DOCSLIB.ORG

Kongelig Resolusjon Verneplan for Skog

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kongelig Resolusjon Verneplan for Skog 1 Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 26 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold, hvorav 25 naturreservater og et landskapsvernområde. Blant de 26 foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 5 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter totalt ca 111 km2 nytt verneareal, hvorav produktivt skogareal i foreslåtte naturreservater utgjør ca. 51,7 km2. Områdene som foreslås vernet er: 1. Holmdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke. 2. Jamtheimen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylke. 3. Simle naturreservat (utvidelse), Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. 4. Spillumsbekken naturreservat, Namsos kommune , Nord-Trøndelag fylke. 5. Mariafjellet naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. 6. Nærøy prestegård naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. 7. Fosnes prestegård naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke. 8. Prestaksla naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. 9. Aure naturreservat (utvidelse), Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. 10. Presten naturreservat, Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. 11. Presteheie naturreservat, Vinje kommune, Telemark fylke. 12. Indre Iddefjord/Enningdalselva naturreservat (utvidelse), Halden kommune, Østfold fylke. 13. Berby landskapsvernområde, Halden kommune, Østfold fylke. 14. Grøssås naturreservat, Bamble kommune, Telemark fylke 15. Sulustaddalen naturreservat i Østre Toten kommune, Oppland fylke 16. Svartdalstjerna naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland fylke 17. Totenåsen naturreservat (utvidelse), Østre Toten kommune, Oppland fylke 18. Brødalen naturreservat, Trysil kommune, Hedmark fylke 19. Klokken naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark fylke 20. Stormyra naturreservat (utvidelse), Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke. 21. Holdeslia naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. 22. Olaengåsen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke. 23. Skogkjerringholet naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke. 24. Dale naturreservat, Flatanger kommune, Nord-Trøndelag fylke. 25. Drægnismorki naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke 26. Prestebakkefjella naturreservat, Halden kommune, Østfold fylke Områdene har ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser. Områdene nr. 1-5 inngår i vern av Statskog-områder i Nord-Trøndelag. Disse fem områdene er ren statsgrunn hvor det ikke inngår statsallmenninger. Områdene nr. 6-11 inngår i arbeidet med vern av skog på Opplysningsvenets fonds grunn (prestegårdsskoger). 1 2 Område nr. 12 og 13 ble opprinnelig sendt på høring som en del av Oslofjordverneplanen i 2005. For å bedre avgrensningen og justere verneforskriftene ble områdene tatt ut av denne prosessen. For område nr. 12 ble det også innarbeidet tilbud om frivillig skogvern. Det ble gjennomført tilleggshøring for begge områder, og områdene er inkludert i skogvernarbeidet. Områdene nr. 14-26 inngår i arbeidet med frivillig skogvern. Følgende tidligere vernevedtak foreslås opphevet som følge av det nye verneforslaget: 1. Forskrift av 31.8.2001 nr. 955 om fredning av Simle naturreservat, Nærøy kommune, Nord- Trøndelag. 2. Forskrift av 17.12.1999 nr. 1438 om fredning av Aure naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal. 3. Forskrift av 11.12.1991 nr. 4724 om fredning av Flokå naturreservat, Halden kommune, Østfold. 4. Forskrift av 10.6.2005 nr. 577 om Verneplan for barskog, vedlegg 14, Totenåsen naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland. 5. Forskrift av 26.8.1988 nr. 682 om fredning av Stormyra naturreservat, Grong kommune, Nord- Trøndelag. Det vises for øvrig til kap. 7 vedrørende oppheving av to verneforskrifter. Opphevingen er av rent teknisk karakter. Den har ingen faktisk sammenheng med skogverneplanen, men det er av praktiske årsaker valgt å behandle saken i forbindelse med skogverneplanen. 2. HJEMMELSGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 2.1. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i §§ 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. Formålet med det enkelte verneområde må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori i §§ 36 og 37. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37. Vedtak om opprettelse av landskapsvernområder treffes etter naturmanfoldloven § 36. Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser bl.a. i St. meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet og i verdens naturvernunion (IUCN) og Biomangfoldkonvensjonen (CBD), jf. naturmangfaldlova § 46. Verneområdene skal bidra til å oppfylle nasjonale mål som bl.a. ”Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner” og ”Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivå” . 2.2. Verneverdier Etter MDs vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturmangfoldloven §§ 36 og 37 setter til områder som skal vernes som landskapsvernområde og naturreservat. Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske” skogområder og spesielle/ sjeldne/truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter hovedsakelig arealer med barskog, men i noen av områdene er det innslag av edlere treslag som øker variasjonsbredden og det biologiske mangfoldet. Flere av områdene i Nord-Trøndelag har innslag av boreal regnskog (kystgranskog), en skogtype Norge her et spesielt intarnasjonalt ansvar for å sikre. Et vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med viktige vernekvaliteter. For områdene som tilrås vernet i Halden kommune, inngår i tillegg til skogvernkvaliteter andre store vernekvaliteter som er nærmere omtalt under omtalen av disse områdene i kap. 6. 2 3 2.3. Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl.a. skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som fredes som naturreservater, men bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det finnes veier og kraftlinjer i flere av områdene. Alle områdene i Nord-Trøndelag ligger i reinbeitedistrikter. Områdene er LNF-områder i de aktuelle kommunenes arealplaner. 2.4. Saksbehandling 2.4.1. Generell bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. Grunnlaget for dagens arbeid for økt skogvern er bl.a. St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. I denne meldingen ble det lagt fram en strategi for å styrke skogvernet, og Stortinget ga i november 2003 sin tilslutning meldingen. 2.4.2. Ulike saksbehandlingsprosesser Som omtalt i kap. 1 har de områdene som foreslås vernet ulik historikk og har vært knyttet til ulike verneprosesser. De 26 områdene som tilrås vernet inngikk opprinnelig i følgende tilrådinger fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til MD: Område nr. 1-7 og nr. 20-24 inngikk opprinnelig i DNs tilråding av 29.6. 2009. I denne tilrådingen inngikk totalt 43 områder i Nord-Trøndelag. Områdene som foreslås vernet nå er hhv. de rene Statskog-områdene uten statsallmenninger (5 områder), prestegårdsskoger (2 områder) og frivillig vern områder (5 områder). Øvrige områder i denne verneplanen for Nord-Trøndelag planlegges vernet senere. Område nr. 14-19 inngikk opprinnelig i DNs tilråding til MD av 6.4.2009. Disse 6 frivillig vern områdene ble av budsjettmessige grunner tatt ut av vernevedtaket som ble fattet 26.6.2009. Område nr. 8-13 og nr. 25-26 utgjør samtlige områder i DNs tilråding til MD av 23.10.2009. 2.4.3. Frivillig skogvern MD bevilget i februar 2003 økonomisk støtte til Norges skogeierforbund (NSF) til arbeid med pilotprosjektet "Frivillig vern av skog i Norge". I pilotprosjektet ble elleve områder tilbudt for frivillig vern gjennom NSF. På grunnlag av erfaringer fra pilotprosjektet ba MD i brev av 17.2.04 til DN og NSF om at det ble etablert hensiktsmessige samarbeidsformer for å videreføre arbeidet med frivillig skogvern. Ved frivillig skogvern tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Det blir deretter foretatt naturfaglige registreringer for å klarlegge vernekvaliteter og avgrensning. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. Forslag til fredningsforskrift er også utarbeidet på grunnlag av tilbud fra grunneiere basert på DNs mal for fredningsforskrift for naturreservater. Fylkesmannen utarbeider forskriftsforslaget som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Regjeringsadvokaten er ansvarlig for forhandlingene om pris fra Statens side. Det blir oppnevnt en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til fredningsforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Verneforslaget sendes deretter på høring. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp
Load more

Recommended publications
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • Bonitering Av Verdalselva
    Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B.
    [Show full text]
  • Hyllfjellet, Sognavola Og Markavola Vindkraftverk Landskap
    Oppdragsgiver E.ON Rapporttype Konsekvensutredning 2014-06-10 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP LANDSKAP 3 (52) HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP Oppdragsnr.: 9120054 Oppdragsnavn: Verdal vindkraftverk Dokument nr.: Landskap 01 Filnavn: 1 KU Landskap_slutlig Revisjon A B Dato 10.01.2014 21.05.2014 Utarbeidet av BHDTRH BHDTRH Kontrollert av TNNTRH TNNTRH Godkjent av DSBTRH DSBTRH Beskrivelse - - Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder B 21.05.2014 Endret layout Rambøll Kirkegaten 5 NO-4836 ARENDAL T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no 4 (52) LANDSKAP SAMMENDRAG Vindkraftverket er planlagt lokalisert i fjellområder i Verdal kommune Nord- Trøndelag fylke. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 85 turbiner fordelt på 3 planområder, med en planlagt installert effekt på ca. 280,5 MW, samt tilhørende infrastruktur, bygg og anlegg. Influensområdet er delt inn i 8 delområder som er beskrevet og verdisatt. Omfang av tiltaket og konsekvenser er vurdert for de ulike delområdene, før det til slutt sammenstilles. I tillegg er det gjort en vurdering av generelle virkninger fra omkringliggende fjellområder, ut i fra at det er et åpent landskap i de høyereliggende områdene med synlighet over lange avstander. Typisk landskap for denne regionen er slak og oppdyrket mark langs fjorden, store dalfører som strekker seg østover med oppdyrket dalbunn under skogkledte åssider og senere snaufjell. Det er for det meste slake linjedrag som følge av at isen har skurt ned bløte bergarter. Det er stor skala på landskapsformene og høyt i terrenget får man inntrykket av endeløse sammenhengende naturområder. Utredningens delområder er både omkringliggende naturområder samt bebyggelse og jordbrukslandskap i dalbunnen og mot fjorden.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites
    RAPPORT LNR 5003 - 2005 Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites Biological quality elements Lakes Rivers Coastal waters Phytoplankton Benthic algae Macrophytes Benthic fauna Fish Zooplankton + ”No difference” ”Significant difference” power β α 024681012 024681012 Tot P (ug/L) Tot P (ug/L) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1264 Pirsenteret 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 87 10 34 / 44 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 73 87 10 10 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for 5003 / 2005 15th April 2005 Reference Sites Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 24267 75 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim (NIVA), Monitoring design Ann Kristin Schartau (NINA), Frode Olsgard (NIVA), Geografisk område Trykket Frithjof Moy (NIVA), Norway NIVA Jannicke Moe (NIVA), Ola Diserud (NINA), Are Pedersen (NIVA). Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norwegian Directorate for Nature Management (DN) Signe Nybø Sammendrag The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals.
    [Show full text]
  • Innspill Til Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land
    [email protected] Middelthuns gate 29 0368 Oslo Stjørdal, 20.10.2018 Dette brevet sendes på vegne av: FIVH-Trondheim, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Nord-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Trondhjems Turistforening, Nord-Trøndelag Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. __________________________________________________________________________________ Innspill til nasjonal ramme for vindkraft på land DEL 1 – Innspill om rammeplanen Sammendrag • Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft må stanses inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret • Kunnskapsgrunnlaget for å finne de minst uegnede områdene er altfor svakt • Truslene for natur, miljø og biologisk mangfold anerkjennes som mer prekære enn klima, og resultatene av denne planen kan bli katastrofal for naturen. • INON-områder må inn som eksklusjonskriterium • Totalbelastning må vektlegges i stor grad og Trøndelag må følgelig ut av rammeplanen • Rammen mangler en «ramme» for hvor mye vindkraft det faktisk skal produseres. Rammen har ingen grenser per tid og er derfor umulig å forholde seg til • Kartlegging av friluftslivsområder må være gjennomført før arbeidet eventuelt kan fortsette • En grundig utredning av konsekvensene av eksisterende vindkraft må gjennomføres • Bevisstgjøring regionalt og lokalt av konsekvensene ved vindkraft må gjennomføres. NVE gjennomfører i dag seminarer for energibransjen (som i seg selv er kritikkverdig), og må derfor bruke tilsvarende ressurser på å informere kommuner, interesseorganisasjoner og befolkning for øvrig om alle konsekvenser av vindkraft. Beslutninger lokalt blir i dag tatt på for dårlige __________________________________________________________________________________ Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal Forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 grunnlag. Naturskadene må belyses av NVE med blant annet eksempelbilder fra eksisterende anlegg (før-, under- og etterbilder).
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • 504 Stjørdalselv 27 Meråker 28 Tevla.Pdf
    0781t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 504 STJØRDALSVASSDRAGET 504 27 MERAKER KRAFTVERK 28 TEVLA PUMPEKRAFTVERK MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE APRIL 1984 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Stjørdalsvassdraget er midlertidig verna fram til 1985. I Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Forra og Sona foreslått gitt varig vern, men de øvre delene av Stjørdalsvassdraget ikke er foreslått verna. Utbyggingsprosjektet er forhåndsmeldt etter konsesjonslovens § 4a, og forhåndsundersøkelser er påbegynt. Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. Steinkjer, mai 1984 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.
    [Show full text]
  • Forslag Til Overvåkingslokaliteter for Etablering Av Referanseverdier for Økologiske Kvalitetselementer I Ferskvann
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINA Rapport 153 Schartau, A.K., Abelsen, R., Halvorsen, G., Hobæk, A., Johansen, S., Sloreid, S.-E.
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]