MILJØVERNAVDELINGEN Radioaktivitet I Ferskvannsfisk I Nord

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

MILJØVERNAVDELINGEN Radioaktivitet I Ferskvannsfisk I Nord FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 2 - 1987 Radioaktivitet i ferskvannsfisk i Nord -Trøndelag i 1986 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet l. september 1982 og består av følgende faggrupper: - Ferskvannsfisk - Forurensning (V.A.R.) - Kart og data (Fylkeskartkontoret) - Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforva ltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rap­ portserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre, så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 145 7701 Steinkjer Tlf. 077/64400 lSSN 0800 - 3~32 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN RAD lOA K T I V I TET 1 F E R S K V ANN S FIS K 1 NOR D - TRØ N DEL A G I 1 9 8 6 AV ANTON RIKSTAD KJELL AURSTAD STlJR LA HYNNE OG ODD SIL SET RAPPORT NR 2 - 1987 STEINKJER, FEBRUAR 1987 FORORD I løpet av 1986 ble det samlet inn ca 50 0 prøver av ferskvannsfisk i Nord-Trønclelag for m5!ing av radioaktivitet. Dette materialet er n~ bearbeidet og kartfestet. Arbeidet er utført i samarbeid med Kjøtt- og næringsmiddelkontrollene i Namdal, InrIherred og Sørinnherred. som har arlalysert de fleste prøven. De fleste tilbereclnings fo r søkene er utført av kontrollveterinær Eli Vaad a l. Rapporten er skrevet av fiskerikonsulent Anton Rikstad i samarbe id med byveterinær Tor Odd S i lset, Kjell Aurstad og kommuneveterinær Sturia Hyrlne. Knut K inder~s har tegnet kart og figurer. Fagsekretær Bjørnar Wiseth har deltatt i prøvetak ing og bearbeiding av materialet. Rapporten er maskinskrevet av kontorfullmektig Tove Buøy. Steinkjer, februar 1987. Torstein øyen Anton Rikstad miljøvernleder fiskerikonsu lent 2 INNHOLD FORORD 1. SAMMENDRAG Side 3 2. INNLEDNING 5 2.1. Informasjon 5 2.2. Omsetningsforbud 8 3. METODER OG MATERIALE 9 4. RESULTATER 1 1 4 . 1 . Bakgrunnsverdier av radioaktivitet i fisk 1 1 4 . 2 . Geografisk oversikt over radioaktivitet l fisk 1 2 4 • 3 . Individuell variasjon i radioaktivitet 14 4 .4. Enclring i radioaktivitet over tid 14 4 . 5 . Radioaktivitet i ulike fiskearter 1 5 4 .6. Tilbereclningsforsøk 15 5. DISKUSJON 1 7 6. TILTAK FRAMOVER 19 7. LITTERATUR 20 Vedlegg 1. Radioaktivitet l fisk i Snlsavatnet 2. Radioaktivitet i fisk i Lenglingen 3. Radioaktivitet l fisk i Leksdalsvatnet 4. Radioaktivitet l fisk i Sandsjøen 5. Raclioaktivitet l fisk i Ausetvatn og Hammervatn 6. Radioaktivitet i fisk i Movatn og Byavatn 7. Målinger av radioaktivitet i ferskvannsfisk i Nord-Trøndelag 1986 3 1. SAMMENDRAG Også innlandsfisk i Nord-Trøndelag er berørt av radioaktivt nedfall etter ulykken med atomreaktoren l TSjernobyl den 26. april 1986. Før ste måling pl fisk ble foretatt i Svarttjern i Lierne i begynnelsen av juni og viste vel 6 000 Bq totalt-Cesium pr kg fisk. Den relativt høge verdien var uventet og dannet utgangspunktet for grund~gere undersøkelser. Den første tiden etter at milinger av fisk ble offentliggjort var preget av informa sjonsforvirring, manglende samordning og mangelfull analysekapasitet. Etter hvert som radioaktiviteten i fisk økte utover sommeren, ga Hel sedirektoratet følgende kostholdsrld: under 600 Bq/kg = ingen begrensIling 600-10 000 Bq/kg et fiskemåltid pr uke over 10 000 Bq/kg = et fiskemåltid pr mnd Den 4. juli ble det innført omsetningsforbud for ferskvannsfisk i hele Nord - Trøndelag. Det lokale helseråd ble gitt myndighet til å frigi enkeltvatn forutsatt at middelverdien av grundig prøvetaking lå lavere enn 600 Bq/kg. Pr 1.1.07 var kun øyvatnet i Høylandet kommune og Gjevsjøen i Snåsa unr,tatt fra omsetningsforbudet. I alt ble det målt radi oa ktivitet i ca 500 fiskeprøver fra omlag 200 vatn i Nord -Trøndelag i 1986. Prøvene er innsamlet vederlagsfritt av innlandsfiskenemnder, fjellstyrer, grunneierlag, fiskeforeni'lger og enkeltper slJner. Prøvene er analysert ved Univers itetet i Trondheim, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens institutt for strilehygiene og ved Kjøtt-og næringsmiddelkontrollene i Namdal, Innherred og Sør-innherred. Prøvene av fisk fanget før Tsjernobylulykken viste lavt radioaktivt innhold. De høgste målingene av radioaktivitet i fisk er gjort i kommunene Røyrvik, Namsskogan, Lierne, Verdal, Grong, Snåsa, Levanger og Fro s ta. I 18 vatn er det målt innhold høgere enn 10 000 8q/kg fisk. 38 vatn har verdier mellom 4 000 - 10 000 Bq/kg. Innlandsfiskebestanden i ytre deler av Nord-Trøndelag (Flatanger, Namdalseid, Verran, Fosne s og Vikna)ser foreløpig ut til å være mindre berørt enn i indre strøk. Med visse unntak er det god overensstemmelse mellom kart over nedfall og høge verdier l fisk. Den høgste enkeltmålingen av radioaktivitet i fisk er gjort på røye fra Svarttjern i Lierne med 54 8 16 Bq/kg. Deretter kommer Nedre Nesåvatn i Grong 137 330 Bq), Ytre Vekteren i Røyrvik 133 200 Bq) og Høysjøen i Verdal 125 456 8q) . Falles for vatn med hØgt radioaktivt innhold i fisk er næringSfattighet og hØg beliggenhet i vannsystemet. Det er stor individuell variasjon i radioaktivitet, sjøl for fisk av samme art i ett og samme vatn . I de fleste vatn økte radioaktiviteten l fisk fra juni til november 1986, sær lig for røyebestander. Tilbe redningsforsøk viste at speking og utvatrling av fisk reduserte radioaktiviteten med hele 70Z. Frysing av fiskefileter i blokk reduserte det radioaktive inn h oldet med 'OZ og koking med 28Z. Ogsl raking av fisk reduserte radioaktiviteten betraktelig. Radioaktiviteten i fisk har ført til merkbar nedgang i fiskeaktiviteten i deler av fylket. Dette er uheldig, ikke !lare ~or fisketurismen, men også for fiskekultiveringen. S tans i fisket kan føre til overtallige fiskebestander av dårlig kvalitet, dlrligere vannkvalitet og at gamle fisketradisjoner gir tapt. Det er derfor viktig at folk fortsetter I fiske som før, men følger helsemyndighetenes rld for konsum. Omset ning sforbude t for ferskvannsfisk har skapt reduserte inntekter for fiskerne i de ca 50 vatn hvor fiske for salg foregir. Det bør derfor vurderes om tiltaksgrensen for om s etning av ferskvannsfisk kan økes fra 600 til 6 000 8q/kg som for reinkjøtt og vilt. Foreløpig ve t v i ikke hvor lenge det v il gå før radioaktiviteten i fisk er nede pl et akseptabelt nivå. Om radioaktiviteten vi l ha virkning pl reprOduksjonen eller arvearlleggene hos fisk er også usikkert. Det er viktig at fiskebestanden overvåkes nøye i tida framover og at forsøksvirksomheterl fort s etter. Informasjonen om radioaktivitet ml bedres. 5 2. INNLEDNING lilykken med atomreaktoren i Tsjernobyl skjedde 26. april 1986. De rac!ioaktive stoffene ble bral<t mec! vinden til Norge og andre land. Stoffene er enten falt ned til jordoverflaten av seg selv eJ.ler er blitt brakt ned med regrlet. En stor elel av stoffene satte seg p~ vegetasjonen eller havnet ned i jordsmonn og vatn. Slik er de radioaktive stoffene havnet l næringskjeden til fisk. I de nærmeste ukene etter ulykken foretok Norges Geologiske undersøkelse (NGU) m~linger av radioaktivitet fra helikopter, bil og fly over hele landet. pl dette grunnlag utarbeidet NGU et kart som er vist i fig 1. Statens institutt for Strilehygiene (SIS) organiserte en ].~ndsomfattende innsamling og m~J_ing av jordprøver. Kart over disse m~lingene er vist i fig 2. Nord-Trøndelag er sammen med Oppland de fylkene i landet som ble verst rammet av nedfallet. I løpet av mai ble det i Nord-Trøndelag registrert høge verdier av radioaktivitet i grønnsaker som førte til midlertidig omsetningsforbud. FÅ trodde likevel p~ dette tidspunkt at nedfallet skulJ.e være noe problem for fisk. 31. mai tok Kristian Støvik p~ ogen initiativ prøve fra røye i Svarttjern i Lierne. Denne ble først sendt til. Kjøtt- og næringsmidc!elkontrollen i Namdal. Prøven viste urovekken(je høgt inntlold av radioaktivitet mAlt i Namsos. M~leir,strumentene var j.midlertid up5J.itelige, og prøven bJ.8 derfor videresendt til Institutt for energiteknikk ved Kjeller. Resultatet kom 14. juni og viste 6 164 Bq/kg tot Cs. De høge verdiene var llventet og dannet utgangspunktet for en grurldigere undersøkelse. 2.1. INFORMASJON Med ujevne mellomrom ble det sendt ut informasjon om situasjonen fra HeJ.sedirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, KINTEKIT (Koordineringsgruppen i Nord­ Trøndelag atter kjernekraftulykken i Tsjernobyl), og fra fylkesmannens mil.jøvernavdeling med flere. Det er holdt pressekonferanser og m~leresult~tene er Offentliggjort l massemedia. I tillegg har det kommet utallige henvendelser fra enkeltpersoner, Den førsta tiden etter at milinger av fisk ble offentliggjort var preget av informasjonsforvirring, manglende samordning og mangelfull analysekapasitet. I Helsedirektoratets informasjonsrapport av 20. juni 1986 tleter det:"Funn av radioaktivitet i ferskvannsfisk har ført til at Helsedirektoratet foreløpig anbefaler folk å begrense konsumet av ferskvannsfisk fra de omr~(lene som ble hardest rammet av nedfallene" . 6 '" 13' 15' '" '9' 2" 23' 25' 27' 29' 3" ! RADIOAKTIVT N ED ALL • I ' I \ BAKKEMÅLI NGER AV, GAMMASTRÅW;'G I 70' DATAKILDE: NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE FRAMSTILT AV ~ STATENS KARTVERK ," Gammastråling målt i impulser pr, sekund (ils). D 300-500 > 500 ~ Undersolde - v8ISlrekl'llnger Totmngon bygGet hoYedsalllig p! bilm&lino;of i I lidsrommel 6.-30.. mal. Instrument: $aptlymo $Orrtilomller. V,rdl,"" er omregoet til 10. mai basen pa da!lhge målmger , Tlor1dheim. Ma~~ Øl' ,kile kCln'lQel1 tar naturlig Dak· gnJ/'I15Lrå ~ 11g som kan Vill\llie fra 20- 200 Ils o.vhlll'lgig 1'1 geologiske forhold. 5° 7- 9' '3' au5t Greenwich meridian ", Fig.
Recommended publications
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • Bonitering Av Verdalselva
    Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Twin Cities Metropolitan Area
    2020 Minnesota Congressional and Legislative Districts N.W. Angle Unorg St. St. Vincent Vincent Twp Clow Twp St. Joseph McKinley Caribou Humboldt Richardville Unorg Pohlitz Twp Twp Twp Dieter Twp Twp Northwest North Roseau Roseau Lake Twp ¤£75 KITTSON Unorg Unorg Warroad Hampden Poppleton ROSEAU Jadis Twp Hill Twp Lancaster Twp 1A Twp Cannon Twp Soler Twp Moose Twp Spruce Granville Twp Ross Twp Twp Beltrami Roseau Enstrom Cedarbend Moranville Twp Laona Twp Forest North Red Peatland Twp Twp Unorg Baudette River Hallock Unorg Unorg Baudette Unorg Percy Twp Unorg Hallock Badger Malung Roosevelt Twp Thompson Hazelton Polonia Twp Barto Twp Twp Twp Twp Lake Bronson Skagen Twp Falun Twp Williams Stokes Stafford Twp America / Twp Baudette Tegner Twp Beltrami Baudette Unorg Norway Twp Island Unorg Unorg Skane Twp Greenbush Baudette Jupiter Twp Barnett Twp Unorg Pelan Twp Dewey Twp South Red Kennedy Halma Hereim Twp Nereson Grimstad Baudette Twp Mickinock River Twp Twp Twp Beaver Twp Davis Twp Svea Twp £59 Beltrami Baudette ¤ Forest Unorg Spring Arveson Unorg Deerwood Twp Teien Twp Donaldson Brook Twp Twp Deer Twp Karlstad Huss Twp Poplar Palmville Twp Golden Lind Twp Grove Twp Valley Reine Twp Ranier Strathcona Twp Eagle Sinnott Twp Beltrami LAKE International Point Donnelly Twp Augsburg Lincoln Twp Twp Nelson Forest Falls Rainy Twp Park Twp East Huntly Twp Strandquist Park Twp Thief Unorg Lake Como Twp Moose OF THE Unorg Lake Twp River Twp Linsell Twp Beltrami Stephen WOODS Forest Wright Twp West New Maine Unorg Fork Valley Twp Middle Twp Parker Twp Tamarac Wanger Twp Twp River MARSHALL Twp Kabetogama Spruce Whiteford Valley Cedar Twp Rollis Twp Twp Twp Veldt Twp Bloomer Twp Twp Big Newfolden Woods Argyle Littlefork Twp Northwest Middle Alma Twp Foldahl Twp Marsh New Valley 7 Koochiching Northwest St.
    [Show full text]
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Hyllfjellet, Sognavola Og Markavola Vindkraftverk Landskap
    Oppdragsgiver E.ON Rapporttype Konsekvensutredning 2014-06-10 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP LANDSKAP 3 (52) HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP Oppdragsnr.: 9120054 Oppdragsnavn: Verdal vindkraftverk Dokument nr.: Landskap 01 Filnavn: 1 KU Landskap_slutlig Revisjon A B Dato 10.01.2014 21.05.2014 Utarbeidet av BHDTRH BHDTRH Kontrollert av TNNTRH TNNTRH Godkjent av DSBTRH DSBTRH Beskrivelse - - Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder B 21.05.2014 Endret layout Rambøll Kirkegaten 5 NO-4836 ARENDAL T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no 4 (52) LANDSKAP SAMMENDRAG Vindkraftverket er planlagt lokalisert i fjellområder i Verdal kommune Nord- Trøndelag fylke. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 85 turbiner fordelt på 3 planområder, med en planlagt installert effekt på ca. 280,5 MW, samt tilhørende infrastruktur, bygg og anlegg. Influensområdet er delt inn i 8 delområder som er beskrevet og verdisatt. Omfang av tiltaket og konsekvenser er vurdert for de ulike delområdene, før det til slutt sammenstilles. I tillegg er det gjort en vurdering av generelle virkninger fra omkringliggende fjellområder, ut i fra at det er et åpent landskap i de høyereliggende områdene med synlighet over lange avstander. Typisk landskap for denne regionen er slak og oppdyrket mark langs fjorden, store dalfører som strekker seg østover med oppdyrket dalbunn under skogkledte åssider og senere snaufjell. Det er for det meste slake linjedrag som følge av at isen har skurt ned bløte bergarter. Det er stor skala på landskapsformene og høyt i terrenget får man inntrykket av endeløse sammenhengende naturområder. Utredningens delområder er både omkringliggende naturområder samt bebyggelse og jordbrukslandskap i dalbunnen og mot fjorden.
    [Show full text]
  • Trøndersk Natur Årgang 37 Nr
    Trøndersk Natur Årgang 37 Nr. 2 - 2010 Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Trøndersk Natur 2-2010 1 2 Trøndersk Natur 2-2010 TRØNDERSK NA T UR Tidsskrift for Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avd. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Redaktør: Trond Haugskott, Bekkasinv. 9, 7082 Kattem. Tlf.: 72 84 99 40 / 909 48 572. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.haugskott.com Tips til forfattere: Artikler og innlegg til TN sendes til redaktørens adresse, helst pr. e-post. Hvis det er noe du lurer på - kontakt redaktøren. Manusfrist: TN utkommer med to hefter pr. år. Frist for innlevering av manus er hhv. innen 31. mai og 30. november. Adresseforandringer o.l: TN sendes ut til medlemmene av NOF avd. Nord-Trøndelag og NOF avd. Sør-Trøndelag på grunnlag av medlemslistene fra foreningene. Endring av adresse, etterlysning av manglende blad o.l. må derfor rettes til respektive fylkesforening. Opplag for dette nummeret: 450 eks. INNHOLD 4 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr 10 Tilrettelegging for besøkende i våtmarksområdene i Sør-Trøndelag 15 Fugler i Sør-Trøndelag 2009 41 Småstykker 44 Spesielle observasjoner Alle tegninger ved Trond Haugskott Foto: Rinnleiret. Trond Haugskott Trøndersk Natur 2-2010 3 Kortnebbgås - vårens vakreste eventyr - ... men for noen et mareritt ... Tekst og foto: Per Ivar Nicolaisen n vårdag i 1989 ble jeg oppringt avlest og deretter startet detektiv­ litt utpå sommeren ble oppringt av av en kamerat som spekulert i arbeidet med å finne ut hvor og av Dr. Jesper Madsen, Danmarks Ehva slags store fugler som hadde hvem gjessene var merket. Dette var før Miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Stedsnavn I Nord-Østerdal
    Stedsnavn i Nord-Østerdal JON OLAV RYEN Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene KOLOFON FORLAG © Jon Olav Ryen Stedsnavn i Nord-Østerdal med Rondane, Rørosfjella og Femundstraktene Kolofon Forlag AS 2015 Forside- og baksidefoto: Rondane, med Midtronden og Digerronden (foto: Geir Olav Slåen). Prosjektet produseres på oppdrag fra forfatter/oppdragsgiver/utgiver Jon Olav Ryen Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Jon Olav Ryen Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Jon Olav Ryen ISBN 978-82-300-1287-1 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2015 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller www.kolofon.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndraging og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Forord ..................................................... 7 Innledning ............................................. 8 Bakgrunn, formål og metode ................. 8 Utvalg av stedsnavn ............................... 10 Skrivemåte og oppsett ............................ 12 Henvisninger, bruk av kilder ................ 13 Lydskrift .................................................. 14 Forkortelser, forklaringer ...................... 15 Stedsnavn .............................................. 17 Sørsamiske terrengord ....................... 483 Kilder ....................................................
    [Show full text]