DOCSLIB.ORG

Vegen Og Vi 2007

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vegen Og Vi 2007 Nr. 16/07 • 18.oktober • 6. årgang PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo A-PRIORITET TRAFIKKSIKKERHET: STATSBUDSJETT: REGIONREFORMEN: - Noen vogntogsjåfører ber frivillig om Det manglar 900 millionar kroner i Tre eks-ministre og en eks-vegdirektør å få kontrollert bremsene, sier Vigdis L. framlegget til statsbudsjett for å stogge mener det er en ulykke om 18 000 km Skei i Statens vegvesen. SIDE 4 forfallet på vegnettet. SIDE 10-11 riksveg fra 2010 blir fylkesveger. SIDE 20 Punktum fi nale LEDER SIDE 2 Bekymret for småbruer - Det er stor variasjon i hvordan private og kommunale bruer følges opp, sier seksjonsleder Børre Stensvold i Statens vegvesen. SIDE 6 Ber om møte: Vegvesenets utbyggingsdirektør Lars Aksnes vil ha alle kortene på bordet etter at folk i entreprenørbransjen har kommet med skarp kritikk. (Arkivfoto: Geir Brekke) Blankpusser handlegate Oslos mest attraktive handlegate, Bogstad- veien, skal blankpusses. Ber om dialog Statens vegvesen gir gata en ansiktsløft ning til Inviterer til samarbeid. Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Lars Aksnes, ser svært alvor- h u n d r e m i l l i o n e r k r o n e r . lig på nylig fremsatt kritikk fra entreprenørhold om dårlig samarbeidsklima. - Nå vil vi invitere SIDE 15 til dialog med hele entreprenørbransjen for å få problemene på bordet, sier han. SIDE 9 Stopper E6- utbygging Åtte km av E6 vest for Krever øremerking til trafi kksikkerhet Alta utbedres som første Det kom et massivt krav om øremerking av statlige midler til trafi kksikker- av ni parseller. Man- het da fagfolk og politikere diskuterte forvaltningsreformen under årets glende bevilgninger TS-fokus. - Vi kan ikke legge ned staten, sa fylkessekretær Idar Ertsås i Trygg stopper prosjektet neste Trafi kk i Nord-Trøndelag. SIDE 5 høst. SIDE 18 2 Vegen og vi • nr. 16/07 • 18. oktober 2007 DAGSORDEN Punktum fi nale LEDER Helge Rong VEGDIREKTØRENS SPALTE Kjell Bjørvig, vegdirektør ■ Hanekleivsaka har vore ein verkjebyll for Statens veg- Dersom denne trenden fort- vesen heilt sidan hendinga jula 2006. Vegdirektør Olav setter, kan konsekvensen bli Vegbudsjettet for 2008 Søft eland måtta betala den største prisen, då han måtte ta at starten på nye prosjekt ”Nøgd, men bekymra for forfallet” Bekymringene blir selvsagt ikke permisjon frå si stilling i byrjinga av juni. Saka har på var min overskrift på presse- mindre av at kostnadsutviklingen mange måtar ridd heile organisasjonen Statens vegvesen kan bli utsatt melding en som vi sendte ut i for- i anleggsmarkedet har hatt en til bindelse med off entliggjørelsen av dels dramatisk utvikling de siste som ei mare. Samferdselsdepartementets forslag månedene. Årsakene til dette kan til vegbudsjett for 2008. være mange. Økte råvare- og mate- ■ Den såkalla Agendarapporten, som vart presentert mån- rialpriser, risikofylte prosjekter og Hva er jeg fornøyd med og hva er jeg redusert konkurranse i markedet dag, har teke for seg heile styringssystemet til Vegvesenet. mest bekymret for når det gjelder har vært nevnt som de viktigste Hovudkonklusjonen er at styringssystemet i dag vert vur- vegens standard? årsakene. dert som tilfredsstillande, men ein må få meir systematisk Dersom denne trenden fortsetter, Jeg er selvsagt mest fornøyd med kan konsekvensen bli at starten på kvalitetsrapportering frå prosjekta. at Regjeringen følger opp det inves- nye prosjekt kan bli utsatt, samtidig teringsnivå som fl ertallet på Stor- som forfallet på de eksisterende ■ På 90-talet derimot, meiner Agenda at rolle- og ansvarstil- tinget sluttet seg til ved vegene øker ytterligere. høva var noko meir uklåre. Spesielt nemner ein her opp- behandlingen av NTP 2006-2015. Dette muliggjør en rasjonell Vi må uansett vurdere om konkur- følginga av eigenproduksjonen. Konsulentselskapet peiker anleggsdrift på igangsatte vegpro- ransen og antallet anbydere kan og på at Vegdirektoratet ikkje tok tak i den uklårheita som sjekter, samtidig som det også gir økes ved for eksempel å dele opp eksisterte, men at desse fekk leve vidare i organisasjonen. mulighet for å starte opp sju større prosjekter i mindre kontrakter for prosjekt på stam- og det øvrige å tiltrekke de små og middelstore I dag er tilhøva mykje meir avklarte, konkluderar rappor- riksvegnettet. Likeså er det bra at entreprenørene. Alternativt kan vi ten. fl ere viktige rassikringsprosjekt på utforme så store kontrakter at Vestlandet og i Nord-Norge blir internasjonale entreprenørselska- ■ Truleg vart eit punktum sett då granskingsrapporten frå startet. per melder sin interesse. konsulentselskapet Agenda vart lagt fram. Likevel er det Bekymringen skyldes hovedsakelig Jeg håper nå at Regjeringen følger mykje arbeid igjen før lærdommen frå hendinga er teken at budsjettforslaget ikke er tilstrek- opp sine lovnader i Soria-Moria godt nok omsyn til i det vidare arbeidet Statens vegvesen kelig til å stoppe forfallet på riks- erklæringen og at investeringsbud- vegnettet, som er beregnet til å sjettet i 2009 løft es ytterligere for å skal utføra i framtida. utgjøre 16 milliarder kroner ved dekke etterslepet fra 2006- inngangen til 2008. bevilgning en. Samtidig bør det tas Eigen metode hensyn til et øket kostnadsnivå og ■ Vegnettets standard forfall skyldes en sterkere trafi kkøkning enn for- Prosjektleiar Gunnar Bakken i Statens vegvesen har utvi- hovedsakelig at vedlikeholdsbevilg- utsatt. Innenfor trafi kant- og kjø- kla sin eigen måte å driva veganlegg på. Han freistar mel- ningene i mange år har vært for lave. retøysiden er det også behov for lom anna å nytta seg av kreativitet og lokkar med gulrot Samtidig har slitasjen fra en stadig budsjettøkning for å redusere køene økende vegtrafi kk vært større enn på trafi kkstasjonene og for å øke for å få med seg entreprenøren i å utvikla nye og rimelegare forutsatt, og nye og kompliserte veg- omfanget av kontrollvirksomheten løysingar undervegs i byggjeprosessen. Bakken tek også og tunnelanlegg har kostet mer å som har god virkning på trafi kksik- omsyn til omgjevnaden som må leva i eit anleggsområde. vedlikeholde og hatt et sterkere for- kerheten. Mellom anna har han innført helseplikt for alle sjåførane fall enn tidligere beregnet. på anlegget til skuleborna. Bakken sin metode har difor gjeve mange gode og rime- legare løysingar, som gagnar både vegvesen, entreprenør og lokalsamfunn. Andre med same ansvar kan godt sjå til Bakken og hans metode! REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN Denne avisen er redigert på uavheng ig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakat en og norske mediers Ansvarlig Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist etiske normer, slik de er uttrykt i Vær redaktør Anne Marit Ø. Johansen Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Geir Brekke Knut Opeide Giselle Jensen Varsom plakaten. Helge Rong Vegdirektoratet Vegdirektoratet Region sør Region øst Region vest Region midt Region nord Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte Mobil: 913 35 867 Mobil: 412 32 107 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 908 25 869 Mobil: 416 27 707 Mobil: 932 24 544 innnhold. Dersom noen reagerer på Telefon: 75 11 32 89 Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 55 51 65 43 Telefon: 73 58 27 66 Telefon: 22 07 35 13 innholdet, oppfordres de til å ta kon- E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: takt med ansvarlig redaktør. [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Adresseendringer og ønske om Grafi sk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer Redaksjonen avsluttet 16. oktober abonnement meldes til: Grafi sk senter, Statens vegvesen nyheter og debatt om veg- og tra- 20 ganger i året. kl. 13.00. Neste utgave kommer 1. Wenche Jensen – 22073664 – Opplag: 15 300 fi kkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot november 2007 [email protected] Trykk: BA Trykk, Bergen å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. eller [email protected]. omdømme. Vegen og vi • nr. 16/07 • 18. oktober 2007 3 DAGSORDEN KRONIKK TRAFIKKSIKKERHETSRESEPT ■ Sikkerhet, trafi kkforståelse, avvikling og samhandling sammen med trygg, god behandling og respekt for dette herlige, men farlige kjøretøyet. 16-åringer på lett I MEDIENE: Farlige sjåfører 15 førerkort ble beslaglagt i løpet av fi re timer vest for Kirkehei- tunnelen i Mandal. Det skrem- mende med kontrollen er at fl ere motorsykkel yrkessjåfører mistet lappen. Noe som hos sjåførene vitner om ■ Dessverre har vi også i år vært total mangel på ansvar og forstå- vitne til at mange liv går tapt i else for hvor farlige vogntog på trafi kken. Det diskuteres opp og mange titalls tonn kan være i i mente hva som bør/kan/må gjø- trafi kken, skrive avisen i en res. Det fokuseres på tunge kjø- leder. retøy og selvfølgelig mc. Men å tro at refl eks vest og plombering av syklene vil redde mange liv er jeg ikke så sikker på. Se bare på mopedene, som dessverre kun skal gå i 45 km/t, og med en liten Prikker hjelper og lett opplæring! Tre av ti bilister har endret kjø- reatferd etter at prikkordningen ■ Unge mennesker har ikke men- ble innført, viser en spørreun- tal kapasitet til å forstå hva det vil dersøkelse referert i Oppland si å kjøre med stor nok grad av Arbeiderblad. Prikkbelastning sikkerhet i dagens trafi kksitua- i førerkortet ble innført i 2004. sjon. Som ivrig mc-mann, både i Tall fra Statens vegvesen viser at trafi kk og på bane, instruktør i 348 000 bilister hittil har fått Senior mc’s årlige utviklingskurs, rundt en halv million prikker i og sist men ikke minst, som sen- førerkortet.
Load more

Recommended publications
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden (Nr. 55): 1. Spørretime – Muntlig S
    2004 3. mars – Muntlig spørretime 1977 Møte onsdag den 3. mars kl. 10 De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. President: K a r i L i s e H o l m b e r g De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Dagsorden (nr. 55): Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- 1. Spørretime tanten Rolf Reikvam. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr. 11) Rolf Reikvam (SV): Jeg har et spørsmål til utdan- 2. Referat ningsministeren. Etter den tragiske hendelsen med drapene på de to Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Vest- kinesiske ungdommene er det blitt avdekket et system og Agder fylke, Mette Gundersen, har tatt sete. et nettverk med internasjonale agenter som kjøper og sel- Mette Gundersen foreslås innvalgt i Lagtinget for den ger plasser på utdanningsinstitusjoner. Dette foregår ho- tid hun møter for representanten Rolf Terje Klungland. vedsakelig innenfor private utdanningsinstitusjoner. De – Det anses vedtatt. statlige norske utdanningsinstitusjonene bruker ikke det- te systemet. De formidler studenter på ordinær måte gjennom sitt eget nettverk. Valg av settepresidenter Mitt spørsmål til statsråden er: Ser hun det som et pro- blem at internasjonale agenter formidler studenter på Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to denne måten? Dette er private utdanningsinstitusjoner settepresidenter for Stortingets møte i dag. – Det anses som i stor grad får statlig støtte, så vi kan nesten si at det vedtatt. direkte og indirekte er statlige penger som går i lommene Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • 155 2006 Møte Onsdag Den 11. Oktober 2006 Kl. 10
    2006 11. okt. – Muntlig spørretime 155 Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10 ca. en kvart million pensjonister som lever under fattig- domsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at President: Thorbjørn Jagland de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepen- Dagsorden (nr. 5) sjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemme- 1. Spørretime værende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en – muntlig spørretime verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme – ordinær spørretime i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens fa- 2. Referat milier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straf- fet for i dagens samfunn. Når man går igjennom Regjerin- Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk- gens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne nader: gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper- bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste misjon for representanten Marianne Marthinsen fra og ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen frem- med 11. oktober og inntil videre hever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for – fra representantene Thomas Breen, Kåre Fostervold, barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, Jon Jæger Gåsvatn, Trond Helleland, Saera Khan og og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste Hallgeir H. Langeland om permisjon i tiden fra og ord. med 16. oktober til og med 10. november – alle for å Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Re- delta i De forente nasjoners 61.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Nødvendighet Eller Onde? SIDE 8 OG 9
    EKTESKAPSLOV: LARS SPONHEIM: SKOLE: SENTRALSTYRET: – Riktig med – Høyre Regjeringen sa Fleksibel likebehandling må velge nei til lærerløft foreldrepermisjon SIDE 5 SIDE 6 OG 7 SIDE 10 SIDE 11 VENSTRES MEDLEMSMAGASIN 02/08 DATALAGRINGSDIREKTIVET: Nødvendighet eller onde? SIDE 8 OG 9 1 LEDER: Penger er ikke Personvernet i INNHOLD: Mange libe- Leder 2 rale dilemma hovedproblemet fare – igjen Gjesteskribenten 3 Vraket «Oslo-modellen» 4 Venstre er et liberalt par- Norge er et for lite land til at vi kan bli høyspe- Å være for personvern er ikke det samme som å – Riktig med likebehandling 5 ti, men er ikke alene om sialister på alle områder innenfor medisin. Vek- være for at kriminelle lettere skal kunne slippe Sponheim ba Høyre velge 6-7 å hevde det. Det kreves sten i helsevesenet må nå skje i primærhelse- unna. Nødvendighet eller onde? 8-9 politisk mot å holde hon- tjenesten og ikke i spesialisthelsetjenesten. GJESTESKRIBENTENE STOPPER INGEN TERRORISTER Sa nei til lærerløft 10 De nye reglene kommer ikke til å stoppe én nørordet «liberal» til sitt Sykehusdebatten er blitt rituell. Hvert år er fastlegene. Veksten i helsevesenet må nå skje Jonas Stein Eilertsen eneste terrorist, men kommer til å være en ek- Fleksibel foreldrepermisjon 11 nestleder i Unge Venstre det nye runder om for lite penger, krisevarsler, i primærhelsetjenesten og ikke i spesialisthel- stremt dyr metode som i praksis kun vil redusere bryst. og kamp om åpenbart skadelige nedskjærin- setjenesten. retten til et privatliv. Datalagringsdirektivet vil Program for landsmøtet 12 ger der ulike pasientgrupper settes opp mot Ingrid Kylstad føye seg inn i rekken av tiltak som de siste åre- internasjonalt utvalg, Unge Venstre Landsstyremøtet i mars nedsatte ny pro- hverandre.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Te Ønsker Å Stille Hovedspørsmål, Bes Om Å Reise Seg
    1608 20. feb. – Muntlig spørretime 2002 Møte onsdag den 20. februar kl. 10 – Einar Steensnæs – Laila Dåvøy President: J ø rgen Kosmo De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. Dagsorden (nr. 53): De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- 1. Spørretime te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – – muntlig spørretime Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- – ordinær spørretime (nr. 10) tanten Sylvia Brustad. 2. Referat Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: Steensnæs, fordi gasskraftverk igjen har blitt et veldig – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon hett tema. Og bare for å gjøre det helt klart innlednings- for representantene Kjell Engebretsen og Eirin Fal- vis: Arbeiderpartiet er selvfølgelig for at vi skal bruke det om permisjon torsdag 21. februar, begge for å den til enhver tid mest miljøvennlige teknologi som fin- delta i møte i OSSEs parlamentarikerforsamling i nes. Derfor har vi også brukt penger for å forske på dette. Wien Når jeg allikevel vil stille spørsmål, er det fordi Re- – fra representanten Aud Gaundal om velferdspermi- gjeringa har skapt betydelig forvirring og usikkerhet om sjon i tiden fra og med 21. februar til og med 8. mars sitt syn på gasskraftsaka og om de faktisk følger opp Stortingets vedtak. Det var f.eks. Arbeiderpartiet, Høyre Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: og Fremskrittspartiet som måtte presse statsråden på 1. Søknadene behandles straks og innvilges. plass i forhold til å gi Naturkraft mer tid. Jeg har også 2.
    [Show full text]
  • Utredningsseksjon Utreder: Bakgrunnsinformasjon • Analyse • Drøfting Telefon
    Dato: 9. mai 2016 Stortingets utredningsseksjon Utreder: Bakgrunnsinformasjon • Analyse • Drøfting Telefon: Til: Oppdragsnr: 2016181 OPPDRAG: Jeg ber om en oversikt over hvor mye bompenger som er innkrevd under de ulike samferdselsministrene de siste 20 årene, inkludert 2016. Ved bytte av minister kan en ta en forutsetning om at innkrevingen det aktuelle året fordeles på antall måneder hver av ministrene hadde ansvaret. SAMFERDSELSMINISTRE OG BOMPENGER I PERIODEN 1996-2016 SAMMENDRAG: I løpet av de siste tyve år har det vært ti samferdselsministre. Innbetalte bompenger økte fra 1,83 milliarder kroner i 1996 til 8,47 milliarder kroner i 2014. Foreløpige resultater fra bompengeselskapene gir at innbetalte bompenger for 2015 er på 9,2 milliarder kroner. Prognosen for 2016 er 9,5 milliarder kroner. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................. 1 2. SAMFERDSELSMINISTRE I PERIODEN 1996-2016 .................................................................. 1 3. BOMPEGEINNTEKTER I PERIODEN 1996-2016 ........................................................................ 2 1. INNLEDNING Fra et bompengeprosjekt blir vedtatt i Stortinget, til byggefasen er avsluttet og bompengeinnkrevingen kan starte opp, vil det kunne gå mange måneder. Videre vil innkrevingstiden i bompengeprosjekt kunne strekke seg over flere år. Det er derfor ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hvem som har vært samferdselsminister og hvor mye bompenger som er blitt
    [Show full text]
  • Samlede Vedlegg
    Erik Whist og Tom Christensen Politisk styring, lokal rasjonalitet og komplekse koalisjoner Tidligfaseprosessen i store offentlige investeringsprosjekter Concept rapport Nr 26 Samlede vedlegg Casebeskrivelser og analyse av 23 store offentlige investeringsprosjekter som utgjør underlaget for studien Beslutning Feil Riktig Analyse God Dårlig Innholdsfortegnelse Case 1. Svinesund Tollområde…………………………………………………………………….……3 Case 2. Nasjonalmuseet…………………………………………………………………………………13 Case 3. Svalbard Forskningspark…………………………………………………………………….36 Case 4. RiT 2000 – Byggefase 1………………………………………………………………………48 Case 5. Skjold Missiltorpedobåter………………………………………………………………….88 Case 6. Fregattprosjektet……………………………………………………………………………..112 Case 7. Fremtidig kampflykapasitet……………………………………………………………..131 Case 8. Golf LOS……………………………………………………………………………………………155 Case 9. Dobbeltspor Sandvika – Asker………………………………………………………….189 Case 10. Dobbeltspor Ski – Sandbukta…………………………………………………………207 Case 11. E6 Nordre avlastningsvei Trondheim………………………………………………231 Case 12. E18 Bjørvika……………………………………………………………………………………253 Case 13. RV 519. Fastlandsforbindelse Finnøy – Finnfast……………………………..283 Case 14. Fastlandsforbindelse Tau – Ryfast………………………………………………….301 Case 15. Jondalstunnelen…………………………………………………………………………….338 Case 16. Hardangerbrua………………………………………………………………………………361 Case 17. OL I Tromsø…………………………………………………………………………………..396 Case 18. Malangen Torpedobatteri…………………………………………………………….419 Case 19. Værnes kontrolltårn………………………………………………………………………431 Case 20. Nye Holmenkollen…………………………………………………………………………447
    [Show full text]
  • Klikk HER for Vedlegg I
    Innst. 1 S – 2017–2018 3 Vedlegg 1 Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av det 161. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på det 162., 163., 164. og 165. storting Til Stortinget hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stor- tinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning 1. Innledning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er 1.1 Den forberedende fullmaktskomité kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget valgte 21. juni 2017 – i samsvar med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepre- 1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll sentanter til medlemmer i den forberedende fullmakts- Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kon- komité: trollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommu- Svein Roald Hansen, Kari Henriksen, Sverre Myrli, nene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra Ingvild Kjerkol, Jette F. Christensen, Olemic valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som Thommessen, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner, kan få betydning for valgoppgjøret, og feil som kan få Kristin Ørmen Johnsen, Ulf Leirstein, Bente Thorsen, betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Mate- Line Henriette Hjemdal, Anne Tingelstad Wøien, riellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret, er: be- Sveinung Rotevatn, Heikki Eidsvoll Holmås og Rasmus kreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse Hansson. Som leder ble valgt Olemic Thommessen og med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkaste- som nestleder Svein Roald Hansen. Det ble samtidig de stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra valgt personlige varamedlemmer. forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra Valgdagen var fastsatt ved kgl.res.
    [Show full text]
  • Norske Kommuner
    NORSKE KOMMUNER STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK 1837 - 2015 Av Per Gunnar Stensvaag IDEOLOGISKE OG POLITISKE SKILLELINJER Som deltager i debatten om Solberg-regjeringens kommunereform kan det være like greit å tone flagg med en gang. Er så et svært kritisk standpunkt rent ideologisk betinget? Vel, studier av samfunnsutviklingen burde klart vise at det kommunale sjølstyre har vært avgjørende for å bygge ut velferdsstatens tjenester i Norge. Likeledes vil en fragmentert kommunestruktur være viktig for å beholde disse på en tilfredstillende måte i alle kroker av landet og stå som et siste bolverk mot sentralisering. Så kan man selvfølgelig innvende at ønsket om et desentralisert samfunn er ideologisk betinget. Joda, og nettopp der går det et tydelig skille tvers gjennom denne saken. Den ene siden ser verdien i at det bor folk på Utsira, i Engerdal, på yttersida av Senja, i Lavangen og på Træna der de kan bibeholde stedegen kultur, videreutvikle sine lokalsamfunn og utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Pådriverne for en kommunereform og regjeringen ser tydeligvis ikke en slik verdi. FIGUR 1 Presentert for disse bildene vil nok noen straks hevde at de to herrer representerer den gamle og den nye tid, respektivt det bakstreverske og det såkalt fremoverlente syn. La gå med det! Meningen her er å illustrere ovennevnte ideologiske skillelinje. Isak Sellanrå fra Hamsuns "Markens Grøde", er prototypen på en mann som vil råde over eget liv og verden og ser verdien i "utkantssamfunn" hvor man produserer ekte vare og har lokal sjølråderett. Professor Jørn Rattsø må være Isaks rake motsetning, selveste ypperstepresten blant sentraliseringsfilosofene i Norge.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]