debatt b Trenger bedre data på vegeffektivitet Vegenogvi Nr. 5 / mai / 2013 Porto betalt / Port Payè Norge / Noreg Returadresse: Statens Vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Mer i vente Storflommen på Østlandet raserte Kvam i Gudbrandsdalen for andre gang på to år. – Det som er skjedd er ikke overraskende. De neste årene vil storflommer trolig komme hyppigere og bli kraftigere, sier Gordana Petkovic. Hun ledet Statens vegvesens «Klima og transport»-prosjekt fra 2007, som løpende innførte tiltak som har gitt mindre skader enn det ellers ville blitt.

Side 18-21

Foto: Steinar Svensbakken

Side sikkerhet: Side tunnel: Side ekstremvær: Side sikkerhet: Vegvesenet Ingen kart Sikrer E10 ved Alkolås i alle har hatt Si viser hvor Reine i Lofoten biler kan i følge ifra-samtaler tunnelene går med bølge- TØI spare 25 4 med unge. 6 under Oslo. 14 brytere. 24 liv i året. Side 26 b Ingen regjering etter krigen har satset på motorvegutbygging, hevder forsker. Tunnel-utbedring Skapte språkdebatt Svandalsflonatunnelen (bildet) på E134 Driftsentreprenøren Mesta skapte språkdebatt i Moss og nasjonalt i Odda kommune skal oppgraderes. Den i sosiale medier da de tidlig i mai skiltet «Parkering forbudt» for å vel en kilometer lange tunnelen skal komme til med vårrengjøring. På underskiltene ble det sammensatte brannsikres, boltes, renskes og få nye ordet skrevet «vår rengjøring», en engelskinspirert skriveform som tekniske rom. Jobben skal være ferdig har gitt oppdelingen betegnelsen «engelsk syke». Diskusjonen neste år. (Foto: Kjell Wold) foregikk mest på sosiale medier. (Foto: Håkon Aurlien)

LEDER: Godt klima for krise Det er spennende å ta tak i en ordentlig krise som Falklandskrisen, når man under halve sitt politiske liv har syslet med så kjedelige saker som miljøet. Margaret Thatcher

tatens vegvesen er som en supertanker. Den stevner jevnt og trutt fremover, kursen er satt og det tar tid å snu « den. Det er nok inntrykket mange har av etaten. En stor, tung og regelstyrt organisasjon. Sånn er det, og sånn må det i stor grad være. SMen når krisen inntreffer, da mønstrer vi lettbåtene. Vi kjører paral- lelt med moderskipet, men evner å manøvrere kjapt og tilpasse oss et nytt farvann som plutselig har dukket opp. Vår håndtering av flommen i Sør-Norge i slutten av mai har med all tydelighet vist dette. Vi evner å kaste oss rundt og ta utfordringene fortløpende.

På et tidspunkt var rundt 60 veger stengt, utfordringene flommet bokstavelig talt på. Et ukjent antall mennesker har stått på døgnet rundt, mange har gjort mer enn man kan forvente av dem. Selv om krisen i skrivende stund ikke er helt over, er inntrykket at vi har all grunn til å være godt fornøyd med hvordan den har blitt håndtert.

Men når krisen inntreffer igjen i morgen– for det gjør den– nytter det lite å vise til hvor flinke vi var i går. Det store spørsmålet er derfor hvor godt organisasjonen er forberedt på liknende episoder fremover. Ekspertisen lar oss ikke tvile når den slår fast at det er bare å stålsette seg for mer ekstremvær. Altså er det mer flom i vente, flere skred vil gå, vegnettet bli utsatt for enorme påkjenninger.

Hvor godt vi er forberedt på fremtiden er selvsagt vanskelig å si noe sikkert om. Men det som er sikkert er at det jobbes intensivt med problematikken i flere ledd i organisasjonen. Den ferske sluttrappor- ten fra FoU-prosjektet «Klima og transport» er ett eksempel. Målet med rapporten har vært å se på konsekvensene av klimaendringer på vegnettet. Videre har målet vært å komme med forslag til hva man må gjøre innen planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Mange av tiltakene som har blitt anbefalt fra prosjektet har i stor grad løpende blitt satt ut i livet. Blant annet derfor har skadene færre og mindre enn de ellers ville ha blitt, sier vegdirektør Terje Moe Gus- tavsen i et intervju i denne utgaven av Vegen og vi.

Selv om vi må leve med det meste av dagens vegnett i lang tid fremover, er det betryggende å vite at fremtidens veger i Norge vil bli bygget for å tåle en 200 års flom, og enda litt til. Tidligere var kravet at de skulle tåle en 100 års flom. FØR OG NÅ: Ja, mye tyder på at vi har grunn til å være fornøyde med håndteringen av denne krisen, og, ja, det er garantert rom for forbedringer. Og, ja, det er godt å registrere at det tilsynelatende er bra klima i Vegvesenet for å takle ekstremvær-krisene som kommer.

Mark S. Berger Ansvarlig redaktør

2 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Sagt Morten How Lode @morten_lode 22. apr Audun Beyer-Olsen @AudunVGNett 8. apr i sosiale medier: Er det bare jeg som sliter med å forstå hvorfor vegdirektoratet Nettside fikser veiproblemer! Nettside hvor du kan automatisk antar at økningen i sykkel- og gangtrafikk skal komme før rapportere til kommunen og veivesen! http://www.fiksgatami.no NRK Hedmark Oppland @NRKHedOpp 25. mai tilretteleggingen? Nye E6 tåler ekstremværet: Statens vegvesen har Hege Yli Melhus @hegeym 7. apr brukt 145 millioner kroner på å flomsikre den nye Helge Prestrud Astad @Helgeastad 24. mai @AndreasL Lottogevinst vs #trafikkulykke - hva er sannsynligheten? «Ulyk- E6-traseen m... Vegvesenet har og et bra kart: http://bit.ly/12RI8IF via @jetGeo ken skjer ikke meg». Tankevekkende fra @veivesenet.

VEGBILDET: En omveg verdt

Sandstrendene ytterst i Lofoten venter på sommerturistene. Landskapet var enestående vakkert i godværsperioden som startet 17. mai. Bildet her fra vegen mot Uttakleiv, en veg som absolutt kan være en omveg verdt. (Foto: Håkon Aurlien)

Vegen til Uttakleiv a 1947 2013 b

Den første ridevegen til Uttakleiv i Lofoten kom rundt år 500-600, i år 1900 ble denne utvidet til kjerreveg av innbyggerne på stedet og i 1934 gikk de 145 som bodde der i gang med å utvide vegen påny. Vegen var ferdig i 1947. Men så gikk folketallet ned og skolen ble nedlagt, vegen ble skoleveg og rasfaren preget befolkningen. I 1998 sto en 899 meter lang tunnel klar og inntil den står en plakat der befolkningen, i dag rundt 20 personer, gir daværende vegsjef Arne Løvmo en «inderlig stor takk for hjelp og støtte». (Foto: Håkon Aurlien) nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 3 11 kilometer kortere E134 Telemark og Statens vegvesen kan juble. Det er klart for ny E134 Gvammen-Århus. Prosjektleder Trude Holter (bildet) og byggeleder Asbjørn Arnevik starter med innkortingen av E134 mellom Notodden og Seljord med 11 kilometer. 9,6 kilometer tunnel under Mælefjell, Aktuelt åpner i 2018 og vil koste vel 2 milliarder. (Foto: Kjell Wold) Sa ifra til de unge

I mai har Vegvesenets utsendte fra nord til sør hatt Si ifra-samtaler med unge der UP har hatt kontroller på kveld og natt.

TEKST og FOTO henriette erken busterud

å toppen av ulykkesstati- stik- sjåførens kjøreatferd, sier Åse Uleberg. ken finner vi de mellom 16 Hun har vært med på 120 kontroller med og 24 år. Særlig unge gutter UP i Ager siden 2009 og snakker med 50- som akkurat har fått lappen. 60 ungdommer i løpet av en kveld. Som føler seg som verdens- – I Agder har antall drepte og hardt mestre, som gjerne prøver skadde unge blitt halvert siden vi startet Pnye ting, men mangler erfaring Gjennom med «Si ifra» i 2005. «Si ifra»-arbeidet prøver Statens vegvesen å hjelpe de unge til å si i fra til vennen bak TRIVELIGE OG ÆRLIGE. En fin som- rattet hvis han kjører uansvarlig. merkveld i mai stiller politi og vegvesen SIER I FRA VED MANDAL: Åse Uleberg i Statens vegvesen er tett på målgruppa under Si ifra-aksjonen. seg opp langs E39 ved Mandal. Ettersom I en måneds tid har det vært Si ifra kontroller over hele landet i samarbeid med UP. MOTIVERER TIL Å SI I FRA. Arbeidet mørket faller på flytter de seg til Kris- bygger på at ungdommer flest er pos- tiansand sentrum hvor de er på plass til itive og fornuftige og skjønner farene klokka blir 03: Det er på kveld og natt ved risikofylt de fleste ulykkene skjer, og de treffer de kjøring. unge i de rette situasjonene. – Det viktig- – Før jeg startet med dette tenkte jeg sjanse for å dø i trafikken fordi de har dårlig- møter på kontroll kjenner derfor budskapet ste vi gjør er å få at de kanskje ikke likte at vi forstyrret ere impulskontroll. Eller de kan snakke om fra før. dem til å forstå dem i bilen. Men de er stort sett kjempe- det å bygge om biler og hva som da skjer med at det er helt trivelige. Ungdommen i dag er mer kjøreegenskapene. POLITIET ER DØRÅPNER. Uleberg sier de greit å si i fra og åpne og snakkesalig enn før. De er Uleberg bruker ikke vegvesen uniform, har et supert samarbeid med UP - de legger til medvirke til at veldig ærlige. Når jeg spør om hvor den mener hun er til hinder for åpne og rette kontroller slik at Vegvesenet får snakket det er lov å gjøre mange ganger de har kræsjet, så svarer ærlige samtaler. Det er viktig å skille mellom med flest mulig. De unge førerne vinkes for det. De unge må de gjerne sju ganger uten å blunke. Så kontroll og en samtale. eksempel inn til promiller- eller teknisk kon- sette grenser snakker vi om hva som skjedde og refle- troll – eller etter fartsmåling. for hva de vil kterer rundt det, forteller Uleberg. SKOLEBESØK. I løpet av ett år snakker Ule- Sigbjørn Rygg er fungerende sjef for UP i være med på, og Hun prøver å forklare på en OK måte berg også til 3.500 elever om Si i fra i vide- Agder og Rogaland og har vært med på Si i Åse Uleberg legge press på hvorfor unge gutter har dobbelt så stor regående skole. Rundt 70 prosent av dem de fra-kontroller i flere år. Han synes opplegget

trafikksikkerhet:

Bedre kunnskap om universell utforming

Statens vegvesen og Direktoratet for til grunn for sitt arbeid - at kunnskap Ingrid Øvsteng i Statens vegvesen. En ny rapport fra byggkvalitet (DiBK) innhenter mer om hvordan folk med nedsatt syn Transportøkonomisk institutt øker kunnskap om hvordan svaksynte orienterer seg er mangelfull. Det fører ledelinjer. – For at blinde og kunnskapen om å tilrettelegge orienterer seg og hvordan omgivelsene til ulik praksis for tilrettelegging for at svaksynte skal finne veien, er praksis naturlig kan legges til rette for sikker blinde og svaksynte trygt skal finne blitt utstrakt bruk av såkalte kunstige transportsystemer for at blinde og orientering og veifinning. Som en del i fram på egenhånd. ledelinjer. Vi er ikke sikre på om lede- svaksynte finner veien og kommer dette arbeidet har Transportøkonomisk linjer som angir retning gir tilstrek- trygt fram. institutt (TØI) laget en rapport som har høy kompetanse. – Å sikre kelig trygge løsninger til at disse kan evaluert standarder og praksis for tilret- muligheter for god veifinning for alle inngå i den universelle utformingen telegging av synshemmede. krever høy kompetanse hos de som av gatebilder og bygninger, sier sen- planlegger, prosjekterer og bygger. iorrådgiver Tone Rønnevig i Direk- kunnskap. Rapporten bekrefter det De må vite hvorfor dette er viktig og toratet for byggkvalitet. som Statens vegvesen og DiBK har lagt hvordan det skal gjøres, sier rådgiver

4 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Fakta Rassikring i Porsanger tunneler på 10 400 kilometer riksveger i En rasutsatt strekning av E69 i Porsanger i Finnmark skal nå Norge har en samlet lengde på 578 kilo- rassikres. Strekningen er en snau kilometer som omfatter blant annet en 135 meter lang betongtunnel. 500 meter av vegen skal 498 meter. Om lag halvparten av tunnelene flyttes til siden og får rasgrøft. Jobben skal være ferdig neste er under 500 meter. høst. (Foto: Giselle Jensen)

trafikksikkerhet:

Kjærkommen hvileplass For tungbilsjåførene til og fra Rjukan er rasteplassen ved Buenvann (bildet) en kjærkommen hvileplass. Men Norge mangler 50-60 hvileplasser før behovet er dekket.

TEKST og foto kjell wold

følge ny Nasjonal transportplan (NTP) Astri Lilleengen i Statens vegvesen. I Agder har antall drepte og skadde unge for 2014–2023 er målet å bygge omlag I35 nye hvileplasser den neste tiårs eu-krav. Med EU-krav til en trygg og blitt halvert siden vi startet med Si ifra i perioden. Hvileplassen langs fylkesveg sikker døgnhvileplass for tungtrans- 37 øverst i Jondalen (bildet) på grensen port snakker en fort om mellom 10 og 2005. Åse Uleberg, Statens vegvesen mellom Telemark og holder 20 millioner kroner for å etablere en ikke godkjent EU-standard for såkalte slik hvileplass. En døgnhvileplass for virker bra og er veldig fornøyd med samar- er en fordel at hun også har truffet flere av døgnhvileplasser, men gjør likevel nytten langtransportsjåfører må inneholde beidet med Statens vegvesen. Han sier det dem tidligere i forbindelse med «Si i fra» for regional transport på denne delen av både toalett og dusj samt en spisesplass også er nyttig for Politiet å få innsikt i hva besøk på skoler. indre Østlandet slik at tungbilsjåførene i nærheten. Derfor er både etablerte ungdommen har av trafikkopplæring på kan holde kjøre- og hviletidsbestem- hvileplasser langs vegnettet samt ben- skolen. NASJONALT. I år er det første gang det har melsene. sinstasjoner og kafeer aktuelle når slike ”– Før Åse snakker med de unge, hen- vært en nasjonal kampanje-periode for plasser skal etableres. Statens vegvesen der det sjåføren har fått ei bot fra oss – for Si ifra. Det har flere kontroller over hele døgnhvileplass. – Foreløpig har vi vurderer også å bruke etatens egne eksempel på grunn av manglende bilbelte landet fra midten av april til midten av mai. bare om lag 15 godkjente døgnhvileplas- kontrollplasser til slike hvileplasser så eller for høy fart. Dette er en fin inngang for I denne perioden har det også vært visning ser i Norge som holder internasjonal lenge det ikke kommer i konflikt med Åse til en prat med både sjåføren og passas- av Si-ifra film på kinoer over hele landet. De standard, forteller Gudmund Nielsen kontrollvirksomheten. jerene, sier Rygg. Han sier Åse er flink til siste årene har antall ungdomsulykker gått i Statens vegvesen.– Gol kommune i Derfor kan etableringen av nye døgn- å snakke med ungdommen og mener det betydelig ned. ▪ Hallingdal planlegger i samarbeid med hvileplasser rundt om i Norge både bli Statens vegvesen og andre interessenter aktuelt på eller ved allerede eksisterende en moderne og fullverdig døgnhvileplass kontroll- og/eller rasteplasser eller som i for tungbiler ved riksveg 7 rett utenfor tilfellet Gol ved riksveg 7 hvor det er akt- Gol sentrum. Den kan kanskje komme uelt å etablere en helt ny døgnhvileplass TEKST kjell bjørn vinje foto knut opeide på plass i løpet av de neste par årene, sier tett opptil hovedvegen nær Gol sentrum.▪

Tilfredse ferjepassasjerer Over 4 000 passasjerer har sagt sin ber 2012. I løpet av et år reiser nesten mening om reiseopplevelsen på 20 millioner med ferjene våre. Vi er Fjord1s ferjer. Åtte av ti passasjerer er viktige i folks hverdag langs kysten. fornøyde. Mest fornøyd er de reisende Det medfører et stort ansvar for å på sambandet Anda–Lote i Sogn og lytte nøye til tilbakemeldinger, og Fjordane som stakk av med den gjeve ta ros og ris på høyeste alvor, sa Leif prisen «årets samband 2012». I tillegg Øverland, administrerende direktør i til selskapets interne pris «HMT- pris- Fjord1 under arrangementet i . en», prisen for helse, miljø og tryg- Kiosktilbud, matservering, internettil- gleik. gang og informasjon om forsinkelser – Bakgrunnen for kåringen er en er områdene hvor Fjord1s kunder omfattende kundeundersøkelse TNS ser størst forbedringspotensial, viser Gallup gjennomførte for oss i desem- undersøkelsen. nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 5 Skjermer Oddernesbrua To firmaer har gitt bud på oppsetting av miljøskjermer langs deler av E18 gjennom Kristiansand sentrum. Det gjelder på henholdsvis Odd- ernesbrua (bildet) over Otra og Narviksbakken. Budene er på 12,3 og Aktuelt 15,6 millioner kroner. (Foto: Kjell Wold) Må varsle naboen under bakken

Ingen kart viser hvor tunnelene går i Oslo. Bare start og slutt er merket. Det har flere ganger vært nære på at utbyggere har boret seg inn i en tunnel. Men nå vil Vegvesenet ha dem på kartet.

TEKST og foto henriette erken busterud Illustrasjon jon opseth

nder Oslo ser det ut kabler, påpeker Chiodini. energibrønner i bakken. Her er det et som en sveitserost noen hull i lovverket som gjør at du verken « steder. Vi vil ikke ha hull HAR VÆRT NÆRE PÅ. I Stockholm sto har søknads- eller registreringsplikt. i tunnelene våre, så nå heller ikke tunneldata på kartet da noen – Hvis du bor et sted der det bare er må vi få inn tunnelene skulle bygge over SödraLänken-tunnel. fem meter ned til tunnelen kan du lett våre på eiendomskartet Entreprenøren boret seg rett ned i en borre deg inn i den eller tunnelutstyr og Util Oslo kommune. Dette er også viktig buss, en sak som fikk store avisoppslag. ødelegge stabiliteten. Et annet eksempel for Plan- og bygningsetaten i Oslo å få I mars boret noen seg inn i en jernbane- er hvis noen skal bygge rekkehus med oversikt over. tunnel i London. Ingen informerte Stat- underjordisk garasje, sier Akerhaugen. Det sier Birgitte Akerhaugen og ens vegvesen da kloakkanlegget under Corinne Chiodini i Statens vegvesen Akershus festning skulle bygges om. SCANNE MED LASER. Planen er å som nå skal få Oslos 25 tunnelkilometer Statens vegvesen oppdaget også ved skanne alle gamle tunneler innenfra på kartet. Heller ikke jernbanetunneler en tilfeldighet at et kjøpesenter skulle med en bilbåren scanner for å få målt eller t-banetunneler er merket på kartet. utvide under bakken ved en tunnel. dem og beregnet eiendomsområdet – Du har krav om å varsle naboen rundt. Alle tunneler prosjekteres nå KONSEKVENSER. Rundt en fjelltunnel når du bygger ut, men det er få som tredimensjonalt, så for nye tunneler er er det ei sikkerhetssone på i snitt rundt tenker på naboen under bakken. Det er data på plass. En av utfordringene blir 15 meter som Statens vegvesen eier. I jo heller ikke så rart når tunneler ikke å finne ut hvordan høydedata på en fjelltunneler er dette selve byggemate- synes på kart, sier Akerhaugen. Hun buet tunnel under bakken skal inn på et rialet. I tillegg er det rømningsveger, legger til at offentlige utbyggere som todimensjonalt kart. pumpesump og tekniske bygg på sidene regel er flinke til å varsle om planer. – Det viktigste er å vise at det er av tunnelen som heller ikke er merket Men Statens vegvesen har også tilfeldig- noe under bakken. Når folk ser dette på kart. vis kommet over planer som kunne fått på kartet er det viktig at de kontakter – Det er viktig å være klar over hva store konsekvenser, og mange steder er Statens vegvesen for å se hvordan som er under bakken. Hvis noen borer det allerede kommet rør inn tunnelkon- behovet kan løses best mulig. Vi starter seg inn ved en sikkerhetsbolt svekkes struksjoner. med de enkleste tunnelene som er lokk konstruksjonen. Tunnelutstyr kan falle med veg over. Den aller vanskeligste ned eller kortslutte, og vann kan trenge ENERGIBRØNNER. Siden mange bor er Hammersborgtunnelen – som har inn. Det er jo ingen som borer seg over tunneler uten å vite det, kan det regjeringskvartalet over seg og garasjer gjennom en stuevegg der du vet det er oppstå problemer når disse skal lage under seg, sier Chiodini. ▪ VIL KARTLEGGE: Birgitte Akerhaugen og Corinne

ferjedrift: TEKST WIGGO KANCK foto OLE K. BIRKELAND

Nye ferjekaier i Møre og Romsdal

Mandag 27. mai åpnet sambandet på edene. Tilleggskaia på Koparneset er De nye ferjekaiene nytt etter å ha vært stengt siden11. forlenget, og dybden i ferjekaibåsen er i sambandet Årvika februar. Det pågår arbeid også på flere økt. Det er bygd ny fendring på begge – Koparneset sør på andre ferjesteder, og senere i år starter kaiene. Kostnadene for oppgraderin- ombyggingen av kaia på Magerhol- gen vil bli på ca. 50 millioner kroner. Sunnmøre er snart men. Fylkesvegsambandet over Rov- Arbeidet har gått raskere enn planlagt. ferdige. defjorden er et samband med relativt Prosjektleder Ole Kristian Birkeland stor trafikk. Begge kaiene, på Årvika forteller at prosjektet ligger 14 dager og Koparneset var nedslitte og måtte foran oppsatt framdriftsplan. Entre- bygges om og forsterkes for å kunne prenør er Mesta A/S. ta imot større ferjer og økt trafikkvekst. Det er bygd nye og større ferjekaibruer på 9 x 18 meter på begge ferjest-

6 | Vegenogvi nr. 5 / MAI / 2013 Fakta Tilbud er levert på prosjektet fv. 78 7400 bygger veg og bane Halsøya-Leirosen, parsell Arm – 7400 mennesker var i 2011 direkte sysselsatt med bygging av veger og jernbane i Norge, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå Ømmervann i Nordland. Budene varier- (SSB). Det går fram av NTP 2014-2023 som ble presentert tidlig- 5 er fra 108,2 til 198,9 millioner kroner. ere i vår. (Foto: Kjell Wold) nasjonale turistveger:

Under Oslo ser det ut som en sveitser- ost noen steder. Vi vil ikke ha hull i tun- nelene våre, så nå må vi få inn tunnelene Må varsle naboen Birgitte Akerhaugen, våre på eiendomskartet. under bakken ”Statens vegvesen

SPEKTAKULÆRT: Turistene nyter den spektakulære utsikten fra den prisnominerte utsikt- splattformen ved Trollstigen. Nominert til stål- konstruksjonspris Trollstigplatået er nominert til finalen i Norsk Stål- konstruksjonspris 2013 sammen med DNB-huset i Bjørvika og Statoils regionskontor på Fornebu.

TEKST GISELLE JENSEN foto KNUT OPEIDe

asjonale turistveger og Troll- er tegnet av det danske arkitektfirma stigsplatået ligger igjen an til å JDS, og bolighus i Aårhus utformet som Nvinne en pris. Stålkonstruksjon- isfjell, plasserte Trollstigplatået seg i sprisen deles ut annethvert år og er til for toppskiktet av internasjonal arkitektur. ▪ å oppmuntre til bruk av stål og inspirere Chiodini hos Statens vegvesen skal få Oslos 25 km tunnelløp synlig på kartet for å unngå uheldige hull. til nye idéer og løsninger. Prisen deles ut til en stålkonstruksjon som kan vise til kvaliteter både på estetikk, teknikk, FAKTA: miljø og økonomi. rassikring: TEKST GUNN-EDEL SKAGET Ni prosjekt er foreslått, juryen TIDLIGERE VINNERE AV nominerte tre kandidater. Presentasjon STÅLKONSTRUKSJONSPRISEN av vinneren og prisutdelingen skjer på Norsk Ståldag den 7. november. 1991 – Stranden, Aker Brygge, Oslo Omfattende og krevende rassikring Prisen deles ut for 12. gang. I juryen 1993 – Tønsberg Bibliotek, Tønsberg satt: Grete Kvinnesland, 1995 – Nordhordalandsbroen Den ca. 500 meter lange og opp til 25 meter høye fjellskjæringen forbi Selvikberget kommune, Stig Møllersen, Norske 1997 – Terminal A, Trondheim (fv. 651/ E39) er nå ferdig sikret. Arbeidene ble langt mer omfattende enn planlagt Arkitekters Landsforbund, Multiconsult Airport Værnes etter at deler av eksisterende fjellskjæring raste ut i oktober 2011. AS, Kåre Solberg, Norsk Forening for 1999 – Vernebygg over Hamar Dom- Etter at det raste ut i oktober 2011 måtte utbedringsplanene omarbeides med kirkeruin Stålkonstruksjoner, Contiga AS, Tonje bruk av større fyllinger og en forstøtningsmur på utsiden for å redusere størrelsen og 2001 – Flytogterminalen, Oslo S Bay fra RIF og Den norske Stålgruppen. problemene med fjellskjæringen. Dette er trolig den mest omfattende fjellsikring som 2003 – Mortensrud Kirke, Oslo er utført i Møre og Romsdal fylke. Arbeidene har vært krevende, men er utført uten 2005 – V-house, Nesøya i Asker Priser i kø. Det er heller ikke lenge personskader av noen art, sier byggeleder Rolf Stormo. kommune siden Nasjonal turistveg Geiranger Det arbeides nå med forarbeider før dekkelegging som er planlagt i slutten av 2007 – Papirbredden, Drammen med Trollstigplatået kapret en annen juni. Da vil tålmodige trafikanter endelig slippe trafikkhindringene som har vært her Kunnskapspark høythengende pris. Da var det nettstedet i nesten to år. Hjartåbergtunnelen (3455 m) vil trolig kunne åpnes for trafikk tidlig i 2009 – Ypsilon gangbro, Drammen Architizer A+ som publiserte listen over desember i år (2013) og da vil hele anlegget E39 Løvikneset-Årset (Hjartåberget) 2011 – Holmenkollen Nasjonal- vinnerne i sin aller første årlige kåring. med lengde 8 km være ferdigstilt. anlegg – Ny storbakke K120 Sammen med Holmenkollbakken,som

nr. 5 / MAI / 2013 Vegenogvi | 7 Bru støpt på en dag På tolv timer en tirsdag i april ble brudekket på den 90 meter lange Blakstadbrua på ny E39 Astad-Høgset ferdig støpt.– Dekket ble støpt i en operasjon, en kontinuerlig støp som tok nesten tolv timer, sier prosjektleder Per Bjørn Gjelsten. Christie & Opsahl AS fra Molde byg- Aktuelt ger brua til 22,5 millioner kroner (eks mva). (Foto: Inge Tonny Nås)

På tokt i Europa

europeisk entreprenørtreff: Samferdselsminister på sjekker’n i Leipzig. – Vi har oppgavene, dere har kapasitet og kompetanse. A perfect match!

i ønsker å legge til rette for jen var også representert. Selskaper fra blant « både norske og utenlandske annet Tyskland, Polen, Italia, Irland, Serbia, aktører i det norske anleggs- Østerrike, Spania, USA, Storbritannia, Kina, markedet. Vi har mange og Portugal, Finland og Sverige deltok. Utenlandske entreprenører snuser store oppgaver foran oss i årene som kommer, som gir mange STILLER KRAV. Det var ikke bare ministeren på Norge. Over 100 representanter Vmuligheter både for store og små aktører, for som var på sjekker’n i Leipzig. Også vegdir- generalister og for spesialkompetanse. Deres ektør gjorde sitt for å fra om lag 80 utenlandske selskaper kapasitet og kompetanse er ønsket, sa samfer- vise fram det norske markedet som attrak- delsminister Marit Arnstad – som presenterte tivt. Men han var også tydelig på at det stilles møtte Statens vegvesen og rammene til Nasjonal transportplan for de klare krav. neste ti årene. – Men vi skal ha en konkurranse på like og Samferdselsdepartementet på et Det er Samferdselsdepartementet som ar- sunne vilkår. Innen helse, miljø og sikkerhet rangerte møte hvor Vegvesenet, Jernbanever- (HMS) og kampen mot sosial dumping stiller bransjemøte i tyske Leipzig. ket og Avinor fortalte om prosjektene i planen vi tøffe krav, som igjen vil bli forsterket i og redegjorde for norske kontraktsformer kommende kontrakter. Vi slår kraftig ned på og -krav. Det deltok over 100 representanter avtale- og lovbrudd på dette området. Brudd TEKST og FOTO kjell bjørn vinje fra selskap fra hele verden. De fleste kom fra og gjentatte brudd kan få alvorlige konse- entreprenørbransjen, men konsulentbrans- kvenser for vårt samarbeid, sa vegdirektøren.

ferjefri vegforbindelse:

Storsatsing på E39

Professor ved Handelshøyskolen BI hovedvegen vil føre til at større de øvrige fjordkryssingene er ennå Det blir storsatsing på ferjefri E39 Torgeir Reve sa til Vegen og vi i fjor høst bo- og arbeidsmarkeder blir bundet ikke avgjort. det neste tiåret. NTP 2014-2023 at satsing på E39 er en meget lønnsom enda tettere sammen enn i dag når bebuder oppstart av en rekke investering for både Vestlandet og reisetiden på sikt kan reduseres med SJU TIMER. Ferjefri E39 kan på sikt Norge. Målet i NTP-meldingen er en mange timer på hele den om lag redusere reisetiden langs ruten E39-prosjekter på Vestlandet og ferdigstilling av ferjefri E39 i løpet av 1100 kilometer lange strekningen. med opptil sju timer og redusere planlegging av andre. en 20 års periode. E39 mellom Trond- Arbeidet med å utbedre vegene trafikantenes tids- og kjørekost- heim-Ålesund-Bergen-Stavanger og mellom de sju fjordkryssingene er nader med mellom fire og seks Kristiansand binder sammen seks allerede godt i gang mange steder. milliarder kroner årlig. Det er gjen- fylker som står for rundt halvparten av all Dette vil fortsatt ha hovedprioritet det nomført såkalte konseptvalgutred- tradisjonell norsk eksport. første tiåret. Arbeidet med å gjøre ninger(KVU) og kvalitetssikring(KS1) E39 ferjefri starter med byggingen av av alle fjordkryssingene unntatt SJU KRYSSINGER. Utviklingen av denne Rogfast. Rekkefølge og trasévalg for Sognefjorden.

8 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Fakta Lavere transportkostnader firmaer vil utbedre to strekninger på til Tiltakene foreslått i NTP 2014-2023 vil redusere næringslivets tran- sammen 2,2 kilometer av fv. 17 i Nam- sportkostnader på veg, bane og sjø med 78 milliarder kroner, hevder Regjeringen i sitt forslag til NTP for de neste ti årene. Fram sos. Budene varierer fra 71,9 til 105,7 mot 2040 er det ventet at den innenlandske godstransporten vil 7 millioner kroner. øke med om lag 40 prosent målt i tonnkilometer. (Foto: Knut Opeide) trafikk:

Trailerkø: Tidvis er det kilometer lange køer av vogntog inn i Norge, og over Svinesundsbrua.

Svinesundsbrua Vi har mange og store oppgaver tåler tungbilkø foran oss i årene som kommer, som gir mange muligheter både for store og – Det er ingen fare for overbelastning av Svinesunds- små aktører. Marit Arnstad, samferdselsminister brua selv om vogntogene blir stående i kø. Det sier Ove Solheim, bruseksjonsleder i Statens vegvesen Region øst da Svinesundbrua ble bygd i 2005. ”GODE TILBAKEMELDINGER. De uten- som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og landske representantene viste stor interesse Romania. for orienteringene. – Vi kan være aktuelle for oppdrag TEKST og foto håkon aurlien – Dette var et nyttig kontaktmøte. både innen veg, jernbane og flyplassut- Etter mange gode år i Sentral-Europa videlser, sier Ribero – som kommer til har nybyggmarkedet stoppet nesten helt å følge opp kontakter inngått på møtet. ør brua ble tatt i bruk ble den trollområdet halvannen kilometer fra brua. opp. I tillegg til å økt satsing på drift- og Sinohydro Corperation var representert prøvebelastet med åtte 25 tonn Et felles statlig kontrollområde ble bygd vedlikeholdsoppgaver i vårt region- med hele fire deltakere på møtet – og Ftunge lastebiler. Testene skulle vise samtidig med brua, for Tollvesenet, Poli- ale marked vurderer vi å etablere oss i viste stor interesse og spørrelyst. Det om de tekniske styrkeberegningene ved tiet og Statens vegvesens tungbilkontroll. Skandinavia. Norge med sitt oppdrags- statseide kinesiske entreprenørselskapet brukonstruksjonen var riktige. Parkeringskapasiteten var betydelig større volum framover er selvsagt av interesse. har aktivitet i om lag 55 land – og fra sitt Åtte år senere er det tidvis kilometer- enn ved den gamle brua og på svensk Det er nyttig å ha en slik direkte dialog Europa-hovedkvarter i Beograd vurderes lange køer av vogntog på E6 over brua side. Men over 2500 vogntog passerer nå med transportetatene. Jeg er også impon- nye innsatsområder. Selskapet er verdens og inn i Norge, noe som gir høy og skjev brua daglig, og alle som skal inn i landet ert av at ministeren selv tar seg tid til å tr- desidert største vannkraft-utbygger, men belastning av brua. med gods må innom tollstasjonen. effe oss, sier Carla Ribero – styremedlem i har også en stor avdeling som har spesial- I revidert statsbudsjett ga Regjeringen Mota-Engil Central Europa S.A. Mota- isert seg på samferdselsinfrastruktur. Tåler kø. –Ingen fare, sier Ian Mar- 20 millioner kroner til strakstiltak på Engil er et entreprenørselskap basert i – Dette var en nyttig orientering, sier key som deltok i testteamet fra Statens kontrollområdet for å bedre parkering- polske Krakow, men med aktiviteter over Yang Fan – som ikke vil si noe eller mene vegvesen. – Alt var som det skulle være, skapasiteten for vogntog. I tillegg skal hele verden. Hjemmemarkedet defineres noe om Norge er et interessant marked. ▪ dermed kunne vi fastslå at brua var riktig et nytt bomsystem på området sørge for konstruert. Det betyr at den uten problem bedre orden på trafikken. tåler en stillestående kø, sier Markey. – Nå vil grenseklareringen for næring- Brua er konstruert og bygd av det tyske slivet gå raskere, sa finansminister selskapet Bilfinger Berger med svenske Sigbjørn Johnsen (Ap) da det reviderte TEKST kjell wold foto knut opeide vegmyndighetene som byggherre. For å budsjettet ble lagt frem tidlig i mai. følge opp og kontrollere brua så vel under bygging som de første årene i drift, ble Mindre gods på jernbane. Den det installert et avansert målesystem inne økende godsmengden på E6 bryter mot i brua. Prøvebelastningen gikk over to målsettingen i Nasjonal Transportplan dager ved at lastebilene ble flyttet rundt, om mer gods på jernbane og på sjø. samtidig som brua ble nøye overvåket av Godsmengden på jernbanen har gått jevnt avansert måleutstyr som målte nedbøy- nedover og nå går bare ett godstog i uken ninger i hundredels millimeter. mellom Oslo og Gøteborg. Det frakter like – Dette ga oss gode grunnlagsdata til mye gods som 30 vogntog på E6. sammenligning med senere tester, og En forklaring er økende konkurranse samtidig tall som gir oss ny forståelse fra utenlandske lastebileiere, et annet at for hvordan slike bruer oppfører seg ved jernbanen ikke holder mål. Syd for Råde ulike påvirkninger, sier Markey. er jernbanen til utlandet i prinsippet slik den var da Smaalensbanen sto ferdig i Økende trafikk. Det er den økende 1879. Statens vegvesen deltar i et sam- godstrafikken på E6 over Svinesundsbrua arbeidsprosjekt som blant annet arbeider som har ført til at Tollvesenet ikke makter å for bedre jernbaneforbindelse mellom ta i mot alle som skal inn på det statlige kon- Oslo og Gøteborg. ▪ nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 9 Tverlandsbrua høståpner Veganlegget et par mil utenfor Bodø sentrum åpnes til høsten. 2,1 km ny veg medregnet Tverlandsbrua på 670 meter, alt i fire felt. I tillegg egen gang- og sykkelveg, adskilt fra hovedvegen med rekkverk. Ny rv. 80 forbi Hopen gir bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet og bo- og Aktuelt nærmiljø. (Foto: Torbjørn Braset)

Stor Med over 6500 ansatte har Statens vegvesen et bredt spekter av yrkesgrupper. Det gir seg blant annet utslag i hele 22 tjenestemannsorganisasjoner.

TEKST kjell wold ill.FOTO colourbox

ju fagforeninger har mer hensyn til informasjon og drøftinger om enn 100 medlemmer. Flest det meste som rører seg og samarbeid fagforeningsflora har de to ingeniørorgan- om tilsettinger og annet. At anslagsvis isasjonene Nito og Tekna 15 prosent er uorganisert er udrama- med henholdsvis noe over tisk. Viktig i den sammenhengen, er at 1500 og 1000 medlemmer. den enkeltes lønn knapt påvirkes i det STre organisasjoner har mellom 700 etatsviselønns- og 800 medlemmer, FLT, Parat og NTL. oppgjøret, samti- Statens vegvesen fordi det er så tett personlig Det spesielle med Norges Arbeidsmannsforbund (NAF) dig som forenin- kontakt med konkurrentene. Dypt bekym- norsk og skandina- topper listen av de mellomstore med 257 genes lønnsarbeid ringsfull er også situasjonen for rekruttering visk arbeidsliv er at medlemmer. 15 fagforeninger har under er et hovedformål. av lærekrefter til tekniske fag for det offent- medarbeiderne har 100 medlemmer. Av dem har seks fore- Et stort flertall lige ved høyskoler og universiteter. Offentlig langt mer innflytelse ninger under ti medlemmer. Her finner vektlegger jo andre infrastruktur fordrer krisetenkning nå, sier på beslutninger enn i vi så ulike foreninger som EL og IT-for- gode grunner til Tekna-lederen. andre land. Modellen bundet, Politiets Fellesforbund, Befalets medlemskap, sier gir mange fordeler Siw Tyldum Fellesorganisasjon, Norsk Sykepleierfor- Karl S. Fredriksen leder Karl Sigurd ANSVAR. – Mange organisasjoner er uttrykk og er kanskje den bund og Norsk Ergoterapeutforbund. Fredriksen. for organisasjonsfrihet. I det daglige er det viktigste grunnen til at norsk arbeidsliv er så Ved siste årsskifte var om lag 1200 litt på godt og vondt. Friheten til å velge bra, både for virksomhetene og for ansatte, vegvesentilsatte ikke medlem av noen BEKYMRINGER. –Tekna i SVV har nå organisasjon er positiv. Mange organisasjon- og er et resultat av sterke og ansvarsbevisste fagforening. Det gir en organisasjon- mest vekt på rekruttering og hva det er gir noen utfordringer. I flere typer saker, fagforeninger. sprosent for hele etaten på rundt 80 betyr for medlemmenes motivasjon og som lokal lønnspolitikk, tilpasningsavtalen prosent. Det er høyt i landsmålestokk. utvikling. Petroleumssektoren har gitt til Hovedavtalen, Personalreglement for REKRUTTERING. – Det er utfordrende for oss ingeniørmangel, som i sin tur har å nevne noen, kreves enighet for å få til Statens vegvesen å konkurrere om kjerne- SERIØS ARBEIDSGIVER. – Tekna påført offentlige arbeidsgivere større endringer. Mange organisasjoner med ulike kompetanse, som ingeniører og sivilin- opplever at etaten tar forholdet til or- utfordringer i lønnsarbeid enn man er interesser kan gjøre det utfordrende å bli eni- geniører. Når ønsket kompetanse uteblir når ganisasjonene meget seriøst, både med vant til å takle. Særlig rammes slike som ge, sier Nito-leder Siw Tyldum. stillinger utlyses, løses ofte det med at det

Samferdselsminister:

Fort gjort ... Kun seks av 29 samferdselsministre har (Ap) – (SP) – sittet en hel stortingsperiode på 4 år eller 6 år og 2 mnd 1945-52 32 dager høsten 1963 mer. Hele 13 statsråder forlot stolen før to (Ap) – (Kings Bay-saken) Statsrådsbyttene innen samferdsel år var gått, fire har sittet under ett år. 6 år 1990-96 Johan S. Johansen (NKP) – har vært ganske hyppige i moderne Flere veghistorikere Vegen og vi har Håkon Kyllingmark (H) – 4 mnd og 20 dager høsten 1945 tid, viser en oversikt Vegen og vi har snakket med sier blant annet, at man- 5 år og 6 mnd 1965-71 Sissel Rønbeck (Ap) – gel på kontinuitet i statsrådstolen for Kolbjørn Varmann (Ap) – 358 dager 1996-97 hentet inn. På 68 år siden 1945 har samferdsel er en av flere faktorer som 5 år og 3 mnd 1955-60 (Sp) – Norge hatt 29 samferdselsministre. kan forklare den lave satsingen på stam- (Sp) – 363 dager 1972-73 Det gir en gjennomsnittlig «levetid» veg- og motorvegutbygging i Norge de 4 år 2005-2009 Dag Jostein Fjærvoll (Krf) – siste 50 årene sammenlignet med våre (V) – 1 år og 6 dager 1999-2000 for hver statsråd på vel to år og tre nordiske naboland. 4 år 2001-2005 (Krf) – måneder. De seks samferdselsministrene som De 13 statsrådene som var kjappest 1 år og 17 dager 1989-90 har sittet en hel fire års perioden i stats- innom sjefsstolen i samferdselsde- (Ap) – rådsstolen eller mer er disse: partementet var: 1 år og 4 mnd 1988-89

10 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Fakta «Fleksnesbrua» gjenåpnet Nye jernbane- og riksvegprosjekt over Forsterkningsarbeidet på fv. 40 Laugerud bru ved Kongsberg 750 mill kroner skal startes det neste er nå ferdig. 15. mai ble det markert med seremoni og festdag ved Labro. På markeringen var både Vegvesenet, entreprenør, tiåret i følge NTP 2014-2023. 31 av dem fylkeskommunen og kommunen i tillegg til barnehagebarn og 71 skal startes opp de første fire årene. skoleelever. (Foto: Monica Knoff) hms:

HMS: Mer enn 30 personer fra hele anleggsbransjen stilte på det hasteinnkalte HMS-møtet i Oslo. Slår alarm om dødsulykker Fra 2003 til 2009 var det i snitt én dødsulykke per åttende måned i anleggsbransjen. De siste 17 månedene var tallet én fatal ulykke per 4. måned. – Utviklingen er dramatisk og vi må stoppe den.

TEKST og foto mark berger fagforeningsflora lik innledet vegdirektør Terje Moe Hauer, viste til at Vegvesenet har satt i verk Gustavsen det hasteinnkalte HMS- en rekke strakstiltak. Smøtet i Oslo siste uken i mai. – Vi har sett at vi må trekke underen- – Vi må legge til grunn at samtlige, treprenørene bedre inn i HMS-arbeidet. seriøse aktører har kun ett ønske, å slå Vi har nå lagt dette inn i kontraktsbestem- tilbake den situasjonen vi nå er oppe i, melsene, eksemplifiserte Hauer. tilsettes personer med annen kompetanse. Statens vegvesen, fortsetter Gustavsen. Med en ukes varsel Ifølge Hauer er det kombinasjonen av Rekruttering fra andre grupper enn de Kjerstin Brette- kalt han, sammen med Jernbaneverket, korte og langsiktige tiltak som forhåpent- tradisjonelle bidrar også til fagforenings- ville-Jensen. inn alle sentrale aktører i anleggsbransjen. ligvis vil gi den ønskede effekten. floraen. Mange fagforeninger er veldig – At de ansatte På agendaen sto ett punkt: Hvordan kan vi – Vi her kan være så enige vi bare vil, utdanningsrettet og hver utdanning har organisert seg i sammen få ned antallet alvorlige ulykker i men det vi snakker om og blir enige om, har sin egen forening. NITO synes at 20 mer enn 20 forhan- anleggsbransjen? må drysse nedover i organisasjonene. HMS prosent uorganiserte er et for høyt tall, sier dlingsberettigede Blant de drøyt 30 møtedeltakerne var må sitte i ryggraden til de som jobber ute Tyldum. organisasjoner kan gi regionvegsjefene og andre ledere i Statens på anleggene, understreket Hauer. noen utfordringer i å K. Bretteville-Jensen vegvesen, rådgivende policygruppe for De inviterte arbeidstakerorganisa- POSITIV ARBEIDSGIVER. – Både med- oppnå enighet i lokale bransjekontakt, de store anleggsaktørene sjonene pekte blant annet på viktigheten av virkningsordninger og lønnsforhan- lønnsforhandlinger, men her opplever jeg samt arbeidstakerorganisasjoner. Avde- å begrense antall ledd mellom byggherre dlingssystemet i staten har en innebygd stor grad av forståelse og ansvarlighet for lingsdirektør i Vegdirektoratet, Lars Erik og de forskjellige underentreprenørene. ▪ forutsetning om og er tuftet på at de situasjonen hos alle. ansatte er organisert. Fra et arbeidsgiver- Når det gjelder saker om medvirkning, ståsted er vi derfor glade for at organisas- har Hovedavtalen regler om partsret- jonsprosenten hos oss er på over 80 – som tigheter som begrenser antall organisas- Færøyene inntar Numedal er langt høyere enn snittet i arbeidslivet, joner som får delta. I dag er det fem – et men nok likevel noe lavere enn tidligere, helt overkommelig og greit antall, sier Den færøyske entreprenøren Articon har inngått kontrakt med sier avdelingsdirektør ved HR-avdelingen i hun. ▪ Statens vegvesen om arbeid på fv. 40 i Numedal.

TEKST OG FOTO MONICA KNOFF

TEKSt Kjell wold foto Knut opeide Statens vegvesen skal i gang med om- fattende arbeid på fylkesveg 40 mellom Helle og Lofthus i Numedal i Buskerud. Den svingete gjennomfartsåren vil nå Odd Einar Dørum (V) – bli utbedret og deler av vegen legges i ny 1 år og 5 mnd 1997-99 trasé. Ved Bogstrandhøgda skal hele 135 Terje Moe Gustavsen (Ap) – 000 kubikkmeter med stein sprenges 1 år og 7 mnd 2000-2001 vekk. Prosjektet har en entreprisekost- (Ap) – nad på ca. 55,5 millioner og er det største 1 år, 7 mnd 1971-72 enkeltstående prosjektet under vegseks- Inger Koppernes (H) – jonen i Buskerud i år. 1 år og 8 mnd 1981-83 Arbeidet starter tidlig i juni og for- (Ap) – ventes ferdig senhøsten 2014. Færøyske 1 år, 9 mnd 1964-65 Articon sikret seg kontrakten i konkur- SIGNERE: Avdelingsdirektør Hans Jan Asbjørn Jordahl (Ap) – ranse med fire norske entreprenører. Det Håkonsen og CEO Jón Sigurdsson i Articon 1 år og 10 mnd 1978-79 signerer kontrakten, flankert av (f.v.) project er første gang Buskerud får så eksotisk manager Jákup Enni og financial director besøk på entreprenørsiden. Articon har Kilde: Regjeringen.no Niclas Joensen i Articon, byggeleder Bjørn sitt hovedsete i Tórshavn og har tidligere Kåre Ifarness og seksjonsleder Knut Erik hovedsakelig jobbet i hjemlige trakter. Skogen i Statens vegvesen.

nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 11 Skriv til [email protected] 413 kulturminner berøres Riksveginvesteringer i NTP-perioden 2014- 2023 vil etter planen føre til inngrep i hele 413 kulturminner i Norge. 335 dekar kulturmiljøer og 1380 dekar kulturlandskap blir også berørt av fremtidige vegutbygginger, går det fram av MeningerInnlegg: 4000 tegn / 2500 tegn / 1000 tegn Spørsmål rettes til redaktør – [email protected] NTP.fugit. (Foto: Tove Eivindsen)

kronikK:

Når bilholdet øker vil utbyggere se seg tjent med etablering på ubrukt mark langt fra sentrum og langt fra der folk bor. Tor Jacob Smeby, senioringeniør ”Areal- og transportplanlegging Tor Jacob Smeby, Seksjon for er livsviktig planlegging og grunnerverv

ikspolitiske retningslinjer for strategier og enkeltprosjekter. Bygging og areal- og transportplanleg- vedlikehold av plan- og trafikkfaglig kom- ging fra 1993 (RPR) gir viktige petanse og kapasitet er en kritisk faktor. føringer for utvikling av tjen- Planprosessen er full av motstridende lige veg- transportsystemer. interesser. Vår hovedstrategi er å avklare RPR handler om å påvirke konseptvalg gjennom KVU/KS1, og å Rtransportomfang og valg av transportmid- samarbeide oss fram til gode løsninger del og dermed også om dimensjonering av gjennom Plan- og bygningsloven (PBL). infrastrukturer. Oppfølging av RPR virker Innsigelse er en siste utveg hvis trafikk- inn på alle de vegpolitiske målene, også på sikkerhet ikke tas tilstrekkelig hensyn til i trafikksikkerhet. Derfor gir vi her en kort kommuneplaner og reguleringsplaner. omtale av RPR. Hva betyr RPR for oss? MER SYKLING – FLERE ULYKKER? Noen punkter: Sykkelens andel av personturer er relativt SAMORDNING OG KONSENTRASJON. lav i Norge med sine 4 prosent. Målet er 8 Vi bør bidra til gode kollektivtilbud som prosent i 2019. Vil mer sykling føre til flere betjener viktige målpunkter. Disse bør ulykker? Hovedsvaret er nei. Undersøkel- dimensjoneres for effektiv omstigning ser i flere land viser at når sykkelandelen og nødvendig parkering for sykler og går opp går sykkelulykkene ned. Når biler.Punktene bør ha god tilknytning til syklistene blir flere, blir de mer synlige vegnett for gående og syklende. Vi bør i trafikken, bilistene husker at de er der, argumentere for arealutvikling som gir bilistene er ofte selv syklister. Norske tall mange kollektiv-, gang- og sykkelreiser, og viser samme tendens. Transportpolitikken argumentere mot det motsatte. er full av målkonflikter. Gir bedre veger Vi bør argumentere for arealbruk og utbyg- færre ulykker? Svaret er både ja og nei. En ging som reduserer transportbehovet. Hvis moderne veg bygget etter vegnormalene vi for eksempel bygger omkjøringsveg INNGANG TIL BILDE: Vi bør argumentere for arealutvikling som gir mange kollektiv-, gang- og er trafikksikker. Men bedre veger gjør at forbi et tettsted, bør vi argumentere for sykkelreiser, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Knut Opeide) bilistene kjører oftere, lenger og raskere, sentrumsutvikling, og mot at tettstedet med ulykker og miljøproblemer som følge. «flytter etter» ut til hovedvegen. Når vi Løsningen er beskrevet i NTP. I byene bør utvikler en viktig transportkorridor bør vi trafikkveksten tas med kollektivtrafikk, bidra til en transporteffektiv lokalisering lokalsamfunn, bør vegholdere utvikle en o Redusere bilbruken og øke andelen sykling og gåing. Veg- gatenettet, både av virksomheter. Hvis vi bygger motor- strategi som gir en tjenlig fordeling mel- som går, sykler eller reiser kollektivt by og land, bør bringes opp til moderne veg først, kan vi få lokalisering spredt lom transportmidlene. En slik strategi vil o Lokalisere virksomheter slik at trafikk- sikkerhetsstandard. Investeringsrammene over hele strekningen. Hvis vi forbedrer vanligvis inneholde tre elementer: mengde og reiseavstand blir minst og planleggingsressursene bør gi god plass buss-, bane- og togtilbudet først, kan vi få o Stimulering av transportformer som mulig til programområdetiltak som går direkte lokalisering konsentrert om stasjoner og er ønsket o Redusere konflikten mellom biler og på trafikksikkerhets- og miljøproblemene. knutepunkter. o Restriksjoner på transportformer som gående og syklende, med separering Slike tiltak har ofte høy effekt og lav er uønsket og/eller lav fart kostnad. BYSPREDNING OG AREALBRUK . Veg- o En langsiktig transporteffektiv og o Etablere sikre, attraktive og sammen bygging er en stor forbruker av areal blant miljøvennlig arealbruk. hengende nett for fotgjengere og TILLIT. Det viktigste trafikksikkerhetstilta- annet dyrka mark. I mange saker er den syklister ket for våre planleggere er å ha god kom- indirekte arealbruken betydelig. Hvis vi for BILTRAFIKKVEKST GENERELT. Etter hvert o Etablere attraktive kollektivtilbud petanse og å bygge tillit mellom Statens eksempel bygger ny veg over jordbruksland som inntekt og velstand øker, skaffer folk mellom og i viktige målområder vegvesen og andre parter i planprosessen. mellom to byer, vil en utbygger ofte se seg seg bil. To eller flere biler per husstand blir o Etablere veger som leder gjennom Slik tillit etableres gjennom tidlig kontakt tjent med etablering midt mellom byene. mer vanlig. Når bilholdet øker vil utbyg- gangstrafikk utenom sentrums- og før ting er låst, solide faglige vurderinger, En slik veg kan føre til at byene kryper gere se seg tjent med etablering på ubrukt boligområder tydelig formulering av mål og rammebe- utover langs vegen. Resultatet kan være mark langt fra sentrum og langt fra der o Utforme den enkelte veg og gate slik tingelser, godt beslutningsklima gjennom miljøproblemer og flere ulykker. folk bor. Når folk kjører dit blir det behov at risikonivået blir lavt løpende uformell kontakt, kreative prosess- for bedre veger. Når vegnettet blir bedre o Innføre fartsgrense 30 i sentrale er der utredere og beslutningstakere deltar, ALTERNATIVER TIL VEGKAPASITET. kjører folk oftere og lenger. Dette legger byområder og i boligområder nøyaktig planprosess etter lovverket. ▪ Firetrinnsprinsippet bør legges til grunn grunnlaget for flere spredte etableringer. o Utvikle gateløsninger med blandet ved all planlegging og utbygging av veg- Alt henger sammen med alt. Samfunnsut- trafikk på de myke trafikantenes og transportnettet. Ved problemer i nettet viklingen styrer transportomfanget, og premisser vurderes løsninger i fire trinn: omvendt. o Gjøre trafikksystemet enkelt, over- Vi bør argumen- o Tiltak som påvirker transportomfang siktlig, logisk og lesbart for alle tere for arealbruk og valg av transportmiddel DELTA I ORDSKIFTET. Så langt RPR. Veg- o Tiltak som regulerer trafikken innen og transportplanleggere bør forstå disse VÅR ROLLE. Statens vegvesen er en stor og utbygging som for eksisterende infrastruktur sammenhengene, sørge for at de inngår i utbygger, og vi er en viktig part i andre o Mindre investeringstiltak, punkter, planer og beslutningsgrunnlag, og delta i instansers planlegging. Vi har derfor store reduserer tran- flaskehalser, kritiske strekninger det offentlige ordskiftet om veg, transport muligheter til å påvirke utviklingen og sportbehovet. o Større investeringstiltak og arealbruk. Spisset inn mot trafikksik- bringe ulykkestallene ytterligere ned. Vi Det første punktet er ofte det mest kerhet bør vi: sørger for, hver dag og i alle saker, at Tor Jacob Smeby, krevende. I byer, og også i andre typer gode planprinsipper legges til grunn for ” senioringeniør 12 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Fakta Fakta Punkter langs veg der det er konflikt Prosent er utslippene fra nye biler redusert med i mellom transport og naturmangfold perioden fra 2006 til 2010, i følge NTP. Hovedår- skal utbedres det neste tiåret, i følge saken er teknologiforbedringer i bilparken. 89 NTP 2014-2023. 27 VEGDIREKTØREN HAR ORDET: ANSATTE SVARER: Bør fotgjengere UD

Dødsulykker knyttet til bygging TER ta mer ansvar for og andre operasjoner, kan vi ikke egen sikkerhet i akseptere. fotgjengerfelt?

Terje Fjordbakk sjefingeniør Arendal:

: H E N R I ETTTE ERKE B US OTO – Ja, jeg er enig i at F fotgjengerne må ” Felles innsats mot Vegdirektør: ta mer ansvar for Terje Moe Gustavsen egen sikkerhet i arbeidsulykkene fotgjengerfelt. Anne Meldingen om at to mennesker ble drept i brukollapsen i Trond- Grete Henriksen heim skapte sorg og fortvilelse. At vi ei uke seinere fikk beskjed seksjonssjef Trondheim – Tror fotgjengere om at en ansatt var drept på vårt fellesanlegg med Jernbaneverket har mindre lyst til å utfordre skjebnen langs Mjøsa, forsterket inntrykket og følelsene. og vanligvis er oppmerksomme. Å endre trafik- ittil i år har vi mistet fem hovedentreprenørenes og underentre- fikk en hundreårsflom. Høy tem- kreglene kan gjøre mennesker på våre anlegg. prenørenes ansvar og ikke minst samhan- peratur etter en lengre kjøligere periode kjørende mindre Fire ansatte hos entre- dlingen skjerpes. For å unngå at ansvaret sammen med intensivt nedbør har gitt oppmerksomme prenører og en tilfeldig pulveriseres, begrenses antall ledd med mye vann på kort tid i mange bekker, og ta mindre trafikant. I tillegg ble en underentreprenører til to, og det forut- elver og innsjøer. Nordover på Østlandet hensyn til fotgjengerne. Bevisstgjør heller fotgjengere ved informasjon og fører av en betongbil på vei settes at samhandlingen om HMS styrkes. er situasjonen alvorlig. Mange har mistet holdningskampanjer. Htil et av våre anlegg drept i en utfork- Vi vil vurdere nye, obligatoriske krav til hus og hjem. Det er betydelige ødeleggel- jøring. Hver ulykke rammer også mange sikkerhetsutstyr for alle som skal arbeide ser av bygninger og annen infrastruktur. nær den forulykkede og etterlater familie, for oss. Veger og baner er stengt. Torgeir Røynlid venner og kolleger i dyp sorg. I fjor mistet inspektør Kristiansand: vi 4 mennesker på våre anlegg. Å miste HMS er et klart byggherrean- Nå er reparasjonsarbeidene – Fotgjengere bør fire på ett år er totalt uakseptabelt, vi svar, men det er også et klart ansvar kommet i gang, og vi kan konstatere store ta mer ansvar for satte i verk tiltak og håpet og trodde på for hovedentreprenører og underen- ødeleggelser. Samtidig ser vi at de tiltakene egen sikkerhet. en bedring i år. Så har utviklingen gått i treprenører. Vi legger til grunn at alle som ble iverksatt i etter flommen i 2011 Mange går med stikk motsatt retning. seriøse aktører ønsker å snu utviklingen virker, slik at ødeleggelsene på vegnettet er hodetelefoner som tar bort op- like sterkt som oss. Vi vil derfor samspille mindre enn de ellers hadde vært, og det har pmerksomheten, Rett nok er aktiviteten rundt med Arbeidstilsynet og alle gode krefter vært mulig å åpne vegene tidligere. samtidig som at vegbygging, drift og vedlikehold av i bransjen og dra nytte av tilgjengelige man alltid må ta vegnettet høyere enn noen gang, men ressurser og kompetanse. Vi inviterer nå Alvoret og ødeleggelsene domi- høyde for ikke å bli dødsulykker knyttet til bygging og andre bransjeaktører og fagforeninger til møter nerer naturligvis bildet, men vi har sett i trafikken operasjoner, kan vi ikke akseptere. Vi må der hensikten er å utfordre hverandre til også sett en krisehåndtering i Statens derfor bruke alle krefter på å snu denne å foreslå og gjennomføre tiltak, både hos vegvesen av ypperste merke. De som har utviklingen. oss, hos rådgivere, hos entreprenørene og stått midt i flommen har hatt imponer- Eva Ruth Ulla tiltak som iverksettes i samarbeid. ende oversikt og vist solid handlekraft. seniorrådgiver, Skien: Vi må analysere hvorfor ulykkene Vi er innstilt på et krevende arbeid og Jeg gir derfor full honnør til alle våre folk – Viktig at alle som ferdes i trafikken skjer, og vi må sette i verk tiltak for å hin- samarbeid for å unngå ulykker slik at og ansatte hos våre entreprenører som følger med på det dre at de skjer. Vi har allerede iverksatt alle som arbeider på våre anlegg kan har håndtert flommen og konsekvensene som skjer rundt noen tiltak gjennom endringer i våre komme levende hjem. Det finnes ingen av den på en flott måte. Vi ser tydelig at dem. Også fotg- kontrakter som vil gjelde for nye anlegg oppgaver som er viktigere for oss i tida vi stadig blir dyktigere og lærer av våre jengere. Før du og nye driftskontrakter. I erkjennelsen som kommer. erfaringer. Dessverre vil vi også i framtid- går ut i gangfeltet av at underentreprenører dominerer en bli satt på slike prøver. Da er det godt å må du vite at du er de mest alvorlige ulykkene, må både Det tok bare to år før vi igjen vite at vi har et så sterkt og godt lag! ▪ sett. Har du blik- kontakt med dem du møter, vet du at de har sett deg. Mer Bedre måling av veieffektivitet ansvar til fotgjengeren er sikkert bra, men bilistene må ikke fratas sitt ansvar. Vi har gode internasjonale statistikker og om faktisk reisetid utarbeidet av OFV som geste land å ferdes i, har vi et av de minst indikatorer for måling av trafikksikkerhet, ligger til grunn for effektivitetsberegninger effektive hovedveinettene i verden. Ann Synnøve det trengs bedre datagrunnlag for å måle av det norske veinettet. Dataene gir samlet Det er avgjørende for fremtidig vekst og et effektivt veinett. Norge bør være gode en klar indikasjon på at det norske veinettet velferd at Norge bindes sammen i trygge Elvevoll på begge områder. Det fokuseres ofte på å er vesentlig mindre effektivt enn en rekke og effektive hovedveier. Et effektivt veinett rådgiver Tromsø: sammenligne veikvalitet i Norge mot andre sammenlignbare land. Effektivitet kan også er viktig for både miljø, framkommelighet, – Bilfører bør land. For et best mulig sammenlignings- måles på veinetts omfang og finmaskethet. trafikksikkerhet og økonomisk vekst og fortsatt ha ans- varet som i dag. grunnlag må vi ha objektive og relevante Her kommer Norge ganske godt ut. Vi velferd. Vi trenger et system som kan kom- Ved trafikantpå- internasjonale data. Det trengs et bedre trenger en harmonisert internasjonal defin- binere kvantitative og kvalitative data med virkning kan en datagrunnlag enn vi har i dag. isjon av et hovedveinetts effektivitet. OFV tilpassede definisjoner. Det vil øke både kommunisere til Med bakgrunn i norske forhold - og i et ønsker å samarbeide om en internasjonal påliteligheten og gyldigheten til data om mange segmenter internasjonalt perspektiv - så Opplysnings- effektivitetsindeks for veinett. Vi trenger veinettets effektivitet. Vi mener internasjon- i trafikantgrup- rådet for Vegtrafikken O( FV) på kilder og data og verktøy for å gi en objektiv beskriv- al transport-statistikk bør legge større vekt pen for å få til en datagrunnlag OFV har brukt for å vurdere else av effektiviteten på landets veinett. på veinettets utforming og kvalitet. kulturell sikkerhet- hovedveinettets effektivitet. Det er næring- OFVs studie bør kunne brukes som en pilot i sendring i trafikksystemet. På sikt vil slivsundersøkelsen fra World Economic Fo- arbeidet med å få på plass et sett med inter- Vilrid Femoen Næringspolitisk direktør i fotgjengere, og bare de, ta mer ansvar rum (WEC), kvantitative veidata fra Interna- nasjonale indikatorer og standarder. Opplysningsrådet for Veitrafikken O( FV). for egen sikkerhet i fotgjengerfelt, og tional Road Federation (IRF) og en rapport Samtidig som vi er et av verdens tryg- kanskje også generelt i trafikken. nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 13 Fotoreportasje Lofoten

Foto: Jon Roger Sørvang

Stein stanser stormen

Da stormen traff ytterst i Lofoten for halvannet år siden, slo enorme bølger over E10 og skrellet asfalten av vegen. Når Statens vegvesen bruker 700 millioner kroner på å skredsikre 4,5 kilometer veg ved Reine, sprenges til enorme steinhauger og 100 000 kubikkmeter ender som undersjøisk bølgebryter.

TEKST og FOTO håkon aurlien

14 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: E10 er nasjonal turistveg helt til stedet Å ytterst i Lofoten.

nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 15 Fotoreportasje Lofoten

et er om å gjøre å fange opp bølge- « energien, og det gjør vi ved å legge ut ti tonn store steinblokker rett ut for den utsatte vegstrekningen ved Hamnøy, forklarer prosjektleder Jann Eliassen. På bildet til høyre Dviser han frem noen av steinene som skal inn i bølgebryteren.

Rassikringsprosjekt. Rassikring er viktig for at både fastboende og turister skal kommer trygt frem. Ytterst i Lofoten har E10 varierende standard, rassikringen langs de stupbratte fjellene har pågått i 15 år. Nå er turen kommet til en 4,5 kilometer lang strekning mellom Akkarvikodden og Hamnøy. Vegen har status som turistveg, derfor var det om å gjøre å begrense naturinngrepene. Konklusjonen ble å legge 1,4 kilometer av vegen inn i en fjelltun- nel, å bygge fire rasoverbygg på til sammen 800 meter og å sikre resten med brede grøfter og voller. Men så kom prosjektleder Jann Eliassen med ideen om å utnytte masseoverskuddet, i seg selv et uønsket element på turistvegen, til en bølgebryter som også sikrer en utsatt del av vegen mot havets krefter.

Molobygger. Eliassen har i mange år bygd mo- loer i regi av Kystverket og vet hva som skal til for å temme naturkreftene. I fjor ble metoden testet ut i et skalaforsøk ved Sintef-tanken i Trondheim, og nå forbereder Eliassen byggingen sammen med entreprenøren Veidekke. Steinblokker på rundt ti tonn plukkes ut etter fjellsprengning, fra der kurver skal rettes ut og der det skal bygges rasoverbygg, og legges nå klare til å bli løftet på plass fra sjøsiden. Når sjøjobben kommer i gang skal det først leg- ges ut mindre stein i tre meters bredde godt under havoverflaten. Så kommer de store steinblokkene, store nok til å ta i mot bølgekreftene der de er sterkest, det vil si mellom høyeste og laveste punkt i bølgene. – Jo «styggere» og usystematisk vi legger dem ut, jo bedre effekt vil de ha. Det vet vi. Men vi får prøve å legge så mye så mulig under havoverflaten. Det skal bli fint her, forhåpentligvis slipper vi å reparere vegen etter uvær, og naboen å skifte vegg på huset, etter at vi er ferdige neste år, smiler Jann Eliassen.▪

1 - fjellblokker: Store ti-tonns fjellblokker skal beskytte E10 ved Hamnøy mot havets krefter.

2- dimensjoner: Høye fjell og bratte sider langs Lofotveggen. Ingeniørgeolog Juve Kokosin og byggeleder Knut Abrahamsen sørger for at blokkene blir solid forankret til fjellet Akkarviktinden som er 445 meter høy.

3 - bratt lende: Det er bratt der E10 rassikres. – En utfordring er at det ikke fins omkjøringsveger. Her må turisttrafikken gå i sommer, sier prosjektleder Jann Eliassen.

4 -turist-overbygg: Fire rasoverbygg får solide tak. Kun søyler dekker utsikten mot havet. Svenske Henrik Thor og Kenneth Valund bygger tett fulgt av betongformann Ina Mellem.

5 - smalt: Rassikringen av E10 har pågått i 15 år og er ikke fullført selv om den 4,5 km lang strekning øst for Reine nå blir utbedret.

1

16 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: Rassikringsarbeidene på E10 har pågått i 15 år

3

2 4

5 nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 17 TEMA Flommen 2013

Imponerende flominnsats

Kvam: Bruingeniør Andes Brenne fra region øst undersøker brua på E6. Øyer: Dammen i Blombergsvika flommet over lokalvegen, E6 ved siden av. (Foto Hilde M. Strangstadstuen)

18 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: skadene fra årets flom på Østlandet er foreløpig beregnet til 240 millioner kroner

Nord-Fron: Fra Veikledalen

Våre folk ute i felten gjør hva de kan for å sikre fremkommeligheten og begrense skader på veg og eien- dom, mens vegtrafikksentralene, kommunikasjonsmiljøet og tals- personer får ut god og relevant ”informasjon til publikum. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er full av lovord over hvordan den krevende flomsituasjonen er blitt håndtert.

TEKST KJELL-BJØRN VINJE Foto steinar svensbakken

ange – både fra egne rekker i folk ute i felten gjør hva de kan for å sikre « Vegvesenet og hos våre entre- fremkommeligheten og begrense skader Mprenører – har gjort en impo- på veg og eiendom, mens Vegtrafikk- nerende innsats under særdeles kre- sentralene, kommunikasjonsmiljøet og vende omstendigheter over lengre tid. talspersoner får ut god og relevant infor- Hver og en fortjener takk og anerkjen- masjon til publikum. Regionene, vegav- nelsen for innsatsen som er lagt ned så delingene og en rekke enkeltpersoner langt. Selv om pressen i stor grad har satt har gjort en imponerende innsats som fokus på øst og sør, vet jeg at det har vært det står stor respekt av, sier Gustavsen. krevende også andre steder i landet. Selv om det går mot normalisering de fleste FORTSATT UTFORDRINGER. Tidlig steder, har vi fortsatt noen krevende denne uken var det fortsatt krisestab i dager foran oss andre steder i landet, sier Vegavdeling Hedmark og Vegavdeling vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Oppland, mens Vegdirektoratet, Vegav- Han fulgte flomsituasjonen de første deling Buskerud, Vegavdeling Akershus dagene fra Leipzig, men valgte å korte og Vegavdeling Østfold var i såkalt ob- ned Tyskland-oppholdet for å følge opp servasjonsfase. Selve flomsituasjonen er ennå tettere fra kontoret på Brynseng. flere steder i ferd med å normalisere seg, mens det forventes nye utfordringer i de GOD KRISEBEREDSKAP. – Samfunns- nedre delene av de berørte vassdragene messig er en slik storflom og svært utover i uken. Det pågår fortløpende begrensede kommunikasjonsmuligheter reparasjonstiltak på alle veger med en alvorlig situasjon. Ikke minst av den prioritet på hovedfartsårene – og antall grunn er hvordan vi håndterer denne stengte veger er blitt langt færre. krisa av stor betydning. Tilbakemel- – Vi har vært bedre rustet foran denne dinger fra Samferdselsdepartementet, flommen enn tidligere. Vegene er raske- samarbeidende etater, fylkeskommuner, re åpnet blant annet basert på erfaringer kommuner og andre aktører er udelt og lærdom fra tidligere flommer, sist i positive. Jeg registrerer med tilfredshet 2011. Der hvor vi har gjort tiltak er også Imponerende flominnsats at Vegvesenets kriseberedskap fungerer skadene mindre, sier vegdirektøren. ▪ godt på alle plan og over hele linja. Våre

helikopter: Krisestab klar for flominspeksjon fra lufta: F.v. geotekniker Marius Meland, Kvam: Fra Kvam, like ved E6 bruingerniør Anders Brenne, seniorrådgiver Steinar Svensbakken, byggeleder Sven-Håkon Nordlien, alle Statens vegvesen. (Foto: Hans Christian Østrem.)

nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 19 TEMA Flom 2013

Nord-fron: Rasert bru i Veikledalen på fv. 419. (Foto: Svein Håkon Nordlien)

- får bedre klima- beredskap De siste fem årene har Statens vegvesen løpende bedret rutiner og regelverk for å forebygge at veger skades på grunn av et hardere vær. Nå må etaten skaffe seg en bedre oversikt over hvor klimautsatt vegnettet faktisk er.

TEKST Håkon Aurlien og Kjell Bjørn Vinje foto sTEINAR SVENSBAKKEN

Anbefalingene fra pros- pighet og andre steder enn vi er vant med, jektet «Klima og transport påpeker vegdirektøren. 2007-2010» er blitt mer Tidlig i prosjektet ble det enighet om å eller mindre løpende formulere forslag til tiltak fortløpende og innarbeidet i vårt virke, uten å vente på prosjektets sluttrapport. våre prosesser og planverk. Før hver sommer ble det derfor sendt im- AEn foreløpig analyse viser at der hvor vi plementeringsrapporter fra prosjektet med har lagt nye føringer og tiltak til grunn, konkrete forslag til oppgaver. Parallelt ble er skadene blitt færre og mindre enn de det arbeidet med løpende oppgradering av ellers ville blitt, sier vegdirektør Terje Moe Vegvesenets håndbøker, beskrivelsen av Gustavsen. hvordan ulike hensyn skal veies mot hver- Mens forslagene fra «Klima og trans- andre ved bygging og drift av vegnettet i port» -prosjektet er innført eller under inn- Norge. føring, er et nytt etatsprosjekt satt i gang i Prosjektet har hatt fokus på skred, flom- samarbeid med Jernbaneverket og Norges og erosjonssikring, tilstandsutvikling på vassdrags- og energidirektorat. I etatspros- vegnettet, vinterdrift og beredskap, samt jektet: «Naturfare – Infrastruktur, flom datahåndtering på tvers av disse temaene. og skred», skal etatene samarbeide for å Sluttrapporten er akkurat lagt frem (og redusere sårbarheten og forhindre ulykker kan lastes ned fra www.vegvesen.no/kli- og skader som følge av skred og flom. maogtransport). – Dette er veldig bra, for selv om mye Rapporten oppsummerer bl.a. prosjek- er gjort er det veldig mye å arbeide med tets forslag til klimatilpasningstiltak, både videre. Blant annet må vi få en full oversikt de som ble gjennomført i løpet av pro- hvor utsatt vegnettet vårt er, sier Gorda- sjektet og forslag na Petkovic som ledet «Klima og trans- til videre arbeid i port»-prosjektet. Statens vegvesen. Tiltakene in- Ikke overrasket –Det som er skjedd kluderer både tiltak de siste ukene kommer ikke overraskende, som gjelder en- men det er jo uheldig at det skjedde igjen dringer i regelverk etter så kort tid og at de samme områdene og tiltak som er ble rammet så hardt, påpeker hun. knyttet til forvalt- Da prosjektarbeidet startet i 2006 ble ning av vegnettet: det slått fast at klimaendringer vil skape generelle priorit- en hel del utfordringer for vegnettet. eringer, strategi, – Dette er i all hovedsak som kjente drift, gjennom- utfordringer. Men utfordringer som vil føring av vedlike- komme i større omfang, med høyere hyp- hold osv. ▪ Gordana Petkovic Gudbransdalen: Flommen herjet kraftig med mange veger.

20 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: «Klima» -prosjektet følges opp i prosjektet «Naturfare – Infrastruktur, flom og skred»

FLOMVERN: Godt flomvern sikret at drammenselva ikke gikk over sine bredder i Nedre Eiker. (Foto: Kjell Wold) KLIMATILPASSET PLANLEGGING OG PROSJEKTERING Vegvesenet har bestemt at hensyn til klimaendringer skal tas så tidlig som mulig i utvikling av et prosjekt, at linjeføring og utforming skal velges slik at risiko for skred, flom, erosjon, drivsnø m.m. begrenses eller blir lettest å håndtere.

TEKST håkon aurlien foto kjell wold

00-års flom (flomnivå en gang i -lø på effekten av endret klima. pet av 200 år) ligger nå til grunn for Driftskontrakter skal bl.a. sørge for at 2beregning av flomsikker høyde. klimahensyn er tatt med i beskrivelsen av Det skal legges stor vekt på god arbeidsoppgavene og forventede værfor- overvannshåndtering i utbyggingspros- hold samt at beslutninger tas på grunnlag jekter og lages en plan for det. Helhetlige av best mulige data. Driftskontraktene drensløsninger skal omfatte større areal skal sikre bedre dokumentasjon av hen- og gi økt robusthet mot intense nedbørep- delser på vegen. isoder. Kulverter og grøfter skal sikres økt KLIMATILPASSET BEREDSKAP drenskapasitet ved innføring av en kli- Vegvesenet innfører kriterier for trinn- mafaktor for det enkelte vegprosjekt. For vis beredskap for håndtering av fare for bruer skal 200-års flom legges til grunn skred, flom og andre naturfarer. Disse for beregning av dimensjonerende flom- skal fremover gjenspeiles i beredskapspla- vannstand, flomlast og erosjonssikring. I ner og driftskontrakter. tillegg anbefales risikoanalyse i forhold til Nå foreslås en videreutvikling av 1000-års flom. webportalen FøreVar (xgeo.no) som Klimahensyn skal tas ved prioritering dokumenterer sammenheng mellom av skredsikringstiltak. Det er behov for vær-, veg- og grunnlagsdata, historiske mer kompetanse om flom- og sørpeskred. hendelser og beregnede terskelverdier for klimaparametere. KLIMATILPASSET DRIFT OG VEDLIKE- Statens vegvesens beredskapsplaner HOLD. Styrket vedlikehold og reduksjon må dekke alle typer naturfare. Planene av forfall er en sentral del av klimatilpas- skal sikre at relevant informasjon gjøres ningsarbeid. Klimahensyn skal integreres tilgjengelig på kart, og en effektiv samling i alt planlagt vedlikehold. og lagring av informasjon om hendelser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) av på vegnettet. Driftskontraktene skal sørge vegnettet skal identifisere de mest utsatte for preventivt vedlikehold med spesielt og sårbare objekter eller strekninger med fokus på åpne vannveier, skredvarsling hensyn til klima. ROS-analyser av utsatte og dokumentasjon av hendelser på bruer skal lages i samspill mellom bru- og vegnettet. Kursing av entreprenører skal geotekniske fagmiljøer. Det er behov for styrkes slik at alle typer naturfare er om- sterkere fokus på forhold i vassdrag og fattet, selv om fokuset er størst på skred. erosjonssikring, samt utvidet registrering. Statens vegvesen (og øvrige trans- I skredsikringsplaner må det om nød- portetater) aktivt skal bidra til nasjonal og Telemark: Fv. 354 i Tinn kommune ble ødelagt av flommen. (Foto: Tor Arvid Austråt Gundersen) vendig foretas prioriteringer med tanke internasjonal klimarelatert forskning. ▪ nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 21 PORTRETTET Ole-Fredrik Haugen

Frontfiguren Ole-Fredrik Haugen har lang fartstid med å arbeide med folk. Han har jobbet både for militære, stoffmisbrukere, restaurantgjester, psykisk utviklingshemmede, flypassasjerer – og Vegvesenets kunder.

TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

Bakgrunn i dame spør om det blir kø cirka hver tredje helg. Denne ordningen Fredrik stilte detaljerte spørsmål om hvilke ned til Hemsedal 1. påske- gjør også at de har noen friuker innimel- vann Finnmarkingen hadde passert som Ole-Fredrik Haugen spratt ut i Asker i dag på formiddagen? lom. han kjente til fra en tidligere ferietur. Da ble 1962 der han vokste opp blant blom- «– Nei, da kan du trygt – Det er slitsomt å jobbe skift, men vi vel- Finnmarkingen spak og lurte på om trafikk- kjøre frue! Da skal folk ger det jo sjøl. Jeg føler riktignok at Statens operatøren så ham på kamera langs vegen… ster, bier og epletrær på et småbruk. «tørke» opp etter lam- vegvesen har mistet litt forståelsen for At folk er på ville veier er noe Haugen & Etter gymnaset fløy han fra hjemmets melåret og rødvinen, så da blir det garant- skiftarbeid. Nå er det jo bare oss på VTS og co er vant til – og de klarer å få dem på rett lune rede til militæret og landet i Luft- E forsvaret. 15 måneder senere startet ert få biler på veien». enkelte andre igjen, de andre forsvant med kjøl igjen. Humor er ikke hverdagskost når en rin- Mesta. For eksempel passer ikke all «time- – Mange kjører på GPS og ringer når de han på kokkeskole i Bærum, for deret- ger Staten for å få svar på noe. Men får du registrering» for timeregistrering for oss kommer til en bom ved en vinterstengt ter å jobbe noen år på konferanseste- trafikkoperatør Ole-Fredrik Haugen på som jobber skift. veg. Men de aner ikke hvor de er. Noen er der i Asker. Fra 1989 jobbet han noen tråden når du ringer 175, får du gjerne en helt desorienterte og kjører uten kart. En år med psykisk utviklingshemmede i munter replikk på kjøpet. KOKKEN. Ole-Fredrik har bakgrunn som sa han hadde sett et skilt til Lillehammer, Oslo. Han var blant annet faglærer (tok kokk. Av og til tryller han fram herligheter men vi kom fram til at han befant seg i spes ped) og drev kantinedriften på et FORMIDLEREN. -Det beste med å jobbe til kolleger på vakt. I påsken serverte han Telemark. Folk flest er mer kjent på Rho- HVPU-verksted. her er å være en funksjon og ikke en per- et lekkert lammelår. Da en kollega sluttet dos enn i dalstrøka innafor, humrer tra- son. Tidligere hadde jeg ansvar for perso- fisket han fram en sjømatbuffet. Han ste- fikkoperatøren. Neste stopp ble akuttmottaket for stoff- ner og budsjetter også, men her har jeg ker og braser gjerne for folk han kjenner misbrukere som ble opprettet i 1992, «bare» fagansvar overfor publikum. som skal ha selskap: I sommer sørger han LAGSPILLEREN. Sjøl om de får spørsmål dit ble han headhunted som miljøte- – Dette er en viktig jobb, for publikum for bryllupsmiddag til 80 gjester på en her- om alt mellom himmel og jord er det ingen rapeut. Etter tre år der gikk turen til er jo arbeidsgiveren vår. Det må både vi regård i Sverige. Han tar heller ikke mye grunn til å svette over et spørsmål på vakt. Stavanger der han tok noen vekttall i på vegtrafikksentralene (VTS) og trafikk- for å lage et helstekt lam til de 130 nær- Alle har ulik bakgrunn og kunnskap, og mentale fag. Så ble han nok en gang stasjonene huske på. Vi har ansvar for å meste vennene. det er alltids en som har ei svigermor i gris- headhuntet, i år 2000, denne gang til levere et godt produkt fra en monopolist. – Norsk mat er det jeg liker best. Jeg liker grendte strøk og har lokalkunnskap der. OSL for å jobbe med passasjerservice Vi vet aldri hvordan dagen blir og hva vi de ekte smakene og at ting smaker det det – Vi spiller mye ball med trafikkoperatø- i driftsselskapet på Gardermoen. Der møter – hver telefon vi tar er spennende, er. En må ikke kverke mat med krydder, rer rundt om i landet også, siden vi i Oslo var han først teamleder for Passasjer- sier Ole-Fredrik. kverner kokken. har et nasjonalt ansvar for vegmeldingstje- Noe av den vanligste norske maten, nesten. Nå får også alle på VTS en grundig service før han ble seksjonsleder for SYTESKIVA.– Mange av henvendelsene Grandiosa, har han derimot aldri smakt. opplæring. Det er viktig for at alle forstår samme enhet. I denne tida hadde han starter ubehagelig. Folk er sinte på «satans Og nå har det gått sport i at han aldri skal ting likt og har en felles plattform – også også omvisninger på Gardermoen, vegvesen», og samtalen starter ofte med smake det. teknisk. En annen ting som jeg mener er blant annet for alle som jobber på Veg- sterk munnbruk. Da må vi prøve å for- viktig er at vi så snart som mulig får mer trafikksentralene i Norge. Det gjorde at stå hvorfor - kanskje vedkommende har TURISTGUIDEN. Ole-Fredrik har reist ver- egnede lokaler og flere kameraer – som han hadde et aldri så lite fortrinn da han blitt redd på grunn av noe han har opplevd den rundt, men har også rullet rundt i virker hele tida. Ellers liker jeg meg vel- søkte jobb der i 2007. Og siden har han langs vegen. Det hele ender som regel ryd- Norge mange ganger, ikke minst til Fjær- dig bra her. Akkurat nå kan jeg ikke se en overvåket trafikken og snakket med dig. Bare en sjelden gang må jeg trykke på land der han har hytte. Han har god over- eneste type stilling i et annet firma som jeg tusener om vær og vind og vegforhold. den røde knappen og bryte når nok er nok. sikt over turistveger og hvor en kan sykle heller vil ha! ▪ En fordel ved å sitte her er jo at vi sitter mer for å unngå tunneler – som også en del skjermet enn dem på trafikkstasjonene, det ringer om. Som en av opplæringskontak- er ingen som ser oss igjen etterpå. tene på VTS tar han også med seg nyan- Heldigvis er det mange hyggelige og satte på biltur så det blir godt kjent i eget ▸ TEGN terje: festlige samtaler som kan snakkes om rike. også. Det er ikke grenser for hva de blir – Skulle nesten ønske det var flere som Ole-Fredrik tegner vegdirektøren spurt om. En vil vite hvor hjemmesyke- ringte for å få ferietips, det liker jeg godt. pleieren har lagt tablettene. En annen vil Hadde nok trivdes bra som guide på buss- Vegen og Vi sin uformelle tegneutfordring vite om det blir kø neste fredag. Noen vil reiser også jeg, he he. til intervjuobjektet blir bedømt av ha svar på hva slags føre det blir tre uker Ole-Fredrik har lopper i blodet og sitter vegdirektør Terje Moe Gustavsen selv. fram i tid eller når bussen går. Andre våk- sjelden stille. Friuker i kombinasjon med ner opp på hytta med snø og har sommer- at han er handyman, eller handyhunk Dommen: dekk på bilen og spør hva de skal gjøre. som han sjøl foretrekker å kalle seg, gjør Dette er nok tegnet – Men da er det ikke mye sympati å få hos at han stadig har tilbud om å hjelpe andre. med et våkent oss – ned fra fjellet kommer man jo alltids, trafikkoperatør- he he. REDNINGSMANNEN. En Finnmarking blikk! hadde kjørt inn i ei fonn et stykke fra Kir- SKIFTARBEIDEREN. På Vegtrafikksentra- kenes og ringte for å høre når brøytebilen len jobber de tredelte skift: dag, kveld og kom. Han fikk Haugen på tråden og hadde natt – pluss 12 timer lørdag eller søndag liten tiltro til en sørings kunnskaper. Ole-

22 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: AT Ole-Fredrik Haugen har vært skuespiller i video for vanndansaktiviteter for funksjonshemmede

Folk flest er mer kjent på Rhodos enn i dalstrøka ”innafor nr.5 / mai / Vegenogvi | 23 2013 REPORTASJE Rus i trafikken

Må få mer kunnskap om alkolås Rus er en medvirkende faktor i en fjerdedel av dødsulykkene. I følge beregninger fra TØI ville 25 liv blitt spart i året hvis alle kjøretøy hadde alkolås.

TEKST OG FOTO HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

lkolås kan redde mange KAMPANJEidé. Studentene foreslår å liv. Likevel sitter det langt lage en kortfilm om alkolås. Manuset til inne å innføre alkolås i denne filmen vil de utlyse i en konkur- privatbiler: Friheten går ranse, og vinneren ser de for seg at kan få foran tryggheten. filmen produsert av en av landets beste regissører. MEST YREKSTRAFIKK. Foreløpig er det – Vi ville brukt en kjendis til å promotere Astort sett bare i yrkes- og skoletrafikken at konkurransen, og da mener vi Leo Ajkic enkelte har alkolås. Blant annet har flere kunne passet bra. Leo er en uredd fyr som lastebilfirma alkolås. Og Tromsø kom- belyser vanskelige tema, sier Kubberud. mune, Oppland, Østfold og Nord-Trøn- I tillegg til film foreslår studentene blant delag fylkeskommune er blant dem som annet å bruke gjenkjennende plakater med har krav om alkolås i anbudene sine. fakta om alkolås på busser og andre steder. Statens vegvesen jobber med å få krav til Den uka kortfilmen vises foreslår de økt alkolås i buss inn i samme forskrift som promillekontroll og test av alkolås i regi av omhandler krav til bilbelte i buss. Statens vegvesen på kjøpesentre og lignende. – En slik kampanje ville vært et steg i I PERSONBILER PÅ SIKT. Anne Beate riktig retning. Det vil skape politisk rom Budalen i Statens vegvesen forteller at for å fronte alkolås, mener Kubberud. Staten vegvesen har montert alkolås i alle sine biler siden 2007. Hun håper også at STOR RISIKOFAKTOR. - Jeg er helt enig i det vil komme i personbiler på sikt. at det bør skapes større aksept og politisk – EU har i år startet opp et policyarbeid rom for å fronte alkolås. Denne studen- som skal se på hvilke muligheter alkolås toppgaven tar opp noen spennende og kan bety for å redusere antall drepte og viktige poenger. Kjøring i ruspåvirket hardt skadde i Europa. Det vurderes for tilstand er en stor risikofaktor i veitrafik- eksempel om en skal kreve at alle landene ken. Tradisjonelle tiltak mot promillek- skal ha alkolåsprogram for for eksempel jøring som politikontroll og opplysnings- dem som blir tatt for promillekjøring. Krav virksomhet er ikke nok alene, og alkolås om alkolås for yrkessjåfører, i første rekke bør bli mer utbredt i Norge, sier Knut for busssjåfører er ett annet forslag som Arild Hareide (KrF) som leder Transport- vurderes. Det blir spennende å se hvilke komiteen på Stortinget. Vi bør særlig se forslag som blir videreført. EU regner med på muligheten for en ordning med bruk av at det vil ha forskjellige forslag på bordet i alkolåsbetinget førerrett som alternativ løpet av året, sier Budalen. til tap av førerretten. Alkolåsprogrammer for promilledømte er innført i blant annet STUDENTOPPGAVE. Seks masterstu- Sverige, Finland og en rekke stater i USA, denter på NTNU har i kurset «Eksperter og erfaringene derfra er gode. i team» (som også Statens vegvesen er Vi trenger flere virkemidler for å involvert i) sett på hva som er til hinder for begrense promillekjøringen, og vi trenger å ta i bruk alkolås og hvordan dette kan mer kunnskap om hvordan alkolås kan bli overvinnes. - Vi tror folk er i mot alkolås et godt virkemiddel, sier Hareide. fordi de tror det er tidkrevende og at det umyndiggjør dem: Mange mener også FAKTA: teknologien ikke er god nok, og at det kan oppfattes som at de har et alkoholproblem - I 22 % av dødsulykkene er rus hvis de har alkolås. Dette er basert på innblandet. manglende kunnskap, sier masterstudent - I 3 av 1000 bilturer har sjåføren Kristoffer Kubberud, som også har hatt promille sommerjobb i Statens vegvesen og kjørt - 1 av 3 sjåfører har kjørt med promille. deres biler med alkolås. Kubberuds team - en ettermontert alkolås koster mener en holdningskampanje kan endre mellom 5- og 10 000 kroner folks syn på dette og skape større aksept. - enkelte personbiler kan leveres med fabrikkmontert alkolås Viktig virkemiddel: Knut-Arild Hareide (KrF) og Anne Beate Budalen mener begge at alkolås er et viktig virkemiddel for å få bukt med promillekjøring. (Arkivfoto)

24 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: rundt 16 prosent av dødsulykkene kunne vært unngått hvis alle kjøretøy hadde alkolås

Vi trenger flere virkemidler for å begrense promillekjøringen, og vi trenger mer kunnskap om hvordan alkolås kan bli et godt virkemiddel ” Må få mer kunnskap om alkolås

GULLFILM: Statens vegvesens film om å holde seg på riktig side av fartsgrensa ble best av 34 filmer i konkurransen om beste kampanjefilm innen trafikksikkerhet. Pris i Paris for verdens beste fartsfilm Statens vegvesen vant 1. prisen under Global Road Safety Film Festival i Paris.

TEKST HENRIETTE ERKEN BUSTERUD

ilmen «Hvilken side av farts- men er veldig godt likt. Hele 90 prosent grensen er du på» vant førsteprisen mener at filmen gir relevant informas- Fi klassen «kommunikasjon og jon, er troverdig og lett å forstå. Vi er kampanjer på denne festivalen som veldig fornøyde med at filmen gir så god markerte starten på FNs «Global Road respons, sier Skaugset. Safety Week». Filmen er en del av Veg- vesenets og Politiets fartskampanje som har pågått siden 2009.

INSPIRASJON. - Dette er til stor inspi- rasjon og gir økt motivasjon til fortsatt kamp mot trafikkdøden. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på filmen fra publikum. Men det er sjølsagt ekstra gjevt med en slik internasjonal ut- merkelse, sier Bjarte Skaugset. Han leder kampanjearbeidet i Statens vegvesen, men kunne dessverre ikke delta på utde- linga i Paris.

BEST AV 34. Filmen var altså den beste av 34 trafikksikkerhetsfilmer fra hele verden. Juryen la blant annet vekt på tydelig og relevant innhold, og at filmen FAKTA: var tilpasset målgruppa, kvalitet og originalitet med hensyn til manus og Tidligere priser til fartskamp- innhold. anjen: 2009 Gullkorn MYE HEDER OG ÆRE. Dette er ikke – Årets holdingskampanje første gang fartskampanjen har fått (Kommunikasjonsforeningens heder og ære. Den har fått flere nasjonale prisutdeling) priser og har slått til både hos målgruppa og i PR-bransjen. 2010 Stella Filmen er regissert av Pål Sletaune – Sølv og 3 stjerner og er lagd av produksjonsselskapet 4 ½ (Prisen for effektiv reklame og og reklamebyrået Dinamo for Statens design) vegvesen. Filmfestivalen ble arrangert 2011 Gulltaggen av United Nations Road Safety Collabo- - Gull Beste kampanje/samfunns- ration informasjon (Tilpass farten etter forholdene/Radiohilsen) FILMEN HAR FESTET SEG. Fartskam- panjen har blitt evaluert flere ganger 2012 Gullmikken med gode resultater. – Sølv, Årets spot - Både fartskampanjen og filmen har Viktig virkemiddel: Knut-Arild Hareide (KrF) og Anne Beate Budalen mener begge at alkolås er et viktig virkemiddel for å få bukt med promillekjøring. (Arkivfoto) hele tida fått stor oppmerksomhet. Fil-

nr. 5 / mai / 2013 Vegenogvi | 25 Reportasje Samferdelshistorie

Samferdel: Professor i sosialøkonomi, Dag Bjørnland, har jobbet med samferdsel og vegplaner i 50 år – Gjennom hele 70- og 80-tallet har skiftende regjeringer av ulik politisk farge hatt like liten sans for motorvegutbygging

Den første egentlige vegplanen i etterkrigstiden, Norsk Vegplan (NVP) fra 1969 holdt godt faglig nivå og var en god plan for et overordnet og sammenhengende stamvegnett i Norge mellom de største byene og regionene. Men den ble dessverre lagt til side.

TEKST og FOTO kjell wold

et sier mangeårig forsker og hold. I dette intervjuet kommer han med forstås i lys av enda noen forhold enn SKIFTENDE REGJERINGER. Han mener instituttleder ved Transport- sine betraktninger på blant annet hvorfor dem de foregående intervjuene i Vegen den skjeve starten på NVP også skyldtes at økonomisk Institutt(TØI) Norge ikke fikk det motorvegnettet som og vi har fått fram. Kalkulasjonsrenten i planprosessen ble initiert av en Ap-regje- Dag Bjørnland. Den 78-årige ble planlagt på 1960-tallet. nyttekostanalysene ble i NVP satt så høyt ring med som samferd- sosialøkonomen fra Sarps- som 10 prosent. Dermed ble det mye såkalt selsminister, men planen ble overlevert borg avsluttet karrieren som NOEN SVAKHETER VED NVP. – De to mest brukbar standard som ble lønnsomt. En til en borgerlig flertallsregjering med en Dprofessor i samferdsel og logistikk ved åpenbare svakhetene ved NVP var man- vegstandard som varierte i betydelig grad statsminister fra Senterpartiet og med Handelshøyskolen BI. Før dette arbeidet gelen på analyse av vegbehov i utkant- langs en strekning, kunne være proble- Håkon Kyllingmark fra Høyre som sam- han om lag 10 år ved handelshøyskoler i strøkene av landet og utfordringene med matisk for trafikksikkerheten, og ved den ferdselsminister. Denne regjeringen var København og Gøteborg. Gjennom hele vegtransport i by. fylkesvise behandlingen av innstillingen lite interessert i stamvegene og begrepet sin karriere har Bjørnland arbeidet med Han er enig med Sverre Knutsen og ble dette rettet opp. Senere ble kalkula- forsvant dermed fra det politiske vokabu- samferdsel og logistikk og samtidig fulgt Knut Boge (2005) i at det som har preget sjonsrenten satt ned og nå er den fornuftig laret i mange tiår. godt med på de mange veg- og transport- norsk vegpolitikk hele perioden fra andre nok kommet ned på 4 prosent. NVP skulle – Da regjeringen falt i 1971 gikk Norge planene som er blitt laget. verdenskrig og fram til i dag er at det er alt gjennomføres i to fireårs perioder og med inn i et turbulent tiår. Fra mars 1971 til Gjennom 50 år har han fulgt utvik- for mye stykkevis og delt vegutbygging. en mer summarisk siste periode på 12 år, høsten 1973 kom og forsvant to samferd- lingen av det norske vegnettet på nært – Den klattevise utbyggingen bør sier Dag Bjørnland. selsministre uten å etterlate seg konstruk-

26 | Vegenogvi nr. 5 / mai / 2013 Visste du at: Dag Bjørnland ledet arbeidet med en transportplan for Finnmark på 1970-tallet

Rammene for investering, drift og vedlikehold har vært alt for lave. Når utgangspunktet er galt, blir også resultatet galt, Dag Bjørnland, tidligere ”instituttleder ved TØI

– Den førte til en god utbygging av et stam- MER ENN NOK KUNNSKAP. Når Bjørnland vegnett i Finnmark i tiårene som fulgte. I ser tilbake på 50 års karriere er konklusjo- denne planen ble kalkulasjonsrenten satt nen klar: ned til åtte prosent. En annen mangel ved – Det fins mer enn nok utredninger, NVP var innfasing av byene i vegplanleg- evalueringer og analyser av transport til at gingen. Svakheten ble rettet opp i 1977 ved Norge kunne ha satt fart i og tatt grep om Norsk Vegplan II, Trafikk og Bymiljø. I den en sammenhengende hovedvegutbygging. planleggingen deltok ikke mindre enn de Det har bare ikke skjedd, sukker han. 72 største tettstedsområdene i landet og Dersom ikke det den gang forhatte bom- laget lokale vegplaner med vekt på trafikk pengesystemet var blitt innført for alvor og bymiljø. Vegplan II ble i mindre grad en på 1980-tallet, tør Bjørnland ikke tenke plan for vegutbygging og mer en plan for på hvordan landet hadde fungert trafikalt miljø og kollektivsatsing i tråd med ideolo- eller miljømessig. giske føringer på 70-tallet, sier Bjørnland. EKSPERTSKEPSIS. Han mener det norske LITE NYTT MED NTP. Endringene fra NVP politiske systemet også har vært gjennom- til NTP (Nasjonal Transportplan for de fire syret av skepsis til eksperter og utredere. transportetatene) fra årtusenskiftet har Bjørnland følte skuffelse i starten da han heller ikke ført til nye grep, mener Bjørn- så at mye av det arbeidet som ble gjort i land. NVP bare ble skrivebordsøvelser. Senere Ifølge Bjørnland er mye av NTP er har han likevel innsett at det er viktig at fa- gjennomført med alt for høy kalkulasjons- geksperter og forskere som han og mange rente og alt for lav trafikkframskriving på andre stadig kommer med innspill og råd stamvegnettet. til politikere og styringsverk. Slik kan en i – Rammene for investering, drift og ved- alle fall være med å gi synspunkter om en likehold har dessuten vært alt for lave. Når ikke alltid blir lyttet til eller får gjennom- utgangspunktet er galt, blir også resultatet slag for sine meninger. galt, mener Bjørnland. – Som økonom har jeg alltid argumen- tert og kjempet for større bevilgninger til UTEN STORE LINJER OG SAMMENHENG. veg- og transportformål. Det har vært en – Det beste en kan si om NTP-arbeidet det langvarig kamp mot vindmøller. Med solid siste tiåret er at transportetatene i alle fall norsk økonomi gjennom flere tiår og med snakker mer og bedre sammen. I praksis gode utsikter også de neste tiårene er det er endringene likevel ikke blitt så store. tungt å se at norsk veg- og infrastrukturut- De fire NTP-ene som er lagt fram til nå er bygging og nødvendig vedlikehold fortsatt også lagt fram av ulike regjeringer med henger så langt etter behovet og våre nor- retorisk behov for å sette sitt eget stempel diske naboer, sier Dag Bjørnland. ▪ på dem. Sammenheng og de store linjer glimrer fortsatt med sitt fravær. Det er kanskje en skjebnens ironi at den ferske- ste NTP som er lagt fram i år for perioden 2014-2023 og som kanskje er tidenes mest – ambisiøse NTP, kommer i et år det trolig Gjennom hele 70- og 80-tallet har skiftende regjeringer av går mot et nytt regjeringsskifte, sier trans- portforskeren. FAKTA: Han skulle gjerne sett at sekretariatet ulik politisk farge hatt like liten sans for motorvegutbygging for NTP hadde tatt til seg Norsk samferd- Dag Bjørnland: selsplan som kom i 1977. Den går etter Bjør- lands oppfatning utenpå NTP hva gjelder – 1935: Født i Sarpsborg presisjon og faglighet. – 1961: Universitetet i Oslo: Sosialøkonomisk KLAR NORDISK JUMBO.– Slik det norske, embetseksamen Da regjeringen falt i 1971 gikk politiske demokratiet fungerer i samferd- – 1962-65: Forsker Statistisk sel med Finansdepartementets lammende sentralbyrå Norge inn i et turbulent tiår, hånd om statlige bevilgninger, distrikts- – 1965-87: Forsker Transportøko- profilen og den grunnleggende forskjel- nomisk Institutt(TØI), Dag Bjørnland len i administrasjon mellom Norge og de instituttsjef 77-87 andre nordiske landene, har Norge havnet – 1988-97: eget rådgivningsfirma, i en langvarig og vedvarende vegpolitisk gjesteprofessor bakevje. Utbyggingen av firefelts motor- Handelshøjskolen i veger i Norge sammenlignet med Finland, København, tive spor. Gjennom hele 70- og 80-tallet 1960-tallet og framover viste særlig inter- Danmark og Sverige er deprimerende les- – 1995-97: Professor i transport- har” skiftende regjeringer av ulik politisk esse for stamvegnettet, i hvert fall ikke i det ning, sier Dag Bjørnland. økonomi farge hatt like liten sans for motorveg- og offentlige rom. De virket ifølge Bjørnland Handelshøgskolan stamvegutbygging, mener Bjørnland. mer opptatt av å være blant de snilleste NOEN STERKE VEGSJEFER. Bjørnland i Gøteborg, forsknings- gutta i klassen. mener at selv om den distriktsorienterte professor København SVAKE STATSRÅDER OG UNDERDANIG – Dermed må Finansdepartementet ha vegsatsingen i Norge gjennom mange tiår – 1998-2005: Seniorforsker Agder- ETATSLEDELSE. –Bortsett fra Kyllingmark hatt lett spill med å diktere lave planleg- først og fremst er politisk villet og styrt, forskning. og senere Kjell Opseth(Ap) som var mar- gingsrammer til Samferdselsdepartemen- så har den også hatt viktige medspillere – 1998-2005: Professor i samferdsel/ kante statsråder, har rekken av samferd- tet og vegvesenledelsen, synes Bjørnland. innenfor Statens vegvesen selv. Som ek- transport ved selsministre gjennomgående vært svake sempler nevner han vegsjefer på Vestlan- Handelshøyskolen BI med for kort levetid i Samferdselsdeparte- EGNE FYLKESPLANER. Manglene ved det fra Rogaland til Møre og Romsdal. – 2005: Pensjonist, egeninitiert mentet til å sette sitt preg på politikken. De NVP for såkalte utkantfylker ble senere – Her spilte vegsjefer på lag med fylkespo- forskningsoppgave har også vært distriktsvennlige og uten noe rettet opp ved flere fylkesplaner. Han er litikerne. På Østlandet synes vegsjefene å ha Samferdselens historie i dokumentert sans for stamvegnett, mener fortsatt stolt av en egen Transportplan for vært mer på lag med etatsledelsen, som selv Norge etter 1900 Bjørnland. Finnmark fylke i regi av Bjørnland og TØI har vært med på å sette sitt preg på utkant- Han synes heller ikke etatsledelsen fra fra begynnelsen av 1970-tallet. profilen i norsk vegbygging, sier Bjørnland.

nr. 5 / juni / 2013 Vegenogvi | 27 STEDET: Låvan er bestemt form flertall av ordet låve. Har trolig begynt å benevne stedet ut fra disse uthusene. I forma Låvan er det ingen andre stedsnavn i Sentralt stedsnavnregister enn akkurat dette navnet i Kvænangen kommune. Men som forledd Låv- inngår ordet i mange stedsnavn, Siste forteller Aud-Kirsti Pedersen i Kartverket. (Foto: Håkon Aurlien) quiz: i hanskerommet:

Øystein Skotte

Seniorrådgiver i Kommunikasjons- seksjonen i Region øst Lillehammer

hva har du i hanske- 1 rommet? Ha, når jeg tenker meg om har vi faktisk tre hanskerom med lokk i Citroën`en. I det ene er det minst fem par sol- briller i ulike størrel- 20spørsmål ser, men dessverre ingen skikkelig peide Prøv deg på Vegen og vi- kule. Også er det quizen. Svarene finner du noen CDer – blant

SpørsmåL 7: Godstog på Drammen stasjon. (Foto: Kjell Wold) annet Beatles sin O Knut Foto: ved å snu siden. Sgt Peppers Lone- ly Hearts Club Band. I et annet rom ligger Hva var et annet navn på Hvilket fylkesvegnummer Hva heter den nye E6-brua vognkortet og instruksjonsboka. 1 motorvegkontoret i Oslo i 8 har sentrumsgata gjennom 15 som bygges av et østerriksk 1960-årene? Ulsteinvik på Sunnmøre? entreprenørselskap sørvest for Alta og som skal åpnes til høsten? ryktene sier du har utgitt båtbok? Når ble Jøsenfjord-Ferjen Hvem er prosjektleder i Statens Hvor mange personer ringer 2 2 i Rogaland satt inn i fast 9 vegvesen for utbyggingen av E6 16 til Vegvesenets vegtrafikksentraler Ja, har skrevet boka «Den perfekte rutetrafikk? i Gudbrandsdalen? hvert år for å få trafikkinformasjon? båten» Den ligger nok ikke i hanskerom- met, men kan kjøpes på nett hos landets I hvilken kommune gikk ferja? Hvem skal lede Statens vegvesen Hva heter det amerikanske bokhandlere, så fikk jeg sagt det også, 3 10 sitt effektiviserings-program fram 17 ryddesystemet som skal bidra til he he. Mange drømmer om en kjempefin til nyttår 2013/2014? å holde hovedvegene i Enebakk seilbåt og sparer noen år. Min påstand fri for søppel? er at drømmebåten er den du har råd til Hva heter ferjeleiet ved E39 på Hva er navnet på vegdirektør Hvor stor blir den nye basis- nå og som kan få deg ut på seiltur med 4 sørsiden av Sognefjorden? 11 Terje Moe Gustavsens 18 utstillingen på Vegvesenets en gang. Boka er solgt i hele hundre nyopprettede blogg? etatsmuseum ved Hunderfossen? eksemplarer. Men jammen møtte jeg ikke min første leser i pinsen da vi hadde Hva heter den store statlige Hvem er leder av ekspertgruppa Når ble den første «Norsk en fantastisk seiltur fra Brattvåg nord for kinesiske bilprodusenten som for Barents transportplan? vegplan», forløperen til dagens 5 12 19 Ålesund til Kristiansund. Båten vår, Sara har tatt over svenske AABS ? «Nasjonal Transportplan», Vanvittig, ble gjenkjent da vi ankret opp i godkjent av Stortinget? Bud. Skal jo litt til å treffe på en av hundre Hvilket selskap har fått ansvaret Hva er den formelle Hvor mye penger er foreslått lesere da. 6 for åpningsseremonien av 13 betegnelsen på Vegvesenets 20 brukt på tiltak for syklende og Hardangerbrua i august i år? «Skiltnormaler»? gående i NTP-perioden 2014-23? vann i sikte på jobb om Hvor stor andel gods av den Hva heter den internasjonale

totale godstransporten i Norge brukonferansen som finner sted i dagen også? 8,2 milliarder kroner milliarder 8,2 20 1870 19

7 14 3

Nesten et tusen kvadratmeter tusen et Nesten 18 Highway» a dopt A « 17

blir transportert på jernbane? Bergen 16.-19. juni? Jeg sitter i krisestaben i regionen og har

Ca 700.000 Ca 16 åfjordbrua K 15 Crossings Strait 14 050 Håndbok 13 Naimak orbjørn T egionvegsjef R 12 sammen fram rygt T 11

Svarene på quizen: hatt hendene fulle med flommen i Hed- ied L rendskag B erit B egionvegsjef R 10 Moshagen Øyvind 9 61 Fv. X 8 prosent 10 mlag O 7 slo O fra Sans 6 utomotive. A ejing B aic, B 5 ppedal O 4 1965 Juli 14. 2 Djupdalskontoret

1 1 mark og Oppland. Vi hadde jo stor flom her for et par år siden også, så nå vet vi en god del om hvordan vi skal håndtere Unormal overskilting 148 flomutfordringene. Ellers er jeg rådgiver for regionledelsen, jobber en del som medievakt, sitter i Vegvesenets pressen- Noen budskap er viktigere enn andre, vikepliktskiltet er så viktig at det normalt skal stå ettverk og skriver på vegveven. alene. Men rett foran fylkeshuset i Bodø står denne kombinasjonen. – En klar unormal, konstaterte den unormale jury, øverste myndighet for Vegvesenets skiltnormaler for to år siden. Men skiltene står der fortsatt og nå ber juryen om handling. Skiltnormalene har et eget kapittel (del 1, kapittel 1-3.2) om tillatte og ikke tillatte skiltkombinasjoner. Der står det at skilt 202 «Vikeplikt» bare kan kombineres med skilt 330 ”Svingeforbud”, 332 «Vendingsforbud» eller et påbudskilt, og at vikepliktskiltet i så fall skal stå øverst. Her er skilt 372 ”Parkering forbudt” satt på topp, en dårlig kombinasjon. (Foto: Håkon Aurlien)

Journalist Grafisk designer Abonnement: HENRIETTE E. BUSTERUD JORUNN G. EBBESTAD BRUN Wenche Jensen, tlf. 22 07 36 64 Mobil: 980 30 164 Mobil: 412 33 404 [email protected] Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 43 41 eller [email protected] [email protected] [email protected]

Denne avisen er redigert på uavhen- Ansvarlig redaktør Journalist Grafisk designer grafisk produksjon: gig grunnlag, i henhold til de prinsip- Mark S. Berger KJELL WOLD HILDE m. STRANGSTADSTUEN Landsdekkende Grafisk senter, Statens vegvesen per som er nedfelt i Redaktørplakaten Mobil: 916 00 444 Mobil: 900 94 886 Mobil: 913 27 595 Opplag: 15 300 Trykk: Mediatrykk AS og norske mediers etiske normer, slik Telefon: 22 07 36 92 [email protected] [email protected] Vegen og vi skal være en kanal for nyheter og debatt om de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten. [email protected] veg- og trafikkspørsmål. Avisen skal bidra til å styrke Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig Journalist Grafisk designer Statens vegvesens omdømme. JØMERK IL ET ansvarlig for det redigerte innhold. HÅKON AURLIEN KYRRE WEDVIK Vegen og vi utkommer 11 ganger i året. M Dersom noen reagerer på innholdet, Mobil: 951 13 750 Mobil: 909 30 425 Kopiering av stoff er tillatt, mot kildehenvisning. oppfordres de til å ta kontakt med Telefon: 69 24 37 01 [email protected] Redaksjonen avsluttet 28. mai kl. 13.00. 24 9 ansvarlig redaktør. [email protected] Neste utgave kommer 20. juni 2013. 1 59 Trykksak