DOCSLIB.ORG

Hellemobotn Og Linnajavrre Geologisk Beskrivelse Til Kartbladene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hellemobotn Og Linnajavrre Geologisk Beskrivelse Til Kartbladene NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 150 HELLEMOBOTN OG LINNAJAVRRE GEOLOGISK BESKRIVELSE TIL KARTBLADENE AV STEINAR FOSLIE MED 2 GEOLOGISKE KARTER I LOMME, 15 TEKSTFIGURER, 8 PLANSJER OG SUMMARY €«C 081.0 1942 I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. A x ? y— Innhold. Side Forord 5 Tidligere geologiske undersøkelser 7 Litteraturfortegnelse for Hellemobotn— Linnajavrre 9 Geomorfologi Il Det skandinaviske hovedvannskille 11 Forflytninger av hovedvannskillet 14 Høgland og fjordlandskap 16 Relieffet 18 Geologi 22 Oversikt over fjellgrunnens geologi 22 De enkelte distrikters geologi 29 I. Grunnfjord-synklinalen nord for ttellemosjorcien 29 Grensene mot Tysfjordgranitten og granittintrusiver ... 30 Sedimentene i synklinalen 32 11. Grunnfjord-synklinalen syd for Hellemofjorden 35 Grensene mot Tysfjordgranitten og granittintrusiver ... 35 Sedimentene i synklinalen 37 111. 7vssjor6BranittenB område .' 40 Basiske bergarter i granitten 43 Pseudokonglomerat og kvarts-zeolitt-spalter i Kvaldalen 46 Inneslutninger av kalkmarmor i granitten 50 IV. 3eciimentomrac!et i nordøst : 50 Kalkseltet i de basiske eruptiver 53 Randsonen langs Tysfjordgranitten 54 V. Sedimentområdets fortsettelse i Sverige 57 VI. Qr2nitt.zlimmer3kiser-Brerl3en mellom ri!iBre>vsene2sooz247 61 Tjorrofjell 61 Rattjåkkofjell 62 Steinfjell og Ruonasfjell 63 4 Side VII. Granitt—glimmerskifer-grensen på blad Linnajavrre 65 Savzasvarre 65 Bortivarre 65 Linnavarre 66 Ridoalke—Sorjas 66 VIII. Sedimentområdet på blad Linnajavrre 68 Distriktet nord for Numirpasset 68 Distriktet syd for Numirpasset 75 Malmer og andre mineralske råstoffer 79 Kvartærgeologi 82 A. Glasiale dannelser 82 Skuringsstriper 82 Flyttblokker 84 Bunnmorene 87 Morénerygger 88 Nåværende breer og deres morener 89 B. Isdemte sjøer og deres avløp 91 Issjøer vest for hovedvannskillet 92 Issjøer oppdemt mot hovedvannskillet 94 Sitasjaure-issjøen 95 Suorke-issjøen 96 Store Lule issjø 99 Salojaure-issjøen 101 C. Fjelloverflaten i sen- og postglasial tid 102 De sekulare forvitringsformer 102 Huler og underjordiske elveløp 103 D. Løse sedimenter 105 Postglasiale elveavleiringer 105 Havavleiringer 105 Terrasser, strandlinjer, den marine grense" 106 E. Bebyggelse og oppdyrking 112 Geology of Hellemobotn and Linnajavrre Map Areas, Summary 114 Forord. H^ artbladene I-iellemobotn og I^innajavrre omfatter området ZV krå 67° 20' til 68° nordlig bredde og fra 5° 30' SBt for 0810 meridian til rikBgrenBen. l^ig. l. Distriktet er meget avsidesliggende og måtte angripes fra 3 forskjellige kanter. For den nordøstlige del var utgangspunktet Indre Tysfjord, for den øvrige del av Hellemobotn var det Kjøpsvik i Tysfjord, hvorfra det er 5 mils båtreise til Hellemo botn, uten dampskipsforbindelse. For Linnajavrre var utgangs punktet Leirfjorden i Sørfold. Den BparBomme befolkning er overveiende Bamer; loBji- oz forpleinin^fornoldene er vtter3t primitive. Den nelt overveiende del av området er nszfjell, nvor elet matte KampereB i telt. Imidlertid nar dette fjelldiBtrikt fornold3viB rolige former, oz KarakteriBtiBk nok er inzen av fjellene übeBtize lige eller endog vanBkelig be3tizelige. Derimot er fiordBidene overordentlig bratte og der er lange Btrekninger nvor man overnodet ikke kan komme opp pa fjellet. Dette gjelder Bserlig nvor de panerer granitt-terreng. Bom alltid danner glatte Nag uten noldepunkter. I neie indre I-iellemo fjorden er det bare ved de 4 dal3enkninger at dette er mulig, nemlig ytre og indre VaBja. Nordbukta og Lotn. men nvor fjorden lengere ute 3kjserer tverB igjennom et glimmerBkifer. kalkbelte, giB det muligneter for a komme opp. Bkjsnt fjellBidene er minBt like dratte 30m ellerB. 7>erB pa Bkiferlagene kan det undertiden vsere verre. Den lange, Bammennengende tinde kam VaBja—l^ombofjell med meget 3teil G3tBide, kan BaledeB bare KrvBBeB nelt i nord, ovenfor VaBja, og nelt i zvd, ved l^ivBejavrre. 6 Elvene kan enkelte steder være en alvorlig hindring for fram komsten, selv om vi bortser fra flom-tider. Den korte elvestubb mellom Linnajavrre og Fossvatnet er således ikke passabel og hindrer benyttelsen av denne ellers be kvemme veg. Elven fra Qadne javrre kunde bare passeres med stor vanskelighet. Værforholdene i høgfjellet kan være meget sjenerende, og særlig under arbeidet på Linnajavrre var de til dels av den art at arbeidet i en del av Ridoalke-området måtte for Fig. l. enkles mer enn ønskelig. Fjellgrun nen er overalt meget godt blottet. Områdets geologi slutter seg nøye til den som tidligere er beskrevet i Tysfjords Geologi" (N. G. U. nr. 149). 1 Da be handlingen derfor kan forenkles atskillig, henvises også til denne avhandling. En vesentlig forskjell er at malmforekomster og i det hele nyttige mineraler så godt som mangler. Av grunner som er omtalt i ovennevnte arbeid, er den rent petrografisk-kjemiske behandling av bergartene, innbefattet det meste av de mikroskopiske undersøkelser, skilt ut for å komme i et særskilt samlearbeid. l Til denne publikasjon refereres i det følgende forkortet: Tysfjord". Tidligere geologiske undersøkelser. OiBBe Btre»kB zeolozi ble for fjelldiBtriktene3 vedkommende fsr3t me^et Bent kjent. De første geologiske iakttagelser stammer fra professor B. M. Keilhau og kandidat Suhrland, som i 1841 gjorde en reise gjennom Grunnfjorden og videre over Bjørnevatn og Mellomfjell til trakten ved riksrøys 249, altså et strøk som var nokså lite egnet for å bringe rede i geologien. Under den første geologiske kartlegging av Nordland i 1874—75 kom O. A. Corneliussen overhodet ikke inn på disse kartblads område, bortsett fra at han reiste ut gjennom den ytterste del av Hellemofjorden. Karl Pettersen bereiste i 1875 en del av fjordområdene og gjorde en kort fjelltur fra Hellemobotn opp til riksrøys 249. 3ommeren 1906 utBtrakte l^OZi. Bitt arbeicl vecl oz I'vBliorcj3 nszfjell 0332 til den nordlige clel av blacl l^ellemobotn, men ByneB ner veBentliz a na berei3t fjord diBtriktene. l^ra fjellet l^allo^okka inner3t i I^ellemofjorden omtaler nan 3yenitt. l^er Btar imidlertid den vanlige Isfjord granitt, oz det er vel denneB nyppi^e nornblendeinnnold 3om nar sri3tet til nevnte beteBnelBe. I 1916 gjorde Gunnar Holmsen i tilslutning til sitt arbeid i Sørfold de første geologiske iakttagelser på blad Linnajavrre og et geologisk kart over dette område, som er publisert i måle stokk 1:200000 (loe. eit). l 1918 kom under Bine arbeider i Nordfold oZBa i atBkilliB utBtrekninz inn pa blad l^lellemobotn, beredte i^ord diBtriktene 03 den ve3tliBe del av NG^fjellet. Terrassemålinger nar vært utført av John Frodin og O. T. Grønlie. 8 rfatteren kartla den nordøstlige del av blad Hellemobotn i 1920—21 i tilslutning til sitt arbeid nordenfor, og disse undersøkelser ca. 25 km inn på svensk terri trakten ved Zitazjaure. Resten av blad l-iellemodotn id Linnajavrre ble systematisk kartlagt sommeren 1929. svensk side av grensen er trakten overordentlig lite hva det faste fjell angår. Bare F. Svenonius synes å kommet i kontakt med disse områder på raske rekog n^Brei3er. Morfologien og zla3i2lzeolQ^ien er derimot inn e studert av John FrOdin. litteraturfortegnelse for lieilemodotn—I^innajavrre. 1844. B. M. Keilhau: Gæa Norwegica. Bd. 11, s. —94. 1857. J. C. Hørbye: Les phénoménes d'érosion en Norvége. Universitetsprogram, Christiania 1857, s. 24. 1876. Karl Pettersen: Saltens geologi. Archiv f. Math. og Naturvid. Bd. I. se 8. 221, 225—27. 1876. Karl Pettersen: Bidrag til det nordlige Norges orografi. Archiv f. Math. og Naturvid. Bd. I, se s. 379—81, 385, / 423—37. 1877. Karl Pettersen: Om fjord- og daldannelsen inden det nordlige Norge. Arch. f. Math. og Naturvid. Bd. 11, se s. — 14. 1880. Tellef Dahll: Geologisk kart over det nordlige Norge. 1881. nekter, IV, 36 8. 22—24. 1886. Karl Pettersen: Vestfjorden og Salten. /^rcn. f. Math. og Naturvid. Bd. XI, 8. 377 ff. 1906 Adolf Hoel: Dagbok 1906, N. G. U. arkiv. 1917 Gunnar Holmsen: Sørfolden—Riksgrensen. N.G. U. nr. 79. 1918 J. Rekstad: Dagbok 1918. N. G. U. arkiv. 1918 John Frodin: I^azra Mrciva^ar kran de lappska hogfjajlen till norska kusten. Svenska Turistforeningens Års- Bkritt, 1918 1919 Fr. Enquist: Die zla-iaw I^nt^ick6lunBB36Bcdjc:nt6 Nord westskandinaviens. Sveriges Geol. Unders. Ser. C, n : r 285, se s. 60 om Agjaggokka. 1919 J. Rekstad: Geologiske iakttagelser på strekningen Folla— Tysfjord. N. G. U. nr. 83. 1921 John Frodin: De senglaciala isdamda sjoarna i overstå delen av Store I^ul6-alvB flodområde och deras dranerings- vagar. Geol. Foren. Fdrh. Bd. 43. 8. 53. 1922 Norges Geografiske Opmåling ved Per Tang: Topogr. beskr. til gradavdelingskart M. 1 1 I^ellemodotn, med tallrike kotozrakisr kra cii3triktet. 10 1922 Per Tang: Topogr. beskr. til gradavd.kart Sørfold og Linna- javi-rs. (ieozr. Opmal. arkiv. 1940 OleT. Grønlie: Traces of the lee Ages in Northern Norway. l^or3k Qsoi. li63Bkr. Lcl. XX, 8. l . 194l Steinar Foslie: Tysfjords geologi. N. G. U. nr. 149. Fra den svenske side av grensen: 1892 F. Svenonius: Om berggrunden i Norrbottens lån. Sveriges Geol. Unders. Ser. C. n:r 126. (Ingen tekstomtale, men det første geologiske kart.) 1896 F. 3v^»ol<iU3: I^azra bidrag till belysning af eruptiveng betydelse for fjållbildningarna. Geol. Foren. korn. Bd. 18, se s. 325—26 om „ kartskisser" og olivjnBtein mellom riksrøys 244 og 245. 1900 F. Svenonius: Ofversikt af Storå Sjofallets och angransande kjalltrakterB zsolozi 11. Qeol. koren. I^ork. Lei. 22. Om- handler generelt berggrunnen østover fra grensen. Geologisk kart. 1906 I^azra iakttazelBer roren^e lBti^6NB Bi3ta Bkecie i trakten SIV om Kvikkjokk. Qeol. ljoren, l^orn. L6. 28, 8. 141. 1910 A. (^v^in: I^orra 3verizeB i3Bioar. 3v6rjZe Oeol. I^n6sr3. 3er. Oa, n:r 7, 36 8.84—85. 1914 John Frodin: Geografiska studier i St. Lule Ålys Kall område. Sveriges Geol. Unders. Ser. C, n:r 257. 1916 Walter Wråk: Resultaten af floderosionen inom Skandi navien sedan sista interglacialtidens slut. Ymer 1916, 36 3. 241—43. Geomorfologi. vet Bklln<lin2VlBke tiove<lv2nnBllllle. I det store og hele følger riksgrensen vannskillet, men på norsk side faller ikke desto mindre visse områder med østlig avløp, nemlig 1 13 km2 på blad Hellemobotn og 70 km2 på blad Linnajavrre, alt til Store Lule elvB vassdrag.
Load more

Recommended publications
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • Bonitering Av Verdalselva
    Bonitering og egnethet for fiske i Verdalselva i Nord-Trøndelag 2006 Hans Mack Berger Lars Ove Lehn Morten Andre Bergan Mari Berger Skjøstad Kristian Julien Berger feltBIO Rapport Nr 8 - 2007 Berger FeltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL Telefon 934 66 966 http://www.feltbio.no Berger feltBIO rapport 8-2007 Berger feltBIO rapport 8 – 2007 Stjørdal, desember 2007 ISBN: 978-82-92939-08-6 (pdf) RETTIGHETSHAVER © Berger feltBIO TILGJENGELIGHET: Åpen PUBLISERINGSTYPE: Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR: Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E): Innherred samkommune, Værdalsbruket AS, Verdalselva Grunneierlag, Helgåa Grunneierlag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVERE: Innherred samkommune : Trond Rian Værdalsbruket AS: Anders Børstad Verdalselva Grunneierlag: Jon Olav Oldren Helgåa Grunneierlag: Kjell Norum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Anton Rikstad NØKKELORD: - Norge, Nord-Trøndelag, Verdal, Verdalsvassdraget - Bonitering, Habitatkartlegging, Substrat, Vannhastighet, Dyp - Verdivurdering, Egnethet fiske, Laks, Sjøørret, Midtlinje FORSIDEBILDE (R): Øverst t.h. Parti fra Inna Kolleksjon. Øverste rekke: Bilder strekningen Kløftåsfoss-Granfoss Midterste rekke: Bilder fra strekningen Granfossen - Vuku Nederste rekke: Bilder strekningen Østnes -Landfald Foto: Hans Mack Berger og Lars Ove Lehn BAKSIDEBILDE: Rast ved Skjækerfossen. Foto Hans Mack Berger Hans Mack Berger (Cand real.) Berger feltBIO, Flygt. 6, 7500 Stjørdal Morten Andrè Bergan (Cand scient.), Berger feltBIO, Alette Beyers vei 3a, 7027 Trondheim Lars Ove Lehn (Cand agric.), Berger feltBIO, Rannem, 7711 Steinkjer Skjøstad, Mari Berger (Cand mag., Stud. Master, NTNU) Flygt. 6, 7500 Stjørdal. (Berger feltBIO) Julien, Kristian, (Cand agric.) Fylkeshuset, 7700 Steinkjer (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen) KONTAKTOPPLYSNINGER: Berger feltBIO Flygata 6 7500 STJØRDAL, NORGE Tlf: +47 934 66 966 http://www.feltbio.no 2 Berger feltBIO rapport 8-2007 1 Sammendrag Berger, H.M., Lehn, L.O., Bergan, M.A., Skjøstad, M.B.
    [Show full text]
  • Hyllfjellet, Sognavola Og Markavola Vindkraftverk Landskap
    Oppdragsgiver E.ON Rapporttype Konsekvensutredning 2014-06-10 HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP LANDSKAP 3 (52) HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK LANDSKAP Oppdragsnr.: 9120054 Oppdragsnavn: Verdal vindkraftverk Dokument nr.: Landskap 01 Filnavn: 1 KU Landskap_slutlig Revisjon A B Dato 10.01.2014 21.05.2014 Utarbeidet av BHDTRH BHDTRH Kontrollert av TNNTRH TNNTRH Godkjent av DSBTRH DSBTRH Beskrivelse - - Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder B 21.05.2014 Endret layout Rambøll Kirkegaten 5 NO-4836 ARENDAL T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no 4 (52) LANDSKAP SAMMENDRAG Vindkraftverket er planlagt lokalisert i fjellområder i Verdal kommune Nord- Trøndelag fylke. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 85 turbiner fordelt på 3 planområder, med en planlagt installert effekt på ca. 280,5 MW, samt tilhørende infrastruktur, bygg og anlegg. Influensområdet er delt inn i 8 delområder som er beskrevet og verdisatt. Omfang av tiltaket og konsekvenser er vurdert for de ulike delområdene, før det til slutt sammenstilles. I tillegg er det gjort en vurdering av generelle virkninger fra omkringliggende fjellområder, ut i fra at det er et åpent landskap i de høyereliggende områdene med synlighet over lange avstander. Typisk landskap for denne regionen er slak og oppdyrket mark langs fjorden, store dalfører som strekker seg østover med oppdyrket dalbunn under skogkledte åssider og senere snaufjell. Det er for det meste slake linjedrag som følge av at isen har skurt ned bløte bergarter. Det er stor skala på landskapsformene og høyt i terrenget får man inntrykket av endeløse sammenhengende naturområder. Utredningens delområder er både omkringliggende naturområder samt bebyggelse og jordbrukslandskap i dalbunnen og mot fjorden.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites
    RAPPORT LNR 5003 - 2005 Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites Biological quality elements Lakes Rivers Coastal waters Phytoplankton Benthic algae Macrophytes Benthic fauna Fish Zooplankton + ”No difference” ”Significant difference” power β α 024681012 024681012 Tot P (ug/L) Tot P (ug/L) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1264 Pirsenteret 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 87 10 34 / 44 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 73 87 10 10 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for 5003 / 2005 15th April 2005 Reference Sites Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 24267 75 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim (NIVA), Monitoring design Ann Kristin Schartau (NINA), Frode Olsgard (NIVA), Geografisk område Trykket Frithjof Moy (NIVA), Norway NIVA Jannicke Moe (NIVA), Ola Diserud (NINA), Are Pedersen (NIVA). Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norwegian Directorate for Nature Management (DN) Signe Nybø Sammendrag The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals.
    [Show full text]
  • Innspill Til Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land
    [email protected] Middelthuns gate 29 0368 Oslo Stjørdal, 20.10.2018 Dette brevet sendes på vegne av: FIVH-Trondheim, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Nord-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Trondhjems Turistforening, Nord-Trøndelag Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. __________________________________________________________________________________ Innspill til nasjonal ramme for vindkraft på land DEL 1 – Innspill om rammeplanen Sammendrag • Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft må stanses inntil tilstrekkelig medvirkning er sikret • Kunnskapsgrunnlaget for å finne de minst uegnede områdene er altfor svakt • Truslene for natur, miljø og biologisk mangfold anerkjennes som mer prekære enn klima, og resultatene av denne planen kan bli katastrofal for naturen. • INON-områder må inn som eksklusjonskriterium • Totalbelastning må vektlegges i stor grad og Trøndelag må følgelig ut av rammeplanen • Rammen mangler en «ramme» for hvor mye vindkraft det faktisk skal produseres. Rammen har ingen grenser per tid og er derfor umulig å forholde seg til • Kartlegging av friluftslivsområder må være gjennomført før arbeidet eventuelt kan fortsette • En grundig utredning av konsekvensene av eksisterende vindkraft må gjennomføres • Bevisstgjøring regionalt og lokalt av konsekvensene ved vindkraft må gjennomføres. NVE gjennomfører i dag seminarer for energibransjen (som i seg selv er kritikkverdig), og må derfor bruke tilsvarende ressurser på å informere kommuner, interesseorganisasjoner og befolkning for øvrig om alle konsekvenser av vindkraft. Beslutninger lokalt blir i dag tatt på for dårlige __________________________________________________________________________________ Kjøpmannsgata 12, 7500 Stjørdal Forum for [email protected] / 97726263 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/sortrondelag Trøndelag Org. nr.: 916627831 grunnlag. Naturskadene må belyses av NVE med blant annet eksempelbilder fra eksisterende anlegg (før-, under- og etterbilder).
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • 504 Stjørdalselv 27 Meråker 28 Tevla.Pdf
    0781t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 504 STJØRDALSVASSDRAGET 504 27 MERAKER KRAFTVERK 28 TEVLA PUMPEKRAFTVERK MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE APRIL 1984 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Stjørdalsvassdraget er midlertidig verna fram til 1985. I Sperstadutvalgets innstilling til Verneplan III er Forra og Sona foreslått gitt varig vern, men de øvre delene av Stjørdalsvassdraget ikke er foreslått verna. Utbyggingsprosjektet er forhåndsmeldt etter konsesjonslovens § 4a, og forhåndsundersøkelser er påbegynt. Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. Steinkjer, mai 1984 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet 1.1. 2 Geologi 1.1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur 1.1.4 Vegetasjon 1.1.
    [Show full text]
  • Forslag Til Overvåkingslokaliteter for Etablering Av Referanseverdier for Økologiske Kvalitetselementer I Ferskvann
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINA Rapport 153 Schartau, A.K., Abelsen, R., Halvorsen, G., Hobæk, A., Johansen, S., Sloreid, S.-E.
    [Show full text]
  • Kongelig Resolusjon Verneplan for Skog
    1 Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 26 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold, hvorav 25 naturreservater og et landskapsvernområde. Blant de 26 foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 5 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter totalt ca 111 km2 nytt verneareal, hvorav produktivt skogareal i foreslåtte naturreservater utgjør ca. 51,7 km2. Områdene som foreslås vernet er: 1. Holmdalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke. 2. Jamtheimen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylke. 3. Simle naturreservat (utvidelse), Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. 4. Spillumsbekken naturreservat, Namsos kommune , Nord-Trøndelag fylke. 5. Mariafjellet naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. 6. Nærøy prestegård naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. 7. Fosnes prestegård naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke. 8. Prestaksla naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. 9. Aure naturreservat (utvidelse), Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. 10. Presten naturreservat, Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. 11. Presteheie naturreservat, Vinje kommune, Telemark fylke. 12. Indre Iddefjord/Enningdalselva naturreservat (utvidelse), Halden kommune, Østfold fylke. 13. Berby landskapsvernområde, Halden kommune, Østfold fylke. 14. Grøssås naturreservat, Bamble kommune,
    [Show full text]