktene i landskapet i et forholdsvis lukket landskap vil de oppta en stor del av synsfeltet i aktuelt område.
Den eventuelle atkomstvegen legges i terreng med greie stigningsforhold, og vil ikke være noe særlig eksponert.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--).
Figur 26 Visualisering av vindkraftverket Hyllfjellet sett fra Elnes (utarbeidet av Falovind)
Figur 27 Visualisering av vindkraftverket Markavola sett fra Elnes (utarbeidet av Falovind)
Rambøll
LANDSKAP 39 (52)
6 LEKSDALSVATNET OG KJESBUVATNET OMFANG
Rundt den søndre delen av Leksdalsvatnet vil man se størstedelen av turbinene som er plassert på Markavola. Av bebygde områder vil en fra vestsiden av vannet jevnt over se et stort antall turbiner, mens de lokale variasjonene er større på østsiden som følge av stedvis skjermende terrengformer. Bebyggelsen i Marka vil ligge i nærsonen til turbinene og ha synlighet til flere av dem. Fra ferdselsåren langs østsiden av vannet ser en turbinene som ligger lengst vest i planområdet. I Leksdalen er variasjonene store; man ser fra ingen til mange turbiner. Fra Kjesbuvannet vil sørsiden ligge vendt mot anlegget og her vil man se turbinene følge ryggen.
Fra vestsiden av Leksdalsvannet og enkelte steder ellers i delområdet vil man også se et stort antall turbiner fra planområdet Sognavola/Hyllfjellet. Avstanden til turbinene er fra 12-20 km.
Omfanget vurderes til å være middels negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENSER
For bebyggelsen i Marka vil turbinene komme tett innpå i øst. Den naturlige utsynsretningen er vestover, men turbinene vil likevel utgjøre en stor visuell endring av de nærliggende omgivelsene i og med at avstanden er såpass kort. Rundt Leksdalsvannet vil vindturbinene bli synlige i et stort område, men det åpne vide landskapet med stor skala gjør at turbinene ikke vil dominere landskapsopplevelsen.
Ved Kjesbuvannet vil turbinene ha dominerende effekt i det tydelig avgrensede landskapsrommet, noe som skyldes nærhet til anlegget og plassering langsetter den markerte ryggen.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens i delområdet (--).
Ramboll
40 (52) LANDSKAP
Figur 28 Visualisering av vindkraftverket Markavola sett fra Leksdalsvannet (utarbeidet av Rambøll)
7 SOTRHAVREN, HERMANNSSNASA, MERRASKARDFJELLET OMFANG Delområdet ligger 2-15 km sør for det sørligste planområdet, de nærmeste områdene ligger dermed innafor grensa til å defineres som nærområde. De nordvendte fjellsidene ligger vendt mot turbinene i Sognavola og Hyllfjellet og man vil i de høyereliggende områdene se opp mot 100 turbiner. For nordspissen på Storhavren vil en både komme tett på de nærmeste turbinene samtidig som en ser mellom 56-100 turbiner.
Omfanget vurderes til å være middels til stort negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENSER Landskapet åpner seg nordover og turbinene vil prege store deler av synsfeltet. Hele delområdet vil bli visuelt berørt og preget av det nye tiltaket. Utsikten over endeløse urørte fjellpartier endres og fjellheimen deles opp i uberørte og berørte partier.
Det vurderes at tiltaket vil ha middels til stor negativ konsekvens i delområdet (--/---).
Rambøll
LANDSKAP 41 (52)
8 SKJÆKERFJELLA, HARDBAKKFJELLET OMFANG Delområdet ligger 5-15 km nord for Hyllfjellet og øst for Markavola. De nærmeste områdene vender mot de ulike planområdene og en vil få visuelle virkninger fra begge kanter. Delområdet ligger høyt, og en vil få godt innsyn til et stort antall turbiner.
Omfanget vurderes til å være middels- negativt.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENSER Vindkraftanlegget vil endre opplevelsen av naturlandskapet. Dagens inngrepsfrie silhuettlinjer og rolige linjedrag vil brytes av vindturbinene og bevegelsene som vil skape nye fokuspunkter og kan virke forstyrrende. Det vil være stor utstrekning på tiltaket sett fra de sørvendte delene av delområdet.
Det vurderes at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens i delområdet (---).
Ramboll
42 (52) LANDSKAP
5.2 Konsekvenser landskap oppsummert
Figur 29 Konsekvensene i de ulike delområdene
Rambøll
LANDSKAP 43 (52)
Tabell 4 Konsekvenser oppsummert LANDSKAPSOMRÅDE Verdi Omfang Konsekvenser
1 Hyllfjellet, Stor/middels Stort/middels negativt Stor negativ konsekvens Sognavola, (---) Drivsjøfjellet, Skardfjellet
2 Markavola, Hærvola Middels Middels/stort negativt Middels negativ konsekvens (--) 3 Verdal, Stiklestad, Middels/stor Middels til lite negativt Middels negativ konsekvens Vuku (--) 4 Inndalen Middels Middels til lite negativt Middels negativ konsekvens (--) 5 Helgådalen Middels + Middels negativt Middels negativ konsekvens (--) 6 Leksdalsvannet, Middels + Middels negativt Middels negativ konsekvens Kjesbuvannet (--) 7 Storhavren, Middels/stor Middels + negativt Middels til stor negativ Hermannsnasa, konsekvens Merraskardfjellet (--/---) 8 Skjækerfjella, Stor Middels+ negativt Stor negativ konsekvens Hardbakkfjellet (---) Samlet konsekvens Middels til stor negativ konsekvens (--/---)
Det er lagt vekt på virkningen i de nærmeste områdene, særlig de som er naturlig henvendt mot vindkraftverket.
5.3 Konsekvensvurdering lysmerking Dersom turbinene merkes med lys vil det fremheve vindkraftverket ytterligere. Det vil trolig være snakk om en merking med rødt blinkende lys av turbinene i randsonen av planområdet, som i dette tilfellet anslås til å være ca 2/3 av det totale antallet. Turbinene vil kunne bli blikkfang under lys- og værforhold som ellers kunne dempe den visuelle virkningen av et vindkraftverk. Området er fra før fritt for elektrisk belysning, og det vurderes at lysmerking vil virke forstyrrende fra steder man ser turbinene, særlig i mørket når andre elementer ikke er synlige
Ramboll
44 (52) LANDSKAP
6. GENERELT OM VIRKNINGER FRA OMKRINGLIGGENDE FJELLOMRÅDER
Foruten de områdene som er utredet i delområdene, vil det være hensiktsmessig å gi en kort drøfting om hvordan turbinene også vil oppfattes på lengre avstander. Det vil være viktig å forstå omfanget av at dette er en ny type inngrep i fjellheimen som vil være eksponert over store avstander. Turbinene vil ikke være dominerende på avstander over 12 km, selv om de fortsatt er godt synlige. Bevegelsene vil være mindre iøynefallende enn på kortere avstander.
Et åpent storskala landskap gjør inngrep i denne høyden med slike dimensjoner godt eksponert. Dette vil gi en ny type visuell karakter i de høyereliggende områdene som har innsyn til vindkraftverket. Karakteren som i dag er endeløs og urørt med stor skala og med et rolig uttrykk.
Det er vanskelig å si noe generelt om hvor lange avstander turbinene vil være synlige, men en har erfart at ved spesielt gode lysforhold kan turbiner være synlige på avstander opp mot 40 km.
I det høyereliggende landskapet vil vindkraftverket ha en negativ konsekvens på landskapsbildet. Dersom en oppsøker disse stedene, er det trolig for å oppleve kvalitetene ved dette landskapet, som er urørt og villmarkspreget, åpent og storskala. Vindkraftverket vil skape et nytt fokus i landskapsbildet som kan medføre brudd i sammenhengen og opplevelsen av naturlandskapet. Samtidig viser erfaringer også at mange kan venne seg til vindkraftverk som et element i landskapet.
7. NETTILKNYTNING
7.1 Tiltaks- og influensområde
Tiltaksområdet omfatter alle områdene som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer berørte areal langs kraftlinja, eventuelle anleggsveier, massedeponier, riggområder og ellers andre områder som blir fysisk påvirket.
Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente fysiske og visuelle effekter av en eventuell utbygging. Denne sonen inkluderer bl.a. områder som berøres av fjernvirkninger av kraftlinjene. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av synligheten av tiltaket, som igjen er avhengig av en rekke faktorer:
- Terrengform og landskapsrom - Standpunkt, avstand, høyde - Lysforhold, årstider og vær - Bakgrunn, kontrast eller silhuettvirkning - Fargesetting
Betrakterens standpunkt er vesentlig både når det gjelder avstand og høyde i terrenget. Mastene er store konstruksjoner i forhold til menneskelig skala og vil dominere opplevelsen av landskapet mer jo nærmere man kommer. Dette gjelder i størst grad i nærføringssonen, eller det visuelle territorium, hvor mastene visuelt vil legge beslag på arealet. Denne avstanden regnes for å være 3 ganger høyden til masten. Når en beveger seg vekk fra kraftlinja, vil den oppfattes annerledes. I den visuelle dominanssonen (8-10 ganger høyden av mastene) fyller ikke masten hele
Rambøll
LANDSKAP 45 (52)
synsfeltet, men de oppfattes i sammenheng med omgivelsene. Den visuelle siktbarhetssonen beskriver området hvor mastene er synlige, synligheten av kraftlinja vil gjerne variere med lysforhold, årstider, vær og være avhengig av bakgrunnen.
Figur 30 Ulike soner for visuell virkning (Berg 1996)
Denne rapporten utreder 2 alternativer for nettilknytning som framstilt i tiltaksbeskrivelsen.
7.2 Konsekvensvurdering for delstrekninger
I denne vurderingen er det gjort en inndeling i delstrekninger som tar utgangspunkt i tiltaksplanene.
1 MARKAVOLA-VUKU Delstrekning 1 omfatter tiltaks- og influensområde rundt strekning A og B (se fig 3 og 4). Området berører flere av delområdene i figur 9, 2 (Markavola/Hærvola), 3 (Verdal, Stiklestad og Vuku) og 6 (Leksdalsvatnet og Kjesbuvatnet).
Området omfatter skogområder mellom Helgådalen i sør og Markavola i nord. Nær Vuku er det spredt bolig- og gårdsbebyggelse rundt dalbunnen før landskapet går over i et skogsterreng videre nordover. Terrenget er kupert i mellomstor skala og består av flere skogkledte åser som er atskilt av nedsenkinger i øst-vestlig retning. Kjesbuvatnet er et vatn som ligger mellom skogkledte ås- og fjellsider. Fra vatnet skrår terrenget brattere opp til fjell over skoggrensa.
Både rundt Vuku og nær Kjesbuvatnet finnes tekniske inngrep fra tidligere. Mens Rognhaugen (mellom Vuku og Kjesbuvatnet) og strekningen Kjesbuvatnet-Markavola er fri for større tekniske inngrep. Av eksisterende nettlinjer i området finnes det flere linjer nede rundt elva rundt Vuku, og en linje som kommer inn til Kjesbuvatnet østfra.
Området har en viss tåleevne for inngrep i form av mye skog og lite eksponering, i tillegg til rundt Vuku, der det er mange typer inngrep og menneskelig påvirkning fra før.
VERDI: Middels
Alternativ 1 innebærer en tremast med 12-15 meter høyde og 6 meter bredde, med en tilhørende ryddegate på 22 meter mellom Markavola og Tingvoll (Vuku). Ved Tingvoll møtes produksjonen fra Markavola og Sognavola/Hyllfjellet, hvor de fortsetter som parallelle føringer (tremast og stålmast) fram til Bollgårdssletta.
Alternativ 2 innebærer en tremast med 15-20 meter høyde og 9 meter bredde. Ryddegaten er 30 meter. Ved Tingvoll kobles produksjonen sammen og føres til Bollgårdssletta via en stålmast på 21-28 meter.
Ramboll
46 (52) LANDSKAP
Det er samme trasé på alternativ 1 og 2.
Mellom Bollgårdssletta og Tingvoll vil alternativ 1 omfatte to ledningstraséer mens alternativ 2 omfatter én trasé.
Fra Tingvoll i Vuku føres produksjonen fra Markavola og Sognavola/Hyllfjellet sammen og linja i parallellføring med eksisterende linje og ny linje til Sognavola/Hyllfjellet fram til Tingvoll. Herifra til Markavola går den i ny trase. Traseen medfører en ny kryssing av Verdalselva nær Vuku. Den legges i nærheten av flere gårdsbruk (innenfor visuell dominanssone) og nær et område ved elva som brukes som campingområde (innenfor visuelt territorium) i Vuku. Videre legges linja på nordsiden av et stort grustak. I hellinga nord for Vuku ligger det enkelte gårdsbruk omkranset av dyrka mark, og linja legges her i skogen vest for de åpne jordbruksmarkene. Linja går over Rognhaugen og krysser de åpne myrområdene på toppen av åsen. Linja berører så vidt den østligste enden av Kjesbuvatnet og den legges langs grusvegen som ligger på det flate skogvokste området øst for vatnet. Opp mot Markavola følger den en liten bekkedal nordøstover før den videre svinger østover igjen og går rett opp på fjellet.
Dersom man sammenligner alternativene, slår det negativt inn i vurderingen at det legges opp til to nye linjer mellom Tingvoll og Bollgårdssletta i alternativ 1. På samme måte slår det mer negativt inn i alternativ 2 at tremastene mellom Tingvoll og Markavola er større med tilhørende bredere ryddebelter. Det vurderes at alternativ 1 og 2 har samme grad av omfang.
I Vuku vil en tilførsel av flere kraftledninger medføre at flere mennesker blir berørt av nærvirkning og at det blir et økt visuelt kaos i området. I oppstigingen fra Vuku er det store grustaket såpass dominerende at en kraftledning her ikke vil forringe landskapsverdien. Videre nordover vil ryddebelte og kraftledning føre til et brudd i skogvegetasjonen men den vil stort sett ikke være eksponert. Over myrområdene vil tiltaket være mer fremtredende for de som bruker området til rekreasjon/friluftsliv, da dette er et åpent område uten tekniske inngrep i dag. I landskapsrommet rundt Kjesbuvatnet vil linja bli et synlig men trolig ikke dominerende element. Opp mot Markavola vil man få et fremtredende og eksponert ryddebelte i den skogkledte fjellsiden som tidligere er urørt. I dette området er det turbinene som vil være det mest dominerende visuelle inngrepet, men kraftledningen utvider inngrepssonen.
OMFANG: Alternativ 1:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Alternativ 2:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS: Det vurderes at alternativ 1 og 2 har middels negativ konsekvens (--)
Rambøll
LANDSKAP 47 (52)
2 SOGNAVOLA/HYLLFJELLET – VUKU Delstrekning 2 omfatter tiltaks- og influensområde rundt strekning C, D, E og I (se fig 3 og 4). Området berører delområde 1 (Hyllfjellet, Sognavola, Kverndalen, Drivsjøfjellet, Skardfjellet) og 3 (Verdal, Stiklestad og Vuku) i figur 9.
Kverndalen er en øst-vestgående dal mellom fjellpartiet Hyllfjellet, Heggjavola, Litlfjellet i nord, Drivsjøfjellet i øst og Auskinvola, Sognavola, Skavhauggvola i sør, hvor elva Kverna renner. Kverndalsvatnet ligger høyt i landskapet omkranset av de høyeste fjelltoppene i delområdet, hvor toppene danner lave og slake horisontlinjer rundt. Øverst i Kverndalen er overflaten en blanding av fjell i dagen, myrområder og spredt vegetasjon, videre vestover blir skogen stadig tettere i takt med nedstigningen mot Helgådalen. Dalbunnen rundt elva er øverst i dalen forholdsvis rund og åpen, noe som gir et oversiktlig landskapsrom mellom fjelltoppene. Lengre ned og vest i dalen blir dalsidene brattere. Nord og sør for dalen er det her store slake myrområder skog i de brattere skråningene.
Det er lite tekniske inngrep vest for Kvernmoen. Karakteren er øverst i dalen preget av de omkringliggende avrunda fjelltoppene, åpenheten, det vide utsynet og sammenhengen i naturlandskapet som er uten brudd fra menneskelige inngrep. Lenger vest i dalen varierer landskapskarakteren alt etter hvor man befinner seg i forhold til dalsøkk, vegetasjon og myrområder, men overordnet er det fortsatt åpent og vidt med opplevelse av helhet og uberørt naturtilstand.
VERDI: Stor/middels
Alternativ 1 innebærer to traseer fra trafostasjonene på Hyllfjellet og Sognavola som møtes øst for Kvernmoen. Tremastene har høyde 12-15 meter, bredde 6 meter. Fra Kvernmoen føres produksjonen videre på en stålmast på 20-25 meter, bredde 7 meter og ryddebelte 22 meter til Vuku. Alternativ 1 medfører to linjeføringer fra Kvernmoen og opp til fjellene og to kryssinger av elva Kverna.
Stålmast gjennom kulturlandskapet i Vuku introduserer nye formelementer som vil være lite harmoniske i forhold til omgivelsene. De vil gjennom form og materialer bli mer dominerende enn tremaster i et slikt type landskap. I tillegg blir nærsonen større i og med at stålmastene er høyere.
To føringer fra Kvernmoen og opp til fjellet fører til at større deler av fjellsiden blir preget av kraftledninger, nedslagsfeltet for nærvirkning blir større og man får et inntrykk av at området fragmenteres. Glissen fjellskog og åpne myrområder gjør at linja vil bli eksponert.
Alternativ 2 innebærer at produksjonen fra Hyllfjellet ledes sørover til trafostasjonen på Sognavola på en 15-20 meter høy tremast. Videre vestover ledes produksjonen fra Sognavola samme type mast helt fram til Vuku. Alternativ 2 medfører kryssing av høyereliggende deler av Kverndalen, ved Kverndalsvollen, som er en gammel setervoll beliggende i det åpne urørte landskapsrommet og med spor av tidligere seterdrift.
Kverndalsvollen og de høyere delene av Kverndalen er verdifulle landskap som er en spart sone for turbinplasseringer. Dette er en innholdsrikt og variert del av delområdet, med en tilstedeværelse av helhet og sammenheng. Selv om turbinene visuelt vil dominere over kraftledningen, vil en gjennomføring av kraftledning her medføre en nærsonevirkning som ytterligere forsterker inntrykk av inngrep og endrer karakteren på landskapsbildet.
Ramboll
48 (52) LANDSKAP
Felles konsekvenser Fra Kvernmoen til Bollgårdssletta har begge alternativene samme linjeføring, og det vil være en parallell føring med eksisterende kraftledninger. Nettlinja berører både innmark og skog mellom Kvernmoen og Verdalselva. Fra Midholmen ved Verdalselva til Tingvoll går linja hovedsakelig over dyrka mark, og det legges opp til flere kryssinger av Verdalselva.
Parallellføring med eksisterende kraftledning nede i dalen og for gårdsbruk rundt Kvernmoen vil føre til en markering av traseen og kraftledningene vil oppta mer fokus.
I en viss sone rundt vindkraftverket vil det være turbinene som er dominerende, selv om kraftledningen er nærmere. Men kraftlinja medfører at tidligere urørte områder vil få en nærvirkning av master og ledning i tillegg til fjernvirkning av turbinene, noe som forsterker inntrykket av naturinngrep og den visuelle uroen i disse aktuelle områdene.
OMFANG: Alternativ 1:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Alternativ 2:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS Alternativ 1: Det vurderes at alternativ 1 har middels til stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ 2: Det vurderes at alternativ 1 har stor til middels negativ konsekvens (---/--)
3 VUKU – VERDAL Delstrekning 3 omfatter tiltaks- og influensområde rundt strekning F og G (se fig 3 og 4). Området berører delområde 3 i figur 9, 3 (Verdal, Stiklestad og Vuku)
Delområdet er som tidligere beskrevet preget av oppdyrket flat mark rundt Verdalselva og omkranset av avrunda, skogkledte mellomhøye åser. Kulturlandskapet er innholdsrikt med mange landskapselementer innenfor et stort åpent landskapsrom. Romdelende elementer i det vide åpne landskapsrommet er mindre terrengformer, kantvegetasjon og store gårdsbruk.
Flere eksisterende nettlinjer går gjennom kulturlandskapet, i flere retninger. Når de krysser åpne åkermarker blir eksponeringsgraden høy, men det er nærheten til mastene som avgjør hvor mye de opptar fokus. De høye master er dominerende når en kommer tett på, og da vil de også bryte opp de fjerne silhuettlinjene og sees opp mot himmelen. Sett fra avstand har de en tendens til å absorberes og inngå som naturlige elementer i det innholdsrike landskapet, i og med at de følger de lavestliggende områdene og ikke bryter silhuettlinjene. Rundt Verdal S går det kraftledninger ut i alle retninger og området rundt stasjonen preges av dette.
VERDI: Middels/stor
Rambøll
LANDSKAP 49 (52)
Begge alternativene innebærer at en eksisterende linje fra Vuku til Verdal R rives. Den nye linjen vil trolig legges i samme trase som den som allerede er etablert fram til Nes (G), før den skrår sørvestover i ny trase mot Verdal S. De to alternativene følger samme trase. Fra Bollgårdssletta går nettlinja vestover fram til Nes, på sørsiden av Verdalselva og nord for fylkesveg 72. Den legges stort sett flatt gjennom det åpne åkerlandskapet, med unntak av over en skogkledt haug ved Gudding. Den har nærføring til flere gårdsbruk.
Fra Nes til Verdal S vil traseen gå inn i skoglia øst for de bebygde og oppdyrka arealene ved Valstad og bli en parallell føring med litt avstand til en stålmasttrasé som kommer nordfra og inn mot Verdal S i dag.
Alternativ 1 innebærer en stålmast med 20-25 meter høyde og 7 meter bredde og tilhørende ryddegate på 22 meter.
Alternativ 1 omfatter stålmast som er en ny mastetype i størstedelen av området og som vil forsterke totalinntrykket av kraftledningene. Stålmasten vil være større i dimensjoner og skape sterkere visuell uro med sitt nye formspråk enn hva situasjonen er i dag. Konsekvensene blir størst for beboere i nærføringen til linja, og stålmastene vil medføre endringer og være dominerende i opplevelsen av landskapet.
Alternativ 2 innebærer en tremast med høyde 15-20 meter høyde og 9 meter bredde. Ryddegaten er 30 meter.
Alternativ 2 er en tremast som er noen meter høyere enn dagens master. De er likevel mer beslektet med dagens situasjon enn alternativ 1, og tremaster vil trolig være mer transparente i dette landskapet sett fra avstand enn hva en stålmast vil være.
Saneringen av dagens linje fra Nes til Verdal er et positivt tiltak for det visuelle landskapsinntrykket, og minsker tilstedeværelsen av tekniske inngrep. Men i og med at det fortsatt vil gå en linje her er det usikkert hvor mye dette vil endre landskapsopplevelsen vesentlig.
OMFANG Alternativ 1:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Alternativ 2:
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
KONSEKVENS: Alternativ 1: Det vurderes at alternativ 1 har middels negativ konsekvens (--) Alternativ 2: Det vurderes at alternativ 2 har middels til liten negativ konsekvens (--/-)
Ramboll
50 (52) LANDSKAP
5 SAMLET KONSEKVENSVURDERING OG RANGERING
Figur 31 Konsekvenser for nettlinja i delområdene
Rambøll
LANDSKAP 51 (52)
Tabell 5 Konsekvenser nett oppsummert LANDSKAPSOMRÅDE KONSEKVENSER Alternativ 1 Alternativ 2 1 Markavola- Vuku -- -- 2 Sognavola/Hyllfjellet- Vuku --/------/-- 3 Vuku- Verdal -- --/- Samlet konsekvens -- -- Rangering - -
Alternativene har samme grad av konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)
8. AVBØTENDE TILTAK
8.1 Oppstilling av vindturbiner
I planområdene Hyllfjellet og Sognavola varierer terrenghøyden på turbinplasseringene mye, slik at turbintårnene kommer i ulike høyder og fører til visuell uorden. Dette medfører også en krevende vegframføring hvor resultatet er fyllinger og skjæringer og fremtredende veglinjer. Avbøtende tiltak for å skape en bedre visuell orden og færre synlige veginngrep kan være å fjerne turbinene i ytterkantene (nord for Hyllfjellet og sør for Heggjavola). Turbinene på Skavhauggvola omfatter også kompliserte vegframføringer samt at de er godt eksponerte sett fra vest; ut i fra visuelle hensyn hadde det vært en fordel å redusere inngrepene her.
Visuelt og symbolsk er det uheldig med plassering av turbiner på de markerte toppene, Sognavola og Hyllfjellet. Både de fysiske inngrepene på toppene og fjernvirkningen av turbiner plassert her gjør at en ut fra landskapsmessige hensyn fraråder plassering her.
8.2 Terrengtilpasning av veier og oppstillingsplasser Plassering av veiene bør optimaliseres ved videre detaljering. I bratt og kupert landskap er det vanskelig å unngå sprenging, men det er en fordel å legge veiene på fyllinger som kan fjernes og tilbakeføres ved nedlegging av vindparken. Oppstillingsplasser bør om mulig ligge noe lavere i terrenget enn punktet hvor turbinene er plassert Slake vinkler på skråninger og fyllinger gir bedre forhold for revegetering. Skråningsvinkel bør tilpasses omkringliggende landskap.
En bør unngå å drenere små vatn og tjern så langt det lar seg gjøre.
8.3 Nettilknytning
Det bør vurderes om stålmaster kan erstattes av tremaster.
Ramboll
52 (52) LANDSKAP
9. REFERANSER
- E.ON, juni 2012: Verdal vindkraftprosjekt , melding med forslag til utredningsprogram - Rambøll 2011: Teknisk forprosjekt - Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2004. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. www.skogoglandskap.no - NVE : Veileder i utforming av konsesjonssøknader for vindkraftverk <10MW - NVE, 2007: Visualisering av planlagte vindkraftverk. NVE veileder 5/2007 - Birk Nielsen 2007: Store vindmøller i det åbne land - en vurdering af de landskabelige konsekvenser. Miljøminesteriet, Skov- og Naturstyrelsen, Landsplanområdet, januar 2007 - Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458), OED og MD 2007 - Europeisk landskapskonvensjon, 2000. - Regional planstrategi Nord-Trøndelag 2012-2016, vedtatt i fylkestinget juni 2012, sak 26/12
Rambøll