(VAERDINORGANISASJONSULTENPÍ Sannsynligvis +ONmIKTL’SENDEOGMOTIVERENDELEDERE Norges beste 2EDUSERTSYKEFRAVR 3ERVICEREKRUTTERING CRM-system 6ERDIBASERTLEDELSE 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg 3EWWWASSESSIOCOM A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR

28. OKTOBER 2005 NR. 38 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX Truls Fyhn: HP-sjef Eivind Roald: : VALGTE STYRINGS- – LEDERSKAP HANDLER

FOTO: ØYVIND RISVIK ÅPENHET DYKTIG OM STATSRÅD OM Å SPILLE PÅ LAG KREFTEN SIDE 4 (leder) og 16 SIDE 28 SIDE 36

FOTO: ROLF JARL ØDEGAARD/SCANPIX FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX Unngå bråk – lag en instruks. Får grasrotstøtte Lag instruks for dat@disiplin SIDE 22-24 SVEIN FANEBUST: mot fotballeliten Sjefs- Norsk fotball er svært splittet i synet på sin øverste til- rydder litsvalgte. Eliteklubbene vil sparke fotballpresident Sondre i Sverige Kåfjord fordi han blant annet mangler utstråling og synlighet. FOTO: BJØRN THHUNÆS/SCANPIX SIDE 13 Det har fått klubbene på grasrota til å slå ring om den omgjengelige og faglig solide siviløkonomen. Fagfolk Ukeavisen Ledelse har snakket med, mener Kåfjord Gigantkamp om sitter trygt så lenge det ikke dukker opp en annen kandidat digitale bøker med fotfeste i breddefotballen. SIDE 10 Side 6-8 LEDERFOKUS «Lederen kan også gå foran Fotballpresident Sondre Kåfjord er inne i sin første som et godt eksempel og toårsperiode, og er på valg LEDERVERKTØY vise i praksis at han eller til våren. Eliteklubbene vil skifte ham ut. hun bryr seg.» Bruk knepeneSIDE 30 SIDE 33 til heltene

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

▲ OPPTUR ▲ NEDTUR ▲ Aker Kværner er på god ▼ August Baumann må vei mot sitt milliardmål. nedbemanne i NetCom. ▲ 270 høytlønte statspen- ▼ Sylvia Brustad er såret sjonister vant mot staten. over at det stilles spørsmål SISTE UKE ved morskjærligheten. ▲ Petter Smedvigs selskap KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE har tjent 600 millioner ▼ Stadig fl ere arbeids- givere snikleser ansattes Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no kroner på oljevirksomhet i Argentina. e-post.

UKENS LEDERE bare å betale dagpenger til de UKENS TALL Sier ja til ansatte når de er permittert. 4MARTIN KOLBERG, partisekretær i Arbei- Bakgrunnen er blant annet et 36 milliarder kroner Den ufattelig store derpartiet, setter likestillingsminister Karita varslere prosjekt i regi av Norske Skogs summen er Hydros driftsresultat i årets første ni Bekkemellem på plass. Han slår fast at kravet ETIKK4Over halvparten av de papirfabrikk på Follum i Høne- måneder – langt mer enn overskuddet for hele om 50–50 fordeling mellom kvinner og menn spurte mener ansatte bør kunne foss. Der har Norske Skog hatt fjoråret. Resultatet var likevel ikke godt nok for et er fulgt i regjeringsapparatet. (Dagbladet) varsle hvis de har etiske beten- 60 ansatte på skolebenken for å kravstort aksjemarked – Hydro-aksjen gikk ned med keligheter med noe som foregår sikre dem et fagbrev når fabrik- nesten én prosent på Oslo Børs på tirsdag da resul- 4INGE K. HANSEN, konsernsjef i Aker i egen bedrift, selv om det ikke ken i perioder må nedbemanne. tatet ble presentert. (Dagens Næringsliv) Kværner, var meget fornøyd da han denne uken er ulovlig. Det viser en undersø- (Aftenposten) presenterte resultatet for tredje kvartal. Det kelse gjennomført i forkant av 270 pensjonister 270 høytlønte statspensjo- ordinære driftsoverskuddet var på 445 millioner Grunnlovskonferansen i Bergen nister fi kk denne uken medhold i retten om høyere kroner mot 282 millioner kroner i fjor. Han er senere i høst. – Oppsiktsvek- Tariffstrid i pensjon. Oslo tingrett slår at fast at nye pensjonsre- dermed på god vei mot målet om et potensielt kende mange, sier jussprofessor gler skal gjelde for alle statspensjonister, uavhengig driftsoverskudd på 1,75 milliarder kroner ved Jan Fridthjof Bernt. (Dagens Arbeidsretten av når de ble pensjonert. Dermed skal en rekke utgangen av 2006. (Aftenposten) Næringsliv) SAMFUNN4I halvannet år har tidligere, blant annet diplomater og professorer få Legeforeningen og Akademi- beregnet pensjon på grunnlag av all lønn opp til 720 4AUGUST BAUMANN, adm. dir. i NetCom, kerne Helse ligget i strid med 000 kroner. (Aftenposten) begynte i stillingen for bare to måneder siden, Utsetter arbeidsgiverforeningen Navo og han får en tøff start. Det er nemlig klart at om tariffoppgjøret. Denne uken 42 statssekretær Regjeringen Stoltenberg selskapet må gjennom tidenes største nedbe- anbudsendring møtes de i retten. Her skal det blir rekordtung – i antall statssekretærer. Mens Gro manninge i Norge. 60–80 stillinger må bort SAMFUNN4Regjeringen utsetter blant annet avgjøres om leger, Harlem Brundtland i sin tid klarte seg med 23 stats- etter at Post- og teletilsynet har vedtatt å regu- forslaget om å heve grensen for psykologer og andre fagorga- sekretærer, har Jens Stoltenberg 42. – Vi er i ferd lere hvor mye det skal koste å ringe til NetComs anbudsplikten i kommunene. niserte ved sykehusene skal med å få en politisk adel av ikke-valgte toppolitikere, mobilnett. (Dagens Næringsliv) – Målet er best mulig pris og ha rett til å streike. (Dagens sier Anders Todal Jenssen, professor og valgforsker kvalitet, men vi vil ikke gjøre Næringsliv) ved NTNU. (Dagsavisen) 4SVEIN FANEBUST, tidligere adm. dir. i noen endringer uten at det er Coop Norge, har fått ansvaret for å redde den skikkelig vurdert, sier fornyings- 227,7 milliarder kroner Bjarne Håkon svenske delen av konsernet som sliter med minister Heidi Grande Røys. Regjering uten Hanssen, arbeids- og sosialminister, forvalter gigantunderskudd. Avisen Aftonbladet avslørte (Aftenposten) departementet med det overlegent største budsjet- denne uken at mens tallene er blitt rødere innvandrere tet. Inkludert utbetalingene til folketrygden, har hans og rødere, har ni toppsjefer tatt med seg til SAMFUNN4Jens Stoltenberg har departement ansvar for 227,7 milliarder kroner – det sammen 110 millioner svenske kroner ut døren. Telenor størst hittil utnevnt 18 statsråder, 37 er hver tredje krone på statsbudsjettet. – Rydde opp får svenskene gjøre selv. Vi skal statssekretærer og 17 politiske bare tilrettelegge, sier Fanebust. (VG) i Norden rådgivere. Ikke en eneste av dem 600 millioner kroner Petter Smedvig, inves- SAMFUNN4Etter å ha kjøpt seg har innvandrerbakgrunn. – Pin- tor med base i London, har gjennom Peder Smedvig 4STURE ARNTZEN, leder i Handel og Kon- opp mer i det thailandske mobil- lig, innrømmer Statsministerens Capital, urealiserte og realiserte gevinster på over tor, krever at Vinmonopolets administrerende selskapet Total Access Commu- kontor. (Dagsavisen) 600 millioner kroner fra oljeprosjekter i Argentina. direktør Knut Grøholt og styreleder Harald Arn- nication (Dtac), blir Telenor nå Nå har han planer om å notere sitt oljeselskap, Tre- kværn fjernes. – E-postavsløringene og det nye det største selskapet i telesek- foil ltd., på Oslo Børs. (Dagens Næringsliv) ultimatumet fra Arnkværn er dråpene som har toren i Norden – målt i omset- Flere snikleser fått det til renne over for oss, sier Arntzen, som ning. Telenor hadde fra før ber helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad investert 6,2 milliarder kroner e-posten NØKKELTALL dXo

Aldri er et hotellopphold viktigere enn når du har med deg gjester. Når suksess er avhengig av at hotellet leverer alt som er avtalt. Og gjerne litt til. Hvis du og dine kolleger trenger en møteplass utenfor huset – hvorfor ikke prøve et Thon Conference-hotell neste gang? Kurs, konferanser, events eller møter utenfor kontoret – på Thon Conference kan du være sikker på at alt går etter planen. Eventuelle overraskelser er av det positive slaget. Conference, sammen med City og Budget, er de tre nye konseptene til Thon Hotels. Navnene sier noe om forskjellene, og som Olav Thon selv sier: Når vi har 43 hoteller i hele Norge som til sammen dekker de fl este behov, må vi gjøre det enklere for gjestene våre å velge det rette. Ulike hoteller for ulike anledninger.

– det skulle bare mangle

www.thonhotels.no Thon Booking: 23 08 02 00 4 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Reaksjonært legetull Lege Fridtjof Andersen sier til NRK at Sylvia Brustad ikke kan ta seg av sin syv måneder gamle datter når hun også skal være statsråd. Utspillet er et reaksjonært gufs fra fortiden. Isteden- LEDERPLASS for å jage kvinnelige politikere tilbake til kjøkkenet bør vi oppmuntre dem når de går inn i roller menn alltid har VED REDAKTØR MAGNE LERØ tatt som en selvfølge at de kan fylle. Dagsavisen på lederplass [email protected]

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX

www.ukeavisenledelse.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo Statsråder UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 som snubler, REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] bremser ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] POSTADRESSE: Samferdselsminister Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo og leter Liv Signe Navarsete har tråkket på bremsen.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 amferdselsminister Liv Signe Navar- Her skulle det gå unna, men så snublet hun de rød–grønne langt i å love at de skal sørge [email protected] sete har gitt beskjed om at nesten etter bare noen meter i likestillingssprinten. for at den slags ikke skjer igjen. Det bebu- REDAKSJONSSJEF: 800 oppsigelser i Jernbaneverket skal Denne uken kunne mediene melde om split- dede forbud mot nedleggelse av lønnsomme Ronny Ruud 22 31 02 20 S [email protected] trekkes tilbake. Hun ønsker ingen konkur- telse i Ap. Karita Bekkemellem gikk så langt bedrifter er nå blitt til påbud mot å selge DESK: ranseutsetting på drift og vedlikehold av som å beklage at Jens Stoltenberg ikke har hvis man vil legge ned en lønnsom bedrift. Jørn Støylen 22 31 02 06, jernbanenettet. Ingen overraskelse. Soria tatt på alvor kravet om at det skal være femti Næringsminister Odd Eriksen vil ha en ny [email protected] Moria-erklæringen gjør det tindrende klart prosent menn og kvinner over hele linja. ervervslov, som gjør det mulig å tvinge fram SEKRETÆR: at konkurranseutsettingen skal bremses Jens Stoltenberg har utnevnt de han et salg av nedleggingstruede bedrifter. Her Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] kraftig opp. Etter at det ble klart at de mener er best kvalifi sert. Det samme har de må han holde tunga rett i munnen. Den JOURNALISTER: rød–grønne vant valget var jernbanedirek- gjort i Stortinget. De har ikke «glemt» å lete gamle ervervsloven ble vraket fordi den ikke Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 tør Steinar Killi tidlig ute med å be om at etter kvinner. Det er blitt langt fl ere menn ble brukt. Siden den tid har vi fått en ny [email protected] oppsigelsene ble trukket tilbake. enn kvinner i de viktigste posisjonene, fordi konkurranselov. Eriksen må nå forsøke å Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] Navarsete sier det er behov det er fl ere menn som har fi nne på noen nye verktøy, som ikke rammes Marit Rasten 22 31 02 44 for omstilling innen Jernba- pekt seg ut fra erfaring og av EØS-avtalen. Han må fi nne ut av hvordan [email protected] neverket, men at hun ikke Det spørs om de kompetanse. Slik Jens Stolten- lønnsomhet skal defi neres, og i hvilket Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] regner med at det blir dyrere ikke i næringslivet berg leder Stortinget, skal det tidsperspektiv det skal ses. Videre må det Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 at Staten selv tar ansvar for ikke være lov å lede i nærings- fastsettes prosedyrer for hvordan et salg skal [email protected] vedlikeholdet av jernbanenet- vil gjøre som livet. Her skal kvinner som skje, og til hvilken pris. Han må sikre seg at KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: tet. I et overordnet perspektiv Stoltenberg, velge er dårligere kvalifi sert enn bedriftene ikke går på billigsalg, og at nye Marianne Reinskou Granerud kan hun ha rett. Det er alle- menn inn i styrene. Investo- eiere virkelig satser på videre drift. 22 31 02 17 de beste først enten [email protected] rede brukt over 100 millioner ren Reiulf Rustad sa på NRK Det er også et spørsmål om loven skal ANNONSER: i sluttpakker, og det hadde de er menn eller Standpunkt denne uken at gjelde for all bedrifter, eller bare for de Hilde Leitring 22 31 02 12 gått med fl ere hundre til for han leter etter medlemmer store. Hvis en eier av en småbedrift mener salgssjef [email protected] å få ut de siste 800. Vi måtte kvinner. til styrene blant investorer og det ikke er grunnlag for å produsere i Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] ha regnet med at en god del de som har vært toppledere Norge, skal det da ikke være lov å fl ytte Per Myhre 22 31 02 21 av de ansatte i Jernbaneverket ikke hadde eller hatt viktige lederstillinger i bedrifter. produksjonen for eksempel til Baltikum? [email protected] fått seg ny jobb, men endt opp som arbeids- I den siste gruppen er det én kvinne for hver Hvem skal avgjøre det? Skal man søke OPPLAG: ledige og etter hvert uføretrygdede. Man femtiende mann, og det er om lag 1–15 i dis- Eriksen om lov? Eller skal de ansatte kunne Lise Tangen 22 31 02 81 salgssjef [email protected] hadde nok spart noen millioner på de årlige favør for kvinner i lederstillinger i nærings- sette foten ned? driftsbudsjettene, men når en tar hensyn til livet. Politikerne mener man fi nner dyktige Vi er ikke overbevist om at Eriksen uføretrygd og sluttpakker, blir regnestykket kvinner som har lyst til å sitte i styrer i egne makter å skaffe seg den slags verktøy som PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk et annet. Det har også blitt reist tvil om en databaser. Det er bare å søke, mer iherdig de drømte om på Soria Moria. Så langt min- Presse forbund. Organet, såpass rask nedbygging av Jernbaneverket, enn tydeligvis politikerene har gjort selv ner det mest om demonstrasjons politikk. som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, kunne gått ut over sikkerheten på enkelte i det siste. Men Eriksen slipper ikke like lett unna behandler klager mot pressen i presseetiske strekninger. Navarsete beslutter innenfor Det store spørsmålet er om næringslivet som Karita Bekkemellom med sin styre- spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og sitt myndighetsområde, og hun tar kon- kommer til å ta bryet med å rette seg etter kvotering. Han må ta ansvar for den loven nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 sekvensen av det hun bestemmer seg for. en kjønnskvotering som politikerne ikke han vil foreslå. Det spørs om Eriksen kjen- Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Man kan være uenig i beslutningen, men klarer å etterleve selv. Det spørs om de ikke ner på motforestillingen mot å gjøre seg selv E-post: [email protected] det henger i alle fall sammen. vil gjøre som Stoltenberg, velge de beste til en slags «superbedriftsleder», som kobles ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og Karita Bekkemellem ville sette verdens- først, enten de er menn eller kvinner. inn når det begynner å gå såpass dårlig med utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. rekord i «hundremeter likestilling». I den opphetede striden rundt Union gikk en bedrift at eierne vil stenge dørene. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 5 Kolera istedenfor pest Matsikkerhet Landbruksdramatikken i WTO har rullet ufor- Norske bønder må være av matproduksjon utenfor eget trødent videre etter regjeringsskiftet. Den som forberedt på omstilling. Vår territorium. Dette er også et måtte ha trodd at en ny regjering ville gjøre en forventning er at det med en relevant argument i forhand- merkbar forskjell allerede etter noen dager, tar ny regjering vil være en reell lingene som ikke kan gi til feil. Det er mulig det er kommet noen endrin- omstilling og ikke et synonym resultat at det blir umulig å ger, men i realiteten betyr de neppe annet enn for nedlegging. Lundteigen drive nødvendig, egen mat- at pest er skiftet ut med kolera. står på tryggere grunn når produksjon med tilstrekkelig Nationen på lederplass han minner om at dette også lønnsomhet. handler om matsikkerhet. Ikke Dagbladet noe land kan ta risikoen på å ANDRES MENING gjøre seg avgjørende avhengig på lederplass FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Djupedal i fri fl yt unnskaps- og oppvekstminister ■ gratis skolemat, mens det i Soria elevene. Det blir selvsagt endringer når og handling i regjeringens skolepolitikk. Øystein Djupedal har fått et heller Moria-erklæringen heter «frukt og det gjelder nasjonale prøver og offentlig- Øystein Djupedal må fi nne sin stil, Kublidt møte med virkeligheten. Etter grønt» og «forsøksordninger med gjøring av karakterer. Det avgjørende blir sine grep og sin strategi for videreutvik- at han hadde sittet i statsrådstolen i fi re skolemat». likevel hvor mange friske millioner de lingen av norsk skole og barn og unges dager, måtte han gjøre det klart at mange Når det gjelder pengebruk, har SV og Frp enkelte kommunene og fylkene får til å oppvekstmiljø. Det må handle om mye av de løftene SV ropte høyest om i valg- alltid operert i en egen klasse – og selv- heve kvaliteten i skolen. mer enn mer penger. For fi nansminister kampen, er det bare å glemme. SV ville ha: sagt kapret en del velgere på det. Men noe var en av Bondevik- Kristin Halvorsen kan ikke gi ham alt det ■ gratis skole og skolefritidsordning, nå dramatisk fall i oppslutningen vil neppe regjeringens tungvektere. Hun fi kk han mener er nødvendig for å skape den nøyer de seg med å love lavere SFO- SVs tilbaketog på utdanningspolitikkens utrettet mye, men det glapp siste året. De skolen SV ønsker seg. priser. område bety. De fl este som tvilte på rea- nasjonale prøvene var ikke forankret godt I forhold til SVs store og dyre løfter, ■ full barnehagedekning i løpet av ett lismen i alle SVs løfter, forlot nok partiet nok hos de som skulle gjennomføre dem er Djupedal ennå i fri fl yt. Men han er til to år, men Djupedal åpner nå for at før valget. og bruke resultatene på en konstruktiv tydeligvis i ferd med å få bena plassert i man ikke klarer det før i 2009. Øystein Djupedal har samtidig gjort måte. Endringstempoet ble for høyt. den politiske skolevirkeligheten. Øystein ■ makspris i barnehagen på 1750 kroner det klart at han ikke vil gå i gang med Altfor mange lærere ble ikke medspillere, Djupedal er den ministeren SV forventer måneden fra 1. januar 2006. Nå blir å slette alle spor etter Kristin Clemet men motspillere. Lærerne hadde godt skal levere i bøtter og spann. Han skal gå det kr 2250 fra årsskiftet av, og 1750 så raskt som råd er. Men han vil foreta av den typen styringsmessig utfordring i front for å lage en skole og et oppvekst- innen 2007. såpass med endringer at han kan si at som Clemet representerte, men det ble miljø der barna har det bedre og lærer ■ 30 timers skoleuke i barneskolen, og 35 «Clemet-skolen» ikke føres videre. Det for sterk styring ovenfra. Når dårlig mer enn de gjør i dag. Det mangler ikke i ungdomsskolen. I Soria Moria-erklæ- blir innstramminger når det gjelder kommuneøkonomi førte til kutt i skole- på ambisjoner. Djupedals utfordring er å ringen heter det «gradvis opptrapping private skoler, men det skal skje uten at budsjettene, ble det skapt et inntrykk av at utvikle en politikk for økt kunnskap, som til 28 timer». det legges kjelker i veien som rammer det ikke var godt nok samsvar mellom ord kan få oppslutning både i SV og i skolen.

PRESENTSTHETHANNUAL,UMINARY3ERIES 2ICHARD"RANSON (OSTEDBY4ERJE!NDERSEN 0ARTNER %RNST9OUNG

*ACK7ELCH ).6)4!4)/. #ARLY&IORINA A global satellite event featuring some of the foremost -ALCOLM'LADWELL thought leaders and innovators of our time.

)NTHISEXTRAORDINARYDAY YOULLHEARSTRATEGIESBEHINDSUCCESS 2UDOLPH'IULIANI IDEASANDINNOVATIONSTHATAREONTHEFOREFRONTOFLEADERSHIP AND HOWTOTAKEYOURENTIREORGANIZATIONTOTHENEXTLEVELOFPRODUCTIVITY OPPORTUNITYANDSUCCESS

!TTENDEESTOTHEPROGRAMRANGEFROMENTREPRENEURSTO&ORTUNE 3TEPHEN2#OVEY COMPANIES

-ARCUS"UCKINGHAM $ECEMBER  /SLO #LARION(OTEL2OYAL#HRISTIANIA KR PLUS6!4 !GENDA 3ESSION ,UNCHINCLUDED sponsored by: 2EGISTERATCER PROFUSIONSNO 3ESSION WWWPROFUSIONSNO #ONCLUDES 6 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ROLF JARLE ØDEGAARD/SCANPIX

LEDERUTFORDRINGEN ■ Fotballpresident Sondre Kåfjord blir foreslått fjernet av styret i Norsk Toppfotball, interesseorganisasjonen til de 30 klubbene i de to høyeste divisjonene. Hva skal han gjøre for å beholde jobben og fortsatt ha autoritet?

Sondre Kåfjord (57) ■ Født i Mandal. Samboer, har to voksne barn. Bor i Molde. UTDANNELSE: Siviløkonom fra NHH i Bergen. KARRIERE: Amanuensis i økonomiske fag ved Distriktshøgskolen i Molde (1974–79), rektor samme sted (1980–83), kontorleder i Vesta Hygea i Molde (1984–85) banksjef i Spareban- ken Romsdal (1986–90) og regionbanksjef i Sparebanken Møre i Molde fra 1991 til 2004. VERV: Styremedlem og senere styreleder i Molde FK, styremedlem og senere visepresident i fotballforbundet, president siden 2004.

Sondre Kåfjord er «en omgjengelig, snill og hyggelig kar», men han er likevel «for utydelig, for usynlig og markerer seg for lite til å kunne fortsette som NFFs president, hevder kritikerne. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 7 MEDIERÅDGIVEREN: IDRETTSPOLITIKEREN: DIREKTØREN: PROFESSOREN: – Det er viktigere med en – Fadesen med Rune Hauge- – Han er faglig sterk, redelig – Han sitter trygt som pre- troverdig leder enn en karis- avtalen burde være nok og initiativrik. Hans kompe- sident, og kritikken handler matisk leder. til å gi en fotballpresident tanse på ledelse er det få i dessuten om politikk og ikke Claus Sonberg sparken. norsk fotball som matcher. karisma. Adm. dir. i Burson Marsteller Hans B. Skaset Frode Ohr Arild Hervik Tidligere blant annet president Viseadm. dir. i rederiet Høgskolen i Molde i Idrettsforbundet Fjord1MRF Harde taklinger på hjemmebane

et er egentlig ingen stor utfordring for Sondre Norsk fotball splittet i synet på øverste leder –D Kåfjord å beholde jobben orges Fotballforbund kritikken, slik den er kom- matisk person for å ivareta dem som støtter styrets hvis han vil det selv, sier Arild Hervik, skal ha sitt forbunds- met frem gjennom media, fotballens interesser», heter utspill, skriver Aftenposten. Nting i mars neste år. Da er at den i liten grad handler det blant annet i et brev fra Lyn-direktør Morgan Ander- professor ved Høgskolen i Molde. har fotballpresident Sondre om konkrete saker. Sondre ledelsen i Norsk Toppfotball, sen kaller det «meningsløst», Kåfjord sittet i sin første Kåfjord beskyldes riktignok gjengitt i Aftenposten. mens fl ere av de øvrige klub- toårsperiode, og er på valg. for manglende toppfot- Utspillet har ført til en bene ikke ville mene noe fordi Denne uken har han vært ballkompetanse, men han debatt som viser at norsk saken var kommet for brått gjenstand for sterk kritikk fra beskyldes i enda større grad fotball står svært splittet på dem. Styret i Norsk Topp- Av Dag Håkon Hellevik styret i Norsk Toppfotball, for å mangle utstråling og i synet på sin øverste til- fotball ble beskyldt for ikke å [email protected] interesseorganisasjonen for synlighet. litsvalgte. Representantene ha klarert sitt utspill godt nok klubbene i de to øverste divi- Han er «en omgjengelig, for de lavere divisjonene internt. Men støtten til tross; sjonene i Norge. Kritikerne snill og hyggelig kar», men var raskt på banen med full Sondre Kåfjord har ikke full – Opposisjonen på fotballtinget har ingen mulighet har lansert Vålerenga-leder han er likevel «for utydelig, støtte til Kåfjord. Internt blant ryggdekning i sin egen orga- til å kaste Kåfjord mot hans vilje. Norsk Toppfotball og tidligere Røde Kors-sjef for usynlig og markerer seg toppklubbene var det dess- nisasjon, noe han for øvrig kan samle maksimalt 60 stemmer i en forsamling Svein Mollekleiv som mot- for lite til å kunne fortsette uten slett ikke full enighet om heller ikke hadde da han ble som kommer til å telle rundt to hundre, slår han kandidat ved valget. som NFFs president. Norsk kritikken. Lillestrøms daglige valgt som Per Ravn Omdahls fast. Noe av det spesielle ved fotball trenger en mer karis- leder Frank Grønlund er blant etterfølger i 2004. Hervik har arbeidet med fotballøkonomi, og kjen- ner Kåfjord både profesjonelt og privat. De to har blant annet samarbeidet gjennom Kåfjords tidligere pen», slik for eksempel og nom sin tidligere stilling som forsker i Mørefors- jobb i Sparebanken Møre. Jens Stoltenberg er, fastslår ARILD HERVIK. kning. I likhet med Hervik legger han ikke skjul på – Mediehåndteringen vil alltid være Sondre – Likevel er det et faktum at Sondre Kåfjord har at hans syn på Sondre Kåfjord er preget av mange Kåfjord svakeste punkt, men han kompenserer svært mye karisma når du opplever ham på nært år med godt samarbeid. på en rekke andre områder, som at han er fot- hold. Det gjelder på tomannshånd eller i små grup- – Det gjør meg likevel ikke blind for at han kan- ballfaglig sterk og strategisk god. Som leder bør per, men også hvis han skal tale til store forsamlinger. skje ikke er så aktiv som han kanskje burde vært i han kunne leve godt med denne kritikken. Jeg vil Det er når tv kommer tett innpå, og han skal være kort den offentlige fotballdebatten, ikke minst om alt det heller ha en leder som er faglig sterk og svakere og presis, at han ikke klarer seg like godt. positive som har skjedd i norsk fotball i år. Av natur på mediehåndtering, enn det motsatte. Om han Agendaen til Norsk Toppfotball er imidlertid er han imidlertid en strateg, ikke en politiker som ikke kan bli glimrende på mediehåndtering kan ikke karisma, men penger og politikk, mener Arild klipper snorer og gjør seg selv synlig overalt. han absolutt bli bedre, og det synes jeg at han bør Hervik. Hans kompetanse på ledelse og hans faglige arbeide for å bli. – De beste klubbene ønsker seg mer av fotballens tyngde er det imidlertid få i norsk fotball som mat- Når kritikerne sier at Sondre Kåfjord mangler penger, og de beste av de beste ønsker seg aller mest. cher, mener Ohr. utstråling, sier de ikke nødvendigvis at dette hen- Sondre Kåfjord ønsker å fordeler midler etter mer – Det kan jo hende at han kommer til kort på ger sammen med hans utseende. Det er et såpass sosialdemokratiske metoder. Derfor vil de små ha noen av de formene for «utagerende virksomhet» spesielt argument at de fl este kritikerne vet at en ham, og derfor vil noen av de store ha ham vekk. som Olav Boksasp og styret i Norsk Toppfotball sier gal bemerkning vil slå hardt tilbake på dem selv. at de ønsker han behersket bedre. Men jeg synes Likevel har Kåfjord åpenbart opplevd at det er blitt Det går likar no dette er en overdimensjonert sak. Det er også mer- brukt mot ham, for i et VG-intervju i februar i fjor – Sondre Kåfjord er faglig sterk, han er redelig og kelig at den kommer i et år hvor veldig mye går tok han det opp selv. han er initiativrik. Det sier hans sambygding og tid- – Jeg innrømmer at skiva mi kunne vært litt ligere styrekollega i Molde Fotballklubb, FRODE OHR. LEDERUTFORDRINGEN penere, sa han uoppfordret til journalisten. Ohr er i dag viseadministrerende direktør i rederiet – Selvfølgelig er det en fordel å være «fi lmstjerne- Fjord1MRF, men har også jobbet med fotball gjen- fortsetter 8 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ERIK BERGLUND/SCANPIX

Sondre Kåfjord blir blant annet kritisert fordi han ikke profi lerer de gode nyhetene godt nok i mediene. Her er han sammen med representanter fra de ti eliteserielagene i kvinneserien. LEDERUTFORDRINGEN ANALYSE: Sondre Kåfjord veldig godt i norsk fotball. Publikumsinteressen er rekordstor, økonomien er i klar bedring, tide- STERKE SIDER MULIGHETER nes markedsavtale er inngått, det bygges fl ere nye + ? anlegg enn noen gang både i toppen og i bredden, ■ Regnes som strategisk ■ Har sterk støtte blant de mindre klubbene og herrelandslaget er kvalifi sert for omspill om god og kunnskapsrik en VM-plass. ■ Tjener på at kritikerne ikke har – Hva skal Sondre Kåfjord gjøre annerledes for å ■ Har solid ledererfaring full støtte i egne rekker bli en bedre fotballpresident? fra næringslivet – Han skal profi lere alle disse positive forhol- ■ Har etter alt å dømme fl ertall dene mer aktivt enn han har gjort hittil. Ut over det ■ God kommunikator når på neste fotballting skal han være seg selv og fortsette det gode arbeidet han opptrer «live» han og styret hans gjør for fotballen i Norge, mener TRUSLER Frode Ohr. SVAKHETER ! ■ G jorde en dårlig jobb med Ikke i takt med tiden - CLAUS SONBERG, administrerende direktør i Burson ■ Er ikke fl ink med mediene avtalen med Rune Hauge Marsteller i Norge, mener at i den grad motfore- stillingene mot Sondre Kåfjord bygger på at han ■ Er ikke opptatt av å ■ Kan få en motkandidat med ikke er karismatisk nok, så er kritikerne hans ikke fremstå i mediene støtte fra de små klubbene i takt med tiden. Burson Marsteller gjennomfører hvert annet år ■ Ser ikke ut som en fi lmstjerne ■ Profi lerer ikke de «gode nyhetene» godt nok en undersøkelse om topplederes omdømme. Årets undersøkelse er ennå ikke offentliggjort, men den viser at synet på karismatiske ledere er i ferd med Det er fullt mulig å skape resultater som leder i og slik kan du ikke jobbe. Den eneste som visste å endre seg sier Sonberg. Norge uten å være spesielt utadvendt i mediene. hva han gjorde var Rune Hauge, som sørget for – Den sterke, karismatiske lederen er på vei ut. Det beste eksemplet på det er antakelig Jens P. å få en kontrakt som han selv fi kk stor glede av. Isteden ønsker folk seg ledere med høy troverdig- Heyerdahl. Dette er en vesentlig strategisk feilvurdering fra het, og med et sterkt team rundt seg. Bakgrunnen Kåfjords side som burde være mer enn nok til at for dette skiftet er de mange store skandalene i Rune Hauge-avtalen en leder i et forbund mistet jobben. selskaper hvor nettopp karismatiske ledere har Den store negative saken i Sondre Kåfjords regje- Når det likevel ikke skjer, skyldes det de inne- stått sentralt. Ytre form er ikke så viktig som før, ringstid er fotballforbundets medieavtale, frem- bygde motsetningene mellom de store og de små for troverdighet handler faktisk aller mest om inn- forhandlet av Rune Hauge. Avtalen med tv-selska- klubbene i Norges Fotballforbund. hold. Er du veldig karismatisk kan det snarere bli pene ga forbundet en milliard kroner i honorar, – Hvis de store går ut og vil ha presidenten vekk, brukt mot deg, det kan virke påfallende og du kan men avtalen med megleren ga Hauge ett hundre og dessuten lanserer en egen kandidat, reagerer bli beskyldt for å være «glatt» og useriøs. millioner kroner i provisjon. Hauge hadde fått en de små klubbene med å slå ring om ham. Det er Likevel er evnen til å formidle et budskap gjen- prosentbasert avtale uten tak, fordi fotballforbun- viktigere for de små klubbene å unngå en president nom mediene veldig viktig, understreker Sonberg. det ikke hadde trodd at salgssummen skulle bli så som er «storklubbenes mann», enn å slå ned på en Troverdigheten kan ikke bare være god internt. En stor som den ble. ledelse som har tapt penger på dårlig arbeid. Hver god leder må være troverdig utad også. Dette blir ikke brukt mot Kåfjord av Norsk for seg har de små klubbene for øvrig tapt ganske – Derfor må lederen eksponere seg gjennom Toppfotball. De hadde egne representanter i for- lite, for det er de store som ville fått det meste av mediene, men samtidig være seg selv. Jeg kjenner handlingsutvalget, og er dermed å regne som de ekstra pengene uansett. striden i fotballforbundet bare som en middels medskyldige. – Hva skal Sondre Kåfjord gjøre? sportsinteressert avisleser, og jeg kjenner ikke Son- – Men det er et paradoks at ikke andre griper fatt – Han vinner selvsagt troverdighet på å inn- dre Kåfjord. Men skulle jeg gi ham et råd, måtte i denne saken når det stunder mot nyvalg sier HANS rømme feil, noe han et stykke på vei har gjort. det være at han styrker sine allerede sterke sider, og B. SKASET, mangeårig idrettspolitiker med fartstid Ellers behøver han ikke gjøre stort, for de meka- ikke forsøker å spille teater gjennom å fremstå som som blant annet president i idrettsforbundet. nismene jeg har beskrevet gjør at han sitter trygt. noe han ikke er. Jeg kjenner medierådgivere som – Fotballforbundets president og generalsekre- Det eneste som kan true ham er at det kommer ville forsøkt å lære ham opp til å fremstå anner- tær satt og solgte en vare uten å ane verdien av den. en motkandidat med fotfeste i breddefotballen, en ledes på fjernsyn, men hadde han prøvd noe slik Forbundet brukte ikke selvstendig kompetanse for som de små også kan støtte. En slik kandidat er ville han gjort seg selv en gedigen bjørnetjeneste. å fi nne ut hvor mye penger de kunne forvente å få, ikke Svein Mollekleiv, fastslår Hans B. Skaset. BATES RED CELL Foto: Ole Musken Vi senkerprisen! kr 0,59perminutteks.mva. Nåvetdudet.Deldetgjernemedkollegaene dine. i Norgesenkesmed10øre Telenor perminutt. Nyprisforsamtalertil dermed nettblir Mobils Fra 1.novemberreduseres fra mobil prisenpåmobilsamtaler abonnementet Bedrift.Samtaler til telenor.no/bedrift 10 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Mer støy i åpne landskap SAMFUNN ÅPNE KONTORLANDSKAP, der man Da forsøkspersonene ble satt til å legge ikke har mulighet til å lukke døren til puslespill der noen av spillene ikke lot seg eget kontor, er utsatt for støy som kan gi løse, ga de som var utsatt for simulert helseeffekter. Tretthet og irritasjon er ikke lav støy opp raskere enn de som ikke var & ARBEIDSLIV uvanlige som følge av støy. utsatt for støy. De to gruppene hadde Det viser en internasjonal studie, som ingen forskjell i egenopplevelse av stress, også fastslår at personer som utsettes for noe som viser at spørreundersøkelser simulert støy som tilsvarer et typisk åpent ikke nødvendigvis vil fange opp stresset, VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT kontorlandskap, får økt utskillelse av hor- opplyser Statens arbeidsmiljøinstitutt. E-post til redaksjonen: [email protected] monet adrenalin. Studien viste også at personer med Gigantenes kamp om Det ligger an til et De vil ikke la Google forsyne seg av SAKEN alvorlig basketak mel- det norske markedet og er i gang Tema i uken lom forlag og nettaktører, nasjonalt med å bygger opp en sterk nasjonal og internasjonalt, om å få digitali- søketjeneste. Bøker på nettet sere alle bøker man kommer over. De fl este norske forlag er med i ■ Google vil gjøre alle norske Den amerikanskstyrte nettsøke- Den norske Forleggerforening, som bøker tilgjengelige for søk på agenten Google vil legge alle norske har som en av sine viktigste opp- Internett. bøker ut på nettet, og det skal også gaver å ivareta forlagens interesser være gratis å søke på dem. De opp- som rettighetsinnehavere. retter om kort tid en egen avdeling I dag arkiverer Nasjonalbibliote- om å publisere boken på nytt. Det skal som får ansvar for å ta for seg alle ket syv eksemplarer av alle bøker, ikke være mulig å hente ut teksten, norske bokutgivelser, og de mener blad og tidsskrifter som gis ut i bare søke og lese. Det kan vel være at det de sier; alle utgivelsene de er i Norge. De melder seg på i den digi- det blir mulig å hente ut såpass som stand til å få tak i. tale maktkampen, og vurderer å gå sitatretten åpner for. Googles forret- Norske forleggere er naturlig nok sammen med forleggerne. ningsidé er å tilby søk. Når man fi n- skeptiske, mens forfatteren Erlend ner det man leter etter, åpner man en Loe sier til Dagens Næringsliv at Google kjø- side hvor det er godt med annonser. dette er et stort framskritt i men- PERSPEKTIV rer en tøff Google selger ikke tekst, men annon- neskehetens historie. linje. Her er det ikke snakk om å stå ser i tilknytning til søkeord. med lua i hånda og spørre om lov. Erlend Loe gleder seg over at det Google har hatt De ber forlag som har innvendinger nå kan bli mulig å søke på deler av AKTØRENE en eventyrlig om å ta kontakt. Og Google lar seg et sitat man husker fra en bok, og verdistigning på børsen. De kan ikke forhandle med. De kjører sin så fi nne hvor det står istedenfor å komme til å bli en av verdens største modell over hele linja. Den ameri- måtte bla fram og tilbake i en eller pengemaskiner om utviklingen på kanske forleggerforeningen har nå fl ere bøker for å fi nne det. Googles nettet fortsetter som nå. sett seg lei på Googles arrogante prosjekt vil øke tilgjengeligheten til Scibsted har også oppdaget at framferd, og går til søksmål. Her millioner av bøker verden over, som det er penger i nettsøk, og lanserer vil det stå om milliarder av kroner. det i praksis er umulig å få tak i. Hel- snart sin nye søketjeneste: Sesam. Google hevder at det ikke er snakk ler ikke Jon Michelet, som vanligvis FOTO: ANDREAS RODRIGUEZ/ISTOCKPHOTO.COM

;X^?‚bfe?\cc\m`bÆDX^e\C\iµ K899

nnn%lb\Xm`j\ec\[\cj\%ef&klccf^kXYY\kfgg\e

N?m\d\ifdkXck`Yfb\e6 N?m\d_Xi^afik[\jkµijk\kXYY\e\6 NMXc^\i[j\^\ed\[`\$klcc$f^$kXYY\kfgg

[\k#(-/j`[\i J\e[Y\jk`cc`e^k`c @eeYle =‚Yfb\ebfjkeX[j]i`kkk`cj\e[k]fibi i\[7lb\Xm`j\e%ef )(+#$ \cc\ii`e^))*(')(' UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 11 Pakke ved reisens slutt støyende bakgrunn i mindre grad benyttet INVESTOR Jens Ulltveit-Moe sender redusert med 20 prosent. I sommer seg av ergonomiske justeringsmuligheter 150 ansatte i it-virksomheten Umoe fi kk 150 ansatte beskjed om at de var på kontormøblene. IKT på porten uten en øre i sluttpakke. overfl ødige. Rundt ti prosent av dem Andre studier har vist at støy i åpne Heller ikke administrerende direktør var ledere. Bedriften har om lag 700 kontorlandskap reduserer produktiviteten Sven Berntsen har etterlønn om han ansatte. Hovedtillitsvalgte Svein Åge når man skal utføre krevende tankearbeid. faller i unåde. Ulltveit-Moe kjøpte for Samuelsen i Umoe IKT er fornøyd I tillegg til støy vil lys, ventilasjon og ett år siden it-divisjonen til tidligere med nedbemanningsprosessen i temperatur være faktorer som det er Telenor-eide Bravida – som ble til selskapet, til tross for at man ikke har vanskeligere å tilpasse den enkelte arbeids- Umoe IKT. Bedriften har i mellom- komet til enighet med ledelsen om taker i et åpent kontorlandskap. tiden blant annet fått bemanningen sluttpakker. (Dagens Næringsliv)

FOTO: KENNETH C. ZIRKEL/ISTOCKPHOTO.COM

Ikke høyere anbudsgrense likevel I ERKLÆRINGEN fra Soria Regjeringen vil også prøve å få Moria varslet regjeringen en til et forenklet regelverk, for de er anbudsgrense på 1,8 millioner for stor frustrasjon ute i bedriftene den digitale boken kommunene. Nå utsetter regje- over kompliserte og arbeidskre- ringen dette løftet. Etter at NHO vende prosesser i forbindelse har stor sans for å begrense den inter- sterk motvilje mot at amerikanske Google framstår som en av de mandag advarte mot korrupsjon med anbud. nasjonale kapitalens makt, vil forsøke selskaper i praksis tar styringen med største og styggeste ulvene. Når og kameraderi i Aftenposten som I KS var man begeistret for å stoppe utviklingen. Men har under- det som skjer på nettet «world wide». amerikanske gigantforlag nå har følge av at anbudsgrensen skulle signalene fra Soria Moria, og streker sterkt at foten må settes ned I EU er det tatt til orde for at man bestemt seg for å ta opp kampen i heves, bestemte fornyingsminis- derfor skuffet over at de ikke blir overfor Google. De må inngå avtale må bryte forbindelsen og opprette den internasjonale internettskogen, ter Heidi Grande Røys seg for å fulgt opp. med forlagene som har rettigheten til et europeisk variant av nettet, slik vil Google tvinges til å opptre i frede- ta seg god tid med å innføre nye – Jeg kan ikke se noen grunn den teksten som gis ut i bokform. at ikke amerikanske kommersielle lig sameksistens. anbudsregler for kommunene. til at vi skal ha strengere regelverk Geir Berdahl, leder av Den norske interesser kan stikke av med all ver- Aftenposten skriver at ministe- enn EU, sier Ulleren i KS. – Kam- Forleggerforening, sier til Dagens diskaping som skjer på nettet verden AV MAGNE LERØ ren først vil se konsekvensene av pen mot korrupsjon må skje på Næringsliv at han er svært skeptisk over. Å gi USA kontroll representerer [email protected] hevingen fra 200 000 til 500 000 andre måter, gjennom holdnings- til Googles prosjekt fordi man aldri også et demokratisk problem. som ble gjennomført i høst. byggende arbeid, sier han. vet hvor en digitalisert tekst ender hen. Han minner om at et forlag lever av å ha kontroll over rettighetene til de tekstene de utgir. Forleggerfore- ningen ser for seg et samarbeid for Mesta AS er det st¿rste norske entrepren¿rselskapet innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Selskapet har eksempel med Nasjonalbiblioteket ca 3100 ansatte og unike kompetansemilj¿er. Mesta har virksomhet over hele landet, hovedkontor pŒ Lysaker der tekstarkivet ligger hos forlagene, og regionkontorer i Bergen, Bod¿ og Lysaker. Mesta omsatte i 2004 for ca. 6 mrd. kroner. men søket kan skje fra andre steder. Forlagene kan virke vel tradisjo- nelle i sin tenkning om å ivareta sine rettigheter. Enhver som har en scan- ner kan i løpet av timer sørge for å Til region vest s¿ker vi: eie en digitalisert tekst av en bok, så argumentet om at forlagene nærmest fysisk må beskytte sine tekster, holder ikke. Men det kan være god grunn for >aVP]XbPbY^]b^V_Tab^]P[bYTU forlagene å slå i bordet overfor Google - Allsidige utfordringer i stor organisasjon i utvikling - og forlange skikkelig betaling for de bøkene som digitaliseres, eller en god Som organisasjons- og personalsjef vil du fungere som rŒdgiver for den regionale ledelse bŒde andel av de inntektene som genere- res. Siden det ikke skal være mulig å innenfor organiasjonutvikling og effektivisering av virksomheten. Du vil ogsŒ v¾re bindeleddet mellom lese en bok på nettet eller kjøre ut en regional ledelse og sentrale fagmilj¿ innenfor organisasjons-og personalomrŒdet. Stillingen inngŒr i papirkopi, kan Google med en viss organisasjons-og personaldirekt¿rens ledergruppe. rett hevde at de ikke opptrer i strid med det rettighetene skal ivareta; Kontoradresse er Bergen, samlokalisert med regional ledelse for vŒre virksomhetsomrŒder. Selskapet har nemlig at andre kommersielt utnytter mange enheter pŒ vestlandet og det mŒ derfor pŒregnes en del reising. Stillingen inneb¾rer personalansvar. den teksten en forfatter har skrevet og en forlag har kjøpt rettighetene til ved bokutgivelsen. Men det er jo nettopp Viktigste arbeidsoppgaver: Kvalifikasjonskrav: en kommersiell utnyttelse Google ¥ Organisasjonsutvikling ¥ H¿yere utdanning legger opp til. De kan ikke ta seg til ¥ Kompetanse- og lederutvikling ¥ Relevant erfaring innen fagomrŒdet, g jerne fra rette uten en avtale med forlagene. Så langt strekker ikke sitatretten seg. Når ¥ Rekruttering st¿rre produksjonsvirksomhet den amerikanske forleggerforenin- ¥ Personaladministrasjon ¥ ForretningsforstŒelse, g jerne erfaring som linjeleder gen nå har satt foten ned, vil vi anta ¥ Implementering av Mestas verdier: ¥ Dokumenterte resultater det vil ende med en forhandlingsløs- ning. Google må dele sin fortjeneste fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ¾rlighet ¥ Tilltitsvekkende med gode samarbeidsegenskaper. knyttet til den teksten som genererer ¥ Initiativ og stor arbeidskapasitet deres egne inntekter. Google vil også få alvorlig bråk Vi tilbyr: om de ikke respekterer at forlagene L¿nn etter kvalifikasjoner, meget godt arbeidsmilj¿, samt mulighet til Œ videreutvikle norges st¿rste har rett til å nekte at nye bøker digi- entrepren¿rselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Stillingen inneb¾rer store muligheter til taliseres i Googles regi. Hvis man pŒvirkning og utvikling. kan lese store deler av en ny bok på nettet, kan dette begrense salget av boken den første tiden. Kvinner oppfordres til Œ s¿ke. For mer informasjon, se www.mesta.no , og/eller kontakt Nettet åpner for nye muligheter. organisasjons- og personaldirekt¿r Jan ¯yri, tlf 951 55 258, eller organisasjons- og Men et selskap som har ambisjoner personalsjef Liv Rettedal, tlf. 913 29 621. Du kan ogsŒ ringe Odd Einar St¿ver, om å kunne opptre mest mulig som en monopol på verdensbasis vil møte Hartmark Consulting, tlf 22 51 75 00. beinhard motstand om de bare er opptatt av å skumme fl øten av det Du s¿ker ved Œ gŒ inn pŒ www.hartmark.no og registrere deg under riktig stilling. andre har skapt. S¿knadsfrist 10. november 2005. Googles og andre gigantselska- pers framferd kan også true det internett vi kjenner i dag. Både fra EU og andre deler av verden er det 9FB>L@;

"’RRE0ETTERSEN *AN3!MUNDSEN !RBEIDSMILJ’LOVENF’ROGNÍ 6ERDISKAPENDEENDRING ,OVSPEILET!RBEIDSMILJ’LOVENF’ROGNÍINNEHOLDERFULL 0ERSPEKTIVERPÍBESTEPRAKSIS OVERSIKTOVERENDRINGENESOMERGJENNOMF’RTILOVVERKET 4EMAETENDRINGSLEDELSEERALLEREDEBEHANDLETIMANGEB’KER "OKASPEILERBÍDEDENGAMLEOGDENNYEARBEIDSMILJ’LOVEN MENDISSEMANGLEROFTEEVNENTILÍGJ’RETEMAETNYTTIGGJEN OGVISERHVORMANVILFINNETILSVARENDEBESTEMMELSER)TIL NOMDELINGAVERFARINGERFRAHVERDAGENOGVIDEREFORMIDLINGAV LEGGGIRDENUTFYLLENDEKOMMENTARERTILDENYEPARAGRAFENE PRAKTISKEINNFALLSVINKLEROGVERKT’Y$ENNEBOKENFORMIDLER OGDERDETERVEDTATTSTOREENDRINGERIFORHOLDTILGAMMEL PRAKTISKANVENDBARKUNNSKAPRUNDTTEAMETENDRINGSLEDELSE LOV"OKENKOMMERPRIMOOKTOBER SLIKATDENNEKUNNSKAPENKANKOMMEBÍDEPRIVATEBEDRIFTER +R OGOFFENTLIGEORGANISASJONERTILNYTTEIARBEIDET MEDENDRING"OKENKOMMERPRIMOOKTOBER +R

2IGMOR'RIMS’ -ICHEL%SNAULT 0ERSONALADMINISTRASJON 0ROSJEKTOPPSTART 4EORIOGPRAKSIS "OKENERENVEILEDNINGIHVORDANPROSJEKTERB’RSTARTES)TIL $AGENSUTVIKLINGIARBEIDSLIVETKREVERENAKTIVOGFREMTIDSRET LEGGGÍRBOKENGJENNOMALLEFASENEIETPROSJEKTSLIVOGER TETIVARETAKELSEAVPERSONALOPPGAVENEIENVIRKSOMHET$ENNE DERMEDSKREDDERSYDDFORALLESOMGENERELTVILLRESEGMER BOKENERDENMESTOMFATTENDEINNF’RINGSBOKENPÍOMRÍDET OMPROSJEKTARBEID"OKENKANBRUKESIALLETYPERPROSJEKTER OGERNÍUTKOMMETIREVIDERTOGOPPDATERTUTGAVE"OKENFUN /MDUSKALSTARTEOPPSMÍELLERSTOREPROSJEKTERIDINBEDRIFT GERERGODTBÍDESOMOPPSLAGSBOKOGSOMLREBOK UTVIKLEETNYTTPRODUKT ETABLEREENBARNEHAGE VREPROSJEKT LEDERFORET46 PROGRAM GJENNOMF’REENFOTBALLTURNERINGnDET +R ERDESAMMEGRUNNTEKNIKKENESOMGJELDER)DENNEBOKENFÍR DUALTDUTRENGERFORÍLYKKES +R

"ITTE3KAUG0AULSEN #HRISTIAN/:IGLER 3VEIN!RNE*ESSEN -ARKEDSF’RINGSLEDELSE 0ROSJEKTLEDELSETRINNFORTRINN +ORTOGGODT "OKENERLAGETFORiFOLKFLESTwSOMFÍRPROSJEKTANSVAR OGER %NKONSISOGPRESISINNF’RINGIMARKEDSF’RINGSLEDELSE"OKEN ENHÍNDBOKMEDENiOPPSKRIFTwSOMPROSJEKTDELTAKERNEKAN EREKSEMPLIFISERENDEOGFORKLARENDEOGHARTILFORMÍLOGGIEN F’LGE SAMTIDIGSOMDENINVITERERTILREFLEKSJON$ENFOKUSERER OVERSIKTOGINNBLIKKIMARKEDSF’RINGENSMANGEASPEKTER PÍPRAKTISKEL’SNINGER SAMTIDIGSOMDENHARETRIKTTILFANG "OKENGIRFORSTÍELSEFORMARKEDSF’RINGSPROSESSENSFORL’POG AVREFERANSEROGDRARNYTTEAVFORFATTERENSERFARINGGJENNOM EGNERSEGUTMERKETFORALLESOMTRENGERENOVERORDNETINNF’ MANGEÍR"OKENHENVENDERSEGTILALLESOMGJERNEVILFÍ RINGIELLERENREPETISJONAVALLEASPEKTENEINNENMARKEDSF’ OMSATTENGODIDÏGJENNOMPROSJEKTARBEIDSFORMENELLERFOR RINGSLEDELSE ALLESOMVILFORBEDREMÍTENMANJOBBERMEDPROSJEKTERPÍI EGENORGANISASJON +R +R

*EGBESTILLERF’LGENDEB’KER *AN4ERJE+ARLSENOG0ETTER'OTTSCHALK ???STK,EDEREN ORGANISASJONENOGxÌKR 0ROSJEKTLEDELSE 0ORTO &RAINITIERINGTILGEVINSTREALISERING ???STK/MGITTAVL’GNEREÌKR "OKENGIRENGRUNDIGOGHELHETLIGINNF’RINGIPROSJEKTARBEID ???STK!RBEIDSMILJ’LOVENF’ROGNÍÌKR OGTARFORSEGBÍDEPROSESSASPEKTENEOGDETEKNISK METO ???STK6ERDISKAPENDEENDRINGÌKR DISKEASPEKTENE$ENDEKKERALLEDEVIKTIGSTEFAGEMNENEPÍ ENKLAROGOVERSIKTELIGMÍTE ???STK0ERSONALADMINISTRASJONÌKR -EDSINKLARESTRUKTUROG’VELSERTILHVERTKAPITTELHENVENDER 0ROSJEKTLEDELSESEGIF’RSTEREKKETILSTUDENTERSOMTARKURSI ???STK0ROSJEKTOPPSTARTÌKR PROSJEKTARBEIDMENEROGSÍMEGETGODTEGNETFORALLESOMJOB ???STK-ARKEDSF’RINGSLEDELSEnKORTOGGODTÌKR BERIOGMEDPROSJEKTER ???STK0ROSJEKTLEDELSETRINNFORTRINNÌKR  ???STK0ROSJEKTLEDELSEÌKR ???STKARBEIDSRETTNOÌKR 0ORTOUTGIFTERKOMMERITILLEGG (ENNING*AKHELLNOG(ELGA!UNE ARBEIDSRETTNO .AVN .ORLI"OKHANDEL +OMMENTARERTILARBEIDSMILJ’LOVEN !DRESSE 5NIVERSITETSGT "OKENGIRENSAMLETOVERSIKTOVERDENNYEARBEIDSMILJ’LOVEN OG /SLO INNEHOLDERDETALJERTEOGFYLDIGEKOMMENTARER$ENERETANVEN DELIGOPPSLAGSVERKFORADVOKATER ARBEIDSGIVEREOGARBEIDSTAKERE OGGJ’RRETTSKILDENELETTTILGJENGELIGFORALLE*AKHELLNOG!UNE 0OSTNRSTED HARVRTREDAKT’RERFORJURISTER"LANTDISSEERDETADVOKATER 4ELEFON MEDARBEIDSRETTSOMSPESIALOMRÍDE JURISTERFRA!RBEIDSTILSYNET OGRÍDGIVEREFRAULIKEORGANISASJONERI ARBEIDSLIVET&INNESOGSÍINETTVERSJON 3ENDOSSKUPONGENPRPOST ELLERPÍFAKS $UKANOGSÍBESTILLEPÍTELEFON ELLERE POSTINFO NORLINO +R UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 13

FOTO: BJØRN THHUNÆS/SCANPIX Sjefsrydderen

milliarder kroner. Det bust først butikksjef på Økonom er kostnader i denne Navn i uken i Pedersgata i . Senere 1,5 størrelsesordenen avanserte han til konsulent, mar- Coop Norden må belage seg på Svein kedssjef og disponent. Svein Fanebust skal å kvitte seg med når Svein Fane- Han har vært i Coop-systemet endevende hver bust på nyåret legger frem kon- Fanebust (51) i hele 26 år, og omtales nå som stein i det nordiske klusjoner fra prosjektet «Coop konsernsjef Svein E. Skorstads konsernet Coop Adm. dir. i Coop Norge og Norden. Norden 2007». viseadm. dir. i Coop Norden. nærmeste og mest fortrolige med- Regnskapstallene Coop Nor- arbeider. den la frem etter årets første åtte ■ Leder omstillings- og På spørsmål fra journalister virksomhet også etter opprettel- måneder, viser med all tydelighet redningsaksjonen «Coop Må lykkes har ikke Svein Fanebust villet si sen av Coop Norden i 2002, men hvorfor samvirkekonsernet har Norden 2007». Svanebust har tatt på seg en stor noe om hvor i konsernet de 1,5 i Danmark og Sverige har kjedene funnet det nødvendig å iverksette oppgave med prosjektet «Coop milliarder kronene skal spares vært eid og drevet av konsernsel- en omstillingsprosess: Under- Norden 2007». inn. Han har imidlertid bekref- skapet. Hensikten med å gå til- skuddet etter fi nansnetto lød på organisasjon og effektivisering. Konsernsjef Svein E. Skorstad tet at Sverige har førsteprioritet bake til den gamle modellen, er 109 millioner svenske kroner. Målet med prosjektet er at kon- har uttalt at de rett og slett er nødt akkurat nå. ifølge konsernsjef Skorstad å øke Den norske delen av virksom- sernet som helhet skal være lønn- til å klare å snu utviklingen i Sve- Toppsjefene i den svenske delen den nasjonale samordningen og heten går godt, og i Danmark er somt i 2007. rige. av selskapet har kommet og gått i samle alle kreftene rundt kjedene resultatene betydelig forbedret, I tillegg til å være leder for den Alvoret i situasjonen under- takt med de dårlige resultatene. Til og det daglige butikkarbeidet. melder Coop Norden. Verre er dyptgripende snuoperasjonen, er strekes av en uttalelse fra Lisbeth tross for de store underskuddene, For tiden er det svenskene alle det i Sverige. Her vedvarer pro- Svein Fanebust viseadministre- Bull Huseby, fungerende styrele- har i alt ni svenske toppsjefer tatt er opptatt av, men Svein Fanebust blemene, og per august leverte rende direktør i Coop Norden og der i Coop NKL, om at hjemkjøp med seg 110 millioner fallskjerm- sier til VG at alle landene i Coop- den svenske delen virksomheten administrerende direktør i den av Coop Norge bare er ett av fl ere kroner ut av konsernet, melder systemet må være forberedt på et driftsunderskudd på 381 milli- delen av konsernet som går best: alternativer de vil vurdere for å Aftonbladet. Ifølge samme avis endringer. Selv om Coop Norge oner svenske kroner. Coop Norge. sikre interessene til norske sam- bekrefter kilder i Coop-konsernet leverer sterke tall, mener kon- Fanebust vokste opp på Radøy, virkelag og deres medlemmer. at de gigantiske fallskjermene sernets sjefsrydder at det også er 26 år i kooperasjonen nord for Bergen, og bor nå i Sand- Det er imidlertid lite sannsyn- som er utbetalt de siste årene, er behov for å forbedre apparatet i Sandnes-mannen Svein Fanebust nes. I ungdommen var han aktiv lig at hjemkjøp er noe et alternativ én av de tingene som nå skal gås Norge. Han må bare ta den verste skal som leder av prosjektet «Coop i Unge Høyre, men både politikk i nærmeste fremtid. Ifølge Huseby grundig etter i sømmene. sjauen hos svenskene først. Norden 2007» endevende hver og andre verv er lagt på hyllen ønsker styret å arbeide for at Coop Et annet grep Coop Norden nå stein i det nordiske konsernet. til fordel for forbrukersamvirket. Norden fremdeles skal bestå, og de tar, er at de gjeninnfører operative, Gjennomgangen skal resultere i Etter handelsskolen og utdanning mener det fortsatt fi nnes mulighe- nasjonale selskaper. Coop Norge AV ANITA MYKLEMYR tiltak innen markedsopptreden, innen markedsføring, ble Fane- ter for Coop Norden. har drevet og ledet sin nasjonale [email protected]

Hovedbok i Bokkklubben Jobb & Ledelse! Iwar Unt LØNNSOMME FORHANDLINGER Hvordan skape større lønnsomhet ved forhandlingsbordet – for alle parter? Med god forhandlingsteknikk fremstår du som profesjonell, troverdig og kompetent. Boken Lønnsomme forhandlinger inneholder en rekke praktisk anvendbare verktøy, og gir innsikt i faktorer som fører til suksess eller fiasko i forhandlinger. Boken er også et nyttig oppslagsverk hvis du skulle stå fast i en ny situasjon, eller ønsker mer kompetanse på enkeltfelter i forhandlingsprosessen. • Slik forhandler du • Den menneskelige faktor • Hva kjennetegner en god forhandler? • Sjekklister og kjøreplan for forhandlinger. • ISBN: 82-05-31504-3 • Pris kr 329,– Michel Esnault PROSJEKTOPPSTART Den viktigste fasen i et prosjekts liv er oppstarten. Mange av problemene som oppstår senere i prosjektet, kan tilbakeføres til en lite gjennomtenkt igangsetting. Prosjektoppstart er en veiledning i hvordan prosjekter bør startes. I tillegg går boken gjennom alle fasene i et prosjekts liv G og er dermed skreddersydd for alle som vil lære RL A K F O seg mer om prosjektarbeid. B O FA G S T E Ø R • ISBN: 82-05-33922-8 S T ES • Pris kr 299,– R G N O www.gyldendal.no/akademisk 14 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Engelske over- Får ikke jobben vektige sliter med å få jobb, OVERVEKTIGE er tapere i det engelske at overvektige personer mangler selv- overvektige blir marginalisert og får færre ifølge under- arbeidsmarkedet, viser en undersøkelse. disiplin. muligheter enn de slanke. søkelse. Det britiske arbeidslivsmagasinet Tidsskriftets redaktør Karen Dempsey Personell Today mener at «fettisme» Personnel Today har spurt 2000 perso- mener undersøkelsen viser at det er en kan bli en reell problemstilling i arbeids- nalsjefer om sine holdninger til overvek- skjult diskriminering av overvektige i livet. tige ansatte. De fl este av dem foretrekker arbeidslivet. Spørreundersøkelsen viser også at å tilby en stilling til folk med «normal – Frem til nå har ikke dette fått samme en av ti personalansvarlige ikke vil at en vekt», melder BBC. oppmerksomhet som diskriminering i overvektig ansatt skal få møte en kunde. Halvparten av sjefene i undersøkelsen forhold til kjønn, alder, rase og funksjons- Like mange tror at de kan gi en mener at overvekt går utover produktivi- hemminger, sier hun ifølge Aftenposten. ansatt sparken fordi vedkommende er teten til de ansatte. Like mange hevder – Men vår undersøkelse viser at overvektig.

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

IJ>L@;

!      !     6IREKRUTTERER    !   !           ,EDEREOG’VRIGEN’KKELPERSONER   ÍRI.ORGEnGODEREFERANSER          WWWTRANSEARCHNOn4LFn-ALMSKRIVERVEIEN 3ANDVIKA 2ÍDGIVINGnINKLUDERTIVÍRREKRUTTERINGOSLO TRANSEARCHCOM         

          *%BHFOT/SJOHTMJWCMJS Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at TUJMMJOHTBOOPOTFOEJOMFTU vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at BWEFNFTUBUUSBLUJWF vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- BSCFJETUBLFSOFJ/PSHF ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. Vi søker stadig nye partnere med bran- 'PSJOGP LPOUBLU sjeerfaring og lokalt nettverk.  4UJBO4WFOOJOHTFO 5MG Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no &NBJM  TUJBOTWFOOJOHTFOEOOP -JUUBWIFMIFUFO)WFSEBH

HVIS DU KUNNE STOLE PÅ FØRSTEINNTRYKKET    VILLE REKRUTTERING      VÆRE ENKELT      Performia avdekker kandidatens virkelige jeg

!! " !  ! Performia Norge AS, Stortorvet 3, 0155 Oslo Tel 2331 0550 [email protected]

A cappella !NNONSERTREKRUTTERINGOGLEDERUTVELGELSE er et selskap i Vikarhjelpen as, +VALITETSSIKRINGAVFINALEKANDIDATER som bistår næringslivet med 2ING  rekruttering, nSÍFÍRDUMERINFORMASJONFRADITTLOKALEKONTOR bedrifts- rådgivning og administrative www.acappella.no [email protected] on.mieh.www løsninger. Tlf.: 32 17 10 25

6IVOKSERSAMMENMEDVÍREKUNDEROGBRUKERE La oss hjelpe deg! 6ELETABLERT LEDENDEJOBBDATABASETILBYRSINETJENESTER 'ODPROFILERINGAVLEDIGESTILLINGEROGBEDRIFTENSOMARBEIDSPLASS - Administrativt personell - Økonomi/regnskap 5NIK INTELLIGENTOGGRATISMATCHINGAVS’KEREOGLEDIGESTILLINGER - Fagarbeidere - Salg 2ASKREPONSFRAKVALIFISERTEKANDIDATER - It-konsulenter - Kundeservice (VERDAGBES’KERFLERETUSEN - Helpdesk - Sekretær/resepsjon mann Q BEMANNING www.qmann.no | [email protected] | 55 38 95 80 WWWJOBBDIREKTENO 4LF Q UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 15

FOTO: PETER CHEN/ISTOCKPHOTO.COM Prosjektkontoret: Supermarked eller førerbunker? mange virksomheter har en implikasjon av forannevnte, prosjekt blitt en utbredt form dels av en mer generell erfaring, Ifor arbeidsorganisering, sam- som er at norske toppledere kan tidig med at kommandolinjene være notorisk illojale mot sine beskrevet i organisasjonskartet egne skapninger, hvis det kan øke opprettholdes. Dette innebærer deres personlige popularitet blant at store deler av personalet må et fl ertall. Den tredje lærdom- forholde seg til minst to ledelses- men er derfor: Prosjektkontoret strukturer samtidig. Berørt per- må bli populært, eller forsvinne. sonale oppfatter ofte dette som I vår bransje, som i næringslivet psyklogisk vanskelig, og ledere forøvrig, fi nnes det et mantra, INNLEGG opplever at deres de facto ansvar som gjentas i alle sammenhenger og instruksjonsmyndighet blir hvor det er snakk om hva som «Ingen er spesielt mer diffuse. Mens de innbyr- skal til for å lykkes: Det (hva det grafer og kurver. med»: Gi opp så snart som des ansvarsforholdene mellom enn måtte dreie seg om) må entusiastisk over å bli De samme kritiske spørsmå- mulig. Det er bortkastet tid. Det linjeenheter gjerne er avklart, være forankret i toppledelsen. kikket i kortene» lene bør stilles til leverandører er dokumentert at svært mange lever prosjektene ofte en kasteløs I motsetning til hva som er tilfel- av analyseverktøy; «business har prøvd det før deg, det fører tilværelse, på fortvilet jakt etter let for de fl este andre fl oskler, har Per Olav Istad intelligence»-systemer. Pass uhyre sjelden frem og vil som den infrastruktur de behøver for denne svake røtter i virkelighe- opp for løsninger som tilbyr de regel legge stein til byrden Kjøp å kunne arbeide effektivt. ten. Mange har smertelig erfart at mest intrikate beregninger og noe som er «ferdig» og utprøvd, Også sett fra den overordnede å forankre sitt prosjekt i topple- dene krever. de fl otteste diagrammer, hvis de samtidig som det ikke fører deg ledelsens synspunkt, represen- delsen er som å kaste anker i en Det viktigste et slikt system samtidig setter håpløse krav til inn i noen av fellene antydet terer den stadige økningen av drivende sandbanke. «It’s here skal kunne gjøre, er å automatisk innsamling av input-data, uten å ovenfor. prosjekter som arbeidsform en today, and gone tomorrow». fange opp data om planer, samt samtidig tilby en realistisk gjen- Når de obligatoriske rapport- utfordring. De klassiske målings- Prosjektkontoret er avhengig faktiske aktiviteter og deres frem- nomførbar løsning for dette. data fl yter gjennom systemet, og styringsinstrumentene – først av å bli populære blant både drift, i de pågående prosjektene. Pass også opp for de klassiske uten vesentlig innsats fra verken og fremst de fi nansielle som toppledelse og prosjektledere. Systemet må fange alle relevante leverandørene av prosjektsty- prosjektlederene eller prosjekt- gir bilder av hvordan det faktisk De må derfor levere noe som alle typer data om faktisk ressurs- ringsverktøy, som hevder å ha kontoret, kan sistnevnte rette står til med de ulike delene av instanser har lyst på. I utgangs- forbruk og løpende fremdrift. «porfolio management capabili- ryggen og skue mot nye hori- virksomheten, fungerer ikke like punktet høres dette ut som noe Behovet for manuell input, fra ties». Det potensielle problemet sonter. Kanskje fi nnes det tid og effektivt når mer og mer skjer på våre anglo-amerikanske lære- prosjektledere og –deltakere, med prosjektstyringsverktøy er ressurser til å forsøke å forbedre siden av linjeorganisasjonen. mestre ville kalt en «tall order». for rapporteringsformål, må at de er laget for den brøkdelen organisasjonens prosjektvirk- I de senere år har mange virk- Men det lar seg gjøre. Resepten være minimalt. Prosjektene må av virksomheten som er prosjekt- somhet? Kanskje er det mulig å somheter forsøkt å angripe disse følger nedenfor, men først noen oppfatte systemet som en lettelse basert. Det har begrenset verdi å forsøke å luke litt i prosjektporte- styringsutfordringene gjennom analytiske betraktninger: i forhold til tidligere krav om kunne få ut data om hva som er føljen, og spare noen millioner? å etablere prosjektkontor. Jeg har Enhver prosjekteiers mareritt rapportering. Dette innebærer at disponert til «andre» prosjekter, Mange hevder å ha greid det. høstet endel erfaring – over en er å gå i møte med andre pro- systemet primært må støtte pro- hvis alle linjeaktivitetene forblir lengre tidsperiode – med etable- sjekteiere og overordnede, og bli sjektleder i utøvelsen av prosjekt- en stor, hvit fl ekk på kartet. ring av prosjektkontor. Det var svar skyldig. I en slik setting kan ledelse, mens rapportdata – for Til slutt et råd til alle som har en lang ferd, uten kart, i veiløst en bli spurt om hva som helst bruk oppover – blir et arbeids- bestemt seg for å benytte regne- Per Olav Istad er daglig leder i PromaWare AS. terreng, med mange troll på lur. – den såkalte sunne fornuft tilbyr besparende biprodukt. Systemet ark (Excel o.l), eller hjemmesnek- E-post: Det var lærerikt. ingen vaksine. Manglende over- må gi eiere av enkeltprosjekter, rede databaser, «til å begynne [email protected] For det første har jeg lært at sikt er en dødssynd, manglende utviklingsprogrammer (mange ingen vet hva et prosjektkontor relevans intet legitimt forsvar. prosjekter) og hele prosjektporte- er. Rettere sagt: Det fi nnes ingen Prosjektlederens mareritt er føljer de detaljer og overordnede autoritativ defi nisjon på «pro- rapportering. Rapporter opp og i rapporter de ønsker. sjektkontor». Ifølge vår tids bibel mente er prosjekteiers eneste for- De problemstillinger jeg her for prosjektledere, PMBOK svarsvåpen i ovennevnte møter, har pekt på, omtales ofte under (A Guide to the Project Mana- og følgelig – slik prosjekteier begrepet prosjekt porteføljesty- gement Body of Knowledge: ser det – det mest fornuftige ring. En rekke veletablerte leveran- «There is a range of uses for prosjektleder kan bruke tiden på. dører av IT-systemer har begynt what constitutes a project offi ce. Prosjektkontoret står i fare for å påberope seg at deres løsninger Hvordan er det å være ny som A project offi ce may operate on å bli et supermarked for pro- kan anvendes her. Det er grunn til mellom- og toppleder i Norge i dag? a continuum from providing sjekteiere. å vurdere sannhetsgehalten i dette support functions to project Den kritiske suksessfaktoren kritisk, før en går til investeringer. Hva skjer videre med lederne managers … to actually being for Prosjektkontoret er å mette Her følger noen tips om hva en etter at kontrakten er underskrevet? responsible for the results of the prosjekteierne med informasjon, bør være spesielt observant på: project». uten å samtidig knekke ryggen Leverandører av klassiske Hvordan organiseres dagens For det andre har jeg lært at på prosjektlederene. Den store økonomistyringssystemer hevder lederskifter for læring? ingen liker ideen om et prosjekt- feilen et nyfødt prosjektkontor at de har «lagt til» funksjonalitet kontor, når de får tid til å tenke seg kan gjøre, er å begynne sin kar- for prosjektporteføljestyring. Det Hvilken utdannelse, opplæring og støtte om. «Prosjektkontor» assosieres riere med å sette seg på ryggen er viktig å få bekreftet at dette får førstegangsledere i Norge i dag? lett til begreper som rapportering, til prosjektlederene og prøve å innebærer mer enn et sett nye Dersom du er interessert i å finne mer ut av disse spørsmåls- kontroll, innsyn, gjennomsiktig- kryste ennå fl ere rapporter ut av rapporter, basert på de «samme, stillingene, og lese om hvordan lederskifter og førstegangs- het. Ingen er spesielt entusiastisk dem, for på den måten å forsøke å gamle» fi nansielle størrelsene; ledelse kan både forberedes og ikke minst forbedres, bør du over å bli kikket i kortene. Alle rettferdiggjøre sin egen eksistens. budsjett, regnskap og prognose. snarest mulig bestille følgende tre rapporter: frykter etableringen av enda en Det første og beste et nyfødt En av de største utfordringene, førerbunker dypt inne i virk- prosjektkontor kan gjøre, er i en organisasjon hvor persona- 1 Lederskifter: Skuffelser og brutte forventninger somheten, befolket av ignorante sannsynligvis å introdusere et let er engasjert i både linje- og i overgangen til ny lederstilling – ISBN 82-996995-1-7 blåruss (økonomer), og «visjonæ- it-system for å håndtere dette. prosjektaktiviteter, og dels i rer» som kommanderer armeer Tradisjonell visdom sier at en permanenete ansvarsroller, er at 2 Læring i overgangen til en ny lederstilling. av imaginære utviklingsressurser ikke skal tenke på it før man kan ingen kan si noe meningsfullt Om håndtering av lederskifter i et lærings- mot nerveklinikken. Jo mer teori gjøre det manuelt, men akkurat om hvorvidt organisasjonen vil ha perspektiv – ISBN 82-996995-0-9 en leser om prosjektkontor, desto dette området tror jeg represente- ledig arbeidskapasitet på et frem- 3 Utdanning, opplæring og innfasing mer ligner det forsøk på å relan- rer et unntak. Et prosjektkontor tidig tidspunkt. Hvis et it-system av førstegangsledere – ISBN 82-996995-2-5 sere – i ny innpakning- begrepene kan ikke bli proaktivt –mer enn ikke kan bidra reelt til å redusere «kvalitetssystem» og «kvalitets- et sekretæriat- før det er etablert denne uforutsigbarheten, og en Rapportene koster 250,- (eks. mva) per stk, og kan bestilles revisjon», som vi holdt på med på tekniske løsninger som automa- allikevel bare må «tenke på et via [email protected] eller Ny som leder, c/o De Gode første halvdel av 90-tallet. tisk fanger opp, bearbeider og tall», er det liten hjelp i at syste- Hjelperne as, Anna Rogstadsvei 49, 0592 OSLO. Den tredje lærdommen er dels presenterer den informasjon kun- met kan fremstille de vakreste 16 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Politikk for fjord, fjell og tunneler enterpartiets Liv Signe Navar- Kravlisten fra vest er klar: Nye veier, sete liker å kjøre bil. Lærdal i Navn i uken tunneler, en og annen bro, gratis SSogn og Fjordane, hvor hun riksveiferger og kilometervis av bor, ligner mest et stort veikryss. Liv Signe skredvern. Noen minutters kjøring under åpen himmel mellom to lange tunneler, Navarsete (47) Post og bane om man kommer fra Bergen og Samferdselsminister Det kunne virke som hun spente fra skal i retning Førde. Ut av Lærdals- og tok et grep om vestkysten fra før- tunnelen, gjennom Lærdal, inn i ■ Med påholden penn? ste dag. Men hun bare utførte ordre Fedjetunnelen. Så ferge. Så Fjær- – selv om det ikke var noe å si på Liv Signe Navarsete er den fjerde samferdselsministeren fra Sogn og Fjordane landstunnelen, og så videre, helt mediedekningen: «Regjeringen vil partiet – Johan J. Jakobsen – som kommer fra Nord-Trøndelag. til Førde. Om man har ærend der, dreskiftet, og som nestleder i Sp fra stoppe privatiseringen og konkur- blir i 100 prosent statlig eie». Posten økte avisportotakster, hvor Navar- og ikke blir tatt av ras ved Jølster, 2001. Hun har drevet politikk som ranseutsettingen av drift og vedlike- ble et AS under Bondevik, men det sete har invitert avisene til en sam- og ikke gjort det enkelt for seg selv hobby – sier hun selv – og har sin holdsoppgavene i Jernbaneverket», gjelder vel ikke. tale, kan oppfattes som en tolkning og valgt Widerøe. Eller man driver utdannelse innen blant annet admi- heter det i Soria Moria-erklæringen. av regjeringserklæringen, hvor det i transportnæringen og ikke har nistrasjon og økonomi. Hun står i 1100 mann – det er ingen kjønns- Ferge og porto blant annet står: «Regjeringen vil noe alternativ. Mellom øst og vest en lang tradisjon i dette fylket med kvotering der i gården – skal fortsatt Ukens superlokale fergeutspill opprettholde likeverdige tilbud av går den bredeste veien over File- 100 000 innbyggere. Herfra har det stå på statens lønningsliste. Priva- hadde hun heller ikke funnet på posttjenester til lik pris i hele lan- fjellet, med tunneler ved Lærdal. I kommet fi re samferdselsstatsråder tiseringen av Posten, som det kal- selv: «Riksvegferjene er å regne det». På den annen side: De mil- slike omgivelser er det er lett å bli siden krigen. Den tredje var Kjell les, og som Posten selv har ønsket som en del av vegnettet, og utgif- lionene Posten kan tape på å senke samferdselspolitiker. Det er nettopp Opseth (Ap). Det er han som skaf- i mange år, blir det heller ikke noe tene for de som benytter disse bør portoprisen, kan hun ikke uten det Navarsete er blitt. fet alle tunnelene, alle veiene, og av. Posten skal få verne om sine 50 reduseres. Regjeringen vil bedre videre instruere dem uten visse moderniserte fl yplassen i Førde, så grams brev – så lenge EU tillater – rabattordningene og utrede om sonderinger først, om hun virkelig Fjord og fjell han trygt og sikkert kunne pendle som heleid statsaksjeselskap, mens enkelte strekninger kan gjøres ønsker det. Ligger det portolettelser Hun har erfaring som politisk råd- til og fra Oslo, heter det i soga. Nå de hel- eller delprivatiserte konkur- gratis», heter det i den omforente i luften for avisene, eller om utspil- giver for i blir det samferdselsminister Navar- rentene posisjonere seg. For «Regje- erklæring fra de tre partiene. Bare let bare er et nødvendig pliktløp og Sosialdepartementet rett før århun- sete som skal weekend-pendle. ringen vil sikre at Posten Norge BA utspillet på bakgrunn av Postens pusterom – før hun ikler seg Pos- POLITISK ANALYSE Den splittede opposisjonen lle snakker om SV’erne som dem som nå skal sluke kameler i glende gjennomslag i miljøpoli- fremme forslag i Stortinget som skifter standpunkt på veien regjeringen viste en litt større for- tikken. I så fall får regjeringen, i tilsynelatende vil hjelpe disse. Det Afra Stortinget til regjerings- Av Aslak ståelse. Selv om SV går fra mange hvert fall på ett politikkområde, en er vel nettopp fordi hun ser slike kontorene, men hva med de gamle Bonde av sine løfter i partiprogrammet, opposisjon til venstre for seg. muligheter, og fordi hun vil være regjeringspartiene? Venstre har [email protected] så går partiet foreløpig ikke fra Det er ganske sannsynlig at de underpriviligertes talskvinne allerede snudd i miljøpolitikken. sine valgløfter. I valgkampen KrF og Frp også vil tenke like- i politikken, at hun i den første Aslak Bonde er frittstående analyti- Pressemeldingen fra Venstres ker. Han er utdannet cand.philol. og var jo Kristin Halvorsen meget dan, og at de to partiene på ulike stortingsdebatten plasserte Frp miljøpolitiske talsmann, Gunnar har arbeidet som politisk journalist tydelig på at hun ikke kunne love politikkfelt vil forsøke å plukke et sted mellom Høyre og Ap. Det Kvassheim, tidligere i denne uken i Aftenposten i 11 år. Før det var han gjennomslag for SVs politikk på de Ap/SV/Sp-velgerne som vil er lettere å fi ske velgere over hele var ganske frekk. Han kritiserte ansatt i NRK dagsnytt som all-round noe område i den nye fl ertallsre- føle seg sviktet av sitt eget parti. partiskalaen, dersom man plas- Helen Bjørnøy kraftig fordi hun reporter og vaktsjef. gjeringen. Paradoksalt nok kan det skje på ett serer seg nær midten. ga klarsignal til fortsatt leteakti- Les mer om politikk: av de områdene der Regjeringen vitet på Goliat-feltet i Barentsha- www.politiskanalyse.no Opposisjon til venstre sier den virkelig vil satse – nemlig Klistret til Ap vet. Hun burde ha ventet på den Kanskje er det en annen ting fattigdomspolitikken. Dagfi nn Høybråten vil ha litt helhetlige forvaltningsplanen. Venstre vil ikke ha noen ved Venstres Goliat-krumspring større problemer enn Siv Jensen Det var ikke en antydning i problemer med å forsvare sin denne uken som på lengre sikt er Velgerfi ske med å fremstå som de fattiges for- pressemeldingen til at Venstre i politiske kollbøtte: Alle vet at det mer interessant. Partiet viser at Det er uhyre vanskelig å føre en svare i de fi re årene som kommer. denne saken har snudd trill rundt ble inngått kompromisser om det tar mål av seg til å utgjøre mil- velferds- og arbeidsmarkedspoli- Han har tross alt hatt sjansen til på to uker. Kvassheim var selv miljøsakene i den forrige regje- jøopposisjonen på Stortinget. Det tikk som fanger opp alle dem som å gjøre noe i de fi re årene som statssekretær i regjeringen som ga ringen. Høyre tvang de andre til å kan virke som om trenger det. All erfaring tilsier at var. Likevel er det interessant å se det første klarsignalet for leting på gjenåpne Barentshavet. Venstre er og de andre Venstre-strategene det i de fi re årene som kommer hvordan Høybråten i den første Goliat, og da var det selvfølgelig derfor bare blitt seg selv igjen. gjør seg klare til å plukke opp de fortsatt vil være personer som debatten nesten klistret seg på SV, den nye miljøvernministerens Det man kanskje kunne miljøbevisste venstreside-velgerne faller gjennom sikkerhetsnet- Arbeiderpartiet og den nye regje- parti, som protesterte. forvente var at kritikerne av alle som blir skuffet over SVs man- tet. Siv Jensen vil ganske sikkert ringen i sosialpolitikken. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 17 FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX E. ØRN FOTO: UKEFORUM

VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GERD-LIV VALLA LO-leder – LARS HAUKAAS Navo-leder – HANS HENRIK RAMM konsulent – ARILD HERVIK professor – INGER-JOHANNE STOKKE arbeidsdirektør – TERJE SVABØ Civita – TERJE MIKALSEN investor – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: TERJE SVABØ er spent på om Arbeiderpartiet vil gå inn i en prinsipiell debatt om kjønnskvotering. Terje Svabø er daglig leder i tankesmien Civita. E-post: [email protected] Kvotering på gammelt sølvfat

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX ampsaken ble servert på et sølvfat. Til betyde- lig overraskelse i eget parti foreslo Ansgar KGabrielsen ved lovs form styrekvotering. Høy- refolket fi kk ikke summet seg og gikk frustrerte inn for noe de var i mot. I Arbeiderpartiet var det smil og lutter glede – helt til det selv fi kk mulighe- ten til å praktisere sin egen fanesak. Det heter at all begynnelse er vanskelig. I lik- het med at hastverk er lastverk er det blant livets lærdommer alle vil stifte bekjentskap med. Også regjeringer. Likevel er det nesten ikke til å forstå at et parti som har hatt fi re år på å forberede seg til å Likestilllingsminister Karita Bekkemellem kan ikke lenger overta regjeringsmakten, snubler i startgropen. med troverdighet argumentere for kvotering i allmenn- aksjeselskapenes styrer, mener artikkelforfatteren. Symbol Kvotering er mer enn et spørsmål om en vedtatt, offentlige debatt å forsvare at det går så tregt med å men ikke iverksatt lov. For det største regjerings- fylle opp kvinnekvoten. partiet er kvotering blitt selve symbolet på hvordan I alle fall var det situasjonen fram til den nye rettferdighet skal fi nne sin plass også i de største regjering begynte å sette sammen sitt korps av siden krigen. Til venstre en annen tidligere samferdselsminister fra Senter- selskaper på Børsen. Arbeiderpartiet hadde fått statssekretærer. Nå er det blitt meget lettere. For virkemiddelet som skulle tvinge et mannsdominert når ikke Arbeiderpartiets fremste menn ønsker å tens generalforsamlingshatt, vil Liv Signe Navarsete liker bil. Her ledersjikt til å tenke nytt. Til ikke utelukkende etterleve en lov de er sterkt for – og ikke minst eget snart vise seg. burde det ligge an til gode utspill å velge styrerepresentanter blant sine mannlige landsmøtevedtak – da er det walk-over for gjenstri- I Soria Moria-erklæringen ligger om fl ere kjørfelt i de store byene. bekjente, men sørge for en noenlunde likeverdig dige bedriftsledere. det mye mer hun etter hvert skal Mobil og bredbånd er et annet kjønnsrepresentasjon. gjennomføre. Det blir bare å krysse område. Mobildekningen på fjellet I denne sammenheng er det ikke noe uegnet Civita-rapport av på listen etter hvert som utspil- mellom Sogndal og Leikanger, hvor bilde å sammenligne en statsminister eller en uten- Kommende uke presenterer vi i Civita en rapport lene kommer. Og merke seg, om det Navarsete har hytte, er for eksempel riksminister med en nyutnevnt konsernsjef. Man- om kvotering, under tittelen «Like rettigheter er skulle komme noe som bare Sen- svært usikker. Her bør noe gjøres. nen på toppen skal sette sammen alltid rett». Her tar forfatteren ut fra terpartiet står bak. Eller henne selv. Strategisk nok var hun ikke der, sin ledelsesgruppe. Hans viktigste et feministisk ståsted et prinsipielt Men det er nok ikke så sannsynlig da Jens ringte lørdagen for to uker oppgave er å sørge for at dette kol- oppgjør med kvotering som virke- på lenge ennå. Likevel, et mulig siden og tilbød henne en taburett. legiet blir det best mulige, men de «Debatten om middel i arbeidet for likestilling. For- profi leringsområde kan vi tipse Hun gikk tur på Filefjell. Der er fl este moderne ledere vil i alle fall kvotering i styrer håpentligvis kan dette være et bidrag om: I Nasjonal transportplan for mobildekningen god. forsøke en noenlunde balanse mel- til en nødvendig debatt, som også 2006–2015 la daværende samferd- lom kjønnene. av private bedrifter, med eksempler fra utlandet retter selsminister Torild Skogsholm(V) AV BJØRN R. JENSEN dreier seg om søkelyset på hvorfor ulike rettigheter vekten – bokstavlig talt – på sykkel. [email protected] Forklaringer ikke kan være rett. Likevel, det er ikke alltid at dette prinsipper. Hvem Hvordan Arbeiderpartiet vil gå lykkes. Og hva sies da? Jo, som regel inn i denne debatten nå, gjenstår denne versjon: Vår organisasjon som skal bestemme å se, men åpenbart er det at Karita består av en rekke framtredende og over bedriftens Bekkemellem, som ansvarlig dyktige personer. Om det ikke akku- statsråd, ikke lenger med troverdig- rat er balanse mellom kjønnene helt i styrende organer.» het kan argumentere for kvotering toppen, så er det mange fl inke, kvin- i allmennaksjeselskapenes styrer. nelige medarbeidere i vår bedrift. Hun må nok nøye seg med kjente og Eller for å si det på denne måten: Om det ikke velbrukte argumenter om at arbeiderbevegelsen har er så mange kvinnelige statssekretærer, så er det stått fremst i kampen for likestilling og at arbeids- Høyre kan bli stående igjen ningen er at Frp ikke velger en dyktige kvinner som politiske rådgivere – og de er giverne holder igjen. Om partiets fadese gjør henne som det eneste opposisjonspar- strategi for å bygge opp en felles en del av vårt team. mer villig til å gå inn i en prinsipiell diskusjon, er tiet med klare ambisjoner om borgerlig blokk i Stortinget. Ja visst, men denne forklaring har vi altså hørt kanskje tvilsomt, selv om det faktisk er her Arbei- å utfordre Regjeringen på alle Det er en forutsetning som mange ganger før. Ikke nok med det, det er denne derpartiet kan ha sin misjon. politikkområder. Samtidig vil kanskje ikke slår til. Siv Jensen typen forklaring som nettopp var selve årsaken til partiet være hemmet av at Jens sier nå at hun vil bruke de fi re at kravet om kvotering vant fram, endog hos Høyre- Utfordrer til debatt Stoltenberg både i utenriks- og kommende årene til å bygge rela- statsråder. For det går et ideologisk skille mellom liberale ver- fi nanspolitikken i hovedtrekk vil sjoner til de andre partilederne i dier og den tro på offentlig styring som den nåvæ- føre en politikk som Høyre er enig opposisjon, og hun snakker om Prinsipper rende regjering slutter seg til. I en større sammen- i. Vanligvis er ikke det noe stort sin egen rolle som brobygger. Det Synet på kvotering dreier seg ikke om man er for heng kan derfor den fornyede debatt om kvotering problem, fordi mediene nesten er for øvrig den samme rollen eller i mot likestilling. Det fi nnes fortsatt selvsagt riste litt opp i vårt konsensussøkende ordskifte. alltid overser den store likeheten sier at hun vil ta. dem som mener at menn styrer best, men denne Den nye regjering kan, hvis den vil, utfordre til en mellom Høyre og Ap i de største Dersom to partier begge vil minoritet er ikke interessant, heller ikke i denne bred debatt om valg av virkemidler i politikken. Det sakene. De får likevel lov til å være brobyggere, mens ingen av sammenheng. Debatten om kvotering i styrer av går en klar idémessig linje fra troen på kvotering fremstille seg selv som hovedmot- dem vil være brofester, blir det private bedrifter, dreier seg om prinsipper. Hvem som virkemiddel til synet på mer offentlig styring standere. ingen bro. Sannsynligvis er det som skal bestemme over bedriftens styrende og en enda sterkere offentlig sektor. slik det vil gå. organer. Moderniseringsdepartementet er blitt Forny- Splittet Både for Venstre, KrF og Frp Dette er en meget interessant diskusjon, ingsdepartementet. Etter hva jeg forstår ligger det I det nye Stortinget vil imidlertid vil det være for fristende å operere hvor synet på bruk av virkemidler gjenspeiler i denne endring mer enn et bytte av navn; et ønske Frp ha stor interesse av å frem- fritt i Stortinget slik at de kan ideologiske motsetninger. Skal eierne ha rett til å om å markere avstand fra den forrige regjerings stille seg selv som det eneste reelle kritisere Regjeringen litt både fra bestemme hvem som skal sitte i styret, eller skal positive syn på brukervalg, konkurranseutsetting opposisjonspartiet i fi nanspolitik- den ene og den andre siden. Vi får sammensettingen dikteres av offentlige organer? og privatisering. ken og i deler av utenrikspolitik- en splittet opposisjon i hele fi reårs Da det er svært vanskelig å argumentere mot En slik ideologisk debatt bør hilses velkommen ken (forholdet til USA). Forutset- perioden. kvinner i styrer, har det også vært komplisert i den og alle må ha like rettigheter til å delta. 18 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Vil bruke sladrehanker ETIKK & DEN DANSKE næringsministe- beid mellom en rekke VVS-selska- ren, Bendt Bendtsen, vil gi delta- per, også etter en foreldelsesfrist gere i ulovlige kartell nedsatt straff på fem år. Konkurrencestyrelsen hvis de sladrer til myndighetene avsto fra å reise straffesak mot SAMFUNNSANSVAR om de andre deltagerne i kartellet, selskapene. melder Berlingske Tidende. Næringsministeren har varslet Utspillet kommer etter at Kon- at reglene om reduksjon av bøtene kurrencestyrelsen i Danmark ikke vil bli en del av den lovpakken om NYHETER – OVERSIKT – NYTTE klarte å fi nne bevis for at det hadde konkurranse som den danske regje- E-post til redaksjonen: [email protected] funnet sted et ulovlig prissamar- ringen skal legge frem på nyåret.

De 15 beste . . . 1 New Zealand (2) Med ett unntak er de 14 landene 2 Singapore (5) som ligger øverst på Verdensban- 3 USA (17) kens liste over land hvor det er lett 4 Canada (14) å drive næring, også blant de 20 landene hvor det ifølge Transpa- 5 Norge (8) rency International (TI) er minst 6 Australia (9) Korrupsjon korrupsjon. Det ene unntaket er 7 Hong Kong (15) Japan, som Transparency plasserer 8 Danmark (4) som nr. 21 på listen over «ærlige land». Japan er imidlertid blant de 9 Storbritannia (11) landene hvor TI mener det har vært 10 Japan (21) markert fremgang de senere årene. 11 Irland (19) Listen til høyre viser de 15 12 Island (1) beste fra Verdensbankens liste. Det samme landets plassering på 13 Finland (2) Transparency Internationals ranking 14 Sverige (6) ødelegger for over land med minst korrupsjon, 15 Litauen (44) står i parentes.

. . . og de 15 dårligste Verdensbankens liste over næringsvennlige land 141 Egypt (70) omfatter 155 land. Ser vi på 142 Øst Timor (-) de 15 dårligste, er fi re av 143 Burundi (130) verdiskaping dem ikke med på Transpa- rency Internationals (TI) 144 Guinea (-) liste. Men av de gjenstå- 145 Elfenbenskysten (152) Det er en svært nær sam- AV DAG HÅKON HELLEVIK offentlig og privat sektor skaper ende 11, er åtte å fi nne blant 146 Mali (88) [email protected] fattigdom gjennom å ta penger de landene TI mener har menheng mellom hvor som burde kommet et fellesskap et «alvorlig korrupsjons- 147 Laos (77) mye korrupsjon det er i et Det betyr at dersom et norsk sel- til gode. Fattigdom skapes også problem». Det er land 148 Rep. Congo (130) land, og hvor lett det er å skap benytter seg av en korrupt gjennom fravær av et velfunge- som scorer mindre enn 3,0 149 Togo (-) kultur i et land hvor selskapet rende privat næringsliv. poeng på en skala som går drive næringsvirksomhet opererer, så bidrar selskapet til å – Det er godt dokumentert at til 10. Tsjad, som TI regner 150 Niger (126) der. Det viser statistikker ødelegge landets muligheter til land med mye korrupsjon ikke som mest korrupt i verden 151 Sudan (144) som Verdensbanken og å bygge en velfungerende øko- tiltrekker seg utenlandske inves- ved siden av Bangladesh, 152 Tsjad (158) nomi. teringer på samme måte som scorer 1,7. Til sammenlig- 153 Sent.afrikanske Rep. (-) Transparency International Transparency International har land med lite korrupsjon, bekref- ning har Island, som topper har offentliggjort i høst. lenge pekt på sammenhengen ter generalsekretær Jan Borgen TIs ranking, 9,7 poeng, 154 Burkina Faso (70) mellom korrupsjon og fattigdom. i Transparency International i mens Norge får 8,9. 155 Dem. Rep. Congo (144) Korrupte tjenestemenn i både Norge. – Dermed blir det også riktig å si at et norsk selskap – eller et annet utenlandsk – som benytter Fakta LAHNSTEIN a.s seg av en lokal korrupsjonskultur ■ Land hvor det er lite korrup- ,-.,KSSF -BIOTUFJOPH.FEBSCFJEFSF i et land hvor de investerer, på den måten undergraver den øko- sjon er lette å drive næringsliv "EIJING KONFERANSEN nomien de selv går inn i. På lengre i, og land med mye korrupsjon sikt undergraver de også sine egne er svært vanskelige å drive muligheter for å lykkes. Problemet næringsliv i. Det viser under- i+5.34n+5,452n er bare at mange internasjonale søkelser fra Transparency selskaper ikke tenker langsiktig. International og Verdensban- /2'!.)3!3*/.3+5,452 Enten ser de ikke faresignalene, ken. eller så er de kyniske og kalkule- ■ Norske selskaper som -ANDAGnMANDAGFEBRUAR rer med at de skal klare å få med utnytter en korrupsjonskultur seg så store verdier ut av landet Jan Borgen: – Mange internasjonale i utlandet bidrar dermed til #APITAL(OTEL +INA"EIJING at de ikke vil tape på korrupsjo- selskaper tenker ikke langsiktig. å undergrave det aktuelle landets muligheter for å bygge 5TREISEFRA'ARDERMOENMANDAGFEBRUAR nen uansett. Mange store inter- å være et høykostland for å klare å RETURTIL'ARDERMOENMANDAGFEBRUAR nasjonale selskaper er i ferd med bekjempe korrupsjon. Flere land i et levedyktig næringsliv. 2EISERUTE/SLOn+’BENHAVNn"EIJING å innse dette, og arbeider med å de midlere og lavere økonomiske ")$2!'394%2%2%)3%,%$%2%0ROFESSOR(ARALD+NUDSEN (’GSKOLEN legge om praksisen, men bildet er sjikt har klart å bedre sin posisjon I!GDERDIRIGENT0ER/DDVAR(ILDRE 3+25+n6OLDAPIANISTOGMUSIKER fortsatt mangfoldig. Det er frem- på TIs ranking over tid. Likevel – Korrupsjonen er nemlig et 0ER!RILD3KORGEN /SLOPARTNEROGKONSULENT3IV5NDSETH0AULSEN deles mye korrupsjon i oljebran- er det slik at en eventuell innsats direkte hinder for den nærings- +,- ,AHNSTEINASDAGLIGLEDER*AN(ARALD+JRRE +,- ,AHNSTEINAS sjen for eksempel, selv om dette fra de lokale myndighetene for å utviklingen som trengs for å løfte +ONTAKT*AN(ARALD+JRREnTLFnE POSTKJAERRE ONLINENO er en næring med mange store bedre forholdene, blir aktivt sabo- det aktuelle landet opp på et høy- OG3IV5NDSETH0AULSENnTLFnE POSTSIV KLM ,AHNSTEINCOM aktører. tert dersom internasjonale sel- ere økonomisk utviklingsnivå, og Borgen understreker likevel skaper ser på det at korrupsjonen for å løfte innbyggerne opp på et WWWKLM LAHNSTEINCOM at Transparencys årlige undersø- likevel eksisterer som noe de kan høyere velstandsnivå, fastslår Jan kelse viser at et land ikke behøver benytte seg av. Borgen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 19

Danmarks næringsminister Bendt Bendtsen Vannverksdirektør siktet etter Økokrim-razzia PERMITTERT direktør ved vannver- de interkommunale vann- og avløps- Den permitterte vannverkssjefens ket/renseanlegget på Nedre Romerike selskapene på Nedre Romerike og de advokat Else Bugge Fougner sier til Ivar T. Henriksen og sønnen Pål H. private selskapene til vannverksdirek- Aftenposten at hennes klient Ivar T. Henriksen er siktet for grov økono- tør Ivar T. Henriksens sønn. Direktør Henriksen har gitt Økokrim alt de misk utroskap. Henriksen skal over en årrekke også ønsker. Han skal for to dager siden Økokrim har gjennomført en aksjon ha gitt entreprenøren Peab store selv ha bedt om å få forklare seg for med ransaking og beslag, og har oppdrag, uten anbud. Styrene i de to Økokrim. pågrepet de to som er siktet i saken. selskapene har trukket seg. Henriksen, Ifølge Aftenposten har Henriksen Aftenposten har de siste ukene hans sønn, samboeren og en kollega investert minst 14 millioner kroner i beskrevet økonomisk samrøre mellom er permitterte. fl ere farmer i Sør-Afrika.

FOTO: MORTEN JUHL/SCANPIX

FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL/SCANPIX

Økonomisk krise med mangel på de enkleste ting. Ikke lett å komme ut av den vonde sirkelen for land med mye korrupsjon. Tror for godt om oss selv Norge blant de enkleste landene TRANSPARENCY International våpenindustrien og byggenærin- Verdensbanken ga i høst ut pel fra statistikken viser at hvis du prosent, mot eksempelvis New har laget sin korrupsjonsindeks gen. Jan Borgen i Transparency rapporten Doing Business in vil starte en bedrift i Norge må du Zealands 44. Den Demokratiske i 10 år, og hele tiden har Norge International mener at det i igjennom fi re formelle prosedyrer, Republikken Congo er ett av fl ere kommet dårligst ut av de nor- tillegg kan være et problem at vi 2006, hvor 155 land rangeres det vil ta deg 13 dager og det vil land, hovedsakelig i Afrika, som diske landene. Som region er nordmenn rett og slett tror for etter hvor enkelt det er å drive koste deg 2,7 prosent av innbyg- opererer med et samlet skattetrykk Norden mest renhårig i verden, godt om oss selv. næringsliv der. Norge kommer gernes gjennomsnittsinntekt. I på næringslivet på mer enn ett med fem «deltakere» blant de – Den norske åpenheten er på en femteplass og regnes Den Demokratiske Republikken hundre prosent, nærmere bestemt åtte beste. noe vi er stolte av her i landet. Congo, som i følge Verdensbanken 135. Dermed er det per defi nisjon Tradisjonelt har Norges Men den kan også være et som best i Norden. er verdens minst næringsvennlige umulig å være næringsdrivende relativt svake plassering vært problem. Den kan føre til at land, krever samme operasjon 13 og samtidig lovlydig, noe som både tilskrevet oljevirksomheten vi legger mindre energi i det Utgangspunktet for rangeringen prosedyrer, 155 dager og det koster åpner for korrupsjon og bidrar til – kjent som en av de aller mest kontrollarbeidet som må til for å er mål på konkrete størrelser som 500 prosent av en gjennomsnitts- å opprettholde fattigdommen i belastede næringene når det sikre oss mot uheldige forhold, hvor mange dager og hvor mange inntekt. I verdens mest nærings- landet. I praksis blir resultatet at gjelderkorrupsjon, ved siden av mener han. skjemaer du trenger for å starte vennlige land, New Zealand, er de virksomhetene som klarer å eller avvikle en virksomhet, hvor det snakk om to prosedyrer, 12 overleve nesten ikke betaler skatt lett det er å ansette eller avskjedige dager og 0,2 prosent. i det hele tatt. Dette ville gjort det ansatte, og hvor vanskelig det er å Norge er raskest i verden på umulig for staten å skape velferd Trenger bedre interne regler kjøpe eiendom, kreve inn gjeld, eiendomssalg, det krever én pro- dersom noen i regjeringsapparatet JAN BORGEN presiserer at kaller den årlige rapporten sin for skaffe bankkreditt eller sende og sedyre og tar én dag. Skatten på skulle ønsket å forsøke. han ikke ønsker seg et strengere «Corruption Perceptions Index». motta varer fra utlandet. Et eksem- brutto overskudd er oppgitt til 60 lovverk for næringslivet. Det han På norsk kan det kalles en «kor- sikter til, er bedre interne regler i rupsjonsoppfatningsundersø- bedriftene. kelse». Det som måles er ikke The Paradigm Academy & Quantum Leap Inc. – Hvis du sammenligner hvor mye faktisk forekommende Norge og Sverige ser du at korrupsjon som er avslørt eller inviterer til fagseminar svenskene har mer formelle hvor mye penger som reelt er for coacher og ledere prosedyrer for hvordan de fatter blitt borte, men hva ulike eksper- 11-13 november beslutninger. Det motsatte skjer ter, næringslivsaktører og andre ofte i Norge. Hos oss blir det relevante grupper tror om kor- oftere åpnet for skjønn på hvor- rupsjonsnivået i de ulike landene. Topics for Excellence in Coaching dan beslutningene taes, hvem Intervjuobjektene er spurt om sin som tar dem, hvem som deltar i oppfatning av situasjonen både med Dr John Grinder & Carmen Bostic St Clair prosessen og lignende. Jeg tror i sine egne hjemland og i andre Videreutvikle din leder- og Coach-kompetanse med coachene til NASA og Fortune 500- at i et system hvor beslutningene land. Det blir eksempelvis spurt selskaper. Seminaret gir deg et konkurransefortrinn i et marked i eksplosiv vekst. Du vil lære fattes i kraft av en defi nert auto- om hvorvidt man tror det er mye den aller siste “cutting edge”-teknologi fra verdens mest nyskapende og ledende coacher. ritet, er det også lettere å sikre korrupsjon i Norge, og hvorvidt seg at beslutningene fattes på en man tror at norske selskaper lar www.paradigm.as - [email protected] - tlf. 22 44 62 10 ordentlig måte. seg involvere i korrupsjon når de Transparency International opererer i utlandet.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 21

FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX

«Dersom rike land i større grad hadde åpnet sine grenser for arbeidsinnvandring, ville det bidratt til en jevnere fordeling av velferd globalt» Jørgen Carling Forsker ved Institutt for fredsforskning

– For Somalia er trolig pengene emigranter sender hjem viktigere for velferdsutviklingen enn noen andre inntektskilder, mener forsker Jørgen Carling. Fordeler og ulemper Forsker Jørgen Carling påpeker fl ere fordeler og ulemper ved Arbeidsinnvandring arbeidsinnvandring fra fattige land: + Bidrar til bekjempelse av fattigdom + Pengeoverføringer til foreldre sikrer en bedre alderdom for mange i land med dårlig utbygde trygde- og velferdsordninger + En stor del av pengene går til økt utdanning og helseformål + Store ringvirkninger lokalt – på alt fra byggevirksomhet til investeringer blir dobbel bistand - Noen velger å leve på pengeoverføringer i stedet for å jobbe Innvandring reduserer fattig- halvparten av inntektene til de sunne politiske valg. - Økte forskjeller mellom de som har og de som ikke har familie- fattigste 10 prosent av familiene. Bildet er likevel ikke bare posi- medlemmer i et rikt land dom, men tapper enkelte land Overføringene fører blant annet tivt. Mest alvorlig er hjernefl uk- - Hjernefl ukt fra fattige land for utdannet arbeidskraft. til at de bruker mer penger på å ten fra en rekke av verdens aller skaffe barna sine utdanning. fattigste land. Hele åtte av ti hai- Jørgen Carling sier at pengeoverføringene ikke bare blir brukt til AV GEIR OVE FONN – For et land som Somalia er tianere og jamaicanere med høy- private formål. [email protected] trolig pengene emigranter sender ere utdanning bor utenfor hjem- – I Latin-Amerika har for eksempel bidrag fra emigranter bidratt hjem viktigere for velferdsutvik- landet. I Sierra Leone og Ghana til å bygge opp infrastruktur som veier og skoler. Meksikanske Innvandrere som kommer til rike lingen enn noen andre inntekts- gjelder dette halvparten av de høyt foreninger i USA har avtaler med hjemlandets myndigheter som land, reduserer fattigdom i utvi- kilder. Mange somaliere i Norge utdannede. Også i mange andre gjør at overføringer øremerket infrastruktur får like store tilskudd klingsland. Pengene de sender bidrar, på samme måte som afrikanske, sentralamerikanske fra henholdsvis lokale, regionale og statlige myndigheter. Dermed hjem, utgjør dobbelt så mye som for eksempel både eritreere og og karibiske land forsvinner en vil 1000 dollar fra en slik gruppe utløse 3000 dollar ekstra. internasjonal bistand. pakistanere i Norge sender hjem stor del av landets mest utdannede Det viser en omfattende rapport betydelige beløp, påpeker Jørgen arbeidskraft. lansert av Verdensbanken denne Carling. www.volvat.no uken. Samtidig mister noen av Han anslår at hver tredje inn- Avkrefter teori verdens fattigste land mer enn vandrer i Norge regelmessig sen- I Afrika sør for Sahara utgjør halvparten av sin best utdannede der penger hjem til sine familier. velkvalifi serte arbeidere bare fi re arbeidskraft til rike land. Totalsummen fra Norge er svært prosent av arbeidsstyrken, men de Ifølge rapporten «International usikker, men utgjør trolig et sted utgjør hele 40 prosent av emigran- Migration, Remittances and the mellom én og fem milliarder kro- tene. Hele 20 prosent av regionens Hvor lenge Brain Drain» vil nærmere 200 ner i året. velkvalifi serte arbeidere har fl yt- millioner emigranter i år sende tet ut. Fra store land som India og hjem anslagsvis 225 milliarder Hjernefl ukt Kina forsvinner bare tre til fem har du råd til å vente? dollar. Over 150 milliarder dollar Ifølge rapporten fra Verdens- prosent av den mest utdannede Vår kirurgiske avdeling tilbyr et bredt spekter går til familie i utviklingsland. banken bidrar innvandring til arbeidskraften. – Overføringene har stor posi- en «dramatisk økning i global – Å hindre folk i å reise er van- av operative inngrep - uten ventetid. Som tiv betydning for mange fattige økonomisk produksjon» ved at skelig både praktisk og politisk. pasient er du garantert profesjonell og effektiv land. Dersom rike land i større arbeidere kan fl ytte til steder der Derfor bør man heller legge til behandling, preget av høy kvalitet og omsorg. grad hadde åpnet sine grenser de kan være mer produktive og rette for større bevegelse av men- for arbeidsinnvandring, ville det tjene mer enn i sine fattige hjem- nesker med fagkompetanse frem Operasjonsavdelingen har fem operasjons- bidratt til en jevnere fordeling av land. Rapporten påpeker at der- og tilbake mellom rike og fattige stuer og oppvåkningsavdeling med moderne velferd globalt, sier forsker Jørgen som OECD-landene økte andelen land, sier Jørgen Carling. utstyr. Skal et større inngrep gjennomføres, Carling ved Institutt for fredsfors- innvandrere til tre prosent av sin Rapporten avkrefter teorien om kning (PRIO). samlede arbeidsstyrke, ville de at arbeidsutvandring har vesentlig har vi egen sengeavdeling med meget god globale velferdsgevinstene være positiv virkning på avsenderlan- standard. Hver tredje sender hjem større enn dersom alle handels- dets utdanningsnivå gjennom at Forskerne bak rapporten fra Ver- hindringer ble fjernet. forventning om emigrasjon fører Ansvarlig lege: Erik Rosenlund densbanken har blant annet stu- Sjeføkonom François Bour- til at fl ere tar utdanning. En av dert hvordan pengeoverføringene guignon i Verdensbanken beteg- grunnene er at mange med høy Borgenveien 2A fra emigranter slår ut i det fattige ner i en pressemelding funnene utdanning som fl ytter, bare får Man-fre 08-22 latinamerikanske landet Guate- som banebrytende, og som en jobber de er overkvalifi sert for. Lør-søn 10-22 mala. Overføringene utgjør over nødvendig rettesnor for å foreta Tlf. 22 95 75 00 LEGEVAKT, SYKEHUS, ALLMENNLEGER OG SPESIALISTER 22 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD

Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] Knut Grøholt

FOTO: MATTIS SANDBLAD/SCANPIX Slik lager du interne regler for dat@disiplin

Hva skal du gjøre med ansat- sjon (NHO) uarbeidet i 2001 et Reglene for innsyn i e-post: eksempel på en datainstruks av tes e-post ved fravær eller den typen Ove Skåra snakker om mistanke om ulovligheter? En 1. Hovedregel: Arbeidsgiver skal ikke lese ansattes e-post uten (se side 24). NHO- samtykke. instruks som defi nerer hva advokat Nina Mel- 2. I spesielle situasjoner, som ved sykdom eller annen type fravær, som mener at en som er god datadisiplin på kan arbeidsgiver lese virksomhetsrelatert post. it-instruks på arbeids- jobben, kan gi deg svarene. 3. Ansattes private e-post skal ikke leses av arbeidsgiver. plassen bidrar til å 4. Arbeidsgiver kan slette visse typer private meldinger hvis det er styrke tillitsforholdet AV ANITA MYKLEMYR innført regler om dette. Både den ansatte og avsender bør varsles mellom arbeidsgi- Nina Melsom [email protected] om at så skjer. ver og arbeidstager. Instruksen bør drøftes med de Vinmonopolet og Redningsselska- 5. Hvis arbeidsgiver ønsker å gå inn i ansattes e-post på grunn av ansatte og tillitsvalgte på forhånd. pet er politianmeldt etter «snoking» mistanke om straffbare/kriminelle forhold: Ta kontakt med poli- – Det er viktig at arbeidstagere i ansattes e-post. I kjølvannet av tiet. Arbeidsgiver skal ikke drive etterforskning. er informert om hvilke regler som disse sakene har antallet henven- 6. Ved mistanke om brudd på interne bestemmelser, følg en for- gjelder, og det er viktig at ansatte delser til Datatilsynet økt betydelig. håndsdefi nert fremgangsmåte som de ansatte er kjent med via en har et bevisst forhold til for eksem- Størst har pågangen vært fra arbeid- intern instruks. pel e-post. stagere som lurer på om deres egen 7. Den ansatte bør hvis mulig samtykke til at arbeidsgiver tar seg Når NHO får spørsmål fra ledere arbeidsgiver behandler e-posten på inn i den ansattes e-post. Hvis den ansatte nekter, bør en repre- i e-postsaker, skjer det imidlertid lovlig vis. sentant for den ansatte – for eksempel en tillitsvalgt – være til gjerne i en situasjon der lederen – Noen av tipsene er av en slik stede. Dokumentèr prosessen. mener han har behov for å åpne art at vi kommer til å dra ut til Kilde: Datatilsynet. Les mer på www.datatilsynet.no ansattes post. virksomhetene på tilsyn. Det vil – Det kan være når ansatte har komme fl ere slike et lengre sykefravær, er på ferie tilsyn utover høsten, men understreker at generelle En sjef mistenker at enkelte eller i streik. I slike tilfeller kan og jeg tror vi kan få regler ikke er nok. ansatte driver med ting som ikke ledelsen ha behov for å gå inn og se forhold som er – Bedriftene bør bli enige med tåler dagens lys. For å fi nne ut av lese arbeidsrelaterte dokumenter. like graverende som de ansatte om et lokalt IT-regle- sakene, setter han seg en kveld ned En del selgere selger per e-post, og de forholdene vi har ment, som er tilpasset virksomhe- ved en datamaskin for å gå igjen- det kan handle om å fi nne igjen en anmeldt i Vinmono- Ove Skåra ten. Dette er noe både store og små nom de ansattes e-post. Ingen bestilling eller følge opp et salg, sier polet og Rednings- bedrifter har behov for. Det kan andre er til stede. Melsom. selskapet, sier Ove Skåra, informa- ligge mye fortrolig informasjon i Da reality-seriene kom på tv for sjonssjef i Datatilsynet. IT-systemet, som kan bli misbrukt, Dokumentèr noen år tilbake, ble det mulig å sier Skåra. Datatilsynet mener at slike situasjo- følge deltagerne via internett. Flere Hete konfl ikter En leder i en liten bedrift fortalte ner må unngås. Hvis en arbeidsgi- bedrifter oppdaget imidlertid at de – Når ansatte kontakter oss, hand- Datatilsynet at det ikke er lett å inn- ver mener det er grunn til å gå inn ansattes bruk av internett belastet ler det som regel om arbeidsgivers føre slike regler. Han fryktet at de i ansattes e-post, skal bestemte pro- systemene kraftig. fremgangsmåte i bestemte saker. Vi ansatte ville tro at han ikke stolte sedyrer følges (se faktarute) og fl ere – I slike tilfeller anbefaler vi at har for eksempel hørt om arbeidsgi- på dem hvis han innførte noe sånt. enn én skal delta i prosessen. arbeidsgiver først går ut med en vere, som uten begrunnelse inndrar Datatilsynet står imidlertid fast på – Gjør én person dette alene, generell oppfordring. Det er ikke bærbare PC-er som ansatte er blitt at bedrifter bør ha interne instruk- oppstår det et problem med etter- sikkert de ansatte er klar over at it- oppfordret til å bruke både på jobb ser. kontrollerbarheten. Vi anbefaler bruken deres går på kapasiteten løs. og privat, forteller Skåra. – Arbeidsgiver har ansvar for å at det bes om samtykke fra den Hvis bedriften skal ha it-retnings- I disse tilfellene hadde ikke lage spilleregler som de ansatte må ansatte, og at den ansatte selv og/ linjer, må dette være noe bedriften arbeidsgiveren lov til å gå igjen- gjøres kjent med. Ansatte skal ikke eller en representant for den ansatte lever etter og som alle ansatte kjen- nom alt som befant seg på PC-ene. villedes til å tro at det i utgangs- er til stede når posten leses. Det ner til. Dette legger også domsto- Datatilsynets råd nummer én til punktet er fritt frem. Ingen kan bør videre føres en logg over gjen- lene vekt på, sier advokaten. arbeidsgivere, er at de på forhånd for eksempel nekte en arbeidsgiver nomgangen. Mange arbeidsgivere tydelig forteller de ansatte hva de å fi ltrere alle lyd og bildefi ler rett havner i uheldige situasjoner fordi Begrunnet mistanke? spre barnepornografi eller til å selge kan bruke PC-en til og hva de ikke i søppelkassen hvis arbeidsgiver de handler for raskt, uten å tenke Det er ikke mange saker, men NHO narkotiske stoffer. Andre har mis- får bruke den til. ønsker det. Ansatte bør imidlertid igjennom prosedyrer. En skikkelig får fra tid til annen henvendelser tanke om at ansatte er i ferd med informeres om det på forhånd, og prosedyre og god dokumentasjon fra ledere som har mistanke om at å starte opp konkurrerende virk- – Lag interne regler både avsender og ansatte bør få kan gjøre at du unngår masse trøb- ansatte opptrer illojalt eller ulov- somhet. I disse tilfellene ønsker Datatilsynet har lagt ut veiledning beskjed om at informasjonen ikke bel i etterkant, sier Ove Skåra. lig. Det kan være mistanke om at gjerne ledelsen å åpne e-post for å få om slike emner på nettsidene sine, er kommet frem. Næringslivets Hovedorganisa- bedriftens datasystem brukes til å bekreftet eller avkreftet mistanker. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 23 Vinmonopolet anmeldt Redningsselskapet anmeldt 19. OKTOBER 2005: Datatilsynet politianmeldte Vinmonopolet ved 3. OKTOBER 2005: Datatilsynet politianmeldte Redningsselskapet adm. dir. Knut Grøholt for fl ere brudd på personopplysningsloven. ved administrerende direktør Monica Kristensen Solås for fl ere brudd Vinmonopolet er blant annet anmeldt for å ha gått igjennom ansattes på personopplysningsloven. e-post uten at personene fi kk informasjon om det. Datatilsynet påpeker Ifølge Datatilsynet har ledelsen i selskapet blant annet søkt i e-pos- at de ansatte ikke ble gitt anledning til å uttale seg, eller imøtegå de for- ten til fl ere medarbeidere, uten tilstrekkelig vurdering av om innholdet hold selskapet mener ga grunnlag for mistanke. De tillitsvalgte ble ikke var virksomhetsrelatert eller av privat karakter. Det ble også gjort søk involvert i prosessen. Først ved medieoppslag fl ere måneder etterpå ble gjennom e-post som de berørte ansatte hadde slettet ved å søke gjen- saken kjent for de ansatte. De ansatte mistet dermed muligheten til å iva- nom såkalte «backup-fi ler». Videre ble det gjort søk i e-post som var reta sine rettigheter. Datatilsynet ser det også som alvorlig at selskapet sendt til og fra de tillitsvalgte. I tillegg til å bryte personopplysningslo- IBAS på oppdrag fra Vinmonopolet fi kk stilt til rådighet sikkerhetskopier ven, har Redningsselskapets ledelse også opptrådt i strid med interne Vinmonopolets IT-avdeling hadde tatt som ledd i ordinær drift. Monica Kristensen Solås retningslinjer og rutiner, mener Datatilsynet.

FOTO: ANDERS KNUDSEN/SCANPIX

ILLUSTRASJON: SLAVOLJUB PANTELIC/ISTOCKPHOTO.COM

– Mitt spørsmål er alltid: Har neste spørsmål: Hvordan skal dette dette ikke er hensiktsmessig, bør en dette til dels er et praktisk spørs- du en begrunnet mistanke? En gjøres? Dette er ikke bare en sak for representant for den ansatte være til mål, siden både personal- og it- arbeidsgiver har i utgangspunktet it-avdelingen, det er også en perso- stede, sier Melsom. avdelingen er involvert. Med fl ere til FORSLAG TIL ikke rett til å åpne den ansattes pri- nalsak. Hvis du velger å gå inn i den NHO anbefaler også at fl ere stede, er det imidlertid også lettere vate e-post, og du må kunne vise til ansattes post, bør saksbehandlin- fra arbeidsgivers side er til stede å dokumentere det som har skjedd INTERNE noe mer enn et ønske om å sjekke. gen være gjennomtenkt. Kan den under gjennomgang av privat e- hvis det skulle oppstå en konfl ikt i Hvis mistanken er begrunnet, er ansatte spørres om samtykke? Hvis post. NHO-advokaten forklarer at etterkant. REGLER 24 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE God ledelse vises på bunnlinjen Sylvia Brustad såret av morskritikken EN NY DANSK rapport viser en og professor Lars Grønhold ved STATSRÅD Sylvia Brustad der. Sylvia Brustad er såret over utspillet: klar sammenheng mellom virksom- Handelshøyskolen i København har (t.h.) blir svært såret av kriti- – Det å hele tiden skulle forsvare og hetens lønnsomhet og god ledelse. regnet seg frem til hvor viktig god kerne som mener at hun ved å bevise hvor glad jeg er i datteren min fordi Kvaliteten på ledelsen som utøves ledelse er for bunnlinjen, skriver ta ministerjobben ikke tar nok jeg er statsråd, det hadde jeg håpet at jeg spiller en vesentlig rolle når en virk- Human Recource Norge. hensyn til datteren Kristine på skulle slippe. Hallo, vi lever i 2005!, sier somhet ønsker gode økonomiske Når ledelseskvaliteten stiger med syv måneder. statsråden til VG. resultater. 5 prosent, medfører det en forbe- I radioprogrammet «Uke- Sylvia Brustads mann skal være hjemme, Det er konsulentfi rmaet «Stig Jør- dring i medarbeidertilfredshet på slutt» på NRK kritiserte lege Fridtjof Ander- men Andersen tror at likevel at datteren gensen og Partners» som sammen 4,2 prosent. sen helse- og omsorgsministeren for å ikke ta til Brustad ville hatt det bedre hvis moren med forskerne Anne Martensen nok vare på datteren Kristine på syv måne- hadde vært mer sammen med henne.

Saken om DAT@DISIPLIN starter på side 22 Slik kan en datadisiplininstruks se ut:

FOTO: SCANPIX Følgende punkter kan inngå i en datadisiplininstruks ikke åpnes i større utstrekning enn det som er nødvendig på arbeidsplassen. Instruksen gjelder bruk av for å fastslå om mistanken medfører riktighet. arbeidsgivers datautstyr, nettverk og datasyste- mer, inkludert fjernpålogging, bærbare maskiner 8. Særlig om e-post E-post-systemet kan brukes til private formål, men i eid av arbeidsgiver, mobiltelefoner og PDA-er. begrenset omfang. Sunn fornuft og god dømmekraft er førende for all privat bruk. E-post systemet skal ikke brukes til å spre materiale som er diskriminerende, pornografi sk 1. Snoking forbudt eller på annen måte fremstår som støtende. Ansatte skal Den ansatte skal ikke gjennom arbeidsgivers nettverk til- for øvrig løpende rydde i postboksene sine, og overholde egne seg eller forsøke å tilegne seg informasjon han/hun de instruksene som er gitt av arbeidsgiver. ikke er ment å ha tilgang til. OM TILGANG TIL ANSATTES E-POST: Arbeidsgiver vil i utgangspunktet ikke gå inn på den 2. Hold passordet hemmelig enkeltes e-postkonto. For å sikre tilgang til arbeidsrelatert Passord er personlige, og skal holdes hemmelige, med informasjon, kan arbeidsgiver om nødvendig gå inn i den mindre noe annet er godkjent av arbeidsgiver. I forbindelse enkeltes e-postsystem ved fratredelse av stilling og i tilfel- med fravær, kan passord kan oppgis til kolleger om nød- ler der det er praktisk vanskelig å komme i kontakt med vendig. Ikke velg passord som er lette å knekke. (Bruk for arbeidstaker (for eksempel på grunn av fravær). Arbeids- eksempel ikke navn, fødselsdato, bilmerke.) giver skal i slike tilfeller ikke åpne e-post som åpenbart fremstår som privat. Dette er ikke til hinder for at e-posten blir åpnet ved tvil om den er av privat karakter eller ikke. 3. Logg ut, slå av Foreligger det begrunnet mistanke om brudd på Unngå at uvedkommende får tilgang gjennom å logge ut instruksen fra arbeidsgiver eller norsk lov (for eksempel eller benytte skjermblanker (automatisk, tidsstyrt utkop- om konkurrerende virksomhet eller spredning av støtende ling) når du ikke er til stede ved maskinen. Arbeidsgiver materiale), kan arbeidsgiver også åpne e-post som fremstår kan legge inn skjermblanker med passord på alle maski- som privat. ner som de ansatte skal bruke. For å spare strøm og min- Ved slik mistanke kan arbeidsgiver nekte den ansatte ske risikoen for brann, skal maskinen fysisk slås av ved tilgang til e-postssystemet inntil saken er nærmere avklart. arbeidstidens slutt. Dersom arbeidsgiver skal åpne slik post, skal minimum to personer fra arbeidsgiver være til stede. I tillegg skal en representant for den ansatte være til stede. Private doku- 4. Sikkerhetstiltak menter skal ikke åpnes i større utstrekning enn det som Følg sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Personopplysnin- er nødvendig for å fastslå om mistanken medfører riktig- ger og konfi densiell informasjon skal håndteres/oppbeva- het. res slik at informasjonen ikke kommer på avveie. Utskrifter Arbeidsgiver kan av administrative eller tekniske årsaker med slik informasjon som det ikke lenger er behov for skal (eksempelvis for å håndtere eventuelle virus) være nødt til makuleres. å gå inn i den enkeltes e-postkonto, og kan gjøre dette uten brukers godkjennelse. Arbeidsgiver skal i slike tilfeller gi 5. Privat bruk en generell underretning i ettertid om at så har blit gjort. Arbeidsgivers datautstyr er arbeidsverktøy. Utstyret kan Data som ikke er ment å være tilgjengelige for andre skal bare benyttes i begrenset omfang til privat bruk, det vil si lagres på den ansattes private område på serveren, ikke på 9. Uautorisert installasjon av til et mindre antall brev og fi ler, begrenset bruk av Internett den lokale harddisken. og lignende. Sunn fornuft må være førende for all privat OM TILGANG TIL ANSATTES DOKUMENTER: utstyr og programvare bruk. Bruk til annen næringsvirksomhet kan kun skje Arbeidsgiver har tilgang til informasjonen på fellesområ- Vær varsom med installasjon av programvare. De ansatte etter avtale med arbeidsgiver. det, men har i utgangspunktet ikke anledning til å gå inn forplikter seg til å følge de lover og regler som gjelder for på den ansattes private område. Dette gjelder ikke hvis bruk av programvare. Oppkobling mot andre nettverk enn det er gode holdepunkter for at det lagres arbeidsrelatert arbeidsgiverens eget, skal ikke skje fra arbeidsgivers PC 6. Nedlasting av tunge fi ler informasjon her. Hvis det foreligger begrunnet mistanke uten at det på forhånd er avklart med arbeidsgiver. Nedlasting av store billed-, fi lm- og musikkfi ler og annen om brudd på gjeldende retningslinjer eller norsk lov (for bruk som tar stor kapasitet er kun tillatt dersom dette er eksempel om konkurrerende virksomhet, uberettiget lag- nødvendig som ledd i den ansattes arbeid. ring av fi ler som tar stor kapasitet eller lagring av por- 10. Datavirus nografi sk materiale) kan arbeidsgiver også åpne private Arbeidsgiver har vanligvis god beskyttelse mot virus. Vær brukerområder. Ved slik mistanke kan arbeidsgiver også likevel forsiktig ved bruk av e-post og Internett. Brukere av 7. Lagring og tilgang til data nekte den ansatte tilgang til it-systemet inntil saken er hjemme-PC og hjemmekontor må følge instruks for opp- Arbeidsrelaterte dokumenter skal lagres på fellesområdet. nærmere avklart. datering av virusprogrammer. Hvis datavirus oppdages, gi Data som ikke er ment å være tilgjengelige for andre skal Dersom arbeidsgiver skal åpne private dokumenter fordi arbeidsgiver et varsel om dette så fort som mulig. lagres på den ansattes private område på serveren, ikke på det foreligger begrunnet mistanke om brudd på denne den lokale harddisken. På den måten vil også dokumentene instruksen eller norsk lov, skal minimum to personer fra Kilde: «Eksempel på datadisiplininstruks», Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Punktene ovenfor er et utdrag, og bli sikkerhetskopiert sentralt. Ansatte skal løpende rydde arbeidsgiver være til stede. I tillegg skal en representant for utgjør ikke instruksen i sin helhet. NHOs datadisiplininstruks er på sine områder og overholde instrukser gitt av arbeids- den ansatte være til stede. Det skal utarbeides en protokoll godkjent av Datatilsynet. giver. som skal sendes til den ansatte. Private dokumenter skal www.sandbeck.no · foto:www.sandbeck.no www.jenshaugen.no

Tenk om du hadde tid til å lage bindersborder? 26 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE «Politisk adel» i Norge – Ap har ikke gjort jobben – VI ER i ferd med å få en politisk adel av ikke-valgte toppoli- ÅSLAUG HAGA mener dette, sier kommunalministe- tikere, sier professor og valgforsker Anders Todal Jenssen ved mannsdominansen blant Jens ren til Dagbladet. Ut over dette NTNU. Han mener utnevnelsene til den rødgrønne regjeringen er Stoltenbergs håndplukkede, er ønsker hun ikke å kommentere et utslag av at politikken i stadig større grad preges av profesjo- uttrykk for at Ap ikke har jobbet den skjeve kjønnsdelingen blant nelle politikere, skriver Dagsavisen. langsiktig og systematisk for å få Arbeiderpartiets statsråder, Mens antall statsråder og politiske rådgivere holder seg kvinner på topp i politikken. statssekretærer og politiske omtrent konstant, øker antall statssekretærer dramatisk. I regje- – Når Ap’s landsmøte fattet rådgivere. ringen Stoltenberg er det 42 statssekretærer. vedtak om 50-50, så var det kan- Arbeiderpartiet har vedtatt en Todal Jenssen tror det blir fl ere statssekretærer i koalisjons- Åslaug skje fordi noen opplevde at man regel om 50-50 prosent kvinner regjeringer, fordi partene vil passe på hverandre. Haga ikke jobba systematisk nok med og menn i alle råd og organer.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Å være leder for aller første gang Som førstegangsleder perspektiv i sin nye rolle, og at arbeidsgivere vanligvis ikke NY SOM LEDER gjennomleve et identitetsskifte. har støtte- og opplæringstiltak skal du fylle en leder- Det ligger fi re sentrale lærings- for sine førstegangsledere utfordringer i identitetsskiftet, ■ Hvordan er det å være ny som leder? Ukeavisen Ledelse vil rolle for første gang som man må takle for å kunne (Av)læringsprosessen i en serie artikler gå i dybden på de problemstillinger lederen bli og etter hvert være leder: Det er gjerne god faglig dyktig- – med en gang. opplever i denne situasjonen. 1. lære å lede en organisasjon het og gode individuelle presta- ■ ARTIKLENE er skrevet av 2. lære å lede andre mennesker sjoner som har brakt dem i en i har tidligere i denne førsteamanuensis FRODE H. 3. lære seg selv å kjenne posisjon der de blir vurdert til en artikkelserien drøftet ulike HAALAND (t.v.) og lederkon- 4. lære å takle stress og følelser lederrolle. Dette er ikke egenska- FRODE DALE Vaspekt ved det å være ny sulent . De har per og ferdigheter som skaper som leder, arve og overta en ny spesialisert seg på lederutvik- Innbakt i disse ganske brede suksess som leder. At etablerte stilling og rolle – en prosess ling og har skrevet boken «På utfordringene, ligger det nye arbeidsmåter og arbeidsoppgaver som foregår hver gang man trer randen av ledelse – en veiviser i førstegangsledelse» (Gyldendal og mer konkrete læringstema: må legges om har ikke bare en inn i en ny lederstilling. Når Akademisk). å gå fra arbeidstakerrollen til ferdighetsmessig side, det hand- man blir leder for aller første ■ ANDRE TEMAER: Lederens eget ansvar, nærmeste overord- arbeidsgiverrollen, å gå fra å ler også om hva man setter pris gang, får man imidlertid noen nes ansvar og å bli leder for første gang. være et teammedlem til å bli en på og liker å gjøre – en emosjo- sentrale utfordringer i tillegg ■ Tidligere artikler: Ukeavisen Ledelse nr. 29 (26.08.05), teamleder, fra møtedeltager til nell side. til det som allerede er beskrevet nr. 31 (09.09.05), nr. 33 (23.09.05) og nr. 36 (14.10.05). møteleder og så videre. Førstegangsledere forventer å for lederskifter: man må avlære Det grunnleggende lærings- måtte lære om en rekke tekniske ■ LEDERSKIFTETS ULIKE FASER: en identitet som fagperson og problem, er at man samtidig spørsmål omkring rutiner og medarbeider, og utvikle en helt Utvelgelses- Oppsigelses- Forberedelses- Oppstarts- Oppfølging og som man gjennomlever et systemer, og er gjerne usikre på prosessen fasen fasen prosessen videreutvikling ny identitet – som leder. identitetsskifte, skal overta en hvordan de vil takle en del av de eksisterende organisasjon/avde- verktøy og prosedyrer som er Identitetsskiftet ling, og drifte denne mer eller knyttet til lederrollen. Det kom- Mens man som fagperson er det om å avlære en etablert Får ting utført først og fremst ved mindre egenhendig allerede fra mer derfor som en stor overras- individuell bidragsyter som identitet og rolle. egen hjelp. Tydelig identifi sert første dag. Lederskiftet gir ikke kelse at det å takle andre mennes- spesialist og utfører, blir man som relativt uavhengig av andre. tid og spillerom for læring – og ker blir den hovedutfordringen. som leder en generalist som FRA: En spesialist og utfører TIL: En nettverksbygger. Får ting på grunn av det ledelsesvakuum Forutsetningen for i det hele setter dagsorden og får jobben av spesifi kke tekniske oppgaver. gjort gjennom andre, inkludert som vanligvis oppstår rundt tatt å kunne fylle lederrollen, er gjort gjennom andre mennesker Identifi serer seg sterkt med disse underordnede som han eller hun lederskifter, vil man være på at man avlærer sin tidligere iden- – man har instruksjonsmyndig- oppgavene. har organisatorisk styring over. funksjonelt etterskudd allerede titet som fagperson og individu- het over bare noen av disse. TIL: En generalist og agendaset- Tydelig identifi sert som avhengig ved oppstarten. Vanskelighetene ell bidragsyter, avlærer en rekke Dette krever ikke bare ny ter. Dirigerer diverse oppgaver av fungerende nettverk bare forsterkes ettersom man tankemønstre og handlemåter kunnskap, det krever også en – herunder budsjett, design, pro- møter nye oppgaver og utfordrin- og fi nner et nytt ståsted i en ny personlig og emosjonell forvand- duksjon og organisering. Sterkt Å bli leder handler dermed om ger man ikke har kompetanse organisatorisk rolle: lederrollen. lingsprosess der man må lære identifi sert med et forretnings- noe mer og dypere enn tileg- på, og samtidig heller ikke har Man må lære seg å tenke, handle å tenke, handle og føle som en område eller lederprofesjonen. nelse av visse kunnskaper og bygd relasjoner og utviklet en og føle som en leder. leder. Og like mye som det hand- ferdigheter – man må utvikle tillitskapital å trekke på. Situa- Avlæringens betydning ses ler om å lære noe nytt, handler FRA: En individuell bidragsyter. et nytt personlig ståsted og sjonen forverres ytterligere ved tydelig hos de mange førstegang- sledere som ikke makter å gi ei%(+ slipp på de arbeidsoppgaver de JL;FBL elsker aller mest, og som derfor fortsetter som fagperson, og bare tar unna de aller mest synlige Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl delene av lederjobben. De blir \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ ledere i navnet men ikke i gavnet jgfej\jXm8^i\jjf8J#[`e – og gjennomlever ikke den c\m\iXe[µiXmµbfefd`$f^ identitetsmessige overgangen til g\ijfeXccµje`e^\i% et ledelses- og arbeidsgiverper- spektiv.

,POTVMFOUTFMTLBQFU*#6UJMCZS Jl[fbljg`cc\jjc`b1 Å gjøre en jobb for første  =pccilk\e\d\[kXcc\e\ gang – med en gang 13",5*4,45:3&4&.*/"3 ]iX(k`c0jc`bXk_m\i Den fundamentale utfordringen iX[#bfcfee\f^Yfbj 3*$"1"3,)05&-J4"/%&'+03%J(MFEJUTDITVJUFO for den som går fra fagstilling *o*ilk\i _Xible„e POTEBHOPWFNCFSLMo    ]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% til en lederstilling, er å gjøre en ny og komplisert jobb for første 1SJTLS QFSEFMUBLFS MXejb\^iX[1C\kk   gang – allerede fra første dag. j1SBLUJTLBSCFJETCPLGPSTUZSFNFEMFNNFSxNFEG“MHFS Cµje`e^g‚ei%(*1 Som enhver annen rolle og funk- (PETFSWFSJOH   sjon, er det vanskelig å gjøre 'PSUJMTFOEJOHBWGVMMTUFOEJHQSPHSBNPHQÌNFMEJOH LPOUBLU    noe man ikke tidligere har gjort QPTU!JCVOPFMMFSSJOH  – og utøvelse av ledelse for første  )FOWFOEFMTFUJM*#6o*OTUJUVUUGPS#FESJGUTVUWJLMJOH     gang er ytterligere problematisk WTJWJM“LPOPN.#""SJME*4“MBOEoUFMFGPO  fordi det er en så viktig og van- )FOSJDI(FSOFSTHU 1PTUCPLT .PTT  skelig jobb, men også på grunn  av rollens synlighet og dens XXXJCVOPoXXXTUZSFLPOTVMFOUFOFOP   ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb fallhøyde. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 27 – Fjern pol-toppene LEDEREN i Handel og Kontor, kværn blir byttet ut så fort som Sture Arntzen, krever at helse- mulig, sier Arntzen til VG. og omsorgsminister Sylvia Ifølge Arntzen er det to Brustad fjerner toppsjefene i saker som har fått begeret til Vinmonopolet. å renne over: Avsløringer av at www.sandbeck.no foto: www.jenshaugen.no – Jeg vil anmode den nye ansattes private e-post skal ha Knut Grøholt statsråden om å begynne en blitt lest av Vinmonopolet, og (t.v.) og prosess hvor både administre- et utspill fra styreformannen Harald rende direktør Knut Grøholt og der han spør om de har den Arnkværn. styreformann Harald Arn- nødvendige tilliten.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM En fin bord

Den fundamentale Spørrespalte på internett utfordringen for en av binders som går fra fag-stil- ■ Ukeavisen Ledelse starter en spørre spalte for ling til en lederstil- nye ledere på internett: www.ukeavisenledelse.no ling, er å gjøre en ny og komplisert lager du på ■ Frode Dale svarer på spørsmålene. jobb for første gang ■ Spørsmål og kommentarer kan sendes direkte – allerede fra første til ham på adressen: [email protected] eller til dag. redaksjonen: [email protected] 15 minutter

Det er altså kombinasjonen innfasing og integrasjon av før- prosess som forsyner organisa- Hvordan kan du få av identitets- og lederskiftet som stegangsledere; disse overlates til sjonen med ledere, og bygger gjør førstegangsledelse så potent seg selv og sine egne (tilfeldige) opp den pool som man etter frigjort 15 minutter i for læring. Når forskning viser læringsprosesser. Oppbyggingen hvert skal videreutvikle til å bli at selv erfarne toppledere bruker av lederpoolen gjennom første- ledere på høyere nivå, blir det din hektiske arbeidsdag? to–tre år på å gjennomføre sine gangsledelse er derfor i stor grad sentralt at man får kontroll over lederskifter, er det ikke til å utenfor organisasjonens kontroll. disse overgangs-, oppstarts- og undres over at førstegangsledere Også forskningsmessig er overtakelsesprosessene. Dette sliter hardt når man (uten erfa- det lite oppmerksomhet på handler om å strukturere ring) gjør dette for første gang førstegangsledelse – og begreps- og bygge systemer omkring Med Personec-kurs garanterer vi – samtidig som de skal gjen- bruken er (særlig i Norge) uklar læringsprosessene både før, at du utvikler deg, og får en effektiv nomleve et identitetsskifte med og forvirrende, og til dels sterkt underveis, og etter hvert. alle dets personlige og emosjo- misvisende. I en angloameri- Utfordringene for både første- og inspirerende arbeidsdag. nelle implikasjoner. kansk tradisjon har man i noen gangsledere og deres fremtidige Vi tilbyr ikke kurs i å lage border, Identitetsskiftet styres i stor grad klart å opprette et skille arbeidsgivere, blir å skaffe seg grad av hvilke prosesser og utfor- mellom å være ny som leder (for både oversikt og innsikt i hvilke men har både teori- og systemkurs dringer man møter. Noen lærer eksempel «New Leaders» og prosesser og utfordringer det å bli innen lønn og personal. om å takle konfl ikter allerede i «New Leadership Role») og det leder for første gang utløser, og løpet av første uka, mens andre å være leder for første gang (for deretter bygge opp og kvalitetsi- ikke får anledning til å lære eksempel «First Time Manager», kre systemer som kan forberede, Nå tilbyr vi kurset dette før etter fl ere måneder. De «Becoming a Manager»). At før- forbedre og forsere de gjensidige arve- og overtakelsesprosesser stegangsledelse impliserer begge læringsprosesser dette implise- «Årsoppgjør Regeloppdatering». lederskiftet innebærer, gir en disse prosessene – samtidig – er rer. En av de store utfordringene Dette teorikurset passer for deg grunnstruktur som er egnet til imidlertid en særnorsk begreps- er å unngå fella som ligger i å å organisere læringsprosessene. festing (Haaland & Dale 2005). kurse om førstegangsledelse, som arbeider med lønn og personal. Lederskiftet blir en katalysator Sentrale aktører i den skandi- og gjennomføre halvårlige eller som utløser og forsterker iden- naviske lederutviklingsbransjen, årlige oppsamlingsheat. I stedet Kurset gir en årlig oppdatering titetsskiftet og dets innebygde bidrar dessverre mer til forvirring bør man lage individualiserte av regelverket for trekkplikt, læringsprosesser, men de to enn til klargjøring om hva før- systemer som følger den enkelte prosessene er likevel separate stegangsledelse egentlig handler førstegangsleder i dennes person- oppgaveplikt og plikt til å svare utfordringer med særegne om. Statskonsult bruker begrepet lige vei gjennom sitt identitets- og arbeidsgiveravgift, særlig i til- betingelser. «Ny som leder» for å betegne lederskiftet – der og da. førstegangsledelse, og har ingen I disse dager gjennomføres knytning til innsending av lønns- Lederbygging og begrep for å beskrive lederskiftets det kurs for kommende første- og trekkoppgaver. ledervidereutvikling læringsprosesser og -utfordrin- gangsforeldre over hele landet Organisatorisk handler første- ger. Management i Lund (MiL) og – ut fra erfaringer om hvor van- gangsledelse om hvordan man Administrativt ForskningsFond skelig denne fasen kan være, og Se www.personec.no for hvilke bygger opp den pool av ledere (AFF) forkludrer forståelsen fordi det er dokumentert at man man nå, og i framtiden vil ha til ytterligere gjennom en grunnleg- gjennom et ganske kortvarig andre kurs vi tilbyr, påmelding rådighet for sitt ledelsesapparat gende misforståelse om at det er og avgrenset tiltak kan halv- og kursdatoer. – både numerisk og med hensyn lederens alder som er det utslags- ere skilsmissetallene for denne til hvilke «kvaliteter» disse har givende for den som blir leder gruppen. På hvilket empirisk – det vil si deres kompetanse, for første gang. I disse miljøene og teoretisk grunnlag kan man verdier, vurderinger. Dermed opererer man med begrep som hevde at førstegangsledere ikke Gled deg til en arbeidsdag med blir det også et spørsmål om «Unga Chefer», «Yngre Ledere», har behov, nytte og glede av å bli frigjort tid og fine bindersborder! hva slags leder- og ledelseskul- «Ungt lederskap» – og endatil «å forberedt? tur man ønsker å dyrke fram. være veldig ung som leder». Vi kan her snakke om en form Det signifi kante for første- «Å være forberedt på alt – for lederbygging. Prosessene gangsledelse, er at man blir leder omkring førstegangsledelse for aller første gang – ikke hvil- er alt.» blir derfor startpunktet for all ken alder vedkommende måtte William Shakespeare leder- og ledelsesutvikling, og ha – selv om alder på samme en problemstilling av strategisk måte som etnisitet, kjønn, fag- Frode H. Haaland er førsteamanu- karakter. bakgrunn, personlig livsforløp ensis ved Høgskolen i Østfold. Han Derfor blir det noe paradoksalt og lignende kan skape tilleggsut- har forsket på og jobbet med leder- at denne prosessen har fått så fordringer til identitetsskiftet og utvikling i 15 år. lite oppmerksomhet og praktisk lederskiftet. Frode Dale er daglig leder i nett- verksfi rmaet De Gode Hjelperne as, tilrettelegging i arbeidslivet. Det og har de siste 10 årene spesialisert [email protected] · Tlf: 09102 · Faks: 800 40222 fi nnes nesten ikke utdanning, Konklusjon seg på å jobbe med nye ledere og opplæring eller systemer for Siden førstegangsledelse er den deres organisasjoner. 28 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Kaare Frydenberg 4PELLEGRINO RICCARDI, leder i Det norske Veritas med 4SIGBJØRN JOHNSEN, fylkes- engelsk-italiensk bakgrunn, mener det å komme til Norge som mann i Hedmark og leder i Pensjons- sjef, er som å gå fra italiensk espresso til koffeinfri kaffe – det gir kommisjonen, tror aldersrevolusjonen abstinens en stund, men du venner deg til det. Han har erfart vil tvinge fram betydelige endringer,

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX at ledere i Norge kan slappe mer av, og leve et godt sosialt liv i og at Regjeringen må lage en politikk tillegg, uten at det år ut over karriéren. (Aftenposten) for å beholde seniorene i arbeidslivet. En undersøkelse MMI har gjort for 4KAARE FRYDENBERG, nylig avgått toppsjef i Posten, er Mandag Morgen viser også at dagens blitt partner i rådgivningsselskapet Saga Corporate Advisors. 40–60-åringer er villige til å jobbe – Jeg valgte Saga fordi det både er faglig stimulerende og et også etter at de har nådd pensjonsal- supplement til min egen erfaring, sier Frydenberg, som i tillegg deren. Denne uken lanserer Johnsen tar på seg en rekke styreverv. selvbiografi en «Saligheta heme». (Finansavisen) Sigbjørn (Aftenposten og Dagbladet) LEDERE I FARTEN Johnsen FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Engasjert selger

et var nærmest krise. Bestemann på laget var gipartner. Et treårig endringsprogram kalt «Hima- ute av spill. Tilbake stod resten av gjengen, Eivind Roald (39) laya», er igangsatt med dette som hensikt. Vi skal Dnervøse for oppgaven som ventet dem. Lagle- ikke bare være en boks-pusher, sier Roald. der Eivind Roald forstod at her måtte han ta grep. Familie: Gift, to barn på 8 og 10 år Han tok med seg teamet sitt til midtsirkelen på en Selgersjel fotballbane. Her satte han seg ned for å snakke med Stilling: Ny adm. dir. i HP Norge Eivind Roald lener seg over bordet. Han gestikule- dem. Oppvekst: Tofte på Hurumlandet rer med dressjakkekledde armer mens han snak- «Har Real Madrid noen gode spillere?», spurte Bosted: Asker ker engasjert om innovativ HP-teknologi brukt på han. sykehus, i servere og i animasjonsfi lmer som Shrek. «Ja», svarte gutta på teamet, og ramset opp stjer- Utdannelse: Diplomøkonom fra Blikket viker ikke en tomme. Det er blitt påstått at nenavn som Beckham, Handelshøyskolen BI med spesialise- han kan selge sin egen bestemor, om så skal være. Zidane og Ronaldo. «Er ring innen organisasjonsutvikling. Han liker salg. Han banket på døren til bok- de gode?», spurte Roald. handleren hjemme på Tofte i Hurum allerede som «Kjempegode.», svarte Karriéreglimt: Jobbet med utvikling av 14-åring, og klarte å få seg jobb i butikken. Det var LEDERSPEILET gutta. systemer for strategi- og organisasjons- gjennom salg av blyanter og bøker han for første Året var 2004, og utvikling i Railo International i åtte år. gang oppdaget gleden og spenningen ved å argu- Real Madrid hadde på mentere slik at budskapet gikk hjem hos kunden. «Hele organisasjonen skal tro på at dette tidspunktet tapt Var deretter åtte år i konsulentselskapet Beste salgstriks var da, som nå, å selge kunden et mission impossible skal bli til mission fl ere kamper enn de Accenture, hvor han de siste fi re årene verdibudskap, ikke bare et produkt. pleier å gjøre. «Er Real var partner med ansvar for segmentene Da Eivind Roald ble hentet til HP i 2004 hadde possible.» Madrid et godt lag?», han solgt løsninger og konsepter til organisasjoner i spurte laglederen. Gutta High Tech og Media Entertainment i 16 år, først i konsulentselskapet Railo International, dro på det, men fant ut Norge. Har har gjennom 16 år arbeidet deretter fra sin partnerposisjon i Accenture. at, nei, det var ikke et – I Railo bygget jeg opp en analyseavdeling som veldig godt lag. med løsningssalg og konseptuelt salg. jobbet med klimaanalyser, i betydningen organi- Av Anita – Jeg fortalte dem Fritid: Familie, venner, fritidsaktiviteter sasjonsklima. I starten jobbet jeg imidlertid med Myklemyr at om enkeltspillere er salg som ikke var så store. Jeg har banket på mange [email protected] med ungene, turer til hytta i Valdres gode, så betyr ikke det dører, jeg har ringt og ringt og jeg har sendt julekort at laget er godt. Det er vi Engasjerer mest akkurat nå: Komme og påskekort til potensielle kunder. Jeg har fått så sammen som lag, som er gode, sier Eivind Roald, skikkelig i gang i den nye jobben i HP. mange nei, men har erfart at det gjelder å aldri gi nylig påtroppet toppsjef i HP Norge. Han smiler seg. bredt når han tenker tilbake på episoden fra i fjor. Han er fotballtrener for «en herlig gjeng med 10- om å bygge opp en organisasjon som virker 24 timer Best når det gjelder? åringer», og har altså erfart at den største trenerut- i døgnet. Du er avhengig av å ha et godt lag rundt I ungdommen var Tofte-gutten en svært lovende fordringen, er å overbevise dem om at det er laget deg, og det har jeg her i HP-huset. sprinter, som på sitt beste løp hundremeter på 11,03. som vinner, ikke enkeltspillere. – Hvilke grep tar du for å få både familieliv og leder- Kunnskapen om ekstrem fokusering og tankens – Hvordan gikk den fryktede kampen? liv til å fungere? påvirkningskraft, som han sikkert kunne hatt god – Jeg aldri sett dem kjempe og slite så mye som – Grep én er forventningsstyring hos familien nytte av på friidretsbanen, fi kk han imidlertid først de gjorde i den kampen. De vant også, så de var og meg. Hverdagen min blir mer uforutsigbar, og senere. helt i skyene. vi har vært igjennom en del scenarier for å innstille I konsulentselskapet Railo International ble det oss på at det ikke alltid vil være mulig å gjennomføre forsket og bygget opp systemer i tilknytning til – Familien først alt vi har planlagt. Grep to er god planlegging. Det tankesettene til idrettpsykolog Willi Railo. Railo er HPs nybakte administrerende direktør er far til to må til, all den tid barna er i den beste logistikkal- mannen som drillet idrettsstjerner som Eirik Kval- barn, på åtte og et halvt og ti år. Han spiste Gran- deren og kona jobber skift som intensivsykepleier foss, Gunde Svan og Ingrid Kristiansen i mental diosa og drakk cola sammen med dem da han fredag på Rikshospitalet. trening. Han skrev boken «Best når det gjelder», og for to uker siden fi kk en avgjørende telefon: Stillin- HP-sjefen er tilgjengelig gjennom moderne har siden blant annet samarbeidet med den engel- gen som toppsjef for HP Norge var hans. dataløsninger både hjemme og på hytta, men han ske landslagssjefen i fotball, Sven-Göran Eriksson Det innebærer at han har ansvaret for å videre- er ikke å se på kontoret før klokken ni om morge- og ledere i Nokia og Ikea. utvikle et av Norges ledende it-selskaper. Han blir nen. Ungene skal slippe å gå fra et mørkt hus når Roald forklarer at én av grunntankene i Railo sjef for rundt 500 ansatte, samt en omsetning på de drar på skolen. International, var å få organisasjoner til å yte bedre bortimot 4 milliarder kroner. enn enkeltmennesker kan. – Brukte du lang tid på å bestemme deg? Treårig omstilling – Nei, jeg visste at jeg var kandidat til jobben. Store endringer er på gang i HP. Selskapet skal Trenger utfordrere Tidlig i prosessen brukte vi imidlertid en god del utvide forretningsfokuset sitt, og er også i ferd med En organisasjon som streber mot «Himalaya», og tid hjemme på å snakke nøye igjennom dette. Job- å slå sammen to divisjoner. For Eivind Roald har de en toppsjef som uttaler at man ikke skal gi seg. Er ben skal ikke gå på bekostning av familielivet. Jeg første dagene i ny jobb stort sett gått med til denne det plass til motforestillinger i en slik kultur? Ja, kommer aldri til å sette jobben foran Cathrine og organisasjonsendringen. Han har imidlertid rukket mener den nye sjefen. ungene. Jeg mener det er mulig å få begge deler til én samling med ledergruppen, og er utålmodig etter – Jeg er bevisst i forhold til at jeg ikke bare skal å fungere. Lederskap dreier seg ikke om å sitte på å komme ordentlig i gang med jobben som venter. ha ja-mennesker rundt meg. Jeg kan være sterk, og jobb i 24 timer. Det handler om å spille på lag, og – Vi skal utvikle HP til å bli kundenes teknolo- trenger å bli utfordret av folk rundt meg. Det er ikke UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 29

4ARNHILD DORDI GJØNNES, advokat i NHO, frykter mer kame- Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere raderi og korrupsjon dersom den nye regjeringen øker grensen for Torgeir TORGEIR anbudsplikt i kommunene. I Soria Moria-erklæringen lover regjeringen Stensrud 4 å heve grensene for anbudsplikt til nær EU-nivå. Det kan bety at kom- STENSRUD, Finance munene kan kjøpe inn varer og tjenester for 1,8 millioner kroner og Credit-tiltalt, ble sette ut byggeoppdrag på nær 40 millioner kroner uten anbud. dømt til sju års feng- (Aftenposten) sel for grovt bedra- geri. Kompanjongen 4GRETE FAREMO, Microsoft-direktør og tidligere Ap-statsråd, Trond Kristoffersen mener det må lages klare regler som sikrer en bedre kjønnsbalanse i ble i fjor dømt til ni komiteer og presidentskap på Stortinget. – Jeg håper det er siste gang års fengsel. Dommen det viser at så mange komiteer og presidentskapet er sammensatt med vil bli anket. Grete så stor slagside kjønnsmessig. Og det går begge veier, sier hun. (VG) (Dagbladet) Faremo

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX FOTO: ESPEN RASMUSSEN/SCANPIX

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Eivind Roald ble ansatt som ny adminsitrerende direktør i HP Norge den 17.oktober. Han etterfølger Frode Haugli. jeg, men vi i HP i fellesskap som skal kreere selska- len er nok at jeg her har et større mentalt ansvar. I på denne fi losofi en: pets fremtid. Jeg respekterer at folk har forskjellige Accenture hadde jeg ansvar for to segmenter og et – Hele organisasjonen skal tro på at mission meninger, men når beslutningen er fattet, går vi for varierende antall medarbeidere, avhengig av pro- impossible skal bli til mission possible. Brekker du den. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke underveis sjektene vi var involvert i. Her har jeg ansvar for det ned på selgernivå, innebærer det å våge å ta de skal bruke ulike instrumenter for å sjekke om vi går en hel organisasjon. Forretningen her er også mer telefonene du gruer deg til. Du må tørre å tenke at i riktig retning. For å bruke fjellmetaforen; det kan kompleks enn den tjenesteforretningen jeg hadde du får det salget. være at det er et stup bak neste sving. ansvaret for i Accenture. Forretningen her er mer Selgere i HP har gått barbeint på glødende kull Medarbeider- og kundeundersøkelser er to av operasjonell, og transaksjonene går langt raskere. for å trene på å fl ytte mentale grenser. Roald sier at følerne som brukes for å fi nne ut om selskapet har – Hva er dine sterkeste sider som leder? det er ulogisk at du ikke skal brenne deg, men for riktig kurs. Tidligere HP-sjef Frode Hauglis lyttepos- – Jeg er engasjert og motivert, sterk på salg, ærlig å tørre å gå, må du også tørre å tenke tanken på at ter, skal også videreføres. Her møter 10-12 tilfeldig og åpen. du vil klare det. utvalgte medarbeidere toppsjefen og personalsjefen. «Etter å ha vært – Hvor kan du bli bedre? Mens noen mener kullvandring handler om vil- Agendaen er åpen, og hensikten er at medarbei- kritisk i så mange – Jeg kan bli fl inkere til å si nei. Jeg tenderer til jens makt over materien, mener fysikerne at forkla- derne skal gi tilbakemeldinger til ledelsen. å si ja, med den konsekvens at jeg ikke bestandig ringen rett og slett ligger i den dårlige varmeledin- år, er ekstra viktig klarer å innfri de forventningene som er skapt. Jeg gen i kull. Den debatten får imidlertid ligge. Å vite Lette etter feil å passe på at man er også oppmerksom i forhold til å balansere kritikk at du skal spasere over rødglødende kull, er uansett – Hvilke deler av jobben du skal gjøre i HP, ser du og positiv tilbakemeldinger. Jeg har levd i konsulent- en øvelse som krever mot. minst fremt til? også får med seg bransjen og lett etter feil hos andre i 16–17 år. Det er – Har du selv gått på glødende kull? – Jeg vet ikke om det er noe jeg ser minst frem det som er bra.» alltid noe som kan gjøres bedre, og feil hos andre, – Ja, to ganger. Begge gangene var jeg like fas- til. Hvis det skulle være noe, så må det være at jeg var forretningsmuligheter for oss. Etter å ha vært cinert over at jeg ikke brant meg, sier han, før han må bruke en del tid bakover i den internasjonale HP kritisk i så mange år, er ekstra viktig å passe på at forteller at han her, som foran kundemøter, brukte organisasjonen. Jeg vil helst bruke tid på medarbei- man også får med seg det som er bra. tid i forkant på å fokusere på oppgaven han skulle dere og kunder, men siden HP er en internasjonal løse. Eivind Roald sier han har erfart at dette virker, organisasjon med 150 000 ansatte globalt, må jeg Gikk på glødende kull ikke minst i jobbsammenheng: også bruke en del tid her, blant annet på å forklare Positivt fokus. Tankene ledes i rett linje tilbake til – Jeg har mange slike erfaringer. Er du ekstremt de spesielle forholdene i Norge. idrettspsykolog Willi Railo. Han som snakker om fokusert og tror på budskapet ditt når du går inn i et – Hva skiller denne lederjobben fra en partnerposi- å bryte grenser, og om å tro så sterkt på at du vil kundemøte, kan du snu en håpløs situasjon. sjon i Accenture? klare å nå det målet du har satt deg, at du bryter de – Det er store forskjeller. Den største forskjel- mentale barrierene som står i veien. HP-sjefen tror 30 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Økonomiens grenser og etikkens nødvendighet Dag G. Aasland Cappelen Akademisk 2005 bare en rasjonell forretningslogikk. utviklingen av økonomisk kunnskap, deretter gjen- Et mer interessant spørsmål er hvorfor slikt ikke gir den noen av de vanlige refl eksjoner og reaksjo- ■ Fra tid til annen kommer det oppslag i medi- skjer oftere. Hva er det som får mennesker til å ner denne kunnskapen er blitt konfrontert med, ene om personer som i sin jakt på en ekstra gjøre noe annet enn å følge egne interesser? både fra fi losofi en, fra litteraturen og fra politikken. gevinst for seg selv eller sin bedrift overskrider Hvis vi med «etikk» mener ideen om at det er Herfra forsøker den å oppspore etikken i en brutal, etiske grenser. Det spørres gjerne om hvordan mulig å gjøre noe annet enn å sette seg selv først, økonomisk virkelighet ved å hente lærdom fra Hans slikt kan skje. Ofte er det ikke så vanskelig å for- hvor kommer etikken fra? Og hvordan omsettes Skjervheim, fra omsorgsetikken og ikke minst fra stå at slikt skjer: De som kritiseres, følger som den i praktiske handlinger? den franske fi losofen Emmanuel Levinas. regel Denne boken leder leseren fram til et forslag Boken er rettet mot alle som er interessert i å NYE BØKER til svar på disse spørsmålene. Den begynner med delta i den viktige debatten om etikk i næringslivet. Lær det beste

FOTO: MARIT RASTEN fra idrettenBoken holder fram en lang rekke rende styremøte, kan det Knapt noen får så mange av dem. Ett av dem er visualisering. bli skjebnesvangert å stille beundrende blikk som en Å se for seg det som skal hende, slik uforberedt. Også her er det at man er forberedt idet det faktisk snakk om å ha trent til mester på idrettsbanen. hender. I boken kan en lese om Ole sikkerheten er erobret. Gjør topp-idrettens psy- Einar Bjørndalens utnyttelse av den – Nå er det også fullt metoden. Også HR-direktør i Sta- mulig å trene mens du kologiske knep til dine toil, Ina Strand, og hvordan en tre- jobber, understreker ningsperiode gjennom åtte uker ga Grøterud. Bjørndalen egne i arbeidslivet. store gevinster både når det gjaldt har et kort i futteralet Denne uken dro Anders Hall Grøterud angst og prestasjon. Visualiserin- til børsa der han har AV MARIT RASTEN (bildet) og Geir Jordet til Vancouver gen ble øvd inn i to etapper, først i skrevet ned hva han [email protected] for å holde foredrag basert på boken rolige omgivelser – så mens Strand skal forbedre. Dette Sporty business. var i farta. Før et møte, for eksem- trenger ikke være en Vi aner, mer enn vi kanskje orker å minst hva enkeltutøvere har erfart. pel, stoppet Strand opp i korridoren, eksklusiv Bjørnda- ta inn over oss, hvilken innsats som Også aktører på topp-plan i norsk i heisen eller lignende sted, og så len-fordel. Det er en ligger bak prestasjonene. Toppidrett næringsliv kommer til orde, som i et par minutter for seg det hun idé som lett kan til- er ekstrem ytelse. Ekstrem resultat- Bjørn Rune Gjelsten, Idar Vollvik, skulle presentere. passes arbeidslivet. fokusering. Berit Kjøll og Harald Tyrdal. – Det du har øvd inn i rolige Rett og slett ved at I lavsesongene er det ikke uvan- Når OL-mesteren etter foredra- omgivelser, er raskt å koble på og du fi nner fram til lig at mesterne holder foredrag for get har skrevet sin siste autograf, gå igjennom rett før det virkelig noen punkter du næringslivet, til varm applaus og er det viktig å spørre seg: Gjelder skjer, understreker Grøterud. Som vil forbedre deg på. hyllende anerkjennelser. Akkurat dette meg? I hvilke sammenhenger selv i sin jobb som pressetalsmann, – Kanskje de punk- da er kritiske spørsmål om faktisk vil dette komme til nytte? Hvordan ofte benytter seg av teknikken før tene medarbeider- overføringsverdi påtakelig fravæ- går jeg fram for å overføre disse han går i et studio eller møter en undersøkelsen rende. metodene til min hverdag? Kan de journalist. viste at du burde Dette påpeker forfatterne av brukes i mange ulike situasjoner – Mange gjør dette allerede i dag forbedre? Skriv boken Sporty business, som nylig og til fl ere ulike oppgaver? Kan den uten å relatere det til idrett i det hele dem ned på et kom ut på Hegnar Media, Anders knyttes direkte til det du presterer tatt. I idretten gjøres det målbevisst kort, laminer Hall Grøterud og Geir Jordet. De to og blir målt på? Tilfører kunnska- og systematisk. Og det er her gevin- det, og ta det har henholdsvis hovedfag og doktor- pen noe nytt? sten ligger. fram hver mor- grad i idrettspsykologi, og har begge gen. Ta også jobbet med ledere og idrettsutøvere. Prinsippene gjelder for alle Kost-nytte vurdering en titt på det Grøteruds hovedoppgave handlet Anders Hall Grøterud er til dag- Når det er snakk om idrettsutøvere, under møter, om overføringsverdier fra toppi- lig informasjonsdirektør i tre- er det treningen fram mot presta- for å sjekke at drett til næringsliv, og han er svært ningsbedriften SATS og tidligere sjonen som først og fremst er karak- du holder deg fornøyd med at denne kunnskapen landslagstrener i triathlon. Han teristisk. Det er så selvfølgelig, at på sporet. nå kan bli tilgjengelig på mer enn understreker at alt de skriver om det er lett å overse. En praktisk et sporadisk plan. For overførings- – og ender opp med å anbefale – Det er en viktig forskjell mel- og effektiv verdier er det i rikt monn, men de – er testet ut av forfatterne selv. lom arbeid og idrett, påpeker Grøte- måte å frem- krever ikke bare begeistring, men Utøvere som Olaf Tufte, Ole Einar rud. I arbeidslivet blir en målt hele skynde og også bevissthet av mottakeren. Bjørndalen og Marit Bjørgen er tiden, mens i idretten blir en målt sikre fram- ekstreme i sine treningshverdager, bare i øyeblikkssituasjonene. Det gang og endring. Gjelder dette meg? men mange av de prinsippene de gjør at mulighetene for å få øvd på Det handler om å ha et ønske om at toppidrettsutøvere Gjennom 400 rikt illustrerte og legger til grunn er fullt overførbare ting er mindre i næringslivet. Det å bli litt bedre i morgen enn man er har høysesonger og lavsesonger. delikat presenterte sider, har forfat- til en mer gjennomsnittelig virke- er ikke bare å stoppe produksjonen i dag. Idrettsutøvere får tydelige og Dette er ikke like tydelig for alle terne systematisert de erfaringene dag. Prinsippene duger, og fører for å legge inn en treningsøkt, men hyppige tilbakemeldinger, kombi- ledere, men som regel er det perio- toppidretten har gjort i sin streben til resultatforbedringer, selv om det bør absolutt være gjenstand for nert med gode målinger. Her er det der hvor ting er noe roligere enn etter å levere stadig bedre resulta- omfanget de brukes i naturlig nok en kost–nytte-vurdering. Er det et mye å hente i arbeidslivet også. ellers. Nettopp disse er det lurt å ter. Hva forskningen viser, og ikke må skaleres noe ned. viktig møte, en forhandling, et avgjø- Grøterud passer på å minne om utnytte til å etablere nye vaner. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 31 Effektiv tenking Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker John N. Mangieri og Cathy Collins Block Damm 2005 prøver å lykkes ved hjelp av tankemønstre som de forberedt på å identifi sere og håndtere det som er utviklet før de fylte tolv år. viktig – nå og i fremtiden. ■ De fl este mennesker har aldri fått noen for- Denne situasjonen kan endres: Effektiv tenk- Forfatterne har forsket og funnet en sammen- mell opplæring i hvordan de skal tenke. Resul- ning kan læres – akkurat som du kan lære deg å heng mellom hvordan ledere tenker og hvor godt tatet er at de fremdeles bruker de samme pro- tale offentlig, løse matematiske problemer, spille de lykkes. sessene som de utviklet i barndommen for å golf eller ordlegge deg bedre. Det er fullt mulig å trene opp tenkeevnen og komme frem til avgjørelser og løse problemer. Når du har utviklet tankemønstrene dine, vil du dermed bli en bedre leder. Boken gir det et pro- I en tid preget av en ren kunnskapseksplosjon, også styrke evnen til å komme fortere frem til de gram for å utvikle evnen til å tenke. og hvor teknologien hele tiden skaper nye for- riktige beslutningene, løse problemene mer effek- Boken presenterer også en test som er utviklet andringer, betyr det at ledere og medarbeidere tivt og tenke mer kreativt. Du vil også være bedre ved Yale, og som måler tenkeevnen.

FOTO: TORE BERNTSEN/SCANP IX LEDERVERKTØY Sebastian Coe og auto- grafgutten fotografert på Bislett-games 1984. Sebastian Coe var ver- dens fremste mellomdis- tanseløper tidlig på 1980- Toppidrettens knep tallet, og vant blant annet OL-gull på 1500 meter både i 1980 og i 1984. 11 gode erfaringer toppidretten har gjort, overført til arbeidslivet.

Visualiser. Se for deg dagens prestasjoner når du sitter i 1 bilen, står i heisen, går til møterommet eller tar deg en kopp kaffe. Når «sannhetens øyeblikk» kommer vet du hva du Energi- skal gjøre, fordi du mentalt har gjort det mange ganger før. Tren jevnlig på å bli bedre og øv når du må. Bruk trenings- 2 kort til å bli en bedre lytter, mens du er på jobb. Simuler klemma viktige kundemøter, presentasjoner eller kontakt med pressen, før begivenhetene reelt fi nner sted. Idrettsutøvere er gode på å presse seg selv hardt. Det er Vær besluttsom og konsentrert i prestasjonsøyeblikket. 3 Fokuser på det du skal gjøre og instruer deg selv positivt. gjerne det vi beundrer dem Gode, men enkle rutiner før du skal i ilden er ofte positivt, for mest for. eksempel at du tar fem minutter alene for å samle tankene.

– Det er også mange ledere gode Koble ut eksterne faktorer og konsentrer deg om det du på. De presser seg hardt, men 4 kan gjøre noe med. Vær forberedt på uventede forstyrrel- uten å være like oppmerksomme ser eller forandringer. på behovet for hvile og restitusjon som det toppidrettsutøverne er, sier Bygg opp selvtilliten ved å se tilbake på gode prestasjoner Grøterud. 5 du har gjort. Ta vare på bilder, e-poster, klær, gjenstander – En toppidrettsutøver er seg og poplåter som minner deg om de vellykkede øyeblikkene. inderlig bevisst at overtrening kan Hvorfor gikk det så bra den gangen? Forsterk dette. bety fi asko. Ettersom kunnskapen har økt også på dette feltet, er de blitt Bruk nervøsitet positivt. Du skal ikke grue deg til å meget påpasselige med å fylle på med 6 bomme, men glede deg til å score mål. Spør deg hvorfor energi etter en hard økt, få tilstrekkelig du driver med det du gjør, og hva du liker ved det. Fokuser på søvn og så videre. Idrettsutøvere har i svarene du får og kos deg med prestasjonsøyeblikket. dag en høy bevissthet på det. Selv om jeg ikke nå sier at alle skal begynne å Mobiliser energi om du er litt for slapp, spenn av om du er legge seg 21.30, så er det virkelig ele- 7 for energisk. Du kan for eksempel bruke triggerord, høre menter her som det har umiddelbar på musikk eller gjøre pusteøvelser for å oppnå riktig spenning. overføringsverdi å plukke opp, forteller Grøterud engasjert. Forfatterne peker Bruk idrettsmetaforer til å tydeliggjøre og motivere når på at det vi gjerne kaller tidsklemme, 8 du kommuniserer. Trekk gjerne frem klassiske historier, like gjerne kan være en energiklemme. magiske øyeblikk fra siste OL eller nyheter fra helgens idrett for At vi kjenner vi makter for lite, ikke å illustrere poenget ditt. Sørg for at metaforen virkelig uttrykker fordi vi har for lite tid, men for lite det du mener, men husk også på at ikke alle er sportsgale. Ha energi. Derfor lyder rådet: Fyll på med derfor alternative metaforer på lur. energi underveis, i stedet for å bruke opp alt på en gang. Synliggjør prestasjonene bak resultatet. Uklare måle- og – Dette er et eksempel på at små, 9 suksesskriterier kan føre til at det å være godt likt blir systematiske endringer kan gi store viktigere enn å prestere godt. Da er veien kort til posisjonering gevinster. Selv har jeg gjort det til en og snakking i korridorene. vane å ha nøtter i kontorskuffen. Det tok litt tid før jeg klarte å skape en vane Utvid coachingbegrepet ditt. En god prestasjonscoach av å kjøpe dem inn, men nå har jeg 10 er både coach (stiller spørsmål), trener (fagekspert som dem og tyr til dem når det blir lenge gir råd og veiledning) og idrettspsykolog (jobber med sommer- mellom lunsj og middag. En neve – og fugler i magen og motivasjon) i ett. kreftene vender tilbake. Jeg har også selv innført en ti minutters rask – og Unngå energiklemma. Få slutt på energifallet etter lunsj da mener jeg rask – spasertur ved 14- 11 ved å ta i bruk en eller fl ere av idrettens metoder for tiden. Da er gjerne energinivået på energibalanse. Ta fl ere regelmessige pauser, spis lavglykemiske vei ned, men ti minutters rask gange mellommåltider, veksle mellom målrettede og lystbetonte akti- hjelper utrolig. Hvis jeg vet at det blir viteter og varier måten du konsentrerer deg på. Mer energi får en lang overtidskveld, er jeg mye mer du også ved å drive fysisk aktivitet to-tre ganger i uken og ved effektiv om jeg tar 20 minutter på å omgås andre som betyr noe. Kort sagt: Fyll på med energi øyet underveis, enn hvis jeg presser underveis i stedet for å bruke opp alt på en gang! Å øve opp mentale fer- meg til bare å fortsette. I både idrett digheter i prestasjonsøyeblikket er selvtillit. og arbeidsliv er det resultatene som Kilde: Sporty business. Hvordan lykkes på jobb med toppidrettens noe idrettsutøvere legger stor vekt Her presenterer også boken meto- teller, og vi har mye spennende å lære metoder. (Anders Hall Grøterud og Geir Jordet, Hegnar Media) på. Det gjelder konsentrasjon, spen- der som uten store tilspasninger av idretten med tanke på hva som skal ningskontroll og oppbygging av kan overføres til arbeidslivet. til for å nå dem. 32 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

8;MFB8K>L@;

ARBEIDSRETT Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Prøvetid tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 [email protected] i ny jobb KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen SPØRSMÅL: tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 Jeg har en medarbeider www.bd.no [email protected] som har vært hos oss i tre år som annonsekonsulent. Hun har nå søkt annen jobb i virksomheten, helt kon- kret vil hun være konsulent, noe som hos oss er en helt annen type stilling enn den hun hadde tidligere. Denne medarbeideren er for øvrig også til-       litsvalgt. Vi anser det absolutt interessant å forsøke denne medarbeideren i Hvordan er det med prøvetid når du vil la fast ansatte forsøke seg i nye stillinger?    den ledige stillingen hun har søkt på, men vi kan også risikere at hun ikke lykkes. Hvis det viser seg at hun ikke kan avhenge av om virksomheten '(')  "   #!$"  lykkes i stillingen, hva kan vi gjøre er bundet av noen tariffavtale som     "     &&&%  med hensyn til eventuell oppsigelse? regulerer tillitsvalgtes rettigheter, men Jeg vil gjerne gi henne en ny kontrakt det eksisterer i hver fall ingen lovregler som konsulent, med seks måneders som gir tillitsvalgte spesiell beskyt- prøvetid og 14 dagers oppsigelsestid i telse i en situasjon som denne. 3OMAKTIVERËDGIVERE KOMPETANSEPARTNEREOGPROBLEML’SEREYTERVIBISTANDTILVËREKUNDERINNENFOR ALLESTRATEGISKEOGFORRETNINGSJURIDISKEOMRËDER&IRMAETHARIDAGTOTALTMEDARBEIDEREHVORAV prøvetiden. Vil slik avtale være gyl- ADVOKATERFULLMEKTIGEROGRËDGIVEREVEDKONTORENEI/SLO 3TAVANGER 4RONDHEIMOG4ROMS’ dig når hun har vært ansatt i tre år? Hvilken betydning har det at hun er Pensjon for ansatte tillitsvalgt? Håper dere kan gi oss litt ..ËRËRL’SNINGENL’SNINGENTELLERTELLER veiledning omkring dette. aksjeeiere SPØRSMÅL: Jeg har startet et lite SVAR: Retten til å avtale prøvetid konsulentselskap sammen med en for arbeidstaker som allerede er fast studiekamerat. Vi leverer våre tjenes- ansatt, men går i over i en annen ter som it-konsulenter til en rekke /SLO 3TORTINGSG 0OSTBOKS6IKA /SLO TELEFON  TELEFAKS 3TAVANGER +ONGSGËRDBAKKEN 0OSTBOKS3ENTRUM 3TAVANGER TELEFON  TELEFAKS  stilling, har vært gjenstand for fl ere ulike fi rmaer, og har en kontoransatt 4RONDHEIM"EDDINGEN 4RONDHEIM TELEFON  TELEFAKS  4ROMS’ 3J’G 0OSTBOKS 4ROMS’ TELEFON TELEFAKS  avgjørelser i Høyesterett. Avgjørelsene på halv tid til å ta seg av papirarbeidet. WWWSTEENSTRUPNO fastsetter følgende vilkår for prøvetid: Nå har vi etter hvert fått så mange For det første må den nye stillingen oppdrag at vi vurderer å ansette en sette slike nye krav til arbeidstakeren konsulent til å ta de oppdragene vi at arbeidsgiver har rettmessig behov ikke rekker selv. Vi leste i avisen at for å teste ut noe som ikke har vært det nå kommer en lov som gjør at     testet ut tidligere. Dette innebærer at alle fi rmaer må ha pensjonsordning den nye stillingen etter sitt innhold for sine ansatte, gjelder dette virkelig       må være vesentlig annerledes enn også for oss? den stillingen arbeidstaker allerede har vært ansatt i. Videre kan prøvetid SVAR: Det er ventet at ny lov om bare avtales så lenge arbeidstaker obligatorisk tjenestepensjon vil tre i ved prøvetidsavtalen beholder retten kraft fra 01.01.06. Loven vil i utgangs-    /    til å gå tilbake til sin tidligere stilling punktet gjelde alle foretak, uavhengig ,'#*!(%* ".* ('&&!& +) *')*'#)'$$!)$'*$ dersom arbeidsutførelsen i prøvetiden av størrelse. Lovforslaget åpner likevel   gir grunnlag for oppsigelse fra den nye for at enkelte foretak ikke omfattes av stillingen. En videreføring av anset- den obligatoriske ordningen. Dette

-*/2!* !!. $! 1+'/"%-)!-!/1+-#!.(! !* ! 1+'/"%-)!-)! telsesforholdet inn i en ny stilling gjelder for det første enkeltmannsfore- )! -!% !-!% !''!-$!(! !/"+--!/*%*#.&0-% %.'!+)-4 !/%.) -!% !-%*/!-*.&+*(/)! '!- !*2%!.+)$- '+*/+-!-% (*  med prøvetid skal således ikke frata tak. Videre omfattes heller ikke aksje- arbeidstaker det alminnelige stillings- selskap der eier også er eneste ansatte -!% .-!// vernet hun har oppnådd i sin første i selskapet. Er man derimot to eiere, stilling. og begge jobber i mer enn 75 prosent  4 #%1*%*#1! *.!//!(.!-+)./%((%*#!-1%-'.+)$!/.+1!- -#!(.!- Jeg forstår det slik at stillingen som stilling i fi rmaet, plikter man å opp- *! !)**%*#,!*.&+*."+-$+( )1 konsulent er vesentlig annerledes enn rette tjenestepensjonsordning. Under  %./* %"+-$* (%*#!-1! -!% .'+*"(%'/!-+,,.%#!(.!-+# den stillingen deres medarbeider har forutsetning av at du og din venn 1.'&!  i dag. Retten til å gi henne oppsigelse begge har eierinteresser i fi rmaet og  -+.!..+,, -# fra stillingen som konsulent, basert begge er ansatt i mer enn 75 prosent på prøvetidsårsaker og med to ukers stilling plikter dere derfor å opprette

    ("   !(!"'.    oppsigelsestid i prøvetiden, avhenger pensjonsordning etter den nye lovens .(+/1*#!- +./+'.  +((%  .(++./+'.!*/-0)  /1*#!- således av om du vil gi henne rett til å ikrafttredelse. Det må uansett oppret- gå tilbake til sin gamle stilling dersom tes en pensjonsordning dersom dere hun ikke skulle lykkes i sin nye stilling. ansetter en arbeidstaker i 75 prosent Får hun ikke slik adgang til retrett, stilling eller mer, såfremt den ansatte vil ikke en avtale om prøvetid være ikke har eierinteresser i foretaket. gyldig. I så tilfelle har du kun oppsi- Dere står fritt til å bestemme om gelsesadgang dersom medarbeide- dere vil ha en ytelsesbasert eller en rens handlinger er av en slik art at de innskuddsbasert ordning. Kravet om “Et av landets fremste og største fagmiljøer alminnelige krav til saklig oppsigelse obligatorisk tjenestepensjon er videre for arbeidsrett og pensjon.” av en fast ansatt er oppfylt. bare et krav om alderspensjon. Om Du spør videre hvilken betyd- det i tillegg skal tegnes uførepensjon ning det har at medarbeiderens har og/eller etterlattepensjon er opp til posisjon som «tillitsvalgt». Dette det enkelte foretak å bestemme. ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 33 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE ■ Hilde Hetland er opptatt av at ledere kan og bør skape en tilhørighetsfølelse hos ansatte, ved nettopp å sette det at alle hører til i fokus.

FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX Mennesker trenger tilhørighet

ange føler seg ensomme eller utenfor på som et godt eksempel og vise i praksis at han jobben. Noen inntar lunsjen på et lukket eller hun bryr seg. Dette kan gjøres ved å ta en Mkontor foran pc-en. Andre jobber hele kaffekopp med medarbeiderne, eller å huske å uken uten egentlig å ha snakket med noen av spørre dem om hvordan det går av og til. kollegene. Det fi nnes også dem som egentlig ikke føler at de kjenner noen av de andre på Ledersignaler jobben, eller at noen på jobben egentlig kjenner Hvis en ansatt ikke føler tilhørighet til arbeids- dem. fellesskapet, kan konsekvensene bli negative Kan det være så farlig om en ikke føler at en og faktisk direkte helsefarlige, ifølge forskerne er så nært knyttet til organi- (Baumeister & Leary, 1995). Ledere sasjonen? Er det så nøye om kan og bør skape en tilhørighetsfø- arbeidstakere ikke opplever lelse hos ansatte, ved å sette fokus de har noen de kjenner ekstra på at alle hører til. Slik signaliserer godt, noen de kan støtte seg til ledelsen at alle skal inkluderes. og prate med der de jobber? «Lederen kan også Mobbing og utestenging bør Ja, forskning tyder faktisk ikke aksepteres. Uttrykket «det på at det har stor betydning at gå foran som et godt inkluderende arbeidsliv» kan få hver og en føler tilknytning til eksempel og vise i nye betydninger i et slikt lys. Det arbeidsplassen. Forskere hevder at arbeidsplassen skal ha en åpen at det å føle tilhørighet, er et av praksis at han eller inkluderende tone, er også viktig de grunnleggende behovene i i lys av en bredere tilnærming. De oss mennesker. Vi trenger å føle hun bryr seg.» som er på jobben dag etter dag, bør at vi hører til i en gruppe og slik og ha krav på å trives godt. En bør opprettholde noen vedvarende, være oppmerksom på dette i tillegg positive og viktige relasjoner til til at sykemeldte skal innlemmes andre mennesker. på en mer aktiv måte og at sykefra- været skal ned. Behovet for å høre til Men ikke bare ledere er av betydning her. I både forskning og praksis har man i økende Som kolleger og medarbeidere har vi alle et grad fått øynene opp for betydningen av å tilhøre ansvar for å skape et miljø der alle kjenner at de et fellesskap. Baumeister and Leary (1995) har har en plass. Vi bør vise at vi bryr oss; ta oss tid forsket på dette grunnleggende menneskelige til å spørre hvordan andre har det, gi en klapp på behovet for å høre til. De mener at mange nega- skulderen og bry oss hvis en kollega sliter. Selv tive konsekvenser kan oppstå dersom behovet har vi alle ansvar for å ta kontakt med andre for for tilhørighet ikke dekkes. Helsefare, mistrivsel å bli en del av jobbmiljøet, og for å støtte oss til og lav produktivitet er bare noen eksempler. andre når vi trenger det. I dette lederfokus vil jeg fortelle litt om hvordan ledere kan være med på å skape en slik Trenger andre følelse av tilhørighet til organisasjonen hos med- På bakgrunn av kunnskapen om at noe av det vi arbeiderne. Ledere kan med sin makt absolutt trenger aller mest er å føle at vi hører til et sted, bidra til at de ansatte føler at de hører til. er det viktig å legge vekt på å skape et miljø som tar vare på den enkelte på arbeidsplassen. Å være Lederes rolle bevisst på dette som leder og kollega, er sentralt Jobben er viktig for oss i dagens samfunn. Vi for å skape trivsel på en arbeidsplass. Sist, men tilbringer svært mye av tiden vår på jobbrelatert ikke minst, behovet for tilhørighet er et grunn- virksomhet, noen som tilsier at mye av den vi leggende behov hos oss alle. Dette tilsier at også er; vår identitet, skapes mye ut fra følelser vi får ledere trenger å føle at de hører til, og har noen å i forbindelse med jobben: følelser omkring hvor- støtte seg til i jobbsammenheng. «No man is an dan vi presterer, hvem vi egentlig er, hvordan island» (Intet menneske er en øy), påpekte John vi fungerer sosialt og om vi hører hjemme på Donne allerede på syttitallet (Donne, 1975). Han arbeidsplassen vår. mente at vi mennesker ikke er lagd for å være Ved at ledere bevisstgjøres omkring dette å alene. Vi trenger andre for å klare oss. føle tilknytning til andre, kan de lettere handle slik at de viser ansatte at de ser viktigheten av Litteratur: tilknyting for mennesker. Ledere kan gjøre fl ere Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995): The need grep for å virke inn på hvordan medarbeidere to belong: Desire for interpersonal attachments as knyttes til organisasjonen. Disse grepene består a fundamental human motivation. Psychological i å forsøke å virke positivt inn på jobbmiljøet på Bulletin, 117(3), 497-529. ulike måter. Ledere er viktige rollemodeller i en Donne, J. (1975): Devotions upon emergent occa- organisasjon. De formidler hvilke verdier som sions. Montreal: McGill Queens University Press. er sentrale på arbeidsplassen. Dersom lederen vektlegger at alle har en viktig plass på jobben, Hilde Hetland er dr. psychol. og førsteamanuensis og at hver og en hører til der, vil dette kunne ved Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Det er ikke alltid så mye som skal til for å skape tilhørighetsfølelse – kanskje bare være med på å øke medarbeidernes trivsel både Bergen ne kaffekopp og et enkelt spørsmål om hvordan det står til. på jobben og privat. Lederen kan også gå foran E-post: [email protected] nnn%lb\Xm`j\ec\[\cj\%ef

Fgg[Xk\i\j_m\i[X^ >iXk`jep_\kjYi\mg‚\gfjk 7JHJSEFHOZIFUFSPHOZUUJHF %VLBONPUUBFUEBHMJH  UJQTIWFSFOFTUFEBH.ZFBW HSBUJTOZIFUTCSFWNFE EFUUFQVCMJTFSFTLVOQlOFUUTJEFOF PWFSTJLUPWFSTBLFS PH¹OOFTEFSNFEJLLFJQBQJSVUHBWFO WJIBSQVCMJTFSUEFU -FEFSWFSLUZ 3FEBLUSFOTNFOJOH  TJTUFEHOFU%FUFS /ZUUPNMFEFSF #LFSGPSMFEFSF  FOLFMUlSFHJTUSFSFTFH PHEVLBO 1FSTQFLUJWPHEFCBUU /ZUUJHF TUPQQFOlSEVWJM OFUUTUFEFSNN ?fc[[\^fgg[Xk\ikm`XIJJ 7JMFHHFSVUEF TJTUFOZIFUFOFJ Blijf^bfe]\iXej\i FOTlLBMU344GFFE *FUTBNBSCFJE TPNEVLBOBCPOOFSFQlNFEFO NFE#J[,JULBO 344MFTFS%FSNFEGlSEVCFTLKFE EVIFS¹OOFMFWFSBOESFSJOOFO PNOlSWJMFHHFSVUOZFTBLFS PH LVSTPHLPOGFSBOTF GlGPSTMBHUJM TMJQQFSlTKFLLFTFMW-FTPN344 TQFOOFOEFBLUJWJUFUFSFMMFS¹OOF QlXXXVLFBWJTFOMFEFMTFOPSTT CFTUFBSSBOHFNFOUTTUFE Gi\jj\_`jkfi`\i )WFSEBHGlSEVFO OZ NVOUFSIJTUPSJF GSBCPLFO£5BCCFS PHUVMMGSBEFOGKFSEF TUBUTNBLU¤ UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 35 Funksjonsnedsettelser ingen hindring

FOTO: SCANPIX INNLEGG Av Janicke Kilian INNLEGG e siste årene har det vært «Ansatte økt fokus på arbeidslinjen. DInkluderende Arbeidsliv med nedsatt med sine mål om å redusere funksjonsevne kan sykefraværet, å få tilsatt fl ere med nedsatt funksjonsevne bli en positiv kraft i og å øke den gjennomsnittlige en bedrift. » avgangsalderen fra arbeidslivet, er et av virkemidlene i dette. Janicke Kilian Men mens sykefraværet har gått ned, har det ikke vært synlig utvikling i forhold til de to andre for bedriften. målene. Trygdeetaten har derfor – Men jeg kjenner mange varslet mer trykk på dette, og funksjonshemmete som har et signaler fra den nye regjeringen tempo uten like. Vi har selv en kan tyde på at dette vil være et ansatt som jobber så det freser. viktig satsningsområde også for Forskjellene er ikke så store dem. mellom arbeidstakere med og Men mange ledere og mel- uten funksjonsnedsettelser. lomledere er usikre på hvordan Undersøkelser viser at funks- de skal møte ansatte med ned- jonsnedsettelse ikke behøver å satt funksjonsevne og håndtere være ensbetydende med nedsatt situasjoner som kan oppstå. Skal arbeidsevne. jeg være åpen og snakke om Ytelsesnivået hos personer forholdene eller risikerer jeg da med funksjonsnedsettelser å tråkke på ømme tær? Usikker- kan økes med tilrettelegging, heten kan føre til at kommuni- organisering og oppfølging. Ytelsesnivået hos personer med funksjonsnedsettelser kan økes med tilrettelegging, organisering og oppfølging. kasjonen mellom leder og ansatt Mange vil med dette fungere kan gå helt i stå. Lederen unngår hundre prosent. For enkelte kan helst møter med medarbeideren, funksjonsnedsettelsen gi plager Ansatte med funksjonshem- i en bedrift. Foruten å bidra til der dette møter med mennesker og kvir seg ofte for å ta kontakt med ulike konsekvenser for ytel- ninger stiller ofte høyere krav økt arbeidsmoral og et økt fokus som har en annen livserfaring ved sykemeldinger. sesevnen. Noen dager kan de gi til egen innsats enn kollegers. på arbeidsmiljøet generelt i virk- enn oss selv. – Folk er litt redd for folk hundre prosent, andre dager kan Arbeidsgivere i prosjekter for å få somheten, kan trivselsfaktoren som har en eller annen form for være verre og innebære nedsatt uførepensjonister ut i arbeids- påvirkes positivt. Det som er bra FAKTA OM FOA: FoA (Funk- handikap, forklarer en leder som arbeidsevne eller sykemelding. livet, rapporterer om svært for en ansatt med funksjonsned- sjonshemning og aldring) ble har jobbet mye med mennesker Som hos alle andre vil dette motiverte arbeidstakere med høy settelser vil også kunne være bra foreslått etablert i St.meld nr. 8 med funksjonsnedsettelser (i variere fra person til person, fra arbeidsmoral som også smitter for kollegaene. Økt effektivitet (1998–99) og startet opp høsten Kilian 2005). dag til dag og fra livssituasjon til over på kollegene rundt. Statis- og lavere sykefravær kan være 1999 som en atskilt enhet ved – Hvis en ikke har kjennskap livssituasjon. tisk sett har disse arbeidstakerne gevinsten. Nasjonalt kompetansesenter for til personer med funksjons- Alle kan ha faser i livet der også hatt lavere sykefravær enn En nøkkelfaktor for å kunne aldersdemens. FoA skal frem- nedsettelser, skjer det fort at en ikke greier å yte fullt, enten resten av de ansatte i fylket. lykkes, er kunnskap hos lederne. bringe og formidle kunnskap om funksjonshemningen skygger en har små barn, har et sykt Arbeidsforskningsinstituttet Økt kunnskap gir økt trygghet livssituasjonen til mennesker for personen, med alle sine res- familiemedlem eller står midt i konkluderer i AFI-notat 4/200 som igjen gir bedre lederskap. med medfødte eller tidlig erver- surser. Jeg tror det at jeg kjenner en annen livskrise. Og vi vil alle med at virksomheter som har Kunnskapen må dreie seg om vede funksjonshemninger etter så mange, gjør at jeg ser på trenge hjelp, støtte og forståelse ansatte med funksjonsned- hva det vil si å ha funksjonsned- hvert som de blir eldre og skal individet og ikke funksjonshem- fra omverdenen i slike situa- settelser er mer positive til å settelser både psykisk, fysisk, bidra til at det etableres bedre ningen, sier hun videre. sjoner. Det dreier seg også om ansette fl ere. Det ser altså ut til sosialt og praktisk, om løsninger tiltak for disse. Mangel på kjennskap kan hvordan vi er som menneske, at erfaring med personer med for tilrettelegging og muligheter Janicke Kilian er sosiolog og har også føre til generaliseringer hvordan vi håndterer våre liv funksjonshemning reduserer for offentlige støtteordninger. de siste ti årene arbeidet med ulike om at de ikke vil klare tempo, ut fra hvilke evner vi har, hva frykten og fordommer forbundet I bunnen av dette er det viktig prosjekter rundt det å leve med at andre må dra lasset, at det vil vi ønsker og hva vi kan utvikle med å ha ansatte med nedsatt med relasjonskunnskap og selv- funksjonshemninge (rwww.norde- mens.no). Hun har nylig utgitt boken bli merarbeid og koste penger. videre. Våre sterke og svake sider funksjonsevne. innsikt. Møter med mennesker «På tampen. Funksjonshemning og Mange tror funksjonshemmete - helt uavhengig av om vi har en Ansatte med nedsatt funk- er vår viktigste arena for å lære barrierer i arbeidslivet». medarbeidere blir en belastning funksjonshemning eller ikke. sjonsevne kan bli en positiv kraft og å utvikle oss. Ikke minst gjel- E-post: [email protected]

Dag Håkon Hellevik – Magne Lerø TABBER, TULL og TANKESURR – siden sist Norske ledere og politikere i manesjen 2001–2004 Vår historie begynner 11. september 2001. En minnerik i helvete, Mæle surret med kilten, Carl Ivar rensket ut alle dag. Det var også denne dagen vi våknet opp med et simonsene, Hegnar raljerte i Kapital og Anne Holt truet fl ertall som hadde gitt den sittende regjering fyken og med å stille opp i bare truse og BH i Storgata i Tromsø. De vi fi kk regjeringen Bondevik II-regimet som ga oss en ny er her alle sammen … røykelov, to nye kriger å slåss i, en forfriskende krangel Vi misforstår så godt det lar seg gjøre, vrenger og vrir på om kvinner i næringslivet, en fi skeriminister som ikke uttalelser, forstørrer tabber og overdriver uklar heter, i all var klar over at han ikke var mormoner, en kulturmi- vennskapelighet. En aldri så liten historiebok om tullet og nister som ikke var klar over at hun ikke kunne synge, tabbene norske ledere har forsynt oss med siden stortings- en forsvarsminister med ni liv, en pianospillende valget 2001. LO-provokatør, en kommunalminister på trampo line. Og de regjerte og regjerte. Samtidig raste Kjell Inge Dag Håkon Hellevik er journalist og Magne Lerø er Røkke rundt som tvilsom kystskipper, Rimi-Hagen ansvarlig redaktør i Ukeavisen Ledelse. og Heyerdahl drev brytekamp i Orkla, Hareide var

Send bestilling til Få boken kostnadsfritt tilsendt for kr 214,- [email protected] eller ring 22 310 210 36 NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Mediene viktigst for it-råd Stor overgang å bli sjef i Norge INFORMASJON fra mediene har sterkest innfl ytelse når bedrifts- KNEKKER DU den norske koden, legrino Riccardi, som jobber som sjonale ledere. Nordmenn er enga- ledere skal kjøpe inn nytt it-utstyr. kan du oppnå mindre press på deg kulturell brobygger i Det norske sjerte i jobben sin, de tar ansvar, Sjefer i de fl este bedrifter innhenter it-relatert informasjon i som leder og et bedre liv utenom Veritas. gjør det de skal og mer til, selv om første rekke fra mediene - også nettmediene. jobben, uten at det går utover kar- I et intervju i Aftenposten fortel- sjefen ikke henger over dem. På andre- og tredjeplass følger fi rmaets it-avdeling og person- rieren, mener engelsk-italienske ler han om utenlandske lederes – Til gjengjeld krever nordmenn lige nettverk. Det er et langt sprang ned til it-leverandørenes egen Pellegrino Riccardi. møte med Norge. Han sier at det at lederen må levere for å oppnå direkteinformasjon på en fjerdeplass, skriver dn.no. Det tar gjerne et år å venne seg er lett å tolke den avslappede og deres respekt. Her får du ikke auto- Det viser en undersøkelse som analyseinstituttet IDC har til den norske livsstilen og innse at uformelle stilen i norsk arbeidsliv ritet ut fra den posisjonen noen har gjennomført blant ledere med divisjons- og produktansvar i 200 norsk arbeidsliv er minst like effek- som manglende engasjement, men gitt deg på toppen av et hierarki, selskaper. tivt som i andre land, mener Pel- at dette er en farlig felle for interna- sier Pellegrino Riccardi.

FOTO: ØYVIND RISVIK – Livet Da politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, fi kk kreftdiagnosen høsten 2003, valgte han å fortelle om sykdommen i lokalavisen. — Mottagelsen var ekstremt positiv. Jeg ble overrasket over alle de hyggelige tilbakemeldingene som kom, sier han.

AV ØYVIND RISVIK [email protected]

– Høsten 2003 oppsto det en blødning i nesen som ikke ville stoppe, forteller politimester Truls Fyhn. – Blødningen var ikke stor eller omfattende, men den ville ikke stoppe. Jeg trodde det ville gå raskt over, men etter fem uker var blødningen fremdeles ikke stoppet, og jeg oppsøkte lege som sendte meg videre til spesialist. Da ble det konstatert at blød- ningen var relatert til en kreftsvulst inne i nesen. Det er ingen god forklaring på denne krefttypen, på hvorfor akkurat jeg har fått den. Det er ikke mange slike tilfeller i løpet av et år i Norge. Truls Fyhn var til behandling på Radiumhos- pitalet, og de hadde heller ikke stor erfaring med denne typen kreft. Deretter var det oppfølging på Universitetssykehuset i Tromsø, og strålebehand- ling ble raskt satt i gang. Behandlingen pågikk utover vinteren. – Det var ikke gøy, sier han, for jeg mistet både lukt og smak. Det er jo noe som folk fl est synes er viktig å ha.

Spredning Det tok tid å komme seg etter strålingen. Han begynte på jobb igjen i mai 2004, men det gikk ikke lang tid før det ble det oppdaget noen kuler, denne gangen på halsen. – Det viste seg å være spredning, sier han. – Da var det rett på operasjonsbordet igjen, til et nytt inngrep. Deretter var det en måneds pause før en ny runde med stråling. Dette pågikk utover sommeren. Jeg ble fulgt opp på sykehuset med vel- dig tett kontroll. I oktober viste en ny prøve at kreft- svulsten i nesen var kommet tilbake. Så bar det rett på sykehuset for ny operasjon. Denne gangen var inngrepet vellykket, og jeg har vært i jobb siden. Nå går jeg jevnlig til kontroll og oppfølging. Ekspertisen kan ikke love at svulsten i nesen ikke vil komme tilbake. – Formen kom seg heldigvis meget raskt, sier Truls Fyhn. – To måneder etter at jeg ble operert, var jeg med på granskningen av

Truls Fyhn føler seg privilegert fordi han er ustyrt med en god psykisk helse. Det har kommer godt med under kreftsykdommen. — Underveis har det ikke skjedd én gang at jeg har gått i kjelleren, forteller han. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 37 Mangler 636 ASA-kvinner . . . og 3600 kvinner i andre selskaper KVINNEANDELEN i styrene i tikk fra Lindorff Decision. Ifølge Kvalifi serte DET TRENGS minst 3600 nye styre- Aftenposten, innebærer dette at det allmennaksjeselskapene er 16,4 selskapets databaser har de 507 kvinner blir kvinner når den nye regjeringen skal vil bli behov for 3600 nye styrekvinner ettertraktet prosent, viser fersk statistikk. norske ASA-selskapene i dag til ulike utvide kjønnskvoteringen. hvis kravet skal omfatte aksjeselska- Selskapene mangler 636 styre- 441 kvinner i styrene sine. 237 styreverv. Den nye regjeringen vil lovfeste at per med over 100 millioner kroner i kvinner for å nå regjeringens av allmennaksjeselska- det skal være minst 40 prosent kvin- omsetning. I dag sitter det 1660 kvin- krav på 40 prosent. pene har ingen kvinner ner i styrene i «store selskaper», ner i styrene i disse bedriftene. Siden høsten 2004 har de i styret. I løpet av året ikke bare i allmennaksjeselska- Hvis kravet skal omfatte aksjesel- norske allmennaksjeselskapene som er gått har 266 pene slik den forrige regjerin- skaper med over 50 millioner kroner i (ASA) fått inn 131 nye kvinnelige menn forsvunnet ut av gen foreslo. Ifølge beregninger omsetning, er det behov for 6700 nye styremedlemmer, viser statis- styrene i ASAene. Lindorff Decision har gjort for styrekvinner.

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM er ikke en egotripp

seg til. Det var først da spredning var et faktum, det – Har du hatt et rikt liv? ble virkelig tøft for kone og barn. – Når jeg tenker tilbake på hva jeg har holdt på LIVET ETTERPÅ med, både familiært og jobbmessig, er det mye posi- Ut i avisene tivt å tenke tilbake på. Jeg har vært gift i 37 år – det

FOTO: OLE MAGNUS RAPP/SCANPIX Truls Fyhn gikk raskt ut i lokalpressen for å fortelle er spesielt i seg selv. Jeg er så heldig å ha en kone om sin sykdom. Avisene, og spesielt lokalavisen, som er sterk og som stiller opp. Hun er sykepleier. Truls Fyhns overbeviste ham om at ryktefl ommen som gikk Kombinasjon av jurist og sykepleier er ikke uvanlig. omkring helsesituasjon var formidabel. – Tromsø Mange av de jeg studerte jus med, giftet seg med leveregler: en liten by og ryktene gikk fort, sier han. – Dess- sykepleiere. ■ Vær mye mer vâr og opp- uten var det blitt satt inn en konstituert politimester, merksom når det gjelder så det var umulig å holde det hemmelig at noe var En styrke galt. I lys av min stillingen bestemte jeg meg for å – Hva gjør en leder når tingene blir for kompliserte? helsen til dine omgivelser. gå ut med det. – Det meste må du klare selv, og da er vi tilbake ■ Bevar troen på at det går – Mottagelsen var ekstremt positivt, jeg ble til det med å ha psykisk kraft og styrke. Er man topp- bra. overrasket over alle de hyggelige tilbakemeldin- leder i en virksomhet, stiller man seg spørsmålet: gene som kom. Det kom positive reaksjoner, ute- Hvor stort behov har jeg for å snakke med andre, og ■ Ting går lettere når man lukkende positive reaksjoner fra vidt forskjellig hvem skulle det være? Jeg opplevde det som enormt føler seg sterk. hold. Fremmede kunne plutselig gi uttrykk for at positiv at politidirektør Ingelin Killengreen viste stor ■ Det meste må du klare selv. de ønsket meg alt vel. oppmerksomhet og omsorg. Det er hun meget dyk- – Å gå ut med min historie hjalp meg i begrenset tig på. Det har jeg også sagt til henne både underveis ■ Det er ikke noe drawback at grad. Jeg syntes det var greit å avlive spekulasjonene og i ettertid. Det gjorde godt og varmet. en leder har opplevd betyde- og få frem at ryktene om min død var sterkt overdre- – Hva slags leder er det som ikke har opplevd trøk- lig motgang. vet. Ut over det hadde jeg ikke spesielle følelser. Det ker? hele var en merkelig og uvant opplevelse. Jeg hadde – La meg heller si det slik, jeg tror ikke det er han i et evaluerings utvalg for å aldri trodd jeg skulle komme i en slik situasjon. noe drawback at en leder har fått oppleve betydelig TRULS FYHN (59) ble i 1983 granske krisearbeidet etter tsunami- Truls Fyhn fi kk samme positiv tilbakemeldinger motgang, sier Truls Fyhn. – Man kan godt komme sjef for narkotikaseksjonen ved katastrofen i Asia. Han er gift med fra kollegene på jobben, det kom en bølge av sym- styrket ut av det og forhåpentligvis gjøre en enda Oslo politikammer, og har de høyrepolitikeren Anna Amdal Fyhn, patierklæringer. – Alle syntes at det var forferdelig bedre jobb, basert på de erfaringer man har gjort. siste ti årene vært politimester i som for to år siden var partiets at jeg ble rammet. Jeg syntes alltid at det er ille at Her er det vanskelig å være konkret, men i sum er hjembyen Tromsø. På nyåret satt ordførerkandidat i Tromsø. folk ble rammet av kreft, spesielt når det får fatale jeg sikker på at man kommer styrket ut. konsekvenser. Når man rammes selv, blir man – Fordi du har gjort det selv? bevisst disse forholdene. Sykdommen kommer så – Har man vært gjennom en tøff sykdom eller mye nærmere. noe annet alvorlig, undrer det meg hvis man ikke krisearbeidet etter tsunamikatastrofen i Thailand kommer styrket ut av det. Forutsetning er selvfølge- julen 2004. Vi leverte vårt arbeid 20. april og siden Viser mer omsorg lig at det går bra. På den andre side, kan også gå helt har jeg vært i full jobb. – Ble du en annen leder etter det som skjedde? galt og likevel komme styrket ut. Jeg tror man blir – Det har jeg lurt på, sier han. – Jeg refl ektert en dyktigere leder basert på de negative erfaringer Død og elendighet mye over dette og stilte meg selv spørsmålet: har man har fått. – Dette handler om død og elendighet. Det var ingen jeg forandret meg, er jeg annerledes nå enn tidli- lystelig situasjon. Kreften var hissig ved måten den gere. Det er spørsmål som det ikke er lett å svare Ingen egotripp spredde seg og kom tilbake. Det er ikke trygt ennå. på. Jeg tipper at omgivelsene ikke merker den store – Hva sier du til de som spør om meningen med livet? Legene har vært realistisk og sagt at dette kan gå forskjellen. Det er både positivt og negativt. Jeg har – Det er et vanskelig spørsmål. Det er lettere å bra, men jeg har ikke fått noen garanti. Det er en nok mistanke om at jeg oppfattes på samme måte. svare på det når resultatet av en krise er god. Det stor usikkerhet som jeg må leve med. Den største «Jeg tror ikke For jeg føler meg ikke så mye annerledes. Jeg er er mye vanskeligere å svare når man er midt oppe i nedturen kom da det ble oppdaget den nye spred- det er noe kanskje blitt mer tålmodig og kanskje mindre raskt krisen. Mister man en som står en nær, da kan man ningen. Jeg har fått beskjed om at jeg har kreft tre i det å mene noe om likt og ulikt. Og så er jeg blitt godt stille spørsmålet, hvorfor rammer dette meg? ganger. drawback at mer ettertenksom. Jeg er ikke nevneverdig religiøs og engasjerer meg Truls Fyhn er ikke fristet til å spørre hvorfor en leder har – Jeg har fått mer omsorg for medarbeidere som ikke med slike spørsmål. Men jeg har fått et liv og det skulle ramme nettopp ham. – Det som plager har kommet i samme situasjon, jeg vil være mye det er viktig å gjøre mitt til for at det blir godt både meg mest er usikkerheten, det er i særklasse det fått oppleve mer vâr og oppmerksom på helsen til menneskene for meg selv og for omgivelsene. Et godt liv skal ikke mest belastende. Jeg har dessuten hatt 70 stråle- i rundt meg, spesielt til min egen familie. Familien bare være en egotripp, det krever at man har en langt behandlinger. For kroppen og systemet er det en betydelig vil jeg alltid være mest opptatt av. videre horisont. tung belastning. motgang.» – Jeg har det privilegiet å ha fått en god psykisk – Er livet blitt slik du ønsket? – Hva med din kone Anna og barna, hvordan takler helse. Underveis har det ikke skjedd en gang at jeg har – Det forutsetter at man i sin tid hadde et ønske, de denne sykdommen? gått i kjelleren, så jeg føler meg privilegert i så måte. svarer Truls Fyhn. – Det er nok for meg å konstatere – En ting er hvordan jeg selv har det, en annen Jeg har hele tiden bevart troen på at det vil gå bra, selv at jeg en gang fi kk mulighet til å ta en utdannelse. ting er hvordan det skaker opp familien. Uroen og om det gudbedre har vært tunge stunder. Men det Jeg har hatt mange artige jobber og et godt familie- angsten rammer dem like hardt. Sånn er det bare, utviklet seg aldri til en situasjon hvor jeg kjente meg liv. Jeg konstaterer at det er nok for meg. det kan man ikke gjøre noe med. Alle i fellesskapet knekt. Nei, det var ingen aktuell situasjon. Det var galt håper selvfølgelig at det skal gå bra, og at det vil gå nok, men jeg ble ikke knekt psykisk. 3@@A@E7 476D;8FE8AD4G@67F, H;=F;9EF7D 9A67H;>=rD 8AD476D;8F7@7 4WVd[XfeXadTg`VWfTWd ÌÀގŽiÌÊvœÀÊ«ÀˆÛ>Ì«iÀܘiÀʜ}Ê Žœ““iÀÊ`FÀˆ}ÊÕÌÊ>ÛÊÎ>ÌÌi‡ Efadf[`YWfa_}^WYYW Li`ÀˆvÌiÀ°Ê6ˆÊLiÀʜ“Êœ««ÌÀ>«‡ ÀivœÀ“i˜]ÊÎÀˆÛiÀÊvœÀL՘`iÌ° «ˆ˜}Ê>ÛÊ>ÀLiˆ`iÌʓi`ÊvœÀi˜Ž‡ ZahWVhW]fb}}gfh[]^W ˆ˜}]ʓœ`iÀ˜ˆÃiÀˆ˜}ʜ}ÊivviŽÌˆ‡ 8ad_gWe]Sff YaVWdS__Wh[^]}dXad ۈÃiÀˆ˜}Ê>Ûʜvvi˜Ìˆ}ÊÃiŽÌœÀÊvœÀÊ i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊLiÀʜ“Ê>ÌÊ `¯d[`Yeh[d]ea_ZWfaY œ`iÊ`iʜvvi˜Ìˆ}iÊÕÌ}ˆvÌi˜iÊˆÊ vœÀ“ÕiÎ>ÌÌi˜ÊÀi`ÕÃiÀiÃʜ}Ê h[eWf[^TS]WZa^VW`ZWf Í>ŽŽ° >ÛۈŽiÃÊØ>ÀiÃÌ°ÊœÀ“ÕiÎ>ÌÌÊ 6ˆÊÃÌ©ÌÌiÀÊvœÀÏ>}iÌʜ“Ê Žœ“Lˆ˜iÀÌʓi`ÊÕÌLÞÌÌiÎ>ÌÌÊ `“°`ˆÀ°Ê/œ“Ê œÃÌ>`]Ê i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌ\ÊqÊ*iÀܘˆ}ʘCÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`iÊ [Tdg]W`Sha^\WbW`YWd Ài`ÕÃiÀÌÊ̜««ÃŽ>ÌÌ°Ê >À}ˆ˜>‡ ۈÊv©ÀiÊ̈Ê>˜}ÌÊ >À`iÀiÊ LˆÀÊ«iÀܘLiÎ>ÌÌiÌÊvœÀÊȘʘCÀˆ˜}Ș˜ÌiŽÌʜ}ÊL©ÀÊvFÊiÌÊL՘˜vÀ>`À>}Ê̈‡ f[^bSeeWfVSYW`eZ°k Î>ÌÌi˜ÊLˆÀÊ`iÀ“i`ʜ“ʏ>}Ê LiÎ>̘ˆ˜}Ê>Ûʓ>˜}iÊ«iÀܘ‡ ÃÛ>Ài˜`iÊ`iÌÊ«iÀܘˆ}iÊÎ>ÌÌiÞÌiÀiÊvFÀ° ]a`\g`]fgd 6WffWhSd `i˜ÊÃ>““iÊvœÀÊ>ÀLiˆ`Çʜ}Ê ˆ}iÊ>ŽÃœ˜CÀiÀÊvÀ>ÊFÀÃΈvÌiÌ°Ê 4WVd[XfeXadTg`VWfe Ž>«ˆÌ>ˆ˜˜ÌiŽÌiÀ]ÊܓÊiÀÊvœÀÕ̇ >˜}iÊۈÊ“FÌÌiÊÌ>ÊÕÌÊÕÌLÞÌÌiÊ Ûˆ`iÀiv©Àˆ˜}Ê>ÛÊ`>}i˜ÃÊ«iÀ“ˆÌ‡ ÌiÀʓFÊLi œ`iʓiÃÌʓՏˆ}Ê>ÛÊ Ãi̘ˆ˜}i˜ÊvœÀÊFÊviÀ˜iÊ`iˆ˜}Ç vÀ>ÊLi`ÀˆvÌi˜]ÊܓÊLiÎ>ÌÌiÃÊ ÌiÀˆ˜}ÃÀi}iÀʓi`Êvi“Ê`>}iÀÃÊ Ãˆ˜ÊÛiÀ`ˆÃŽ>«ˆ˜}Ê̈Êۈ`iÀiÕ̇ bd[_¯dWTgVe]Sbf[^ “œ`ii˜°Ê “i`ʜ««Ê“œÌÊxäÊ«ÀœÃi˜Ì]ÊvœÀÊFÊ ©˜˜Ã«ˆŽÌʜ}Ê{ÓÊՎiÀÃÊ«iÀ“ˆÌ‡ ۈŽˆ˜}Ê>ÛÊLi`ÀˆvÌi˜]Ê iÀ՘`iÀÊ VWf`kWEfadf[`YWf[ LiÌ>iÊvœÀ“ÕiÎ>ÌÌÊ«FÊ«Àœ`Վ‡ ÌiÀˆ˜}ëiÀˆœ`i°Ê6ˆÊ}FÀʈ“œÌÊ œ1]ʈÊÃÌi`iÌÊvœÀÊ>Ìʓˆ`iÀÊ Z°d[`Ya_efSfeTgV 4g``XdSVdSY ͜˜Ã“ˆ`iÀʜ}Ê>˜`ÀiÊÛiÀ`ˆiÀÊˆÊ vœÀÏ>}iÌʜ“Ê̈Ê`>}iÀÃʏ©˜˜«ˆŽÌÊ ÌÀiŽŽiÃʈ˜˜Ê̈ÊÃÌ>ÌÎ>ÃÃi˜Êœ}Ê i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊLiÀʜ“Ê>ÌÊ Li`ÀˆvÌi˜°Ê iÌÌiÊvˆ˜˜iÀÊÛˆÊ iÌÊ œ}Ê«iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ëiÀˆœ`iÊ«FÊÓÈÊ ÃFÊ`iiÃÊÕÌʈ}i˜Ê̈Ê«œˆÌˆÃŽÊ e\WffWfXad$""(  `iÌʈ˜˜v©ÀiÃÊL՘˜vÀ>`À>}ʜ}ÃFÊ Õ>ŽÃi«Ì>LiÌ°Ê ՎiÀ°Ê iÌÊۈÊ}©ÀiÊ`iÌʏ>˜}ÌÊ «ÀˆœÀˆÌiÀÌiʘCÀˆ˜}ÃvœÀ“F°Ê CÀˆ˜}ψÛiÌÊÌÀi˜}iÀÊv©ÀÃÌʜ}Ê vœÀÊ«iÀܘˆ}ʘCÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`i]Ê Û>˜ÃŽiˆ}iÀiÊvœÀÊLi`ÀˆvÌiÀʓi`Ê i˜Ê«Fʘœi˜Êœ“ÀF`iÀʓFÊ vÀi“ÃÌÊi˜ÊÀi>̈ÛÌÊÃÌÀ>“Êvˆ˜>˜Ã‡ ̈ÃÛ>Ài˜`iÊܓÊvœÀʍœÀ`‡Êœ}Ê 3dhWShY[XfW` Ãۈ˜}˜ˆ˜}iÀʈÊ>ÀLiˆ`Ói˜}`i˜°Ê ÃÌ>Ìi˜ÊÌÀiÊÃÌ©ÌÌi˜`iÊ̈°Ê-«iÈiÌÊ «œˆÌˆŽŽÊܓÊÃÌ©ÌÌiÀʜ««Ê՘`iÀÊ >}iLÀՎiÌ°Ê i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊÃÌ©ÌÌiÀÊvœÀ‡ ۈŽÌˆ}ÊiÀÊÀˆÃˆŽœŽ>«ˆÌ>Ê̈Ê˜ÞÎ>‡ ˜CÀˆ˜}ψÛiÌÃʈ˜ÌiÀ˜>͜˜>iÊ qÊ*iÀܘˆ}ʘCÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`iÊ Ã>}iÌʜ“ÊFÊ iÛiʈ˜˜Ã>}«Õ˜Ž‡ 3he]d[h`[`Y «ˆ˜}ëÀœÃiŽÌiÀʓi`ʓ>ÀŽi`Ç Žœ˜ŽÕÀÀ>˜Ãiiۘi]ÊvœÀÕÌi˜Ê >ÀʓiÀŽiˆ}ʘœŽÊˆŽŽiÊÀiÌÌÊ̈Ê ÌiÌÊvœÀÊ>ÀÛi>Û}ˆvÌÊvÀ>ÊÓxäÊäääÊ i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊÃÌ©ÌÌiÀÊvœÀ‡ «œÌi˜Ãˆ>]Ê iÌÊvÀi“Ê̈ÊŽœ“‡ }œ`i]ÊÃÌ>Lˆi]ʏ>˜}Ȏ̈}iʜ}Ê “ˆ˜ÃÌivÀ>`À>}]Ê̈ÊÌÀœÃÃÊvœÀÊ>ÌÊ ÌˆÊxääÊäääʎÀœ˜iÀʜ}ÊÀi˜ÌivÀˆiÊ Ã>}iÌʜ“Ê©ŽÌÊ>ÛÎÀˆÛ˜ˆ˜}ÃÃ>ÌÃÊ “iÀÈ>ˆÃiÀˆ˜}ʜ}ʈ˜˜Ìi˜ˆ˜}°Ê ˆ˜ÌiÀ˜>͜˜>Ìʎœ˜ŽÕÀÀ>˜‡ `iÊLˆÀÊ«iÀܘLiÎ>ÌÌiÌÊvœÀÊÈ˜Ê >Û`À>}ÊvœÀÊv>“ˆˆiLi`ÀˆvÌiÀÊˆÊ «Fʓ>Έ˜iÀ]ʈ˜Ûi˜Ì>Àʓ۰ÊvÀ>Ê -Ž>ÌÌiv՘˜ÊL©ÀÊۈ`iÀiv©ÀiÃÊ Ãi`ގ̈}iÊÀ>““iۈŽFÀÊvœÀÊ ˜CÀˆ˜}Ș˜ÌiŽÌ°Ê iÊvFÀʈŽŽiÊ`iÊ ÃÞÛÊFÀ°Ê iÌÌiÊiÀÊiÌÊۈŽÌˆ}ÊÎÀˆÌÌ]Ê ÓäÊ̈ÊÓxÊ«ÀœÃi˜Ì°Ê iÌÊۈÊiÌÌiÊ Ãœ“ÊvœÀiÏFÌÌ]ÊÃ>““i˜Ê“i`Ê ˜CÀˆ˜}ÃÕÌۈŽˆ˜}ʜ}ÊÛiÀ`ˆÃŽ>‡ ˆÊÎ>ÌÌiiÌÌiÃi˜iÊܓʏˆ}}iÀÊˆÊ “i˜ÊˆŽŽiÊ̈ÃÌÀiŽŽiˆ}°ÊÀÛi‡ ˜Þ>˜ÃŽ>vviÃiÀʜ}ʓœ`iÀ˜ˆÃi‡ i˜Ê̈ÃŽÕ``ÜÀ`˜ˆ˜}ÊvœÀÊՏ©˜‡ «ˆ˜}]ÊÎÀˆÛiÀÊvœÀL՘`iÌʈÊLÀiÛÊ ©ŽÌʓˆ˜ÃÌivÀ>`À>}°Ê >˜}iÊiÀÊ >Û}ˆvÌi˜Ê“FÊ>ÛÎ>vviÃÊ«FÊȎ̰ Àˆ˜}Ê>ÛÊ«Àœ`Վ͜˜ÃÕÌÃÌÞÀ° ˜iÌÊvœÀȈ˜}Ș˜Ã>ÌÃʈÊÎ>̇ ̈Êvˆ˜>˜ÃŽœ“ˆÌii˜°Ê iiÀʈŽŽiʈÊi˜ÊÎ>ÌÌi«œÃˆÃœ˜Ê Ìiv՘˜«ÀœÃiŽÌiÀ°Ê ˆvviÀi˜ÃˆiÀÌÊ œÀL՘`iÌʓi˜iÀÊ`iÌÊiÀÊ Ãœ“Ê}©ÀÊ>ÌÊ`iÊvFÀʏiÌÌiÃiÀÊˆÊ BWd_[ffWd[`YedWY^Wd @¯d[`YedWffWVWf[^fS] >ÀLiˆ`Ã}ˆÛiÀ>Û}ˆvÌÊL©ÀÊ}i˜ˆ˜˜‡ «FŽÀiÛiÌÊFÊÀi`ÕÃiÀiÊÎ>ÌÌi‡ vœÀ“Õi‡Êœ}Ê̜««ÃŽ>ÌÌi˜]ʜ}Ê i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊLiÀʜ“Ê 6FÀÌÊ«Àˆ“CÀiÊÃޘÊiÀÊ>ÌÊLi`Àˆv‡ v©ÀiÃÊLF`iʈʘœÀ`ʜ}ÊéÀ° ;`YW`ZSef_WVf\W`WefWbW`e\a` 8[`S`eVWbSdfW_W`fWf^S) a]faTWd Ûi`ʜÀ`˜ˆ˜}i˜°Ê"À`˜ˆ˜}i˜ÊۈÊ}i`iÊvœÀÊ ©ÃÌ°Ê-«©À“FÊiiÀÊ©˜ÃŽiʜ“Ê̈LÕ`ʎ>˜Ê XdW_Xade^SYf[^`k^aha_aT^[YSfa >iÊ>˜Ã>ÌÌiÊܓÊ>ÀLiˆ`iÀÊÓäÊ«ÀœÃi˜ÌÊiiÀÊ ÀiÌÌiÃÊ̈Ê i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÃÊvœÀȎÀˆ˜}Ç d[e]f\W`WefWbW`e\a` 7ffWdXade^SYWf “iÀʈÊLi`ÀˆvÌi˜°Ê-̜À̈˜}iÌÊÎ>ÊLi >˜`iÊ Žœ˜ÌœÀ]ÊvœÀȎÀˆ˜}JLi`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌ°˜œ]Ê ]dWhWeVWfSfTWVd[XfW`WWfST^WdWd Ã>Ži˜ÊˆÊ©«iÌÊ>ÛÊ ©ÃÌi˜°Ê Ìiivœ˜ÊÓÎÊÎxÊÇäÊÓä° W`f\W`WefWbW`e\a`eadV`[`Y[^°bWf 6ˆÊ>`Û>ÀiÀʓœÌÊFÊLˆÌiÊ«FÊvœÀȎÀˆ˜}Ç Sh$""(_W`Sf[``TWfS^[`YW`We]S^ HW`f_WVbW`e\a`eXade[]d[`Y ÃiÃŽ>«i˜iÃÊ̈LÕ`ʜ“ʈ˜˜ÃŽÕ``ëi˜‡ ^°bWXdSaY_WV# \g^[$""(  i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÊ>˜Liv>iÀÊLi`ÀˆvÌiÀÊ Ãœ˜ÊiÌÌiÀʘFÛCÀi˜`iʜÀ`˜ˆ˜}Êv©ÀÊFÀÇ FÊÛi˜Ìiʓi`ÊFʈ˜˜}FÊ«i˜Ãœ˜Ã>ÛÌ>iÊ̈Ê ΈvÌiÌ]Ê`>Ê`iÌÊvœÀÌÃ>ÌÌÊiÀÊÕȎŽiÀ iÌʜ“Ê œÛÕ̎>ÃÌiÌÊÃ̈iÀʎÀ>ÛÊ̈Ê>ÌÊLi`ÀˆvÌi˜iÊ i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÃʈ˜˜ÃŽÕ``ëi˜Ãœ˜ÊiÀÊ ÛœÀ`>˜ÊÀi}iÛiÀŽiÌÊۈÊLˆ°Ê i`ÀˆvÌÃۈÃiÊ ÃŽ>ÊvœÀiÌ>ÊiÌʈ˜˜ÃŽÕ``Ê̈ÃÛ>Ài˜`iʓˆ˜ˆ‡ Ž>À°Ê6ˆÊۈÊ>˜ÃiÀiÊiÌÊiŽÃŽÕÈÛÌʜ}ʎœ˜‡ ˆ˜˜Ž©«ÊiÀʏ>˜}ÌÊ`ÞÀiÀiÊi˜˜ÊÃ̜Àˆ˜˜Ž©«]Ê “Õ“Ê̜ʫÀœÃi˜ÌÊ>ÛÊ`i˜Ê>˜Ã>ÌÌiÃʏ©˜˜°ÊÊ ŽÕÀÀ>˜Ãi`ގ̈}Ê̈LÕ`Ê̈ÊÛFÀiʓi`i“Ç œ}Ê`iÌÊiÀʈ˜}i˜Ê}À՘˜Ê̈ÊFÊvœÀ >ÃÌiÊÃi}Ê Ìˆi}}ÊÎ>ÊLi`ÀˆvÌi˜iÊLiÌ>iʎœÃ̘>`i˜iÊ Li`ÀˆvÌiÀÊÃÌÀ>ŽÃÊÀi}iÛiÀŽiÌÊiÀÊÛi`Ì>ÌÌÊˆÊ “i`ÊFʈ˜˜}FÊ«i˜Ãœ˜Ã>ÛÌ>i° i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌÃÊ>`ۜŽ>ÌiÀÊi`ۈ}Ê -Û>À`>Êœ}ÊÀiÊ>}iÀ >Õ}Ê}ˆÀʓi`‡ i“ÃLi`ÀˆvÌiÀʍÕÀˆ`ˆÃŽiÊÀF`ʜ}Ê i«° EW^hefW`V[Y`¯d[`YeVd[hW`VW ÀÊ̈Ê bdaT^W_WdWdXadefadW[`YW`Xad X}eS__Weae[S^WdWff[YZWfWdea_ ˜CÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`iʜ}Ê«Fʘœi˜Êœ“ÀF`iÀÊ FÊ ˆ˜`Àiʈ˜˜œÛ>͜˜Êœ}ʘÞÎ>«ˆ˜}°Ê e_}f[^}fS]a`fS]f 6WWdebWe[S^[e S`VdWkd]Wegf°hWdW >ŽÃœ˜CÀiÀÊܓÊ>ÀLiˆ`iÀʈÊi}iÌÊÃiÃŽ>«°Ê CÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`iÊܓÊÃÌ>ÀÌiÀÊi}i˜ÊۈÀŽ‡ fWdb}e_}aY_W^^a_efadWTWVd[XfWd i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌʓi˜iÀÊ>ÌÊÃiÛÃÌi˜‡ ܓ iÌÊÌ>ÀÊ«FÊÃi}ÊÃ̜ÀÊ©Žœ˜œ“ˆÃŽÊÀˆÃˆŽœÊ aYVWdWebdaT^W_Wd 6Wf]aefWd iÌÊ}i`iÀÊÃCÀˆ}ʈÊvœÀLˆ˜`iÃiʓi`Ê `ˆ}ʘCÀˆ˜}Ã`ÀˆÛi˜`iÊL©ÀÊ >ÊÌÀÞ}`iÀi̇ œ}ʏi}}iÀʈ˜˜ÊÃ̜ÀÊ>ÀLiˆ`Ș˜Ã>ÌÃÊÕÌi˜Ê [`YW`f[`Y}TWa_\gd[efW`Wed}V >ÀLiˆ`Ï©Ã iÌ]ʎœ˜ŽÕÀÃ]ÊÃގ`œ“]ÊÃÛ>˜‡ ̈} iÌiÀÊܓÊ>ÀLiˆ`ÃÌ>ŽiÀiÊÛi`Êv©`Ãi]Ê }>À>˜ÌˆÊvœÀʈ˜˜ÌiŽÌiÀ°Ê FÀÊ`ˆÃÃiÊÃ>“̈‡ W^^WdZ\W^bahWdfW^WXa`W^^WdW baef  }iÀÎ>«Êœ}ʜ“ÃœÀ}ÊvœÀÊi}˜iÊL>À˜]Ê >`œ«Ãœ˜]ÊÃÛ>˜}iÀÎ>«Êœ}Ê«iˆiɜ««C‡ `ˆ}ʓ>˜}iÀÊiÌÊȎŽiÀ iÌØiÌÌÊ>ÛÊÞÌiÃiÀÊ D[`Y$%%()"#"eW`VW baeff[^ ÎÀˆÛiÀÊ i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌʈÊiÌÊLÀiÛÊ̈Ê Àˆ˜}]ÊÕ>Û i˜}ˆ}Ê>ÛÊiÛi˜ÌÕiÊ̈i}}ÃvœÀ‡ ˆ˜˜i˜Êi˜ÊÀiŽŽiʜ“ÀF`iÀ]ÊLˆÀÊLˆ`iÌÊ Z\W^b2TWVd[XfeXadTg`VWf `aW^^Wd >À˜i‡Êœ}Êv>“ˆˆi`i«>ÀÌi“i˜ÌiÌ°Ê ÃˆŽÀˆ˜}°Ê ΍iÛÌʈÊvœÀ œ`Ê̈Ê>˜`ÀiÊÞÀŽiÃÕÌ©ÛiÀi° ShfS^f[VXadWfbWdea`^[Y_°fW (ÛÀˆ}iÊÞÀŽiÃ>ŽÌˆÛiÊ >ÀʈÊ`>}ÊiÌʏ>˜}ÌÊ i`ÀˆvÌÃvœÀL՘`iÌʓi˜iÀÊ>ÌÊvœÀ‡

8#?#=VbWgdheaVhh*!%&+)Dhad·iZaZ[dc/'((*,%&%·[V`h/'((*,%&&·Z"edhi/edhi5WZYg^[ih[dgWjcYZi#cd·lll#WZYg^[ih[dgWjcYZi#cd UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 28. OKTOBER 2005 39 MER ENN JOBBEN Ellen Kjos-Kendall har sin egen heiagjeng. Heiagjengen er i stor Av ELLEN KJOS-KENDALL Ellen Kjos-Kendall jobber som konsulent innen ledelse, grad avhengig av henne selv og hennes evne til å fortelle dem om etikk og organisasjonsutvikling og er daglig leder av hva hun holder på med og hva hun trenger. selskapet Ethikon. E-post: [email protected] Med hele folket som heiagjeng

blir nevnt, smiler de fl este. Ikke fordi de nød- en heiagjeng og de fl este har en. Likevel Når Tufte IL vendigvis er så morsomme eller så dumme Alle fortjener stilner heiaropene iblant, og vi føler oss alene – selv om de også er det, men vi smiler fordi vi har blitt kjent med en gjeng og slitne og håpet svinner. Heiagjenger må aldri tas for gitt, medlemmene må som vi beundrer og som vi liker å være sammen med – om enn bare på TV. rekrutteres med omhu og dyktigheten er avhengig av skikkelig informasjon. Vi heier fordi vi tror de trenger det – og vi håper at det virker – for vi vil at de ■ Du bør altså ikke bare velge folk som er lik deg selv eller hverandre. skal vinne. Laget har klart å samle en hel nasjon på sidelinjen for å heie dem ■ Du bør også ha med så mange at det ikke er krise om én ikke er tilgjengelig. framover. ■ Det må være mennesker du liker og har tiltro til. ■ Noen bør ha lang erfaring, mens andre kan ha ungdommens glød og entu- er viktig for meg også. Jeg hadde ikke klart meg siasme. Utdannelse og erfaring bør være bred og variert, og selvfølgelig bør Heiagjenger uten. Behovet for skikkelig hei-ing ble tyde- heiagjengen ha representanter av begge kjønn. lig da jeg startet min egen virksomhet for over 15 år siden. Jeg møtte mange I min heiagjeng fi nnes det tre typer deltagere: Noen har jeg bedt om motforestillinger deg gangen, og mamma var av dem som bekymret seg mest. deltagelse fra (som mamma), noen gir jeg nok informasjon og håper at de tar Stadig vekk fi kk jeg høre: «Huff, dette går aldri bra, Ellen!» Istedenfor å bli hintet og blir med, andre har meldt seg uten rekrutteringsprosess. De siste er bygget opp og få ny energi til å gå videre, følte jeg meg tappet for krefter etter jeg spesielt glad for. samtalene våre. Til slutt sa jeg det til henne. «Det jeg trenger mest nå, er en Noen ganger fungerer det som det skal, jeg er på banen og de heier. De heiagjeng. Vil du være med i den?» Det ville hun – et spørsmål var alt som jubler når de ser at jeg er god, roper ekstra når jeg ikke får det til og buer på trengtes. dommeren når dømmingen er urettferdig. Andre ganger er det fryktelig stille. Det mange med i min heiagjeng. De har alle et stort kan det skyldes fl ere ting; utmattelse (de Det er i dag engasjement og er fl inke til å rope høyt. De tror trenger heiing tilbake), heier på feil kamp at jeg kan vinne, og møter meg derfor med entusiasme, humor og en passe eller feil lag, skjønner ikke spillet, tror ikke dose galskap. De sparker meg i rumpa og er tålmodige. De stiller gode spørs- «Jeg vet at de vil det hjelper og så videre. mål, gir meg nye tanker, og jeg opplever gang på gang å bli tatt på alvor. Jeg meg vel – derfor vet at de vil meg vel – derfor lytter jeg nøye til hva de roper. lytter jeg nøye er i stor grad Heiagjengens fi losofi blir tydeligst på sportsarenaen. Et vennlig publikum Heiagjengen avhengig kan ofte være avgjørende for utfallet av kampen. Vi heier og roper og budska- til hva de av meg og min evne til å fortelle dem om pet er tydelig: «Dere er våre. Vi er stolte av dere! Vi tror at dere kan klare hva jeg holder på med og hva jeg trenger. det!» Vi håper og tror at det skal bli seier, derfor heier vi. Heiagjengen roper.» Folk må skjønne at kampen har begynt. møter med entusiasme og oppmerksomhet, roper høyt og er tålmodige, Du må si fra at du er «spilleklar». Du kan stiller viktige spørsmål og sparker etter behov. Gjøres dette på den rette ikke vente at de skal forstå og ta initiativet måten, vil den som blir heiet på, ende med mot i brystet og vett i pannen. selv. De må også vite at du har trent og møter godt forberedt, men også at du kan bli sliten, redd og usikker slik at du virkelig trenger heiaropene deres. Det betyr at du må være ærlig og innrømme at du trenger hjelp. Heiagjengen ønsker selvfølgelig at du skal vinne. Det betyr at du må dele dine drømmer og visjoner med dem, slik at de vet

FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIXFOTO: hva du drømmer om å vinne. Da blir ropene skreddersydd. Folk heier best når de skjønner at det virker. Derfor må du også rapportere om framgang og si tydelig takk for hjelpen. Heiagjenger fortjener takk og ære – uten det vil de fi nne seg andre lag.

du møter Dersom din heia- gjeng med ærlighet, opprik- tighet og takknemlighet, er mulighetene gode for at du en stund kan holdes oppe av andre og komme lengre enn du noen gang hadde trodd. Heia Tufte!

Tufte-gjengen har fått nesten hele folket som heiagjeng. Petter William Hansen,Lars Olav Karlsen, statsminister Jens Stoltenberg og Stian Jensen. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 – Må du ha UKENS MINILEDER: E-post [email protected] det inn med Karita Bekkemellem melder at hun er hundre teskjeer, prosent sikker på at Jens i alle fall vil at det ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 kravet om 50 skal bli født femti prosent kvinner, og at over Telefaks 23 33 91 51 prosent kvinner førti prosent av disse skal stemme Ap. E-post [email protected] gjelder her på bedriftsidretts- laget også! UKENS UTVALGTE: – Det ville vært mer krevende å være gift med Anita Apelthun Sæle. Det er Inge Ryan, parlamentarisk leder for SV, som sier dette. HANSEN/SCANPIX OVE ALF FOTO: Mye tyder på at han har laget en rankingliste over politikerdamene i KrF. Øverst står Bjørg Tørresdal, som han har fridd til og fått ja.

UKENS URINAL: – Beckham tisser i trøndersk urinal, heter det i en over- skrift i Adresse avisen. I tider hvor Rosenborg gjør det elendig, er det tydeligvis en trøst at urinalene fra Malvik gjør stor suksess i bransjen, eller nærmere bestemt på Real Madrids stadion.

FOTO:JIM MCISAAC/SCANPIX FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Bunadskvotering Fiskefusktelefonen nniken Huit- spise middag med for at Kikki Sørum kan gjenoppstå feldt ber Kongen på slottet. skal rulle terningen, Aminister og – De som mob- sier Huitfeldt til et første tidligere og opprettet en egen kjolefantom Karita bet jentene på Aftenposten. fi skeriminister, telefon for brudd på Bekkemellem og de skolen, har nå fått Det er mulig DSvein «eksmor- kvoteringsreglene for andre Ap-kvinnene seg fi ne titler som Bekke mellem vil moner» Ludvigsen, styre og stell. Her må om å droppe kjo- motepoliti. Jeg orker innføre minimum foretok seg i embets det gripes inn med lene og heller stille ikke bruke 2000 40 prosent bunader medfør, var å kaste en gang. Hun må i bunad når de skal kroner på en ny kjole som en fast ordning. fi skefusktelefonen på ellers skaffe seg havet. Vår nye fi skeri- en ekstra politisk og kyst minister, Helga rådgiver som er Ikke dyr frakk Pedersen, vurderer å god på regneark gjeninnføre den gamle og prosentreg-

n som er like prinsipp- fant han en frakk som passet, fi skefusk telefonen. Hun ning. Når noen FOTO: STRINGER/SCANPIX fast på frakkeområdet men fi kk sjokk da han hørte tviler på om det er nok skal velges, Esom Anniken Huitfeldt prisen: 6000 kroner. å satse på Økokrim. utnevnes eller ansettes må gjøres for at det skal på kjoleområdet, er den nye Til tross for at foto- Det spørs om ikke i Ap, ringer man først bli femti prosent forde- landbruksministeren, Terje graf Mariann Tvete Karita Bekkemellem kvoterådgiveren som ling mellom kvinner og FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Riis-Johansen. minnet ham på at burde slengt seg på gir beskjed om hva som menn. – Jeg må ha noen ansten- han nå hadde dige klær. Jeg trenger en statsrådslønn og skikkelig regjeringsfrakk, ikke lenger var for jeg kommer til å møte anleggsgart- Statsråd uten engelsk konger og greier, uttalte han ner, lot Riis- i er nødt til stive i utenlandsk. Finacial Times og til Nationen. Han dro like Johansen seg –Vå si det med Men det betyr nok, Economist». Men han godt med seg journalist og ikke overtale. en gang. Den nye som Hegnar peker på, kommer da et stykke fotograf inn i en klesbutikk – Sorry, nærings- og handels- at Eriksen må ha tolk på vei med Finansa- for å handle høvelige regje- det går bare ministeren snakker med seg når han skal visen og Kapital. ringsklær. Nationens fotograf ikke. Vel er Å ha slike folk i regjeringen ikke engelsk, skriver ut i den store verden. Hegnar sender ham gled naturlig inn i rollen som jeg statsråd, men jeg er er gull verd for Jens Stolten- redaktør Trygve Heg- Enda verre er det nok også gratis en kleskonsulent. Hun syntes fortsatt en nøktern mann, berg. Statsråder som nekter nar i Finansavisen. Nå visst at han ikke kan e-post med dagens frakken han hadde valgt seg konkluderte Riis-Johansen, å kjøpe frakker til seg selv for har det gått bra med «oppdatere seg på leder hver morgen, ut var litt snau. Da bar det og fortsatt videre i den gamle 6000 kroner, vil heller ikke andre ministere som handels- og nærings- slik at han har noe å videre til neste butikk. Her skinnjakken. bruke for mye olje penger. ikke har vært særlig virksomhet ved å lese forholde seg til.

AXkXbbA\^Y\jk`cc\iLb\Xm`j\eC\[\cj\]fi  (&)‚i]fibi-+0#$  (‚i]fibi((0,#$ N=fijXd]leejY\m`jjk\ f^kiXmc\f^c\[\i\ =`idX1 N=fi[\^jfdYXi\ EXme1 _Xik`[k`c‚c\j\ 8[i\jj\1 [\km`bk`^jk\`ee\e c\[\cj\#\k`bb# Gfjkeldd\i&gfjkjk\[1 gfc`k`bb#µbfefd` K\c\]fe1  K\c\]Xbj1 JmXij\e[`e^'*(0 f^e´i`e^jc`m <$gfjk1 ''0'Fjcf

NJ\kk\i^f[c\[\cj\ ;lbXef^j‚i`e^\)***0(/'#Y\epkk\k\c\]Xbj 8Yfee\d\ek\kcµg\ik`c[\k j`\jfgg#]XbkliXYc`ik`cj\e[k g‚[X^jfi[\e\e )***0(,(\cc\i\$gfjk1XYf7lb\Xm`j\e%ef jkiXbjc\m\i`e^\eY\^pee\i%