0781t GR/åv

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG

504 STJØRDALSVASSDRAGET

504 27 MERAKER KRAFTVERK 28 TEVLA PUMPEKRAFTVERK

MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE

APRIL 1984 Forord

Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet.

Stjørdalsvassdraget er midlertidig verna fram til 1985. I Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Forra og Sona foreslått gitt varig vern, men de øvre delene av Stjørdalsvassdraget ikke er foreslått verna.

Utbyggingsprosjektet er forhåndsmeldt etter konsesjonslovens § 4a, og forhåndsundersøkelser er påbegynt.

Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag.

Steinkjer, mai 1984 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1. 5 Arealfordeling

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjoner 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1. 2.3 Kommunale ressurser

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vassforsyning 2.6 Vern mot forurensing 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport

3 3 VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1 Utbyggingsplaner i Strjørdalsvassdraget 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden

4 VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0 Virkninger for naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vassforsyning 4.6 Vern mot forurensing 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økonomi

5 OPPSUMMERING

6 KILDER - BIDRAGSYTERE

4 Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR:

Utbyggingsplan 3.6 Anleggsveger, tipper, linjer 3. 7

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk 9 Reindrift 9 Flom- og erosjonssikring 9 * Is/vasstemperatur/klima 10

*For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart.

Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.6 og 3.7 som følger etter kap. 3.

5 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag (kartbilag 2) 1.1.1 ~e!i9.g~n.b.e!

Stjørdalsvassdraget har sine kilder i grensetraktene mot Sverige og sitt utløp i Trondheimsfjorden. Hovedvassdraget skifter namn fra Stjørdalselv til Tevla ved øvre og østligste del. Sida 1917 har vassdraget hatt sin høge reguleringsgrad gjennom regulering av sjøene Funnsjøen, Fjergen, Hallsjøen og Skurdalssjøen.

Alle bestående og planlagte anleggsdeler ligger i Meråker kommune.

1.1. 2 ~eQIQgi. 1.1.2.1 Berggrunn

Vassdragsområdet ligger i Trondheimsfeltet, som er en del av den kaledonske foldesonen, og har strukturer systerna~isk orientert i nordøstlig til sørvestlig retning.

Bergartene er skjøvet over underliggende grunnfjell fra vest mot øst. Laq s t i Lk i nq e n er for en stor del omsnudd (invertert), og de eldste bergartene finner en i vest, de yngste i øst.

Kjølhauggruppens bergarter (øvre Ordovicium) med leirskifer, metagråvakke og fyllitt dominerer og dekker store deler av området. Sentralt gjennom området går en sone bestående av fyllitt, sandstein og leirskifer tilhørende Slågangruppen (Silur) . Et mindre område i Steinfjellet-Litlekluken består av harde og eldre bergarter som amfibolitter, gneiser, skifer og kvartsitt (Steinfjellgruppen) .

Den vestlige delen av området består av bergarter fra Sulåmogruppen (Mellomordovicium), med kalkholdig metasandstein, grønnstein, grønnskifer og fyllitt. I Kjølhauggruppen opptrer tallrike striper av metakonglomerat.

6 1.1.2.2 Lausmasser, kvartærgeologi

Marin grense i vassdragsomradet går ved ca. 190 m.o.h. De nedre deler av Torsbjørkdalen, Dalådalen og Meråker sentrum ligger under marin grense. Det er her akkumulert store terrasser med fluvialt og glasifluvialt materiale (materiale avsatt fra elver og breelver). Innen vassdragsområdet finnes de største marine avsetniner i Torsbjørkdalen. Det er store områder med marine avsetninger i hovedvassdraget nedenfor Nustadfoss.

Morene dekker fjellgrunnen i høgdenivået 200 - 700 m.o.h. I høgereliggende strøk er det stort sett bart berg. Morenedekket er delvis tynt, men det finnes også relativt store områder med større avsetninger og utprega moreneformer.

Landskap med morenerygger og hauger er godt utforma i den sørlige delen av området. Den beste lokaliteten finnes sørøst for Klepptjønna, med lengre morenebuer og terrasser. Lenger øst opptrer eskere, mens spor etter glasifluvial drenering er best utforma på nordsida av Litlefjellet og rundt Store Kluken. Terrassene i dette området er avsatt over marin grense.

Også området mellom Feren og Fjergen preges av moreneformer, og det er flere drumlinere (retnigsorientere grusrygger) i området. Drumlineren på Vassmustangen i Fjergen er spesielt godt utforma.

Vassdragsområdet preges forøvrig av tallrike spylerenner og landskap med "fluted surface" (skuringsstriper i overflata) . Isbevegelsen har generelt gått i vest-nordvestlig retning, men i Torsbjørkdalen finnes skuringsstriper som indikerer lokal nordlig isbevegelse. Det er spor etter bredemte sjøer i Stordalen, samt i Teveidalen på svensk side av grensa. Bresjøen øst for TeveIdalen hadde vestlig drenering.

7 1.1.2.3 Storformer, geomorfologi

Vassdraget utgjør den øverste delen av Stjørdalsdalføret, og består av et setralt hoveddalføre og omkringliggende områder. øverst er dalføret åpent, med relativt bred dalbotn og vid U-form. Mellom Kopperå og Meråker går elva ganske dypt i terrenget, og dalen har V-profil Nedenfor det aktuelle vassdragsområdet veksler dalføret mellom V-forma og U-forma strekninger.

Området nord for hoveddalføret består av et fjellplatå i ca. 500 m's høgde. Fra platået reiser det seg fjell til 1100-1200 m.o.h. Fjella har ganske steil form i Kjølhaugan, men avrunda form er mest vanlig. Området preges av større sjøer med nord-sørlig eller øst-vestlig retning. I vassdragsområdet ligger to større sjøer, Fjergen og Hallsjøen.

Fra sør kommer Torsbjørkdalen og Dalådalen, som tilsammen danner et rolig og svært åpent dalføre. Nederst har Torsbjørdalen og Dalådalen V-form. Dalføret er omgitt av fjell. Bortsett fra den vestre delen er overgangen til fjellandskapet langt mindre markert enn i nord.

1.1.3 ~lim~,_hyd~olgis~e_o~li~n~l~gis~e_f~rQold

I~ ~g_v~s~t~mEe~a~u~

1.1.3.1 Klima

Generelt: Området har i hovedsak et innlandsklima i de lågere deler og et innlands/fjellklima i de høgere. Det er imidlertid ofte innbrudd av fuktige, maritime luftmasser over området.

Normal årsnedbør er 1000 - 1200 mm. Nedbøren er fordelt over heile året uten noen spesiell tørr periode. Normalt faller minst nedbør i mai måned og mest i månedene juni - oktober. Det er gjennomsnittlig ca. 190 døgn som det forekommer nedbør i, i året.

8 Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året i Meråker mellom l50C og -60C. Minimumtemperaturer lågere enn -300C kan forekomme om vinteren, og maksimumtemperaturer over 300C kan forekomme om sommeren.

1.1.3.2 Hydrologiske forhold

Prosjektdelen av vassdraget (ovenfor Nustadfossen) omfatter et nedbørsfelt på ca. 700 km2. Spesifikk avrenning i området er på 2, ca. 40-42 1/km som gir ei middelvassføring på 29 m3/s. Dette tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1300 mm/år.

Foreliggende planskisse omfatter utnytting av avrenninga fra 2 560 km til kraftproduksjon.

Området er i dag nytta til kraftproduksjon gjennom 4 kraftstasjoner ved reguleringer i Fjergen, Hallsjøen og Skurudalssjøen.

1.1.3.3 Limnologiske forhold

Det har vært utført limnologiske undersøkelser i Stjørdalsvassdraget i forbindelse med Verneplan 111 for vassdrag. Registreringer i bl.a. Torsbjørka, Dalåa, Tevla og Storkjerringåa var med i disse undersøkelsene, i tillegg til i selve Stjørdalselva.

Hovedkonklusjonen fra foreliggende data vil være at vassdraget er karakterisert med meget "tynt" (ionefattig) vatn, med lågt innhold av kalisum/magnesium (1-5 mg CaO + MgO pr. liter), låg alkalitet (0,1-0,3 mekv./l), "surhet" kring nøytralpunktet (pH=6,2-7,0). Totalt saltinnhold er tildels meget liten (ledningsevne fra 6-34 ps/cm).

I flere små bekker i Torsbjørkas og Gilsåa/Dalåas nedbørsfelt kan observeres sterk lokal påvirkning fra tidligere gruvedrift i området. Dette er likevel ikke registrert i nemnte hovedelver.

9 Botndyrfaunaen i strandsonen i elver og tjern viser tildels relativt store mengder, bl.a. i Tevla, Dalåa og Stjørdalselva. Torsbjørka har en noe fattigere fauna.

Stjørdalsvassdraget må karakteriseres som relativt næringsfattig og generelt lite påvirka. En del lokale avsnitt er likevel til dels betydelig påvirka/forurensa; i Meråker bl.a:

I Kopperåa er resipientforholda svært utilfredsstillende på grunn av liten vassføring og utilfredsstillende teknisk løsning med hensyn til avkloakkering.

Noen mindre bekker i Meråker mottar for store mengder forurensninger (Krogstadåa, Evjebekken m.fl.) fra kloakker og landbruk, og er derfor i dårlig forfatning kvalitetsmessig.

1.1.3.4 Is og vasstemperatur:

Temperaturmålinger i nedre del av Stjørdalselva viser at oC vasstemperaturen her når opp i 15-lS i juli eller august de fleste år. Den synker utover hausten og ligger nær frysepunktet store deler av vinteren. Det er ikke uvanlig med vasstemperaturer på 1-20C i kortere perioder midtvinters ved innslag av mildvær.

Stjørdalselva islegges først i nedre del og etter hvert oppover mot Nord-Kringen. I strykpartiene videre oppover mot Gudå er det stor isproduksjon i kuldeperioder, men elva islegges ikke på grunn av for stort fall. Videre oppover mot samløpet med Funna vilovertemperaturen i driftsvatnet fra Funna holde elva åpen i strømdraget. Videre oppover mot Nustadfoss er det mer is, men råker eller svak is i strømdraget.

I forbindelse med mildvær og nedbør kan det forekomme store isganger i vassdraget. på magasinene er det stabile isforhold heile vinteren, og med oppsprukket is enkelte steder langs land der reguleringshøgden er stor.

10 1.1.4

Skoggrensa i området går ved ca. 6-700 m.o.h. Gran er vanligvis skoggrensedannende treslag, delvis i blanding med bjørk. I sør og delvis i den østlige delen av området er det et velutvikla fjellbjørkeskogsbelte, og bjørk danner her skoggrense.

Nær hoveddalføret og i Stordalen opptrer granskoger, mest som blåbærgranskog, men delvis også som urterik type. på tørre steder finnes furuskog, men furuskog dekker i alt relativt mindre areal.

Nord for hovedvassdraget og i Stordalen er det store myrområder. Både Kulltjerndalen og Torsbjørkdalen preges av stor variasjon av regionalt typiske myrtyper.

Nesten all fjellvegetasjon i området tilhører lågalpin type. I sentrale strøk er det kulturmark.

Vegetasjonen i området er overveiende fattig og intermediær, men rikere lokaliteter finnes i tilknytning til mer næringsrike og lettforvitrelige bergarter. på vegetasjonskartlagte områder i Tosbjørkdalen og Stordalen dekker rik vegetasjon h.h.v. 2 % og 4 % av arealet. Andelen kan imidlertid være underestimert, da rik / vegetasjon fortrinnsvis opptrer i små arealenheter innen området. Rik vegetasjon finnes i større grad i Kvernskarddalen.

1.1.5

Tabell 1.1.5.1: Arealfordeling ovafor og nedenfor reguleringsdammene, og for Meråker kommune.

Ovafor Nedafor Meråker

Restfelt 136 km2 2 2 Dyrka mark 2,3 km 5,3 " 8,8 km Prod.skog 60 " 131 " 191 " Myr, fjell, annet 498 " 1094 " 2 2 2 Totalt 560 km 136 km 1294 km

Il 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 ~e!olk~i~gL ~o~eltin~ ~g_k2m~u~i~a~j2n~r

Befolkning og befolkningsutvikling for Meråker kommune, regionen og fylket er vist i tabell 1.2.1, 1.2.2 og 1.2.3.

Det framgår at Meråker kommune har hatt en jamn befolkningsauke i dette århundret fram til 1960. Befolkningsauken har i hovedsak vært knytta til industrietableringer/-utvidelser (Meraker Smelteverk, Meraker Brug).

Etter 1960 har befolkningstallet gått noe tilbake, i hovedsak innen perioden 1960 til 1970. Befolkninga er pr. 1.1.1983 på ca. 2 900 personer.

Folketallframskriving fram mot år 2000 er gitt i tabell 1.2.3. For Meråker kommune forventes fortsatt relativt stabilt folketall.

For regionen ~or øvrig ligger hovedtyngdepunktet til Stjørdal kommune. Stjørdal er ett av hovedvekstområdene i fylket. Fra tabell 1.2.1 ses at veksten har v~rt størst i perioden 1970-80, knytta til generell sentralisering, industrietableringer og utnytting av Trondheim som arbeidsområde. Folketall pr. 1.1.1983 er på ca. 17 000 personer.

Bosettinga i Meråker kommune er for stor del knytta til Meråker sentrum med næromland (Midtbygda - totalt 1100 personer), og Kopperå (ca. 250 personer). Den øvrige spredte bebyggelsen er knytta til landbruk langs Stjørdalsvassdraget.

Bosettinga i Stjørdal kommune er for størstedelen knytta til kommunesentret Stjørdalshalsen (ca. 9000 innbyggere), og landbruksbebyggelse i næromlandet. Mindre tettsteder has ved Hegra og Skatval.

12 Kommunikasjonsmessig has E75 fra Stjørdalshalsen gjennom Meråker kommune og inn i Sverige. RV. 751 tar av fra E75 og opp til gruvesamfunnet Kopperå. Fv. l og 3 går inn l de sørlige områdene i kommunen. Meråkerbanen (jerbane) går fra Stjørdalshalsen og inn i Sverige. på Stjørdalshalsen ligger også Værnes lufthamn.

Data for næringsliv og sysselsetting er vist i tabell 1.2.4, 1.2.5 og 1.2.6.

Meråker kommune er en utprega industrikommune, med knapt 40 % av den totale sysselsetting innen denne næringsgruppa. De største bedriftene finnes innen metallproduksjon, verkstedprodukter og treforedling. Sysselsettingsveksten fra 1970-80 har funnet sted innen offentlig/privat tjenesteyting, mens landbruk har hatt en vesentlig tilbakegang.

For Stjørdal kommune har det vært en kraftig vekst fra 1970-80. En stor del av den totale vekst innen fylket i denne perioden har kommet Stjørdal til del. En auke i antall sysselsatte has innen de fleste næringsgrupper, og i størst grad innen industri og offentlig/privat tjenestyting. Landbruk har hatt en klar nedgang i antall sysselsatte i samme periode.

Stjørdalsområdet er ett av sentrumsområdene i fylket, hvor det vil antas at fortsatt vekst vil skje i fylkesplanperioden 1984-87. Meråker kommune ligger geografisk sett knytta mot dette området, men har utviklingstrekk lik innlandskommunene i Namdalen. Denne tilsier følsomhet for endringer i sysselsetting innen 2-3 "hjørnesteinsbedrifter", og til fortsatt strukturendringer/effektivisering innen jordbruk og skogbruk.

1.2.3 Kommunale ressurser

Kommuneregnskaper for 1981 for Meråker kommune, regionen og fylket er vist i tabell 1.2.6.

13 Det framgår at Meråker kommune mottar relativt stort tilskott fra skatteutjamningsmidlene, og samtidig har stor lånegjeld pr. innbygger. Dette avspeiler store investeringer på bl.a. undervisningssektoren og avløpssektoren de siste åra. Kommunens økonomi må karakteriseres som stram.

Innen Meråker kommune og regionen forøvrig bør det være gode muligheter for engasjement innen ikke-spesialiserte oppdrag knytta til utbyggingsprosjektet.

14 o J ~ b y g 9 i n g s K o . m U h ~ e r MERA V E ~ " ;,:,! l 'u: t " i t aoe I I ene f>;'" ~"(; ii D -;f.:~ N j) ': LA G ~ n c r ~ ~ r ol Ji k t er fu~6 t a~ru p ~ u g F P 1 ;5 1 ng ?r :

Tal::e111.2 . 1: llt.v \ ld irI Q i r oi a e t.a Ll e t rr e 19 00 ~ r~ 1l 1 ti l \982 , vtg~n9~n av ~ rr t

1 ',"0 0 1 7"76 'Y1 3 .l1 10 2. 35 ...."'1.....'~ -~C"»' .-.. Z'~ ~ lj , :-- e- .. l D8Z &. 1 ; '} :i2 Z5 7J 8, 1"70 Z'W9 136 93 1480b 3 1:'1 , l 'i SO zvzo 1 .:-. 178 l ':'O'.u 3::1 -:' 5 ,..,... ", ... C" l ·~ GZ 'Z. S'Y'i 1 6 :'~ ~- Q 1 6Z·~,S '_'~' _' U ..'

Tabell1. 2 .2: N ~ t. u r l i 9 t.a Lve k e.t , fl '!t ti rl ~ {' 9 :"isJl'da. tt J ve ks t i ~-: , ~ j ~ n n om ;n itt for ~ r ! ne 1~80 -8Z

NHur l ig , t i Ive ks t, -0 .2 u. ,• ,1..' . ".... 0 . 3 N ~ t te- t'l yt t i n Q: O. j o.: 0 .3- O'.. S~ lI'd i:t t i l '.l r ~, :.t - 0 . 2 D.e. o.s 0 . "-

Tabell 1.2.3: FoL k et. a l Le t, i KOIT:rrlu l.H, f ' ~.r ::0 .JZ. 1'182 "Q fn. m ~- ;;rivi n·; ~ v folk f t ~ 11et i komm U n ~ n! , f orde lt p ~ a l d er5 k l l 5 s ~r . Al t . Kl 82 - N<:turl ig t il u ~ k ~ 1 · pl us, f }yttif,g ut f r a fl y t t~t p. n~ en s e n Si5 t e 3 ~ r.

______ir1Q _ 20C·0 0- 16 ------0:-1;:--- T{.t 15 c.c. b 7 ·+-- Te.t 1~~ cf- &} ,.

i1 ~ r å k e r :'37'9 " ' 13 2336 20 59 l 1 ZJClO 17' 6 i 20 ' ? , ? , -, S t . j ~ r Jii.l t<~6D "' . ~ .:.. l Z7 o-". 1 , 1 7 70 1 II b6 12 190 ') 5 ':0-1 " O " '? , 'I .- ..,... . "'0;- '-?? , - .. ~ A" ~ Le vanqer 1c.Z4 6 . 0 14 -.:.. z o . ..' . \> " ., " H 17812 . . .' 373 11 ZZ 6>4 g 390 1J Z: t-6 1 3:

15 Tabell l.2 . 4 : y( k f." S af;ti '.lE' 1 l C' c" l' 9 II 'J f.'t" I f: t t '" r nær J fl 9 l' 9 f. ,) ~ fl fl , 1970 (i parentes) og 1~80. uvel" 500 tImer.

------~ ------Me/'"HE't" 70n 848) 323( 2: 62> 1O~'<[I 1 1110) 10(15) 40(37) 8(10) li 8) :3t..; ør d a l 402~~( :~8(1'i) 1606) . oS j 61 1 5503} 14(27) 20(18) 10(10) 13(10} " ( '"i) :::~ ~ ~~:-~) Levang;;r 3':104( 37'11 ) 2403( 1851 ) 6307 ( 5642) 171261 21(19) bl 8) 10(10) :;( 6) 40~2b) ._------jql?giCfTJen 8f

E~lhtl ~QZ~~L_~lL!QL_l~~Q~L_l~~1~L_iZ~~§t_1~;~~L_t~L~1~_irilZL_1QLLQL_ii~tQt__ ~L_i~_}2~;ll_ Kilde: Folke- og boJlgtellingeni 1970 og 1980, SSB

Tabell 1.2.5.: Hf'"ttl?.lu~'\"'-'r""dl' \"of---f.""t"=f l;_.f.r1~1 f'r\.1 Lr.{tfjslTsllJ,€'fsf.'.'All f.o t"l'ld f ((r J,.r,r'Qr c.

Stjørdal Le'Jang~r

Ti l bu d ar o , Y. t" 'i ft. 108:1 6.295 6431 Ar"t,&idshst.~t 1:::0:.' - ... f ... 1 134 124 S jI' :. S ? 1 S Cl. 1. t.P- t·v - s""t i ,~ CtliJii,U rif.'fl 10;30 6161 6307 - Ut~lefld I ir,g O 1092 611 + r fln~'f'fld} i flg O 3'~6 886- Etters~l. arb.kr"ft. 10~~O 5465 64';>4

Kilde: Folke- vg t

16 ~3 }~ d t t. 2 r !) 9

• ~ _ _ • __ ~ (. ..L ••••••,.; .' '::i .i Hl. do',t {:f ~ r ~. ~ __.... 7' .' C· 2-6'78 384)' :3-.::" i:2 Ska~teut.j~ffi~~ 1036 :2:475 3U'T

.~ r r-, .; .•~ ••• : • .'1 .....~! 1 .•,:..L"" '-,,{"'",":,.-', -r, Il·-', f~ ~, ',:'l~,~ Dr i f ts i n t $ i U.L.:.r ... It;-- ~ f ts ti t. 9 • *.~ }'l33 Ut..~J. r:'lbY9:~/ 1-',':. /I " .' .-',,-, nyE" !inJ'2~~:;:*'ro:- ':~J.:. '"i i 70''1 .i c,·..:-·.,:.· -4:3:2: :~ 4311

___ l. _..;. ~ _ "~; ,':.1.:' !.~ '8 =:. r, cf. "o \. t;' l.C ~'.} • .L.l. t ;:: ti t sx oco Ufl der ~) i :=. n ~ 70 70

Kilde: Statistisk sentr~ibyr~ * Inkl. skatter, o\~erføFifsgeF, ekskl,. k0ffiffit,ln~ns fG~r~i.niff9sdi-ift ** Ekskl. k~fumunens fOFr~tningsdrift

Totalt .jordbfuksaFe~l er 215339da~. Av dette fF ca. 96. prOsfot f{j11dyrketz r~ ~- ~ ~ ~ ~. ~~ ~ G .j !? rs (tm i i· t.l i 9 b r- u =- t r r f.t1 ::' f.t t' r c B.. i i 1,. d is. 6 44. prosent av ~ru~en2 har mer ~nn 100 da~ .j0Fdtr~jksar~al. 69. pFOS~J,t ~v eiEndommenE h~F fflindF~ ~f$n Z5D da~: p~·06u~t.j~lt sk09~r~~},

Antall And€l av Fa,niliens nettointekt som ~ommer Fra bruket t, r u f~ ~,r o SPfl t.

Kilde; Landbrukstellinga 1979

17 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

Bruk av isen

Isen på magasinene nyttes nok av skiløpere og eventuelt noe nyttetransport. I nedre del av Stjørdalselva kan isen periodevis benyttes, men er ikke lenger regelmessig i bruk som ferdselsveg.

2.1 Naturvern (kartbilag 2) 2.1.1 §g~n~r.!:.

Etter inndelinga i NU B 1977:34 ligger vassdragsområdet i de naturgeografiske regionene 34a; Skogen nord til Hattfjelldal i Nordland, og 35i; Fjellområdene i nordre Dalarne-søndre Jamtland. Fjella i vassdragsområdet danner utløpere av dette større svenske fjellområdet. Fjellandskapet er åpent og rolig, og fjella har stort sett avrunda former. Fjell av mer steil karakter finnes i Kjølhaugan. Fjella har generelt ganske lik karakter med fjella i region 35h; Trøndelags fjellområder, som er representert både sør og nord for vassdragsområdet. Landskapet i området må betegnes som relativt representativt for de naturgeografiske regionene.

Overgangssonen mellom lågland og fjell preges i Trøndelag av store åpne myrlandskap. I vassdragsområdet finnes slike i utprega utforming i Stordalen og ved Fjergen. Skoglandskapet i de lågereliggende delene av området er typisk for region 34a.

Området preges av fattig og intermediær vegetasjon, med enkelte rike lokaliteter. Fuglefaunaen, og, særlig våtmarksfaunaen, er rik og variert. Faunaen forøvrig er vanlig for indre størk av Trøndelag. Alt i alt må området sies å ha en biologisk produksjon og mangfold relativt typisk for et større vassdrag i indre Trøndelag.

18 2.1.2 Referanseverdi

Vassdraget utgjør øvre del av Stjørdalselva, som er undersøkt og vurdert i forbindelse med Verneplan III for vassdrag. I de naturvitenskapelige undersøkelsene har Stjørdalselva fått tildels svært høge verdier på de fleste fagområder. Vassdraget er plassert i første prioritetsklasse for fiske, vilt og jakt, og naturfaglige verdier. Stjørdalselva står sentralt som typevassdrag for Trøndelag, og referanseverdien for uberørte sidevassdrag er stor. Etter behandlinga i Sperstadutvalget er sidevassdraga Forra og Sona foreslått gitt varig vern, mens resten av vassdraget vurderes for kraftutbygging gjennom Samla Plan.

I de øvre delene av Stjørdalsvassdraget er det nordlige tilsigsområdet regulert til kraftformål, med reguleringsmagasin i Fjergen, Hallsjøen og Skurudalssjøen og elvekraftverk sentralt i Nustadfossen og Turifossen. Dette nedbørfeltet har liten verdi i referansesammenheng.

Sidevassdraga fr~ sør, Torsbjørka og Dalåa, er uberørt og har referanseverdi. Av disse har Torsbjørka betydelige naturfaglige kvaliteter. Særlig interesse har våtmarksfaunaen, med både tallrike og sjeldne arter, bl.a. hekker den sjeldne fjellmyrløperen i området. Sjeldne arter kan være gode indikatorer på miljøforhold og miljøforandringer, og forekomsten av fjellmyrløper er av betydning også for Stjørdalselvas referanseverdi.

Vegetasjonen i Torsbjørkdalen er interessant, med rik variasjon av myrtyper typiske for regionen. Området har variert og verdifulle kvartærgeologiske former. Samla vurderes Torsbjørkdalen å ha stor verdi som referanseområde. Referanseverdien relateres også til den gode dokumentasjonen i området.

19 Som typeområde kan vassdragsområdet representere indre strøk av Trøndelag, men inngrepa i det nordlige feltet skjemmer naturen her. Da vassdragsområdet utgjør en relativt stor del av Stjørdalselva, har området betydning for Stjørdalselvas typeverdi.

2.1.3

Vassmustunga ved Fjergen: Vassmustunga i vestre del av Fjergen er en stor og velforma drumliner ca. 1,5 km lang og opptil 60 m høg. Drumlineren er en av de største og mest velutvikla i Midt-Norge. Forekomsten er vurdert verneverdig i prioritetsklasse Ill, lokal verneverdi.

Øvre del av Torsbjørkdalen: De naturfaglige verdiene i øvre Torsbjørkdalen kvalifiserer til vern etter naturvernloven. Som nevnt har området rik og variert våtmarksfauna, innslag av sjeldne arter, verneverdige kvartærgeologiske forekomster, og relativt interessant botanikk.

Koltjerndalen: Koltjerndalen nord for Fjergen preges av uberørt fjellbjørkeskog, mange naturtyper og variert fuglefauna. I utkastet til våtmarksplan for Nord-Trøndelag er området foreslått verna som fuglefrednings- og plantelivsfredningsområde. Formålet med verneforslaget er å bevare en vakker og variert fjelldal med variert fuglefauna i sin naturtilstand.

Andre områder: Det er en rekke ornitologiske nøkkelbiotoper i området. De viktigste er Tjønnmotjern, Hyttmomyra, Hårrådalen, Teveldalstjønnin, Skurdalsdammen og Fossvatnet. Disse områdene er markert på temakartet som interesante.

2.1.4

De største naturverninteressene knytter seg til Torsbjørdalen i sør, som har store naturfaglige kvaliteter og har betydning også for Stjørdalselvas referanseverdi.

20 Sidevassdraget fra nord er utbygd, og har liten verdi som referanseområde. Vassdragsområdet danner den øverste delen av Stjørdalsvassdraget, og har betydning for Stjørdalselvas typeverdi.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2.1 ~g~e!h~t

Områdene nord for hovedvassdraget består overveiende av fjellterreng og utgjør deler av fjellområdet mellom Verdal og Meråker. Fjella preges av rolige former. Det er tildels store områder med myr. Området er godt egna for molteplukking, jakt, fiske, skiturer og fotturer. Det er muligheter for lengre turer i området. De sentrale vatna Fjergen og Hallsjøen er regulert til kraftformål, og området er derved i stor målestokk ikke uberørt. Potensialet for fiske er også nedsatt i disse vatna, men det finnes andre vatn med gode muligheter for fiske.

Hovedvassdraget er ikke lakseførende ovenfor Nustadfoss, men elva har bestand av aure. Landskapet rundt hovedvassdraget utgjør et skogdalføre, med tildels trang profil nederst og med karakter a~ småkupert og åpent åslandskap innover Teveldalen. Dette området er først og fremst egna for bærplukking og jakt. Elva går delvis' i et bortgjemt leie i forhold til bebyggelse og veg. Mellom Kopperå og Meråker sentrum er det imidlertid en del bebyggelse langs elva, og elva er her av betydning for nærmiljøet. på ei strekning i Teveldalen går E-75 langs elva. Det er her en rekke rasteplasser.

Vassdragets sørlige nedbørsfelt består av et vidt dalføre omkransa av fjellområder. De nedre delene av dalføret består av skoglandskap, som er egna for bærplukking og jakt. Lenger inn er det store myrområder, med tildels svært gode forekomster av molte. Fjellområdene omkring er egna for skigåing, fotturer,fiske og jakt. Det er muligheter for lengre turer, bl.a. etter merka ruter. Adkomsten til områdene er god fra veger innover Stordalen og Torsbjørkdalen.

21 Det er tildels omfattende tilrettelegging for friluftsliv i området

Fra ulike utgangspunkt i Stordalen går det merka stier og skiløyper som er tilknytta Trondhjems Turistforenings rutenett i Sylane og ruter på svensk side av grensa. I tilknytning til turistbedriften på Teveltunet er det oppretta et lokalt rutenett. Det foreligger planer om opprettelse av ei gjennomgående merka rute fra Meråker til Verdal.

Sentralt i vassdraget er det flere lysløyper og oppkjørte skiløyper. Det arbeides med planer om utbygging av alpinanlegg ved Teveltunet. Anlegget er tenkt tilknytta skiheisene fra skisentet på Storlien.

Det er store hyttekonsentrasjoner ved Fjergen (ca. 70 hytter) og i Teveldalen (ca. 70 hytter). Grunneieren Meraker Brug har utarbeida forslag til soneplan for Teveldalen. I forslaget er det registrert fra 800 til 1950 utbyggingsmuligheter for hytter og området kan synes aktuelt for hyttebygging. I Meråker synes det være politisk enighet om at områdene sør for hovedvassdraget skal holdes fri for hyttebygging i større målestokk.

Utenom vassdragsområdet er det i Meråker store hyttefelt rundt Feren og Funnsjøen (tilsammen 360 hytter), samt alpinanlegg og merka ruter i Kirkebyfjellet.

I Meråker er det i tillegg til turistbedriften_på Teveltunet ei rekke campingplasser, som delvis har vinterisolerte hytter og muligheter til vinterparkering med campingvogn. Planene ligger både innenfor og utenfor det aktuelle vassdragsområdet.

2.2.2 Bruk

Meråker kommune er generelt et meget viktig regionalt utfartsområde, med stor tilstømming av friluftsutøvere både fra Stjørdal og Trondheim.

22 I Reiselivsplanen for Nord-Trøndelag, er Meråker kommune utpekt som den kommune i fylket best egna for satsing på kommersielt friluftsliv, ut fra naturgrunnlag og beliggenhet i forhold til befolkningskonsentrasjoner i Norge og Sverige. Det aktuelle vassdragsområdet utgjør en relativt stor del av kommunen, og har betydning for friluftsliv både i lokal og regional sammenheng.

Ovenfor Nustadfoss utnyttes hovedvassdraget til friluftsliv i relativt beskjedent omfang. Det fiskes noe etter aure i elva. Områdene omkring utnyttes til bærplukking og jakt. Nær sentrum har elva betydning for nærmiljøet, og det er flere badeplasser her. på strekninger i TeveIdalen oppleves elva m/landskapet omkring av et stort antall reisende hvert år.

Hyttene ved Fjergen disponeres av ansatte ved Meraker Smelteverk, som også har lettest adgang til bruk av bomvegen til Fjergen. Fjergen og fjella omkring blir derved i første rekke lokalt utfartsområde for befolkninga i Kopperå. Det er imidlertid adskilling utfart mot vestre deler av området fra Funnsjøen og Feren. Koltjerndalen utgjør et langturområde. Aktiviteter i området er først og fremst skigåing, jakt, fiske, bærplukking og båtliv. Det er badeplasser og fine setervoller i østenden av Fjergen.

I moltesesongen er det svært stor utfart mot de store myr områdene sør for hovedvassdraget. Områdene her utnyttes forøvrig allsidig, med jakt, fiske, skiturer. I tilknytning til de merka rutene er det fotturisme. Fossvatnet er mye brukt til turer og bading av befolkninga i Meråker. De nedre delene av området med skoglandskap brukes til noe jakt og bærplukking. Det fiskes noe i Torsbjørka og Dalåa. Det er noe bading i Dalåa. Ved Teveltunet i TeveIdalen organiseres det padling og ridning, og det utøves et ganske allsidig friluftsliv i området forøvrig.

23 2.2.3

Som en stor del av Meråker kommune utgjør vassdragsområdet et viktig friluftsområde, med betydning både i lokal og regional sammenheng. Som viktige utfartsområder vurderes .Fjergen og fjella omkring, Koltjerndalen, Fossvatnet, Stordalsområdet og øvre del av Teveldalen. Pga. nærhet til bebyggelse og veg vurderes deler av hovedvassdraet som viktig for friluftsliv. Fjergen, Hallsjøen og Skurdalssjøen er regulert, og de nordlige fjellområdene er derved i stor målestokk berørt. utenom vassdragsområdet har v1eråker svært viktige friluftsområder i Kirkebyfjellet og områdene rundt Feren og Funnsjøen. Vest for Stordalen er Sonvatna et viktig utfartsområde.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

----Generelt Nedbørsfeltet har svært god bestand av elg. Rådyr finnes i middels bestand og hjort forekommer sporadisk. Det er viktige sesongtrekkveger og vinteroppholssteder for elg sentralt i utbyggingsområdet. Det streifer store rovdyr som bjørn, jerv og gaupe i området. Grevling og piggsvin har faste bestander nær bebyggelsen. Det er fast bestand av bever i området samt regelmessige forekomster av oter. Hønsefuglene har meget gode biotoper i Meråker. Det er flere gode biotoper av vesentlig størrelse for ender og vaderer samt flere hekkeplasser for Kanadagås. Trane hekker flere steder i nedbørsfeltet. Flere sårbare rovfuglarter forkekommer, men hekkeplassene er dårlig kartlagt. geEr~s~n!a!i~i!e! Som del av et større vassdrag kan området allerede i utgangspunktet ikke få full uttelling som typevassdrag for regionen. Mange vanlige arter i regionen forekommer tildels i gode bestander g men ikke alle får sine ulike biotopkrav tilfredsstilt innenfor bare dette området. Sydsida av hoveddalføret er imidlertid representativt for høgereliggende områder i regionen.

24 Referanseverdi Tidligere inngrep, spesielt kraftutbygging, trekker referanseverdien ned. Lokalt har imidlertid enkelte viltforhold verdi for dette formål, nevnes her kan vadefugler i tilknytning til myrkompleksene i syd, samt Koltjerndalen og de faste forekomster av bever og grevling. Kanadagåsa ble for Trøndelags vedkommende først utsatt i dette området.

~r~d~k~j~n~v~r~i Området har stor produksjonsverdi for elg, ryper og vadefugler. Produksjon av sjeldne rovviltarter er dårlig kartlagt.

Bruksverdi Et stort antall jegere bruker området til både storviltjakt og småviltjakt. I tillegg kommer mange turgåere hvorav de fleste vil oppleve vilt i terrenget ellers i året. Området må sies å ha stor bruksverdi.

~a~l~ 2e~div~r~e~ing Etter ei totalvurdering synes øvre del av Stjørdalsvassdraget i regionsammenherg å ha stor verdi med hensyn til viltinteressene.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

Generelt -. - -- Reguleringsområdet ligger i de øvre deler av Stjørdalsvassdraget, hvor vassdraget deler seg i flere mindre elver og bekker. En del større vatn ligger i området, og noen av disse inngår i eldre reguleringer. Fjergen (reg. 7,6 m) har en stor bestand av røye, og fisken er relativt småfallen. Aurebestanden er mindre tallrik, og består stort sett av småvokst fisk. Det fiskes mye med garn i vatnet av hytteeiere. Vatnet er privateid (Meraker smelteverk), og det foregår et organisert fiske med kortsalg. Fossvatnet er et grunnt og produktivt fiskevatn. Vatnet har en meget god aurebestand, samt noe stor røye. Vatnet regnes å være et av de beste vatna i området, og det tas jevnlig aure på 1/4-1/2 kg. Meråker JFF disponerer fisket i vatnet (eies av Meraker Brug), og det selges kort for sportsfiske. Garnfiske er forbudt.

25 Torsbjørka , Dalå a og Tevla e r de viktigste forgreiningene i vassdragets ø vre deler . Det foregår noe fiske etter innlandsfisk på guns t ige lokaliteter i Te v l a og i de nedr e deler av Dalåa og Torsbjørka. Kopperåa har i dag sterkt redusert vassføring nede nfor i nnt a ke t til Kopperå kraftverk (log Il ) , me n i inn taksdammen (Nyd amme n ) og på e lvestrekninga ovenfo r f iskes det en del .

Forøvrig kan de t s i es at området har en rekke stør r e og mindre vat n med til dels t ette be sta nde r av au r e og r øy e .

Stjørdalselva e r lakseførende opp til Nustadfossen . De t f o r eligger v isse planer om å få l ak s f o r bi fossen og opp i To rsbjørka , Da låa og Tevla. Dette i nnebærer imidle r tid trappebY9ging i både To rsbjørka og Da låa mens Te v l a e r av mindre int e r esse i denne sammenheng. Til nå er ikke d isse u t byg g i ng e ne bl i t t p r ioritert .

De t s e t tes å r l ig u t la-50 0 0 0 l aksyng e l i Da låa . Disse u t settingene skj er i he i l e e l v as l e ngde opp til Kluksdal. Effe kten av d i ss utsettingene ser ut til å være god. To rsbjørka e r mindre aktuell e fo r utsetting , mens Te vla e r noe mer int e r ess ant .

Det skal fo røvr i g nevnes a t S jørdalselva er e tt av de beste laksevassdrga i Midt-No rge . Gjennomsnitt sfangsten fo r perioden 19 70-19 81 lå på 9156 kg (63 7 4-1243 5 kg) , og det fiskes godt he i lt opp t i l Nustadfossen.

BeEr~s~n!a!i~i!e! Reguler ingsområde t omfatte r d e t ypis ke ar t er o g biotoper f or reg i onen, og d e ts rep r ese nta t ivi te t kan s ies å væ r e s tor .

Referans eve rd i Deler av r egul e r ingsområdet (s ø r ) er rela t i vt lite berørt . To talt ka n referansev erdien betegnes som mi d d e l s .

26 RrQd~k~jQn~v~r~i Trass i relativt store fiskebestander (overbefolkning) er områdets produksjonsverdi begrensa. Liten til middels verdi.

Bruksverdi Vatna og elvepartiene blir utnytta både direkte (fiske) og indirekte (lakseproduksjon), og bruksverdien kan karakterisers som middels til stor.

§.a~l~ ~e!.di.v~r~e!.ing I ei samla verdivurdering må det legges særlig vekt på bruksverdien, og totalverdien av området er vurdert fra middels til stor.

2.5 vassforsyning (kartbilag 6)

I nedbørsfeltet til Stjørdalsvassdraget bor i alt ca. 16 000 personer (13000 i Stjørdal og 3 000 i Meråker), fordelt på ca. 5 600 husstander. De største befolkningskonsentrasjonene finnes ved Stjørdalselvas utløp og i områdene rundt Meråker sentrum.

Når det gjelder vassforsyning er det i Stjørdalsvassdraget en god del større fellesvassverk:

STJØRDAL Stjørdal vassverk 13 000 p. fra Lauvarvatnet Ulstadvatn vassverk l 500 p. " Ulstadvatnet Flora vassverk 60 p. " Mølska

27 MERÅKER Me r å ke r vassverk BO O p . " Li tlå tjønna Gudå vassve r k 10 0 p . " Gudåa Kr ogstadåa vassverk 200 p. " Krogstadåa Stasjonsgrenda v a s s v e r k 250 p . " Kvernbekken Kopperå vassverk 370 p. " F jer g e n Grubba/Nygården va s s ve r k 150 p . (Grun n v a t n ) Sk oleanlegget 200 p. (Grun n v a t n) Kloakhaug vassverk 40 p . (Gr u n n v a tn) Ol/Je ns a ha kke n 45 p. (Gr u n n v a t n) Staedalsvollen 30 p. (Gr u n n v a t n) Teveldal Tu ristgård 50 p. (Grun n v a t n)

I d isse tallene er medtatt noe n områder utenfor ned børsfeltet til Stjørdalselva, og også noe utenom vassforsyning t i l d i r e kte husholdningsbruk.

Gro vt kan det regnes med a t i nne nf or nedbør sfeltet har 11 500 persone r ( 88 %) i Stjørdal , og 2 0 0 0 ( 6 7 %) i Me r å ke r vassfo rsyning fra s tørre f elles vassverk. De resterende ha r si vassforsyning ba s e r t på enkeltanlegg , fra br ø nne r , oppko mm e r og mindre bekker. Det e r ikke kjent at n07n tar vatn direkte fra Stjørdalselva , eller fra Tevla , Torsbjørka , Dalåa og Kopperåa.

2PEs!r~m~ ~u~t~d!o~s bo r det i alt ca. l 1 00 personer fordelt på ca . 400 husstander. Av disse har ca. ha lvpa r t e n vassforsyning f ra enkeltvassverk. Me r å ke r vassverk dekker en del husstander på nordsida av Tevla opp til samløp Tevla/Dalåa og noen hus s t a nde r nederst i Torsbjørkdal. Kopperå v .v . forsyner ca . 3 70 personer v ia anbor i ng på turbinledninga til kraftverket Kopperå I , som tar vatn f ra Fjergen .

Reservevasskilde er Kontordammen, som også e r r e s i pie nt f or avløpsvatn. Hoved-deponiet for f e rro-sil isium-støv fra smelteverke t l i gger ved Kopperåa oppstrøms Kontordammen.

2B Storlien-området i Sverige med sine service-institusjoner og boligbebyggelse ligger innenfor nedbørsfeltet til Stjørdalselva. Vassforsyninga til området kommer i fra Nordre Sandtjern.

på Ivarsmyra har 2 husstander reserve-vassforsyning fra Storkjerringåa, som nyttes når brønnene blir tørre.

Ved Brennmo i Torsbjørkdal er det ei felles-sæter i drift, men drikkevatn til denne hentes ikke fra Torsbjørka. Rett ovenfor Brennmo ligger en av de mange nedlagte gruvene i Meråker (Mannfjellgruva) .

Når det gjelder brønner ved de planlagt regulerte elvestrekningene, er det registrert to slike som hver forsyner en husstand (i Dalåa og Torsbjørka) .

Det foreligger planer om et større skisenter/hyttefelt i TeveIdalen. Hyttefeltene skal etter planen til Meraker Brug plasseres på begge sider av E-75, og det er planlagt i alt l 200 hytter med forskjellige sanitærteknisk standard. Vassforsyninga er ikke avklart.

~e~s!r~m~ Nust~d!o~s bor i alt ca. 15 000 personer (5 200 husstander) .

De største fellesvassverka i Meråker er delvis infiltret i hverandre, og dekker i hovedsak opp heile strekninga mellom Gudå og sentrum. Det er en del enkeltvassverk innimellom og i ytterkantene.

I området øya er det ca. 5 enkeltvassverk.

To større vassverk nederst i dalføret er sammenkopla og forsyner mestparten av befolkninga på Stjørdalshalsen, Lånke og Hegra. (Stjørdal V.v. og Ustadvatn v.v.)

Når det gjelder hytter/fritidsbebyggelse finner en de største konsentrasjonene ved Ytteråsvatnet og Vestre Sonvatnet i Stjørdal, og ved Funnsjøen/Feren, Fjergen og i Teveldalen i Meråker. 29 All hyttebebyggelse i Meråker utenfor de sentrale områdene , skal forutsetningsvis i k ke ha innlagt vatn.

Det e r også ei rekke campingplasser , serviceinstitusjoner med utleiehytter i Meråker og Stjørdal.

Generelt har de vassverka som forsynes med grunnvatn i Meråker god kva litet på d rikkevatnet, mens e n del overflatevasskilder har p roblemer med kvalite t en på grunn av høgt humus - og bakteri einnhold .

Nå r d et gjelder g runnvas smu ligheter i nedbø rsfeltet , e r dette dår l ig ka r t l ag t og de t e r vanskelig å g i noen god ove rsi kt over potensielle grunnvassforekoms ter.

Om rådene rundt s a mløp mellom hovedelva og s ideelvene anses som viktige nå r d et gjelder g rusavsetninger og potensiel le grun nvassmuligheter. Likedan større g lasifluviale avsetninger som e n fi n ne r i dalføret (fo r eksempel Eggeavsetninga i Meråker).

IMe råke r e r g runnvatn som vassforsyn ingskilde b ruk t en del.

2 .6 Vern mot f orurens i ng (kartbilag 7 )

I Stjørdal e r t ilknytninga til kommunens hovedkloakk be r egna ti l c a . 14 500 p.e . Det er da medregna e n d el t i l f ørs l er fra industr i , s ervice-inst i tusjone r etc. , og noe a v tilførslene komme r fr a område r utenom nedbørsfe ltet t i l Stj ørdalselva . Avløpet f øres u t på dypt va t n i Stjør dal s fjo rden , og byggi ng av f e lle s renseanlegg v il b l i o pps t a rta i 19 8 4.

Av a ndre stør r e fe l les kloakkutslipp i Stjørda l nevnes :

Hell: Silanle g g tilknytta c a . 400 p .e . me d utslipp i S tjørdalselvas u tløps os .

Lånke aldershe i m: Aktiv s lamanlegg me d utslipp i Stjørdalselva.

30 Nord-Dybvad boligfelt: Aktiv slamanlegg med utslipp til Leksa, tilknytta ca. 70 p.e.

Bjørgmyran: Slamavskiller tilknytta ca. 90 p.e., med utslipp til Leksa.

Repp boligfelt: Slamavskiller tilknytta ca. 160 p.e., med utslipp i Stjørdalselva.

Skjelstadmark renseanlegg: Simultanfellingsanlegg tilknytta ca. 210 p.e., med utslipp i Hofstadelva til Gråelva.

Hegra: Simultanfellingsanlegg tilknytta ca. 400 p.e. , med utslipp i Stjørdalselva.

Flormo: Simultanfellingsanlegg tilknytta 17 p.e., med utslipp i Stjørdalselva.

Utenom dette er det i alt 312 forskriftsmessige enkeltutslipp og en god del eldre enkeltutslipp.

I Meråker er det tre større kloakkutslipp, det største av disse er Meråker Sentrum, hvor det er et mekanisk/kjemisk renseanlegg tilknytta ca. 850 p.e., med utslipp i Stjørdalselva. Dette fungerer svært godt, og har en hydraulisk kapasitet på ca. 3 000 p.e. De to andre større utslippene er:

Kopperå: Kloakken i Kopperå er samla i tre utslipp til terreng til Kopperåa. Kloakksystemet er et fellessystem med mekanisk rensing i to/tre slamavskillere som tømmes av kommunen, og slammet kjøres til avvatning i renseanlegget for Meråker sentrum.

Krogstad: Felles kloakknett er utbygd og betjener ca. 250 p.e. Felles slamavskiller er under bygging.

Pa Gudå er felles avkloakkering etablert, men ingen er foreløpig tilknytta.

31 All kloakk i Storlien-området er tilknytta kommunalt nett og pumpes østover etter rensing i et biologisk/kjemisk renseanlegg. Tilknytninga til renseanlegget pr. i dag utgjør ca. l 700 p.e.

Som nevnt i kap. 2.5 foreligger det omfattende utbyggingsplaner i TeveIdalen: skisenter og l 200 hytter, fra Meraker Brug. Avkloakkering av et slikt anlegg med hytteområder er ikke avklart. Det bør undersøkes om det finnes infiltrasjonsmuligheter.

Når det gjelder landbruket, er det heile nedbørsfeltet 420 gårdsbruk (214 i Meråker og 205 i Stjørdal). I områdene rundt Meråker sentrum og nederst i hoveddalføret er produksjonen vesentlig basert på korn og potet. I Leksdalen, Skjelstadmark, Torsbjørkdalen og Stordalen er husdyrhold den dominerende driftsform.

Oppstrøms Nustadfoss finnes 96 gårdsbruk og 4 800 da dyrka mark. 44 av gårdsbruka driver med husdyr. Nedlagt silomengde er 3 800 m3, produsert husdyrgjødsel anslås til 5 500 tonn.

Nedstrøms Nustadfoss finnes 278 gårdsbruk med husdyr, og 43 300 da dyrka mark. Nedlagt silomengde er 17' 000 m3, og produsert husdyrgjødsel anslås til 28 500 tonn.

Utover dette er kloakkeringen i Meråker basert på enkelthusanlegg. Av disse er i alt 182 nye anlegg, av disse 142 intiltrasjonsanlegg.

Industri m.m.

Oppstrøms Nustadfoss: Nedlagte gruver: Lillefjell gruver (Dalåa) Gilsa gruver (Dalåa) Kongsgruva (Torsbjørka) Mannfjellgruva (Torsbjørka) Langsundet gruver (Fossvatnet)

32 Lillefjell gruver (kopper/svovelkis) ble nedlagt i 1890. Rapport over dagens gruveavrenning i området foreligger. Resultata viser at avrenninga er betydelig, og tungmetalla (kopper, sink, jern) kan ha påvirkning på Dalåa. Men Stjørdalselva er neppe berørt.

Stjørdal potetmelfabrikk (Hjelpdalsbekken)

Deponi med kreosotavfall ved Gudå (Stjørdalselva) • Minimum 200 tonn.

Fonnfjellgruvene (nedlagt) i Meråker (Vollbekken til Stjørdalselva) •

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) 2.7.1 Qm~å~e! ~ege~elt

I Meråker er gjort funn som viser bosetting fra steinalder av, og her er flere bevarte gravminner fra jernalderen. Også utmarksområdene er utnytta i steinalderen. En delvis utvaska bopla~s er registrert ved Funnsjøen, og man må regne med å finne flere i disse strøk.

Det er stor variasjon av kulturminner som kan belyse utmarksbruk i jernalder/middelalder: jernvinneplasser,kullmiler, tjæremiler og fangstgroper. De mange jernvinneplassene har stor vitenskapelig betydning. De ligger både i Meråker med fast bosetting fra jernalder, og i utmarksstrøk. Jernvinneplasser som er undersøkt i andre deler av Stjørdalselvas nedbørfelt er datert til perioden 0-400 e. Kr. Dette området synes å egne seg særlig godt for utforskning av jernvinnas teknologiske endringer og økonomiske betydning.

Fangstgropene er ei anna viktig gruppe kulturminner som kan belyse eldre tiders ~tmarksutnyttelse. De fleste fangstgropene ligger i områder der elgen er det dominerende viltet i dag, men det har vært villrein i området tidligere. En har skriftlig belegg for at det ble drevet fallgravfangst av elg og villrein her i seinmiddelalderen. I erkebiskop Olav Engelbrektsons jordbok fra ca. 1520 omtales 60 elg- og reinfangstgroper i Funnsjødal, og en del av disse er fortsatt bevart. 33 Denne koblinga mellom skriftlige kilder og registrerte faste kulturminner gjør minnene spesielt interessante.

Flertaller av de registrerte minnene fra nyere tid er fra 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Jordbrukslandskapet rundt gårder og husmannsplasser ble utforma i siste halvdel av 1800-tallet som resultat av utskiftingene og nye dyrkingsmetoder. Etter siste krig er landskapsbildet igjen endra og sporene etter 1800-tallets landskap er i ferd med å viskes ut.

Bebyggelsen på gårder og plasser er typisk for Innherred. I heile det undersøkte området finnes mange godt bevarte tun som viser hvordan 1800-tallsgårdene ble utforma. Nesten alle er enkeltgårds-tun. Bebyggelsen er enhetlig både når det gjelder tunene og de enkelte hus. Forskjellen mellom de store sentralt beliggende gårdene og de mindre bruka viser seg i bygningenes størrelse og til dels bevaringstilstanden, men ikke i selve bygningstypene. på de typiske gårdene ligger store, forholdsvis få hus tett gruppert rundt et firkanttun.

Trønderlåna er vanligste ilåningshuset på de store og mellom store bruka i Stjørdalen som heilhet. I skogsbygda Meråker, hvor bruka gjennomgående er mindre, er våningshuset oftest ei midtkammerstue.

Somrnerstuene og rnasstuene (eldhus) er av særlig interesse, og skikken med å flytte ut i ei egen stue om sommeren har holdt seg lenge i Meråker. Det er også bevart mange stabbur, på større gårder er det gjerne to. på gårdene i Meråker finnes også den del jordkjellere.

Stjørdal er et godt jordbruksområde hvor driftsbygningene ofte er fornya. Vi finner derfor få driftsbygninger av den eldre typen hvor de forskjellige funksjoner er fordelt på flere hus. I stedet dominerer de kombinerte driftsbygningene med husdyr, avling og redskap under samme tak både på større og mindre bruk. på de store gårdene er driftsbygningene bygd i vinkel.

34 Det har vært usedvanlig mange husmannsplasser i Stjørdalsbygdene. I 1855 var det 1105 husmenn med jord. Mange fattigplasser ble rydda kort før 1850 og forlatt etter hvert som utflytting og utvandring letta folkepresset. De bevarte plassene er større enn gjennomsnittet på l800-tallet. De er nå matrikulerte bruk og skiller seg ikke fra den øvrige gårdsbebyggelsen bortsett fra at anlegga er mindre.

Mens de beste jordbruksbygdene i Stjørdal ligger nederst i vassdraget, er sidedalene Forbygda og Sondalen, og Meråker, skogs- og fjellbygder hvor folk har livberga seg gjennom næringskombinasjoner: småbruk, skogsarbeid, gruvearbeid og i seinere tid industri. Meraker Brug har vært en viktig arbeidsplass. Før 1760 var sagbruk viktigst. Mellom 1760 og 1881 gikk godsets skog med til gruvedrifta som ved og kull. Etter den tid sto skogbruket igjen sentralt. Det var på denne tid de første fløytingsdammene ble bygd i Fjergen og Skurudalssjøen. De registrerte koiene ("skogshytter") består av ett lafta rom.

Industriminnene i Meråker kan føres tilbake til 1746 da Selbo Kobber-Værk starta gruvedrift. I 1760 begynte drifta for fullt i Lillefjell gruve og i 1770 ble det bygd smeltehytte ved Gilså. De registrerte minnene fra denne virksomheten er blant anna gården Gilså med administrasjonsbygninga fra siste halvdel av l700-tallet, slagghauger og 3 arbeiderboliger. I tillegg kommer et stort antall kullmilebånner i øvre del av vassdraget som vitner om hvor stor betydning gruvedrifta har hatt som attåtnæring. Jord og skog i Meråker var eid av-Meråkergodset, bøndene her var leilendinger fram til 1900-tallet. Leilendingene hadde tidligere pliktarbeid med kjøring av malm, kull, røstved og med kullbrenning.

Det er registrert få minner fra den tradisjonelle utmarksdrifta. Seterbruket var i sterk ekspansjon mellom 1750 og 1850 i forbindelse med folkeveksten. Etter den tid gikk drifta tilbake. I 1940 var seterbruket langt på veg nedlagt, men fikk en siste ekspansjon under krigen. Lite av den gamle seterbebyggelsen er bevart. Til setervollen hørte sel ("skjøl"), fjøs, løe og noen ganger ystehus og jordkjeller.

35 Selet hadde boligrom og melkebu, ofte med gang imellom. Mens løe var vanlig på setervollen, ble høyet vanligvis stakka på de tallrike utslåttene i området.

Størdalselva er kjent som lakseelv og sportsfiske etter laks har gitt vesentlige leieinntketer. på Reinå finnes bebyggelse knytta til slik fiske fra forrige århundre, "Engelskbygningen" fra ca. 1870.

Gjennom dalen har det gått gamle ferdselsveger over til J§mtland , og i 1881 ble Meråkerbanen bygd ferdig. Meråker kirke fra 1874 og Stordal kapell fra 1863 er underlagt spesielt vern.

Fjellområdene omkring Meråker er tradisjonelt sørsamisk bruksområde, og en må regne med å kunne finne atskillig flere samiske kulturminner enn de ca. 20 boplassminnene som er registrert. Området må for samisk kulturhistorie ses i sammenheng med områdene på tvers av riksgrensa. Stjørdalselva er i dag skille mellom Essand reinbeitedistrikt i sør og Færen i nord.

2.7.2

Området har en rik og variert kulturminnebestand som representerer ulike etniske gruppers tilpasning og som strekker seg tilbake til steinalderen. Kulturminner har kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. De samiske kulturminnene har også identitetsverdi. Stjørdalsvassdraget ble som heilhet plassert i verneklasse l, høgste verneklasse, i Verneplan III for vassdrag. (Forra og Sona er foreslått gitt varig vern).

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 2.8.1 ~r~al 2g_eiegd2m~0~e~sik~ 2.8.1.1 Nedslagsfelt ovenfor reguleringsdammen

Jordbruksareal: Teveldalog Stordal beliggende over 400 m.o.h. 35 bruk med tilsammen 2.250 da dyrkajord.

36 Skogbruksareal: Stordal almenning: 7.000 da produktivt skogareal A/S Meraker Brug: 53.000 " " " 60.000 da.

2.8.1.2 Nedslagsfelt nedafor reguleringsdammene

Jordbruksareal: 104 bruk med tilsammen 5.250 da dyrkajord.

,slkogbruksareal : Samla 131.000 da produktivt skogareal.

Tabell 2.8.1: Data for vassdraget sammelinga med tilsvarende tall for kommunen.

Totalt for Nedslagsfelt Nedslagsfelt Meråker ovafor dam. nedafor dam.

Antall private bruk 168 35 104 Derav hovedinntekt landb. 39*) 18 16 " sideinntekt " 129 10 90 Jordbruksareal da 8.800 2.250 5.250 Produktiv barskog da 191. 000 60.000 131.000 3 Tilvekst barskog m 28.000 8.000 20.000 3 Teoretisk prod. evne m 57.000 15.000 32.000 Avvirkning 1981/82 bar m3 20.340 6.500 13.840 lauv " 1. 000 1. 000 Stofe 800 ? ? Sauer 1. 300 ? ? Geiter 15 Beiteland for ant. storfe 400 200 "" " sauer 700 400

*) ca. 20 ansatte ved A/S Meraker Brug.

Landbruket har 10 % av total sysselsetting i Meråker.

37 Meraker Smelteverk er største arbeidsgiver i kommunen. Nest etter industrien er servicenæringa største arbeidsplass. Primærnæringa utgjør ca. 10 % av arbeidsplassene. AlS Meraker Brug eier ca. 90 % av grunnarealene i kommunen.

Nedslagsfeltet til Feren har utløp via Forra til Stjørdalselva. Dette området faller utenom denne plan. så godt som heile resten av kommunen med elvene Kopperå - Tevla - Dalåa - Torsbjørka, alle med sine sideelver faller ut i Stjørdalsevla som hovedavløp innen Meråkers kommunegrense,

Bosetting og jordbruksarealene ligger langs vassdraga, og da fortrinnsvis i nedre del.

Driftsopplegget er forproduksjon for melk og kjøtt. Av de 35 bruka som ligger ovafor dammene, har 18 si hovedinntekt fra jordbruket. Områdene nedafor dammene omfatter den mest produktive del av Meråker både for jord- og skogbruk, samtidig som det vesentligste av bosettinga er konsentrert til nedre del av vassdraga.

De vassdragsnære skogarealene eies stort sett av gårdene, ellers er AlS Meraker Brug den store grunneieren. Det er forholdsvis store arealer med ung produktiv skog og driftsforholda er gode.

2.8.3 Andre utmarksaktiviteter

Turisme: Nedslagsfeltene ovafor dammene representerer det mest ettertrakta areal for turismen. Det er i dag l hyttefelt ved riksgrensa i Teveldalog totalt innen nedslagsfeltet finnes ca. 150 hytter ved siden av turiststasjonen Teveltunet. Det foreligg~r forslag til soneplan for utnytting av arealene i Teveldal til bl.a. bygging av 800-2000 hytter.

Fiske: Tevla, Dalåa og Torsbjørka er i dag oppvekstområde for settefisk som i sin tur søker tilbake til vassdraget.

38 Nustadfoss - Renå tas opp ca. 1,500 kg laks pr. år + noe sjøaure. Sportsfiskeverdien er langt større. Anslagsvis 1.000 personer pr. år nytter fiskerett i området.

Jakt: Det felles årlig ca. 100 elg i Meråker, det alt vesentlige i området berørt av utbygging. Videre 50 rådyr, 2000 - 6000 ryper, 100 - 500 skogsfugl, 100 - 500 hare.

2.9 Reindrift (kartbilag 9)

Utbygginga berører to reinbeitedistikt: Færen i Nord-Trøndelag reinbeiteområde (nordlige felter) og Essand i Sør-Trøndelag reinbeiteområde (sørlige felter). Grensen mellom disse følger Tevla og Stjørdalselva.

Færen har to driftsgrupper med i alt 5 driftsenheter og ca. 800 rein. Den ene driftsgruppa (med fire driftsenheter og ca. 600 rein) blir berørt av utbygginga. Essand har ni driftsenheter og ca. 4000 rein.

Begge distriktene er fra før sterkt belasta med en rekke ulike inngrep og forstyrrelser i beiteområdene.

De sørøstlige delene av Færen har særverdi som vår-, somrner- og haustbeiteområde. De tidlige vårbeitene har særlig stor verdi. Grensa for særverdiområdet går vest for Langen og derfra mot sør over Fjergen til Kalvhammaren og Grønbekklia. Fra Grønbekklia fortsetter grensa mot sørøst til sørenden av Skurdalsjøen. De planlagte inngrepene ligger dermed stort sett utenfor eller på grensa til særverdiområdet.

De berørte områdene i Essand brukes først og fremst heilt tidlig på våren, men delvis også om sommeren og hausten. Reguleringsområdet ligger dessuten nær opptil hovedkalvingslandet omkring Sonvatna og kalvingsområdet ved Lødøljsjøan.

39 2.10 Flom- og erosjonssikring (ikke temakart)

Det er jordbruk, skogbruk, jernbane, riksveg og bebyggelse som vesentlig er berørt av flom- og erosjonsforholda i Stjørdalsvassdraget. I midtre og nedre deler av Stjørdalselva er det for statsmidler på vassdragsbudsjettet utført et stort antall erosjons- og flomsikringstiltak.

Foruten skader under "isfrie" flommer, er Stjørdalselva utsatt for isløsninger i vinterhalvåret. Dette medfører ofte at isen setter seg og forårsaker vass-standsoppstuinger med flom- og erosjonsskader som følge. Ved Flora, og i området ved utløpet av Gråelva i Hegra, skjer slike skadevoldende isoppstuinger relativt hyppig. Eksisterende kraftverker i øvre del av vassdraget må antas å være en medvirkende årsak til dette.

2.11 Transport

Det har ikke vært fløytet i vassdraget de siste 20 år. Fjergen benyttes til noe framdrift av tømmer sommer som vinter. Noe ved drives fram om vinteren på isen.

40 ··3 VASSKRAFTPROSJEKTET

3.1 utbyggingsplaner i øvre del av vassdrag 504 Stjørdalselv.

Stjørdalsvassdraget har sine kilder i grensetraktene mot Sverige og har ved utløpet i Trondheimsfjorden et samla nedbørsfelt på 2 3/sek. 2110 km med ei midlere vassføring på 80 m

Sida 1917 har øvre og nordlige deler.av vassdraget hatt sin nåværende, høge reguleringsgrad for et samla nedbørsfelt på 2 174 km med en midlere vassføring på 7,3 m3/sek. Ved overføringer og tilleggsreguleringer er det i dette området planlagt en utvidelse av de høgt regulerte nedbørsfelt til å 2 omfatte et areal på 218 km med ei midlere vassføring på 10 3/sek. m

Midlere vassføring fra de regulerte felt på nordsida tilsvarer 12,5 % av Stjørdalselvas midlere vassføring ved utløpet i sjøen.

Planen omfatter videre en utnyttelse fra tilnærma uregulerte nedbørsfelt i øvre del av hovedvassdraget - her kalt Tevla - og fra områdene syd for hoveddalføret. Samla nedbørsfelt med meget 2 låg reguleringsgrad er på 342 km med ei midlere nyttbar 3/sek. vassføring på 12,5 m Ca. 15 % av årsavløpet forutsettes magasinert ved pumping til Fjergen under vårflommen.

Vassdraget er planlagt regulert og utbygd i 2 kraftstasjoner: Tevla pumpekraftverk for øvre del og Meråker kraftverk for nedre del av utbygd fallhøgde. Grunnlagsmateriale: Tidligere planer, økonomisk kartverk.

Prosjektet har disse hoveddata. Samla effekt (installasjon) 92 MW Kraftproduksjon (midlere år) 500 GWh Kalkulert kapitalbehov 788 mill. kr.

41 Bilag 3.1. VU-skjema. D-I005.20.3 (VU:vannkraftundersøkelser) . Bilag 3.6. Oversiktskart 8-5239.84.1.

Tevla pumpekraftverk vil utnytte et midlere brutto fall på 150 m. Inntaket ligger i hovedmagasinet Fjergen og utløpet direkte i driftstunnelen for nedre kraftverk med forbindelse til Tevla via denne tunnel. Kraftverkets kapasitet blir 30 MW ved 3/sek. maksimalvassføringa 24 m

3/sek. Pumpekapasiteten bli 19 m Brukstida - eller forholdet mellom middelårets produksjon og turbininstallasjon - blir ca. 4300 til mer i året (h/år). Brukstida for turbin brukt som pumpe blir ca. 900 h/år.

Fjergen blir kraftverkets hovedrnagasin med en regulerinqshøgde på 15 m. Dette er en auke av nåværende reguleringshøgde på 8,4 m ved en tilleggsoppdemming på 5,6 m og en tilleggssenkning på 2,8 m. Reguleringshøgden i Hallsjøen og Skurdalssjøen forblir uendra med henholdsvis 7,2 m og 6,5 m.

Avløpet fra reguleringsmagasinet Skurudalssjøen, samt fra 4 av Tevlas sideelver, overføres til kraftverkets driftstunnel. Kopperåas sideelv Litlåa ledes likeledes inn i driftstunnelen via inntak og sjakt.

Kraftstasjonen blir liggende i fjell nord-øst for Grønberget. Kraftverket med overføringer og reguleringsanlegg krever bygging av ca. 24 km anleggsveg, sprenging av ca. 17 km tunneler og sjakter, samt diverse kanaler.

3.1.2 Meråker kraftverk

Bilag 3.1. VU-skjema C-I005.20.3. Bilag 3.6. Oversiktskart 8-5239.84.1.

42 Mer'åker kraftverk utnytter fallet mellom inntaksmagasin i Tevla og ned til fot Nustadfoss i Meråker kommunesenter. Midlere brutto fall er 266 m. Kraftverkets kapasitet blir 62 MW ved ei maksimalvassføring på 28,2 km3/sek. Kraftverket får ei så høg brukstid som 6900 h/år på grunn av overføring fra store uregulerte nedbørsfelter. Tapping fra magasinene og driften av øvre kraftverk må tilpasses behovet i nedre kraftverk.

Reguleringa av Fossvatnet med 3 m og det oppdemte inntaksmagasin i Tevla med reguleringshøgde 10 m vil hovedsaklig ha verdi som flomdempingsmagasiner.

Avløpet fra Tevlas sideelver i syd: Torsbjørka, Vatnelva (Fossvatnet) og Dalå overføres til inntaksmagasin i Tevla.

Kraftstasjonen blir liggende i fjell. Kraftverket med overføringer omfatter bl.a. bygging av 3 km anleggsveg og sprenging av 27 km tunneler og sjakter.

3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg. 3.2.1 Vassmerker

Bilag 3.6. Oversiktskart B-5239.84.1.

Det er valgt å bruke de vassmerker i Stjørdalsvassdraget som ikke er influert av nåværende regulering. Det sikreste vassmerket her er 666-0 Høggås bru i Forra med observasjonsserie 1912-80. For overføringene fra syd er også anvendt observasjonene fra vassmerke 1499-0 Mannseter i Torsbjørka og fra vassmerke 1500-0 i Dalåa. Begge observasjonsserier er fra 1962. Avlesninga i vinterhalvåret ved V.M. Dalå regnes å være usikre p.g.a. isproblemer.

Varighetskurvene for Torsbjørka er vist i Bilag 3.3. (tegn.nr. -1000.15.3), for Dalåa i Bilag 3.4 (tegn. nr. D-1001.16.3) og for Forra i Bilag 3.5 (tegn.nr.. D-I0022.17.3). En sammenligning mellom varighetskurvene viser at verdiene for lågvassføringene i Dalåa må antas å ligge for høgt.

43 Bilag 3.2. gir de viktigste data.

3.3 Vassveger 3.3.1 2v~r!ø~i~g~r_

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap 2 m m m/IOO m

Skurudalså driftstunnel tunnel 6.510 7 11 " kanal 200 Storkjerringå-Litl- kjerringå kanal 300 Torsbjørka - Fossvatnet tunnel 6.200 7 Fossvatnet - Dalåa tunnel 3.050 8 Dalåa .- Tevla tunnel 5.600 Il

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap 2 m m m/IOO m

Fjergen - topp trykksjakt tunnel 6.500 21 0,09 Topp trykksjakt - kraftst. sjakt 80 58(stål) 0,37 Kraftstasjon - utløp tunnel 880 21 0,09

Inntak Tevla -topp trykksjakt tunhel 7.800 30 0,05 Topp trykksjakt - kraftst. sjakt 150 7(stål) 0,25 Kraftstasjon - utløp tunnel 1. 970 30 0,05

3.4 Kraftstasjon 3.4.1 ~o~u!s~t~i~g~r_

Følgende betingelser og forutsetninger er lagt til grunn ved valg av aggregatstørreIser og -typer:

44 Utløpet fra nedre kraftstasjon ligger i en avstand på ca. 57 km fra sjøen. Denne elvestekning har et fall på 92 m. Isproblemene i vassdraget vil auke med aukende vintervassføring. Lang brukstid og jamn vintervassføring er satt som betingelser for å begrense skadevirkningene.

Da over halvparten av det nyttbare årsavløp til nedre kraftverk kommer fra tilnærma uregulerte nedbørsfelt, må tappinga fra magasinene tilpasses avløpet fra frivassfeltene.

I øvre kraftverk monteres pumpeturbin for å redusere flomtapet ved nedre kraftverk, samt for å forbedre fyllingsforholda i hovedmagasin Fjergen i tørrår.

Den samlede kraftproduksjon er forutsatt tilpassa ei avtaksside som delvis består av smelteverksproduksjon og delvis av allminnelig forsyning.

~e~å~e~ ~r~f~v~r~ (nedre kraftverk) vil bli kjørt så jamnt som mulig med tilskott av magasinvatn i perioder med låg vassføring fra uregulerte nedbørsfelt. Brukstida blir 6900 h/år og installasjonen 62 MW ved den maksimale driftsvassføring på 3/sek. 28,2 m Den normale vintervassføringa fra kraftverket vil være tilpassa turbinens beste virkningsgrad og antas å ligge på 25 m3/s.

!e~l~ Eu~pek~a!tye~k (øvre kraftverk) får ei fleksibel kjøring varierende mellom maksimalbelastninga på 30 MW ved ei 3/s driftsvassførlng på 24 m og ca. 40 % av denne belastning. Brukstida blir 4300 h/år. I middelåret vil turbinen bli kjørt som pumpe i månedene mai og juni. Brukstid for pumpedrift ca. 900 h/år. Pumpekapasiteten er satt til 80 % av turbinenes 3/s. slukeevne, eller ca. 19 m

Beregning av kraftproduksjonen er utført etter denne metode:

45 Flomtap fra overføringene nord for hoveddalføret vil ikke finne sted unntatt ved en kombinasjon av ekstreme flommer og fylt magasin i Skurdalssjøen. Det er sett bort fra denne kombinasjon. Flomtapet fra overføringene syd for hoveddalføret med Tevla er beregna på grunnlag av varighetskurvene og beregning av økonomisk tunneldimensjonering. I middel vil overføringskapasiteten være 370 % av middelvassføringa. Torsbjørka vil som eksempel få flomtap i 4 uker i middelåret. Det nyttbare, overførte avløp er beregna med sin månedsvise fordeling på grunnlag av de hydrologiske observasjonene, og danner grunnlaget for produksjonsberegning, magasinbehov og pumpekapasitet.

Magasinene er dimensjonert for å oppnå full regulering i medianåret samt magasinvolum for varierende tapping og pumping. Middelårets produksjon i kraftverkene finnes ved først å beregne nyttbar middelvassføring (q) og maksimalvassføringa (q ). e Midlere brutto fallhøgder (H er valgt på grunnlag av høgden b r) ved magasinenes øvre tredjedels punkt. Falltapet (~H) beregnes etter Mannings formel med tillegg for singulærfalltap. For å finne det produksjonstap som skyldes falltapet beregnes u Ubrukstidas kubiske middel (T k). Det vil si den brukstid som falltapsmessig tilsvarer full kjøring i kraftstasjonen. T k beregnes enklest grafisk. Arets 8760 timer er angitt som T. a

Middelårets produksjon 8,4 (qxH xT - q X~HxTk) = b r a e

Kraftstasjonens spesifikke produksjon eller energiekvivalent (e) 3 i kWh/m er beregna som forholdet mellom årsproduksjon og midlere årlig nytta avløp.

Pumpeforbruk er beregna forenklet som produktet av pumpas maksimale ytelse og brukstida.

Pumpekraftverkets spesifikke pumpekonsum (-f) finnes som forholdet mellom middelårets pumpeforbruk i kwh og pumpa . 3 vassmengd eIm .

46 KRAFTVERK

Tevla Meråker Sum

1.0. Fallhøgder 1.1. Overvatn max/min. kote 513,0/498,0 360,0/350,0

Il 1.2. Undervatn 11 kote 360,0/350,0 92/ l. 3. Brutto fall max/min. (m) 153,0/148,0 268/258 X 1.4. Brutto fall,midlere ) (m) ca. 150 ca. 266 x) l.S. Netto fall,midlere (m) ca. 143 ca. 260 ca.403

2.0. Stasjonsdata 2.1. Installasjon (MW) 30 62 92 3/s) 2.2. Slukeevne (m 24 28,2 3) 2.3. Energiekvivalent(kWh/m 0,347 0,611 0,958 2 .4. Brukstid (h/år) 4300 6900 2.5. Pumpeinstallasjon (MW) 30 2.6. Pumpekapasiet (m3/s) 19 2.7. Spesifikt pumpekonsum 3 (kWh/m ) 0,44 2 • 8 • Pumpebrukstid (h/år) 900

3. O. Tilløp (GWh/år) 110 460

4.0. Kraftproduksjon

4.1. Vinter (GWh/år) xx) 86 197 283 4.2. Sommer (GWh/år) 31 213 244 4 • 3 • Pumpekonsum (GWh/år) -27 -27 4.4. Sum /GWh/år) 117 383 500 x) Beregna etter vass-standsvariasjoner gjennom året. xx) Beregna produksjon i tida 1.11 - 30.4 (6 måneder) .

47 3.5 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. 3.5.1 ~nl:e~g~v~g~r

Bilag 3.7.

Anleggsvegene blir bygd eller forsterka på følgende strekninger:

Kopperå - Fjergen dam: 6,0 km(utbedring)

E 75 - Ivarsmyra: 1,2 " (utbedring) Ivarsmyra - Skurudalsåa/Littlkjerringtjern: 4,5 " (nybygd) Nydammen - tverrslag: 1,2 " ( " Fjergen dam - inntak Krullfuruodden og Litlåa: 2,5 " ( " E 75 - Tevla pumpekraftverk. 2,0 " ( " E 75 - Meråker kraftverk 1,2 " ( " Mannseterbakk - Revhaugsvollen og Bjørksett­ vollen 4,2 " (utbedring) Revhaugvollen/Bjørkslettvollen- Torsbjørka dam og tverrslag 1,2 " (nybygd)

Vegene bygges etter skogsbilvegklasse 3. Vegstandarden aukes til vegklasse 2 på parseller hvor massetransporten blir spesielt stor.

Det forutsettes nyttes terreng transport fra vegen Ivarsmyra ­ Litlkjerringtjern frem til elveinntak i Litlkjerringåa, samt helikoptertransport for støpearbeidene.

Meraker Smeltverks og NSB's laste- og lossearrangementer suppleres.

Bilag 3.7.

48 For fyllingsdammene ved Fjergen og Tevla finnes flere morenerygger som kan benyttes. Detaljundersøkelser er ikke utført, slik at de angitte massetak må betraktes som foreløpige.

Støpesand vil hovedsaklig bli henta fra bestående grustak nær Tevla.

Tippene fra tunnelsprenginga må de fleste steder legges i myr og skogsterreng. Tunnelmassene fra øvre del av tilløpstunnel for Meråker kraftverk og fra overføringstunnel Dalåa - Tevla legges ialt vesentlig i neddemmingsområdet for inntaksmagasin Tevla. Videre kan massene fra kraftstasjonsområdet og utløpstunnel for Meråker kraftverk legges langs Tevlas nordre elvebredd. Massene fra de gabbro ide bergarter i området ved Tevla pumpekraftverk bør være velegna til pukkfremstilling, m.v.

3.6 Kompenserende tiltak 3.6.1 Terskler

Bilag 3.7.

I prosjektet er det regna med bygging av ialt 15 terskler. Kostnadene til terskelbygging er ført opp i anleggskostnadene med et antatt beløp på 2,0 mill. kr. Beliggenhet av Il terskler i Torsbjørka og Dalåa er vist på kartbilag 3.7. I Tevla er angitt terskel ved Skurudalsdammen, d.v.s. utbedring av gammel fløytingsdam. De gamle inntaksdammer i Kopperåa og Tevla vil fortsatt virke som terskler, i tillegg regnes det med tre nye terskler her. Plassering av disse bestemmes først etter en videre bearbeidelse.

I samråd med landskapsarktiekt vil endelig utforming av tipper og massetak bli fastlagt i detalj. Det er regna med arondering og tilsåing såvel ved de større naturinngrep som ved vegfyllinger, m.v. De nødvendige tiltak er anslagsvis beregna til 1,0 mill. kr.

49 Det er ikke forutsatt avgitt minstevassføring til utbygde fallstrekninger. Til vassforsyning Kopperå tappes ei gjennomsnittlig vassføring på 0,3 m3/s. Dette tilsvarer en potensiell kraftproduksjon på 9 GWh.

Lågvassføringene fra de overførte feltene i syd regnes å være liten. Eksempelvis er allminnelig lågvassføring nede i 3,5 % av middelvassføringen i Torsbjørka. (Allminnelig lågvassføring er definert som minstevassføring i 350 av årets dager). Den allminnelige lågvassføring fra de nordlige nedbørsfeltene med stort sjøareal antas å være prosentvis vesentlig høgere. Ei eventuell tapping av minstevassføring fra de nordlige felter på f.eks. 5 % av midlere vassføring vil utgjøre en reduksjon av den potensielle kraftproduksjon på 15 GWh.

3.7 Inpassing i produksjonssystem~t. Linjetilknytning. 3.7.1 !ngp~s~igg_i_p~o~u~sioQs~y~t~m~t_

Som nevnt under forutsetningene, kap. 3.4.1., er kraftproduksjonen tilpassa et forbruk delvis levert til smelteverksindustri og delvis til allminnelig forsyning etter Nord-Trøndelag Elektrisitetesverks belastningsfordeling over året. Kraftproduksjonen er således beregna ut fra de lokale og fylkeskommunale behov. Vassdragets naturgitte forhold setter begrensninger for et produksjonsmønster som avviker i større grad fra det valgte. Beregninger for tilpasning til Samkjøringens produksjonssystem er ikke uført.

Meraker Smelteverks 132 kV-linje er ført fram til friluftsanlegg i Kopperå.

50 De planlagte kraftverk har følgende tilknytning til nettet: Fra Meråker kraftverk vil linjen føres ut i sørvestlig retning gjennom 45 o sjakt og tunnel ut til friluftstasjon like ovenfor E 75. Inne i kraftstasjonen forutsettes strømmen opptransformert til 132 kV. Fra friluftstasjonen føres ca. 4 000 m 132 kV friluftlinje i østlig retning til tilknytning til Eidum-Kopperålinjen ved friluftsanlegget i Kopperå. Linjetraseen fra kraftstasjonen legges nedenfor jernbanelinjen inntil linjen møter nåværende 132 kV-linje fra Eidum. Herfra legges linjene parallelt til friluftsanlegget.

Fra Tevla pumpekraftverk vil linjen føres ut i sørvestlig retning gjennom sjakt og tunnel til friluftskoblingsstasjon. Inne i kraftstasjonen forutsettes strømmen opptransformert til 132 kV linjespenning. Fra friluftskoblingsstasjon føres linje rett vest 3 500 m til AlS Meraker Smelteverks tipp-plass og derfra ca. 450 m nordvest (sørvest for bebyggelsen i Kopperå) til nåværende friluftsanlegg ved Meraker Smelteverk. på dette sted kan tidligere nevnte Eidum-Kopperålinjen tilknyttes.

51 3.8 Kostnader pr. 01.01.82. 3.8.1 Kraftverkene i Meråker mill. kr. l. Reguleringsanlegg: Fjergen dam 24,0 Grønberget dam 52,5

2. Overføringsanlegg: Tunnel, m.v. Skurudalsåa - tilløpstunnel 40,8 Elveinntak Litlåa 1,5

Tunnel, ffi.V. Tevla - Dalåa 29,9 Tunnel, m.v. Dalåa - Fossvatnet 16,7 Tunnel, m, v : Fossvatnet - Torsbjør ka 31,7

3. Driftsvassveger (tunneler, sjakter): Driftsvassveger Meråker kraftverk 86,1 Driftsvassveger Tevla pumpekraftverk 57,9

4. Kraftstasjon. Bygningsmessig: Meråker kraftverk 22,1 Tevla pumpekraftverk 18,1

5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk: Meråker kraftverk 55,1 Tevla pumpekraftverk 39,5

6. Transportanlegg. Anleggskraft: 34,5

7. Boliger. Verksteder: 6,8 8. Terskler. Landskapspleie: 3,0 9. Planlegging. Administrasjon: 28,1 10. Uforutsett: 56,2 11. Finansieringsutgifter. Avgifter: 168,1 12. Erstatninger: 15,4

Sum kapitalbehov (ved kraftstasjons vegg) 788 mill. kr.

52 Utbygningspris beregna etter midlere årlig produksjon uten reduksjon for statens framtidige eiendomsrett til eldre anlegg med tilhørende produksjon: 1,58 kr/kWh.

Utbyggingspris etter midlere årlig produksjon redusert med midlere produksjon (1962 - 81) i eldre anlegg: 2,13 kr/kWh.

Utbyggingsprisene etter de to beregningsforutsetninger plasserer kraftverkene i henhodsvis: Kostnadsklasse Il B (pr. 01.01.82) 1,56-1,95 kr/kWh. Kostnadsklasse III 1,95-2,73 kr/kWh.

Det bemerkes at midlere årsproduksjon har en betydelig produksjonsandel fra uregulerte felt. Arsproduksjonen i bestemmende år er beregna til 82 % av middelårets produksjon. Denne reguleringsprosent i bestemmende år er det mulig å oppnå på grunn av magasin reservert for pumping, samt smelteverksdriftas gunstige innvirkning på belastningsfordelinga over året.

Funna kraftverks produksjon på ca. 62 GWh er ikke medregna.

53 For delfeIt : 3 I ~. I DELFELT Mv =mag!3sin i mill m . p Uv=inidlere årlig tilløp i mill m3. . Me =magasin i GWh. Q.e =midlere årlig tilløp i GWh. P =magasinprosent. (Me og o, gir energien i magasin og tilløp i eventuelt kraftverk mellom Mys u., delfeltet og nedenforliggende magasinJ E e KRAFTVERK For kraftverk/pumpekraftverk: ge Les Mvs =sum magasin til verket i mill m3. Dvs =sum midlere årlig tilløp til verket i mill m3 E emaksimat ytelse i MW. qe =den til E svarende vassføring i m3/s fvf vs I UyS e =spesifil

1Jl .l::> BILAG 3.1

~~~ HALLSJØEN Sr.URDALSV ATN 58,8 77.,4

SKURDALSÅA ØST

SKURDALSÅA VEST

SiORKJERRINGÅA

llTlKJERRINGÅA

F·JERGEN LITLÅA 98,9

I--~~-:..-t>. VANNFORS·nilNG·

PUMPING TORS8J0RKA

FOSSVATN MERÅKER PUMPEKRAFTVERK X 4,5

TEVLA 6,6 2:1NST ALLAS.1CN 92 M\" MER.4KER KRAFTVERK I It"lAGASIN u« G\'Ih ITILL0P SooGWh

VU-S:

SE BILAG HA

55 504 STJ0RDALSELV Tabell:' NedbØrsfelt. AvlØp. Magasin. Bilag 3.2.

NedbØrs- Nyttet Magasin felt Midl er'e av løp avlØp FØr reg. Nåværende reg. Planlagt reg. Merknader mill. mill. Areal Volum km2 Volum l/s/km2 m3/s m3/år m3/år km2 NV HHV LRV mi11.m3 ~mv LRV mi11.m3 . \ordfeltcne: 1. lla l l sjcen 32,9 42 1,38 43,6 43,6 - 613,0 605,8 2. f.jergen 25,2 613,0 605,8 25,2 Uendret reg. 117,4 41,5 , 4,87 153,7 153,6 - 508,4 500,8 95,0 513,0 1198,0 1%,0 ,I. Skurda l s sjøen. 23,8 42 1,00 31,5 31,S - 694,2 688,0 22,8 694,2 688,3 22,8 Uendret reg. 5. Skurdal såa , øst 3,6 42 0,15 4,8 4,8 (l. SkurdaLsåa , vest 4,2 42 0,18 5,6 5,6 7. Storkjcrringåa 12,5 41 0,51 16,2 16,2 S. Li t l ekjcrringåa 11,5 41 U,47 14,9 14,9 9. Li t Iåa 12,0 41 0,49 15,5 15,5

SlJ.Il I\OIlilFELTENE 2.11, <;) _q,O$ 28~8 2.8';'8 315,0 VAN:\FOI

Ul 0'1 %

450 --,----.r--

~..1lli MLMMlNSilEfL ______Arsrnidd.rl- q=4,1 5 m3/s _ 400 -f- -1- Variahetsl

100% svareUiL!!:.JSm3 LL ____ 350 '\ 300 J en c Slukeevne L for q. .2 250 1777,,), Ul Ul ro :> ~ 200 QJ TI :E \ i ~ 150 -<­ c (;J Vl o 1\1 ~ ~ L--V////A 100 \ BO -1-1- -_. - o­ ~ en 60 c <, tJj '<, I L l~O 1-'­ O <, I-' "­ ~ lI) 20 1---- - t':::=. Tittel A AOK ~1.B2J Ul t-- Forandling Rnv 5lfl(l 1;,.1<1 ro ..- w MQIUll,lOkk . > o KR.VERKENE IMERAKER . To"" AGr; ~l w .I'~~ O 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % -, . VARIGHETSI

300 ål c 1\ OL: I Slukeevne for qx J:: 250 \ III li) ro > erII(/{//(lj/?/{(». ru ti 200 1\ I w E \ :> ro 150 i'.. +­ C Ql -, (,1 O r-, er I [(//(/b, t- 100 <, I ;< 80 o­ I~ u, 60 .5 OJ L. I~ P tJ 40 ...... p- Ll- c:: V) 20 A ~t8.L ~ 1Il rIillil AQK ~ ro ------r--. f()randlin~ Flev Si.)1\ 0 ..10 > O KR.VERKENE I MER AKER M,all,lslo"k Teg" AQt 9.62 O 10 20 30 40 50 60 70. 80 90------100 "lo VARIGHETSKURVE FOR -!~~ . -, Kfr Varighet for qx. Sluke evne for q:<. Sum q < qx. DALA EI~I.ilnin~ tcr : Ul co ~~ NORD-TRØNDELAG 0-1001.16.3 A -~·:t Fl EI

4uO Va~jg1letsl(Urve 1\ . forJeriodeJL1912-198L_____ 100%~ar~Lill~3/~rsmiddel)___--___ 350 1- -f- 1\ 300

C1l c.: 1\ Slukaevne for qx Q 250 f-f-f- _1\ '>- L'; l'J ru :;:... a.I",?(????':" ~ 200 i\ u TJ 2. \ ~ lS0 1- \ r: , , u VI

\ I(CC/':" E 100 ..~ -l c... 80 I-1-1- [.'.- "", ':..1 60 <, c: Xl 1­ I'--. .-= ;:., (.0 !»­ r--...... "- 1-1-f- Cl Vl r--., AOI~ v, 20 lillel .A. l1JlL.;JJ ro . r--- fOtal\dfil1g nr:v SI\1n l).iI.;J L;'I > O I(R.VERI(ENE I MERAI

r~4 NORD-TRØNDELAG 0-1002.17.3 A lJl .:.~. Fl Fi? • o' ;, > " - .' !J. • ;... '" '" N, ...~ ,., .:! "• ,. • "' -Zzz < l' ''' ~''z " I.l'I :il "< - " æ->:;;:5 ",, ...""'".o::;j ... • E ... ci ... "' ...... ~ • • " • i:~~~~~t ~::~: - • ;~"' z~i ~",g:,", l :~t!...~ ;: ~;: .,; ... " .N-z·- ogUI ...... <."0 • """'0"- .< ..o g' il c .. 1'11 \ • -• \

•

sos:­< ~... < • .••. •

60 -,.-.--.-..«,.> TEGNfORKLARING ) -===< BESTÅENDE VEGER .---- ~HLEGGSVEGER C3:> llPrER ® MASSETAK A TERSKLER ~ lIHjE~

I \ \. '\ ...., '-.~"L ol

I. J-fJ V! -,~ I · _ \, 1 ( \, .. ".-\~ ~/ 1. (,).

)I . . I I( ( . ,.5 . r~ - \o l,] ,.,..""'..... _...... ' ". - _ .r- j..-' ~. ?\.,i :/-' ' .. -/ .' '- ,r-' (.o o,,)/ ..: . ;;-...:. '._..,.., trJ Ol 1-" I-' $ w o S'm . .._~=~-~ -..J 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.0 Virkninger på naturgrunnlaget

4.0.1 Arealkonsekvenser (Bilag 3.6 og 3.7 i kap. 3, og kartbilag 9)

Arealkonsekvensene ved neddemming knytter seg i hovedsak til reguleringsmagasinene Fjergen og Tevla~ Arealene er foreløpig ikke kvantifisert.

Utbyggingsprosjektet for øvrig vil kreve 27 km anleggsveg, og bygging av 8 km 132 kV-linje.

Tipper fra tunnelsprengninga vil de fleste steder legges i myr­ og skogsterreng. Tunnellmassene fra øvre del av tilløpstunnelen for Meråker kraftverk og fra overføringstunnelen Dalåa-Tevla legges i alt vesentlig i neddemrningsområdet for inntaksmagasin Tevla. Videre tenkes en del tippmasser å legges langs Tevlas nordre elvebredd. Massene fra de gabbroide bergarter i området ved Tevla pumpekraftverk vil være velegna til pukkframstilling m.v.

Det er i utbyggingsskissen planlagt bygd ialt 15 terskler.

4.0.2 Klima (kartbilag la)

Auka regulering av Fjergen vil neppe føre til merkbare lokale klimaendringer i områdene rundt sjøen, forutsatt at vass-standen vanligvis vil være meget lik den tidligere i den delen av året hvor eventuelle endringer ville vært størst.

Reguleringa av Fossvatnet og bygging av det kunstige inntaksmagasinet vil bare medføre utbetydelige lokale klimaendringer.

62 Overføringa av vatn fra Torsbjørka, Vatnelva og Dalåa vil ikke medføre lokale klimaendringer i områda nedstrøms inntaka. Eventuelle endringer vil i tilfelle begrense seg til selve elveløpene og enkelte områder i umiddelbar nærhet.

Nedstrøms Meråker kraftverk vil det om vinteren bli mer åpent vatn enn tidligere i elva. Dette vil gi mer luftfuktighet og større hyppighet av frostrøyk. Hvor langt nedover elva dette vil bli merkbart, er vanskelig å vurdere uten spesielle undersøkelser.

Forslag om spesielle undersøkelser: Den planlagte utbygging må ses i sammenheng med den tidligere. Dette må gjøres i forbindelse med eventuell konsesjonsbehandling. Først når dette er gjort kan det avgjøres om det er nødvendig med spesielle meteorologiske undersøkelser.

Foreliggende planskisse vil medføre betydelig endringer i de hydrologiske forhold i vassdraget.

Vintervassføringa vil etter foreliggende planskisse auke til omlag det dobbelte av dagens (også regulerte) forhold, som følge av auka reguleringsgrad i Fjergen, og inntak av avløpet fra de sydlige feltene (Torsbjørka og Dalåa) .

Torsbjørka, Dalåa og Tevla vil få sterkt redusert vassføring; Kopperåa har også idag regulert vassføring. Totalt restfelt for 2 disse elvestrekningene utgjør ca. 140 km (20 %) ved Nustadfossen.

63 Vassføringa etter regulering på berørte elvestrekninger er beregna til følgende for noen utvalgte punkter:

Tevla oppstrøms kunstig magasin: Restfelt 57 % 3 Middelvassføring 3 m /s Alm.minstevassføring 300 lis (10 %)

Tevla før Nustadfoss: Restfelt 20 % 3/s Middelvassføring 6 m Alm.minstevassføring 600 lis (10 %)

Nederst i Dalåa: Restfelt 12 % Middelvassføring 812 lis Alm.minstevassføring 81 lis (10 %)

Nederst i Torsbjørka: Restfelt 40 % 3 Middelvassføring 2,74 m /s Alm.minstevassføring 96 lis (3,5 %)

4.0.4

De limnologiske endringer vil i hovedsak følge de hydrologiske, bl.a. mulige virkninger i tørrlagte elvestrekninger.

Fjergen er regulert idag, og virkning av planlagte tilleggsregulering er vanskelig å vurdere. Fossvatnet vil få overført vatn fra Torsbjørkas sydlige deler, den auka vassgjennomstrømminga må antas å påvirke de limnologiske forhold merkbart.

64 4.0.5

Konsekvenser for vasstemperaturen: I Stjørdalselva må en regne med noe høgere vasstemperatur, l-20C, nedstrøms Meråker kraftverk. Det vil variere med værforholda hvor langt overtemperaturen vil holde seg, men vatnet vil i kuldeperioder trolig være avkjølt til frysepunktet før strykpartiet mellom Gudå og Kringen er passert.

Om sommeren vil driftsvatnet fra Meråker kraftverk få noe lågere temperatur enn driftsvatnet fra Nustadfoss har nå. Dette vil bidra til å redusere vasstemperaturen i Stjørdalselva noe om sommeren og forskjellen vil avta nedover vassdraget etter hvert som annet tilsig kommer til. I Meråkerområdet antas temperatursenkinga å kunne bli i størrelsesorden 2-40C, men det vil avhenge av værforhold og størrelsesforholdet mellom driftsvassføring og restvassføring hvor stor og hvor laru3t nedover denne endringa blir merkbar.

Konsekvenser for isforholda: Fra Meråker og nedover mot Gudå vil den auka vasstemperaturen vinterstid medføre at det blir mindre is enn nå, og en må regne med at Stjørdalselva går stort sett åpen på denne strekninga, bortsett fra noe landis. Strykpartiet mellom Gudå og Kringen vil ikke islegges, men som følge av større vintervassføring vil isproduksjonen periodevis likevel kunne bli større enn nå. Videre nedover vil vatnet være avkjølt til frysepunktet store deler av vinteren. Den større vintervassføringa, vil imidlertid medføre at elva holder seg mer åpen, og isproduksjonen videre nedover blir da større. Ved vekslende vær- og temperaturforhold, særlig i forbindelse med vassføringsendringer vil faren for isgang i elva auke. Da en må regne med at ismengdene som lagres i elva blir større enn nå, vil konsekvensene og eventuelle skader ved isganger også kunne blir større enn under nåværende forhold.

Isforholda på magasinene forventes ikke å endre seg markbart.

Isforholda i fjorden forventes ikke å endre seg vesentlig.

65 4.1 Naturvern (kartbilag 2) 4.1.1 Generelt

Vassdragsområdet utgjør en del av Stjørdalselva, som er midlertidig verna fram til 1985. Stjørdalselva har fått høge verdier på de fleste fagområder i forbindelse med tiårsundersøkelsene. Vassdraget er godt egna som typeområde for Trøndelag, og sidevassdraga har høg referanseverdi. Etter behandlinga i Sperstadutvalget er sidevassdraga Forra og Sona foreslått varig verna.

I øvre del av Stjørdalsvassdraget har Torsbjørka store naturfaglige kvaliteter og høg referanseverdi, mens nedbørsfeltet nord for hovedvassdraget er utbygd.

4.1.2

For det nordlige tilsigsområdet, med eksisterende reguleringsmagasin i Fjergen, Hallsjøen og Skurudalssjøen, fører ytterligere regulering av Fjergen til liten verdiendring.

I hovedvassdraget er inngrepa omfattende, med etablering av kunstig magasin og tapping av vatnet i overføringstunnel. Vassdraget er fra før berørt gjennom elvekraftverk i Turifossen og Nustadfossen. på grunn av inngrepas omfang blir det her verdiendring. Nedenfor utløpet fra det planlagte Meråker kraftverk blir verdiendringa mindre, da vassdraget allerede er regulert.

I sør er Dalåa og Torsbjørka urørt og har referanseverdi. Referanseverdien i Torsbjørka er høg. Overføring av disse vassdraga til Fjergen fører til stor verdiendring, og Torsbjørka vil miste sin verdi som referansevassdragssystem.

66 4.1.3 SDesielt påvirka ormåder _ ..... ------

Fjergen: Auke av reguleringshøgden i Fjergen vil føre til større reguleringssoner langs vatnet. Den verneverdige drumlineren på Vassmustunga blir berørt. Landskapsbildet ved vatnet blir mer belasta. Da vatnet er regulert fra før, endrer ikke inngrepet Fjergens rolle i det økologiske system vesentlig.

Hovedvassdraget: Landskapsbildet langs vassdraget blir belasta ved at vassdraget mister tilsiget fra ca. 80 % av nedslagsfeltet, målt ved Nustadfoss. Reguleringsmagasinet ved Grønberg vil prege landskapet i dette området. Det økologiske systemet langs hovedvassdraget forstyrres. Det er uklart i hvilken grad reguleringa vil påvirke våtmarksområdet ved Skurdalsdammen, da dette er betinga av gammel fløytingsdam. Forøvrig synes ikke spesielle naturverninteressr å bli berørt gjennom tiltaka i hovedvassdraget.

Dalåa: Det planlegges bekkeinntak for Dalåa ved Nyvollen. Dalåa renner i ganske lange strekninger bred og rolig, og har stor betydning som landskapselernent i Dalådalen. Ei eventuell regulering vil påvirke landskapsbildet og det økologiske systemet. Bortsett fra en beverlokalitet i nedre del av vassdraget synes ikke spesielle naturvernintereser å bli berørt.

Fossvatnet: Den viktige våtmarkslokaliteten ved Fossvatnet blir berørt hvis vatnet reguleres.

Torsbjørkdalen: Ei eventuell overføring av Torsbjørka ødelegger områdets verdi som referansevassdrag. Bekkeinntaket planlegges ved Revhaugvollen. De sentrale verneverdige områdene ligger lenger inn i dalen. Disse områdene blir ikke direkte påvirka, men kan få merke indirekte følger, f.eks. gjennom auka ferdsel hvis tilgjengeligheten bedres. Overføring av Torsbjørka får betydelige følger for landskapsbildet i Torsbjørkdalen. 67 4.1. 4

Reguleringa synes å medføre betydelige konsekvenser for øvre del av Stjørdalsvassdraget. Gjennom overføringa vil Torsbjørka miste sin verdi som referansevassdrag. De verneverdige områdene i Torsbjørkdalen blir imidlertid bare indirekte påvirka. Torsbjørka har i dag betydning for Stjørdalselvas referanseverdi, gjennom tilstedeværelse av den sjeldne fjellmyrløperen.

I Stjørdalsvassdraget er Forra det klart viktigste sidevassdraget, og eventeult vern av Forra og Sona vil ivareta betydelige natur- og referanseverdier i vassdraget.

Ei eventuell regulering får betydelige følger for landskapet i området. I tillegg til de eksisterende reguleringene, får Torsbjørka, Dalåa og Tevla betydelig redusert vassføring, samt at det anlegges kunstig magasin i TeveIdalen. Dette nedbørsfeltet utgjør en betydelig del av Stjørdalsvassdraget, og store deler av vassdragets indre områder. Inngrepet må forventes å få betydning for vassdragets verdi som typeområde for Trøndelag.

Reguleringa synes å påvirke relativt få verneverdige områder. En delområder blir indirekte påvirka. Ei regulering som dette er imidlertid et stort naturinngrep, og får konsekvenser for det økologiske system i de berørte områder. Naturvernets målsetting er å ivareta produktivitet og mangfold i naturen. Sett i dette perspektivet kommer all kraftutbygging i konflikt med naturvern, og konflikten vil ofte bli større jo større inngrepet er. ut fra ei heilhetsvurdering, og med forbehold om gjennomføring av kompensasjonstiltak, vil en sette konfliktnivået til middels negative konsekvenser for naturverninteressene.

4.1.5 Fordeler

Ingen.

68 4.1.6

Det bør slippes minstevassføring i alle berørte elver.

Det bør foretas terskelbygging der dette er formålstjenlig og mulig. Dette kan kompenseres noe for tapte landskapsverdier.

Fossvatnet bør tas ut av planene.

Det bør foretas nærmere vurdering av problematikken omkring Torsbjørka. Dette betyr at det bør utarbeides alternative utbyggingsplaner hvor Torsbjørka ikke inngår, samtidig som Torsbjørkas betydning i urørt tilstand for Stjørdalsvassdraget avklares. Dette vil gi grunnlag for sammenlignende vurderinger.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 4.2.1 ~e~die~d~i~g

Vassdraget er et viktig lokalt og regionalt utfartsområde, med viktige friluftsområder ved Fjergen og fjella omkring; Stordalen, Torsbjørkdalen, Fossvatnet og øvre TeveIdalen.

Vassdraget har betydning for lokalmiljøet langs elva på strekninga Turifossen - Meråker sentrum.

I de nordlige fjellområdene medfører reguleringa av Fjergen liten verdiendring, da området er regulert fra før.

De omfattende inngrepa i hovedvassdraget fører til verdiendring for dette området.

I de sørlige områdene blir det verdiendring i tilknytning til hoveddalførene nedenfor bekkeinntaka, samt Fossvatnet. Det blir ikke verdiendring for de viktige friluftsområdene i Stordalen, mens friluftsområdene i Torsbjørkdalen får noe verdiendring.

69 4.2.2

F jergen: Auke av reguleringshøgden i Fjergen fører til ulemper for hyttebefolkninga . En dellågereliggende hytter må f l y tte s, og det vil blir større reguleringssone r rundt vatnet enn i dag , noe som v il skjemme landskape t . I østenden vil fine setervoller og en bad e p lass b lir neddemt. Da vatne t e r r e gulert fra fø r , b lir t ilgrense nde områder ikke påvirka , ve rken indi rekte eller direkte.

Hovedvassdraget : Hovedvassdraget vil få sterkt r e d us ert vassføring og vil bli p rega a v tekniske i nng rep som bekkeinntak og r e g u l er i ng s mag a sin .

F isket i elva vil bli skadelidende , og elvas be tydning fo r oppleve lsesverdiene i området blir redusert. Hovedva s sdraget utg jør i midler t id i kke noe vesentl i g f r i luf t sområde , og i nngrepet f å r antake l ig betydning fø r s t og fremst fo r nærmil jøe t ved bebyggelsen i ne d r e d e l av vassdra get , samt for r eis e nd e langs E-75 i deler av Teveidal en . Verdien til eventuel le fram t idige hy tteområde r i Teveldalen kan bli r e dus e rt.

Dalå a : De t planlagte bekkeinnt aket a v Dalåa føre r til sterk reduksjon av vassføringa i e lva. Elvas betydning som landskapskomponent b lir mindre , og opplevelsesverdiene b lir r e d usert. Fisket i e lva blir skadelidende. I nntaket av elva s k j er no rd for de viktige f riluftsområde ne i Stordal e n , som de r ved i kke blir berø r t. Inn take t skjer i kke i t ilkn y t ning t i l noe større uberørt område.

Torsbjørka : Be kke inntaket av To rsbjørka ved Ny s etervollen tør r legger på det nærmeste e l v a gje nnom i nn fa rtssonen t i l de v iktige f r iluft sområde ne l enger s ø r i d a l e n. De t går her bl. a . merka t urløy pe lang s e l v a . Friluf t sområde t i To rsbjør kd a l e n blir derved noe berør t , og buffersonen, som bl.a. be tinge r kval iteten på f r i l uf t sområdene , blir i nn s kren k a. At vegen f ra Mannsæterba kken b l i r forlenga , er e n u lempe fo r fri l u ftslivet .

70 Nord for dette området går elva til dels dypt i terrenget, og betyr i alt mindre for landskapsbildet enn f.eks. Dalåa i Dalådalen. Opplevelsesverdiene i området blir redusert, men området er generelt ikke viktig for friluftslivet. Nærmiljøet til bebyggelsen i nedre del av dalen blr berørt.

Fossvatnet: Den planlagte reguleringa av Fossvatnet kommer i konflikt med

bading og turliv ved vatnet. Friluftslivet i dette området er l stor grad knytta til selve vatnet, og reguleringa får mindre betydning for tilgrensende områder.

4.2.3

De framlagte reguleringsplanene innebærer store naturinngrep, og fører til vesentlig endra betingelser for friluftsliv i tilknytning til Tevla, Torsbjørka, nedre deler av Dalåa og Fossvatnet, samt auka ulemper ved Fjergen. Vesentlige friluftsområder unngår imidlertid også påvirkning, eller kan få redusert påvirkning.

Sett under ett, og bl.a. under forutsetning av gjennomføring av kompensasjontiltak, vil en vurdere konfliktnivået i forhold til friluftsliv som middels negative konsekvenser.

4.2.4 Positive effekter

Bygging av veg til Litlkjerringtjønna letter tilgjengeligheten her.

4.2.5

Minstevassføring i alle berørte elver for å beholde et vass-speil. Bygging av terskler der dette er formålstjenlig og mulig. Bekkeinntaket for Torsbjørka bør vurderes flytta lengre ned. Dette vil gi mindre restvassføring, men vil trekke inngrepet lengre bort fra de viktige friluftsområdene i Torsbjørdalen. Fossvatnet bør tas ut av planen, for å bevare vatnets verdi for bading og turformål. Det bør tas hensyn til hyttene ved Fjergen ved planlegging av veg og vassinntak i dette området. 71 4~3 Vilt (kartbilag 4)

I henhold til foreliggende planer og dagens viten om viltinteressene peker følgende konkrete konfliktpunkter seg ut:

Torsbjørka: Elvas betydning som oterbiotop antas å bli betydelig redusert. Andefuglbiotopen ved utløpet blir også redusert. Beverforekomstene blir sannsynligvis borte. Endra vegetasjon som følge av tørrlegging kan få innflytelse på viktige vinterbiotoper for elg og rådyr.

Fossvatnet: Viktig sommerbiotop for ender, vadere og Kanadagås blir sterkt redusert.

Dalåa: Tørrlegging vil ødelegge beverbiotopene. Hekkeplasser for Kanadagås blir berørt.

Tevla: Et viktig knutepunkt for elg på trekk neddemmes ved Grønberg. Tørrlegging av elva vil ødelegge bever- og oterbiotoper. Endres vegetasjonen som følge av tørrlegginga vl dette kunne påvirke viktige vinterbiotoper for elg og rådyr. Hekkeplasser for Kanadagås blir berørt. Et godt vinterområde for storfugl vil få gjennomgående kraftlinjer.

I tillegg vil et godt lirypeområde bli berørt ved vegbygging til Litjkjerringåa. Blir Nydammen ved Fjergen tappa ut ødelegges endel hekkeplasser for ender.

Totalt sett må utbygginga sies å ha middels konsekvenser for viltinteressene.

72 4.4 Fisk (kartbilag 5)

~fie~t~n_a~ ~t~y~gin~a Utbygginga innebærer for det meste bruk av gamle reguleringsmagasin som til dels ikke vil få ytterligere regulering. I Fjergen vil det imidlertid skje en auke av reguleringa på 7,6 m til totalt 15,0 m. Dette vil virke inn på artssammensetninga, idet røya vil bli ennå mer dominerende. Det er sannsynlig at røyebestanden reint midlertidig vil bli noe bedre, og også på lengre sikt kan situasjonen i vatnet bli brukbar hva angår røye. Fossvatnet vil få ei regulering på ca. 3 m, og dette vil innvirke negativt på den gode aruebestanden.

Torsbjørka, Dalåa og Tevla vil etter ei eventuell regulering ikke kunne fungere som utsettingsområder for laksyngel, og det vil ikke være aktuelt å føre laksen ovenfor Nustadfossen. Forøvrig vil fiskemulighetne etter innlandsfisk i de nedre deler av disse vassdragene bli betydelig redusert. Tevlamagasinet vil imidlertid kunne representer et nytt fisketilbud.

De øvre deler av Kopperåa vil bli tørrlagt, og fiskemulighetene vil bli innskrenka til Nydammen.

Reguleringa vil føre til ei viss forandring i vassføringa nedenfor Nustadfossen, og laksefisket i Stjørdalselva vil ved dette kunne bli negativt påvirka. Dersom isproblemene ikke auker vesentlig, er det imidlertid sannsynlig at denne påvirkninga ikke vil bli betydelig.

Ko~p~n~a~j~n~til!a~ Utsettig av fisk i Fossvatnet kan komme på tale. Smoltutsetting som kompensasjon for tapt produksjonsareal i Dalåa og Torsbjørka kan bli aktuelt, eventuelt pålegg om minstevassføring i disse vassdraga. Relativt omfattende terskelbygging i sidevassdraga er ønskelig.

73 ~e~die~d~i~g~r_ Ei utbygging etter de framlagte planene vil gi relativt små verdiendringer på nordsida av hovedvassdraget. på sørsida vil verdiendringene bli vesentlig større, idet Torsbjørka, Dalåa og Fossvatnet representerer betydelige fiskeinteresser. Konfliktgraden ved ei utbygging vil derfor bli over middels. Ved å unnlate å overføre det sydlige nedbørsfeltet vil reguleringa bli vesentlig mindre konfliktfylt.

4.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

Industrisamfunnet Kopperå får si vassforsyning fra anboring på turbinledning til kraftverket Kopperå l. Vatnet blir desinfisert ved hjelp av klor. Reservevasskilde er Kontordammen som også mottar kloakk, og ligger nedstrøms Meraker Smelteverks avfallsdeponi. Det bør i forbindelse med konsesjonsbehandlinga undersøkes nærmere hvorvidt dette industriavfallet tilfører vassdraget toksiske element.

Dersom den planlagte regulering blir gjennomført, kan forurensa vatn fra Teveldalen/Storlien-området, Stordalen og øverste deler av Torsbjørkdalen bli pumpa opp i Fjergen. Dette er spesielt betenkelig på grunn av den omfattende turisttrafikken en har i området Teveldal/Storlien, da dette medfører en uoversiktlig epidemiologisk situasjon. l tillegg kommer forurensing fra kloakker og landbruk i Stordalen og eventuell påvirkning fra de nedlagte gruvene i området (Lillefjell, Gilsa og Kongshaug gruver). Dersom de omfattende skisenter/hytteplanene skulle bli realisert, vil situasjonen selvsagt bli enda vanskeligere når det gjelder vassforsyning fra Fjergen. på grunn av ovenstående bør en i forbindelse med ei eventuell konsesjonsbehandling utrede dette nærmere, og de mest nærliggende alternativer synes å være:

Overføring av vassforsyning fra Meråker vassverk.

74 Ny vassforsyning fra området øst for Kopperåa (Stortjønna, Midt-tjønna, Litltjønna).

Dersom det blir aktuelt med en større utvidelse av Meråker vassverk (for eksempel til å dekke Kopperå) bør potensielle grunnvassmuligheter undersøkes nøye (spes. Eggeavsetninga) når det gjelder kvalitet og kapasitet.

Ut over dette er det ingen større vassverk som vil bli berørt av kraftverksplanen.

Når det gjelder enkelteanlegg, er det ikke kjent at noen tar vassforsyning direkte fra berørte elvestrekninger. Noen få enkeltvassverk er slik beliggende at de muligens vil bli påvirka/forringa av utbyggingsplanene:

Vassforsyning Ivarsmyra fra Storkjerringåa. To husstander har vassforsyning fra Storkjerringåa når det er lite vatn i gårdsbrønnene.

Dalarnoen - brønn ved Dalåa. En husstand.

Gravåsen - brønn ved Torsbjørka. En husstand.

Området øya ved Stjørdalselva. (5 brønner/5 husstander).

Utover detter er en ikke kjent med at noen enkeltvassverk i Meråker vil bli berørt av planene. Det er likevel klart at disse elvestrekningene har betydning som drikkevasskilde for vilt og for husdyr på beite i innmark og utmark.

Når det gjelder enkeltvassverk i Stjørdal, kan det være en del brønner langs Stjørdalselva som påvirker forsyningsområdet til Stjørdal vassverk. Dette bør eventuelt undersøkes nærmere.

75 4.6 Vern mot forurensing (kartbilag 7)

Som nevnt under kap. 1.1.3.4 vil Stjørdalsvassdraget generelt karakteriseres som næringsfattig og generelt lite påvirka av forurensing. Unntak er for en del lokale elveavsnitt (bl.a Kopperåa) , og sideelver.

De hydrologiske endringene er skissert i Kap. 4.0.3.

Reguleringa vil virke inn på hydrologiske forhold i øverste deler av Stjørdalsvassdraget (ned til Meråker sentrum). Nedenfor Nustadfoss vil virkningene stort sett bli endra avrenningsmønster (dempa flommer, mindre gjennomsnittlig sommervassføring) .

Et usikkerhetsmoment er virkninga av de mange nedlagte gruvene l Torsbjørkas og Dalåas nedbørsfelt i Meråker. Dette bør undersøkes nærmere i forbindelse med ei eventuell konsesjonsbehandling.

Når det gjelder konsekvensene av den planlagte regulering, kan dette kort oppsummeres slik:

Vassføringa i Tevla (fra Skurudalssjøen til kunstig magasin og fra kunstig magasin til Nustadfoss), Kopperåa, nederste deler av Dalåa og nederste deler av Torsbjørka, vil bli kraftig redusert (enkelte deler heilt tørrlagt), og dette vil medføre en kraftig forverrring av resipientforholda:

Dårligere vasskvalitet (hygienisk og fysisk/~j~misk)

Auka begroing

Endra bunndyrfauna.

76 Kompenserende tiltak ------

Bygging av renseanlegg for Kopperå.

Auka _tilknyttningsgrad til renseanlegget for Meråker sentrum (hoveddalføret oppstrøms sentrum, langs Torsbjørka, langs Dalåa) .

Opprydding enkeltutslipp.

Slipp av minstevassføring til berørte elvestrekninger: Kopperåa, Tevla, Dalåa og Torsbjørka.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) 4.7.1 ~r~ngl~g_fQr_v~r~e~igg~

Området er befart av arkeolog og etnolog i forbindelse med at Stjørdalsvassdraget hadde lO-års vern. Samisk etnograf har ikke befart området. Flere områder som blir berørt av ei eventuell utbygging er ikke befart.

4.7.2 Konfliktområder

Tilleggsoppdemming av Fjergen med 5,6 m vil blant annet kunne ødelegge ei kullmile og ei fangstgrop. Inntak og overfrøing av avløp fra Skurdalssjøen og 4 tilløp til Tevla fra nordøst vil kunne berøre kulturminner. Det samme gjelder inntak og overføring av Kopperåas sideelv Litlåa.

Heving av Fossvatnet med l m, senking med 2 m vil kunne berøre kulturminner direkte eller inidrekte. Det samma gjelder inntak og overføring av Torsbjørka, Dalåa og Vatnelva (Fossvatnet) . Inntaksmagasin i Tevla med 10 m regulering vil kunne berøre kulturminner.

Anlegg av kraftstasjoner, tverrslag, anleggsveger (nybygg og utbedringer), tipper og massetak, terskler og linjetraseer vil kunne berøre kulturminner.

77 4.7.3

Reduksjon av kunnskapsmessige, opplevelsesmessige, pedagogiske og identitetsmessige verdier. Kulturminner vil kunne bli ødelagt. Kulturlandskap vil bli forringa, kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.

4.7.4 Behov for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) 4.8.1 Arealkonsekvenser

Det areal som blir demt ned rundt Fjergen og ved Teveldal pumpekraftstasjon kan ikke arealberegnes før det legges fram kart som viser dette. Det vil i alle tilfelle gå på skog/utmarksarealer, og antas ikke å være av stor betydning sett i relasjon til arealet i nedslagsfeltet. Ved siden av setervoller v/Fjergen som vil bli neddemt ligger ca. 60 hytter. Hvor mange av disse som blir neddemt eller kommer i konflikt med vassdragsutbygginga er uvist.

4.8.2 Konfliktområder

Neddemte områder (v/Fjergen og Tevla pumpekraftverk) kan ikke ut fra foreliggende kart kvantifiseres. Det er relativt små arealer, men langs Fjergen vil flere hytter og setervoller bli neddemt eller skadelidende. Ved Tevla pumpekraftstasjon blir skogland bestakket med yngre produktiv skog neddemt.

Tørrlagte elveleier virker ikke lenger som naturlig gjerde for beite. Sannsynligvis størst negativ verdi for fiske og oppdrettsmuligheter for fiske.

Lågereliggende områder langs Stjørdalselva og Dalåa og Torsbjørka (jfr. kart) vil kunne bli utsatt for uttørking/forsumping som følge av reguleringa.

78 · ,

Linjenett vil kreve areal, spesielt skadelidende for skogproduksjonen.

Vassveger/fløyting. Vassvegen etter Fjergen er e ne s t e ad komstmulighet til skogarealene og setrene langs Fjergen . Spesielt ø st-Fjergenområdet som ha r me s t interesse i så he n s e e nd e , har vatnet vær t b ruk t s ommer og vin t e r til tømmertransport, seterdrift, jakt. Om de nne muligh e t vil bli endra i og med utbyggingsplanen er uvisst. Tevla, Da l å a og To r s b j ø r ka som er f orutsatt utbygd, er g a mle fløytingsvassdrag m/fløyt ingsdammer .

Me d fjer n i ng a v fløytingsdammene ka n de t ikke l enger bli mulig med fløyting i Stjør dalsvassdraget verken for Me råk e r eller St j ø r d a l ko mm une . Det h a r i kke vær t f l øy t e t i vas sdr age t de siste 15-20 å r , men fløytingsrettig hetene er fremdeles i nntakt i og med Stjørdalsvassdragets fellesfløy tingsfore nings rettigheter til sopp i ng m. v . ved He l l - Langøraområdet. Om fløyting igjen b lir aktuelt er vanskelig å si .Ut by g g i ng som planlagt må trolig vær e betinga a v utløsning av f løytingsretten på en eller annen måte .

Damme r/t e r skl e r . Ve d et samarbeid mellom u t bygg e r og grunne i e r /bruk s r e t t sha v e r vil d amm e ne og t ersklene kunne tjene s o m o ve rga ng over va s s d r a g a og således tjene en dobbe l f unksjon .

Veger / deponeringsplass f or t unnelmasser Ve d et samarbeid mellom utbygger og grunneier kan skogbruket og kansk je også andre veganlegg f å fordeler dersom f.eks. kommun e /fylket trekkes inn.

Dersom eksisterende rørgate fra Nydammen til Kopperå s kal fjernes, v i l dette vær e f ordelaktig bå d e f or s kogsdrift og v i l t e t.

Ar e a l e r for hytteutbygging og t ur i s me v i l trolig 'ikke bli berørt ved utbygginga men landskapets rekreasjonsverdi kan endres slik at d e t får innvirkning på muligheten f or hy t t e r/tur i s me.

79 Fisket i Fjergen kan bli skadelidende ved reguleringa. I noen monn gjelder dette også Tevla som vil få minska vassføring. Fisket i Fossvatna og Vatnelva vil bli skadelidende etter foreliggende plan. Inntak av vatn nedenfor planlagt dam for Fossvatna vil holde stabil vass-stand i vatnet, hvilket er fordelaktig både for fisket og vadefugler ved siden av at Fossvacnvegen blir spart. Dette blir ei endring i foreliggende plan, som er drøfta med A/S Meraker Brug som grunneier og utbyggerne.

Det er vanskelig å peke på ulemper for vilt og jakt som følge av utbygginga. Nye veger, steintipper, tørrlagte elveløp og sumpområder kan få negative følger for fugl og vilt. Sjølve jakta vil trolig ikke bli vanskeliggjort, bortsett fra adkomst til øst-Fjergen hvor det har vært naturlig å bruke vassvegen.

4.9 Reindrift (kartbilag 9)

~o~dli~e_f~l~e~ (Færen distrikt) En del beite vil gå direkte tapt rundt den østlige delen av Fjergen på grunn av oppdemminga av vatnet. Anleggsvegen fram til Litlkjerringtjern og kanalen/anleggsområdet her vil også medføre

litt beitetap og forstyrrelser. De øvrige inngrepa ligger l områder med mindre betydning for reindrifta, og vil neppe få nevneverdig betydning.

Uro og forstyrrelser under anleggsperioden kan gjøre det vanskeligere å utnytte de sørøstlige delene av distriktet, og blant anna føre til at reinen trekker over riksgrensa. Anleggsvirksomheten må derfor planlegges i samråd med reineierne, og det kan være aktuelt å bygge sperregjerder langs deler av grensa mot Sverige.

~ø~lig_f~l~e~ (Essand distrikt) Litt beite vil gå tapt ved Fossvatnet, i tippområdene og på grunn av anleggsvegen langs Torsbjørka, men dette betyr lite. De største ulempene er trolig knytta til faren for auka ferdsel inn i beiteområdene (særlig hovedkalvingslandet) på grunn av vegforlengelsen langs Torsbjørka.

80 Vegen må derfor holdes stengt for allmenn ferdsel. Selve anleggsvirksomheten kan også komme til å skape en del problemer, og må også her planleggs i samråd med reinbeitedistriktet.

4.10 Flom- og erosjonssikring (ikke temakart)

Den auka regulering av vassføringa som foreliggende plan innebærer, er så vidt liten at de reduserte flommene neppe vil gi merkbar flom- og erosjonsdempende virkning. Selv om lang brukstid og jamn vintervassføring er satt som vilkår for å begrense skadevirkningene, må det antas at den auka vintervassføringa kan forverre flom- og erosjonsskadene som skyldes isforholda.

Overførings- og driftsvassvegene er tunneler i fjell bortsett fra 2 kanaler på h.h.v. 200 m og 300 m i overføringssystemet. Om ikke av andre grunner nødvendig, bør disse kanalene av landskapsestetiske grunner erosjonssikres dersom grunnforholda gjør dette nødvendig for å unngå skjemmende erosjon.

4.11 Transport

Ingen konsekvenser.

4.12. Regional økonomi 4.12.1 !n~l~d~i~g

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behefta med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I seinere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom.

81 Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 -Samfunn og samfunnsutvikling.

Sysselsetting ved anlegget: Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 1240 årsverk gjennom heile perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tabell 4.12.1: Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 3 anl. ar.

Dammer 170 Kraftst., rørgate m.v. 200 Tunneler 530 Veger, brakkeleir m.v. 90

Antall Gjennomsn.syssels. over året årsverk l 2 3

Anleggsarbeidere 990 227 398 365 Brakkepersonale * 100 23 40 37 Funksjonærer * 150 34 60 55

Sum 1240 285 498 457

* 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer.

82 I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettinga over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jamn aktivitet gjennom heile året.

Unntatt er dambygginga, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsettinga ikke behøver bli så stor, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret.

4.12.2 ~o~al ~e~r~t!e~iQgL ilyt!iQgL EeQdliQg_u~d~r aQl~g~sEe~iQd~n

Anleggsarbeidere: For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over heile landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres.

Samtidig kan det for disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 prosent av tunnelarbeidere

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 12,3 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller auke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen.

83 Anslagsvis vil 37-41 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Stjørdal.

Brakkepersonell: Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringspersonale, uten store krav til formell utdanning. Vi regnet med at 90 % av disse rekrutteres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekurtering blir som i tabell 4.12.2.

Tabell 4.12.2: Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale rek. % l 2 3

Brakkepersonale 90 20 36 33 Anleggsarbeidere 36 105 132 124

Sum 125 163 157

Funksjonærer: De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Stjørdal.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden: De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transportselskap.

84 Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene ligger i størrelsesorden 10-25 prosent på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne.I denne regionen forutsetter vil at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som heilhet vil dette utgjøre ca. 74 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent vil utgjøre ca. +/- 20 arbeidsplasser for regionen som heilhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt: Størstedelen av denne virkninga vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingas slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. 5 personer.

4.12.4 ~o~d~lin~ ~v_r~gio~al ~e~r~t!e~i~g_o~ ~vleQa_sys~els~t!i~g p~ ~o~m~n~n~.

Den regionale sysselsettinga vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.12.3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelinga.

85 Tabell 4 .12.3: Fo r d e ling av regional rekrutter i ng , avled a sysselsetting o g innflytting mellom kommune ne.

Re g . rekr . S y s s e l s e t t ing pr. år %- fo rd . 123

Mer åker 30 51 73 68 Øvrige kommuner 70 118 1 70 159

Sum 10 0 1 69 243 2 27

Beregna befolkningsutvikling etter Statistisk Se n t r a lby r å s framskr i vingsmetode er v i s t i ka p . 1 .2. Anlegget v i l ikke vær e å r s a k til store a vvik f r a dette. Som følge av anlegget vil innflyttinga til enkelte av kommunene , særlig Stjørdal a uke noe de første par å r a v anleggsperioden. De tte v i l i midlertid væ re lite i f orhold til normal innflytting. Anlegget vil s åledes he lle r ikke være å r s a k til vesentlig auka p ress på bol i gmarkedet i reg i o nen.

A. Und e r anleggsperioden: Anleggsvarer. Er f a r i ng e r tilsier at 35-40 prosent a v t otale anleggskostnader vil b l i nytta til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette g jelde r maskiner og u tstyr produsert av s t ore sentrale bedrifte r ( t u r b i n e r m.v.) , men deler v il også kunne leveres l o kalt eller f r a bedrifter i r e gionen. Dette g jelder sær l ig materialer som t relast, sand, sement m.v . Vi fo rutsetter at 15 p rosent av anleggsvarene leveres fra reg ionen. Samla svarer d e t t e til e n oms e t n i ngsverd i for regionen på ca. 47 ,0 mi l l . k r oner . Oms e tni ng a vil vær e fordelt over heile anleggsperioden, med noe variasjon f r a år til år avhengig av anleggsaktivitet .

86 Dagligvarer og øvrige forbruksvarer. Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var i 1982 ca. kr. 140.000 pr. år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000 av disse nyttes til forbruk over året og at fordelinga mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca. 26 prosent og 74 prosent. Vi regner med at dagpendlere og innflyttere dekker 100 prosent og 70 prosent av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regionens grenser, hovedsakelig i heimkommunen. Ukependlere etterspør anslagsvis 75 prosent og 20 prosent av behovet for de samme varer innenfor regionens grenser.

Samla vil anlegget føre til en omsetningauke for disse varer på ca. 11.5 mil. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Størdal vil få størstedelen av denne omsetninga.

B. Etter anleggsperiodens slutt: Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

A. Under anleggsperioden: Inntektsskatt. De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For heile regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 1.6 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 3 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Meråker 0,5 mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 1,1 mill. kroner pr. år

Skatteauken vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunene kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter auker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

87 B. Etter anleggsperiodens slutt: Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregna til ca. 510.5 mill. kroner. Omtrent heile nedslagsfeltet ligger i Meråker kommune, og de årlige skatteinnteker for denne kommunen vil utgjøre:

Innteksskatt for ansatte 0.0 mill. kr. pr. aro Formueskatt fra kraftanlegget 2.6 " "" " Innteksskatt fra kraftanlegget 1.7 Il Il " " Eventuell eiendomsskatt 1.0-3.6 " " Il " Sum skatteinntekter 5.3-7.9 mill. kr. pr. aro

Eventuelt bortfall av skatteutjamningsmidIer og reduksjon av tilskotts-prosenten til undervisning fra 70 (idag) til f.eks. 60, vil innebære følgende inntekstap:

SkatteutjamningsmidIer 3, O mill. kroner Undervisning 0,3 mill. kroner Sum inntektstap 3,3 mill. kroner

Netto inntektsauke fra kraftanlegget vil kunne bli ca. 4,6 mill. kroner pr. år.

Konsesjonskraft: Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft for øvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenligna med de skatteinntekter kommunen får av kraftutbygginga.

Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregna. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskott. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. 88 Tradisjonelt opprettes det fond beregna på tilsk6tt iil næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskott til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet.

89 5 OPPSU~~ERING

5.0 Utbyggingsplanen

Meraker Smelteverk AlS eier og driver idag 5 kraftverk med en midlere årsproduksjon på ca. 202 GWh. Denne plan forutsetter uendra regulering og drift av Funnsjøen og Funna kraftverk, samt uendra regulering av Hallsjøen og Skurudalssjøen. Til erstatning for de 4 eldste kraftstasjonene bygges to nye kraftverk kalt Tevla pumpekraftverk og Meråker kraftverk.

Utbygginga er planlagt som ytnyttelse av:

Fallhøgden mellom Fjergen og Tevla ved Grønberget med overføring av avløpet fra Skurudalssjøen og sidefelter nord for Tevla.

Fallhøgden i Tevla fra inntaksmagasin ved Grønberget og til fot Nustadfoss med overføring av avløpet fra høgereliggende områder i Torsbjørka, Fossvatnet og Dalåa.

Et auka magasinbehov dekkes i Fjergen ved at nåværende regulering på 7,6 m aukes til 15,0 m ved ei tilleggsoppdemming på 4i6 m og ei tilleggssenking på 2,8 m.

Ved Tevla pumpekraftverk ledes vatnet til en kraftstasjon i fjell nær Grønberget via en driftstunnel fra Fjergen i nord og en overføringstunnel fra Skurudalssjøen i sydøst. I tillegg til avløpet fra de regulerte sjøene kan 4 av Tevlas sideelver og l av Kopperåas sideelver utnyttes. Fra kraftstasjonen ledes vatnet til et oppdemt magasin i Tevla eller direkte inn i driftstunnelen for nedre kraftverk. I øvre kraftverk monteres pumpeturbin for å redusere flomtap ved nedre kraftverk, og for å forbedre fyllingsforholda i magasin Fjergen i tørre år. Foruten reguleringsdam Fjergen vil de største arbeidene ved Tevla pumpekraftverk bestå i sprenging av ca. 16,5 km tunneler og sjakter, sprenging av kraftstasjon i fjell, bygging av ca. 24 km anleggsveg og bygging av ca. 4 km 132 kV-linje.

90 Meråker kraftverk kan i tillegg til driftsvassføringa fra øvre kraftverk utnytte den overførte vassføring fra Torsbjørka, Fossvatnet og Dalåa. I tillegg også vatn fra Tevlas eget felt. Fra inntaksmagasin i Tevla ledes vatnet gjennom en driftstunnel i vestlig retning til en kraftstasjon i fjell og herfra fører en utløpstunnel vatnet tilbake til vassdraget ved foten av Nustadfossen. Dam for inntaksmagasin, sprenging av 27 km tunneler og sjakter, sprenging av kraftstasjon, bygging av 3 km anleggsveg og 4 km 132 kV-linje utgjør hovedarbeidene.

Kraftverkene utnytter en brutto fallhøgde på 150 m for Tevla og 266 m for Meråker kraftverk. Installasjonene har en effekt på henholdsvis 30 og 62 MW, med slukeevne 24 og 28,2 m3/s.

Midlere årsproduksjon vil være totalt 500 GWh, hvorav vinterkraftandelen (6 måneder) utgjør 52 %.

Utbyggingskostnad er 788 mill. kr., som tilsvarer kr 1,58/kWh. Utbyggingspris beregna eksklusive dagens produksjon i eldre anlegg - kr 2,13/kWh.

Kostnadsklasse IIB-III.

5.1 Naturgrunnlaget 5.1.1 Areal

2 Prosjektdelen av vassdraget omfatter ialt ca. 700 km , hvorav 2 avløpet fra 560 km er tenkt utnytta til kraftsproduksjon. 2 Dyrka mark utgjør 7,6 km2 , og produktiv skog 191 km •

Arealkonsekvensene ved neddemming knytter seg i hovedsak til reguleringsmagasinene Fjergen og Tevla. Arealene er foreløpig ikke kvantifisert.

Utbyggingsprosjektet for øvrig vil kreve 27 km anleggsveg, og bygging av 8 km 132 kV-linje.

91 Tipper fra tunnelsprengninga vil de fleste steder legges i myr­ og skogsterreng. Tunnelmassene fra øvre del av tilløpstunnelen for Meråker kraftverk og fra overføringstunnelen Dalåa-Tevla legges i alt vesentlig i neddemmingsområdet for inntaksmagasin Tevla. Videre tenkes en del tippmasser å legges langs Tevlas nordre elvebredd. Massene fra de gabbroide bergarter i området ved Tevla pumpekraftverk vil være velegna til pukkframstilling m.v.

Det er i utbyggingsskissen planlagt bygd ialt 15 terskler.

5.1.2 Klima (kartbilag 10)

Eventuell utbygging antas å medføre små eller ubetydelige lokale klimaendringer i områdene Fjergen, Fossvatnet, Torsbjørka, Vatnelva og Dalåa.

Nedstrøm~j Meråker kraftverk vil det om vinteren bli mer åpent vatn enn tidligere i elva. Dette vil gi mer luftfuktighet og større hyppighet av frostrøyk. Hvor langt nedover elva dette vil bli merkbart, er vanskelig å vurdere uten spesielle undersøkelser.

Prosjektdelen av vassdraget (ovenfor Nustadfossen) omfatter et nedbørsfelt på ca. 700 km2. Spesifikk avrenning i området er på 2, ca. 40-42 1/km som gir ei middelvassføring på 29 m3/s. Dette tilsvarer en nedbørhøgde på ca. 1300 mm/år.

Foreliggende planskisse omfatter utnytting av avrenninga fra 2 560 km til kraftproduksjon.

Området er i dag nytta til kraftproduksjon gjennom 4 kraftstasjoner ved reguleringer i Fjergen, Hallsjøen og Skurudalssjøen.

Foreliggende planskisse vil medføre betydelig endringer i de hydrologiske forhold i vassdraget.

92 Vintervassføringa vil etter foreliggende planskisse auke til omlag det dobbelte av dagens (også regulerte) forhold, som følge av auka reguleringsgrad i Fjergen, og inntak av avløpet fra de sydlige feltene (Torsbjørka og Dalåa) .

Torsbjørka, Dalåa og Tevla vil få sterkt redusert vassføring; Kopperåa har også idag regulert vassføring. Totalt restfelt for 2 disse elvestrekningene utgjør ca. 140 km (20 %) ved Nustadfossen.

Hovedkonklusjonen fra foreliggende data vil være at vassdraget er karakterisert med meget "tynt" (ionefattig) vatn, med lågt innhold av kalisum/magnesium (1-5 mg eao + MgO pr. liter), låg alkalitet (0,1-0,3 mekv./l), "surhet" kring nøytralpunktet (pH=6,2-7,0). Totalt saltinnhold er tildels meget liten (ledningsevne fra 6-34 ~S/cm).

I flere små bekker i Torsbjørkas og Gilsåa/Dalåas nedbørsfelt kan observeres sterk lokal påvirkning fra tidligere gruvedrift i området. Dette er likevel ikke registrert i nevnte hovedelver.

Botndyrfaunaen i strandsonen i elver og tjern viser tildels relativt store mengder, bl.a. i Tevla, Dalåa og Stjørdalselva. Torsbjørka har en noe fattigere fauna.

De limnologiske endringer vil i hovedsak følge de hydrolgiske, bl.a. mulige virkninger i tørrlagte elvestrekninger.

Fjergen er regulert idag, og virkning av planlagte tilleggsregulering er vanskelig å vurdere. Fossvatnet vil få overført vatn fra Torsbjørkas sydlige deler, den auka vassgjennomstrømminga må antas å påvirke de limnologiske forhold merkbart.

93 Det vil bli noe temperaturreduksjon om sommeren, spesielt i øvre del av Stjødalselva. Det antas at temperaturen kan bli i størrelsesorden 2-40C lågere enn nå nærmest kraftstasjonen, og forskjellen fra nåværende forhold vil avta nedover elva. Det vil avhenge av værforhold og størrelsesforholdet mellom driftsvassføring og restvassføring hvor stor og hvor langt nedover denne endringa blir merkbar.

Om vinteren blir vasstemperaturen ved utløpet av kraftstasjonen 1-20C høgere enn nå, og denne overtemperaturen vil medføre at elva stort sett går åpen ned mot Gudå. I strykpartiene videre nedover vil isproduksjonen auke som følge av auka vintervassføring når vatnet er avkjølt til frysepunktet. Spesielt ved raske variasjoner i vassføringa vil faren for isganger auke og skadene ved eventuelle isganger vil lett kunne bli større enn nå på grunn av større mengder is i elveleiet.

Isforholda på magasinene forventes ikke å endre seg merkbart.

5.2 Øvrige brukerinteresser 5.2.1 ~a!u~vern (kartbilag 2)

Vassdraget utgjør øvre del av Stjørdalsvassdraget, som er midlertidig verna fram til 1985. I forbindelse med tiårsundersøkelsene har Stjørdalsvassdraget fått høge verdier på de fleste fagfelt. Vassdragsområdet er aktuelt som typeområdet for Trøndelag, og flere sidevassdrag har høg referanseverdi.

Den øvre delen av vassdraget ligger i de naturgeografiske regionene 34a og 35h (forsåvidt også 35i). Landskapet i området er relativt typisk for disse regionene, og området har en biologisk produksjon og mangfold relativt typisk for et noe større vassdrag i indre strøk av Trøndelag.

94 Innen vassdragsområdet har Torsbjørkdalen betydelige naturfaglige kvaliteter og høg referanseverdi, hvor spesielt forekomsten av den sjeldne fjellmyrløperen gjør området interessant. Vassdragets nordlige tilsigsområde er regulert og har liten referanseverdi. Verneverdige omåder er Vassmustunga i Fjergen (geofag), Koltjørndalen (zoologi, botanikk, landskap) og Øvre Torsbjørkdalen (geofag, zoologi, botanikk). Det er en rekke ornitologiske nøkkelbiotoper i området.

Ved eventuell utbygging vil Torsbjørkdalen miste sin verdi som referansevassdrag. Verdiendringa for de nordlige områdene blir liten, da området allerede er regulert. Overføringa av Torsbjørka og Dalåa, tappinga av Tevla i tunnel og inntak aven rekke bekker, får betydelige landskapsmessige konsekvenser, og vil antakelig påvirke Stjørdalsvassdragets verdi som typeområde for Trøndelag.

Av verneverdige områder blir Vassmustunga i Fjergen berørt, mens de verneverdige områdene i Torsbjørkdalen kan bli indirekte påvirka, gjennom auka ferdsel, mindre buffersone o.l. Forøvrig synes reguleringa ikke å komme i konflikt med spesielle naturverninteresser, men den generelle økologiske forstyrrelse blir stor ved et så omfattende inngrep.

Sperstadutvalget har foreslått at sidevassdraga Forra og Sona i Stjørdalsvassdraget blir varig verna mot kraftutbygging. Et eventuelt vern av disse vassdraga vil ivareta betydelige natur­ og referanseverdier i Stjørdalsvassdraget.

5.2.2 !rll~ftsliv (kartbilag 3)

Det nordlige tilsigsomrdet består av fjell, med gode muligheter for jakt, fiske, bærplukking, skigåing, fotturer, lengre turer. Hallsjøen, Fjergen og Skurudalssjøen er regulert tidligere, og området er derved i stor målestokk ikke uberørt. Potensialet for fiske i disse vatna er også nedsatt, men det finnes andre brukbare vatn. Hovedvassdraget er ikke lakseførende ovenfor Nustadfossen. Landskapet omkring hovedvassdraget er et skogåslandskap, best egna for jakt og bærplukking.

95 Stordalen i sør utgjør et vidt dalføre, omkransa av fjell, og er godt egna for bærplukking, jakt, fiske, skigåing, fotturer og lengre turer.

Det er omfattende tilretteleggingstiltak for friluftsliv i området, med hyttekonsentrasjoner ved Fjergen og i TeveIdalen, merka løyper i Stordalen og TeveIdalen, planer om alpinanlegg i TeveIdalen. Det er en rekke overnattingsmuligheter i området. utenom selve vassdragsområdet er det i Meråker store hyttekonsentrajoner ved Funnsjøen og Feren, samt alpinanlegg og merka ruter i Kirkebyfjellet.

Meråker kommune er generelt et viktig regionalt utfartsområde, med brukergrupper fra bl.a. Stjørdal og Trondheim. Vassdragsområdet utgjør en stor del av kommunen og er av betydning for friluftsliv både i lokal og regional sammenheng. Viktige utfartsornråder er Fjergen og fjella omkring, øvre TeveIdalog Stordalen/Torsbjørkdalen. Fossvatnet utnyttes til bading og turer av lokalbefolkninga.

Auken av reguleringshøgden i Fjergen fører til ulemper for hyttebefolkninga, men påvirker ikke omkringliggende områder, da denne delen av vassdraget er regulert fra før. Inngrepa i hovedvassdraget påvirker opplevelsesverdiene i dette området, med sterk reduksjon av vassføring i Tevla og delvis tørrlegging av sideelver/bekker.

Området utgjør i dag imidlertid ikke noe vesentlig friluftsområde, og det er antakelig nærmiljøet til bebyggelsen langs de nedre deler av vassdraget som blir mest be~ørt.

Det meget viktige friluftsområdet i Torsbjørkdalen berøres ved at elva nesten tørrlegges gjennom de nederste delene av området. Friluftsområdene i Stordalen og TeveIdalen berøres ikke.

Det viktige friluftsområdet i øvre Stordalen berøres ikke. I nedre deler av Torsbjørkdalen og Stordalen blir opplevelsesverdiene og mulighetene for fiske redusert. Fossvatnet vil få redusert verdi som bade- og turområde.

96 5.2.3 Vilt (kartbilag 4)

Området inneholder gode bestander av elg, hønsefugler og våtmarksfugler. Sårbare rovviltarter forekommer. Et stort antall jegere bruker området, elg og ryper er de viktigste jaktobjekter. Tørrlegging av Torsbjørka og Dalåa vil ødelegge oter- og beverbiotoper. Fossvatnets betydning for våtmarksfugl blir redusert. Neddemming i Teveldalen vil ta bort endel vinterbeite og hindre sesongtrekk for elg.

5.2.4 fi~k (kartbilag 5)

Reguleringsområdet ligger i et område hvor hovedvassdraget deler seg i flere mindre elver og bekker. Fjergen har en stor bestand av småfallen røye, men fisket er relativt omfattende. Fossvatnet har en god aurebestand og noe røye, og regnes for å være ett av de beste vatna i området. Torsbjørka, Dålåa og Tevla er sidevassdrag som har relativt små fiskeinteresser i dag, men særlig Dalåa blir utnytta til lakseproduksjon. Forøvrig er Stjørdalselva ett av de beste laksevassdraga i Midt-Norge.

Vassdragets totalverdi kan betegnes som middels til stor; særlig er bruksverdien betydelig. Utbygg~nga vil virke negativt inn på fisket i magasinene; særlig vil Fossvatnet bli berørt. Torsbjørka og Dalåa vil ikke kunne nyttes til lakseproduksjon, mens Tevlamagasinet vil kunne representere et nytt fisketilbud. Laksefisket i Stjørdalselva vil neppe bli negativt påvirka. Utsetting av innlandsfisk og laksesmolt kan komme på tale, eventuelt pålegg om minstevassføring. Terskelbygging i sidevassdraga er ønskelig.

Utbygginga vil gi relativt små verdiendringer på nordsida av hovedvassdraget, mens ei utbygging av sørsida vil skape vesentlig større konflikt.

97 5.2.5 ~a~sio~synin~ (kartbilag 6)

Vassforsyninga til industrisamfunnet Kopperå vil bli påvirka av ei eventuell realisering av utbyggingsplanene for kraftverkene i Meråker. Denne påvirkninga består i at vasskilden Fjergen som vil bli ytterligere regulert ved auka oppdemming, vil bli tilført forurensninger fra Teveldal, Stordalen og øverste delene av Torsbjørka. Dette kan kompenseres en del ved bygging av renseanlegg, men det beste vil være å skafe ny vassforsyning til Kopperå fra Meråker vassverk eller fra noen mindre innsjøer i området øst for Kopperåa.

Andre fellesvassverk blir ikke påvirka av utbyggingsplanene.

En er ikke kjent med at noen henter vassforsyning direkte fra berørte elvestrek~inger, og det er også få enkeltbrønner som ligger slik til at de kan påvirkes av utbyggingsplanene.

Vassføringa i Tevla (fra Skurudalssjøen til kunstig magasin og fra kunstig magasin til Nustadfoss), Kopperåa, nederste deler av Dalåa og nederste deler av Torsbjørka, vil bli kraftig redusert (enkelte deler heilt tørrlagt), og dette vil medføre ei kraftig forverring av resipientforholda hvis det ikke blir iverksatt kompenserende tiltak. Slike tiltak vil være bygging av renseanlegg for Kopperå, auka tilknytning til Sentrum renseanlegg. Det bør også vurderes slipp av minstevassføring til de berørte elvestrekningene som ligger i bebygde områder og er et viktig innslag i nærmiljøet for befolkninga i Meråker kommune.

I området har det vært bosetting fra steinalderen av. Her er mange kulturminner som kan belyse utmarksbruk i jernalder/middelalder, spesielt interessante er jernvinneplassene, samt fangstgropene som i middelalderen var eid av erkebiskopen i Nidaros. Fra nyere tid er her kulturminner knytta til gårdsdrift og utmarksbruk med setring.

98 Viktige kulturminner belyser skogsdrift og fløyting og gruvedrift, som har vært viktige næringsveger for området. Området har vært tradisjonelt sørsamisk burksområde, og en må regne med å kunne finne atskillig flere kulturminner etter den samiske bosetting og ressursutnytting. Ei utbygging vil kunne ødelegge kulturminner og redusere de kulturhistoriske verdier i området. Vurderinga av dette prosjektet avgrenser seg til Meråker-området og avviker fra vurderinga av heile Stjørdalsvassdraget i Verneplan III for vassdrag (NOU 1983:43).

Jord- og skogbruk er dominerende næringer i nedslagsfeltene ovafor reguleringsdammen. Primærnæringene utjør 10 % av sysselsettinga i kommunen. Største arbeidsplass i Meraker Smelteverk. AlS Meraker Brug eier ca. 90 % av grunnarealene i kommunen og beskjeftiger 20 skogsarbeidere. Bosetting og jordbruksarealene ligger langs vassdraga, fortrinnsvis i nedre del. De mest produktive skogarealene ligger også langs vassdraga.

For jordbruket vil de største konsekvensene være tap av naturlig gjerde, endring av grunnvass-stand i lågereliggende områder nær Stjørdalselva, Torsbjørka og Dalåa.

Neddemte arealer ved Fjergen, Grønberg og Fossvatnet fører til direkte tap av produktive skoarealer. Vinter- og sommertrafikk fra Fjergen til Øst-Fjergen blir hindra. Fjerning av fløytingsdammer setter stopp for all framtidig mulig fløyting. En kan ikke se andre konsekvenser for skogbruket. Konsekvenser av kraftledninger er ikke vurdert.

Vesentlige klimaendringer av landbruksmessig interesse vil det neppe bli.

99 5.2.9 ~ein~rif~ (kartbilag 9)

Reguleringene berører Færen- og Essand reinbeitedistrikt. I begge distriktene er det barmarksbeiter med særlig verdi som tidlig vårland som blir berørt.

Utbygginga vil først og fremst innebære noe beitetap og forstyrrelser under anleggsperioden. Dersom anleggsvirksomheten og nødvendige tilpasningstiltak planlegges og gjennomføres i samråd med de berørte reineierne vil konsekvensene for reindrifta trolig bli små.

Den auka reguleringsgrad vil neppe bedre flom- og erosjonsforholda nevneverdig. Det er en viss fare for at endra isforhold som følge av auka vintervassføring vil forverre flom­ og erosjonsforholda i midtre og nedre del av vassdraget.

Det har ikke vært fløyta i vassdraget de siste 20 år. Fjergen benyttes til noe framdrift av tømmer, sommer som vinter. Noe ved drives fram om vinteren på isen.

Ei utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Meråker kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Meråker får mellom 5,3 og 7,9 mill. kroner pr. år. Dette overstiger det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer idag. EventuelIt bortfall av disse midler samt reduksjon av tilskottsprosenten til undervisning, fra 70 (idag) til f.eks 60, kan likevel medføre at nettoeffekten blir redusert til ca. 4,6 mill. kroner pr. år. I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 150 personer fra Meråker og regionen for øvrig. Det kan regnes med 5 varige arbeidsplasser v~d kraftanlegget. 100 OMRAOEKLASSIFISERING. FORELOPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )omlatplan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 504 27/28 Alternat iv: Vassdrag : 50 4 Merå k e r / Tevl a Fylke/fl : Kommune(r): Me r å ke r, St j Ørdal selv a Nord -TrØndel aa Stj ø rdal Mak s. yt else (MW ): 92 Spesifikk kostnad {kr./ kW h): l , 58 ( 2 , 1 3)

Midl ere årsproduksjon (GW h/ årJ: KQstn.d, k1 as, . o II B ( lII ) ,i:;k sklusJ.ve daao""", Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- ! 4 Merk nader verdi før konsekvenser grunn- I utbygging av evt. utbygging lag .

Naturvern xx c I Friluft sliv xxx !Mi d d e l s nea. kons . R I Vilt xxx Mi d de'" "~ a '""O o Fisk XX ,.,"",..., o Vannforsyning ,. B Vern mot forurensning kons . B I I Kulturminnevern xxx Mi ddel s neo. kons. B /C I Jord , og skogbruk nea. ko ns . o Rein drift xxx Små neg . kons. B

Flom - og ero sjon ssikri ng ~

C B I Klim a i B/C ! Reg ional økonom i

1 Om råders verdi før utb yggmg: Ang ir en klassifiseri ng av pr os jektområdets generelle Klass/fiseringsnøk. kei: verdi/ bruk sett ua vh engig av prosjektet. En sJ ik pro sjekt uav hengi g om rådevurd erin g •••• M eget hoV verdi er et nødv endig utgang spu nkt for kon sekv ensvurderingen for fl ere int eresser. t.e ks. ·.0 Hov verdi naturvern og fril uftsliv . •• Middels verdi • lite n/inge n verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekv ensvurderin gen e er foreløpi ge og bas ert på en vurdering av pros jekt et isolert. Konse kvensvurderingen e vi l/ kan for f lere int eresser/ tem aer end res nå r prosjektet vurderes sammen med andre pr osjekter i Sam let Plan. Folgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN ~O SI TIV E ellER .... EG, · NEGATIVE MEGE'" 5TOR, STORE MIDDelS ;M' KONSEKVE"lSEil SM'" '-'I DDEl S STOAE STOA, I I I I I I I • POSIT1V E ~ DN SEK V EN S EA •

3 Klassifiser/ng av datagrun nlag. Følg ende klass ifis eringsnøkke! blir brukt: A. M eget godt. B:God t. C: M iddels. O: Mindre til fre dsstillende.

81 6 KILDER - BIDRAGSYTERE

Vassdragsrapporten bygger på fagrapporter/fagbidrag for de forskjellige brukerinteressene. For opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene/fagbidraga. Fagrapporter og bidragsytere er:

Fagrapport om naturgrunnlag: Prosjektmedarbeider G. Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune, og naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om is og vasstemperatur: Overingeniør S. Roen, NVE - Oslo

Fagrapport om klima: Statsmeteorolog E.J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo.

Fagrapport om naturvern og friluftsliv: Naturvernkonsulent E. Ryan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om vilt: Viltkonsulent K. Einvik, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om fisk: Fiskerikonsulent I. Korsen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Fagrapport om vassforsyning/Vern mot forurensning: Avd. ing. B.A. Korsjøen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Fagrapport om kulturminnevern: Arkeolog L. Gustavsson, DKNVS-Museet i Trondheim, og prosjektleder A.B.Ø. Borchrevink, Miljøverndepartementet.

Fagrapport om jordbruk og skogbruk: Fylkesskogmester E. Weiseth, Fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag.

102 Fagrapport om reindrift: Konsulent S. Hermansen, Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta.

Fagrapport om flom- og erosjonssikring: Overingeniør J. Singsaas, NVE-Trondheim.

Fagrapport om transport: Overingeniør I.M. Sæveraas NVE-Oslo

Utbyggingsprosjektet (Kap.3): Sjefsingeniør A. Thiedemann, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Regional økonomi: Asplan A/S, Sandvika.

103

)amlezt plan forvassdrag

Vassdragsrapport

Nord-Trøndelag fylke Meråker kommune Stjørdal kommune

,, , 1 • "~ a maråkar,Tavla 504 Stjørdalselv Meråker Tevla pumpekr.v. 61

\\'1'

34

i 33 ~ I L' I: I'

3,,'

31

30 li

TEGNFORKLARING BOSEnING

KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSEnINGSSIRKLER:

ENKELTslRKEl 10 PERSONER 28 o (TYNN STREK)

ENKELTSIRKEL 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALLINNBYGGERE

2000

-.J---I--- 1000

-l-chC---- 200

TEGNFORKLARING UTBYGGING

GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT Sjø. EKSISTERENDE KRAftSTASJON

~ . --~() REGULERT SJø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE .....--\.

KRAFTSTASJON. PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRVJ LRV

\' R0RGATEITUNNEL. EKSISTERENDE -; O ,71 V 65'.') NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN R0RGATE I TUNNEl, PLANLAGT

VANNINNTAK

,,'" - -., DAM

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nord-Trøndelag: MERÅKER I TEVLA 504 STJØRDALSELVA TEMANAVN: MålBstokk: 1: 100000. '1-__.-: ...,".

BOSETTINGI KARTUTFORMING/REPRO: ltProsJekt Temaksrt, Telemark". KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bø 1Telemark. ···1 TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. I Kartbllagnr. 1 Basiskart: NGO, serie M711, blad 1721 l, Il, Ill, IV og 1722 Il, III _.. _- ,,....,, , . I .- •

{ .. ..,,' ..

·,~r\~; <:{ ,> t· kj. ~nng ­ , ,- ~. es , ,o .. ." 0,_ ")0 sa .. g; .. ~ .. 0 : "_.' ( ,.-", l.;,I, , , l· -;' , I ;/ " .. - \ ,,I -. ~ , -'-- .. ~ , "•• , .r " r-«, ...... ; . .

-J , .~h \ -, 3f _. h· 30 31 aa .... ~~. . , 17 l :is ~ 3 0-'-- " " -il ",. ~- ...... ~ -'~~. --o-~'.... C' ... ~-$.'.:..... " ,.~. 'i->"~' r- --cj - ( - T .. , ) . .. .t-: "ø .... ~ 'T' ';f?"T

TEGNFORKLARING 0II11AØl1••1 .,Uf...fllG .OOO~~T.... Eu C Ol"'Sl.l._ fllR.O_ ' ~-~. NP - -~ NR ..._ ....., z-- I!IlIII II I ::.-~-"::'..":,H" NM ."u._'" G GUl"" @ """"._. l V F ...... H_ ..... B __ ~ ,-_..o- e PF ~. - 'Ol .- l . OF - l ~ -_ ...... Ol ,_....._, ...... _ ... , \ l,' ., ~ SAMLET PLAN FORVASSDRAG _."-- -c·T- '--. ': Nord.Trøndelag : MERAKER I TEV LA ----~~--~_._- " . . J:;: 504 STJØ RDA LSELVA \ 'I '!:"r. ) TEMA NAV N: "- \_ J ---,;_... ~ 06....· NATURVERN -...... - ~- ...,- , -'-'-.."...-. ,..- -,.....-• "_ ... 2 .3- a.ol...'" HGO. _ v,''. _ .n.----I, l. ' • • 1'1 . 122 l. I I /11. """... "'i.~"" ~'~~4~ .1"". Lo_'"/__ '~\.... ,"' .," " " ~. "o.;'" " ..~ I,__ . ~ -: " ~ 'i'I .., , I T' l --- 40,+ _.~. ~- "- ·~---.-..lo\--;- ,_. >19 30 " I I

,,-,....

J i~ 40 '-----, J7 (""~'! 18 3~~.~"" , ~~---n30~.,.: J -L _ _ , ',<--~-~- r ~o~ ' -- '..'1,·, - I "v 1:~ """'/r L . ft.... ", \, 2')'0 .,

.)11 " ~ ,,~ . , "," .,' " . , ...... " ... --;-- L , ,+ t f eas fr' .( > J " ~ TEGNFORKLARING

... to> M" ••UOT ,1 t "-'- ." ' . ~" M" ..... It., ".... '!l'" ", ...... ,....ø,.,...... M'''''.'' o- ... MlAQ ',' J ~ "lO .'" 'M\'ff'"'' [fl . u . Jr ~~. ELUP'.OJO. AT r·,o

FRILUFTSLIV i '_ 0<.3 B••I.l.n, NGO. _ M711. _ 112 1 •• Il. ",. IV 6,0 " • ,.. i E i .'

l \ \ ,....,. , ",c.: I I I l ,' ( , I 1"\

. J,,'_, ., t , ;, " J':- ,~ '\ 3,0 :30 ,, ---+ - ---;--~ - . -- -"--­ j.". ':"""!" -..-~~ - -- - , ', 0, \,.

.L TEGNFORKLA RING

OMUDU DU vUENTLIll ~ONn"'T UN H. O""T.l .....~.EAn ..~C AlJOT CJ

VIKTlGVILTO MR4oE: VILTARTER; FUNKs.iO N; REGISTRERTE AATEA EA UNDERSt REKet r:>. , ~ , C. __ .j E ~ Ry .... """'SOM" "" • """'.. , _. ~.. R LR 'lO'" • eæ h ...... ""'oAo< o H -, FR ;:;.::••• SF ~ v .,..'."""'.... V 'fllLO" " v å ..."""'.."" ...A"""'"...... """Ol' IIT'N B ..... ST ~ Ha ",., OF "" 'I/(il JE ;,;;;- + '''ULT " ..'" ""ol.. O 0". ++ _ Toa ""'. AOf VA ~ "a"'...." +++ . ' '''''NAl ' VI"'''' "",oAD< LO ·""'..•• MÅ':..:~:."" GHG" "'o., AF ...... ,l s AN ."...... DU ""•• • """'''''''....a TIL SPE ....m . UT.Y<...... osJE.... SV .. •..•• . ..H...... ,...... --\- GJ ~ SP ""'....OG< EN ~ KF ....,,'"'< Dy"····· FK '''''''AL<

) SAM LET PLAN FO R VASSD RAG Nord-Trø nde lag: MERÅKER I TEVLA 504 STJØRDALSELVA TEMANAVN : - -~ Go,/ia,,_ j , ,'., .1'0.... ,(,'"0< V ILT " .'lIT''''._'OllO' l- -"-.. .-.. '....'''''...'­,.- , "", "• __.. 0',","- . .', 0..-... 4 8..lokon , NQO. _ Ml" . _ 1121 l. ft. Ill. lY 172211. III ./ , " ,, "'-; ~ , , , .. , , .....,j " .. :;... -\ "

! " "r,;,.,"':;' ~ . , ,p i ni J -I· " ,1I ,r . , . "., ~.. 1 --35 I l'~,.,..,. i' ~ "',

, .

.... a ->. '. n

.to_. l ." --f . ~' .. y) .r.~, . , _ ,..", T. ~ 4:~. 5 ! TEGNFORKLARING

OM.... OU OU vES-t: NTllO ~O". l '~ T U H Ek S' ~ R ~ S OH1TA M"'''~U E5 MED !lØDT ~

(lYTEIOPl'VE~$ TO" R AO ER 00 U Tll~ I N (J AV FI5U_ I .. ."no on.,

....M..C~••.,., "' L ,..s A ...."" ...... "" .....001. . S •• ."no 0_'."""""0' OG A i 'H."'.O"U.' ...."no. OM"'"H'.H"'lO..' uUlIl,ø.," ,"'. As ."'.u., G '''0'' ø.,...,.., ~ ."" , .. Rj ,••, . H H' •• OG ...' "'",. ..,."'ø ...... ~ ... R . Å Al T."".""...... , m "TlV

SAM LET PLAN FOR VASS DRAG Nord·Trøndelag: MERÅ KER I TEVLA " 504 STJØRDALSELVA TEMANAVN: ., " ' ''''''k: l :100000, G;;,I\." " '----'-_" . . .(', •

FISK "*. ~_',""O."'tT_ H""'''.O IJ. II.,' .....,,_ , , "~",, T"" ,""_ i';""'..Jl~ , ,1., to.,, '.'." ., .~' "I. ._ .., 5 -_.....- " h .I....o1' ~ (I(1, ...... 11•• bI.od .121 ~ ". !O l. lY . 722 •• til ",,, ' . •, .j.-.,.....,..: ---~t-,~ •\ ,:.>i .j, (. /. ., "

., ,n.,.,"

.•. ---+i -

O.. UOE ~ D [~ TEGNFOR KLARING

:~::.~~~~~- ,, - ~ . .r.. .,....::::: , K ~...."'''''',00- ·i - "LA" CJ' , ",..,:- .. " "~,.:: :.. " "- ...... M ~=:...".. fr* .,.., . T...... ,.. .. ' Ol T Til .':.::,r::;" sl >(lY"A" "...... ~ "."N,,,,••.._J.... ~ · ''''' · B , ~- ~ ~':::::;::::a' ''''Al.l ~~ _ .: :'" -rT1TfT U ....., .....=,~Ofl- ~"::""""'"''''' r;;--.12 - TTT T .....""'.H.."::G,,,;~~ . ,~ 60 "~"••,,. __i ~ o " ..,..~":...... "... I'ORUREN~.~"' ,' " . O.H S-'" •....•••..""or--. v. @ ::::::::'.... A. ~:=:::._".. S'V :;::::0':'" va , "...... "".. AD ."-.....~ , '" " ". AF" .,,~... .. LL ...... ". ..V " LO""ol1L"'.n>

"' ~ " .lOk ' - 9 ; ,.,- 00 000. . . .~ VANN FO RSYNING :..::;:." " ""...... '..T T.,.., ..T':'::""'....;;.,' _o' ( --i------,- 0; ...,.\1..- t- , :

r,i ·, ,, ','0 0'"".,

\. 32 I -'- ,

SlO 51

z

TEGNFORKLARING

FORURENSNING: VANNFORSVNING: as A• ."...... Nlm... " 00., .EtA'"'.""'''"'..". V. "'.•,"•"""N'.O>.GOHOl''''''' AD •...-...... LE..... r VD ••N...... """".. !'U. Ul O' ,...', A.,"OO, .Ul.uaf r "'-f ...... ' K ...... ~ ro ..__'N"""'._...... "N'". .' .....w"""""'. M --.....a...... S... A ...... "" &u.W,,""".', F .u"...... OIOlO<>'" ...... ' .-Ul-".UO' B _.... S'V D _,•.-.....G, ..'OLLO...... """."".,.a eo AF'" " O""' I '• • ~ l .....,. _O, .~ "."""U_OL'.". ....,...... , .._... lITSl_,"""'.' AF'V • lAN"O' ...... "'.. + ...... ,...' .,"_o"..,..._n.-. oo {1 ...... " _)- "Ol_.•Ul...... ' "".....,'....a•• * . .. fO/O,I...... I '.'"-f••""'. •...... • " " "'''.01 I --.1--- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nord-Trøndelag: MERA KER I T EVLA 504 STJ0RDALSELVA TEMANAVN : M",,'ok. :1: 100000 . L __-'-_ _ -',,. ) VERN MOT __" 'T

" I ,, :

:.r--L-

."-,

,I

as _".1 ro TEGNFORKl OMU OU DU AFlING o .,.T" .... H vU.E$EMEDNTLtG IIØ.0NFL,a TUN o #O "'''''''DE'''''''''''''' liT Ha: • • • & """'00."'''''G )li _T "" ~~::.S::':''''-'GG' 8 'O"OMO.'...... O TJÆO ' • •" • ,.• • VI .. ~ ::::::::.';,'OL"". ~ - -, '.~~';-':~' ...... " 7;w# æeÆ. 'N""IT"" ~"'" M ' N •• . ' es. TE." :.";"'''0'' ~'\.\":. _u._ ~\~ """" AV •"'-'"0"" . ""'"•••" • •

,."'... .6, • "'T." <>aJ" TE" s

--+

_ ...... 00...

TEa.."""",.." a no." •••00....' ...... ,""" .. SAM LET PLAN --"" ". , Nord.Trø'.IFORVASSDRAG e ag· MERA ( ---...... ,.---'-"-'-"'-. . --,------: T EMA NA V5:~ STJØ RDA L~ ELVA >,, KER I TEV LA

--- -+

KULTURMINNEVERN

.. ._ ... 8 B• • lskort : NOO._..711. '>D " I" , '- '-' -f- , r du"",''''...... ' '. , I \v _l , J ' i; ;'

, 6i "

' M,

·f

"OM lO...... ,."... ..""" /1:;\ --

TE GNFORKLARING ... oo.u. OIORAOI'R DIR vnun DPPSTA "' • • KI RU Hl _ON" UKT UH Eh 0 11 11 11111 JO RDBRUKS.RE.L' IOEO .ØOT ...... u-ru" U ,,,. utJø" .. G F •,,,..•,...,,.u, ..,"" ".~?: .11 ..o ""' "" " • 8O NITETSANGIVf LSE' y . N N A A ~ EAl: -+ '" ""MmD"...... """. "it ... ~ y . L LlG ",," U, OG Imili ilr::::: ::~_..·· TO tt , """,. , O .... "0"'_'''_....'._ OG t ETt."o ·· -f-· -- J5 _ ....,.."'Of.' ....,...... , , TEG NFO RKLA RING ....0.'" OION.l.DU DU VU ___ O! -----+- OP,STA...... NKU• • ·.~TUQ _O ~fLIKT U ~ ,;J eo NlI DT _ __ _ _ ' _ n G . +++++H+ ....." •••"" <;- ' M "" ...... ø.... "" ~ _o, , ' -, ~ ~ "'-"" lA "'.."" ~ ~...,"-'.."" l ___--..-."tt••"",nD.,.ø, ___ . ""'... . 00f'l,' .. O "•...... ,..ø,."...'....n ----f- - ...... ' ..00I'I.... " .... te 11+ ~::: ~':.'...... "..."""". ~"""~ ..'.-SOM..... ------~ : : ~" .. • .m. .." ..."",,", .}R ..".."" ."'" -+- ~: : : :.:-: ~ :"oo. t"'''"" ~3 ...-- v "."".". ~ "...,"""."" ____ ~:': "' SPOIt' ''' • o .lo.",. --+- ED """0". 00 ~ . _. ,,,,, •

-- -.;. SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Nord-Trøndela g: MERÅKER I TEVLA 504 STJ0RDALSELVA TEMANAVN: -j- .-- LANDB RUK ,MiI • • lol

• lO'" M1I1 . _ 1721 ~ " . " ,• • 1722 " . 111 .. / 1 I ...... Bl....,..i . i ~r""' ~ L .!. '.. i ez ,- '"

60 s t I \,

TEGNFO RIILARING "OM 1."OS.'ONt'...... ,.,

~:;':T~[=:::~~~~=: ~,::gT~ ~ lln UN Ek S : - -.. ~ •.~ • ...."'...." ,ø. ~ .--'''' ''"'.''''' w..&.ll.U.IJ ,."u",,,u'"'' . n ".,."'"G ~' A. "' '' ' . '' ' ''' -, ~ . ",. " ø ' '' "" ~ ..._ •••",ø• .....------. . ". ,...... -'

" ~ " ,,,, ", ....G,~ u.... ~ •• G.....,.,••,,'"".U' •••,....'G ". '

TEGNFOR KLARING " . 0' ""'

O.".J. O ~~ D[ ~ V U [ ~ l l1G KONFl"" U~ } > OøøSTA 'OA~H~U " ~D ~" Dl Ek s : 0 11 11 11111 as j- JO AVIIAUO,SA A[ AL: U •..., lOMlITUTt .~8 I\ "",. l ". A....A AR [ ~ l: .j A.... "" " - jI Llo."."'''"" ,...." OM.''''M'"' O O'>·"·"ITS···...."O i l "G••""....."",. lIT"""".--.o..'" " G •• , , 6 I TEGNF ORIl LARINQ ...... ' ~:::TD.'.~ Df:~ ~ UU TllG ~O N f ll n ~ A " r "'~HRn ~ØD ' as MED

' ,"" +t++++++ ....." ••N"" ~ ..~ U · . M '.....J • • "" ...... "" .'aJ'."" ØVE 16 I ...""'"··0 0 , .... -t-+-+ "'.....,,' ...... " ·...... ' ·00 00 " ~ ""."" "'....",... "",.....01 ~- """ ', ., r .. •• ""'.,..o O """""­ ..H. LI"••."""• ",..,,..• " .... te .. :i;;:~~,·" o .~•• ~'"" .....0"".""'...". - ""'''.Jn'''''nt. ~: : ~~:" ... • -4: R •.,"""" .... --.,------•! m' ...... ;:''::-:~:'''''' v s ..-- ..."...". o ___ I ___ ::;::"N_'.' e ".H'" EEl .....,,"JO ••• ~ ' ''' ''M '" O • """M'••"" ....""".01 .....,..... "GN''''''''''''' TIl U'OYO,""".->

t:,'f':', as TEGNFORKLARING .u.... TEGNFORKLARING os . n. I .T••."'..... 00:...... T ••• w•• _'''_''''''''T_. • ODOT.... OG " lO I. < ~ • ..,.•.., m:...... " ...... " ~ "'''''"

T ~: ::;= :;,.:~N'::; :=M .5J• ·1 ._ ...T."" "....T....' . ", y.., so ~ " ' 1l- T.~ ,". "G L no. "'.Y

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nord·Trøndelag : M E RÅKER I T EV LA 504 STJØRDALSELVA A' I -~, TEMANAVN: VIRKN ING pA MAI...... " " 00 110O. IS ~"~'''''''M • VANN TEMPERATUR '''ruT''''''''''''''''' IIO' ... .._....."_T...... T_" _ '. KLIMA i \, " ~. , , ....__ l ..,"" "~'. ' , " \ _..-...10 - ,,--.- D• • l. ' ''': "00._ Ml". bl.d '121 " li. ill . IV eg 1122 li. ill