0933 Bok.Indb

GJØR NOE MED DET!

Reduser sykefraværet med gode LEDELSE, KREATIVITET lederverktøy for oppfølging OG VERDISKAPING og forebygging 03. desember 2009, Oslo

www.infotjenester.no www.sivilokonomdagen.no A-AVIS FOTO: MARTE FRIMAND MARTE FOTO:

2. OKTOBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 33 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30 NAV-rapport: DRAMATISK ØKNING I Helge Gabrielsen: KVINNERS SYKEFRAVÆR SYKEHJEMSGURUEN SIDE 6 SIDE 22

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: SCANPIX Toppsjefen: Oljetoppen er nådd SIDE 34-37 Elitebyråkraten Benja Stig Fagerland om Common Ground NAV-sjef Tor Saglie er det beste av det som kan dyrkes – en ny, fantastisk bok fram av rasen byråkrat her til lands. Faglig sterk, stø, SIDE 26 pålitelig og litt kjedelig. I vinter kom han skikkelig ISO-standard bakpå, trolig for første gang i livet. SIDE 15–20 om samfunns- LEDERVERKTØY: SIDE 28 ansvar SIDE 39 INGVAR KAMPRADS NI BUD FOTO: SCANPIX

Nye ledere i staten skal gjøre en forskjell! Årskonferansen for nye ledere i staten 27. oktober 2009, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo

Arrangør: Direktoratet for forvaltning og IKT (Diﬁ) Påmelding: www.kurs.diﬁ.no Påmeldingsfrist: 7. oktober 2009 2 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX JEFF FOTO:

Inger Lise Hansen vil ha opprydning, men risikerer å bli ryddet vekk som nestleder. Striden om makten og troen i KrF Uenighet om hvem som bør være partileder, hvem man skal samarbeide med og hva som skal være partiets sjel – det er mer enn KrF kan makte. Dette er oppskriften på å ende under sperregrensen ved neste korsvei.

agfi nn Høybråten har hatt fi re år uten så unna samarbeid med Frp i Oslo. Det reagerer bedehus-Norge. Bedehus-Norge er i sterk tilbake- mye som et snev av regjeringsslitasje på å David Hansen, tidligere KrFU-leder og bystyre- gang. Fordi KrF er så sterkt knyttet til og assosi- Dfl ytte KrF oppover på meningsmålingene. representant i Oslo, på. Han mener tiden er inne ert med bedehuskulturen, makter en ikke å få Istedenfor gjorde de et historisk dårlig valg, og for å gå i kompaniskap med Frp i hovedstaden. innpass hos kristne som befi nner seg på andre målingene etter valget viser fortsatt en fallende Uenighet om forholdet til Frp, er det enkleste arenaer i kirke og samfunn. tendens. Dagfi nn problemet de har å takle. Knut Arild Hareide og Inger Lise Hansen Høybråten har så Inger Lise Hansen, nestleder i KrF, mener representerer en ny generasjon kristne som ikke «Dagfi nn Høybråten og Knut langt ikke lykkes som at det burde skje en opprydning i partiet. Hun er styrt av hjertesakene alene. De ønsker at KrF partileder. Nå sier vil at KrF skal bli et bredere parti og sier til Vårt skal bli et bredere idéparti. Denne fl øyen vil også Arild Hareide kan ende opp Vikna-ordfører Karin Land at medlemmer som ikke vil slutte seg til oppheve bestemmelsen om at man må være en som Jens Stoltenberg og Søraunet rett ut til KrFs brede verdiprofi l bør forlate partiet. Slikt bekjennende kristen for å ha tillitsverv i partiet. Vårt Land at han bør går ikke upåaktet hen. Det er opprørsstem- Dagfi nn Høybråten er en dyktig politiker og Thorbjørn Jagland.» trekke seg. Tidligere ning i KrF på Jæren, skriver Vårt Land etter å gjorde det meget bra som statsråd. Men han har nestleder Dagrun ha snakket med fi re sentrale KrF-politikere i klarer altså ikke å skape vekst og begeistring. Eriksen sagt at parti- området. De varsler at de vil stille en motkandi- Sannsynligvis er det en umulig oppgave. KrF ledelsen må vurdere dat til Hansen på landsmøtet. Talsmannen for er et parti i strid med seg selv. Det er vanskelig om de er de rette til å «Kristenfolket», Bjarte Ystebø, følger opp og sier å komme videre når misnøyen rundt Dagfi nn Ved redaktør Magne Lerø lede partiet. Er man til DagenMagazinet at «Hansen ikke er utrustet Høybråten begynner å spre seg. en troskyldig sjel, til å være leder, men plass til henne i partiet må Dagfi nn Høybråten og Knut Arild Hareide [email protected] kan man jo tro at hun det være». kan ende opp som Jens Stoltenberg og Thorbjørn bare hadde seg selv På Jæren kritiserer de også Knut Arild Jagland. Sterke krefter presset på for at Jagland i tankene. De fl este Hareide for at han har kritisert partifeller for å skulle vike plassen for Stoltenberg, fordi han ble oppfattet det som om det var Dagfi nn Høybråten være for smalsporet. De stoler ikke på Hareide sett på som den som kunne løfte Ap. Deler av hun først og fremst tenkte på. fordi han ikke vil fronte hjertesakene, slik Dag- KrF mener det kun er Knut Arild Hareide som Så langt har Dagfi nn Høybråten ikke sagt fi nn Høybråten gjør. På Jæren vil de ha Høy- kan makte å gjenreise KrF. De vil slippe ham til, noe annet enn at han tar ansvar for det begrede- bråten som leder, og sier de ikke lenger regner jo før jo heller. lige valgresultatet ved å fortsette som partileder. Hareide som kronprins. Det spørs om KrF vil makte å bli enige om Det er forståelig. En partileder må regne med – Vi ønsker å være Kristelig Folkeparti, ikke hva som skal være partiets sjel. Bedehus-KrF motvind etter et elendig valg. et religiøst folkeparti, sier Margit Hunemo, som er neppe rede til å overlate styringen til slike KrF har en sterk konservativ fl øy som er opp- er gruppeleder for KrF i Time kommune. som Inger Lise Hansen. Dagfi nn Høybråten tatt av hjertesaker. De har samlet seg i aksjonen Knapt noen kjenner KrF bedre enn Kåre Olav sitter med nøkkelen. Han må forsøke å forene «Kristenfolket» som er opptatt av kamp mot den Solhjell, som i fjor ga ut boken «Tru og makt», fl øyene i partiet. De har ikke råd til en avskal- nye ekteskapsloven, støtte til Israel og å få fjernet 700 sider med KrFs historie fra oppstarten i 1933 ling. de rødgrønne fra regjeringskontorene. De vil at og fram til i dag. Han er selv aktiv i KrF som Det beste vil være å bestemme profi l nå. Da KrF skal være med i en borgerlig regjering der varaordfører i Gol. Han sier til Vårt Land at KrF har man fi re år på å fremstå som det man vil også Frp er med. dyrker en utdøende kultur og at partiet er i ferd være. Faren er at frontens skjerpes ytterligere, Det vil ikke Dagfi nn Høybråten ha noe av, og med å utslette seg selv. Det er bedehuskulturen men uten at det foretas et klart profi lvalg. Da han representerer nok det store fl ertall i partiet. som vi blant annet fi nner på Jæren han har i vil KrF hangle videre, og sjansen for at man vil Han har til og med sagt at KrF bør holde seg tanken. KrFs base har gjennom historien vært havne under sperregrensen er meget stor. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LEDERPLASS 3 Redernes skattefobi

Elisabeth Grieg angripes nå av sine egne skripsredergubber fordi hun ikke sutrer KRISTIANSEN/SCANPIX J. HARALD LARS FOTO: høyt nok om det norske skatenivået og forsvarer vår velferdsmodell. Det mangler ikke på politisk uforstand blant skipsredere.

or en måned siden skrev Elisabeth Grieg, det landets redere. De betaler under én prosent president i Norges Rederiforbund, en kro- i skatt. De er privilegerte og forskjellsbehandlet. Fnikk i Dagens Næringsliv hvor hun roste Men formuesskatten har de fått fullstendig i den norske velferdsmodellen og ga uttrykk for at vrangstrupen. Og det er denne skatten som er den er bra for næringslivet. Det skulle hun aldri Griegs anliggende. ha gjort, mener sentrale personer i norsk skips- Det er gode grunner til å redusere og gjøre fart. Skipsrederne Dan Odfjell, Fred. Olsen, Wil- endringer i formuesskatten. De er for eksem- Elisabeth Grieg kritiseres for ikke å være ensidig nok i liam Wilhelmsen og Rolf Westfal-Larsen er blant pel ikke heldig at eierne må ta ut egenkapital i sin skattekritikk. dem som har reagert, dog bedriften for å betale formuesskatten. Og det er med varierende styrkegrad. gode grunner for i det minste å unnta arbei- hadde bygget seg opp, ble det skapt et inntrykk «At den fremste Odfjell har skrevet brev dende kapital. Spørsmålet er hvor grensen for av at hele næringen ville forlate landet om de tillitsvalgte for landets til styret og sier han er hva som skal beskattes skal trekkes. Per Olaf ikke fi kk det som de ville. Men selv om regjerin- rystet. Han mener Grieg er Lundteigen har lansert en modell som i alle fall gen forlangte at næringen skulle betale rundt redere kan mene at mest opptatt av å mar- bøndene er fornøyd med. 20 milliarder kroner i utsatt skatt, er det ikke skattetrykket ikke er for kedsføre seg selv fremfor Stein Erik Hagen har sagt at han er åpen for mange som har fl agget ut. Noen skipsredere å representere næringens å drøfte en økning i utbytteskattene dersom har til og med «meldt overgang» til Norge fra høyt, er nærmest som å interesser. Andre er opptatt formuesskatten droppes. Han forstår altså at utlandet etter at regjeringen reduserte rederibe- banne i (sjømanns)kirken.» av at styret må ta stilling man må forholde seg til den virkeligheten som skatningen til under én prosent, samtidig med til om de støtter Grieg. Det dagens regjering representerer. Næringslivet i at de krevde innbetaling av utsatt skatt. kan bli en interessant sak. Norge kan ikke forvente seg noen vesentlig let- At sutrekulturen står sterkt i rederinæringen, Men det er nok såpass mye telse i bedriftsbeskatningen det nærmeste fi re er ikke noe nytt. De har imidlertid en presi- fornuft i Rederiforbundet at de ikke kommer årene. Skattetrykke for norske bedrifter ligger dent med politisk gangsyn. Det hjelper lite å med en uttalelse om at de er imot det norske omtrent midt på treet i forhold til hva man må protestere, slik Odfjell og andre med skattefobi velferdssamfunnet, selv om fl ertallet skulle betale i andre land. Og regjeringen i fl ere land tror. Det bidrar bare til å skape et inntrykk av mene det. snakker om at skattene må økes som følge av at rederne kun er opptatt av seg selv og ikke det I kronikken skrev hun følgende: «Det er ikke fi nanskrisen. norske velferdssamfunnet. nødvendigvis det samlede skattetrykket som Elisabeth Grieg velger en konstruktiv Grieg har rett. Den norske samfunnsmodel- er problemet, for meg er det innretningen som tilnærming. Hun kritiserer formuesskatten, len er god for næringslivet. Det er bare å ønske er viktigst». Slikt får en gammelkapitalist av men aksepterer i det store og hele skattenivået Elisabeth Grieg lykke til med å banke en sunn en skipsreder til å sette kaffen i halsen. At den i Norge. En rekke skipsredere mener at jobben virkelighetsforståelse inn i de mange skipsre- fremste tillitsvalgte for landets redere kan mene hennes er å hyle og klage over skattetrykket. dergubbene som fortsatt ser ut til å tro at det at skattetrykket ikke er for høyt, er nærmest som Skipsrederne har det med å skape drama- glupeste man kan gjøre her i verden er å skrike å banne i (sjømanns)kirken. tikk. Før regjeringen bestemte seg for å kreve at høyt og ofte om at man selv må få fl ere fordeler Er det noen som ikke bør klage på skatten, er skipsrederne måtte betale den skattegjelden som enn man allerede har.

SPILLELISTE 2009

OKTOBER Fre 16. 695,- 19:30 Lør 17. 695,- 19:30 Fre 23. 695,- 19:30 Lør 24. 695,- 19:30 Fre 30. 695,- 19:30 Få billeter LEGG ÅRETS JULEBORD TIL SMUGET DINNERSHOW. Lør 31. 695,- 19:30 OG HARHAR DU IKKE VÆRTVÆRT DERD FØR, SÅ ER SMUGET DINNERSHOWDINNERSHOW DEFINITIVTDEFINITTIVT NOENO DU BØR OPPLEVEOPPLOPPLEVEV ! NOVEMBER Tor 05. 695,- 19:30 Fre 06. 795,- 19:30 Lør 07. 795,- 19:30 Tor 12. 695,- 19:30 Fre 13. 795,- 19:30 Få billeter Lør 14. 795,- 19:30 Fullt Tor 19. 695,- 19:30 Fre 20. 795,- 17:00 Fre 20. 945,- 21:30 Få billeter Lør 21. 795,- 17:00 Lør 21. 945,- 21:30 Tor 26. 695,- 19:30 Fre 27. 795,- 17:00 Fre 27. 945,- 21:30 Lør 28. 795,- 17:00 Lør 28. 945,- 21:30 DESEMBER Tor 03. 795,- 19:30 Fre 04. 795,- 17:00 Få billeter Fre 04. 945,- 21:30 Få billeter Lør 05. 795,- 17:00 Lør 05. 945,- 21:30 Ons 09. 695,- 19:30 Tor 10. 795,- 19:30 Billetter:B Fre 11. 795,- 17:00 Til høsten er det jubileum for Smuget Dinnershow og vi kan se tilbake på 4 flotte sesonger og SSmuget Dinnershow 815 70 435 Fre 11. 945,- 21:30 nesten 40 000 gjester. Denne høsten har vi igjen et helt nytt show, nye artister og ny meny. EEller: Billettservice 815 33 133 Smuget Dinnershow er en helaften med tre retters middag og et show som spenner fra EEpost: [email protected] Lør 12. 795,- 17:00 klassisk cabaret til rock & roll. Underholdningen er delt opp slik at en kan nyte maten og en Lør 12. 945,- 21:30 HotelH pakker: god samtale rundt borden mellom underholdningen fra scenen. Ons 16. 695,- 19:30 ThonT Hotels: 815 52 400 Tor 17. 795,- 19:30 RadissonR SAS: 09901 Fre 18. 795,- 19:30 Få billeter Lør 19. 795,- 19:30 www.smugetdinnershow.no 4 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Rune Bjerke, Jens Stoltenbergs forlover, har nettverket i orden, men valgte business framfor politikk.

Navn i uken Finanskrisens førstvoterende Rune Bjerke (49) ■ DnB NOR dumper Statens fi nansfond, og henter i stedet inn 14 milliarder a Rune Bjerke i fjor høst begynte å Rune Bjerke er så innenfor i maktens Da han var 20 år, ble han leder av Årvoll kroner i en gigangemisjon i markedet. ringe og sende sms til Statsminis- sirkler som det går an å få blitt. Som sjef for bydelsutvalg. Seks år seinere ble han per- Rune Bjerke har langt på vei avblåst terens kontor med beskjed om at DnB NOR har han førstehånds kjennskap sonlig sekretær for olje- og energiminister D fi nanskrisen. fi nanskrisen kunne feie hele DnB NOR på til det meste som skjer i norske næringsliv, Arne Øien. Neste trinn på den politiske havet, ble det tatt action fra regjeringens og i kulissene kan han trekke i så mange karriereveien var å bli partisekretær i Oslo side. Milliardene kom på bordet. Garanti- tråder han orker. Like viktig er det at han Arbeiderparti. Det skjedde i 1988. Oslo råd- seinere konsernsjef i Scancem Internasjo- ene satt løst. Den norske stat hadde penger hører til blant Jens Stoltenbergs utvalgte. I hus ble neste stoppested. I tre år fra 1992 nal. I 2000 endte han opp som konsern- nok. Alle banker skulle kunne tikke og gå sin tid var han Stoltenbergs forlover. Fort- var han fi nansbyrå i Oslo. sjef i Hafslund. Da DnB NOR skulle ha ny som planlagt. satt er det slik at han når som helst kan konsernsjef i 2007, valgte de ikke en dyk- Denne uken har Rune Bjerke langt på vei snakke med Jens Stoltenberg om hva som Plukket opp av næringslivet tig bankmann, men Bjerke, nettopp med avblåst fi nanskrisen. Norsk eksportindus- helst. Bjerke kunne latt partiet ta hånd om seg, er faring både fra politikk og business. tri sliter. Mange bedrifter har pustebesvær. Øystein Mæland, Hanne Harlem, Turid lagt seg i startgropen for en statsrådspost og Rune Bjerke var blant landets meste Det er blitt vanskeligere å få lån til levelige Birkeland, Espen Barth Eide, Ingunn en politisk karrière, slik Stoltenberg gjorde. ettertraktede styremedlemmer. Han har betingelser. Men banker og fi nansinsti- Yssen, Kjetil Try, Guri Wormdahl, Ola Men i 1995 hoppet av han av og dro til Har- hatt styreposisjoner i Statoil, ECON, Store- tusjoner mener nå at de har rimelig kon- Jacob Frich, Kjell Roland, Anders Horns- vard for å ta en mastergrad i offentlig admi- brand, Tomra, Vital og Energibedriftenes troll. DnB NOR har bestemt seg for ikke å lien, Jon Hippe, Morten Wetland, Gro nistrasjon. Det ville gjøre sosialøkonomen landsforening og Finansnæringens Hoved- benytte seg av det statlige redningspakken. Balas, Bjørn Tore Godal er noen i Bjerkes med alle nettverkene i orden enda bedre organisasjon. Som banksjef må han holde Istedenfor henter de inn 14 milliarder i en nettverk. Og ikke nok med det. Søsteren kvalifi sert for sentrale lederstillinger i det seg unna slike styrer. emisjon. Da har man egenkapital nok til å Siri har vært miljøvernminister, direktør i offentlige Norge. Men så ble han plukket opp Bjerkes bredsporede kompetanse og sterke kunne ta en del tap som er unngåelig. NHO og Innovasjon Norge. Og kona, Libe av næringslivet, som direktør i Aker på den engasjement for det han holder på med, satte Riber-Mohn, er sentralt plassert som stats- tiden da Kjell Inge Røkke startet sitt raid for Kjetil Try en gang ord på: Rune var et politisk I maktens sirkler sekretær under Bjarne Håkon Hanssen og å få makten i selskapet. Her traff han Tore dyr. Nå er han et næringslivsdyr. Bjerke vil Rune Bjerke er landets fremste og mektig- Dag Terje Andersen. Tønne, og det skal være Bjerke som overtalte ha det til at han valgte bort politikken midt ste bankmann. Han har fått kjørt seg det Stoltenberg til å satse på Tønne som helsemi- i tredveårene. Men det er ikke helt sant. For siste året, men hans stilling er ikke svekket. Tidlig krøket nister i sin første regjering. Som Bjerke var Bjerke er, eller var med, i det såkalte Kristia- Han sto i vind i nesten orkans styrke da Han var ikke mer enn 13 år før han meldte også Tønne en slik en som forstår seg både nia Forum – eller «vennegjengen til Jens», Økokrim i fjor beleiret kontorene på jakt seg inn i AUF. En slik start på tenårings- på politikk og business. som de også er blitt kalt. etter bevis for at banken hadde drevet ulov- tilværelsen syntes nok hans far, LOs man- For Bjerke ble det to år i Aker sement og AV MAGNE LERØ lig innsidehandel. geårige sjeføkonom, Juul Bjerke, lovet godt. byggevarer, deretter tre år som direktør og [email protected]

UKENS påtroppende

X Helga Pedersen snubler seg inn i sitt nye fornøyd med at Høyre er fornøyd. minste og uskyldigste tabbenen er å hhaa llattatt noen verv som parlamentarisk leder i Ap. Hennes Helga Pedersen fremstår som en som gir overnatte i naustet hennes oogg at hunhun ikkeikke harhar første gjerning var å gi bort viktige maktposi- lett ved dørene og ikke som en lur rev. sendt inn ferdigattest etter sjoner til opposisjonen uten at Ap har fått noe Den lure reven har Ap i Martin Kolberg. Han å ha bygget om huset. FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX igjen for det, skriver VG. Flere stortingsrepre- er blitt nestleder i partigruppen. En anonym Ap- Nå har Helga Pedersen sentanter reagerer på at Pedersen lot Frp får politiker sier til VG at det er Kolberg som kommer fått en ny mulighet til å vise lede justiskomiteen og KrF transportkomiteen, til å bli den reelle lederen av Aps gruppe i Stor- hva hun duger til. Å snuble i mens Ap får lederskapet i familie-og kultur- tinget. Men Pedersen er ikke redd for at Kolberg starten er ikke så farlig. Det komiteen og næringskomiteen istedenfor. skal undergrave hennes autoritet. Vi får nå se. er innsatsen dag for dag Er det da noe å bråke for? Ja, noen komiteer Helga Pedersen har ikke vært noen suksess som teller. Hun må skaffe er viktigere enn andre. Og det er forskjell på å som nestleder og er ikke noe hett navn i dis- seg autoritet og oppfatnin- lede en komité om Ap også har statsrådene for kusjonen om hvem som skal overta etter Jens gen om at hun er dyktig må det aktuelle saksområdet. Stoltenberg. Den mest åpenbare bommerten spre seg i gruppen. Og passese Jan Tore Sanner roser Pedersen for hen- hun har gjort var da hun som leder av pro- på at Martin Kolberg ikke tarr nes imøtekommenhet i forhandlingene om gramkomiteen fortalte eventyr til landsmøtet den plassen hun er tiltenkt. komitév ervene. Det er ikke alle i Ap som er om hvor bra det var i eventyrriket til Jens. Den mlml Årets tema: Styring i krisetid

Gunvor Ulstein Ole Jacob Sunde Hanne Harlem Øyvind Bøhren Konsernsjef Styreleder Styreleder Professor Ulsteinkonsernet Schibsted Helse Sør-Øst RHF Handelshøyskolen BI

15. oktober 2009, Handelshøyskolen BI i Oslo

STYREAKADEMIET www.styredagen.no

3 aktuelle arrangementer Workshops: for HR og mellomledere Førstegangsledelse og ledertalentutvikling 29. oktober

Lederskifter – utvelgelse og innfasing av nye ledere på alle nivåer i organisasjonen 8. desember

www.bi.no/workshops

Temadag: Mellomleders ansvar for implementering av HR 25. november Bård Kuvaas professor, BI Øk innsikten og forståelsen for arbeid med å delegere HR til linjen Presentasjon av ny HR-studie

Kari Skybak www.bi.no/mellomleder HR-direktør, Flytoget 6 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Navs nylig publiserte rapport «Arbeid og velferd» slår fast at kvinners sykefravær har økt med 36 prosent de siste 20 årene, mot fi re porsent for menn. Rapporten har fått store oppslag i mediene. Sykefravær til besvær deler antall syke- tradisjonelle kvin- sykefraværet i fravær. Menn jobber blant annet i Sats på individuell fraværsverk på neyrker innen kommunene har mer konjunkturutsatte næringer, oppfølging og IA- antall lønnsmot- helse. Vi opplever økt fra 7,9 prosent mens kvinner arbeider i yrker som takere, heller enn at sykefraværet i 2008 til 8,2 pro- er utsatte på andre måter. avtalen for å redu- avtalte dagsverk, varierer mye fra sent i første halv- Vågeng vil heller snakke om overestimerer de arbeidsplass til del i år. Dermed «forventningsklemma» enn den sere sykefraværet, fraværet for kvin- arbeidsplass, på er kommunen mer innarbeidene «tidsklemma». Solveig Vibeke Hammer Sigrun ner og underesti- tvers av nærin- langt unna målet – Jeg tror mye av slitasjen skyl- mener kvinnelige Osborg Ose Madsen Vågeng merer for menn, gene. til regjeringen, LO des forventningsklemma som vi organisasjons ledere. skriver hun. Madsen trekker frem legenes og NHO om at det samlede syke- legger opp til selv. Det er så mye Ose og hennes medarbeidere ansvar i sykefraværsdebatten. Hun fraværet skal ned til 5,6 prosent ved vi skal få til, både i arbeidslivet AV SARA HØGESTØL har utarbeidet en analyse som mener det er i ferd med skje viktige utgangen av 2009. og privat, og dette gjelder begge [email protected] baserer seg på statistikk fra Sta- endringer i forhold til det å skrive Vågeng sier hun er misfornøyd kjønn. tistisk sentralbyrå (SSB) og NHO. ut sykemeldinger, jevnfør løsnin- med resultatet – og at tallene viser Arbeidsplassen er snart det Tirsdag 22. september slapp Nav Denne viser en gen med aktiv at en må brette opp ermene på eneste stedet hvor det fi nnes fl ek- rapporten «Arbeid og velferd», parallell stabili- sykemelding. nytt. sibilitet, mener Vågeng. som slår fast at kvinners sykefra- tet mellom kvin- «Det fi nnes Samtidig er det – Det fi nnes variasjoner på hver vær har økt med hele 36 prosent ner og menn enda et stykke enkelt arbeidsplass, og arbeidet Velger IA-avtalen – mens menns fravær har økt de siste tiårene. variasjoner på å gå. med å fi nne individuelle løsninger Sigrun Vågeng velger seg avtalen med fi re prosent de siste 20 årene. Det fi nnes altså hver enkelt – Dialog mel- blir dermed viktig, sier hun. om inkluderende arbeidsliv som Utviklingen for kvinner skyldes, ulike måter å lom lege, arbeids- redskap for å få ned sykefraværet. ifølge Nav, at fl ere av kvinnene beregnede utvik- arbeidsplass, og taker og arbeids- Forventningsklemma – Jeg tror at når IA-avtalen blir syke, og har lengre sykemel- lingen på. Hvor- arbeidet med å giver betyr mye NAV-direktør Erik Oftedal har blir tatt på alvor på hver enkelt dingsperioder enn før. Rapporten dan ser kvinner – at legene kan pekt på at det ikke fi nnes noen arbeidsplass vil det gi resultater. har ikke uventet fått store oppslag som leder orga- fi nne individuelle beskrive for- enkeltstående forklaringer på Regjeringen kan ikke vedta lavere i mediene. nisasjoner med løsninger blir holdet overfor forskjellen i sykefraværet mel- sykefravær, og dette er heller ikke Samtidig har forskere vært tilknytning til arbeidsgiver lom kvinner og menn. Overfor noe arbeidsgiverorganisasjoner kjappe med å kritisere måten rap- arbeidslivet på dermed viktig.» innenfor gitte Aftenposten har han samtidig eller arbeidsgivere kan klare alene. porten har blitt presentert på. Et debatten? Ukea- rammer, slik at fremhevet hypotesen om at kvin- Det er et samarbeidsprosjekt. Min ankepunkt er at den kun tar for visen Ledelse en om mulig kan ner i større grad enn menn bærer erfaringer er at der man jobber seg sykefravær over 16 dager. har innhentet kommentarer fra forsøke å fi nne andre løsninger byrdene ved dobbeltarbeid. Ifølge med dette, så får man det til. Solveig Osborg Ose, seniorfor- henholdsvis Kommunenes Sen- enn full sykemelding. tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Madsen i HSH mener det sker ved Sintef Teknologi og sam- tralforbund (KS) og Handels- og Sigrun Vågeng, administre- har sysselsettingsandelen blant er viktig å arbeide videre med å funn, skriver videre i et debattinn- servicenæringens hovedorganisa- rende direktør i Kommunens kvinner økt fra 60 til 70 prosent bedre samspillet mellom lege og legg i Dagens Næringsliv onsdag sjon (HSH). Landsforbund (KS), mener debat- de siste 20 årene – noe som inne- arbeidsplass for å forebygge økt denne uken at Nav rett og slett tar ten om kvinners sykefravær er bærer at fl ere kombinerer jobb og sykefravær. feil: kvinners sykefravær har ikke Nyanser og variasjoner mer nyansert nå enn tidligere. familie. – Ikke alt sykefravær er betin- økt i forhold til menns. En årsak til Direktør i HSH, Vibeke Hammer – Tradisjonelt har man alltid – Jeg kjøper ikke den tradisjo- get til arbeidsplassen, men likevel at konklusjonene blir så svulstige Madsen, sier til Ukeavisen Ledelse registrert at sykefraværet har vært nelle forklaringsmodellen – at er det viktig for arbeidsgiver å få er blant annet at rapporten ser på at hun kjenner seg mer igjen i høyere hos kvinner enn hos menn. kvinner er dobbeltarbeidene. I innsikt. Vi må bruke de nye mulig- utviklingen i antall sykefraværs- Oses beskrivelser av sykefraværet I debatten som går nå, nyanserer det voksne segmentet, ja – men hetene vi har fått utdelt sier hun. dager per lønnstaker. Dette inne- i Norge enn i rapporten som Nav man litt mer og peker på ulike fak- de som nå har etablert seg har et Et sterkere kjønnsperspektiv i bærer at den ikke har tatt hensyn har fremlagt. Hun understreker torer som får utslag, sier hun. mye mer delt ansvar i hjemmet, IA-avtalen er ikke Madsens første- til at kvinner og menn i svært ulik at sykefravær i arbeidslivet er et Statistikk som Kommunal Rap- sier Madsen. valg. grad jobber deltid (utviklingen går sammensatt fenomen port har fått utarbeidet fra Statistisk Hun tror mer forskning vil – Jeg er redd for at vi får et samtidig i retning av en utjevning – HSH representerer nærmere Sentralbyrå viser at kommunene er kunne gi et enda mer nyansert skjevt utgangspunkt. Jeg tror mer i forholdet mellom heltid og del- 14 000 medlemsbedrifter, og tje- verstinger når det gjelder sykefra- bilde av forholdene mellom kvin- på videre forskning rundt temaet, tid for menn og kvinner). Når Nav ner mange ulike næringer – også vær, samlet sett. Det legemeldte ner og menn når det gjelder syke- sier hun. En Mac gjør jobben enklere.

Kontakt oss og la oss vise deg hvordan en Mac er klar til bruk i bedriften fra første stund.

Å bytte til Mac kunne ikke vært enklere. Du kan bruke Microsoft OfÀ ce og utveksle À ler med PC-brukere. Å koble til nettverk, skrivere og annet utstyr går som en lek. Kort sagt er Mac-opplevelsen alltid befriende enkel, problemfri og sikker (enhver Mac er praktisk talt immun mot alt av PC-virus). Mindre tid til datatrøbbel betyr mer tid til å få jobben gjort.

Eplehuset Trondheim AS I Thomas Angells gate 15 | Aksel Brovold: 920 19 205 | [email protected]

Eplehuset Ålesund AS I Keiser Wilhelms gate 34 | Roberto Sandli: 70 15 70 00 | [email protected]

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, MacBook, 15-tommers MacBook Pro, MacBook Air, iMac og Mac mini er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Andre produkt- og firmanavn nevnt her kan være varemerker tilhørende sine respektive selskaper. Microsoft Office selges separat. 8 SISTE UKE – ØKONOMI NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Gjedrems skrekkhistorie

Saken: Boligprisene Aktørene: Sentralbanksjef Svein Gjedrem Perspektivene: Norske skatteregler har en mekanisme i seg som legger til rette for boligbobler.

entralbanksjef Svein Gjedrem bidrar til overinvestering i boliger. fortalte en historie på konfe- Bedre blir det ikke av det nesten Sransen til Centre for Mone- ikke kreves egenkapital for å få tary Economics (CME) ved Han- boliglån. delshøyskolen BI, som han selv Det siste må bankene ta på sin kalte en skrekkhistorie, ifølge E kappe. 24. Han fortalte at ifølge reglene i – Jeg tror det ville vært bedre Basel II, som er regler for bankenes hvis folk ble bekymret når boligpri- egenkapital, teller boliglån bare sene steg, fordi skattene øker. I dag Manglende boligskatt bidrar til store 10-15 prosent for de store bankene. er det jubel, fordi lånemulighetene svingninger i norske boligpriser, sier De har i utgangspunktet krav om øker, sa Gjedrem. sentralbanksjef Svein Gjedrem. egenkapital på fi re prosent av veiet Han minnet om at Ola og Kari utlån. Det betyr at de bare trenger verken betaler skatt av verdien av egenkapital tilsvarende 0,4 prosent å bo eller av eventuell gevinst ved kanskje ikke selv forsto hvor dyre rede tar hensyn til boligprisene når om en stor grad av fl eksibilitet i av faktiske utlån. Dermed kan de salg av bolig. eiendommene var, for man har lett de fastsetter nivået på styringsren- hvordan infl asjonsmålet skal nås, selv låne 250 ganger så mye som Svein Gjedrem er ganske enkelt for å rasjonalisere prisnivået og tro ten, selv om det operative målet for sier Andreassen til nettstedet. Det egenkapitalen. Da skal en ikke redd for en ny boligboble. at det er normalt. pengepolitikken fortsatt vil være å betyr at sentralbanken vil legge et undre seg mye over at bankene Det gjelder også Norge. Gje- holde infl asjonen på 2,5 prosent. bredere stabilitetsmål til grunn pusher boliglån i gode tider. Lengre horisont drem siterte i den sammenheng for gjennomføringen av pengepo- Han antyder at sentralbanken vil den amerikanske nobelprisvin- Bra signal litikken. Det betyr igjen at Norges Boligskatt ta litt større hensyn til boligpriser neren i økonomi, George Akerlof, Det er ikke bare innholdet i Gje- Bank varsler at den kan sette opp Men Gjedrem sa mer. Han frem- i sin rentesetting fremover. som sammen med Robert Shiller drems tale det blir latt merke til, styringsrenten hvis den mener at holdt at den manglende boligskat- – Takket være lav og stabil infl a- i boken «Animal Spirits: How men også at han valgte å bruke så kredittveksten eller boligprisene er ten i Norge bidrar til store sving- sjon i mange år, er det kanskje Human Psychology Drives the mye tid på å snakke om boligpri- i ferd med å bli for høye. ninger i norske boligpriser. Først mulig for sentralbanken å ta litt len- Economy, and Why it Matters for sene i sitt årlige foredrag i CME. Også seniorøkonom Eric Bruce pekte han på at USAs subsidiering gre tidshorisont enn før, sa han. Global Capitalism» fremholder Blant annet tolker sjeføkonom i Nordea Markets oppfatter Gje- av boligeierne var en viktig grunn Etter hans mening er boligpri- boligprisene i Trondheim, en by Harald Magnus Andreassen i First drems tale som at han vil legge mer til fi nanskrisen. Deretter fastslo sene trolig for høye allerede. Gje- på grensen av menneskelig boset- Securities Gjedrems utsagn som vekt på boligprisene, ifølge E24.no. han at mange av de samme meka- drem minnet om eiendomsprisene ting, som oppsiktsvekkende høye tegn på en oppmykning av infl a- Porteføljeforvalter Olav Chen i Sto- nismene er i Norge, blant annet at i Japan steg kraftig på 1980-tallet, fordi en normal bolig der koster sjonsmålet, ifølge DN.no, det vil si rebrand mener det samme, ifølge norske boligeiere får fradragsrett helt til parken rundt keiserpalasset over 1 million dollar (6 millioner at målet på 2,5 prosent må oppfyl- nettstedet. Chen synes det virker for sine renteutgifter. Han fastslo var verdt like mye som hele Califor- kroner). les i et langt tidsperspektiv. som det er en bevegelse i konsen- at denne subsidieringen av lån nia. Han poeng var at Japanerne Gjedrem sa at Norges Bank alle- – Dette er et veldig bra signal sus i internasjonale sentralbank-

Ukens vinner Kronen blir sterkere X Lyn-direktør Erik Lange rud Notert regnes normalt blant taperne, men X Den norske kronen har valutaer som anbefales, sammen land (alle?) har satt renten kraf- kom på vinnerlaget denne uken, X DnB NOR skal styrke styrket seg med over ni prosent med den svenske kronen og New tig ned for å holde så stor fart selv om den gleden egenkapitalen med 14 milliar- i forhold til dollar siden i som- Zealands dollar – kiwien. som mulig (stoppe nedgangen) kanskje ikke varer der kroner, og henter pengene mer. Nå kan det hende at den E24 forteller at også kjempe- i økonomien. Nå lurer markedet så lenge. Det kom fra aksjemarkedet gjennom blir enda sterkere. E24.no mel- banker som Goldman Sachs og på hvilke land som vil være først inn nok millioner en vanlig emisjon. Banken lar der at ﬂ ere betydelige aktører i BNP Paribas er i favør av disse tre ute med å sette opp renten igjen. til å sikre driften et dermed være å bruke Statens

valutamarkedet regner med det. valutaene. Og antakelsene går på at Norge par måneder fram- ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: ﬁ nansfond. Kapitalutvidelsen Verdens største valutahandler, Generelt spiller renten nå en vil være tidlig, kanskje først, ute. over, og dermed la vil øke bankens kjernekapital Deutsche Bank, har nemlig ført stor rolle for styrkeutviklingen til Skjer det, vil kronen antakelig Lyn fullføre serien, fra 7,3 til 11,3 prosent. Det er kronen på toppen av listen av de ulike valutaene. Svært mange styrkes ytterligere. i sikker kurs mot nedrykk. Lyn- en kraftig økning av solidite- direktøren kaprer under tvil seier- ten. NØKKELTALL Rente og oljepris spallen foran Ålesund-trener Kjetil

dXo

Av Frode Haukenes ØKONOMISK KOMMENTAR [email protected] FOTO: ARVID STEEN ARVID FOTO:

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Den Store Spillegalskapen For et år siden løftet en rekke prominente forretningsfolk sine moralske Tom Rathke og Petter Stordalen pekeﬁ ngre og fordømte kasinomentaliteten som preget aktørene i ﬁ nansmarkedet. Nå driver pensjonister, studenter og arbeidsledige Bygger Norges egne hedgefond fra sofaen hjemme i stuen med laptopen på fanget.

største hotell et minner om en global hele verden foregår det i øyeblik- Lotto-aksjer X Petter Stordalen vil bygge epidemi. En pandemi av ket en massiv markedsføring Selv om de utskjelte spekulan- på Clarion Hotel Royal Christiania, Dspillegalskap som begynner av Forexhandelsprogrammer til tene får skylden for det meste, slik at det blir Norges største hotell. å få langt større konsekvenser hjemmecomputere rettet mot en er de en viktige inntektskilde I løpet av fem år skal planene være enn noen tapte tusenlapper for helt ny målgruppe; arbeidsledige, for eiere av markedsplasser og en realitet. Vital eier hotellet, men dem som er så uheldig å slukke familieforsørgere, studenter, meglere. Choice skal drifte det. Hoteller får PC-en på feil tidspunkt. pensjonister og andre som har Det blir hevdet at på børsene 850 rom, nye restauranter og konfe- En daytrader er en privatper- liten markedskunnskap, men er det en håndfull aksjer som ransefasiliteter. son som kjøper og selger valuta som lett lar seg lokke av garantier ofte har kurssvingninger på – Nå skal vi bygge et hotell som eller verdipapirer kontinuerlig for om fl ere hundre prosent. mellom 10 og 20 prosent. De Oslo kan være stolt av. I vår ble vi å spekulere i de daglige sving- betegnes som «lottoaksjer» – størst i Stockholm, sier Choice-sjef ningene på børsen. En typisk Økning på 400 prosent uten innhold og uten fremtid. Petter A. Stordalen. daytrader gjennomfører rundt Det store fokuset på lettjente – Det er rene spilleaksjer. En Rammen for renoveringen av 50 transaksjoner på en dag, men penger i forbindelse med type aksjer som kun interessant hotellet slik det er i dag er på 350 antallet kan lett bli mye høyere. fi nanskrisen, og det voldsomme for dem som er gode til å vinne millioner kroner, og entreprenør- Daytrading er ikke lenger aksjerallyet vi har hatt i år, har i lotto, sier konsulent Bjarne selskapet Skanska er engasjert til å en aktivitet som bedrives av en ført til at enda fl ere har kastet seg Jensen. miljøer. Mange fl ere mener at gjennomføre første del. 191 nyreno- liten gruppe semiprofesjonelle inn i jakten på lettjente penger. – Noen investerer for under- sentralbankene bør «lene seg verte rom vil være klare for nye investorer med en viss grad av Tall fra de tre største internett- holdningens skyld. Der er derfor mot vinden», slik Gjedrem vil gjester i god tid til Ski-VM i 2011. kunnskap og erfaring med børs meglerne i USA viser at transak- et marked for denne typen aksjer, gjøre. Deretter starter renoveringen av og fi nans. sjoner utført av daytradere økte sier analytiker Henrik Henriksen resterende del av hotellet, og pro- med cirka 10 prosent fra i fjor til i Jyske Bank. Holder i ørene sessen med utvidelsen av hotellet. Verdens største kasino i år. Hvis økonomene har tolket Vital Forsikring og Choice Hotels Valutamarkedet er verdens stør- Ifølge rapporter fra nettme- Skaper uro Svein Gjedrem riktig, betyr det Scandinavia har inngått en ny 20 ste marked. I USA er Forex større glere forskjellige steder i verden Det blir også hevdet at økningen at banken vil hindre et frislipp års leieavtale. Avtalen blir den stør- enn både aksjemarkedet og obli- står daytradere for mellom 15 og i daytrading er årsaken til at av boligprisene ved å sette opp ste i Skandinavia med en total verdi gasjonsmarkedet til sammen. 20 prosent av den totale omset- markedene svinger så mye som signalrenten. Det vil den gjøre på to milliarder kroner. Vital Forsik- Ifølge nettstedet Answers.com ningen i aksjemarkedet. de gjør for tiden. fordi den mener at boligbobler er ring eier 12 av Choices 165 hoteller, ligger omsetningen i Forexmar- Da Dansk Aktionærforening Når et par millioner data- skadelig for landets økonomi. inkludert Nordic Light Hotel og kedet på rundt 1 900 milliarder arrangerte sin årlige aksjemesse maskiner sender ut kjøps- eller Bare i august økte boligpri- Nordic Sea Hotel i Stockholm. i døgnet. denne uken måtte de stenge salgsordrer samtidig er det logisk sene med 2,9 prosent, ifølge – Gjennom denne kontrakten Valutahandelen foregår via dørene fordi det rett og slett ikke at det får en effekt på priser, Norges Eiendomsmeglerfor- har vi styrket vårt langsiktige sam- elektroniske handelsplattformer var plass til fl ere mennesker, samt øker styrken på oppturer og bund. arbeid med Choice, sier adminis- som knytter sammen banker, forteller direktør Charlotte Lind- nedturer. trerende direktør Tom Rathke meglere og investorer i ett stort holm til MetroXpress. AV TERJE AURDAL i Vital Forsikring ASA. nettverk. Også vår «aksjeskole» er for Skaper spilleavhengighet [email protected] Han er sikker på å tjene penger Forex-markedet er også i ferd tiden fullbooket, legger hun til. Psykiater Hans Olav Fekjær har på prosjektet. med å utvides til å omfatte både fått påfallende mange henvendel- aksjer, fondsandeler, opsjoner og Start ditt eget hedgefond ser fra pårørende som oppfatter futures. Forex-annonsene fi nner du nå at deres nærmeste er spillavhen- på hvert eneste kommersielle gige av aksjer. Pandemi nettsted. Ifølge Fekjær er det fl ere fel- Sitatet «Miljøet og skattebetalerne vil tape hvis I USA samles stadig fl ere Alle med hjemmedatamaskin lestrekk mellom spilleavhengige de vanvittige vindmøllesubsidiene blir virkeliggjort.» arbeidsløse på kaffebarene rundt og internettilgang kan delta. daytradere og andre misbrukere. et par datamaskiner for å spille Dataprogrammene kommer Blant annet er en tidlig gevinst Økonomiprofessor Steinar Strøm i en kommentar i E 24. Forex, rapporterer amerikanske med ferdiglagede strategier. ofte en utløsende faktor. medier. Noen fungerer i praksis som et De aksjespekulantene jeg Pensjonister bytter ut lotto- hedgefond ved å handle opsjoner har fått henvendelse om har, på X Voice Norge legger ned kupongene med ny software og og skifte mellom kjøps- og salgs- samme måte som spillavhen- kjeden Voice of Europe, som har hard valuta. opsjoner i takt med indeksenes gige, gjentatte ganger lovet sine 77 butikker i Norge. De fl este Universitetsstudenter bruker bevegelser. nærmeste å slutte. Men drøm- butikkene vil likevel drives innen ettermiddagene til å jakte på Det eneste du trenger å gjøre men om en kvikk løsning på en av de tre andre Voice-kjedene: noen ekstra slanter for å spe på et er å trykke «enter» når du vil inn store pengeproblemer har vondt Boys of Europe, VIC og Match. stadig trangere studiebudsjett. eller ut av markedet. for å slippe taket, så derfor har de

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX Men tendensen er global. Over Eller du kan prøve deg som «sprukket» igjen, sier han X Virkningene av fi nans- analytiker og spille på enkeltak- Ifølge The Florida Council on krisen vil slå inn for fullt i norsk sjer. Compulsive Gambling (FCCG) verftsindustri først i 2011. Det er daytrading den mest avhen- sier GIEK-sjef Wenche Nistad Åtseletere gighetsskapende formen for spill (bildet) til Dagens Næringsliv. Det er en vanlig oppfatning blant som fi nnes. Hun sier at det da vil komme eksperter at disse rendyrkede en rekke permitteringer og at spekulantene har en funksjon i Skaper tragedier fl ere skipsverft kommer til å gå markedet ved at de skaper omset- De er mange eksempler på at konkurs. ning og likviditet. daytrading har ruinert folks – Fortsatt er ordrebøkene på Finanseksperten Gregory J. liv; studenter har måtte droppe mange verft fulle både i år og av mye gratisarbeid, nye krav, tøft Millman i investeringsmagasinet studiene etter å ha opparbeidet neste år. Men i 2011 vil de være marked og begredelig lønn, ifølge Barron’s sammenligner daytra- en enorm gjeld, bestemødre har tomme, sier Nistad til avisen. eiendomsmegler Inger Margrethe derne med åtseletende mark. måtte pantsette alle sine eiende- Fausa i Oslo. Selv om de er ekle, gjør de en god ler for å betale for sin avhengig- X Hver femte eiendoms- jobb med å fjerne «daukjøttet» het og forretningsfolk har begynt megler har forsvunnet siden X Bedriften som oppfant som er de «ineffektive» ele- å selge narko på si for å dekke januar 2008. De som er igjen, ostehøvelen er konkurs. Lilleham- mentene som sinker og svekker sine tap. sliter med dårlig inntjening og merbedriften Thor Bjørklund & markedet, hevder han. færre oppdrag, ifølge Dagens Sønner AS meldte mandag opp- Næringsliv. Mange meglere har bud. Ostehøvelen ble oppfunnet rett og slett forlatt yrket på grunn av Thor Bjørklund i 1925. Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator. 10 SISTE UKE – POLITIKK NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Det Europeiske Hus

Saken: Denne uken ble tidligere Ap-leder, utenriksminister, statsminister og stortingspresident Thorbjørn Jagland ny generalsekretær i Europarådet. Aktørene: Europarådets 47 medlemsland, en utfordrer fra Polen, et EU som vil ha et mer tilregnelig Russland, og rådets langsomt arbeidende byråkrati. Perspektivene: Fem år får Jagland på seg til å reformere dette «Europeiske Hus». Ser han slutten på begynnelsen av den jobben, da har han lyktes.

et var Russland det hele egent- har utviklet seg til å bli et krevende – for fl ere enn de russiske myndig- lig dreide seg om i Strasbourg medlem. Av de om lag 10 000 hetene – og legge grunnlaget for at Ddenne uken. Det var Russland sakene som ligger til behandling dette reformarbeidet kan fortsette det ble snakket om i den store ple- i Europarådets mest kjente insti- å utvikle seg når hans tid er ute. numssalen og i korridorene i det tusjon, Den europeiske mennes- enorme Palias de l’Europe, nå som kerettighetsdomstolen, kommer Slutten på begynnelsen muligheten endelig dukket opp: kanskje så mange som halvparten Det siste blir ikke det minst viktige. Muligheten for en ny ledelse av det fra russere. I et slikt perspektiv kan Å snu byråkratiet i Strasbourg vil henslumrende Europarådet. Det var man forstå at Russland ikke har ta tid. Da slaget om Storbritannia egentlig bare et spørsmål: Hvem ivret for at Europarådet skal ha en var vunnet i 1940, sa statsminis- skal lede rådet slik at de russiske sentral plass som diskusjonsforum ter Winston Churchill at dette ikke styresmaktene blir temmet såpass i årene som har gått. var slutten på krigen, ikke engang at de ikke utgjør noen direkte trus- begynnelsen på slutten, men kan- sel for Europarådets grunntanke og Europas «mister clean» skje slutten på begynnelsen. Jag- formål: Fremme av menneskerettig- I et slikt perspektiv kan man også land har noe av den samme time- hetene, rettsstaten og demokratiet forstå at rådet trenger en «uten- planen å forholde seg til. Han bør i Europa. Når det gjelder disse tre fra», som ikke har hatt for vane i hvert fall kunne si til seg selv at forholdene, har det stadig oftere blitt å legge seg ut med russerne, og han ser slutten på begynnelsen når Parlamentariker- stilt spørsmål om hvilken vei det nye som ikke er bundet av mektige han trer tilbake i 2014. Å holde den forsamlingen i Russland, og landets satellittstater, EU i sin tilnærming til Russland ulike fl okken på 47 land samlet i Europarådet har har slått inn på etter årene med eller som selv har svin på skogen Europarådet, og samtidig fremme valgt Thorbjørn Jagland til ny Putin og Medvedev ved makten. i forhold til menneskerettigheter, idealene sterkere enn hva som har generalsekretær rettsstat og demokrati. Uansett vært gjort de siste tiårene, kan bli for de kommende En russisk utfordring hva Amnesty International skriver en voksende utfordring. Men parla- fem årene. To tredjedeler av Europa samlet om norske overgrep et par ganger mentarikerforsamlingen i Europa- seg om Thorbjørn Jagland (Ap) fra i året, er Norge et «rent» land også rådet har alltid hatt en viss tyngde i Lier. Hans polske utfordrer hadde i Europisk sammenheng. I tillegg spørsmål om menneskerettigheter. samme fl agg som EU – Europa- sjonen. I hvert fall dommer som egentlig ingen sjanse. Fortsatt er er Jagland kjent og har hatt ledende Norge har for øvrig fem represen- fl agget – er det kanskje forståelig, i omhandler norske forhold får en det store gnisninger mellom Polen poster i samfunnet. Han er den tanter i forsamlingen – noe de fær- hvert fall for nordmenn som ikke er viss publisitet i norske medier. Det og Russland – etter årtier med krig «Mr. Clean» Europa nå ser fram reste her i landet vet noe om. kjent i det politiske landskapet i det er i domstolen sakene har hopet og okkupasjon – mens det er viktig til skal få snudd russerne, få fart på nye Europa. Den europeiske men- seg opp. Det er her det forventes for alle land i Europa å ha Russland Europarådets byråkrati, få sakene «Det Europeiske Hus» neskerettighetsdomstolen stiller at Thorbjørn Jagland tar grep. Han med i dette forumet, som ligger tett gjennom domstolen og holde retts- Like dårlig er kunnskapen om noe sterkere. Den håndhever Den fi kk knapt ett år på seg til å utvi- på EU og det nye Europa. Russland statens og demokratiets fane høyt det frittstående Europarådet. Med europeiske menneskerettskonven- kle et verdifellesskap i sitt «Norske

Notert X Ap-politiker Arild Stok- Begredelig kirkevalg kan-Grande vil lovpålegge bedrifter å ansette ﬂ ere menn.

X Kirkevalget. Det var FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX omtrent ni prosent som stemte X Venstre utfordrer SV til å ved årets valg til medlemmer av sette hardt mot hardt i regje- bispedømmerådene og 12 prosent ringsforhandlingene og heller som stemte ved valget til nye velge miljø enn regjering, der- menighetsråd. Man kan velge å som ikke viktige miljøkrav blir rope hurra, for det er jo omtrent innfridd. Berger Røsland lover at fat- en tredobling av valgdeltakelsen i tige, rusmisbrukere og skoleta- forhold til de som har vært van- X På regjeringsforhandlingene pere skal få mer hjelp. lig de siste årene. Eller man kan vil Senterpartiet kutte velferds- mene det er en katastrofe at ikke reformer rettet mot SVs middel- X Sentrale politikere i regje- fl ere bryr seg om å bruke stem- klassevelgere og heller satse på ringspartiene vil ha et eget meretten sin selv etter alle har investeringer i infrastruktur og innvandringsdepartement. Libe fått brev i posten og det er brukt på de med lavest inntekt. Rieber-Mohn (Ap) nevnes mange millioner på å få fl ere til som aktuell statsråd. stemmeurnene. Nå viser det seg X Bistandseksperter er også at det er de som har stått samstemte, skriver Vårt Land: X Selv er hun er blitt utropt øverst på listen til bispedømme- Norsk bistandspolitikk er svek- som landsmoder. Nå mener rådet som er blitt valgt. Listen er ket av at Erik Solheim er statsråd Gro Harlem Brundtland satt opp alfabetisk. for både miljø og utvikling. (Ap) at statsminister Jens Stol- Politikerne har bestemt at Den tenberg (Ap) fortjener å bli kalt norske kirke skal få løsere bånd X Fylkeslederne i Senterpartiet landsfader. til staten og utnevne sine egne peker på Marit Arnstad som biskoper når kirken er blitt mer en sterk statsrådskandidat, uan- X Staten kaster inn stadig fl ere demokratisk. Selv om politikerne Kirkestatsråd Trond Giske var tilstede i Trefoldighetskirken i Oslo da Kirkerådet sett departement. Samtidig sier milliarder i helse, skole, sam- ikke sa det direkte, var meningen presenterte sin informasjonskampanje for Kirkevalget 2009. mange at Sp bør overta Miljø- ferdsel og velferd, men får knapt at kirken skulle bli mer liberal når verndepartementet på grunn av noe igjen. – Oljerikdommen gjør det ble fl ere som stemte og man skriver at alt tyder på at det er mener det kirkelige valget er så rovdyrpolitikken. at vi skygger unna nødvendige valgte medlemmer til bispedøm- de homofi lkonservative som er pass mislykket at Kirkemøte og reformer, mener professor Jørn merådene direkte. Men det ser kirkevalgets vinnere. bispedømmeråd ikke har den X Oslos nye byrådsleder Stian Rattsø. ikke ut til å ha skjedd. Vårt Land Professor Frank Aarebrot nødvendige legitimitet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 SISTE UKE – POLITIKK 11

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] FOTO: CARL DE SOUZA/SCANPIX FOTO: CHRISTOPHE KARABA/SCANPIX CHRISTOPHE FOTO: Sentrums fremtid Et politisk sentrum kan aldri dø. Dersom Høyre og Ap fortsatt blir dratt mot ytterkantene, er det håp for sentrumspartiene.

enstres og Kristelig Folke- risikoen ved å velge radikalt opp- Så spørs det om teorien om Strengere partis valgnederlag skulle fattes som liten. Den oljesmurte det store rom i et politisk sen- Vunder normale omsten- økonomien fører til at behovene trum tåler konkurransen med asylpolitikk digheter kunne forklares med at for politiske prioriteringer oppfat- en annen erfaring – nemlig den X Soria Moria 2. Det går et eller fl ere av de store partiene tes som mindre her enn i mange at de store partiene får et stadig hardnakkede rykter om at Arbei- hadde orientert seg mot sentrum. andre land – da kan velgerne sterkere overtak i medieregis- derpartiet ivrer for en strengere Men Norge er ikke normalt. Her tillate seg å la andre ting enn serte valgkamper. Er det en ting asylpolitikk i regjeringsforhand- er sentrum blitt svekket samtidig økonomi og sunn statsstyring vi så i årets valgkamp, så var det lingene med SV og Senterpartiet. med at tyngdepunktene i de to være avgjørende på valgdagen. at medieregiene favoriserte de Ifølge Klassekampen skal økt bruk regjeringsalternativene har holdt store partiene med sine mer eller av internering av asylsøkere, og seg langt vekk fra den politiske mindre reelle statsministerkan- innstramming i kravene for familie- midten. «Er det en ting didater. Små partier tapte uansett gjenforening være blant forslagene. På høyresiden er det tradisjo- hvor i det politiske landskapet de Det er Ap-leder Jens Stolten- nelle partiet presset av Europas vi så i årets valg- befant seg. berg, nestleder Helga Pedersen og mest suksessfulle høyreradikale kamp, så var det Det kan hende at medieregien partisekretær Raymond Johansen parti. På venstresiden er det vil gjøre det mulig for Arbeider- som forhandler for Arbeiderpar- unikt i europeisk sammenheng at medieregiene partiet og Høyre/Frp å vinne tiet. Ingen i partiet vil si noe om at venstresosialistene er med i favoriserte de sentrumsvelgere, selv om de hva Ap vil gå inn for på asyl- og regjeringen. Det skal sies at SV ikke orienterer politikken mot fl yktningfeltet. og Frp er mindre ekstreme på store partiene sentrum. Spesielt er det tenkelig hver sin ytterkant enn mange av med sine mer i et land der de politiske motset- de sammenlignbare partiene i ningene er relativt små, og det Venstre kutter Europa, men de er uansett mer eller mindre reelle er de i Norge – i hvert fall til EU- X Partistøtten. En ulykke kom- enn sterke og radikale nok til statsminister- debatten dukker opp igjen. mer sjelden alene. Ikke nok med at at de hindrer den utviklingen Om det skulle være mediere- Venstres mistet åtte av ti stortings- som er så vanlig i de fl este andre kandidater.» gien som vinner, har Venstre og representanter. Nå mister de også land – nemlig at regjeringsalter- KrF bare ett valg – de må inn- halvparten av den økonomiske nativene orienterer politikken stille seg på at de alltid vil være støtten fra staten. inn mot sentrum for å kapre Den tredje forklaringen er den små, og ha som en evig ambisjon Terje Breivik, som er både gene- den delen av velgermassen som mest forlokkende for tilhengerne å komme seg over sperregrensen Hus» i 1996. Nå har han fem år ralsekretær og leder for Venstres bestemmer om det blir rødt eller av Venstre og KrF. Dersom på fi re prosent. Ikke særlig for- på seg til å revitalisere Europarå- stortingssekretariat fi nner trøst i blått styre. valgnederlaget skyldtes garanti- lokkende, men kanskje til å leve det og utvikle verdifellesskapet i at det dårlige valgresultatet styrker Forklaringen på den norske ene mot Frp og kåringen av Erna med, dersom man innstiller seg dette sitt nye «Europeiske Hus». Venstres troverdighet i én av parti- annerledesheten kan være fl ere: Solberg som egen statsminister- på å ha en rolle som et korrektiv Han vil trenge hver dag. ets kjernesaker: Småbedriftenes Enten er ikke Venstre og Kriste- kandidat, vet man allerede nå hva til politikken. Det kan være viktig kår. lig Folkeparti blitt oppfattet som som skal gjøres før valget i 2013. det også.g AV BJØRN R. JENSEN Vi opplever nå det samme som sentrumspartier, eller så er det Man er nødt til å få en avklaret [email protected] mange bedrifter gjør i disse dager, langt færre sentrumsvelgere i rolle i forhold til de to regjerings- nemlig at inntektene stuper. Der det oljesmurte Norge enn i andre alternativene, slik at man slipper land, eller så skyldes Venstres og noen overraskelser i valgkampen. KrFs valgnederlag tilfeldigheter Det kommer til å bli vanskelig å Thorbjørn Jagland til Europatoppen, og klossete kommunikasjon. velge, men erfaringen fra årets Lundteigen mot SV-reformer og Jonas Forklaring nummer en er valgkamp er at man ikke vinner 3 Gahr Støre sier nei til fl ere soldater. nærliggende. Sentrumspartiene noe på å utsette de vanskelige har fått sitt navn fordi de har stått valgene. mellom Høyre og Arbeiderpar- Allerede denne uken er både tiet i den økonomiske politikken. Kristelig Folkeparti og Venstre i I livssynspolitikken har imidler- gang med den vanskelige disku- tid KrF alltid vært et ytterparti, sjonen. For de to partiene bør det

FOTO:ERLEND AAS/SCANPIX i distrikts- og EU-politikken har være en ambisjon å ha defi nert FOTO: ROBERT S. EIK/SCANPIX FOTO: URDAHL OLAV/SCANPIX URDAHL FOTO: Senterpartiet vært ekstremt. Ven- sin plass i norsk politikk innen stre har tidligere vært utydelig, neste sommer, slik at partiene men ved dette valget fremsto det kan bruke den kommende kom- som uvanlig tydelig på den ene munevalgkampen til å skape fl øyen i innvandringspolitikken. forståelse blant velgerne for sitt Standpunktet om å presse igjen- valg. nom kommunesammenslåinger Sentrumspartiene har dårlig var også ekstremt – etter norsk tid av en annen grunn også. Det X Med klar mar- X Per Olaf Lund- X Jonas Gahr politisk målestokk. De klassiske er nå Arbeiderpartiet blir holdt gin ble Thorbjørn teigen (Sp) er ikke Støre passer på sentrumsvelgerne har dermed fast av SV. Etter kommunevalget Jagland tirsdag valgt i posisjon til å være formalitetene. Han går stemt bort Venstre og KrF, fordi i 2011 kan den rødgrønne koali- til Europarådets nye med på Soria Moria. rundt og sier han har de ikke har oppfattet dem som sjonen være en saga blott, og da generalsekretær. Nå Men han får i alle fall lyst og at han håper sentrumsorienterte. vil Arbeiderpartiet igjen stå fritt vil han jobbe for sin sagt ifra at nå må det å få fortsette som På den annen side, hvor til å orientere politikken inn mot europeiske drøm, et være slutt på velferds- utenriksminister. Alle mange sentrumsvelgere er det sentrum. Da vil rommet for KrF fredelig og grenseløst reformer for SVs mid- vet at her er det ingen her i landet? Man kan tenke og Venstre bli mindre, samtidig Europa. Mens andre delklassevelgere. over og igjen ved seg at det norske elektoratet er som mulighetene for å samar- aviser er opptatt av Det er den øvre siden. Men når det mer tiltrukket av ytterpunkter beide med Arbeiderpartiet vil hva han vi foreta seg, middelklasse som har gjelder fl ere soldater enn andre lands velgere, fordi fortone seg som langt mer reelle. synes VG det viktigste kommet best ut av til Afghanistan, er er hva han vil tjene. velferdsreformer som Støre klar. Han vil ikke Når en summere lønn, «makspris» i barne- etterkomme kravet fra botillegg, reise for hager. Vi kan ikke i FNs spesialutsending ektefellen og en repre- neste periode fremme Kai Eide om fl ere ikke- sentasjonskonto på et generelle ordninger amerikanske soldater. par hundre tusen, så som først og fremst Støre mener Norge Aslak Bonde er frittstående analytiker.ker. blir det over 2 milli- kommer de velfødde til allerede bidrar mye på Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.jef. oner kroner. gode, sier Lundteigen. området. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no.no 12 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Vil prioritere trikker framfor dyre lyntog FOTO: NSB Kollektivselskapet påpeker at NSB har 80 prosent av sine reiser på Østlandet. Ruter vil ha 100 – Dette er et konstruktivt inn- milliarder statlige spill fra Ruter. Vi vil også ha utbyggingen på Østlandet først. Vi har kroner til å lage foreslått å oppgradere infrastrukturen samt å bygge fl ere dobbelt- verdens beste spor. Ifølge våre beregninger kan trafi kkmiljø i og rundt dette føre til en økning i antall reisende fra 35 millioner til 70 Oslo, der trafi kken millioner fra 2012, sier hun. er størst. NSB stiller Ruter får også støtte fra Trans- portøkonomisk Institutt (TØI), seg bak forslaget. som mener at jernbanesatsingen i Oslo-området uansett må komme AV BÅRD ANDERSSON før lyntogene. [email protected] Avdelingsdirektør Arvid Strand sier til NRK at disse togene også Kollektivselskapet for Oslo og må komme seg inn til Oslo sen- Akershus mener oppskriften på trum også. verdens beste trafi kkmiljø er å bruke pengene der problemene God timing er størst, fremfor å sløse bort Nå som regjeringsforhandlingene mange hundre milliarder kroner er i gang, kan Ruters forslag virke på lyntog. som et initiativ for å påvirke for- Ruter ser for seg en statlig handlingene, mener NSB. investering i og rundt hovedsta- – Jeg vil tro at kollektivtrafi k- Kommunikasjonssjef i NSB, Anne Rygg støtter Ruters forslag om å prioritere trafi kkmiljøet i og rundt hovedstaden. den på ett hun- ken diskuteres I tillegg vil hun bedre infrastrukturen i hele Østlandsområdet. Halvparten av all transport her i landet foregår i Oslo- området. dre milliarder i regjeringsfor- over 10 år. Det «Det har helt handlingene, og utbygging av infrastrukturen på gene. Lyntogene står ikke øverst listisk å tro at man skal kunne vil gi befolknin- at dette er grun- Østlandet, og at dette bør være før- på prioriteringslisten. møte både klimamålsettinger og gen et trafi kktil- klart en større nen til at utspil- ste prioritet i dagens situasjon. – Det har helt klart en større forsøk på å få en større del av tra- bud ingen andre miljøeffekt å få let kommer nå, – Vi ser Østlandet som en hel- miljøeffekt å få infrastrukturen på fi kkveksten over på kollektivtran- vil kunne vise sier Anne Rygg. het, og spesielt strekningene Lil- plass. Det er faktisk mulig både sport uten en slik investering. maken til, mener infrastrukturen lehammer, Skien og Halden. Det å øke kundetilstrømningen og å – Man har milliardene ifølge selskapet. på plass.» Over 50 er fl ere aspekter å ta hensyn til. gjøre miljøtiltak, sier hun. debatten om høyhastighetstog, Dette kommer prosent Pendlerhverdagen må bli enklere, Dobbeltspor på viktige reise- sier han til NRK. fram i et utkast Ruter vil ikke vi må ha en løsning med bedre strekninger kan ha like stor effekt Både TØI og Ruter mener at til Ruters strate- kommentere miljøeffekt og alle dagens feil som en fi refelts motorvei. transport- og miljøutfordringene giplan, ifølge NRK. Kollektivsel- strategiplanen før den legges og mangler må lukes vekk, sier Men den dagen regjeringen i og rundt Oslo ikke kan løses med skapet tviler på at det er fornuftig fram, men viser i utkastet til at Rygg. bevilger penger til å bygge skinner dagens samferdselspolitikk, heller bruk av statlige midler å satse på hovedstadsområdet har godt over som lyntog kan gå på, vil vi raskt ikke med Oslopakke 3. høyhastighetstog mellom de stør- 50 prosent av kollektivtrafi kken – Tog klare stille med tog på disse streknin- For å takle en antatt dobling av ste byene i Norge. i landet, mens lyntogmarkedet NSB mener at det er viktigst å gene, legger hun til. befolkningen fram mot 2060, ser maksimalt dreier seg om et par gjøre ting i rett rekkefølge, foran Ruter for seg et helt nytt regionalt – Konstruktivt innspill prosenter. en stor satsing på samferdsel. Må ta investeringen banetilbud, en såkalt ekspressme- Kommunikasjonssjef i NSB, Anne NSB påpeker at Jernbanever- Derfor vil selskapet bygge ut infra- Arvid Strand i Transportøkono- tro, som binder både eksisterende Rygg, støtter Ruters forslag, og ket allerede har fått midler til en strukturen før høyhastighetsto- misk Institutt mener det er urea- og nye stasjonsbyer sammen.

Gjør som CoachTeam, annonsér i Ukeavisen Ledelse og treff de riktige beslutningstakerene!

«CoachTeam har valgt Ukeavisen Ledelse som sin markedskanal på print for andre året på rad, og merker umiddelbart respons på våre annonser. En liten annonse resulterte konkret til påmelding av kurs til 35.000,- Vi ser også sterk økning i traﬁkk på våre nettsider etter print annonsene». Lene Fjellheim, daglig leder www.coachteam.no

Ukeavisen Ledelse når 50 000 ledere hver uke. 88 % av lederene oppgir at de har beslutningsmyndighet på alt av innkjøp til bedriften. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009

Hvordan er dette interessant for din bedrift? Se www.adfontesmedier.no eller kontakt vår produktsjef Hilde Leitring. tlf: 22 31 02 12 , [email protected] Gründer- og Foredragsholdere:

Olav Fjell, adm. dir i ledelsesdager Hurtigruten ASA. Gründer Økonomisk Rapport, Ukeavisen Ledelse og Hurtigruten Inviterer Magne Lerø, ansvarlig redak- tør Ukeavisen deg til seminar ombord på Ledelse og Gründer Meld deg på her: Økonomisk Hurtigruten MS Finnmarken. Rapport. ukeavisenledelse.no/gld Gründerdager 27-28 oktober, strekningen Trondheim-Bodø Næringsliv- og ledelsesdager 28-29 oktober, strekningen Bård Eker, Bodø-Tromsø adm. dir i Eker Group AS.

Seminaret er todelt, og det er fullt mulig å kun delta på en av dagene. Det er også anledning til å ta med ledsager. Vi arrangerer et eget ledsagerprogram.

Hanna Aase, Senter for Priser Entreprenørskap, Universitetet i Tirsdag – onsdag Agder. (kun Gründerdager) O 3 839,- for enkeltlugar O 3 443,- for dobbel lugar (per person) O 5 754,- for dobbel lugar inkludert ledsager (2 311,- for ledsageren)

Onsdag – torsdag Trond Albert Skjelbred, partner (kun Næringsliv og ledelse-dager) i Nor PR., PR O 3 550,- for enkeltlugar rådgiver for Idar Vollvik O 3 198,- for dobbel lugar (per person) O 5 278,- for dobbel lugar inkludert ledsager (2 080,- for ledsageren) Tirsdag - torsdag O 6 773,- for enkeltlugar O 6 117,- for dobbel lugar (per person) O Birgit Løitegaard, 10 016,- for dobbel lugar inkludert ledsager Eier og gründer av (3 899,- for ledsageren) Arts & Crafts.

Spekkhogger Bård Kuvaas Boblebad Svolvær Professor BI Spesialist HR og ledelse For mer informasjon: [email protected]

BI Kompetanseforum Heidi M Petersen adm. dir. i inves- teringsselskapet Luuna. 14 SISTE UKE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge

DENNE UKEN: Bedriftsforbundet vil ha en næringsminister som tenker på de små og mellomstore bedriftene (SMB) først, skriver Tom Bolstad. Tom Bolstad er administrerende direktør i Bedriftsforbundet. E-post: [email protected]

FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX Tenk små

FØRSTtter stortingsvalget er jeg ter som kan gjøre EUs ord om å ikke alene om ha blitt tenke små bedrifter først til sine Espurt av journalister om egne. Jeg vil ha en næringsmi- hvem bedriftene ønsker som nister som klart og tydelig forny næringsminister. Selv om kynner for alle at: «Norge er bra jeg, som alle andre, sikkert kan for små og mellomstore bedrif- komme opp med et navn eller ter, små og mellomstore bedrif- Med nye regjeringsforhandlinger spør mange seg hvem som burde bli ny næringsminister. to, er det tross alt ikke navnet ter er bra for Norge». Da kunne som er viktigst. Det viktigste er vi tenkt litt større og prinsipielt, nelse fra regjeringens side om Konkurransetilsynet Bedriftsforbundet har sammen en næringsminister som kan og kommet problemstillingene at Norge behøver fl ere gründere. Konkurransepolitikken og hånd- med de andre næringsorganisa- stå fram og hevde næringslivets i forkant. Kanskje hadde vi da Små og mellomstore bedrifter er hevelse av den må endres. Vi må sjonene, lagt til rette for en enkel interesser i regjeringskollegiet sluppet disse traurige diskusjo- viktig for å skape arbeidsplasser hindre at dominerende bedrifter miljøsertifi sering for de små og i konkurranse med andre nene om for eksempel formues- og velferd. I EU har de for lengst misbruker sin markedsstilling bedriftene gjennom Miljøfyrtårn- politikkområder. skatt på arbeidene kapital og erkjent at det største potensialet for å undertrykke mindre kon- stiftelsen. Men en liten bedrift midlertidige ansettelser. for nye arbeidsplasser og vekst er kurrenter. På den annen side må mangler både ressurser og kom- Norge er bra for SMB, i de små og mellomstore bedrif- vi gjøre det lettere for de mindre petanse til å ta hånd om de store SMB er bra for Norge Potensialet for vekst tene. Det handler om å skape et å delta i offentlige anbudskon- utfordringene, da må de få hjelp. Min drøm er en næringsminis- Det jeg savner er en klar erkjen- klima til fordel for småbedrifter kurranser, og tillate samarbeid og familiebedrifter og belønner som er forbudt for de større. Patenter entreprenørskap. Et annet område hvor de mindre Finansiering bedriftene mangler både per- Småbedriftenes venn I disse tider med fi nanskrise og sonal og kunnskap og lett blir Derfor har EU laget ti veiledende lavkonjunktur er det tydeligere underlegne i forhold til de store, prinsipper for utforming og enn noen gang er å beskytte gjennomføring av en politikk at vi må gjøre egne ideer og som setter de små først. Her det lettere «Min drøm er en oppfi nnelser. er det mye å hente for en norsk for SMB å få Her handler næringsminister som vil profi nansiering, næringsminister det ofte om fi lere seg som småbedriftenes for eksempel å som kan gjøre EUs kompliserte venn, og ikke minst våger å få s.k. mikro- ord om å tenke juridiske og Organisasjonsutvikling tenke litt ukonvensjonelt. lån opp til tekniske pro- Jeg skal ikke ramse opp alle de 250.000,- kro- små bedrifter først blemstillinger ti punktene, men bare gi en liten ner. De som som de små ØKT LØNNSOMHET OG HØYERE smakebit på hvordan det tenkes ikke klarer seg til sine egne.» må ha hjelp utenfor vår egen andedam. første gang og med. MEDARBEIDERTILFREDSHET går konkurs, Konsekvensutredning må raskt får en sjanse til. Det Våre nye helter Alle nye lover, forskrifter og ville også hjulpet godt på likvidi- Av de mer spesielle forslagene Et godt arbeidsmiljø er viktig for trivsel og produktiv- forslag må konsekvensutredes teten i mange små bedrifter om i EU er lavere moms for små itet. Hjelp24 bidrar til å gi din bedrift et arbeidsmiljø i forhold til den innvirkning de det offentlige betalte alle sine arbeidsintensive bedrifter som gir gode rammer for kompetanseutvikling, vekst måtte ha for SMB. Det må alltid regninger innen 30 dager. Det er innen bransjer som frisører, og verdiskapning. Et arbeidsmiljø som gir trygghet i være proporsjon mellom den nemlig et trist faktum at mange restauranter og småverksteder. møte med forandringer og nytenkning. I dag hjelper fordel et forslag er ment å gi det små bedrifter går over ende Jeg har nok større tro på en vi norske bedrifter med: offentlige og den kostnad eller unødvendig fordi de kommer i lavere arbeidsgiveravgift som ulempe det påfører bedriftene. en likviditetsskvis. virkemiddel, men det illustrerer ~0aQTXSb\X[YßZPac[TVVX]VTa\TSPaQTXSTad]STabßZT[bTa i alle fall hvor langt man er vil- ~>aVP]XbPbY^]bdceXZ[X]V^V[TSTadceXZ[X]V Forenkling Miljø lig til å gå for å hjelpe de små. ~CX[cPZUâÌ\^ceXaZT\^QQX]V Det må bli enklere å etablere En av våre største utfordringer er Både samfunnet og politikerne ~>__[ÍaX]VXZ^] XZcWÌ]ScTaX]V nye bedrifter. Det bør ikke ta å ta vare på miljøet. I og med at de må se på entreprenørskap og mer enn en uke å starte en ny små og mellomstore bedriftene gründere som noe positivt og bedrift, og ikke mer enn en utgjør størstedelen av nærings- belønne det. Vi kan ikke bare 7YT[_!#Ta=âVTb[TST]ST^VbcßabcT måned å få tillatelse til nærings- livet får vi ikke suksess på dette ha idrettsstjerner som forbil- _aXePcTWT[bTPZcßa\TS& P]bPccT UâST[c_Ì# Z^]câTaad]ScX[P]STc virksomhet. Senest forrige uke området med mindre det føres en der, vi må gjøre gründerne til kom jeg over et eksempel hvor miljøpolitikk som setter de små våre helter, og glede oss over det hadde tatt over ett år å eta- først. Bedriftene er beredt til å deres fremganger. Det vil vi alle Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no blere et nytt aksjeselskap. ta mye av denne jobben selv, og tjene på. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 15 LEDERSPEILET: LIV & Forbildet Den strømmer besøkende fra landets kommuner og sykehjem til lille Øyane LEDELSE sykehjem i Stavanger. Der har Helge Gabrielsen fått til merkverdige resultater.er. Side 22

FOTO: MARTE FRIMAND

NAV-etTOPPSJEFEN: TOR SAGLIE, NAV som slarker

NAV skulle få velferdsstaten til å rulle friksjonsfritt, men det ble slark i NAV-et. Sjefen, Tor Saglie, kom skikkelig bakpå, trolig for første gang i livet. Bla om! FOTO: KRISTIAN HELGESEN/SCANPIX KRISTIAN FOTO:

Humor og foredrag for arbeidslivet

www.melhus.com www.yann-robert.no www.freddykjensmo.com www.gjelten.com 16 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

TOPPSJEFEN: Tor Johan Saglie Tor kom skikkelig bakpå, trolig for første gang i livet, sier en kilde. Men i et valgår kan man ikke ha et Nav i krise. Saglie ﬁ kk pengene sine og det ble ‘mot normalt’.

Av Bjørn R. Jensen [email protected] sjon for organisasjon, gjennom møysommelig arbeid i mange, ulike prosjekter i mange forskjellige deler av åren 1977 tar den gang 28 år gamle Tor Saglie forvaltningen. Spørsmålet vil være om hvorfor noen hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i ville rasjonalisere aktivitetene i den fremvoksende VOslo (UiO) med avhandlingen Organisasjons- velferdsstaten fra 1960-tallet så tidlig som i -77. nettverk i den offentlige forvaltning: En teoretisk ramme for analyse av kontakt mellom etater, og en studie av Samfunnsingeniøren forholdet mellom sosialkontor, trygdekontor og offentlig Det kan ha vært en nødvendig øvelse for en som ville helsestell i noen norske kommuner. Trettito år senere skape seg en fremtid som en slags «samfunnsinge- leder han en nasjonal etat som i mangt og mye er niør». Er det innenfor en slik akademisk forståelses- en forlengelse av dette hovedfaget: Nav-etat, hvor ramme man kan forstå Saglie: En «positivist» i den sosialkontorene, trygdekontorene og tidligere Aetat statsvitenskapelige diskurs? er slått sammen for å sikre hver enkelt innbyggers – Positivisme var en retning innen statsvitenska- velferd. Han er for øvrig ikke alene i sin generasjon pen som mente at denne vitenskapen burde fungere om å holde seg tett til sitt gamle hovedfag resten av på naturvitenskapelig grunn, som et instrument for karrieren. å styre samfunnet best mulig. Statsvitere skulle være samfunnsingeniører. Jeg er ikke i tvil som at han Et liv på hovedfaget må ha hatt sympati for et slikt syn, den gang, og at Blant hans medstudenter på statsvitenskap våren -77 dette har påvirket hans handlinger senere, om ikke var blant annet tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hen- i noen rendyrket form, mener en kilde. nes avhandling het «Likelønnens elendighet» – et område hun fortsatt tumler med. Eller Nils Fr. Wisløff, Jakten på visjonen nyutnevnt ekspedisjonssjef i Helsedepartementet. Så godt som alt Saglie har befattet seg med i voksen Han skrev om offentlige beslutningsprosesser under alder har da også vært å skulle endre, rasjonalisere tittelen: «Nytt sykehus i Bærum». Eller statsviter og og modernisere statsforvaltningen. Det har vært Latin-Amerika ekspert Vegard Bye. Hans hovedfag «En solid hans store program helt fra han første gang trer het «Nasjonalisering av oljeindustrien i Venezuela». inn i offentlighetens søkelys for et kvart århundre Og det er mange fl ere. Bare Saglies kone på den tiden, rasjo nali- siden. Da har han allerede rukket å jobbe i Finansde- som han har to sønner med, er unntaket. Hun ble serings- partementet og Statens rasjonaliseringsdirektorat – cand.polit. med avhandlingen «Kommunalpolitikken typisk nok – før han dukker opp som underdirektør og det lokale organisasjonssamfunn». Hun har aldri byråkrat.» i Forbruker- og administrasjonsdepartementet: «Det jobbet i noen kommunal virksomheter. er uklare forestillinger om hvordan forvaltningen vil se ut i år 2000, men det er klart at vi trenger en En svært lang prosess visjon», sa Saglie til Aftenposten den gang. En av kundene, tilsatte eller budsjettene, og med en mil- – Saglie skjønte nok allerede den gangen at dette våre kilder er ikke i tvil om at han hadde en plan: liard kroner i konsulentbruk. Men mannen selv får ikke ville bli lett å få til samarbeid på tvers av sektor- alt annet av karakterer enn kald og sjelløs: grenser. De ulike etatenes miljøer, arbeidsforhold, Offentlig NPM-vri – Han er en vennlig mann. Om kjemien stem- styringsmåter og, ikke minst, budsjetteringer fortalte – Han benyttet også denne anledningen til å uttale mer, og det tror jeg er helt avgjørende i forhold ham sikkert at å bygge og formalisere nettverk mel- seg om betydningen av resultatorientering, desentra- til ham, så kan man komme innpå ham. Jeg tror lom disse etatene ville bli en lang og trang prosess. lisering, serviceorganisering og politisk styring som han må føle at han må kunne stole på folk før han Og en kostbar, en. Men på mange måter har store viktige emner å ta opp til vurdering. I dag fronter åpner seg. Slikt tar tid. Som leder må han stole på deler av hans liv etter eksamen vært en forberedelse han den største endringen i offentlig forvaltning sine underordnede. Han har vært heldig som har, til å lede opprettelsen av, og deretter drive, dagens noen gang: Nav. Saglie fronter en etat hvor nettopp og har hatt, mange, dyktige slike, uten at han har Nav. Det hadde vært for nifst om han hadde arbeidet ideer fra 80-tallets New Public Managements (NPM) trengt å involvere seg for sterkt i hver enkelt av mot et slikt mål i nesten tretti år, men muligheten om resultatorientering, serviceorganisering samt en dem, sies det. til å oppfylle denne «guttedrømmen» kan ha vært tilhørende effektiv, politisk styring av tjenestene – er en grunn til at han overraskende gikk fra stillingen nøkkelordene. Snu på skillingen som universitetsdirektør, blir vi fortalt. Privatisering og konkurranseutsetting er imid- Det kan synes som om kostnadsreduksjon har vært lertid fjernet fra NPM-programmet. Dette har jo en betydelig drivkraft i hans mange år i offentlige Kanskje guttedrømmen skjedd under en rød-grønn regjering. Men det ble stillinger. I media fi kk hans rasjonaliseringsiver Så er kanskje ikke Nav regjeringen Stoltenbergs pre- en viss forpostfektningen på dette området også, mest oppmerksomhet i årene i Oslo kommune. stisjereform for å få folk «opp om morran», eller et skulle det vise seg. Men kunsten å snu på skillingen fi kk han med seg hovedkapittel i det politiske testamentet til KrFs sosial- fra fl ere departement, som i Finansdepartementet, og arbeidsminister i regjeringen Bondevik II, Dagfi nn Til å stole på hvor han begynte som førstesekretær og endte som Høybråten; det kan være Tor Saglies eget prosjekt For å foregripe begivenhetene noe, så har kritikken byråsjef. Eller langs veien til å bli underdirektør i fra nesten tretti år tilbake som har måttet modnes mot hans «hjertebarn» Nav det siste året vært at det Forbruker- og administrasjonsdepartementet. For og lirkes fram del for del, krone for krone, organisa- er et kaldt og sjelløst system, som ikke tar hensyn til i medvinden fra NPM, og med en uttalt reformiver,

■ Ukeavisen Ledelses serie ■ Vurderingene er gjort av mennesker kolleger eller sjefer, personlige venner, ■ Alle blir spurt om å gi topplederen ■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen ■ Ukeavisen Ledelse har ikke TOPPSJEF EN viser et spekter som kjenner topplederne personlig, profesjonelle hodejegere, forretnings- en karak ter på ti utvalgte punkter. er sitater fra slike kilder, og det er lagt samarbeidet med den aktuelle lederen av vurderinger av frem tredende ledere gjennom samarbeid på ulike nivåer forbindelser, fagfolk på området ledelse, Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av vekt på å spre kildene mest mulig på i arbeidet med artikkelen. i norsk samfunnsliv. eller gjennom mediene. Vi snakker med eller andre som har en forutsetning for å de karakterene vårt panel gir. de nevnte grupper. Normalt er det gjort nåværende eller tidligere underordnede, kunne uttale seg om vedkommende. intervjuer med om lag 15 personer. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 17

FOTO: TONE GEORGSEN/SCANPIX

Trygdeetaten og Aetat ble slått sammen til Nav i 2006. Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) lot startskuddet gå for samarbeidet mellom Nav-direktør Tor Saglie (foran) og nestleder i KS, Odd Arild Kvaløy.

ﬁ kk underdirektør Saglie i 1986 plass i det utvalget som i ble satt til å utrede Luftfartsverkets hovedopp- gaver, organisasjon og styringssystem. Tor Johan Saglie TOPPSJEFEN

Utvalgsmedlemmet Oppnår GODE RESULTATER over tid 8,5 Ikke overraskende kom utvalget til at Luftfarts- Tidligere toppsjef-vurderinger verket burde bli omgjort til en forvaltningsbedrift Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 7,0 og «drives etter forretningsmessige prinsipper Næringslivsledere Politiske ledere med ansvar for drift av alle statlige lufthavner». Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 6,5 Rune Bjerke 85,0 Jonas Gahr Støre 79,5 Her lå kimen til det selvstendige Luftfartstilsy- Olav Thon 79,0 Kristin Clemet 76,0 KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 7,5 Åse Aulie Michelet 77,5 Jens Stoltenberg 73,0 net, til Flyhavarikommisjonen, Avinor og hele det Einar Enger 77,0 Erna Solberg 70,5 systemet landet har hatt på dette området i noen Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 7,0 Bjørn Kjos 77,0 Siv Jensen 67,5 år nå, og som har blitt enten tvangsﬂ yttet, satt Petter Stordalen 76,0 Gerd-Liv Valla 65,0 økonomiske krav til, eller opplevd ville streiker – LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 6,5 Celina Midelfart 75,5 Trond Giske 60,0 og kombinasjoner av dette. Det var på tampen av Barbara Thoralfsson 75,0 Andre ledere Kåre Willochs (H) borgerlige koalisjonsregjering SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 6,5 Kåre Valebrokk 75,0 utvalget ble satt ned. Monopolenes tid sto for fall Eivind Reiten 74,0 Åge Hareide 77,0 Gro Harlem Brundtland 74,5 her i landet. Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 6,5 Atle Eide 73,5 Gunn Wærsted 73,0 Åge Danielsen 72,0 Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 8,5 Kjell Inge Røkke 71,5 John G. Bernander 72,0 En solid byråkrat Stein Erik Hagen 71,5 Svein Gjedrem 72,0 Det var samferdselsstatsråd William Engseth (Ap) i SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 6,5 Helge Lund 70,5 Ingelin Killengren 68,0 Gro Harlem Brundtlands andre regjering som takket og bukket for utvalgets forslag om å la private Antall poeng totalt (av 100 mulige) 71,0 For fullstending oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse krefter slippe til. Han gikk sammen med Gro året har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen etter, da valgvinden igjen blåste Høyre, og denne gangen Jan P. Syse, inn i regjeringskvartalet. Syses regjeringen var ikke mindre opptatt av å løse opp det allerede for å være en solid rasjonaliseringsbyråkrat, hadde alle svarene klare og skulle ha andre med «forstenede forvaltningssystemet», som det heter i blir vi fortalt. på å sanksjonere dem. Typisk for Saglie er at han en rapport som omhandlet Televerkets avmonopo- leder gjennom å lytte, diskutere, stille spørsmål, lisering på den tiden. Igjen ble fortsatt unge Saglie Å lytte og lære lytte mer og så trekke noen konklusjoner på vegne lagt merke til, både i utvalg og i departement: – Lederegenskaper? Jeg følte aldri at han gikk inn av alle. Hadde han gjort seg opp en mening på – Han hadde vært i «systemet» i snart ti år og gikk for å lede en prosess i den forstand at han egentlig forhånd, så skjulte han det i hvert fall godt. Som jeg 18 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

husker ham, tvang han aldri noen spesiell direktør. Overraskelsen i dette jobbvalget gikk mest mening ned over hodene på andre. Jeg på at Oslo på dette tidspunktet var en sterkt plaget Året er 1996 og administrasjonsdirektør tror alle fi kk en følelse av å stå på eiersi- by. Det gikk en omfattende korrupsjonsbølge gjen- og korrupsjonsjeger i Oslo kommune, Tor Saglie, er på vei ut rådhuset og opp den av vedtakene de var med på – vedtak nom kommunen. Saglie ville bli den mest sentrale til Blindern som ny universitetsdirektør etter lov og forskrift, kan man kanskje si, byråkraten i det oppryddingsarbeidet som skulle – en stilling han hadde i 12 år. får vi høre. tvinge seg fram i kjølvannet av alle skandalene. Og slik ble det. Reform og forvaltning – Her fi kk han sin første hands-on lederutford- For dem som mener at den virkelige makten her i ring. Det ble mye styr. Det gikk vel egentlig så som landet ligger i det offentlige byråkratiet, kan dette så, blir vi fortalt. se ut som om de har rett. – Han kan selge seg inn til hvilken som helst Korrupsjonstider regjering, hvilket som helst departementet, hvilken Men han lykkes med mange grep. Han avskjediget som helst forvaltning. Og har vel også gjort det. På prosjektlederen for Oslos kostbare EDB-prosjekt, den måten tror jeg ikke han skiller seg så mye fra hvor prosjektlederen skulle ha sett seg selv sentralt andre toppbyråkrater. Men så er de vel mer topp- plassert i det planlagte, nye selskapet. Et halvt år byråkrater enn toppledere i egentlig forstand. Han senere ble en tidligere seksjonssjef i boligetaten har aldri satt sin ben i privat sektor – ikke engang varetektsfengslet, siktet for grov utroskap mot kom- i sommerjobbene som student. Nei, det har nesten munen, blant annet for å ha tatt imot en smøretur hele tiden vært reform av forvaltning, ikke styring til Las Vegas. I 20 etater i Oslo ble det etter hvert mot bunnlinjer i egentlig forstand, vil jeg si, blir vi avdekket snusk. Saglie ble omtalt som den store kor- også fortalt. rupsjonsjegeren tyve år før Eva Joly. Liksom henne holdt han ikke ut så lenge. Etter to år var det slutt. Et forskningsråd Trykket fra media omkring alle de spektakulære Etter å ha vist at han kanskje er den fødte byråkrat, sakene var uvant for ham. Også ham personlig jak- som passer i hvilket departement det skulle være, tet media på, uten å fi nne noe klanderverdig, men hoppet likevel Saglie av i 1987, til jobben som avde- «Ikke det krevde sitt. Da det åpnet seg en ny mulighet, lingsdirektør i Norges råd for anvendt samfunnsfors- slo han til. kning (Noras). I dag en del av Norges forskningsråd underkjenn etter sammenslåingene av de tidligere frittstående forskeren Studentenes valg forskningsrådene her i landet i 1993. Det ble mest Han fi kk han seg jobb som adm. direktør på Uni- et mellomspill på et par år. i ham.» versitetet i Oslo (UiO), med kontor i 9. etasje i admi- – Men ikke underkjenn forskeren i ham, eller nistrasjonsblokken på Campus Blindern. «Jeg søkte forskningsadministratoren, blir vi fortalt, men per- ikke stillingen fordi jeg absolutt ville bort fra Oslo soner som har arbeidet nær ham, sier også: kommune, men fordi jeg tror Universitetet er en – Forsker? Den siden har jeg aldri sett hos ham. utfordrende arbeidsplass», var Saglies diplomatiske Men så var heller ikke forskning han var ansatt kommentar til Aftenposten den gang. Han hadde for, her. år tilbake arbeidet som vitenskapelig assistent på Instituttet for statsvitenskap der. Det var ikke opp- En sosialdemokrat lagt at han skulle få denne jobben. Han var ikke Men i Noras forsket han på blant annet lærernes innstilt, men studentenes stemmer avgjorde valget lønns- og arbeidsvilkår, men han hadde på den til hans fordel. På denne tiden hadde Saglie og hans tiden også en helt annen agenda på det skolepo- første kone skilt lag. De solgte leiligheten på Tåsen, litiske området: Han gikk i klinsj med Oslo kom- men Saglie fant seg ny bolig i det samme, fasjonable mune som leder av foreldrerådet ved Tåsen skole, område – sitt barndoms rike. hvor sønnene hans gikk. Daværende nestleder i Oslo skolestyre – fra Frp, for øvrig – fi kk det glatte lag Mot en reformtid fordi han ville gjøre inntakene til den videregående Ikke bare privat, men også i jobben var omstillingene skolen etter karakterer, og ikke hvor i byen elevene store: Det var en stor økning i studenttallet innenfor bodde. I et innlegg i Aftenposten fryktet Saglie at den høyere utdanningen, og antallet ansatte ved UiO dette ville føre til eliteskoler. vokste tilsvarende, mens bygningsmassen trengte å – En annen side av ham, en politisk, som han bli utvidet. Mot slutten skulle hele studieordningen ellers aldri berører i det offentlige. Her er det sosi- reformeres. En stadig kamp om penger preget dette Reiste monument aldemokraten i ham som dukker fram – forkledd tiåret. I tillegg fi kk en universitetsdirektør en omfat- Tre universitetsrektorer kom og gikk i hans direktør- som foreldrerådsleder, får vi høre. tende representasjon i styrer og utvalg innenfor fors- tid. Saglie tjente dem alle, og fi kk reist noen «monu- kning og utdanning. De tolv årene på UiO er likevel ment» fra sin direktørtid på Campus Blindern, først Oslo – snusket by kanskje de mest anonyme årene hans i forhold til og fremst det nye Universitetsbiblioteket – Georg Etter to år i Noras gjorde han bilturene fra Tåsen til offentligheten og media. Kanskje også den mest Sverdrups Hus. En lukket koloss i svart granitt, Oslo rådhus morgen og kveld, tidels sent på kvel- lukkede verden mot allmennheten han har arbeidet som både konge, dronning og kronprins deltok i dene. For ikke før hadde han rast fra seg overfor i, til tross for titusener av studenter og ansatte. Var åpningen av. Så det nye pedagogikkbygget – Helga Oslos skolepolitikere, så benket han seg oppe i råd- han i media, gjaldt det penger – knapphet på dem, Engs hus – og så trolig Oslos beste treningsstudio husets Østre tårn som byens nye administrasjons- og fordelingen av dem. – Domus Atletica.

1956 1991 Tåsen skole Tor Johan Saglie Adm. dir. UiO

1965 1977 1983 2003 Oslo katedralskole, Vit.ass, Institutt for Prosjektleder, underdirektør, Departementsråd i Kommunal- ex. artium statsvitenskap, UiO Forbruker- og admin.dep. og regionaldepartementet

1976 1978 1989 2005 Finansdepartementet, Finansdepartementet, Administrasjonsdirektør, Leder av interimsorganisasjonen for førstekonsulent etter hvert byråsjef Oslo kommune Ny arbeids- og velferdsreform (Nav)

1949 1976 1987 2006 Født 13. sep. Bakkehaugen, Cand.polit. statsvitenskap, Avdelingsdir. Norges råd for Adm. dir. Arbeids- og Nordre Aker, Oslo Universitet i Oslo (UiO) anvendt samfunnsforskning (Noras) velferdsdirektoratet Nav 1 7 7 3 3 6 9 9 6 5 5 2 2 0 0 4 4 8 8 61 6 51 5 67 6 70 7 57 5 53 5 69 6 59 5 6 63 55 5 62 6 65 6 52 5 66 6 5 56 60 6 58 5 64 6 54 5 68 6 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 1971 1971 9 9 19 1 1961 1951 19 1 1991 1981 1974 1976 1973 1975 1977 1972 1 19 1967 19 1 1979 1970 1978 19 1 1957 1997 1953 19 1 1993 1987 19 1 19 1 1959 1969 19 1 1955 19 1 1963 1949 1952 19 1 1992 19 1 19 1995 1962 1965 19 1 1956 1996 19 1966 1999 1989 1983 1994 1982 19 1 1950 1958 19 1 1960 1985 19 1 1954 19 1 1990 1964 1986 1998 19 1 1968 2001 1980 1984 1988 2007 2003 2006 2009 2002 2005 2000 2004 FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX 2008 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 19

FOTO: MORTEN HVAL/SCANPIX var midt i Bondeviks andre regjering. Han begynte å slite sko i kontorene rett ved «sine» gamle departement, Finansdepartementet og Moderniserings- departementet, som det het den gang, nåværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Flere endringer var på gang. Sosial- og trygdevesenet skulle fornyes. Arbeids- og sosialminister Dagﬁ nn Høybråtens (KrF) plan var å samle tilbudene. Refor- men ﬁ kk bred politisk oppslutning. Arbeidslinjen i den, og ønsket om å spare trygdemilliarder, ble fullt og helt delt av den nye Stoltenberg II-regjeringen som tiltrådte høsten 2005.

Tandem for Nav Reformen – Ny arbeids- og velferdsforvaltning, for- kortet Nav – ble tråkket i gang på sykkel i 2006 av leder av Navs interimsorganisasjon, Tor Saglie, og den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Fra da av var Saglie også etatens første adm. direktør. En tilfeldighet i den forbindelse: Da Saglie sluttet som universitetsdirektør, ﬁ kk han en sykkel som avskjedsgave. Men Nav-direktøren kjører alltid bil til og fra jobben. Å sykle i byen har han aldri vært spesielt stemt for. Men utenfor Nav-hovedkvarteret på Hambros plass gikk det greit å sykle tandem – med hjelm på – noen meter, mens blitzene lynte. Det anstrengte forholdet til media fra tiden i Oslo kommune, hvor han hevdet han opplevde paparazzi- tilstander, var over.

Lover og regler Tilbake til Navs første dager: Alle visste at Saglie ikke bare var en byråkrat med sans for lover og regler, men han hadde også vist at han ikke uten videre ville avvise konkurranseutsetting, delprivati- sering og andre New Public Management-inspirerte grep for at skattepengene skulle kunne brukes mest mulig effektivt. Hans fortid – kanskje mer enn Navs struktur, blir vi fortalt – gjorde at det raskt ble reist tvil om Nav virkelig ville sikre de om lag 16 000 offentlig ansatte i denne sektoren et fortsatt liv der. Eller om deler av Navs produksjon ville skje i privat regi, hvor det for mange offentlig ansatte er både mørkt og kaldt.

Kraftige fagmiljøer – Denne frykten kom nok fra de utvalgene han hadde sittet i på 80-tallet, hvor gamle etater ble oppløst og deler av dem privatisert. Til å begynne med ble dessuten Nav båret fram av en borgerlig regjering som ikke gikk av veien for å tenke private løsninger på de fl este områder. Slike tanker fi nnes selvsagt i – Jeg ble imponert over hvordan han organiserte 1980-og 90-tallet i to av Gro Harlem Brundtlands et enormt system som Nav, selv om ingen snakker sin arbeidsdag, styrte økonomien med sikker hånd (Ap) regjeringer. om det akkurat nå. Forhandlingene med de mange og hele tiden var i forkant – og så hans evne til å ta i ansattegruppene hadde nok vært enda verre – det bruk elektronikk til informasjonsmøter og foredrag. Tett nettverk var, og er, sterke faginteresser der – om det faktisk Jeg følte han var rett man på rett sted – og at han Som direktør ved Ullevål universitetssykehus i dag, lå private løsninger på lur. I den rød-grønne regje- følte det samme, sier en som kunne betrakte ham har Strand for øvrig Gros yngre søster, Hanne Har- ringen lå det ingen slike tanker den gang, og ikke i på nært hold den gangen. lem, som styreleder. Offentligheten fi kk et innsyn i dag. Det forenklet uten tvil lederutfordringen hans det nettverket Saglie giftet seg inn i da utenlandsbo- med å få Nav til å henge sammen, sies det. En ny vending ende Gro lot seg hofteoperere gratis på Ullevål syke- – Han styrte økonomien på en utmerket måte. Han hus i 2007. Der var hennes tidligere statsråd Strand Kom skikkelig bakpå var en utmerket direktør for universitetet i alle år, direktør og hennes egen søster, Hanne, styreleder. Nav fi kk tre rolige år å bygge opp etaten på, frem- lojal og alltid oppdatert. En byråkrat, ja, men med Opp i dette ble det så Saglies oppgave å granske om forhandle avtaler med ansattegruppene og prøve et mykt hjørne. Han trivdes på UiO. Jeg ble derfor Gro likevel måtte betale for operasjonen, siden hun ut organisering og dimensjonering av kontorfelles- svært overrasket da han sluttet, blir det også sagt. hadde bopel i Frankrike. Ikke nok med det: I regjerin- skap, fagfelt og arbeidsfl yt. 2,6 millioner nordmenn Det var i 2003. Etter tolv år gikk han tilbake til for- gen til Jens Stoltenberg den gangen satt en av Strands har med Nav å gjøre. Nav forvalter 270 milliarder valtningsbyråkratiet i Kommunaldepartementet. døtre, Mina Gerhardsen, som Stoltenbergs politiske kroner og håndterer om lag 6 millioner saker hvert Det var fem år etter at han giftet seg med sin annen rådgiver. I tillegg var familien Saglie/Strand så godt år. Men da høykonjunkturene etter århundreskiftet kone, Tove Stand, tidligere gift med tidligere byråd som naboer med Stoltenberg oppe på Tåsen. Dette var ble avløst av en fi nanskrise, viste Nav svakhetstegn: i Oslo, Rune Gerhardsen. før den nye statsministerboligen bak slottet sto ferdig. «En byråkrat, Samhandlingsstrukturen fungerte ikke alle steder, – Jeg mener jeg leste et sted at noen sa at Saglies Dette nettverket er fortsatt tett innpå Saglie. det var for få ansatte, utbetalinger ble forsinket. For største fargeklatt er hans kone, Tove. At han selv ja, men med første gang kritiserte han åpent politikerne – spesielt er en grå eminense. Nei, han er ikke fargerik i slik Redskap for makt et mykt for å ha oversolgt Nav, men også for at bevilgningene forstand. Det virker som han bare har en dress – den – Det er helt umulig å si hvor stor betydning dette ikke holdt til den store pågangen krisen innebar. grå. Men gjennom en etter hvert lang arbeidsdag har nettverket i hele sin utstrekning og dybde har for hjørne.» – Tor kom skikkelig bakpå, trolig for første gang han vist små glimt av noe annet enn bare å være en Saglie. Det er utvilsomt et redskap for makt også han i livet, sier en kilde. av landets fremste byråkrater, er det en som sier. kan benytte, men det synes ikke å være slik i praksis. Han har levd opp til sitt renommé som saklig og Skal «skinne» av Nav Inn i Ap-dynastiet dyktig byråkrat med stor integritet og uklanderlig Pengene kom på bordet. Ferierende ansatte ble sendt – Jo eldre han har blitt, jo mindre eminense har han praksis i alle arbeidsforhold – og dermed også uten tilbake til kontorene. Det skulle «skinne» av Nav i fått lov til å være. Da han begynte i byråkratiet for en bindinger mot politiske partier, dynastier eller andre 2009. mannsalder siden, het det «hr. direktør». Nå er det grupper. Løpet ble lagt før han traff sin annen kone. – Han fi kk det som han ville. Det var neppe det «hei, Tor» – nesten i hvert fall. Den endringen ser Jeg tror ikke han bruker dette nettverket som leder. berømte «nettverket» som hjalp ham, det var uten ut til å passe ham, mener en annen. Det virker som han fungerer like regelstyrt og gjen- tvil det forestående valget. Ingen skulle rope ut Uansett stil, med ekteskapet med Tove Strand nomsiktig som før. Jeg tror heller det ville plaget under valgkampen at trygden uteble. På den måten fulgte også innpass i Oslo Arbeiderpartis store ham om noen kom trekkende med nettverket for å ble Nav på sett og vis unndratt offentligheten i høst. nettverk – for ikke å si dynastier. Saglie fra beste skulle oppnå noe, mener en som står ham nær. Selv opposisjonen glemte etaten, blir vi fortalt. vestkant slo seg sammen med cand.oecon. Strand, – De burde kjørt privatiseringsløsnin- opprinnelig fra Kongsvinger, men til da beboer på Stor sosialreform ger. Det må være milliarder å spare inn på beste østkant, Stovner. Hun hadde to døtre fra sitt Etter tolv år ved UiO gikk Saglie overraskende tilbake driften der uten at grunnstrukturen endres første ekteskap. På dette tidspunktet var hun direk- til den rene forvaltningen, som departementsråd i vesentlig. Nå er fi nanskrisen og valget his- tør for Norad. Hun hadde hatt to statsrådsposter på Kommunal- og regionaldepartementet i 2003. Det torie, regjeringen fortsetter og endringer 20 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX av betydning i Nav vil ikke skje. Dermed kan Saglie administrere og analysere et Nye tider, nye ministre: Fra Tor Saglie begynte heloffentlig Nav til pensjonsalderen inn- på Nav-prosjektet har han måttet forholde seg til tre arbeids- og sosial-/inkluderingsministre henter ham. fra to ulike regjeringer. Foreløpig sist ut av Akkurat det er noen år til. ministre er Dag Terje Andersen (Ap).

Nok av nye oppgaver Han fylte 60 år for fjorten dager siden. Han kan sitte til han er 70. I så fall slår han sin rekord fra UiO med god margin. Det er neppe hva som opptar ham akkurat nå. I disse dager har han justert ned arbeidsløshetstallene for vinteren. En langsom opp- tur er i vente. Den enorme, offentlige sektoren her i landet trekker opp etterspørselen. Men nå kommer også historiene om forsinkede utbetalinger tilbake, og enkeltpersoners ublide møter med Nav-systemet, om at det fortsatt er feil og mangler. Nå kommer også de mange, tunge forskningsrapportene om Navs ulike oppgaver, om brukertilfredsheten, produktiviteten og ﬂ ere andre forhold som kan danne grunnlaget for noen justeringer av kursen, om ikke annet. Nav-sjef Tor Saglie skal ikke mangle oppgaver i årene fremover. Men har vi fått et bedre grep om ham som toppleder nå, gjennom hva han har holdt på med gjennom tretti år i offentlig tjeneste?

Saglie – har vi ham nå? – Toppbyråkrat og toppsjef er ikke akkurat det samme. Slik jeg ser Saglie, er han byråkraten som fi kk lederskapet med på kjøpet i sine overordnede stillinger. Det norske byråkratiet er høyt utdannet og er lojalt til styresmakter og lover og regler. Motpar- ten i arbeidslivet i offentlig sektor har store fordeler av å være i statens brød, og dermed mye å miste. Dessuten mangler ikke staten penger. Han har nok hatt en enklere lederjobb i Nav enn om han hadde vært toppleder i privat sektor. Når det er sagt, så er det tydelig at Tor Saglie oppfyller alle de kravene forvaltningen selv stiller til sine ledere. Målt på det, må man kunne si at han absolutt har fått det til. Han vil kunne gå over i historien som en av landets betydelige byråkrater, er det siste som blir sagt om ham her. Saglie har for øvrig gjort overraskende kar- rièresprang tidligere. At han når pensjonsalderen i Nav er derfor ingen bør ta som en selvfølge. Elitebyråkraten or Saglie er faglig sterk, stø, pålitelig og Ikke fra hoften understrekes spesielt for de to siste jobbene – de litt kjedelig. Eller skikkelig, er et bedre Saglie skyter ikke fra hoften. Man skal ikke gjøre tolv årene på UiO og de seks (til nå) i Kommu- Tord. Han er defi nitivt aldri litt vill og gal. det i byråkratiet. Politikerne kan gjøre det. Byrå- naldepartementet og deretter Nav. Når det stor- Saglie vandrer langs den aristoteliske middel- kratene skal overleve. Saglie er en som overlever. mer som verst, står ledere som har høy integritet veien. Ikke for rask, ikke for sein, ikke for Fordi han er ekspert på å vite hvor grensen mel- stødigere enn andre. Ingen mistenker Saglie for tydelig, ikke for uklar. Han er lom embetsverk og politikere går. Han fi kk testet noe annet enn å gjøre sitt best i forhold til det KOMMENTAR balansert, drevene, hyggelig, seg i vinter da alle politikere og medier pepret ansvar han har påtatt seg. Magne Lerø dannet, lyttende, vennlig med Nav med kritikk for de lange ventelistene. Saglie skårer dårligst (6,5) på å gi virksom- [email protected] en lun humor. Han lever slik Hver neste dag kan vi lese kritikk mot Nav heten et godt omdømme. Det er ikke overras- det står i læreboken for byrå- i en eller annen avis. Tor Saglie har ansvar for kende. Selv om det etter hvert roer seg rundt Tor Saglie er det beste krater, i kapittelet «Anbefalt mye som ikke er som det skal være, men det Nav, vil Saglie aldri bli noen stor omdømme- atferd». er ingen som forlanger hans hode på et fat. bygger. Han er nok bedre internt enn eksternt. av det som kan dyrkes Han utmerker seg ikke når Internt i Nav vet de at det ikke er «hans skyld». Noen stor lagbygger er han imidlertid ikke. 6,5 fram av rasen byråkrat det gjelder å ha sosial teft og Helt fri går han imidlertid ikke. Hver dag må på motivasjon/innsatsvilje er ikke mer enn en invitere til nærhet. 6,7 poeng han stille seg spørsmålet om han gjør nok og toppsjef bør ha. her til lands. er greit nok. Man kan trives i de riktige tingene for å forbedre situasjonen. Det kan virke noe overraskende at så Saglies selskap, ikke fordi han 14 personer har gitt Saglie poeng. Med mange svarer at han ikke er spesielt nyten- er en stemningsskaper og et 71 poeng og ligger han på gjennomsnittet kende, kreativ eller pådriver for innovasjon sosialt trekkplaster, men fordi han er til stede. for toppledere. Og gjennomsnitt er noe som (6,7 poeng). Grunnen er nok at Saglie er Saglie vet alltid hva situasjonen krever av ham. er typisk for Saglie. Spennet mellom hans forankret i systemene selv om han har brukt Saglie støyer ikke, han roper ikke ut ordrer, sterkeste og svakeste sider som leder er mindre stor deler av livet sitt på å gjennomføre slår ikke neven i bordet, banker ikke igjennom enn hos de fl este andre. Saglie er jevnheten omstillingsprosesser i offentlig sektor. Han egne meninger. Han søker kunnskap, samler selv, en byråkratisk allrounder som kan bruker er imidlertid kjent for å elske elektroniske på momenter, vurderer for og imot, avventer, hvor det skal være. duppeditter og tidlig tok i bruk elektroniske tester ut., før han trekker konklusjoner. Da er formidlingsformer. Kanskje han også snart han presis og klar. Han får ikke mer enn 7,0 på Høy integritet hiver seg på twitter for å berolige oppgitte å bruke makt når det er nødvendig. Det er et Saglie skårer mest på høy integritet (8,4) og på Nav-brukere? Hvis det skjer, bør han minst få poeng lavere enn for toppledere fl est. å oppnå gode resultater over tid (8,3) – noe som to poeng ekstra. Seminar hos Bull & Co tirsdag 6. oktober PERMITTERING OG NEDBEMANNING Hva er det viktig å huske på? Hvor ligger fallgruvene?

Bull & Cos arbeidslivsavdeling har arbeidet mye med permitteringer og nedbemanninger det siste året og har akkurat gitt ut en håndbok om temaet Tid: tirsdag 6. oktober 2009 med nyttige råd og tips på Hegnar Media forlag. Les mer om boken her.. kl 16:00-18:00 (seminardeltakere vil motta ett eksemplar av boken). Vi inviterer til ettermiddagsseminar hvor vi gjennomgår de viktigste rådene Sted: Bull & Co Advokatﬁrma og fallgruvene som bedriften må passe på, ved både permittering og Observatoriegaten 1 B nedbemanning. Det vil bli brukt en rekke praktiske eksempler. (”Halvbroren” - tilbygget til Nasjonalbiblioteket, Solli plass) Boken Permitteringer og nedbemanninger i praksis kommer ut 1. oktober Tlf: 23 01 01 01 2009 og er inkludert i seminaravgiften på kr 900. Boken er tilpasset bedrifter, www.bullco.no ledere og ansatte, og gjennomgår regelverk med praktiske eksempler og råd. I tillegg inneholder den relevante bestemmelser, eksempler fra rettspraksis, Pris: kr 900 utkast til protokoller, referater, permitteringsvarsel, oppsigelsesbrev og Kursavgiften inkluderer boken andre skjemaer og veiledninger. Boken er blitt til i et samarbeid i Bull & Cos Permitteringer og nedbemanninger i praksis arbeidslivsavdeling. samt lettere servering På seminaret vil du møte: Påmelding: [email protected] Nicolay Skarning leder Bull & Cos avdeling for arbeidsliv og HR. Han har bakgrunn fra NHOs arbeidsrettsavdeling og har omfattende prosedyreerfaring fra de alminnelige domstoler og arbeidsretten. Skarning har møterett for Høyesterett og er mye brukt som foredragshodler om arbeidsrettslige emner.

Kåre Bjørlo arbeider med forretningsjuridiske spørsmål med hovedvekt på arbeidsrett, fast eiendom, selskapsrett og kontraktsrett. Bjørlo har bransjeerfaring som rådgiver,prosessfullmektig og gjennom styreverv innenfor ﬂere bransjer.

Margrethe Husebø er ny partner i Bull & Co fra 2009, og kommer fra NHO hvor hun har vært advokat ved arbeidsretts- og forhandlingsavdelingen. Hun har lang erfaring som advokat, rådgiver og forhandler, og har bistått selskaper i en rekke saker både for domstolene og Den faste tvistenemnd.

Du vil også møte Haakon I. Haraldsen samt avdelingens faste advokater Jan- Erik Sverre og Thomas Talén. Advokater fra Bull & Cos arbeidslivsavdeling vil være tilgjengelig for individuelle spørsmål under og etter seminaret. 22 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KKariar Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaAdvokatfirmaete Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål oomm arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND ditt vedkommende vil det økonomiske Oppsigelse tapet innebære rett til lønn i oppsi- MNA ANS Spørsmål: Jeg sa opp min stilling som gelsestiden. Uavhengig av om dette Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen selger i et fi rma for å begynne hos en betraktes som en avskjed, vil du i kraft Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler konkurrent, og måtte fratre min stilling av arbeidsavtalen og lovens bestem- Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no på dagen. Jeg hadde lønn og provisjon. melser om oppsigelsesfrister, ha rett til Ved provisjonslønn for det jeg hadde lønn under oppsigelsestiden. solgt, fi kk jeg 50 % trekk i provisjon på Det blir videre et spørsmål om grunn av at jeg ikke var på overlevering hvordan lønnen skal utregnes i oppsi- av produktet. Kan bedriften gjøre dette? gelsestiden siden du er provisjonsløn- Den mest effektive måten å løse rettslige Det står ingenting i arbeidskontrak- net. I sak for Borgarting lagmannsrett, problemer på, er å unngå dem. ten om at provisjon blir trukket hvis LB-2008-196505, ble det lagt til grunn man ikke er på overlevering av produk- at arbeidsgiver ville ha rimelig grunn til tet. Det er heller ingen klausul som sier å ønske at en provisjonslønnet selger at jeg må gå på dagen ved jobb bytte til ikke fortsatte med salgsarbeid i forbin- Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no konkurrent. Må de betale meg oppsigel- delse med oppsigelsestiden. Retten Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, ses tiden som står i kontrakten? fastsatte lønnen skjønnsmessig. Det er Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, dermed ikke gitt at du vil ha rett til lønn Kristine M. Madsen - IPR/IT Svar: Jeg forstår din henvendelse slik i oppsigelsestiden basert på tidligere at du ble pålagt å fratre fra din stil- provisjonslønn. ling uten rett til lønn, da du orienterte I forhold til utregning av provisjons- arbeidsgiver om din oppsigelse og lønn, må det gjøres i henhold til avtale haavind fremtidige tiltredelse hos en konkurre- mellom partene. Praktiseringen av rende virksomhet. avtalen vil ha betydning for tolkningen vs Advokatfi rmaet Haavind Vislie fi nnes ikke Ved oppsigelse fra arbeidstaker, vil av avtalen. Dersom provisjonen under lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet det løpe en oppsigelsesfrist i perio- tilsettingsforholdet har blitt utregnet vislie blitt kortere, men virksomheten er den samme den frem til arbeidstaker fratrer stillin- og utbetalt før overlevering, og det som før. Les mer på haavind.no gen: oppsigelsestiden, jf. arbeidsmiljølo- heller ikke er avtalt som en betingelse ven § 15-3. Arbeidsforholdet er i denne for provisjon, at arbeidstaker skal være Løsninger fi nnes. perioden underlagt de samme regulerin- ansatt ved overlevering av produktet, så ger som resten av ansettelsestiden. vil det ikke være anledning for å foreta Det forhold at arbeidstaker skal en reduksjon av provisjonen som følge begynne hos en konkurrerende virk- av din oppsigelse. Da vi ikke har sett somhet, medfører i utgangspunktet din arbeids- eller lønnsavtale, og ikke ikke at han mister retten til å arbeide sitter på de fullstendige opplysninger i oppsigelsestiden. Arbeidstaker er i saken, må vi ta et forbehold for våre som gjør at de må kutte ned på antall Permittering er ikke regulert i arbeids- underlagt en lojalitet og troskapsplikt til konklusjoner i din sak. Det anbefales at ansatte, for eksempel i forbindelse med miljøloven, men det fremgår at arbeids- arbeidsgiver. En arbeidstaker som plan- du tar kontakt med en advokat for å få nedbemanninger eller omorganiseringer. miljøloven og andre lover at det er adgang legger oppstart av en konkurrerende videre bistand. Den andre muligheten for oppsigelse er til å permittere arbeidstaker. Adgangen til virksomhet eller som skal begynne å dersom du har misligholdt arbeidsavtalen, permittering og vilkårene for permittering arbeide for en konkurrerende virksom- for eksempel ved at du ikke har utført er regulert av Hovedavtalen mellom NHO het, vil være forpliktet til å orientere sin Endt permisjon arbeidet på en tilfredsstillende måte eller og LO kapittel 8. Det er alminnelig antatt at eksisterende arbeidsgiver om dette på Spørsmål: Jeg skal tilbake i jobb etter at du har gjort deg skyldig i andre kritikk- de vilkår og bestemmelser som fremgår av et tidlig stadium. Partene kan avtale at endt permisjon neste uke. For en tid verdige forhold. Hovedavtalen også gjelder i de tilfeller hvor arbeidstaker skal fritas fra arbeidsplik- tilbake fi kk jeg muntlig beskjed om Av det som fremgår av din beskrivelse partene ikke er bundet av Hovedavtalen. ten i oppsigelsestiden. Arbeidsgivers at min stedfortreder skulle fortsette i kan det synes ikke å være hverken forhold Av Hovedavtalen § 8-1 fremgår det at styringsrett kan tenkes utvidet under min stilling og at min sjef ikke hadde hos virksomheten eller forhold som du permittering kan foretas når det foreligger oppsigelsestiden, slik at arbeidsgiver noe jobb å tilby meg. Jeg fi kk derfor svarer for, som er grunnlaget for oppsi- saklig grunn. Typisk vil det foreligge sak- vil kunne være berettiget til å ensidig beskjed om å se meg om etter noe gelsen. Grunnlaget synes å være at den lig grunn dersom bedriften i en periode endre eller frata arbeidstakers arbeids- annet. Jeg ville muligens bli permittert. vikaren de har benyttet skal fortsette i stil- opplever ordresvikt. Dersom ordresvikten oppgaver fram til fratreden, dersom det Hvilke rettigheter har jeg her? Jeg har lingen. Det forhold at arbeidsgiver ønsker er av langvarig eller permanent karakter foreligger saklig grunn for dette. ingen arbeidskontrakt, men har jobbet at vikaren skal fortsette i stillingen, er ikke er det ikke anledning til permitteringer. Hva som vil være saklig grunn, og der siden 2006. Jeg har heller ikke fått saklig grunnlag for å si opp stillingens Arbeidstakerne må da sies opp. Det at dermed angi grensene for arbeidsgivers noe skriftlig varsel om permittering innehaver. Vikarens tilsettingsforhold opp- man har ansatt en annen i din stilling styringsrett, vil avhenge av den kon- ennå. Har fått ny vikarjobb et annet hører ordinært ved at stillingens innehaver mens du har hatt lovlig permisjon, vil som krete situasjonen. Dersom virksomhe- sted fra 15. november, hva gjør jeg i gjeninntrer i stillingen. Dersom du nektes den klare hovedregel ikke gi saklig grunn- tene vil være i sterk konkurranse, og det forhold til oppsigelse hos nåværende å utføre arbeidsoppgaver i henhold til din lag for permittering. vil være grunn til å tro at arbeidstaker arbeidsgiver? Hvilke krav kan jeg stille muntlige arbeidsavtale, og blir pålagt å Permittering skal skje med 14 dagers ikke vil opptre lojalt i oppsigelsestiden, i forhold til fortsatt lønn? Jeg har fått utføre oppgaver knyttet til en stilling av varsel etter Hovedavtalen § 8-3. Arbeidsgi- vil omfanget av arbeidsgivers styrings- muntlig beskjed at min fast lønn vil gå en annen karakter, så innebærer det en ver har da plikt til å betale lønn i disse 14 rett være videre. Dersom det ikke fi nnes ned 5000,- md. når jeg kommer tilbake. endringsoppsigelse. dagen samt de fem påfølgende dagen, jf. passende arbeidsoppgaver for arbeids- Har arbeidsgiver lov til dette? En oppsigelse skal være skriftlig og lov om lønnsplikt under permittering § 3. taker, vil arbeidstaker kunne fritas for overleveres personlig eller sendes rekom- Etter Hovedavtalen § 8-1 (3) er hovedrege- rett og plikt til å arbeide i oppsigelses- Svar: Slik vi forstår din situasjon har mandert. Det er krav til hvilke opplys- len at utvelgelse for permittering skal skje tiden. Arbeidstaker vil likevel ha rett til du etter endt permisjon fått beskjed av ninger en oppsigelse skal inneholde. En på bakgrunn av ansiennitet. lønn. Dersom du ble pålagt å fratre på arbeidsgiver om at din vikar skal fortsette muntlig beskjed om at arbeidsgiver ikke Du sier videre at din nåværende dagen, uten rett til lønn, vil det kunne i den stillingen du hadde før permisjonen. har arbeid å tilby deg fyller ikke kravene til arbeidsgiver har gitt beskjed om at din være å betrakte som en avskjed, jf. Du har blitt bedt om å slutte, samtidig en oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-4. lønn vil bli redusert med kroner 5000 aml. § 15-14. Adgang til avskjed av en som du har blitt varslet om mulig permit- I forbindelse med en oppsigelse har du per måned. Arbeidsgiver kan ikke ensidig arbeidstaker forutsetter at det forelig- tering og reduksjon av lønn. rett til å kreve forhandlinger, og du har rett endre din lønn. En slik lønnsendring vil ger grovt pliktbrudd eller vesentlig Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 kan en til å stå i stillingen under forhandlingene. kreve at du samtykker til dette. mislighold av arbeidsavtalen. Arbeids- arbeidstaker ikke sies opp uten at det Dersom du varsler søksmål og sender Jeg ville kontaktet advokat for å få takers inngåelse av ansettelsesavtale er saklig begrunnet i virksomhetens, stevning til retten, kan du kreve å stå i stil- vurdert problemstillingene du tar opp. med en konkurrerende virksomhet er arbeidsgivers eller arbeidstakers for- lingen fram til den er rettskraftig avgjort, jf. Jeg ville avventet å si opp min stilling hos ikke avskjedsgrunn. En urettmessig hold. Etter arbeidsmiljøloven kan din § 15-11. Dette betyr at du kan kreve å utføre tidligere arbeidsgiver fram til denne saken avskjed gir grunnlag for erstatning for arbeidsgiver dermed bare si deg opp dine ordinære arbeidsoppgaver fram til og de spørsmål dette reiser er vurdert av ikke økonomisk- og økonomisk tap. For dersom det er forhold i virksomheten dere har funnet en løsning på konfl ikten. advokat. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 23 Lite lærevillige sjefer For «bøllete sjefer» frykt er ikke det samme som å ha medarbeidere som er motivert av kan såkalte «myke ekte engasjement. egenskaper» og Hans erfaring er at sjefer med såkalt «type A» personlighet emosjonell intelligens kjennetegnes av at de: ■ Presser medarbeidere for å få være vanskelig å lære. gjort ting raskt. Det mener Dan Bobinski, ■ Blir sinte på folk på grunn av adferdsanalytiker, forfatter av småting. boken «Creating Passion-Driven ■ Åpenlyst kritiserer ansatte Teams» og skribent hos nettste- som har gjort feil. det Management Issues. ■ Sier imot folk, går i angrep. Emosjonell intelligens defi ne- Ønsker alltid å vinne. res som evnen til å forstå egne ■ Har kort lunte/er utålmodige. og andres følelser, samt å kunne reagere på en følelsesmessig hen- Med denne typen adferd kan siktsmessig måte. Bobinski regis- sjefene få folk til å produsere og Det kan være vanskelig å lære seg «myke egenskaper» når man er en «hard» sjef. trerer imidlertid at det er mange levere på kort sikt, men på sikt personer som ikke ser verdien av er ikke dette bærekraftig ledelse. liten grunn til å endre seg. De er ligens gjør det bedre enn andre. Studien viste at emosjonell intel- mellommenneskelige egenskaper Problemet er, ifølge Bobinski, at også redde for å skifte stil, selv En studie Ph.D Cary Cherniss ligens var en bedre indikator på som likevel blir sjefer. Dette er mange type-A ledere har vanske- om de aldri vil innrømme akkurat har gjort blant 515 seniorledere, suksess enn vanlig intelligens sjefer som kan skape kortsiktige lig for å ta til seg lærdom om dét. viser eksempelvis at ledere (IQ). resultater, men adferdsanaly- emosjonell intelligens og mel- Verdien av emosjonell intel- med høy emosjonell intelligens Og om det er vanskelig å skifte tikeren stiller spørsmål ved de lommenneskelige egenskaper. All ligens skal man imidlertid ikke hadde tre ganger så stor sann- lederstil for enkelte, så er det langsiktige effektene. Å ha med- den tid de har fått resultater med undervurdere. Flere studier viser synlighet for å lykkes som sjefer ifølge Bobinski mulig, bare viljen arbeidere som er motivert av sin nåværende væremåte, ser de at folk med høy emosjonell intel- med lav emosjonell intelligens. er til stede.

Nettbutikkene Vær så god PayEx å ta betalt!

PayEx Betalingsportal håndterer alle betalingsmidler i det Kredittkort nordiske markedet, og tar hensyn til dine kunders ulike BankAxess betalingsbehov og preferanser. Enkelt, raskt og sikkert. INNEHOLDER ET GODT Faktura TILBUD Det skal ikke være komplisert eller krevende for dine kunder Avbetaling å betale. Da gir de raskt opp. PayEx Betalingsportal er vår julegave. Den kommer tidlig i år. Fra oss. Til deg. For at du Gavekort og verdikoder skal rekke å være forberedt til årets julehandel. SMS og PayEx Konto

Vær så god å ta betalt!

VI ER EKSPERTER PÅ BETALINGER. Mellom bedrifter. Mellom mennesker. Mellom mennesker og bedrifter. Besøk www.payex.no eller ring + 47 22 03 63 00. 24 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

neglisjert dimensjon ved lederskap, Smittende energi mener blogger Rosabeth Moss Kan- Energi er en undervurdert del av ter hos Harvard Business Publising. lederskap, mener blogger Rosabeth Hun viser imidlertid til at denne Ulike barn Moss Kanter. formen for kraft er tilgjengelig for Noen utstråler en så sterk positiv alle, i enhver situasjon. energi at de gir til et rom så snart Kanter skriver at følgende karak- de passerer dørstokken. Når de sier teriserer mennesker med sterk, noe, føles det godt å ta imot bud- positiv energi: leker best skapet. Energien deres fungerer rett ■ De har et urokkelig fokus på de Hva skjer når du setter sammen ansatte og slett som en magnet på andre lyse sidene i livet. ■ Noen har rett og slett en energi som funge- fra et designbyrå, en konsertarrangør, et mennesker. De gjør negativt om til positivt. rer som en magnet på andre mennesker. Denne formen for energi er en ■ Rask responstid. internettselskap og en telekombedrift? Speiderlederen

et var derfor han utdannet seg til sykepleier. reiser alle de ansatte på tur til Spania. Og tidligere Fordi han visste at det alltid ville være behov Helge Gabrielsen (58) i sommer tok han med seg både ansatte og beboere Dfor gode ledere i helsesektoren. Men det er tall en uke til Rhodos. Selv om sykehjemmet bruker en og matte som er Gabrielsens største glede i livet. Får Stilling: Daglig leder på Øyane sykehjem. del penger på disse turene, mener Gabrielsen at de han bryne seg på en statistikk, er han i sitt ess. får det dobbelte igjen i form av fornøyde ansatte og – Jeg elsker tall. Regning var mitt favorittfag på Familie: Gift, to barn på lavt sykefravær. skolen, og det jeg var absolutt best i. Det var stort sett 28 og 30 år, tre barnebarn. – En prosent fravær koster rundt 100 000 til bare tall som sto i hodet på meg i ungdomsårene, 150 000 kroner i året. Når vi er på tur, har vi null og spesielt statistikk. Derfor tok jeg økonomiutdan- Bosted: Hundvåg i Stavanger. prosent fravær. Bruker jeg penger på at de ansatte nelse først, sier Gabrielsen. Utdanning: Administrasjon skal trives, sparer jeg også penger ved at de ikke – Også ble du sykepleier? slutter. En nyansettelse koster meg rundt 100.000 – Ja, jeg hadde lyst til å være leder. Rett etter sko- og ledelse, samt økonomi på kroner i annonser og opplæring. Dessuten skaper len begynte jeg i regnskapsavdelingen i Stavanger sånne turer samhold og kreativitet i forholdrhold til å Dampskipselskap. Men Høgskolen i Stavanger, ledelse på løse utfordringer vi står ovenfor. For eksempelempel har som 23-åring startet jeg Misjonshøgskolen, Sykepleierhøgskolen en utvidet ledergruppe nettopp vært i Liverpool.Liverpool. på sykepleierutdannel- i Arendal og diverse kurs på BI. Akkurat nå har vi litt dårlig råd, og jeg vurderte LEDERSPEILET sen. Det var et bevisst om vi skulle avlyse turen. Men nei. Vi skal løse de valg for å gå videre som Karrièreglimt: Jobbet i økonomiske problemene sammen. Jeg err villig leder. Men jeg har hatt til å bruke penger på denne turen selv i trangerange Helge Gabrielsen har alltid god nytte av økonomiut- regnskapsavdelingen i Stavanger tider. Jeg vet jeg vil få mye igjen for det, ogog at dannelsen. Som daglig Dampskipselskap, sykepleier ved Aust- det kommer til å skape gode ideer og løsningernger likt å lede, helt siden han leder har jeg jo et økono- på blant annet de økonomiske utfordringenegene misk ansvar. Agder Sentralsykehus, avdelingsleder vi står ovenfor nå, sier han. begynte som speiderleder Det var speideren som på Sola sykehjem, daglig leder ved vekket lederspiren i den Stadig utvikling som tolvåring. 12 år gamle guttungen. Ramsviktunet sykehjem og daglig Gabrielsen mener noe av det viktigste somm Da speidergruppen ble leder ved Øyane sykehjem. leder er å stadig være i utvikling. Selv harr Marte mindre og mindre og han lært mye av sine to rollemodeller: Frimand lederskapet tynnet ut, tok Fritid: Sitter i styret i Buøy IL fotball og Erling Nordvik og Kåre Willoch. [email protected] Gabrielsen sitt ansvar. Stavangerspeiderne. Sitter i bystyret – Hele ledergruppen skal ha stor – Jeg følte at det var lederkompetanse og være forbilder for mitt lodd å holde gruppen i hop. Også bare ballet det for Høyre samt i diverse politiske verv. sine medarbeidere. Man kan være en godd på seg. Etter kort tid var vi oppe i 50 medlemmer, og sykepleier eller hjelpepleier, men trenger ikkekke jeg fi kk virkelig brynet meg som leder. Trener to til tre ganger i uken på Elexia. være en god leder for det. Jeg sender stadigdig mine – 12 år gammel? mellomledere på lederkurs. Jeg holder også kurs – Ja da. Det gikk helt fi nt det. Nå er det opp til internt, slik at alle har et felles ståsted og forståelse andre å vurdere hvor godt jeg gjorde det, men å lede kreativitet viktig hos oss. Jeg stiller faktisk krav til for hvordan vi gjør ting her hos oss, sier han. har falt meg veldig naturlig helt fra barndommen mine ansatte om at de skal komme med ideer og Gabrielsen tror de ansatte ser på ham som en av, sier Gabrielsen, og takker nettopp speideren for innspill på ting vi kan gjøre for å gjøre hverdagen foregangsmann som er tidlig ute med nye ting. Og at han i det hele tatt valgte å fortsette som leder i lettere og morsommere. Vi ser ikke begrensninger at han ikke er redd for å ta sjanser. arbeidslivet. hos oss. Alle ideer og forslag blir mottatt med like – Det øyeblikket jeg ikke kan se nye muligheter – Som leder i speideren lærte jeg alt som ligger stor entusiasme, sier Gabrielsen. Så er også syke- og utvikle Øyane sykehjem videre, må jeg slutte. Det til grunn for min jobb som leder i dag. Jeg hadde hjemslederens visjon at Øyane skal være verdens stilles stadig nye krav til sykehjem, samtidig som ansvar for andre, lærte om samhold, samhandling beste sykehjem. samfunnet utvikler seg. Jeg tror også mine ansatte og ikke minst om det å ha det kjekt, sier han. Gabrielsen er også kjent for å få mye ut av kro- setter pris på at jeg gir dem stor tillit. De har stor nene. Mens andre sykehjem spinker, sparer og medbestemmelse over sin egen hverdag. Også tror Kreativ økonomi kutter, kan det virke som om de ansatte på Øyane jeg ikke de er redd for å gjøre feil. Det må være lov Og nettopp det å ha det kjekt, er viktig for Gabri- boltrer seg i utenlandsturer og andre aktiviteter. å gjøre feil. Ellers dreper man kreativiteten. elsen. Kreativitet, humor og trivsel står sentralt på – Vi har ikke mer penger enn andre sykehjem, Øyane sykehjem. Sykehjemmet er et populært sted men vi tenker nok litt annerledes og er veldig krea- Først ute både å bo og jobbe på. Sykefraværet er lavt, kun på tive for å få mye ut av pengene. Jeg er fl ink til å fi nne Som sine sterkeste sider, trekker Gabrielsen fram fi re-fem prosent, mot det dobbelte som er gjennom- penger til prosjekter. Å være med på prosjekter og at han liker å se inn i fremtiden og være først ute snittet i bransjen. Nesten ingen slutter og folk står i aktiviteter er en del av Øyanes fi losofi . Dermed får vi med nye ting. kø for å få jobbe der. tildelt en del penger utenom de vanlige kommunale – Jeg vet hva jeg vil, og det tror jeg de rundt meg – Det vil alltid være tungt å jobbe på sykehjem. tilskuddene. merker. Samtidig er jeg fl ink til å se inn i fremtiden. For å lette den tyngden som ligger i jobben, er det Samtidig mener Gabrielsen at han sparer penger Jeg har alltid lyst til å være først ute med nye ting. viktig at de ansatte har det kjekt på jobb. Derfor er på å bruke penger på de ansatte. Hvert tredje år Så kan man jo diskutere om dette er en god eller en UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 25 Samarbeid mellom Kompetanseblandingen fungerte For at kompetansemixen skal gi grupper med ulik svært godt. Det viser en studie gjort av konkurransefortrinn, må imidlertid blan- utdanningsbakgrunn Sacoförbunden DIK og Sveriges Ingen- dingen gjøres med bevissthet, og ut fra gir økt kreativitet. jörer. defi nerte virksomhetsmål. Samarbeid mellom grupper med ulik I rapporten fra studien påpekes det at utdanningsbakgrunn gir økt kreativitet man i Sverige kan møte holdninger om og mer nytenkning i arbeidslivet, skriver at humanister ikke fungerer i nærings- e24.se. Når humanister og ingeniører livet, mens man i land som USA og trer ut av sine tradisjonelle yrkesroller og Canada har man kommet lengre med får jobbe sammen, oppstår det en god rekruttering på tvers av disipliner. I blanding av perspektiv og kunnskap som Sverige ser man fremdeles ofte en opp- er positiv i utviklingen av nye produkter deling i økonomi, IT og teknikk i rekrut- og tjenester. teringssammenheng. FOTO: MARTE FRIMAND MARTE FOTO:

– Jeg vet hva jeg vil, og det tror jeg de rundt meg merker, sier Helge Gabrielsen. dårlig egenskap. Det er klart, av og til får jeg ikke til – Det fi nnes ingen enkel fasit der. Det er konse- og gjerne tar en debatt, skulle han ønske han var en ting. Men det er jo lov å gjøre feil, er det ikke? Også «Jeg vet kvensen av en serie med tiltak jeg har gjort, som mer karismatisk leder. er jeg fl ink til å markedsføre oss, sier han. disse reisene våre og stadige aktiviteter på avdelin- – Jeg er ingen stor taler, og er ikke så fl ink til Og sistnevnte har han lykkes med. Gabrielsen hva jeg gene og blant de ansatte. I dag forventer de ansatte å snakke for meg. Heldigvis har jeg mange gode får stadig besøk fra landets andre kommuner og vil, og det at det skal være slik. Det er helt bortkastet å ta skip- medarbeidere som tar seg av de situasjonene og den sykehjem som ønsker å lære om både drift, økonomi pertak. Tiltakene må hele tiden vedlikeholdes og markedsføringen der det trengs en god taler. Jeg og arbeidsmiljø. Spesielt det gode arbeidsmiljøet er tror jeg de utvikles, sier Gabrielsen. snakker lavt og ikke alltid like tydelig. Ja, du hører mange nysgjerrig på. rundt meg Selv om han ikke er redd for å si hva han mener, vel det, sier han lavmælt. merker.» 26 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE «Common Ground» – en visjon iden er nå inne for å skape balanse og synergi mellom feminine og maskuline Benja Stig Fagerland driver selskapet TalentTuningTuning Tkvaliteter både i vårt liv som mennesker men og er assosiert medarbeider ved danske Institutttutt forfor også i måten vi gjør forretninger på. Vi står alle Fremtidsforskning. Hun er ekspert i Womenomicsmics stødig med felles fi askoer og utfordringer, som – sammenhengen mellom kvinner, marked for eksempel fi nans- og klimakrise. Nye spørsmål og økonomi, og jobber med dette i en rekke oppstår som følge av dette og vi søker hver og en internasjonale fora. svar på disse utfordringene. Common Ground er en ny fantastisk dansk bok som presenter en ny måte å tenke ledelse, WOMENOMICS forretninger og arbeidsliv på. Utgangspunktet er spørsmålet om hva det ville bety hvis det fantes balanse og synergi mellom feminine og masku- «Fremtiden kan kun bli samarbeid i stedet for konkurranse og gjensidighet line egenskaper og energier. Hva vil det bety for annerledes og bedre enn i stedet for egoisme er noen av de største utfordrin- oss, både som mennesker og bedrifter, å befi nne ger mennesker, bedrifter og verden har i dag. oss i denne balansen? Hva vil det kreve av oss og nåtiden hvis vi endrer måten vi Mennesker og bedrifter kan, ved å sette fokus på hva vil det kunne gi oss? tenker og forholder oss til verden på.» balansen mellom maskuline og feminine kvaliteter, Fremtiden kan kun bli annerledes og bedre oppleve at betingelsen for å utvikle seg og skape enn nåtiden hvis vi endrer måten vi tenker og vekst er gjensidighet og helhet. Behovet for nye forholder oss til verden på. vekststrategier er stort i en verden der både planeten, bro mellom motsetningene vi opplever i arbeids- og mennesker og bedrifter lider under den måten vi til «COMMON GROUND» – et nytt mindset næringslivet og som bidrar til å forhindre men- nå har forvaltet alle våre ressurser på. Common Ground er et nytt mindset som bygger nesker og bedrifter fra å leve i gjensidighet. Å tenke Ideen om at allting henger sammen er ikke ny,

Mandag Morgen er tenketank og ukeavis i en og samme virksomhet. Vi kombinerer kompetanse fra medie-, forsknings- og rådgivningsvirk- somhet for å kunne utfordre samfunnets beslutningstakere til nytenkning og omstilling forankret i faktabasert analyse og gravende journalistikk. Mandag Morgen er i løpet av sine fem år blitt en uunnværlig inspirasjonskilde for en rekke av samfunnets nøkkelpersoner.

SEND SMS MMG til 2440 ...eller logg deg inn på www.mandagmorgen.no

for nytenkende ledere UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 27

er ikke uendelige i den form vi kjenner dem i dag, Angsten eller drømmen men de menneskelige ressurser er langt større Vi kan velge å la oss drive av to impulser når vi vil enn hva vi er bevisst her og nå. Med et nytt mind- starte med å skape og forme fremtiden. Den første set, med Common Ground – og dermed forenin- impulsen er angsten for å tape. gen av det maskuline og feminine – kan vi utvikle Angsten for ikke å klare konkurransen, for og skape en farbar og bærekraftig vei. Selv om vi ikke å få sin del av både gevinst og vekst. Angsten akkurat nå lever i en tid der krise avløser krise og for at verden slik vi kjenner den ikke kommer til å som bringer oss konstant ut av kurs (fi nanskrise bestå, at klimaet bryter sammen, at medarbeidere og klimakrise). For en stakket stund fremover brenner ut eller at vi selv gjør det eller angsten for kommer vi fortsatt til å bli preget av egoismens at den økonomiske krisen er tøffere enn vi trodde tidsalder, derfor vet vi innerst innee til å begynne med. at det er viktigere hva vi kan skape LarL vi oss drive av den sammen enn hva vi kan skape hverr for impulsen når vi går fremti- oss. den i møte kan vi kun gjøre één ting; å reagere. Istedet for Det er bruk for det maskulinee å sette høyere og enda mer og det feminine amambisiøse mål antar vi at det Det er behov for en ny visjon for ikikke er nok av noe. Vi fi nner fremtiden. Riktignok har våre en måte å imøtekomme denne mødre, kvinnebevegelsen, vært mamangelen på. Samfunnet og ved fronten. De har kjempet og nærnæringslivet behandler sympto- vunnet, men tiden er inne for å menmene på at det er noe galt. Vårt sette nye bevegelser og impulser i reakreaksjonsmønster er refl eksorien- gang. Hva kan en ny felles visjon tert oog reagerer kun på utviklingen for kvinner og menn inneholde? istedeistedet for at reaksjonsmønsteret Hva skjer i vårt arbeids- og blir skskapende omkring fremtiden næringsliv hvis det feminine og ut ffra den verden vi, en gang i ikke er en naturlig del av det og fremtidfremtiden, ønsker å leve i. der kvinnene ikke er med i toppledelsen?delsen? NNårår vvii DeDenn andre impulsen som vi kan først har fått balanse, hva kan ikke da skje? velge å la oss drive av er lengselen eller drømmen. Tiden er nå inne for å De færreste av oss går rundt og er bevisste om Lengselen etter å være et helt menneske. Lengse- men i stedet for å tenke i motsetninger som for skape balanse og synergi det vi tenker, sier og uttrykker i handling er femi- len etter å fi nne svar på alle våre relevante spørs- mellom feminine og mas- eksempel drift og utvikling, menn og kvinner, kuline kvaliteter både i nint eller maskulint. Allikevel kan de fl este av oss mål. Lengselen etter fellesskapet. Er vi drevet av hode og hjerte, skal vi oppsøke en felles plattform vårt liv som mennesker merke hvis ikke balanse og synergi er naturlig denne impulsen når vi går fremtiden i møte – da – eller Common Ground. Når vi gjør det får formen også i måten vi gjør tilstede. For eksempel at maskuline verdier som agerer vi og responderer. Vi vil ikke kun nøye oss retninger også et høyere formål enn profi tt. forretninger på. er handlings- og resultatorienterte dominerer på med å løse problemer – vi vil skape mening med I mange år har vi lagt ensidig vekt på og kun bekostning av de feminine, som er prosess- og det vi kan, er og gjør. Samfunnet og næringslivet fokus på å produsere. helhetsorientert. vil få motet til å treffe nye, kritiske og nødvendige Effektiviteten og produktiviteten har kontinuer- Balansen mellom det maskuline og det valg og beslutninger og det bør skje med utgangs- lig steget, men vi er nå kommet dithen at denne feminine i personer, i ledelse og i bedrifter er en punkt i at vi hver og én ikke bare er en del av ensidige fokuseringen ikke lengre gir mening – balanse som er basert på likeverdighet og gjensi- helheten, men har en egen helhet inne i oss selv. hverken på kort eller lang sikt. Naturens ressurser dighet. Kort sagt: vi har en Common Ground! 28 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

årene. Men argumentene som taler for det Dårligere motsatte er fl ere og sterkere. Når arbeids- arbeidsmoral fraværet likevel øker, så ligger hovedforkla- ringen et annet sted: endrede holdninger Bildetekst Arbeidsfraværet øker, til tross for til det å utføre arbeid for andre mot lønn, bedre levekår. Pliktfølelsen svikter, mener sier Ivar Sønbø Kristiansen, professor ved professor i samfunnsmedisin. institutt for helseledelse og helseøkonomi 597 881 personer mottok støtte fra ved Universitetet i Oslo. trygdevesenet i 2008. Det er en økning på Han understreker at det er forhold som åtte prosent fra 1992, skriver Aftenposten taler for økt fravær: dels hardere krav og søndag. høyere tempo i arbeidslivet, dels som en Arbeidsmoralen er synkende Hvis sjefen er – Noen få fakta taler for at fraværet konsekvens av at andelen kvinner i lønnet mener professor, og kotrolerende kan fraværet øker. du få tips til å takle i norsk arbeidsliv skulle øke de siste 50 arbeid har steget. dette her. Styrearbeid: Følg opp strategiene Styrer bruker mye tid FOTO: PRIVAT og krefter på å uarbeide FOTO: PRIVAT strategier og planer. Det står dårligere til når det kommer til praktisk oppfølging og gjennomføring. Styrer og ledere som skal følge opp og gjennomføre strategier har mye å lære av Ikea-gründer AV ANITA MYKLEMYR Ingvar Kamprad, mener forfatterne [email protected] av boken «Styreguiden». Kamprad klarer å gjøre strategi om til praktiske – Prosessene som leder fram til leveregler, og går selv i bresjen. strategiene er ofte gode, men sty- – Ha magemål i strategiprosesser, sier Styrer bruker mye tid på å utarbeide Erik Bjørløw Dye, en av to forfattere rer er jevnt over lite fl inke til å følge strategier, viser styreundersøkelsen av boken «Styreguiden». til Gunnar Eckbo i Styreinfo.no. Opp- opp de strategiene de har vedtatt og følgingsarbeidet vet man lite om. til å ta konsekvensene av dem. Jeg å utvikle strategier, og ifølge forfat- tror de færreste styrer følger opp terne av boken Andersen og Dye, Gunnar Eckbo i Styreinfo.no, som strategiske beslutninger i budsjet- er det ofte en sammenheng mel- har gjennomført en styreundersø- ter og tiltak, sier Erik Bjørløw Dye, lom en god strategi og et selskaps kelse i Norges 400 største virksom- som sammen med Vidar Andersen gode resultater. De understreker heter. har forfattet styrehåndboken «Sty- imidlertid at det ikke alltid er slik Styret har imidlertid også et reguiden». at gode strategier er et resultat av ansvar for å følge opp strategipla- Til daglig er jurist Erik Bjørløw sofi stikerte strategimodeller og pro- nene og gjennomføre nødvendige Dye administrerende direktør i sesser. Forfatterduoen har sett fl ere justeringer og endringer, påpeker Basal AS – et kjedekontor for 19 eksempler på at gode strategier kan Dye og Andersen. Dette kan skje på norske betongindustribedrifter. være resultat av en enkel prosess fastlagte styremøter, eksempelvis Han har bred og modell. Mot- en til to ganger i året. Andre selska- styreerfaring, satt kan en dår- per bruker store deler av styremø- FOTO: og er styreleder «I en del små lig strategi være tene til løpende strategidiskusjoner, i fl ere selskaper resultat av en og har en arbeidsform der styret og innen kjededrift, bedrifter halter dårlig modell. daglig ledelse har en tett dialog om handel og restau- styrets oppfølging veivalg og aktiviteter. rantvirksomhet. Legger Erik Bjørløw Dyes erfaring er at – I en del små av strategier veldig, strategien styrer jevnt over er lite fl inke til å bedrifter halter men dette er også Styret har ansvar følge opp strategiene de har lagt. styrets oppføl- for at selskapet Gunnar Eckbo har ingen forme- ging av strate- et problem i større har forsvarlige ning om hvordan det står til med gier veldig, men bedrifter.» planer for virk- styrenes oppfølgingsevne, all den dette er også et somheten. Tidli- tid dette ikke er et eget punkt i problem i større gere var det van- undersøkelsen. Han sier imidlertid bedrifter, mener lig at selskapets at de nå vil vurdere å ta dette punk- styrebokforfatteren. ledelse utarbeidet et strategiforslag tet inn i neste undersøkelse. som ble presentert for styret. Ofte Lovpålagt strategiansvar var imidlertid strategidokumentet Oppfølgingstips I henhold til aksjeloven skal et styre så stort og konklusjonene så mange Å ha intensjoner om å følge opp i «nødvendig utstrekning fastsette at styret hadde få muligheter til å det man har vedtatt er én ting. Å – Hva kan styre og ledelse gjøre for Skoleeksempelet Ikea planer og budsjetter for selskapets komme med kreative innspill, kon- gjøre det i praksis er noe annet. Erik å unngå dette? I boken «Styreguiden» trekkes det virksomhet». Styret kan også fast- staterer Andersen og Dye. I dag er Bjørløw Dye råd i sakens anledning – De må sette seg ned og fi nne svenske møbelkonsernet Ikea fram sette retningslinjer for virksom- det vanlig at styret deltar i proses- lyder som følger: ut hva strategien faktisk krever som et skoleeksempel på hvordan heten. Aksjelovens «planer», er sen og spiller en aktiv rolle når – Ha magemål i strategiproses- av ressurser, og vurdere om det strategi kan gjennomføres i virke- det som på bedriftsspråket gjerne selskapets mål og strategier skal ser. Ikke lag strategiplaner som er mulig å få fi nansiert disse pla- ligheten. omtales som strategi, men uavhen- fastsettes. er større enn at selskapet klarer å nene. Dét er det ikke ofte styrene – Vi er imponert over Ikeas stra- gig av hvilke ord man bruker: Det – Styrene i 90 prosent av de håndtere dem. Man kan ha en fan- gjør. Konsekvensen av at avstanden tegiarbeid, her er det mye å lære, handler om å ha en overordnet, største bedriftene i Norden kjører tastisk strategi, men innerst inne til hverdagen i bedriften er for stor, sier Dye. Mest imponert er han over helhetlig plan for hele eller deler to dagers strategiseminarer. Dette vet man kanskje at reelt sett der det er at styret ofte opplever at de ikke gründer Ingvar Kamprads evne til å av virksomheten. er et område som er innarbeidet ikke mulig å gjennomføre den med klarer å gjennomføre de strategiene gjøre strategien om til håndterlige, Det fi nnes tallrike modeller for på styreagendaen hos de store, sier de ressursene som er i selskapet. de har lagt. konkrete og forståelige leveregler. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 29

Vær meget systematisk trollfreak enn å få et notat om en levere varene. Gjør du ikke dét, er Er sjefen kontrollfreak? Sørg for å ha helt klart for deg hva prosjekt som ikke var forventet. sjefens svar at dere endrer for å sjefen din forlanger for ulike pro- Det viser at du tar prosjektet like forbedre prestasjoner. 5 tips som kan gjøre dk følgende tips om hvordan du sjekter. Ta også rede på hvordan alvorlig som sjefen. kan lære deg å leve med kontroll- ting skal løses, og når. Ta gjerne Innabeid de nevnte rutinene hverdagen lettere. sjefen: notater, det kan gjøre at kontroll- Utfordr sjefen Gjør du det, vil sjefen sakte, Det ﬁ nnes sjefer som har regler sjefen slapper litt mer av. Når Hvis sjefen endrer prosedyrene for men sikkert få inntrykk av at han for alt og som blander seg inn i Ikke vis at du er frustrert sjefen blander seg inn på et senere å selv få bedre kontroll, spør om kan slakke noe på tøylene. Hvis den minste detalj. Organisasjons- Du klarer ikke å overbevise en kon- tidspunkt, vet du dessuten hva sluttmålet også er endret? Hvis sjefen har tillit til deg, dere job- psykolog Albert H. Bernstein trollfreak om at det er uhensikts- dere avtalte fra begynnelsen av. strategien og målet ikke er endret, ber mot samme mål, må den sier til moneycnn.com at det ikke messig å oppføre seg slik, mener hvorfor skal dere da endre frem- måten sjefen din ønsker det, vil er lett å endre en kontrollfreak. Bernstein. Å ha kontroll på ting, er Informer mer enn forventet gangsmåte? Skal du stille disse han ﬁ nne andre oppgaver å bruke Psykologen gir ifølge business. noe som ligger dypt i dem. Ingenting er bedre for en kon- spørsmålene, må du imidlertid krefter på.

LEDERVERKTØY Utform praktiske leveregler Det hjelper ikke med ﬂ otte strategier, hvis ingen andre enn styret og toppledelsen kjenner til dem, sier styrebokforfatter Erik Bjørløw Dye. Skal en strategi settes ut i livet, må bedriften ha ressurser nok til å gjennomføre den og medarbeiderne må vite hvordan de skal gjøre det. Lag noen praktiske leveregler for hvordan strategien skal gjennomføres, oppfordrer Dye, som bruker Ikea og gründeren Ingvar Kamprad som skoleeksempel og inspirasjon: Kamprads 9 bud Sortiment – Ikeas Nå gode resultater Fokusering – viktig 1 identitet er enkle, 4 med små midler. 7 for all framgang. lyse og frie produkter. ■ Sløsing med ressurser er en ■ En kan ikke gjøre alt, overalt, ■ Henger sammen med den dødssynd. samtidig. livsstil man ønsker å formidle. ■ Strategi er å velge – og velge ■ Funksjonelle med god kvalitet. bort. ■ Lavpris med mening. Enkelhet er en dyd. 5 ■ Enkle rutiner betyr Å ha ansvar – Ikea-ånden – en slagkraft. 8 en fordel. 2 sterk og levende ■ Enkelthet i vår opptreden gir ■ Ta ansvar – vis handlekraft. virkelighet. oss styrke. ■ Motarbeid frykten for å feile. ■ Entusiasme. ■ Slutt med overdreven plan- ■ Å gjøre feil er den handle- ■ Kontinuerlig vilje til fornyelse. legging. kraftiges privilegium. ■ Hjelpe hverandre til å gjøre ■ Konsentrasjon om gjennom- en bedre jobb. føring. Det meste er ■ Ydmykhet. 9 ennå ugjort – vidunderlige fremtid. Gevinst/overskudd Annerledes linje. ■ En bedrift som mener å ha 3 gir oss ressurser. 6 ■ Hvorfor gjør vi det nådd sine mål, vil snart stag- ■ Vi trenger penger for å nå akkurat sånn? nere og miste livskraft. våre mål. ■ Erfaringens forbannelse ■ Følelsen av å være ferdig er ■ Alt skal ha en prislapp – eks. – hindrer dynamikk og eksperi- et effektivt sovemiddel. katalog. mentlyst. Kilde: «Styreguiden», Vidar ■ Det er viktig å spare – også Andersen og Erik Bjørløw små beløp. Dye, Hegnar Media.

– Lag dine egne bud ligvis mer enn godt fornøyd med at og krefter på å utarbeide strategier. FOTO: JEAN-BERNARDFOTO: SIEBER/SCANPIX – Det hjelper ikke å ha verdens avisen tegnet et bilde av ham som Hva som er gode modeller og pro- beste strategi, hvis ingen andre enn «gjerrigknark». I Ikea går sløseri for sesser, vil imidlertid avhenge av toppledelsen kjenner til den, sier å være en «dødssynd». I alle ledd. typen selskap, utvikling samt stør- Dye, som ledere og styrer har mye Ofte bruker bedriftene mye tid relse og kompleksitet. å hente på å gjøre som Kamprad. Ta strategien, fi nn ut hva dere tror må til for å gjennomføre den. Lag en liste over bedriftens bud. – Tenk enkle kjøreregler; levere- LAHNSTEIN a.s gler som kan brukes i hverdagen: ,-.,KSSF -BIOTUFJOPH.FEBSCFJEFSF Hvordan vil vi jobbe? Hvordan vil Chalet i spania vi være? VILLA-KLM, et stort hus med plass til mange, 600 kvadratmeter på en Skal budene få betydning, er imid- 3 mål stor eiendom med stort svømmebasseng, utegrill, rik vegetasjon lertid første bud at ledelsen må kom- av sydlandske planter og et fullt utstyrt hus med plass til opp til 20 munisere og leve disse budene selv. personer eller fl er. – Lederne må gå foran som gode eksempler. Er sparsomhet et mål, LEDERUTDANNING må lederen gå foran – eksempelvis Velg mellom to dagers kurs eller videreføring til høyere utdanning. ved å reise på billig vis, sier Dye. Våre kurs i praktisk rettet ledelse blir stadig mer populære. En av fordelene er I Ikea er kostnadsbevissthet at kursene kan videreføres til høyere utdanning i regi av vår samarbeidspartner – Kamprad har klart å implemen- nesker som mulig får råd til å kjøpe kultur, og Kamprad - en av verdens Universitetet i Agder. Hvert kurs er på to dager, med en videreføring og tere en strategi i organisasjonen i et dem. rikeste menn - går foran med hevet fordypning på to dager og påfølgende eksamen. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng. større omfang enn de fl este andre Kamprad har sørget for å gjøre hode. Den britiske avisen Daily Mail O Organisasjonskultur 22. og 23. oktober selskaper. Ikea-kulturen er gjen- Ikeas fi losofi kjent langt utenfor uttrykte i en artikkel for en stund nomført i alle ledd, i minste detalj, varehusenes vegger. Allerede i 1976 tilbake forbauselse over at toppsje- O Strategisk ledelse og målstyring 27. og 28. oktober og medarbeiderne er en del av den. ga han ut en bok med tittelen «En fen tar buss og T-bane når han besø- Andre spennende kurs har vi satt opp i Oslo denne høsten: Ikeas visjon er å skape en bedre möbelhandlares testamente», hvor ker London. De kunne også fortelle hverdag for de fl este mennesker. han beskrev bedriftskultur, forret- at Ikea-sjefen kjørte en 15 år gam- O Selvskading blant barn og unge 15. og 16. oktober Oversatt til praksis innebærer ningsidé og lederskap. Kamprad mel Volvo, fl øy med lavprisfl y og tok O Glød, inspirasjon og arbeidsglede 3. og 4. desember dette at Ikea skal tilby et stort utvalg har imidlertid også ni bud som med seg middagsgjester på billige For nærmere omtale og program se: form- og funksjonsriktige møbler brukes for å følge opp strategier (se restauranter. til så lave priser at så mange men- Lederverktøy). Og Ingvar Kamprad var sannsyn- www.klm-lahnstein.com 30 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Kva kan vi læra av historia?

LITTERATUR OG LEDELSE No i Hamsun-året er det kanskje på sin plass

Valgerd Svarstad Haugland å studere både Knut og Marie Hamsun nærare Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og Kirkeminister og leder for Krf. for å sjå om ein kan læra noko av dei. E-post: valgerd.svarstad.haugland@ oslo.kirken.no år – 2009 – har vi hatt Hamsun-året. Vi øydd opp på mange utanlandsopphald, og i har feira at det 150 år sidan forfattaren store husprosjekt på Hamarøy, i Drøbak og til I Knut Hamsun vart født. Det har vore ei sist på Nørholm. Det er nesten utruleg at ein kontroversiell feiring på grunn av den politiske mann med så store inntekter likevel i periodar bakgrunnen hans. Å feira ein nazist er ikkje ikkje hadde nok til å brødfø verken seg sjølv eller lett. Difor har svært mange understreka at det er familien. Eg er nok ein Hamsun-beundrar også forfat taren og ikkje politikaren som vert feira. etter at eg vart ferdig med biografi en, men det Eg har brukt dette året til å bli kjent med held hardt. Han var nazist. Han forsvarte Hitler Knut Hamsun. Nokre av bøkene hans har eg og trudde på hans idear. Han var ein manns- Finn Bergesen jr. lese før, men eg har lyst til å lesa fl eire. Sult, sjåvinist som ikkje tok vare på familien og som Administrerende direktør i NHO. Victoria, Svermere, Markens grøde og mange, undertrykkja kona si. Han var sjølvhøgtideleg E-post: [email protected] mange fl eire. Den siste boka, På gjengrodde og harselerte med mellom andre Bjørnson og stier, kom ut etter at Hamsun var fylt 90 år. Det Ibsen. Han kritiserte forfattarar for å ta imot var ikkje snakk om pensjonisttid for forfat- Nobels litteraturpris, men tok imot sjølv med tarar den gong. Det er det forresten ikkje i dag stor glede. Han styrte ikkje økonomien. Lista heller. Mange skriv så lenge dei lever. Det er kunne ha blitt mykje lengre. Men i tillegg til alt symptomatisk for mange i kulturlivet, forfat- dette var han ein svært god forfattar som har tarar, skodespelarar, musikarar og andre. Dei gjeveoss mykje gjennom forfattarskapen sin. står på til langt opp i 80-åra om dei får leva. Men Marie – det var dama si det. Alt ho Elles i arbeidslivet sluttar vi som 62-, 65- eller måtte tåla! Ikkje fekk ho skriva sjølv i periodar. 67-åringar. Og nokre få står til dei er 70 år. Så Men til slutt fekk vi bli kjent med henne òg Erik Grønner må mange slutta, uavhengig av helse og krefter. gjennom bøkene hennar. Ho styrte familien. Bedriftsleder og forfatter. I august Kanskje resten av arbeids livet har noko å læra av Ho fl ytta, mot sin eigen vilje, fordi Hamsun kom bok nummer to, spennings- kulturarbeidarane? ville. Ho gav han arbeidsro. Ho jobba for han. romanen Klima X. Eg har eigentleg ikkje kjent personen Knut Her kan òg lista gjerast lang. Kort sagt så ofra E-post: [email protected] Hamsun. Eg har beundra han for hans forfattar- ho seg for Hamsun det meste av livet, og han skap og undra meg over at ein slik forfattar kan hadde kontrollen. Slik var det for mange kvin- ha så negative politiske meiningar. Men kven ner på den tida: Mannen som regjerte i fami- var han eigentleg? lien, og kvinna var undertrykt. Men heldigvis Ingar Sletten Kolloen har skreve biografi en har samfunnet utvikla seg og likestilling er «Hamsun – Svermer og erobrer». Det var ei det normale. I dag tar fedrar ut pappapermi- blanda oppleving å lesa denne biografi en. For sjon, skiftar bleier og gjer anna tradisjonelt ein «dritsekk» tenkte eg ofte. Han var vanskeleg husarbeid. Men vi er mange som meiner at å leva saman med, ein terrorist å vera gift med, likestillinga ikkje er komen langt nok. Om vi ein far som tilsynelatande ikkje brydde seg om har det betre i dag enn på Hamsun si tid, så er borna sine, ein sjølvoppteken fyr som berre det framleis mange manglar. Jens Frydenlund var oppteken av seg og sitt. At Marie Hamsun Midt oppe i mi lesing av biografi en om Direktør for forretningsutvikling i kunne vera så dum at ho gifta seg med han, Hamsun observerer eg ein debatt om manns- og Vensafe AS. Debuterte med romanen tenkte eg og. Ho visste jo korleis han var før kvinneroller i Noreg. Den svensk/amerikanske «Adresse Oslo Vest» dei gifta seg. Han tok kontrollen med ein gong, Anne Anka gjesta oss i beste sendetid fredag E-post: [email protected] men likevel gjorde ho det. Ho måtte vera veldig kveld på Skavland. Der sat ho og snakka om glad i han for å halda ut. Den eldste dottera fekk uvillige kvinner og stakkars menn. Vår eigen nesten ikkje vera saman med han. Og nesten variant av liknande meiningar er historikaren alle bøkene vart til gjennom liding, både for han Hanne Nabintu Herland. Dei er begge opptekne sjølv og i enno større grad for familien rundt av at vi kvinner ikkje er villige nok til å ta oss av han. Og ut av ein slik mann fekk vi dei fl ottaste familiane våre. Menn skal ikkje skifta bleier. Dei bøker med eit innhald som den dag i dag blir skal sikkert ikkje laga mat eller vaska golv heller. lese og dyrka over heile verda. Kombinasjonen Dessutan er vi heller ikkje villige nok til å gje er nesten ikkje til å tru. Han var eit geni og ein service i senga når mennene våre ber om det, og forrædar, står det i biografi en. Eit geni med 252 desse damene har forståing for at mange menn Eva Bratholm skuledagar bak seg. Det var alt han fekk ut av reiser til Thailand eller Russland for å fi nna vil- Informasjonsdirektør i Norad, skuletilbodet. Og denne mangelen på skulegang lige kvinner. Norske kvinner er jo så uvillige og tidligere journalist i NRK og prøvde han å kompensera for heile livet. kravstore. Eg veit eg er unyansert i framstillinga Kulturredaktør i Dagbladet Forfattarskapen hans var produktiv og stor. mi no. Det verste for meg at enkelte hevdar at E-post: [email protected] Starten var vanskeleg og han måtte fordøya desse to damene står for gode familieverdiar! mange nederlag før suksessen var eit faktum. Dette er eit stort varsel om at vi ikkje har Nederlaga tok han tungt, men beit tenna saman vunne likestillingssiger ein gong for alle. Vi må og satsa på nytt. Han var sta og gav ikkje opp. halda fram i kampen og sørgja for at vi ikkje går Etter kvart tente han store pengar. Men dei vart attende til slik det var på Marie Hamsun si tid. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 31 NYE BØKER

ligrettslige regler og tariffavtaler i kommunesektoren. Det kommunikasjon i konfl ikt- Prosjekt kommunalrettslige og praktiske perspektivet vektlegges løsning og forhandlinger, gjennom konkrete problemstillinger, henvisninger til viktigheten av kommuni- -strategi, organisering, ledelse og Kommunenes personalhåndbok, uttalelser fra Sivilom- kasjon i rekrutterings- og gjennomføring (3. Utgave) budsmannen og likestillings- og diskrimineringsnemnda, assimileringsprosesser, pri- samt avgjørelser truffet av tvisteløsningsnemnda og oriteringer i beslutningsta- domstolene. kingsprosesser og kommu- Forfattere: Bjørn Johs. Koll- Boken er ajourført fram til 15. juni 2009. nikasjon av disse til ulike tveit, Jon Lereim, Torger Reve interessenter, kommuni- Forlag: Universitetsforlaget kasjonsstrategier i konfl ikt Prosjektledelse benyttes i Eurekaformelen og beslutningsprosesser dag på stadig nye områder, med divergerende inter- både i industrien og i sam- Forfatter: Børre E. Werner esser, og strategier for funnet for øvrig. Man kan Forlag: Pantagruel informasjonsinnhenting og kommunikasjon angå- nærme seg et prosjekt fra ende det å fremme en ide eller et prosjekt. ulike perspektiver. Dette er boken for deg som Forfatterne av denne ønsker å få gode ideer. Det boken har i en årrekke vært er lettere når du vet hvor- Finansplaneten – da opptatt av å betrakte pro- dan du får dem. Det er de sjekter som økonomiske transaksjoner – et gode ideene som står for pengene erobret verden perspektiv som gjør at man lettere kan belyse viktige sider verdiskapningen. Her er som organisering, ledelse, innovasjon og den forretnings- en inspirasjonskilde til å få Forfatter: Niall Ferguson messige siden av prosjektarbeidet. dem uansett hvilken stil- Forlag: Historie & kultur Denne reviderte utgaven gir en oppdatering av den ling eller funksjon du har, senere tids utvikling i prosjektfaget. Dette innebærer blant uansett om virksomheten Kontanter, gryn, grunker, annet et økt fokus på kontrakter, inkludert IT-kontrakter, din er stor eller liten. Følg spenn eller stål. Kall det og på arbeidet med prosjektstrategier og strategisk hånd- boken steg-for-steg og kom opp med de gode hva du vil. Penger er viktig tering av usikkerhet. ideene! for alle. I Finansplane- «I disse fi nanskrisetider trenger vi alle en oppskrift på ten viser professor Niall å komme opp med de kreative ideene. Takk, Børre, for ditt Ferguson at pengevesenet Styring og vern bidrag til kreativ problemløsning!» – Jens Ulltveit-Moe faktisk er grunnlaget for menneskets fremskritt. Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner Dessuten beskriver han Kommunikasjon i hvordan fi nanshistorien Forfatter: Gerd Engelsrud er bakteppet for all Forlag: Cappelen akademiske organisasjoner historie. forlag Utviklingen av kre- Styring og vern gir en oversikt Perspektiver og prosesser ditt og gjeld var like over de fl este emner innenfor viktig som enhver teknologiskk arbeidsretten – både på indi- ForfatterF : Sætre, Alf Steinar nyvinning, fra det gamle Babylon til Bolivias sølvgruver. viduelt og kollektivt nivå. Forlag:F Fagbokforlaget Bankene sørget for det materielle grunnlaget for den Boken skiller seg fra andre italienske renessansens prakt, og obligasjonsmarkedet var arbeidsrettslige fremstil- KommunikasjonK i organisasjoner gir en grundig innføring den avgjørende faktor i konfl ikter fra syvårskrigen til den linger ved at kommuner i ded mest sentrale temaene innen dette fagfeltet. Boka gir amerikanske borgerkrig. og fylkeskommuner står i leserenle en bred oversikt over fagfeltet samt et grunnlag Med den klarhet og begeistring han er kjent for, forkla- fokus. Generelle emneom- forfo å bedre egne ferdigheter til å kommunisere i og uten- rer Ferguson hvorfor opprinnelsen til den franske revolu- råder som tilsetting, lønn, forfo organisasjoner. sjon ligger i en aksjemarkedsboble forårsaket av en dom- arbeidstid, ferie, arbeids- Boka kobler teorien i hvert kapittel med relevante pro- felt skotsk morder. Han viser hvordan fi nansielle fi askoer miljø, oppsigelse, avskjed, blemstillingerb i dagens organisasjoner som teknologibruk forandret Argentina fra å være verdens sjette rikeste land vern mot diskriminering, håndheving, i interorganisatorisk og tverrkulturelt samarbeid, hvordan til å bli en infl asjonsplaget krøplingstat – og hvordan en tvister og tilsyn, tillitsvalgte, fagforeninger, tariffavtaler utstrakt bruk av IKT kan bidra til en utvisking av grensene fi nansiell revolusjon nå driver verdens folkerikeste nasjon og arbeidskonfl ikter behandles i lys av aktuelle offent- mellom jobb og hjem, og utfordringer knyttet til dette, fra fattigdom til velstand i løpet av en generasjon.

ØNSKE OM ØKT LØNNSOMHET?

AMESTO SOLUTIONS EFFEKTIVISERER ALLE DINE RUTINER MED

VISMAS LØSNINGER INNEN ØKONOMI, LOGISTIKK, CRM OG LØNN.

TLF.: 815 68 200 WWW.AMESTOSOLUTIONS.NO [email protected] 32 LIV & LEDELSE NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Terje Borg

Gry Espedal

Trening i takknemlighet og tilgivelse kan være krevende mentale prosesser, skriver Jan Spurkeland.

Ellen Kjos-Kendall De vanskelige ordene oen ord er sjeldnere brukt enn andre. Det lige bekrefter sin gjeld til mottakeren. Vi er ikke annen form for mottiltak. Den trigger rettferdig- hevdes at ordene unnskyld, om forlatelse og like fl inke til å se verdien av å gi oppmerksom- hetsfølelser som ofte vil søke å skape balanse i Ntakk er lite brukt. De er underrepresen- het og anerkjennelse til en som fortjener det. regnskapet mellom mennesker. Tilgivelsestan- Morten terte i vår dagligtale. Er det slik at de fremkaller Leverandøren av takknemlighet får minst like ken vekker også behov for avstand og isolasjon Müller-Nilssen en nederlagsfølelse? Eller at de reduserer vår mye igjen som mottakeren. Følelsen av å være fra den som har skapt sårheten. Derfor har egen status? Eller at de berører god, omtenksom og vennlig er gevinsten på tilgivelse en svært trang fødsel og må ofte melde noe ved vår stolthet? Eller at giversiden. Den takknemlige kan se seg selv pass før den får en sjanse. Den må kjempe seg de hever verdien av et annet som et anerkjennende menneske, samtidig som gjennom en urskog av motstand fram til en menneske på vår egen bekost- oppmerksomheten og gaven rettes til den andre. eventuell mulighet. Følelser av å tape, la seg MER ENN ning? Det kan i alle fall se ut De som har oppdaget egennytten av sin uttalte trampe på, underkaste seg, glemme trakasserin- for at disse ordene ikke blir lett takknemlighet, vil ha lettere ger og legge vonde episoder tilgjengelige når følelser styrer tilgang til denne ferdigheten bak seg kan ikke uten videre vårt språk. – og følelsen. Det er nemlig «Selvfølgeligheten sies å være enkle mentale Kona kom nettopp hjem etter to trinn i denne treningen: prosesser. Sterke kognitive JOBBEN en større dugnadsinnsats en det intellektuelle nivået og ved å motta tjenester mentale krefter må ofte set- hel lørdag. Arbeidet besto av å det emosjonelle nivået. Det i vårt servicesamfunn tes inn mot det emosjonelle Av JAN lage mat og servere en gruppe intellektuelle nivået er en berget av motstand. Tilgang på 80 tilreisende husfl idskvin- ren tanke prosess som kobles har gjort noe med vår til tilgivelse synes å være en SPURKE LANDND ner fra andre deler av landet. De til i den rette situasjonen. overmenneskelig prosess. Jan Spurkeland er rådgiver registrerings evne.» og driver fi rmaet spiste og drakk i timevis, mens Den er pliktstyrt, frasepre- Nelson Mandela klarte det. Relasjonsledelse AS. E-post: post@ de oppvartende vertene sprang get og utløses gjerne av et Etterkrigs-Norge klarte det relasjonsledelse.no beina av seg for å tilfredsstille sanseinntrykk. Atskillig ikke. Tysker-jenter og tysker- sine gjester. Mens vertene sto vanskeligere er det å føle takknemlighet og barn må ennå unngjelde for nordmenns man- på kjøkkenet og vasket opp deretter levere et ekte emosjonelt uttrykk. Dette glende evne til tilgang til tilgivelse. Enkeltmen- etter måltidene, var det tre av de åtti som stakk nivået er den egentlige takknemligheten og nesket klarer det sjelden. Kunsten består i å se hodet inn og takket for et fortreffelig måltid. sitter mye dypere i både leverandør og mottaker. på gevinsten en selv får ved å tilgi. Belønningen 3/80- deler av forsamlingen hadde tilgang til sin Den oppriktige takknemligheten gjør inntrykk er en seier over hatet, gjengjeldelsestrangen, alle takknemlighetsfølelse. De andre 77 var lykkelige og får større virkning i det relasjonelle forholdet. ubehagelighetene ved å være fylt av motstand og mette, men frakoblet sin takknemlighet – eller Mennesker med lett tilgang til egen emosjonell det å alltid ha en relasjonell ubalanse som tærer de manglet evne til å uttrykke det. Selvfølgelig- takknemlighet kan bli relasjonelt mye dyktigere på trivselen. Fornuften i å tilgi er å komme på Berit Cappelen heten ved å motta tjenester i vårt servicesam- enn de intellektuelt pregede leverandørene. Det offensiven og mestre egen framtid. Fortidens sår funn har gjort noe med vår registreringsevne. er likevel viktig å anerkjenne den intellektuelle hemmer egen framtidsmestring. En intellektuell takknemligheten som et trinn på veien. Den er tilgivelse er atter en gang første trinn i proses- Tilgang til egen takknemlighet ikke falsk og har sin funksjon i mange av livets sen. Den kan hjelpe en videre mot en emosjo- Trening i takknemlighet startes ofte tidlig av takke situasjoner. nell tilgivelse. Men den emosjonelle tilgivelsen bevisste foreldre eller andre foresatte. Takk for sitter langt inne og må jobbes grundig med på maten, takk for gaver og lignende er en del av Tilgang til egen tilgivelse det indre planet. Å bli ferdig med skuffelser og vår oppdragelse. Men det kan se ut til at vi ikke Tilgivelsen er en større og mer krevende mental mellommenneskelige sår krever sterk mental Lisa automatiseres på dette området. Det må være at prosess. Den starter med erkjennelsen av å ha kapasitet. Uttrykk som unnskyld og om forlatelse Wade selve handlingen knyttes til en følelse av under- blitt såret eller vanæret av et annet menneske. er bare et første signal på at tilgivelsen er på vei. kastelse eller i det minste en følelse av å komme Tilgivelsen kjemper alltid en kamp med sin mot- Det er i alle fall et intellektuelt førstesteg på en i en form for relasjonell ubalanse. Den takknem- part, behovet for å gjengjelde eller gå til en eller lang mental bearbeidelse. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 33 FOTO: MORTEN BRUN Farer ved høyt lederforbruk Høy utskiftningstakt av toppledere fører lett til at nye ledere får svekket autoritet internt, hevder BI-professor Rune J. Sørensen.

AV ANITA MYKLEMYR av årsaken til dårlige resultater, ledere vil ikke påta seg ansvar [email protected] konstaterer Sørensen i en artikkel hvis de risikerer å bli skiftet ut når hos forskning.no. de påpeker at fastsatte resultater Når resultatene uteblir, må gjerne Hvis en etat mener for lite ikke kan oppnås med tilgjenge- lederen gå. Resultater er imidler- penger er årsaken til problemene, lige ressurser. tid avhengig av minst fi re forhold, må myndighetene fi nne ut om de konstaterer Rune J. Sørensen, vil øke bevilgningene eller ikke. Svekket autoritet professor ved Handelshøyskolen Myndighetene kan også gi pålegg BI-professoren hevder at en høy BI og ekspert på organisering, om ny kurs. Uavhengig av om utskiftningstakt av toppledere styring og ledelse i offentlig sek- sistnevnte er velbegrunnet eller lett fører til at nye ledere får svek- tor: I tillegg til lederens innsats ikke, så har tiltaket en svakhet: ket autoritet internt. De ansatte påvirkes resultatene av eksterne – Den undergraver ledelsens vil forvente at toppledelsen ikke forhold, ledernes handlingsfrihet ansvar for resultatoppnåelse, sier vil bli sittende særlig lenge. En og ressurstilgang. professoren til forskning.no. ny ledelse vil sikkert fi nne på helt Resultatoppnåelse i sykehu- Hvis stat eller kommune vel- nye omstillingstiltak og reformer; sene vil eksempelvis ikke bare ger å skifte ut styret eller daglig men er det noen grunn til å ta avhenge av sykehusets innsats, leder for å løse problemene, lurer disse forslagene alvorlig? Rune J. men også av eksterne forhold det imidlertid fl ere farer. Hvis Det fi nnes sjelden noen enkel Sørensen – som hvor godt primærhelse- det viser seg årsaken til de svake oppskrift på hvordan offentlige tjenesten i kommunen fungerer. resultatene ikke var lav effektivi- myndigheter skal håndtere dårlig Ferdigbehandlede pasienter kan tet og dårlig ledelse, vil den nye resultatoppnåelse, mener Søren- bare skrives ut hvis kommunen ledelsen raskt støte på de samme sen. Økte bevilgninger kan være har tilbud for rehabilitering og problemene som forgjengeren. løsningen, inngrep fra overordnet omsorg. – Vi må forvente at slike myndighet kan bidra til bedre lederskifter gjør det vanskeligere resultater og skifte av toppleder negative bivirkninger. håp kan en ha om å iverksette Ulik forståelse å fi nne nye kompetente ledere, kan bedre på situasjonen. Alle – Jo bedre situasjonsforståelse de tiltakene som treffer best, sier Ofte vil det være ulik forståelse sier Rune J. Sørensen. Gode tiltakene kan imidlertid også ha myndighetene har, desto større professoren.

Jobber for deg

Tilgjengelig og attraktiv... Skal du oppnå suksess må du spille på de rette strengene! Fremstå som en fremtidsrettet og attraktiv arbeidsgiver. Gjør din hjemmeside kjent. Ajourhold stillingsoversikten. Proﬁ lér din bedrift. Eller for å si det enkelt: Bruk jobbnorge.no Lag annonse og foreta ansettelse med ett passord og på samme plattform. www.jobbnorge.no, tlf. 75 54 22 20 e-post: [email protected] Vi jobber for deg! Jobbnorge.no 34 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

heten er stor for å få på plass et Har tro på klimaavtale sterkt rammeverk, oppsum- Lord Nicholas Stern tror muligheten mere Stern tilstanden i forkantnt er stor for å få på plass et sterkt ramme- av København-møtet overfor ETIKK & verk under klimatoppmøtet i København. Dagsavisen. Stern er kjent som en av de viktigste – Vi kan få på plass detaljenene premissleverandørene i klimadebatten senere, fortsetter økonomen. internasjonalt. I går var han i Oslo som Et sterkt rammeverk som hovedtaler under klimakonferansen Zero blant annet inkluderer klare målål Emission Conference, i regi av miljøstiftel- for klipp i klimautslippene for rikerike sen Zero. land ikke bare fra 2050 men fraa nå SAMFUNN – Ingen vet hva utfallet blir. Det vil frem til 2050, vil innebære suksessksess bli vanskelig, men jeg tror likevel mulig- i København, mener han. Lord Nicholas Stern

FOTO: MARY ALTAFFER/SCANPIX Oljer verdens kriser

Finanskrisen, klimakrisen og mangelen på energi - sikkerhet. Alt henger sammen med oljen.

TURID SYLTE [email protected]

Vi står overfor avslutningen av «de fossile brennstoffers æra», og det er en viktig årsak til den økonomiske krisen verden er i, påpeker Jeremy Rifkin. Skal det økonomiske syste- Jeremy Rifkin driver The Foundation met ikke bryte sammen på grunn on Economic Trends i USA, og er med i en gruppe eksperter som gir av skyhøy oljepris om 10–20 år, er råd om bærekraftig utvikling til EU- vi nødt til å skape et nytt energi- kommisjonen, EU-parlamentet og EUs system, hevder han til den danske formannskapsland. avisa Information. Rifkin er ameri- sikkerhet henger tett kansk økonom og «Vi kommer sammen. Løsningen er med i en gruppe for alle tre er å legge eksperter som gir oss ut av bak seg oljeæraen og råd om bærekraftig fi nans krisa starte omleggingen utvikling til EU- til fornybar energi. parlamentet, EU- lenge før vi er Han kaller omleg- kommisjonen og de i post-fossilt gingen både en skiftende formann- energirevolusjon og Fornybar energi blir den nye energikilden når oljen tar slutt. Men den kommer til å bli produsert lokalt, og må skapslandene. brennstoff- en tredje industriell kunne lagres for å veie opp for variasjon i produksjonsmengden. Løsningen er å gjøre den om til hydrogen, Rifkin påpeker at revolusjon der tekno- forteller Jeremy Rifkin i The Foundation on Economic Trends. Her fra Hydros hydrogenstasjon på Herøya i 2007. det er helt nødvendig perioden.» logi er kjernen. å ha en ny økonomisk Rifkin påpe- visjon til klimatopp- ker at uten energi- sentralisert, skal fremtidens være Hydrogenet kan transporteres ges Handelshøyskole, er enig med møtet i København i desember. omlegging vil oljeprisen bli så høy desentralisert. Lokale bygninger dit det er etter spørsel gjennom Rifkin i at verden kan få en ny Ellers vil møtet gå rett i minefeltet at økonomien kan kollapse. blir «kraftverk» som produserer kabler tilsvarende internett. økonomisk æra som er basert på av diskusjoner om hvilke land som Den amerikanske økonomen ser og samler fornybar energi fra sitt Med denne løsningen får også teknologi. Men han tror ikke den skal betale mest for å redde klimaet. for seg fi re søyler i den nye energis- nærområde. utviklingslandene en større mulig- kommer samtidig med veien ut av Og da kan resultatet bli magert. trukturen: Fordi tilførselen av fornybar het til å hevde seg, mener Rifkin. fi nanskrisen. Fornybar energi i ulike utgaver energi varierer med års tider, vind- – Vi kommer oss ut av fi nans krisa Energirevolusjon blir den nye energikilden. Den fi n- styrke og søppelmengder, må ener- Finanskrisa først lenge før vi er i post-fossilt brenn- Rifkin understreker at de tre store nes overalt. gien kunne lagres. Løsningen er å Ola Honningdal Grytten, profes- stoffperioden. Vi ser tegn allerede til krisene klima, fi nans og svak energi- Mens dagens energisystem er gjøre den om til hydrogen. sor i økonomisk historie ved Nor- at fi nanskrisa går mot slutten. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 35

Vindmøllene USA til kamp mot Statoil og Statkraft i vinden kommer! I vindkraftbransjen er det ventet at de britiske myn- MILJØSYNDERNE dighetene velger Statoil og Statkrafts plan for utbygging av Det amerikanske føderale byrået for miljøvern første trinn av vindmølleparken på Doggerbank, et prosjekt (EPA) foreslår et krav om at forurensere må redu- til 300 milliarder kroner. sere utslippet av klimagasser ved å installere ny – Hele bransjen venter at det er Statoil og Statkrafts teknologi og forbedre energieffektiviteten hver gang konstellasjon som er blitt utpekt til å starte utbyggingen et anlegg bygges eller bygges om av betydning. av Doggerbank. Det er neppe noen andre konstellasjoner Regelen gjelder for alle industrianlegg som blant søkerne som er store nok til å kunne påta seg utbyg- slipper ut minst 25.000 tonn klimagasser hvert år. gingen av en så enorm sone som Doggerbank, sier forret- Disse er ansvarlige for 70 prosent av de samlede ningsutviklingsdirektør for Siemens i Storbritannia, Matt- utslippene i USA, mener EPA. (©NTB) Nå skal miljøsynderne straffes. hew Knight, til Dagens Næringsliv.

FOTO: PER ÅGE ERIKSEN/SCANPIX – Energieffektivisér nå FOTO: NITO Marit Stykket, leder for Nor- ges Ingeniør- og Teknolog- organisasjon (Nito), mener modellen med «kraftverk» i bygninger kan bli svært aktuell for andre land, men ikke like mye for Norge.

Grunnen er at Norge har en stor andel vannkraft og infrastruktur tilpasset sentralisert produksjon av fornybar-energi. Uansett mener Nito-lederen at energieffektivise- vil Nito kontakte den nye regjerin- ring blir svært viktig fremover. gen med konkrete forslag til energi- – Det er det enkleste, smarteste effektivisering. og billigste vi kan gjøre. – Alle er enige om at energi- Nito har levert en rapport til effektivisering er bra. Da Miljødepartementet om hva Norge må man kanskje tenke litt nytt på kan gjøre umiddelbart for å få ned hvordan man kan komme i gang for bruken av fossil energi. Etter valget fullt, sier Stykket. g

Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor

Trondheim 13. - 15. oktober 2009 Møteplassen for deg som jobber med fornying og utvikling av offentlig sektor

plenum paneldebatt sesjoner utstillerseminar utstilling Grytten mener det er riktig for å bli avhengig av noen få ara- lenge, til tross for gode år før at høye oljepriser over lengre tid biske olje land. Når de fossile res- ﬁ nanskrisen. medvirket til tilbakeslag i real- sursene begynner å ta slutt, vil det – Den langsiktige trenden er økonomien. også være politisk vilje. Dermed er at veksten ikke var like sterk på – Hvor realistisk er en omlegging det mye som taler for at det kom- 1980- og 1990-tallet som på 50-, til fornybar energi? mer til å bli et nytt produksjons- 60- og 70-tallet. Det er usikkert – Det vil tvinge seg fram både paradigme som kan gi ny vekst i hvorfor. Lavere befolkningsvekst politisk og økonomisk. Økonomisk økonomien. kan være en årsak. Tilgangen på fordi prisene på fossil energi går Grytten påpeker at veksttakten fossile brennstoff kan være en www.nokios.no opp, og politisk fordi man er redd i økonomien har vært synkende annen. 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Hva skjer når oljetoppen

Denne artikkelen er hentet fra Le Monde diplomatiques Miljøatlas, som kan kjøpes blir nådd? på www.audiatur.no. å Jesu tid var planeten vår Overtaksering På 1980-tallet begynte vi mennesker å bebodd av rundt 300 millioner Størrelsen på en nyoppdaget olje- Pmennesker. For å overleve på forekomst er lett å beregne, men med bruke mer olje enn vi oppdaget. Siden har den tiden brukte menneskene energi tanke på beskatning og økonomisk, fra egne muskler og fra dyr, i tillegg til kommersielt og politisk press, er det gapet mellom tilbud og etterspørsel bare vind, vann og ild. Deretter kom kull, likevel vanskelig å si hvor lenge den olje og gass, som skapte en overfl od vil være produktiv. De store oljeselska- økt, til tross for stadig mer sofi stikerte av nye lett tilgjengelige energiformer. pene er underlagt strenge børsregler Disse fi kk fart på utviklingen innen for å forhindre overtaksering. De rap- utvinningsteknologier. Produksjonstoppen industri, transport og handel, og porterer derfor lave tall for å oppnå for konvensjonell olje fant sted i 2005, førte til en mangedobling av verdens resultater som er tilfredsstillende innbyggere. økonomisk og skattemessig sett, før mens produksjonstoppen for alle former Problematikken knyttet til den de ved senere revisjoner høyner tal- fallende energiproduksjonen ville lene for å øke aksjeverdien. for olje vil bli nådd rundt 2010. vært tydelig dersom informasjonen Det har vært tilfeller der med- som gis om dette temaet var pålite- lemmene av Organisasjonen av lig. Det er imidlertid langt fra tilfel- oljeeksporterende land (OPEC) Produksjonstoppen for olje er straks nådd. Vi er dårlig forberedt let. Vi har ikke annet enn tilnær- har konkurrert om sine respektive Oppdagelsen av nye oljeforekomster og produksjon på en hverdag uten olje, men melsesvise defi nisjoner og uklare produksjonskvoter, beregnet etter kanskje kan det føre til fredeligere Oljeproduksjon data. Det første vi må bringe på det antatte reserver. På 1980-tallet inn- tilstander på vår klode. Milliarder fat per år «Peak Oil» (Produksjonstopp for olje) rene, er hva som skal måles. Det fi n- berettet enkelte land enorme pro- Oljetype nes nemlig fl ere kategorier olje og duksjonsøkninger, antakelig basert Vanlig olje gass. Noen er relativt billige, mens på de opprinnelige reservene, og forskning. Oljetoppen (Peak Oil) ble Tungolje andre er relativt dyre, alt etter hvor ikke de gjenværende reservene, rett nådd i 2005 for konvensjonell olje Arktisk olje enkelt det er å utvinne råstoffene, og slett ved ikke å ta med tidligere og vil bli nådd i 2010 for de andre Dypvannsolje og hvor raskt man kan omdanne produksjonstall i beregningen. typene. Mer enn femti land har alle- dem til det ferdige produktet. Det Disse uklarhetene avspeiles i rede nådd produksjonstoppen, og er stor forskjell på produktivi- vurderingen av verdensproduksjo- produserer mindre enn før. teten til en oljebrønn i Midt- nen. Den telles i milliarder fat og Vi befi nner oss midt i oljeæraen.

Framskrivninger fra østen, der det daglig produseres kan avrundes med gode marginer Den første halvdelen av denne æraen 2006 50 000 fat olje ved hjelp av natur- på grunn av det uklare beregnings- åpnet et bemerkelsesverdig, men lig trykk, og utvinning av olje fra grunnlaget. Produksjonen i et land relativt kort kapittel i historien. Den såkalt oljesand i Canada, der det med ﬂ ere oljefelt av forskjellig alder andre halvdelen vil se slutten på trengs store mengder med grave- og størrelse følger som oftest en denne typen energiutvinning og alt Funn og produksjon av konvensjonell olje Milliarder fat per år maskiner. klokkeformet kurve. Etter toppen som avhenger av den. Overgangen Av disse grunner er det viktig går produksjonen tilbake, på grunn kommer til å være dramatisk, og vi å skille mellom konvensjonell olje av mangel på tilstrekkelige reserver, er dårlig forberedt. Det er imidlertid Funn faktiske forventede og tjæresand, tungolje og olje på og prisen går opp. ikke sikkert at vi står foran en kata- dypt vann, arktisk olje og ﬂ ytende Diagrammene illustrerer dette. strofe, for denne overgangen kan Produksjon faktisk naturgass (LNG) fra spesialiserte Den første viser produksjonen av føre til en fredeligere epoke, en tid forventet produksjonsanlegg. Konvensjonell alle typer olje, den andre oppdagel- da menneskene vil leve i harmoni olje er vår viktigste kilde til hydro- sen av nye oljeforekomster og pro- med hverandre og særlig det mil- karboner og vil fortsette å være det duksjonen av konvensjonell olje. På jøet moder jord har gitt oss. Det kan i lang tid. Dermed er det mulig å 1980-tallet begynte vi å produsere hende vi endelig frigjør oss fra oljens forutse når den totale oljeproduk- mer enn vi oppdaget, til tross for forbannelse, som i så stor grad har sjonen når toppen. enorme investeringer i relevant endevendt tingenes tilstand.

Verdens oljeprodusenter

Kilde: Colin Campbell, Association for the Study of Peak Oil and Gas (ASPO), 2007. NORGE

DANMARK RUSSLAND CANADA STOR- BRITANNIA ROMANIA KASAKHSTAN ITALIA ASERBAJDSJAN USBEKISTAN USA KINA SYRIA TURKMENISTAN ATLANTERHAVET TUNISIA ALGERIE LIBYA KUWAIT STILLEHAVET EGYPT INDIA MEXICO THAILAND TSJAD FORENTE NIGERIA ARABISKE TRINIDAD SUDAN EMIRATER VENEZUELA OG TOBAGO KAMERUN COLOMBIA EKVATORIAL- MALAYSIA JEMEN ECUADOR GUINEA SAUDI- BRASIL KONGO ARABIA INDONESIA PERU DET INDISKE HAV STILLEHAVET Forholdet mellom reserver og produksjon, uttrykt i år ATLANTERHAVET AUSTRALIA basert på kjente reserver og produksjon i 2006 Fra 4,3 til 10 Fra 36 til 45 Ingen eller svært liten ARGENTINA Fra 11 til 20 Fra 60 til 90 produksjon og ingen eller svært få reserver Oljeproduksjon i 2006 Fra 21 til 29,3 Mer enn 100 Milliarder fat per dag 1. Forholdet mellom beregnede reserver på slutten av et år og produksjonen i samme år. Resultatet viser hvor lang tid det vil ta å tømme disse reservene hvis den årlige produksjo- Kilde: BP Statistical Review nen fortsetter på samme nivå, noe som er lite sannsynlig ettersom man ser at produksjo- Kilde: BP Statistical Review of World of World Energy 2007. nen synker regelmessig. Produksjonen kan dermed vare lenger, men i mindre volum. Energy 2007. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 ETIKK & SAMFUNN 37

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX

På nett

■ Fornybar energi: www.fornybar.no ■ Stortingets energi- og miljøkomité: www.stortinget.no/komiteene/energi_miljo.html ■ Energy Star: www.energystar.gov ■ ZERO: www.zero.no www.createurene.no

Medaljen ble innstiftet i 1888 og er en Nå får du Medaljen i ny drakt! unik og tradisjonsrik påskjønnelse som arbeidsgiver kan gi sine medarbeidere ved minst 30 års ansettelse.

Mottakeren får nå med et stativ som kan benyttes til å stille ut Medaljen, og et ferdig innrammet diplom. Det følger også med et jakkemerke i sølv. Alt samlet i en ny og eksklusiv perm.

Både mottakere og givere av Medaljen setter stor pris på hedersbevisningen. Feiring av ansatte er en viktig del av miljøet og samholdet på en arbeidsplass, og oppfattes svært positivt både av omverdenen og ansatte i bedriften.

For mer informasjon, send e-post til [email protected], ring 64 83 20 00 eller besøk www.norgesvel.no/medaljen

år

Medaljen for lang og tro tjeneste er et resultat av 30 års samspill 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX KURS OG KONFERANSER

lederkurs Lederens dilemmaer Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, mener at ingen skal ha en skjult korridor til skatteparadiser via advokaters klientkonti, men at det kan løses på andre måter enn ved å gi skattemyndighetene fullt innsyn i transak- og utfordringer i hverdagen! sjoner via advokatene.

Kravene til resultater, inntjening, kundetilfredshet og kvalitet øker, men det gjør kanskje også konfliktnivået og sykefraværet? Psykiske påkjenninger, stress, utbrenthet, Misforståelser arbeidsmiljøkonflikter, omorganiseringer, permitteringer og oppsigelser er blitt en del av lederes hverdag. orrige ukes medieoppslag om Skatt øst, skatteparadi- INNLEGG Ved hjelp av praktiske case, dialog med deltakerne og ser og advokaters taushets- F ■ fokus på noen annerledes tenkemåter, vil vi sette i gang plikt har etterlatt noen misfor- Av Berit Reiss- prosesser som den enkelte kan videreføre i egen virksom- ståelser som også gjenspeilet Andersen, het eller avdeling. seg i lederkommentaren her i leder i Advokatforeningen.. Ukeavisen Ledelsen. Men først det som ikke er en «Det skal ikke værere slik i en 4 timer, kl 08.30-12.30 misforståelse: I Advokatforenin- BY HOTELL DATO KURSKODE gen er vi opprørt over den man- moderne rettsstat at myndighetene skal ha OSLO RADISSON SAS SCANDINAVIA HOTEL 03.11 LED 01 glende respekt for gjeldende rett TRONDHEIM PRINSEN HOTELL 17.11 LED 02 og den lettvinte omgang med tilgang til advokatenes klientopplysninger.» BERGEN RADISSON SAS ROYAL HOTEL 07.12 LED 03 STAVANGER RADISSON SAS ATLANTIC HOTEL 08.12 LED 04 grunnleggende prinsipper som Skatt øst har utvist i sin jakt på informasjon. For oss er det avgjø- bør ikke være slik at noen kan om alle transaksjoner med skat- rende å slå fast at det ikke skal unngå denne opplysningsplikten teparadiser er suspekte. være slik at advokaters taushets- ved å gå veien om advokaters Advokatbransjen ønsker ikke å Flere korte praktiske lederkurs plikt skal vike i møte med andre klientkonti. I den grad de reelle være hjelpesvenn for skattesnusk. les mer/meld på: gode formål. Det skal ikke være transaksjonspartene ikke frem- Vi vil gjerne se hele bildet. Og i www.infotjenester.no eller telefon 07505 slik i en moderne rettsstat at myn- kommer ved navn i bankenes helhetsbildet har både den enkel- dighetene skal ha tilgang til advo- registreringer ved slike overfø- tes opplysningsplikt og advokaters katenes klientopplysninger. ringer, er det et problem som taushetsplikt en plass. Når det bør løses. Dette kan og bør løses kommer til kjernen, tror jeg derfor Så til misforståelsene: på andre måter enn ved å gi vi er nokså enige – og jeg minner Infotjenester støtter og utvikler arbeidslivet ved å levere kurs og webbaserte fag- og kompetanseverktøy innen HR, ledelse, HMS, lønn og regnskap ■ Det er ikke vår agenda å skattemyndighetene fullt innsyn redaktøren om at han er hjertelig skape, eller forsvare, en skjult i de samme transaksjonene via velkommen til Advokatforenin- korridor til skatteparadiser. advokaten. gens årstale senere i høst. Der er Infotjenester AS, PB 1113, 1705 Sarpsborg Gjeldende rett sier at vi alle må ■ Det er selvfølgelig også en det nettopp prinsippene knyttet telefon 07505 Faks 69 97 17 17 e-post: [email protected] www.infotjenester.no oppgi pengeoverføringer av en misforståelse når Ukeavisen til advokaters taushetsplikt som viss størrelse til utlandet. Det Ledelse får det til å fremstå som er temaet.

Trenger Gründer- og du og dine ledelsesdager 27.–28. oktober medarbeidere et nytt kurs i høst? Kurs og konferanser med fri transport for grupper på +20. Dekker strekningen Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinje BI Kompetanseforum og mange spennende aktivitetstilbud. Flotte kurslokaler og god, hjemmelaget mat!

HURDALSJØEN Meld deg på her: HOTELL OG KONFERANSESENTER ukeavisenledelse.no/gld 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 ETIKK & SAMFUNN 39 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

– Vi satser på at den ny ISO-standarden for samfunnsansvar skal bli et verdifullt hjelpemiddel også for norske bedrifter, sier Trine Tveter i Standard Norge.

ISO-standard om MIDDAG&SHOW samfunnsansvar Dagbladet VG En ISO-standard om Management. I tillegg er 40 del- slags land. Det er som sagt en takere med i en norsk speilkomité oppsetting av typer hensyn virk- samfunnsansvar vil for å forsikre seg om at norske somhetene må ta, og så må de bli lansert neste høst. interesser blir ivaretatt i det inter- selv defi nere hva begrepene skal nasjonale arbeidet. bety i de enkelte situasjonene man Et forslag utarbeidet i arbeider i. Defi nerer begreper et samarbeid mellom Naturlig utgangspunkt Store deler av dokumentet består SShhoww og 2 reettterrs menyny fraa kr 675,,- 90 land blir nå lagt av defi nisjoner av sentrale begre- Kunder, partnere og andre tilknyt- per som samfunnsansvar, etikk tede virksomheter kan imidlertid ut på høring. og miljø, og hvilke elementer stille konkrete krav til samfunns- man skal ta hensyn til når man ansvar hos de bedriftene man AV DAG HÅKON HELLEVIK forholder seg velger å sam- Dagbladet [email protected] til eksempelvis arbeide med. arbeidstakere Dette gjøres nå i «Over 90 land VG Hensikten er å skape av avkla- eller kunder. økende grad ver- ring av hva samfunnsansvar Hovedhensikten har deltatt, og den over, og her for næringslivet i realiteten skal med standarden håper Trine Tve- BT bety. Samfunnsansvar er noe alle er å klargjøre de jeg synes det ter at standarden mener at alle bør «ta», men det begrepene som er imponerende vil bli et naturlig fi nnes et utall oppfatninger av hva brukes når sam- utgangspunkt. begrepet egentlig inneholder. funnsansvar at en så stor ISO 26000 – Helt til nå, sier adminis- omtales. gruppe land med vil bli gjenstand trerende direktør Trine Tveter i Standarden for en såkalt Show og 2 retters meny fra kr 715,- Standard Norge. Dette er en med- har fått titte- så forskjellig åpen høring. lemsorganisasjon for nasjonal len ISO 2600, utgangspunkt har Det vil si at standardisering på de aller fl este Veiledning om hvem som helst 3 samfunnsområder. Organisasjo- samfunnsan- klart å bli enige.» kan komme nen har vært sentral i det norske svar. I motset- med innspill og arbeidet med samfunnsansvars- ning til andre synspunkter på standarden. standarder, som for eksempel de utformingen. Det kan de gjøre ved som omhandler kvalitet og miljø, å gå inn på Norsk Standards nett- 90 land er ikke denne en standard man sider, hvor dokumentet vil bli lagt – Det har vært en veldig spesiell kan sertifi sere seg i. ut. Fristen for å gjøre dette er satt prosess hvor over 90 land har – Det er ment som et sett med til 18. desember. De innkomne deltatt, og jeg synes det er impo- retningslinjer som kan fortelle kommentarene vil bli bearbeidet nerende at en så stor gruppe land bedriftene hvilke elementer de av den norske speilingskomiteen, med så forskjellig utgangspunkt skal ha med i tankegangen når og sendt ISO i form av en sam- har klart å bli enige. I tillegg har de vurderer hvordan de forholder let uttalelse fra hele den norske Show og 2 retters meny fra kr 665,- organisasjoner som OECD, WHO seg til slike spørsmål. Vi satser på høringsrunden. Hotellpakker ring 23 11 88 02 og EU deltatt. Arbeidet har tatt tre at dette skal bli et verdifullt hjelpe- Det er Sverige og Brasil som år, og har foregått i alt fra mindre middel også for norske bedrifter, har stått i spissen for arbeidet, grupper til store samlinger med så sier Tveter. men meningen er at standarden For bestilling 23 11 88 00 I samarbeid med Stand Up Norge leverer vi komikere, mye som 500 deltakere, sier hun. – Hva sier standarden konkret om skal bli vedtatt og lansert i Oslo. konferansierer og annen I den internasjonale arbeids- hva slags lønnsnivå og forhold man – Norge skal arrangere ISOs underholdning til deres arrangement. gruppen er det seks norske med- kan la sine ansatte jobbe under? årskongress for 2010, noe som Ta kontakt på 23 11 88 20 lemmer, representert ved Barne- – Den inneholder ikke kon- vil skje i Oslo i september. Da er Kontakt oss for eventer, konferanser og likestillingsdepartementet, krete krav på slike punkter. Den det meningen at denne standar- og kick off på www.latter.no Forbrukerrådet, Høgskolen i må bli generell, for den skal gjelde den skal bli endelig vedtatt, sier Telemark, Telenor, DNV og CSR for alle slags virksomheter i alle Trine Tveter. Spis, drikk og vær glad på latter 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX STILLINGSANNONSER

Forholdene må legges bedre til rette for at norsk miljøteknologi også kan produseres her i landet, ellers går alle arbeidsplassene utenlands, mener investor Jens Ulltveit-Moe. Monumentale HYKLERE Investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe (67) tar bladet fra munnen og kaller politikere og naturvernere for monumentale hyklere med den veldedighetspolitikken begge grupper driver i miljøpolitikken.

AV BJØRN R. JENSEN Cluster (ORECC) er at energien leblad på sin fabrikk i Arendal. [email protected] er for billig her i landet. Det gjør Han er også inne i solenergi Denne avisen leses at mange fremtidsrettede prosjek- etter at han i fjor solgt rede- – Regjeringen gir inntrykk av ter på miljøteknologisiden ikke riet Knutsen O.A.S. Shipping at den vil gjøre noe med forny- blir realisert. I tillegg kommer og fi kk nye milliarder kroner bar energi. Men dette er bare så at andre land har mer sjenerøse å investere for. Også dette pro- av 50 000 ledere.* lenge det ikke skjer i Norge og støttesatser for å ta miljøtekno- sjektet må han kommersialisere ikke ødelegger norsk konkur- logi i bruk. Dermed står man nå utenlands. Slik satsing tar ikke ranseevne. Naturvernerne er overfor norske virksomheter som av her i landet uten at regningen dessuten blant de største brem- eksporterer kompetansen, mens for utslipp av klimagasser fak- seklossene når det gjelder å løse industriproduktene og arbeids- tisk sendes til de som foruren- klimaproblemene. Disse synes å plassene blir igjen i utlandet. ser, mener han. I dette tilfellet tro at det fi nnes måter å løse CO2- oljeindustrien. Mange av dem utslippene på som ikke sjenerer Milliarder i miljø noen. Selvsagt må Selv har Jens Betale hva det koster klima prioriteres Ulltveit-Moe sat- – Det er et prisspørsmål, men lot er på utkikk etter foran fosseskjønn- «Oljeindus- set milliarder av vi forurensende industri dekke het. Hykleriet er trien er i kroner på bioeta- de virkelige utslippskostnadene, monumentalt, nol fra sukkerrør kom vi langt. Oljeindustrien er både i Norge og i virkeligheten i Sør-Amerika, i virkeligheten kraftig subsidi- nye utfordringer. hele verden, sier kraftig sub- nærmere bestemt ert, siden «kloakken» går rett Ulltveit-Moe til i Biofuel Energy ut, sier Ulltveit-Moe til Dagens Dagens Nærings- sidiert, siden i Brasil. Denne Næringsliv, og legger til at det er liv. satsingen gikk ikke så mange milliardene som ‘kloakken’ går riktignok nesten trengs, omtrent det Norge bruker Blir mest rett ut.» konkurs i fjor på bistand – om lag 23 milliarder festtaler Nå dem med en sommer – med kroner årlig, eller en prosent av Han får støtte av milliardtap for bruttonasjonalproduktet. mange andre industriledere her Ulltveit-Moe selv – men fl yter Han sender ballen over til poli- i landet i sitt syn på at den norske fortsatt. Produksjonen av biodriv- tikerne, som han mener hykler i stillingsannonse her! satsingen på klima for det meste stoff i beskyldes av naturvernere miljøsaken og bare administrerer består av festtaler og at landet lig- for å øke matvareprisene i verden. Norge fra dag til dag i stedet for ger langt på etterskudd når det Om produksjonen legges til tidli- å ta de strategiske valgene han gjelder å satse på teknologi som gere oppdrettsområder for kveg, mener er nødvendig for at landet kan gi et bedre klima, globalt, og får det ingen konsekvenser for skal ha et miljørettet næringsliv Ring 815 44 110 som også kan gi nye arbeidsplas- produksjonen av hvete og mais, om 20-30 år. Valget bør etter hans ser og økt verdiskaping nasjo- og dermed er den saken løst, mening først og fremst være å få www.lederjobb.no nalt. mener han selv. til en økning av energiprisene, Et kjernepunkt hos Ulltveit- Nå er fokuset på utviklingen som igjen kan gjøre norsk sat- Moe og mange andre i samar- og byggingen av kraftverk for sing på alternative energikilder * MMI Fagpresseundersøkelsen 2008 beidsorganisasjonen Oslo Rene- energien i sol, vind og bølger. lønnsom å utvikle og produsere wable Energy and Environment Ulltveit-Moe vil bygge vindmøl- innenlands. STILLINGSANNONSER 42 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen ﬁ nner du på HVA SKJER? Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim KNIPSING SPRE FARKOST ØKSE- HYL MYNT HODE HÅND- UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS TAK REP ORG. SKOLE

GAMMEL Hold deg oppdatert - følg med på DAME FENGSEL våre kurs, seminarer og konferanser: MUSIKAL SKRØNER www.kskonsulent.no- konferanser MØTES KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor RETT DYRNAVN BY 20 Suksess med mennesker gir suksess i REM- OKTOBER MENE FAR- EURO- markedet KOSTER PEER SLÅTT 1–31 Hvordan bli mer robust i møte med Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse raske endringer? E-læringskurs, klasseromskurs og http://www.bi.no/suksess sertiﬁ sering. Alle nivåer. www.metier.no/academy 22 Sikkerhetskonferansen 2009: Risk NÆR- MÅL Vigdis Lamberg tlf. 92265641 Management INGS- VOKST MIDDEL LEKE 5 – Risikovurdering og ledelse, Stavanger Livsledelse og helse www.bi.no/kompetanseforum Finn dine ressurser og muligheter. Kurs 6 formiddager. 25 Courage to Act www.helenstaubo.no Oslo www.lifegarden.no www.norskcoachakademi.no NAVN HUMRER tlf 915 37 345 / 997 53 154 27–28 Gründer og ledelsesdager OVER- 5–8 Coaching, kommunikasjon og selvledelse www.ukeavisenledelse.no/gld AV- GANG NLP Practitioner SLØRE 28 DYR Modul 2 uke 41: Språk og Strategier Hvordan gjøre business med Kurslederne Lene Fjellheim og Berit Sør-Amerika NABOER www.chamber.no REDSKAP VOLD- W. Andsem fasiliterer en praktisk og RESPEKT SOM energifylt lederutdanning. 28 Den store energi dagen – Du er SPILLES CoachTeam as på Sjømannsskolen forandringen! www.coachteam.no Sammen med Ragnhild Nilsen vil SYND 6 Kunsten å Coache du oppleve et spennende perledykk i LIVLIG din egen hverdag. Velkommen til en DISTRIKT Trinn 1 Modul I FLOKK www.norskcoachakademi.no workshop som garantert vil gjøre en forskjell! Tidspunkt: 0900 – 1530 NAVN 6 FOR- Temadag: Teamutvikling, Oslo Sted: Sjømannsskolen. STÅR GÅ www.bi.no/teamutvikling Pris: 2995,- inklusive lunsj og boken Du er forandringen! BYGD LIKE 12–15 NLP Master Practitioner, Coaching, CoachTeam as på Sjømannsskolen PLANTE BLEKKE Forståelse og Handling www.coachteam.no info@coachteam. Modul 4 uke 42: Teamcoaching (åpen no tlf 4000 4500 for alle med coachbakgrunn) www.coachteam.no [email protected] 29 Workshop 2: Førstegangsledelse og tlf 4000 4500 ledertalentutvikling EDEL- HERSKE DEN- STEIN EROBRE www.bi.no/workshops GANG 15 Styre2009dagen TEVLING Temaet for årets konferanse er styring i krisetid. KUNNE www.bi.no/styredagen NOVEMBER 15–16 Salgsledelse i turbulente tider, Oslo 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse RETT www.bi.no/salgsledelse E-læringskurs, klasseromskurs og 15–17 1. modul NLP-Practitionerutdanning sertiﬁ sering. Alle nivåer. Jørn Støylen © 2009 Bergen Sandviken For oppstart, se www.metier.no/ Ålreit Institutt academy eller ring Metier Academy v/ www.alreit.no Vigdis Lamberg tlf. 92265641 15–17 «Systemisk NLP og Coaching» – Inn- 2–4 LF Prosesslederutdanning sikt i systemisk tenkning og praktisk www.bi.no/kompetanseforum konstellasjonsarbeid til bruk som selv-, 3–7 Elements of Shipping team- og organisasjonsutvikling http://www.bi.no/shipping Bergen Sandviken Ålreit Institutt 3–5 Langtidsfrisk Prosesslederutdanning www.alreit.no www.bi.no/langtidsfrisk 20 Morgendagens reiseliv 2009, Oslo 4 Presentasjons- og kommunikasjonstek- www.bi.no/morgendagensreiseliv nikk med fokus salg www.chamber.no 20 Corporate Social Responsibility – Workshop – Lær å lage en CSR-guide for din bedrift www.chamber.no

Gründer- og ledelsesdager Partall-større-enn-sudoku BI Kompetanseforum Meld deg på her: ukeavisenledelse.no/gld Løses som vanlig sudoku (tallene 1–9 i Løsning: hver rad, kolonne og 3x3-boks), men i 27–28 oktober stedet for gitte tall er følgende oppgitt: Større-enn-tegn mellom rutene i hver boks, og rutene med partall er skraverte. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 43 36 % c av canadierne har i løpet av de siste måne- dene vært bekymret for at de selv eller Verden mener andre i husholdningen skal miste jobben. www.ukeavisenledelse.no – ukens synspunkter fra hele verden Samtidig har 41 prosent bekymret seg for Ukeavisen Ledelse er en avis for verdien på investeringene sine, og 37 % ledere og ressurs personer som er for at de ikke skal klare å betale husleie opptatt av verdi skaping, samfunns- eller lån. ansvar og faglig utvikling. Kilde: Angus Reid Strategies Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko- 57 % nomi og næringsliv. av befolkningen i Iran har ingen tillit Ukeavisen Ledelse er uavhengig overhodet til USAs president Barack og ikke et talerør for noen Obama. Obama gjør det dermed litt organisasjoner. bedre enn sin forgjenger George W. Bush. I 2008 uttrykte nemlig 72 pro- REDAKSJON: sent av iranerne mistillit mot Bush. 14 Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 prosent av den iranske befolkningen E-post: [email protected] sier de har «noe tillit» til Obama. 68 % ABONNEMENT KL. 8-16: Kilde: worldpublicopinion.org Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 av peruanerne ser på E-post: [email protected] regjeringen i Bolivia ANNONSE: som en ﬁ ende av Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Peru. Bare 16 pro- E-post: [email protected] sent mener bolivian- POSTADRESSE: ske myndigheter kan 70 % 24 % Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo anses som Perus av britene mener statsminister av australierne er misfornøyde BESØKSADRESSE: venner. Perus presi- Grubbegata 6, Oslo dent Alan García har Gordom Brown gjør en dår- med Kevin Rudds innsats som UTGIVER: Ad Fontes Medier AS nylig beskyldt Chile lig jobb. Bare 26 prosent gir statsminister. 65 prosent oppgir PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) og Bolivia for å legge Brown gode skussmål. Sam- imidlertid at de er fornøyd med en «hemmelig plan» tidig mener 59 prosent at Det jobben han gjør. Rudd kan der- TRYKKERI: Nr1Trykk AS for å sikre Bolivia konservative partiets leder, med fortsatt være tilfreds med tilgang til Stillehavet. David Cameron, er dyktig i sin tilliten i befolkningen. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: jobb. Dårlig nytt for britiske Kilde: Newspoll/The Australian Kilde: Ipsos, Apoyo, Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] Opinión y Mercado/ Labour, med andre ord. El Comercio Kilde: YouGov REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: Dette skjedde – neste uke Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: 2. oktober ■ i 1957 ble Sputnik 1, verdens første kun- Kina Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ stige satellitt, skutt opp – dette regnes som ■ i 1960 vedtok Odelstinget den første nor- har Liv og Live navnedag JOURNALISTER: ■ starten på romalderen ske abortloven i 1813 ble det Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] Norske Stu- Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] dentersamfund 5. oktober 7. oktober stiftet ■ har Bo, Boye og Brynjar navnedag ■ har Berit, Berte, Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] ■ i 1869 ble den ■ i 3761 f.Kr. er 5. oktober utgangspunktet Birgit, Birgitte og Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] indiske folkelede- for den jødiske kalender (beregnet dato for Brit navnedag Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] ren Mahatma verdens skapelse) ■ i 1908 ble Kreta Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] Gandhi født ■ i 1908 erklærte Bulgaria seg som selv- en del av Hellas ■ i 1901 ble den stendig kongerike ■ i 1922 ble Bislet DESIGNSJEF / WEBMASTER: britiske marines ■ i 1961 lanserte the Beatles sin første idrettsplass åpnet Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 føste ubåt sjøsatt plate, ■ i 1952 ble [email protected] ■ i 1950 kom singelen Vladimir Putin WEB: Charles M. «Love Me født Marianne Reinskou Granerud Schulz’ tegnese- Do», i ■ i 1998 ble Oslo lufthavn, Fornebu nedlagt Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] rie Knøttene på trykk for første gang Storbritan- ■ i 1998 ble Oslo Lufthavn Gardermoen nia ofﬁ sielt åpnet av kong Harald ANNONSER: 3. oktober ■ Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse i 1989 22 31 02 18 — 92 44 58 46 ■ har Evald og Evelyn navnedag ﬁ k k D a l a i 8. oktober [email protected] ■ ■ i 1862 ble Kongsvingerbanen åpnet Lama har Benedikte og Bente navnedag Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse ■ i 1906 ble SOS internasjonalt nødsignal Nobels ■ i 1895 ble Juan Perón født 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ■ ■ i 1932 erklærte Irak seg uavhengig av fredspris i 1940 ble det innført rasjonering på syk- Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Storbritannia keldekk og –slanger i Norge [email protected] ■ 6. oktober ■ i 1990 ble de to tyske stater gjenforent; i 1948 ble Norge medlem av FNs sikker- Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 DDR ble re-innlemmet i Forbundsrepublik- ■ har Møyfrid, Malmfrid og Målfrid navne- hetsråd [email protected] ■ ken Tyskland dag i 1958 ble det for første gang satt inn en Anders Hartmark — salgskonsulent — 22 31 02 32 ■ i 1877 kom det første nummer av Arne pacemaker i en pasient. Operasjonen ble [email protected] 4. oktober Garborgs «Fedraheimen» ut gjennomført av den svenske kirurgen Åke Lars Sæterhagen Rotegård — salgskonsulent ■ har Frank, Frans og Francis navnedag ■ i 1913 spilte Det Norske Teatret sin første Senning 22 31 02 31 – [email protected] ■ i 1824 ble Mexico republikk forestilling i Oslo: «Jeppe paa bierget» ■ i 1982 ble Helmut Kohl forbundskansler i Geir Johansen — Research- og analysekoordinator ■ i 1830 løsrev Belgia seg fra Nederland ■ i 1914 ble etnografen, zoologen, oppdage- Vesttyskland 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1883 hadde Orientekspressen sin ren og eventyreren Thor Heyerdahl født ■ i 1993 opphevet FN de økonomiske sank- OPPLAG: åpningstur ■ i 1928 ble Chiang Kai-Shek president i sjonene mot Sør-Afrika Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 [email protected]

Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert [email protected] på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Gratis nyhetsbrev og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: mandag – lørdag 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN/SCANPIX

Guttene på Tonsenhagen skole i Oslo må sitte og tisse. Mannsforskerne lurer på hvordan de nå UKENS PRESIDENT skal kunne bli gode brannmenn. Hvem skulle tro at skogens runder med Dag Terje Andersen. sønn, den tidligere tømmerhogger Men det skjer noe med dem som Behn til Kongo og den statsråden med absolutt blir stortingspresidenter. Det er ikke Ari Behn er deppa. Han føler seg utafor, drikker mer enn tøffest proletarimage, Dag Terje spøk å sitte der dag etter dag og han bør og er vanskelig å ha i hus, sier han. Han tror han Andersen skulle ende opp som høre på alt disse representantene kommer til å bli sparket ut hjemmefra. Det er bedre at han stortingspresident? Han hadde ikke kan fi nne på å si. Det oppstår et tar seg en tur «enn å ha meg gående hjemme», sier han. lyst til det selv en gang. Sitte der på oppdemmet behov for å snakke, si Han vurderer å reise til Kongo av alle steder. Han sier han har utstilling time etter time og passe ifra og bli sett. Se bare på Jørgen sympati for eventyrerne Tjostolv Moland og Joshua French. på at ingen ting bryter med Stor- Kosmo, riksrevisoren. Han er ennå En deppa Behn på besøk hos de to i fengselet med ver- tingets etikette. Det er ikke noe liv. ikke kommet over det. Fortsatt rir denspressen på slep. Dette kan bli kjempebra. Et umerket Det hjelper ikke at man er rett etter han rundt som en revisjonens rid- sted for en ny salve mot Carl-Erik Grimstad. kongen i rang. Å være konge er ikke der, smeller med pisken og anklager FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN/SCANPIX stort bedre i våre dager. Bare snakk alle han kommer over for surr og FOTO: GEIR OLSEN/SCANPIX med Ari Behn. Han har visst blitt rot. Siste var det Veivesenet og deppa av å bevege seg i det privile- Samferdselsdepartementet. Sauebønder sliter gertes rekker. Rebellen og outside- Thorbjørn Jagland holdt seg i ro Landets mest kjente tusle rundt der husdyr ferdes, men han legger ikke all skyld på ren Behn vant prinsen. Mette Marit, som president et års tid. Så begynte sauebonde, Lars Sponheim, er er det stadig fl ere som slut- Erik Solheim. Han er tross alt som ifølge henne selv en periode han å belære politikerne om å være tilbake i sauefjøset. Det er bra, ter med sau. Blant dem blitt 68 år. Nå får han bedre tid levdelevde et ttemmelige utsvevende liv, langsiktige. Sist sommer tok han til for landet trenger de sauebøn- er landets nest kjente til å gå på ski. Går det som Liv vantvant selvselvestee kronprinsen. Hun er å kritisere Jens Stoltenberg for ikke å dene vi kan få. Og de må være sauebonde, skikongen Signe Navarsete vil i Soria omskaptomskapt ttil kronprinsesse av beste være klar og tydelig nok. Nå er han av den hardhause sorten. For Gjermund Eggen. Moria-forhandlingene, får sort.sort. Det ser ut til at det går bra. blitt generalsekretær i Europarådet. på grunn av alle disse rovdy- Det er vemodig, sier han ta med seg gevær i DetDet måmå da gå an å gjøre Dag Han har nok fått ut det meste av rene som SV absolutt vil skal han til Nationen, tilfelle han treffer på ulv. Terje AndersenAnd til en skikkelig frustrasjonen over å ha levd livet formellformell oogg ærverdig stortingspre- som president uten makt i fi re år. sident,sident, tenktete Stoltenberg. Snusen Hvordan kommer det til å gå får han lelegge bort, og de som lærte med Dag Terje Andersen? Dette kan Mette MaritMa etikette kan da ta noen bli tøffe greier for en skogens mann.

UKENSUKEN UKENS KULTURELLE

– BøBøkerk er ikke kultur, sa Stortingets yyngstengste politiker, Mette Hanekamhaug (2(22),2), førfø valget. Det skapte selvsagt rabalder. Nå avs slører hun i en samtale med Dagbladet at hhunun sselve har lyst til å gi ut bok. Om det indre. Hun tenkerte nemlig veldig mye og føler veldig mye. DDet svinger opp og ned hele tiden, sier hun. Spen Spennende.n Det er nytt av året at Frp-ere er bbegyntegyn å skryte på seg at de har et åndsliv.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Blue Billettbestilling: Cabaret Blue 815 70 435 Billettservice 815 33 133 Hotell pakker 09901 www.cabaretblue.no

Spilles på Radisson Blu Scandinavia Hotel