Med øye for HMS – 40 timers interaktivt Usikre tider i grunnkurs i en unik innpakning! jobbmarkedet? Tilfredsstiller krav til arbeidsmiljøopplæring mellom NHO-LO, og AML §3.5, 6.5. Meld deg inn hos Siviløkonomene i dag! www.sivilokonomene.no Ring 02201! A-AVISA-AVIS

6. NOVEMBER 2009 www.ukeavisenledelse.nowww.ukeavisenledelse.no NR.NR. 38 – 22. ÅRGANGÅ – LØSSALG KR 30 STATKRAFT Aschim VestrVestree på Hadeland: TAPPES FOR GRØNNE GRÜNDERE SIDE GRØNNE PENGER 48 SIDESIDE 3388 ØYVIND RISVIK FOTO: ØYVIND RISVIK ØYVIND RISVIK

FOTO: ROBERT S. EIK/SCANPIX FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Handelshøyskolen BI: Kommende toppledere Full lærer å tenke som designere SIDE 16–18

FOTO: ELISABETH LUND lønn De rødgrønne har lagt opp til at yndlingen Bjarne Håkon Hanssen skal bli mobbeoffer. Trøsten hans er at staten Glede på kontoret: betaler full lønn så lenge Statoil-ansatte han har karantene. danser med SIDE 2 OG 6 ballerinaer LEDERVERKTØY: SIDE 30 SIDE 34 SLIK LYKKES GLOBALE TEAM

GRUNNKURS i løsningsfokusert kommunikasjon SERTIFISERINGSPROGRAM I 3 MODULER Få frem det beste i organisasjonens menneskelige ressurser gjennom FLEKSIBEL PÅBYGGING kommunikasjon om positive forskjeller! OPPSTART I SLUTTEN AV JANUAR 2010 MELD DEG PÅ MODUL 1 I DAG!

For ledere, personalkonsulenter, utviklingskonsulenter, prosjektledere, Praktisk kommunikasjon som skaper coacher og andre som må være flinke samarbeid og resultater. med folk Ta kontakt for mer informasjon om referanser, bedriftsinterne kurs og sertifiseringsprogram på tlf.: 970 73 755 • [email protected] eller på www.briefsolutions.no 2 NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

Karita Bekkemellem raser mot Jens Stoltenberg for at han ikke ga henne nok oppmerksomhet da hun fi kk sparken.

Haakon Lie og Karita Bekkemellem har det til felles at de ikke vegrer seg De utstøtte for en saftig uthengning av den de vil ramme, men Raymond Johansens måte å støte Bjarne Håkon Hanssen ut i mørket på, er den snedigste.

et meste av oppmerksomheten som er loven om trakassering. Johansens hersketeknikk blitt Arbeiderpartiet til del denne uken Men Lie kunne også være nær, følsom og sår- Den samme moralistiske tonen møter vi igjen Dskulle nok partiledelsen gjerne vært bar. Han var genuint opptatt av mennesker som hos Raymond Johansen som nå tråkker i Haa- foruten. Karita Bekkemellem har sjokkert med hadde det vanskelig. Lie brydde seg. kon Lies partisekretærsko. å radbrekke Jens Stoltenberg som sjef. Bjarne I Lies politiske verden er det Machiavellis – Jeg har ikke behov for å rette noen moralsk Håkon Hanssen har sjokkert med å bli det som lover om makt som gjelder. Den som vil være pekefi nger mot noen. Det er ikke yrkesforbud i en rekke statsråder har blitt før ham, nemlig med på leken, får tåle steken. Noen må vinne, dette landet. Men jeg synes det mangler en takk- konsulent. Ingen ser ut til å ha blitt sjokkert over andre må tape. Den som taper får trekke seg nemlighet fra Bjarne Håkon Hanssen for hva det Hans Olav Lahlum skriver om Haakon Lie. unna eller posisjonere seg for et nytt fremstøt. han har fått vært med på og hva han har lært. At Lie opptrådte som Han burde ha vist takknemlighet både overfor en hensynsløs råtass, Bekkemellems følelser partiet og overfor statsministeren. Han har fått «Hansen skal påføres skyld og er gammelt nytt. Karita Bekkemellems bok ville Haakon Lie fnyst mulighet til å styre landet og har hatt noen av foraktelig av. Bekkemellem har vanskelig for de mest spennende jobbene i politikken, sier fremstilles som en Bålet av vilje å innse det, men sannheten er at hun hadde Johansen til Aftenposten. sviker.» I sin bok om Haakon mistet den støtten innad i Ap som en statsråd Dette er en studie i snedig bruk av hersker- Lie beskriver Hans må ha. Hun ble sparket fordi hun ikke lenger teknikk. Hansen skal påføres skyld og fremstil- Olav Lahlum en ble oppfattet som dyktig og en partiet ville satse les som en sviker. Underforstått: Hansen har Ved redaktør Magne Lerø sjefstype som mest på for fremtiden. Bekkemellem var blitt for ikke bare gått over i den litt lugubre PR-bransjen. [email protected] er å sammenligne trygg i egen posisjon. Hun ble for lite opptatt av Han har sviktet en venn, selveste statsministe- med en utdødd rase. å forankre egne meninger og utspill hos dem ren som har gitt ham alt han kunne ønske seg. Lie var besjelet av det som hadde makten i Ap. Slikt slo Haakon Lie På en snedig måte forsøker han å svekke Hans- han trodde på og forbeholdt seg retten til å slå steinhardt ned på med en gang. Han tålte ikke sens troverdighet. Underforstått. Vi vet jo alle at ned på alle avvik. Partiet ble i realiteten styrt av avvik. Jens Stoltenberg er mer romslig, han lar han også har stukket av fra kona. Hun har han et oligarki, sa Lahlum da han lanserte boken. pressene gå og skjærer ikke igjennom før det er nok heller ikke vist takknemlighet overfor. Både Lie og Einar Gerhardsen var blant dem som nødvendig. Det er ikke mange statsråder som Johansen bruker makt på en mer sofi stikert og hadde mest makt i partiet. De var grunnleggende har fått beskjed om at de må slutte ledsaget av spiselig måte en Haakon Lie. Det virker mykere, uenige i fl ere spørsmål og det hersket en perma- statsministerens ord om at «jeg er glad i deg og men det sårer den som blir utsatt for det like mye. nent maktkamp mellom dem. Det levde de rime- vil savne deg». Mykt, omsorgsfullt, Stoltenberg For en blir satt sjakk matt. Det er umulig å forsvare lig godt med. Det var slik det var. Politikk er kamp på sitt beste, vil noen si. Men ikke godt nok for seg mot påstander om at man er utakknemlig. om makt, for sakens skyld, for det de trodde på. Karita Bekkemellem. Bjarne Håkon Hanssen er revet ned fra poli- Haakon Lies oppgave var å sikre lojalitet til Bekkemellem representerer de krav og tikkens øverste hylle. Mediene fremstiller han partiet og utøve partidisiplin. Det gjorde han forventninger som dagens ledere utsettes for. som ubrukelig og løgnaktig, en folkefi ende som med drepende dyktighet. Ha brukte alt han En sjef skal være i stand til å sparke en som det gjelder å skygge unna. En mistankens slør kunne av herskerteknikker og kunne skjelle folk selv synes man gjør en god på en omsorgsfull er kastet over alt han sier og gjør. VG stiller på huden full. Han gikk til og med til håndgripe- måte. Jens Stoltenberg forsøker, men mislykkes i Gardermoen for å ta bilde av ham og kjæresten ligheter. Berge Furre dyttet han en gang vekk fra forhold til Bekkemelloms opplevelser. som de hevder «rømmer til Syden». talerstolen, Bjartmar Gjerde grep han i en heftig Det er en moralsk undertone i det Karita Bek- Hadde Bjarne Håkon Hanssen vært politiker, diskusjon i slipset. kemellem skriver. Han så meg ikke, han bare hadde han neppe overlevd en slik storm. Men Lie var en vulkan i utbrudd, en urkraft, et bål hastet videre, det er slik han er, ikke opptatt av han er ikke politiker lenger. Han er på vei inn av vilje. Vurdert i forhold til dagens lederidealer, mennesker når de har det vanskelig, da er han i rekkene av dem som ikke skal synes. Frontfi - opptrådte han fullstendig på trynet. Han var av gårde til neste publikumsforestilling. Stolten- guren Hanssen skal bli en «bakmann». Hans- hensynsløs når det gjaldt å kjempe for de sakene berg bør egentlig føle skyld, ha dårlig samvittig- sens store tabbe er at han løy om at han skulle han mente var viktig. Hans lederstil ville blitt het for at han ikke er fl ink nok med medarbei- fortsette i regjeringen. Nå ha vi fått et eksempel rammet av dagens bestemmelser i Arbeidsmiljø- dere, ikke nær nok. Slik oppfatter vi henne. på at hvite løgner er farligere enn vi liker å tro. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LEDERPLASS 3

Fallskjerm – retorikk FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

Hva? – sa ikke Petter Jansen at han sluttet frivillig og fordi jobben var gjort? Neida, han fi kk sparken og en fallskjerm på syv millioner. Og Tormod Hermansen regisserte spillet.

år en sjef skal får sparken, forsøker man sant, i formalitetenes verden. Når styreleder og å gjøre dette på en så skånsom måte som gammel ringrev Tormod Hermansen og Petter Nmulig. Hovedregelen er at alle parter er Jansen forhandler sluttavtale, er det retorikk på tjent med minst mulig oppstyr. høyt plan vi snakker om. Karita Bekkemellem utgjør et unntak. Hun Ifølge årsregnskapet for 2008 hadde Jansen Petter Jansen er en dyktig leder som ikke ville ha ville si det som det var og endatil skrive bok om en avtale om seks måneders etterlønn ved opp- sparken. Formelt sa han opp selv. at hun ble sparket. Og sjefen Stoltenberg får det sigelse initiert av arbeidsgiver. Norwegian Pro- glatte lag. Han er en av landets dårligste ledere, perty har levert elendige resultater, og i mediene årslønner, vil han vurdere sin stilling. «Vurdere» skriver hun. Men det er ikke noe hun mener. har det av og til vært spekulert på om Jansen vil betyr «si opp». Det var bare noe hun følte der og da. kunne fortsette. Men da Jansen sa opp tidligere Men det gjenstår en ting, hvis han nå skulle Måten det gjøres på i næringslivet er så lagt i år, fortalte han at han nå hadde gjort jobben og fi nne på å si opp; de må være enige om hva som fra Bekkemellems åpenhjertighet som det går hadde bedt styreleder om avløsning. skal sies utad. Det er lett å bli enige når målet er an å komme. Her får man – Jeg har sagt meg villig til å sitte i stillingen til å lage minst mulig oppstyr. sluttpakker for ikke å si ny administrerende direktør er på plass. Jeg har Formelt er det da Jansen som sier opp. En «Måten det gjøres på noe. seks måneders oppsigelse og innen den tid må ordinær oppsigelse, som Hermansen sier. Statsråder får ikke styret kunne få en person på plass, sa Jansen. Men i går var altså spillet slutt. Det gikk nes- i næringslivet er så sluttpakker. De går tilbake Ikke noe snakk om fallskjerm, bare seks ten å lure offentligheten med hva som egentlig lagt fra Bekkemellems til Stortinget med en lønn måneders oppsigelsestid. Og Thormod Herman- hadde skjedd. som ligger noen hundre sen spilt sin rolle, beklaget at Jansen sa opp og sa Når det er så om å gjøre å tåkelegge det som åpenhjertighet som det går tusen under statsrådsløn- det var en ordinær oppsigelse. skjer rundt det at ledere må slutte, er det fordi an å komme.» nen. Men ifølge Bekke- Da regnskapet for tredje kvartal ble lagt fram begge parter som regel er mest tjent med det. mellem tilbød Stoltenberg i går, kom det fram at det er brukt 13,5 millioner Det er forbundet med nederlag å måtte gi seg, henne en ærerik retrett på sjefer som har sluttet i selskapet. Det viser seg selv om hovedregelen er at de fl este av dem som som en slags sluttpakke. at syv millioner, to årslønner, er gått til Jansen. må slutte får seg like gode jobber etterpå. Jansen Hun kunne si at hun trakk seg av familiære Slik har nok spillet foregått. Styret kommer måtte slutte i SAS også. Det var fordi han og grunner. Underforstått: Så kunne han beklage til at Jansen bør skifters ut. Det sier de ikke eier ble uenige om strategien. Det er egentlig en at hun trakk seg og takke henne for stor innsats direkte til ham, men styreleder Hermansen gjør kurant sak. Man skal ikke som leder holde på gjennom mange år. det klart at styret har noe å gå på når det gjelder med noe man ikke kan gå helhjertet inn for. Denne uken kunne Finansavisen og Dagens sluttpakke hvis det er aktuelt. Jansen forstår Petter Jansen er en dyktig leder. Han får seg Næringsliv fortelle hva som skjedde da Pet- tegningen. En endring i arbeidsavtalen som andre sjefsjobber hvis han vil. Men det han sier ter Jansen fi kk sparken i Norwegian Property. medfører to års etterlønn, er han ikke imot. Da om seg selv i forhold til jobben, tar vi med en Men han sa han trakk seg frivillig? Det er også Jansen forstår at styret er villig til å gi ham to klype salt neste gang. GJØR NOE MED DET!

Norske ledere må forholde seg til at 120.000 dagsverk i gjennomsnitt går tapt hver eneste dag som følge av legemeldt sykefravær. Målt i ressurser representerer dette tallet et stort kompetansesavn og betydelige økonomiske tap for mange virksomheter.

Systematisk oppfølging av sykmeldte er ikke «bare» et lovpålagt krav - det er også et viktig instrument som gir unik mulighet for den enkelte virksomhet til å overvåke, kontrollere og påvirke sin egen situasjon. Å vite hvor skoen trykker gjør det enklere å vite hvor man skal sette inn tiltak.

Reduser sykefraværet med gode lederverktøy for oppfølging og forebygging

Infotjenester setter ledere og medarbeidere i stand til å utføre Tlf: 07505 oppgaver knyttet til HMS, personal, lønn, regnskap og ledelse. www.infotjenester.no 4 NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN

Mimi Bjerkestrand ble denne uken valgt til ny leder av Utdanningsforbundet.

Navn i uken Mimi Bjerkestrand (45) Nytt på nytt ■ Denne uken skjedde det for første gang: En førskolelærer skal lede landets enne uken valgte landmøtet i Utdan- men der stopper likheten. Bjerkestrand er lærere. Kvinnelønn ningsforbundet Mimi Bjerkestrand fra Os utenfor Bergen. Hun skulle egentlig Om noen måneder er det en annen his- Dsom ny leder. Det skjedde ikke uten bli prest, blir det hevdet, men en prakti- torie lærerne her i landet vil høre: Høyere kamp. Grunnkolelærernes kandidat, Hal- kantjobb i en barnehage etter videregående rekreasjonsområde. Bjerkestrand har vært lønn. Mener de selv i hvert fall etter møtet dis Holst, ble slått med bare to stemmer skole fi kk henne på andre tanker. Hun tok ukependler mellom Bergen og Oslo i fl ere år, med kunnskapsminister Kristin Halvor- under kampvoteringen om å etterfølge førskolelærerutdanning i Volda – for øvrig men er nå midlertidig bosatt i Oslo. sen (SV). «Hovedoppgjøret i 2010 blir et Helga Hjetlands 15 år lange regime. «Jeg hjemstedet til andre nestleder Ragnhild likelønnsoppgjør. Likelønnskommisjonen er klar for å ta dette ansvaret, men jeg har Lied – og deretter videreutdanning som Tillitsmann har pekt på at det er de kvinnedominerte ingen sjanse til å ta dette ansvaret alene. allmennlærer. Fra januar 2004 til nå har hun vært leder av yrkesgruppene med høyere utdanning inn- Dere må hjelpe meg», sa Bjerkestrand da Utdanningsforbundets seksjon barnehage. til tre og fi re år som er mest utsatt for lønns- seieren var et faktum. Holst ble dermed Partnerskap Før dette hadde hun vært tillitsvalgt på heltid diskriminering. Det er her vi må starte», første nestleder, og Ragnhild Lied – leder Første jobb var som førskolelærer var i Ham- som hovedtillitsvalgt i Bergen Kommune. sa Bjerkestrand til NTB. Men i hvert fall for seksjonen for lærerne i videregående merfest. Hun etter hvert ble tillitsvalgt – og Før det igjen hadde hun vært leder for avde- på dette området er så langt fra siste ordet opplæring – andre nestleder. ble husket med glede. De var blant dem som ling for førskolelærere i Norsk Lærerlag Ber- sagt. Til nå har resultatene av forbundets nominerte henne til den lederstillingen hun gen og leder av seksjon barnehage i Utdan- lønnskrav endt opp som et hvilket som helst Praktikant nå fi kk, selv om det tradisjonelt er grunnsko- ningsforbundet Hordaland. «Jeg liker å påta «Nytt på nytt»-innslag. Mens folk etter en halv mannsalder har lelærerne som styrer i Utdanningsforbundet meg verv og det ansvaret som følger med. lært seg til at lærersaker er synonymt med – som tidligere het Norsk Lærerlag. Senere Noen må jo gjøre det, så hvorfor ikke meg? AV : BJØRN R. JENSEN Helga Hjetland, må de nå omstille seg til gikk turen til Bergen og jobb der, partner- har jeg tenkt, og du verden så mye lærerikt [email protected] en helt annen kvinne. Mimi Bjerkestrand skap med Kari Spilsberg og bolig nederst og spennende jeg har fått med meg», fortel- er riktignok vestlending, som Hjetland, ved Ulrikken. Fjellet er deres naturlige ler hun til Bergens Tidende.

UKENS biograf

X Hans Olav Lahlum lanserte denne en mening om. Men selv om Dagsavi- satte over dit, mistet Lahlum øreplug- uken Haakon Lie-biografi en «Historien, sens Arne Strand skriver at Lahlum i gen sin. Han bøyer seg for å ta den opp, mytene og mennesket» til betydelig boken knekker så mange myter at det men i beste Mr. Bean-stil bare forsvin- oppmerksomhet. Det er en svær oppgave ildsprutende politiske bålet på Youngs- ner hele mannen fra TV-ruta. Det neste FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX å være 36 år gammel historiker og skulle torget tidvis forvandles til peiskos, må som høres er et brak. skrive livet til en som bokstavelig talt var Lahlum sies å ha kommet godt ut av Lahlum ser etterpå ikke ut til å ha like gammel som kongeriket Norge. Ber- biograferingen av arbeiderpartiikonet latt seg affi sere nevneverdig episoden. gens Tidendes anmelder har minnet oss Haakon Lie. Han har skrevet en viktig, Dét han ikke vet på dette tidspunktet, om at Haakon Lie ble født mens Christian nyansert bok, og anmeldelsene er jevnt er at klippet der han faller av stolen skal Michelsen og hans menn satt i Karlstad over gode. gjøre ham til kjendis på YouTube. I skri- og forhandlet med svenskene om et Like heldig var ikke Lahlum da han vende stund har over 550 000 personer uavhengig Norge. Og Lie døde som kjent tidligere i år skulle bidra i en Haakon sett fi lmsnutten. Det spørs om like i vår – 103 år gammel. Lie-debatt hos Viggo Johansen i Redak- mange vil lese Haakon Lie-biografi en. Haakon Lie var en kontroversiell og sjon EN. Historikeren satt i NRKs stu- myteomspunnet politiker «alle» hadde dio på Lillehammer, men da Johansen AM Bli medlem i Norges største interesseorganisasjon for høyt utdannede økonomer!

Dette får du: s -EDLEMSKAPIENORGANISASJONMEDH’YTUTDANNEDE’KONOMER s 3VRTGUNSTIGEBANK OGFORSIKRINGSTILBUD s &AGTIDSSKRIFTET-AGMAGANGERPERÍRnVERDIKR s 3IVIL’KONOMENESL’NNSSTATISTIKKnVERDIKR s *URIDISKRÍDGIVNINGIARBEIDSRETTSLIGESP’RSMÍL s +URSOGKONFERANSERTILRABATTERTEPRISER )NNMELDINGnSEND Medlem TIL ELLERMELDDEGINNPÍ www.sivilokonomene.no 6 SISTE UKE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: CARL MARTIN NORDBY/SCANPIX

Selv med jobbkarantene er økonomien iorden for Bjarne Håkon Hanssen. Staten betaler full lønn hele perioden. Får full lønn fra Staten Bjarne Håkon Hanssen brevet ber Hansen også om å få må fi nne seg i karantenetid lider ett års saksforbud. Det innebærer ingen nød. Hansen får samme Dette sier reglene trenger ikke bekymre at han ikke involverer seg i saker lønn og feriepenger som han fi kk ■ Ifølge Karanteneutvalgets retningslinjer kan politiske stillinger i eller saksområder han har vært som helseminister, i hele karante- seg for økonomien, departementene bli ilagt inntil seks måneders karantene, regnet fra direkte involvert i som politiker. netiden. Betalt av staten. fratreden, og/eller inntil ett års saksforbud. selv om han får ■ Men seks måneder skal brukes i særlige tilfeller, ifølge retnings- Salt i maten Ingen kontakt linjene. Karantene vil bare bli ilagt der det foreligger en helt konkret jobbkarantene de Bjarne Håkon Hanssen hadde pla- PR-byrået First House er under forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder eller ner om å begynne i PR-byrået First etablering. I tillegg til Bjarne neste månedene. arbeidsoppgaver og den aktuelle virksomhetens interesse. House i midten av januar. Dersom Håkon Hanssen består pr-teamet ■ Dersom det besluttes å ilegge karantene, skal politikeren motta Staten betaler full Karanteneutvalget mener at han blant annet av Hansens tidligere en godtgjørelse i karantenetiden tilsvarende den nettolønn ved- bør ilegges strengeste karantene- statssekretær i Helse- og omsorgs- lønn hele perioden. kommende hadde ved fratreden, pluss feriepenger. Staten dekker tid, på seks måneder, må Han- departementet, Ketil Lindseth og også pensjonskostnader i karantenetiden, tilsvarende ordinært AV KJERSTI sen fi nne seg tidligere stats- medlemskap i Statens Pensjonskasse. I tillegg vil vedkommende i DØRUMSGARD MOXNESS i å drive dank, sekretær ved karanteneperioden være omfattet av gruppelivsforsikringen tilsva- til langt over Statsministerens [email protected] rende ordningen i Statens Pensjonskasse. påske, langt ut «Hensikten med kontor, Jan-Erik I helgen kom de siste ukers mest i April, neste karantene er å Larsen. Larsen utskjelte mann, ekshelseminister år. blir ikke ilagt han tolker det som «faglig kon- seg om Hansen-saken som utval- Bjarne Håkon Hanssen, hjem fra – Dersom skape avstand.» karantene eller takt», men ber utvalget utdype get har til behandling, men sier : ferie i Afrika. Men Hansen er langt man får karan- saksforbud, ifølge og avklare dette. Hansen skriver – Vi har konkrete tilfeller der fra i feriemodus. Mandag sender tene, ligger det Skjørestad i Karan- videre i brevet at: Det framover vedkommende i karantene har han brev til Karanteneutvalget. I i det at man intet gjør. Det betyr teneutvalget. må være kontakt for å planlegge spurt om å få delta på kurs hos brevet går han offensivt ut. Han at man ikke utfører arbeid, eller I kommentarene, til retnings- hvordan min oppstart skal skje. sin nye arbeidsgiver. Da har vi sagt ber om å bli ilagt seks måneders påtar seg oppdrag for ny arbeidsgi- linjene om karantene står det I dette tilfelle er dessuten fl ere nei. Hensikten med karantene er karantene før han begynner i ny ver i karanteneperioden, sier leder at den det gjelder ikke kan ha av mine framtidige kolleger også å skape avstand. Det skal ikke fl yte jobb. Seks måneder er maksti- for Karanteneutvalget, advokat «kontakt» med ny arbeidsgiver gode venner. informasjon fra tidligere stilling. den utvalget kan sette politikere Endre Skjørestad. i karanteneperioden. I sitt brev Leder i Karanteneutvalget, Man skal ikke ha et halvt anset- i departementene i karantene. I Men Hansen og andre som til utvalget skriver Hansen at Endre Skjørestad, vil ikke uttale telsesforhold, sier han.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Tidligere forsvarsminister Kris- tin Krohn Devold fi kk saksforbud i 12 måneder, i forbindelse med Gabrielsen slapp karantene et oppdrag for Umoe, men ingen begrensninger i forbindelse med Tidligere helseminister disse har fått karantene på maks- inngått, eller kommer til å inngå, vervet som styremedlem i Telenor grensen, som er seks måneder. vil føre til at hans kunder vil få Satellite Services. Tidligere olje- og Ansgar Gabrielsen gjorde En av dem som slapp karan- en faktisk fordel i forhold til andre energiminister Thorhild Widvey det Bjarne Håkon Hanssen tene, er Bjarne Håkon Hansens mulige kunder. En overgang fra fi kk i 2005/2006 seks måneders har planer om: Han ble forgjenger i Helse- og omsorgs- embetet som statsråd til frittstå- karantene før hun fi kk ta på seg departementet, Ansgar Gabriel- ende konsulent, kan imidlertid i styreverv i Aker Drilling ASA. konsulent. Men Gabrielsen sen. Han gikk av som minister i seg selv føre til at det reises spørs- Og hun fi kk like lang karantene slapp karantene. 2005, og startet i likhet med det mål ved om Gabrielsens kunder før hun kunne tre inn som styre- Bjarne Håkon Hanssen har pla- vil kunne få et uberettiget konkur- medlem i Reservoir Exploration Karanteneutvalget har siden det ner om egen konsulentvirksom- ransefortrinn, eller om tilliten til Technology AS. ble opprettet i 2005 gitt karantene het. Gabrielsen fi kk grønt lys til å forvaltningen kan bli svekket. Tre tidligere statsråder, Karita og/eller saksforbud til fl ere stats- starte sin nye virksomhet, men ble Saksforbudet ilegges derfor pri- Bekkemellem, Torild Skogsholm råder, statssekretærer og politiske pålagt et saksforbud i ni måneder. mært for å sikre allmennhetens og Knut Arild Hareide fi kk grønt rådgivere fra ulike departemen- I begrunnelsen fra Karanteneut- tillit til forvaltningen. lys til å begynne i sine nye job- Ansgar Gabrielsen ter. Til sammen 14 politikere fra valget, heter det: Utvalget har etter Karanteneutvalget har til ber. ble konsulent, men departementene har fått karantene de foreliggende opplysninger, ikke sammen behandlet 51 saker om Om cirka to uker avgjør Karan- Gabrielsen slapp i kortere eller lengre perioder fra grunn til å anta at de avtalene karantene eller saksforbud siden teneutvalget Bjarne Håkon Han- karantene. 2005 og fram til i dag. I alt åtte av Gabrielsen som konsulent har 2005, blant dem sju statsråder. sens skjebne. 2009 LEDER 8MVWHEKRSZIQFIV KONFERANSE 6MGE*SVYQ,SXIPP7XEZERKIV

INTERNASJONALE TRENDER SKAPER MULIGHETER I FINANSKRISEN I en globalisert verden blir konkurransen stadig tøffere. Noen vil vinne, andre vil tape. Hvilke bedrifter vil få suksess i fremtiden? Hvor går trendene?

PROGRAM FOREDRAGSHOLDERNE

09:00-09:15: Åpning v/konferansier Pål Lillebø adm. dir. i Utvikling.org – Er det i motgang at man skiller klinten fra hveten når det gjelder ledere?

09:15 - 10:15: Inge Brigt Aarbakke er konsernsjef i Aarbakke Group. Vi tror alle at Inge Brigt kun har ledet i medgang. Men han har ledet også i tøffe tider med salg av virksomheten og utenlandske eiere med Bjørg Hatlem Inge Brigt Aarbakke egen agenda. I det siste har vi lest at ei heller Aarbakke Group går klar av finanskrisen. Ledelse er altså ikke kun en dans på roser?

10:15-10:30: Pause

10:30-11:30: Kjetil Førsvoll er konsernsjef i Veolia

Transport Norge AS. Han har gjennom en omfattende LEDER KONFERANSE oppkjøps- og anbudsrunde utviklet selskapet fra å være 2009 et lokalt busselskap i Rogaland til å bli en nasjonal aktør Kjetil Førsvoll Ståle Økland innen kollektiv transport. Selskapet har i dag 2000 medarbeidere innen buss, ferge og bane. Veksten har ikke skjedd uten støy. Hør hvordan Kjetil og hans med- arbeidere har taklet motgangen og snudd den til noe LEDERKONFERANSE 2009 positivt. Utvikling.org har i de siste årene fått et solid navn innen 11:30-12:30: Lunch lederutvikling, med sitt fokus på at en slik utvikling først og fremst skal gi resultater for virksomhetene 12:30-13:15: Bjørg Hatlem er direktør i Bergen og ikke bare individene. Parkering. Hvordan er det å jobbe med omstilling i offentlig sektor? Og hva gjør en parkeringsdirektør Dette har kunder som Aarbakke, Veolia, Tide, Bergen når serviceinnstilt blir valgt som en av verdiene i en parkering, Technocean m.fl. vært godt fornøyd med verdiprosess med alle ansatte? i sine lederutviklingsprosesser.

13.15-13.30: Pause Flere kloke hoder har sagt at å lede i medgang er ingen sak. Her er en konferanse hvor noen av kundene og 13.30-14.30: Ståle Økland er daglig leder for det noen andre får si litt om det å lede i motgang. internasjonale trendnettverket Global Retail Trends. Han reiser verden rundt for å speide etter trender som PRIS: Kr 3.500 vil påvirke fremtidens bedrifter. Han er en ettertraktet foredragsholder. PÅMELDINGSDETALJER www.utvikling.org, tlf: 21 690690 14.30-1500: Avslutning/oppsummering ved Pål eller [email protected] Lillebø godt hjulpet av Voxx’ fokusdialog. 8 SISTE UKE – ØKONOMI NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Frode Haukenes ØKONOMISK KOMMENTAR [email protected] Ny økonomisk politikk Saken: Endringer i politisk prioritering Bjerkes baltiske kanin Aktørene: Regjeringen og næringslivet Perspektivene: Høyt kostnadsnivå priser Mye av hensiktene med DnB NOR sin baltiske datterbank DnB NORD er å være norske bedrifter ut av verdensmarkedet prøvekanin for nye kompliserte investerings- og spareprodukter. I tillegg skulle et har skjedd en langsom, eksportindustrien. Det var like det bygges opp en infrastuktur som gjorde Rune Bjerkes banknettverk grenseløst men viktig endring i politisk viktig å ha en god offentlig sektor, Dorientering på regjerings- het det i den politiske retorikken, og globalt. Resultatet er at ingen vet hvilken risiko som skjuler seg i systemet. nivå den siste tiden. Det startet og dette la også i stor grad ledetråd i 2007, da Roar Flåthen erstattet for politikken. Mekanikken er slik disse dager er det to år siden i ett og samme globale nettverk. skap, NORD LB, er en av Europas Gerd-Liv Valla som LO-leder. i lønnsoppgjør at når en gruppe DnB NOR gikk sammen med Det benyttes til transaksjoner på største innen strukturete fi nansi- Med Valla på topp i LO og Kristin får et tillegg, vil de andre ha like Ityske NORD LB og dannet DnB tvers av landegrensene og til «cross- elle produkter. Den tyske banken Halvorsen som fi nansminister ble mye. Så hvis skjermede virksom- NORD. border funding» som er fi nansier- eier en rekke andre banker som viktige premisser for samfunnsø- heter, som det offentlige, leder an DnB NORD har adresse i Dan- ing av driften basert på lån i det har mellom 80 og 90 prosent av konomisk politikk lagt av personer i lønnsveksten, kan de konkur- mark, men opererer i hovedsak i internasjonale pengemarkedet. sine investeringer i såkalte CDO- som hadde sitt hjerte i offentlig sek- ranseutsatte bli presset til høyere de baltsike landene, samt Polen og «We have the functionality for er (Collateralized Debt Obligation) tor. Det preget også deres økono- lønnsnivå enn de tåler. Tyskland. global cash management and a – et av de mest risikofylte kreditt- miske forståelse. Det var viktigere I jubilets anledning kan det global limits hub. Corporate cash derivatene som fi nnes. å fordele kakestykkene enn å bake Kraftig vekst være greit å se hva som ble sagt management will operate across I Baltikum markedsfører og dem. Den gamle suksessoppskrif- Resultatet oppsummerte Sig- om bankdannelsen i november the different installations.» selger DnB NORD er rekke kom- ten om at konkurranseutsatt sektor bjørn Johnsen da han nylig ble 2007. pliserte investerings- og sparepro- skulle bestemme lønnsveksten ble fi nansminister – igjen. Da han Her er et utsagn fra IT-prosjekt- Skjuler risiko dukter, og fungerer som en slags sterkt tonet ned. Det var kvinner gikk av som fi nansminister for leder Robin Oberst: Det er dette Bank of Internatio- prøvekanin for nye fi nansielle og lavtlønte i offentlig sektor som 13 år siden, lå norske industriar- To-delt regnskapssystem nal Settlements advarer mot i sin instrumenter. skulle prioriteres. Det ble også beiderlønninger 15 prosent over «The transaction proces- rapport; «The US dollar shortage Ettersom økonomien i de reist tvil om det var så viktig med handelspartnerne. I dag ligger de sing systems that generate the in global banking and the inter- baltiske landene har raknet, rettes accounting entries were to be kept national policy response». nå markedsføringen mot Polen entirely separate from the acco- Ifølge BIS blir blir ikke der utlånsveksten er på vei mot unting reporting systems. This cross-border-transaksjonene og historiske høyder. would allow system independence cross-border-fundingen bokført i and a ‘mix-and-match’ approach to bankenes nasjonale regnskaper. Skjult fi nansiering En stabil uke rolling out the projects within the Noe som medfører en stor grad av På DnB NORD sin hjemmeside X Oslo Børs har lagt på seg uke har foreløpig ikke hatt noen banks of the new company. A data skjult risiko. blir vi tilbudt en rekke investe- også denne uken, selv om noen synlig virkning på kroneverdien. transformation layer was to be BIS anslår at en betydelig del av ringsinstrumenter som lokker sjokkrapporter fra USA har gitt used as the connectivity between de europeiske bankenes investe- med stor avkastning uten å si kraftige rekyler. Jevnt over tror Binde renten? the two sets of systems.» ringer og forpliktelser er cross- særlig mye om risikoen. norske investorer at virkningene av Sentralbanksjef Svein Gjedrem Det dreier seg altså om å border claims og cross-border For eksempel at kjøp av enkelte fi nanskrisen er på vei over, men de har tidligere sakt at det er gun- konstruere et to-delt regnskaps- liabilities. verdipapirer plutselig kan bli er fortsatt skvetne. Vi er nå midt stig å binde renten for dem som systen. Det er en meget interesant BIS skriver: «In some cases, kansellert dersom det oppstår inni den perioden hvor børsnoterte ønsker det. Prisen vil variere ut fra opplysning. banks’ cross-border assets booked «spesielle situasjoner» i markedet, selskap legger fram kvartalsregn- bindingstiden. For eksempel vil DnB NORD inngår heller ikke by offi ces in a particular host ifølge et internt dokument. skaper. De fl este overrasker posi- et lån på over to millioner kroner I DnB NOR Group sitt konsern- country can account for the bulk Det reklameres også med tivt, og dermed stiger aksjeprisene. innenfor 80 prosent av lånetakst regnskap som annet enn et «for- of that country’s external asset såkalte» off-balance» produkter. Hovedindeksen på Oslo Børs har ha en effektiv rente på 4,99 pro- retningsområde» hvor regnskaps- position, and yet still represent a Dette er i praksis en form for steget cirka 48 prosent hittil i år, sent hos Storebrand Bank hvis du detaljene er minimale. relatively small part of the consoli- fi nansiering der store kapitalkost- og to prosent siste uke – dvs. i skri- binder lånet for to år. Binder du Bjerkes baltiske datter også har dated banking systems’ worldwide nader holdes utenfor et selskaps vende stund. det for fem år, blir renten 5,78. Ved fått midlertidig unntak fra regn- assets.» regnskap ved hjelp av ulike klas- ti års bindingstid har den steget skapsreglene som pålegger alle sifi seringsmetoder. Stabil uke til 6,36 prosent. Kanskje lønner europeiske banker å bruke den Tapene kan tredobles Bedrifter bruker gjerne slike Oljeprisen har holdt seg stabil den det seg, kanskje ikke, men da vet samme metoden for risikobereg- Ifølge Reuters hadde DnB NOR produkter for å holde gjeld/egen- siste uken, og ligger på mellom 77 man i hvert fall hva man har av ning (Basel II). utestående lån for tilsammen 57 kapital-forholdet lavt. og 79 dollar fatet. renteutgifter, hvis man ikke vil Den batiske prosjektlederen milliarder kroner ved utgangen Begrepet «off-balance product» Det har heller ikke skjedd store fl ytte, refi nansiere eller nedbetale tilføyer: av første kvartal i år. ble først tatt i bruk etter den sagn- endringer når det gjelder verdien lånet hurtigere. Da blir det straks «We are quite comfortable with Tapsgraden i DnB NORD var omsuste Enron-skandalen i USA av den norske kronen. Rentefor- mer komplisert, og sannsynligvis the architecture that we have set i tredje kvartal 5,04 prosent av hvor nettopp den type fi nansier- høyelsen til Norges Bank forrige dyrere. up and the way it’s going to sepa- låneporteføljen – eller 1,04 mil- ing var en medvirkende årsak til rate the accounting reporting from liarder kroner. gigantkonkursen. NØKKELTALL the account posting. In many Siden årsskiftet har antall Hvor stor eksponering DnB dXo

Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator. E24-kommentator Elin Ørjasæter om Karita Bekkemellom UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 SISTE UKE – ØKONOMI 9 Ukens vinner FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX X Vinner eller på gang taper? Det er to sider av

43 prosent over. Norske eksport- FOTO: JON HAUGE/SCANPIX Og med Trond Giske som erstat- samme sak bedrifter må altså betale en mye ter for Sylvia Brustad har vi kan- når det gjelder høyere lønn enn konkurrentene og skje fått en næringsminister som Petter Jan- likevel måte konkurrere med dem. tenker i samme baner, og som er sen, tidligere Det sier selv at det ikke går. De nor- villig til å sette seg inn i konkur- sjef for Norwe- ske bedriftene må fi nne nisjer med ransesituasjonen til de bedriftene gian Property. relativt liten grad av arbeidskraft i som må konkurrere for å overleve. Etter knappe produksjonen eller der pris betyr Det er i hvert fall det han har gitt tre år i jobben mindre for kundene. Det betyr i så uttrykk for så langt i møter med forsvant han. Nå forteller Finansavi- tilfelle at de må levere en kvalitet verftsindustrien, som til de grader sen at han fi kk 7,4 millioner kroner som resten av verden ikke får til. konkurrerer med bedrifter over i bytte for oppsigelsen sin. Likevel Utgiftene på det norske stats- hele verden. fastholder selskapet at Jansen gikk budsjettet har økt med 40 prosent, frivillig. Så da fi kk han fett betalt til 907,5 milliarder kroner, under Hollandsk syke for å gjøre det han antakelig ønsket Kristin Halvorsen som fi nansmi- På toppen av det hele forteller sen- mest, siden han gjorde det frivillig, nister, ifølge regnskapsstatistikken tralbanksjef Svein Gjedrem om sin å forlate selskapet. til Statistisk sentralbyrå. Og det Sigbjørn Johnsen fi kk bakoversveis da frykt for hollandsk syke. Det er en skyldes ikke prisstigning, for pri- han så hvordan lønnsveksten har utviklet tilstand der oljeinntektene fører til sene har bare steget med knapt 10 seg i konkurranseutsatte næringer. Han at skjermede sektorer eser ut mens Ukens taper prosent i den samme perioden. Og og, fl ere nye nøkkelpersoner, vil antakelig konkurranseutsatte næringer pri- X Ari Behns FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX all økningen skyldes ikke at det blir enendredre den økonomiske politikken. ses ut. mangeårige fl ere alderspensjonister i landet. Alt dette er tydelige signaler venn, kjen- Da Roar Flåthen overtok som så mye at eksportindustrien, og de regjeringen, har vi fått en fi nans- på at regjeringen er i ferd med å disfotografen LO-leder, fi kk den innfl ytelses- bedriftene som konkurrerer med minister som er fl asket opp med endre kursen på den økonomiske Per Arne rike organisasjonen en sjef som import, blir priset ut av markedet. samme tankegang, og som prakti- politikken. Heimly, er kommer fra privat sektor og som serte den i sin forrige periode som begjært kon- er oppfostret med at man ikke Tilbake fi nansminister, også da i nær for- AV TERJE AURDAL kurs av Tele- kan øke innenlandske kostnader Med Sigbjørn Johnsen tilbake i ståelse og samarbeid med LO. [email protected] nor Bedrift. Ifølge NA24 Propaganda har han lig- X Amerikansk økonomi ligger nå på 9,7 prosent. Det er X Cruiserederiet RCCL crui- gende en ubetalt regning på Notert vokser for første gang på over ett den høyeste ledigheten siden ser ikke inn penger for tiden. Kon- 23.000 kroner fra 1993. – Jeg kan år. Tredje kvartal viste en opp- januar 1999. Nivået var som sernsjef Richard D. Fain har hørt ikke huske at jeg har hatt Telenor- X Statoil la fram et godt resultat gang, som tilsvarer 3,5 prosent på ventet, og ligger 0,1 prosentpoeng rykter om bedring i økonomien, abonnement en gang, sier Heimly for tredje kvartal. Selskapets egen- årsbasis, målt som vekst i brutto- over ledigheten måneden før. men har ikke sett noe til den, sa til nettstedet. Ifølge Telenor ble produksjon lå åtte prosent over nasjonalproduktet (BNP). han da han la fram et 3. kvartals saken trukket fra rettsappara- tilsvarende periode i fjor. Driftsresul- X Airbus kutter produksjonen på resultat som lå 72 prosent lavere tet tidligere fordi de avtalte en tatet endte på 28 milliarder kroner. X Ledigheten i eurolandene grunn av lavere etterspørsel etter fl y. enn tilsvarende for ett år siden. betalingsplan med Heimly, men planen røk tydeligvis.

Har ikke uken nok dager – og dagen nok timer? "Dette var kanonbra. Verdifulle råd både om adferd og verktøy. Enkle og relevante. Veldig gode fordragsh- oldere som tar poengene." Ta dagen tilbake! Hans-Petter Ljunggren, Produktsjef, Telenor

“Jeg har hatt stor nytte av både ideer og metoder i dette seminaret. Ved hjelp av enkle grep har jeg gjenvunnet kontrollen over e-postboksen min og organiserer informasjonen min bedre.” Jostein Nygård, Servicesjef, Axel Johnson International AS

Bergen, 20. november (Hotel Norge) Oslo, 27. november (Hotel Opera) Årets nyttigste IT-seminar Ta kontroll over en ubønnhørlig strøm av e-post, kolliderende møteavtaler, stadige Stavanger, 4. desember (Clarion Hotel) forstyrrelser, informasjon du ikke finner og et økende antall oppgaver du ikke får unna. Trondheim, 9. desember (Royal Garden) La markedets fremste eksperter innen bruk av Outlook og annen Office programvare vise hvordan du bør organisere og gjennomføre dagen din. Molde 16. desember (Hotel Alexandra)

Kr.sand 17. desember (Hotel Ernst)

For priser, påmelding og annen informasjon:

Besøk www.knowledgegroup.no/seminar eller ring 22 05 05 05

KnowledgeGroup PC-HELP Vi hjelper dere å jobbe effektivt 10 SISTE UKE – POLITIKK NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Aslak Bonde Jonas Gahr Støre lover EØS-utredning, Rune Gerhardsen [email protected] POLITISK ANALYSE blir kanskje ordfører, og Hanne Bjurstrøm skal snart 3 bytte ut klimaforviklinger med Nav-problemer. Avgifts-lureri

Regjeringen taper budsjettkampen om biodiesel-avgift. FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX Men det kommer nye slag neste år. Avgiftslettelser på KIRKNES/SCANPIX MAGNAR FOTO: FOTO: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE/SCANPIX transportområdet er nemlig ikke ment å vare.

estemmelsen er ikke tatt man si at det er viktig å stimulere for å fjerne biodieselavgiften ennå, men uttalelser fra tog og skip i forhold til lastebil – i være ytterst pragmatisk: Det vil Bulike talsmenn for regjerin- et bredt perspektiv kan man si bli vist til den varslede produksjo- X Utenriksminister X Rune Gerhard- X Jobben for super- gen er lett å tolke: Når Stortings- at det er riktig av politikerne å nen som ikke kommer – under- Jonas Gahr Støre sen (63) er et aktuelt forhandler Hanne fl ertallet senere denne måne- bruke avgiftslettelser for å få til forstått at det blir biodieselavgift (Ap) lover at utrednin- navn som ordfører- Bjurstrøm er den skal vedta statsbudsjettet, andre adferdsendringer. Eksem- med en gang infrastrukturen er gen om EØS-avtalen, kandidat i Oslo, ifølge blitt å skru ned for- kommer forslaget om å innføre pelvis er det et mål å få bedre på plass og det er mulig å påby som ble varslet i Soria kilder Dagsavisen har ventningene foran avgift på biodiesel til å være folkehelse – da er det fornuftig innblanding av avgiften – med Moria 2-plattformen, snakket med. Ger- klimatoppmøtet i fjernet. Det er rett og slett ikke til å bruke avgiftslettelser til å få et delingsforhold som er langt skal være klar om to hardsen selv vil ikke København. Høyres å leve med for regjeringen at de større enn de fem prosentene år. Utvalget skal se på si noe. Det er verdt å miljøpolitiske tals- bedriftene som skulle produsere som er foreslått i årets budsjett. hvilke konsekvenser merke seg. Han kunne mann, Nikolai Astrup, den nye miljøvennlige dieselen «Når Stortinget Om Stortinget også skulle avtalen har på alle jo sagt at det ikke var mener arbeidsminister enten stanser, eller lar være å dropper driste seg til å diskutere stimule- samfunnsområder. aktuelt. Ap og SV har Hanne Bjurstrøm (Ap) starte opp, på grunn av den nye ringsordningene for el-bil, ville vi «Det er gjort mye vært enige om at Ap bør gå ut av regjerin- avgiften. Det er også utålelig Regjeringens få en virkelig interessant disku- forskning på EØS- skal få byrådslederen gen og fortsette å lede at de transportørene som i dag forslag om å sjon. Det er åpenbart at man av avtalen i de 15 årene og SV ordføreren med klimaforhandlingene i bruker 100 prosent biodiesel på praktiske grunner ikke kan love den har eksistert, et rødgrønt fl ertall. vinter. Det vil nok ikke lastebilene neste år går tilbake til innføre biodiesel- alle fremtidige el-bilister gratis men det er ikke gjort Men ifølge Dagsavisen Stoltenberg. Før jul gammeldags diesel. parkering og gratis strøm, men noen helhetlig vur- vurderer nå Oslo Ap skal hun være i gang Logikken bak den nye avgiften avgift, bør det man kan gi dem et evig løfte om dering», sier Støre til om man bør prøve å med å få ned sykefra- er imidlertid ikke forlatt. Det samtidig ha en at avgiftene blir betraktelig lavere Avisenes Nyhetsbyrå sikre seg begge disse været og få Nav til å er fortsatt gjeldende tenkning enn for vanlige biler. (ANB). toppjobbene. skinne. at avgiftene på bil- og drivstof- generell diskusjon Spørsmålet er om stortings- fområdet bare skal brukes til å om bruken fl ertallet vil. Dersom det virkelig innføre nye forbruksmønstere er et mål å få opp andelen kol- Utsetter EU-direktiv – med en gang bil- og lastebilei- av politiske lektiv-reisende i de store byene, X Vanskelig saker som kan utsettes, bør utsettes. Det er ikke frem- erne er blitt lokket over til mer stimuli for mer må det ikke bli for attraktiv å med for Jens Stoltenberg å tenke slik. Nå gjør samferdselsminister Magn- klimavennlig adferd, kan man kjøre bil. 100 el-biler vil tross alt hild Meltveit Kleppa (Sp) det klart at det vil gå enda et år før Stortinget igjen øke avgiftene og fjerne klimavennlig bruke mye mer energi enn en får EUs datalagringsdirektiv til behandling. andre gulrøtter. transport.» biodieseldrevet buss, og de vil Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, og Stortinget La oss se på el-biler som kreve mye mer plass på veien. I ventet i lang tid på at regjeringen skal legge fram en sak. eksempel. Med en gang mange tillegg blir kollektiv-tilbudet mer Justisdepartementet og statsråd Knut Storberget (Ap) har vært svært nok av oss har skaffet oss en og mer attraktivt, jo fl ere som opptatt av at Norge implementerer EUs datalagringsdirektiv i vårt nasjo- el-bil, kommer dagens fordeler oss til å spise frukt og grønt og bruker det. Blir det riktig mange nale lovverk, men i Stortinget er stemningen mer delt. SV og Sp er imot. til å bli fjernet. Parkeringsplas- å stimulere oss til å bruke minst kollektivister og få el-bilister, ser, kollektivfelt-fordeler og mulig bil. Sykkel er sunnere enn kan man få hyppige og relativt ulike avgiftsfordeler blir borte. el-bil. billige avganger med buss, tog og Årsaken er tredelt: For det første Problemet består i at svært få forstadsbaner. Tør politikerne å si vil det bli så mange el-biler politikere har gjort noe forsøk på at el-bil ikke er det beste? etter hvert at det blir praktisk og å forklare befolkningen hvordan økonomisk vanskelig å beholde man tenker. Når de forsøker å privilegiene. Det blir mangel på lokke oss til å kjøpe el-bil, sier Den frie fl yt parkeringsplasser og manko i de ikke et ord om at vi må regne Saken: I dag er overganger fra politikk til privat statskassa. Dessuten er bilavgif- med at de mange gode parke- ter begrunnet i andre ting enn ringsmulighetene vil forsvinne sektor karantenebelagt, men en gang var fri fl yt klima – blant annet forventes det om noen år. Både Regjering og av kompetanse regnet som samfunnsutviklende. av vi selv betaler litt for den slita- Storting løper en stor risiko for at sjen vi påfører veien. Og el-biler de vil bli oppfattet som juksere – kan også virvle opp asfaltstøv. de lurer oss til å gjøre noe klima- Aktørene: Avtroppende statsråder og I tillegg tenker man ganske vennlig. Med en gang vi har gjort deres håndlangere, en privat sektor kynisk i fi nansdepartementet: som de sier, vil vi bli straffet. Når vi først har skaffet oss en Det politiske miljøet har som i perioder etterspør politikere, el-bil, og det er blitt mange nok allerede i høst en mulighet til å og en alltid avslørende presse. ladestasjoner, kommer vi ikke minske risikoen for at folk vil føle til å skifte tilbake til diesel- eller seg lurt. Når Stortinget dropper Perspektivene: Karanteneinstituttet vil bensindrevet bil. Spesielt når Regjeringens forslag om å inn- det gjelder biodiesel er det lett føre biodiesel-avgift, bør det sam- bestå. Men ingen regjeringssjef vil ha å se logikken. Avgiftsfritak har tidig ha en generell diskusjon om regler som gir politikere yrkesforbud når vært nødvendig for å etablere en bruken av politiske stimuli for produksjon og distribusjon av mer klimavennlig transport. Skal deres tid som tillitsmenn er over. miljøvennlig drivstoff. Med en man bare gjøre noe kortsiktig gang infrastrukturen er etablert, for å låse oss fast i en ny adferd, idligere helseminister Bjarne selge nasjonale hemmeligheter kan man få en enda mer effektiv eller skal man rett og slett si at Håkon Hanssen kan bli ute- for klingende mynt. miljøpolitikk ved å påby bruk av det skal bli billigere og lettere å Tstengt fra lønnet arbeid i ett biodiesel, så kan man igjen inn- ferdes på veiene i fremtiden bare år. Han har for sikkerhets skyld Omfattende kritikk føre en avgift som skal være en man investerer i det aller mest pådømt seg selv et halvt års karan- Som ryggdekning har de Karan- generell skatt på å bruke veiene. klimavennlige. tene for ikke å bruke det han vet teneutvalget, med sine regler som Sett fra utsiden er det mulig Dersom problemstillingen set- og kan om hva regjeringen hol- begrenser hvor hurtig «unik bak- at Finansdepartementet tenker tes opp slik, kan det hende at alle der på med og planlegger – og ett grunn og innsikt i ulike saksfelt», helt riktig. Det kan være mange på Stortinget, med unntak for års saksforbud for helsepolitiske kan benyttes Karanteneutvalget gode grunner til at man beholder Fremskrittspartiets representan- saker. Det ser ut til å bli enden på er Bondevik II-regjeringens opp- avgiftene på transport på gumm- ter, slutter seg åpent til Regjerin- sagaen om politikeren som etter fi nnelse for å demme opp for kri- ihjul. I et snevert perspektiv kan gens logikk. Da vil begrunnelsen mange – svært mange – år i poli- tikken mot politikere som hop- tikken ville prøve seg i privat sek- pet rett inn i godt betalte jobber i tor, mens politikkens og medias privat sektor – hvor kompetansen Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. moralister velter seg i spekulasjo- ble enda bedre betalt. Som da hel- Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. nene om at Hanssen skal kunne seminister Dagfi nn Høybråtens Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 SISTE UKE – POLITIKK 11

Bård Kuvaas Ebba Wergeland Handelshøyskolen BI Arbeidstilsynet

Praktiske cases – løsninger og forslag Fallgruver og

muligheter. Rolf Utgård, Utgård bedrifts- Hvordan gå og organisasjonsråd givning frem?

Arbeidsmiljøundersøkelser Temadag - 10. desember 2009 på Handelshøyskolen BI

Temadagen passer for deg som er HR-leder, leder i stab og linje i privat eller offentlig sektor, som har ansvar for å sette i gang eller vurderer å sette i gang arbeidsmiljøundersøkelser. Erfarne spesialister med ulike ståsteder vil fortelle om hva som skal gjøres og ikke gjøres for å lykkes med kartlegging av miljøet på arbeidsplassen. www.bi.no/arbeidsmiljo Telefon: 46 41 08 88, e-post: [email protected]

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX At Pål Christian Roland knings- og forvaltningsmessige Utgifter i natten over i 2004 hoppet utviklingen av Norge. I vår tid er fra Helsedepartementet til galopp Legemiddelindustriforeningen var triangelet mellom den politiske en medvirkende årsak til dagens venstresiden, akademia og media X Utgiftene på stats- karantenebestemmelser. ofte oppe til debattert – i hvert fall budsjettet har økt med når det ikke er noe annet å disku- 40 prosent i årene Kristin tere – men absolutt størst oppslag Halvorsen (SV) har vært får saker der politikere, PR-byråer fi nansminister. I statsbud- og næringslivet er i ferd med å bytte sjett for 2010 skal det bru- aktører. Så alvorlig skal dette være kes 907,5 milliarder kroner. at forsidene ryddes når en politiker Dette er 40 prosent mer enn går over til et PR-byrå. Å presentere utgiftsnivået i 2005, året før hindrene er godt stoff. PR-byråer den rødgrønne regjeringen Utgiftene på statsbud- har lav ranking hos folk fl est. Den tok over, skriver Dagens sjettet har økt under kunnskapen kan selges. Å synse Næringsliv. KrKristinistin Halvorsen. videre er faste innslag i media – Dette viser statsregn- kanskje også i utvalget? skapsstatistikk som Statis- tisk sentralbyrå la fram denne uken. I samme periode har prisene Intet yrkesforbud steget med knapt ti prosent. Tidligere oljeminister Thorhild Wid- Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har nå fått jobben med å få vey (H) var syv ganger i Karanteneut- ned veksten i utgiftene. Det akter han å få til. I alle fall sier han det valget. «Det er en form for synsing til Dagsavisen og Dagens Næringsliv. som ligger til grunn for avslaget», mente i hvert fall hun om utval- gets begrunnelse den syvende og Syke kvinner siste gangen. KrF lukter derimot en X Sykefraværet ved Universitetet i Oslo (UiO) var på 4,2 (KrF) høyre hånd, Pål Christian politikk: Først og fremst de sterke moraldebatt i dag. Hans Olav Syver- prosent første halvår 2009. Kvinners sykefravær utgjør nesten 75 Roland, ble direktør for Legemid- bindingene mellom politikere, sen (KrF) mente i TV 2 at statsminis- prosent av det totale fraværet, skriver studentavisen Universitas. delindustriforeningen natten over, landbruksorganisasjoner og Land- teren må på banen og gjennomgå Universitetet har ikke oversikt over hvor de som er mest syke jobber. mens departementets arbeid med bruksdepartementet, som aktørene reglene. Men ingen regjeringssjef – At den største utdanningsinstitusjonen i Norge ikke har data på nye etiske retningslinjer for nettopp omtrent kunne vandre fritt mellom. kan leve med karanteneregler som hvor de som er fraværende fra arbeid jobber, er oppsiktsvekkende. den industrien. Dessuten de politisk-økonomiske i praksis gir politikere yrkesforbud Hvordan skal ledelsen kunne iverksette tiltak når de ikke kjenner fagmiljøene i triangelet Statistisk når deres tid er omme. Det vil føre bakgrunnen for hvorfor ansatte er borte fra arbeid, sier Anita K. Drev jerntrianglene sentralbyrå – Finansdepartementet til stopp i rekrutteringen til politisk Solhaug, første nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til NTB. Etter at karantenebestemmelsene – Norges Bank, fra tidlig etterkrigs- virksomhet generelt og regjerings- Ellen Dalen, leder i Norsk Tjenestemannslags lokallag ved UiO, var på plass, ble også overganger tid til Gerhardsens «ettpartistat» apparatet spesielt. Synden har nok sier forbundet får fl ere og fl ere tilbakemeldinger fra frustrerte til visse organisasjoner og forvalt- var historie utpå 60-tallet. kommet til jorden, men neppe som ansatte, som ikke føler de blir hørt av ledelsen. ningsområder belagt med restrik- et PR-byrå. – Ansatte melder om at de er utslitte, at de stadig får fl ere sjoner. Før, da det var fri fl yt, var Et rom for synsing arbeidsoppgaver, men aldri fl ere ressurser. Jeg kan ikke komme på dette motoren bak mange av de Der ble det i disse årene lagt pre- AV BJØRN R. JENSEN noen administrative områder ved Universitetet i Oslo som ikke er såkalte jerntrianglene i norsk misser for den økonomiske, fors- [email protected] reformert i løpet av de siste fi re årene. Denne stadige omrokeringen sliter på kreftene til de ansatte, sier Dalen. 12 SISTE UKE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Raftoprisvinner FOTO: KAARE M. BILDEN kritiserer Statoil Årets vinner av Raftoprisen, Malahat Nasibova, mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning. AV KAARE M. BILDEN ble nettopp drept utenfor sin egen [email protected] leilighet, uten at saken er etterfor- sket, forteller Nasibova. Denne uka var den aserbajdsjan- ske journalisten Malahat Nasibova – Trives i lukkede samfunn i Norge for å motta Raftoprisen. I fjor ble sendingene til BBC, Hun besøkte også Ny Tid, og har Radio Free Europe og Voice of takket ja til å bli ny spaltist i av- America stengt i Aserbajdsjan. isas Uten Grenser-spalte. Til dag- Konsekvensen for befolkningen er lig jobber hun som korrespondent at det ikke fi nnes en fri presse. for det uavhengige nyhetsbyrået – Vi får ingen reell informa- Turan i Aserbajd- sjon om politikk og sjan og for Radio økonomi, om hvor Free Europe/Radio «Vi opplever penger kommer Liberty. fra og hvor de går – De siste fi re at Statoil kun til. Korrupsjonen månedene har to er ansvarlige kan dermed blom- bloggere blitt arres- stre. Det er svært tert for å legge ut overfor vanskelig å vite hva satiriske videosnut- det norske som skjer bak luk- ter på internett. kede dører. Derfor Den ene viser et folk, og ikke er det ekstremt Tidligere annonserte Statoil i opposisjonelle medier i Aserbajdsjan for å støtte dem. Dette er nå trappet ned, fordi esel som holder en overfor oss.» viktig at utenland- myndighetene misliker det, forteller journalist Malahat Nasibova. pressekonferanse, ske aktører, som forteller Nasibova Malahat Nasibova, norske Statoil, gir fl ere kritiske samfunnsan- – Norge har satt fokus på etikk til Ny Tid, som et så mye innsyn i reaksjoner som Malahat Nasibova svar. Tidligere i forvaltningen av pengene dere eksempler på vilkå- Raftoprisvinner sin virksomhet kommer fra annonserte har i Oljefondet. Da kan dere ikke ■ Vinner av Raftoprisen 2009. rene for ytringsfri- her som mulig. Vi omverdenen, jo ■ Statoil i opposi- la vær å sette det samme kritiske het i hjemlandet. opplever derimot mindre overgrep Ny spaltist i Ny Tids Uten sjonelle medier søkelyset på hvordan oljepen- Grenser-spalte. Sjefsredaktørene i to av Aser- at Statoil kun er ansvarlige over- tør myndighe- ■ for å støtte dem, gene, som fyller opp dette fondet, bajdsjans største aviser sitter nå for det norske folk, og ikke overfor tene å utføre. At Korrespondent for det uav- men dette er tjenes inn. I Aserbajdsjan er det i fengsel. oss, sier hun. situasjonen den hengige nyhetsbyrået Turan i nå trappet ned, mye snakk om den norske model- – Den offi sielle årsaken til at – Mener du at Norge og Statoil siste tiden er Aserbajdsjan og for Radio Free fordi myndig- len, og hvordan Norge har klart å de sitter der er ikke deres profe- bidrar til å muliggjøre og legitimere blitt verre hen- Europe/Radio Liberty. hetene misli- bruke oljepengene til å bygge en sjonelle virksomhet, men fi ktive statens overgrep mot befolkningen? ger sammen ker det. En god demokratisk velferdsstat. Norge årsaker, som oppdiktede slåss- – Ja, det mener jeg. Jo større med dette. start ville være ligger helt i toppen på internasjo- kamper og lignende. En journalist internasjonal motstand, og jo – Hva burde Raftoprisen å møte opp nal statistikk om levekår. Derfor Statoil gjøre? og diskutere trekkes ofte Norge fram som et ■ Raftoprisen, eller Professor – Som et ytringsfrihet. forbilde. Vi føler at Norge gjen- Thorolf Raftos Minnepris som statseid selskap Vi har invitert nom Statoil ikke lever opp til er det fulle navnet, er en men- representerer Statoil til en slik denne visjonen. neskerettighetspris pris som Statoil Norge, dialog, men de – Hvordan ser du på din egen deles ut hvert år den første og vi forventer har ikke ønsket mulighet til å kunne jobbe som jour- søndagen i november. derfor at de skal å delta. Statoil nalist framover? ■ Raftoprisen har vært delt ut fremme demo- må først og – Jeg vil fortsette så lenge jeg siden 1987, og har etter hvert krati og ytrings- fremst endre kan, og vil ikke la meg stoppe av oppnådd stor internasjonal frihet. Statoil holdning. Som trusler. Det er svært vanskelig å oppmerksomhet og prestisje. burde være mer et symbol på jobbe som kritisk journalist, men ■ Aung San Suu Kyi, José aktive i å støtte Norge bør Sta- hvis vi få som er igjen, gir oss, Ramos-Horta, Kim Dae-jung demokratiske toil praktisere vil det ikke være noen som gjør og Shirin Ebadi er blant pri- krefter i Aser- åpenhet og denne jobben. Vi har ofte tenkt sens tidligere vinnere. bajdsjan. Men offentliggjøre at nå kan det ikke bli verre, men Livsstil og helse Statoil ser ut til alle operasjo- det har det blitt. Det første tegnet å trives godt i lukkede samfunn. ner. Slik kan Statoil være et forbilde på at situasjonen kan endre seg Det er legitimt at selskapet har for andre selskaper. er Raftoprisen. Vi håper at Statoil FÅ DIN BEDRIFT I BEDRE FORM! økonomiske interesser, men det – Hva kan norske politikere og norske politikere nå vil følge fritar dem ikke fra å ha et bredere gjøre? opp, avslutter Nasibova.

Ansatte med god helse får økt overskudd og arbeids- glede, og bidrar til økt lønnsomhet i bedriften. Hjelp24 har spisskompetanse innen livsstil og benytter metoder som hjelper din bedrift å forebygge livsstilsrelatert syke- – Vi gir innsyn fravær. Vi tilbyr blant annet: – Statoil gir fullt innsyn i sin aktivitet, svarer Ola Aanestad legger til at Statoil ikke er operatør i ~
;XebbcX[bWT[bT_a^ [Ta
^V
Z^]SXbY^]bcTbc
Morten Aanestad, informasjonsdirektør i Statoil. Aserbajdsjan, men at det er BP som er operatør, og ~
8]bcadZbY^]
^V
caT]X]VbeTX[TS]X]V
– I vår bærekraftsrapport publiserer vi en full- som på vegne av lisensene er den som uttaler seg ~
:^bcW^[SbZdab
^V
X]SXeXSdT[[
Z^bcW^[SbeTX[TS]X]V
stendig oversikt over fi nansielle transaksjoner i alle om forretningsmessige forhold knyttet til feltene og ~
BcaTbb\TbcaX]VbZdab
^V
aßhZTbc^__Zdab land vi opererer i. Slik får innbyggerne og media selv anleggene i Aserbajdsjan. anledning til å holde myndighetene til ansvar for – Når det gjelder menneskerettighetsarbeid forhol- sine økonomiske prioriteringer, sier Aanestad. der vi oss til anerkjente internasjonale prinsipper og 7YT[_!#
Ta
=^aVTb
[TST]ST
^V
bcßabcT
Han opplyser at Statoil også støtter EITI (Extractive den rolledelingen FN har fremmet: Det er selskapenes _aXePcT
WT[bTPZcßa
\TS
&
P]bPccT

Industries Transparency Initiative) initiativet fullt ut. oppgave å respektere menneskerettighetene i egen virk- U^aST[c
_Ì
#
Z^]c^aTa
ad]Sc
X
[P]STc – Aserbajdsjan er et ledende land i implemente- somhet, mens beskyttelse av menneskerettighetene og ringen av EITI, og EITI er en god plattform for dialog diskusjoner om enkeltnasjoners menneskerettighets- Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no med myndigheter og NGOer, sier han. policy er en myndighetsoppgave, sier Aanestad. Lederkonferansen 2009 – møteplassen for ingeniørledere

Kristin Tønnes H. Eva M. Olav Berit Bård Dille Thomstad Solem Haraldseid Øhn Mikkelsen

Meld deg på her : www.nito.no/lederkonferansen

Trenger du inspirasjon og faglig påfyll? NITO Lederforum er stolte av å invitere til sin første lederkonferanse mandag 23. november.

Konferansen henvender seg først og fremst til Mandag 23.11.2009, ingeniører i ledende stillinger og de som er på vei inn 10.00 –15.30 i en lederposisjon. Clarion Hotel Royal Christiania Med tanke på disse har vi satt sammen et bredt og spennende program som vil ta for seg viktige temaer som mellommenneskelig lederutvikling, motivasjon, coachende lederskap, ledelse i fl erkulturelle miljøer og håndtering av tøffe sitasjoner.

Dagen deles opp i fellesforelesninger og workshops. Her kan du velge det temaet som passer best for deg.

Konferansen er åpen for alle, både medlemmer av NITO og andre.

NITO Lederforum er et nettverk for ingeniørledere eller for de som skal inn i lederposisjoner. Les mer om NITO Lederforum på www.nito.no/lederforum 14 SISTE UKE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder

DENNE UKEN: Per Morten Hoff er opprørt over norske myndigheters håndtering av svineinfl uensaen. Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: [email protected]

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Svinaktig tregt å er den her, den lenge hvorfor ikke sette inn logistikk I EU og EØS-land er det lov varslede pandemien. Men fra noen av de store logistikk- med privatimport av legemid- Svaksinen lar vente på seg. kjempene som Schenker, DHL, ler fra EU-området til privat Siden mars har helsemyndig- UPS eller hva de nå heter? Og bruk, så fremt ikke legemidlene hetene forberedt seg på pan- dersom det virkelig er en pan- inneholder forbudte substanser, demien, som måtte komme. I demi – en nasjonal krisesitua- som narkotika og dopingmidler. skrivende stund lurer jeg faktisk sjon – kunne kanskje Forsvaret Derfor bestilte jeg Tamifl u fra på hva de har brukt tiden til. bringe vaksinen ut til det norske det jeg oppfatter som en seriøs Mens vi kan lese at Sverige nå folk? aktør i EU. Men hva skjer? For- er fredig med vaksinering av Fastleger landet rundt har sendelsen blir stoppet av Posten, risikogruppene og er godt i gang ikke fått gjort annet enn å svare som handler etter et rundskriv med å vaksinere mannen i gata, på telefonen om når vaksinen fra Tollvesenet. Nei, slik import råder det kaos i Norge. kommer. Sentralbord har brutt vil vi ikke ha i Norge. Og det til Når myndighetene går ut med sammen og alvorlig syke pasien- tross for at den er fullt lovlig. sterk anbefaling om at alle bør ter har havnet bak i køen. Er det Norge har Europas høyeste vaksinere seg og vi daglig kan slik vi vil ha det? Myndighetene priser på legemidler. Kan vi lese at noen har skapt mas- spore at legemiddellobbyen godt dør av infl u- seangst, men hjulpet av Statens Legemiddel- ensaen, burde har ikke greid verk har trukket i trådene? Det vi kunne «Myndighetene har å levere det de er det samme om folk dør av forvente at det skapt masseangst, skal i en slik pandemien bare vi kan opprett- var mer orden situasjon. holde våre priser og vår stålkon- i rekkene. men har ikke greid De som har troll over det norske medisin- Det må være å levere det de skal fått svine- markedet. et gedigent infl uensa bør NHO har kommet med et paradoks at i en slik situasjon.» snarest mulig godt forslag om å la bedrifts- etter at Norge ta Tamifl u for helsetjenesten vaksinere folk på har brukt en å begrense arbeidsplassene. Så langt har hel uke på å pakke om de første sykdommen, men nå meldes det dette blitt møtt med et skul- vaksinedosene som kom til at apotekene har gått tomme og dertrekk. Tenk hva vi taper i landet, så skal de distribueres ut de som er svinesyke blir avvist arbeidstid, dersom hver enkelt Myndighetene har ropt ulv, og da bør de også være forberedt av et privat selskap som skylder av legekontorene. Dette nærmer ansatt i landet vårt skal stå på konsekvensene., skriver Per Morten Hoff i IKT Norge. på begrenset logistikk-kapasitet seg faktisk en skandale. timevis i kø for å få vaksinen. Og fordi de bare har noen få biler. I England har man laget en tenk hva vi taper i produktivi tet vaksineringen pågå til kl 23.00 i Europa, eller å tviholde på Kanskje har de måttet ta det internettportal hvor svinesyke om halvparten av arbeidsstokken hver kveld. særnorske regler. Svaret er gitt. litt ekstra rolig også for ikke å får tilsendt Tamifl u ved å fylle blir slått ut av svineinfl uensaen. Jeg er medlem av en privat Nå ser det heldigvis ut til at bryte overtidsbestemmelsene i ut et skjema, uten å måtte Kanskje er det på tide å trekke legevakt – Volvat i Oslo. De det er bevegelse i denne saken, Arbeidsmiljøloven. oppsøke legekontoret. På denne inn fl ere departementer i en aner i skrivende stund ingen men som alt annet går det Til alt overmål starter vaksi- måten forhindrer man køer av nasjonal «task force» mot pan- ting om når vaksinen kommer, fantastisk tregt. Man skal ta neringen i Finmark hvor man svinesyke på legekontorene og demien. Ville man ikke nå målet eller om de overhodet vil motta stilling til det i slutten av uken kun har et par meldte tilfelle av ytterligere smitte. Innen 24 om å vaksinere hele Norges den. Nå fi nnes det helt sikkert og så skal tre fi re andre organer svineinfl uensa og hvor folk ikke timer etter at man har fylt inn befolkning raskere dersom man en unnskyldende faktor som uttale seg. Kanskje må vi ha en står som sild i tønne på bussen, formularet på nettet kommer tok alle helseaktører i bruk? heter tilgang på vaksine. Men høring også, med tre måneders eller T-banen, mens sidemannen 24 tabletter med Tamifl u i din Jeg sjekket åpningstidene for før pandemien brøt ut kunne vi høringsfrist. De som er akutt harker og hoster sine bakterier postkasse. Og tenk, det fungerer vaksinering i min bydel. Det var høre fagre løfter om at Norge var syke har ikke råd til å vente! ned i nakken din. Hvor er risi- i England. I Norge er dette blitt 9-15 mandag til torsdag. Jobber heldige som var blant de første Norge har i forhold til folketallet kovurderingen man har drevet avvist som urealistisk. Nettet ikke helsevesenet på fredager i verden som hadde sikret seg den høyeste dødeligheten av med siden mars? er farlig, det, og særlig når det i Norge? Ut i fra et samfunns- et kjempeparti med vaksine. Vi infl uensaen i Europa. Og det er Og hvis dette er så alvorlig, gjelder legemidler. økonomisk perspektiv burde jo var prioritert. Hvor prioritert er ikke gamle mennesker i livets vi egentlig? Har det norske folk sluttfase som dør, men relativt blitt holdt for narr? unge mennesker. Når en truckfører i Belgia, Jeg er rett og slett opprørt over Haugekonferansen 2008 som sikkert hadde tatt seg noen norske myndigheter. Hvis man Tjenende lederskap og etisk reÀ eksjon – i arbeids- og næringsliv. jordbærøl til lunsj, mister en pall ikke greier å få bedre kontroll på Tid: 24. november 2008, kl.10.00. med vaksine i gulvet, så blir vi informasjon og logistikk bør man Sted: Radisson SAS Scandinavia Hotell, Oslo ytterligere forsinket med vaksi- gå ut og si at dette slettes ikke er neringen i en uke. Hva slags noen farlig pandemi, og det kun Fagdag og Inspirasjonskveld prioritet er dette? er risikogruppene som bør vaksi- Hør Dag Kullerud, Journalist Aftenposten; Ola Grytten, Professor Mens unge mennesker nere seg. Men myndighetene har NHH; Sten Magnus, Konsernsjef Umoe Catering, Ellen Stensrud, ligger og kjemper mot døden ropt ulv, og da bør de også være 1. sekr. LO; Alv Johan Magnus, Haugebiograf; Robert Fraser, CEO disku terer vi i Norge om vi kan forberedt på konsekvensene. USA, Trond Løberg, prest/leder Oase; Magne Supphellen, profes- utveksle pasientopplysninger Det har de tydeligvis ikke vært. sor NHH og Ole Rølvaag, Generator Group og Sigbjørn Ravnåsen, med det europeiske helseregis- Instituttleder. Musikalsk: Saxofonist Tore Ljøkjel teret. Person vern skal vi ta svært Red.anm: Denne artikkelen ble på alvor, men spør de på rørende skrevet tidlig i uken. I går (torsdag) Mer informasjon og påmelding: www.haugeinstitute.org om hva som er viktigst: Å kan- kom nyheten om at man nå kan få Tlf. 91639463. Påmeldingsfrist: 15. november skje kunne redde liv ved behand- Tamifl u og Relenza på apotekene linger som har hatt suksess uten resept, ved å fylle ut et skjema. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 15

NICO VOLD: LIV & Oppvokst på Sandvika Storsenter i Bærum LEDELSE Side 22 FOTO: ØYVIND RISVIK

LEDERUTDANNING: Mer kreative ledere Handelshøyskolen BI vil utdanne mer kreative ledere ved å lære økonomistudenter å tenke som designere. Bla om!

Studenter ved BI og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo har gått sammen grupper som arbeider for konkrete kunder med reelle prosjekter. FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK 16 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Tenk som en designer og bli mer kreativ

Fremtidige ledere man bruksområde, produksjons- skal komme til nytte begge veier, pris, salgspris og markedsføring sier Birgit Jevnaker. skal bli mer kreative for å se om regnestykket går opp. ved å lære seg å Nyere forståelse av innovasjons- Ikke gjøre andres jobb praksis fokuserer imidlertid mer Den ene skal ikke lære å gjøre den tenke som designere. på interaktive utviklingsprosesser andres jobb, men de skal lære å for å utvikle noe bærekraftig. kjenne hverandres tenkemåte. Masterstudenter – Designeren er opplært til å – Det er litt som hvis du er mat- i innovasjon og tenke mer enn teknologi, og vel- interessert og tar et kokkekurs. Det dig mye mer enn stil og ytre form. gjør deg ikke til mesterkokk, men entreprenørskap ved Dyktige designteam vurderer også du skjønner mer av hva kokken BI og designstudenter brukernes følelser og vaner. Er det gjør, og det gir deg innsikt i ingre- eksempelvis snakk om elektro- dienser og kombinasjoner som du fra Arkitektur- og nikk, blir bruker- kan benytte deg designhøyskolen i vennligheten i litt av selv. Men vi programmering «Det å forholde skal ta noen skritt Oslo (AHO) er i gang og anvendelse av seg åpent til videre. Vi snak- med et prosjektarbeid «dingsen» viktig, ker om hvordan påpeker hun. fagfolk med fremtidige ledere hvor de skal utvikle Noen design- annen bakgrunn skal samarbeide et konsept og designe grupper består med medarbei- av folk som kom- er en nøkkel- dere og eksterne et sluttprodukt binerer perspek- partnere som har kompetanse i i fellesskap. tiver og metoder en høy grad av fra fl ere fag, innovasjon. Slik spisskompetanse, men her er det og kompetanse på AV DAG HÅKON HELLEVIK et videre utvi- reduseres gruppe- slik integrering er [email protected] klingspotensial, tenkning, hvor noe vi trenger mer forteller Jevnaker. av i næringslivet. Fra BIs perspektiv er det snakk om Hun har nylig alle mener det Særlig gjelder å lære fremtidige ledere så mye om bidratt til en ny dette i forholdet design og brukerrettet konseptut- internasjonal samme og ingen mellom business vikling at det kan hjelpe dem til forskningsanto- tør si imot.» og design, hvor å overvinne den vanetenkningen logi som utdyper gapet kan bli stort som mange i næringslivet har når dette. når både produk- det blir snakk om innovasjon. Det sjon og andre vik- Et nærmere samarbeid med designere skal lære fremtidens BI-utdannede ledere sier førsteamanuensis Birgit H. Mange svar tige funksjoner blir satt ut og fl yt- Jevnaker, som er faglig ansvarlig En fordel eller en ulempe, alt etter tet fysisk langt vekk fra ledelse og for BIs deltakelse. hvordan man ser det, er det fak- hovedkontor, sier Jevnaker. Birgitta Cappelen. Hun er AHOs for lenge fordi han eller hun man- – Det er vanskelig for en forele- tum at heller ikke alle designere I det konkrete undervisningspro- fagansvarlige for samarbeidspro- gler forretningsmessig kompetanse ser å forklare både innovasjon som tenker likt. Designere er opplært sjektet er gruppene på 12 designstu- sjektet med BI. til å si stopp hvis et estetisk eller fenomen og de fellene mange ledere til å skanne omgivelsene og se denter og 35 BI-studenter inndelt i – Våre studenter lærer å se det funksjonelt riktig produkt mangler går i når de er skeptiske eller mot- etter alternative løsninger. De skal fl ere «bedrifter». Hvert «designstu- helhetlige i en tjeneste eller et pro- potensial til å bli lønnsomt, forkla- setter seg endringer de ikke forstår. stille kritiske spørsmål til alt, til dentfi rma» skal utvikle et konsept dukt, men de mangler verktøyene rer hun. Gjennom dette prosjektet skal vi gi produktet, emballasjen, produk- og designe en løsning basert på en for å kunne vurdere studentene en mulighet til å opp- sjonsprosessen, markedsføringen reell kundebestilling. BI-studen- det forretningsmes- Ett av fem leve den første delen av en design- og bruksmåtene. Dermed blir det tene skal ha rollen som «innova- sige. Vårt ordinære «Våre studenter Cappelen mener og innovasjonsprosess i praksis. lett slik at mens åtte økonomer ofte sjonskonsulentfi rmaer» med fag- studietilbud gir dem det er lettere For begge studentgruppene er det får samme svar på samme regne- lig styrke på innovasjonsutvikling, ikke den kompetan- lærer å se det å unngå slike snakk om å lære seg å samarbeide stykke, kan åtte designere komme entreprenørskap, analyser og stra- sen. Det er selvsagt helhetlige i en situasjoner hvis med mennesker som har andre rol- opp med åtte ulike løsninger på tegiske råd, og slik bidra til å gjøre en ulempe, for øko- begge grup- ler og andre tankemønstre enn hva samme designoppgave. designernes ideer realiserbare. nomi er jo det språ- tjeneste eller et pene lærer seg de har selv. – Skjer dette i et prosjekt i en Prosjektene er rettet mot Norsk ket som deres frem- å respektere den bedrift, må noen kunne vurdere Tipping og Gjensidige forsikring. tidige sjefer eller produkt, men andre gruppens Forholde seg til andre hva som har mest for seg. For frem- For Norsk Tipping dreier det seg om kunder kommer til de mangler kompetanse. – Det å forholde seg åpent og aktivt tidige ledere er det viktig å kunne å lage et instrument for ansvarlig å snakke, sier hun. AHOs mas- til fagfolk med annen bakgrunn gjøre slike avveininger, og da er det spilling, og for Gjensidige er det – Rent skjematisk verktøyene for å terstudium i er en nøkkelkompetanse i inno- fruktbart å forstå design- og kon- snakk om å få miljøtankegang inn vil situasjonen i en kunne vurdere tjenesteinnova- vasjon. Slik reduseres innslag av septutvikling og brukernes fremti- i forsikringsbransjen. innovasjonsprosess sjon er ett av bare gruppetenkning, hvor de som sit- dige kontaktpunkter med tjenesten. lett kunne bli at øko- det forretnings- fem slike tilbud ter sammen har lært det samme Samtidig er det viktig for designere Får nye verktøy nomer kan komme messige.» på verdensbasis, og sier det samme, mens de som å lære og kunne samarbeide med De 12 designstudentene går på et til å si nei til et realis- opplyser Birgitta har andre tanker i hodet ikke tør innovasjonssutviklere og ledere. De masterkurs i servicedesign. Deres tisk forslag for tidlig, Cappelen. Årets komme med dem. vil stå bedre rustet om de kan sam- fremste utbytte av samarbeidet vil fordi de ikke ser de kull er det femte, Et utgangspunkt for en økonom arbeide med dem som organiserer være å lære å forstå de økonomene produktmulighetene som en desig- og en stor del av studentene så langt kan forenklet være at man skal lage nye tjenester og tar de forretnings- som vil komme til å sitte på den ner har kompetanse til å utvikle. har havnet i jobber som har hatt med en «dings» fordi man mener å se et messige avgjørelsene. Så vi snakker andre siden av bordet når de om Samtidig kan designeren komme utforming av web-løsninger å gjøre. behov i et marked. Deretter tenker derfor om å gjøre erfaringer som ikke lenge skal ut i arbeidslivet, sier til å jobbe med et urealistisk forslag – Der er de godt kvalifi sert, for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 17

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Lettere med småbedrifter Designer Morten Throndsen synes selvlærte gründere og andre ledere i mindre bedrifter er lettere å samarbeide med enn de høyskoleutdannede direktørene i de større virksomhetene.

– Derfor tror jeg økonomene fra BI kan ha svært godt av å lære å samar- beide med designere, sier han. Throndsens arbeid med å skape en ny identitet for fi skematprodu- senten Lofoten fi kk nylig Norsk designråds første designeffektpris. Prisen ble utdelt på bakgrunn av målbare økonomiske resultater fra et større designprosjekt. – Dette resultatet var mulig fordi vi fi kk et oppdrag fra en bedrift som Morten Throndsen viste oss full åpenhet, og som ikke var redde for noe av det vi foreslo. ofte nær eierne, og i mange tilfeller Skal du vekke oppmerksomhet med er eieren eller gründeren selv sjef design, må du overraske, og skal du for virksomheten. overraske, må du gjøre noe som er – Ingen regler uten unntak selv- annerledes. I store bedrifter møter følgelig, men folk i slike posisjoner vi ofte en redsel for å bryte med det viser gjennomgående mer mot. direktørene tror er forventet av dem, Kanskje kan fremtidige lederne i og denne redselen kan ødelegge for større bedrifter bli modigere hvis innovasjonsmulighetene, sier han. de lærer mer om hvordan designere I mindre bedrifter sitter lederne tenker og jobber, sier Throndsen.

å bedrive mindre vanetenkning, sier førsteamanuensis Birgit Jevnaker. Vår populære leder- og

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK coachutdanning Nytt trinn 1 starter feb 2010. CoachTeam tilbyr:

Q Foredrag og kick Q Kurs og workshops Q Bedriftsinterne programmer Q Coaching

Kongsveien 30 (Sjømannsskolen) Postboks 4440 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 40 00 45 00, E-post: [email protected]

Studentene fra BI og AHO har dannet grupper som arbeider for reelle prosjekter med konkrete kunder. Saken fortsetter: deres utgangspunkt er helheten Men studiet kvalifi serer for mye www.coachteam.no i et tilbud. En web-løsning skal mer enn dette. Både reiseliv, vare- være estetisk riktig utformet, den produsenter og offentlige etater vil Ta sjanser skal markedsføre en tjeneste på en kunne ha behov for kompetansen og se fl ere riktig og realistisk måte, samtidig våre studenter får, understreker som den skal være brukervennlig. Birgitta Cappelen. alternativer 18 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Tenk som en designer og bli mer kreativ Ta sjanser, og se fl ere alternativer

Det er ikke uten grunn at designere ofte lager fl ere løsninger på samme problem. Som leder kan du sette ned fl ere små grupper i stedet for en stor, og deretter sammenligne de ulike problemløs- ningene som kommer frem.

BI er ikke alene om å mene at du kan bli en bedre redde for enkelhet. Ingen liker å bli Åpne rom de skal formidle. De glemmer kalt «enkel» i negativ betydning, Nancy Duarte, sjef i Duarte lett viktigheten av å skape sam- leder av å tenke som en designer. Garr Reynolds, men her mener han at begrepene Design, sier til samme magasin menheng og mening. Hun mener førsteamanuensis i ledelse ved Kansai Gaidai brukes på en gal måte. at hovedprinsippene i design er ledere, som designere, må legge – Folk blander enkel i betyd- fullt overførbare til mer av sin per- University i Japan, gir råd om nettopp dette i ningen «oversiktlig og lettfat- ledelse. sonlighet i det de magasinet MIT Sloan Management Review. telig» med enkel i betydningen – Hierarki hand- «Det er uttrykker. «lett og verdiløst». Ledere kan ler om å få orden på – Let etter meta- AV DAG HÅKON HELLEVIK med tanken om at de kan ta feil, fi nne på å legge et lag av komplek- tingene, og balanse de riktige forer fra ditt eget [email protected] og de fortsetter å eksperimentere sitet over en sak «for å være på handler om å vekte dagligliv når du og prøve nye tilnærmingsmåter, den sikre siden». Det enkleste er ting riktig, om det spørsmålene skal illustrere eller Reynolds har tidligere blant annet skriver han. faktisk ofte det beste, selv om det er elementer på en som i neste klargjøre dine ideer. jobbet for Apple, og er i dag redak- Noe av det aller viktigste er ikke fi nnes regler uten unntak. internettside eller Personlige historier tør av en blogg om design og pre- imidlertid å stille spørsmål. Desig- Men vær forsiktig med å la deg elementer i en orga- omgang vil kan være utrolig sentasjon. Han kommer med fl ere nere er vant til å stille mengder av rive med av den første ideen du nisasjon. Kontraster lede fram til effektive for å skape tips om hvordan ledere kan lære spørsmål ved alle tilvente proses- får – for den er ikke nødvendigvis handler om å tydelig- nettopp sammen- av designere. ser og metoder. Det er de riktige den enkleste. gjøre forskjeller. Skal det riktige heng og mening. De Et av disse rådene er å inn- spørsmålene som i neste omgang Det er ikke uten grunn at desig- du presentere en svaret.» er gjerne tett knyt- fi nne deg med de begrensnin- vil lede fram til det riktige svaret, nere ofte lager fl ere løsninger på fremtidsvisjon, kan tet til personlige gene et konkret oppdrag faktisk fremhever han. samme problem. Som leder kan du eksempelvis la verdier, og dermed gir. – Identifi ser – For design du jo sette ned fl ere små grupper den stå som en kon- kan du knytte din begrensningene og handler ikke i stedet for en stor, og sammen- trast til dagens situasjon, sier hun. problemstilling eller din målset- ikke jobb for den «La ikke det om verktøy, det ligne de ulike løsningene som Åpne rom er et annet element som ting til disse verdiene. perfekte løsnin- handler om ideer. kommer fra de ulike gruppene, er viktig både ved design og i til- Design handler i stor grad gen. Jobb for den beste bli det Designere fra forslår han. værelsen for øvrig. Hvis du bru- om visuelle uttrykksformer og beste løsningen ulike felter bru- – Designtenkning har lært ker all plass på et skrivebord ved fysiske utforminger, men det gitt begrensnin- godes fi ende.» ker masse tid på meg å ha empati, å se en sak fra å dynge det ned med papir, er det handler innerst inne om effektiv gene, og la ikke det å jobbe uten tek- den andres ståsted. Designere er ikke lenger et nyttig skrivebord. kommunikasjon. Og det er fak- beste bli det godes nologiske verktøy. gode til å se sakene fra kundens, Hvis folk er opptatt ett hundre tisk slik at organisasjoner som fi ende. Hvis du kan få til noe med Ofte bruker de penn og papir for å eller mer nøyaktig – sluttkun- prosent av tiden, er det ikke noe fokuserer på designtankegang mindre ressurser, hvorfor bruke lage skisser av ideene sine. dens – ståsted. Noe av det før- tid igjen til å skape nye ideer. gjør det bedre fi nansielt enn mer? ste en designer lærer, er at min de som ikke har denne formen Et annet råd er å ta sjanser. Det Ikke vær redd det enkle business handler ikke om meg – Vær personlig for bevissthet i seg, sier Nancy er alltid risikabelt å gjøre endrin- En av Reynolds kjepphester er at den handler om deg, konkluderer – Ledere har en tendens til å stole Duarte til MIT Sloan Manage- ger. Designere er komfortable ledere har en tendens til å være Garr Raynolds. på data og faktainformasjon når ment Review. RAPP Foto: Alexander Hagstadius

I år vil vi gi deg noe fi nt til jul: En utfordring!

Konsernsjef Idar Kreutzer med ansatte i Storebrand Kreft berører både ansatte og kunder, derfor støtter vi Kreftforeningen ved å utfordre vårt nettverk.

- Altfor mange nordmenn rammes av kreft. Det er en tung belastning for pasientene selv og deres nærmeste, men også for deres arbeidskolleger. Heldigvis fi nnes det lyspunkter. Forskning gir resultater, i dag overlever hele seks av ti som får kreft. Storebrand vil gjerne bidra til at enda fl ere klarer seg, og har derfor sendt en juleutfordring til vårt nettverk. Nå håper vi også du vil ta imot vår utfordring, og være med i en kamp som angår oss alle. Utfordringen vår fi nner du på kreftforeningen.no/juleutfordring Der kan du også utfordre andre, og gi en pengegave. 20 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KKariar Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaAdvokatfirmaete Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål oomm arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post:E-pos [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] [email protected]

OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Kan arbeidsgiver unngå å øke lønnen Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen til arbeidstaker? Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

tilgivelse

vs Mange former for tillatelse gis på forhånd, tillatelse men i noen tilfeller gjøres avklaringen nekter dette. Hva kan jeg gjøre? enklest i ettertid. Det som blir kostbart, Lønnsjustering er å ikke vite hva som gjelder. Spørsmål: Jeg sa opp en heltidsstil- Svar: Arbeidsavtalen regulerer par- ling med 3 måneders oppsigelsesfrist. tenes rettigheter og plikter i arbeids- Løsninger fi nnes. Omlag et halvt år tidligere hadde jeg forholdet. Dersom det fremkommer lagt inn lønnskrav uten at lønnen ble av arbeidsavtalen at arbeidstiden er endret i lønnsoppgjøret (jeg er ikke 100 timer i måneden, vil det være en organisert). I forbindelse med anset- naturlig forståelse av avtalen at arbeids- telse av ny person i min stilling ble taker plikt til å stille sin arbeidskraft til det av ledelsen besluttet at lønnen disposisjon, og arbeidsgiver har plikt skulle øke og utlysing av min stilling til å betale for 100 timer i måneden. dokumenterte dette. Søknadsfristen Dette er en fast tilsetting med mindre var satt 2 1/2 md. før min sluttdato. det fremkommer av avtalen at den er Leder opplyste på personalmøte at midlertidig og vilkårene for midlertidig lønnen var justert opp f.o.m. startdato tilsetting er oppfylt. for nyansatt. Er det anledning å justere Når det er inngått avtale om at lønn frem i tid slik at man unngår å øke du skal arbeide 100 timer i måneden lønnen til nåværende ansatt i oppsigel- har du rett og plikt til å arbeide disse sestiden? Jeg opplevde prosessen som timene samt at du har rett til å få betalt svært uryddig. for disse timene. Slik du beskriver at ordningen blir Svar: Dersom du ikke er organisert praktisert forutsetter det at du og din og således ikke faller inn under en arbeidsgiver har blitt enige om at du tariffavtale, så reguleres avlønningen av bare skal ha betalt når du blir tilkalt. din arbeidsavtale. Med mindre avtalen En slik praktisering forutsetter at det klart hjemler ansiennitetsopprykk osv. er adgang til midlertidig tilsetting. så vil man ikke ha noe ubetinget krav Lovens utgangspunkt er at tilset- på å få endret lønnen. Lønnsendringer tingsforhold skal være fast. Avtale Hva slags rettigheter har man når må da komme som et resultat av om midlertidig ansettelse kan likevel man ikke får jobbe timer tilsvarende lønnssamtaler, men er altså ikke inngås når arbeidets karakter tilsier det det arbeidskontrakten sier? noe man har krav på. Videre er det og arbeidet atskiller seg fra det som fullt ut lovlig å lønne ulike personer ordinært utføres i virksomheten, jf. ulikt så fremt dette ikke gjøres pga. arbeidsmiljøloven § 14–9 (1) a). for midlertidig ansettelse, dersom ikke tilkalt, innebærer en midlertidig tilsetting vedkommendes kjønn, hudfarge, Dersom det ikke foreligger lovlig arbeidet ellers framstår som avgrenset i for hvert enkelt oppdrag. Dette forutsetter etnisitet eller andre lovbestemte grunnlag for midlertidig tilsetting, så er tid eller art og omfang», jf. Ot.prp. nr. 50 at det er grunnlag for midlertidig tilsetting diskrimineringesgrunner. Dersom tilsettingsforholdet fast. (1993-94) s. 179. ved hvert enkelt oppdrag. Dersom du arbeidsgiver ikke ønsker å oppjustere Departementet har uttalt om I forbindelse med lovrevisjonen ble det utfører oppgaver som ikke adskiller seg fra lønnen din fordi du har sagt opp din dagansatte: «Begrepet «daglønnede» uttrykt i innstillingen til Odelstinget (Innst. de arbeidsoppgaver som ordinært utføres stilling så vil dette således normalt brukes om svært kortvarige midler- O. nr. 2 (1994-95) s. 29), at den utstrakte i virksomheten, og behovet for utførelse av være fullt ut lovlig. Hvorvidt det tidig ansatte i enkelte bransjer, bl.a. bruken av kortvarige midlertidig tilsettin- arbeidsoppgavene er varig, så er det ikke er fornuftig personalpolitikk kan i lager- og spedisjonsvirksomhet. De ger var uheldig og uønsket. anledning til midlertidig tilsetting. Det er imidlertid selvsagt diskuteres. daglønnede møter opp på arbeids- Der det foreligger et konstant og udek- da heller ikke anledning til bare betale deg plassen, ev. blir tilkalt, gjør avtale om ket behov for arbeidskraft må arbeidsgiver for de vakter du blir tilbudt. arbeid samme dag og eventuelt for gi fast tilsetting, jf. Høyesteretts avgjørelse Arbeidsgiver er i et slikt tilfelle pliktig Utbetaling av lønn dagen etter, før arbeidstidens slutt. I i Rt. 2006 s. 1158. Høyesterett kom til at til å gi den tilsatte en stilling av en viss Spørsmål: Jeg er ansatt i et vaktsel- den utstrekning slike arbeidsavtaler den praktiserte ordning med tilkalling av størrelse. Arbeidsgiver er pliktig å betale skap. Har en kontrakt på 100 timer hver brukes for å dekke virksomhetens vikarer var ulovlig midlertidig tilsetting da for stillingens størrelse uavhengig av om måned. Arbeidsgiver bryter regelmessig ordinære, løpende arbeidsoppgaver, det var et fast behov for arbeidskraften arbeidsgiver faktisk har så mye arbeid å denne ved å gi meg mindre enn 100 vil slike ansettelser være i strid med vikaren representerte. tilby i måneden. Arbeid som utføres utover timer. Har jeg krav på å få utbetalt lønn loven. Generelle variasjoner i arbeids- En avtale om at arbeidstaker bare har stillingens størrelse skal betales som for 100 timer uansett? Arbeidsgiver mengde kan heller ikke her gi grunnlag rett til arbeid og betaling når denne blir merarbeid. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 21

Effektiv endring

Det er vanskeligere å lykkes med endringene om du har fl ere baller i luften. Konsentrer deg om bare én ting om gangen. Konsentrerer du deg om en ting av gangen er sjansen for å lykkes mye større.

Hvis du skal endre én ting? Hva For mye gler. Ledelsesprogrammer er fylt lederskap – som i slanking – er der- En entreprenør Bregman kjenner vil gi størst effekt i forhold til den Det typiske som skjer når vi skal til randen med ting man skal og med: Forenkl programmene. Finn hadde problemer med dysleksi, endringen du ønsker å oppnå? endre noe, er nemlig det motsatte, bør gjøre. essensen. Hvilken ene forandring og bestemte seg for at han hver Hvis du skal ned i vekt; hvilken skriver Peter Breg- Som regel er det vil gi størst effekt? dag skulle sette av tid til å lese, endring vil gi størst utslag for deg? man i bloggen ikke lederprogram- ettersom bedre leseferdigheter Mindre sukker? sin hos Harvard «Hvilken ene mene det er noe Konsentrasjon ville få store konsekvenser for alt For en annen person kan svaret Business Pub- forandring vil gi fundamentalt galt Én av Bregmans kunder konklu- annet han drev med; ikke minst være et annet, for eksempel mer lishing: I vår iver med når effektene derte med følgende: Hvis lederne det fi rmaet han ønsket å starte. trening. Poenget her er da heller etter å endre oss, størst effekt?» uteblir. De enkelte kommuniserte mer med medar- Peter Bregman har selv testet ikke hva svaret måtte være, men har vi en tendens grepene som fore- beiderne ville det løse de fl este sin egen metode: Han gikk mye at én endring er langt enklere å til å oversvømme slås er som regel problemene. En butikkjede fant ned i vekt, og han skriver at han gjennomføre enn mange. Og da oss selv med oppgaver som skal gode. Problemet er gjennomførin- den ene måten å behandle kun- klarte det fordi han konsentrerte kommer også de virkelig synlige skape de store endringene. Diet- gen, mener bloggeren. Det hele der på som gjorde at servicen ble seg om én eneste ting: Å kutte i resultatene. ter er fulle av kompliserte levere- blir for komplisert. Bregmans råd i opplevd som mye bedre enn før. sukkerforbruket.

LEDELSE; MAKT OG MENING

Master of Management programmet Ledelse; makt og mening starter 25. januar 2010. Rullerende opptak pågår nå. Telefon: 46 41 00 67 / 46 41 00 05

www.bi.no/mm TYNGDEN DU TRENGER 22 LIVLIV & LEDELSELEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

– Undersøkelsen viser at topp- hos kontrollgruppen. ToppfolkenesT lederne hadde bedre samarbeid De så også at topplederne var mellom ulike områder i hjernen, fl inkere enn andre til å mobilisere hhjerner sier Harung til Dagens Næringsliv. når de skulle mobilisere og slappe HjerneneH til de beste topp- Lederne som har deltatt i av når de burde slappe av. Et ledernele reagerer annerledes enn undersøkelsen har hatt høye stil- annet fellestrekk ved topplederne, andrean folks hjerner. linger i næringslivet eller offentlig var at de var bedre i stand til å Det viser forskning gjort av sektor i 18 år eller mer. Funnene ignorere uvesentligheter og for- førsteamanuensisfø Harald Harung viser at det hos lederne var en styrrelser underveis i testen. vedve Høgskolen i Oslo hvor akti- sterkere samstemthet mellom de Harung har også undersøkt vitetenvi i topplederes hjerner er områdene i hjernen som kobler hjerner til toppfolk innen idrett og sammenlignetsa hjerneaktivitet hos sammen persepsjon, planlegging, musikk, og funnet mange av de medarbeiderem i lavere stilling. strategi og handling enn det var samme sammenhengene der. Vis at du duger

ansett hva som skjer, jobb beinhardt i bet i nesten alle stillinger, unntatt som senterleder. bedriften og vis at du oppnår resultater, Nico Vold (29) Min styrke er at jeg nesten kan alle jobbene her. –Usier Nico Vold. – Det er bedre å få resul- Min styrke er også at jeg er målrettet, at jeg har tater her enn på skolen. Fullt navn: Carl Nicolai Lundgreen Vold forståelse for hva som er viktig og ikke viktig. Det Han beskriver seg selv som målrettet, og sier han er min lederstjerne. Jeg forsto at det viktige hos har sansen for det å prøve å oppnå det umulige. Født: I Steigen kommune, Olav Thon er å fokusere på inntektssiden, og ikke – Det vanskelige er en bagatell, det umulige en på utgiftssiden. Vi er jo opplært til å ha minimale utfordring. Jeg liker å ha noe å bryne meg på, å men vokst opp i Bærum, utgifter uansett. strekke meg etter. Og den aller største utfordringen Bosted: Majorstua i Oslo er julestria. Fridde på sentertaket Carl Nicolai Lundgreen Vold, bare kalt Nico på Stilling: Senterdirektør Sandvika Det er ikke studiene som ga Vold jobben som sen- Sandvika Storsenter, terleder, men beinhard jobbing, sier han. teller ikke uker, måne- Storsenter, men i Olav Thon-systemet – Jeg tok vare på det ansvaret jeg fi kk, og utviklet der eller år. Han teller er man ikke så nøye med titler, så det. De jeg har jobbet sammen med, har også job- LEDERSPEILET julene, og nå ser han bet hardt. Og fl ere har fått et tett bånd til bedriften. fram mot sin 15. jul på han kaller seg heller senterleder. Dermed har fl ere av dem også lykkes. Hver dag når senteret. Sivilstatus: Gift med jeg står opp, tenker jeg: Hva kan jeg gjøre i dag som Nå har julestria startet – I oktober begynner gjør at alt blir litt bedre. jeg å jakte på julepynt, Marthine, sammen har de Vold synes han har hatt et godt liv på storsenteret. på Sandvika Storsenter i sier han. – Mine aller beste minner har jeg fra denne job- Ludvig på seks måneder. Bærum. Fra første november Det skal pyntes, kilo- ben, kona har jeg møtt her, og jeg fridde til henne meter med lys skal mon- Hobby: Glad i naturen. Seiler, har her. På taket, med en fl ott kveldssol over Sandvika. til langt ute i februar er ikke teres, det skal henge Jeg gikk ned på kne og ba om hennes ja. kranser i hver eneste en kamerat som har seilbåt og senterleder Nico Vold hjemme krok. Livet og ekteskapet Elsker senteret om natten følger julens omsetning. er derfor bitt av seilerbasillen. Vanligvis tar Nico Vold seg en runde på senteret nes- i det hele tatt. Han startet på Da jobber hele Sandvika Tildaglig er det trening på Elixia. ten hver eneste morgen, kjører rundt med bil og ser Storsenter som besatt. at alt lys virker, at det ikke er søplete, at blomstene bånn, som parkeringsvakt. Jobben med julepyn- ikke har visnet. Og når senteret har åpnet, går han fra Nå leder han Nordens største ten og julestria startet Ikke glad i lekser butikk til butikk. Dessuten elsker han å rusle rundt i oktober og varer fram Da Nico Vold vokste opp på senteret, var det lett å se på senteret etter stengetid. Senteret har sin egen kjøpesenter. til litt ut i februar. Fra 1. at jobben som driftssjef kunne være perfekt når man sjarm nattetid, når det er helt tomt, synes han. november til 1. februar ble voksen. Derfor startet han på Ingeniørhøyskolen, Vold beskriver seg selv som veldig operativ, og er Vold ikke hjemme i og gikk der halvannet år. han er på jobb når det skjer noe. Øyvind det hele tatt, sier han. – Jeg har stor respekt for dem som kaster seg ut – Jeg har sett systemet nedenfra og opp, og har Risvik i realfagene. Det er tøffe forhold, men jeg har selv gjort meg erfaringer om hva som er gode og dårlige [email protected] Startet i aldri vært glad i å gjøre lekser. Derfor gikk det dår- ledere. Jeg har valgt ut den retningen som jeg mener lagerrommet lig og jeg klarte ikke å få gode nok karakterer til å fungerer best for meg. Det viktige er å være til stede. Han startet på bunnen, og det la grunnlaget for suk- komme videre i studiet. Jeg ble rådvill. Noen tipset Det nytter ikke å gjemme seg bort på kontor og bare sessen hans. Nico Vold begynte som parkeringsvakt meg om at BI hadde en linje som spesialiserte seg delegere. Etter hvert faller man sammen. Folk mis- for femten år siden. Og etter det har det gått slag i innen kjøpesenter. Her følte jeg meg hjemme. Jeg ter respekten for deg om du ikke viser at du både har slag. Nå leder han Nordens største kjøpesenter. hadde truffet spikeren på hodet. Og nettopp det er og tar ansvar. Som leder må man ta ansvar for både – Jeg feide og kostet. Jeg har stått i kalde, svarte det fl otteste et menneske kan føle, det å treffe sitt suksess og nederlag. Suksessen skal du formidle lagerrom og pyntet en hel park av juletrær, jeg har område. Det unner jeg alle. Det er mange som spør videre og gi til de ansatte som har stått på som mest. passet på blomsterbed, jeg har skiftet lyspærer – og meg: hva skal jeg gjøre? Gjør det som er riktig for Nederlagene skal du ta på egen kappe og ikke prøve trøstet unge ansatte med kjærlighetssorg. En av de deg, er alltid svaret mitt, ikke det som er riktig for å fi nne syndebukker. Jeg tar meg mange ganger i viktigste jobbene vi gjorde i starten, var å kjøre hand- alle de andre rundt deg. å tenke at nå går jeg i fellen, jeg gir ikke de ansatte levogner tilbake til matvarebutikken, sier han. Nico Vold fortsatte å jobbe på Sandvika Storsenter anerkjennelse nok. Jeg blir sur på meg selv når jeg Senteret var bare to år gammelt da han fi kk den under BI-oppholdet. Samtidig søkte han et vikariat ikke kan leve opp til det å gi av meg selv. første jobben. på hovedkontoret, for markedssjefen. Han fi kk stil- – Vi var en liten gjeng med seks kamerater som ling som vikarierende markedskoordinator, og da Vil imponere drev med alt av forefallende arbeid. Så vokste avde- var han kommet skikkelig innenfor i Olav Thon- – Jeg er en uformell leder, som kan være både snill lingen, og jeg vokste sammen med den. Siste året gruppen. Etter ett år fi kk han tilbud om fast jobb, og og streng. Jeg har store forventninger til at folk gjør på videregående skole tok jeg over hele avdelin- i mai 2008 fi kk han stillingen som senterdirektør jobben sin. Dette er mitt ansvarsområde, det å få gen, bare 19 år gammel. Da var vi vokst til femten på Sandvika Storsenter. Etter nesten tre år på hoved- mennesker til å yte. De må imponere meg ved å stykker, og plutselig var vi tretti mann. Fra å drive kontoret var det som å komme hjem igjen. gjøre mer enn det som forventes av dem. Det kan forefallende arbeid, ble vi ansvarlige for festivaler, ofte være slitsomt, det å gjøre litt mer. Men det er en reklamestunts, vi smurte ski i påsken, vi gjorde alt Vis resultater av mine suksesskriterier. Jeg har alltid vært opptatt mulig, vi var blitt en aktivitets- og arrangements- Hos Olav Thon ønsker man ofte å rekruttere internt. av å imponere, legge lista høyere enn det som ventes avdeling. Men viktigst av alt var dirigeringen av – Gjennom mange år har jeg vist gode kvaliteter, av meg. Det å gjøre enda mer, gjøre det enda bedre. biler til og fra sentret. sier Nico Vold. På Sandvika Storsenter har jeg job- Vi skal få enda bedre renhold, enda bedre parkering, UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 23 Smidighet Planlegging Sosiale medier kan brukes til å øke engasjementet for og bygge et samfunn rundt virksomheten din. Overlev Små bedrifter har en stor fordel i en Planer er ofte verden i rask endring: De tilpasser seg utdatert så fort raskt. Grunnen til at små bedrifter ofte de er skrevet ut. som liten kan respondere raskt på endringer er at Små bedrifter 3 råd for å overleve de ikke forsinkes av mengder av byråkrati. pleier å fokusere som liten bedrift. mer på planleg- Rask testing og raffinering ging og mindre Jeff Stibel, blogger hos Har- Sosiale medier og internettmarkeds- på planer. De vard Business Publishing, skriver føring gjør at selv små bedrifter kan gjøre følger med på om hvordan små bedrifter kan markedstester i sanntid. De kan også omgivelsene og vinne stort i tøffe økonomiske engasjere kunder og bygge et samfunn handler for å tider. Her er tre av hans råd. rundt egen virksomhet. tilpasse seg. FOTO: ØYVIND RISVIK

– Jeg har valgt ut den retningen som jeg mener fungerer best for meg. Det viktige er å være til stede. Det nytter ikke å gjemme seg bort på kontor og bare delegere, sier Nico Vold ved Sandvika Storsenter. enda bedre måter å fi nne fram på senteret. Det er ikke bekymre seg over ting man ikke kan gjøre noe Min egen lykkes smed livsfarlig å tenke at nå, nå er vi i mål. «Hver dag med. Nico Volds forbilder er sammensatt av mange for- Vold prøver å gi ros offentlig, og gi ris en til en. – Hva slags leder er det som ikke har opplevd trøkker? skjellige typer. Folk vokser av å få ros ute i det åpne rom. Men ingen når jeg står – Det er et område jeg ikke har like stor erfaring – Olav Thon er et selvfølgelig forbilde, både som søker offentlig kjeft. Han forsøker derfor å ikke gå opp, tenker med. Det er selvfølgelig en utfordring å være ung leder og som person. Jeg har fått lov til å møte ham inn i situasjoner der og da, men tar folk til side leder. Det er en større del av jobben enn jeg trodde, fl ere ganger, og jeg ser en annen person enn den etterpå. Da har han også fått tid til å tenke gjennom jeg: Hva det å være sjelesørger. Mange søker mot senterkonto- Thon jeg ofte møter i media. Jeg blir ofte imponert situasjonen, og å bli saklig og formell. kan jeg ret når det stormer. Og jeg prøver så godt det lar seg av Petter Stordalen, selv om jeg ikke er begeistret for Men Vold kan også være krevende. gjøre å prate med folk. Vi er mange dyktige ledere, ham som person. Men det er mange ting han gjør – Vi skal være Nordens beste kjøpesenter, og da gjøre i dag og vi spiller på hverandre. som er bra. Han er fl ink med å få til et engasjement må hver enkelt gi litt mer, hver dag, for å være den som gjør at – Hvordan blir en leder et medmenneske? og er full av initiativ. beste. – Alle bør være et medmenneske før man blir – Hva sier du til de som spør om meningen med livet? alt blir litt en leder. Jeg er en uformell leder, som mener det – Den meningen lager du selv. Jeg har tro på at Sjelesørger bedre?» er riktig å vise at jeg også har gode og dårlige dager, enhver er sin lykkes smed. Og så tror jeg man må Når tingene på jobben blir for kompliserte, bruker at jeg har sorger og gleder i mitt liv. Men det er ikke være fl ink til å passe på seg selv, både psykisk og han mer tid på det saken dreier seg om. Da analyse- alltid like lett å legge igjen hverdagen hjemme. Nå fysisk. Når jeg er i seilbåt eller på fjellet, kjenner jeg rer han og forsøker å se tingene fra ulike vinkler. som jeg har fått et lite barn, merker jeg at bekym- naturfenomenene på kroppen, jeg trives i både regn, – Jeg har også en dyktig sjef. Vi snakker mye ringene kommer. Hverdagen er blitt annerledes. sol og snø. Da får jeg noe å bryne meg på. Jeg liker sammen, og sparrer mye på det som er utfordrin- Jeg har to fl otte foreldre, som har vært nøye med at dessuten toppene best. Toppene er mine viktigste gene, sier han. jeg skal være et godt medmenneske. Jeg føler jeg er mål. Og det fjellet jeg liker best er Gaustatoppen. – Hva når livet blir for komplisert? godt rustet. Mor er familieterapeut, og jeg har hatt Med Norges beste utkikkspunkt. – Jeg synes ikke livet er så komplisert. Man skal mange samtaler med henne. En unik beskrivelse av trender og valg verden står overfor

www. kr. 69 VERDEN I 2007 – SPESIALUTGAVE AV ØKONOMISK RAPPORT ØKONOMISK AV SPESIALUTGAVE – 2007 I VERDEN VERDENSPESIALUTGAVE DESEMBER 2006 KR. 69

VERDEN I 2009 – kr. 69 www.

SPESIALUTGAVE AV ØKONOMISK RAPPORT VERDEN VERDEN

Boligg- priserp I i USA 300 1515 Kinesiskeinesiskkee 250 2007 selskapsskapps- 20020000 10 verdieverdierdierer 15150

5 100

50 0 0 Senator John Mc Cain: Om USA og Irak Forbundskansler Angela Merkel: EUs utfordringer -5-5 -5- 0 2005 2006 2007 Oracle-sjef Larry Ellison: America’s Cup til Europa WTO-sjef Pascal Lamy: Siste frist for Doha

1 Tim Berners-Lee: Velkommen til det nye nettet Jens Stoltenberg: 0 NANCY PELOSI Klimautfordringen DALAI LAMALAAMMAA MeldingMel tilMadeleine Kina Albright:ell:: Tid for makt 1 0

0 MIMICHAELCHAEL BLOOMBERGBLOOMBEREivindG Makt Reiten: til byeneGjør det umulige INDRAINDRA muligNOOYINOOOYY I JonDetMikhail Fredrikansvarligea Khodorkovskij: Baksaas: selskap hht 4 t: 6 2 Svein Aaser:

0 BAN KI-MOONKI-MOON FNs prioriteringerprioriteringerr MICHEL PLATINIPLATINNII FremtidenFrF emt for fotball 1890-2642 Brev fra fengselet 9 eevv 8 Vi må forvalte oljeformuen selv 1 7

ISSN 1890-2642 JØRGEN RANDERS VendepunktetVendepunktet GUNN WÆRSTEDWÆRSTTEEDD Subprime-krisenSu Mer arbeidsinnvandring 7 rbbe 9 Atle Eide: Fiskeoppdrettden og kyllingproduksjon mot forening densor Veien til videre vekst y ver p d Magnus Takvam: l vvi R En nyn verdensordenettt ogg kvaam: kyylllliinnggppr 200720007 - detd store FrP-året HENRY KISSINGERKO Europa og RusslanRussland oddukksjj det st JULIA TIMOSJENKO nans QUEEN RANIA Kunnskapskløften JOSEF ACKERMANN Bygg Kur med for fiBRIC

LULA DA SILVA Sikre stabilitet 1

0 Hjerneatlas

1 KRISTIN HALVORSEN

0

0

4 PAUL ALLEN

6

2

0

9

8

1

7

7

ISSN 1890-2642 ISSN 9 NY UTGAVE KOMMER I DESEMBER!

Gründer Økonomisk Rapport gir ut Verden i 2010 i samarbeid med The Economist UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 25 Urimelige Digital oppførsel krav? Når du omgås folk digitalt må samme ord om igjen enn å du uttrykke deg ekstra tydelig for bruke et med lignende betyd- Fem råd om hvordan du å ikke bli misforstått. ning når man refererer til noe håndterer folk som stiller En av utfordringene med kom- man har skrevet før, skriver Ny urimelige krav. munikasjon via nye medier er at Teknik. Symboler som «smileys» Digital kommunikasjon krever ekstra tydlighet. Noen blir aldri fornøyde, folk gjerne deltar i fl ere aktiviteter fungerer godt for å vise hvilken og dét kan det være vanske- samtidig. Den svenske forskeren følelselse eller sinnsstemning lig å forholde seg til. Ikke Therese Ornberg Berglund har sett avsenderen sitter med. alltid avbryte det man holder på teknisk design som øker bevisst- minst hvis du er mellomleder nærmere på hvordan vi veksler mel- I doktorgraden sin skriver med for å lese meldingen. Avbry- heten rundt samtalepartnerens og den kravstore er sjefen lom chattekanaler, tekstmeldinger Berglund også om problemet telsen blir ekstra påtrengende tilgjengelighet, samtidig som din. I boken «Så handterar og e-post, og gir tips om hvordan vi med at vi forstyrrer hverandre. etter som den andre personen avsenderen beholder kontrollen. du superjobbiga personer» best kan uttrykke oss i slike fora. Ettersom signalet for at man har ikke vet hva som er et godt tids- I dagens systemer for status- gir forfatter Stefan Ekberg Når det gjelder språket er fått en ny melding er temmelig punkt å avbryte på. meldinger skjer dette bare delvis tips om hvordan du møter det eksempelvis bedre å bruke påtrengende, vil man nesten I avhandlingen foreslår hun et automatisk. personer som stiller urime- lige krav. Chef.se har plukket opp følgende fem tips:

Bruk fakta Når du starter opp et 1prosjekt eller dere for- handler om noe, sørg for å få skrevet ned hva dere er enige O Leder- og coachutdanning, om. Da har du et faktagrunn- COACHING- trinn 1 starter februar 2010 lag som du kan bruke når O Foredrag og kick sjefen senere går til angrep. O Kurs og workshops Jobb O Bedriftsinterne programmer forebyggende O Coaching Hvis du får kritikk 2 Kongsveien 30 (Sjømannsskolen) for det samme fl ere ganger, G U I D E N Postboks 4440 Nydalen, 0403 Oslo forsøk å forhindre at det Telefon: 40 00 45 00 [email protected] samme skjer igjen. Ettersom www.coachteam.no kritiske sjefer gjerne liker å ha kontroll, kan du dobbelt- sjekke med han eller henne NORSK COACH AKADEMI AS før du foretar deg noe. Dette Utdanning i Coaching for ledere, terapeuter, HR, coacher og er riktignok ikke slik en leder konsulenter, i henhold til internasjonal standard. jobber til vanlig, men det kan være en måte å unngå Q Grunnutdanning oppstart: 12. jan. og 2. feb. 2010 unødige konfl ikter med en Q Videreutdanning oppstart: 17. nov. 2009 (Krav: 60 t. detaljstyrende sjef på. coach-utdanning) Fokus på team og kjerneferdigheter 9LGHUHJnHQGHNXUVL/‘)7 Q Kurs i ledercoaching Enkel Q Observert-/Mentor-coaching individuelt og i gruppe RJQRYHPEHU9 kommunikasjon Q Courage to Act: 7.-10. feb. 2010 - Kurs i 3En sjef som er veldig fremdriftsrettet og inspirerende ledelse for kvinner! <ƵƌƐĞƚĞƌĨŽƌĚĞŐƐŽŵŬũĞŶŶĞƌƟů>T&dĨƌĂĨƆƌŽŐƐŽŵƆŶƐŬĞƌ målrettet og tøff kan bli ĊĨƌŝƐŬĞŽƉƉŬƵŶŶƐŬĂƉĨƌĂƟĚůŝŐĞƌĞŬƵƌƐ͘sŝŐĊƌŵĞƌŝĚLJďĚĞŶ irritert hvis han eller hun får Informasjonsmøter: 17., 18., ŽŐƚƌĞŶĞƌƉĊĊƐƟůůĞůƆƐŶŝŶŐƐĨŽŬƵƐĞƌƚĞƐƉƆƌƐŵĊůŽŐůLJƩĞƟů for omstendelig og detaljert 26., nov. og 8. des 2009 ůƆƐŶŝŶŐĞƌ͕ŽŐĚƵǀŝůůčƌĞŽŵŚǀŽƌĚĂŶĚƵŬĂŶŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞ informasjon. Vær direkte, ůƆƐŶŝŶŐƐĨŽŬƵƐĞƌƚĞƉƌŽƐĞƐƐĞƌŝŐƌƵƉƉĞƌĞůůĞƌƚĞĂŵ͘ kortfattet og hold deg til www.nca.as [email protected]  saken når du presenterer Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753 >ĞƐŵĞƌŽŐŵĞůĚĚĞŐƉĊŬƵƌƐĞƚƉĊǁǁǁ͘ĂŐĞŶĚĂ͘ŶŽ noe. Våg å vente CTI Coachutdanning på svar og Leadership Vanskelige sjefer liker 4 Transforming Business – Changing lives COACHING-SKOLEN ofte ikke unødvendig små- prat. Hvis du ikke får den Vi Ɵ lbyr: - en praktisk og profesjonell responsen du ønsker; still et ● International sertiÄ sering utdannelse i Inspirerende Coaching™ direkte spørsmål og vent på godkjent av ICF ● Vår emosjonelle kommunikasjonsmodell gir deg et svar. Iblant kan stillhet være Internasjonal lederutvikling unikt samtaleverktøy for å inspirere og utvikle andre. det beste våpenet. ● Kursholdere av høy internasjonal klasse Oppstart vinter 2010 Ikke vent på Bergen 01. 02 Grunnkurs 13 nov, Oslo og 29 jan , Stavanger. forandring Oslo 17. 02 «Dette kurset burde alle ledere ha» Sandnes 23. 02 5Ikke legg for mye Trondheim 10. 03 energi i å ønske at sjefen din (Deltaker på Fundamentals høsten 2008) Se vår kurskalender : www ctinorway.no Frigjør kraften i deg skal forandre seg. Forsøk selv og andre. www.ringom.no Bjørn Ringom, heller å løfte fram de deler Telefon 22 22 46 15 Tlf: 40 60 21 00 daglig leder av jobben din som fungerer godt. Hvis det er en snev av sannhet i den kritikken du får Gå rustet inn i fremtiden! fra sjefen, refl ekter over om Utvikling & kompetanse Styrke & fl eksibilitet dudu kankan eendrendre MetaResource AS Neste utdanninger starter snart noe,noe, slik atat – alltid mye mer! deredere fårfår enen NLP-trainer NLP-Mastertrainer bedrebedre arbeids-arbeids- Jan Otto Hovda Jutta S. Hovda O NLP- og coachutdanninger relasjon.relasjon. Certifi ed Coach MasterExecutive Coach O Leder- og teamutvikling D.N.C.F. E.C.A. O Sertifi serte coacher DNCF O Kurs / Foredrag / Kickoff / Events NLP: Coaching: NLP-Leadership: Selvutvikling, Kompetansegiv- Fremtidsrettet lederutvikling mestring, kom- ende, yrkesrettet ut- på nytt nivå, coaching- og Temakveld 2.11 og 7.12 Frokostmøte 2.12 Kilder: munikasjon, danning i individuell verdibasert endringsledelse, chef.se/chef.se/ ressurs- og coaching og leder- løsningsfokuserte prosesser for www.metaresource.net UpphandlingUpphandling talentutvikling og teamcoaching grupper og team [email protected] 24 tlf: 2166 1416

Info og påmelding: 47855048 [email protected] www.alreit.no Trine Åldstedt 26 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Virker coaching? De lærde strides, Virker coaching? kommer det fram i denne artikkelen fra Ukeavisen Ledelse nr. 36. Er det bortkastet tid ning. Han uttaler i samme artik- kel at coaching virker fordi det tar 28 LIV & LEDELSE NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEAVISEN LEDELSE – NR. 36 – FREDAG 23. OKTOBER 2009 LIV & LEDELSE 29 TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING TEMA: KOMPETANSEUTVIKLING og penger å bruke utgangspunkt i hvordan lederen Coaching: coach, eller gjør selv tolker sin situasjon og de mål han har. Bortkastet møye ELLER kraftfullt verktøy? det deg til en bedre Kaster du bort tid og penger ved å bruke coach, eller gjør det deg til en bedre leder? Det har ekspertene Morten Emil Bergh og Tor Grenness ulik oppfatning om.

AV BÅRD ANDERSSON Lesernes erfaringer [email protected] FOTO: STEIN-ODDVAR EVENSEN/BI Dyktige coacher vil bli enda bedre leder? 7 av 10 lesere og mindre dyktige coacher vil falle Er coaching bortkastet tid og energi, fra, spår han. Kunnskaper, ferdigheter og atferd eller gjør det deg til en bedre leder? Bergh mener det bør forskes min- i Ukeavisen Ledelses dre generelt på om coaching virker Ser INGEN BEVIS Coaching eller ikke virker. Han understreker at dette er et krevende tema. Kvali- Et klart fl ertall av de 225 leserne teten på coacher varierer mye, og de som blir coachet har forskjellige nettundersøkelse mener behov. – Coaching er situasjonsbe- som har deltatt i en høyst uviten- stemt. Feilkildene kan bli store. Det er begrenset med god infor- på at det virker masjon vi kan trekke ut fra en FOTO:BI VIRKER generell forskning på coaching, skapelig undersøkelse på www. Tor Grenness ved Handelshøyskolen BI coaching virker. Coaching virker fordi det tar utgangspunkt i sier han. hvordan lederen selv tolker sin situasjon og de De sentrale forskningsspørsmå- mener at coachingbransjen burde tatt seg lene er etter Berghs mening hvilke bryet med å dokumentere om coaching ukeavisenledelse.no ser ut til å ha mål han har. Det sier Morten Emil Bergh. kunnskaper og ferdigheter coac- hen trenger for å hjelpe individet virker. Han synes mangelen på sertifi sering – Det er ikke teorier, men lederen blant annet være en god person- til å få selvforståelse, virkemidler selv som er i fokus. Dette skaper kjemi mellom coach og den som og mestringstro til å nå sine mål. og relevant forskning er problematisk. AV ANITA MYKLEMYR gode erfaringer med coaching. involvering, forpliktelse og eierfø- coaches. Det er viktigere enn den I tillegg mener han det er viktig å Virker coaching, og lar det seg dokumentert, understreker han. lelse. Det er lederen som er ansvarlig formelle bakgrunnen til coachen. få vite hvilken atferd hos en coach dokumentere at coaching gjør deg til for sin egen utvikling og det livet han Aktørene må ha tillit til hverandre. som best predikerer en langsiktig en bedre leder? Dette er det rykende Planlegger undersøkelse Hele 68, 4 prosent oppgir at lever. Lederen utfordres til en retol- Modenhet for coaching og endring endring hos de personer som blir uenighet om i fagmiljøene. Grenness forteller at han jobber [email protected] king av egen situasjon, til å reformu- må også til for at utvikling i tenke- coachet. Tor Grennes, førsteamanuensis med et prosjekt innen helseledelse lere mål, prøve ut nye virkemidler og og væremåte skal skje. på BI, mener bransjen selv må slå og coaching, der han skal gjennom- hele tiden refl ektere over prosessen. Dessuten må den som coaches Nytt lederideal i bordet med dokumentasjon på at føre en undersøkelse for å få data om deres erfaring er at coaching virker. Coachen er dyktig til å stille sentrale få støtte i egen organisasjon, for Positiv coachingpsykologi har som coaching virker. Hittil har den ikke en eventuell effekt av coaching. Han spørsmål, sier han. eksempel av egen leder. Og Coac- visjon å utfordre og støtte individ, tatt seg bryet, sier han. presiserer at det er for tidlig å si noe hen må være dyktig til å utfordre til team og organisasjon til å blom- – Jeg tror ikke at bransjen har om denne undersøkelsen ennå. Forskningsresultater handling og kunne gi ikke-truende stre. sett noe behov for å dokumentere – Idealdesignet bør imidlertid En coachingbølge har skyllet over 21,8 prosent av deltakerne forteller Effektiviteten av coaching er bevist, tilbakemelding. – Gjennom coaching kan vi få dette. Det har blitt solgt coaching- ha som forutsetning at de ansatte mener Bergh. Bergh sier at coachen bør ha en et nytt lederideal som jobber for tjenester over en lav sko uten at ikke bør få vite om at lederen blir – Coaching øker effekten av stor verktøykasse i form av virke- at mennesker skal utvikle både noen har spurt om det virker. Fra- coachet. Dersom de vet dette, vil de næringslivet de siste årene, og det imidlertid at de aldri har sett noen kurs. Den egner seg spesielt godt midler for konfl iktbehandling, per- sin profesjonelle og sin personlige været av kritiske røster i markedet være på vakt og kanskje bli påvir- for mellomledere. Coaching øker sonlig effektivitet og motivering. rolle, sier han. Resultatet blir noe har vært åpenbart, sier han. ket av denne informasjonen, sier effekten av tilbakemeldinger som – Hensikten er ikke å gi råd, VIRKER: Morten Emil Bergh mener kombinasjonen coaching og positiv psykologi virker, til tross for mangelfull forskning. han kaller den dannede lederen og Grenness. gis. En kombinasjon av en omfat- men å vise til alternative mulighe- den dannede læreren. Intensjonen Komplisert Tidligere i høst presenterte er mange ledere som har godtatt effekt av coaching. tende tilbakemeldinger (360 gra- ter som den som blir coachet kan Svakheter lasjoner mellom tiltak og resultat, – Tidsskrifter av høy kvali- er å bidra til at organisasjoner lyk- Grenness hevder det er fl ere årsaker Grenness en løsning på problemet ders evaluering) og coaching fører velge mellom. Den som blir coachet Morten Emil Bergh har ingen pro- påpeker han. tet viser at coaching har mindre kes, samtidig som individet utvi- til at bransjen ikke har valgt å prøve i Dagens Næringsliv. Denne hadde til økt grad av selvinnsikt, sier vil fremdeles ha ansvaret for egen blemer med å innrømme at det er BI-professoren forteller at coac- effekt. Tross dette, er det lagt et kler sine signaturstyrker og lever å dokumentere effekten vitenska- en humoristisk vri. Bergh. Han legger til at coaching utvikling, sier Bergh. svakheter ved deler av forskningen hen selv gjennomfører undersøkel- godt grunnlag for videre studier i et meningsfylt liv. pelig. – Det lar seg gjøre å dokumen- til dels stive timepriser for å kunne 9,8 prosent vet ikke hva de skal kan redusere stress og fremme Videre mener han at coachen må på coaching. sen ved bruk av aksjonsforskning. coaching, sier han. – For å lykkes, må vi legge vekt – Det er komplisert å designe et tere dette. For eksempel kan vi måloppnåelse. være bevisst på etikk. Dette inne- – Kontrollgrupper mangler. Det Studien bygger på selvrapportering. på å utvikle individers grunnleg- undersøkelsesopplegg som kan for- rekruttere et antall ledere. Grup- – Det er korrelasjon mellom bærer blant annet er få informan- Svakhetene er mange, men det er Ikke for mange gende karakter og signaturstyrker. telle om det virker eller ikke. Ofte er pen deles i tre grupper, der én av holde seg med en personligg coach. mene ogg tro, og dét er heller ikke coaching og signaturstyrker, som at han eller hun ter. Forsøkene trolig mulig å påpeke svakheter i all Ifølge Bergh er det rundt 750 Dette er blant annet mot, selvdisi- 95 prosent av undersøkelsene som gruppene tildeles hver sin leder- håp, glede og selvdisiplin. Generelt må ha forståelse går over kort tid, samfunnsforskning, legger han til. coacher i Norge. Han mener plin, glede, kreativitet, takknem- blir gjennomført basert på spørre- coach. De to andre gruppene blir kan vi si at det er økende bevis for at av hva som er best «Coaching øker slik at man ikke Søk i portaler som ISI Web of ikke at det er for mange coacher i lighet og sosial intelligens, sier undersøkelser. Uansett burde man satt til andre aktiviteter, som for coaching kan bli en effektiv lære- og for organisasjonen effekten av kan uttale seg om Knowledge, Business Source Com- Norge, men at det er stor konkur- han. prøve. Dette er heller ikke doku- eksempel å lytte til musikk i det De lærde strides så merkelig, all den utviklingsmetode. og hva som er best langtidsresultater. plete og PsykoINFO viser at det er ranse om de mest interessante Han legger til at coaching kan mentert internasjonalt, sier han. samme tidsrommet som den ene for «eleven», samt kurs.» Det brukes case- nærmere 400 studier om coaching oppgavene. kritiseres for svak forskning, men gruppen blir coachet. Deretter MÅ DOKUMENTERES: Tor Grenness mener det fi nnes for mange coacher og for lite Betingelser at man må kunne studier som van- i akademiske tidsskrifter med fag- – Det er store forskjeller i kva- at positiv psykologi er langt sterkere Intern uenighet måles de tre gruppenes prestasjo- forskning på om coaching faktisk virker. Bergh understreker at coaching balansere dette. skelig kan genera- fellevurdering. Av disse er det kun liteten på coacher. Kundene blir på dette området. Grenness er uenig med BI-kollega, ner, selvbilde, jobbtilfredshet og imidlertid om hvor- tid informasjonen ikke er en betingelsesløs suksess- Det er ifølge Bergh også en forut- liseres. Man trekker konklusjoner tre-fem i topptidsskrifter. Bergh imidlertid mer og mer profesjo- – Coaching og positiv psykologi Morten Emil Bergh, som selv er lignende, i forhold til resultatene – Bør sertifi seres Mer seriøst faktor. Skal den virke, må en del setning at coachen har en kritisk for- om årsak og virkning der man kun mener at tidsskrifter av lav kvalitet nelle. Krevende kunder kan bidra kan gi interessant synergi, konklu- coach. Bergh hevder at han kan fra tilsvarende målinger i starten I Norge fi nnes det i dag rundt Han mener at coachingbransjen betingelser være oppfylt. Det må ståelse av egen rolle og kompetanse. har belegg for å si noe om korre- viser at coaching har stor effekt. til å løfte kvaliteten på coaching. derer han. dokumentere at coaching virker. av studien, sier han. 1000 personer som kaller seg bør skule til tiltakene som er gjen- «Coachene Grenness er ikke overbevist. Videre mener Grenness at coach, ifølge Grenness, men færre nomført for eiendomsmeglerne og vidt den populære og meningene om – Forutsetnin- lederne bør bli enn 50 er såkalte godkjente coac- PR-bransjen. gene for Berghs vurdert av sine her. Dette er et problem, mener – Før kunne hvem som helst Han mener at mange kurs har ikke greier å sette av tid til å være – Troen på å lykkes med nye dokumentasjon er «Effekten bør medarbeidere, han. kalle seg eiendomsmegler eller veiledningsformen coaching spriker i Lederprogrammer ikke bra nok for mye fokus på kunnskap og for leder. Dette dilemmaet blir ikke former for ledelse er lav, mens koblet til person- dokumenteres.» som ikke vet om – Ingen vet hva de 950 andre PR-ekspert. I dag har disse bran- lite på handling. diskutert, legger han til. fristelsene til å fortsette med lige egenskaper, deres leder har coachene kan eller representerer. sjene utdanningsprogrammer på selv er ikke Han mener at kursene er for Det er et problem at deltakerne det gamle er stor. Lederkurs blir både hos coac- gjennomgått coac- Dette er problematisk. Det kan høyskolenivå og egne sertifi se- Morten Emil Bergh mener at tradisjonelle lederutviklingsprogram ikke er tilstrekkelige enkle for en sammensatt lederjobb. ikke blir involvert, og at de ikke gjerne et engangsstunt. Delta- hen og den som blir coachet, sier hing eller andre aktiviteter. ikke være slik at hvem som helst ringsordninger. Det gjør profesjo- faktisk virker. Tid- alle retninger. for at dagens ledere skal få utviklet sin kompetanse. Det bør legges større vekt på delta- får en eierfølelse til prosessen. kerne har store forventninger Grenness. Han mener det blir van- – Dersom lederne som har blitt kan sette opp en plakat og kalle nene mer seriøse. Dette burde også kernes situasjon og utfordringer. Mange ledere er ikke vant til å i starten, men kurset blir ikke skelig å dokumentere effekten når coachet har statistisk signifi kant seg coach, legger han til. coachingbransjen være interessert i. – Tradisjonell lederutvikling legger situasjonsbestemt ledelse, transfor- case, gruppeoppgaver og diskusjon. – Flere deltakere opplever at det sitte stille en, to eller tre dager. fulgt opp, poengterer han. alt er opp til personlige egenskaper bedre resultat på evalueringene – Det er mye penger i coaching, Effekten bør dokumenteres, deret- engang enige fremdeles hovedvekten på kunn- masjonsledelse og selvledelse blir Dette fører i liten grad til endring i er så mye å gjøre når man kommer Ledere ønsker å bli utfordret, Derfor vil Bergh at vi skal hos de involverte. enn de to andre gruppene, kan vi derfor bør det være en form for ter bør bransjen få til et samarbeid ligere i høst uttalte skap. Forskningsresultater fra formidlet gjennom forelesninger, lederens atferd, sier Bergh. tilbake på jobben etter kurs at man mener Bergh. tenke trening på andre måter. – Jeg bestrider ikke at coaching fastslå at coaching virker for alle, godkjenningsnorm i bransjen, med et universitet eller en høyskole, Tor Grenness, før- om defi nisjon Sprikende funn virker, men jeg ønsker at det blir sier Grenness. sier Grenness. sier Grenness steamanuensis ved Bransjen leter etter Handelshøyskolen og metode» sin identitet, og BI, til Ukeavisen coachene selv er ber ut fra et prinsipp om at den som stadig å undersøke hvorvidt coac- ansatte gjennom seks måneder, og Ledelse at det er ikke engang enige veiledes skal få hjelp til selv å fi nne hing virker. Ett tankekors er blitt funnene hennes viste at åtte av ti problematisk at verken forskere om defi nisjon og metode. Skal man fram til svarene. En god ledercoach er brakt til torgs av Gro Ladegård, før- ledere som ble coachet opplevde at eller bransjen selv kan dokumen- likevel prøve seg på en forklaring for med andre ord en som stiller sentrale steamanuensis ved Institutt for øko- de sparte tid og at de fi kk en større tere at metoden virker. «folk fl est», kan man si at dette er spørsmål og lar lederen selv være den nomi og ressursforvaltning ved Uni- opplevelse av mestring i jobben sin. BI-kollega Morten Emil Bergh en veiledningsform for personlig og viktigste brikken i prosessen. versitetet for miljø og biovitenskap. Medarbeiderne deres merket imid- er imidlertid av en annen oppfat- profesjonell vekst der veilederen job- Konsulenter og forskere forsøker Ladegård fulgte 20 ledere og deres lertid ingen forbedring. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 27 Rolf Marvin Bøe Lindgren, Psykologtjenesten AS: Lesernes erfaringer Ukeavisen Ledelses spørsmål på nett denne uken var: I og med at det ikke fi nnes noen klar metodikk som «Virker coahcing?». Dette svarte leserne: Dette mener leserne alle coacher er enige om, er det helt umulig å si om coaching virker. Det riktige spørsmålet er om det fi n- Innspill fra nettdebatten om coaching nes noen metodikk som virker. Det gjør det helt sik- kert, og når forskningen er klar, vil vi vite noe om det. Min erfaring er at coaching virker på www.ukeavisenledelse.no: I mellomtida bør vel coachene informere kundene sine om at det de gjør er eksperimentelt og at de ikke har noen garanti for at det virker. Jeg har aldri sett noen effekt av coaching Uvitende:

Coach: Vet ikke Hvis dere som mener det virker kan vise til forskning 225 lesere har deltatt i undersøkelsen på som dokumenterer dette, hadde det jo vært litt lettere. www.ukeavisenledelse.no For dem som forsøker å vinne diskusjonen ved å frem- legge sine selvopplevde «bevis» for at coaching virker; Petter Berg: KL Barstad: det ser håpløst ut. Enhver kan fabrikkere «verdensbe- rømte» cochee’er som har hatt en eventyrlig forbedring. Dette blir et helt banalt og hysterisk forsøk på Igjen sitter to skrivebordsteoretikere med liten prak- Coaching kan være så mangt. Resultatene avhenger bevisførsel. Jeg tror imidlertid at coaching virker ene og tisk erfaring fra næringslivet og lager en akademisk av coachens bakgrunn, tilnærmingsmåte, «coaching- alene fordi den har et marked. Dersom coaching ikke diskusjon. Grenness´ påstand om at de som arbeider verktøy» og personlig dyktighet og egnethet. Derfor hadde hatt effekt, ville ikke markedet eksistert over så med coaching ikke kan dokumentere sine resultater tror jeg elementene det kan forskes på er for uhånd- lang tid. Til tvilerne (om de fi nnes, inkludert BIs første- på grunn av manglende forskning faller på stengrunn terlige og diffuse til å kunne presentere en «sann- amanuensis) vil jeg konkludere med følgende: Dersom all den stund det ikke er forsket på området. Praksis het». Dessverre må markedet selv fi nne ut hvem som coaching IKKE hadde virket, ville produktets levetid og erfaringer fra næringsliv og idrett viser jo at coac- er med på å skape positiv forandring. maksimalt vært like kort som askeavkokets. hing som lederatferd virker og gir resultater! Bergs Virkningen av coaching er mangefasettert og gir engasjement bygger jo på hans bokproduksjon, mens seg utslag i økt selvinnsikt. Coaching virker selvut- hans praktiske erfaringer er jo høyst begrenset. Ellers Bjørn Ringom: viklende. Det kan bidra til at man forstår sine med- viser jo kommentarene at coaching virker, selv om arbeidere, sitt marked og kunder bedre og det kan det sikkert fi nnes eksempler på at ikke all coaching er gi åpninger og innovasjon som gir økt omsetning, like nyttig og anvendelig. Min erfaring er helt klar: Coaching virker, og det virker kostnadskutt eller enklere omstilling. meget godt. Men det er ikke all coaching som er god coaching. Og her ligger nok noe av problemet, som Per: med forskning. Ikke all forskning er god forskning. Rolf Marvin Bøe Lindgren: God coaching har noen kjennetegn som blant annet å gi eierskap, ansvar, ha målbare mål og kompromis- All prat virker! Uten at vi vel trenger å si at det er sløs oppfølging. Min erfaring er også at god coaching Coach, OK, da kan vi konkludere med at akupunktur, coaching i seg selv som virker. Og det å inspirere benyttet i personlig utvikling (etablere nye holdninger astrologi, grafologi, psykoanalyse og tankefeltterapi virker! Uten at vi trenger å kalle det coaching. Men og ferdigheter) er bedre enn de fl este metoder som også virker. Det er en helt masse ting som har et coaching tar ofte fryktelig lang tid – har man kunn- jeg kjenner til. Gode holdninger og ferdigheter er noe marked fordi folk vil at det skal virke. Det er ikke det skap nok om et emne, går det ofte mye kjappere å få av det viktigste for en leder. samme som at det virker. resultat ved å bruke veiledning/rådgivning. 28 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDEREE SERIE LEDERFOKUS del 1 av 4 Forutsetning■ for å være Pass på å holde de faste kostnadene nede og sørg for å tilpasse bedriften din etter en god omstillingsleder omgivelsene og rammebetingelsene – hver dag. Da slipper du å stupe inn i de store Ta■ omstillingen i omstillingsprosessene, skriver Ola Kleiven, styreleder og eier av Anoco Management AS. oppgangstider Bruk■ av metaforer i omstillingsprosesser Styrets■ ansvar i omstillingsprosesser Ta omstillingen i oppgangstider

or enkelte bransjer er fi nanskrisen i ferd med å snu og kurvene peker igjen oppo- Fver. Nettopp derfor er det viktig å sørge for kontinuerlig omstilling i din bedrift. Ikke tråkk inn gassen for hardt. Ikke voks for raskt å unngå å påta deg unødvendige store forpliktelser, før du er sikker.

Se opp for signalene For å unngå de store smertefulle omstillingene må en lokalisere og overvåke markedssignalene. Dimensjoner organisasjonen og ressursbruken etter realitetene og unngå at den vokser seg for stor, for raskt, eller kjører seg inn på ett sidespor. Ett viktig hjelpemiddel, i tillegg til tradisjonelle rapporter, er å jobbe med årstakten. Slik at du fortløpende, fremstilt på kurvediagram, kan se hva som er akkumulert de siste 12 månedene. Det gjelder kurver for ordreinngang, fakture- ring, kostnader og andre viktige styringspara- metere. Da får du god oversikt over hvor du er på vei og får jevnet ut sesongsvingningene. Dersom ordrereservekurven er fallende og faktureringen I en omstillingsprosess holdes oppe, vil ordrereserven gå mot 0. Du må kan en aldri få gitt nok gjennomført på andres prinsipper (banken). informasjon. hele tiden se på de faste kostnadene i forhold til dekningsbidrag og vurdere bidraget på hvert pro- Ta grep 12 gode råd dukt i forhold til den totale ressursbruken. Her Når jeg inntar sjefsstolen i en kriseberammet Råd til de som vil ha kontinuerlig omstil- er det viktig å innta en nøktern holdning. Ikke bedrift, gjør jeg opp status, vurderer ramme- ling og som vil unngå de store, smertefulle la seg påvirke av at enkelte produkter kanskje betingelser og fi nner årsaken til at situasjonen snuoperasjonene: er «babyen» til nøkkelpersoner, men hele tiden har oppstått. Som oftest dreier det seg om at ■ Vurder kontinuerlig bransjens rammebe- vurdere innsats opp mot produktets potensial for bedriften ikke har tatt signalene i tide, at kost- tingelser, trender og fremtidig potensial. å unngå lik i lasten. nadene har vokst raskere enn inntektene, eller ■ Vurder egen styrke og forutsetninger mot at bedriften har gått inn på nye områder som konkurrentene og tilpass bedriften etter for- Kostnadsspiralen den ikke behersker. Neste skritt er å fi nne ut utsetningene. Defi ner ditt markedsrom. Når bedriften er i oppgang har den kanskje råd hvilke konkurrenter vi har, hvilke produkter og ■ Hold faste kostnader på et minimum og til noen synder, som ekstra kostnader, under- områder vi taper og tjener penger på, for deretter gå ikke inn i langsiktige forpliktelser før du er veis. De ansvarlige setter ikke foten ned fordi det å satse på bedriftens grunnkompetanse og de helt sikker på at det er den beste løsningen, oftest vil bety ubehagelig reduksjon av ressurser. produkter som gir lønnsomhet. både på kort og lang sikt. Dermed vokser kostnadsballongen og man skrur Har det oppstått en betent situasjon må det ■ Motiver og involver medarbeiderne og seg inn i en ond sirkel. Som leder gjelder det å ryddes opp så raskt som mulig. Årsakene må legg til rette for fl eksibilitet i arbeidet ved å gi være tett på, unngå at sementen stivner, både på identifi seres og fjernes, også i de tilfeller det ansvar. egne og bedriftens vegne. Hver og en bør unngå dreier seg om personer. Det er bedre å ta ett ■ Voks ikke raskere enn at du har kontroll å sitte for lenge i samme posisjon, og i stedet grundig kutt med en gang, enn å måtte gå fl ere over kapitalkostnadene. sørge for avveksling og varierte arbeidsoppgaver. runder. Alternativet blir å trekke omstillingen i ■ Utsett ikke upopulære avgjørelser selv om Man må ikke gli inn i tilvante mønstre og bare langdrag. Det skaper usikkerhet, frustrasjon og du i første omgang har råd til å leve med de gjøre ting av gammel vane. Det er ikke uten dårlig innsats blant de ansatte, så vel som usik- ekstra kostnadene. grunn at store selskaper har hyppige rokeringer kerhet hos kunder og leverandører. ■ Tilstreb til enhver tid rasjonelle rutiner, og omorganiseringer. De mindre bedriftene har logistikk og beslutningsveier. en utfordring i forhold til dette, da de har min- Gi informasjon ■ Kommuniser bedriftens forretningsidé, dre andel av personalet som kan roteres, uten I en omstillingsprosess kan en aldri få gitt nok mål og resultatforventninger og den enkeltes at oppgavene blir vesentlig endret. Men det er informasjon. Det er avgjørende at alle erkjen- rolle i dette, slik at alle vet hva som forventes. ingen unnskyldning ner situasjonen og tar den innover seg. Deretter ■ Informer om resultatstatus og gi regel- for ikke å forsøke. må fl est mulig involveres, kjenne målene og messige tilbakemeldinger til den enkelte. «For å unngå de store sin plass i bildet. De må vite i hvilken retning Husk og «å feire» de små seirene underveis. Fleksible kostnader de skal gå, og hvem de skal gå i takt med. God ■ Foreta avvikskorrigeringer raskt. Det er viktig å tilstrebe smertefulle omstillingene informasjon og forståelse vil bidra til at folk tar i, ■ Se mulighetene og løs problemene. en viss variasjon i må en lokalisere og overvåke og hver på sitt vis sørger for at det går mot felles ■ Opptre ryddig og fair, eksemplets makt er miksen av faste og mål. De ansatte må forstå alvoret i situasjonen ditt sterkeste virkemiddel som leder. variable kostnader, markedssignalene.» og kjenne sin rolle i prosessen. Alle må holde slik at toppen så langt ett øye på pengesekken og lederne må gå foran som mulig, kan gjøres med gode eksempler. Symbolene er viktige. Den Omstilling hver dag. variabel. Dette gjelder ikke bare personalres- lederen som for eksempel forsøker å spare ved Omstilling og forandring skal skje hver dag. Da surser, men også andre langsiktige forpliktelser. å redusere selgernes bilordning, og selv kjø- forebygger du problemer og unngår de store, Behovet for hyppig overvåking av kostnadsmas- rer videre i fi rmaets hvite Mercedes, har tapt i smertefulle snuoperasjonene. sen er like stor i oppgangstider som i nedgangs- utgangspunktet. Han får ingen respekt. tider. Fordelen ved å ta oppryddingen i opp- Tempo i prosessen er viktig. Den ineffektive gangstider er at den er mindre smertefull ved perioden må gjøres så kort som mulig, ofte er at personell lettere kan omplasseres internt, at det nødvendig å krisemaksimere for å få opp far- Ola Kleiven er ingeniør med tilleggsutdannelse innen prosessene kan gis litt mer tid. De som eventuelt ten. Vis omsorg for alle medarbeidere. Det verste markedsføring og ledelse. Han eier og driver råd- blir overtallige har større muligheter på arbeids- du kan gjøre med en medarbeider er å overse givningsselskapet Anoco Management AS og jobber markedet. Hvis omstillingen ikke kommer før han eller henne, selv de som slutter. Det skaper særlig med endringsledelse i form av «Management for hire». kassa er tom blir det en tvungen prosess, ofte grobunn for misnøye, rykter og dårlig renommé. E-post: [email protected] BOKGUIDEN

John-Erik Stenberg Hedlund, Mary-Ann og Brit Djupvik Semner Resultatledelse Likestillings- og diskrimineringslovene – i teori og praksis! Bind I – med kommentarer Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre Likestillings- og diskrimineringslovene bind I gir en oversikt bedre resultater og verdiforankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse over likestillingslovens utvikling samt en gjennomgang av har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne aktuelle rettskilder, både nasjonale og internasjonale. Boken har boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i en omfattende gjennomgang av praksis fra Klagenemnda privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium for likestilling og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken er et praktisk oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere, Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjel- fagforeninger og andre som søker informasjon der å drive ledelse i praksis. om likestillings- og diskrimineringsretten. Kr 295,- Kr 898,-

Gro Granden LeeL G. Bolman og Terrence E. Deal Samfunnsansvar NyttN perspektiv på organisasjon og ledelse Hva kan tillitsvalgte gjøre? Struktur,S sosiale relasjoner, politikk og symboler – 4. utgave Samfunnsansvar står stadig oftere på dagsordenen, både i tradisjo- ForfatternesF erfaringer med organisasjoner blir i denne boken nelle sammenhenger som selskapers ledelses- og styringsorganer, ppresentert i form av fire ulike fortolkningsrammer som man kan og i media. Denne boka er skrevet med sikte på å gi tillitsvalgte i fforstå og arbeide med organisasjoner ut i fra: den strukturelle, flernasjonale selskaper bakgrunn for å arbeide med samfunnsan- hhuman-resource, den politiske og den symbolske. Ved å skifte svar i eget konsern. mmellom dem, eller kombinere dem, viser Bolman og Deal hvordan mman får effektive muligheter til å forstå og mestre de utfordrin- Kr 269,- gger som moderne organisasjoner stiller ledere ooverfor. KrK 549,-

Eirik Petersen Elbjørg Gui Standal og Arild I. Søland Nå dine salgsmål! Håndbok i økonomi Grunnleggende salgsteknikk for alle som jobber med kunder for styremedlemmer Dette er boken om grunnleggende salg for alle som jobber med Hva er du som styremedlem ansvarlig for? Dette er boken for kunder. Boken viser hva du kan gjøre og hvordan du kan gå frem ethvert styremedlem som ønsker å styrke sin samlede økonomi- for å lykkes i salg. forståelse med nødvendig terminologi og sammenhenger, slik at Nå dine salgsmål! tar for seg alle områder innen salg på en prak- man kan ivareta sin kontrollfunksjon. «Dette er en komplett, passe tisk måte, i tillegg til at den beskriver hvordan du kan utvikle og krevende, lett tilgjengelig og systematisk bok. Den vil kunne hjelpe forbedre dine prestasjoner ved systematisk trening. Alle typer salg ikke-økonomer til et betryggende kunnskapsnivå innen de mest blir omtalt. relevante økonomiske spørsmål.» Kr 379,- Widar Salbuvik (Styreleder) Kr 249,-

Tor Busch, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo Jeg bestiller følgende bøker: Økonomistyring i det offentlige 4. utgave ___ stk. Resultatledelse à kr 295,-

En grunnleggende innføring i økonomistyring, som viser at øko- ___ stk. Likestillings- og diskrimineringslovene à kr 898,- ISBN 9788245002805 nomistyring i det offentlige er noe langt mer enn bare budsjetter og regnskaper. ___ stk. Samfunnsansvar à kr 269,- ISBN 9788205381391 I boken blir økonomistyring satt inn i en større kontekst, der både politiske rammebetingelser og et klart ledelsesfokus inngår. ___ stk. Nytt perspektiv på organisasjon … à kr 549,- ISBN 9788205392878 4. utgaven er omfattende revidert og bearbeidet. ___ stk. Nå dine salgsmål! à kr 379,- ISBN 9788215014494 Kr 399,- ___ stk. Håndbok i økonomi for styremedlemmer à kr 249,- ISBN 9788215015682

___ stk. Økonomistyring i det offentlige à kr 399,- ISBN 9788215014098

___ stk. Styring og vern à kr 525,- ISBN 9788202277482

___ stk. Fremtidige strategier og organisasjonsformer à kr 498,- ISBN 9788202316730 Gerd Engelsrud Styring og vern Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner Navn: Styring og vern gir en oversikt over de fleste emner innenfor arbeidsretten – både på individuelt og kollektivt nivå. Generelle Adresse: emneområder som tilsetting, lønn, arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø, oppsigelse, avskjed, vern mot diskriminering, tvister og tilsyn, tillitsvalgte, fagforeninger, tariffavtaler og arbeidskonflikter behandles i lys av aktuelle offentligrettslige regler og tariffavtaler i Postnr/sted: Telefon: kommunesektoren. Kr 525,- Send kupongen per post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Jone Engh 012 5 Postboks U niversitetsgaten Fremtidige strategier og organisasjonsformer Os l o Verdiskaping i en globalisert kunnskapsøkonomi 1990 Fremtidige strategier og organisasjonsformer tar for seg strategier og organisering for fremtidens næringsliv og fokuserer på verdi- skaping i en globalisert kunnskapsøkonomi. Forfatterne reflekterer over hvordan ulike krefter innenfor vårt økonomiske system vil Vika Porto påvirke virksomhetenes fremtid. Kr 498,- 30 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

hos Harvard Business Publishing. Ikke smink virkeligheten. I vanskelige tider er det viktig å få medarbeiderne til å fokusere på det de Bedre holdninger, Han mener positiv tankegang vil Ikke hold tilbake informasjon. Snakk kan gjøre, ikke det de ikke får gjort. gi både bedre holdninger og bedre med de ansatte om selskapets øko- bedre resultater resultater. nomiske situasjon, samtidig som du Er det idioti at ledere tenker sier noe om hva de kan gjøre for å positivt i dårlige tider? Nei, mener Se på medarbeiderne som hjelpe. en av bloggerne til Harvard Business bidragsytere, ikke kostnader Publishing. Legg vekt på den enkelte medarbei- Utfordr medarbeiderne dine Få medarbeiderne dine til å ders rolle når det kommer til å bidra En treg økonomi gjør at man får tid konsentrere seg om hva de kan til forretningene. I det øyeblikk du til å refl ektere over og tenke nytt om gjøre istedenfor alt de ikke får gjort begynner å snakke om mennesker forretningene. Spør medarbeidere om i vanskelige økonomiske tider. Det som kostnader, vil negativiteten ideer til hvordan dere kan for bedre skriver John Baldoni i bloggen sin ta over. prosesser, systemer og produkter. Slik lykkes globale team

lobale team er som hav: ledelsesseksjonen ved handelshøy- sine enn demografi og kultur», sier Avhengig av hvordan du skolen Wharton, som er tilknyttet Haas. «På grunn av dette kan de ha Gnavigerer, kan de binde ver- University of Pennsylvania, har større kommunikasjonsproblemer den sammen eller dele den i to. Når brukt karrieren på å studere team- når de forsøker å kommunisere på globale team fungerer, knytter de arbeid i store organisasjoner, på jakt tvers av strukturelle og geografi ske til seg et selskaps fremste talenter, etter faktorene som kan føre til at et skiller enn på tvers av demografi ske utnytter lokal ekspertise, binder team lykkes eller mislykkes. Haas og kulturelle.» sammen grupper spredt over store har funnet ut at en blanding av Her er noen forslag til hva ledere avstander, og øker den verdensom- «kosmopolitter» og «lokalkjente» og selskaper kan gjøre for å få glo- spennende produksjonen. Når de er nøkkelen til et vellykket team. bale team til å fungere bedre. ikke fungerer, er de splittende, utlø- Hun defi nerer «lokalkjente» som ■ Prøv å møtes ansikt til ansikt ser store misforståelser, og driver teammedlemmer på bakken som minst én gang. globale prosjekter i senk. vet mye om landet de representerer. ■ Velg teammedlemmene med Å jobbe på tvers av internasjo- «Kosmopolittene» er teammedlem- omhu. Finn den rette balansen nale, kulturelle og organisatoriske mer som har bodd i en rekke land, mellom lokalkjente og kosmopo- grenser fører med seg overveldende og gjerne snakker fl ere språk. Fordi litter, foreslår Haas. utfordringer på en rekke nivåer. de har jobbet med prosjekter i ulike ■ Sett sammen et lite team der- Tidsforskjeller kan gjøre møtevirk- deler av verden, har kosmopolittene som det er mulig. somheten vanskelig. Språkforskjel- fugleperspektiv, og kan se de glo- ■ Vurder å gi teammedlemmene ler og kulturelle forskjeller fører bale følgene av teamets handlinger. interkulturell opplæring. noen ganger til kommunikasjons- Men bare en lokalkjent kan vite hva ■ Vær tydelig på forhånd på problemer. Og en rekke mindre en kunde i et spesifi kt land ønsker hvordan teamet skal jobbe, uten å åpenbare forskjeller kommer uven- seg fra et nytt produkt, eller forstå forvente at noe som helst er åpen- tet på globale teammedlemmer. nyansene i den nye miljølovgiv- bart eller innforstått. På tross av slike vanskeligheter ningen landet akkurat har innført. ■ Vær bevisst på tiden. Det betyr er globale team - i alle former - her «Det er bra å ha begge kategoriene ikke bare tidssoner, men også for å bli. Enten det er en liten spe- i et team, fordi de har med seg ulike forventninger til hvor lang tid det sialenhet innad i et selskap, et gren- egenskaper», sier Haas. «Team som skal ta å utføre oppgavene, hvor seoverskridende partnerskap, eller har begge er de mest effektive.» lenge møtene skal vare, og når de en multinasjonal koalisjon av ledere Haas identifi serer også fi re typer skal starte og slutte. fra fl ere organisasjoner, har globale forskjeller som kan drive globale ■ Tenk over hvordan teamet er team blitt et uunnværlig element i teammedlemmer fra hverandre: organisert. det moderne næringslivet. Kulturelle, geografi ske, demogra- ■ Ikke overbelast teammedlem- Når de brukes riktig kan globale fi ske og strukturelle. Kulturelle mene. Haas’ forskning viser at et team være en ressurs som frigjør ulikheter, som ble nevnt tidligere, teams effektivitet settes på spill store verdier for selskaper som bru- har utspring i et teammedlems dersom medlemmene blir overles- ker dem. Globale team kan også utøse fødested og bakgrunn. Geogra- set med for mange oppgaver. kreativitet og innovasjon ved å knytte fi ske forskjeller henviser til stedet Dette kan være oppgaver innad i til seg unike ferdigheter og mangfol- der teammedlemmet bor i dag. teamet, eller eksterne prosjekter dige synspunkter. På tross av dette Demografi ske ulikheter refererer teammedlemmene må ferdigstille potensialet, byr globale team på utfor- til faktorer som alder, ansettelsestid ved siden av teamarbeidet. dringer som først må overvinnes. og utdanningsnivå. Strukturelle ■ Gi teamet selvstyre. Å være En av de vanligste utfordringene forskjeller viser til et teammedlems selvstyrt er en av nøklene til at et er tid. Når teammedlemmene er posisjon i selskapets hierarki eller i globalt team lykkes, ifølge Haas. spredt over en rekke tidssoner, kan en spesifi kk enhet. «Alle disse for- Team som ikke har kontroll over noe så enkelt som å avtale et møte skjellene reduserer sannsynlighe- sitt eget budsjett, er bundet opp av – Kulturelle barrierer er e være vanskelig. ten for at folk kommer til å utveksle utenforstående interesser, eller har Å takle kulturelle forskjeller kan kunnskap», sier Haas. liten autoritet til å ta egne beslut- I organiseringen av globale team var de teknologiske være en mye større utfordring. Når Ikke alle forskjeller er skapt like: ninger om arbeidsoppgaver og globale team består av mer enn en Haas har funnet ut at strukturelle ressurser, sliter med å nå målene barrierene mer utfordrende enn de kulturelle for Telenor. kultur, bærer teammedlemmene forskjeller spiller en større rolle enn sine. Haas sier at et globalt teams Løsningen ble en virtuell arbeidsplass. på uutalte forventninger som kan demografi ske, og at geografi spiller bestrebelser for å fi nne møte- føre til ufrivillige misforståelser. en større rolle enn kultur. Faktisk tidspunkter, dets interkulturelle AV BÅRD ANDERSSON nization i Telenor. Avhengig av en persons kulturelle er strukturelle forskjeller viktigere dialog, samt teamets anstrengelser [email protected] – Vi så tidlig at det var forskjel- bakgrunn, kan han eller hun synes enn både geografi og kultur. Så for å utveksle mer informasjon kan ler. For eksempel var skandinaver at de andre teammedlemmene snak- ledere fra to forskjellige land som være bortkastet uten autonomi. Det var for lite samhandling på og europeere dominerende i fysiske ker for høyt eller for forsiktig, avbry- jobber i samme avdeling kan ha let- tvers av internasjonale, kulturelle møter. Men i dag avholder vi møter ter for mye eller er for tilbakeholdne, tere for å dele informasjon enn folk OVERSATT AV og organisatoriske grenser. Men blant annet gjennom videokonfe- krever latterlige mengder informa- fra samme kulturelle bakgrunn MAREN NÆSS OLSEN etter at Telenor introduserte Way of ranser, og da er aktiviteten mer sjon eller er merkelig uklare. som jobber i to forskjellige avdelin- En versjon av denne artikkelen Work-prosjektet (WoW), som kobler jevnt fordelt, sier Taug. Kulturelle forskjeller påvirker ger, eller på to ulike kontorer. ble opprinnelig publisert av ansatte over hele verden sammen, Han forteller at videomøter skjer også måten globale team kommuni- «Årsaken er at struktur og geo- Knowledge(at)Wharton. har både positive holdninger og i real-time, der et spørsmål kan bli serer informasjon til utenforstående grafi har sterkere innvirkning på © 2009 Knowledge(at) effektive strukturer blitt bygget publisert på en blank skjerm. – en annen mulig kilde til konfl ikt. hvordan teammedlemmer forstår Wharton, Distributert av The opp, ifølge Jan Taug, som er Vice – Når spørsmålet besvares, er det Professor Martine Haas ved og kommuniserer om oppgavene New York Times Syndicate President i Group People and Orga- ofte asiatene som er mest initiativ- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 31 Former fremtiden Får tingene Engasjerer Bygger neste Investerer i seg selv 5 kjennetegn En god leder er strategisk og til å skje talentene generasjon Personlige egenskaper er avgjø- kan tenke langsiktig på vegne Den gode leder Engasjerte ansatte yter En god sjef bidrar til at rende for hvorvidt man er en god på god ledelse av virksomheten. Han vet hvor klarer å gjøre strate- mer og er mer lojale. ansatte får en sjanse til leder eller ikke. Skal du få andre Det finnes råd og tips om virksomheten er på vei, legger gier og mål om til En god leder identifi serer, å utvikle seg innenfor til å følge deg, må du ha bygget lederskap i bøtter og spann. planer for hvordan målene skal handling. Han får bygger opp og enga sjerer organisasjonen. Anatte deg et fundament som inngir tillit Skal du lykkes, bli effektiv nås og får omgivelsene til å forandringer til å talenter for å oppnå med lederpotensial får og troverdighet. Først da får du og respektert, kan imidlertid forstå kursen. Mindre prosjekter skje, og han fordeler resultater. Samtidig ser hjelp til å utvikle dette lojalitet. En god leder er en som rådene kokes ned til fem hoved- brukes for å teste veivalget. Slik oppgaver mellom han hva slags kompe- talentet. Talentbasen er i stand til å lære av sine seire, punkter, hevder forfatterne skaper lederen organisasjonens ansatte, mellom- tanse virksomheten bygges slik at organisa- fi askoer, oppgaver, bøker, under- av «Lederskapskoden», Dave fremtid, skriver Erhvervsbladet ledere og ledelse på mangler og sørger for sjonen klarer seg bra visning, medmennesker og livet i Ulrich, Norm Smallwood og i sin omtale av «Lederskaps- en måte som gjør at å få den inn i organisa- også når dagens talenter seg selv. Kate Sweetman. koden». ting faktisk skjer. sjonen. har forvunnet ut. Kilde: Erhvervsbladet.dk

LEDERVERKTØY FOTO: BÅRD ANDERSSON BÅRD FOTO: Telenors metoder for globale team Way of Work- avanserte audio/videoløs- prosjektet (WoW) ninger for møterom, som ■ Gjennom Way of Work Microsoft RoundTable (WoW)-prosjektet etablerer Telenor en virtuell arbeidsplass Unifi ed Communications som kobler sammen ansatte ■ Begrepet Unifi ed Com- over hele verden på én felles munications (UC) inkluderer samarbeidsfl ate løsninger som går på tvers av ■ På organisasjonssiden terminaler og applikasjoner i en arbeider WoW-prosjektet med å samordnet kommunikasjons- bygge opp positive holdninger og samhandlingsteknologi og etablere effektive struktu- ■ Bedrifter som velger å imple- rer for samarbeid på tvers av mentere UC gir dermed sine organisatoriske, kulturelle og medarbeidere muligheten til å geografi ske grenser arbeide på en plattform som ■ Den virtuelle arbeidsplassen dekker alle deres kommunika- gjør det lettere for den enkelte sjons- og samhandlingsbehov arbeidsgruppe å holde kontak- ■ Den virtuelle samhand- ten med hverandre, og bidrar lingsfl aten som oppstår omta- derfor til økt produktivitet og les gjerne som den virtuelle mer effektive leveranser arbeidsplassen, og kan inklu- ■ Microsoft-teknologi er sentral dere: i Telenors virtuelle arbeidsplass: – Kontaktinformasjon og – Dokumenthåndtering informasjon om kontakters og samhandling (Microsoft tilgjengelighet (presence) Offi ce SharePoint) – Audio-, video- og webkon- – Videokonferanser med en feranse rekke ulike samarbeidsfl ater – Direktemeldinger (IM) (Microsoft Offi ce LiveMeeting) – Fasttelefoni og mobiltelefoni – Direktemeldinger og – Voice-over-Internet alltid oppdatert «presence»- Prootocol IP-telefoni (VoIP) funksjon i integrasjon med - talekommunikasjon over Outlook (Microsoft Offi ce internett Communicator) – Kalender – Applikasjonene fungerer – E-post sømløst og integrert med – Talepostkasse (Voice Mail) øvrige Offi ce-produkter, – Faks og kan kompletteres med – Elektronisk tavle

Jan Taug forteller at Telenors prosjekt Unifi ed Communications EVENTYR FOR ALLE er løsninger som går på tvers av terminaler og applikasjoner i en samordnet kommunikasjons- og samhandlingsteknologi.

mene i dag, selv om det fortsatt er – Vi har vært fl inke til å samle mye som gjenstår, sier han. mange historier om hvordan vi har n myte Han forteller at Telenor jobbet koblet sammen, for eksempel regio- mye med team i pilotfasen, der nale salgsavdelinger i Malaysia og rike, sier han. disse arbeidsgruppene ga mange Bangladesh. Da har vi kunnet dra Taug mener at den virtuelle sam- nyttige tilbakemeldinger. veksler på ting som har fungert, og handlingen bidrar til å bryte ned – Dette arbeidet har vist at orga- som kan overføres til lignende sam- de kulturelle barrierene, og at de nisasjonen nå er langt mer klar menslåinger, sier han. ISLAND såkalte kulturelle utfordringene er for globale team enn tidligere, sier Taug forteller at Telenors pro- Firmatur / Kick-off / Konferanse en myte. Taug. sjekt Unifi ed Communications er – De funksjonelle barrierene er Folk med både teknisk- og orga- løsninger som går på tvers av ter- Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. større enn de kulturelle, sier Taug. nisasjonskompetanse har undervist minaler og applikasjoner i en sam- Kort fl yreise, første klasses fasiliteter, nærheten til fl ott og kontrastrik natur, de ansatte i de ulike landene, slik ordnet kommunikasjons- og sam- stort tilbud av spennende utfl ukter og aktiviteter. Implementeringen at alle skal holde følge med både handlingsteknologi. For å få WoW-prosjektet til å fun- teknisk og organisatorisk faglig – Ved å implementere Unifi ed Ta kontakt for pristilbud og programforslag! gere, laget Telenor en sjekkliste for utvikling. Communications får medarbeidere teknisk operativitet, som viste hvor muligheten til å arbeide på en platt- Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. teknisk klar organisasjonen var for Unifi ed communications form som dekker alle deres kom- global samhandling. Taug sier at erfaringer Telenor har munikasjons- og samhandlings- – Det tekniske var lenge utfor- gjort seg tidligere har spilt en betyde- behov som for eksempel video- og drende for oss. Mer enn vi hadde lig rolle i forhold til hvordan selska- webkonferanser, sier han. håpet. Vi har løst mange av proble- pet jobber med globale team i dag. www.islandia.no 32 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Kvinne med lederambisjoner? 5 uskrevne regler for Kjennskap viktigere Opptre med mannlig enn kunnskap selvtillit karrierekvinner. Skal man til topps handler det Når menn begynner hos en ny ifølge coachen mer om hvem du arbeidsgiver, vet de gjerne fra Er det mennene som dominerer kjenner enn om hva du kan. Du starten av hvem konkurrentene arbeidsplassen? Den amerikanske albuer deg ikke vei til topps; det deres er og hvor mye de selv er livscoachen Ann Daly har i blog- er andre som trekker i deg. Enga- verd. Undersøkelser skal ifølge gen sin listet opp 10 uskrevne sjér deg i mange relasjoner, fra Daly ha vist at kvinner bare søker regler for karrierekvinner. Dette mentorordninger og konkurren- jobber hvor de oppfyller alle kra- er noen av dem. ter til nære og perifere bekjent- vene i annonsen, mens menn ikke skaper. går av veien for å søke jobber hvor Sørg for å få de bare oppfyller 60 prosent av tilbakemeldinger Utseendet spiller en rolle kravene. Profesjonell utvikling krever at Når så du sist en administrerende du får grundige og kontinuer- direktør i shorts og korterma? Vel- Tenk visjonært lige vurderinger av det arbeidet ger du bare armer og ben, er det på og strategisk Det fi nnes en rekke uskrevne regler for karrierekvinner. du gjør. Hvordan skal du ellers egen risiko, hevder Daly, og viser Flittige arbeidsmaur, men ikke kunne forbedre deg? Be selv om til at bare armer og ben minner visjonære ledere. Denne typen ledernivå, mens menn klatrer satte, råder Ann Daly: Vis at også tilbakemeldinger fra sjef eller mer om strand og soverom enn tankegang gjør at mange kvin- oppover mot ledende stillinger. du kan tenke visjonært og stra- kolleger. om et styrerom. ner blir værende på mellom- Bruk kreftene på å vise det mot- tegisk. REKRUTTERINGSGUIDEN Har du behov for ny leder i 2009? Rekruttere fra Europa? Jeg har jobbet med lederrekruttering og Executive Search // NAV EURES hjelper deg siden 1992. Ta direkte kontakt med meg for nærmere Mer informasjon på www.eures.no rådgivning innen rekruttering. John Endsjø, Senior Executive Search Consultant Mobil: 905 666 71 – E-post: [email protected]

TRANSEARCH Norway har rekruttert ledere og nøkkelpersoner siden 1987. Tel: 215 20 215 – E-post: [email protected] 52 offices in 34 countries www.transearch.no

Hvorfor Adecco Select? Executive Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. Les mer på manpowerprofessional.no

Du fi nner oss med kontorer i Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand adecco.no/select - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

www.bjerkeluther.no

Annonserer du i DN, er sjansen større Hovedkontor På jakt etter nye for å fi nne de gode kandidatene. De Buskerud: Hønefoss fl este av våre lesere har utdanning mennesker? på universitetsnivå – og 41% har en Våre lokale kontorer ledende stilling. Ring vår annonse- Akershus/Oslo: Søk der du fi nner Nittedal avdeling på 22 00 10 75. Bærum Kilde: TNS Galllup, Forbruker & Media 08/2 Oppland: interesserte som Gjøvik Hedmark: også er kvalifi serte. Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 33 NYE BØKER

tet, rammebetingelser og profesjonsmotsetninger. IFRS på norsk I den første delen av boka brukes grunnleggende teorier om språk og bevissthet til å analysere kom- La de ansatte Forfattere (red.): Forlagsredaktør og cand. jur. Elisabeth munikasjonsbetingelser i helseledelse. I den andre Myrbakken og statsautorisert revisor Signe Haakanes, delen viser forfatteren hvordan disse betingelsene Den norske Revisorforening. Forlag: Revisorforeningen kan møtes. Hovedmålet er praktisk: Helseledere er innrede kontoret ofte involvert i krevende kommunikasjon. Kunn- I IFRS på norsk er de skap om kommunikasjon kan derfor være til stor Produktiviteten kan øke hvis de ansatte får sette internasjonale regnskaps-- praktisk hjelp. preg på arbeidsplassen. standardene (IFRS) sam- Boka er skrevet på en måte som er enkel og for- let, dvs. at alle vedleg- sståelig for alle som er interessert i kommunikasjon. Medarbeidernes motivasjon og produktivitet stiger med opp gene i IFRS-forskriften er I motsetning til mange andre analyser av ledelse til en tredjedeledel hvis får lov til å sette sitt samordnet (bokens del sskriver forfatteren inngående om hvordan man kan personlig ppregreg på kontoret. Det viser 1). Del 2 gjengir utkast ooppnå god kommunikasjon i grunnleggende mel- forskning frafra University ooff Exeter som til norsk oversettelse lolommenneskelige relasjoner. Boka egner seg godt i er omtalt i Magasinet ArbejdsmiljøArbejdsmiljø og av forordninger som er uundervisning og som et viktig supplement til bøker Erhvervsbladet.adet. ventet, men som ennå ssom har et mer organisasjonsteoretisk perspektiv. Craig Knight,night, ikke er tillagt IFRS- en av forskernekerne forskriften. Del 3 gir en bak pro- innføring i når og hvor- RegnskapsorganisasjonR sjektet, dan IFRS kan anvendes av norske foretak sier til i konsern- og selskapsregnskapene, og der gjengis Forfatter: Tove-Gunn Moen og Bjørgunn Havstein Arbejdsmiljøljø atat norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, Forlag: Cappelen akademisk poenget err at folkfolk inkludert regelverket for forenklet IFRS. opplever øktøkt vel-vel- Målgruppen er revisorer, regnskapsprodusenter, Regnskapsorganisasjon gir en grundig og systema- være når de ffårår llaa analytikere, studenter. tisk fremstilling av de oppgavene som må utføres, sin egen identitetdentitet IFRS er relevant for børsnoterte foretak og og de rammebetingelsene som gjelder når et komme til uttrykk foretak med utenlandske investorer og andre regnskap skal utarbeides. Boken formidler grunn- på jobben.. Dette regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. leggende kunnskaper om regnskapsrutiner, intern gjelder ikkee minst Norske foretak som benytter norsk god regnskaps- kontroll og lovverket menige medarbei-edarbei- skikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske som regulerer regn- dere. regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har skapsrapporterin- - Etter fi re år med fl ere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS- gen. Den belyser studier harr vi kunnetkunnet standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A også de teoretiske fastslå at svæsværtrt kkon-on- om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og og praktiske sidene trollerte kontorlandskapontorlandskap alltid gigirr NRS(HU) om anvendelse av IFRS-løsninger innen- ved regnskapsbe- et dårligeree resultat, både når dedett for god regnskapsskikk. handlingen. gjelder trivselvsel og produktivitet.produktivitet. Og Femte utgave av dette gjør seg ggjeldende,jeldende, om detdet Regnskapsorgani- foregår i NNewew York eller i EsbEsbjerg,jerg, Et helsevesen sasjon er betydelig sier Knigt ttilil magasinet. omarbeidet i for- uten grenser? hold til den forrige utgaven, med Forfattere: Kjell Haug, Oddvar M. Kaarbøe og Trond

mer vektlegging Foto/illustrasjon : www.billybonkers.no Olsen (red.) av risikovurdering Forlag: Cappelen akademisk ogo intern kontroll. Fokus er imidlertid fortsatt på Utgiftene til helsevesenet i sammenhengen mellom regnskapspostene og de Norge har vokst kraftig de underliggende regnskapsrutinene, der formålet siste 10 årene, og Norge har vært å vise hvordan den interne kontrollen må er ett av de landene i legges opp slik at de regnskapsrapportene som verden som bruker mest pproduseres, er pålitelige og egnet som beslut- penger på helse. Likevel nningsgrunnlag for de ulike regnskapsbrukerne. står helsesektoren overfor BBåde bokføringsloven og den tilhørende forskrif- store utfordringer. Det er tten har fått en grundig behandling i et eget kapit- manglende samhandling tetel, og bokføringsreglene brukes som referanse- mellom sykehus og kom- raramme gjennom hele fremstillingen. Fremstillingen muner, mange pasienter av intern kontroll er forankret i COSOs rammeverk venter lenge på behand- fofor intern kontroll. ling, og sykehusene går med store underskudd. Denne boka belyser disse og andre styringsutfor- ArbeidsrettA dringer som norsk helsesektor står overfor. Forfatter: Storeng, Beck & Due Lund Kommunikasjon Forlag: Cappelen akademisk Boken henvender seg til alle som ønsker kunnskap og helseledelse om hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har i et ansettelsesforhold. Her gis en Forfatter: Halvor Nordby innføring i de viktigste reglene om: Forlag: Cappelen akademisk ■ Arbeidsavtalen ■ Arbeidsmiljøet God kommunikasjon er den fundamentale forut- ■ Arbeidstid setningen for vellykket ledelse. Men hva er egentlig ■ Likebehandling god kommunikasjon? ■ Lønn Forfatteren pre- ■ Sykefravær og Det er dumt å måtte sykmelde senterer og diskuterer permisjon hele kroppen hvis det bare er kommunikasjonsutfor- ■ Ferie dringer som er spesieltt ■ Nedbeman- armen som er vond. viktige for ledere i ning, oppsigelse det moderne norske oog avskjed Som arbeidsgiver har du et ansvar for dine medarbeidere også helsevesenet. Mange ■ Bedriftsleder- når de er syke. I mange tilfeller går det fi nt å være i jobb på tross av disse ufordringene aansvaret av helseplager. Kjenner du dine plikter, og vet du hva som fi nnes handler om motset- ■ Yrkesskade av muligheter? ningen mellom en klassisk medisinsk og Boken vil være et Se nav.no/raskeretilbake en moderne økono- nytn tig hjelpemid- eller ring Raskere tilbake-telefonen for misk-administrativ deld i bedrifter og arbeidsgivere: ideologi, men de har organisasjoner.o Den 75 42 64 06 også å gjøre med ere også velegnet til undervisning ved høyskoler og helsevesenets kompleksi-k i universiteter. 34 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Gøy på jobben

Mennene var særlig i arbeidstiden for å løse opp stive Kjær etablerte Kilde for åtte år nakker og skuldre. siden. Hun hadde fått nok av en skeptiske da de to Når de ansatte hos StatoilHydro jobb som stort sett besto av kvelds- ballettdanserne kom. kaster jakka midt i et prosjekt og jobbing ved forskjellige danseskoler, lar olje være olje, er det fordi de to og dermed svært liten tid hjemme Nå blir danserne hilst danserne akkurat har kommet inn hos familien. i lokalet med musikken sin og spurt Det gikk tregt i starten, det var velkommen overalt. om folk er klare. Og det er de. svært få som drev med trim midt i – De kommer arbeidstiden, og det AV ELISABETH LUND to ganger i uka var liten interesse [email protected] for å trene oss i «Vi vet at vi har fra bedrifter for å ti minutter, og bruke ekstra penger Klokka er 10 en mandag formid- dette er så deilig mye å tilby når på noe nytt. dag. De ansatte i StatoilHydros at vi går og ven- det gjelder å – Det var egent- avdeling i de tidligere lokalene til ter på dem, sier lig en ganske tøff Saga i Sandvika i Bærum slår av pc- avdelingsleder bruke kropp og tid, nesten uten ene sine og stiller seg i en ring på Lars Helge Flø muskler riktig.» kunder og inntek- gulvet. En av dem drar skjorta opp i StatoilHydro. ter, minnes Kjær. av buksa, en annen tar av seg jakka. Han er ikke i tvil Hun ga likevel ikke Inn toner jazzlegenden Billie Holi- om at arbeidet de opp prosjektet. day – det er pausestrekk og to blide to gjør er med på å forebygge sli- Da tidligere kullkamerat Hilde ungjenter har tatt over styringen av tasjeskader, og at de så absolutt er Sandstad fra Den Norske Ballett- oljeavdelingen. verdt pengene sine. StatoilHydro- høyskole også var interessert i å gjengen har holdt på i over fi re år og starte noe nytt og ble med, begynte Tok sjansen. har ingen planer om å slutte. det å løsne. Og pausetrimmen har De to ballettdanserne og ballett- tatt av i den grad at Kilde i øyeblik- pedagogene Mette Kjær og Hilde Redde menn ket har et 30-talls bedriftskunder, Sandstad har gjort det mange ten- – Sånn var det ikke de første gan- og ansatt ti andre på deltid for å ta I starten var fl ere av de ansatte i StatoilHydro skeptiske til strekk og bøy midt i ker på, men få våger. De har skiftet gene vi var her. Særlig mennene var unna alle oppdragene. beite og startet opp en ny virksom- skeptiske til oss, de var ikke lystne – Vi vet at vi har mye å tilby på en arbeidsplass, har de med het i en liten nisje i næringslivet. på å forlate datamaskinen og sette Kroppsekspertene når det gjelder å bruke kropp seg et ti minutters koreografert Selskapet Kilde, eller Pausestrek- i gang med en dans eller aerobicø- Hilde og Mette er begge utdannet bal- og muskler riktig, og å formidle program, som i all hovedsak går ken som de selv kaller det, tilbyr velse midt på gulvet. Nå setter alle lettdansere og har mange års erfaring dette, og det ville vi bygge videre ut på å strekke og løse opp stive bedrifter nøye koreograferte øvelser pris på at vi kommer, sier Kjær. som ballettpedagoger og dansere. på, sier de to. Når de dukker opp skuldre, nakker og armer. De set-

GAMLE LOGEN - nye opplevelser

Et spennende hus - med stor takhøyde! Med historisk atmosfære Her kan man arrangere er Gamle Logen Oslos eldste konferanser, selskaper, kultur- og selskapsbygning. bryllup, mottagelser, konserter www.logen.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 LIV & LEDELSE 35 FOTO: ELISABETH LUND

Kilde

■ Tilbyr koreografert pausetrim for næringslivet Mill.kr. 2006 2007 2008 Omsetning 1,5 2,1 2,9 – Vi Resultat – 0,16 0,23 0,34 i dag har de var veldig to fått seg fattige Kilde: Kilde kontor på den første Grünerløkka tiden. Vi hadde ikke råd til å leie og gjennomført brukerundersø- noe kontor, og vi satt på kafeer og kelser som viser at kundene er ringte og ringte rundt til bedrifter veldig fornøyde. De kan også vise for å høre om de var interessert i å til at svært få av de bedriftene de få oss på besøk med Pausestrekken har startet opp hos har sagt opp vår, sier Hilde. avtalen med dem. De fi kk nei utallige ganger, men – Nå ringer bedriftene oss og fortsatte å ringe rundt. Da de omsi- ber om prøvetime. Jeg tror vi rett og der fi kk et ja til å komme å demon- slett var litt tidlig ute da vi startet, strere, var det etter at de hadde hørt nå ser vi at mange bedrifter inves- om en større mediebedrift der det terer i pausetrim, sier de og viser var så mye slitasje, og der Mette til at de heller ikke opplevde noen ringte rett til sjefen og spurte om nedgang under fi nanskrisen. de trengte noe forebyggende. – Vi fl øy rundt som strikkballer Oppkjøpskandidat med en gammel ghettoblaster på I fjor fi kk det lille selskapet en hen- ryggen til alle avdelingene i bedrif- vendelse fra Altimed, som formidler ten med demoen vår, og etter to helsepersonell til norsk helsevesen, uker fi kk vi ordren, sier Mette. om å bli kjøpt opp. – Den dagen skal jeg aldri – Det var jo smigrende, men vi glemme. Det var bursdagen min valgte å si nei. Altimed så for seg at og en bedre bursdagspresang har de skulle utvikle oss til å bli lands- jeg ikke fått, sier Hilde. dekkende, og det er vi foreløpig arbeidstiden. Nå setter alle pris på at Mette Kjær (venstre, foran i midten) og Hilde Sandstad (høyre, foran i midten) kommer. Etter at det første kundeforhol- ikke interessert i. Vi vil ha kontrol- det var etablert, var det lettere å få len selv og utvikle selskapet på vår ter ikke i gang med ballettøvelser, bygge skader i den muskulaturen, Ghettoblaster fl ere. Bedriftene sa ja til prøveti- måte, sier de. og heller ikke noen vanlig hopp og som gjerne stivner i løpet av en Selv om de er langt over den før- mer, de to kjørte byen rundt, og Dagens trim hos StatoilHydro er sprettøvelser. arbeidsdag, sier de. ste vanskelige kneika, har de ikke etter hvert også lenger unna, for å over. De to haster videre til neste – Det er strekk og tøy og slapp – Herlig, sier StatoilHydroan- glemt den første tiden med et nytt vise hva de hadde å by på. På den kunde, en på Vøyenenga, en i Ski av, og alt er nøye lagt opp for å fore- satte Ane Bjur. selskap. måten bygget de seg sakte opp, og og neste i Oslo sentrum. HR for Hire

HR-huset tilbyr utleie av profesjonelle og erfarne HR/Personal ledere. Tjenesten tilbys på heltid, deltid og som enkeltstående oppdrag. HR for Hire er en kostnadseffektiv løsning for temporær utvidelse av bedriftens kompetanse- og erfaringsbase innen HR området. Ønsket om innleie kan etter vår erfaring være aktuelt ved følgende tilfeller:

Behov for profesjonell kompetanse innen HR/Personal i en periode HR kompetanse og ressurser i forbindelse med vekst/opp- kjøp/fusjon/virksomhetsoverdragelse eller ned-bemanning Midlertidig kritisk ressurssituasjon, for eksempel inntil ny person er rekruttertIndividuell lederstøtte/coaching Langvarig sykefravær/permisjon Kartlegging og støtte i organisasjonsutviklingsprosesser

Gjennom tjenesten får du også tilgang til vårt kompetansenettverk. Vi har samarbeidspartnere innen bemannings- og rekrutteringsselskaper, juridisk ekspertise samt økonomisk rådgivning i Norden og best practise.

Ta kontakt for et uforpliktende møte!

Adm.dir Elina B. Bjørck tlf: +47 916 65 046, [email protected] Partner/rådgiver Charles Jensen, +47 474 63 940, [email protected] Din HR-partner!

www.hrhuset.no 36 LIV & LEDELSE NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Jan Spurkeland Søvnløs are natten har verdensrom, sa André Bjerke. Mine netter har tom- rom. Jeg er voksen, nå. Betaler husleie for et skap fullt av sko. Jeg har Ben katt. Han vil alltid ut akkurat i det jeg sovner. Jeg har kanin. Ikke spør meg hvorfor. Kaninen var søt. Jeg har barn. Herregud. Jeg som alltid har skydd ansvar. Jeg som er dronningen av lakenskrekk. Jeg, som kan mest om hvordan bli fullest på kortest mulig tid, som alltid kan skaffe en taxi, jeg, som alltid griper mikrofonen og synger skjærende og falsk. For to Lisa uker siden satt jeg bakfull på en bryggekant. For tre uker siden sjanglet jeg Wade hjem fra nachspiel. For noen måneder siden sto jeg i fjæra et sted i Norge og sminket meg, for å skjule sporene fra natten og kvelden og nachspielet, før jeg tok bussen hjem. (Og hvis jeg har glemt hva du het, er det sikkert ikke din skyld). Det kan ikke være lenge siden jeg sto utenfor gjerdet og klinte med han jeg trodde var mitt livs kjærlighet, selv om Terje han hadde en kvise i den ene Borg MER ENN tinningen og jeg hadde tannre- gulering. I går, tror jeg. Jeg ser meg i speilet og ser bare meg. Hverken eldre eller klokere, og JOBBEN hvor kom alle rynkene fra? De fl este jeg kjenner er gift, skilt Av BERIT og gift igjen. Eller bare sambo- BERTLING ere, for da er det lettere å bryte Ellen CAPPELEN opp og noe har man da lært på Kjos-Kendall veien. Berit Bertling Cappelen er forfatter med yrkeserfaring fra Jeg er hverken ensom eller markeds føring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og litteratur. frustrert, men jeg trodde de Hun bor i Oslo og har to barn. voksne satt med svarene. Nå E-post: [email protected] vet jeg at de voksne var akkurat Jeg vet ikke, jeg. Er det noe jeg er stolt av, er det at jeg i alle fall til en viss som oss. Bare eldre. grad, fi kser livet mitt selv. Jeg er kanskje motvillig voksen, men jeg sørger Var det alltid slik? Eller har vi glemt noe generasjonene før oss, visste? for tak over hodet til meg og mine, mette mager og rene klær. Jeg liker I en bok jeg leste en gang, skrevet av Frank Herbert, sto denne setningen: ikke å stå alene med ansvaret, tvert om. Men det å ta ansvar, gjør at jeg Morten «Seek freedom and become captive of your desires. Seek discipline and føler meg fri. Jeg klarer ikke å se at et liv som båtloffer gir noen som helst Müller-Nilssen fi nd your liberty». Kan det være at vi, vår generasjon, er så opptatt av frihet slags frihetsfølelse. Det er forskjell på fl ukt og frihet. og evig ungdom at livet liksom glipper mellom fi ngrene våre? Det slår meg med en viss tyngde at det å ikke velge, også er et valg, og at De siste tiårene har i stor grad handlet om å drepe alle -ismene, -ideolo- ikke-valg snevrer inn der bevisste valg åpner opp. Hvis du aldri velger noe giene og religionene. Noen sier det er fordi ideologiene og -ismene er opp- og alltid fl ykter, blir du da til slutt stående igjen med ingenting? fylt, ettersom målet de delte var visjonen «frihet fra sult, kulde og tørst». I Slik ligger jeg og tenker, helt til jeg tenker at nå burde jeg sove. Virke- vårt velfødde hjørne av verden har fl ertallet oppnådd frihet. Spørsmålet er lig. Klokken er halv fi re. Ungene skal på skolen i morgen. Og jeg tenker at selvsagt hva vi gjør med den. fi losofene for lenge siden, de hadde sikkert ikke barn som måtte vekkes, Jeg gikk på kino med en venn. Vi så «Mamma Mia». Jeg lo så jeg holdt på fores, ha matpakker smurt og ullundertøy på, før fi losofen fulgte dem til Gry å trille av stolen. Etter forestillingen, sa han: -Tenk så herlig å bare stikke av skolen. Filosofene satt bare der og fi losoferte, de, uten at noen kalte dem Espedal til en gresk øy, og loffe rundt resten av livet. Slippe alt ansvar, for godt. late og giddaløse fordi de ikke gjorde noe matnyttig.

NAF Trafi kkopplæring tilbyr Sikkerhetskurs på bane til næringslivet Opplæring for bedrifter: Sikkerhetskurs på bane

Tryggere kjørestil – Lavere risiko – Færre skader – Reduserte bilkostnader • Tryggere kjørestil • Riktig bruk av bilens • Lavere risiko tekniske utstyr • Færre skader • Fornøyde ansatte • Reduserte bilkostnader

Kontakt NAF Trafi kkopplæring: trafi [email protected] eller ring 93 49 03 10

NAF Trafikkopplæring

www.naf.no Se nyhetene i en større sammenheng

Hver fredag gir ukeavisen Ny Tid deg et globalt innsyn i de viktigste hendelsene i Norge og verden. Gjennom journalistikk, analyser og kommentarer dekker vi blant annet politikk, sakprosa og fi lm ved å sette begivenhetene inn i en større sammenheng. Ring tlf: 22 310 480 2 mnd for send en sms med NT til 2007 eller send en e-post til [email protected] 99,- 38 NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Lastebiler på tomgang Lastebiltransport 2. kvartal i mill. tonnkm X Norske lastebiler fraktet 19,9 prosent færre varer i 2. kvartal i år enn i samme peri- Nasjonalt 3274,1 ode i fjor. Nedgangen var størst for transporter '08 NÆRINGSLIV innenlands, med 21,3 prosent, mens transport- Internasjonalt 1783,7 arbeidet utenlands gikk ned med 13,6 prosent. Totalt ble det utført et transportarbeid på 4,4 milliarder tonnkilometer i 2. kvartal Nasjonalt 2779,8 i år, fordelt på 3,5 milliarder tonnkilometer '09 Internasjonalt 1408,8 innenlands og 0,9 milliarder tonnkilometer & NYSKAPING utenlands. I alt 68,1 millioner tonn gods ble 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 transportert i denne perioden. Kilde: SSB Grønne gründere på Hadeland ALLE FOTO: ØYVIND RISVIK Tradisjon og småskala arbeid i å søke kunnskap over hele Europa. Vi prøvde og feilet og gjorde preger bondegründerne mange tabber. Etter hvert kom på landbrukskommunen kunnskapen. Nå har vi en brukbar og allsidig produksjon. Gran i Oppland. – Vi prøver å etterligne naturen for å få ting til å fungere. Jo mindre ØYVIND RISVIK vi tukler med ting, jo mer ordner risvikmedia.no naturen det slik at det fungerer. På Aschim Vestre bølger kornå- For de fl este er Gran kommune på krene så langt øyet rekker. Hadeland best kjent for sine vakre – Her i Norge er det egentlig søsterkirker og Halfdan Svarte som ikke naturlig at det vokser korn, sier gikk gjennom isen på Randsfjor- Johan Swärd. – De vokser ikke vilt, den. Men for de med økologisk sin- men stammer fra steppene i Sen- nelag, og like mye sans for økologisk tral-Asia. Bøndene i Norge forsøkte jordbruk og annerledes bakverk, å etterligne disse steppene, og det er ekteparet Kristin (52) og Johan er derfor våre kornslag, som bygg, Swärd (57) på gården Aschim Ves- rug og hvete kommer derfra. Da tre i Brandbu et nytt, utradisjonelt jordbruket kom hit for fem tusen og spennende bekjentskap. Maken år siden, var det bygg det dreide til engasjement for et alternativt seg om. jordbruk og rare kornsorter skal Johan Swärd er en engasjert man lete lenge etter. kornbonde. Han har mange baller i – Vi skal levere gården og Jorden luften, med å utprøve nye kornslag, tilbake til våre barn, bedre enn den holde kurs og foredrag og å få mel- gangen vi overtok den, sier de entu- sortene sine ut på markedet. En siastisk. kamp som synes både tøff og uover- Historien om gården Aschim siktlig. Det er ikke mange utsalgene Vestre er lang. Den ble sannsyn- han får lov til å selge sine produkter – Interesse for kulturhistorie gjør at vi har dyrket gamle kulturplanter, sier ligvis bygget på midten av 300-tal- i. Derfor har han egne poser og opp- Kristin Swärd på gården Aschim Vestre. let, bare noen århundrer etter Kristi skrifter. Og en takknemlig «menig- fødsel. Slekten som driver gården het» med likesinnede. dyrker stammer sannsynligvis fra ken, fargen og holdbarheten. Vi bru- i dag kom hit for mer enn 500 år yngre steinalder eller bronsealder. ker helst andre vekster for å gjødsle, siden. Gården var Kristins mors 150 År gammelt korn – Jeg fi kk tak i prøver av den det som kalles grønn gjødsling. barndomshjem og hennes paradis – Vi har lenge interessert oss for gamle svedjerugen, som fi nnene helt til hun fylte 15 år. Hver som- kulturhistorien, sier de begge. tok med seg da de etablerte seg på Låner jorden av våre barn Johan og Kristin Swärd dyrker mange mer tilbrakte hun hos sin bestefar – Vi har derfor dyrket gamle kul- Finnskogen. Svedjerug er helt spe- Vi ønsker et bærekraftig landbruk, Denne typen er svedjerug, et kornslag og onkel, som eide gården. turplanter, både grønnsaker, pote- sielt, den ble dyrket der de svidde av som skal være så rikt som mulig. Kristins mor hadde giftet seg ter og korn, fortsetter skogen for å få bedre Våre barn og barnebarn skal også i Sverige, og familien fl yttet mye Kristin Swärd. For ti jordsmonn. Mitt spe- en gang kunne bruke jorden vi rundt omkring i nabolandet. En år siden begynte vi å «Vi prøver sielle svedjerug stam- dyrker. Vi er opptatt av mangfold, dag grep Kristins tante tak i «odels- samle et stort antall mer fra Russland, og og det får jeg ikke hvis vi forgifter Swärds jenta» og spurte om hun ville drive kornsorter, som vi har å etterligne var grunnlaget for jorden. gården. fått fra Nordisk Gen- naturen for Finnskog-kulturen. – En gourmetkokk vil ikke ha Enkorn: Det opprinnelige – Da hadde vi allerede giftet bank. Johan har testet Kristin og Johan varer som ikke smaker. Mat skal kornslaget, som fi nnes i viltvok- oss, forteller Kristin Swärd. – Både over 40 kornsorter, å få ting til Swärd har satset på smake. En god matopplevelse er sende form. Har en særegen og Johan og jeg var interessert i dette, men produserer bare å fungere.» urkorn, som emmer en blanding av lukt, smak, syn og kraftig smak. Melet blir gulaktig og utdannet innen, skog- og jord- 10–12 sorter. Men jeg og enkorn, sammen sosial kontakt. Jo mer farge og jo på grunn av det høye protein- bruk. Derfor var avgjørelsen lett: vet hvordan alle skal med havrehvete, rug mer duft, jo bedre er det. innholdet. Johans enkorn: Vit Vi prøver oss! Vi tar sjansen! Like dyrkes. Jeg kan nesten og bygg. Melet maler – Nå har vi også rettet oss inn Gotland. etterpå satte vi nøklene i døren på si at jeg har min egen genbank her bonden selv på en liten steinmølle mot biodynamisk jordbruk, etisk Emmer: En krysning mel- vår egen gård. på Aschim Vestre. Vi har brukt tid i stabburet, med steiner som gjør forbruk og fair trade, sier Kristin og lom enkorn og viltvoksende på å prøve ut disse sortene. melet mykt og som gir en større Johan Swärd. – Mitt konsum skal gress. Har korn som er dekket Langt øyet rekker – Vi har først og fremst interes- oppsugningsoverfl ate enn det ikke gå ut over andre. Vi skal levere av kraftig skall, som man må – Jeg er så gammel at jeg tilhører sert oss for de mer opprinnelige industrimalte meles som males på gården og Jorden videre, bedre enn fjerne før det blir malt. Emmer 68-generasjonen, sier Johan Swärd. sortene, det vil si sorter som ikke tradisjonelle stålvalser. den gangen vi overtok den. Vi bare kalles durumhvete når det er – Og Kristin er meget miljøbevisst. er blitt aktivt foredlet fram. Det er – Vi dyrker dessuten våre produk- låner jorden av våre barn. Vi eier «nakent», det vil si uten skall. Da vi kom hit, lå det i kortene at sorter som er mer enn 100–150 ter uten kunstgjødsel. Bruker vi for ikke, det er et felles gode som vi Johans emmer: Gotland vi skulle drive økologisk. Vi la mye år gamle. De eldste sortene vi nå mye nitrogen, så hemmer vi sma- bare forvalter i øyeblikket. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 39 Indikator for verdenshandelen Utenrikshandel med varer Verdens- 300 Eksporten øker 180 X Norsk eksport øker igjen. 170 lattformer jep handelen ol 250 Volummessig økte den med 4,4 g 160 ort utenom skip o X Grafen viser Imp at verdens- prosent fra 2. til 3. kvartal, og det 150 råolje og urgas 200 mer, nat s handelen tar seg opp igjen, om var ifølge Statistisk sentralbyrå tfor 140 t u/skip, olje plat enn ikke i samme tempo som i vekst i de fl este varegrupper. Eksp or 150 130 perioden før krakket. Det er en På grunn av fallet tidligere i år, 120 av årsakene til at Norges Bank ligger imidlertid eksportnivået lattforme 100 sport utenom skip og oljep r valgte å sette opp styringsren- fremdeles lavere enn ved begyn- 110 Ek ten, og er altså at kraftig tegn 50 nelsen av året. 100 på at verdensøkonomien er på Du ser av grafen at også impor- 90 20022003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20072008 2009 0 80 vei ut av bølgedalen. Indeks, januar 2002=100 Kilde: Norges Bank ten er i ferd med å ta seg opp igjen. Sesongusterte volumindekser, 2000=100 Kilde: SSB

Andre bakedag – brøddeig Rugbrød 6 dl temperert vann 15 g salt 500 g sammalt speltmel 300 g rugmel på surdeig 1 porsjon fordeig Bland 1 dl rugmel med 1 dl Bland vann, salt og mel lunkent (37 grader) vann til løs sammen. Bland deretter graut. Dekk over med et hånd- fordeigen i. elt deigen godt kle. La blandingen stålunt i ca. gjennom, ikke tilsett mer mel 1–2 døgn. Deigen skal da boble enn nødvendig. Deigen skal svakt og ha en syrlig duft. være så myk at den så vidt er mulig å arbeide med. Denne surdeigen kan enten La deretter deigen hvile brukes direkte eller spares ca. 1 time med håndkle over. inntil en måned på glass med Del den deretter i to like store lokk i kjøleskap. brød. De skal heve et lunt sted til de ca. dobbelt så store. Brø- Første bakedag – fordeig dene bakes i 200 – 220 grader 1,5 dl temperert vann i ca. 1,5 – 2 timer. De skal være 125 g rugmel gylne ovenpå og under. Ca. 1 dl rugsurdeig Deigen kan også tilsettes to Bland vann og rugmel til en løs teskjeer kummen, anis, fenni- grøt, tilsett surdeigen. Deigen kel eller knust koriander. Hvis skal ha en slik konsistens at den man ønsker høye brød kan kan renne langsomt mellom man bruke brødformer. fi ngrene,nggrreennee, utenuten atat denden likevellikevel er foror tynn.tynn. Ta 1 dl surdeisurdeigg og sett i kjøleskapet. Fordeigen skal stå ett lunt sted i 12–14 timer.

10 tips for gode brød 1 Bak med de gamle nordiske på, det kan ende med at du kornsorter som blant annet kjører deigen i stykker, slik enkorn, emmer, spelt, bygg, at den skiller seg til en sup- havre, rug og Dala lant- peaktig masse. Den deigen ulike sorter korn – først og fremst av de opprinnelige sortene som er mer enn hundre år gamle. som fi nnene tok med seg da fl ere av dem kom og bosatte seg i Norge. hvete. Det er sunnere og har kan ikke reddes. mye bedre smak enn almin- nelig hvete. 7 Deigen er perfekt når du kan strekke den ut, slik at den 2 Bruk alltid økologisk mel. nesten blir gjennomsiktig. 3 Kjøp ferskt mel, eller kjøp en 8 Gi smaken mulighet til å spennende kornsorter melkvern og mal selv. utvikle seg. La deigen kald- Spelt: En krysning mellom og smaksmessige egenskaper. Naken seksrad: En «naken» 4 Lag din egen surdeig. Hjelp heve natten over i kjøleskap. emmer og gress. Den nakne Johans hvete: Dala lanthvete byggsort, i motsetning til all den litt på vei med å tilsette 9 Etterhev deigen to-tre timer, formen for spelt er hvete. Den og Møystad. bygg som blir dyrket i dag, og et par gram gjær. den skal ikke slås ned igjen. gamle sorten av spelt har en glu- som har dekkskall. Før midten av Svedjerug: Den rugsor- 5 ten som er mer lettfordøyelig for 1800-tallet var nakne sorter det Jo bløtere deigen er, jo safti- 10 Sett deigen i varm ovn. Bruk ten som kom til Norge på gere blir brødet. mennesker enn den vi fi nner hos 15 – 1600-tallet med de fi nske vanligste, for på den tiden ble eventuelt en bakesten og moderne hvete. Johans spelt: Vit innvandrerne som bosatte seg bygg brukt som menneskemat. 6 Elt deigen lenge. Bruk en la brødet kjøle seg på en Gotland, Oberkulmer Rotkorn og på de forskjellige Finnskogene. Nakent bygg har mer smak og kjøkkenmaskin, men pass bakerist. Golden. Sorten er meget gammel og fl ere næringsstoffer enn avskallet byggryn. Denne nakne byggen Hvete: Konkurrerte under mid- ble sådd på svedjeland (brent egner seg meget godt å bruke delalderen ut spelten og emmern. skogbunn). Den er helt overle- som «naturris», fordi den har en Aschim Vestre Moderne hvete er foredlet slik at gen alle andre kornslag når man kraftigere smak. den har gode baketekniske egen- skal lage surdeigsbrød. Den har Vil du vite mer om Kristin og Johan Swärds spennende kornproduksjon? skaper ved industribakst, men ekstremt høyt innhold av protein De tar gjerne imot besøk. Adresse: Aschimlinna 213, 2760 Brandbu har dårlige ernæringsmessige og mineralstoffer. Telefon 61335543 – e-mail [email protected] 40 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: MIKRO-IDÉ AS Konsulenthjelp østfra: SPAR TID ved oppstart Du kan spare tid og penger på å samarbeide med konsulentselskaper fra Øst-Europa, men pass deg for fellene, sier gründeren Terje Instefjord.

AV BÅRD ANDERSSON [email protected] Mikro-Idé ■ Norsk konsulentselskap Han er mannen bak konsulent- som tilbyr assistanse til selska- selskapet Mikro-Idé AS. Han sier per som ønsker å benytte seg at samarbeid med utenlandske av bruk av teknisk personell fra konsulentselskaper kan bidra til Øst-Europa at gründere og småbedrifter får ■ Bedriften har tilgang til tilført verdifull kompetanse ved fl ere hundre ingeniører og behov. Han har selv lang erfaring IT-konsulenter innen data, med outsourcing av produksjon elektronikk og mekanikk til Litauen. ■ Mikro-Idé bistår med plan- – Dette gir raskere fremdrift og legging, administrasjon og kortere time-to-market. Du tren- oppfølging av prosjektene ger heller ikke vente på å få ansatt eller fristilt egne folk, sier han. Instefjord har startet fl ere – Sammen med en bred inter- bedrifter. nasjonal erfaring hos de samarbei- – Etter å ha jobbet med pro- dende selskapene, sikrer dette god duktutvikling i fl ere forskjellige kvalitet og framdrift, sier han. bedrifter, både som gründer og ansatt, har jeg erfart at mange av Utfordringer de samme problemstillingene og Ifølge Terje Instefjord er det like- utfordringene går igjen begge ste- vel utfordringer knyttet til sam- der, legger han til. arbeid med utenlandske konsu- lentselskaper. Han mener det er Fleksibilitet viktig at gründere tar høyde for – Det østeuropeiske skolesystemet er kjent for å holde et høyt nivå, og selskapene har bred internasjonal erfaring. At prosjekter kan bemannes opp disse før de eventuelt inngår slike Dette sikrer god kvalitet og framdrift for norske gründere, sier Terje Instefjord i Mikro-Idé. og ned etter behov, er en fordel typer samarbeid. Instefjord trekker fram. Han – Gründere har ofte et sterkt dette problemet, ettersom min mekanisk utstyr og mekaniske mener dette er kostnadsbespa- eierskap til ideene og prosjektene samarbeidspartner er registrert komponenter, forteller han. I til- Fordeler for rende. sine. Derfor er det viktig å etablere i EU-landet Litauen. Da unngås legg utføres grafi sk design og gründere – Mine erfaringer med disse et samarbeid hvor gründeren føler mange potensielle problemer kvalitets kontroll. Instefjord legger ■ Nødvendig kompetanse løsningene er at de gir enklere og at hans interesser blir ivaretatt og fordi landet må forholde seg til til at konsulentene som benyttes er tilgjengelig eksternt ved billigere fi nansiering samt mulig- sikret. Dette har jeg selv erfart, EUs lovgivning, sier han. ved lokal jobbing i Norge hentes behov, slik at produktutvikling het for mer rasjonell gjennom- sier han. fra Litauen. kan startes tilnærmet umid- føring. Når du har behov for færre I tillegg mener han at prosjek- Forskjellige fagfelt – Disse kan benyttes som van- delbart etter oppstarten lokalt ansatte, får du også enklere tene må spesifi seres og doku- Ifølge Instefjord er kompetansen lige norske konsulenter, på grunn ■ Behov for færre ansatte i og billigere oppstart og drift, sier menteres bedre enn det gründere hos utenlandske konsulenter bred. av at Norge er inkludert i EUs tje- oppstartsfasen Instefjord. vanligvis gjør i en hektisk opp- Det kan skaffes personell innen nestedirektiv, sier han. ■ Fleksibilitet. Ekstern startfase. mange forskjel- For outsourcing og større bemanning kan reguleres opp God kvalitet – Selv om dette lige fagfelt, og til prosjekter brukes ressurser fra og ned etter behov Han har brukt et annet fi rma setter krav til grün- forskjellige typer Hviterussland, der de tekniske ■ Konsulentene kan styres fra til å formidle tjenestene han får deren, er det en «Det viktig prosjekter. Dette miljøene er større enn i Litauen, Norge. De fungerer som en utført av sine samarbeidspartnere viktig og positiv gjelder også i tek- tilføyer han. å etablere et gruppe egne ansatte lokalisert i Litauen. bieffekt av outsour- nologitunge og mer på et avdelingskontor i et – Det har vært en positiv cing. Den bidrar til samarbeid hvor forskningsrelaterte Ønsker gründere annet land erfaring, med rask og profe- å heve kvaliteten prosjekter. Instefjord legger ikke skjul på gründeren ■ Tidligere markedsintro- sjonell respons og god kvalitet på sluttproduktet, – Slike prosjek- at Mikro-Idé lever godt av å ha duksjon, på grunn av raskere til fornuftig pris. Det tekniske understreker han. føler at hans ter håndteres best gründere som kunder. Hoved- oppstart nivået på lokalt ansatte er høyt, i samarbeid med tanken bak konseptet til bedriften interesser blir ■ Lavere kapitalbehov gir og de har en positiv serviceinn- Ulike juridiske lokale universite- hans er å tilby eksterne ressurser enklere fi nansiering stilling. Den samme serviceinn- systemer ivaretatt og ter og forsknings- blant annet til oppstartfi rmaer. ■ Gründerne får frigjort tid til stillingen og kompetansenivået Instefjord sier miljøer, sier han. Vår erfaring er at gründere på sikret.» fi rmabygging, salg og mar- har jeg erfart hos min nåværende at de juridiske Instefjords denne måten unngår en del vanlige kedsaktiviteter samarbeidspartner. Responsen systemene i Øst- bedrift samar- forsinkelser og kostnadsoverskri- ■ Produktutviklingen kan er både rask og kvalifi sert, kon- Europa ikke er på beider med en delser i oppstartfasen av et prosjekt. helt eller delvis outsources staterer han. høyde med de vestlige. Du kan gruppe konsulentselskaper, med Dermed reduseres både perioden permanent Han legger til at tilnærmet lik få problemer hvis du ikke gjør til sammen over 300 ingeniører med negativ inntjening og til- tidssone (én times forskjell, red. hjemmeleksene. Han forteller og IT-eksperter, samlet i en fel- hørende kapitalbehov, sier han. anm.), gode engelskkunnskaper om Telenors erfaringer, som han les organisasjon, Altabel. Bedrif- Han legger til at to forhold punkt for markedsintroduksjon. hos konsulentene og relativt små fi kk høre på et seminar om out- ten har hovedkvarter i Vilnius i som ofte underestimeres i tids- Ved å outsource hele, eller deler kulturforskjeller har vært viktig sourcing tidligere i år. Konklusjo- Litauen. og kostnadsanalyser, er tiden det av, produktutviklingen, vil denne for en effektiv dialog. nen var at det ved en rettslig tvist – Kjernegruppen dekker pro- tar å bemanne opp et nytt selskap kunne starte kort tid etter opp- Instefjord påpeker at det øst- ikke er sikkert at du får rett, selv gramvareutvikling, design, kon- og gjennomføre nødvendig pro- start, tilnærmet uavhengig av til- europeiske skolesystemet er kjent om du etter norsk rettspraksis struksjon og programmering av duktutvikling. gangen på egne ressurser. Både for å holde et høyt nivå, særlig på skulle hatt det. kretskort, elektriske apparater, – Dette er faktorer som direkte tid og kostnader vil dermed kunne tekniske fag. – Jeg har selv sluppet unna mikrokontrollerbart utstyr samt påvirker både kostnader og tids- spares, i forhold til å måtte vente UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 41 Trening er en uvurderlig skatt! ldri før har det vært så stort fokus på Økonomi trening som et bindeledd mellom Aarbeid, fritid og familie. Sammenhen- Eksperter ved revisjons- gen mellom helse og produktivitet er åpen- bar! Men hva med skatten? Kan arbeidsgiver huset BDO Noraudit Oslo dekke slike utgifter? Kan du, som ansatt, skriver månedlig om motta dette skattefritt? økonomi, ledelse og Trening gir god avkastning! andre saker som er viktig Trening frigjør endorfi ner i kroppen som gir deg overskudd, bedre humør, økt velvære og, for nystartede bedrifter. på litt lengre sikt, bedre helse, produktivitet, redusert sykefravær og, ikke minst, økt uthol- denhet, som igjen gir garantert avkastning både på jobb og hjemme. En klar sammenheng altså mellom din produktivitet og helsemes- sige tilstand.

Trening er nyttig for arbeidsgiver! Men til tross for den enorme nytte arbeids- Kristian Skibenes giver har av økt treningsfokus, møtes dette Siviløkonom likevel med strenge krav om beskatning når kostnadene skal dekkes for de ansatte. Hvilke skatteregler gjelder egentlig for arbeidsgivers dekning av kostnader til ansattes trening? om de har et personlig medlemskap, vil dette Jeg bare spør! Hva kan du motta skattefritt? medføre skatteplikt. Ingen tvil om at det fi nnes muligheter altså, Dette er skattefrie, «rimelige velferdstiltak» men den ensomme rytteren som vil ha dek- knyttet til trening: Når arbeidsgiver leier helsestudioet for ket kostnaden sin til morgen eller kveldstre- 3 bestemte tidsrom i uken, og det har preg ningen på Spenst, Easy Life, Sats, Elexia eller Trond-Morten Lindberg Når arbeidsgiver selv innreder eller leier av å være et fellesarrangement. tilsvarende – og som får det – vil fremdeles bli Partner og statsautorisert 1 eget trimrom. beskattet. Bare inntil videre håper vi. revisor Når arbeidsgiver leier inn en instruktør Og spørsmålet må da bli: Vil vi eller vil vi Når arbeidsgiver dekker bedriftsmedlem- 4 eller fysioterapeut som skal trene selska- ikke? Gjøre Norge friskere, mener jeg. Hva er 2skap hvor det arrangeres et felles opplegg for pets ansatte i bedriftens lokaler. mest lønnsomt? Å stå knallhardt på skatteplik- de ansatte. Forutsetning: Alle, eller en betyde- ten for denne typen velferdstiltak, eller bidra til lig gruppe, ansatte har en reell mulighet til å Bedriftsidrettslag: De utgifter som et friskere, mer motivert og produktivt miljø på benytte seg av tilbudet, og det er organisert 5 arbeidsgiver dekker gjennom bedriftsi- jobben og hjemme gjennom skattefri trening fellestreninger. Dersom bruken innebærer drettslaget til f.eks. startkontingent, utstyr, leie dekket av arbeidsgiver? at de ansatte stilles i samme situasjon som av hall el. er skattefrie for de ansatte. Jeg vet ikke svaret – jeg bare spør …

Kontorutforming som kompetansestrategi I OMSTILLINGSTIDER! Åpen kontorløsning kan gi betydelige gevinster både for den enkeltes kompetanse og for organisasjonens eff ektivitet. Mulighetene til å bedre virksomhetens økonomiske målsettinger ligger i økende grad i å involvere og motivere organisasjonen. Mouversi as er veileder i prosesser i virksomheter som ønsker å bruke kontorutforming som et hjelpemiddel for endring og utvikling av organisasjonen. Våre tjenester omfatter:

Prosessveiledning Relokalisering Team- Leietaker- Våre prosesser bygger på en tydelig Vi har den kompetanse som utvikling rådgiving målsetting og delaktighet hos alle i er nødvendig for å sikre Noen team lykkes bedre Vurderer virksomheten organisasjonen. våre kunder mot høye og enn andre. å fl ytte til nye lokaler? uventede fl yttekostnader. Valg av fremtidige Vi legger vekt på å utvikle det Det enkle svaret er at de Vårt konsept baserer seg på kontorlokaler er en viktig riktige innhold og å avklare fordeler team som lykkes evner å at vår kunde kan ha fokus på strategisk beslutning. Vi og ulemper med å jobbe i åpen utnytte ulikhetene. kontorløsning. sin kjernevirksomhet i hele tilbyr tjenester som skal fl ytteprosessen. Vi tilbyr kurs og prosesser kunne gi dere et godt Vi arbeider ut fra for å utvikle gode team. beslutningsgrunnlag. anerkjente prinsipper for organisasjonsutvikling. Vi er Belbinlisensiert.

Kontaktinfo: Mouversi as, Fjordgt 9b 7011 Trondheim, Sandakerveien 24C, 0473 Oslo, Tlf; +4793201177 www.mouversi.no mail; [email protected] 42 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 38 – FREDAGFRE 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Følg Børsspeilet på grunder.no Nye porteføljer Korreksjon eller ei? hver 14. dag Oktober ble ingen resultatoverraskelsene i Norge og fortsatt stigende arbeids-ds- – særlig i de mindre selskapene, ledighet, sier Håkon Sætre.e festmåned på Oslo påpeker Myrseth. – Vi mener at det er en fordel Børs. De fl este å ha et nyansert bilde i forhold til Korreksjon? børsutviklingen. Man bør også selskapene har levert – Etter en tid med god kursopp- huske hva som var utgangspunk- gang, er spørsmålet nå om mar- tet ved begynnelsen av året. Flere resultater som er kedet står foran en korreksjon fryktet, og med rette, et totalt bedre enn ventet, men eller ikke, sier aksjemegler Rolf sammenbrudd i det fi nansielle Otto Hansen i Sparebanken Nord- systemet. Nå synes markedet å bedringen skyldes i Norge Securities. ha priset bort de mest negative – Etter en tid med god kursoppgang, er spørsmålet nå om markedet Han mener børsen fortsatt scenarioene. Dermed er det riktig står foran en korreksjon eller ikke, sier aksjemegler Rolf Otto Hansen hovedsak kostnadskutt. i Sparebanken Nord-Norge Securities. påvirkes av resultatperioden, at kursene skal stige i en periode. Det store spørsmålet er men understreker at makrotall, Vi tror ikke korreksjonen vi ser nå april/mai, og at trenden fortsatt mende uker og måneder. om markedet står foran sammen med utviklingen i olje- er begynnelsen på et kraftig lang- er stigende både på kort og mel- – Oktober og november er van- prisen og endringer i dollarkursen siktig fall i markedet, konkluderer lomlang sikt. ligvis svakt negative på børsen. en betydelig korreksjon vil styre utviklingen på Oslo Børs Delphi-forvalteren. På vei opp er det teknisk mot- Men fra 21. november og fram til i aksjekursene, fremover. stand ved 350 og 400 poeng, mens begynnelsen av juni har indek- – Når det er uro i markedet, er 21. november-effekten det på nedsiden er motstand ved sen steget gjennomsnittlig 16,8 eller ikke. det som vanlig noen som mener Forskningssjef Geir Linløkken i 310 poeng. prosent de siste 27 årene, fortel- vi står foran en kraftig korreksjon. Investtech peker på at hovedin- Hausseindeksene viser ler Linløkken, som har et positivt AV FRODE HAUKENES Argumentene er for høy verdi- deksen har gitt langsiktige kjøps- at fl ertallet av investorene er syn på markedet både på kort og [email protected] vurdering på løpende multipler signaler siden månedsskiftet optimistiske i forhold til kom- mellomlang sikt.

– Resultatsesongen for tredje kvartal er i ferd med å nærme Forrige portefølje Ny portefølje seg slutten, og i likhet med andre Kurs Kurs Kurs Selskap Beløp 20. okt 3. nov Resultat Selskap Beløp 3. nov kvartal har de positive overraskel- sene vært i fl ertall, sier portefølje- Analysesjef Stig R. Myrseth, Orion Securities forvalter Håkon Sætre i Delphi Aker 64218 159,45 146,86 -5 071 Aktiv kapital 57798 41,80 Fondene. Kitron 64218 2,74 2,44 -7 031 Kitron 57798 2,44 Sætre understreker at dette i Rec 64218 42,16 31,73 -15 887 Simrad Optronics 57798 4,32 hovedsak skyldes kostnadsbespa- Simrad Optronics 64218 4,17 4,32 2 310 Simtronics 57798 2,28 relser i USA, samtidig som det er -25 679 tendenser til bedre etterspørsel og Denne runden 131 192 større lagerbygging. Hittil i år 231 192 – Selv om analytikerne ikke Kapital til investering fanget opp dette på forhånd, er det tydelig at markedet gjorde det, Forvalter Håkon H. Sætre, Delphi Fondene forklarer han. – Oktober ble ikke Norwegian Property 39696 11,35 11,07 -979 BWG Homes 35558 13,64 noen festmåned, og selskapene PGS 39696 62,60 53,23 -5 942 Norwegian Property 35558 11,07 som leverte under forventning ble Sevan Marine 39696 10,60 9,08 -5 692 Q-Free 35558 22,85 straffet med betydelige kursfall, 39696 32,75 27,03 -6 933 35558 37,68 sier Sætre. Songa Storebrand Storebrand 39696 38,80 37,68 -1 146 Telenor 35558 73,30 Bedre enn ventet Denne runden -20 692 Orion Securities har gjennom- Hittil i år 77 788 gått rapportene til 62 selskaper Kapital til investering 177 788 og funnet at resultatene før skatt og avskrivninger (EBITDA) i gjen- Aksjemegler Arne Wessel-Berg, RS Platou Markets. nomsnitt er 3,3 prosent bedre enn Grieg Seafood 35526 12,90 13,09 523 ABG Sundal Collier Holding 34518 7,41 meglerhusets estimater. Marine Harvest 35526 4,34 4,15 -1 555 Grieg Seafood 34518 13,09 Fortjeneste per aksje, EPS, er Northern Offshore 35526 8,48 8,51 126 Northern Offshore 34518 8,51 6,9 prosent bedre enn ventet. Men 35526 3,89 3,58 -2 831 34518 22,85 tallene viser også at selskapenes Rocksource Q-Free 35526 134,95 130,00 -1 303 34518 73,30 omsetning er 3,8 prosent lavere Wilh. Wilhelmsen Telenor enn man hadde regnet med. Denne runden -5 041 – Om vi ser på de 20 største Hittil i år 72 590 selskapene, er det kun fem som Kapital til investering 172 590 har levert svakere EBITDA enn våre estimater. Gjennomsnittet er Forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.com 4,4 prosent bedre enn estimert, Hurtigruten 37568 1,70 2,39 15 248 Hurtigruten 42250 2,39 mens omsetningen er 3,4 prosent 37568 18,82 17,16 -3 314 42250 8,51 bedre. EPS i disse selskapene er Jinhui shipping Northern Offshore 16,8 prosent bedre enn forventet, Northern Offshore 37568 8,48 8,51 133 Nutri Parma 42250 2,48 opplyser analysesjef Stig Myrseth Scandinavian Property 37568 1,41 1,66 6 661 Scandinavian Property 42250 1,66 i Orion Securities. Denne runden 18 728 – Det er verdt å merke seg at økt Hittil i år 69 000 omsetning – ikke kostnadskutt – Kapital til investering 169 000 er hovedårsaken til de positive Økonomisk Rapports superportefølje Northern Offshore 150077 8,48 8,51 531 Northern Offshore 43031 8,48 Dette er Denne runden 531 Q-Free 43031 22,85 Hittil i år 50 608 Telenor 64546 73,30 Børsspeilet Kapital til investering 150 608 Fem eksperter konkurrerer om å gjøre de beste plasseringene Aksjemegler Rolf-Otto Hansen, Sparebanken Nord-Norge Sec. av 100 000 tenkte kroner. Porte- 24790 53,55 49,28 -1 977 22492 49,28 føljen fornyes i hver vanligvis hver Cermaq Cermaq 14. dag. Kurs er vektet snittkurs Golden Ocean Group 24790 8,60 7,79 -2 335 Golden Ocean Group 22492 7,79 første 2 timer på både kjøp og salg. Norsk Hydro 24790 43,65 37,28 -3 618 Royal Caribbean Cruises 22492 118,76 Hvis noen ønsker det, er det mulig å foreta kjøp og salg tirsdag etter Royal Caribbean Cruises 24790 132,12 118,76 -2 507 Telenor 22492 73,30 en uke. (Nye anbefalinger må da Statoil 24790 142,51 136,45 -1 054 Yara 22492 186,72 komme innen børsåpning tirsdag.) -11 490 Det skal være minimum tre og Denne runden maksimum fem selskaper i porte- Hittil i år 12 461 føljen, men ikke selskaper fra OB Kapital til investering 112 461 Standard. -3 -1

Helse

Langvarig sykefravær kan smitte budsjettet med røde tall

Få de ansatte raskest mulig tilbake på jobb.

If helseforsikring dekker behandling på de beste private syke- husene i hele Norden. Det betyr at fraværstiden kan reduseres til et minimum.

Faktisk venter våre kunder i gjennomsnitt bare 8 dager på behandling.

Les mer på www.if.no/helse

Jon Frode Skirbekk, risikospesialist 7741_0 Inhouse N 44 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SPØR JURISTENE Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. KURS OG Advokatene til FØYEN Advokatfi rma DA svarer. KONFERANSER Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Av advokat Frode Bergland Bjørnstad i FØYEN Advokatfi rma DA. E-post: [email protected] Frode Bergland Bjørnstad OM FORRETNINGSJUSS Julebord Dans til levende musikk!

13. november til 20. desember I god julebordstradisjon - Cloud computing dekker vi opp med et rikt agring av bilder, musikk, dokumen- nødvendig for at sikkerhetstiltaket skal utvalg av kalde og varme ter, snarveier til Internettsider, GPS fungere. IT-sjefer vil verken ha kontroll retter. Hjemmebakst, Lkoordinatene til dine sykkelturer med hva slags kildekode som er brukt, har tidligere foregått ved lokal lagring eller ha muligheten til å foreta seg noe speket, røket, syltet, saltet, på hjemme-pc-en. Et uforutsett behov dersom problemer oppstår. Amazon gravet og marinert. Kjøtt, for tilgang kunne derfor ikke oppfylles. har etter sigende hatt to betydelige fisk, skalldyr, utsøkte Ødeleggelse av lagringsmediet vil også driftsstans knyttet til slike tjenester i år. desserter, konfekt - og god, kunne medføre at verdifullt innhold går Dette får selvfølgelig store konsekven- tapt. Flere og fl ere tjenester kan i dag fås ser for virksomhetene som er avhengig gammeldags julemat! ved at innhold lagres hos ekstern tred- av at systemet fungerer. Julebord, overnatting og jepart via Internett. Også virksomheter Lagres det personopplysninger, kan frokost fra kr 1100,- og bedrifter kan ha behov for slik tilgang. lagringen til og med være i strid med Kampen om bedriftskunder er i full gang. personopplysningsloven. Den nor- Virksomhetstjenestene selges i dag som ske personopplysningsloven har blant hyllevare gjerne under etiketten cloud annet svært strenge regler for over- computing eller Software as a Service. føring av personopplysninger til land utenfor EØS-området. Enkelte leve- Hva ligger i begrepet randører kan tilby lagringssoner som 2090 Hurdal - Telefon 63 95 96 00 - [email protected] «cloud computing»? sikrer lagring innenfor EU-området, Cloud computing knytter seg til proses- men prisene vil da ofte øke. Dersom sering og lagring hos tredjepart av data det behandles personopplysninger, bør på klient-, applikasjons-, plattform- eller virksomheten vite om opplysningene servernivå via Internett. lagres i Norge eller et annet land. Den enkelte virksomhet må også være klar Hva må bedriftsledere særlig passe over at dersom opplysningene lagres på når de vurderer slike tjenester? i andre land, vil andre lands regelverk For ledelsen er dette et spørsmål om kunne påvirke tilgangen og konfi densia- fremtidig valg av tekniske løsninger. De liteten til opplysningene. ulike hensyn og behov i virksomheten leder- må vurderes og avveies mot hverandre Hva kan virksomhetene gjøre kurs (corporate governance). Cloud compu- for å begrense disse ulempene? ting gir fl eksibilitet ved at virksomheten En grundig gjennomgang av brukervil- Personaljuss for ledere effektivt kan øke eller minke lagrings- kårene for slike tjenester er svært viktig. - Oslo i november kapasiteten og antallet lisenser. Dette Krav om tilstrekkelig informasjonssik- redusere kostnadene ved investering i kerhet bør klart fremgå, herunder regu- maskin- og programvare. Cloud com- lering av krav på tilgjengelighet, beskyt- puting gir ofte også god oppetid da telse mot endringer og beskyttelse av Bli bevisst de juridiske rammene du må informasjonen som regel lagres fl ere konfi densialiteten. Dette er også viktig steder. Dette kan også gi en miljøeffekt for å bevare tilliten hos samarbeidsparter forholde deg til som arbeidsgiver! ved at datasystemenes kapasitet utnyt- og kunder. For den enkelte virksomheten tes bedre og energibruken minskes. vil sikkerheten i systemet ofte være van- Kursinnhold: skelig å vurdere. En løsning vil da være å • Styringsrettens muligheter og begrensninger Dette høres jo ut som paradis gå for en sertifi sert løsning. Sertifi sering Påstand: God styringsrett ĺ god personalpolitikk ĺ gode resultater! for enhver uttørket bedrifts- innebærer at lagringsløsningene gjøres økonomi. Stemmer dette, eller til gjenstand for en undersøkelse foretatt • Ferieplanlegging er det egentlig et luftslott? av en uhildet tredjepart. I dag eksisterer Påstand: Smidighet fra lederens side gir langsiktige gevinster! Et luftslott er det ikke, selv om begre- det fl ere sertifi seringsløsninger. • Du trenger flere folk. Hva gjør du? pet kanskje kan indikerer dette. Men Videre må lisensene vurderes – sær- Hvor må du ta hensyn til lovverket og hva kan du bestemme selv cloud computing passer ikke for alle lig spørsmålet om virksomheten gjen- • Når tiden ikke strekker til virksomhetstyper og for prosesserin- nom avtalevilkårene får tilstrekkelig Rammene for arbeidstid og overtid ger av alle typer virksomhetsdata. For beskyttelse i tilknytning til anførsler fra • Permisjoner virksomheter som har store variasjoner tredjeparter om krenkelse av lisenser. i behovet for datakraft, vil cloud com- Selv om virksomhetsinformasjonen Permisjoner – lovfestet VS avtalt i virksomheten puting kunne være en gunstig løsning enkelt kan legges inn, vil leverandørens • Avslutte arbeidsforhold for behandling av mindre forretnings- bruk av lisensbelagt programvare kunne Når kan du avslutte et arbeidsforhold – hvordan bør du gjennomføre sensitivt eller personsensitivt materiale. medføre problemer når virksom heten en oppsigelsesprosess Eksempelvis bruker VG slike tjenester skal fl ytte informasjonen til en annen for levering av fotball via Internett. leverandør. I den grad det er mulig, bør 4 timer, kl 08.30-12.30 Slik situasjonen er i dag, bør imid- informasjonen lagres i formater som BY HOTELL DATO KLOKKESLETT lertid en virksomhet nøye overveie gjør det enkelt å overføre den til andre OSLO SCANDIC KNA 17.11 08.30 - 12.30 risikoelementene før konfi densiell tjenester eller medier. Alternativt bør informasjon lagres i slike systemer. Selv overgangen ved oppsigelse av tjenesten Les mer/meld på: om leverandøren vil kunne investere i være grundig regulert i brukervilkårene. sikkerhetsløsninger som den enkelte www.infotjenester.no eller telefon 07505 virksomhet ikke har råd til, fordi kost- Er cloud computing egentlig nytt? nadene fordeles på alle kundene, vil Cloud computing har mange likheter virksomheten miste sin kontroll med med eksisterende produkter som ASP-

Infotjenester støtter og utvikler arbeidslivet ved å levere kurs og webbaserte sikkerheten. Ofte lagrer leverandørene og outsourcingavtaler. Juridisk sett er fag- og kompetanseverktøy innen HR, ledelse, HMS, lønn og regnskap av cloud computing data hos underle- det mange av de samme problemstillin- verandører, uten at de som eier dataene gene som reises. Det reises imidlertid har fått klare opplysninger om dette. en del nye spørsmål, da de nye produk- Infotjenester AS, PB 1113, 1705 Sarpsborg Leverandøren er ofte også lite villig til tene gjør at kontrollen med systemene, telefon 07505 Faks 69 97 17 17 e-post: [email protected] å blottlegge hvilke sikkerhetstiltak som herunder hvor opplysningene lagres, www.infotjenester.no er iverksatt, fordi hemmelighold er har blitt mindre. 3 av våre hotellfavoritter på ferieparadiset BALI Følg med på “God Kveld Norge” på TV2

Bali Dynasty Resort **** www.w Delikat hotell som ligger 40 meter fra stranden. Det er 500 meter til shopping, 10 min spasertur til Kuta by, og 3 km til flyplassen. Et hyggelig hotell i et fan- reiser tastisk land! Pris pr. person/døgn i dbl.rom inkl. frokost - fra kr.

.no 215,- Bo i 6 netter - og du går gratis kuponghefte Grand Mirage Resort & Thalasso ***** katalog for 2010. Her kan du bl.a. Bestilltill vår katalog for 2010.tiske gruppeturer.Her kan du bl.a. lese om våre fantastiske gruppeturer. Grand Mirage ligger nede Her er noen av dem: ved Nusa Dua stranden. 10 km fra flyplassen og 15 THAILAND km fra sentrum. Her er det Velkommen til Smilets Land! Denne gruppeturen kort avstand til shopping har utgangspunkt i Bangkok, videre til Chiang Mai og Det Gyldne Triangel. Herfra går turen til Hua Hin. og fornøyelse ! En rundreise full av nye opplevelser og inntrykk!

PRIS 15 DAGERS GRUPPETUR - FRA KR. 17.900,- Pris pr. person/døgn i dbl.rom inkl. frokost - fra kr. 245,- VIETNAM For kr. 750,- pr. døgn er alt av mat og drikke inkludert Denne gruppeturen er fantastisk! Vi flyr fra Bangkok til Ho Chi Minh (Saigon), videre til Can Tho (Me- + kongdeltaet) - til Hue med cruise på Parfymefloden. I Vietnam avsluttes reisen i Hanoi - med retur til Nikko Bali Resort ***** Bangkok/Oslo. PRIS 17 DAGERS Hotellet ligger helt syd GRUPPETUR - FRA KR. 23.995,- på Nusa Dua, 25 min fra flyplassen og 5 minutter fra Bali Collection shop- pingsenter og en golfbane SØR-AFRIKA i verdensklassen. Hotellets Nyati Safari Lodge. Kombinér luksus, aktivitet og flotte beliggenhet har en avslapping! Et opp-hold på Nyati Safari Lodge byr på flott utsikt over det azurblå spennende aktiviteter og utflukter, hvor du opplever den ville afrikanske natur på nært hold. Innkvarter- Indiske hav. ingen er topp, alle måltider og samtlige drikkevarer er inkludert og betalt hjemmefra. Det er lagt opp til Pris pr. person/døgn i opplevelser i særklasse! dbl.rom inkl. frokost - fra kr. AVREISEDATOER/PRISER: Her er kort oversikt over turprogrammet: 380,- 1. januar kr. 15.990,- Fredag: Oslo - Sør-Afrika. Avreise fra Gardermoen. - Lørdag: Johannesburg 8. januar kr. 17.990,- - Nyati. Ankomst i Krüger-parken. Søndag: “Big Five” dag- og nattsafari . 15. januar kr. 17.990,- (Gammel jaktbetegnelse for område med løve, leopard, elefant, nesehorn Sentralbord 29. januar kr. 19.990,- og bøffel). “Bush-walk” tidlig om morgenen langs Olifants River, hvor flod- hester og krokodiller ofte kan sees. Mandag: Nyatis valgfrie aktiviteter. 5. februar kr. 19.990,- 35 90 04 10 Slapp av ved poolen, ta en golfrunde eller se Nyatis kultur og tradisjoner. 19. februar kr. 19.990,- Tirsdag: Heldagsutflukt til Kruger National Park. Vi kjører til det største Gruppeavdeling 26. februar kr. 17.990,- villreservatet i Sør-Afrika. Onsdag: Nyatis valgfrie aktiviteter. En tradis- 35 90 04 15 5. mars kr. 17.990,- jonell “bush-breakfast” i det fri under akacietrær venter de som denne 19. mars kr. 17.990,- morgenen blir med på “bush-walk”. Torsdag: Heldagsutflukt til Drakens- www.wreiser.no 26. mars kr. 21.990,- fjellene. De flotte Drakensfjellene ligger ved grensen til naboprovinsen 2. april kr. 21.990,- Mpumalanga. Fredag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Lørdag: Avreisedag. Søndag: Ankomst Gardermoen. Les våre reiseregler på http://www.wreiser.no/wik_regler.php 46 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NYTTIG NYTT FRA EU Tre EU-eksperter i NHO forklarer og kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge. Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for Nå våre lesere avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. Denne uken: Trine Radmann med en annonse i E-post: [email protected] NYHETSBREVET Har du en bestemt Skitt i fisket? målgruppe du skal nå? FOTO: TORE BERNTSEN/SCANPIX kke alt næringsliv får glede av EØS-avtalen. Den Vi kjenner leserne våre. omfatter blant annet ikke fi sk. Men næringen Iønsker den ikke fjernet så lenge Norge står utenfor EU. Men et EU-medlemskap er nødvendig Seks dager i uken sender for å sikre norsk sjømat- og fi skerinæring like gode eksportmuligheter og rammevilkår, som de vi ut nyhetsbrevet til konkurrentene har. Om Norge fortsatt skal leve av fi ske langs kysten så må fi sken kunne selges til en nesten 14.000 mottakere. god pris. Men med dagens tollbarrierer har mange av arbeidsplassene knyttet til videreforedling forsvunnet. Bearbeidet fi sk møter dessverre store Nylig hadde vi en leserundersøkelse tollsatser i vårt viktigste marked, Europa. Vi er blant verdens beste på fi skeri, oppdrett og sjømat, blant våre nyhetsbrevabonnenter men dette er verdiløst om markedet er stengt eller som ga følgende informasjon: ingen vil kjøpe. Derfor har resultatet av dagens EØS-avtale blitt utfl ytting av videreforedlings- EØS-avtalen omfatter blant annet ikke fi sk. industri og arbeidsplasser, ofte til EU, slik at tollen ■ 50/50 fordeling mellom forsvinner. kompensasjon midlertidig, men vil være til stede Når dette skrives sitter representanter fra den så lenge EU opprettholder tollmurer mot norske kvinner og menn norske regjeringen, Europakommisjonen og med- sjømatprodukter. For både produsenter, ekspor- lemslandene og diskuterer hvor mye Norge skal tører, importører og kunder må en derfor kunne ■ 56 % har en inntekt på betale i EØS-midler de neste fem årene. Avtalen, forvente stabilitet i handelsbetingelsene mellom som egentlig løp ut i vår er ennå ikke på plass. Ett EU og Norge. Kvotene omfatter en rekke produkter 500.000 eller mer år etter at forhandlingene startet. av sild, makrell, reker og lodde. Norge bidrar til å utjevne de økonomiske og Forhandlingene om EØS-midlene kan også føl- ■ 69 % jobber i privat sektor sosiale forskjellene i Europa gjennom fi nan- ges opp ved at norske myndigheter utnytter situa- sieringsordningene knyttet til EØS. Norges bidrag sjonen til å kreve motytelser fra EU på de områder ■ 61 % leser nyhetsbrevet daglig for femårsperioden fra 1. mai 2004 til 30. april der EØS-avtalen ikke er balansert. I tidligere for- 2009 til de 15 fattigste EU-landene var på mer enn handlinger har Norge oppnådd visse reduksjoner i ■ 10 milliarder kroner totalt. Den noe misvisende handelshindringer for norske sjømatprodukter til 68 % har beslutningsmyndighet «kontingenten» ble sist hevet i 2007 da de to nye EU. Vi er spente på om norske myndigheter følger EU-landene Bulgaria og Romania ble medlemmer dette opp også denne gangen. ved innkjøp av EU, og EØS-området ble utvidet. Vi kjenner Det koster å være utelatt fra EØS og ikke ha et ikke beløpets størrelse for de neste årene. EU-medlemskap i ryggen. Et eksempel er EUs ved- For priser og mer informasjon gå til Parallelt med forhandlinger om Norges og tak om et nytt sertifi seringsregime, som innebæ- ukeavisen.no/annonser EFTAs kontingent til EØS har det både i 2004 og rer at all importert fi sk til EU-området må følges eller kontakt prosjektleder nett, Arne Bergsli. 2007 vært forhandlinger om kompensasjon for av et fangstsertifi kat. Regimet er et ledd i kampen mail: [email protected] tapt markedsadgang for fi sk, som følge av at tidli- mot uregulert, ulovlig og urapportert fi ske. Som en Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10 gere EFTA-partnere har blitt medlemmer av EU. følge av dette har Norge, som tredjeland inngått en Forhandlingene har vist at det er en sterk kopling avtale med EU om innføring av fangstsertifi kat for mellom de to temaområdene. fi sk fra Norge til EU-markedet. Kravet til fangst- Den foreløpig siste avtalen om Norges bidrag til sertifi kat er en omfattende ordning, som vil kreve EU gjelder for perioden 2004 til 2009. På samme ekstra ressurser i alle ledd i næringen i Norge. måte ble kompensasjonskvotene gjort midlertidige Dette vil gi konkurransevridning mellom import fram til 2009. Både fi nansieringsordningen og fi sk og egenlandet fi sk i EU. Ordningen vil i tillegg en rekke viktige tollfrie kvoter for norsk sjømat være lettere å gjennomføre for eksport som er utløp formelt i april 2009. Forhandlingene mel- basert på store landinger fra den havgående fl åten lom EU og Norge på disse to områdene er ennå enn fra mange små landinger. Dette gir en nasjo- ikke sluttført. For sjømatnæringa er det uheldig at nal konkurransevridning i disfavør av de mange markedsadgangen til EU, som langt på vei er vårt bedrifter som baserer råstoffkjøpet på mange små hjemmemarked, er så ustabil og usikker. leveranser fra kystfl åten. Forutsigbarhet er etterspurt i hele næringsli- En NUPI-rapport fra 2007 «WTO eller EU- vet. Hvilke regler gjelder, størrelsen på utgifter, medlemskap» anslår at tollbelastningen for Norge hvor mye er det mulig å få solgt, og så videre. At i forhold til fi sk og sjømat er på 1,84 prosent av eks- fi skerinæringen ber om at kompensasjonskvotene portverdien. (Men) virkningen, som ikke kommer for norsk sjømat gjøres permanente og uavhengig så ofte frem er at handelen vris mot varer med lav av fi nansieringsspørsmålet er ikke overraskende. toll som dermed får større vekt i beregningen. Toll- Fiskerinæringen er underlagt et regime de verken frie kvoter er heller ikke det samme som frihandel, har innfl ytelse over eller kjenner dagsordenen til fordi de betyr transaksjonskostnader og usikker- så lenge kompensasjon er midlertidig og Norge het. Et EU-medlemskap vil bety at hele tollen på ikke er EU-medlem. 0,4 milliarder NOK forsvinner og at etterspørselen For hver gang EU blir utvidet eller EØS-midlene etter norsk fi sk i EU i følge beregningene kan øke er til vurdering blir det skapt usikkerhet om med rundt 1.5 milliarder NOK. markedsadgangen for viktige produkt fra Norge EØS-avtalen fungerer greit for store deler av til EU. Dette er en helt uakseptabel situasjon for næringslivet. Men for dem som ikke er på innsi- bedriftene som har EU nærmest som sitt hjemme- den av det indre marked koster utenforskapet både marked, og det bør være uakseptabelt for forholdet arbeidsplasser, eksportmuligheter, ressurser og mellom EU og Norge. Derfor er ikke behovet for ekspansjon. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 NÆRINGSLIV & NYSKAPING 47

INNLEGG

■ Av Rasmus Falck. Et grønnere Irland E-post: [email protected] «Fremtidig vekst vil i følge den rlands økonomiske utvikling ing Ireland’s Smart Economy: ung utdannet og engelsktalende irske regjering avhenge av fornyet de senere tiår er impone- A Framework for Sustainable befolkning. Irende. Den økonomiske vekst Economic Renewal». Selv om Planen påpeker også trusler vekst i eksporten av varer og tjenester.» var i mange år langt større enn i norsk næringsliv ikke konkurre- som de raskt reduserte skatte- nabolandene i Europa. Arbeids- rer direkte med Irland burde det inntekter, nedgangen i byg- styrken ble doblet på tyve år. interessere og se litt på hvordan gebransjen, avhengigheten av mien og samtidig promovere et fra fornybare ressurser innen Tidligere måtte mange emigrere de tenker? utenlandske direkte investerin- høykvalitets miljø, bedre energi 2020. for å få seg arbeid. I denne vekst- ger og begrensede mengder med sikkerheten og å arbeide for økt perioden økte levestandarden fra Muligheter privat egenkapital til nystartede sosialt samarbeid, forskning, Konklusjon 2/3 av gjennomsnittet i Europa Fremtidig vekst vil i følge den bedrifter. innovasjon og kommersialise- Planen tar sikte på å gjøre til å bli en av de beste i klas- irske regjering avhenge av ring og økosystemer for å skape landet til en global «hub» for sen. Den sterke veksten var et fornyet vekst i eksporten av varer The Innovation Island «The Innovation Island». kunnskap, innovasjon og know- resultat av mange faktorer som og tjenester. For å lykkes må det I følge regjeringen er det behov En smart økonomi er også en how. Irland må videreutvikles fordelaktig valutakurs, veksten stimuleres til vekst i næringsli- for en gjennomgripende plan grønn økonomi. Regjeringen er til å være et attraktivt sted for i USAs økonomi og lave energi vet, man må utnytte mulighe- for fremtiden. Førsteprioritet er inneforstått med at utfordrin- innovative FoU intensive mul- priser. Irlands EU medlem- ten innen den såkalte grønne å stabilisere økonomien på kort gene innen klimaforandringer tinasjonale selskaper samtidig skap betød midler til utvikling økonomien, gjøre det rimeligere sikt. Samtidig er det viktig å ha og energi sikkerhet henger som det er et spennende ruge- av infrastruktur, jordbruk og å drive en bedrift, satse på en fremtidsvisjon om i hvilken sammen. Det innebærer forand- kasse miljø for verdens beste opplæring og ikke minst tilgang opplæring og infrastruktur, øke retning man ønsker å utvikle ring til en lav karbon økonomi. entreprenører. Dette er vinner til EU markedet. Euroen ga en konkurransen i næringslivet, til- seg. Målet er å engasjere til en Man er fullstendig klar over koden for neste fase i Irlands stabil valuta. trekke seg utenlandske talenter struktur reform og gjøre landet mulighetene for investeringer utvikling og det som skal til for Det viktigste nasjonale tiltak samt sikre seg energi. smartere. Det er ikke tilstrek- og arbeidsplasser i ren indus- å få levert godt betalte kvalitets var rammebetingelsene for Regjeringen ønsker å bygge kelig å sikre den økonomiske tri. Helt grunnleggende i den jobber. Det krever økt produkti- direkte utenlands investerin- videre på Irlands sterke sider utvikling på kort sikt, økono- såkalte «Green New Deal» er vitet per person ved å investere ger, en velutdannet og rikelig som relativ høy produktivitet, mien må også restruktureres, å bevege seg vekk fra fossilt i humankapital. Videre må det tilgjengelig arbeidsstyrke til en fremtidsrettede investeringer omorganiseres og nyorienteres basert brensel ved å investere innføres insentiver til innova- rimelig penge, lite konfl ikter i i infrastruktur og FoU, sterke over hele spekteret av privat og i fornybar energi og økt energi sjon og kommersialisering. En arbeidslivet samt konsensus om eksportorienterte sektorer, en offentlig sektor slik at man er effektivitet slik at etterspørsel, grønn økonomi må utvikles. forandringene. bedriftsvennlig næringspolitikk, klar når veksten i verdensøko- avfall og kostnader reduseres. Utenlandske direkte investerin- Finanskrisen har gått kraftig et attraktivt næringslivsklima, nomien kommer. Derfor ønsker Her har man en formidabel ger må sikres og den offentlige utover Irland. Arbeidsløsheten er robuste direkte utenlandsin- man å bygge en såkalt smart utfordring. Produksjonen av sektor må drives bedre. Nærmil- på 12 prosent. Skatteinntektene vesteringer og en høy kon- økonomi. Med det mener irerne fornybar energi på en kost- jøet må preges av høy kvalitet reduseres raskt. Regjeringen la sentrasjon av verdensledende å kombinere de vellykkede nadseffektiv måte må økes for både fysisk, kulturelt og sosialt. derfor for en tid tilbake frem sin kunnskapsbedrifter, en utbredt elementer i markedsøkonomien å klare målet om at 40 prosent Kanskje noe å bryne seg på? angrepsplan med navnet «Build- entreprenørskapsholdning og en med innovasjon- og ideøkono- av elektrisiteten skal komme

Bedriftsintern opplæring skreddersydd etter deres behov og forutsetninger

Ta kontakt med Confex for det kommende internkurset!

[email protected] 48 NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Staten medeier i de verste utslippsbedriftene Staten er medeier i seks av de front for en ambisiøs klimaavtale. regjeringen også eier to nye store ti industrianleggene som slipper ut Men på hjemmebane viser det seg utslippskilder som blir satt i drift i mest CO2 på land i Norge. at Jens Stoltenberg (Ap) og regje- år: Gasskraftverkene på Mongstad – Dette er en «offentlig hem- ringskollegaene hans er blant de (Statoil) og Kårstø (Naturkraft). På ETIKK & melighet». Veldig få er oppmerk- verste klimasynderne. listen fi nner man også anleggene somme på hvor mye hvert av disse Til sammen slapp de seks anleg- i Hammerfest (Snøhvit), Yara i anleggene slipper ut, sier leder i gene hvor Staten har eierandeler, ut Porsgrunn, samt Hydro Aluminium miljøstiftelsen Zero, Einar Hånd- 5,85 millioner tonn CO2 i atmosfæ- i Sunndal og på Karmøy lykken, til Vårt Land. ren i fjor. Det er nesten seks ganger – Myndighetene har påfallende Under klimamøtet i København utslippet fra all fl ytrafi kk i Norge. lite fokus på anleggene de eier, sier SAMFUNN i desember vil regjeringen gå i Håndlykken fremhever at han. (©NTB) Derfor blir ikke Norge fornybart «Norge skal bli et foregangsland ten har bevilget seg selv, vært enda ment (SDØE) og selskapet Petoro På tross av grønne løfter i Soria Moria innen miljøpolitikk og fornybar høyere, opptil 98 prosent. investerer titalls milliarder kroner i II tapper regjeringen nå overskuddet fra energi,» sa Kristin Halvorsen under Milliardene går rett inn i stats- forurensende petroleumsprosjekter framleggelsen av de rødgrønnes nye kassa og brukes til andre «gode» hvert år. landets største fornybare selskap. Dermed regjeringserklæring for 2009-2013, formål i samfunnet. Pengene er – Og Statoil blir ikke strippet for Soria Moria II. ikke øremerket egenkapital, gjennom utbytte, slik mangler Statkraft penger til å komme i gang I denne regje- på noen som helst Statkraft blir, poengterer Holm. med alle sine grønne planer for Norge. ringserklæringen «Med så stort måte, som til mil- Samtidig er oljenæringen i fra 7. oktober skriver jøtiltak, opplyser Norge en CO2-versting. Utslippene regjeringskamera- utbytte som Næringsdepar- av klimagasser har økt kraftig de AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNES framover, spesielt i Norge, men: tene: «Regjeringen staten nå tar, vil tementet overfor siste årene. [email protected] – Med så stort utbytte som sta- vil legge til rette for Ny Tid. Stat- ten nå tar, vil det ikke være mulig at Statkraft vide- det ikke være krafts inntekter Størst i Europa Norges største melkeku heter ikke å realisere investeringsplanene vi reutvikles som en mulig å realisere fra vann eller Statseide Statkraft har de siste Dagros, men Statkraft. har framover, sier konserndirektør motor innen forny- vind, som fra årene vokst til å bli Europas største Statkraft har tjent gode penger Stein Dale i Statkraft til Ny Tid. bar energi.» investerings- vindmølleparker selskap innen fornybar energi, med på å gjøre Europa og verden grøn- Bare sju dager planene vi har i Skottland, kan over 3000 ansatte i 23 land. Selska- nere. De siste årene har staten, Utpekt som motor senere, 14. oktober, dermed være pet har prosjekter innen vann, vind, under den rødgrønne regjeringens Protestene fra Statkrafts ledelse, som la de rødgrønne framover.» med å fi nansiere sol og fjernvarme rundt om i verden ledelse, brukt Statkraft som mel- gjentatte ganger har bedt om å få partiene Ap, SV og utbygging av veier (se kart, forrige side). keku for å skaffe penger til stats- beholde mer av overskuddet i selska- Sp fram forslaget til i Norge. Samlet har Statkraft investert kassa. Fra 2004 til og med 2008 pet, har ikke fått gehør i Nærings- og statsbudsjett for 2010. Forventnin- – Inntektene fra Statkraft brukes cirka 19,5 milliarder kroner ute og har staten tatt ut hele 30 milliarder handelsdepartementet. gene, blant annet i Statkraft, om at som en salderingspost for budsjet- hjemme i perioden 2004-2008. kroner i utbytte fra selskapet, ifølge – Staten sultefôrer selskaper innen regjeringen skulle fylle ord med tet. Det ligger ingen strategisk tenk- 15,2 av milliardene er investert i opplysninger Ny Tid har hentet inn fornybar energi, ikke minst Statkraft. innhold, var store. Men forventnin- ning bak dette. Det er bare dumt, fornybar energi, blant annet vann- fra selskapet. Samtidig sprøyter den norske stat inn gene ble raskt knust. sier Holm i Bellona. kraft, vind og sol. Og dette utbyttet er hele 10 mil- milliarder i all fossil virksomhet her Regjeringen har bestemt at sta- Selskapet har konsesjon på liarder mer enn Statkrafts sam- i landet. Det er helt uforståelig, sier ten skal håve inn 85 prosent, eller Støtter CO2-verstinger fi re vindprosjekter, langs kys- lede investeringer i inn- og utland nestleder i Bellona Marius Holm. cirka 3,7 milliarder, av Statkrafts Marius Holm mener det er et stort ten av Storbritannia. Så langt disse fem årene. Statkraft har store I valgkampen fl agget regjeringen forventede overskudd for 2009 i paradoks at Staten gjennom Sta- er det investert 380 millioner investeringsplaner i fornybar energi satsing på fornybar energi høyt. utbytte. Tidligere år har utbyttet sta- tens direkte økonomiske engasje- i en vindpark på vestkysten av

Belgia Norge Innovativ 149 1 6 3 1 Finland Treasury centre Statkraft tjener godt på vann- 4 i Brussel. Vannkraft. kraft i Sverige og vindkraft i Statkraft er Norges største kraftprodusent. Peru. Regjeringen har siden Storbritannia 2004 tatt 30 milliarder kroner 3 av overskuddet fra grønne Sverige prosjekter i utlandet og brukt 58 5 til å bygge blant annet bilveier Statkraft har vannkraft og bygger ut vindkraft i i Norge. Wales og har konsesjon Statkraft er Sveriges fjerde for utbygging i Skottland. største kraftprodusent, og satser på vindkraft. Laos Statkraft har vokst kraftig de 1 siste årene og selskapet har Vannkraft- Thailand nå over 3000 ansatte i 23 land. Nederland Nepal utbygging. 1 Nordic Kartet viser Statkrafts virksom- Handelskontor Hydro het i Norge og utlandet. i amsterdam. power. Sørøsteuropa Vannkraft Vannkraft Peru Spania Statkraft gjennom 11 SN power. Vannkraft gjennom Statraft satser på driver handel og utvikler Gasskraft SN power. solkraft i Sør-Europa, har kontor i Spania og vannkraft. er involvert i prosjekter Fjernvarme i Italia og Spania. Filippinene India 3 Vindkraft 1 Vannkraft gjennom Singapore Vannkraft Saltkraft Tyskland SN power. gjennom 58 5 SN power. SN power. Distribusjon Brasil Statkraft fikk egen produk- Trading SN power. sjon på det europeiske kontinentet fra 2007, Sri lanka og styrket dermed 2 Innovasjon Chile handelsvirksomheten. Vannkraft gjennom Vann- og SN power. Kontor vindkraft utbygging gjennom Solkraft SN power. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 49

Gasskraftverket på følger nok penger med ansvaret og som heter «sams veiadministra- Mongstad er en av Krever er særlig skeptisk til pengebruken i sjon», er mye høyere enn det som Statens utslipps- syndere. Vegvesenet, skriver Nationen. faktisk brukes, og mener at pen- gransking av Derfor ber nå fylkesordfører gene bør gå tilbake til fylkene. Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag og – Vi kan ikke leve med at en så Vegvesenet kollegene hans i Kommunesekto- stor virksomhet ikke har kontroll Flere fylker er skeptiske til rens interesse- og arbeidsgiveror- over egen pengebruk, sier Sandvik, pengebruken i Vegvesenet. Nå ber ganisasjon (KS) Riksrevisjonen om og mener det er unikt at en så stor de Riksrevisjonen om å granske å undersøke regnskapene. virksomhet kan dokumentere så lite: Pengebruken i regnskapene. Sandvik mener at den halve – Dette er så mye penger at jeg Vegvesenet bør Fra 1. januar 2010 skal fylkene ha milliarden som nå er tatt fra fylkes- ikke kommer på andre virksomheter granskes mener ansvaret for 17.000 nye kilometer kommunenes budsjetter og gitt til som har en så dårlig oversikt over fl ere fylker.

FOTO: LARS H. JACOBSEN/SCANPIX med vei. Men de mener at det ikke Statens vegvesen, for å drifte det egen økonomi, sier han. ©NTB

FOTO: PIERRE-HENRY DESHAYES/SCANPIX

FOTO: JENS MEYER/SCANPIX

Statseide Statkraft har de siste årene vokst til å bli Europas største selskap Wales, som etter planen skal milliarder kroner i slike prosjekter egenkapital, sier konserndirektør innen fornybar energi. Selskapet har prosjekter innen vann, vind, sol og fjernvarme rundt om i verden. komme i drift neste år. de siste fem årene. Dale i Statkraft. Statkraft har til sammen inves- Men det er langt fra bare ren I februar i år sendte styret i Stat- tert nærmere seks milliarder kro- energi i Statkrafts portefølje. Fra kraft brev til Næringsdepartemen- ner i vannkraft utenfor Norge. Den 2004 og til 2008, har selskapet tet. De ber om å få beholde hver største investeringen i vannkraft investert 4,2 milliarder kroner i tredje kroner de tjener. utenfor Norge er 4,2 milliarder kro- gasskraft. Statkraft eier fi re gass- Departementet har hatt Stat- ner for kjøp av et vannkraftanlegg i kraftverk i Tyskland, i tillegg til krafts strategiplan på sitt bord i Sverige 2005. I tillegg har Statkraft gasskraftverket på Kårstø. En mil- nærmere ni måneder. Så langt har investert 1,7 milliarder kroner i SN liard kroner har Statkraft investert ikke selskapet fått noen avklaring. Power, som de eier sammen med i det mye omdiskuterte gasskraft- Det eneste de vet, er at selskapet Norfund. SN Power investerer og verket Kårstå i Norge, som eies med altså er utpekt i Soria Moria II til å driver vannkraftverk i en rekke land Statoil. være motoren i satsingen på forny- Styremøter, kurs, konferanser utenfor Europa. Statkraft har fått mye kritikk her bar energi her i landet. I Italia bygger Statkraft et sol- hjemme for sin satsing på gass. Statssekretær i Næringsdepar- kraftanlegg og har investert 120 – Vi ser slik på det, at gasskraft tementet, Halvard Ingebrigtsen, millioner kroner. Selskapet har representerer den teknologien forklarer den lange saksbehand- også et solprosjekt på tegnebrettet i som kan være en overgang fra lingstiden i departementet med at Spania. Ifølge pressetalsmann Knut fossil til fornybar energi, svarer Statkrafts strategiplan fram til 2015 Fjerdingstad i Statkraft vil de virke- pressetalsmann Knut Fjerding- er en stor og kompleks sak. lig store investeringene internasjo- stad i Statkraft på spørsmålet – Ikke minst gjelder det de øko- nalt komme framover, etter hvert om hvordan gasskraftverkene nomiske konsekvensene, sier han. som en rekke planer og prosjekter henger sammen med satsingen Han kan ikke si noe om når realiseres. på fornybar energi: regjeringens utpekte motor i forny- Julebord 2009, jubileer bar energi får en avklaring fra sin Mye vann, lite vind Vanskelig å gjennomføre eier. Heller ikke om utfallet av saken. I Norge er den fornybare satsingen Fram til 2015 planlegger Statkraft å Men når Ny Tid ringer, lover han å mer begrenset enn i Europa. Stat- investere hele 90 milliarder kroner innkalle Statkrafts styreleder Arvid kraft har investert cirka 1,5 milli- verden over. Over 100 prosjekter er Gundekjøn og konsernsjef Bård arder kroner i tre vindparker disse på gang eller på tegnebrettet. Det Mikkelsen til et møte om kort tid. årene, på Smøla, Hitra og i Kjølle- aller meste (85 prosent) er innen – Vi vil innkalle til møte for å fjord. Sammen med Agder Energi fornybar energi. Selskapet investe- diskutere hvordan selskapet skal har Statkraft planer om 18 nye vind- rer også noe i gasskraftverk. Borti- utvikle seg framover, sier Inge- parker i Norge. 700 millioner er mot halvparten av de 90 milliar- brigtsen. Ta kontakt for et godt tilbud. investert i fjernvarme i Trondheim. dene skal etter planen investeres i – Regjeringen har fl agget satsing 20 Min. Fra Oslo og Drammen Men mesteparten av Statkrafts Norge. Men for å realisere planene på fornybar energi, så hvorfor starter investeringer her hjemme har trenger selskapet kapital. Og når den da satsingen med å ta 85 prosent telefon: 66 76 54 00 gått til å ruste opp og moderni- staten tar nesten alt overskuddet, utbytte? e-post: [email protected] sere en rekke små vannkraftverk, blir det vanskelig. – Soria Moria II gjelder for fi re år. samt investeringer i strømnett. Til – Energi er veldig kapitalinten- Det er nå vi skal legge strategien for sammen har Statkraft investert 7,1 sivt. Vi er nødt til å ha tilstrekkelig framtiden, svarer Ingebrigtsen. www.semgjestegard.no 50 ETIKK & SAMFUNN NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: FRANCESCO ZIZOLA/CONTRASTO

Amnesty International er ikke imponert over norske bedrifters forhold til men- neskerettighetene.

Norske bedrifter: Ingen kontroll med menneskerettigheter

Store norske bedrifter er fi ne skrivebordsdokument, sier krenket menneskerettigheter i somhet i land med systematisk Egenæs. denne perioden. Undersøkelsen brudd på menneskerettigheter. Alle Best i klassen med internasjonal I Næringslivsundersøkelsen avdekker videre at kontrollen med tre selskapene har opplevd å bli tatt Undersøkelsen er anonym. trekker Amnesty fram kommunika- hva som egentlig skjer er svært dår- med buksene nede. virksomhet, vet Av de ti selskapene som sjonsdirektør Torbjørn Andersens lig hos mange. – Det er helt åpenbart at ledelsen kom best ut i undersøkelsen uttalelser til VG i 2005 som et typisk ■ Seks av ti selskaper har ikke og styret i bedriftene har ansvaret ikke om de bryter har åtte selskaper sagt seg eksempel på ord uten innhold. I gjennomført en analyse som for å sikre at det ikke begås men- villig til at navnene deres menneskerettigheter. forbindelse med at AkerKværner kartlegger risikoen for at selskapet neskerettighetsbrudd. Det er deres offentliggjøres. Disse er ble beskyldt for å ha medvirket til er ansvarlig for menneskerettig- ansvar å sikre at dette arbeidet Ledelsen har skylda, (urangert): tortur gjennom sitt engasjement på hetsbrudd. gjennomsyrer hele organisasjonen. mener Amnesty. Guantánamo, uttalte han: ■ Seks av ti selskaper måler ikke Den enkelte ansatte burde måles ■ Bama Gruppen AS «Vi har en grundig etisk vurde- selskapets arbeid med menneske- på etikk. Selskapets bunnlinje bør ■ Coop Norge AV KJERSTI ring av alle våre prosjekter, og det rettighetene systematisk. ikke bare være et mål i kroner og ■ Det Norske Veritas DØRUMSGARD MOXNESS har vi også hatt på Guantánamo Bay. ■ Ett av tre selskaper har ikke, øre, men også om pengene er tjent ■ ICA Norge AS [email protected] Vår holdning er at vårt arbeid ikke eller ikke vet om de har, respekt på en etisk akseptabel måte, sier ■ Kongsberg Automotive har berørt brudd på for menneskeret- Egenæs. Holding ASA – Selskapene famler i blinde. noen menneskeret- tighetene skrevet Amnesty mener norske myndig- ■ Skanska Norge AS Generalsekretær i Amnesty John tigheter.». «Det er veldig inn i kontrak- heter bør sette krav om at norske ■ StatoilHydro ASA Peder Egenæs, gir norske interna- tene med sine selskaper følger FNs Global Com- ■ Varner-Gruppen AS sjonale selskaper nærmest strykka- Dårlig i praksis overraskende leverandører og pacts prinsipper om menneskeret- Selskapenes rutiner og rakter når det gjelder arbeid for å – Vår undersøkelse underleveran- tigheter. at så mange oppfølging av sin politikk for sikre at selskapene ikke bryter men- viser at mange sel- dører. – Det bør utarbeides lover, slik at å bekjempe brudd på men- neskerettigheter i fjerne strøk. skaper ikke gjen- tror de ikke Få selskaper norske selskaper som bryter men- neskerettigheter ligger over nomfører risiko- får sitt mennes- neskerettigheter i utlandet kan risikerer å bryte gjennomsnittet for selska- Gode på papiret vurdering av egen kerettighetsar- straffes, sier Egenæs og fortsetter: pene i undersøkelsen. Men En undersøkelse, utført av sven- virksomhet, dvs. menneskeret- beid gransket av også disse selskapene har ske TNS SIFO Prospera på vegne at de stiller seg en tredjepart. På sms mye ugjort på området. av Amnesty International, viser at spørsmål om hvil- tigheter.» Til tross for Fokus på næringslivet og men- åtte av ti selskaper har utarbeidet ken risiko de løper dårlig oppfølging, neskerettigheter er nytt i Amnesty. en politikk for å unngå menneske- ved å etablere seg mener så godt Tidligere har menneskerettighets- rettighetsbrudd. Det er på papiret. eller operere i et bestemt land eller som alle selskapene (98 %) at det organisasjonen jobbet mot stater og De fl este selskapene har ingen, eller område. Få selskaper evaluerer, er svært liten risiko for at de byter myndigheter. Amnestys medlem- Verstingene liten, kontroll med om politikken kontrollerer eller følger opp arbei- menneskerettigheter. mer får titt og ofte henvendelser via Selskapene med dårligst følges opp i praksis. det sitt, sier Egenæs. – Det er veldig overraskende at sms, der de blir bedt om å sende beredskap når det gjelder – På den ene siden er det posi- Resultatene i undersøkelsen så mange ikke tror de løper noen en appell om brudd på menneske- menneskerettigheter er tivt at norske selskaper har erkjent burde få varselklokkene til å ringe risiko for barnearbeid, dårlig sik- rettigheter til ulike myndigheter i shipping, offshore og fi skeri- at det er viktig å ha en policy på i direktørkontorer og styrerom fl ere kerhet på arbeidsplassen osv., i lan- verden. Denne uken ble Amnestys selskaper. menneskerettigheter, enten de steder i landet. dene de opererer i, sier Egenæs. støttespillere bedt om å sende krav gjør det fordi de faktisk er opptatt Næringslivsundersøkelsen viser Næringslivsundersøkelsen omfat- om at «Oljegiganten Shell rydder av det eller fordi de føler de må ha et nemlig at: ter 83 norske selskaper med over tre opp i Nigeria». det på grunn av omdømmet osv., 15 prosent av selskapene oppgir milliarder kroner i omsetning. Egenæs ser ikke bort fra at det – Transnasjonale selskaper har men en slik policy har liten verdi at de har brutt menneskerettigheter kan komme meldinger om norske i mange tilfeller en større økonomi dersom den ikke er forankret i de siste to-tre årene. Innen bygg- og Ledelsen har ansvaret selskap i India, Bangaldesh, Angola enn mange stater. Vi vil ha mye virkeligheten selskapet opererer anlegg og industri sier så mange Bama, Aker og Telenor er noen av osv. tikkende inn på sms i neste høyere fokus på disse selskapene i. Det hjelper lite dersom det bare som en av fi re bedrifter at de har mange norske selskap med virk- omgang. fremover, sier han. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 ETIKK & SAMFUNN 51 Mangler oppfølging FOTO: MUNIR UZ ZAMAN/AFP Farstad Shipping er et av de mange selskapene som ikke lever opp til Amnestys krav om rapportering og oppfølging for å hindre brudd på menneskerettigheter.

AV KJERSTI ansatte. Selskapet hevder at det bru- DØRUMSGARD MOXNESS ker store ressurser på å få de ansatte [email protected] til å etterleve dette. Målsettingen er null skade på mennesker, utstyr og Ifølge næringslivsundersøkelsen miljø. Men hvordan står det egent- til Amnesty International, er ship- lig til? Publications Manager Kjetil ping, offshore og Dreyer i Farstad fi skeriselskapene svarer slik på dårligst i klassen «Vi garanterer spørsmålene via når det gjelder e-post: å følge opp om beskyttelse for – Hvordan selskapet bryter represalier.» analyserer Farstad menneskerettig- risikoen for at dere heter eller ikke. kan komme til å Et av selskapene i bryte menneskeret- undersøkelsen, som omfatter de 83 tigheter ved forretningsvirksomhet i største selskapene i landet, er Far- utlandet? stad Shipping. – Vi kommuniserer menneskeret- Offshorerederiet holder til i tigheter til alle våre ansatte og agen- Aberdeen, Melbourne, Singapore, ter gjennom kurs, håndbøker osv. Shippingnæringen er blant de dårligste til å følge opp brudd Marce og Angola. Rederiet har til Alle ansatte skal være klar over sine på menneskerettighetene, i sammen 55 supplyskip og et sub- rettigheter og plikter. Vi oppmuntrer følge Ambesty International. seaskip i aktivitet, kloden rundt. til at alle som måtte oppdage brudd Selskapet har bygget skrogene til på menneskerettigheter eller brudd skipene sine i Danmark, Glasgow, på vår politikk på området, til å rap- arbeidsforholdene f.eks. til verftsar- – Vi er som regel engasjert av et – Innhenter dere gransking fra en Brasil og Korea, og hos Akers sel- portere om det. Og vi garanterer beidere og andre? lokalt, eller en blanding av lokalt og uavhengig tredjepart når det gjelder skap i Romania. I årsrapporten for beskyttelse for represalier. Når vi er – Vi har årlig tilsyn på verftene i internasjonalt oljeselskap, hvor vi forhold til menneskerettigheter? 2008 står det at Farstad har fokus i et land hvor lover og regler ikke er Romania og Bulgaria. må innrette oss etter de mennes- – Nei, vi må stole på at de lokale/ på helse, miljø, sikkerhet, likebe- «godt nok» utviklet, legger vi «best – Hva står det om menneskerettig- kerettigheter disse står for, og vi er internasjonale selskapene som enga- handling og kvalitet både på sjø industry practice» til grunn. heter i kontraktene med leverandører underlagt landets lover og regler for sjerer oss, gjør det. Uansett holder vi og land, og at dette skal gjelde alle – Hvordan kontrollerer dere og underleverandører? eksempel i Angola. oss unna problemområder.

“Tusenvis av leverandører til staten lever farlig”

Flere departementer og offentlige virksomheter er blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge. Andre følger etter for å følge opp regjeringens miljøkrav innenfor offentlige innkjøp.

Dette betyr at tusenvis av leverandører til staten, som ikke er medlem av en returordning for brukt emballasje, kan bli vraket når nye avtaler skal inngås.

Offentlige innkjøpere vil kontrollere at alle norske vareleverandører er medlem av en returordning for brukt emballasje.

Les mer på www.grontpunkt.no

Grønt Punkt Norge AS er et non-profit selskap som bl.a. sikrer finansiering av returordningene ©

for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. 52 ETIKK & SAMFUNN NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Statoil øker presset mot Lofoten oljefond, eller 300 000 kroner per Aftenposten forteller eksempelvis Presset for en oljeutbygging utenfor Lofoten øker. Oljeleverandørbransjen innbygger i Norge. om FMC Technology på Kongs- er i ferd med å kvitte seg med ansatte fordi investeringene uteblir. Samtidig Frem til valget var det motstan- berg, hvor 550 faste og innleide derne av oljeutbygging nordpå som medarbeidere snart må ut. går Statoil-sjef Helge Lund ut og lover det norske folk bruttoinntekter dominerte debatten. Nå har indus- Dette skjer uavhengig av beslut- trien blitt mer aktiv. Petroleums- ninger om områdene utenfor Nord- på 1500 milliarder kroner dersom fi skebankene åpnes for utbygging. industrien sysselsetter en kvart land, men både Statoil og andre million arbeidstakere i Norge, og aktører bruker Lofoten og Vesterålen AV DAG HÅKON HELLEVIK har behov for de pengene, sier Lund områdene utenfor Lofoten rommer mange bedrifter snakker nå høy- som ris bak speilet. En hvilken som [email protected] til VG. Han er klar til å starte borin- ressurser tilsvarende to-tre milliar- ere og høyere om ordretørke fordi helst vanskelig situasjon vil bli verre gen om to år. der fat olje. Dette tilsvarer 1 500 oljeselskapene skrinlegger pro- hvis området stenges permanent, og – Det vil være rart om Norge ikke Lund fremholder at Statoil tror milliarder kroner, nesten et halvt sjekter og utsetter beslutninger. en hvilken som helst god situasjon

STILLINGSANNONSER

«Det er bra for miljøet at Statoil går inn i slike prosjekter.» UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 ETIKK & SAMFUNN 53 FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

Helge Lund fremholder at Statoil tror områdene utenfor Lofoten rommer ressurser tilsvarende to- de viktige fi skebankene, samtidig tre milliarder fat olje. Dette tilsva- som man prinsipielt mener at det rer 1500 milliarder kroner, nesten er på tide å begrense oljeutvinnin- et halvt oljefond, eller 300.000 UKENS Grønne tall kroner per innbygger i Norge. gen og satse på nye energiformer. Helge Lund er ikke enig i hverken terawatt-timer, tilsvarende strømforbruket i Oslo i et det ene eller det andre. Tidligere år, kan nordmenn spare innen 2020 anslår SINTEF. i uken sa han til VG at energifor- 12Regjeringen mener at Norge ikke vil kunne nå klima- bruket i verden øker så sterkt at målene hvis vi ikke kutter i el-forbruket vårt. 85 prosent fortsatt må komme fra olje, gass og kull når vi kommer øre per kilowattime i ekstra el-avgift, sånn cirka, vil til 2030. Han ser en større sam- kunne gi Enova 1,4 ekstra milliarder til energisparings- funnsfare i «økonomisk doping» 2tiltak slik at disse kuttene kan bli mulige, supplerer på grunn av oppblåste offentlige Framtiden i våre hender. budsjetter enn i en fortsatt satsing på fossil energi. kroner kan bli prispåslaget Statoil har vært mye i media atter for en el-bil hvis regjerin- at selskapet denne uken droppet 100.000gen innfører avgifter sier etternavnet «Hydro» og fremstår Frps Kjetil Solvik Olsen, som sier han tror Stoltenberg vil med gammelt navn og ny grafi sk følge opp avgiften på biodiesel med avgifter på enda fl ere profi l. Helge Lund benytter noe av miljøtiltak i transportsektoren. denne spalteplassen til å slå fast at det ikke kommer på tale å trekke seg ut av det omstridte oljesandpro- sjektet i Canada. gjøre den produksjonen renere oilsjefen er som å lære tannpuss av – Jeg mener det er bra for når vi en gang får produksjon der, Karius og Baktus. miljøet at Statoil går inn i slike sier han. – Helge Lunds spådommer prosjekter. På norsk sokkel har Utspillet har fått blant andre om energibruken i 2030 vil bare vi 60 prosent mer CO2-effektiv WWF Norges generalsekretær stemme dersom verdens ledere gir vil bli bedre hvis politikerne går med Miljøbevegelsen frykter at olje- produksjon enn gjennomsnittet i Rasmus Hansson til å reagere. Han blaffen i klimaet, noe som neppe på at området skal åpnes. utbygging kan bli en fysisk fare for bransjen og jeg mener vi vil kunne mener at å ta imot klimaråd av Stat- kommer til å skje, sier han.

STILLINGSANNONSER

Økonomi- og adm.sjef

Fagbokforlaget har de siste 17 årene vært blant Skandinavias mest lønnsomme og raskest voksende forlag. Vil du være med oss å møte en spennende Fagbokforlaget er hovedselskapet i konsernet fremtid der den digitale utviklingen påvirker både Vigmostad & Bjørke som i dag har ca verdikjeden og produktspekteret vårt? Vi søker en 100 ansatte og omsetter for ca 170 mill. analytisk og strukturert person til nyopprettet stilling Fagbokforlaget er et av de største forlagene som økonomi- og adm.sjef. innen undervisnings- og akademisk litteratur Hovedarbeidsoppgavene vil være budsjettering, i Norge. Forlaget Vigmostad & Bjørke er økonomistyring, rapportering og controllerfunksjon et allmennforlag i kraftig vekst. Migranorsk er et selskap som spesialiserer seg på for Fagbokforlaget, søsterselskaper og konsern. Du vil nettbasert opplæring for minoritetsspråklige. få ansvaret for en rekke administrative oppgaver samt Cantando Musikkforlag er et av de ledende personal ansvar for økonomi-, lønns- og regnskapsav- musikkforlagene i Norge. I tillegg har vi delingen i Fagbokforlaget. Du vil også få ansvar for vårt grafiske selskap John Grieg AS. Vi har en del prosjekt-, personal- og utviklingsoppgaver. hovedkontor i Bergen og avdelingskontorer i Du må ha høyere økonomisk utdannelse, mini- Oslo, Kristiansand og Gdansk. Forlagshuset mum 5 års relevant arbeidserfaring og stor arbeids- har god inntjening og likviditet. kapasitet. Du må evne å arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide tett med både forleggerne og øvrige kollegaer. Nærmere opplysninger om stillingen fås hos forlegger Arnstein Bjørke på telefon 975 54 840 eller e-post [email protected]. Søknad og CV sendes per e-post.

SØKNADSFRIST SNAREST, OG SENEST 16. NOVEMBER 2009 www.fagbokforlaget.nowww f b kf l t Postboks 6050 Postterminalen, 5892 Bergen

Denne avisen leses av 50 000 ledere.* Mange av dem er på utkikk etter nye utfordringer. Nå dem med en stillingsannonse her!

Ring 815 44 110 www.lederjobb.no

* MMI Fagpresseundersøkelsen 2009 54 NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen fi nner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim KONT- ELV BARNET HVA SKJER? BODØ HELLIG- ROLLER DOM UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS LIKE LIKE MOR ELV

BOLIG Hold deg oppdatert - følg med på SLØST

våre kurs, seminarer og konferanser: OM RETT www.kskonsulent.no- konferanser BUKSE- GER- MERKE MANIUM STJELE KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor ASIAT FJELL

SPØRRES 25–27 NLP Master Practitioner MINERAL NOVEMBER – med grunnleggende coachingferdig- heter, modul 4 SPORT 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 ADVERB ORD I E-læringskurs, klasseromskurs og VUR- DDE- DERE sertifi sering. Alle nivåer. 25–27 Certifi ed Coach: «Løsningsorientert LEGE REFRENG For oppstart, se www.metier.no/ utvikling av individ, team og organisa- academy eller ring Metier Academy v/ sjoner» LENG- VALUTA- SEL KODE I Vigdis Lamberg tlf. 92265641 modul 2: Ekstern og intern coaching i GUINEA bedrifter; coachende lederstil; tools i PYSETE 7 Drømmedagen – dagskurs i NLP BOK- ledercoaching. POLIT- SEKSJON www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 Bergen, Sandviken IKER 9–12 Ålreit Institutt, Jutta S. Hovda Coaching, kommunikasjon og selvledelse BILIST- NLP Practitioner www.alreit.no ORG. Modul 3 uke 46: Coaching og målset- 26 Shippingkonferansen 2009, Oslo ting www.bi.no/shippingkonferansen GRØN- STILL- Kurslederne Lene Fjellheim og Berit NEST HET W. Andsem fasiliterer en praktisk og 26–27 På randen av ledelse energifylt lederutdanning www.bi.no/forstegangsledelse NYHETS- KRE- FISK FORMID- PERT DESSERT CoachTeam as på Sjømannsskolen LERE ORDNE www.coachteam.no DANSK 11 Fordypningsseminar om handel med DESEMBER NAVN Kina - forretningskultur, forhandlinger og markedsanalyser. 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse STJELE D.E. www.chamber.no E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer. 12–13 PAKK Salgsledelse i turbulente tider For oppstart, se www.metier.no/ SKAR- www.bi.no/salgsledelse PING academy eller ring Metier Academy v/ RYKE 16–18 Vigdis Lamberg tlf. 92265641 Certifi ed Coach SYK- BY – profesjonsutdanning med sertifi se- 1 DOM- BIBELSK HILSE Temadag: Integrasjon av nyansatte, Oslo MENE JOBB BY ring, modul 3 www.bi.no/nyansatte www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 BI Kompetanseforum 17 Videreutdanning Kusnten å Coache 2 «Frigjøring av tid» Thon Hotell Slottsparken, Oslo frokostmøte lederutvikling SINKER www.norskcoachakademi.no www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 17 DUST Lær om ATA-carnet - tolldokument for 2–5 NLP Practitioner/NLP Leadership midlertidig innførsel av varer «Kunsten å lede seg selv og andre» INNEHA www.chamber.no modul 3: Metaspråk; Nyinnramming 17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØS og løsningsfokusert språkbruk; NLP- 2009 -2010 forandringsteknikker KRANA Oppstart 17.-19. november 2009 Bergen, Sandviken www.kskonsulent.no/eueos Ålreit Institutt, Jutta S. Hovda Jørn Støylen © 2009 www.alreit.no 18–19 Styreprogram for yngre ledere www.bi.no/kompetanseforum 2–3 I n t r o d u k s j o n s k u r s i s h i p p i n g www.bi.no/introshipping 19–21 NLP Practitioner – med selvledelse, modul 4 3–5 NLP Practitioner/NLP Leadership www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 «Kunsten å lede seg selv og andre» modul 2: MGT-modellen i ledelse og 23–24 Arbeidslivskonferansen 2009 selvledelse; tilstandsstyring og mental Rekruttering av unge og framtidens selvcoaching; nonverbal og sansespe- lederskap sifi kk kommunikasjon; fra «pacing» til Radisson SAS Scandinavia Hotel og «leading». Den Norske Opera og Ballett, Oslo Haugesund, Haraldsgata 170 www.kskonsulent.no/arbeidsliv09 Ålreit Institutt, Jan Otto Hovda 23–24 Coachende lederskap www.alreit.no – Kommunikasjon, Samhandling og 7 Temakveld m/sesongavslutning Motivasjon. Modul 1. www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 7–8 Certifi ed Coach 23–26 NLP Master Practitioner, Coaching, – profesjonsutdanning med sertifi se-

Forståelse og Handling ring, sertifi seringsmodul Puslespill-sudoku Modul 5 uke 48: Modellering og www.metaresource.no Tlf: 2166 1416 sertifi sering www.coachteam.no 7–10 Coaching, kommunikasjon og selvledelse [email protected] tlf 4000 4500 NLP Practitioner Modul 4 uke 50: Coaching i praksis 25 Temadag: Mellomleders ansvar for Kurslederne Lene Fjellheim og Berit implementering av HR W. Andsem fasiliterer en praktisk og www.bi.no/kompetanseforum energifylt lederutdanning Som vanlig sudoku, men boksene Løsning: CoachTeam as på Sjømannsskolen (markert med tykke linjer) har www.coachteam.no irregulære former: Hver rad, kolonne og boks skal inneholde tallene 1–9 WWW.UKEAVISENLEDELSE.NO/AKTIVITETSKALENDER kun én gang. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 38 – FREDAG 6. NOVEMBER 2009 55

39% Verden mener av armenierne støtter en plan om å etablere www.ukeavisenledelse.no tettere bånd til nabolandet Tyrkia. Forholdet – ukens synspunkter fra hele verden mellom Tyrkia og Armenia har vært anstrengt Ukeavisen Ledelse er en avis for etter at tusener av armenere ble drept på ledere og ressurs personer som er ordre fra det ottomanske riket i 1915. 10. okto- opptatt av verdi skaping, samfunns- ber signerte den armenske utenriksministe- ansvar og faglig utvikling. 49% ren og hans tyrkiske kollega en avtale om å normalisere forholdet mellom landene. Vi fokuserer på det viktigste som av svenskene oppgir at de Kilde: Armenian Sociological Association skjer innen ledelse, politikk, øko- vil stemme på et av de tre nomi og næringsliv. sentrum-venstre partiene som Ukeavisen Ledelse er uavhengig i dag er i opposisjon i Sverige. og ikke et talerør for noen Den regjerende sentrum-høyre- organisasjoner. alliansen får 44 prosents opp- slutning. Neste parlamentsvalg er 19. september 2010. REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Kilde: Sifo/Svenska Dagbladet E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 E-post: [email protected] ANNONSE: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected] POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo 39% 40 % 74 % BESØKSADRESSE: Grubbegata 6, Oslo av chilenerne er imot av befolkningen i de palestin- av befolkningen på New UTGIVER: Ad Fontes Medier AS legalisering av mari- ske områdene oppgir at de vil Zealand mener det har hatt huana. 15 prosent er stemme på Fatah i det neste en negativ effekt på samfun- PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) positive, mens 29 valget på lovgivende forsam- net å senke aldersgrensen for TRYKKERI: Nr1Trykk AS prosent støtter en ling i 2010. 19 prosent sier de kjøp av alkohol fra 20 til 18 år. legalisering «bare til vil stemme på Hamas. Aldersgrensen ble senket for medisinsk bruk». ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Kilde: Jerusalem Media ti år siden, og bare 5 prosent Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] Kilde: Ipsos & Communication Center mener at det var en god idé. Kilde: Research New Zealand REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: Dette skjedde – neste uke Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: 6. november 8. november ■ i 1952 gikk Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ ■ Trygve Lie av Lennart og Leonard har navnedag. Ingvild og Yngvild har navnedag. JOURNALISTER: ■ ■ som general- i 1956 ble det vedtatt i 1895 oppdaget Wilhelm Røntgen Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] våpenhvile i Suezkrigen røntgen strålene sekretær i FN ■ Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] ■ i 1983 utførte Riks- ■ i 1923 gjorde Adolf Hitler og general i 1969 hospitalet Norges første FOTO: SCANPIX Erich Ludedorff et mislykket statskupp ble barne- Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] hjertetransplantasjon i München, «Ølstuekuppet» programmet Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] ■ ■ Sesame i 1992 trakk Gro i 1946 begynte NRK Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] Harlem Brundtland med samiske sendinger Street (Sesam stasjon) sendt på den Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] seg som partileder i amerikanske TV-kanalen National Educatio- Arbeiderpartiet, Thor- 9. november nal Television for første gang DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ i 1981 ble den første automatiske mobil- bjørn Jagland overtok ■ Teodor og Tordis har Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ i 2001 sa SAS opp 2500 ansatte navnedag. telefonsentralen opprettet i Oslo [email protected] ■ i 2003 satte Tafjord varmerekord for ■ i 1799 tok Napo- 11. november ANNONSER: november med 21,6 °C leon Bonaparte Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse makten i Frankrike i ■ Martin, Martine og Morten har navnedag. 22 31 02 18 — 92 44 58 46 – [email protected] 7. november ■ det som er kjent som i 1884 kom Henrik Ibsens «Vildanden» ut Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse ■ Ingebrigt og Ingelin har navnedag. brumaire-kuppet ■ i 1918 sluttet den første verdenskrig 22 31 02 12 — 98 61 71 61 – [email protected] ■ ■ ■ i 1697 ble Oslo Domkirke innviet i 1938 ble Krystall natten, med fryktelige i 1940 ble Ronald Fangen den før- Per Myhre — Salgskonsulent ■ i 1917 startet oktoberrevolusjonen i jødeforfølgelser, inn ledet i Tyskland. Mer ste norske forfatteren som ble arrestert 22 31 02 21 — 47 85 09 61 – [email protected] Russland enn 7000 jødiske forretninger ble plyndret, av tyskerne, anklaget for «tyskfi endtlig Arne Bergsli — Prosjektleder nett ■ i 1944 ble Franklin D. Roosevelt hundrevis av synagoger satt i brann og virksomhet» 22 31 02 17 – [email protected] valgt til president i USA for fjerde gang, det mange tusen jøder arrestert og sendt tilkon- Anders Hartmark — Salgskonsulent var siste gang at presidenten kunne sitte sentrasjonsleirer 12. november 22 31 02 32 – [email protected] mer enn to perioder ■ i 1989 ble Berlinmuren, som i 28 år ■ Torkil og Torkjell har navnedag. Lars Sæterhagen Rotegård — Salgskonsulent ■ i 1947 lovfestet Norge, som første land i hadde delt Berlin, offi sielt åpnet ■ i 1944 ble det tyske slagskipet Tirpitz 22 31 02 31 – [email protected] verden, retten til 3 ukers ferie ■ i 1990 ble Mary Robinson Irlands første senket av britiske fl y utenfor Tromsø Geir Johansen — Research- og analysekoordinator ■ i 1972 ble Richard Nixon valgt til presi- kvinnelige president ■ i 1972 ble Venstre delt i to på landsmøtet 22 31 02 34 — 91 81 42 64 – [email protected] dent i USA på Røros, da Helge Seip og Bent Røiseland OPPLAG: ■ i 1979 vedtok Sverige at også kvinner kan 10. november brøt med fl ertallet og dannet «Folkepartiet Stian Almli — Salgssjef arve tronen ■ Gudbjørg og Gunveig har navnedag. Nye Venstre», senere med Det Nye Folke- 22 31 02 70 – [email protected] ■ i 1989 gikk regjeringen av i Øst-Tyskland ■ i 1871 fant oppdagelsesreisende Henry partiet som partinavn Mona Røkke — Salgssjef ■ i 2000 vant George W. Bush president- Stanley den savnede misjonæren David ■ i 1974 kom «25. septemberplassen» 22 31 02 72 – [email protected] valget i USA knepent Livingstone i Ujiji i dagens Tanzania av Dag Solstad ut

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Gratis nyhetsbrev og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: mandag – lørdag 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX FOTO: CARL MARTIN NORDBY/SCANPIX PIX T/SCAN MOGENS FLIND MOGENS FOTO: MOGENS FLINDT/SCANPIX

Myndighetene har et svare strev med å registrere englegrupperinger som klager over at de er viet for lite oppmerksomhet i Marthas nye bok.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Sovende minister UKENS SAMHANDLERE Ikke bare helseministeriets gutta som kan intern samhandling. For virkelig å bevise hvor Men dette viser jo bare skipper Bjarne Håkon Hanssen Vår sympati ligger hos Hanssens bleik og udugelig Jens Stolten- hvor romslig, taktfull og (t.h.), men også hans politiske nye kjæreste, som i skrivende stund berg er som leder, nevner Karita omsorgsfull Jens er som lettmatros Ketil Lindseth (t.v.) fant er i Spania på ferie sammen med Bekkemellem i sin bok at en sjef. Folk må jo få sove. Man kjærligheten i sin tid departementet. eksministeren. På bildene fra fl y- statsråd stadig sovnet på regje- våkner jo til slutt, pigg og fi n. Begge fant seg damer som var blitt plassen i onsdagens VG ser hun ut ringsmøter. Jens lot vedkom- Og alle vet at møter kan være underlagt dem i viktige stillinger i som om hun er svært lite sjarmert mende sove. Men hvem var det fryktelig kjedelige. Da er det forbindelse med utarbeidelsen av ved tanken på å skulle feriere noe som sovnet? VG fant ut av det. bedre å ta seg en blund, og så samhandlingsreformen. sted i det hele tatt, men vi ser jo Den sovende minister er Guri gyve løs på oppgaven etter å Vi kjenner ikke Lindseths person- ikke bort fra at det kan ha noe med Ingebrigtsen, som var sosial- ha duppet av. lige historie, men vi vet jo at Hans- avisfotografens tilstedeværelse ved minister i 2001. Hun benekter I alle fall kan man ta seg sen har vært gift tidligere og har bagasjebåndet å gjøre. det ikke. Hun startet ofte dagen en ørliten blund hvis man har fl yttet fra koner før. Når Hanssen Uansett skal hun være glad for klokken fem om morgenen i møte på slottet. Er det noe og Lindseth nå begge skal begynne at Hanssen har bedt karanteneut- Lofoten og sier det kan være at som har forståelse for at noen i First House, er det best for sekre- valget om å være så snill å gi ham hun var «veldig trøtt». sover, er det konger. Guri Ingebrigtsen slet med å holde tærene der i huset at de passer et halvt års yrkesforbud før han kan seg våken på regjeringsmøter. seg fra første dag. For her kommer begynne i ny jobb. Det betyr at han antakelig ikke vil komme til å sam- handle noe særlig med nye kolleger Praktiske håndgripeligheter før tidligst til sommeren. Dermed FOTO: MATTIS SANDBLAD/SCANPIX burde hennes plass i Hanssens Det gikk for seg da Haakon bok i år, slo til Simen Sætre, hjerte kunne være noenlunde trygg Lie regjerte i Ap. En gang som også er ute med bok i år, fram til da. dyttet han Berge Furre ned under en debatt på Litteratur- av taler stolen, og en annen huset. Det ble det mye medie- gang ble han så hissig at han styr av. Først la Aslak Nore seg grep tak i slipset til Bjartmar fl at for at han hadde slått. Så UKENS AURA Gjerde, forteller Halv Olav la Simen Sætre seg fl at for at Lalum, som i ni år har forsøkt han hadde stilt så ekle, usak- – Auraen min var veldig å forstå seg på dette «bålet av lige og provoserende spørs- langt ute, forklarte prinsesse vilje». Det er blitt 800 sider mål. Det endte med at de sto Märtha Louise både til NRK bok av det. Lie skjelte folk fram i VG som venner – et og TV2. Men hun har visst huden full, men han dro ikke stort oppslag der de begge fi kk fått hjelp av engelen sin til til dem. Her går dagens unge vist de nye bøkene sine. Her er å gjøre noe med det. Hun Simen Sætre (t.v.) og Aslak Nore: Vel debattanter lenger. Forfatter gutta sine som kan markeds- har rett og slett trukket forlikte – og vel markedsførte. Aslak Nore, som er ute med føring og salg. den litt inn.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Blue Billettbestilling: Cabaret Blue 815 70 435 Billettservice 815 33 133 Hotell pakker 09901 www.cabaretblue.no

Spilles på Radisson Blu Scandinavia Hotel