DOCSLIB.ORG

Vegliste Desember 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vegliste Desember 2020 Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord 57 72 20 00 www.sunnfjord.kommune.no Sveio 53 74 80 00 www.sveio.kommune.no Tysnes 53 53 70 00 www.tysnes.kommune.no Ullensvang 53 65 40 00 www.ullensvang.kommune.no Ulvik 56 52 70 00 www.ulvik.kommune.no Vaksdal 56 59 44 00 www.vaksdal.kommune.no Vik 57 69 82 00 www.vik.kommune.no Voss 56 51 94 00 www.voss.herad.no Øygarden 56 16 00 00 www.oygarden.kommune.no Årdal 57 66 50 00 www.ardal.kommune.no Opplysing om vegliste: 992 68 100 (Neste utgåve: April 2021) Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillaten last og vogntoglengde Vestland fylke Innleiing Vegliste for normaltransport på fylkes- og kommunale vegar i Vestland fylke inneheld opplysningar om kva for bruksklasse som er tillaten på vegen sommar og vinter, tillaten totalvekt og vogntoglengde. Frå og med denne utgåva av veglista, er det opna for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan køyre på deler av vegnettet som er tillaten for 24 m tømmervogntog. Kva vegar dette gjeld, står i den nye kolonna «tillaten for modulvogntog», kor «JA» betyr at vegen også er tillaten å køyre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillaten aksellast og totalvekt i kolonna «Bk/totalvekt» gjeld også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle same sporingskrav som tømmervogntog. Modulvogntog type 1 og 2 som ikkje oppfyller dette krav, og modulvogntog type 3, kan berre køyre på vegar som står i vegliste for modulvogntog. Reglar om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnest i forskrift om bruk av køyretøy § 5-5 nr. 1, 2 3 og 7. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er den generelle bruksklassen som er tillaten på vegen utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysinga. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av høgare tillatt aksellast på frosen veg vert kunngjort i lokalpressa/lokalradio. Ordninga gjeld berre for dei strekningane som i veglista er oppført med bruksklasse i kollonna for vinteraksellast. I periodar med mildvær kan ein oppheve ordninga med omgåande verknad. Vinteraksellasta vert oppheva når teleløysinga startar. Aksellast i teleløysningsperioden På fylkesvegar vil det berre unntaksvis bli innført restriksjonar i teleløysinga. På kommunale vegar kan omfanget variere frå kommune til kommune. Veglista inneheld ikkje opplysningar om aksellast i teleløysinga. Det kan likevel bli innført restriksjonar på enkelte svake strekningar. Tidspunkt for restriksjonar og gjeldande aksellast vert kunngjort lokalt, og skilt vert sett opp på dei aktuelle strekningane. Dersom de treng opplysningar om eventuelle restriksjonar, kan de kontakte den enkelte kommune eller Statens vegvesen sin vegtrafikksentral (VTS) tlf. 175. Vi ber transportørane og transportbrukarane om å planlegge å legge til rette transporten slik at belastninga på spesielt svake vegar blir minst mogeleg i teleløysinga. Tømmertransport Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler, spesielt innretta for tømmertransport er tillaten på vegar der det er oppført i veglista. Slik transport er tillatt med totalvekt 56 eller 60 tonn på veg der det er oppført i veglista. Der det ikkje er oppført 56 eller 60 tonn, gjeld generell tillatt totalvekt også for tømmervogntog. Ordninga omfattar sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjonar, massevirke og slipvirke. Flis er ikkje massevirke. Andre vilkår og krav til køyretøy, føresegner om returgods, samt målereglar finn du i kap. 5 i forskrift om bruk av køyretøy. NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMA Frå 1. januar 2010 overtok fylkeskommunane ein stor del av riksvegane. Dei tidlegare riksvegane vart med det fylkesvegar. Fylkesvegane er delt i tre kategoriar: • Primære fylkesvegar: Fylkesvegar som før 1. januar 2010 var riksvegar • Sekundære fylkesvegar: Dei viktigaste tidlegare fylkesvegane • Andre fylkesvegar: Resten av fylkesvegane Dei primære fylkesvegane har same nummer som dei riksvegnummera dei hadde før reforma. I veglista er dei primære fylkesvegane )(tidlegare riksvegar) lista opp først, utan deling på kommunegrensene. Deretter vert vegane lista opp kommunevis (alfabetisk). For kvar kommune listast sekundære og andre fylkesvegar samla. Deretter vert dei kommunale vegane lista. Forkortingar i veglista: bf. bustadfelt Bk bruksklasse E europaveg fk. ferjekai Flypl. flyplass fv. fylkesveg g. gate/gata gr. fylkesgrense krk. kirke kv. kommunal veg N, S, Ø, V himmelretning, nord, sør, øst, vest P-plass parkeringsplass pv. privat veg riksgr. Riksgrensen, angis med stedsnavn bak rkj. rundkjøring rv. riksveg st. stasjon, f.eks. Hamar st. sv. sideveg/arm v. vei, veien eller veg, vegen x kryss Forskrift om tømmertransport på fylkes- og kommunale vegar, Vestland fylke (Vegliste tømmertransport i Vestland fylke) Fastsett av Vegdirektoratet 18. desember 2020 med heimel i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og Samferdsledepartementet sitt vedtak av 24. november 1980 om delegering av mynde etter lova, jf. Vegdirektoratet si forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy § 5-3 nr. 2 bokstav a. Nærare reglar om lovleg vekt og dimensjon er gitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av køyretøy kapittel 5. Vegliste Tømmertransport Vestland fylke Primære fylkesvegar Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt Tillaten Tillaten for (km) (tonn) vinter (tonn) vogntoglengde modulvogntog (m) Fv. 47 Rogaland gr. / Våga - Haukås x E39 12.873 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 48 Årsnes fk. x fv. 500 - Gjermundshavn fk. - Mundheim 14.220 Bk10/50 24.00 Nei x fv. 576 Fv. 48 Mundheim x fv. 576 - Holmefjord - Frølandsvatn x fv. 41.469 Bk10/60 24.00 Nei 49 Fv. 49 Odda x rv. 13 - Folgefonntunnelen - Austrepollen x 15.846 Bk10/60 24.00 Nei fv. 500 Fv. 49 Austre Pollen bru x fv. 500 - Jondal fk. 0.065 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 49 Tørvikbygd fk. - Norheimsund - Trengereid x E16 55.938 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 50 Viken gr. / Geiteryggen - Aurland (Nyheim) x E16 42.389 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 50 Arm Steine bru - Bjelde 1.159 Bk10/50 12.40 Nei Fv. 53 Innlandet gr. / Tyinosen - Øvre Årdal A 23.244 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 53 Øvre Årdal A - Sandnes x rv. 5 (Fodnes fk.) 35.242 Bk10/60 24.00 Ja Fv. 55 Innlandet gr. / Sognefjell - Røneid x fv. 604 56.108 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 55 Røneid x fv. 604 - Sogndal x rv. 5 27.835 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 55 Dragsvik x fv. 13 - Vadheim x E39 77.666 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 55 Arm til Balestrand fk. 0.458 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 57 Knarvik x E39 - Leirvåg fk. 39.823 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 57 Sløvåg fk. - Rutledal fk. 35.347 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 57 Rysjedal fk. - Osen x fv. 610 65.527 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 57 Osen x fv. 610 - Bygstad - Storehaugen x E39 11.607 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 60 Møre og Romsdal gr. / Støverstein - Stryn x rv. 15 - 57.584 Bk10/50 19.50 Nei Olden - Byrkjelo x E39 Veg Vegstrekning Veglengde Bk/totalvekt Bk/totalvekt Tillaten Tillaten for (km) (tonn) vinter (tonn) vogntoglengde modulvogntog (m) Fv. 61 Møre og Romsdal gr. / Juvatnet - Maurstad x rv. 15 5.507 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 79 Granvin x rv. 13 - Kvanndal - Ytre Ålvik 28.868 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 79 Arm Kvanndal - Kvanndal fk. 0.299 Bk10/60 24.00 Nei Fv. 79 Arm Beggevik - Lussand 2.155 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 79 Ytre Ålvik - Øystese - Norheimsund x fv. 49 21.854 Bk10/50 24.00 Nei Fv. 79 Arm til Nesvika 2.303 Bk10/50 19.50 Nei Fv. 258 Innlandet gr. / Langvatnet - Ospeli x rv. 15 (Gamle 10.050 Bk10/50 12.40 Nei Strynefjellsvegen) Fv. 500 Austrepollen x fv. 49 - Rosendal - Årsnes fk. 21.295 Bk10/50 19.50 Nei Fv.
Load more

Recommended publications
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Kulturminnegrunnlag
    KULTURMINNEGRUNNLAG for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Byantikvaren 2006 Byrådsavdeling for Byutvikling Bergen kommune Kulturminnegrunnlag for Byfjellene Sør 2006 FORORD For forvaltningsplan for Byfjellene Sør Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene, og er ment å gi en sammenfatning av kulturminneverdiene i området. Kulturminnegrunnlagene ser generelt på hovedstrukturene i et område, og fokuserer i mindre grad på enkeltobjekter. For de fleste planer og konsekvensutredninger vil de foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med lik disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet av Byantikvaren, Byrådsavdeling for Byutvikling, benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling, og vil inngå som grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. I dette kulturminnegrunnlaget er det i hovedsak fjellområdene som beskrives. Her har det vært en kraftig gjengroing som skyldes at skoggrensen kryper høyere, men også manglende uthogging. Derfor er mange av kulturminnestrukturene ikke lenger synlige og heller ikke registrert. Samtidig er det i fjellområdene relativt få spor etter menneskelig aktivitet, men likevel finnes der noen historiefortellende strukturer. Dette er ulike kulturminnestrukturer og spor etter menneskelig aktivitet som er avsatt i området, og som er med på å beskrive og forstå ulik bruk gjennom tidene. Disse sporene er en kilde til kunnskap og opplevelse, og er dermed med på å gi området en økt bruksverdi.
    [Show full text]
  • Last Ned Publikasjon
    Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgarden 7491 TRONDHEIM RAPPORT Tlf. 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (trykt) Rapport nr.: 2020.027 ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser i Vestland fylke Forfatter: Oppdragsgiver: Korneliussen, A., Brönner, M., Heldal, T., Gautneb, H., Vestland fylkeskommune Nilsson, L.P., Raaness, A., Sandstad, J.S., Schiellerup, H., Wanvik, J.E. Fylke: Kommune: Vestland Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Florø, Årdal, Bergen, Odda, Haugesund og Sauda Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 58 Pris: kr 203,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 22.07.2020 343300 I forbindelse med opprettelsen av Mineralråd Vestland ble NGU i mars 2020 bedt om å gjennomføre en mulighetsstudie for fremtidige næringsmuligheter knyttet til mineralressurser i Vestland fylke. Studien rapporteres her i form av en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av, og potensialer for, mineralressurser av metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk i fylket. Rapporten gir i tillegg en oversikt over hva som per i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er viktige for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralforekomster. Dagens kunnskapsnivå har mangler som bør prioriteres. Rapporten gjennomgår derfor de ulike kunnskapsbehovene knyttet til de forskjellige forekomsttyper og gir forslag til prioritering av videre undersøkelser. Nedstrøms foredling representerer en svært vesentlig del av verdiskapingen basert på mineralske ressurser. Temaet er i første rekke relevant for forekomster i drift og for kjente mineralressurser med attraktive kvaliteter, men som av ulike grunner ikke er i drift. Vestland fylke har enkelte ressurstyper med åpenbare muligheter for nedstrøms næringsutvikling i stort omfang, mens andre har mer generelle samfunnsøkonomiske synergieffekter.
    [Show full text]
  • Minerals of the Axinite Group from Norwegian Localities
    Minerals of the axinite group from Norwegian localities Fred Steinar Nordrum, Alf Olav Larsen og Muriel Erambert Introduction The mineral known today as axinite was first described by Schreiber in 1781, but thought to be a variety of schorl. During the next two decades the mineral was referred to under different names: violet schorl, yanolite, thumerstein, thumite and glasschorl. The name axinite was first applied by Hauy in 1799, in reference to the common axe-like shape of the crystals. The axinite group minerals are complex cyclosilicates. The three Ca-dominant end-members are ferroaxinite, manganaxinite and magnesia-axinite, named after the second most abundant cations, and with the general formula Ca4(Fe,Mn,Mg),AI4B2Sia030(OH),. Tinzenite has a Ca deficiency, compensated by an excess of Mn, and with the formula Ca2Mn.A14B2Sia030(OH),. The definition of ferroaxinite, manganaxinite and tinzenite was established by Sanero & Gollardi (1968), while magnesio-axinite was described by Jobbins et al. (1975). Axinite from Norway was first described by Schumacher (1801) who reported the mineral both from the silver deposits at Kongsberg and from Torbjlilrnsbo iron mine at Arendal. Keilhau (1838) mentioned axinite from Nikkerud iron mine near Drammen. Goldschmidt (1911) thoroughly described axinite from Arvoll near Oslo, and his chemical analysis showed that the mineral was close to the manganaxinite end member. He also mentioned another axinite locality at Arvoll, as well as Nikkerud (Aserud) near Drammen. Munster (1883) mentioned axinite from the Kongsberg silver deposits, while Neumann (1944) described axinite from several localities within the Kongsberg silver deposits, and published the chemical composition of an axinite from Golles Hulfe in der Noth mine (358 m level).
    [Show full text]
  • Disease of Aquatic Organisms 120:109
    Vol. 120: 109–113, 2016 DISEASES OF AQUATIC ORGANISMS Published July 7 doi: 10.3354/dao03009 Dis Aquat Org OPENPEN ACCESSCCESS Occurrence of salmonid alphavirus (SAV) and piscine orthoreovirus (PRV) infections in wild sea trout Salmo trutta in Norway Abdullah Sami Madhun*, Cecilie Helen Isachsen, Linn Maren Omdal, Ann Cathrine Bårdsgjære Einen, Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Egil Karlsbakk Institute of Marine Research, Nordnesgaten 50, 5005 Bergen, Norway ABSTRACT: Viral diseases represent a serious problem in Atlantic salmon (Salmo salar L.) farm- ing in Norway. Pancreas disease (PD) caused by salmonid alphavirus (SAV) and heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) caused by piscine orthoreovirus (PRV) are among the most fre- quently diagnosed viral diseases in recent years. The possible spread of viruses from salmon farms to wild fish is a major public concern. Sea trout S. trutta collected from the major farming areas along the Norwegian coast are likely to have been exposed to SAV and PRV from farms with dis- ease outbreaks. We examined 843 sea trout from 4 counties in Norway for SAV and PRV infec- tions. We did not detect SAV in any of the tested fish, although significant numbers of the trout were caught in areas with frequent PD outbreaks. Low levels of PRV were detected in 1.3% of the sea trout. PRV-infected sea trout were caught in both salmon farming and non-farming areas, so the occurrence of infections was not associated with farming intensity or HSMI cases. Our results suggest that SAV and PRV infections are uncommon in wild sea trout. Hence, we found no evi- dence that sea trout are at risk from SAV or PRV released from salmon farms.
    [Show full text]
  • Uttale Om Oppdrettsanlegg I Samlafjorden Ved Eide Fjordbruk Ved Mælen I Ullensvang Kommune Og Lingalaks Ved Kvamsøy I Kvam Herad
    Til: Kvam herad og Ullensvang kommune Øystese, 27.04.21 Frå: Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet i Kvam Kopi til: Vestland fylkeskommune, Statsforvaltaren i Vestland og Mattilsynet Uttale om oppdrettsanlegg i Samlafjorden ved Eide fjordbruk ved Mælen i Ullensvang kommune og Lingalaks ved Kvamsøy i Kvam herad Naturvernforbundet i Kvam og Naturvernforbundet Hordaland skriv ein samla uttale til dei to søkjarane som vil ta i bruk to område som ligg svært nær kvarandre i Samlafjorden. Fyrst skriv me ei vurdering av begge planane samla. Lengre ute i uttalen tek me for oss kvar søknad. Innleiing Fjordlandskapet i Hardanger er rekna som noko av det vakraste og mest karakteristiske i verda. Samlafjorden der fjorden opnar seg med Samlanuten på sørsida og Kvamsøy på nordsida, skapar eit unikt landskapsbilete. Alt i 1998 vart dette poengtert av Miljøverndepartementet i vedtaket som stoppa planane for Nord-Europas største pukkverk ved Hereiane: «Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, som et av de høyest verdsatte landskapene vi har i Norge… Norge har et nasjonalt ansvar for å forvalte dette slik at verdiene knyttet til naturen, landskapet og kulturmiljøet ivaretas» Samlanuten / Samlen Hereiane Kvamsøy Samlafjorden sett frå Øystese ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bredsgården 1E, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Samlen og Hereina er begge sentrale landemerke i Samlafjorden og har mange geologiske fellestrekk. I 2002 vart Hereiane valt til tusenårsstaden i Jondal kommune. Desse vurderingane vert det også lagt vekt på i den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Hardangerfjorden som vart vedteken i Fylkestinget i oktober 2017 og i 2020 av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
    [Show full text]
  • SOL-Oppdragsrapport-2011-01.Pdf (1.002Mb)
    Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Oppdragsrapport 01/2011 fra Skog og landskap SKOGRESSURSER I ÅFETDALEN Feios, Vik i Sogn 2010 Hans Nyeggen og Bernt-Håvard Øyen Omslagsfoto: Plantefeltene med gran i fjordstrøkene på Vestlandet er meget produktive. I 50-årige bestand står det gjerne 60-70 kbm per dekar og arealene har meget stor verdiproduksjon. (Foto: Arkiv, Skog og landskap). Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås i ii SAMANDRAG Som ein del av prosjektet ”Frå ti til ein”, eit eigedomsoverbyggjande samarbeid for private, personlege skogeigarar i kystskogbruket, gjennomførte Skog og landskap sommaren 2010 ein ekstensiv skogtakst i Åfetdalen i Feios. Dalføret, som ligg i Vik kommune, Sogn og Fjordane, vart gjenstand for omfattande skogreising med vanleg gran i perioden 1960-1985. Det er så langt ikkje innhenta tal for skogressursane i Feios, og det vart derfor valt å gjennomføre eit takstarbeid i delar av Åfetdalen sommaren 2010. Takstmetoden som vart valt var systematisk prøveflatetakst. Flateforbandet var 200 x 200 m. Totalarealet for takstområdet var på 3086 dekar, og 2973 dekar var produktiv skog. Det ståande bruttovolumet i dag er i overkant av 82 000 m3, kor 90 % av volumet er gran og 10 % lauv/furu. I gjennomsnitt står det i dag nærmare 28 m3 per dekar. Granskogen er enno relativt ung, hovudtyngda av bestanda er mellom 30 og 40 år i brysthøgde. Plantefelta med gran har så langt hatt ei utvikling i godt samsvar med produksjonstabellane for gran i landsdelen, og skadefrekvensen er liten.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
    kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................
    [Show full text]
  • Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
    DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Sambandet Vest Silingsrapport
    Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Askøy kommune og kommunane Meland, Radøy og Lindås (Alver kommune i 2020): KOMMUNEDELPLAN FOR SAMBANDET VEST VEDLEGG I: SILINGSRAPPORT, juni 2019 1 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Oppdragsgjevar: Alver kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: John Fredrik Wallace Rådgjevar Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleiar: Øystein Skofteland Fagansvarleg: Øystein Skofteland Andre nøkkelpersonar: Alv Terje Fotland, Lene Merete Rabben, Kristoffer Åsen Røys, Heidi Handeland, Arne Værnes. Kristina Ebbing Wensaas Oppdragsnummer NO: 5190526 001 2019-05-22 Silingsrapport Versjon 1 OYSKO ATFOT/KRIWEN OYSKO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport INNHALD 1 INNLEIING 5 4.3 FORKASTA LINJER 16 4.4 OPPSUMMERING 19 1.1 BAKGRUNN 5 5 ANALYSAR 21 2 MÅL MED PROSJEKTET 7 5.1 TRANSPORT, BUSETNAD OG ARBEIDSLIV 21 2.1 NASJONALE OG REGIONALE MÅL 7 5.2 TRAFIKK 27 2.2 SAMFUNNSMÅL 7 5.3 KOSTNAD 28 2.3 EFFEKTMÅL 8 5.4 KONFLIKTANALYSE 29 2.4 VEGSTANDARD 9 5.5 AREALPLANAR I OMRÅDET 33 3 METODE 11 6 SILING 35 3.1 SILINGSKRITERIUM OG SILING 11 6.1 KORRIDOR AA 35 3.2 VURDERING AV MÅLOPPNÅING 12 6.2 KORRIDOR
    [Show full text]
  • Hva: Tilbudsforespørsel Tittel: Marin Overvåking Hordaland Type
    Hva: Tilbudsforespørsel Tittel: Marin Overvåking Hordaland Type anskaffelse: Analyser og rapporter for fjordområdene i Hordaland Tilbudsfrist: 01.12.2012 DEL I: Oppdragsgiver Kontaktpunkt Organisasjon Blue Planet AS Adresse Richard Johnsen gate 4 Poststed Postnummer Land Stavanger 4068 NO Kontaktpunkt: Telefon +47 91300094 (Beth Evensen) Ved: Beth Evensen eller Eivind Helland +47 91377825 (Eivind Helland) E-post: [email protected] Oppdragsgivers nettadresse (URL): www.blueplanet.no DEL II: Kontraktens forespørsel Prosjekteiers navn på anskaffelsen Blue Planet AS Richard Johnsens Gate 8 Box 8034 4068 Stavanger Kjøp av analysetjenester og rapportering Type vareleveranse anskaffelse Innkjøp Utførelses sted/leveringssted(er) for hovedandelen av ytelsen Hordaland Kort beskrivelse av anskaffelsens art eller omfang Levering av rapport, prøvetaking og analyser av vannprøver, bunnhabitat og makroalger i en periode over 3 år. Leverandør stiller med egen båt og båtfører Rapport Statusrapport for prosjektet der resultatene av vannprøver, bunnprøver og makroalger blir presentert for området, ønskes levert 1 gang per år. Tidspunkt for levering bekreftes før prøvestart. Vannprøver – næringssalter Prøvetaking i henhold til SFT Veiledning 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver og SFT Veileder TA 2229/ 2007 – Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering
    [Show full text]