Hyttetomt ved Skarvatnet (Nonsbu) Gamle Skarvegen
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Eiendomsmegler MNEF Bjarne Brattbakk Beliggenhet...
Telefon: 72 40 40 30 Mobil: 46 81 93 00 Tomten har en luftig og spektakulær beliggenhet vest for Skarvatnet i E-post: [email protected] Oppdal. Beliggenheten er god både med tanke på sommer- og Faks: 72 40 40 31 vinteraktiviteter. Det er ca. 15 minutters kjøring fra skisenteret i Vangslia, og ca. 20 Aktiv Eiendomsmegling Oppdal minutter fra Oppdal sentrum. Sunndalsvegen 6, 7340 Oppdal
Nøkkelinformasjon
Prisant.: Kr 500 000 + omk. Omkostn.: Kr 22 922 Totalt inkl. Kr 522 922 omkostninger Eier: Ivar B Selvig Eiendomstype: Hyttetomt Eierform: Selveier Tomteareal: 1629 m² Gnr./bnr.: 196/22 Tomtetype: Eiet tomt Tomteareal: 1629 m² Oppdragsnr.: 62170087
Oppdragsansvarlig Bjarne Brattbakk
3
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Om eiendommen...
Fra denne beliggenheten kan du ta Adkomst ved å svinge av til høyre ganske fjellturer, joggeturer, sykkelturer eller Kjør Riksveg 70 vestover fra Oppdal nøyaktig 700 meter etter å ha skiturer direkte fra hyttetrappa. sentrum til krysset på Vognill (ca. 7 passert den store Oppkjørte skiløyper tilknyttet km). Ta til høyre i dette krysset, parkeringsplassen og Oppdals 170 km lange løypenett skiltet mot Nerskogen og campingplassen ved Skarvatnet. både mot Gjevilvassdalen og Skarvatnet. Følg Nerskogvegen Følg for øvrig beskrivelsen over. Nerskogen ligger i umiddelbar nordover i ca. 6,5 km, og ta så inn til nærhet. Gode fiskemuligheter både venstre inn på Gamle Skarvegen. For mer informasjon; se vedlagte i Skarvatnet og på nærliggende Den svinger umiddelbart til høyre, kart. vann i fjellet. Hytta ligger i et bra og etter ca. 1,4 km får du terreng for plukking av både multer Skarvatnet på høyre hånd. Følg og blåbær m.m. veien videre langs vannet i ytterligere ca. 2,2 km. Du kommer Oppdal byr for øvrig på det meste da til Nonshøsæterbekken og veien og beste av muligheter for til Nonshøsætra på venstre side. aktiviteter en kan tenke seg Fra dette punktet følger du Gamle gjennom året: Turer i fjellet, et av Skarvegen ytterligere 260 meter. Norges største alpinanlegg, jakt og Tomta ligger da opp til venstre ca. fiske, golfbane, curling, bowling, 90 meter fra vegen. rafting, kulturhus med kino, basseng, bibliotek osv. Dersom du kommer fra Nerskogen kommer du inn på Gamle Skarvegen
5
Beskrivelse av På vinters tid kan en parkere på den Vann: Det er ikke opparbeidet store parkeringsplassen ved vannforsyning til eiendommen. eiendommen campingplassen på sørenden av Avløp: Det er ikke opparbeidet Skarvatnet. Her betales døgnavgift, avløpsanlegg på eiendommen. Tomtetype eller en kan om ønskelig kjøpe Eiet tomt sesongkort. I vinter- og påskeferie er det muligheter for å få skyss av Tomteareal personer og/eller bagasje ved hjelp 1629 m² av snøscooter. Dette koster noen få hundrelapper, og må i så fall Vei/vann/avløp bestilles av hytteeier selv. Vei: Det er ikke opparbeidet vei frem til eiendommen fra Gamle Skarvegen og opp til tomta. Veien (Gamle Skarvegen) fra Nerskogvegen og innover langs vannet er privat, og driftes av veilaget "Skarvegen Vestre". Hytteeier er pliktig til å betale p.t. kr. 800,- pr. år, og dette går til drift og vedlikehold. Veien brøytes ikke på vinters tid, da det går skiløype innover.
8 GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Verdt å vite...
Formuesverdi eiendomsskatt, renovasjonsgebyr Kjøper er selv ansvarlig for å Formuesverdi kr 1 100 per og feie og tilsynsgebyr. byggeanmelde samt å fremskaffe bygningsmyndighetenes Offentlige/kommunale avgifter Faste kostnader som kjøper må godkjenning for den fritidsbolig Kr. 600 pr. år påregne ut over dette er: som er tenkt oppført på tomten. De kommunale avgiftene dekker - Fellesutgifter/medlemskontigent Kostnader i forbindelse med dette eiendomsskatt på tomten. hytteforening (drift og vedlikehold påhviler kjøper. av felles vei) Faste løpende kostnader - Utgifter privat vann Diverse Eiendommen er ikke bebygd og det - Brøyting Det gjøres oppmerksom på at bilder er derfor ikke beregnet faste - Tømming/drift av avløpsanlegg i tilknytning til tomten kan avvike løpende kostnader. - Forsikring bygg noe fra nøyaktig plassering av Ny eier må påberegne - Innboforsikring tomta og faktiske tomtegrenser. eiendomsavgifter når eiendommen - Strøm Dette fordi fotograferingen ble gjort tas i bruk. Utgifter for kommunale - Kabel-tv på stedet uten referanse til GPS avgifter utsendes med faktura hvert - Internett koordinater eller faste holdepunkter halvår, normalt hver 01.04 og 01.10 som grensepeler. til hver husstand. Kommunale avgifter vil sannsynligvis omfatte
9 Offentlige forhold kommune er kontaktet direkte om Ved salg av eiendommen må tomte en eventuell utbygging av planen. bebygges innen 5 år etter tinglyst Eiendommens betegnelse De har uttalt at tiltaket med bygging salg jf. konsesjonsloven §4. Gnr. 196 Bnr. 22 i Oppdal kommune av vei frem til eiendommen vil være Nåværende eier har fritak fra dette søknadspliktig, men på grunn av at kravet på grunn av at denne er Heftelser/rettigheter/forpliktelser både eiendommen og området overtatt som arv. Følgende er tinglyst på nedenfor (196/10) ligger innenfor eiendommen: området fritidsbebyggelse vil dette 1966/1174-3/64 Best. om ikke innebære en dispensasjonssak. adkomstrett 15.04.1966 Det vil imidlertid ved en rettighetshaver: Knr: 1634 Gnr: 196 byggesøknad settes krav om at det Bnr: 22. Ta kontakt med megler for å er etablert adkomstvei til få kopi av dette dokumentet. eiendommen. Det vil være naturlig å samarbeide med grunneier av Reguleringsmessige forhold 196/10 om vei dersom denne Eiendommen er ikke regulert. grunneieren har planer for området Gjeldende plan for eiendommen er forøvrig. kommuneplanens arealdel. Eiendommen ligger innenfor et område som i planen er avsatt til fritidsformål. Kopi av arealdelen er vedlagt i prospekt. Oppdal
10 GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Prisantydning inkl. Budgivning i forbrukerforhold Solgt "som den er" Som kjøper vil du få forelagt kopi av Eiendommen selges "som den er", omkostninger budjournal. jf. avhendingsloven (avhl.) § 3-9. Eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 Alle interessenter oppfordres til å 500 000,- (Prisantydning) 3. ledd forbyr oppdragstaker i sette seg godt inn i opplysninger forbrukerforhold å videreformidle som fremgår av salgsoppgave, Omkostninger bud til selger med kortere egenerklæring fra selger, takst og 9 200,- (Boligkjøperforsikring Help akseptfrist enn til kl 12.00 første andre vedlegg, da dette danner (valgfritt)) virkedag etter siste annonserte grunnlaget for avtalen som inngås 172,- (Panteattest kjøper) visning. Lørdag regnes ikke som med selger. Videre oppfordres det til 525,- (Tingl.gebyr obligasjon) virkedag. Vi fraråder derfor å inngi å undersøke eiendommen nøye, 525,- (Tingl.gebyr skjøte) slike bud da de ikke vil bli gjerne sammen med fagkyndig. 12 500,- (Dokumentavgift (forutsatt videreformidlet til selger. For øvrig salgssum: 500 000,-)) henvises til forbrukerinformasjon i Finansiering vedlagt budskjema. Ifølge Aktiv Eiendomsmegling 22 922,- (Omkostninger totalt) eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 samarbeider med sparebankene i første ledd har oppdragstaker en Eika Gruppen AS og konsernets 522 922,- (Totalpris inkl. plikt til å oppfordre oppdragsgiver produktselskaper om formidling av omkostninger) til ikke å ta imot bud direkte fra finansielle tjenester. Ta gjerne Vi gjør oppmerksom på at budgiver, men henvise til kontakt med oppdragsansvarlig for ovennevnte totalsum er beregnet ut oppdragstaker. et uforpliktende tilbud vedrørende fra kjøpesum tilsvarende finansiering. Meglerforretningene prisantydning. Det tas forbehold om Lov om hvitvasking kan motta provisjon ved formidling endring i gebyrer. Det følger av lov om tiltak mot av finansielle tjenester. hvitvasking og terrorfinansiering at Oppgjør meglerforetaket er forpliktet til å Med mindre annet er avtalt foreta kundekontroll av begge forutsettes det at kjøpesum parter i handelen. For inkludert omkostninger er innbetalt oppdragsgiver skjer dette i og disponibelt på meglerforetakets forbindelse med inngåelse av klientkonto innen overtakelse. oppdraget, og for kjøper på tidspunkt for kontraktsinngåelse. Dersom slik kundekontroll ikke kan Øvrige kjøpsforhold gjennomføres, er meglerforetaket pålagt å avstå fra gjennomføring av Overtakelse oppgjøret. Partene er selv ansvarlig Etter avtale med selger. for eventuelle kostnader og ansvar dette kan medføre, uten at det kan Budgivning utenfor forbrukerforhold anføres et kontraktsrettslig ansvar Som kjøper vil du få forelagt kopi av overfor meglerforetaket. budjournal. Det anbefales at hver budgivers første bud har en tilfredsstillende akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Ifølge eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 første ledd har oppdragsansvarlig en plikt til å oppfordre oppdragsgiver til ikke å ta imot bud direkte fra budgiver, men henvise til oppdragstaker.
11 Vederlag og rett til dekning av Informasjon om meglerforetaket utlegg Oppdal Eiendomsmegling AS Det er avtalt provisjonsbasert Sunndalsvegen 6, 7340 Oppdal vederlag tilsvarende 7 % av Organisasjonsnummer: 913368002 kjøpesum for gjennomføring av salgsoppdraget. I tillegg er det Eiendomsmegler MNEF avtalt at oppdragsgiver skal dekke Bjarne Brattbakk tilretteleggingsgebyr kr 10 900, -, Tlf: 46 81 93 00 oppgjørshonorar kr 4375,- og E-post: [email protected] markedsføring kr 9 500,-. Minimumsprovisjonen er avtalt til kr 35 000 ,-. Meglerforetaket har krav på å få dekket avtalte utlegg i henhold til oppdragsavtale. Alle beløp er inkl. mva.
Salgsoppgave Salgsoppgaven er opprettet 31.08.2017 og utformet iht. lov om eiendomsmegling av 29.06.2007.
Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger.
Tinglysing av hjemmel Dersom annet ikke avtales, sendes skjøte/hjemmelsdokument for tinglysing i etterkant av overtakelse.
12 GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 500000 510000 520000 530000 540000 550000 OPPDAL KOMMUNE 2014-2025
H520_4
Minnilldalsglupen H720_8 H520 Tegnforklaring lla Svart- Minni BEBYGGELSE OG ANLEGG Nåværende BEBYGGELSE OG ANLEGG Framtidig H520_25 tjønnin H520 H520_3 Boligbebyggelse Bebyggelse og anlegg Storlifjellet Fossådals- Falkfangar- H520H520 LS3 Nerskogen 6960000 Fritidsbebyggelse Boligbebyggelse vatnet høa n le H520 Sentrumsformål Fritidsbebyggelse da hø Gregosen øg Blåhøa H H520_15 Forretninger Offentlig eller privat tjenesteyting H520_21 Høghøa H520 Offentlig eller privat tjenesteyting Fritids- og turistformål Blåhøtjønna H520 H520_12 H520_1 a Grøn Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Hy t Kamtjønnin Skuggli- td a Råstoffutvinning Næringsvirksbebyggelse le H520 n H520_1 n sætrin H520 le H520_26 a Næringsvirksbebyggelse Idrettsanlegg ld Storbekk- ø H520_11 H520_22 rd H520_7H520_9 H520_1 jø Lang- Idrettsanlegg Andre typer bebyggelse og anlegg H520 G Tyrikvam- Kvolvtjønnin Gjevillvasskamban tjønna Skarvollen H520 H520_1G H520 r Andre typer bebyggelse og anlegg Grav- og urnelund høa a H520_19 v H520_20 b fjellet H520_18 e H520_17 k H520_16 Grav- og urnelund Kombinert bebyggelse og anlegg k Skaret H520 e H720_7 n Svahøa Lontjønna Vassendsetra Storkvolvet Kombinert bebyggelse og anlegg SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Framtidig Grythatten SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Nåværende Bane (nærmere angitte baneformål) Remma Høa Nonshø- Brattskarven Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkering H740_4 sætra len Tovatna Naust tda H520_6 Gjevilvasshytta Gry Gje H110_7 Håkkårssætra Holda Veg GRØNNSTRUKTUR Framtidig Storligrenda villva F14 tnet H110_15 Bane (nærmere angitte baneformål) Grønnstruktur H520_2 F/FT 7F12 Snydda Øyan Skarvatnet Grøtsætra H110_13 H740_1 Vora Mjølkskåla H110_3 H520_14 Lufthavn Friområde St F13H_520_1 Lang- or NaustNaust lid H520_1 al Naust H520_15 en H110_19 Okla Storhøa Kollektivknutepunkt LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT Framtidig odden orroegga H520 Sn Bårdsgarden Snofjellet a 6950000 Korgtjønna n Parkering LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag y H520_24 H520_1 Grøliin B StuLS13ggu Fagerhaug Nord Ångarden Sessåker- Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur LNFR for spredt fritidsbebyggelse Klettsætra H520 H740_3 F/FT4sætra H520 F44 Naust Dalsvatnet H110_22 GRØNNSTRUKTUR Nåværende BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE Framtidig Nonshøa Dånnålia Skogheim Naust H520_15Vognillssætra LS4 Fagerhaug
Ångardsvatnet V H740_2 Dalen fjellet Grønnstruktur Friluftsområde Nons Sand- e k Finnpiggan Stavåa N5 v e Fagerhaugen s H730_4 H130_1 Turdrag SAMFERDSELLINJER Framtidig haugan H110_1 e Oppdal flyplass l v Blåøret H110_6 Kinna a Fagerhaug Friområde Skitrekk Naust V H520 Hårstad in H520_5 Park Motorferdsel i utmark a n å d Vesl- Kinnpiken d ø n la a Storhornet Stølen LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT Nåværende Adkomstveg - På bakken S Krokan Storhaugen hornet I1 H560_10 Søbergs- H520_23 F3 LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag Turveg/turdrag - På bakken F11 Hovden Prestauran Lia N4 sætra F8F7 N3 N2 Svartdals- Vinndalssætrin Stensem R1 LNFR for spredt bolig-,fritids- eller næringsbebyggelse Gang/Sykkelveg - På bakken Svorund- Kråkvass- H110_23Rønningen Gjerdet H110_27 Hindset F4 Moen GS2 F2F1 Bjørndalssætra LNFR for spredt fritidsbebyggelse BÅNDLEGGINGSONER Framtidig Gjerdhøa Vognillan S2 fjellet Sætran kollen B5B6 Stølen BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE Nåværende Båndlegging etter andre lover tinden H110_11 Breen F10 F22F21F5 LS9H110_4 Svorunda- Festa F20 Nørdre F28 F23 F9 GS3 H110_24 Gorset Morka Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Båndlegging etter lov om kulturminner F27F25 F6 Skjørstadsætra H110_16 FT5 H110_21 F7 ørves- F/FTF26 1 Elghøa H730_5 T B/F 2 Bjørkgrenda Småbåthavn GJENNOMFØRINGSONER Roksdals- Egga Hokseng- H730_1 F24 B/F3 Ålbu grenda F/FT Gråhøa Sæthøa H730_7 H560_4 moan F/FT5F/FT6B4 Naturområde Krav om felles planlegging kammen H570_1 Gorsetsætra H730_13 H730_6 Vinndalen Næring- Friluftsområde SIKRINGSONER Røtvegen F/N1 LS7 Dalsvatnet- Lønset F/FT2 H110_17 Syndre Moan LS5 Båggåstranda høa Bø va Nysætra IA2 SAMFERDSELLINJER Nåværende Nedslagsfelt drikkevann Rønningen ri H_530_1 Horvlia LS2 Oshol-SvartøienD Vika Kåsa IA1 Slepphaugsætra 6940000 H730_2 Ålma Josætra Skitrekk Byggeforbud rundt veg, bane og flyplass Slipran Sk IA3 a H570_2N1 Klevgardan Lønset rd Svart- LS8 Lønset- Svorunda a Oppdal Fjernveg - På bakken STØYSONER R2 le Bø lla LS6 Klevgårdan Morka n e v Uv H110_18 g haugen n Hovedveg - På bakken Rød sone iht T-1442 LS1 Rate - Lønset lssætra a H730_12 Stø L Vollasætra Tilset H730_11 Allmann- Samleveg - På bakken Gul sone iht T-1442 Holberget Snøve Mjøa Utem Ishol LS10 Morka Adkomstveg - På bakken Andre støysoner Bjørnatelin berget Veggen Hol B2 B3 Hevle Bjørksætra Gang/Sykkelveg - På bakken FARESONER Blokkhus Forbregd Veslnøsen Hevles- Gangveg - På bakken Ras- og skredfare H560_5 LS11 TrondaØrstad - Engan H110_2 F15 sætra Turveg/turdrag - På bakken Skytebane Pikhaugsætrin Hornet H110_8 Vesl- Jernbane - På bakken LINJER Sætran Nerholsætra H110_28 BÅNDLEGGINGSONER Nåværende Grense for arealformål H560_5 Fossem Lo Sissihøa Gråhøa H730_3 Driva orkelhøa H560_8H110_14 Rundhøa Båndlegging etter lov om naturvern Plangrense Olmflya a H560_7 Soløyfjellet d SONER MED SÆRLIG ANGITT HENSYN n n ro rem Falkhøa le T Sko a d Risgrenda n LS11 Tronda - Engan Hensyn reindrift i a Abrahamslægeret D l ø H730_10 H110_26LFS4 d in LFS1 Hensyn friluftsliv D Orkelsjølægret Kringsollen Trondfjellet Lossætrin Stororkelhøa Bevaring naturmiljø Gottem Orkelsjøen Veggasætra GS1H560_9 LFS3 Bevaring kulturmiljø Brattskarven trin LFS2 H720_9 H720 LS11 Tronda - Engan Medlisæ Naust Vesle Orkelsjøen Mågå- 6930000 H110_9 Unndalsætran laupet Snøfjellstjønna Vamran Mjøasætra Fosshøa Gråurdfjellet Brustølan Engan H110_5 Brattfonnhøa
Stølegga Rundhølsætra Trøasætra Risberget H560_6 LS12 Enga- Sætran Bjørndal- Svartdals- V Fossætra in sætra s Tverrfjellet t r Store a d Vidøya a l kollen H720_1 H110_12 e Ristjønna n Lertjønn- Gottemsætra Stølen øasætra Kammen Tr Sætra V Lertjønna Snøfjellskollan in s H560_2 t r a kollen H720_3 Hånåbekksætra D ri Grønøysætra va n Storvoll- Ålbusætra ale sd Un Flatbekktjønna ot na Åm kampen Kvernbekkhøa
Storvollen Såtållia B H560_1 r Urdvatnet Drivstoggo a Ryphusan t t s eslvonlægret t V i g e Tythøkollen n a lv e H720_4 ts o Tjønnglup- m 6920000 Å Sletthøa Karilægret tjønnin Finnsjøen Diger- Elgsjø- Gråhøin GAMLE SKARVEGEN / kampen Tjønnglupen Finnshøa Langvatnet Hesthåggåhøa Tythøa Vesle tangen Nestasvollan Unndalsvatnet
Elgsjøtangen Trehusvollen
Åmotsflyin Namnlaus- Elgsjøen Grytholet n ale kollen låd Raudhøa Stø H720_2 Vårstigsætra t Åmotsvatnet Tanglægre Storbrean
Skardkollen Haug-
012345 tjønnin Reinheim Nystugguhøa Kilometer Storkinn
M 1:80 000 Nørdre Kartgrunnlag N50 i gråtone Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark RGB 153-153-153 Hemtjønna OPPDAL KOMMUNE kartdata for Oppdal Knutshøa 6910000 FKB©Statens kartverk 2013 H720_5
Midtre KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 S t S ro tro p p ls Hemtjønns- la jø da le n H110_10H730_8Kongsvold UTARBEIDELSE OG REVISJONER DATO SIGN. H720_6 Syndre høa RÅDMANNENS FORSLAG 07.11.14 RG/SEN RÅDMANNENS FORSLAG SLUTTBEHANDLING 20.02.15 RG/SEN REVIDERT IHT. VEDTAK I KOMMUNESTYRET SAK 15/16 18.03.15 SEN SAKSBEHANDLING IFLG. PBL 1. GANGS BEHANDLING I BYGNINGSRÅDET SAK 14/122 17.11.14 JAHU GrH_730_9ønbakken Gåvålisætra UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN KOMMUNESTYRET SAK 14/91 26.11.14 JAHU OPPDAL UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN I PERIODEN 01.12.14-30.01.15 2.GANGS BEHANDLING I BYGNINGSRÅDET SAK 15/16 02.03.15 JAHU VEDTATT I KOMMUNESTYRET MED RETTSVIRKNING 05.03.15 JAHU PLANID 16342015006 500000 510000 520000 530000 540000 550000
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025
PLANBESKRIVELSE
Oppdal – det gode liv i ei attraktiv fjellbygd
Vedtatt av Kommunestyret den 5.3.15 sak 15/16 og 20.5.15 sak15/41
PlanID 2015006
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Oppdragsnavn: Kommuneplanens arealdel, Bestemmelser Oppdragsgiver: Oppdal kommune v/ rådmannen
Dato 7.11.14
Utarbeidet av Sissel Enodd
Kontrollert av Rådmannens arbeidsgruppe Oppdal kommune: v/ Jan Kåre Husa
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
001 01.12.14 KS sak 14/91 den 26.11.14
002 17.3.15 KS sak 15/16 den 5.3.15
003 20.05.15 KS sak 15/41 den 20.5.15
2
Innhold 1 OM KOMMUNEPLANENS AREALDEL ...... 4 2 PLANFORUTSETNINGER ...... 4 2.1 Nasjonale mål ...... 4 2.2 Regionale strategier ...... 4 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel ...... 5 2.4 Planprogram ...... 5 3 FOKUSOMRÅDER OG PLANGREP ...... 6 3.1 Oppdal sentrum ...... 6 3.2 Sentrumsnær fritidsbebyggelse ...... 6 3.3 Grendene ...... 6 3.4 LNFR-områder ...... 6 3.5 Vann og vassdrag ...... 6 4 AREALFORMÅL OG ENDRINGER I PLANKARTET ...... 7 4.1 Områder for bebyggelse og anlegg ...... 8 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 13 4.3 Grønnstruktur ...... 13 4.4 LNFR-områder ...... 13 4.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ...... 15 4.6 Hensynssoner ...... 16
3
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
1 OM KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Kommuneplanens arealdel er en plan for forvaltning av kommunens arealer. Den omfatter alt areal, både land- og vannareal.
Kommuneplanens arealdel gjelder hele kommunen og erstatter den tidligere arealdelen som ble vedtatt i 2010. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer.
Plandokumenter: • Plankartet viser den arealbruk som planen fastlegger og fastlegger sammen med bestemmelser, den juridisk bindende arealbruken. Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel • Bestemmelser fastlegger juridisk bindende forutsetninger for arealbruk • Retningslinjer er veiledende for saksbehandling • Planbeskrivelsen forteller om intensjoner og forutsetninger som ligger til grunn for arealdisponeringen i plankartet med bestemmelser – og er dette dokumentet • Innspill og konsekvensvurdering beskriver innspill som er kommet til revisjonen og konsekvenser ved endret arealbruk • Saksfremlegg til politisk behandling beskriver blant annet saksgangen, medvirkning og vedtak
2 PLANFORUTSETNINGER
2.1 Nasjonale mål Både regionale og nasjonale myndigheter har mål for arealplanleggingen. Nasjonale mål er nedfelt gjennom lover, retningslinjer, stortingsmeldinger, offentlige utredninger og ytterligere konkretisert gjennom egne planer og veiledere. Eksempler på dette er bl.a. folkehelse, barn og unges interesser, areal- og transportplanlegging og landbruk og matpolitikk. De nasjonale målene er tilgjengelig på www.planlegging.no.
2.2 Regionale strategier Sør-Trøndelag fylkeskommune har mål om å bidra med økt bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Trøndelag. Dette er nedfelt i Regional planstrategi, vedtatt 25.4.2012. Regional Strategi for Arealbruk, vedtatt 17.6.14, er retningsgivende politikk for fylkeskommunen. Dokumentet omfatter arealpolitiske prinsipper relatert til by/tettsted, kystområder og innland/fjellområder. Strategien vil være et grunnlag for tidlig dialog om arealbruken for å gi raskere planprosesser og bidra til en mer langsiktig og forutsigbar arealforvaltning. For Oppdal er tettsteds- og innlandsprinsippene relevante. Disse gir følgende hovedprinsipper for arealbruk 2014-2024:
By/tettsted • Klima, energi - og miljøvennlig arealutvikling • Fremme folkehelse og gode by- og bomiljøer • Sikre framtidige arealer for utbygging og vern
Innland/fjellområder • Ivareta - og utvikle bolyst
4
• Tilrettelegge for næringsutvikling basert på lokale ressurser. • Bevare verdifulle fjellområder, kulturminner og kulturlandskap.
2.3 Kommuneplanens samfunnsdel Formål med revisjonen er å legge til rette for en god utvikling og vekst i Oppdal og muligheten til å leve et godt liv i ei attraktiv fjellbygd. Kommuneplanens samfunnsdel gir overordnede føringer for arealdelen. Den sier at Oppdal kommune sin viktigste oppgave og målsetting er å legge grunnlag for at innbyggerne skal oppleve å ha god livskvalitet i framtida. Den angir tre kritiske suksessfaktorer for å kunne lykkes med å legge grunnlag for at oppdalingene skal kunne oppleve å ha god livskvalitet framover; stedsutvikling, folkehelse og omsorg.
Arealdelen må bygge opp under de tre kritiske suksessfaktorene. Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av Oppdal sentrum og kretsene med attraktive og mangfoldige bolig- og fritidsboligområder, arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv. Riktig lokalisering av ulike funksjoner er viktig for kunne oppnå god folkehelse og god omsorg.
2.4 Planprogram Planprogram for arbeidet ble fastsatt av kommunestyret sak 14/53 den 18.6.14. Planprogrammet sier at viktige grunnleggende avklaringer i gjeldende arealdel videreføres.
Fokusområder i planarbeidet: • Bestemmelser til planen: gjennomgang og oppdatering basert på erfaringer i bruken av planen. • Godkjente tomter med spredt bebyggelse i LNFR-områdene. Vise som byggeområder med bestemmelser om utnyttelse. • Oppdal sentrum endres i samsvar med områdereguleringsplanen. Avgrensning av et fortettet sentrum skal vurderes. • Fritidsbebyggelse: det er viktig å tilrettelegge for å kunne bygge flere fritidsboliger og å kunne tilby forskjellige typer tomter og områder med ulike kvaliteter og beliggenhet. • Vurdere å endre formål for byggeområder i dalstasjonsområdene ved Vangslia, Hovden og Stølen til fritidsbebyggelse iht. strategier i Masterplan. • Gjennomgang av byggeområdene for å avklare og skape forutsigbarhet i forholdet mellom byggeområder og landbruks-, natur- og friluftslivsinteresser. Forholdet mellom byggeområder og ulike kategorier dyrka mark og beite skal vurderes spesielt. • Snøscooterløyper (utsatt i påvente av eventuelle endringer i forskrift.). • Verna vassdrag. • Drikkevannskilde: kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser.
5
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
3 FOKUSOMRÅDER OG PLANGREP
3.1 Oppdal sentrum Oppdal sentrum fortettes for å videreutvikle et attraktivt, levende sentrum for beboere og besøkende. Sentrumsområdet, som skal fortettes, er definert i områdereguleringsplanen der det legges opp til fortetting innenfor planområdet, nord for jernbanen.
Oppdal er en helårs reiselivsdestinasjon. Sentrum er også turistsentrum og alpinbakkene ligger nært. Både arkitektkonkurransen og Masterplanen viste dette. Utvikling av varme senger kanaliseres derfor i stor grad til sentrum.
Nye boligområder legges av hensyn til å redusere transportbehovet innenfor gangavstand til skole og viktige sentrumsfunksjoner, helst innenfor 1 km avstand og maks 2,5 km. For å sikre sentrumsnære, attraktive boligområder forbeholdes områdene nordover og vestover fra eksisterende boligområder i sentrum boligformål. Dette gjelder arealene mellom rv. 70, E6 Gorsetråket og Gamle kongeveg og arealene fra Oppdal videregående skole til Skjørdøla, samt fortetting i landbruks-/friarealer i området Brennan-Tjønnkåsen.
3.2 Sentrumsnær fritidsbebyggelse Fritidsinnbyggerne er viktig for næringslivet og servicetilbudet i kommunen. Hytteundersøkelsene har vist at sentrumsnære fritidsboliger har stor positiv virkning for Oppdalssamfunnet. Utviklingen av varme senger i dalstasjonsområdene har stagnert. Flere anlegg står mer eller mindre tomme. I samsvar med strategier i Masterplanen legges det til rette for å videreutvikle dalstasjonsområdene i Stølen og Vangslia med fritidsbebyggelse som skal tilrettelegges for utleie. Områdene skal ha høg grad av utnytting og tilrettelegges med felles uteoppholdsarealer.
3.3 Grendene Det legges til rette for boligbygging i alle grender. Fritidsbebyggelse er også med å styrke næringsliv og servicetilbud. Derfor er det viktig å tilrettelegge for å kunne bygge flere fritidsboliger, og å kunne tilby forskjellige typer tomter og områder med ulike kvaliteter og beliggenhet. Bygging av fritidsboliger skjer i tilknytning til eksisterende områder. Eiendommer med eksisterende, spredt bebyggelse er ivaretatt ved at det er vist byggeområder i samsvar med bygningstyper på eiendommene.
3.4 LNFR-områder Av hensyn til jordvern bør ikke dyrka og dyrkbar jord bygges ned. Arealer med dyrka jord, beite og dyrkbar jord innenfor byggeområder er vurdert. Der jordvern, natur- eller friluftsinteresser er vurdert som viktigere enn utbyggingsinteressene, er formål for arealene endret til LNFR.
3.5 Vann og vassdrag Hensyn til verna vassdrag og drikkevannskilder er vist i planen.
6
4 AREALFORMÅL OG ENDRINGER I PLANKARTET
Plankartet viser arealformål som viser hva ulike områder kan tillates brukt til. For enkelte arealer er det i tillegg vist hensynssoner hvor spesielle hensyn skal ivaretas. Arealformålene skiller mellom eksisterende og framtidige områder. De eksisterende er en videreføring fra planer som er vedtatt tidligere. Eksisterende områder er vist med en lys fargenyanse og framtidige er vist med en sterkere fargenyanse.
Det er gjort flere små endringer i plankartet som ikke kommenteres spesielt. Det kan f.eks være at arealbrukskategorier samkjørt med eiendomsgrenser, oppdateringer i samsvar med endringer i spesifikasjoner for planformål, oppdatering av kart i samsvar med vedtak om f.eks dispensasjoner siden siste revisjon mv.
Tabellen under viser arealformål og hensynssoner som er angitt i plankartet:
Formål SOSI-kode Nåværende Framtidig Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse 1110 Fritidsbebyggelse 1120 Sentrumsformål 1130 Forretninger 1150 Offentlig eller privat tjenesteyting 1160 Fritids- og turistformål 1170 Råstoffutvinning 1200 Næringsbebyggelse 1300 Idrettsanlegg 1400 Andre typer bebyggelse og anlegg 1500 Grav- og urnelund 1700 Kombinert bebyggelse og anlegg 1800
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 2010 Bane 2020 Kollektivknutepunkt 2070 Parkering 2080 Grønnstruktur Grønnstruktur 3001 Naturområde, Turdrag, Friområde, Park 3020-3050 Landbruk, natur og friluftsliv, reindrift LNFR-areal for nødv. tiltak for landbruk og 5100 gårdstilknyttet næring og reindrift LNFR-areal der spredt bolig-, fritids- eller 5200 næringsbebyggelse kan tillates LNFR-areal der spredt fritidsbebyggelse kan 5220 tillates Bruk og vern av sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag 6001 Småbåthavn 6100-6300 Naturområde, Friluftsområde 6600, 6700
7
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Soner med særlig angitte hensyn Faresone 310-390
Sikringssone 110..,410...,810... Hensynssone 510-580 Båndleggingsone 710-750
4.1 Områder for bebyggelse og anlegg
4.1.1 Bebyggelse og anlegg Eksisterende ubebygde, fradelte tomter der formål ikke er kjent, er vist som bebyggelse og anlegg. Oversikt over eiendommer som er vist til formålet fremgår i vedlegg.
4.1.2 Boligbebyggelse Det bygges flest og det er størst etterspørsel etter boliger i sentrum. Det er viktig å kunne legge til rette for attraktive boligtomter i alle kretsene. I Oppdal sentrum ligger arealer til boligbebyggelse i planen som ikke er regulert ved Stensesgjerdet, Bjørkmoen og Brennhaug - Mjøen. Ved Bjørkegrenda er det regulert boligtomter som ikke er utbygd. Det er dessuten mulighet for å bygge nye boliger innenfor områder regulert til sentrumsformål. På Driva, Vognill og Lønset er det også ledige regulerte boligtomter.
Eiendommer med eksisterende, spredt bygde boliger er vist i plankartet. Oversikt over boligeiendommer som er lagt inn i plankartet ved denne revisjonen fremgår i vedlegg. Tabellen under viser framtidige områder for boligbebyggelse i planforslaget og områder som er endret.
Område Ant daa Kommentar B2 Hevle 38 Boligområde flyttet iht. innspill, B3 Hevle 5 Iht. innspill B4 Bjørkegrenda 22 Iht. innspill B5 Vognillmyran 3 Iht. innspill B6 Myrtrøa 5 Iht. innspill Driva 39 Dyrka mark tatt ut, trase for skiløype er flyttet mot elva iht. dagens arealbruk. Skiløypetrase i tidligere plan er lagt til boligområdet. I sum er området er redusert med ca 3 daa.
4.1.3 Fritidsbebyggelse Fritidsinnbyggerne er viktig for næringslivet og servicetilbudet i kommunen. Det er viktig å tilrettelegge for å kunne bygge flere fritidsboliger. Det er også viktig å kunne tilby forskjellige typer tomter og områder med ulike kvaliteter og beliggenhet. Hytteundersøkelsene har vist at sentrumsnære fritidsboliger har størst positiv virkning for Oppdalssamfunnet.
Kartdata viser at Oppdal pr 1.4.14 til sammen hadde 3522 fritidsbygg. Av disse er 3348 fritidsbygg, 76 helårsboliger om benyttes som fritidsbygg og 100 våningshus som benyttes som fritidsbygg. I perioden 2004-14 ble det bygd 1051 nye fritidsbygg, det vil si ca 100 stk hvert år.
8
Fritidsbebyggelse i Oppdal Antall innenfor Antall i hele reguleringsplaner kommunen Fritidsboliger 2335 3522 Fritidsboliger bygd i perioden 2004 -14 1020 1051 Regulerte tomter 3359 Fradelte, ikke bebygde tomter i regulerte planer 674 Regulerte tomter, ikke fradelt og ikke bygd - ledige tomter 814
De mest sentrale hytteområdene ligger rundt Skarvatnet, Munkvoldhovden/Rauhovden, Storlidalen, Festa, og fra Stølen til Fagerhaug. Det var pr. 24.9.14 regulert ca 3359 tomter i kommunen. Innenfor regulerte områder ble det bygd 1020 nye fritidsboliger i perioden 2004-14. Av de regulerte tomtene er det 674 ubebygde, fradelte tomter og 814 tomter som er regulert, men hverken er fradelt eller bebygd. Det er trolig at en del av disse ikke kan eller vil bli realisert.
Tabellen under viser fordeling av tomter i geografiske områder:
Område Antall tomter innenfor reguleringsplaner Regulerte Bebygde Fradelt, Ledige Bygd Plan- ikke bygd tomter 04-14 forslag Drivdalen 57 10 11 36 1 Grytdalen, Baklia 12 0 0 12 0 Stormyra - Gammelløkkja, Fagerhaug 12 8 4 0 8 Vetlsetra-Nyhaugen 270 125 67 73 72 55 Nyhaugen-Vetle Stavåa 17 12 5 0 2 Vetle Stavåa-Stavåa 175 101 45 29 47 Magnhildhaugen-Nordlia 319 177 62 82 91 11 Fagerhaug - Moen 17 14 2 2 0 Kinnpiken - Rønningen 85 10 2 73 0 Rønningen - Stølen 204 146 44 15 66 Stølen 37 30 7 0 20 Gorsetråket 86 49 8 29 25 Gorset/Stølen 88 7 47 37 36 Sletvold 93 80 6 4 26 Hovden 21 23 2 8 8 Vangslia 92 84 16 0 39 Båggåstranda 36 14 15 7 4 Svarthaugen 19 0 0 19 0 Munkvoldhovden-Vardammen 364 228 53 83 107 Dørumhovden-Gjevilvassdalen 514 290 108 116 88 Torvesgjelan 9 6 1 3 5 Furunes 36 16 4 16 13 Festa 102 87 1 14 79 Vognillssætra-Myran 31 3 2 5 2 Skarvatnet 366 297 39 33 87 Skaret/Skarvollen 27 22 1 3 16 Nerskogen 139 78 17 45 32 Lønset-Åmellom 128 70 23 35 11 Ångardsvatnet 21 16 5 0 9 Storlidalen 189 128 31 31 64
9
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Byggeområder for fritidsbebyggelse i planen fra 2010 er gjennomgått for å avklare forholdet til dyrka mark. Oversikt over områder som er tatt ut av planen er beskrevet under LNFR-områder.
Eiendommer med eksisterende, spredt bygde boliger vist i plankartet. Oversikt over eiendommer som er lagt til ved denne revisjonen fremgår i vedlegg.
Arealer for fritidsbebyggelse er i planen delt i to arealbrukstyper: 1. Fritidsbebyggelse tilrettelagt for privat bruk 2. Fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie
Tabellen under viser fremtidige områder for "frittliggende" fritidsbebyggelse, hovedsaklig tilrettelagt for privat bruk, som inngår i planen:
Område Ant daa Kommentar F5 Stølen 3 Iht. innspill, arronderingsmessig tilpasning F6 Gorsetvollan 1 Iht. innspill F7 Gorsetvollan 3 Iht. innspill F7 Stensesgrenda 16 Iht. innspill F8 Stensesgrenda 7 Iht. innspill F9 Tørve 5 Iht. innspill F10 Brandhaugen 167 Iht. innspill og arronderingsmessig tilpasning F11 Dørreshovden 61 Iht. innspill og arronderingsmessig tilpasning F12 Gjelhaugen 60 Iht. innspill F13 Gjelhaugen 20 Iht. innspill F14 Storli gård 121 Iht. innspill F15 Stordalen 7 Iht. innspill Sum 471
Formål for byggeområder i dalstasjonsområdene ved Vangslia og Stølen er endret fra næring til fritidsbebyggelse. Bakgrunnen er at utviklingen i varme senger har stagnert og at Masterplan for Oppdal peker på behov for å endre strategi for utbygging i dalstasjonsområdene for å få ønsket utvikling av Oppdal som reiselivsdestinasjon. For å imøtekomme framtidens behov for private hytter og utleieleiligheter med ski inn/ski ut i heisnære områder åpnes det derfor å bygge fritidsbebyggelse som er tilrettelagt for utleie. Det er i bestemmelsene krav til høgere grad av utnytting og at det skal tilrettelegges felles utearealer.
10
Tabellen under viser fremtidige arealer for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie.
Område Ant daa Kommentar F20 Hellaugstøl 3 Endret fra næring/bolig i reguleringsplan F21 Stølen 80 Endret fra næring i kommuneplanen F22 Stølen 35 Endret fra næring i kommuneplanen F23 Stølen 43 Endret fra næring i kommuneplanen F24 Sletvold 69 Endret fra næring i kommuneplanen, fritidsbebyggelse i RP F25 Vangslia 15 Endret fra næring i kommuneplanen F 26 Vangslia 24 Endret fra næring i kommuneplanen F27 Vangslia 101 Endret fra næring i kommuneplanen F28 Vangslia 34 Endret fra idrettsanlegg i kommuneplanen Sum 413
4.1.5 Sentrumsformål De mest sentrale områdene i Oppdal sentrum er i samsvar med områdereguleringsplanen vist som sentrumsformål. I denne arealkategorien inngår både forretning, kontor, offentlig og privat tjenesteyting, boliger herunder også nødvendige grønne (ute-) areal til bebyggelsen.
4.1.6 Forretninger Planen viser ingen nye områder til forretninger.
4.1.7 Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting Skoler, barnehager, offentlige institusjoner, forsamlingslokaler, administrasjon mv. hører under dette formålet. Torshaug er iht. eksisterende bruk vist til fremtidig område.
4.1.8 Fritids- og turistformål Campingplasser, utleiehytter, leirplasser og serviceanlegg ved dalstasjonene er vist til formålet. Noen av arealene har i tidligere plan vært vist som andre typer bebyggelse og anlegg eller næringsbebyggelse, og er i samsvar med gjeldende spesifikasjoner endret til fritids- og turistformål. Planen viser fremtidig areal for utvidelse av Bresgård camping, FT5 (57 daa).
4.1.9 Næringsbebyggelse Formålet omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet, lager, bensinstasjon/vegserviceanlegg, kontor, hotell, bevertning, konferansesenter. Tabellen under viser fremtidige områder for næringsbebyggelse som inngår i planen: Område Ant daa Kommentar N1 Kåsen 13 Arronderingsmessig tilpasning av eksisterende område N2 Moen 66 Råstoffutvinning i reguleringsplan N3-N4 Kinnpiken Videreført med rekkefølgebestemmelse om veg fra tidligere plan N5 Oppdalsporten 32 Endret fra forretning og arronderingsmessig tilpasset ved Fagerhaug at området er redusert med 54 daa
4.1.10 Idrettsanlegg Alle idrettsanlegg og -haller hører under dette formålet. Skiskytteranlegget (IA1) og skytebaneanlegg (IA2) i Fritidsparken er endret fra grønnstruktur til fremtidige idrettsanlegg.
11
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Planen viser også fremtidig område for idrettsanlegg IA3, ved Egga, med tanke på øvingsbane for snøskutercross. I forbindelse med detaljreguleringen av området skal formålsområdet og nødvendig tilstøtende areal utredes med hensyn til konsekvenser for naturmangfold og støy av de foreslåtte tiltakene i området. En slik vurdering av konsekvensene kan medføre at hele området må tas ut som byggeområde i kommuneplanen.
4.1.11 Råstoffutvinning Flere områder for grusuttak og steinbrudd er vist i til råstoffutvinning. Det forutsettes gjennom bestemmelse at det foreligger reguleringsplan før brudd/uttak igangsettes. Område Ant daa Kommentar R1 Moen 66 Tidligere masseuttak R2 Slipran 13 Iht. reguleringsplan og arronderingsmessig tilpasning
4.1.12 Andre typer bebyggelse og anlegg Formålet omfatter energianlegg, vann- og avløpsanlegg, renovasjonsanlegg, øvrige kommunaltekniske anlegg, pelsdyranlegg, hagesenter og naust.
Områder for naust er vist ved Skarvatnet, Ångardsvatnet, Dalsvatnet, Gjevilvatnet (Osen) og Orkelsjøen. Bestemmelser, som er omformulert fra tidligere bestemmelse og retningslinje, gir rammer for naustbebyggelsen.
4.1.13 Grav- og urnelund Områdene omfatter eksisterende og planlagt utvidelse av kirkegårder. Planen viser utvidelse av gravplassen ved Lønset med 0,7 daa iht. tidligere godkjent arealbruk.
4.1.14 Kombinert bebyggelse og anleggsformål Tabellen under viser fremtidige områder til kombinerte formål: Område Ant. daa Formål Kommentar F/N1 Oppdal sentrum 15 Forretning/Næring Endret fra forretning, iht. nord dagens arealbruk F/FT5 og F/FT6 7,5+5,5 Fritidsbebyggelse/Fritids- Iht. reguleringsplan og dagens Hovden og turistformål arealbruk B/F2 Prestgården 4 Bolig/Fritidsbebyggelse Iht. innspill F/FT 1Vangslia gård 1,5 Fritidsbebyggelse/Fritids- Iht. innspill og turistformål F/FT2 Oppistuløkkja 6 Fritidsbebyggelse/Fritids- Iht. innspill Bøasætra og turistformål F/FT4 Furuhaugen 7 Fritidsbebyggelse/ Fritids- Iht. innspill og turistformål Lønset, gnr/bnr 7,5 Bolig/Næring Iht. dagens arealbruk 166/56 F/FT7 Storlidalen 7,5 Fritidsbebyggelse/ fritids- Iht. reguleringsplan og dagens og turistformål arealbruk B/F3 10 Bolig/Fritidsbebyggelse Iht innspill og dagens arealbruk
12
4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
4.2.1 Veg Veger er vist som vegareal eller samferdselslinjer. Vegareal omfatter både fortau, sykkelveg, kjøreveg og gågate. Arealplanen skal sikre tilstrekkelig areal til formålet. Bruk og tilrettelegging/opparbeiding skal fastsettes gjennom detaljplan. Byggegrense fra riks- og fylkesveg er 50 m dersom byggegrenser ikke er vist i reguleringsplaner.
Planen viser ny atkomstveg ved Trollheimsporten, Festa, med muligheter for atkomst større kjøretøy.
4.2.2 Gang-/sykkelveger Planen viser fremtidig gang-/sykkelveg på strekningen langs E6 Rislia - Nordistu Svaan (GS1), Fv. 512 fra Rv. 70- Rolvsjord (GS2) og Rv. 70 fra Brudalen- Festa (GS3).
4.2.3 Parkeringsplasser Noen offentlige parkeringsplasser er vist i planen. De fleste parkeringsplassene inngår i imidlertid i byggeformålene.
4.2.4 Bane og kollektivknutepunkt Jernbanen er vist som baneformål eller samferdselslinje. Skysstasjonen og tilhørende parkeringsarealer ved Oppdal stasjon er vist som kollektivknutepunkt.
4.2.5 Motorferdsel i utmark Plankartet viser tre traseer 4,4 km, 2,9 km og 3,2 km med samferdselslinjer for motorferdsel i utmark til Blåøret. Hensikten er å tilrettelegge for turistnæring ved snørekjøring av tråkkemaskin i enkelte helger i løpet av vinteren.
4.3 Grønnstruktur Underformålene naturområder, turdrag, friområder og parker inngår også i grønnstrukturområdene. I Sildrevegen er formål for eksisterende lekeplass endret fra bolig til friområde. Formål for Vang gravfelt er endret formål fra andre typer bebyggelse og anlegg til grønnstruktur.
4.4 LNFR-områder LNFR-områdene omfatter områder som skal nyttes eller sikres til jord- og skogbruk og/eller som skal bli liggende som naturområder, også områder med spesiell betydning for friluftslivet. Planen viser LNFR- områder der tiltak for stedbunden næring kan tillates og LNFR-områder der spredt bolig-, fritids eller næringsbebyggelse kan tillates.
13
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
4.4.1 Landbruks-, natur og friluftsområder for stedbunden næring I LNFR-områder for stedbunden næring tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet stedbunden næring.
Forholdet mellom byggeområder og dyrka mark er gjennomgått. Tabellen under viser områder som er vist til fremtidig LNFR-områder, hvilket formål området har hatt i tidligere plan og begrunnelse for endringen.
Område Daa Tidligere formål Kommentar L1 Driva 9 Bolig Dyrka mark L2 Hevle 22 Bolig Boligområde flyttet L3 Pikhaugen (sentrum) 15 Bolig og grønnstruktur Iht. innspill L4 Aunsetra (Grytdalen) 76 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L5 Stubban 174 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L6 Stubban 109 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L7 Nyhaugen 177 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L8 Nyhaugen 23 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L9 Nyhaugen 52 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L10 Fagerhaug 43 Forretning Dyrka jord L11 Myrhaugen 88 Fritidsbebyggelse Dyrka jord og innmarksbeite L12 Stavåløkkja 47 Fritidsbebyggelse Dyrka jord og innmarksbeite L13 Saga 4 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L14 Saga 2 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L15 Hårstad 11 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L16 Medskoghaugen 27 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L17 Aunsetra 10 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L18 Øverlia 69 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L19 Hoksenget 103 Annet byggeområde Samlefarm for pelsdyr vurderes ikke å (Midtbygda) være aktuelt lenger L20 Dørremshovden 494 Fritidsbebyggelse Dyrka jord, innmarksbeite L21 Festavollan 45 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L22 Dørremshovden 24 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L23 Nyegga 15 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L24 Nyegga 22 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L25 Nyegga 5 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L26 Nyegga 134 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L27 Rate 80 Annet byggeområde Samlefarm for pelsdyr vurderes ikke å være aktuelt lenger. L28 Storlidalen, Haugen 102 Fritidsbebyggelse Dyrka jord og innmarksbeite L29 Storlidalen, Haugen 233 Fritidsbebyggelse Dyrka jord og vassdrag L30 Storlidalen, Haugen 149 Fritidsbebyggelse Dyrka jord og vassdrag L31 Storlidalen 166 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L32 Storlidalen 438 Fritidsbebyggelse Dyrka jord, innmarksbeite, dyrkbar jord L33 Storlidalen 21 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L34 Nerskogen 430 Fritidsbebyggelse Dyrka jord L35 Nerskogen 29 Fritidsbebyggelse Dyrka jord Sum 3448
14
4.4.2 LNFR-områder der spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse kan tillates Områdene hvor det kan tillates spredt utbygging er en videreføring av prinsippene i tidligere plan.
I tillegg til de områdene som er vist til byggeområder for fritidsbebyggelse i kommunen er det vist betydelige områder til spredt fritidsbebyggelse. Disse områdene strekker seg langs Spælavegen fra Nyseterkrysset til Blokhus, fra Furunes til Lønset sentrum og videre langs Storlidalsvegen inn til Dalsvatnet, fra Ørstad til Engan og fra Fagerhaug sentrum og nordover til kommunegrensa mot Rennebu.
4.4.3 LNFR-områder der spredt fritidsbebyggelse kan tillates Ved Orkelsjøen er det vist fire LNFR-områder der tiltak på eksisterende fritidsbebyggelse kan tillates. Bestemmelser og retningslinje angir rammer for bebyggelsen og hvilke eiendommer eller bygningsnummer hvor tiltak kan tillates.
4.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Planen viser arealer til bruk og vern av sjø og vassdrag, naturområde, friluftsområde. Det er gitt bestemmelser om byggegrenser mot vassdrag. Ved Gjevilvassosen er det i samsvar med reguleringsplan vist småbåthavn.
4.5.1 Verna vassdrag Øvre Driva til og med samløpet med Skjørdøla og med sideelva Dindøla, og Langvella er varig vernede vassdrag hvor det er gitt egne Rikspolitiske retningslinjer for forvaltning av vassdragene (RPR-VV). Retningslinjene gjelder for vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern, og et område på minst 100 meters bredde langs sidene av disse. Rikspolitiske retningslinjer for vernende vassdrag (RPR-VV) legger til grunn at forvaltning av vassdragsbeltet skal ivareta verdiene i vassdraget etter en inndeling av vassdragsbeltet i 3 klasser/soner som er gjengitt som hensynssoner i arealkartet.
Sone 1 er vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder som kan få stor betydning for friluftsliv. Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier (fiske, framkommelighet i og langs vassdraget) eller opplevelsesverdier bør unngås. Sonen omfatter Ålma fra grense ved Oppdal golfbane i Fritidsparken og ned til samløpet med Driva og er vist med hensynssone friluftsliv.
Sone 2 er vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vassdraget og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede planter- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis en særlig beskyttelse. Sonen omfatter Driva fra Drivstua gård ned til samløpet med Skjørdøla, med sideelvene Åmotselva fra vernegrensen i Åmotsdalen, Tronda 250 m før samløpet med Driva og Vinstra fra Jernbanebrua og til samløpet med Driva. Området er vist med hensynssone bevaring av naturmiljø med tilhørende retningslinje. For Drivdalen skiferområde gjelder reguleringsplan godkjent 12.9.2012. Der er det avmerket egen hensynssone vassdrag på 50 m fra Driva og side bekker der det ikke gjøres nye tekniske inngrep eller etableres nye plasser for skrotdeponi.
15
GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Sone 3 er vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og som derfor har stor opplevelsesverdi og vitenskapelig verdi. Det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet. Alle former for omdisponering av arealer i vassdragsbeltet bør unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring må søkes opprettholdt, og alle former for inngrep som reduserer vassdragets verdi bør søkes unngått. Sonen omfatter øvre deler Driva med sideelver til sone 1 og sone 2, og hele Dindøla og hele Langvella. For Langvelldalen gjelder reguleringsplan godkjent 09.03.05. Det er ikke tillatt med grave-/byggearbeid i vassdraget som medfører varig endring i vassføringa. Sone 3 er vist som hensynssone bevaring av naturmiljø med tilhørende retningslinje.
4.6 Hensynssoner
4.6.1 Hensynssoner med særlig angitt hensyn Planen viser hensynssoner for reindrift, friluftsliv, bevaring av naturmiljø og bevaring av kulturmiljø. Det er gitt retningslinjer til disse hensynssonene.
Drivingsleier, oppsamlingsområder, kalvingsland (vårbeite 1) og minimumsbeiter (høst-/vinterbeiter) er i etter kart fra www.reindrift.no, vist med hensynssone reindrift med tilhørende retningslinje.
Sone 1 for del av Driva som verna vassdrag er vist som hensynssone friluftsliv.
Biologisk leveområde for villrein i henhold til NINA-rapport nr. 800 "Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet" og sone 2 og 3 for del av Driva som verna vassdrag er vist som hensynssone bevaring av naturmiljø med tilhørende retningslinjer
4.6.2 Sikringssoner For å sikre drikkevannskildene i kommunen er det vist sikringssoner med tilhørende bestemmelser over nedslagsfeltene. Det er ikke tillatt med tiltak som kan forurense drikkevannskilden. Sikringssonene er lagt inn etter data fra Mattilsynet med 500 m sirkel rundt drikkevannskilder, med unntak av Vognill vannverk og Oppdal sentrum vannverk som er vist med klausuleringssoner.
4.6.3 Faresoner Faresone for ras og skred er vist i plankartet i samsvar med aktsomhets- og faresonekart, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet i SU-Rapporten Skredfare i Rønningslia 2010 og NGU skredbefaring Storlidalen 6.9.01. Dette gjelder faresonene H_310_1-15 i plankartet. Det er gitt bestemmelse om at sikkerhet må dokumenteres før tillatelse til tiltak kan gis.
Eksisterende skytebaner er vist med faresone skytebane.
4.6.4 Gjennomføringssoner Gjennomføringssone med krav om felles planlegging for flere eiendommer er videreført for områder i Kinnpiken.
4.6.5 Støysoner Støysoner er vist for Fagerhaug flyplass, og langs E6 og rv.70 i samsvar med Statens vegvesen sitt varselkart. Det er gitt bestemmelse til støysonene. Området der det foreligger planer om ny trase for E6
16
(reguleringsplaeene E6 sør for Oppdal sentrum og Oppdal sentrum) er ikke dekket av støysone, da det vil bli nytt støysonekart for dette området.
4.6.6 Båndlagte områder Områdene er båndlagt etter lov om naturvern, lov om kulturminner eller energiloven.
17
Forbrukerinformasjon om budgivning
Sist oppdatert med virkning fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften. Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendoms- megling § 6-3 og § 6-4.
Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.
Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til å sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.
Gjennomføring av budgivning 1. På forespørsel vil megler opplyse om bolig ol. Normalt vil ikke et bud med for- 5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av aktuelle bud på eiendommen, herunder om behold bli akseptert før forbeholdet er det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, relevante forbehold. avklart. Konferer gjerne med megler før når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4. bud avgis. 2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som 6. Megleren skal så langt det er nødvendig og formidler disse videre til oppdrags- 4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig mulig holde budgiverne skriftlig orientert giver. Kravet til skriftlighet gjelder også avvikling av budrunden. I forbrukerforhold om nye og høyere bud og eventuelle for- budforhøyelser og motbud, aksept eller (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal behold. Megler skal så snart som mulig avslag fra selger. Før formidling av bud til megleren ikke formidle bud med kortere bekrefte skriftlig overfor budgivere at oppdragsgiver skal megler innhente gyldig akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag budene deres er mottatt. legitimasjon og signatur fra budgiver. etter siste annonserte visning. Etter denne Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt fristen bør budgivere ikke sette en kortere 7. Etter at handel har kommet i stand, eller for budgivere som benytter e-signatur, eks- akseptfrist enn at megler har mulighet til, dersom en budrunde avsluttes uten at empelvis BankID eller MinID. Med skriftlige så langt det er nødvendig, å orient- handel er kommet i stand, kan en budgiver bud menes også elektroniske meldinger ere oppdragsgiver, budgivere og øvrige kreve kopi av budjournalen i anonymisert som e-post og SMS når informasjonen i interessenter om bud og forbehold. Det form. disse er tilgjengelig også for ettertiden. bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud 8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og inngis med en frist som åpenbart er for kort 3. Et bud bør inneholde eiendommens selger uten ugrunnet opphold etter at til at megleren kan avvikle budrunden på en adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, handel er kommet i stand. Dersom det er forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver budgivers kontaktinformasjon, viktig forbudgiver å bevare sin anonymitet, og interessenter et tilstrekkelig grunnlag ieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato bør budet fremmes gjennom fullmektig. og eventuelle forbehold som for eksempel for sine handlingsvalg, vil megler fraråde usikker salg av nåværende budgiver å stille slik frist.
Viktige avtalerettslige forhold 1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp om at eiendommen er solgt til en annen 4. Når en aksept av et bud har kommet frem av fast eiendom. (man bør derfor ikke gi bud på eien- til budgiver innen akseptfristens utløp er det dommer samtidig dersom man ikke ønsker inngått en bindende avtale. 2. Når et bud er innsendt til megler og han har å kjøpe enn en eiendom). formidlet innholdet i budet til selger (slik at 5. Husk at også et eventuelt bud fra selger selger har fått kunnskap om budet), kan 3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere til kjøper (såkalte "motbud"), avtalerettslig budet ikke kalles tilbake. Budet er da bind- ethvert bud, og er for eksempel ikke forplik- er et bindende tilbud som medfører at det ende for budgiver frem til akseptfristens tet til å akseptere høyeste bud. foreligger en avtale om salg av eiendom- utløp, med mindre budet før denne tid men dersom budet i rett tid aksepteres av avslås av selger eller budgiver får melding kjøper.
- 37 - Budskjema
For eiendommen: Adresse: Meglerforetak: Oppdal Eiendomsmegling AS Gamle Skarvegen, 7340 Oppdal Saksbehandler: Bjarne Brattbakk Gnr. 196, bnr. 22, Oppdal kommune Telefon/Faks: 72 40 40 30 / 72 40 40 31 Oppdragsnummer: E-post: [email protected] 62170087
Undertegnede gir herved følgende bud på ovennevnte eiendom: Kjøpesum: Kr.
Beløp med bokstaver: Kr. + omkostninger iht. opplysninger i salgsoppgaven
Dette budet er bindende for undertegnede frem til og med den: Kl. Dersom annet ikke er angitt gjelder budet til kl. 15.00 første virkedag etter siste annonserte visning. I forbrukerforhold vil bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning ikke bli videreformidlet til selger.
Eventuelle forbehold:
Undertegnede er kjent med at selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er undertegnede klar over at budet er bindende for budgiver når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Undertegnede er kjent med at budjour- nalen vil bli forelagt kjøper og selger når handel er sluttet.
Ønsket overtakelsesdato:
Budet baseres på opplysninger og salgsvilkår som fremkommer av salgsoppgave datert:
Låneinstitusjon: Referanse og tlf nr.:
Lånt kapital: Kr.:
Egenkapital: Kr.:
Totalt: Kr.:
Egenkapital består av: Salg av nåværende bolig eller fast eiendom Disponibelt kontantbeløp (bankinnskudd)
Navn: Navn:
Fødselsnr. (11 siffer): Fødselsnr. (11 siffer):
Adresse: Adresse:
Postnr.: Sted: Postnr.: Sted:
Tlf.: E-post: Tlf.: E-post:
Dato.: Sign: Dato.: Sign:
Kopi av legitimasjon Kopi av legitimasjon
HELP Boligkjøperforsikring
Sikrer deg et trygt boligkjøp An ARAG company
HELP Forsikring AS Selv om selger gjør sitt ytterste for å gi all relevant informasjon om boligen, Postboks 1870 VIKA og eiendomsmegler gjennomfører oppdraget korrekt, er det ikke mulig å gardere seg 0124 Oslo mot uforutsette problemer når man kjøper bolig. Dersom du likevel oppdager avvik fra Telefon: 22 99 99 99 avtalen, trenger du profesjonell hjelp fra første dag. [email protected] www.help.no
HELP Boligkjøperforsikring gir deg umiddelbar tilgang til spesialisert advokat for å vurdere om du har krav mot selger/selgers eierskifteforsikringsselskap. Forsikringen dekker alle kostnader ved å forfølge saken, og gir deg dermed en bedre forhandlingsposisjon.
Hvorfor boligkjøperforsikring? Boligkjøperforsikring gir deg: Priser > Eierskifteforsikring er selgers > Fri tilgang til spesialisert advokat- Borettslagsbolig forsikring. Boligkjøperforsikring hjelp ved klage på kjøpt bolig. 3 900,- er kjøpers motvekt. > Dekning av motpartens saks- > Du får tilgang til spesialiserte omkostninger hvis disse blir idømt. Selveier- og aksjeleilighet advokater og profesjonell hjelp > Advokathjelp i fem år etter 6 500,- når du trenger det. overtakelse. > Du unngår økonomisk Enebolig, tomannsbolig prosessrisiko. Enkelt å tegne, trygt å ha: (del av eller halvpart), rekkehus, hytte/fritidsbolig og tomt > Boligkjøperforsikring gir deg > Boligkjøperforsikring tegnes 9 200,- trygghet hvis du skulle oppdage i samarbeid med eiendoms-
feil eller mangler ved boligen. megleren din senest ved Betales som en engangssum og varer i fem år. > Boligkjøperforsikring er en liten kontraktssignering. Ingen egenandel. Meglerforetaket mottar kr 1 200 i kostnadsgodtgjørelse for formidling av forsikringen. kostnad i forbindelse med bolig- > Oppdaterte forsikringsvilkår Vi tar forbehold om prisendringer. handelen. Får du problemer er er tilgjengelig på www.help.no. det dyrt å stå uten forsikring. Vilkårene på bestillings- > HELP Forsikring representerer tidspunktet er gjeldende. deg som boligkjøper. Ved behov tar du direkte kontakt med forsikringsselskapet. Husk at reklamasjonsfristene er strenge, kontakt derfor HELP så snart feil oppdages.
HELP Boligkjøperforsikring Villa-/innboforsikring
> Ubegrenset tilgang til spesialiserte advokater > Dekket bistand først etter at det har oppstått tvist fra første stund > Man må inne advokat selv > Advokat skriver reklamasjonen > Egenandel (vanligvis kr 4 000) + 20 % av kostnadene > Ingen egenandel > Beløpsbegrenset (normalt kr 100 000) > Stopper ikke-saker > Dekker normalt ikke motpartens omkostninger > Tar saken hele veien, helt til Høyesterett > Svakere forhandlingsposisjon om nødvendig > Dekker motpartens omkostninger > Ingen øvre grense gir bedre posisjon i forhandlinger > Kunden har ingen økonomisk prosessrisiko
Gjeldende fra 01.01.15 GAMLE SKARVEGEN / OPPDAL
Vi kjenner Oppdal. Trio Media 08/14
Oppdalsbanken gir deg mer enn finansiering.
Vi er fullt oppdatert på hva som skjer i hyttebygda Oppdal. Vi kjenner elektrikerne, rørleggerne, snekkerne. Vi vet hvor den fineste skiløypa går, hvor du kan dra på tur med ungene – eller når du best kan få øye på moskusen.
Vår lokalkunnskap er din fordel.
Et boligbytte representerer ofte et vendepunkt
Som megler og boligrådgiver tar vi del i mange av i disse. Et hjem er mer enn vegger og tak og ingen flytteprosesser er like. Vi har alle ulike forutsetninger, behov, planer og drømmer.
Vår jobb er å bidra til at hvert boligbytte blir et godt vendepunkt, uavhengig av om det er stort eller lite. Vi sørger for at prosessen gjennomføres på en trygg og effektiv måte, og tilbyr den rådgivningen du har behov for.
Kanskje er det derfor vi har så fornøyde kunder?
Vi megler frem dine verdier