0933 Bok.Indb

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

0933 Bok.Indb GJØR NOE MED DET! Reduser sykefraværet med gode LEDELSE, KREATIVITET lederverktøy for oppfølging OG VERDISKAPING og forebygging 03. desember 2009, Oslo www.infotjenester.no www.sivilokonomdagen.no A-AVIS FOTO: MARTE FRIMAND MARTE FOTO: 2. OKTOBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 33 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30 NAV-rapport: DRAMATISK ØKNING I Helge Gabrielsen: KVINNERS SYKEFRAVÆR SYKEHJEMSGURUEN SIDE 6 SIDE 22 FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: SCANPIX Toppsjefen: Oljetoppen er nådd SIDE 34-37 Elitebyråkraten Benja Stig Fagerland om Common Ground NAV-sjef Tor Saglie er det beste av det som kan dyrkes – en ny, fantastisk bok fram av rasen byråkrat her til lands. Faglig sterk, stø, SIDE 26 pålitelig og litt kjedelig. I vinter kom han skikkelig ISO-standard bakpå, trolig for første gang i livet. SIDE 15–20 om samfunns- LEDERVERKTØY: SIDE 28 ansvar SIDE 39 INGVAR KAMPRADS NI BUD FOTO: SCANPIX Nye ledere i staten skal gjøre en forskjell! Årskonferansen for nye ledere i staten 27. oktober 2009, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo Arrangør: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Påmelding: www.kurs.difi.no Påmeldingsfrist: 7. oktober 2009 2 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX JEFF FOTO: Inger Lise Hansen vil ha opprydning, men risikerer å bli ryddet vekk som nestleder. Striden om makten og troen i KrF Uenighet om hvem som bør være partileder, hvem man skal samarbeide med og hva som skal være partiets sjel – det er mer enn KrF kan makte. Dette er oppskriften på å ende under sperregrensen ved neste korsvei. agfi nn Høybråten har hatt fi re år uten så unna samarbeid med Frp i Oslo. Det reagerer bedehus-Norge. Bedehus-Norge er i sterk tilbake- mye som et snev av regjeringsslitasje på å David Hansen, tidligere KrFU-leder og bystyre- gang. Fordi KrF er så sterkt knyttet til og assosi- Dfl ytte KrF oppover på meningsmålingene. representant i Oslo, på. Han mener tiden er inne ert med bedehuskulturen, makter en ikke å få Istedenfor gjorde de et historisk dårlig valg, og for å gå i kompaniskap med Frp i hovedstaden. innpass hos kristne som befi nner seg på andre målingene etter valget viser fortsatt en fallende Uenighet om forholdet til Frp, er det enkleste arenaer i kirke og samfunn. tendens. Dagfi nn problemet de har å takle. Knut Arild Hareide og Inger Lise Hansen Høybråten har så Inger Lise Hansen, nestleder i KrF, mener representerer en ny generasjon kristne som ikke «Dagfi nn Høybråten og Knut langt ikke lykkes som at det burde skje en opprydning i partiet. Hun er styrt av hjertesakene alene. De ønsker at KrF partileder. Nå sier vil at KrF skal bli et bredere parti og sier til Vårt skal bli et bredere idéparti. Denne fl øyen vil også Arild Hareide kan ende opp Vikna-ordfører Karin Land at medlemmer som ikke vil slutte seg til oppheve bestemmelsen om at man må være en som Jens Stoltenberg og Søraunet rett ut til KrFs brede verdiprofi l bør forlate partiet. Slikt bekjennende kristen for å ha tillitsverv i partiet. Vårt Land at han bør går ikke upåaktet hen. Det er opprørsstem- Dagfi nn Høybråten er en dyktig politiker og Thorbjørn Jagland.» trekke seg. Tidligere ning i KrF på Jæren, skriver Vårt Land etter å gjorde det meget bra som statsråd. Men han har nestleder Dagrun ha snakket med fi re sentrale KrF-politikere i klarer altså ikke å skape vekst og begeistring. Eriksen sagt at parti- området. De varsler at de vil stille en motkandi- Sannsynligvis er det en umulig oppgave. KrF ledelsen må vurdere dat til Hansen på landsmøtet. Talsmannen for er et parti i strid med seg selv. Det er vanskelig om de er de rette til å «Kristenfolket», Bjarte Ystebø, følger opp og sier å komme videre når misnøyen rundt Dagfi nn Ved redaktør Magne Lerø lede partiet. Er man til DagenMagazinet at «Hansen ikke er utrustet Høybråten begynner å spre seg. en troskyldig sjel, til å være leder, men plass til henne i partiet må Dagfi nn Høybråten og Knut Arild Hareide [email protected] kan man jo tro at hun det være». kan ende opp som Jens Stoltenberg og Thorbjørn bare hadde seg selv På Jæren kritiserer de også Knut Arild Jagland. Sterke krefter presset på for at Jagland i tankene. De fl este Hareide for at han har kritisert partifeller for å skulle vike plassen for Stoltenberg, fordi han ble oppfattet det som om det var Dagfi nn Høybråten være for smalsporet. De stoler ikke på Hareide sett på som den som kunne løfte Ap. Deler av hun først og fremst tenkte på. fordi han ikke vil fronte hjertesakene, slik Dag- KrF mener det kun er Knut Arild Hareide som Så langt har Dagfi nn Høybråten ikke sagt fi nn Høybråten gjør. På Jæren vil de ha Høy- kan makte å gjenreise KrF. De vil slippe ham til, noe annet enn at han tar ansvar for det begrede- bråten som leder, og sier de ikke lenger regner jo før jo heller. lige valgresultatet ved å fortsette som partileder. Hareide som kronprins. Det spørs om KrF vil makte å bli enige om Det er forståelig. En partileder må regne med – Vi ønsker å være Kristelig Folkeparti, ikke hva som skal være partiets sjel. Bedehus-KrF motvind etter et elendig valg. et religiøst folkeparti, sier Margit Hunemo, som er neppe rede til å overlate styringen til slike KrF har en sterk konservativ fl øy som er opp- er gruppeleder for KrF i Time kommune. som Inger Lise Hansen. Dagfi nn Høybråten tatt av hjertesaker. De har samlet seg i aksjonen Knapt noen kjenner KrF bedre enn Kåre Olav sitter med nøkkelen. Han må forsøke å forene «Kristenfolket» som er opptatt av kamp mot den Solhjell, som i fjor ga ut boken «Tru og makt», fl øyene i partiet. De har ikke råd til en avskal- nye ekteskapsloven, støtte til Israel og å få fjernet 700 sider med KrFs historie fra oppstarten i 1933 ling. de rødgrønne fra regjeringskontorene. De vil at og fram til i dag. Han er selv aktiv i KrF som Det beste vil være å bestemme profi l nå. Da KrF skal være med i en borgerlig regjering der varaordfører i Gol. Han sier til Vårt Land at KrF har man fi re år på å fremstå som det man vil også Frp er med. dyrker en utdøende kultur og at partiet er i ferd være. Faren er at frontens skjerpes ytterligere, Det vil ikke Dagfi nn Høybråten ha noe av, og med å utslette seg selv. Det er bedehuskulturen men uten at det foretas et klart profi lvalg. Da han representerer nok det store fl ertall i partiet. som vi blant annet fi nner på Jæren han har i vil KrF hangle videre, og sjansen for at man vil Han har til og med sagt at KrF bør holde seg tanken. KrFs base har gjennom historien vært havne under sperregrensen er meget stor. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 LEDERPLASS 3 Redernes skattefobi Elisabeth Grieg angripes nå av sine egne skripsredergubber fordi hun ikke sutrer KRISTIANSEN/SCANPIX J. HARALD LARS FOTO: høyt nok om det norske skatenivået og forsvarer vår velferdsmodell. Det mangler ikke på politisk uforstand blant skipsredere. or en måned siden skrev Elisabeth Grieg, det landets redere. De betaler under én prosent president i Norges Rederiforbund, en kro- i skatt. De er privilegerte og forskjellsbehandlet. Fnikk i Dagens Næringsliv hvor hun roste Men formuesskatten har de fått fullstendig i den norske velferdsmodellen og ga uttrykk for at vrangstrupen. Og det er denne skatten som er den er bra for næringslivet. Det skulle hun aldri Griegs anliggende. ha gjort, mener sentrale personer i norsk skips- Det er gode grunner til å redusere og gjøre fart. Skipsrederne Dan Odfjell, Fred. Olsen, Wil- endringer i formuesskatten. De er for eksem- Elisabeth Grieg kritiseres for ikke å være ensidig nok i liam Wilhelmsen og Rolf Westfal-Larsen er blant pel ikke heldig at eierne må ta ut egenkapital i sin skattekritikk. dem som har reagert, dog bedriften for å betale formuesskatten. Og det er med varierende styrkegrad. gode grunner for i det minste å unnta arbei- hadde bygget seg opp, ble det skapt et inntrykk «At den fremste Odfjell har skrevet brev dende kapital. Spørsmålet er hvor grensen for av at hele næringen ville forlate landet om de tillitsvalgte for landets til styret og sier han er hva som skal beskattes skal trekkes. Per Olaf ikke fi kk det som de ville. Men selv om regjerin- rystet. Han mener Grieg er Lundteigen har lansert en modell som i alle fall gen forlangte at næringen skulle betale rundt redere kan mene at mest opptatt av å mar- bøndene er fornøyd med. 20 milliarder kroner i utsatt skatt, er det ikke skattetrykket ikke er for kedsføre seg selv fremfor Stein Erik Hagen har sagt at han er åpen for mange som har fl agget ut. Noen skipsredere å representere næringens å drøfte en økning i utbytteskattene dersom har til og med «meldt overgang» til Norge fra høyt, er nærmest som å interesser. Andre er opptatt formuesskatten droppes. Han forstår altså at utlandet etter at regjeringen reduserte rederibe- banne i (sjømanns)kirken.» av at styret må ta stilling man må forholde seg til den virkeligheten som skatningen til under én prosent, samtidig med til om de støtter Grieg. Det dagens regjering representerer. Næringslivet i at de krevde innbetaling av utsatt skatt. kan bli en interessant sak. Norge kan ikke forvente seg noen vesentlig let- At sutrekulturen står sterkt i rederinæringen, Men det er nok såpass mye telse i bedriftsbeskatningen det nærmeste fi re er ikke noe nytt.
Recommended publications
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 18 (2000-2001)
    Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2 Dokument nr. 18 2000–2001 Publikasjonen finnes på Internett: www.stortinget.no 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av 5. juni 2000, legger med dette frem sin rapport. Rapporten er enstemmig. Oslo, 1. mars 2001 Eivind Smith leder Erling Grimstad Aanund Hylland Kristin Holth Skatvedt Unni Steinsmo Henning Harborg Anne Britt Justad 4 Dokument nr. 18 2000–2001 Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2000–2001 Dokument nr. 18 5 INNHOLDSOVERSIKT Sammendrag ............................................................................................................................... 11 DEL 1 I Oppnevning og arbeidsvilkår .......................................................................................... 21 II Mandat m.v. ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • Norbom-Prosessene”
    3. Utviklingen 1989/90–1992: ”Norbom-prosessene” Bakgrunnen Departementsråd Norbom begynte altså arbeidet med å forberede omordningen av helseforvaltningen før valget i september 1989. En viktig avklaring kom på et møte han hadde på sitt kontor med sentrale folk i departementet 12. juli det året. Det var, som det het i overskriften til referatet, et ”Møte for å se på forholdet mellom Sosialdepartementet og Helsedirektoratet”. Men før dette møtet ble holdt hadde en rekke saker, spesielt tilsynssaker, gjort at forholdet mellom Helsedirektoratet og departementet, hadde tilspisset seg. Også andre saker hadde skapt uro omkring helseforvaltningen, blant annet en del skjærmysler mellom direktoratet og SIFF, og mellom dets sjefer Torbjørn Mork og Bodolf Hareide. Også disse ”sakene” bidro til at Norbom og hans folk etter hvert fikk nok. Før vi sier mer om møtet i juli, skal vi kort omtale litt av den tilsynskrangel som utspant seg i pressen like før møtet. I juni ble det en omfattende pressedebatt om legenes lange vakter. Lederen av Stortingets sosialkomité, Gunn Vigdis Olsen-Hagen (Ap) (1946–1989) sa til Aftenposten (morgennummeret) den 14. (s. 4): ”Personlig liker jeg slett ikke tanken på at en kirurg skulle skjære i meg etter et døgn i strekk på jobben”.71 Hun ville ta saken opp med Sosialministeren. Avisen ringte medisinalråd Anne Alvik, som toet sine hender og sa at Helsedirektoratet ikke kunne blande seg inn i arbeidstidsforholdene; dem var det partene i arbeidslivet som fastsatte. Avisen prøvde så departementet og fikk snakke med nestkommanderende i helseavdelingen, avdelingsdirektør Andreas Disen. Den ellers så sindige og ”sky” avdelingsdirektør svarte at det er partene lokalt som har ansvar for vaktordningene, men går de for langt er det ”nok av regler og lover på området” til at fylkeslegene kan gripe inn.
    [Show full text]
  • Samlede Vedlegg
    Erik Whist og Tom Christensen Politisk styring, lokal rasjonalitet og komplekse koalisjoner Tidligfaseprosessen i store offentlige investeringsprosjekter Concept rapport Nr 26 Samlede vedlegg Casebeskrivelser og analyse av 23 store offentlige investeringsprosjekter som utgjør underlaget for studien Beslutning Feil Riktig Analyse God Dårlig Innholdsfortegnelse Case 1. Svinesund Tollområde…………………………………………………………………….……3 Case 2. Nasjonalmuseet…………………………………………………………………………………13 Case 3. Svalbard Forskningspark…………………………………………………………………….36 Case 4. RiT 2000 – Byggefase 1………………………………………………………………………48 Case 5. Skjold Missiltorpedobåter………………………………………………………………….88 Case 6. Fregattprosjektet……………………………………………………………………………..112 Case 7. Fremtidig kampflykapasitet……………………………………………………………..131 Case 8. Golf LOS……………………………………………………………………………………………155 Case 9. Dobbeltspor Sandvika – Asker………………………………………………………….189 Case 10. Dobbeltspor Ski – Sandbukta…………………………………………………………207 Case 11. E6 Nordre avlastningsvei Trondheim………………………………………………231 Case 12. E18 Bjørvika……………………………………………………………………………………253 Case 13. RV 519. Fastlandsforbindelse Finnøy – Finnfast……………………………..283 Case 14. Fastlandsforbindelse Tau – Ryfast………………………………………………….301 Case 15. Jondalstunnelen…………………………………………………………………………….338 Case 16. Hardangerbrua………………………………………………………………………………361 Case 17. OL I Tromsø…………………………………………………………………………………..396 Case 18. Malangen Torpedobatteri…………………………………………………………….419 Case 19. Værnes kontrolltårn………………………………………………………………………431 Case 20. Nye Holmenkollen…………………………………………………………………………447
    [Show full text]
  • BERETNING for Perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63
    r; i « I . ..as^æsBaKS^P« SR's’Æ S^^^S: m Det norske Arbeiderparti BERETNING for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63. ordinære landsmøte 7.-10. april 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Det norske Arbejderparti Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 ^ Arkiv Utarbeidet av partikontoret ^ aiwiotek » Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 HELSE OG OMSORG.....................................................................................................................................................34 BARN, UTDANNING OG FORSKNING........................................................................................................................35 FORNYELSE OG UTVIKLING AV OFFENTLIG SEKTOR.......................................................................................36 INNLEDNING.................................................................................................................... 4 NORGE SOM MILJØNASJON ....................................... 36 ENERGIPOLITIKK................................................................................................................ 37 LANDSMØTET 2009............................................................................................................................................................. 4 KULTURPOLITIKK....................................................................................................... 37 KONTROLLKOMITEEN........................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Vegen Og Vi 2013
    Debatt: Perspektivmelding uten perspektiver NR. 02 / 28. FEBRUAR / 2013 PORTO BETALT / PORT PAYÈ NORGE / NOREG RETURADRESSE: STATENS VEGVESEN POSTBOKS 8142 DEP Vegenogvi 0033 OSLO 50 år med bruplaner Bru over Oslofjorden ved Drøbak skal nå vurderes på nytt. Det skjer for sjette eller sjuende gang de siste 50 årene. – Aldri for sent å snu, sier Olav Harket som var med da bru ble utredet i 1963. Side 26 SIDE SIKKERHET: SIDE FERJER: SIDE SAMFERSEL: SIDE NY DRAKT: NTNU-mas- Fjord 1 vil bli 35 fra Nordland Statens vegve- terstudenter kvitt ferjekø- har vært i sam- sen har fått en må ta kurset ene på Vestlan- ferdselskomi- ansiktsløfting «Eksperter i det med ekstra teen siden 1950. og presenterer 04 team» 06 ferjer. 10 Tre fra Vestfold. 14 sin nye profil Side 13: Vegdirektøren: – Vi må bli mer effektive! MANGE VIL HA RV.4 GJENNOMSLAG I BORLAUG Seks firmaer ga bud på første av tre oppdrag på rv. 4 på Hadeland. I slutten av januar var det gjennomslag i Det første omfatter 3,4 km i Gran kommune i Oppland like sør for Borlaugtunnelen (bildet) i Lærdal på E16 Lygna. 2/3 av vegen skal gå i ny trase. De seks budene er fra 85,3 til Filefjell. Prosjektet er del av E16 Borlaug- 116,4 millioner kroner. Vegen skal stå ferdig sommeren 2014. (Foto: Smedalsosen. Borlaugtunnelen er om lag 4 Steinar Svensbakken) kilometer. (Foto: Kjell Wold) ▸ LEDER: Bråket om Ørvella bru Virkeligheten er alltid et virvar, og det gjennomsnitt- lige liv pulserer efter helt andre lover enn fornuftens. Kjell Arild Pollestad begynnelsen av januar i år sendte Statens vegvesen ut en pressemelding som fortalte at Ørvella bru i Telemark ville få nedsatt fartsgrense fra 70 til 40 kilometer i timen.
    [Show full text]
  • Strukturert 256 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 256 (2000-2001) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonakomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet Dokument nr. 3:10 (1997-1998) Til Stortinget 1. INNLEDNING 2. OPPSUMMERING AV Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av Hurum- UNDERSØKELSEN prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle 2.1 Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegninger utredes som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Vurdert i forhold til det tidspunktet hvor Stortinget Innst. S. nr. 190 (1989-1990). Samferdselsdepartemen- fattet sitt vedtak, er det ikke funnet kostnadselementer tet utarbeidet etter dette et planleggingsprogram som som ikke er tatt med for utbyggingen av hovedflyplas- ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991). sen. Senere er det påløpt en kostnad på 275 mill. kroner Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner som Luftfartsverket må betale til statskassen for å være (NSB) skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser sikret en utbetaling på 2 000 mill. kroner i 1999. Belø- for henholdsvis hovedflyplassen og jernbanen. I Bud- pet på 2 000 mill. kroner tilsvarer den antatte verdien sjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-1991) forutset- av statens andel av verdier på Fornebu som Luftfarts- ter flertallet at man i planarbeidet tar sikte på en kollek- verket skal overføre til hovedflyplassen i 1999. Belø- tivandel på minst 50 pst. pet på 275 mill. kroner burde inkluderes i prosjektets Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging og kostnadsside, fordi dette er en kostnad forbundet med finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på å sikre finansieringen av hovedflyplassutbyggingen. Gardermoen, med tilhørende tilbringersystem og kon- Når det gjelder Forsvaret er det opplyst at nettoutgif- sekvenser for Forsvaret, jf.
    [Show full text]
  • Det Lange Svevet - Ein Biografi Om Kjell Opseth
    Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Masterprogram: Faglitterær skriving Navn på kandidat: Dag H. Nestegard Juni/2015 Innhald DEL A – Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth DEL B – Fagartikkel: Kjell Opseth & den politiske biografien Litteraturliste DEL A Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Av Dag H. Nestegard Dag H Nestegard: Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Side 1 15.06.15 - Systemet er eit monster. Kjell Opseth til Aftenposten, 5. november 2010 Dag H Nestegard: Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Side 2 15.06.15 Innhald Kapitel 1 – Skihopparen ................................................................................................................ 7 Kapitel 2 – Samferdselsministeren ........................................................................................ 13 Kapitel 3 – Sunnfjording av husmannslekt .......................................................................... 23 Kapitel 4 – Grenland & kjærleik .............................................................................................. 31 Kapitel 5 Sentralist i sjukehusstrid og EF-sak ................................................................ 38 (Tatt ut fordi manuset blei for langt. Sidene skal med i boka) ................................................ 38 Kapitel 6 – Kraftsosialisten blir stortingsmann ................................................................. 39 Kapitel 7 – Hestehandel om stamveg ....................................................................................
    [Show full text]
  • 4000 NYE BILER SKAL BLI RØDE Foreløpig Mangler De Riktig Farge, Men Om Ikke Lenge Kommer 4000 Nye, Knallrøde Postbiler Ut På Veiene
    4000 NYE BILER SKAL BLI RØDE Foreløpig mangler de riktig farge, men om ikke lenge kommer 4000 nye, knallrøde postbiler ut på veiene. Posten har valgt biler fra Peugeot, Renault, Ford og Opel. Avtalene har en samlet verdi på 450 millioner kroner. SIDE 4 OG 5 KONSERNAVISPostavisen FOR POSTEN NORGE NR. 7/2006 - 7.APRIL 55. ÅRGANG 1 PÅ 0 S S K ID E E EK R S TR A MØT HALVOR Denne våren vil hele Norge bli kjent med Halvor Fuggelrød. Han er en krevende postkunde i den Ingeborg er fjerde generasjon i Posten nye omdømme- Harry kjørte 17 samferdselsministre kampanjen. SIDE 14 OG 15 Andreas har laget nye påskenøtter Pat er verdens mest lønnsomme Hege tok VM-bronse Ola klatret til topps med Box SIDE 16-25 SORTERT OG OPPGRADERT Eivind Soot, Atle Martinsen og Thor-Arne Krogh fra Brukerstøtte jobber på spreng for å få oppgradert alle pc-er i Posten. SIDE 16 KLARE FOR NYTT LIV Disse små bitene skal smeltes om og få et fortsatt liv, som smartere postkassetter. SIDE 12 OG 13 NY GULLJENTE: Bente Myrvold har stått på for postidretten i mange år. For det ble hun tildelt PIFs gullmerke på siste Landsting. SIDE 30 2 POSTAVISEN NR. 7 - 7. APRIL 2006 POSTAVISEN NR. 7 - 7. APRIL 2006 3 Dagens sitat: WEB-SPØRSMÅLET: For vanskelig 47.1 prosent av dem som svarte på Tror du Office 2003 gir deg en forrige ukes spørsmål, synes Posten har Dyrere porto med dyrefrimerker bedre arbeidshverdag? hatt for komplisert prisstruktur, og at en forenkling vil gi økt salg.
    [Show full text]