Rå Kunst Fra Utsiden

Nr. 1/2016

Fra museumsmagasinet: Flytter båt tilbake til folket Anmeldt: Plateomslag – Vinylens comeback Samtalen: Bente Erichsen Museumsnytt anbefaler: Kulturminner, formidlingspraksis og skistaver Smalt fortalt: På sporet av stasjonsekspeditørens datter Aktuell utstilling: Barn på sykehus

OUTSIDER ART RÅ KUNST FRA UTSIDEN

INDUSTRIARV: Norsk industriarbeider- OUTSIDEREN: Herleik Kristiansen var en SAMLET SYKLER: Grenselandmuseet museum får store nye ansvarsområder av beboerne på «Nord-Norges åndssvake- lot andre oppgaver ligge for å dokumen- når dei no skal formidle heile verdsarv- hjem» i Trastad. I dag er han en anerkjent tere flyktningstrømmen over Storskog i området på Rjukan og Notodden. kunstner. fjor høst. fra museums- Monica Hovdan teknisk konservator ved Norsk Folkemuseum, magasinet avd. Norsk Maritimt Museum, Arkeologisk seksjon, presenterer:

4 Skritt på veien til den utstilte båten

3. «Vaag- hals», en rekonstruksjon av båten, 1. Etter utgravning og demon- 2. En 1:5 modell av båten blir 4. Båtdelene er impregnert med ble sjøsatt tering er alle båtedelene digitalt bygget i 3D-printet plast og papp. 40% PEG 2000 og frysetørket i 11.09.2011. dokumentert i 1:1 med FARO-arm form før oppmontering. Flytter båt tilbake til folket

Nesten ferdig: Barcode 6 nesten ferdig montert på museet før flytting. Kryssfinerplatene skal byttes ut med støtter i syrefast stål. Alle foto: Norsk Maritimt Museum

a Oslo ble flyttet fra det som nå er Gam- at de igjen så dagens lys. På feltet Barcode B11-12 I begynnelsen av februar blir Barcode 6 igjen lebyen etter den store bybrannen i 1624 ble det i løpet av 2008 og 2009 funnet totalt 13 demontert til mindre deler før den transporteres Dog gjenreist som Christiania i Kvadra- båter. En av de minste båtene, Barcode 6, er nå til Bjørvika og bygges opp igjen i et spesialdesig- turen, opphørte også bruken av havneområdet ferdig konservert og satt sammen med et nøyak- net monter formet som en bergkrystall. Toppene i Bjørvika. Bryggekonstruksjoner og utrangerte tig tilpasset støtteverk. Båten skal returneres til av krystallen stikker opp på gateplan, slik at Bar- båter ble dekket av slam og fikk ligge uberørt i Bjørvika og stilles ut på nesten det samme ste- code 6 vil være tilgjengelig for alle som går forbi. nesten 400 år fram til arkeologiske utgravinger det den ble funnet, i underetasjen mellom to av i forkant av byggingen av Barcoderekken førte til bygningene som huser hovedkvarteret til DNB.

4 fakta om båten 1. Datering 2. Ombygget 3. Akterspeil 4. Seil Omtrent 85% av båten er bevart, Barcode 6 er klinkbygd, og har i Barcode 6 er en av de tidligste bå- Rekonstruksjonen viser at båten og den er hovedsakelig bygget i løpet av livsløpet blitt bygget om tene vi kjenner til med akterspeil. har hatt to seil, men at den også eik. Dendrokronologisk datering fra å være spiss i begge ender til å Akterspeilet ble ikke funnet, men kunne ros. viser at båten er fra 1595. Den har få akterspeil. rekonstruksjonen viser at det har vært i bruk i opptil 30 år. vært der.

2 MuseumsnYtt museumsnytt// Innhold #1 2016

Memory lane 8 Masterstudenter i museologi har anmeldt utstillingen «Plateomslag – vinylens comeback».

Kunst av psykisk utviklingshemmede Trastad Samlinger er både museum over en institusjon og Norges eneste 16 galleri for Outsider-kunst.

20 24 28

Symbolske Bente Erichsen Museet formidlar sykler er blitt pensjonist, og overlater Nobels Freds- verdsarva senter og norsk kulturliv til seg selv. I alle fall Fem av syklene som krysset Storskog i fjor høst Jernbanefergene var avgjerande for å kunne nesten. står nå utstilt i Grenselandmuseet. drive industri på Rjukan. Storegut (biletet) er no freda, og har faste rutetider sommarhalvåret.

Faste spalter

2 Fra museumsmagasinet 24 Samtalen 43 Smalt fortalt 3 Innhold 36 Museumsnytt anbefaler 44 Aktuell utstilling 4 Leder 37 Museumsfolk 16 Utstillingskritikk 42 Museumsnytts bildequiz

3 // Det planlegges for tiden en Outsider // museumsnytt Art-messe i Oslo, og et miljø er i ferd museumsnytt Leder med å oppstå Kolofon

u m.

NR. 1/2016

Fra museumsmagasinet: Flytter båt tilbake til folket Anmeldt: Plateomslag – Vinylens comeback Samtalen: Bente Erichsen Museumsnytt anbefaler: Kulturforminner, formidlingspraksis og skistaver Smalt fortalt: På sporet av stasjonsekspeditørens datter Aktuell utstilling: Barn på sykehus

ro m s Mus e Sø r -T TORSTEIN :

oto NILSEN,: F uten tittel, udatert, OUTSIDER ART RÅ KUNST FRA UTSIDEN

INDUSTRIARV: Norsk industriarbeider- OUTSIDEREN: Herleik Kristiansen var en SAMLET SYKLER: Grenselandmuseet gouache. museum får store nye ansvarsområder av beboerne på «Nord-Norges åndssvake- lot andre oppgaver ligge for å dokumen- når dei no skal formidle heile verdsarv- hjem» i Trastad. I dag er han en anerkjent tere flyktningstrømmen over Storskog i Nilsen (f. området på Rjukan og Notodden. kunstner. fjor høst. 1948) vokste opp på Forsiden: “Humlesnurr” av Herleik Trastad gård. Kristiansen. Linoleumstrykk, 20 x Innkjøpt av 26 cm. Udatert. bl.a. Kunstin- Foto: Sør-Troms Museum. dustrimuseet i Museumsnytt arbeider i henhold Oslo. til reglene for god presseskikk, slik de er nedfelt i Vær varsom- plakaten og Redaktør-plakaten. Utgiver: ABM-media AS Utgitt med støtte fra Norsk Outsidere i kunsthistorien kulturråd Redaktør: vor hadde kunsten vært uten out- kunstretningen, da Roger Cardinal beskrev Signy Norendal Tlf. 970 80 466 siderne? Mytene om den gale, den den i 1972, og interessen for slik kunst har vært [email protected] overfølsomme og den ulykkelige økende siden. I New York har det vært arrang- Redaksjon, abonnement: H kunstneren er velkjente, og kunst- ert årlige Outsider Art-messer i 25 år. Hegdehaugsveien 36A, 0352 Oslo historien er full av dem. Herleik Kristiansen var en av beboerne på Tlf. 970 80 466 Kunstverket som pryder forsiden av dette «Nord-Norges åndssvakehjem» på Trastad i [email protected] bladet er et linotrykk av Herleik Kristiansen, en Kvæfjord, fram til det ble nedlagt i forbindelse Redaksjonsråd: psykisk utviklingshemmet kunstner og Norges med HVPU-reformen i 1991. I dag er Trastad Eyvind Bagle, Ole Aastad Bråten, fremste representant for Outsider Art-miljøet. samlinger (i Sør-Troms Museum) både museum Nina Høye, Tone Cecilie Simensen For første gang er en psykisk utviklingshemmet over institusjonen, og Norges eneste galleri for Karlgård, Arnfinn Stendahl Rokne. kunstner nå innskrevet i norsk kunsthistorie, Outsider-kunst. I 2014 lagde museet vandreut- av professor emeritus i kunsthistorie Gunnar stillingen «Rå kunst», og bidro til å gjøre denne Design og layout: Mediamania AS Danbolt, med boka «Outsideren Herleik Kris- kunsten mer kjent i Norge. Det planlegges for Trykk: PoliNor AS tiansens kunst». tiden en Outsider Art-messe i Oslo, og et miljø Den franske kunstneren Jean Dubuffet er i ferd med å oppstå. Pris abonnement: mente på 1940-tallet at kunstinstitusjonen «Jeg hørte aldri om Outsider Art i løpet av 300 kroner i året klarte å absorbere enhver ny utvikling og mine kunststudier», forteller avdelingsleder Opplag: 1982 retning i kunsten, og at dette var problema- ved Trastad samlinger Simone Ritter i denne tisk. Ved å gjøre det, tok den nemlig i samme utgavens hovedsak. Det ønsker Annonser: øyeblikk bort den kraften verket og retningen hun å gjøre noe med, og John Larssen måtte ha. arbeider nå for at museet [email protected] For Dubuffet var løsningen det han kalte skal bli et nasjonalt Mob: 93 49 93 04 / Dir: 22 09 69 19 «Art brut»; «Rå kunst». Verk produsert av senter for Outsider Annonsepriser og størrelser: selvlærte kunstnere i randsonen av det Art. Om det blir en 1/1 side (4 farger) kr. 7900 «normale» samfunnet. Det kunne være psykisk realitet så kan kanskje 1/2 side (4 farger) kr. 4900 syke, psykisk utviklingshemmede og andre outsiderne omsider få 1/4 side (4 farger) kr. 3900 marginaliserte grupper som på en eller annen sin rettmessige plass i Bankgiro 60260523506 måte står utenfor etablissementet. Bare kunstverdenen og i kunst- denne kunsten er ifølge Dubuffet upåvirket av historien også i Norge. kunstneriske konvensjoner eller trender, fordi den kommer fra kunstnerens eget «dyp». «Outsider Art» ble det engelske navnet på Signy Norendal

4 MuseumsnYtt TIDSSKRIFT FOR KULTUR, SAMFUNN & POLITIKK

2.15 tilbod: TIDSSKRIFT FOR KULTUR, SAMFUNN & POLITIKK DET NORSKE SAMLAGET 121. ÅRGANG PRIS KR 110

SAMTALEN: Emne: 300 kr Odd Nordstoga om ARKITEKTUR hemmelegheiter, GAUTE BROCHMANN familieliv og EVEN SMITH WERGELAND for heile OLA SENDSTAD melankoli

AV BROR HAAVAR SIMON NILSEN 2016!*

*ORDINÆR PRIS 425 KR

følg Syn og Segn: LARS PETTER SVEEN: OM ANNE SEXTONS POESI www.synogsegn.no

SHABANA REHMAN GAARDER: EIN KANNIBAL BLIR VEGAN ROY NGERNG: BLOGGAREN FRÅ SINGAPORE THOR HALVORSSEN: KAMPEN FOR FREDEN ISSN 0039-7717 ESPEN NÆVESTAD: TYSKLAND PÅ NYNORSK 02 FEM TEIKNARAR, FEM TEIKNINGAR: POLITISK OG ØKONOMISK MAKT I ISSN 0039-7717 NOREG 2015. AV ARIFUR RAHMAN, 02 INTERPRESS EGIL NYHUS, FINN GRAFF, MARVIN NOREG HALLERAKER OG PER ELVESTUEN RETURVEKE 34 9 770039 771011 LEIAR: ETIKETTE OG REGLAR ER TIL FOR Å GJERE LIVET LETTARE 9 770039 771011

NYE TANKAR bestill abonnement her: SKARPE PENNAR WWW.SYNOGSEGN.NO ABONNEMENT MEIR Å LESE ELLER SEND EIN EPOST TIL KNUT SYNOGSEGN.NO

Alle som besøker redak sjonen på Fagernes får servert feite serinakaker og H-mjølk! Aktuelt // Museumsforskning – Forskning er ikke noe hokus pokus – Det er bare arbeid. Forskning tar tid, men er en akkurat like høyverdig del av museumsarbeidet som å lage utstillinger og ha skoleklasser på omvisning.

Tekst: Signy Norendal

ette hevder Teemu Ryymin, et praktisk og konkret kurs i å plan- professor i historie og emneans- legge et forskningsprosjekt og lage en varlig for Universitetet i Ber- prosjektskisse. Kurset ble holdt første Dgens (UiB) nye videreutdanning- gang høsten 2015. MUSE 621 som start- skurs i forskning for museumsansatte, et opp i januar i år, er et kurs i å skrive holdt første gang i høst. en vitenskapelig artikkel, det vil si etter at selve forskningsarbeidet er gjort. Slik Forskningskurs en suksess kan det passe at de som tok høstens kurs – Aksepten for at forskning skal foregå i kan ta med prosjektet sitt til vårkurset i arbeidstida og ikke på fritida er like mye 2017. noe de ansatte som ønsker å forske selv Kursene er basert på samlinger, og må jobbe med, som ledelsen. Dette er lærerstaben består av historikere, kul- en holdning som må innarbeides langs turvitere og arkeologer. I tillegg til- hele linja i museumssektoren, mener knyttes veiledere etter faglig og spesial- Ryymin. istkompetansebehov Påstanden baserer avhengig av studen- han blant annet på tene og prosjektene. møtene med de 15 stu- I motsetning til de dentene som i fjor høst Vi tenkte at det kanskje fleste andre videreut- tok videreutdanning- kunne senke terskelen danningskurs er disse skurset MUSE 620, om noe for å sende ansatte uten studieavgift. å forske i og på muse- – Vi tenkte at det um. Alle studentene på kurs. kanskje kunne senke besto eksamen, og de terskelen noe for å fleste har nå en skisse som sende ansatte på kurs. Mu- de kan gå til arbeidsgiver seene drives jo også i stor med og be om å få gjen- grad av offentlige midler, nomføre. I arbeidstida. og det kan være greit å – En viktig del av bidrag- slippe å flytte penger fra et vårt i høst var å hjelpe det ene offentlige buds- studentene med å få skåret jettet til det andre, sier til en prosjektidé slik at Teemu Ryymin. på UiB så er det å forske. Videre har vi den ble realistisk å gjen- i humaniora forholdt oss til en nedgang nomføre, sier Ryymin. Gjør humaniora i søknadsmassen de siste årene. Øknin- – Det har vært et privile- relevant gen har gått til realfagene. I stedet for å gium å få jobbe med mu- Historikeren er initiativtak- sette seg ned og klage over et humanio- seumsansatte, de har vært GJENNOMFØRING: – Målet er til kursene, og forteller ra i krise så mente jeg at man da heller med utdanningstilbudet er motiverte, entusiastiske helt konkret at museums- at bakgrunnen for ideen kan satse mer på å gjøre seg relevante og og dyktige. Jeg vil oppsum- ansatte skal få gjennomført hadde to sider: bidra på flere arenaer. Og én slik arena mere gjennomføringen i forskningsprosjekter, sier his- – På den ene siden hadde er museene. Forslaget ble mottatt med høst som en stor suksess. torieprofessor og initiativtaker jeg fanget opp at det har entusiasme både av kolleger og institutt- Det har vært fantastisk å Teemu Ryymin. vært økt fokus på forskning ledelsen, så nå er vi i gang. se utviklingen fra de første i museene de siste årene, skissene før sommerferien i fjor, til de og at det samtidig fantes en del proble- Tilpasset behovene ferdige prosjektskissene som ble levert i mer med å komme i gang. Jeg har tenkt Opptakskravet til studiet er en bachelor slutten av semesteret. som så at tja – det kan jo være vanskelig eller en cand. mag-grad, men alle som å komme i gang, men det er heller ikke har søkt til nå har hatt mastergrad/hov- Praktisk og konkret noe hokus pokus. Forskning er arbeid, edfag, i følge Ryymin. Hvert kurs gir 15 Videreutdanningsemnet MUSE 620 er som alt annet. Og er det noe vi kan her studiepoeng, og er samlingsbasert med

6 MMuseuuseumsnYttmsnYtt – Forskning er ikke noe hokus pokus

MOTIVERTE: – Det har vært et privilegium å få jobbe med museumsansatte, de har vært motiverte, entusiastiske og dyktige, sier initiativtaker Teemu Ryymin. Bildet er tatt på den første samlingen i fjor høst. Foto: Universitetet i Bergen, Julie Watkins.

tre samlinger i semesteret. – Det er selvfølgelig vi på instituttet som har det faglige ansvaret for kurset. Samtidig er målet helt konkret å bidra til at museumsansatte skal få gjennomført forskningsprosjekter, og da er det viktig å tilpasse kursene til de faktiske behovene. Norges museumsforbund (NMF) er derfor en viktig medspiller og fungerer som en kanal mellom de to sektorene, sier Ryymin. Generalsekretær i NMF Liv Ramskjær sitter også i referansegruppa for utdanningstilbudet, sammen med 8 andre personer fra museumssektoren og FORNØYDE STUDENTER: Ingrid Haugrønning (t.v.) fra Trikotasjemu- universitetet. seet i Salhus, Alastair Brown fra Randsfjordmuseene og Helle Vangen Søknadsfrist for MUSE 620 høsten Stuedal fra Bergkunstmuseet i Stjørdal, deltok på høstens kurs. I en 2016 er antakelig 1. mai, følg med på artikkel i uib.no gir de alle uttrykk for at de er svært fornøyde med uib.no. utdanningsopplegget. Foto: Universitetet i Bergen, Marianne Lundanes.

NR. 1/2016

Plateomslag – Vinylens comeback nmeldt: ksis og skistaver r båt tilbake til folket A , formidlingspra gasinet: Flytte Kulturforminner Fra museumsma msnytt anbefaler: Samtalen: Bente Erichsen Museu Smalt fortalt: På sporet av stasjonsekspeditørens datter Aktuell utstilling: Barn på sykehus

Hovedsaken // Trastad samlinger og outsider art OUTSIDER ART andmuseet SYKLER: Grensel RÅ KUNST FRA UTSIDEN SAMLET for å dokumen- ik Kristiansen var en oppgaver ligge REN: Herle - lot andre torskog i er- OUTSIDE ke rømmen over S sk industriarbeid tere flyktningst INDUSTRIARV: Nor sområder av beboerne på «Nord-Norges åndssva ore nye ansvar fjor høst. museum får st v- hjem» i Trastad. I dag er han en anerkjent når dei no skal formidle heile verdsar kunstner. an og Notodden. området på Rjuk

De var psykisk utviklingshemmede, Så lagde og dermed stemplet som opplæringsudyktige. de dette: ( Bla om )

8 MuseumsnYtt OPPBEVARING: På «Stua» kunne inntil 20 beboere oppholde seg sammen med én pleier. Dørene ble holdt låst, og rommet var strippet for inventar. Foto: Sør-Troms Museum.

NR. 1/2016

OUTSIDER ART andmuseet SYKLER: Grensel RÅ KUNST FRA UTSIDEN SAMLET for å dokumen- ik Kristiansen var en oppgaver ligge REN: Herle - lot andre torskog i er- OUTSIDE ke rømmen over S sk industriarbeid tere flyktningst INDUSTRIARV: Nor sområder av beboerne på «Nord-Norges åndssva ore nye ansvar fjor høst. museum får st v- hjem» i Trastad. I dag er han en anerkjent når dei no skal formidle heile verdsar kunstner. an og Notodden. området på Rjuk

IBOENDE: Flere av beboerne viste seg å ha store, kunstneriske evner når de bare fikk lov til å uttrykke seg. Dette er fra Herleik Kristiansens tidlige år. Foto: Lill-Karin Nyland

På det meste bodde 375 personer på «Nord-Norges slik at psykisk utviklingshemmedes his- åndssvakehjem». I dag forteller Trastad Samlinger oss torie fra etterkrigstiden kunne bevares. I historien om menneskeverd. Og historien om hva som kan 1996 ble landets første museum for dette åpnet nettopp her, sier Simone Ritter. skapes der ingen trodde skapelse fantes. På det meste bodde det 375 barn, ung- dom og voksne på Nord-Norges ånds- Tekst og foto: Lill-Karin Nyland svakehjem. De hadde alle én ting til «Rå kunst er verk av kunstnere som lever og one Romy Ritter, og låser opp dørene til felles: de var kategorisert som psykisk virker avsondret fra den tradisjonelle kunst- Paviljong 7. utviklingshemmede, og dermed op- verdenen gjennom psykiske utfordringer eller Vi er på Trastad Samlinger, som i dag plæringsudyktige. sosiale omstendigheter. Denne kunstsjangeren utgjør kjernen av anlegget som på det Trodde man. har vært nesten usynlig i Norge.» Slik var meste inneholdt 14 bygninger. Beboerne presentasjonen av utstillingen «Rå kunst i «landsbyen» hadde blant annet egen Tidlig interesse – Outsider Art i Norge», fra 2014. Utstill- kino, kirke, snekkerverksted og skole. Uttrykket Outsider Art ble først lansert ingen turnerte flere steder i Nord-Norge, I dag er det kun Paviljong 7 som har av den britiske kunsthistorikeren Roger og viste verk av 16 norske Rå kunst-utø- noe med institusjonens historie å gjøre. Cardinal i 1972. Betegnelsen ble satt på vere. De andre bygningene er tatt i bruk til kunst som lå på grensen til det som ble – Jeg hørte aldri om outsiderkunst i lø- asylmottak, kontorer og produksjonslo- oppfattet som offisiell kunst. Men fasci- pet av min kunstutdanning her i Norge. kaler. nasjonen for kunst fra mennesker «uten- Det bør det gjøres noe med i fremtiden, – Heldigvis var det noen ildsjeler som for», hadde eksistert lenge før dette. sier prosjektleder og avdelingsleder Sim- tok grep da institusjonen ble lagt ned, – I Europa var det psykiatere som

10 MuseumsnYtt KRAFTFULLT: Audgunn Vilhelmsen fra Farsund jobber på flere felt, blant annet med broderier. Kunsten er innkjøpt til Trastad Samlinger, og til flere andre offentlige institusjoner. Foto: Sør-Troms Museum

VETERAN: Torstein Nilsen, også en av beboerne på Trastad, har jobbet med maling OUTSIDER ART: Wenche Nilsen fra Alta arbeider i dag i vernet bedrift. Hennes hoved- og keramikk i over 40 år. Hans kunst er teknikk er broderi. Hun har hatt flere separat- og kollektivutstillinger, og er innkjøpt av blant annet innkjøpt av Kunstindustrimu- flere institusjoner i Norge. Foto: Sør-Troms Museum seet i Oslo. Foto: Sør-Troms Museum

på 1920-tallet oppdaget at de kreative ting minner oss om en luftegård fra en verkene til pasientene mange ganger helt annen type institusjon. hadde kunstneriske kvaliteter. Gjennom historien har utøvere av denne typen Starten på kunstnerlivet Det hendte det kunst også blitt anerkjent av profes- En vårdag i 1963 svinger en bil av hoved- kom folk hit for å se jonelle kunstnere og kritikere, sier Ritter. veien i Kvæfjord utenfor Harstad. Den på beboerne. Det – Kunstmuseene er med på å definere tar inn på en gårdsvei som snor seg mel- hva som er kunst. Også her stiller vi høye lom flere store og små bygninger, noen oppstod en form for kvalitetskrav til kunsten vi presenterer, fortsatt under oppføring. I baksetet sitter institusjonsturisme. sier hun og skrur på lysene etter hvert en lang og hengslete 14-åring. Når bilen som vi beveger oss innover i gangene. stanser utenfor en av murbygningene, Paviljong 7 var en gang hjemmet til vet unggutten fortsatt ikke hvor han er, over førti jenter og gutter med såkalt psy- eller at dette skal bli hans hjem de neste kisk utviklingshemming. Rett utenfor 23 årene. Han vet heller ikke at stem- bygningen er det et område inngjerdet pelet som opplæringsudyktig skal føre med høye nettinggjerder. Luftegården er ham til en tilværelse med tvangsbind- bevart, 25 år etter at siste beboer flyttet. ing, ufrivillig medisinering og konstant – Det hendte det kom folk hit for å se overvåkning. på beboerne. Det oppstod en form for in- I dag er Herleik Kristiansen (68) en an- stitusjonsturisme, sier Simone Ritter. erkjent kunstner. Hans verk er innkjøpt De høye gjerdene med finmasket net- til blant annet Nasjonalmuseet i Oslo og

NR. 1/2016

SYNLIGGJØRING: – Kunsten er en møteplass, en plattform som åpner mot andre fagfelt. Trastad og kunsten her forteller i kombi- nasjon, og hver for seg, en sterk historie om marginaliserte mennesker, sier Simone Ritter i galleridelen av Trastad Samlinger.

Nordnorsk kunstmuseum. Kristiansen er kne, ingen pynt eller gardiner, men vin- matisert. Her får vi møte «Vava» - en ster- medlem av Norske Billedkunstnere. duene er mange. Selv dørene har glass- kt utviklingshemmet kvinne som opp- I dette spennet ligger både historien vinduer. bevares inngjerdet i et uthus. Omtrent til Trastad gård, og historien til Outsider – Alle rom skulle ha fullt innsyn. som et dyr. Art – Rå kunst – i Norge. Tanken var at beboerne måtte kunne overvåkes til enhver tid, slik at man had- Oppbevaring Nakne vegger de oversikt over hva de foretok seg, fork- – Da Trastad åpnet, ble det regnet som Trastad Samlinger i Kvæfjord er i dag larer Ritter. et stort fremskritt i pleien av den typen både et museum og et kunstgalleri. Mu- Trastad gård var sentralinstitusjon for mennesker. Men likevel anså man dem seet ligger i en tidligere bo- og pleieavdel- psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge for ute av stand til å lære. De skulle i ut- ing for funksjonshemmede. Paviljong 7 fra 1954-1991. Frem til da hadde disse gangspunktet bare oppbevares, og da på ble aldri særlig ombygd, slik de andre menneskene ikke hatt en slik måte at de ikke husene ble, og gir derfor et riktig inn- noe tilbud; de fleste var til skade for seg trykk av institusjonens tidlige – og kan- bodde hjemme, med selv eller andre, sier skje mest omdiskuterte – periode. den sterkt varieren- Alle rom skulle ha fullt Simone Ritter. – Her spiste de. Maten var ferdiglag- de graden av omsorg innsyn. Tanken var at Vi fortsetter gjen- et, gjerne most til grøt. De hadde ikke det førte med seg. nom det som en gang kontakt med råvarene, og det var ikke Familiene bar ofte beboerne måtte kunne var hjemmet for unge tillatt for beboerne å være på kjøkkenet, på en skam for sine overvåkes til enhver tid. mennesker med varier- sier Simone Ritter idet vi går inn på en utviklingshemmede ende grad av utvikling- spisesal. barn. De skulle ikke shemming. Alle ble Bordene og andre møbler ble ofte snakkes om, og helst gjemmes vekk. Den plassert under samme tak, uavhengig av skrudd fast i gulvet. Dekketøyet er stilt kjente, nordnorske forfatteren Arvid funksjonsgrad. Noen var så pleietrengen- ut; tinntallerkener og tinnkopper. Ting Hanssen skildret en slik tilværelse i boka de at de stort sett lå til sengs. Andre så op- som ikke kunne knuses. Veggene er na- «Søsken på guds jord», som også ble fil- pegående at de følte seg degradert som

12 MuseumsnYtt SAMLET: Etter nedleg- gelsen ble beboernes kreative produksjon flyttet, og i mange år oppbevart i et fjøs. Noe ble kastet i fjæra. I dag er gjenstandene i magasinet dokumentert og avfotografert, blant annet med tanke på forskning. METALL: Beboerne spiste av dekketøy som ikke kunne knuses. På flere av avdelingene var bordene lenket fast i gulvet.

TVANG: Om natta var det én pleier på vakt per bygning. Beboerne ble lagt med bleier og reimet fast, uavhengig av funksjonsnivå. – Vi er opptatt av å formidle hele histo- OVERVÅKNING: Alle rommene, også soverommene, hadde fullt innsyn. rien. Også det vanskelige, sier Simone Ritter.

mennesker av livet på Trastad. Særlig de Fakta // tjue første årene var forholdene harde, Endringer Nord-Norges med stor underbemanning, få faglærte i – Medisinering var vanlig for å holde åndssvakehjem pleien og et enormt påtrykk for å ta inn beboerne rolige. Noen ble jo også syke så mange som mulig. I «stua», et intet- innimellom, sier Simone Ritter og for- ❱❱ Nord-Norges åndssvakehjem ble åpnet i 1954, sigende rom med like nakne vegger og teller at noen av de som har fått sterkest og gradvis utvidet til det på det meste huset 375 like mange vinduer som kjøkkenet, ble reaksjon av å besøke museet, er tidligere beboere. de utviklingshemmede plassert uten noe ansatte. ❱❱ Formålet i starten var kun pleie, men Trastad å foreta seg, uten leker, uten stimulans. – Det er fortsatt et stort tabu å snakke var tidlig ute med pedagogiske tilbud til noen av Man erfarte at sjansen for at noen ble ag- om hvordan man behandlet såkalte op- beboerne. Første gang utviklingshemmede ble gressive og ødela tingene, var stor. Derfor plæringsudyktige i Norge fra 1950-tallet konfirmert (1960), var på Trastad. var alle rom blottet for stimulans. Alle og noen tiår fremover. Utover 1970-tallet ❱❱ Trastad ble formelt lagt ned i 1991. Noen år dører var låst. Lysbryterne var gjemt inni endret oppfatningene seg raskt, og man senere tok ildsjeler initiativ for å bevare stedets dørkarmen, slik at kun pleierne kunne gikk over til en annen type tankegang. historie, og det beboerne hadde skapt av kunst. slå på eller av lyset. Derfor blir det så sterkt for de tidligere ❱❱ Trastad Samlinger er i dag en del av Sør-Troms Å gå gjennom Paviljong 7 er en til tider ansatte. De minnes hva de var med på, museum, og ble offisielt åpnet av prinsesse dyster vandring. I et av rommene er det nemlig å gi en type omsorg som den Märtha Louise i 2000. Stedet er både et autentisk utstilt noen hjemmeproduserte stoler, gang var ansett som normalt. Som vi i museum, og et kunstgalleri med magasin. sykler og gåbrett. Ting som ble laget på dag reagerer negativt på. ❱❱ Paviljong 7 ble åpnet i 1966, og hadde plass til Trastad for å kunne brukes av de med Og når vi kommer til sovesalen, er det 23 gutter og 23 jenter i to etasjer. fysiske handikap. På stabssjefens kontor lett å forstå hva hun mener. Også dette ❱❱ Galleriet viser Outsider Art både fra Trastad-be- står et skap fullt av medisinflasker. Tom- rommet har fullt innsyn i form av store boere og nasjonale og internasjonale kunstnere. me nå, men med en rolle som en viktig vinduer og glassdører. Hver seng er ut- ❱❱ Herleik Kristiansen og Torstein Nilsen er to av del av den daglige omsorgen og rutinen styrt med reimer. beboerne fra Trastad som har markert seg som på Trastad. – Det var rutine å binde fast beboerne profesjonelle kunstnere

NR. 1/2016

DETALJER: Kunstner Herleik Kristiansens linosnitt er inn- MØNSTER: «Humlesurr» (udatert) er eksempel på Kristiansens sans kjøpt av blant annet Nasjonalmuseet. Dette heter «Solens for mønster og kontraster. Foto: Sør-Troms Museum mange ansikter». Udatert. Foto: Sør-Troms Museum

om kveldene. Det var for at de ikke skulle reagerte på dette med raseri og ødeleggelser, finner vi den; nøye utvalgt kunst, skapt stå opp og være urolig, og kanskje skade og ble satt i tvangstrøye og remmer. Ikke bare av de såkalt opplæringsudyktige. Det er seg selv eller de andre. Isolat ble også av hensyn til de andre, men også til seg selv», ingenting ved dette galleriet, ved kun- brukt til adferdsregulering. skriver Gunnar Danbolt. sten, som skiller seg fra andre anerkjente I rommet ved siden av henger flere typ- Likevel skulle det altså vise seg at den kunstgallerier. Bortsett fra at de som er tvangstrøyer utstilt. Noen av dem er så utagerende ungdommen bar på en stor har skapt kunsten, ikke kom til den via små at de kun passer smårollinger. kompetanse. En evne til å se, en sans kunstutdanning på tradisjonelt vis. «For ethvert norsk fengsel er adskillig mer for detaljer og mønstre, en egen måte – I dag kan vi si at Trastad gård i nasjon- menneskelig enn disse nakne og kalde rom- å studere verden på. Pleierne la merke al sammenheng var med å vise at såkalt mene. Om de ikke hadde vært urolige før, til at Herleik stadig lette etter noe å opplæringsudyktige også kunne lære. måtte de bli det i slike omgivelser», skriver tegne på, en papirbit, en konvolutt. Først tenkte man oppbevaring. Grad- Gunnar Danbolt i boka «Outsideren Her- Og når han fikk tegne, satt han rolig. vis skjedde det noe på Trastad, som skulle leik Kristiansens kunst». Formingslærer Sigvor spre seg utover landet, Riksheim, ansatt på sier Simone Ritter. Tvang og tegning Trastad fra 1958, ble For til tross for hoved- Til denne institusjonen kom altså Her- spurt om hun kunne Gradvis skjedde det noe tanken om at Trastad leik, som ikke var som de andre barna ta Herleik inn i sin på Trastad, som skulle var til for oppbevar- i hjembygda. Han var en «tulling» som undervisningsgruppe. ing; allerede i 1957 val- kunne være høgmælt og skrålende, som Hun sa ja, og det alene spre seg utover landet gte ledelsen å tilsette ble utestengt fra skolen, som hadde få skulle være den av- en pedagog. Søknaden venner og noen ganger virket skrem- gjørende, positive endringen i Herleiks liv. om lønnsmidler hos Sosialdepartemen- mende på de andre barna. Herleik vokste tet ble avslått med begrunnelsen at det opp i et åpent og naturskjønt landskap Mulighetene ikke skulle være pedagogikk på et ånds- på øya Tommen i Nesna. Her sprang han Vi går ut av institusjonsrommene som svakehjem. Likevel ble altså Sigvor Riks- fritt omkring i marka og i fjæra, studer- i dag utgjør museumsdelen av Trastad heim ansatt som formingslærer året te dyr og fugler, var med faren på fiske, Samlinger. Simone Ritter går først, slår etter, og det var hun som skulle få alt å hjalp til med slått og dyrepass. Et an- på lys underveis, opp trappene, låser opp si for beboernes kreative muligheter ge- nerledes barn som tross alt hadde stor flere dører. En symbolsk gange, vi løftes nerelt, og noen av de i dag anerkjente frihet og noen viktige omsorgspersoner opp fra det mørke, trange og fastlåste, kunstnerne spesielt. Som Herleik Kris- rundt seg, særlig mora og broren. opp til det åpne, frie, til mulighetene. tiansen. I boka om ham kan vi lese hva «Det som skjedde, var altså at han ble fra- Den siste lysbryteren vris om, og en an- hun sa om deres første møte: «Jeg glemmer tatt den frihet og kjærlighet han hadde opple- nen verden åpenbarer seg. Innover gal- aldri den dagen jeg fikk Herleik inn i gruppa. vet hjemme på Tomma, og muret inne i trange leriet i tredje etasje, på godt opplyste veg- Jeg lot han få arbeide med leire, og jeg så straks omgivelser og voktet hver time på dagen. Han ger, i glassmontre og på fremhevede bord at han var en begavelse.»

14 MuseumsnYtt Ny bok løfter

Foto: Sør-Troms museum Outsider Art

Lill-Karin Nyland Det har gjennom årene vært utgitt en del litteratur om Trastad, men da i mer kulturhistorisk sammenheng. Nå løftes for første gang Trastad Samlinger inn i en kontekst for Out- sider Art, i boka «Outsideren Her- leik Kristiansens kunst», skrevet av kunsthistoriker Gunnar Danbolt. Danbolt (f. 1940) er professor emeritus i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. I 2007 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige MULIGHET: Herleik Kristiansen er i dag en anerkjent kunstner blant Norske St. Olavs Orden for sin innsats som kunstfor- annet på grunn av mulighetene som ble gitt ham på Trastad. På bildet midler. Da han kom til Trastad Samlinger og fikk se til venstre er han i arbeid i atelieret til grafiker Are Andreassen. Herleik Kristiansens kunst, ble han så fascinert at han sa ja til Simone Ritter idé om å skrive bok. I en avhandling skrevet av Trastad Samlinger og Outsider – Boka er svært viktig for å få satt kunsten vår inn professor Bjørn-Eirik Johnsen i Art en enorm berikelse for oss, i en kunsthistorisk sammenheng. Danbolt har løftet 2011, kan vi lese intervjuer med sier direktør i Sør-Troms muse- Herleik og Outsider Art i Norge inn i faglig kontekst, tidligere beboere og ansatte. Det um, Ole J. Furset. sier Simone Ritter. kommer frem at selv om enkelte Da Simone Ritter første gang I boka beskrives Herleik Kristiansens tegninger, av de mest oppegående beboerne kjørte til Trastad midt i mør- keramikk og grafikk på en faglig måte, i tillegg til at fikk mulighet til undervisning ketiden vinteren 2008, lurte hun historien hans blir presentert. Danbolt beskriver også og kreative sysler, var det ikke på hvor i all verden hun skulle. hvordan Kristiansen og noen andre av beboerne ble før utpå 1970-tallet at de hver- – Da jeg kom hit, gjorde histo- oppdaget og gitt muligheter takket være enkeltper- dagslige forholdene bedret seg rien til menneskene umiddelbart soner på Trastad. for alle. Da ble det flere ansatte inntrykk. Samtidig så jeg den og flere faglærte, fritidstilbudene utviklinga som tross alt hadde Ny aksept kom på plass, og de fleste bebo- vært gjennom årene, og følte I boka finner vi et eget kapittel om outsiderkunst. erne fikk et mer verdig liv. Trastads fortsatt eksisterende, Her reflekterer Danbolt rundt kunstnernes prosess- – Det skjedde en endring i be- sterke livsvilje. Det gjorde at jeg er, både de «vanlige» kunstnerne og de som regnes handlinga og oppfatninga av så mulighetene, sier hun. for å holde på med outsiderkunst. For det er tydelig disse menneskene. Den endrin- – Hva kan vi lære av Outsider Art, at Herleik Kristensen selv ikke er opptatt av det han ga startet hos personalet her på og fra historien om Trastad? har skapt, i alle fall ikke etterpå. For ham er det selve Trastad, og var med å påvirke den – At kunsten ikke er begrenset prosessen som er givende, ikke resultatet. Danbolt nasjonale holdninga i synet på til akademisk utdanning. Og at viser til at det i dag ikke er vanskelig hverken å for- menneskeverdet, sier Ritter. menneskets behov for å uttrykke klare eller forstå at en psykisk utviklingshemmet per- seg, er noe som bor i oss alle. Jeg son med kunstnerisk talent kan lage kvalitetskunst. Nasjonalt senter har reist mye rundt på jakt etter «Men det er slik vi ser det i dag. Går vi derimot litt over I dag jobbes det hardt for å gjøre denne typen kunst, og det finnes hundre år tilbake i tid, ville man ikke ha kunnet akseptere Trastad Samlinger om til et nas- i dag ingen andre steder i Norge et verk som kunst hvis kunstneren ikke visste hva han eller jonalt kunstsenter. Stortingspres- som Trastad Samlinger. Det er en hun ville med arbeidet sitt. Og det har sin bestemte grunn. ident Olemic Thommesen er skatt. Også i internasjonal sam- Og den grunnen er kunstakademiene.», skriver Danbolt. blant dem som har engasjert seg. menheng, hvor det eksisterer et – Outsiderkunstnere er ofte veldig i prosessen. De – Det kan bli et nasjonalt sent- stort kunstmiljø rundt denne benytter kunsten som en sykkel for å komme seg er for Outsider Art, og et visnings- typen kunst. gjennom livet, og er ikke opptatt av markedsføring sted for omsorgen for psykisk ut- og anerkjennelse. De trenger derfor noen som ser viklingshemmede, sa Thommes- dem, og kan løfte kunsten inn i det faglige nivået den en til NRK Troms sist høst. tilhører, sier Simone Ritter. – Sett fra mitt synspunkt, er

15 Utstillingskritikk // Plateomslag – vinylens comeback

ANMELDT

Navn: Plateomslag – vinylens comeback Sted: Kunstindustrimuseet (Nasjonalmuseet) Når: 7. juni til 13. september 2015

MINNERIKE MØTER i Kunstindustrimuseet. Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli

Nettside: nasjonalmuseet.no Plateomslag som Produsent: Design- museum Danmark Kuratorer: Lars Dybdahl og Laura Liv Weikop (fra Designmuse- designobjekt um Danmark) og Denise Hagströmer (Kunstindus- Å stille ut plateomslag som designobjekt er en flott idé, men på trimuseet, ansv. for norsk Kunstindustrimuseet fikk ikke plateomslagene helt den tilpasning) plassen de fortjener. Utstillings- arkitekter: Hanne Tekst: Vegard Vedhus, Mats Rune Gullikstad, Anne-Therese de Ridder og Kjersti Lind Dalsgaard, Fredrik Tor- steinsen og Vidar Øverby tstillingen ønsket ifølge informasjon- visuelle plateomslaget og musikken den inne- splansjen å «gi anledning til minner- holder. På denne måten oppnådde utstillingen ike møter». Dette mimreaspektet var både å formidle plateomslaget som designob- ANMELDERNE er masterstudenter i Museologi Ukanskje det viktigste ved utstillingen, jekt og vekke minnene knyttet til dem. og kulturarv ved UiO. I selv om den også ønsket å formidle plate- TEMATISKE TAVLER fjor høst hadde de som omslag som «et fascinerende designobjekt» oppgave å skrive en ut- og «en enestående kilde til å forstå relasjonen Utstillingen besto av forrom og tre hovedrom stillingskritikk som del av mellom visuell kultur og musikk». hvor plateomslagene var montert gruppevis sin eksamen. De arbeidet på totalt 29 tavler som hang i vaiere fra taket. MEMORY LANE i grupper. Tre kritikker Hvert enkelt plateomslags fram- og bakside ble fram mot jul presen- Avhengig av alder og bakgrunn ble nok utstill- kunne studeres fordi tavlene var gjennom- tert på museumsnytt. ingen opplevd og oppfattet forskjellig. For en siktige. Tavlene var også ordnet tematisk ist- no, og «Plateomslag som 20-åring framstår plateomslag kanskje i større edenfor kronologisk – et morsomt, men noe designobjekt» ble valgt grad som bare et designobjekt fordi man ikke forvirrende grep, delvis fordi det gikk en ut til papirutgaven. kjenner til musikken eller har noen andre op- kronologisk tidslinje av plateomslagenes his- plevelser knyttet til plateomslaget. Men for en torie på veggene gjennom de tre rommene. 50-åring vil plateomslag muligens også romme Når utstillingen hevdet på nevnte informas- musikken eller opplevelser knyttet til det, og jonsplansje å vise nettopp utviklingen til pla- slik være eksempler på relasjonen mellom det teomslags-delen av designfaget, virket det rart

16 MuseumsnYtt 1. MATERIALTRET- 1 THET: The Aller Værste, Den Gode Hensikt, 1980. Design: Sverre Knudsen og Art Aid. Foto: Nasjonal- museet 2. SUSER AV GÅRDE: DeLillios, Sonet, 1986. Design: Lars Lillo Sten- berg. Foto: Nasjonal- museet 3. BY MYSELF: Karin Krog, Philips, 1963. De- sign: Chris White. Foto på omslag: Nils Ed- ström. Foto av omslag: Nasjonalmuseet 4. PINTURA 1982: Nils Økland, Sigbjørn Apeland, Øyvind Skarbø. Hubro, 201. Design: Aslak Gurholt (Yokoland). Foto: Nas- jonalmuseet 5. GRR....: Løver & Tigre, Plateselskapet Norge, 1983. Design: Løver & Tigre med venner. Foto: Nasjonal- museet 6. OP: Kjøtt, Mai, 1981. Design/Foto: Guri Dahl. Foto: Nasjonalmuseet

2 4

17 Utstillingskritikk // Plateomslag – vinylens comeback

OVERDØVENDE EFFEKTER: Kunstinstallasjon av Joao Ferro Martin TEMA, IKKE KRONOLOGI: Den tekstfylte tidslinjen gir fra seg lyden av skrapende platestifter som kan gi en vinylentusiast langs veggen forteller ikke bare om platedesignets grøsninger. Foto: Vegard Vedhus utvikling, men også om musikkhistorien og til dels kul- turhistorien. Foto: Vegard Vedhus

at platene ikke var kronologisk ordnet. gen, noe som ble komplisert fordi de ikke var Ikke forsto vi hva som var kriteriene for ordnet etter samme prinsipp som platene, og temaene; de virket heller tilfeldig utvalgt, fordi skriften var så liten. Man måtte også lete som for eksempel «svart/hvitt», «kvinnelige for å finne eksempler på plater som illustrerte ikoner», «jazz» og «animalisme», og flere pla- punkter på tidslinjen. teomslag passet inn under flere temaer. For Til å inneholde så mye informasjon var hvert tema var det skrevet en tekst vi tidvis utstillingen påfallende taus når det gjaldt syntes at formidlet overfladiske analyser, som historiene bak selve platedesignene. Mange «[a]erodynamiske romskip relevante og interessante og biler er metaforer for designhistorier kunne PLUSS musikkens grenseløshet». blitt fortalt, som for ek- OG MINUS Disse tematekstene var Tidslinjen, sempel om hvordan grup- trolig eksempler på «for- pa Løver og Tigre hånd- skjelligartede fortellinger designerbiografier og malte 2000 eksemplarer av innenfor vår kulturhis- temaplansjer kjempet alle platen «Grr». torie» som utstillingen PLUSS: Inneholder hevdet å avdekke. Mens om oppmerksomheten Skrapende mange flotte de fleste plateomslagene istedenfor å jobbe distraksjoner plateomslag som gir var ordnet tematisk, var sammen som helhet Selv om utstillingen han- kunstneriske opplevelser noen omslag også plassert dlet om plateomslag, og anledning til mimring i montre langs veggen. møtte vi i forrommet en Hva var spesielt med disse platene, lurte vi på. sveivegrammofon plassert sammen med en for de som husker Noen av dem var riktignok eksempler på ut- mp3-spiller. Kontrasteringen viste effektiv Beatles og Patti Smith. brettbare omslag, men ikke alle. og ordløst det siste århundrets utvikling i et nøtteskall; plater er byttet ut med bits og byte. LETEAKSJON Men var dette egentlig formålet med utstill- I tillegg til tematavlene og plateomslagets ingen? historie på veggene, vistes også plansjer som Vårt største ankepunkt er nok at utstillingen MINUS: Utstillingen fortalte utdypende om omslagsdesignere. Til bar preg av det vi mener var distraherende ef- kunne ha vært skåret sammen ble dette mange historier som skulle fekter, som platespillere plassert i veggmontre, ned til kun å vise fram formidles på relativt liten plass, og vi ble nødt fremvisning av en gammel reklamefilm for plateomslag for å til å velge bort mye informasjon for ikke å bli Garrard på veggen, og en installasjon av por- rendyrke budskapet, overveldet. Tidslinjen, designerbiografier og tugisiske Joao Ferro Martin som fylte rommet temaplansjer kjempet alle om oppmerksom- med lydene av klirrende asjetter og skrapende og ikke platespillere heten istedenfor å jobbe sammen som helhet, platestifter. Det er nesten så plateomslagene og støyende og kanskje en planlagt rute gjennom hvert druknet i alle effektene, noe som gjorde ut- kunstinstallasjoner i rom kunne bundet elementene sammen. For stillingen og budskapet noe tåkete og ufokus- tillegg. å finne ut mer om en viss designer måtte vi ert. Vi hadde foretrukket at plateomslagene lete gjennom alle designerbiografiene på veg- fikk en enda større rolle i utstillingen.

18 MuseumsnYtt «Boka om Norsk kulturråd er underholdende og informativ. Mon tro om den blir kjøpt inn?» museumsnytt Aasne Jordheim i Forskerforum 8. januar u m m us e u n st , L illeh a mme r K e rud ausk H il d e F Rekordhøye : oto besøkstall i F Danmark Norsk museums- Breivikfasade pryder tidsskrift er i gang Danske museer har i 2015 Snøhettapåbygg opplevd rekordhøye besøkstall. Første utgave av Norsk museumstids- Nationalmuseet i København I januar åpnet påbygget til Lille- unge. Museet åpnet samtidig skrift kom ut i desember og lanseres 10. hadde 1 378 294 besøkende, hammer Kunstmuseum, tegnet Weidemann-utstillingene februar. Utgaven inneholder artikler av som er 19 prosents økning av Snøhetta og med fasade av «Dialog 1961. Arnold Hauke- Bjørn Sverre Hol Haugen, Jorunn Haak- siden 2014. Statens museum Bård Breivik. Påbygget rommer land og Jakob Weidemann» estad og Teemu Ryymin. Neste frist for for kunst hadde en økning på en egen Weidemann-sal og nytt og «Fasetter. Weidemann i å bli vurdert til det fagfellevurderte 20 prosent fra i forfjor. undervisningsrom for barn og retrospektiv». tidsskriftet er 1. mars.

HORSENS PRISON MUSEUM, DENMARK DUNKERS KULTURHUS, SWEDEN ELEPHANT HOUSE COPENHAGEN ZOO, DENMARK KØGE MUSEUM, DENMARK

EXHIBITION BOOKS, CATALOGUES AND PAMPHLETS BJØRNEPARKEN PREDATOR CENTRE, NORWAY THE DANISH CASTLE CENTRE, DENMARK ACTIVITY- AND NATURE CENTRE HINDSGAVL, DENMARK

UTSTILLING . GRAFIKK . INNREDNING . WWW.KVORNING.DK ODENSE CITY MUSEUMS, DENMARK LEGO COLLECTIONS, DENMARK

THE SECRET WARTIME TUNNELS, UNITED KINGDOM PETTER DASS MUSEUM, NORWAY THE NORWEGIAN DEFENCE MUSEUM, NORWAY THE NORWEGIAN ROAD MUSEUM, NORWAY

19 Aktuelt // Samtidsdokumentasjon På grensen til tapt

I løpet av 2015 kom det 5440 flyk- østen 2015 befant Grenseland- brukt holder ikke norske standarder, og ble tninger over grensa ved Storskog i museet seg midt oppi den kassert når de kom over grensa. mest omtalte situasjonen i – Mange av syklene var helt nye, embal- Kirkenes. 90 prosent av disse kom H landet. I midten av oktober lasjen var ikke tatt av over alt, forteller i oktober og november, og de fleste begynte de ansatte å dokumentere. De Gyrid Øyen, formidler ved museet. – I di- kom på sykkel. Fem av syklene står fotograferte, intervjuet, og samlet sykler. alog med Politiet fikk vi lov å samle inn fem stykker fra kontainere ved grenses- nå utstilt på Grenselandmuseet i Samlet sykler tasjonen. Disse står nå utstilt i museet, Kirkenes. Da strømmen av asylsøkere over den forteller hun. norsk-russiske grensa ved Storskog tiltok i Tekst: Signy Norendal september i fjor, kom det fram at de fleste Viktig grensehistorie foto: Gyrid Øyen, Varanger museum kom syklende. Grensa måtte passeres Museet valgte å dokumentere flyktningsitu- kjørende og ikke gående, og sykler regnes asjonen høsten 2015 som et ledd i sitt sam- som kjøretøy. De russiske syklene som ble funnsoppdrag for å sikre og bevare et viktig

20 MuseumsnYtt SENDES VIDERE: Ankomstsenter Finnmark / Vestleiren, var første stopp for flyktningene i oktober/ november. Etter 48 timer skulle de På grensen til tapt fraktes videre til andre mottak.

SYMBOLSK: Utstilt i grenseutstillingen er syklene et viktig symbol på situasjonen høsten 2015, og SKULLE KASTES: Museet fikk samle inn fem sykler fra Storskog som menneskers forflytning. Foto: Silja Andersen, ellers ville blitt kassert. Varanger museum

21 Aktuelt // Samtidsdokumentasjon

VED GRENSA:I Storskog ble flyktningene mottatt i brakker. ANKOMST: Første venterom ved ankomst i Vestleiren, med informasjon på skjermer.

INNKVARTERING: i Vestleiren, dette er soveavdelingen i en TURISTATTRAKSJON: Å bli kjørt til porten på grensestasjonen brakke for kvinner. er populært blant turister.

kapittel i grensehistorien for ettertiden. Toppen kom i uke 45 (2. til 8. november), og gjør det i praksis umulig å søke asyl – Situasjonens karakter var unik for da kom det 1100 personer. Etter at reg- fra et såkalt trygt tredjeland. Men den Kirkenes og Sør-Varanger kommune i jeringens asylinstruks trådte i kraft den virket etter hensikten. Ingen flyktninger omfang, også sammenlignet med mot- 30. november stoppet har kommet til Norge tak av flyktninger fra krigen på Balkan det opp. Instruksen in- fra Russland etter 30. og 2. verdenskrig. Vi visste heller ikke nebærer at asylsøkere november, og i følge hvor lenge situasjonen ville vare, der- som har hatt opphold Det er mange etiske Politiets utlending- for var det viktig å kaste seg rundt. Det i et trygt tredjeland, senhet hadde 371 av intensive og relativt kortvarige innsam- skal få avslag etter ut- hensyn å ta når man de som ankom over lingsarbeidet har selvsagt gått på bekost- lendingslovens para- står overfor mennesker Storskog i høst blitt ning av andre oppgaver ved museet, men graf 32. Det vil si uten i en så sårbar situasjon. returnert til Russ- vi vurderte at det var viktig å gjennom- realitetsbehandling av land per 31. desember føre det likevel, sier Øyen. Varanger mu- asylsøknaden. 2015. seums avdeling på Grenselandmuseet FNs høykomissær for flyktninger har har 8,8 årsverk. kritisert asylinstruksen, og er ikke enig i Komplisert arbeid at Russland er et trygt land for personer Ved Grenselandmuseet tenkte man å Asylinstruksen som trenger beskyttelse. I følge Helsing- dokumentere alle leddene hvor Stor- I oktober og november kom det flere hun- forskomiteen, NOAS og Amnesty bryter skog grensestasjon var første møte, der- dre asylsøkere ukentlig over Storskog. Norge sine internasjonale forpliktelser etter følge hvordan de ble sendt videre.

22 MMuseuuseumsnYttmsnYtt Fakta // Ankomstsentre / transittmottak i Finnmark

Vestleiren, eller Ankomstsenter Finnmark, er en tidligere heimev- ernsleir på Høybuktmoen utenfor Kirkenes, som skal kunne håndtere 300 asylsøkere om dagen, og bebo drøyt 600 personer.

Storskog grensestasjon: Storskog er et grensekontrollpunkt på den norsk-russiske grensen på Europavei 105, det eneste langs landegrensen mellom Norge og Russland. Den norske grensestasjonen ligger i Sør-Varanger kommune. TRYGT?: Enkelte barnefamilier fra Syria Kilde: Wikipedia har kommentert i media at de valgte den trygge Flyktninger veien gjennom Russland over Storskog: på grunn av barna. ❱❱ Totalt ankom det 5440 personer over Storskog grensepassering i 2015 ❱❱ 90 prosent av disse ankom i oktober og november Dette ble for komplisert fordi rutinene Etiske hensyn ❱❱ De tre største søkergruppene er for håndteringen endret seg så mye un- – Bildene vi kan vise fram er uten identi- syrere (32 %), afghanere (30 %) og derveis. fiserbare asylsøkere. Det er mange etiske irakere (7%) hensyn å ta når man står overfor menne- – Etter noen interne møter og tele- ❱❱ Over 40 nasjonaliteter repre- sker i en så sårbar situasjon. fonhenvendelser rundt i lokalsamfun- sentert – deriblant også mange fra På grunn av et samarbeid med Univer- net fikk vi overblikk over hva som var Pakistan (6%) og Egypt (5%) realistisk og etisk mulig å gjennomføre sitetet i Tromsø, campus Kirkenes, som av innsamlingsarbeid. Det lå et enormt har foretatt anonymiserte intervjuer ❱❱ Den høyeste ankomstuken var press på personer som var involvert i med flyktninger i Vestleiren, er det imid- uke 45 – da ankom det 1100 søkere mottaksapparatet, de hadde ikke alltid lertid sikret en større bredde i dokumen- ❱❱ Ingen ankomster over Storskog tid eller ressurser til å la seg intervjue tasjonen. fra og med 30. november 2015. underveis. Flyktningene som kom over – Slike samarbeid, som innebærer ut- ❱❱ Per 31. desember hadde 371 av Storskog grensestasjon skulle i prinsip- veksling av materiale og samkjøring av de som ankom over Storskog i høst pet befinne seg i Kirkenes i 2-4 dager, ressurser, er viktige. Det er en stor utfor- blitt returnert til Russland. dette la begrensninger på hvordan vi dring å vurdere hva som er relevant for ❱❱ Da dette bladet gikk i trykken kunne intervjue asylsøkere og eventuelt ettertiden. Forskjellige institusjoner gjør var PU i gang med å returnere kartlegge flyktningeruter. ulike vurderinger, og har ulike kontakter asylsøkere til Russland. Museet har fotografert ved grensa og i og ressurser, sier Øyen. Vestleiren, og ved et annet transittmot- Det foreligger ikke konkrete planer tak i Neiden. Så langt har de intervjuet om en egen utstilling av eller forskning Kilde: Politiets utlendingsenhet én person; Solbjørg Mikkola, leder ved på materialet per dags dato, men materi- Flyktningetjenesten i Sør-Varanger kom- alet vil på sikt kunne anvendes av andre mune. Hun ble frikjøpt fra sin ordinære forskningsinstitusjoner. Syklene er alle- stilling til å drifte det første transittmot- rede plassert i utstillingen for å supplere taket i Fjellhallen (idrettshall lokalisert i eksisterende historie om grenseområdet Kirkenes). Mikkola lot seg intervjue om i nordøst. arbeidet på mottaket, rutinene, hvordan det var planlagt, og hvordan den praktiske gjennomføringen hadde gått.

23 Samtalen // Bente Erichsen

Historie- fortelleren

– Film og teater handler om å fortelle historier. Med dette i bagasjen har jeg forsøkt å se hele fredssenteret som en fortelling, sier Bente Erichsen, som nylig gikk av med pensjon fra direk- tørstillingen ved Nobels Fredssenter.

Tekst: Ida Habbestad, journalist og redaktør av musikkavisa Ballade.no foto: Thomas Johannessen

tter et langt yrkesliv innen formidling har utviklet seg mye og film og teater entret Bente positivt i denne tiden. Erichsen museumsfeltet, Eet halvt år før åpningen av – Fredssenteret er bygget opp Nobels Fredssenter i 2005. Et drøyt rundt mye datateknologi og decennium senere gir hun fra digitalformidling. Hvilke erfar- seg ledelsen av et museum med inger har du med dette? nærmere 250 000 besøkende årlig, – Jeg har nesten bare positiv er- og høyeste prosentmessige spon- faring med teknologi og digitale sorinntekt blant norske kulturin- løsninger i kommunikasjonen med stitusjoner. publikum. Men jeg ville aldri basert meg på kun teknologi. Styrken – Hva har du tatt med deg fra til fredssenteret er at de fleste av din tidligere karriere i arbeidet utstillingene baserer seg på do- som museumsleder? kumentarfotografiet eller kunst i – Bakgrunnen min er i seg selv et tillegg, slik at helhetsinntrykket eksempel på en økt tverrfaglighet blir noe annet enn et rent digitalt i kulturlivet dette tiåret. Film og museum. Og for skoleelever har teater handler om å fortelle histo- vi undervisningsopplegg sammen rier. Med dette i bagasjen har jeg med de digitale løsningene. Men forsøkt å se hele fredssenteret som to problemstillinger er knyttet til en fortelling. For eksempel jobbet dette. Det ene er eldre besøkende, vi tidlig med scenografer, som har som til tider trenger en forklaring. en litt annen rolle enn kuratoren. Det andre er teknologien i seg selv. Dessuten skal staben kunne huset Man må ha en ambisiøs teknisk og oppleve at de spiller en rolle for sjef, som ikke trenger søvn. Og man hva besøkende får ut av museet. må ikke tro at man er et moderne Generelt tror jeg bevisstheten om museum, bare fordi det er basert

24 MuseumsnYtt Bente Erichsen Pensjonist

Aktuell FORDI: ❱❱ Nylig pensjonert fra stilling som direktør ved Nobels Fredssenter. ❱❱ Har vært aktiv i norsk kulturliv i nærmere 40 år. ❱❱ Konstituert daglig leder av Filmfond Nord, styreleder for Dansens hus og Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

KLARTE IKKE SI NEI: Rett før Museumsnytt gikk i trykken gikk Bente Erichsen med på å bli konstituert daglig leder for Filmfond Nord (50%) fram til august. – Planen var å endelig få litt fritid, men dette ble visst utsatt et halvt års tid, ler hun.

25 Samtalen // Bente Erichsen

på teknologi. Nobels Fredssenter var an- økonomi. Jeg er styreleder på Stiklestad erkjent som et av verdens mest moderne Nasjonale Kultursenter. Å forvalte og museer da vi åpnet. Slik er det ikke leng- vedlikeholde eiendommene der dreier er. Skal man holde seg på topp koster det seg om penger. Den problemstillingen penger — mye penger. er det viktig at myndighetene får øynene opp for. Vi bør også i større grad dis- – Hvor står fredssenteret i dag, og hva kutere den påståtte muligheten for å ønsker du for veien videre? hente private midler til institusjonene. I – Museet er godt etablert og går samti- kulturpolitikken har det vært hevdet at dig en spennende tid i møte med utbyg- dette skal være såre enkelt, men ingen gingsplanene som finnes for området. har klart å komme opp med konkrete Jeg håper fredssenteret får bli lenge på eksempler på det de siste årene. Freds- Vestbanen og at utbyggingen gir mer senteret har en sterk merkevare, og vært plass til å dekke aktivitet og etterspør- heldige (les dyktige…) og fått til svært sel — kanskje i form av et eget barnas solide sponsoravtaler. fredssenter i Stasjonsmesterbygget? Jeg Men alle fagpersoner sier at sponsor- har hatt visjoner om et museumskvartal markedet er meget vanskelig for tiden. hvor Nobels Fredssenter og Nasjonalmu- POLITISK POTENSIALE: Bente Erichsen Gaveforsterkningsordningen er et godt seet kan gi synergieffekter til hverandre. tror museumsfeltet kan ha litt å gå på i ar- insitament. Men den forsterker i hoved- – Liv Tørres har ellers sagt at hun øn- beidet med å få større politisk gjennomslag. sak midler som var der fra før, som Fritt sker å satse mer internasjonalt, og det Ord og Sparebankstiftelsen. I den grad er en god tanke. Fredssenteret har tid- det er nye sponsorer, er beløpene små. ligere hatt enkelte utstillinger ute, men ikke utnyttet potensialet i å skape de- – Kulturrådet har fått ny leder fra batt rundt tema knyttet til krig, fred og Det viktigste en museumsfeltet, og kulturminister Lin- konfliktløsning. da Hofstad Helleland hevder at dette institusjonsleder kan gjøre, er en måte å løfte det visuelle feltet på. – Apropos debatt: Direktør i Fritt er å skape en institusjon som Hva tenker du om dette? Ord, Knut Olav Åmås, etterlyste i står for noe og tør å ta opp – Tone Hansen var et spennende valg, Museumsnytt at museums- og kul- og det blir interessant å se om hun, gjen- turledere er mindre servile og gjør mer kontroversielle temaer. nom et sterkt Kulturråd, kan medvirke modige valg. Hva tenker du om dette? til å bedre vilkårene i feltet. Men i tillegg – Påstanden er enkel, særlig når man tror jeg feltet selv har større mulighet har bakgrunn som debattredaktør, der tende å kaste ballen tilbake og si at det for gjennomslag. Jeg har ikke vært en- jobben er å ytre seg i avisen. Det viktigste også er en journalistisk oppgave å se og gasjert i Museumsforbundet på samme en institusjonsleder kan gjøre, er å skape anerkjenne risikable valg. Jeg er enig i måte som i foreningsarbeidet innen film en institusjon som står for noe og tør å ta at det finnes noen prektige utstillinger og teater, men jeg opplever at disse kan- opp kontroversielle temaer. Hva er feigt der ute. Men den generelle etterlysnin- skje har hatt et sterkere gehør politisk, og servilt? Jeg mener det er tatt en rek- gen forstår jeg ikke. For egen del har jeg muligens fordi film og teater er veldig ke modige valg i Nobels Fredssenter. Vi prioritert å være leder for institusjonen synlige? Jeg har stor respekt for det vik- har ligget i front når det gjelder viktige jeg var satt til å lede – og har bare noen tige arbeidet i museumsfeltet, men ser samfunnsspørsmål, som klimaendring, få ganger hatt kapasitet til å delta i sam- samtidig et potensial for feltet politisk. befolkningseksplosjon, mat.... I 2007 funnsdebatten i avisene. Jeg beundrer hadde vi en omfattende utstilling om Karin Hindsbo i KODE, som jeg opplever – Til sist: Hvordan tenker du om mu- ytringsfrihet, som bl. a. viste karikatur- som en viktig og kompetent stemme. seenes samfunnsrolle i dag? tegningene. Den utstillingen, som de Hun ser ut til å klare begge deler. – Den blir viktigere og viktigere i vår fleste av våre, ble ikke vurdert i pressen, digitale tid. Kunnskapen museene for- til tross for at den burde være aktuell – Hva opplever du som viktige kultur- valter må komme enda flere til gode. Det både for den politiske journalistikken og politiske spørsmål i dag? er bare et spørsmål om kommunikasjon. den kulturelle. – Jeg er dypt uenig i påstandene om at kulturdebatten ikke burde handle om – Handler det også om at freds- penger. Beinhard økonomisk styring og tematikk kan oppleves litt uangripelig? effektiv drift er nødvendig for alle kul- – Det kan hende. Men når spørsmålet turinstitusjoner. Men kulturbærerne er om man er feig eller ikke, er det fris- over hele landet kan ikke forvaltes uten

26 MuseumsnYtt karrieren Min Bente Erichsen (67) 1984 1966 BAK KAMERA: – Knut Faldbakken, Anja ❱❱ 1970–1972: Journalist i Vi Menn Breien og meg før innspillingen av «Hus- – Hehe. Her er jeg 17 år. truer II» Foto: Per Svensson / Aftenposten ❱❱ 1972–1977: Jobbet med reklame- Foto: privat / NTB scanpix og kortfilm i Centralfilm A/S. Her lærte jeg å komprimere historiefortelling

❱❱ 1977–1998: Filmprodusent for 14 spillefilmer, regissør for to. Jobbet mest med Lasse Glomm, Anja Breien og Unni Straume. Er fortsatt stolt over å ha regissert filmen om Feldmann- saken fra krigen: «Over grensen».

❱❱ 1985: Første Amandaprisutdeling. – Jeg tok initiativet til filmprisen i sin tid.

❱❱ 1991–1993: Kultursjef i LOOC. Etter det skrev jeg en bok om ledelse....

❱❱ 1994–1997: Teatersjef Hedmark Teater. Fin tid, et teater som jobbet i skjæringspunktet mellom profes- 1979 jonelle og amatører. MULTITASKING i slutten ❱❱ 1997–2005: Teatersjef Riksteatret. av de harde 70-åra: – I Spennende oppgave, fikk reetablert denne perioden fikk jeg Riksteatret og mer enn doblet publi- barn, produserte «At dere kumsantallet. tør», og skrev manuset til «Zeppelin». Foto: privat ❱❱ 2005-2010: Styreleder i Amnesty Norge

❱❱ 2005–2016: Direktør Nobels Freds- senter. En stor utfordring, en utrolig kjær oppgave med ufattelig mange gode medarbeidere.

Har hatt utallige styreverv i kultursek- toren. 18. desember 2015 2014 AVSLUTNING: – En fantastisk stab hadde FREDSPRISVINNER 1989 laget en helt uforglemmelig og fantastisk – Inspirerende besøk av fest. Rørende. Dalai Lama. Foto: Johannes Foto: Johannes Granseth, Nobels Freds- Granseth, Nobels Fredssenter senter

27 Museumsreportasjen // Verdsarven på Notodden og Rjukan

Galskapen som endra Noreg

Alle historier har ein start. Historia om korleis Hydros industrianlegg på Rjukan og Notodden no er inkorporert i UNESCOs verdsarvliste, startar kanskje den 13. februar 1903 hjå venstre- politikaren Gunnar Knudsen. Det var der Sam Eyde og professor Kristian Birkeland fyrste gong møttest.

Tekst: Frilansjournalist Audun Hasvik

t desse travle mennene kom i ning i den elektriske kanonen han hadde Birkeland Norsk Hydro – Elektrisk Kvæl- snakk, er ei av fleire tilfeldig- konstruert. stofaktieselskab med hovudkontor på heiter i denne historia. Sam At kortslutninga ikkje gjorde større Notodden. Berre to år etter bestemte dei A Eyde var godt i gang med å skade, er ei ny tilfeldigheit i historia om seg for å byggje byen Rjukan. Der låg Rju- kjøpe seg fallrettar i vassdraga i Tele- Rjukan og Notodden. kanfossen utemd. Elektroingeniørane mark for å produsere elektrisk kraft. Han Eyde blei, i fylgje han sjølv, «i fyr og hadde enno ikkje lært korleis dei skulle hadde allereie kjøpt Rjukanfossen av flamme». transportera straumen over lange avstan- Skien – Telemark turistforening, året før. Dei to avtalte å møtast allereie dagen dar. Resultatet vert industribyar nær in- Kristian Birkeland som forska på nordlys, etterpå for å diskutere om den elektriske ntil kraftstasjonane. Me får blant anna visste korleis ein kunne få ut kvelstoff/ni- lysbua kunne utnyttast i ein storstilt in- stadane Rjukan, Notodden, Odda, Sauda trogen frå lufta ved hjelp av straum. dustriell produksjon av kvelstoff. og Sør-Varanger, alle baserte på industri. Skummelt, meinte somme, – dei var Årsaken til at Birkeland sin forsøks- Rjukan skil seg ut, då dette er den einaste redde for at lufta ikkje ville klare å halde fabrikk blei etablert på Notodden, ligg i staden der alt: fabrikk, skule, bibliotek, på regnet, når nitrogenet vart trekt ut. Tinfos I. kommunehus, velferdstilbod, bustadar O. H. Holta, H. H. Holta og brukseiga- og infrastruktur vart bygd av industri- Kortslutning skaper historie rane H. C. Hansen, N. Kittilsen og Thor- herren. Ein slik by vert kalla «company Under middagsselskapet fortalde Eyde vald Schiøtt bygde Tinfos II etter at dei town». Vemork, Nord Europas største at han ynskte seg det største lyn som hadde kjøpt Tinfos tresliperi med kraft- kraftstasjon, blei bygd for å forsyne kunne skaffast. Birkeland sitt svar: «Det stasjonen Tinfos I, på tvangsauksjon i fabrikken øvst oppe i Vestfjorddalen. kan jeg skaffe Dem!», kan vere orda som 1894. Dermed fekk Tinfos I ledig kapa- tok Noreg inn i det elektriske industri- sitet til å levere den energimengda som Havnebyen Notodden eventyret. Birkeland trong til lysbueomnane. Telemarkskanalen var ein føresetnad for Birkeland hadde nemleg berre dagar etableringa på Notodden og Rjukan. Sam før middagsselskapet, hatt ein stor miss Etablering av ein «Company town» Eyde skal ha fortalt franske investorar at i laboratoriet sitt, då han fekk ei kortslut- I 1905 etablerte Sam Eyde og Kristian Notodden var ein havneby, for med kana-

28 MuseumsnYtt EUROPAS STØRSTE: Bygginga av Svælgfos, i 1907 det største kraftverket i Europa, ga grunnlaget for utbygginga av Rjukanfossen og enda større industri på Rjukan: Både fransk og tysk kapital vart med og investerte i Rjukan i etterkant av den vellykka etableringa på Notodden. Kraftstasjonen Svælgfoss er no riven. Foto: Norsk Hydros fotosamling/Norsk Industriarbei- dermuseum (NIA)

len kunne ein frakte varene ut til havet på heile 130 kilometer. På det verste er ▲SVÆLGFOSS 1907, Theodor og verda. Produkta til og frå fabrikkane stigninga 56 promille. Til det trong dei Kittelsen:. I 1907 og 1908 laga på Rjukan og Notodden, vart lossa over kreftene frå to lokomotiv. Vestfjorddals- Theodor Kittelsen fem akvarellar frå på lekterar i Notodden og skipa nedover banen og Tinnosbanen vart elektrifiserte utbygginga av kraftverket Svælgfoss Heddalsvatnet, gjennom Sauheradelva så tidleg som i 1911 og er gått over i his- (på Notodden), måla på på bestilling og over Norsjø, for så til slutt å bli slusa toria som den fyrste elektrifiserte, brei- frå Sam Eyde. Dei heng no perma- ut i Skiensfjorden. Etter kvart som pro- spora jernbanen i Noreg. nent i Lysbuen kunstmuseum. Kraft- duksjonen av kunstgjødsel steig, vart For å effektivisere transportlina til stasjonen Svælgfoss er no riven. kanalen for tungvinn og dyr. havet skal Sam Eyde ha leika med tanken Foto: Telemarksgalleriet/NIA om å lage ein kanal slik at det blei sluse- Gigantinvesteringar fritt heilt opp til Notodden, men planane Korleis skulle Eyde og Birkeland klare å blei skrinlagde, då statsministeren sa få kunstgjødsla ut til marknadene på ein nei. Eyde gjekk i staden inn for ei meir rimeleg og effektiv måte? Me må gå ut «praktisk løsning», – «en ubrutt jernbane

Hydro/NIA frå at Stortinget skjøna kor viktig denne på østsiden av Norsjø». :

oto industrien ville vere for landet, då dei i Bratsbergbanen sto ferdig i 1917 og F juli 1907 vedtok å byggja ei transportåre frå då gjekk all transport frå Rjukan og frå Rjukan til Notodden. Arbeidet, som Notodden til havet på jernbanevogner. I kom i gang same år, baud på store utfor- tida frå 1905 til 1920, investerte Norsk dringar. Hydro tilsvarande ein og ein halv gong Jernbanen er delt i tre delar: jernbane det norske statsbudsjettet. Sam Eyde frå Vemork til Mæl ved Tinnsjøen, ferje No er alt verna av UNESCO – for etterti- Kristian Birkeland frå Mæl til Tinnoset og jernbane frå Tin- da – for verda. noset til Notodden. Då Kong Håkon VII, 9. august 1909, opna jernbanen, var den Norsk industriarbeidermuseum og verdsarven: bla om Museumsreportasjen // Verdsarven på Notodden og Rjukan

Verner industriarven gjennom bruk

NY HISTORIEFORTELLING: Direktør ved Norsk Indusriarbeidermuseum, Runar Lia, vil ha historia om verdsarven ut til folket. Foto: Audun Hasvik

Fakta // VERDSARVA

❱❱ 5. juli 2015 vedtok verdsarvkomiteen i Unesco å innlemme industrianlegga på «Viss noen må flytte eller legge ge for menneskeheita. Det inneber òg Notodden og Rjukan i verdsarvlista. ned virksomheten sin på grunn av at anlegga skal gjerast tilgjengelege for ❱❱ Anlegga som har kome på verd- heile verda. Det er ei utfordring som kan sarvlista strekker seg frå Møsvatn på vern, har vi tapt», sa Riksantikvar kollidere med verneinteressene, men me Hardangervidda til Heddalsvatnet Jørn Holme, då han i august i fjor skal verne gjennom bruk. Målet er å for- ❱❱ Verdsarven omfattar 95 objekter feira UNESCO si innlemming av valte verdiane på ein slik måte at det vert fordelt på fire områder: skapt nye verdiar. Verdiar som skal koma ● Kraftproduksjonen Rjukan og Notodden i verdsarvlista. innbyggjarane i Vinje, Rjukan og Notod- ● Fabrikkområda Tekst: Frilansjournalist Audun Hasvik den, og Telemark fylke, til gode. ● Transportåra Runar Lia erkjenner at det føljer eit ● Industrisamfunna ette stakar ei ny lei for Norsk stort ansvar med dei nye oppgåvene dei ❱❱ Det er no åtte stadar i Noreg som er industriarbeidermuseum får, når dei no skal formidle om lag 95 på Unescos verdsarvliste. (NIA) som har fått i oppgåve å objekt, frå Møsvatnet i Vinje, bygningar ● Bergkunsten i Alta formidle verdsarven både loka- og industrianlegg i Rjukan og Notodden ● D Bryggen i Bergen lt, nasjonalt og internasjonalt. og den lange transportåra frå Vemork ● Røros bergstad – Me skal ta vare på anlegga for etter- heilt ned til Skien. ● Urnes stavkyrkje tida, i eit evig perspektiv, fortel direk- ● Vegaøyan tøren ved NIA, Runar Lia og legg til: Starten på den grøne ● Vestnorsk fjordlandskap ● Struves meridianbue (fire punkt – Når UNESCO har valt å setje Hy- revolusjonen i Noreg på denne transnasjonale dros industrianlegg med tilhøyrande Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) verdsarven) dammar, bygningar, jernbane og jern- er no slått saman med Telemarks- ● Rjukan-Notodden industriarv (2015) baneferjer på verdsarvlista er det fordi galleriet & Lysbuen industrimuseum. Frå Kjelde: Unesco Norge dei meiner desse anlegga er uerstattele- før var Tinn Museum og Heddal Bygde-

30 MuseumsnYtt VERDAS STØRSTE: Sam Eyde hadde trua på talentfulle, unge menneske. Olaf Nordhagen var berre 24 år då han teikna Vemork. Eyde ønska eit monu- mentalt bygg, og det fekk han. Kraftstasjonen sto klar til bruk i 1911, og vart verda største. Foto: Hans Dieter Fleger.

tun i Notodden konsoliderte. (Rjukan- Kai Fjell, Odd Nerdum, Krohg-familien, samfunn til eit moderne industrisam- banen blei konsolidert inn i 2012. Her er Kjell Nupen og Nikolai Astrup. funn. det lagt eit ambisiøst løp for istandset- I 2013 opna galleriet Lysbuen indus- No skal altså Norsk Industriarbeider- ting av to jernbanefergjer, slipp- og kai- trimuseum og fekk ansvaret for kunst museum på Rjukan formidle denne uni- anlegg samt jernbanestrekninga frå Mæl frå samlingane til Norsk Hydro og Ar- ke historia som er innlemma på UNESCO til Rjukan). Til saman drifter no NIA fire beidernes Opplysningsforbund (AOF), og si verdsarvliste, samt drifte både muse- museum og eit kunstgalleri. I tillegg har Terje Bergstads kunstsamling. um, kunstgalleri og UNESCOs verdsarv. Industriarbeidermuseet fått ansvar for å I Lysbuen industrimuseum står også Det er ikkje vanskeleg å forstå at det forvalte verdsarva som UNESCO tildelte den elektromagnetiske kanonen til Kris- krev mykje ny tenking for å klare slike Hydros industrianlegg på Rjukan og tian Birkeland utstilt. Det er den som oppgåver. Notodden i fjor sommar. var utgangspunktet for utviklinga av NIA held til på Vemork kraftstasjon Lysbueomnen og er rekna for å være ein Må vere interessante på Rjukan som vart bygd på starten av av Noregs viktigaste oppfinningar. Lagra Direktør for det heile, Runar Lia, ser 1900-talet. Kraftstasjonen er godt kjend med naturleg gjødsel var i ferd med å gå ikkje ut til å vere tynga av ansvaret. Der- langt utover landegrensene, på grunn tomme. I forsøksfabrikken på Notodden imot er han offensivt innstilt. av tungtvassaksjonen under den andre var ein i ferd med å knekke koden med å – Berre flott, seier direktøren, som verdskrigen. lage kunstgjødsel i stor industriell skala, likar store utfordringar og varierte Telemarksgalleriet er tidligare Tele- som skulle redde verda frå ein mogleg arbeidsoppgåver. mark fylkesgalleri og held hus i det gam- hungersnaud. Det vart starten på den – Eg har sett opp tre A-ar som eg vil skal le sliperiet på Øvre Tinfos i Notodden. grøne revolusjonen og startskotet for gå som ein raud tråd gjennom alt arbeid Det er i dag eit anerkjent galleri som den andre industrielle revolusjon, der me gjer: aktive – aktuelle – attraktive. gjennom mange år har hatt store utstill- straum erstattar kol. Verda fekk mat og – Me skal være aktive, det vil seie å lage ingar med kunstnarar som Pushwagner, Noreg endrar seg frå eit karrig bonde- utstillingar, arrangement og elles delta

31 Museumsreportasjen // Verdsarven på Notodden og Rjukan

i samfunnslivet gjennom heile året. Det me gjer skal vere aktuelt. No grev me opp kjellaren der tungvassproduksjonen var. Det vil eg hevde er svært aktuelt for tida og eg reknar med at mange kjem berre for å sjå staden der tungvatnet vart laga. I feburar skal me ha ein flott konsert med Ingebjørg Harman Bratland i sam- band med at det var i februar 1903 at pat- entsøknaden på lysbueomnen vart sendt inn. Neste arrangement er på kvinne- dagen 8. mars. Her skal me presentere ei ufortalt historie som eg trur vil overraske mange. 1. mai opnar me ei ny utstilling som er knytt til krigshistoria og då spesielt til oppgjeret etter krigen. Eg vil også nemne boka til Per Berntsen «Rjukan – Notodden Verdensarv» som me var med på å få gitt ut, òg det berre fem månader etter UNESCOs tildeling. Boka BARNEHISTORIER: Leiar for kunstmuseet Helene Brekke vil fortelje historia om verd- er støtta økonomisk av Riksantikvaren, sarva til barna. Her er det sonen Albert som lærer om korleis Sam Eyde var opptatt av NIA og kommunane Tinn og Notodden at arbeiderne fekk nok mat. Foto: Audun Hasvik og Telemark Trykk. Å vere attraktive, det tenkjer eg dreier seg om at me må vere så interessante at folk kjem. Klarer me det, er eg trygg på at det også vil skape begeistring lokalt.

Verdsarvambassadørar Runar Lia ventar at mange vil oppsøkje verdsarven. Då er det viktig, seier Lia, at turistane dreg herifrå med eit godt inntrykk. Ein av tankane er å få innbyggarane med på laget som verdsarvambassadørar. – Eg ynskjer at innbyggarane i Rjukan og Notodden skal vite så mykje om verdsarven at dei kan svare på nesten alt, når dei blir spurde. KJELLARen For å få til dette, vil Runar Lia drive god SKAL GRAVAST FRAM: Omtrent gamaldags folkeopplysning, til dømes der Runar Lia står, ligger kjelleren gjennom folkemøter, og han ser gjerne der tungvasset blei produsera. at «alle» les boka til Per Berntsen. Den skal no graves fram. Foto: Audun Hasvik To verdsarvsenter Eit av krava frå UNESCO er at verdsarv- staden skal ha eit verdsarvsenter. Her blir greier me ikkje å utnytte potensialet i til- Storegut og DF Ammonia er enklare å fi- det to, eit på Vemork og eit i tilknyting delinga, slår han fast. nansiere, fortel han. til Telemarksgalleriet & Lysbuen industri- – I fjor sommar hadde me fast rutetur museum på Notodden. Begge i regi av NIA. Store kostnadar med Storegut kvar dag. I tillegg var det Bakgrunnen er fyrst og fremst å kunne Men verdsarvstatusen vil koste. Jern- mange som tinga sjartertur, ved spesielle gje publikum god informasjon anten dei banestrekninga frå Notodden til ferje- høve. Inntektene herifrå gjev oss midlar vitjar Rjukan eller Notodden, men Runar leiet på Tinnoset og jernbaneferjene er til å halde ferjene operative. Når det er Lia stikk ikkje under ein stol at det også noko av det som vil koste mest. 100 mil- sagt, vil eg ikkje klage på økonomien. er for å hindre kniving mellom kommu- lionar kroner er nemnt berre for å få jern- Me har store kostnader som ligg føre oss, nane. banestrekninga i køyrbar stand. men me har også gode finaniselle kjelder – Kommunane er, saman med fylket, Dette er så store summar at Lia meiner som forstår kor viktig det er å ta vare på gjensidig avhengige av kvarandre. Det staten må ta det største løftet, – og Lia er historia. Dei veit at å ta vare på fortida er verste som kan skje er at kommunane klar på at han ikkje ser verdsarven utan å gje oss ein identitet i framtida, avslut- ikkje samarbeider om eit felles mål, då tog på Tinnosbanen. Tinnsjøferjene MF tar museumsdirektøren.

32 MuseumsnYtt Verdsarven styrkar kunstgalleriet Telemarksgalleriet har også mange utfordringar framfor seg, når dei no går frå galleri til museum, men leiaren i galleriet, Helene Brekke gler seg.

eile drifta av galleriet er i no å bli ei avdeling under Industri- endring, fortel Brekke, som arbeidermuseet med nesten 40 Hmeiner ho har funne ein tilsette. fin måte å kople kunstgalleriet og Men Brekke får tildelt større ELEKTRISK LYSBUEOVN: Denne ble flytta frå verdsarven på. Gallerileiaren vil ressursar gjennom samanslåinga. Vassmoen til Notodden i 1906 og oppstilt ved Ovns- bruke bildekunsten til å formidle Ein fagrådgjevar knytt til verds- hus A i Hydroparken på Notodden. Foto: David Aasen verdsarvhistoriene – og då gjerne arvhistoria og ein ny kurator for Sandved (Wikipedia) dei ukjende som ikkje finn vegen kunstsamlinga er allereie på plass. til musea og historiebøkene. – Gjennom samanslåinga med – Musea fortel historier på sin NIA får me moglegheit til å ut- Fakta // grundige, faglege måte. Historier vikle formidling av den viktige LYSBUEPROSESSEN som er viktige å ta vare på. Me industrihistoria, som i dag er satt skal gjennom kunsten også fortel- på UNESCOs verdsarvliste og som Prosess for framstilling av nitrogendioksid til bruk i gjød- je historier. Kunsten kan seie ting starta her på Notodden. sel. Prosessen er oppkalla etter fysikaren Kristian Birkeland på ein annan måte. Før jul hadde Me skal også utvikle kunst- (1867–1917) og gründaren Sam Eyde (1866–1940). I patentut- me til dømes ei utstilling med samlinga vår og styrke formid- kastet til Birkeland 20. februar 1903 vart metoden skildra slik: kunstnaren Elisabeth Werp, der linga av både eigen samling og «å fremstille elektriske lysbuer av størst mulig overflate, særlig ho tok utgangspunkt i industrien annan aktuell kunst. Å kunne dra til bruk ved kjemisk binding eller spalting av gassblandinger og kopla denne opp mot kunsten nytte av den fagkompetansen som eller gassarter». Ei lysbue, ofte unøyaktig kalla ein gnist, er eit sin. Sommarutstillinga i år har te- allereie finst i NIA, og få høve til fenomen som oppstår når den elektriske spenninga er høgare maet «Kunst og industri». Eg trur å utvikle den kunstfaglege kom- enn gjennomslagsspenninga i det mellomliggjande materialet. det blir ein suksess. petansen, er viktig for å lykkes Ved vedvarande lysbue så vil det bli danna ei bru av plasma di- med gode utstillingar og aktivi- rekte mellom elektrodane viss det ikkje er anna ytre påverknad. Omstilling Resultatet vert at straumen vil passere i plasmaet som er danna tetar. av det mellomliggjande materialet. og vil bli oppfatta som eit Om ikkje Helene Brekke er direk- So står det att å sjå om kunsten skinnande kvitt ljos (ionisering). te uroa, so ser ho ei utfordring frå når nye menneske, no når verds- å ha eit styre som er dedikert til arvstatusen lokkar. Kjelde: wikipedia.no Telemarksgalleriet & Lysbuen, til

Stiftelsen UNI støtter tiltak som verner mennesker og historiske bygninger

Hvert år deler Stiftelsen UNI ut ca. 30 millioner kroner til verneverdige prosjekter. Styret

Stiftelsen UNI imøteser søknader som faller inn under stiftelsens formålsbestemmelse. Gaustadalleen 21, 0349 OSLO

Telefon: 21 09 56 50 Stiftelsen UNI behandler søknader løpende gjennom hele året. www.stiftelsen-uni.no Stiftelsen UNI har som ideelt formål å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern, for å bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn. Stiftelsens bidrag skal i første rekke være økonomisk støtte til prosjekter og påskjønnelse til institusjoner og enkeltpersoner.

33 KRONIKK // NATUR

Museal hugvending Det siger inn på de fleste at vår holdning til naturen truer menneskets eksistens på kloden. Vi trenger menneskeskapte museumsendringer.

gammel tid tok folk i bruk magi for å lene våre på en ytterligere utarmet klode i vende et menneskes kjærlighet til et an- 2100 se tilbake på 2015 og si at vi gjorde rett? net. De kalte det hugvending. Ved hjelp At vi utøvet vår samfunnsrolle ansvarlig? I av trylledrikk og ymse virkemidler kunne Trolig vil de se en institusjonell seighet som man vende andres hug mot seg selv. Ja, husdyr vil forundre dem. Lampene blinket rødt, men kunne også trenge en «heimvettdråpe» for å der satt vi og ventet på relevante stortings- vendes til nye eiere og rusle ned fra fjellet fri- meldinger som aldri kom. villig. Rådene er for lengst ute av folkeminnet, Museene er forståelig nok forsiktig med kronikk men det er nå vi trenger dem. Vi trenger en politisk aksjonisme. Vi stiller spørsmål og kollektiv hugvending. Ikke for den kortsiktige problematiserer. Miljøsaken er imidlertid egennyttens skyld, eller for å knytte menne- noe opphevet nytt, noe som ikke ligner den sker sammen. Hugen må vendes ideologiske kivingen som pre- til naturen på en grunnleggen- get 1900-tallet. I møte med en de ny måte. Rasjonalitet og op- trussel mot mennesker og dyrs plysning har så langt ikke foran- grunnleggende vilkår kan ikke dret vårt atferdsmønster nok i Det har lite for seg museene sitte på bygdetun- møte med en varslet katastrofe. å drive museum på gjerdet. Museene må bli intel- Det er som om trylledrikken er en ulevelig planet. lektuelle aktivister, eller noe vårt siste håp. enda mindre tidsriktig – moral- Det er noe slik filosofen Arne ister. Det krever at vi blir en mot- AV Petter Johan Vetlesen argumenterer for i boka The kulturell strømning ovenfor tamme politikere Denial of Nature fra 2014. Å redde livet på som venter å tape stemmer på tiltak som virke- Snekkestad kloden krever en helt annen holdning til na- lig monner. turen. Han graver i vår psykologi og hele den konservator ved vestlig-filosofiske holdning til naturen for å VÅRT BIDRAG Nordlandsmuseet. forstå hvorfor naturens egenverdi er sendt Hva skal så museenes bidrag bestå i? Vi på båten. For det er den sannelig der vekst- trenger hugvending fra en.. imperativet får stå uimotsagt. Mennesket går ..mosegrodd rolleforståelse. Kulturrådets slik taktfast mot stupet med Brundtland-rap- museumsprogram «Museenes samfunnsrolle» porten i hånda – den som i 1987 hevdet at holder seg med et 20-30 år gammelt para- «Sustainable development does not imply lim- digme der rollen spisses mot arbeid med mi- its [to growth]». Teknologien vil ikke feie unna noriteter og kulturmøter. Viktig nok, men er problemet, skriver Vetlesen. Snakker vi om det er på tide å tenke nytt. Miljø burde vært et naturødelegging må vi også prate grenser for uttalt prioritert område. vekst, og dermed om vårt økonomiske system. ..sekterisk museologi. Endeløse tankerek- For de menneskene våre museer forteller ker om materialiteter er ikke en museologi om levde i en annen verden. Antallet ville dyr for sin tid. Lik en rekke andre fag skjer det i verden er halvert de siste 40 årene. Barn i dag en overteoretisering av museologien som luk- vil trolig se 50% av dyreartene våre dø ut in- ker seg ute fra verden med sitt eget språk. Vi nen de er 30 år. Mer konkret: i år 1900 var det trenger derimot klar tale og nye pedagogiske 100 000 tigere, i dag har vi under 1500. Ikke få virkemidler for å opplyse om naturens – ikke klimaforskere ser en reell mulighet for at plan- tingens – tilstand. eten er nær sagt ulevelig innen år 2100. ..museal vanetenking. I dag tar museumsfolk fly til møter og endagsseminarer. Det bør være et lite offer å ta i bruk streamingeventer, GLEM SEKTORTENKINGEN Skype eller fremme togferd. Her burde Norges Etter mitt syn er miljøsaken av en slik betyd- museumsforbund ta en lederrolle. Andre tilt- ning at det kaller på en kraftig nyorientering ak kan være bedret vegetarutvalg i musems- i hele museumsfeltet. Å overlate saken til en caféer, økt ENØK-satsing og tilslutning til sus- liten skare fagfolk og politikere er uansvarlig. tainable museums-program. Vi må stille oss et enkelt spørsmål: vil fagfel- Det underliggende premisset her er troen

34 MuseumsnYtt «De menneskene våre museer forteller om levde i en annen verden. Det har lite for seg å drive museum på en ulevelig planet.» skriver kronikkforfatteren. Bildet viser «Non- rast i slåtta» på gården Kvantoland i Sørfold i Nord- land i 1928. Foto: Lyder Kvantoland, Nordlandsmuseets billedsamling. på at småskalahandlinger betyr noe. Utover i en menneskets geologiske tidsalder, kalt den (i det større bildet) beskjedne miljøgevin- antropocen. Samtidig setter en dramatisk be- sten, sendes riktige signaler til publikum, an- folkningsøkning press på ressurser, villmark dre sektorer og ikke minst til oss selv. og artsmangfold. Hvem er bedre egnet enn Den særlige styrken ligger imidlertid i museene til å formidle denne dramatiske det historiske blikket museene kan kaste på utviklingen? Vi har samlingene som doku- naturødelegging. I sin historie om 1900-tall- menterer inngrepene i naturen, enten det er et understreker Eric Hobsbawm det skjellset- fotografiet av et fuglefjell med yrende liv på tende faktum at brorparten av verdens befolk- 1920-tallet, landskapsmaleriet med motiv fra ning nå ikke lenger høstet sin egen mat. Vårt en nå forsvunnet urskog, eller ekkoloddet og modus operandi fra steinalderen er forrykket, snurpenota som ryddet vekk 99,9 prosent av og vi må spørre oss om vi virkelig har fattet den sildebestanden som trakk inn til norges- betydningen av denne omveltningen. Trolig kysten på 1960-tallet. står vi for nær begivenhetene. Men vi vet at Den nær sagt banale beskjeden må være at bevegelsen fra husholdningsøkonomi til et våre ressurs- og plassbehov har en pris, noe moderne storforbrukssamfunn (med fråtsing som er vanskelig å oppfatte i «sanntid». Mu- i elektrisitet, kjøtt og motorisert ferdsel) er seene trenger på ingen måte alltid å ta stand- katastrofal i et miljøperspektiv. Den beretnin- punkt for vern og mot næringsinteresser, men gen – om hvordan vi har slept oss ut av årestua vi kan i det minste synliggjøre de lengre his- – fortelles gjennom de utallige vitnesbyrdene toriske linjene og slik bidra til opplyste diskus- som fyller våre magasiner. Vår nære historie og joner. Er det utenkelig at Norsk Skogmuseum tilhørende «avhendingsklare» trantønner og kaster seg inn i debatten om skogsveier, som høygafler får en eksplosiv kraft hvis vi forstår mange mener anlegges over en for lav sko? dem som et siste ledd i ervervstradisjoner med Eller at Norsk Luftfartsmuseum åpent prob- røtter i steinalderen. Om disse tradisjonene lematiserer kommersiell luftfart? Kan Norsk ikke var bærekraftige i alt (hvor er hvalross Utvandrermuseum fortelle oss noe om ukon- og geirfugl?), var de tuftet på en nærhet til trollert befolkningsøkning? matauk og utmark. Og så er det ikke pent å peke: burde ikke Med andre ord forteller de om en nærhet til mitt eget museum, Nordlandsmuseet, ta del i naturen som Vetlesen hevder må til for å fatte et stadig heftigere ordskifte om fiskeriforvalt- tapet av den. ningen i nord, som ikke har vært uberørt av oljeboringsplaner og overfiske. Vi ble stiftet DELTAKER ELLER TILSKUER? som et samtidsmuseum med det formål å fre- Det er et par aspekter ved naturødelegging mme modernisering av saltvannsfiskeriene på som er særlig relevant for museene å gripe slutten av 1800-tallet. Nå kan vi gjøre regnskap an. Teknologiske fremskritt de siste hundre- og spørre om alle sider ved den moderniserin- årene har gitt oss effektive verktøy til å om- gen var til det gode – ikke minst for naturen. forme kloden på. Ja, i den grad at vi nå står

35 Anbefalt av museumsnytt// Anbefalt av Nina Høye Ole Aastad Bråten anbefaler konservator NMF/omvisningsleder ved Det Direktør, Valdresmusea. kongelige hoff.

NORDIC INSPIRATION – FRESH APPROACHES TO MUSEUM LEARNING FLETTVERK # 2 / SCENE

The past has gone; we can now only tell its stories

/>>

NORDIC ASSOCIATIONS OF MUSEUM EDUCATION 1

Fra første stavtak. Ski- Nordic Inspiration – FRESH ap- Flettverk stavens historie proaches to museum learning Redaktør: Ola Sendstad #2/Scene/2015 Karin Berg Tine Seligmann og Dorthe Godsk Larsen (red.) tidsskriftet-flettverk.no Kagge forlag A/S, 2015 MID – Museum Communicators in Denmark, Spesialutgave av MID Magasin nr. 33 2015 (Nordisk utgave). Tilgjengelig på nett: http://museumsformidlere.dk/mid-magasin/ Alt du ikke visste at Formidlingspraksis- Kulturminne- og du trenger å vite om er i Nordiske museer arkitekturtidsskrift skistaver Distribueres til alle institusjonsmedlem- Flettverk vart lansert i 2014 som tids- Tidligere direktør ved Skimuseet, Karin mer i Norges museumsforbund i begyn- skrift for arkitektur- og kulturminneten- Berg har, skrevet en grundig og gjenno- nelsen av 2016 king. Bladet krinsar rundt tema som millustrert historie om skistavens betyd- Publikasjonen er resultat av prosjektet menneske, fortid og fysiske omgjevnadar, ning og funksjon gjennom tidene. Forfat- «The best of Nordic museum commu- men tilnærminga er ikkje kulturhistorisk teren tar naturlig nok utgangspunkt i hva nication – fresh network approaches åleine og her er ei rekkje stemmer frå det staven har betydd i Norge, men trekker from Nordic associations of museum breie kunst- og kulturfeltet. Soleis blir vi også linjene til skistavens internasjonale education (NAME) 2015». Den består av kjende med både arkitektar, arkeologar, historie – og sannsynlige opprinnelse. en samling artikler skrevet av museum- teaterkritikarar og filmskaparar. Og alle Det er stor spennvidde i temaene – fra spedagoger og formidlingskuratorer. gjev til kjenne sterke tankar om menne- historikk og teknikk til materiale og este- Artiklene er gjengitt på de respektive nor- sket i møte med fortida. tikk. Tenkelige og utenkelige patenter og diske språkene, med påfølgende engelsk I 2015-utgåva skriv arkitekt Gro Lauvland anekdoter hører også med. Skiløpingens oversettelse av alle tekstene. Den er delt om initiativtakaren til Flettverk, Ola opprinnelse gir det historiske bakteppet inn i fire hovedtemaer med gode formid- Sendstad og prosjektet «Konstruktiv kon- for innføring i bruken av staver hos blant lingsidéer som utgangspunkt: AUDIENCE trast». I teksten «Fortiden i tale» skriv ho annet soldater, prester og litterater. Og DEVELOPENT, COMMUNITY & COLLAB- om Sendstad sine skulpturelle konstruks- lurer du på hvorfor Oddvar Brå brakk ORATION, SCHOOLS & EDUCATION og jonar og korleis desse, i møte med gamle staven? Her finner du det overraskende MUSEUM DEVELOPMENT. Samlet sett museumshus, opnar for refleksjonar om svaret. Denne boken rommer temaer som gir de ulike temaene en verdifull og bred opphavleg kontekst og spørsmål omkring kan interessere absolutt alle, og anbe- oppdatering om hva som skjer på formid- levd liv. Museumshus er ikkje berre tause fales som lektyre i vinterkulda! lingsfeltet i nordiske museumsinstitus- objekt, seier Lauvland, og med Sendstad joner. sine konstruksjonar får vi trø inn i nye rom som viser oss sider ved museumshusa som vi ikkje visste om.

Anbefalt av Nina Høye Anbefalt av Nina Høye Anbefalt av Ole Aastad Bråten

36 MuseumsnYtt Litt av prosjektets natur er at vi skal jobbe Entusiasmen er likevel sterkt til- Gamle synder tett med de ansatte. Vi lærer ansatte nye stede. Hovedmålet er å få revitalisert Tidsrammen for prosjektet er 3 år, operasjoner i Primus, og vi høster av de- samlingene, men også å gjøre sam- og avsluttes innen utgangen av 2016, res erfaring på metodikk og arbeidsflyt. lingsforvaltningenSE OPP FORsynlig, både ek- men de håper at fellestjenestene skal SE OPP FOR Vi kommer også til å kjøre seminarer for sternt og internt.Tone Hansen, dir. for Henie få faste stillinger. Det er også et ønske Linda Cathrine Hofstad Onstad Kunstsenter, ble ny dem som driver samlingsforvaltning, så –Vi ønsker å spre erfaring, og få å utvide staben,Helleland gjerne (H), medble ny enkultur regis- - museums leder av Kulturrådet den 18. vi lettere og raskerefol kan få etablertk felles innført og utviklet felles standarder trator og enminister med denbygningsvernkom 16. desember 2015.- rutiner, sier Bøe. innen samlingsforvaltning.Desember 2015. Nå er det petanse. for mange variabler. En gjenstand på – Behovet er der, og fordelen med

Opp i lyset sammen Vestlandet og Sørlandet trenger ikke Rogalande r st er at en når forholdsvis greit s hley/ pr i vat Men det er klart, det: er ikke bare bli registrert likt. Det viktigste er å over fylket med bil i løpet av noen ti- oto F

bare, når det rykker inn opptil fire få en oversikt over hva museene fak- mer. E mile A Skal Finnmark har et slikt team, :

utenfra som skal jobbe med de to som tisk har. Mye er ikke registrert i det trengeroto de gjerne et fly skal de rekke F len i H e d m ark H øg sko er vant til å jobbe i mindre grupper. hele tatt, : og mange gjenstander er over alt, sier Bøe og ler med en seriøs oto –Vi må ha klart definerte opp- lagret dårligF og forfaller. Fylkeskom- undertone. ni ork e fo nge r Sym tava gaver, og vi må strukturere arbeidet. munen forvalter i dag en stor fjellhall S –Hva kunne museene vært flin- Det blir et samlebåndsprinsipp. Når på Åmøy hvor alle museene har fått kere til? alle har kommet inn i det, økes tem- tildelt separate magasiner, men det –Det er mest gamle synder, og Kari Sommerseth Mona Pedersen (49) Kjetil Bergsvåg (35) Stan Reed (52) Japoet,cob ogs enså bytter (62) vi på stasjonene. For dekker likevel bare noe av behovet, samlinger som er blitt forsømt over det kan bli et monotont arbeid.fra Elverum erforteller ansatt Bøe.som ny blir ny administrasjonssjef ilang Muse tid.- erNår ansatt det kniper,som ny avdelingslederså kuttes det er ansatt som leder for Vefsn Mu- avdelingsdirektør for Anno museum Stavanger fra 1. mars. Bergsvåg i Vest-Agder-museet med ansvar seum og begynte i stillingen 1. feb- um i Kongsvinger etter Kari Som- kommer fra stilling som økonomi- for Kristiansand museum, Gimle ruar. Hun er magister i etnologi og merseth Jacobsen, og tiltrer 1. og administrasjonssjef i Stavanger Gård og Kristiansand kanonmu- kommer fra stillingen som avdel- februar. Pedersen er i dag førstea- Symfoniorkester, hvor han har vært seum. Reed er utdannet innen ingsdirektørFornøyd for Anno museum fylkeskommunemanuensis ved Høgskolen i Hed- siden 2010. Han er utdannet sam- arkeologi ved University of Brad- Kongsvinger.– 5 kjappe Jacobsen til har Kate arbei I.- J. Syvertsen,mark. Hun er utdannet seksjonssjef medieviter kulturarv funnsøkonom hos Rogaland fra Universitetet Fylkeskommune i ford, Storbritannia, og kommer det med å bygge opp Kongsvinger med doktorgrad fra NTNU. Hun har Bergen, samt Master of Business fra stilling som konservator ved museum siden 1978, siden 1995 vært styremedlem i Anno museum Administration fra NHH. Tidligere Næs Jernverksmuseum. Han har som direktør– Fylkets for det rolle? da nyetablerte siden 2014. Som– avdelingsdirektør Budsjett og fremtid? har han jobbet som økonomisjefselv synesog tidligere dette erarbeidet viktig for og NIKU priori som -ut- Kvinnemuseet.– Regionalplan Jacobsen forer redak museum- i Kongsvinger ble ved- får– Fellestjenestenehun ansvar for businesshar vært controller prioritert i A-pressen,terer ogsamlingsarbeidet gravnings- og prosjektleder. parallelt med tør fortatt boka i 2011.«Hundre I kvinner»,planen avklarteog fire fylkesmuseer;- Kvinnemuseet,i fylkeskommunens Odals- ved utdanningsavdelingenbudsjett siden teamet. i UNES- Museene har vært med i alle ledet kommunenforskningsutgivelsen sin rolle «Anno og tunet,prioriterte Eidskog museumregionalplan og Kongs for- museumCO sitt regionalkontor ble vedtatt. forledd. Asia og Alle museene stiller seg bak Hedmark»,sine beggeoppgaver 2015. overfor museenevinger museum. de I regionalplan forOseania kultur i Bangkok.som nylig behovet og satsingen, og det gjør det neste årene, deriblant samlingsfor- har vært på høring er denne satsin- også enklere for fylkeskommunen å valtning. En av ambisjonene var gen også inkludert, og der foreslås bidra til en målrettet og systematisk etablering av fellestjenester innenfor at dette arbeidet prioriteres fram til satsing som kan vise til gode resul- samlingsforvaltning. Med dette øn- 2020 tater. sket fylkeskommunen å bidra til å styrke og utnytte bedre kompetansen –Inntrykk så langt? – Noen aha-opplevelser? og ressursene innenfor fagområdet. – Satsingen utgjør en forskjell. Gjen- – Ingen aha-opplevelser, men vi er Parallelt ble det også startet opp et nom en samlet innsats og priorite- gledelig overrasket over at vi fikk et forprosjekt for en felles plan for doku- ring fra både samlingsteam, muse- så bra team på plass, med en så dyk- mentasjon og innsamling i museene i um og fylke får en gjort et større løft tig prosjektleder, og at de i løpet av Rogaland. Dette er et planarbeid som og oppnår gode resultater. kort tid var operative og straks kun- er særlig prioritert i 2015, og hvor alle ne vise til gode resultater og tilbake- museene deltar i arbeidet, mens det er – Museenes rolle? meldinger. Museum Stavanger som har prosjekt- – Noe av det viktigste er at muse- ledelsen og organiserer det praktiske. ene har eierskap til prosjektet, at de Museums nytt nytt • 2/2015

13 37 museumsnytt// AKTUELL B0k En strikkevottkulturhistorie

Norske strikkevotter er mer enn selbuvotten. I strikkeboka «Votter» synliggjør forfatter Nina Granlund Sæther hverdags-, arbeids- og finvotter fra alle landets fylker, mange av dem funnet i museumsmagasiner.

Tekst og foto: Signy Norendal

enne boka skiller seg fra an- – Jeg må si at jeg virkelig er gledelig dre strikkebøker ved at den er overrasket over tilgangen jeg fikk. Jeg var like mye en kulturhistorie som med inn i magasinene flere steder og fikk Den strikkebok, sier Sæther om granske alt jeg orket. Personale som egen- boka som kom ut i januar. Hun har tid- tlig holdt til på andre avdelinger, kom og ligere forfattet en rekke bøker om hånd- låste meg inn og hjalp meg med å finne arbeid og folkekunst, ved siden av full det jeg var ute etter, forteller Sæther. jobb som redaktør for bladet Hus & Bolig. Men Sæther har sin utdannelse som Kompetanse hos lekfolk faglærer i forming og var i mange år re- Hun understreker at hun har gjort en daktør for bladet Norsk husflid. del tilpasninger i mønstrene; rekon- – Jeg brenner jo for dette, sier hun og struksjonene er ikke eksakte kopier av forteller historier om oppdagelser gjort i originalene. Noen har fått lengre skaft, arbeidet med boka: om noen har festet tomme- funnet av det som trolig len på en annen måte, STRIKKETREND: I 2015 kom det ut 50 er Norges eldste bevarte og Sæther har boltret strikkebøker. Strikketrenden vi har hatt en strikkeplagg, et par vot- kanskje museene seg i farger. Andre garn- del år er svært positiv, mener Nina Gran- ter fra 1772, om ulike kunne være litt mer typer er selvfølgelig lund Sæther. – Hjemmestrikk har høyere typer garn og farging av også brukt, men hun kvalitet, og inspirerer mer til bevaring og garn, og om votter som oppmerksomme på har forsøkt å få de til å mindre til bruk og kast enn billig kjøpetøy. kjærestegave. stedegne tradisjoner, ligne, og brukt garn fra alle norske spinnerier. Hjelpsomme museer og dra nytte av Til sammen har Boka presenterer 13 kompetansen til Sæther besøkt 14 mu- egne vottedesign, i til- lekfolk? seer i 10 fylker. En rek- legg til rekonstruksjon- ke av de rekonstruerte ikke alltid så mye kunnskap om strikke- er av 30 historiske vot- vottemønstrene er her- tradisjonene. Det er jo ikke så rart, men ter. Alle med foto og mønster. Hver av de fra. Noe har hun blant annet funnet fram kanskje museene kunne være litt mer historiske vottene er ledsaget av en tekst til ved hjelp av digitaltmuseum.no, men oppmerksomme på stedegne tradisjoner, med vottens historie, eller antatte histo- noe er også funnet privat eller i andre og dra nytte av kompetansen til lekfolk? rie. De egne designene har følge av en arkiver. Veldig mye er registrert som selbuvotter. tekst om inspirasjonskilder eller generell – Jeg har brukt ferier til dette prosjek- Men alt som er svart og hvitt er ikke fra vottehistorie. tet, og blitt ganske god i norsk geografi Selbu, sier hun og forteller om kriteriene For å kunne rekonstruere de gamle etter hvert, ler hun. I tillegg til magasin- for vottetypen som har vært salgsvare og vottene oppsøkte hun museene landet besøk har detektivarbeid og sosiale medi- viktig hjemmeindustri gjennom mye av rundt, i håp om å få mulighet til å se er spilt en viktig rolle. 1900-tallet: originalene. Lavoppløste bilder på digi- – Registreringen av vottene i museene – Selbuvotten har ulikt mønster under taltmuseum.no ga ikke samme mulighet har ofte vært ganske mangelfull, kanskje og oppå, det skal være en stolpe rundt, for nærstudier. Hun ble møtt med en står det ikke en gang når og hvordan vot- og mansjetten var opprinnelig ulik på hjelpsomhet hun ikke hadde forventet. ten er ervervet. Og museumsansatte har herre- og damevotten.

38 MMuseuuseumsnYttmsnYtt En strikkevottkulturhistorie

NÆRLESING: I Sunnfjord museum kom Sæther over et vottepar med et spesielt sikksakkmønster hun ikke hadde vært borti før. Museet antar at vottene er laget mellom 1880 og 1930. – Jeg brukte ganske lang tid på å finne ut hvordan dette var gjen- nomført, forteller Sæther. Senere oppdaget jeg at teknikken kalles rick rack på engelsk.

39 // Skrevet av museumsnytt Leif Anker Bokomtale Leif Anker er utdannet kunsthistoriker, tidligere redaktør av Museumsnytt, og arbeider hos Riksantikvaren.

Norske sigiller fra middelalderen IV. Geistlige segl fra Hamar bispedømme v/ Brita Nyquist. Riksarkivet 2015 Sider: 228. Pris: kr. 300,- ISSN 1894-2601, ISBN978-82-548-0128-4

Seilas i middelalderfarvann Innimellom offentlig debatt om Arkivverkets framtidige oppgaver og organisering har Riksarkivet stillferdig publisert fjerde bind av norske sigiller fra middelalderen. Neppe tilsiktet, men like fullt er utgivelsen et viktig apropos til diskusjonen om hvilke oppgaver og roller Riksarkivet og Arkivverket skal ivareta.

tudiet av norske middelalder- internasjonale forbilder og idealer, her som Hvert katalognr. presenteres med illus- sigiller er et marginalt felt av i annen billedkunst. Slik får en også bilder trasjon, antall kjente avtrykk, henvisning middelalderens kulturhistorie, av samtidens draktmote, gjenstandsmate- til dokument med sted, dato, arkivsted, og Ssamtidig som sigillene er et riale, arkitekturmotiver osv. Seglene gir oss henvisning til Diplomatarium Norvegicum, viktig, skjønt lite påaktet kildema- også et avtrykk av en side av metallkunsten Regesta Norvegica, Norges gamle Love teriale. Publisering av disse kildene i perioden. . Noen segl kjennes bare fra tegning, de vil neppe være mulig på annen måte Boka følger i all hovedsak disposis- øvrige er vist både med tegning og foto. En enn som et nasjonalt forvaltningsan- jonen fra b 3 (2012). Den er forsynt med en del detaljer er stedvis vanskelig å tyde. Her svar, kommersielt er det uten nevneverdig velskrevet innledning som presenterer fag- kunne billedformatet vært større, og med potensiale. Noen såkalt kioskvelter kan området og materialet systematisk skritt sterkere kontrast i lyssettingen av foto. publikasjoner som dette aldri bli, samtidig for skritt. Leseren blir behørig gjort klar Boka har som seg hør og bør fyldig note- er de viktige referanseverk for forskning over kildekritiske problemstillinger uten at apparat, liste med ordforklaringer, system- og bærere av kunnskap. Slik har bøker som disse tar overhånd. Arkeologen Jan Bren- atiske registre over segleiere, utgiversted, dette kommersielt sett utelukkende et dalsmoe har et fyldig kapittel som detaljert personnavn, segltyper og symboler. Biblio- mulig potensial for antikvariater. Sigiller drøfter grensene til Hamar bispedømme i grafien er delt i to, en for norske segl og en eller segl er historiske kilder som legitim- middelalderen. Hovedvekten ligger på sein- for annen relevant litteratur. erer dokumenter og som knytter dem til middelalder hvor kildene flyter rikere enn Riksarkivet har med denne utgaven kun bestemte personer og hendelser. Seglene tidlig i perioden. Her er det mye å hente for to år etter forrige skapt forventning om at er også levninger fra fortida som vitner om lokalhistorikere. resten av det norske seglmaterialet blir eierens status, normer for selvframstill- Hoveddelen (163 s.) er en systematisk fortløpende publisert etter en pause fra ing, religiøse forestillinger, og stilhistorie. katalog over de kjente geistlige segl fra 1951 til 2012. Billedscenene viser at norske segl fulgte middelalderens Hamar bispedømme.

40 MuseumsnYtt Hvis museumsutstillinger er illusjoner, er da museumsansatte illusjonister? #museum museumsnytt #museologi #utstillingsdesign @Kjersti_synger

«Stop heritage crime» i Telenor Arena s Gra n e t h /

en t e r s F r e dss For sjette gang deltok Kulturrådet, Den norske Blue Shield-komitéen og Tollvesenet i januar på No bel Jo h a nne : Reiselivsmessen med felles stand, for å informere oto

F tusenvis av besøkende om ulovlig handel. Formålet var å forebygge ulovlig handel med kulturgjenstander og ødeleggelse av kulturmin- Rekordhøye ner, særlig rettet mot krise- og konfliktområder besøkstall i hvor gjenstander smugles ut for markeder i USA, INTERESSERT BESØK: (F.v.) Tidligere Seniorrådgiver Europa og andre rike områder i verden. Norge hos Riksantikvaren og ICOMOS styremedlem Lisen Roll, messebesøkende Christiane Hartmann, Tyskland og Helene Nobels Fredssenter hadde Mykleby med datter Erika, Norge. i fjor en økning i besøkstall på ni prosent med 248 266 gjester. Allerede i desember 44 britiske museer har stengt meldte Bymuseet i Oslo (Oslo Storbritannias museer har vært utsatt for store kutt i Museum) om rekord, med offentlige bevilgninger de siste årene. I en undersøkelse av nærmere 100 000 besøkende. det britiske Museums Association (MA) kommer det fram at Museum Stavangers besøk- 44 museer har stengt dørene siden 2010. I løpet av 2015 har stall på 191 427 er også rekord, nesten ett av fem britiske museer stengt deler av museet og Vest-Agder-museet fikk for publikum, eller de har planer om å gjøre det i 2016. Et SPARETILTAK: Kommunestyret i Leicester med 92 700 gjester over 5 000 økende antall museer har også begynt å ta inngangspenger stengte Snibston Discovery Museum i 2015 for flere besøkende enn året før. og flere vurdere å selge gjenstander fra samlingene. å spare penger. Foto: Mark Ellam

MEDIAFARM GJØR LÆRING TIL EN OPPLEVELSE!

Mediafarm utvikler interaktive løsninger som involverer og utfordrer deltakerne. Spill, simulering og opplevelsessentre presenterer ny kunnskap på en måte som gir glede og lærelyst!

Mediafarm har levert prosjekter for kunder som Nasjonalt Garborgsenter Europaparlamentet, Stortinget og NHO. Les mer om prosjektene på www.mediafarm.no

Tlf 51 82 11 50 • [email protected] NHO Besøkssenter. Foto: Foto: NHO Besøkssenter. Asbjørnsen Hans Fredrik

41 Visste du at... MUSEUMSNYTTS Odderøya museumshavn (Vest-Agder-museet) er nominert til BILDEQUIZ European Museum of the Year Award for 2016?

1 2

Vedlagte almanakk ble utgitt fredsåret 1945. Når ble den første almanakken gitt ut i Norge? Dette er et såld laget av skinnet fra et kujur. Hva tror du det ble brukt til?

3 4 Mårten Teigen/KHM : oto F Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet Kari : oto F Dette er en av gjenstandene fra Roald Amundsens samling i KHM, en pose for oppbevaring av en ressurs fra et sjøpattedyr. Hvilket sjøpattedyr og hva ble oppbevart her?

5 6

Hva er dette? Hva er dette? Hvilken kjent lege jobbet ved dette historiske sykehu-

set? Hva er han kjent for og hvilket sykehus er det?

oppdagelsen av leprabasillen (1873). (1873). leprabasillen av oppdagelsen

6. 5. 4. Armauer Hansen jobbet som lege ved St. Jørgens hospital i Bergen, og er kjent for for kjent er og Bergen, i hospital Jørgens St. ved lege som jobbet Hansen Armauer Lofoten. i Borg på Vikingmuseet Lofotr selspekk. sel, 1959. i kommune Vefsn i funnet

3. 3. 2. 1. Del av Norges eldste daterte ski, (mellomneolitikum; 3300-2400 f.Kr), f.Kr), 3300-2400 (mellomneolitikum; ski, daterte eldste Norges av Del melk. av Siling 1644. i Christiania i Nielssøn Tyge av utgitt ble almanakken norske kjente eldste Den

: NING S LØ

42 MuseumsnYtt «De fleste av oss forstår at vi må ha et bevisst Smalt forhold til hva vi tar vare på» fortalt Kulturminister Linda Hofstad Helleland om avhendingsdebatten, NRK.no, 15. januar. På sporet av stasjons- ekspeditørens datter

Ryktet om Finn Hallings bok om «Tertitten» førte til TIDSVITNE: Ingrid at han plutselig satt med en engelsk oversettelse reiste til Amerika i 1914. Bildet er av hundre hundreårgamle brev fra Finstadbru. antakelig tatt her.

Tekst: Signy Norendal Før hun dro rakk Finn halling hun å få med seg 17. maifeiringen i Aktiv i «Tertitten» siden Oslo jubileumsåret, 1970. og gir i et av Medforfatter ved to brevene en utførlig bokutgivelser. beskrivelse av det. Tidl. driftsbestyrer ved Foto: privat eie. museumsbanen. reise til Hartvig, tross at hun fryktet Samler og bearbeider reisen, og tross familiens ønske om at historiske foto for Akers- hun ikke skulle dra. Høsten 1914 emi- husmuseet. grerte hun, og giftet seg med Hartvig 2. mars 1915. De fikk fem barn, men allerede i 1924 døde Ingrid plutselig TERTITTEN: av sykdom, bare 34 år gammel. ❱❱ Urskog-Hølandbanen, Brevene fra Ingrid ble gjenfunnet i Washington i 2009 av etterkom- «Tertitten» på folkemu- Urskog-Hølandbanen ble utvidet til Sørumsand FORBINDELSE: merne til Ingrid og Hartvig. De kan nne, gikk gjennom Aur- stasjon i 1903, og fikk forbindelse til Kongsvinger og Oslo. Bildet ikke norsk, men deres norske nabo skog-Høland kommune er tatt i 1909. Foto: Akershusmuseets fotosamling. i Akershus. Strekningen Liv Cartwright (pikenavn Eikrem), fra Bingsfoss til Skulerud påtok seg å oversette alle brevene åpnet etappevis i 1896 inn Halling har jobbet med Sørumsand og Bjørkelangen, jobbet til engelsk. Oversettelsen endte i bo- og 1898. I 1903 ble den den smalsporede jernbanen Anton Johansen (f. 1863) som stas- kutgivelsen «Ingrid’s letters», som er i utvidet vestover til «Tertitten» i Aurskog Høland jonsekspeditør fra 1904 til ca. 1930. salg i USA. Sørumsand stasjon og Fi mange år, og i 1996 skrev Hans eldste datter Ingrid møtte som I arbeidet med brevene ble Liv fikk forbindelse til Oslo han boka «Banen og bygda» sammen 22-åring Hartvig Dahlen fra Lierfoss, interessert i «Tertitten». I jakten på og Kongsvingerbanen. med professor og forfatter Hans og ble forelsket. Hartvig hadde tid- informasjon ønsker hun seg boka Fredrik Dahl. Det var denne boka, eller ligere emigrert til Idaho i Amerika, og «Banen og bygda», men hun får ikke ❱❱ «Tertitten» var en rettere sagt denne bokas popularitet, reiste tilbake samme år, men de to tak i den. I det hun selv kaller «et smalsporet jernbane, som skulle føre til at han fikk lese 100 ble likevel kjærester. Da begynte de å siste desperat forsøk» kontakter hun bygd som en såkalt brev skrevet av stasjonsekspeditørens brevveksle. Akershusmuseet som videresender tertiærjernbane, derav datter på begynnelsen av 1900-tallet. – Ingrid sendte 100 brev til Hartvig e-posten til Finn Halling, og Finn og kallenavnet. Banen var i – Jeg har etter hvert fått tak i mye i løpet av en toårsperiode. Brevene Liv begynner å utveksle informasjon. ordinær drift med gods interessant materiale i arbeidet med forteller hverdagshistorier, familiens Liv får endelig «Banen og bygda», Finn og persontrafikk fram til Urskog-Hølandbanen. En mangel- gjøremål, besøk, sladder om felles får «Ingrid’s letters». 1960, og trafikkgrunnlag vare er historiene til de som jobbet kjente, hvem som emigrerer til Amer- – «Ingrid’s letters» er et interes- var særlig skogs- og land- ved banen, som det dessverre finnes ika, men også historier om alkohol- sant tidsvitne, og kaster lys over både bruksprodukter. Tømmer svært lite dokumentarisk materiale misbruk og tragedier. Men de er også emigrasjonshistorie og dagliglivet på ble kjørt med toget til om, sier Finn. Brevene viser seg å kjærlighetsbrev, og de gir et interes- Finstadbru i sin tid, sier Halling. Han Skulerud og derfra fløtet kaste lys over både emigrasjonshis- sant bilde av hvordan en ung kvinne utelukker ikke at boka kan bli utgitt til Halden. I dag er det torie og dagliglivet på Finstadbru på vurderte for og imot om hun skulle på norsk. museumsjernbanedrift begynnelsen av 1900-tallet. Historien tørre å ta turen alene over Atlanteren – Men det må nok i så fall settes inn på de gjenværende 4 om stasjonsekspeditør Anton Johan- og forlate alt og alle hun kjente, eller i en litt videre kontekst, vi kan nok ikke km. Banen forvaltes av sens datter er både vakker og tragisk: ikke. bare gi ut brevene. Eller kanskje…? Vi Akershusmuseet. Ved Finstadbru stasjon mellom Ingrid bestemte seg til slutt for å får se.

43 Returadresse: Museumsnytt Camilla Collets vei 1 0258 Oslo

Navn: Sted: TID: Aktuell Ung helse Medisinsk museum, Olavs Kyrres gate 10, i Åpnet 1. desember 2015, utstilling Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital og NTNU står til høsten 2017 Det medisinske fakultet, Trondheim. y p e t / N T U tr Ha nne S : oto F Barn på sykehus

Utstillingen «Ung helse» handler om hvordan det var og hvordan det er å være barn på sykehus. Hvorfor var barn alene på sykehus før? Blir barn sykemeldt fra skolen? Hva er egentlig flokk- beskyttelse? Hva er de største folkehelseutfordringene – globalt og nasjonalt? Disse og flere spørsmål knyttet til sykehus, folkehelse og global helse får du vite mer om i utstillingen. Anne er 10 år i 1923 og blir be- ▲ALENE: Da Anne (10) handlet for tuberkulose. Birk er 10 var innlagt på sykehus år i 2015 og blir behandlet for leu- med tuberkulose i 1923 kemi. Hvordan er deres sykehus- var hun der uten forel- hverdag forskjellig? De to opp- drene. Det er utenkelig diktede barna deler sin historie. i dag, men den gang ble Gjennom videointervjuer presen- rd en/ N T U Mo n a Ød egå : det ansett for å være det teres også virkelige historier fra oto F beste for barnet. barn og voksne om deres møte med eller tanker om sykehus. I en modell kan publikum ◄VANN VS. FERDIGMAT: forsøke seg på kikkhullskirurgi, Folkehelseproblem nr. 1 i en mer og mer utbredt måte å verden er mangel på rent gjennomføre operasjoner på. Ut- vann. I Norge er energirik stillinga «Ung helse» retter seg ferdigmat kombinert med særlig mot barn og unge, med akti- stillesitting et økende viteter og oppgaver, som ikke alltid problem. har en fasit.