DOCSLIB.ORG

Strukturert 256 Tore.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 256 Tore.Fm Innst. S. nr. 256 (2000-2001) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonakomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende hovedflyplassens og Gardermobanens bedriftsøkonomiske lønnsomhet Dokument nr. 3:10 (1997-1998) Til Stortinget 1. INNLEDNING 2. OPPSUMMERING AV Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av Hurum- UNDERSØKELSEN prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle 2.1 Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegninger utredes som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Vurdert i forhold til det tidspunktet hvor Stortinget Innst. S. nr. 190 (1989-1990). Samferdselsdepartemen- fattet sitt vedtak, er det ikke funnet kostnadselementer tet utarbeidet etter dette et planleggingsprogram som som ikke er tatt med for utbyggingen av hovedflyplas- ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991). sen. Senere er det påløpt en kostnad på 275 mill. kroner Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner som Luftfartsverket må betale til statskassen for å være (NSB) skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser sikret en utbetaling på 2 000 mill. kroner i 1999. Belø- for henholdsvis hovedflyplassen og jernbanen. I Bud- pet på 2 000 mill. kroner tilsvarer den antatte verdien sjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-1991) forutset- av statens andel av verdier på Fornebu som Luftfarts- ter flertallet at man i planarbeidet tar sikte på en kollek- verket skal overføre til hovedflyplassen i 1999. Belø- tivandel på minst 50 pst. pet på 275 mill. kroner burde inkluderes i prosjektets Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging og kostnadsside, fordi dette er en kostnad forbundet med finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på å sikre finansieringen av hovedflyplassutbyggingen. Gardermoen, med tilhørende tilbringersystem og kon- Når det gjelder Forsvaret er det opplyst at nettoutgif- sekvenser for Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 1 (1992-1993). tene som følge av hovedflyplassutbyggingen er om lag I St.prp. nr. 90 (1991-1992), som lå til grunn for utbyg- 2 000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 90 (1991-1992). 1 000 gingsvedtaket, ble det uttalt at flyplassanlegget og mill. kroner er belastet Hovedflyplassprosjektet og 1 jernbanen er lønnsomme prosjekter som helt eller del- 000 mill. kroner finansieres over forsvarsbudsjettet. vis kan finansieres gjennom brukerbetaling, og at Det er fortsatt uklart hvor store faktiske kostnader For- finansieringen av hovedflyplassen og Gardermobanen svaret har blitt påført som følge av hovedflyplassut- ikke vil representere en reell kostnad for staten. Noe byggingen. også samferdselskomiteens flertall la til grunn, jf. Ved beregningen av Gardermobanens bedriftsøkono- Innst. S. nr. 1 (1992-93). miske lønnsomhet viser undersøkelsen at flere kostna- Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har der ikke er tatt med. Dette kan ha resultert i at de ansla- vært å vurdere om Samferdselsdepartementet har gitt gene for lønnsomheten som er presentert i St.prp. nr. 90 Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon om pro- (1991-92) og i de årlige budsjettproposisjonene, har sjektenes bedriftsøkonomiske lønnsomhet og usikker- gitt et for optimistisk bilde av Gardermobanens heten knyttet til denne. Det er lagt særlig vekt på å bedriftsøkonomiske lønnsomhet. undersøke om alle vesentlige kostnads- og inntektsfak- I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det opplyst at NSB torer er inkludert i de bedriftsøkonomiske beregnin- hadde fortolket en bestemmelse i merverdiavgiftsloven gene, og om håndteringen av usikkerhet er tilfredsstil- på en måte som ikke er i samsvar med lovens intensjon, lende ivaretatt. og at dette resulterte i økt merverdiavgiftsbelastning. Stortinget sluttet seg senere til at den økte merverdiav- giftsbelastningen skulle finansieres som tilskudd. Høs- ten 1997 beløp tilskuddet seg til totalt 742 mill. kroner, 6 Innst. S. nr. 256 - 2000-2001 jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998). Beløpet er ikke tatt inn i I St.prp. nr. 1 (1997-1998) uttaler Samferdselsdepar- prosjektets lønnsomhetsberegninger. Disse forhold ble tementet at Stortinget har vedtatt en øvre ramme for ikke omtalt i St.prp. nr. 90 (1991-1992). utbyggingen på 6 000 mill. kroner, gitt omregning til Grunnervervskostnaden var i St.prp. nr. 90 (1991- 1998-kroner og tillagt 20 pst. for usikkerhet. Stortinget 1992) inkludert i Gardermobanens bedriftsøkono- vedtok en investeringsramme på 4 600 mill. 1992-kro- miske lønnsomhetsberegninger, men er senere tatt ut. ner, og kostnader utover dette må etter Riksrevisjonens Kostnaden, som høsten 1997 beløp seg til 165 mill. oppfatning betraktes som kostnadsoverskridelser. kroner, følger direkte av utbyggingen av Gardermo- I Innst. S. nr. 190 (1989-1990) uttales det at det måtte banen. Kostnaden burde fortsatt vært inkludert i lønn- utarbeides en hovedplan for å avklare alle de tekniske somhetsberegningene, slik som det er gjort i hovedfly- og økonomiske sidene ved en ny hovedflyplass. Sam- plassprosjektet. ferdselsdepartementet orienterte i St.prp. nr. 90 (1991- I lønnsomhetsberegningene for Gardermobanen er 1992) om de omfattende grunnundersøkelsene som det kalkulert med en inntekt på 50 mill. kroner fordi det Luftfartsverket fikk gjennomført på hovedplannivå. ble antatt at banen også vil føre til økt trafikk for NSB. Dette bidro til å klargjøre viktige forutsetninger som er Eventuell trafikkøkning for NSB er imidlertid ikke en lagt til grunn i de bedriftsøkonomiske analysene. bedriftsøkonomisk verdi for Gardermobanen. Videre Grunnundersøkelsene i tilknytning til bygging av ble kostnader knyttet til forsikring ikke tatt med, selv Gardermobanen er ikke omtalt verken i St.prp. nr. 90 om utbyggingen ble foreslått gjennomført av et aksje- (1991-1992) eller i NSBs hovedrapport. selskap. Denne kostnaden beløper seg til 20 mill. kro- ner. 2.2.1 Flytogets inntektsgrunnlag Undersøkelsen har vist at det er usikkerhet i bereg- 2.2 Håndtering av usikkerhet ningen av flytogets inntektsgrunnlag. Den antatte mar- Hovedinntrykket er at Luftfartsverket har lagt vekt kedsandelen er resultatet av beregninger i en transport- på å analysere usikkerheten i hovedflyplassprosjektet analysemodell som det hefter usikkerhet ved. Det er ved å gjennomføre grundige følsomhets- og risikoana- grunn til å stille spørsmål ved modellens egnethet for lyser, noe som resulterte i at Luftfartsverket valgte å beregning av togets markedsandel. legge inn en prosjektreserve i investeringsanslaget. I St.prp. nr. 90 (1991-1992) heter det at flytogpassa- NSB har foretatt usikkerhetsanalyser i et begrenset sjerer er betalingsvillige, og at lavere trafikk eventuelt omfang. Det skapes likevel et inntrykk av at prosjek- kan kompenseres med å ta høyere priser. Det er imid- tets usikkerhet er lav. lertid ikke foretatt reelle analyser av flytogpassasjere- Utgangspunktet for planleggingen av Gardermo- nes betalingsvillighet, og NSB har bekreftet at opplys- banen var med både tidspress og liten erfaring i byg- ningene om passasjerenes betalingsvillighet er trukket ging av høyhastighetsbaner noe som indikerer stor ut fra generelle antakelser. usikkerhet. Det var også klart at den valgte traséen ville Samferdselsdepartementet uttaler at transportanaly- gå gjennom fjell og områder med vanskelige grunnfor- semodellens resultater skulle benyttes som innspill til hold. For å ta høyde for noe av usikkerheten ved bereg- videre analyser av prosjektenes lønnsomhet. NSB ningen av investeringsanslaget, ble det med utgangs- gjennomførte ikke egne supplerende analyser av hvil- punkt i en grunnkalkyle lagt til 15 pst., basert på ken markedsandel det var realistisk å oppnå for toget. erfaringstall. Det gis i NSBs hovedrapport (desember 1991) inn- I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991) er det pekt trykk av at prosjektets usikkerhet er lav, og at inntekts- på at planleggingen var mer tidskritisk for tilbringertje- siden til Gardermobanen er forsiktig vurdert. nesten enn for hovedflyplassen, og at planleggingen Etter vedtaket om utbyggingen er det først i St.prp. måtte skje i høyt tempo. nr. 1 (1997-1998) opplyst at det er usikkerhet knyttet til Samferdselsdepartementet viser i St.prp. nr. 90 flytogets inntekter. I 1997 gjennomførte Gardermo- (1991-92) til gjennomførte følsomhetsanalyser, men banen en konkurrentanalyse som viste at det er knyttet omtaler ikke de risikoanalyser og sannsynlighetsbereg- stor usikkerhet til om flytogets antatte markedsandel er ninger som Luftfartsverket har gjennomført, heller realistisk. Blant annet går det fram at konkurrentenes ikke at Luftfartsverket og NSB håndterte usikkerhet på antakelser om egen markedsandel i stor grad avviker en ulik måte. fra Gardermobanens antakelser. Opplysninger om investeringsanslagets usikkerhet På det tidspunkt hvor St.prp. nr. 1 (1997-1998) på +/-20 pst. i St.prp. nr. 90 (1991-1992), kommer ikke forelå, var det ikke gjennomført analyser av kundenes fram i det kapittelet som omhandler Gardermobanens betalingsvillighet. Gardermobanen har i sine lønnsom- økonomi, men i kapittelet hvor Gardermoen sammen- hetsberegninger, som ble presentert i St.prp. nr. 1 liknes mot Hobøl-alternativet. Informasjonen om usik- (1997-1998), lagt inn en prisøkning på om lag 50 pst. kerheten er ikke presentert samlet. Det framgår ikke av uten å justere den antatte markedsandelen. Antatt mar- St.prp. nr. 90 (1991-1992) at det er lagt inn prosjektre- kedsandel er holdt uendret fra St.prp. nr. 90 (1991- serve for hovedflyplassen. 1992) til og med St.prp. nr. 1 (1997-1998). Innst. S. nr. 256 - 2000-2001 7 2.2.2 Samferdselsdepartementets kvalitetssikring av Stortinget ble orientert i St.prp. nr. 1 (1994-1995) om transportanalysemodellen
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 18 (2000-2001)
    Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2 Dokument nr. 18 2000–2001 Publikasjonen finnes på Internett: www.stortinget.no 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av 5. juni 2000, legger med dette frem sin rapport. Rapporten er enstemmig. Oslo, 1. mars 2001 Eivind Smith leder Erling Grimstad Aanund Hylland Kristin Holth Skatvedt Unni Steinsmo Henning Harborg Anne Britt Justad 4 Dokument nr. 18 2000–2001 Dokument nr. 18 (2000-2001) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4. april 2001) 2000–2001 Dokument nr. 18 5 INNHOLDSOVERSIKT Sammendrag ............................................................................................................................... 11 DEL 1 I Oppnevning og arbeidsvilkår .......................................................................................... 21 II Mandat m.v. ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • 0933 Bok.Indb
    GJØR NOE MED DET! Reduser sykefraværet med gode LEDELSE, KREATIVITET lederverktøy for oppfølging OG VERDISKAPING og forebygging 03. desember 2009, Oslo www.infotjenester.no www.sivilokonomdagen.no A-AVIS FOTO: MARTE FRIMAND MARTE FOTO: 2. OKTOBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 33 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 30 NAV-rapport: DRAMATISK ØKNING I Helge Gabrielsen: KVINNERS SYKEFRAVÆR SYKEHJEMSGURUEN SIDE 6 SIDE 22 FOTO: JON HAUGE/SCANPIX FOTO: SCANPIX Toppsjefen: Oljetoppen er nådd SIDE 34-37 Elitebyråkraten Benja Stig Fagerland om Common Ground NAV-sjef Tor Saglie er det beste av det som kan dyrkes – en ny, fantastisk bok fram av rasen byråkrat her til lands. Faglig sterk, stø, SIDE 26 pålitelig og litt kjedelig. I vinter kom han skikkelig ISO-standard bakpå, trolig for første gang i livet. SIDE 15–20 om samfunns- LEDERVERKTØY: SIDE 28 ansvar SIDE 39 INGVAR KAMPRADS NI BUD FOTO: SCANPIX Nye ledere i staten skal gjøre en forskjell! Årskonferansen for nye ledere i staten 27. oktober 2009, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo Arrangør: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Påmelding: www.kurs.difi.no Påmeldingsfrist: 7. oktober 2009 2 NR. 33 – FREDAG 2. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX JEFF FOTO: Inger Lise Hansen vil ha opprydning, men risikerer å bli ryddet vekk som nestleder. Striden om makten og troen i KrF Uenighet om hvem som bør være partileder, hvem man skal samarbeide med og hva som skal være partiets sjel – det er mer enn KrF kan makte. Dette er oppskriften på å ende under sperregrensen ved neste korsvei. agfi nn Høybråten har hatt fi re år uten så unna samarbeid med Frp i Oslo.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • Norbom-Prosessene”
    3. Utviklingen 1989/90–1992: ”Norbom-prosessene” Bakgrunnen Departementsråd Norbom begynte altså arbeidet med å forberede omordningen av helseforvaltningen før valget i september 1989. En viktig avklaring kom på et møte han hadde på sitt kontor med sentrale folk i departementet 12. juli det året. Det var, som det het i overskriften til referatet, et ”Møte for å se på forholdet mellom Sosialdepartementet og Helsedirektoratet”. Men før dette møtet ble holdt hadde en rekke saker, spesielt tilsynssaker, gjort at forholdet mellom Helsedirektoratet og departementet, hadde tilspisset seg. Også andre saker hadde skapt uro omkring helseforvaltningen, blant annet en del skjærmysler mellom direktoratet og SIFF, og mellom dets sjefer Torbjørn Mork og Bodolf Hareide. Også disse ”sakene” bidro til at Norbom og hans folk etter hvert fikk nok. Før vi sier mer om møtet i juli, skal vi kort omtale litt av den tilsynskrangel som utspant seg i pressen like før møtet. I juni ble det en omfattende pressedebatt om legenes lange vakter. Lederen av Stortingets sosialkomité, Gunn Vigdis Olsen-Hagen (Ap) (1946–1989) sa til Aftenposten (morgennummeret) den 14. (s. 4): ”Personlig liker jeg slett ikke tanken på at en kirurg skulle skjære i meg etter et døgn i strekk på jobben”.71 Hun ville ta saken opp med Sosialministeren. Avisen ringte medisinalråd Anne Alvik, som toet sine hender og sa at Helsedirektoratet ikke kunne blande seg inn i arbeidstidsforholdene; dem var det partene i arbeidslivet som fastsatte. Avisen prøvde så departementet og fikk snakke med nestkommanderende i helseavdelingen, avdelingsdirektør Andreas Disen. Den ellers så sindige og ”sky” avdelingsdirektør svarte at det er partene lokalt som har ansvar for vaktordningene, men går de for langt er det ”nok av regler og lover på området” til at fylkeslegene kan gripe inn.
    [Show full text]
  • Utredningsseksjon Utreder: Bakgrunnsinformasjon • Analyse • Drøfting Telefon
    Dato: 9. mai 2016 Stortingets utredningsseksjon Utreder: Bakgrunnsinformasjon • Analyse • Drøfting Telefon: Til: Oppdragsnr: 2016181 OPPDRAG: Jeg ber om en oversikt over hvor mye bompenger som er innkrevd under de ulike samferdselsministrene de siste 20 årene, inkludert 2016. Ved bytte av minister kan en ta en forutsetning om at innkrevingen det aktuelle året fordeles på antall måneder hver av ministrene hadde ansvaret. SAMFERDSELSMINISTRE OG BOMPENGER I PERIODEN 1996-2016 SAMMENDRAG: I løpet av de siste tyve år har det vært ti samferdselsministre. Innbetalte bompenger økte fra 1,83 milliarder kroner i 1996 til 8,47 milliarder kroner i 2014. Foreløpige resultater fra bompengeselskapene gir at innbetalte bompenger for 2015 er på 9,2 milliarder kroner. Prognosen for 2016 er 9,5 milliarder kroner. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................. 1 2. SAMFERDSELSMINISTRE I PERIODEN 1996-2016 .................................................................. 1 3. BOMPEGEINNTEKTER I PERIODEN 1996-2016 ........................................................................ 2 1. INNLEDNING Fra et bompengeprosjekt blir vedtatt i Stortinget, til byggefasen er avsluttet og bompengeinnkrevingen kan starte opp, vil det kunne gå mange måneder. Videre vil innkrevingstiden i bompengeprosjekt kunne strekke seg over flere år. Det er derfor ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hvem som har vært samferdselsminister og hvor mye bompenger som er blitt
    [Show full text]
  • Samlede Vedlegg
    Erik Whist og Tom Christensen Politisk styring, lokal rasjonalitet og komplekse koalisjoner Tidligfaseprosessen i store offentlige investeringsprosjekter Concept rapport Nr 26 Samlede vedlegg Casebeskrivelser og analyse av 23 store offentlige investeringsprosjekter som utgjør underlaget for studien Beslutning Feil Riktig Analyse God Dårlig Innholdsfortegnelse Case 1. Svinesund Tollområde…………………………………………………………………….……3 Case 2. Nasjonalmuseet…………………………………………………………………………………13 Case 3. Svalbard Forskningspark…………………………………………………………………….36 Case 4. RiT 2000 – Byggefase 1………………………………………………………………………48 Case 5. Skjold Missiltorpedobåter………………………………………………………………….88 Case 6. Fregattprosjektet……………………………………………………………………………..112 Case 7. Fremtidig kampflykapasitet……………………………………………………………..131 Case 8. Golf LOS……………………………………………………………………………………………155 Case 9. Dobbeltspor Sandvika – Asker………………………………………………………….189 Case 10. Dobbeltspor Ski – Sandbukta…………………………………………………………207 Case 11. E6 Nordre avlastningsvei Trondheim………………………………………………231 Case 12. E18 Bjørvika……………………………………………………………………………………253 Case 13. RV 519. Fastlandsforbindelse Finnøy – Finnfast……………………………..283 Case 14. Fastlandsforbindelse Tau – Ryfast………………………………………………….301 Case 15. Jondalstunnelen…………………………………………………………………………….338 Case 16. Hardangerbrua………………………………………………………………………………361 Case 17. OL I Tromsø…………………………………………………………………………………..396 Case 18. Malangen Torpedobatteri…………………………………………………………….419 Case 19. Værnes kontrolltårn………………………………………………………………………431 Case 20. Nye Holmenkollen…………………………………………………………………………447
    [Show full text]
  • Norske Kommuner
    NORSKE KOMMUNER STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK 1837 - 2015 Av Per Gunnar Stensvaag IDEOLOGISKE OG POLITISKE SKILLELINJER Som deltager i debatten om Solberg-regjeringens kommunereform kan det være like greit å tone flagg med en gang. Er så et svært kritisk standpunkt rent ideologisk betinget? Vel, studier av samfunnsutviklingen burde klart vise at det kommunale sjølstyre har vært avgjørende for å bygge ut velferdsstatens tjenester i Norge. Likeledes vil en fragmentert kommunestruktur være viktig for å beholde disse på en tilfredstillende måte i alle kroker av landet og stå som et siste bolverk mot sentralisering. Så kan man selvfølgelig innvende at ønsket om et desentralisert samfunn er ideologisk betinget. Joda, og nettopp der går det et tydelig skille tvers gjennom denne saken. Den ene siden ser verdien i at det bor folk på Utsira, i Engerdal, på yttersida av Senja, i Lavangen og på Træna der de kan bibeholde stedegen kultur, videreutvikle sine lokalsamfunn og utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Pådriverne for en kommunereform og regjeringen ser tydeligvis ikke en slik verdi. FIGUR 1 Presentert for disse bildene vil nok noen straks hevde at de to herrer representerer den gamle og den nye tid, respektivt det bakstreverske og det såkalt fremoverlente syn. La gå med det! Meningen her er å illustrere ovennevnte ideologiske skillelinje. Isak Sellanrå fra Hamsuns "Markens Grøde", er prototypen på en mann som vil råde over eget liv og verden og ser verdien i "utkantssamfunn" hvor man produserer ekte vare og har lokal sjølråderett. Professor Jørn Rattsø må være Isaks rake motsetning, selveste ypperstepresten blant sentraliseringsfilosofene i Norge.
    [Show full text]
  • BERETNING for Perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63
    r; i « I . ..as^æsBaKS^P« SR's’Æ S^^^S: m Det norske Arbeiderparti BERETNING for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63. ordinære landsmøte 7.-10. april 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Det norske Arbejderparti Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 ^ Arkiv Utarbeidet av partikontoret ^ aiwiotek » Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 HELSE OG OMSORG.....................................................................................................................................................34 BARN, UTDANNING OG FORSKNING........................................................................................................................35 FORNYELSE OG UTVIKLING AV OFFENTLIG SEKTOR.......................................................................................36 INNLEDNING.................................................................................................................... 4 NORGE SOM MILJØNASJON ....................................... 36 ENERGIPOLITIKK................................................................................................................ 37 LANDSMØTET 2009............................................................................................................................................................. 4 KULTURPOLITIKK....................................................................................................... 37 KONTROLLKOMITEEN........................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]