504 Stjørdalselv 27 Meråker 28 Tevla.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
0781t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 504 STJØRDALSVASSDRAGET 504 27 MERAKER KRAFTVERK 28 TEVLA PUMPEKRAFTVERK MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE APRIL 1984 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Stjørdalsvassdraget er midlertidig verna fram til 1985. I Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Forra og Sona foreslått gitt varig vern, men de øvre delene av Stjørdalsvassdraget ikke er foreslått verna. Utbyggingsprosjektet er forhåndsmeldt etter konsesjonslovens § 4a, og forhåndsundersøkelser er påbegynt. Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. Steinkjer, mai 1984 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1. 5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1. 2.3 Kommunale ressurser 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i Strjørdalsvassdraget 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi 5 OPPSUMMERING 6 KILDER - BIDRAGSYTERE 4 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR: Utbyggingsplan 3.6 Anleggsveger, tipper, linjer 3. 7 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 * Is/vasstemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart. Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.6 og 3.7 som følger etter kap. 3. 5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag (kartbilag 2) 1.1.1 ~e!i9.g~n.b.e! Stjørdalsvassdraget har sine kilder i grensetraktene mot Sverige og sitt utløp i Trondheimsfjorden. Hovedvassdraget skifter namn fra Stjørdalselv til Tevla ved øvre og østligste del. Sida 1917 har vassdraget hatt sin høge reguleringsgrad gjennom regulering av sjøene Funnsjøen, Fjergen, Hallsjøen og Skurdalssjøen. Alle bestående og planlagte anleggsdeler ligger i Meråker kommune. 1.1. 2 ~eQIQgi. 1.1.2.1 Berggrunn Vassdragsområdet ligger i Trondheimsfeltet, som er en del av den kaledonske foldesonen, og har strukturer systerna~isk orientert i nordøstlig til sørvestlig retning. Bergartene er skjøvet over underliggende grunnfjell fra vest mot øst. Laq s t i Lk i nq e n er for en stor del omsnudd (invertert), og de eldste bergartene finner en i vest, de yngste i øst. Kjølhauggruppens bergarter (øvre Ordovicium) med leirskifer, metagråvakke og fyllitt dominerer og dekker store deler av området. Sentralt gjennom området går en sone bestående av fyllitt, sandstein og leirskifer tilhørende Slågangruppen (Silur) . Et mindre område i Steinfjellet-Litlekluken består av harde og eldre bergarter som amfibolitter, gneiser, skifer og kvartsitt (Steinfjellgruppen) . Den vestlige delen av området består av bergarter fra Sulåmogruppen (Mellomordovicium), med kalkholdig metasandstein, grønnstein, grønnskifer og fyllitt. I Kjølhauggruppen opptrer tallrike striper av metakonglomerat. 6 1.1.2.2 Lausmasser, kvartærgeologi Marin grense i vassdragsomradet går ved ca. 190 m.o.h. De nedre deler av Torsbjørkdalen, Dalådalen og Meråker sentrum ligger under marin grense. Det er her akkumulert store terrasser med fluvialt og glasifluvialt materiale (materiale avsatt fra elver og breelver). Innen vassdragsområdet finnes de største marine avsetniner i Torsbjørkdalen. Det er store områder med marine avsetninger i hovedvassdraget nedenfor Nustadfoss. Morene dekker fjellgrunnen i høgdenivået 200 - 700 m.o.h. I høgereliggende strøk er det stort sett bart berg. Morenedekket er delvis tynt, men det finnes også relativt store områder med større avsetninger og utprega moreneformer. Landskap med morenerygger og hauger er godt utforma i den sørlige delen av området. Den beste lokaliteten finnes sørøst for Klepptjønna, med lengre morenebuer og terrasser. Lenger øst opptrer eskere, mens spor etter glasifluvial drenering er best utforma på nordsida av Litlefjellet og rundt Store Kluken. Terrassene i dette området er avsatt over marin grense. Også området mellom Feren og Fjergen preges av moreneformer, og det er flere drumlinere (retnigsorientere grusrygger) i området. Drumlineren på Vassmustangen i Fjergen er spesielt godt utforma. Vassdragsområdet preges forøvrig av tallrike spylerenner og landskap med "fluted surface" (skuringsstriper i overflata) . Isbevegelsen har generelt gått i vest-nordvestlig retning, men i Torsbjørkdalen finnes skuringsstriper som indikerer lokal nordlig isbevegelse. Det er spor etter bredemte sjøer i Stordalen, samt i Teveidalen på svensk side av grensa. Bresjøen øst for TeveIdalen hadde vestlig drenering. 7 1.1.2.3 Storformer, geomorfologi Vassdraget utgjør den øverste delen av Stjørdalsdalføret, og består av et setralt hoveddalføre og omkringliggende områder. øverst er dalføret åpent, med relativt bred dalbotn og vid U-form. Mellom Kopperå og Meråker går elva ganske dypt i terrenget, og dalen har V-profil Nedenfor det aktuelle vassdragsområdet veksler dalføret mellom V-forma og U-forma strekninger. Området nord for hoveddalføret består av et fjellplatå i ca. 500 m's høgde. Fra platået reiser det seg fjell til 1100-1200 m.o.h. Fjella har ganske steil form i Kjølhaugan, men avrunda form er mest vanlig. Området preges av større sjøer med nord-sørlig eller øst-vestlig retning. I vassdragsområdet ligger to større sjøer, Fjergen og Hallsjøen. Fra sør kommer Torsbjørkdalen og Dalådalen, som tilsammen danner et rolig og svært åpent dalføre. Nederst har Torsbjørdalen og Dalådalen V-form. Dalføret er omgitt av fjell. Bortsett fra den vestre delen er overgangen til fjellandskapet langt mindre markert enn i nord. 1.1.3 ~lim~,_hyd~olgis~e_o~li~n~l~gis~e_f~rQold I~ ~g_v~s~t~mEe~a~u~ 1.1.3.1 Klima Generelt: Området har i hovedsak et innlandsklima i de lågere deler og et innlands/fjellklima i de høgere. Det er imidlertid ofte innbrudd av fuktige, maritime luftmasser over området. Normal årsnedbør er 1000 - 1200 mm. Nedbøren er fordelt over heile året uten noen spesiell tørr periode. Normalt faller minst nedbør i mai måned og mest i månedene juni - oktober. Det er gjennomsnittlig ca. 190 døgn som det forekommer nedbør i, i året. 8 Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året i Meråker mellom l50C og -60C. Minimumtemperaturer lågere enn -300C kan forekomme om vinteren, og maksimumtemperaturer over 300C kan forekomme om sommeren. 1.1.3.2 Hydrologiske forhold Prosjektdelen av vassdraget (ovenfor Nustadfossen) omfatter et nedbørsfelt på ca. 700 km2. Spesifikk avrenning i området er på 2, ca. 40-42 1/km som gir ei middelvassføring på 29 m3/s. Dette tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1300 mm/år. Foreliggende planskisse omfatter utnytting av avrenninga fra 2 560 km til kraftproduksjon. Området er i dag nytta til kraftproduksjon gjennom 4 kraftstasjoner ved reguleringer i Fjergen, Hallsjøen og Skurudalssjøen. 1.1.3.3 Limnologiske forhold Det har vært utført limnologiske undersøkelser i Stjørdalsvassdraget i forbindelse med Verneplan 111 for vassdrag. Registreringer i bl.a. Torsbjørka, Dalåa, Tevla og Storkjerringåa var med i disse undersøkelsene, i tillegg til i selve Stjørdalselva. Hovedkonklusjonen fra foreliggende data vil være at vassdraget er karakterisert med meget "tynt" (ionefattig) vatn, med lågt innhold av kalisum/magnesium (1-5 mg CaO + MgO pr. liter), låg alkalitet (0,1-0,3 mekv./l), "surhet" kring nøytralpunktet (pH=6,2-7,0). Totalt saltinnhold er tildels meget liten (ledningsevne fra 6-34 ps/cm). I flere små bekker i Torsbjørkas og Gilsåa/Dalåas nedbørsfelt kan observeres sterk lokal påvirkning fra tidligere gruvedrift i området. Dette er likevel ikke registrert i nemnte hovedelver. 9