DOCSLIB.ORG

Økonomisk-Politisk Kalender for Årene 1964-1999

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Økonomisk-Politisk Kalender for Årene 1964-1999 2005/17 Notater 2005 Wenche Drzwi (red.) Økonomisk-politisk kalender Notaterfor årene 1964-1999 Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi Forord SSB publiserte i årene 1964 -1999 en økonomisk-politisk kalender for norsk økonomi. Kalenderen ga oversikt over viktige hendelser innenfor politikk og næringsliv av betydning for den samfunnsøkonomiske utvikling og var nyttig oppslagsverk bl.a. i analysen av makroøkonomiske tidsserier. Disse opplysningene er i dag vanskelig tilgjengelig. De var kun publisert på papir, og tildels i serier som i dag ikke lenger eksis- terer som egne serier (Konjunkturtendensene og Økonomisk utsyn). I denne publikasjonen gis det en samlet gjengivelse av kalenderne for denne 25-årsperioden, basert på en scanning av de originale publikasjonene. Et viktig formål har vært å gjøre materialet elektronisk tilgjenge- lig. Tross alle sine fordeler, er scanning av tekst fra gamle publikasjoner med varierende trykkvalitet ikke uproblematisk. Materialet er blitt korrekturlest flere ganger, men en kan fortsatt ikke se bort fra at det gjenstår feil som følge av scanningen. Lesere oppfordres derfor til å forholde seg kritisk ved bruk av mate- rialet. 1 2 Økonomisk-politisk kalender, 1964 1964 gi ca. 250 mill. kroner, resten skal gis som statssubsidier. Januar 20. Lønnsforhandlinger omfattende ca. 140 000 2. Kredittinstitusjonene gis adgang å tegne lang- statstjenestemenn innledes. siktige statslån i Norges Bank. 23. Stortingsmelding om folkepensjonen offentlig- 30. Innstillingen fra den penge- og kredittpolitiske gjøres. komité (av 1960) blir lagt fram. Mai Februar 4. Lønnsforhandlingene i Staten blir brutt. Tvung- 11. Produksjonsbegrensningen i tremasseindustrien en mekling berammes til 5. mai (se 20. april). (25-30 prosent) oppheves fra og med 1. kvar- tal. 11. I Rikslønnsnemnda går kjennelsen i tvisten Mars mellom LO og N.A.F. ut på en lønnsøking på 6. Proposisjon til lov om enke- og morstrygd ca. 4,5 prosent med utgangspunkt i en timelønn fremmes i statsråd. Trygdeordningen er forut- på kr 7,40. Tariffavtalen skal vare i to år med satt å tre i kraft fra årsskiftet 1964-65. halvautomatisk indeksreguleringsbestemmelse. 11. Regjeringen varsler om forslag til ny rammelov Kjennelsen gjelder avtaler som utløper 15. mai for kredittvirksomheten. Brudd i forhandlinge- 1964 og omfatter ca. 205 000 lønnstakere. ne mellom LO og N.A.F. om de generelle ta- 15. Meklingsforslaget i staten anbefales av parte- riffkrav. Tvisten går til mekling. nes forhandlere. Det samlede tillegg utgjør 2 16. Finansdepartementets framlegg om å oppta fas- lønnsklasser fordelt med 1 3/4 lønnsklasse i te innenlandske statslån for rundt 800 mill. 1964 og resten i 1965. Meklingsforslaget ved- kroner og å øke lånene til statsbankene fra tatt 16. juni (se 4. mai). 7 500 til 8 350 mill. kroner bifalles av Stor- 20. Den svenske varehuskjede EPA etablerer seg tinget. på det norske marked. Progresjonsutvalgets 18. LOs forbundsvise og generelle lønnskrav ut- innstilling blir offentliggjort. gjør vel 15 prosent (se 11. mars). 28. Lønnstvisten i det private bankvesen henvises April til rikslønnsnemnd. 1. Tvungen mekling mellom LO og N.A.F. be- Juni gynner (se 11. mars). 1. Brudd i forhandlingene om jordbruksprisene 4. Proposisjon til Stortinget om lov om Statens (se 18. april). Landbruksbank som skal dannes ved en sam- 3. Proposisjon om tvungen voldgift i jordbruks- menslutning av Norges Småbruk- og Bustad- forhandlingene legges fram for Stortinget. bank, Kongeriket Norges Hypotekbank og Driftskredittkassen for jordbruket. 15. Bestemmelser om alminnelig leietillegg for husrom i førkrigsbygg blir gitt ved kgl. resolu- 10. Innstilling om opprettelse av Statens forret- sjon. ningsbank offentliggjøres. Postgiroen og Post- sparebanken foreslås slått sammen under navn 17. Stortinget gir Handelsdepartementet fullmakt av Postbanken. Meklingen mellom LO og til å ta opp lån inntil 500 mill. kroner i uten- N.A.F. blir avsluttet uten resultat (se 11. mars landsk valuta. og 1. april). Proposisjon om fire ukers ferie blir Juli satt fram i statsråd. 11. Overenskomster for ca. 380 000 fagorganiserte 13. Brudd i forhandlingene om avtalerevisjon mel- er ferdig revidert. For LOs del vil oppgjørene i lom Norske bankfunksjonærers forbund og høstfagene omfatte nær 90 000 medlemmer. Forretningsbankenes Arbeidsgiverforening og 23. Voldgiftsnemnda for jordbruket fastsetter inn- Sparebankenes Arbeidsgiverforening. tektstillegget til 300 mill. kroner fordelt over to 18. Landbruksavtalen. Jordbrukets krav går ut på år (125 mill. kroner i 1964). Virkningen på en inntektsforbedring på 28 prosent eller ca. konsumprisindeksen anslått til om lag 1 poeng 400 mill. kroner. Prisforhøyelser regnes å ville i 1964 og 0,6 poeng i 1965. 3 Økonomisk-politisk kalender, 1965 August sett fra stigningen i omsetningsavgiften med 15. Ny avtale mellom Skogbrukets Arbeidsgiver- visse avrundinger. (Avansestoppen gjelder bare forening og Norsk Skog- og Landarbeiderfor- varer innkjøpt før 1. desember.) bund anbefales av partene. Den omfatter bl.a. Desember regler for individuell indeksregulering og skal 1. Prisene på mjølk, smør, ost, sukker og brød gjelde fra 1. september. settes ned som følge av økte subsidier for å September motvirke prisstigningen på grunn av økingen i 11. Husbanken vil for framtiden gi lånetilsagn for omsetningsavgiften (se 3. november). oppføring av eneboliger. 7. Stortinget vedtar omsetningsskatt på tidsskrif- Oktober ter, unntatt periodiske publikasjoner med ut- preget faglig, politisk, litterært, vitenskapelig 3. Prisen på sukker settes ned med 60 øre per kg. eller religiøst formål. Inntektene skal i sin hel- Importen av sukker vil bli frigitt så snart den het gå til et kulturfond. løpende leveranseavtale er utløpt sommeren 1965. 10. Skipsfartens Arbeidsgiverforening og Norsk Sjømannsforbund enige om ny tariffavtale. Av- 5. Statsbudsjettet 1965: Budsjettforslaget viser en talen er toårig. samlet utgiftssum på 11,7 mrd. kroner eller nesten 13 prosent mer enn i det vedtatte bud- 11. Budsjettet for universitet og høgskoler vedtas. sjett for 1964. Det foreslås bl.a. øking av om- Bevilgningene økes med 40 prosent fra 1964 til setningsavgiften fra 10 til 12 prosent og høyere 1965. porto- og telefonavgifter. Det foreslås videre 16. Stortinget vedtar enstemmig statsbudsjettet for visse lettelser i den progressive beskatning. 1965 med en sluttsum på 11,8 mrd. kroner. Budsjettet er gjort opp med balanse før låne- transaksjoner. Nasjonalbudsjettet: Det er ventet en produksjonsøking på mellom 4 og 5 prosent 1965 i 1965. Underskottet på driftsregnskapet over- for utlandet er anslått til å bli om lag dobbelt så Januar stort som i 1964. Det er varslet om begrensning 9. Medlemmer av Kommunale Funksjonærers i ekspansjonen av utlånene for å motvirke den Landsforbund går til streik i Trondheim. større ekspansive virkning av årets statsbud- 12. Prisdirektoratet godkjenner en avanseforhøyel- sjettforslag. se på i gjennomsnitt 0,5 prosent for en god del 9. Lønnskomiteen for vurdering av lønnsforhold- dagligvarer. Virkningen på konsumprisindek- ene i Staten oppnevnes i statsråd. sen anslås til 0,3 poeng. 16. Enighet i forhandlingene mellom Norges Skog- 20. Prisdirektoratet godkjenner en øking på 8 pro- eierforbund og treforedlingsindustrien om sent i engrosprisene for trelast. Forhandlingene tømmerprisene. mellom LO og N.A.F. om lønnsregulering (in- deksforhandlingene) blir brutt. 19. Krav fra jordbruksorganisasjonene om juste- ring av prisene på poteter og visse frukt- og 22. Odelstinget vedtar sammenslutning av Hypo- grønnsakslag. tekbanken, Småbruk- og Bustadbanken og Driftskredittkassen for jordbruket til Statens 20. Forslaget om 5,5 prosent lønnstillegg i handel Landbruksbank (se 4. april 1964, Øk. utsyn vedtas av Norges Handels- og Kontorfunksjo- 1964). nærers forbund og Handelens Arbeidsgiverfo- rening. Dette svarer til 2/3 kompensasjon for 26. Regjeringen legger fram proposisjon om ny lov prisstigningen. for penge- og kredittpolitikken (se 2. januar 1964, Øk. utsyn 1964). November 3. Stortinget vedtar å forhøye omsetningsavgiften Februar fra 10 til 12 prosent med virkning fra 2. Stortinget vedtar å samordne boligkreditten 1. desember. gjennom Husbanken. 5. Kgl. res. om midlertidige forskrifter om forbud mot å ta høyere pris enn per 3. november bort- 4 Økonomisk-politisk kalender, 1965 8. LO og N.A.F. inngår avtale om kompensasjon 24. Stortinget vedtar at "sommertiden" skal opp- for prisstigningen dersom indeksen passerer høre f.o.m. 1966. "den røde strek" (se 20. januar og 15. februar). 28. Sosialkomitéens innstilling om folkepensjonen 12. Streiken i Trondheim om KFLs forhandlings- legges fram for Stortinget (se 23. april 1964, rett avblåses. Tvisten skal avgjøres i rikslønns- Øk. utsyn 1964). nemnd. Juni Statens forslag til indeksoppgjør for statens 21. Debatten om folkepensjonen viser enighet i tjenestemenn vedtas av hovedsammenslutning- Stortinget om at pensjonsordningen skal tre i ene, bortsett fra Embetsmennenes Landsfor- kraft fra 1. januar 1967 (se 28. mai). bund. Juli 15. Konsumprisindeksen for januar utgjorde 120,5 1. Penge- og kredittloven av 25. juni 1965 trer i dvs. 0,1 poeng lavere enn det tall som var satt kraft (se 26. januar). som "rød strek" for kompensasjonsforhand- linger for prisstigningen. 10. I en innstilling om Norsk Jernverk foreslås bl.a. refinansiering og en samarbeidsavtale 17. Mellom LO og N.A.F. er det inngått avtaler for med Christiania Spigerverk. indeksregulering, trass i at konsumprisindeksen for januar ikke har nådd "den røde strek". Også August mellom staten
Load more

Recommended publications
  • A Positive Legacy – Against All Odds Olympic Facilities at the 1994 Olympic Winter Games
    Current Issues in Sport Science 5 (2020) A positive legacy – against all odds Olympic facilities at the 1994 Olympic Winter Games Dag Vidar Hanstad1,2,* & Jon Helge Lesjø2 1 Department of Sport and Social Sciences, Norwegian School of Sport Sciences, Oslo, Norway 2 School of Business and Social Sciences, Inland Norway University of Applied Sciences, Lillehammer, Norway * Corresponding author: Norwegian School of Sport Sciences, P.O. Box 4014 Ullevaal Stadion, N-0806 Oslo, Norway Tel.: +47 90892229 E-Mail: [email protected] ORIGINAL ARTICLE ABSTRACT Article History: The aim of this study is to explore the concept of legacy in mega sporting events. More precisely, Submitted 9th March 2020 it examines how one of the smallest cities to host the Olympic Winter Games, Lillehammer in 1994, Accepted 16th October 2020 more than 25 years after the Games, has a rather positive legacy of the investments in sporting fa- Published 18th November 2020 cilities, opposite to a majority among the hosts of the Winter Games. The research, which entailed qualitative documentary analysis (e.g. bidding documents, government guarantees, propositions Handling Editor: and minutes of meetings in the Parliament, supplemented with interviews), shows how the concept Martin Kopp was changed after Lillehammer was awarded the event in 1988. Lillehammer went from an extreme University of Innsbruck, Austria compact Games model to place the venues in five municipalities. Also important was the establish- ment of government funding to maintain the different arenas. For many hosts of mega/major events, Editor-in-Chief: sport facilities end up with a negative legacy because of poor or insufficient planning.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • Norway's Financial System
    2021 NORWAY’S FINANCIAL SYSTEM AN OVERVIEW Key figures – Norway’s financial system GDP Government Pension Cash in Loans from financial institutions (gross domestic product) Fund Global (GPFG) circulation to private individuals, businesses and local governments 3 413bn 10 914bn 41bn 5 828bn GDP (mainland) 3 043bn Total domestic bonds Oslo Børs market Bank Average daily turnover in outstanding capitalisation deposits the foreign exchange market 2 439bn 2 778bn 2 930bn 257bn Number of Total assets of Card transactions Debt-to-GDP banks insurance companies per capita per annum ratio 134 1 982bn 456 229% Norway’s financial system Norges Bank Address: Bankplassen 2 Postal address: P.O. Box 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telephone: +47 22316000 Telefax: +47 22413105 Email: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no ISSN 2535-4078 (online) Contents PREFACE AND READER’S GUIDE 7 THE FINANCIAL SYSTEM 8 The primary tasks of the financial system 9 Providing consumers and businesses with borrowing and saving opportunities 9 Providing payment services 11 Risk management 12 Box: What is money? 12 Supervision and regulation of the financial system 13 Box: Risks in the financial system 14 International cooperation 15 1 FINANCIAL MARKETS 17 1.1 Money markets 17 1.1.1 Money market participants 18 Box: Turnover in securities: exchange-traded and OTC 18 Box: Liquidity 19 1.1.2 Unsecured money market instruments 20 1.1.3 Short-term paper and Treasury bills 20 Box: Norges Bank’s liquidity management and overnight lending rate 21 1.1.4 Secured money
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Beretning 1977
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Innhold Side 1. TARIFFREVISJONEN - ØKONOMISK POLITIKK ... .. .. ... .. 7 Hovedtrekk i den Økonomiske utviklingen i 1977 . 7 ·Det lille tariffoppgjøret• våren 1977 . 13 Riksmeklingsmannens forslag vedrØrende tariffoppgjøret 1977 . 14 Oppgjøret for varehandelen . 20 Fradrag for utgifter til bilkjØring mellom hjem og arbeidssted . 21 Godkjente konflikter 1977 . 22 2. NÆRINGSLIVET . 23 Lov om arbeidervern og arbeidsrniljØ . 23 Saker vedrørende arbeidsulykker . 26 Statlig forvaltningsselskap for industri . 26 Bransjerådene . 28 Etableringsloven . 30 Distriktenes Utbyggingsfond . 32 Oljepolitikken - Tildeling av nye blokker . 33 Utblåsing på Bravo-plattformen . 35 Demokrati i arbeidslivet . 37 Demokratisering av forretningsbankene - LOs uttalelse . 37 Varehandelen, forbrukerne og samfunnet . 38 Sjekker og bankkort . 40 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. 41 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 42 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 44 Samarbeidsrådet DKT-LO . 45 Hovedavtalen LO-N.A.F. 48 3. ARBEIDSMARKED OG SOSIALPOLITIKK . 86 Arbeidsdirektoratet . 86 Sykelønnsordningen . 86 Sluttvederlagsordningen . 88 Saker vedrørende sykelønnsordningen, sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet . 88 Ensliges Økonomiske og sosiale stilling . 89 Fellesordningen for Tariffestet Pensjon - FTP . 90 Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) . 91 Rachel Grepp Heimen . 97 Side 4. FAMILIE- OG FORBRUKERSAKER ............................. 98 Forbrukerrådet
    [Show full text]
  • Beretning 1987
    BERETNING Lands­ organisasjonen 1987 i Norge BERETNING Lands­ organisasjonen 1987 i Norge J 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK Den økonomiske utvikling i 1987 ...................................................... 7 Tariffrevisjonen 1987 ........................................................................ 10 Lavlønnsfondet.................................................................................. 13 2. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Industripolitikken ........... ....... .......... .... .... .. ... ................................... 14 LOs industriforum ....... ...... ... .. .......... .... ............................................ 15 «Norge som industrinasjon» ... .......... ..................................... ............ 15 Hovedavtalen mellom LO og N. A. F. .................................... .... .......... 16 Hovedavtalen mellom DKT og LO ... ..................................... ............ 17 Hovedavtalens bedriftsutviklingstiltak ....... .......................... .......... 17 Samarbeidsrådet LO/N. A.F. ......................... .. ........................ ...... .. .. 19 Samarbeidsrådet DKT-LO .. ......................... ........................ ............ 21 Bransjerådene ................................................................................... 27 3. SOSIALPOLITIKK Inntektsregulering for pensjonistene................................ ................ 28 Sykelønnsordningen mellom LO og N. A.F. ...................................... 30 Arbeidslivets komite mot alkoholisme
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 18 (2000-2001)
    Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2 Dokument nr. 18 2000–2001 Publikasjonen finnes på Internett: www.stortinget.no 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av 5. juni 2000, legger med dette frem sin rapport. Rapporten er enstemmig. Oslo, 1. mars 2001 Eivind Smith leder Erling Grimstad Aanund Hylland Kristin Holth Skatvedt Unni Steinsmo Henning Harborg Anne Britt Justad 4 Dokument nr. 18 2000–2001 Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2000–2001 Dokument nr. 18 5 INNHOLDSOVERSIKT Sammendrag ............................................................................................................................... 11 DEL 1 I Oppnevning og arbeidsvilkår .......................................................................................... 21 II Mandat m.v. ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • 0933 Bok.Indb
    GJØR NOE MED DET! Reduser sykefraværet med gode LEDELSE, KREATIVITET lederverktøy for oppfølging OG VERDISKAPING og forebygging 03. desember 2009, Oslo www.infotjenester.no www.sivilokonomdagen.no A-AVIS FOTO: MARTE FRIMAND MARTE FOTO: 2. OKTOBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 33 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30 NAV-rapport: DRAMATISK ØKNING I Helge Gabrielsen: KVINNERS SYKEFRAVÆR SYKEHJEMSGURUEN SIDE 6 SIDE 22 FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: SCANPIX Toppsjefen: Oljetoppen er nådd SIDE 34-37 Elitebyråkraten Benja Stig Fagerland om Common Ground NAV-sjef Tor Saglie er det beste av det som kan dyrkes – en ny, fantastisk bok fram av rasen byråkrat her til lands. Faglig sterk, stø, SIDE 26 pålitelig og litt kjedelig. I vinter kom han skikkelig ISO-standard bakpå, trolig for første gang i livet. SIDE 15–20 om samfunns- LEDERVERKTØY: SIDE 28 ansvar SIDE 39 INGVAR KAMPRADS NI BUD FOTO: SCANPIX Nye ledere i staten skal gjøre en forskjell! Årskonferansen for nye ledere i staten 27. oktober 2009, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo Arrangør: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Påmelding: www.kurs.difi.no Påmeldingsfrist: 7. oktober 2009 2 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX JEFF FOTO: Inger Lise Hansen vil ha opprydning, men risikerer å bli ryddet vekk som nestleder. Striden om makten og troen i KrF Uenighet om hvem som bør være partileder, hvem man skal samarbeide med og hva som skal være partiets sjel – det er mer enn KrF kan makte. Dette er oppskriften på å ende under sperregrensen ved neste korsvei. agfi nn Høybråten har hatt fi re år uten så unna samarbeid med Frp i Oslo.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Dokumentet I Pdf-Format
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1995:11 Statsbankene under endrede rammevilkår Utredning fra et utvalg oppnevnt av kongelig resolusjon 7. oktober 1994. Avgitt til Finans- og tolldepartemenet 29. mars 1995. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1995 Til Finans- og tolldepartemenet Ved kongelig resolusjon av 7. oktober 1994 ble det oppnevnt et utvalg som på prin- sipielt grunnlag skulle vurdere statsbankenes rolle og funksjon. Utvalget legger med dette fram sin innstilling. Oslo, 29. mars 1995 Per Kleppe leder Berit Klemetsen Jørn Rattsø Anna Rønmo Ole Gabriel Ueland Knut Eeg sekretariatsleder Sigbjørn Atle Berg Thomas Ekeli Anita Nergård NOU 1995:11 Kapittel 1 Statsbankene under endrede rammevilkår 3 KAPITTEL 1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid 1.1 MANDAT OG SAMMENSETNING I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994 ba Stortinget regjeringen om å sette ned et utvalg med oppgave å vurdere statsbankenes rolle og funksjon. I Kongelig resolusjon av 7. oktober 1994 nedsatte regjeringen utvalget, som fikk følgende mandat: «Utvalget skal på prinsipielt grunnlag vurdere statsbankenes rolle og funk- sjon. Postbanken regnes ikke som statsbank i denne sammenheng.» Utvalget skulle avlegge sin innstilling innen 1. april 1995. Utvalget fikk følgende sammensetning: Cand.oecon. Per Kleppe, Oslo, leder Cand.jur. Berit Klemetsen, Oslo Professor Jørn Rattsø, Trondheim Seksjonssjef Anna Rømo, Oslo Sivilagronom Ole Gabriel Ueland, Sola Sekretærer for utvalget har vært forskningssjef Sigbjørn Atle Berg, Norges Bank,
    [Show full text]
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!
    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
    [Show full text]