View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg. Beskatningen av ko- operasjonen var den mest omstridte delen av samvirkebeskatningen, men handelsstandens endringsforsøk mislyktes i mellomkrigstiden. Til tross for at forsvarerne av samvirkebeskatningen la stor vekt på organisasjonsformens egenart tilsa særskilte regler, har de aldri foreslått felles skatteregler for samvirkeforetak uavhengig av sektor. Da prosentligningen ble avviklet i 1992, fikk samvirke en skattefri avsetningsordning til felleseid egenkapital i stedet. Det representerte en videreføring av skattefordeler. Rapporten har ikke hatt som ambisjon å kvantifisere skattefordelene. Mye tyder likevel på at skattefordelene i forhold til aksjeselskap økte fra 1920- tallet og frem til 1970-tallet. Skattefordelene utgjorde likevel neppe noen avgjørende forklaring på samvirkets suksess i primærnæringene og daglig- varehandelen. Arbeidet med rapporten har vært finansiert fra to kilder. For det første med omkring tre månedsverk fra BIs Senter for samvirkeforskning ledet av førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering. For det andre med omkring fem månedsverk fra prosjektet om forbrukersamvirkets historie ved Institutt for samfunnsforskning, ledet av professor Even Lange. De knappe ressursrammene har ikke gjort det mulig å skrive en så stram og knapp fremstilling som ønskelig. Sandvika, mars 2003 Harald Espeli 3 4 Innhold Innhold ........................................................................................................... 5 1. Innledning .................................................................................................. 9 1.1. Mer om metode, spørsmål og problemstillinger............................ 12 1.2. Avgrensninger ............................................................................... 13 1.3. Forskningsstatus, litteratur og kilder ............................................. 14 1.4. Periodisering og fremstillingsform................................................ 16 2. Beskatningspraksis før skattelovene av 1911........................................... 17 3. Skatteregimets formative fase, 1904-1923............................................... 21 3.1. Skattelovkomiteens innstilling ...................................................... 22 3.1.1. Komiteens forslag skaper debatt................................................ 23 3.2. Finansminister Gunnar Knudsen: Beskatning etter regnskap........ 27 3.2.1. Budgetkomiteen splittet............................................................. 30 3.3. Finansdepartementet holder fast på ren regnskapsligning............. 32 3.3.1. Lobbyinnspill fra begge sider.................................................... 32 3.3.2. Den reelle lovgiver i 1911: Budgetkomiteen............................. 34 3.3.3. Konklusjon ................................................................................ 40 3.4. Rettstilstand og ligningspraksis..................................................... 42 3.5. 1917: Kooperasjonen fritas for ordinær inntektsskatt ................... 44 3.5.1. Handelsstanden splittet i forhold til den kooperative utfordring46 3.5.2. Skattelettelse i skyggen av skatteskjerpelser for andre.............. 49 3.6. Kooperasjonen og selskaps- og aksjonærbeskatningen til staten (1921-1923)..................................................................................... 51 4. Stridens kjerne i mellomkrigstiden: Kooperasjonen ................................ 59 4.1. Handelsstandsforbundet: Kooperasjonens skattevilkår som flaggsak fra 1924 ......................................................................... 60 4.1.1. Kooperasjon = sosialisme og kommunisme .............................. 62 4.1.2. Skatteskjerpelse for kooperasjonen - ikke jordbrukssamvirke .. 65 4.1.3.Kooperasjonen samfunnsøkonomisk ineffektiv ......................... 66 4.2. Thomas Sinding: kooperasjonens lite kjente ideolog og fagøkonomiske støttespiller 1925-27 .............................................. 67 4.2.1. Handelsstandsforbundets svar ................................................... 70 4.2.2. Sindings svar i Kooperatøren.................................................... 72 4.3. Lykke-regjeringens nølende støtte til Handelsstandsforbundet – Stortinget avvisende ........................................................................ 78 4.4. Arbeiderpartiets valgnederlag i 1930: Handelsstandsforbundet gjør et nytt forsøk (1931-33)........................................................ 82 4.5. Skattelovkommisjonens flertall støtter status quo i 1932.............. 85 4.5.1. Reaksjoner på skattelovkommisjonens innstilling..................... 89 4.6. Statsskattevedtaket i 1933 ............................................................. 93 4.6.1. Kooperasjonens kampanje mot skattevedtaket.......................... 97 4.6.2. Et engangstilfelle..................................................................... 103 5 4.7. 1931: Samvirkebeskatningen utvides til fiskerisalgssamvirke over natten .................................................................................. 105 4.8. Lignings- og rettspraksis ............................................................. 110 4.8.1. Prosentligningens utforming og grenser.................................. 112 4.8.2. Staten mot Forbruksforeningen Økonom, Stavanger .............. 115 4.8.3. Staten mot Vestlandske Kjøpelag............................................ 116 4.8.4. Taus og tilfreds eller mindre skattefordeler enn tilsiktet? ....... 118 4.8.5. I hvilken grad virket samvirke- beskatningen konkurransevridende? ........................................ 119 4.9. Forklaringer på handelsstandens fiasko....................................... 121 5. Skatteregimet i smult farvann; 1940-1966............................................. 129 5.1. 1949: Samvirkebeskatningen utvides til skogeiernes salgs samvirke ............................................................................................. 132 5.2. Utvalgsutredningen av 1953 om skattleggingen av landbruks- samvirke ............................................................................................. 136 5.2.1. Kaseindommen og dens konsekvenser.................................... 139 5.2.2. Andre spørsmål........................................................................ 142 5.2.3. Konklusjon .............................................................................. 144 5.3. Handelsstanden resignerer........................................................... 146 5.3.1. Utredningen om forbrukerkooperasjonens beskatning............ 147 5.4. Kvantifisering av kooperasjonens skattefordeler ........................ 150 5.4.1. Beskatningen og eventuell omorganisering av koopera- sjonens industrivirksomhet .................................................... 157 5.4.2. Konklusjon .............................................................................. 159 5.5. Lignings- og rettspraksis for øvrig .............................................. 160 5.5.1. Prosentligningssatsen fryses.................................................... 163 6. Deltakerligningen av meieriene, 1911-1965, og melke- sentralenes skattefrihet.......................................................................... 167 6.1. Ligningspraksis før 1911-lovene................................................. 167 6.1.1. Et stortingsvedtak nesten uten begrunnelse............................. 169 6.1.2. Deltakerligningen i praksis...................................................... 170 6.1.3. Fra deltakerligning til prosentligning .....................................