Postadresse: epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR. 4 desember 2018 21. ÅRGANG

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016

2/2016 3/2016 4/2016 1/2017 2/2017

3/2017 4/2017 1/2018 2/2018 3/2018 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 56. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: November 2018 Forside: Julekortet er fra ca. 1909 og viser julenissen i en ganske primitiv bil!

ISSN 1501-4436

Innhald

Fra redaktøren ...... 2

Anita Hjelle Lindvik-Sævareid: «Ora et Labora» ...... 3

Einar Offerdahl: Det var en gang to mennesker ...... 11

Yngve Nedrebø: «Att saaledis udi Sandhed findis» ...... 19

Anita Skippervik: Samningen – ein typisk stril eller eit urfolk ...... 35

Yngve Nedrebø: Lord Burghleys norske slektninger ...... 49

Bjørn Davidsen: Mor Emmas hellekaker ...... 55

Bergensposten 4/ 2018 1

Fra redaktøren:

Til dette nummeret har vi fått en artikkel fra Anita Hjelle Lindvik-Sævareid om den katolske sykehusdriften i Bergen, som varte fra 1901 til 1983. Artikkelen er bygd på hennes mastergradsoppgave i historie fra 2015. Einar Offerdahl har bidratt til mange nummer av Bergensposten, og han har denne gangen hentet fram historien om sin slekts opphav på Rotihaug i Eid i Nordfjord. I 1686 satte stiftsskriveren Herman Garmann i gang et tidkrevende arbeid med å synfare så godt som alle kirkene i Bergen stift. Resultatet ble en vakkert skrevet rapport for hvert prosti. Vi har skrevet av den som gjelder Hardanger og Voss og presenterer den her. Anita Skippervik har skrevet om befolkningen i Samnanger, og lurer på hvor sam- ningene har sitt opphav. Gentesting kan avdekke ukjente og overraskende slektsforbindelser. Samtidig som William Cecil stod på høyden av sin makt som dronning Elizabeths nærmeste rådgiver, samlet en søskenflokk seg i Breim for å dele jordegods, trolig fullstendig uvitende om at de tilhørte samme slekt som lorden. Tradisjonen tro har Bjørn Davidsen funnet fram en kakeoppskrift, ikke en ren julekake denne gangen, men i hvert fall velsmakende! Vi forventer å kunne sende ut et nytt nummer av Bergensposten i februar. Vi sender leserne våre beste ønsker om en god jul og et Godt Nytt År!

Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 4/ 2018

Anita Hjelle Lindvik-Sævareid: «ORA ET LABORA»

Artikkelen er bygd på masteroppgave ved Historisk fakultet, Universitetet i Bergen 2015 – «Katolsk sykehusdrift i Bergen 1898 – 1984».

De katolske søsterkongregasjonene som kom til Norge i siste halvdel av 1800- tallet, kom fra ulike land og i et varierende antall. I Bergen var den katolske menighe- ten blitt etablert i 1858, og dette gjorde sitt til at katolske søstre også ankom byen. I tilknytning til kirken ble det også drevet en katolsk skole, der søstrene underviste. Ambulant sykepleie i private hjem som søstrene også bidro med, gjorde at de tjen- te penger på sin virksomhet. På grunn av en økende bybefolkning og mindre skepsis til sykehus, ble dette en vekstperiode for sykehusutbygging. Det offentlige bidro med de midler de hadde til rådighet, men de klarte ikke å dekke behovet for medi- sinsk hjelp til befolkningen. St. Franciskussøstrene, som var de mest tallrike på Vestlandet, overtok hospitalet ved siden av St. Paul kirke i sentrum av Bergen i 1901. Sykehuset ble oppført i området. Der de offentlige myndigheter 1898 i Nygårdsgaten 3, og ble i de tre kom til kort, var søstrene på banen og første årene drevet av tre franciskanerin- satte sine ressurser til disposisjon. Dette ner, med hjelp fra to fra St. Josepssøstrene i Kristiania. Disse ble med over i den nye gjaldt både søstrenes arbeidskapasitet, og kongregasjonen som ble stiftet i 1901. de økonomiske ressursene som kongrega- sjonen hadde til rådighet. Den sterke ka- Dette var den første norske nonneordenen, tolske tradisjonen for utøvelse av barm- og det ble St. Franciskussøstrene som for hjertighetsgjerninger var en av drivkrefte- alltid skulle bli assosiert med sykehusdrift i Bergen i de kommende tiårene. Behovet ne bak søstrenes engasjement. for helseinstitusjoner var stekt til stede, og I statistisk materiale fra ca. 1900 vises det søstrene så sin plikt til å avhjelpe på dette at den største andelen av pasientene var

Bergensposten 4/ 2018 3

ikke-katolikker, utenbys fra og fra lavere mer, og når de var på sitt største hadde de sosiale lag. Sykehuset fungerte dermed klinikken i 14 norske byer. I 1923 kjøpte også som et regionsykehus, og ikke bare kongregasjonen et herskapshus i Park- for byens egne innbyggere. veien 22 i Bergen. De driftige øyelegene dr. Uchermann og dr. Malling trengte mer De første tiårene av 1900-tallet var det de plass til sine pasienter, og i og med at store epidemiene som herjet befolkningen, og dette avspeilet seg i pasientene på sy- utvidelsesmulighetene ved siden av hospi- kehuset. Meslinger, skarlagensfeber og talet i Nygårdsgaten 3 var umulig, måtte man se seg etter andre muligheter. Den difteri krevde på denne tiden ofte syke- 1.september ble bygget overtatt av søstre- husinnleggelse. Fra 1909 ble St. Francis- ne, og den første pasienten var på plass i kus hospital også ledende på øyeoperasjo- oktober. I mellomtiden måtte hele huset ner, noe som senere skulle bane vei for utbygging og spesialisering på området. ombygges. Psykiatriske pasienter var til tider også en I protokollene står det at det måtte holdes pasientgruppe som sykehuset tok hånd basar for finansiere utstyr, og store inng- om, kanskje var diskresjonen her bedre rep måtte gjøres i bygningsmassen. Bil- enn på det offentlige psykiatriske sykehu- jardstuen ble kapell og vinkjelleren motta- set i Sandviken og forholdene bedre? Sy- gelsesrom. Badet ble operasjonsstue og kehuset hadde i alle fall mange pasienter, garasjen spisestue for søstrene. Denne og plassmangelen begynte å bli prekær. ominnredningen førte til at huset kunne ta imot 50 pasienter til forpleining. En øye- De katolske søstrene var den største aktø- ren innen klinikkdrift innen øyesykdom- operasjon på 1920-tallet var en omstende-

4 Bergensposten 4/ 2018

Florida var lenge eid av Rasmus Wallendahl (1823-1896), deretter overtatt av hans enke Cathinka, og i 1918 overdratt til enken etter dattersønn Einar Michelsen (1882-1921), Ben- dicte von Tangen. Hun solgte til St. Franciskussøtrene i 1929. lig prosess, og en søster har fortalt om utbyggingsmuligheter i rikt monn, og prosedyrene: «Forberedelsene ved en ved nye ekspansjonsplaner var der en stæroperasjon varte i 4 dager. Øyehårene stor tomt som de kunne bygge videre på. ble fjernet, øynene dryppet med lapis, Sengekapasiteten ble nå utvidet til å kun- optochin og sterilt saltvann. Efter opera- ne betjene 120 pasienter ved de tre insti- sjonen måtte pasienten holde sengen i 8 tusjonene kongregasjonen rådde over. dager». Det var ikke snakk om polikli- Opp gjennom hele 1930-tallet var plass- niske behandlinger og kort liggetid i mel- problemene et stadig tilbakevendende lomkrigstiden. problem for St. Franciskussøstrene. Det var den kjente arkitekten Ole Landmark Selv om St. Franciskussøstrene hadde som fikk i oppdrag å tegne et større og utvidet virksomheten med øyeklinikken i mer moderne nybygg på Florida. I 1935 1923, ble det likevel for trangt på hospi- talet i Nygårdsgaten. I januar 1929 ble ble tegningene ferdigstilt, og det ble nå det så prekært at til og med doktorstuen beregnet at pasientantallet bare på grunn av utbyggelsen kunne øke til 140. Syke- måtte tas i bruk til undersøkelser. Nye huset åpnet 8.desember 1937, og dette muligheter ble vurdert, og senere samme nyklassisistiske monumentale nybygget år ble et herskapshus på Florida kjøpt av var med sin beliggenhet et utstillingsvin- søstrene. Denne nye investeringen hadde

Bergensposten 4/ 2018 5

du for de katolske søstrenes sykehusvirk- mellom norske og tyske myndigheter somhet i Bergen. måtte gå sin gang. Det var ikke alltid like Som for størstedelen av den norske be- vanskelig og konfliktfylt. folkning ble krigsårene en periode der de I januar 1941 ble Sykehuset Florida om- normale samfunnsfunksjonene- og for- gjort til marinelasarett, og fem av St. holdene dramatisk endret. Sykehuset Flo- Franciskussøstrene fikk sin daglige ar- rida var sammen med 8 andre sykehus i beidsplass der under tysk ledelse. Ved Norge, et av de som ble fullstendig over- den store eksplosjonen på Vågen i Ber- tatt av tyskerne under krigen. gen 20. april 1944, ble det gamle St. Franciskus hospital i Nygårdsgaten tatt i I de første maidagene i 1940 skjedde det en brann, etterfulgt av en eksplosjon på bruk som akuttmottak for skadede etter Marineholmen, som lå nær Sykehuset denne ulykken. Denne tragiske hendelsen skjedde ved at det nederlandske ammuni- Florida. Flere ble drept på Marinehol- sjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn men, men på Florida ble det bare materi- ammunisjon kom i brann og ble detonert elle skader. En av søstrene skrev samme dag: «Næsten alle ruter i huset knust i mens det lå ved havn i Bergen. tusend småbiter, flere vinduskarmer helt I ettertid har det blitt spekulert om sabo- revet ut og slengt inn i værelsene, dører tasje, men ingenting konkret har blitt ødelagt, men trass i alt, patientene og bevist. Nærmere 200 mennesker ble søstrene ble uskadd». Noen holdt nok sin drept, og nesten 5000 ble så skadet at de vernende hånd over søstrene og deres trengte legebehandling. Fem leger som virke. var tilknyttet hospitalet, men som ikke var på jobb denne dagen, kom og tilbød Senere samme måned kom det 50 tyske sin hjelp for å avlaste søstrene under den soldater som skulle innlosjeres, og noen kritiske situasjonen som eksplosjonen dager senere forlot søstrene sitt livsverk. Noen av søstrene fulgte pasientene hjem, førte til. Det ble senere besluttet at syke- og fortsatte videre med ambulant syke- huset skulle ta imot og pleie skadede etter denne ulykken så lenge det var nødven- pleie i private hjem. Også Øyeklinikken i dig uten å ta betalt for dette, som et bi- Parkveien og gården Nyland i Sandviken, drag til de skadelidte som hadde mistet som søstrene eide, ble rekvirert av okku- hus og hjem i tillegg til de medisinske pasjonsmakten. Men gjennom en avtale mellom søstrenes advokat Bekker, og komplikasjonene de hadde å stri med. representanter for den tyske okkupasjons- Etter freden i mai 1945 var Sykehuset makten, ble det betalt kompensasjon til Florida fremdeles på fremmede hender, kongregasjonen for benyttelse av byg- denne gang beslaglagt av de allierte. Hele ningene de hadde overtatt. Dette hjalp huset var tatt i bruk av engelskmennene, nok på den økonomiske biten, men for men fremdeles virket det fire søstre fra søstrene ble det store omveltninger i de- kongregasjonen der. Tyskerne bygget res utførelse av sitt kall og virke. Men under okkupasjonen en stor barakke på hverdagen måtte fortsette, og samarbeidet Florida, og denne ble etter krigen benyt-

6 Bergensposten 4/ 2018

Den nye bygningen Florida sykehus stod ferdig i 1937 og var tegnet av Ole Landmark.. tet av russiske krigsfanger. Søstrene fikk grensninger og krav til hvordan de katols- ikke tilbake kontrollen over eiendommen ke søstrene skulle utøve sine gjerninger, før i 1946, og det synet som møtte de ble og hvordan myndighetene ønsket utvik- beskrevet av en søster slik: «Men hvordan lingen innen helsevesenet skulle gå. Det det så ut! Det var til å gråte over. Men ble nå utformet nasjonalt landsplaner for forenede krefter tok vi først og fremst fatt hvordan sykehusstrukturen skulle utvikles på rengjøringen. Vi måtte tilkalle mange i Norge. håndverkere for å reparere alt som var På Vestlandet var de private sykehusene ødelagt. Vi hadde flere vaskehjelper. Men forholdsvis dominerende, med fire store det varte lenge før vi fikk alt i brukbar aktører i Bergen. Dette var i tillegg til de stand». katolske institusjonene, Betanien Utfordringen for søstrene stod i kø, som (metodistkirken), Diakonisseklinikken for samfunnet ellers for å bygge opp det (DNK) og Røde Kors klinikken. Fylket som under okkupasjonen var blitt ødelagt. hadde mange planer for organisering og Med en ny start, skulle samfunnsmaskine- nybygging, men utover 1950-tallet skjed- riet og aktiviteten på sykehuset gradvis de det lite, selv om planene var tilstede. bygges opp og nå nye høyder i de kom- Det var politisk uenighet om nybygg eller mende tiårene etter krigen. fortsatt samarbeid med de private aktøre- ne i bransjen. I 1956 ble det vedtatt at Krigsårene ble for søstrene en periode der Hordaland fylke i samarbeid med Staten de ikke fikk utøvd sitt virke i tråd med og Bergen kommune skulle gå sammen sine intensjoner. Men etterkrigstiden skulle også by på nye utfordringer, der for å finansiere en videre utbygging av den politiske agendaen skulle sette be- det offentlige sykehuset på Haukeland.

Bergensposten 4/ 2018 7

Hos St. Franciskussøstrene var det ikke be». lenger plassmangel som var det store Sykehusloven av 1969 ble et virkemiddel problemet, men bemanningssituasjonen for å styre utviklingen i retning av et mer som til tider var prekær. Kongregasjonen ensartet helsevesen og en helhetlig sty- hadde helt siden oppstarten utdannet sine ring. Sykehusloven ga fylkeskommunen egne sykepleiere, ofte i samarbeid med det overordnede ansvar for å planlegge de andre sykehusene. Men dette var en og drifte institusjoner. Men de private langvarig utdannelse, og søstrene beslut- sykehusene skulle fremdeles spille en tet i 1960 å starte opp med å utdanne rolle, og fylle egnede funksjoner. Dette hjelpepleiere, som kunne avhjelpe på betydde at dersom de private sykehusene, mangelen på pleiepersonale ved sykehu- som de katolske var, hadde spesielle set. Fra 1961 – 1983 ble det uteksaminert kompetanseområder, skulle de tas med og 43 kull fra hjelpepleierskolen, som holdt samarbeides med inntil videre. til i øverste etasjen på sykehuset. Kurset ble også kalt samarittkurs, og var helt i Sykehuset Florida var som kjent spesial- begynnelsen på ett år. Fra 1962 ble dette ister innen øre-nese- og hals- omgjort til ½ årige kurs, med opptak vår behandlinger, noe som det offentlige hel- og høst. Det ble undervist i anatomi, hy- setilbudet i Hordaland ikke hadde så stor giene, kostlære og praktisk sykepleie. kapasitet på i denne perioden. Dette ble Selv om utdanningen av hjelpepleiere var redningen for det katolske sykehuset i igangsatt våren 1961 gikk problemet an- mange år fremover, og gjorde sitt til at gående personalmangelen ved søstrenes driften kunne fortsette. Selv om Hauke- institusjoner som en rød tråd gjennom land sykehus fikk sine egne avdelinger på kongregasjonens historie. Det var mange- disse områdene i 1961 var kapasiteten len på kvalifisert personale det gjaldt. bare på totalt 22 senger og to operasjons- stuer, og dekket dermed ikke etterspørse- Ønsket om egne utdannede sykepleiere len i Bergen og Hordaland. (Bergen og var et de viktigste målene for søstrene, Hordaland ble slått sammen til ett fylke men ved synkende rekruttering til kong- 1.1.1972). regasjonen var dette et av de områdene hvor mangelen på nye søstre viste seg På begynnelsen av 1970-tallet hadde Sy- først. I et rådsmøte med Biskopen kehuset Florida flere avdelinger, og var et 20.02.1963 kom frustrasjonen på nytt til fullverdig sykehus med de viktigste funk- overflaten: «Hva kan vi gjøre for å skape sjonene. De hadde 150 senger til disposi- en lettelse i den situasjonen som kongre- sjon og både en kirurgisk og medisinsk gasjonen befinner seg i? D.v.s i den søs- avdeling, i tillegg til de tidligere nevnte termangel som overalt hersker. Biskopen spesialiteter. Hudbehandlinger ble også sier i den anledning at det gjelder å ha gitt, og de hadde eget laboratorium og motet oppe og ha tillit. De andre kongre- røntgeninstitutt. gasjonene har den samme vanskelighet I 1972 forespeilet det fylkeskommunale og problem. Ingen har tilvekst. Det skal planutvalget at den kirurgiske og medi- foretas en visitas, og så må vi avvente og sinske avdelingen på Florida var for små

8 Bergensposten 4/ 2018

til å ha en videre berettiget eksistens, i og På 1970-tallet og begynnelsen av 80- med at Hospitalet Betanien hadde nylig tallet var det ikke bare søstrene og legene bygget ut sine respektive avdelinger. I som hadde sin arbeidsplass på sykehuset. stedet skulle Sykehuset Florida få en øk- For å få den daglige driften til å gå rundt ning i sin øre-nese-hals kapasitet fra 70 var man avhengig av «verdslig» arbeids- til 110 senger. Selv med utbyggingen av kraft. På sykehuset var ordinært ansatte i Haukeland sykehus, viste prognoser frem flertall og per 1981 hadde sykehuset 169 mot 1980 at det offentlige ikke hadde stillingshjemler. Søstrene var på dette kapasitet til å dekke disse behov ved sine tidspunkt på vikende front, og var av- institusjoner. Det ville fremdeles være hengig av vaktmestere, vaskehjelper og manko på 41 sengeplasser ved tiårsskif- kontorpersonale mfl., for å kunne drive tet. Med denne begrunnelsen måtte derfor forsvarlig og effektivt. Kanskje var søst- de private sykehus som Sykehuset Flori- rene spesielt dyktige til å administrere og da være med i den helsemessige kabalen, få mye helse ut av hver krone? skulle den gå opp. I et brev til kommuniteten på Sykehuset Sykehuset Florida var et veldrevet syke- Florida skriver søster Ester Smid om den hus. Dette kan slås fast etter gjennom- store hjelpeløsheten hun føler, og om gang av årsmeldinger fra årene 1975, bekymringen for fremtiden for sykehuset: 1976 og 1977. Det ble hevdet at de ka- «Etter at Sykehusloven er trådt i kraft i tolske sykehusene var umoderne, for små 1970, er det Hordaland fylke som står for og lite effektive, men dette stemmer lite driften av sykehuset. I flere år har kong- med hva rapportene forteller. Sykehuset regasjonen ikke hatt tilgang til unge kref- hadde en effektiv og økonomisk drift av ter, og en må vel si at i så henseende har sine avdelinger. Den gjennomsnittlige den nye sykehusloven vært en stor hjelp liggetiden var lavest ved sykehuset, nest for oss. På den andre siden blir søstrene etter Haukeland. Dette kan nok bero på at mer og mer fremmedgjort på sin egen sykehuset ikke hadde de tunge inngrepe- arbeidsplass. Denne skyggesiden av lo- ne, som hjerteoperasjoner osv, som auto- ven kommer hvert år mere frem pga. at matisk genererer flere liggedøgn enn en flere og flere av de ansatte ikke har forut- øyeoperasjon. Når det gjelder kostnad per setninger for å kunne ha kjennskap til kurdøgn for 1975 var sykehuset det enes- hvor mye arbeid søstrene har lagt ned i te som lå under budsjettet, og de hadde et sykehusdriften i årenes løp». Søster Ester overskudd av driften som ingen andre avslutter hjertesukket med et viktig po- sykehus i Hordaland kunne matche. I en eng: «Søstrenes leve- og arbeidsmiljø er rapport om helsevesenets effektivitet nært knyttet til hverandre, og det er en kommer Florida særlig godt ut: «Skal ein levemåte som de fleste i dag ikke forstår, trekkja ein forsiktig konklusjon av talma- noe vi heller ikke kan vente». terialet, må det væra at Fylkessjukehuset Selv om Sykehuset Florida hadde en god på Stord og Sykehuset Florida synast å del verdslig personale, var ledelse og utnytta ressursane meir effektivt enn sa- økonomi de deler av driften som søstrene maniknbare sjukehus». selv tok seg av. Dette kunne ikke overla-

Bergensposten 4/ 2018 9

tes til andre, og uten tilsig av nye søstre tale med den siste ansatte legen, kom det var problemet høyst relevant. Dette fra vedkommende frem sterk kritikk i gjaldt ikke bare St. Franciskussøstrene i forhold til nedleggelsesprosedyrene ved Bergen, men også kongregasjonene i Sykehuset Florida. De faglige og medi- andre norske byer. Stadig færre unge sinske forholdene ble ifølge han over- kvinner søkte seg til et liv i tjeneste for kjørt av de politiske prosessene forut. andre, og for de katolske institusjonene For mange av søstrene som hadde sitt var dette kritisk i forhold til driften. daglige virke på sykehuset, må nedleg- Ved inngangen til 1980-tallet hadde søst- gelsen ha vært en stor emosjonell belast- rene i Bergen et håp om at driften kunne ning. I et fellesbrev fra mars 1984 står reddes inntil videre, men offentlige hel- det: «I nærmeste fremtid, sommeren - semyndigheter ville noe annet. Den me- høsten, flytter de søstre som ennå bor på disinsk-faglige ekspertisen ble ikke tatt Mariaheimen (søsterboligen på Florida) hensyn til, og argumenter fremsatt av til en annen kommunitet. Jeg kan forstå leger med kjennskap på det aktuelle om- at det ikke er lett å ta avskjed med en rådet ble ignorert. I et brev til fylkesord- gjerning som søstrene med stor offervilje føreren i 1982 beskriver leger ved syke- og innsats har bygget opp. Men kongre- huset sin bekymring knyttet til den poli- gasjonen ser ingen annen utvei». tiske prosessen for avvikling av sykehu- Jeg avslutter denne beretningen som i set. Ved en gradvis nedleggingsprosess, den originale masteroppgaven med pater der pasientgrupper og funksjoner ble Halvard Rieber-Mohns ord om katolske endret og omdefinert kan en ved å endre søstres innsats for norsk helsevesen gjen- fokus få gjennomført sine opprinnelige nom flere generasjoner: hensikter. Sterke administrative og poli- tiske krefter i fylkeskommunen ville ha «Fire slektsledd «nonner» gav med sykehuset nedlagt. Og man kan saktens sinnsro sine liv for de syke i Norge der spekulere i om det hadde gått prestisje i helsetjenesten ble sent utbygget – fattige saken, slik som det ofte gjør med ulike som vi var. Dagens rike olje-Norge har offentlige prosjekter. simpelthen glemt dem og deres trofaste innsats. De klager selv ikke over det – de Den 30. desember 1983 ble den siste har sin lønn annetsteds». operasjonen utført ved sykehuset. I sam-

10 Bergensposten 4/ 2018

Einar Offerdahl: DET VAR EN GANG TO MENNESKER

En beretning om hvordan jeg som amatørgenealog gav meg ut på leting etter opplysninger om de eldste representantene for min slekt i Nordfjord:

De aller yngste av våre etterkommere vil STAMFORELDRENE ERIK ROTI- nok undre seg storlig når de av oss slekt- HAUG (1675-?) og SIGRID ARNES- ninger i 9. ledd får høre at Erik og Sigrid DATTER (1676-1745). måtte klare seg i et samfunn hvor Motivet var nysgjerrighet etter å få vite, elektronmedier var non-eksistente, og at jaktgleden ved å søke og finne. til og med ferdigheter som vi i dag regner for selvfølgelige - lese, skrive og regne - Fortidens faktaverden blir mer og mer var alt annet enn utbredt blant allmues- diffus jo lengre tilbake i tiden man våger folk den gangen. Vi kan være temmelig seg, Men gransking av trykt og digitali- sikre på at Erik og Sigrid ikke eide hver- sert kildemateriale, og velvillig hjelp fra ken bibel eller salmebok. Bøker var for Statsarkivet i Bergen, gav lønn for stre- de leseføre og leseinteresserte vet. Jeg formoder at mange av Bergens- «konditionerede». postens lesere, i likhet me4 meg selv, sy- nes at slektsgransking er en fascinerende Norge var avisløst helt til 1763, da Nors- syssel. Noe som skaper potenserende ke Intelligenz-Seddeler begynte å komme engasjement etter hvert som prosessen ut. Lysninger ble folk gjort kjent med fra med å ekstrahere informasjon fra kildene prekestolen eller kirkebakken, mens ny- om mennesker som har levd lenge før oss, heter i lokalsamfunnet ble kolportert fra gir resultater. munn til øre. Etter å ha lest om de erfaringer jeg per- Kan vi anta at tidens store navn, som Tor- sonlig har gjort, får kanskje noen som denskiold, Griffenfeld, Egede, Von Wes- hittil ikke har syslet med ætte- ten, Holberg o.a., var «kjendiser» for gransking, lyst til å begynne. En utford- Erik, Sigrid og deres samtidige på gras- ring venter på deg her, kjære leser, hvis rotplanet? Jeg tror det neppe. du synes det kan være spennende å finne Bare et par års tid før Erik og Sigrid ble svar på genealogiske problemer i født hadde Danmark startet opp med sla- din egen slekt. Tar du utfordringen, øns- ve-handel. 1775 begynte den ulykksalige ker jeg deg lykke til! epoken med erobringskriger mellom Danmark og Sverige, og i Norge var det ERIK OG SIGRID BLE AKTØRER på uår, sult og uroligheter. Den store nordis- livets scene i en tid som i alle ting var så ke krig, med pådriverne Fredrik 4. i Dan- forskjellig fra vår egen som tenkes kan. mark og Karl 12. i Sverige, ble innledet i

Bergensposten 4/ 2018 11

Garden Rotihaug i Eid, tidligere kalt Haugen.

året 1700 og kom til å vare til 1720 (med Som godt er, har knapt nok noen av våre en fredsperiode mellom 1701 og 1709). aner levd og dødd uten å etterlate seg spor overhodet, som når vannet lukker Som kjent ble pliktig kristendomsopplæ- seg om en stein som forsvinner i dypet. ring (konfirmasjon) innført 1736, med Det har statlige og kommunale registra- Pontoppidans katekisme (i Norge fra torer sørget for. Jeg synes derfor det 1738). Skoleplikt for barn over 7 år ble lovbestemt 1739. Både Erik, Sigrid og ville vært uhyre interessant om vi kunne barna deres var født for tidlig til at de få vite mer enn det som er nevnt i bygde- boka om Erik og Sigrid og de nærmest fikk nyte godt av de «velsignelser» disse etterfølgende brukerne. Som en annen to reformene brakte med seg. Men, som Sherlock Holmes tente jeg derfor i figur- alle andre, hadde de påbudet fra 1735 om lig forstand min pipe og fant frem kirkegang hver søndag, med bøteleggelse ved unndragelser, hengende over seg. I «forstørrelsesglasset». de tider var religion tydeligvis ingen pri- Jeg prøvde meg først i Digitalarkivet på vat og frivillig sak! Internett. Etter iherdig søking kunne jeg fastslå at begredelig lite digitalisert infor- Siden Eriks og Sigrid Arnesdatters dager har brukerne på Rotihaug vært etterkom- masjon om våre aner så langt tilbake var merne deres, like frem til i dag. Vi kan gjort tilgjengelig på dét tidspunktet. (Siden er alle kirkebøkene for Eid t.o.m. med andre ord regne dem for vår slekts 1907 kommet i skannet utgave.) Det ves- opphav.

12 Bergensposten 4/ 2018

le jeg fant, la jeg i «godteposen» og skal A. Resultater fra bygdeboka ta det frem om en liten stund. Erik (?- ?) og Sigrid Arnesdtr. (1676- Siden tok jeg kontakt med Statsarkivet i 1745). I avsnittet om Rotihaug s. 198- Bergen, og statsarkivaren der kunne bi- 199 i bygdeboka leser vi at eier av dra med flere viktige opplysninger om «Hougen» (som gården het da) på slutten våre stamforeldre. av 1600-tallet1 var borger Sander Jonsen 1 Innledningsvis skal jeg sammenfatte det Warvik i Bergen. ( Det står riktignok bygdeboka kan fortelle. Men først noen «sist på 1700-talet», men ut fra sam- kritiske bemerkninger om selve boka: menhengen skjønner vi at det må være feilskrift eller trykkfeil.) Erik bygslet Opplysninger om brukernes søsken leter hele gården fra 1704. 1736 kjøpte lens- man forgjeves etter, med mindre perso- mann Didrik Madsen «Hougen» av San- nen(e) har tilknytning til gården, som for der Warviks enke, Gisbrigt. Madsen eksempel sameier. Man må møysomme- beholdt sagbruket, men bygslet bort lig søke i andre kilder når man trenger selve gårdsbruket. Navnet på denne bru- slike data. Det er godt at en slik svakhet keren er ikke nevnt, men vi får vite at ikke hefter ved moderne bygdebøker. Eriks sønn, Hans – i en alder av 26 år - Disse har omtale av alle innbyggerne i bygslet hele gården av Madsen 1737. kommunen, ikke bare dem som er gård- brukere. En slektsgransker får derved færre problemer å hanskes med! Noen ubesvarte spørsmål: Altfor sjelden blir årstallet for en persons Hvilken gård og kommune kom Erik og fødsel angitt. Nesten gjennomført får vi Sigrid fra? bare vite personens dødsår og levealder, Hva var Eriks farsnavn? og så må vi til med hoderegning for å bestemme fødselsåret. Og datoer glimrer Når døde Erik? med sitt totale fravær. Hvem var Sigrids far, Arne? Jeg kjenner ikke til at noen i ettertid har påtatt seg å kontrollere om fremstillingen av gården Rotihaugs historie på side 199 B. Resultater fra Digitalarkivet på i alle deler er korrekt. Det burde etter Internett min mening være en oppgave for forfat- I databasen «Manntal 1663-66 for Nord- teren av en tiltrengt oppdatert og moder- fjord prosti» finner vi en Halffver Erich- ne bygdebok for Eid å undersøke om sen, 12 år 1664, fra gården «Gredhoug», disse opplysningene stemmer med kilde- Ejd. I «Manntal 1701 for Nordre Ber- materialet som Statsarkivet i Bergen genhus amt» er Erich Halfvorsen oppført disponerer, og evt. legge til ny kunnskap. som sønn av Halfvor Erichsen, 49 år, fra gården «Grødhog». Erich er da 26 år og innrullert som soldat ved Nordre Bergen-

huusiske Infanteriregiment under Den

Bergensposten 4/ 2018 13

store nordiske krig 1700-21. Oppholds- tallet 1701 står oppført med alder 49 sted: «hieme». Søsken: Siver H. (11 år), år. Vi kan ikke se at det er skifte etter Olle H. (5 år) og Jørgen H. (2 år). Halver Eriksen, slik at vi ikke får kon- trollert om det var hans sønn Erik som Jeg satser på at denne Erich Halfvorsen kom til Haugen, men siden det ikke er den samme som vår stamfar Erik på ser ut til å ha vært mer enn én med Rotihaug. Navnet Halffver eller Halfvor ville vi i dag selvsagt skrevet Halvor, dette navnet i Eid i 1701, kan det (som er en yngre form av Hallvard). unektelig høres ut som det sannsyn- Bygdeboka har valgt den sistnevnte ligste.” navneformen på Eriks far, altså Hallvard 1. melding: «Sigrid Arnesdatter døde i (Eirikson Ryst). 1745, angivelig 69 år gammel.» Gredhoug/Grødhog har i bygdeboka 2. melding: «Siri Arnesdatter Rotihau- skriveformen Grøthaug. - «Garden er gen, 69 år og 8 uker gammel, er regi- venteleg bureist frå Bjørhov- strert blant døde i Eid under datoen 5. de» (ibidem). desember 1745 [s. 28], men dét er snare- re jordpåkastelsesdatoen enn dødsda- toen. Mannen, Erich (Halversen) Roti- C. Resultater fra Statsarkivet i haug, finner vi ikke blant døde i Eid.” Bergen ved statsarkivar Yngve Nedrebø ”Aldersangivelser på 1700-tallet var omtrentlige, men vi kan vel gjette på at om våre stamforeldre på Rotihaug. Jeg Erik Halversen og hans kone Sigrid Ar- gjengir de to meldingene ordrett: nesdatter er født i siste halvdel av 1670- ”Erik Hougen står som bruker i mat- årene.” rikkelkassabok for Nordfjord til 1736. Jeg er glad for at min gjesterolle som Første gang han føres inn, 1716, «privatdetektiv» gav de samme resulta- kalles han Erik Halversen. Han var tene som dem Statsarkivet i Bergen kom da eier av 1 pund smørs leie i gården, frem til om vår stamfar Eriks identitet. som var «assignert Capteinen». I tillegg bygslet han 2 pund smørs leie Nå kan vi altså supplere bygdebokas av Didrik Madsen. Før 1736 var omtale av Erik og Sigrid med opplys- ninger som gir svar på de to første spørs- Eriks part solgt til Zander Jonsen.” målene jeg stilte foran. ”I 1701-manntallet står soldat Erik Etterforskningen så langt viser at vi med Halversen, 26 år, to ganger i manntal- en grad av sannsynlighet som grenser til let for Eid: Som tjener hos lens- visshet kan fastslå at vår stamfar på Ro- mannen på Skibenes, og som sønn på tihaug het Erik Halvorsen (evt. Hall- Grøthaug. Det er Ole Halversen som vardsen) Haugen. (Som før fortalt ble fikk bruket på Grøthaug etter faren gården kalt Haugen den gang, skrevet Halver Eriksen, som ifølge bygdebo- Hougen(n)). Nedenfor skal jeg nevne to ken skal være fra Ryst, og som i mann- andre prov som gjør at vi trygt kan sette

14 Bergensposten 4/ 2018

to streker under dette svaret: dåpsinn- Halvor var trolig gift to ganger: ca. 1674 førslene 1738 og 1745. og 1689. Navnene kjenner vi ikke, men Halvors første gifte må ha vært Eriks Bygdeboka gir ingen opplysning om mor, død en gang i 1680-årene. Vi vet Eriks livsløp. Det står bare: «Erik br. heller ikke hvilket år Halvor døde, bare 1704 heile garden, g.m. Sigrid Ar- nesd. d. 1745, 69 å.g.» Det er altså Si- at det var etter 1701. grid som døde 1745. (Jordfestet 6. de- 3. Eriks farsgård var gnr. 22 Grøt- sember, står det i kirkeboka iflg. Statsar- haug på Eid. «Hallvard Eirikson Ryst kivet i Bergen.) Om Erik har vi bare br. heile garden 1682*», står det i byg- opplysningene ved FT 1701 og deboka. Neste bruker, fra 1720, ble Olle det Yngve Nedrebø skriver. Fødselsåret (Ole), ikke den mye eldre broren Erik. kan settes til ca. 1675, forutsatt at Dette kan vi etter min mening ta som alderen 26 år ved FT 1701 er korrekt indisium på at Erik i stedet - alt fra 1704 angitt, mens dødsåret ikke er kjent i det iflg bygdeboka - hadde valgt å bli bruker hele tatt, siden Erik - etter det statsarki- på Rotihaug og ville fortsette med dét. varen sier - ikke er å finne blant de døde Det er rimelig å anta at Erik og Sigrid i kirkebøkene 1 og 2 for Eid (se merkna- fikk flere barn enn de tre vi kjenner til: den nedenfor). Synneve (ca. 1708), Arne (ca. 1710) og Men om tidspunktet for Eriks bortgang Hans (1713). Etter tidens navneskikk ikke lar seg nøyaktig fiksere, kan vi like- skulle eldste sønn oppkalles etter farfar vel trekke én slutning: og nest eldste sønn etter morfar. Arne fikk morfarens navn. Vi bør derfor kun- Da Eriks og Sigrids første barnebarn - ne slutte at Arne hadde en eldre bror en gutt - ble født 1738, ble det oppkalt som ble oppkalt etter farfaren, Halvor. etter sin morfar Knud. Statsarkivar Belegg for dette kan vi naurligvis ikke Nedrebø tror at forklaringen på dette kan være at morfaren da var død, mens farfa- finne i dåpslistene, siden kirkeboka før ren fortsatt var i live. Bortsett fra denne 1722 ble til aske ved brannen på Eid prestegård 1721. Men i dåps- og i døds- pekepinnen, er Eriks endelikt en gåte. fallsregisteret for året 1745 kan vi med Han kan ha dødd før Sigrid eller etter. møye tyde prestens gotiske håndskrift og Iallfall fra omkring 1737, da sønnen lese at Hans’ og Synneves barn «Halvor Hans overtok som bygselmann, var Erik Hansen Rotihougen» ble døpt 20.2.1745 og kona innerster på Rotihaug, kan jeg (s. 25) og gravfestet 6.12. s.å., «½ aar og tenke. 13 uger gammel» (s. 28). Bortsett fra at Farens navn var Halvor/Hallvard Erik- dette er nøyaktig samme dag og år som sen, også stavet Halffver/Halfvor/ barnets farmor, Sigrid/Siri Arnesdatter, Halver Erichsen. Han var 12 år 1664 ble gravfestet, har vi her et eklatant be- ved manntallet 1663-66 og 49 år ved vis for at stamfar Erik er den vi tror manntallet 1701. Dette er sammenfallen- han er, og at en Halvor Eriksen Roti- de årstall som gir fødselsåret 1652. - haug virkelig har eksistert.

Bergensposten 4/ 2018 15

Det er lett å gå surr i alle disse Halv- finner i kirkebøkene og andre arkivalia. orene. La oss derfor kalle Eriks far Halv- Siri blir da automatisk til Sigrid, Povel til or (I), Eriks eldste sønn Halvor (II) og Paul, Stephen til Steffen, osv. Hvilken Hans’ tredje sønn Halvor (III). Vi ser navne-variant som er den korrekte, er altså at oppkallingsreglene er fulgt til derfor en vurderingssak. Som vi vet, var punkt og prikke: Som oldefar ble Halvor folk ordinært ikke lese-/skriveføre på (I) oppkalt i Halvor (III) etter at eldste- denne tiden (1700- og 1800-tallet), og broren Knud var oppkalt etter sin morfar, derfor var det opp til den oftest danskfød- og nest eldste bror Erik etter sin farfar. te presten å bokstavere navnet slik han For meg høres det mest resonnabelt at mente det burde gjøres. Halvor (II) døde som barn. Etter min Bortsett fra dette ene tilfellet av oppkal- mening forklarer det best hvorfor Hans ling som jeg nevnte ovenfor, vet jeg ikke og ikke Halvor kom til å alternere med om andre bærere av Sigrid/Siri-navnet i Erik som navn på eldstesønnene i etter- Rotihaug-slekten. slekten. Det var jo slektsgreinen til Hans

(I) som ble brukere på Rotihaug. Hadde derimot Halvor (II) - Halvor Eriksen - Stammor Sigrids/Siris slekt (?) vært liv laga, kunne det lett ha blitt en Når vi spekulerer, får vi gjerne mer eller annen historie. Da hadde det kanskje mindre lyse ideer. En modell som iallfall blitt Halvor (II) som kjøpte Rotihaug, og synes rimelig når vi prøver å løse proble- så ville rimeligvis først en Erik og deret- met om Sigrids/Siris slekt, er denne: ter en Halvor blitt de nye mennene etter ham. Med andre ord ville Halvor og ikke Klemet Ytterhorn Litlestøl (ca. 1580- Hans blitt «institusjonalisert» som døpe- 1650), g.m. Siri (ca. 1585-1655), fikk navn på annenhver odelsgutt i generasjo- sønnen Amund omkring 1615. nene som fulgte. Amund Klemetsen (ca. 1615-70) giftet seg med Magdeli, og de fikk sønnen Ar- ne i 1637 som husmannsfolk på Otterdal/ Sigrid eller Siri? Otredal. Siri er en yngre form av Sigrid, vanlig Arne Amundsen Otterdal/Litlestøl (1637- brukt på 1700-tallet. Det var Siri-navnet før 1701), født på Otterdal, bosatt på Lit- presten bokførte da Sigrid døde 1745. Jeg lestøl. Han var gift omkring 1660 og ser i databasen Family Search at Sigrids hadde flere barn. Peder Arnesen, f. 1669, og Eriks sønn Arne og kona Torbjørg døde i krigstjeneste 1700-20. Joen Arne- fikk en datter, Siri, døpt 12.02.1746, som sen, f. 1678, tok over Litlestøl-bruket da da altså er oppkalt etter sin mormor. broren ble utkommandert. Mellom disse Hvis vi vil, kan vi derfor med god grunn to – 1676 – kom søsteren Siri, som fikk hevde at Eriks hustru egentlig het Siri. navnet sitt etter oldemoren, siden hun Nå er det imidlertid slik at alle bygdebok- hadde flere eldre søstre. forfattere følger reglene for normerte fornavn og ser bort fra skrivemåten de

16 Bergensposten 4/ 2018

Nå kan vi ta en spurt frem mot konklu- og det faller naturlig for tanken å knytte sjonen: Erik og hans far Hallvard an til disse nav- nene. Men for å være sikre, måtte vi vite

mer enn det bygdeboka forteller. Jeg vå- Det er Sigrid/Siri Arnesdatter Litlestøl ger likevel den ikke altfor dristige gjet- fra Hornindal (1676-1745) som omkring ningen at Hallvard Steinbjørnsen var 1700 ble gift med Erik Halvorsen på Roti- Eriks oldefar, at bestefaren var Eirik Hall- haug. vardsen og Anders Eriksen hans onkel, en OBS! For all del – dette er en hypotese. eldre bror av Hallvard Eriksen. Sikre beviser kan ikke fremskaffes. Naustdal er et velkjent navn fra vår eldste historie, omtalt både i Snorres Heims- kringla og i Egil Skallagrims saga, opply- Stamfar Eriks slekt ser bygdeboka. «På garden står to bauta- Vi har fastslått at Eriks far var Halvor steinar. Det er ikkje funne innskrifter av eller Hallvard Eriksen – alt etter hvordan noko slag på nokon av dei, og ingen kan vi moderniserer navnet. Han kom fra seie noko visst om når dei var reiste og gården Ryst (av ’rust’= tett småskog). I kvifor. Men det er nok visst at garden må oversikten over brukerne på Ryst foret- ha vore hovdingsæte i gamle tider.» - Så rekker bygdeboka, som vi har sett, navne- fortelles det videre at 1626 var gården formen ’Hallvard’. adelsgods, eid av Chr. Ulfeldt. Omtalen av andre eiere som overtok etter ham, er «Garden er nemnd for fyrste gong i interessant lesning. 1602 med same jorddrott som på Naust- dal. Før var garden kalla Øygarden og Steinbjørn-navnet er mye brukt av bruker- er venteleg bureist frå Naustdal.» ne på nåværende bnr. 6, Naustdal. Den første er «Oluf Steinbjørnson, br. 1602, I årenes løp har Ryst hatt eiere av ulik «skysskaffar» – en bror av Hallvard stand, som adelsmannen Chr. Ulfeldt, Steinbjørnsen, kan hende? futefullmektig Nils Michelsen, og preste- ne Otte Finde og Stevelin Reutz . Hvis mitt resonnement stemmer, kan vi følge den slektsgreinen som Erik Halvor- Bygdeboka har dette å si om de tre første sen Rotihaug representerer, bakover i tid brukerne på Ryst, nå bnr.2: via Grøthaug og Ryst til et av brukene på - Hallvard Steinbjørnson Naustdal, bygsla Naustdal. Jeg sier ‘resonnement’, for i 1602. bare etappen fra Erik til Halvor Eriksen Ryst er underbygget av fakta som viser - Eirik Hallvardson, br. 1634, g.m. Anne, slektstilhørighet, mens resten er rimelige nemnd i 1646. Eirik var vanfør. antagelser. Hverken bygdeboka eller In- - Anders Eiriksson Naustdal, f. 1642, br. ternett-kilder har gitt meg slik innsikt at 1665, g.m. Ragnhild Olsd., d. 73 å.g. jeg kan sette opp en helt sikker anerekke 1738. for Erik, men skal jeg si min mening, tror jeg resultatet godt kan forsvares. Det er klar genealogisk sammenheng her,

Bergensposten 4/ 2018 17

tisk talt aldri var til stede ved selve be- I puslespillet vårt mangler fortsatt to gravelsen før innpå 1900-tallet. Jordpå- kastelsen skjedde ved en senere ordinær brikker: Tidspunktet for Eriks død kan høymesse. Presten reiste ofte både langt ikke dokumenteres, og spørsmålet om og i uvær til sjøs til sine messer. Døds- Sigrids herkomst (bortsett fra farsnavnet) fall han gravfestet, ble nok i beste fall må vi la stå åpent. Dette får vi bare slå oss til tåls med, siden kirkeboksmateria- notert på en huskelapp i prestekappen, let for Eid ikke går lenger tilbake enn som så en senere dag skulle føres til pro- 1722, som vi har sett. Men om slekts- tokolls på prestekontoret. granskeren må bite i det sure eplet, kan Hvor mange huskelapper forsvant? Og han ikke la være å akke seg over slik hvor mange innførsler skulle skje på ren uflaks. Hadde kirkeboka før 1722 vært i hukommelse, men ble glemt? behold, ville vi fått vite mangt i historien I Erik Halvorsens og Sigrid Arnesdatters om våre eldste aner som vi nå bare kan tid satt sogneprest/prost Peder Rasmus- spekulere over. sen Finde (1677-1739) på Eid fra 1709. I Hvor gammel den første kirkeboka for 1721 brente prestegårdens hus og even- Eid prestegjeld er, vet ingen. Lov om at tuelle opptegnelser gikk tapt samtidig. kirkebøker skulle føres, kom først 1685. Peder Finde ble etterfulgt av Ole Værdal Noen få prester hadde begynt innførslene i 1740. Han var fra Voss, født i Rendalen før dette, etter påvirkning fra Danmark – en «forstandig og nogenlunde belæst og andre land som hadde startet tidlig mand», sier biskop Pontoppidan ved sin med slik registrering. Men et allment visitas i 1750. treghetsmoment har spilt inn, slik at det Hvor flinke og omhyggelige var disse to på landsbasis bare finnes 127 kirkebøker med protokollførslene? Der «liigtalen» som tar til før året 1700. Kirkebok for skulle honoreres spesielt, kom nok den Andebu 1623-1738 er Norges eldste kir- avdøde til protokolls. Men når vossepres- kebok. ten Værdal skriver «graffest en gammel kone» og ikke noe mer, skorter det tyde- MERKNAD: Om kirkebøkenes påli- ligvis på hukommelsen. telighet En glemselsfeil fra prestens side er den beste forklaringen jeg kan finne på at Det er foretatt en meget grundig forsking Eriks død ikke er kommet med i regis- og etterkontroll av to kirkebøker over teret over døde og begravede i kirke- døde på 1700-tallet. Forskningen kon- boka. ••• kluderer med at i den ene kirkeboka mangler om lag 40 % av navnene på hen- farne personer i bygda. Ved den andre er mankoen noen prosentpoeng mindre. Hva er årsaken? Det er en kjensgjerning at prestene prak-

18 Bergensposten 4/ 2018

Yngve Nedrebø: «Att Saaledis udi Sandhed befindes»

I mai og juni 1686 var stiftsskriveren skaffe tjære eller bytte ut utslitt inventar. Herman Garmann (1648-1710) i Hard- Herman Garmann hadde allerede 28. anger og Voss for å besiktige alle kirke- oktober 1668, rundt 21 år gammel og ne i prostiet. Han hadde kalt inn kirke- egentlig ikke en gang myndig, fått brev verger og skjønnsmenn. De skulle sam- med bestalling som «visestiftsskriver» i men med ham se over bygningene, og Bergen stift. Det innebar at han stod de skulle gå grundig til verks. Han var først i køen for å kunne få overta embe- interessert i å finne mulige takdrypp, tet. 11 måneder seinere fikk han denne manglende tjærebreing og de skulle se bestallingen stadfestet, og 26. mars i om noen av svillene var angrepet av 1672 ble han utnevnt til stiftsskriver i råte. Han ville også se over inventaret, Bergen. Han etterfulgte Niels Hansen for å se om noe var utslitt, i stykker eller Smidt (ca. 1610-), som hadde bak seg en blitt borte. Resultatet av besiktigelsene i lang embetskarriere da han tiltrådte som prostiet ble en 23 siders rapport, vakkert stiftsskriver eller «stiftsombudsmann» i skrevet, og kvittert med «Att saaledis 1661. Smidt var også forpakter av Lyse udi Sandhed befindes». kloster, og hadde så mye å henge fingre- Stiftsskriveren hadde et travelt år. Til- ne i, at det i protokollene ofte står at svarende rapporter finner vi fra samtlige andre skulle ta seg av stiftsskriverforret- prostier i stiftet, bortsett fra domprostiet. ningene. Ved de fleste kirkene ble det avdekket Med sine 38 år i embetet som stiftsskri- alvorlige feil og mangler, og kirkeverge- ver i Bergen var Herman Garmann unik. ne fikk ordrer om hva de skulle gjøre, Han utmerket seg også med sin embets- enten de skulle skifte trevirke, tette tak,

Bergensposten 4/ 2018 19

førsel. Vi har arkiverte kopier av det lensherre i stedet. Det viste seg å være han foretok seg, helt tilbake til 1672, store oppgaver å legge på en enkelt og han synes å ha vært grundigere og person, og en del steder ble det tilsatt mer genuint opptatt av oppgavene sine flere stiftsskrivere parallelt. enn de andre embetsinnehaverne, som Stiftsskriveren fikk oppgaven med å oftest satt i embetet i relativt kort tid, bygsle bort kirkens eiendommer, og de før de fortsatte karrieren i mer inn- skulle føre tilsyn med kirkevergene. bringende stillinger, og gjerne også Kirkevergene skulle føre «stolebøker», hadde nok av andre gjøremål og inn- inntekts- og utgiftsregnskap for hver tektsgivende embeter ved siden av enkelt kirkebygning, og stiftsskriveren oppgavene som stiftsskriver. Dessverre skulle kontrollere disse regnskapene i bærere arkivene etter dem også preg hvert fall hvert tredje år. Stolebøkene av det! gir gjennom de årlige regnskapene Herman Garmann overtok Nedste gode opplysninger om utgifter til repa- Mjelde på Osterøy etter foreldrene i rasjoner og innkjøp til hver enkelt kir- 1674 og bodde der sammen med sin ke. kone Adelaide de la Roche (1651- Da den dansk-norske statskassen var 1723). Ingen barn vokste opp, og Ned- rimelig bunnskrapt etter «store Nordis- ste Mjelde gikk over til en brorsønn ke krig» 1710-1719 og myndighetene i etter at Herman Garmann døde. København var ute etter måter å skaffe inntekter, bestemte man seg for å selge de kirkene i Norge som lå «på landet», Stiftsskriverens oppgaver og det kom en serie med auksjoner Tre embeter som stiftsskrivere i Norge rundt 1723. Kirkenes jordegods fulgte var opprettet allerede i 1574, og da i et med, og med det var det ikke lenger forsøke på å få plass en beskyttelse av arbeidsoppgaver for stiftsskriverne, og kirkene og kirkenes gods. Etter over- embetene ble opphevet. gangen fra katolsk til protestantisk tid Ved salget kom kirkene i privates eie, hadde kirkene og deres eiendommer og det gikk ikke lang tid før det kom vært utsatt for atskillige uheldige hand- linger fra eventyrer som anstrengte seg klager om at kirkeeierne tok seg til for å berike seg selv. Stiftsskriverne rette med både gods og inventar. Der- for ble det gitt en forordning 13. august fikk i oppdrag å lage jordebøker over 1734 som påla innsending av kirkesto- all kirkelig eiendom, slik at man fikk lebøkene, i Bergen til «Stiftskisten», sikker kunnskap om hva kirkene eide. for at man skulle vite hva som hadde De skulle også sette opp regnskap over kirkelige inntekter. Disse regnskapene vært i kirkene fram til salget. Ikke alle skulle årlig reise til Akershus for å stolebøkene er bevart, og mange gang- er laget man avskrifter og sendte dem legge dem fram for stattholderen, men inn, mens originaleene ble liggende om avstanden ble for stor og reisen for igjen, enten hos kirkeeieren eller i kir- kostbar, skulle de levere til nærmeste

20 Bergensposten 4/ 2018

kene. Fra Voss med Evanger, Opheim og Vinje er det bevart kirkestolebok 1714-1722.

Kirkene på Voss i 1686 Kirken på Vangen var selvsagt den gang som i dag av stein. Koret og det innvendige sakris- ti var også av stein, mens de to våpenhusene var av tre. Tårnet hadde spiss bygd av tre, og var i alt 51 alen høy, rundt 32 me- ter. Over koret lå det blytak, mens resten var tekket med hugne bord. Han fant en del råtne bord på taket på sørsiden, og forlangte dem skiftet og tjærebredd. Taket over støttene måtte også skiftes og bredes. Våpenhusene måtte bredes, og han mente man i løpet av kort tid ville måtte tjærebre alt av treverk. Garmann var ikke helt fornøyd med utsmykkingen inne i kir- ken. Han mente prekestolen ikke stod i verk. Garmann mente man kunne overta stil med kirken for øvrig, og forlangte at det som stod i Fana kirke, men som den skulle «med kiøn Maling Staferis ikke var i bruk der fordi det var i og orneris». Han krevde også at man ustand, og som de i Fana heller egentlig skulle male og ordne rundt altertavlen ikke hadde råd til. Nå kunne begge par- og alterfoten. Prosten hadde forært noen ter tjene på at Voss kirke kjøpte det og vakre bilder til utsmykking av alteret, betalte for reparasjonen av det. og de måtte nå få komme til sin rett. Evanger kirke var nylig blitt malt inn- Funten i kirken mente han var «noget vendig, og det var han godt fornøyd slet» for denne kirken, og han ville ha med, bortsett fra at han fant prekestolen dør foran den. Garmann viste til at pros- «meget slet». Utvendig måtte den tjære- ten og stiftsbefalingsmannen i 1671 bredes, og deler av kledningen hadde hadde krevd innsatt et «Snyerverch» i glidd ut, slik at den måtte sikres med kirken på Vangen. Det var et stort ur- spiker. Jord og stein lå for tett inntil

Bergensposten 4/ 2018 21

tømmeret, og man risikerte råte. Gar- også det meste i orden, mens disken av mann beordret det gravd vekk fra sville- forgylt sølv var skadd, og måtte repare- ne, slik at de ble liggende i luft. Red- res. skapshuset ved kirken var tatt i bruk I Hardanger var det steinkirker i Eid- som smalehus av oppsitterne på Evang- fjord, Kinsarvik, Ullensvang og Odda, er, og det ville Garmann ha slutt på. De stavkirker i Ulvik, Granvin, Øystese og fikk sette inn dør, slik at kirkens redska- Vikøy. per kunne oppbevares trygt. Kirkens stige stod ute og var dels råtnet. Han Med sine mange detaljer er besiktigel- mente de fikk lage en åpning i gavlen sene fra 1686 interessant lesing! slik at stigen kunne trekkes inn og ligge Avskriften er gjort av Cecilie Skauge tørt på lemmen når den ikke var i bruk. Knoph. Kirkene på Opheim og Vinje var begge bygd i 1676, og bare 10 år gamle ved befaringen, men Garmann fant mye å Voss og Hardangers Prob- utsette på dem. Han mente kirken på sties Kirchers Besigtigelse Opheim var alt for dårlig bredd, og påla kirkevegen å skaffe seks tønner tjære til Anno 1686. arbeidet. Men før de bredde måtte de Anno 1686 In Maio och Junio er Kir- bygge inn døren i et lite skur, for å cherne paa Vosz och udj Hardangers hindre at drevet gjorde mer skade. Han Provstie aff Stifttschriffueren udj ville også ha slutt på skikken ved jord- Mends ofueruerelse Besigted, och deris påkastelsene i Oppheim å kaste jorden Brøstfeldighed (Saa Vidt for det første på kirkens bordtak. Alterskapet manglet nødvendigst Behøfues att forbedris) lås. Det fikk de ordne. Garmann mente befundne som følger de også fikk anskaffe en liten værhane til taket, slik som de alt hadde på Vinje. Han ville ha erstattet porten i kirke- Vosse Præstegield, gardsmuren med en muret portal, «som eet Evigt Verch». Wangs Hovid Kirche er en Steen Kir- che, lang vdvortes =63 Alen bred =25 Det manglet luke for hullet på spissen Alen, Chorit vdvortis 18 Alen, bredden av tårnet på Vinje kirke. Han påla dem 20 Alen, Indvortis er bygt et Sacristi å få en jernluke på plass der. På samme murit langt ved 10 Alen och Bredden måte som på Opheim måtte de få lås på =20 Alen, Item 2de Vaabenhus af Træ alterskapet og de måtte sette opp et lite =7 og 8 Alne i Kandt, udvortis er Kir- skur for å beskytte inngangsdøren, og chen tegt med Huggen bord som under- de måtte tjærebre. Men han ville også holdis med Thiere sampt Taarnidt huis ha dem til å legge et tak under tårnet. Spitz saa vit som af Træ er bygt er =51 Inventaret i Vinje kirke var Garmann Norsch Alne høyt) mens Chorit er tegt godt fornøyd med, og i Opheim var ofuer alt med bly, Paa denne Kirche

22 Bergensposten 4/ 2018

findes eftterschrevne Brøst- feldighed: 1. Vdvortis Paa den Søre side af taget vill eendeel Raadne Bord udtages och med ny igien forbedris sampt Tagene paa Støtterne med en deel ny Bord huor fornøden giøres, førend det tillsammen brædis, 2. Vaabenhusene fattis og braad, och kand Kirchen iche heller lenge staa Vbredd, besynderlig paa den nordre siide sampt Stiehuset, 1. Indvortis Predichestolen som for denne bygning falder Slet Siunis paa høyØfrigheds behag med opgangen att maa med kiøn Maling Staferis og orneris, lige saa vell som og ofuer runden om Altertaflen, sampt Trælværchet om Alter- foden, Eftter som och Prob- sten till Alteritz Zirat nogle Voss kirke, interiør. kiøne Billeder har foræridt, Phanø Hofuit Kirche eyer ett stort 2. Funten findes noget slet maa och vell Snyerverch som der iche brugis, var giøris noget schichelig med dor for, gott att betalningen for det kunde kom- Huor till de dreyede pullere som nu ere me till dito Phanø Kirches Thieniste kunde Thiene, naar flere dislige tillgi- eftter som dens egen Indkomme kand øris og schichelig forhøyes under eftter intted eftter som dens egen Indkomme Proustens egen gode Betenchning, kand intted forslaa till dens behøfuende 3, Eftter som Probsten haffuer Hans store reparation. Exell. Forrige stiftsbefalingsmand Hr.

Johan Fridrich Marschalchs Hans Høyærv. Bispens resolution af dato Ewanger Kirche, Bergenhuus d. Ao. 1671 om eet Er aff Tømmer nylig af Niels Kaa laet Snirverch at maa hafues i denne Kirche Malle, vell flid neden till undtagen Pre- naar hun der till bekom Midler, da som dichestolen som er meget slet Kirchens

Bergensposten 4/ 2018 23

lengde med Vaabenhusidt under Thaar- Vdvortis fattis eftterfølgende, nidt 26 Alen, dog Kirchen i selff ichun 1. Lidet Schur giøris ofuer for Kirche- 18 Alen bredden 13 Alne, Chorit I Kant døren for dreff før Kirchen brædis, 11 Alne, Brøstfeldighed befunden vdvortis, 2. Den gansche Kirche sampt det lille Vdschod paa Søre side, item Thaarnit 1. Jord og Steen som forderfuer Svilene, Thierebræddis med- 6 tdr Thiere først Vill runden om huor dem paa ligger och fornemmelig paa den Søre side, bortrøddis och fra grafuis, 3. Jorden grafuis fra Svilene paa den 2. Suerne paa den Søre siide af Coor nordre side, och Ville Sognepresten och Kirchetag, sammendragis huor der med Kirkchevergerne tillholde Almuen gifues siig op med eendeel Spiger, huor naar de begrafuer deris døde at de her da den Gansche Kirche ofuer alt och eftter iche som hidtill scheed er, Kaster Allesteds Thiere brædes, Jorden igien paa Kirchens bordtag, 3. Een Draabe som kommer ned i Vaa- 4. En Kirchetrodze till begge disse Kir- benhusit paa den norder side vill med cher Oppeimb och Vinie behøfuis, no- een liden rende under det store Tag i get tychere end den som er laandt fra mellem Vaabenhuset och Kirchetaget Vangs Kirsche ved – 24 faufne lang att udtagis, Kiøbis, 4. Redschabhuset som sees at vere af 5. En liden Veirhane som paa Vinie dem paa Evanger brugt till Smalehus Kirche kand med tiden giøris och opset- giøris en Dør med Laas for huor udj saa tis, Kirchens Redschab Kiedle, toug och Thiere Kand forvaris, 6. I steden for Kirche Gaardsporte, kand settis paa huer side indgangen 2 store 5 Kirchens Stie, som udestaar paa Kir- Steenhelder och een tuerts ofuer, eft- chegaarden huoraf den ene ende allered terdj Kircheledde dog sielden ere Lugte, er raadden, forvaris her eftter paa den saa giøris iche saadane leed af Træ be- store Lem ofuer Kirchen, huor paa den hof ved begge Kircher, Huilchet Sogne- ved eet Hull paa den Østre eller veste presten med Kirchevergerne Vell for- gaufl kand inddrages, manner Almuen naar de Kirchegaarden forbedrer, at giørre och opsette som eet Evigt Verch, Oppembs Kirche, Ellers begieris at Ved den nordre side af Er af Tømmer af ny bygt Anno 1676 Thaarnit maa udbyggis eet Vdschodd lang 17 Alen och= 14 bred, Khorit langt 9 ½ och breedt 9 ½ Alen, med et søm- lige Høyt och Jeufndt med Kirchen paa meligt Thaarn paa, inden till heel Vell samme side, huor udj Kirchens Thiere og Redschab Kand forvaris, som nu ornerit med Huelving och andet saa settis i Kirchen och der Ved den ilde indtet sees der at fattis, tillflyer om des bygning Kirchevergerne

24 Bergensposten 4/ 2018

till neste Regenschab schall faa nermere 4. Eet lidet Schur ofuer førdøren med 2 ordre, Knæer under, NB: Kircheleddene for- holdis med som ved Oppeimbs Kirche 7. Giøris Eet lidet Laas for Alterschabet att Kirchkens ornamenter der udj her Videre er meldt, efter kand forvaris, 5. Eet lidet nyt Laas sampt hengsler for 8. Inventarium saa som Røt Alterklæde, Alteridt huor liusene forvaris, det for dug, 2 Kiøne Smaa Messingstager, god Schabet, kann forbedris med ny Nøgell, Messeserch, blommet Atlaschis Messe- Inventarium 2 Kiøne Smaa Klocher 2 hagell, En Kloche et Bechen i funten alt Messing-Stager, Røt och huid Alterdug got, Kalch och Disch af Sølf Forgyldt = och Klæde, ny Messe-Serch, god Mes- 27 Lod, der af er Dischen brusten som sehagell Kalch och Disch aff Sølf ved – igien till Loddis, 30 Lod, Gamel Psalmebog Alterbog, Ao 1684 og 1685 sampt dette Aar 1686 och Bechen i Funten, fattis intet er Ey videre Arbeidet end nu nylig Anno 1686 er denne Kierche breed med brædd, =6 Tdr Thiere Videre siden seeniste ikke arbeidet.

Winie Kirche En Tømmer Kirche bygt Ao 1676 – Hardangers Probstie lang med Taarnitz bredde som och Grafuens Præstegield. reignis til Kirchen = 23 Alen breed= 14 Grafuens Hoved Kirche er en Stafue- Alen, Chorit = 11 Alen i Kandt, i Alle bøgning med Thaarn og Svaler ved si- maader inden till Well flid lige saa som derne ved= 30 Alne lang, fattes eftter- Oppembs med eet lidet Waabenhus 4 teignede forbeddring Alen i Kandt paa den søre side sampt eet Kiøndt lidet Thaarn, reparation som 1. Eet støche af bordtaget paa den nord- den endnu behøfuer Er som følger, re side af Svalen som findis= 3 a 4 bord paa at vere noget raadnet, vill iefnis, det 1. Det Hull paa Taarnspidtzen af forraadnede afhuggis, og samme bord- Trækloppen huggen tilluchis med en tag igien oplegges och med eet pahr Jernplade huggen bord a 11 Alen forbedris, som 2. under Taarnit = 6 ½ Alen lang vill der eftter brædis, før Kirchken igien brædis, leggis et Tag 2. Det øfrige Tag paa samme Sval som paa det enchelde af = 3 tylter huggen forige verger Laurs Spilde har oplagt af bord a: 7 Alen lang som brædis med ½ = 4 tylter Saugbord findis vdøgtig at td: Thiere, vere oplagt, och I allemaader vforsvarli- 3. Det nordre Vdschod forbedris ofuen ge, imod de penge hand Kirchen har till paa med et stk: bord saa vidt som er Regenschab ført, huorfor hand vill forfalden, tillholdes det paa sin egen bekostning

Bergensposten 4/ 2018 25

igien med flere bord at forbedre, saavell Huilchet de flittig har at erindre om, till i Suene med spiger som ellers, huoreft- det blifuer forferdiget, saa frembt de ter da itzige Ombudsmænd har Thier- iche self ville indstaae for den schade brædde det tillige med det andet, sampt Kirkchen deraf I fremtiden kand tage, Taget paa dend Søre side, Imidlertid 6. I det østre brøst tet under vindschjer- inde staaer hand Kirchen for den schade ne vill Klædis med bord for enden af den ved hans forsømmelse her udi Kand Tagerne for drefregn. tillføyes, 7. Den ene Kloche befandis med Jern- 3. Paa den nordre Sval fattis een dør, baand, och som den mindste Kloche er sampt det nederste bordtag om Svilen brusten, føris den med det forderligste rundom om med nogle bord at forbedre, till Bergen at lefueris till Stifttschriffue- huilche dereftter og vill brædis, ren till videre, 4. Om vinduerne i Choret og Kirchen, 8. Den store Stje forbedris med eet imellem bordtaget og Veggen vill tettis stegg mit paa med bord att Regn och dref ei giør vide- re schade paa Veggene, 9. Kiøhlen paa Kirchen siunis nogit forfalden kand med tiden af ny opleg- 5. Och som Hr Capitein forbus hans Sl. ges, Kieristes begrafuelse i Choret befindis at vere grafuet saa nehr Chorets Hiør- 10. Inventarium temmelig ved Magt, nestaf at den sig Nedgifuer och siuncher undtag: hvorved Choret med Kirchen snart Messeserchen som er gammel, huilchen Kand Komme till nedfald, huis iche indtill videre faaer beroe, schaden betimmelig oprettes, som vill schee ved opschruning og døgtig grund- Anno 1684 og 1685; er intet Arbeidet volld der under igien at legge, da som saadant reedelig bør eftter Kongl: Majts Naad. befalinger af de schyldige igien Ulfvigs Kirche, bekostes, huilchet der foruden og bør Er og een af de gamble Stafue byg- eftter seniste allernaadst: Begrafuelse ninger lang med Choret = 34 Alen, tem- forordning gifue till Kirchen for huert melig vell holden ved magt, Paa Kir- liig som i Choret nedsettes = 6 Rixdr. chen staar Taarnit, och er Kirchen med Ville Sognepræsten ved Ombudsmæn- Sualer runden om, dene derom lade erindre Well. Edle Hr.

Captein Forbus herom, saa tuiflis iche hand io eftter vnderdanigst: schyldighed Vdvortes fattes eftterfølgende, saa vell lader reparere det forfaldene, 1. Brøsted af Choret med vindschierne som erlegger till dem for begrafuelse fattes braad Item forbedris Steenlaget steddet paa Kirchens Weigne efffter rundenom Kirchen under Stafuerne och ordinantzen, huilche penge de sig i nes- Soolene, om Kirchen och Sualene, samt te Regenschab har at fore till Indtegt, bag Choret grafues Jorden fra under

26 Bergensposten 4/ 2018

Svilene, ved lige, mens de andre af Steenhelder, 2. den underste Sual om Kirkchen, for- 6. Inventarium funden vell ved Magt, bedris med endeel bord och dereftter undtagen Kalchen som noget Vill for- brædes bedris hos een Gulfsmed, Laaset for Alterschabet forbedris, eller kiøbis eet Indvortes nyt, efttersom dette er forderfuit, 3. Will funten giøris noget schichelig 7. Lysestagerne duer gansche inted, med Snedcherverch, men som der schall Vere Lofued eet 4. Och som Kirchen schall falde noget pahr at foræres till Kirchen beroer der trang for Almuen, bevilges paa Øfrighe- med indtill Videre, dens behag her eftter at giøres eet lidet 8. Endnu er indtet forarbeidet paa Kir- Pulpetuer ofuer Quindestolene som chen siden seeniste Regsk: uden bræd kand blifue =20 Alen langs Kirchen og = 3 ½ Alen breed huilchet giøris søm- paa den Ene side = 3 tdr. Thiere, melig og well, opgangen dertill blifuer neden Eydefiords Kirche, ved funten, huor Kiedlene nu staar, som Er en Steen Kirche, uden Taarn, Tagt igien settes der tuert ofuer med bord Kirchen med Chorets lengde 5. Kircheleddet giøris ichun af =2 op- er = 39 Alen Huor paa befindis Eftter- standere og een liden dør for, og maa schrevne Brøstfeldighed her eftter iche flere end same holdes

Bergensposten 4/ 2018 27

Eidfjord gamle kirke, fra tidlig 1300-tall. I 1686 står det at den manglet tårn, men det er seine- re bygget på.

1. Vdvortis fattis den Østre Side af Fundten forbedris, og opleggis Lange Chorit en ny Huørne Svill, Item 2de Bencher langs ved begge sider af Sto- træer, eet paa huer side at feste Hiørne lene for Vngdommen att side paa, Item Svielene till, saa och paa Kirchkens loffted som ligger løst sammen drifuis, Vestre gaufl een Sviil, huilche begge tettis och befestis, ligger udj Kirchen till Øxit och nu 5. Och som samme Kirche er meget strax will opleggis, och der eftter Mørch, maa her eftter paa Øfrighedens brædis, Iligemaade vill leggis ny Kiøhl Behag, brydis Itt støche af Muren ud ofuer ald Kirchen som under eet med paa den nordre side och giøris It nyt Chorit er ut Supra= 39 Alen, som Vill Vindue, alt med Sogneprestens tillsiun befestis, och raadføring, at det Kand schee for- 2. Vaabenhusit vill brædis, och paa den suarlig, Vestre side af Taget ofuer Chorit for- Inventarium funden Hielpeligt, bedris med 3 a: 4 bord, som siunis Si- uerne at Vere forraadnidt paa, som der Anno 1684 og 1685 iche Arbeidet vi- eftter med Kiøhler och Vindschier dere end forn: Sampt det øfrige af Taget ofuer alt Vill Hiørnekiøhl er ført till Kirchen og Thierebrædis, Øxet, 3. I Kircheleddene giøris 2 døre før det brædis, Kindzervigs Præstgield, 4. Indvortis, vill endeel Stole Ved Kindzervigs Hovid Kirche er en schiøn

28 Bergensposten 4/ 2018

Kinsarvik kirke er bygd rundt 1150, og fikk attest i 1686 for å være en skjønn og fullkommen stor steinkirke! fuldkommen stor Steen Kirche huis ge Hiørner af Storkirchen at Vere re- lengde er Vdvortis = 36 Alen, breeden fuidt, huilchen brøstfeldighed som den = 27 Alen Murrens Høyde= 18 Alen, farligste nu strax endelig vill hielpis, Chorits lengde = 17 breed= 16 Alen, Helst er och i Chorit indvortis i Hiørne- paa Kirchen er et Suetag som un- ne tuende refueer, huilche iche siunis udvortis, och Vill hielpis i ligemaade derholdis med Thiere, men paa denne saa vell som alle Murede Kircher her i Ved forstandige Murmestere, som da Harangger er intet Thaarn, Paa denne tillige med kand Kalchslaa Kirchen, bygning befunden eftterschr. Store 2. Dernest Vill den søre side af Stor Brøstfeldighed Kirchen forbedris med = 3 a: 4 bord før 1.Muren befindis Vdbrusten ovh Refnet den igien brædis, sampt een draabe paa ved siderne af brøsted paa begge sider den Nordre side udtagis och een ny Kiøhl paa den Øfre side af Kirchen op- af Kirchen Ved =3 a 4 Alen fra den legges Mens som Mur Arbeidet endelig Vestre Gaufl, fra Grunden till Øfuerste først Vill fortfaris med, faar med Taget och siunis lige som Grunduollene er saa lenge beroe, och i imidlertid af Kir- siunchen saa den staar fare at falde gan- sche ud, Item een bruste lige ofuer och chens behold hos Kircheverggerne intet ved siden af dito dør och till Grunden i till andet Anvendis, End for det første der af indkiøbe= 3 a 4: Jegte Ladinger Vaabenhuset, Huilchen siunis mer uden med Kalch, som nest Vey af Sundhord- end inden till, Och siunis den største lehn vill hid betingis och Ved Krichen och farligste schade uden till ut Supra, noget fra Hiørnit, mens inden till i beg- opleggis, huor till och Sognepresten

Bergensposten 4/ 2018 29

Ullensvang kirke er trolig fra andre halvdel av 1200-tallet. Foto fra Wikipedia media.

Ville drage Ombsorg at den for nøyeste 4. Iligemaade selges den gamble pris der fra kunde betingis at Kaabberbaand och føris pengene Kir- hidschiche, som och Hr: Otte Maltesen chen i neste Regenschab till Indtegt, Sognepræst till Tyssnes tillhielper om Inventarium Hielpeligt undtagen ut det af ham begieris, at det blifuer for Supra at Kiøbe ny Trotzer billig priis, Kalchen opleggis udj Stie- huset, och Stierne saa lenge indleggis 5. Siden seniste Regenschab till denne och forvaris i Kirchen, For det Øfrige tid er intet Arbeider paa denne Kirche : schall ieg nest Herrens Hielp drage ombsorg och tillschrifue Sognepræsten om, Huorledis forholdis schall, at den- Ulisvangs Kirche ne schiønne bygning iche schall kom- Er een Schiøn Muret Kirche lengden me i Yderligere forfald og ruin, paa Kirchen = 31 Alen bredden = 24 3. De Gamble Trodtzer kand naar Lei- Alen, Choret = 16 Alen lang, breed=15 lighed gifuis føres till Bergen og till Alen, Paa Muren er denne bøgning Stifftschriffueren lefueris, som derfor, inden och uden vell Conditionerit eft- eftter deris Verdh schall gifue fornøy- tersom den nylig forleden Aar er Kal- else, Och vill igien Kiøbis till Kirchen chslagen Men paa Tagene och ellers Tuende Ny Kirchetrodzer, behøfuis eftterfølgende,

30 Bergensposten 4/ 2018

Vdvortes paa den Søre side er Kirchens chslagen Kirchen runden omkring, som Tag meget forfalden, och iche verd at nermere till neste Regenschab blifuer bræddis før der kommer eet nyt got Tag forklaret, paa, mens som dertill behøfues døgtige

Tyche bord och lange, at indkiøbes och hafues i beredschab før dermed kand Odde Kirche andfanges med samme Arbeide; Er og en Steen Kirche meget mørck, 1. Will det imedlertid med ny Spaan lang Vdvortes ved = 20 Alen, Choret forbedris, och draaberne med flid udta- lang = 12 og breed= 12 Alen med eet ges, till dermed ut Supra kand fortfares, lidet Vaabenhus ved den vestre Ende, mens dog intet videre brædis end huis der ved findes eftterschr. Brøstfeldighed nyt op legges, Vdvortis 2. Iligemaade forbedris Kiøhlen 1.Wellschichet undtagen = 3 a : 4 Spon imedlertid med bord det beste schee som paa den søre side af det store Kir- kand, efttersom derpaa och siden be- chetag ere Nedfalden vill igien opleg- høfuis ny Kiøhl, gis, Item en Kiøhl paa det Sydvest Hiør- 3. Choret vill brædes paa den Søre Side, ne af Choret och vill Kirchen om eet pahr Aar paa samme side brædis undta- 4. Paa Kirchens nore side vill med faa gen bord- Spaan forbedris, taget, 5. Indvortes vill gulfuet befestes, och forbedris, och fra Pulpetuet op till 2. Efttersom Kirchemuren i gaflen af øfuerste lemb giøris een Trappe, Choret vill med Kirchen Kalchslages med det første, da naar saadant scheer 6. Med tiden naar Kirchen først udvor- schall det bordtag paa søre side af Chor tes er forferdiget Kiøber en ny Alterdug och Kirche gansche nedrifuis, eftterdj istedden for den opslidte, det mere er Kirchen till bekostning med 7. Iligemaade giøris een liden ring om thiere- det øfuerste af Kalchen som nu er noget braad end gaufn, samme bordtag schall tynd huilchen ring derom vill loddes, forvaris i Kirchen till de enten till bord- Arbeid 1684 og 1685: ut Supra Kal- tag om Waabenhuset eller andens Kir-

Bergensposten 4/ 2018 31

Odda gamle steinkirke, nevnt førs- te gang i 1309, ble i 1870 erstattet av en ny tre- kirke. chens forbedring eftter ordre kand for- 4. Mulden grafues fra Svillene af Waa- brugis, och saa samme side af Kirche og benhuset, Chor Kalchslages 5. De tuende draaber paa den Søre side af 3. Naar Muren paa de fornødne Sider Choret vill udtages, saa og Kirchens tag Kalchslages kand vinduet i Kirchen ved for draaber vell forvares at iche ydermere Predichestolen noget udvidis till eet fuld- schall der af Suechis Sperverchet som kommen vindue, ligesaa forholdes med tillforne er scheed ved eet pahr, det i Choret mens huis Choervinduet iche Indvortes for Murens Knaphed paa begge sider der af schulle kunde udvides, da kand eftter 6. Efttersom den sted, huor funten nu er, den afrisning paa den gamble tillugte Dør er saa mørch at Præsten besværger sig er giort, 2 Smaa Vinduer indsettes, Huil- iche vell kand foruden Lys forrette sit che vinduer nødvendig behøfuis Eftter- Embede, thj kand den her eftter giøris som Kirchen er meget mørch, och kand strax nedden for Choret, med Sømmelig saa frem for samme dør giøris een ny Snedcher Arbeide och kand saa isteden stoel som nu funten staar giøris 2 a 3 Stoller for Sognefolchet, Och Kiøbis eet Smugt for Sognefolchet at sidde udi, Det vindue Bechen istedenfor den Træschaal nu paa den nordre side vill gansche af, ny brugis udi fundten, indsettes, og det støche gamble bord bort- rifuis men det bag Altaret blifuer som det 7. En Trappe giøris af ny fra Pulpetuet till er, eftterdi det dog paa den sted iche syn- den øfuerste Lem, och kand samme Lem derlig lyser formedelst Altartaflen lige for det hull i Gaflen udhuggis och

32 Bergensposten 4/ 2018

rundeelis till bielchen noget Videre end forbedris, og Siunis Kirchen saa en tid nu er, forbedre Lyshed i Kirchen, lang naar den med braad forsiunis iche 8. Det gamble Schab som i Choret staar behøfuer stor reparation, till forhindring (eftter som ornamenter- 4. End techis det støche af Stafuen paa ne forvaris dog i Alterit) bortfløttes det Vestre hiørne under Taarnit och enten paa Lemmen eller nederst i Kir- forbedris undertaget paa samme Side chen, med eet pahr huggen bord, Item for- bedris nederst om Sualene ved Jorden 9. Almuen schall her eftter saa well om med de beste af de Gamble bord som Vinteren som om Sommeren, vere for- rifuis af den Søre Omgang eller Suall, buden at nedsette nogen deris Liig i Kirchen, med mindre de Kirchen eftter Iligemaade forbedris ved Vinduerne i Kongl. Forordning der for fornøyer, Chorit med et pahr bord for Slag Regn, Och har Kirchevergerne at indtalle huis 5. Behøfuis en nu Kirchetrotze som betalling Kirchen for nedsatte Liig si- bruges naar Kirchen Brædis, den Forordnings dato Kand tillkomme 6. Indvortis er denne Kirche Vell Con- och i deris Regenschab føre sig till Ind- ditionerit och sees iche noget af fattis tegt, Inventarium Hielpeligt og Inventarium end nu hielpeligt, Vigøers Præstegield Siden seniste Regenschab bræd Kir- Vigørs Hovid Kirche er en Stafue Kir- chen paa den søre side, och giort noget che temmelig Vell Conditionerit uden andet Smaat flicheri, och inden, stor och fuldkommen med

Thaarn paa, saa ichun fattis eftterføl- gende forbedring, Østense Kirche 1.Vdvortis, Jorden grafuis fra Svilene Er een Stafue Kirche ved=36 Alne lang runden om Kirchen, Chorit og Vaa- med Chorit, uden till med Thaarn, tem- benhusit, melig velholden saa vell som inden till Malit, saa den ichun behøffuer eftter- 2.Paa den Søre side af omgangen ved følgende flicheri at forbedre, Kirchen vill Helftten af Taget rifuis som er raaden och igien oplegges eet Nyt Suetag af Vngefehr = 2 tylter Hug- Vdvortis, gen bord a: 7, 8 Alen lang, paa det an- det fattis faa Spiger i scharingene som 1. Fattis braad ofuer den Gansche Kir- vill der med till sammen dragis och che, eftterad Mesten paa den nordre forbedris, før det, med det ny som nu side med eet Jern der till iort er afschra- schall opleggis brædes, bet, dog Sualen paa samme nore side exempt som endnu iche behøfuer 3. Paa den Nordre side af Sualen, sampt braad, i brøstted vill med 10 a: 12 ny Spon 2. Giøris en ny dør for Stiehuset med

Bergensposten 4/ 2018 33

Luchelse for, som bag Chorit nu staar 5. Och maa Kirchevergerne selge den Aabet, och den indgang paa Søre side af Gamble Kobberkiedel som staar udj Svalen med bordtag tilltechis, Funten och i stedden Kiøbe een liden ny Thierrekiedel som Kirchken behøfuer, I ligemaade vill uden om Vinduerne at bæris Thiere udi naar den brædis, Klædis med bord at iche regn dref schal huilchen saa i blant Inventario i den mer beschade Veggen, naar det er for- bedrit och Tagene holdis med braad forige sted schall indføris kand de saa uell som bordtaget En tid Anno 1684 og 1685 er ichun Arbeidet, lang Vere tienlig, nogle Spaan som Tagene er med for- bedret, och noget andet Smaat flicheri

ved Sualene, Indvortis Att Saaledis udi Sandhed befindes Vid- 3. Er Kirchen vell ved magt og intet ner fattis, uden alleniste i blant Inventarium er bechenit i fundten Vduelig thi ville Sognepresten for Kirchens penge Kiøbe Herman Garman et nyt kiønt bechen till samme brug, 4. Alterschabet giøris ferdig, och eet lidet laas for Lysekisten,

34 Bergensposten 4/ 2018

Anita Skippervik: Samningen – ein typisk stril eller eit urfolk i frå eldre tider?

Midhordland sorenskriveri blei oppretta råka av pest i fem periodar mellom 1599 i 1847 og gav opphavet til omgrepet og 1638. Kvar pest utsletta omtrent 20 - Midhordland på distriktet. Fram til 1857 25 % av innbyggarane. Med så få år gjekk skiljet ellom Nordhordland og mellom pestane var det mest born som Sunnhordland ved Korsfjorden. Mid- blei ramma og folkeaukinga vart ikkje så hordland omfattar områda sør, aust og stor som dei årlege barnekulla skulle vest omkring Bergen. Midhordland blei tilsei. Både etter den Justinianske pesten delt inn i kommunane Os, Fana, Sund, rundt år 500, klimakrisa Fjell, Askøy, Bergen landdistrikt og År- «fimbulvinteren» og Svartedauden stad. Tidlegare var dei noverande kom- ( 1347-1351) låg mange gardar øyde – munane Austevoll, Fusa, Os og Samn- øydegardane. Kvar av desse pestane anger ein del av Sunnhordland. reduserte befolkninga i Europa med 50 - Frå gammalt av har det gått stiar og drif- 60% av og gav god plass for ny innvand- tevegar over fjella frå Samnanger til ring. Ute i Europa var det fleire krigar og uro noko som gjorde sitt til at det var nabobygdene og til Bergen. Vegnettet ein livleg handel med skip til og frå Ber- mellom kommunane og Samnanger har gen og Vestlandet og fleire slo seg meir det vore så som så med, og fjorden har permanent ned. I Bergen dominerte Han- vore den viktigaste ferdavegen. Samn- anger har difor hatt sterke bindingar til seatarane som etablerte koloni rundt kommunane i Sunnhordland. Dette syner 1350 med både handelsmenn og hand- tverakarar. Hanseatarane dominerer på seg også att i busetjinga ved at dei fleste 1500 talet, men får aukande konkurranse ligg langs Samnangerfjorden. frå andre utover 1600 talet. I lengre tid Samnanger kommune blei oppretta i har det vore handel mellom skotter og 1907 og skilt ut frå Os. Samnanger er Sunnhordland med ei auking frå ca 1450 delt inn i krinsane Rolvsvåg, Hisdal/Li, til ut på 1800 talet. Særleg perioden Nordbygda, Steinsland, Haga, Tveit, 1550 -1650 har vore ei stor glanstid for Grønsdal, Høysæter, Frøylandsdal, Tys- handel med skottane. Av tollrekneska- se indre, Tysse ytre og Sundvik. Skatte- pen og skipslistene for Dundee i Skott- manntalet frå 1563 nemner gardane Rei- land går det fram at rundt 70% av hande- stad, Trengereide, Kvernnes, Aarland, len frå Sunnhordland var med dei britis- Nordvik, Steinsland, Langeland, Børdal, ke øyer og særleg Skottland. Derav ber Svensdal, Høysæter, Tysse, Gaupholm, perioden namnet Skottehandelen. Skot- Sandvik og Sævell, i tillegg til busetnad tehandelen var i starten rein byttehandel, på Frøland og Utskot. men utvikla seg til ein storstilt handel Bergen og omlandet rundt hadde blitt med trevirke frå Vestlandet, samla hos

Bergensposten 4/ 2018 35

Samnanger sett frå Gulfjellet. Furuskogen er der framleis. Den har vore attraktiv for skottane, og få store aktørar. norske fordi den dansk –norske kongen Mange utlendingar tok borgarbrev i berre hadde pantsett desse øyane til skotske kongen i 1468. Med den aukan- Bergen, noko som var naudsynt for å de handelen hadde den dansknorske kunne drive handel, både i byen og i kongen funne ut at det var betre å defi- omlandet. Mellom 1600 og 1751 vart nere desse øyene som utland for då kun- det teke 7621 borgarbrev i Bergen. Dei nye borgarane måtte opplyse kvar dei ne varane bli fortolla. Kongen trong kom frå, og i første delen av 1600–talet pengar både til å drive krig og nyte eit godt liv og såg på handelen som ei god var over halvparten av alle registrerte inntektskjelde. Ved at øyane i utgangs- nye borgarar i Bergen utlendingar. Over punktet var norsk, hadde det vore ut- 20% er registrert å være frå Tyskland, vandring til desse øyene både på 800- nesten like mange kom frå Danmark, men skottane fann seg også godt til rette talet og gjennom vikingtida frå Vestlan- og utgjorde omtrent 10% av innvand- det. På øyane brukte dei «norn», ei dia- lekt som ikkje skilte seg så mykje frå ringa. Nokre hollendarar slo seg også det norske språket slik at dei kunne gje- ned og starta handel, men dei hadde rett re seg forstått i Noreg. Slektsband var til å vere i Bergen utan å ta borgarskap. det nok også i frå tidlegare tider, men Dei fleste skottane kom i frå Orknøya- nokon hevdar at ein del av den skotske ne, Hebridane og Shetland. Fram til innvandringa var også for å kunne ha 1580 vart Shetlendingane rekna som nokon av sine eigne «på den andre sida

36 Bergensposten 4/ 2018

kan vere ein av grunnane til at mange skottar slo seg ned i Samnanger.

av dammen» for å kunne sikre ein god Omgrepet Stril handel og unngå tollen som var kome til. Omlandet rundt Bergen og Nordhordland Sjølv om handelen stort sett gjekk greitt har frå tidleg av blitt omtalt som for seg, vart Bergenskjøpmennene tidleg «strilelandet». Dei som kom frå bygdene arg på den sterke konkurransen og då blir omtalt som stril. Ein finn att tilnam- særleg på den blømande net stril/stryl allereie i omtalen av sig- «strandhandelen» som gjekk føre seg ninga til Håkon Håkonsson ved Bergen- Sunnhordland. Bergensarane og hansea- hus festning i 1217. Stril blir etter strile- tarane syntes ikkje noko om at skottane soga sagt å vere dei som kunne ro til tente seg rike og mektige gjennom han- Bergen på ein dag. Bergensarane nytte del med dei sjølve, og hadde eit svært omgrepet stril som eit økenamn, og det dårleg syn på skottane. Allereie frå 1500 har vore mykje strid opp gjennom tida -talet enda dette med eit nidvers der det mellom bergensarane og strilane. heiter seg «Rotter, skotter, hollendere og Strilane har i fleire situasjonar blitt omta- dislige forderver alle vegne, hvor der er la som eit eige folkeferd og skildra som kan intet trives». Forfattaren var tyskar, at dei skiljer seg frå bergensarane etnisk og hadde tyskarane sine interesser i tan- gjennom utsjånad, og ikkje berre kor dei kane. kom frå, kva dei handla med, klede og språk, noko som kan tyde på at det har vore ei innvandring i tidlegare tider og at

Bergensposten 4/ 2018 37

dei kjem frå ein framand kultur. Det har òg vore eit stort språkleg skilje mellom Folket i Samnanger Bergen og strilelandet. Dialektane skiljer seg stort mellom den nordlege og sørlege Skriftlege kjelder er det smått med lengre del av Midthordland. Sjølv om dialekta- bakover i tid. Det var berre prestane og ne er i ferd med å bli utviska, kan ein menn frå det høgare samfunnslaget som likevel høyre den meir markante o- kunne skrive. Likevel syner Arkeologis- endinga på hokjønnsord i Sunnhord- ke utgravingar at Samnanger har vore landskommunane. Noko ein ikkje finn att busett sidan eldre steinalder. Det er klart lengre nord i fylket. at fleire av stadane har vore busett frå før vikingtida, slik som Årland der det er Er strilane ei eiga folkegruppe? Ordet funne restar etter ei stavkyrkje truleg i stril og skilnaden frå bergensarane kan frå 1100 talet, men denne er fyrste gong være at det faktisk har vore innvandring nemnt i skriftlege dokument i 1329. No frå dei britiske øyene og tilgongen sunn- er det slik med historia at skriftlege do- hordalendingane fekk til andre materialar kument som kjelde bakover i tid er færre gjennom handelen med skottane. Faktisk og færre og gjev mindre sikker kjeldema- finn ein ordet att i engelske ordbøker, der teriale. Skattemanntalet frå 1563 gjev «streel» er definert som eit ord med inn- likevel eit bilete om at Samnanger det haldet «A disreputable, untidy person, var god plass til fleire med berre var 19 especially a woman. -‘her daughter will skatteytarar på dei 14 nemnde gardane not appear in St John's looking like a og dei to husmannsplassane med fire streel’» I utgangspunktet er ordet irsk, single menn. Pestutbrota har nok hatt men henta inn i engelsk. Dei eldste innverknad også i Samnanger, for det er skriftlege kjeldene ein har av ordet først i skattemanntalet mellom 1625 og «streel» er frå tidleg 1800 talet, men or- 1630 nesten alle gardane er komne med. det har levd i dialektane lenge før det. Det er berre Skjælana og Eikedalen som Mange skottar busette seg i Bergen i er komne til på eit seinare tidspunkt. Når Mellomalderen og framover til ut på ein tenker på at det ofte var vanleg med 1600-talet. Det var òg stor handel i om- store ungeflokkar skulle folketalet auke landet rundt Bergen, der dei kom betre fort. Koppskattmanntalet frå 1645 syner overeins med folk. I Skottland var det ei auke med i alt 189 skattebetalarar, der ofte krig og strid, og mange kunne ha 68 var menn, 68 kvinner (konor), 18 gu- gode grunnar for å dra ut. På Vestlandet tar og 35 jenter. I og med at den skatte- kunne dei lenge finne tynt folkesette pliktige var person over 15 år, må ein område. Dei som rydda og busette øyde- kunne rekne med at det var enno fleire gardane var lenge fritekne for full land- born. skyld og skatt, og var ofte heilt avgifts- Samningane hadde god kontakt med og skattefrie dei første åra. Dermed må skottane. Samnanger hadde skog og dei det ha vore ein vinn-vinn situasjon for starta tidleg med oppgangssager. Frå innvandrarane å busette seg utanfor Ber- 1600 til 1650 var det i alt sju sager i gen.

38 Bergensposten 4/ 2018

Dalen opp mot Kvitting- en, foto tatt 2007 av Aqwis. drift. Dei tidlegaste sage- ne er nemnd frå 1603 og stod på Utskog og Sæ- vell. Deretter kom det sag på Steinsland. Denne saga vart visstnok flytta litt rundt og skifta namn til Aldals sag. I 1610 er Gert Miltzow si sag nemnt. Rundt denne saga vart det stor tane som lærte folk å setja desse opp og aktivitet og skotteskipa la til hamn for nytte seg av vasskrafta, som Samnanger både å lasta og lossa. Dette gjorde sitt til har som ein stor ressurs, eller at nokre av at det kom til stadnamn som Skottebak- skottane slo seg ned på øydegardane og ken. Denne saga må være den same som hadde med seg kunnskapen. heiter Reistad sag og hamna var Reistad- Likevel har Samnanger hatt liten vekst i vika. På Frøland var det registrert sag i folketall i forhold til andre omkringlig- 1618 og i 1635 er ei sag nemnt i Rolvs- gande kommunar med 2 488 registererte våg. Først i 1644 vart det satt opp ei sag Samningar i 2017. Ein skulle dermed på Tysse, der det var stor produksjon av trudd at Samningane er av svært homo- trebord. Denne saga vart den einaste med gent DNA med anar frå dei første buset- særskilt løyve når rovdrifta på skogen nadene frå den eldre steinalder. Er det røynte på. Det er mogleg at det var skot- verkeleg slik at Samningen har eit særleg genetisk «kjenneteikn» som gjer han til ein ekte Samning som skil seg i frå strilen, eller har Samningen også blitt påverka av folkeferd opp gjennom tidene og fått genane sine

Rolsvåg hadde både skog og sag.

Bergensposten 4/ 2018 39

utvatna? vore i Samnanger sidan steinalderen eller Med ny teknologi kan ein dermed nytte om dei er etterkomarar av strilar eller innvandrar som mogleg har busett seg i seg av sitt eige gen materiale for å spore kor forfedrane kjem i frå. Ein kan enkelt Samnanger på eit seinare tidspunkt. bestille ein DNA-test, der ein sender inn ei spyttprøve for analysering. Korleis nyttar ein seg av DNA resulta- «Noregsprosjektet» (Norway DNA) har ta til slektsforsking samla testresultata frå heile landet og der finn ein for tida tre ferdige testar med I 2005 starta National Geographic ei ge- opphav i frå Samnanger. Y-kromosomet netisk antropologistudie som hadde til blir nedarva omtrent uforandra frå far til føremål å avdekke emigrasjonsmønstre son. Dette gjer at ein kan sei at testperso- rundt i verda gjennom DNA-prøver. Stu- nane har omtrent likt Y –kromosom som dien har namnet National Genographic. dei siste kjente personane ein finn i dei Prosjektet bygger på identifikasjon av skriftlege kjeldene når ein går tilbake i genetiske markørar. Forskjellige folke- direkte farslinje. Testpersonane og alle grupper har forskjellige genetiske mar- andre i den same mannslinje attende til kører som gjer at ein kan dele befolk- den eldste kjente stamfaren har difor ninga inn i haplogrupper. Haplogruppe er same haplogruppe. menneske med felles stamfar eller stam- mor. Haplogruppene har namn etter bok- Testane i Noregsprosjektet er frå to nabo- staver og er deretter delt inn i undergrup- garder i Samnanger. Test nummer ein har per og ført inn i eit stort «slektstre». Ved testresultat R-BY34076. Frå skriftlege å følgje desse kan forskarane identifisere kjelder stammar testen i frå ein som levde dei forskjellige greinene i det store men- på byrjinga av 1600 talet, og er omtalt neskjelege slektstreet, og korleis dei ulike både som Daniel Sagmeister og Daniel greinene er knytta til kvarandre gjennom Rolvsvåg som siste kjente namn i skrift- genarv. Etter kvart har prosjektet utvikla lege kjelder. Test nummer to syner resul- seg og programma er blitt vidareutvikla tatet R – A11088, der siste kjente stamfar særleg for slektsgransking som fleire og er oppgjeven å være Olav Nilsen fleire nyttar seg av. I forskinga skjer det Solbjørg som levde på slutten av 1600 stadig noko nytt, slik at det stadig skjer talet. Den tredje testen er også registrert å oppdateringar og resultata kan endre seg være frå garden Solbjørg, men med siste med ny informasjon og føre til oppda- kjente stamfar Nils Torbjørnsen Solbjørg teringar. Det kjem også nye tilbod og som levde på slutten av 1700 talet. Denne prosjekta utvider seg. Antropologisk og har testresultatet R-L48. historisk har prosjektet uana mogleghei- I den vidare framstillinga skal ein sjå ter, og kan være med og endre på historia nærare på denne teknologien med ferdig- slik ein har lært henne. I løpet av året vil testa gen om kva testresultatet fortell om det være over 1 million deltakarar i pro- det er slektskap mellom testane, og om sjektet i 140 land, og talet aukar stadig. desse gjev indikasjonar på om dei har

40 Bergensposten 4/ 2018

Geno 2 test. for å dokumentere det sikkert. Geno2.0 testen testar hundrevis av SNPer For å finne opphavet sitt kan ein nytte og definerer antropologisk kva slags mannen sitt Y-dna, som vert arva i rein haplogruppe ein høyrer til under og esti- farslinje, og det gjev oss i stand til å føl- merer etnisk opphav. SNP er punktmuta- gje mannslinja. Y-kromosomet har meir sjonar og avgjer ein person si haplogrup- enn 10 millionar basepar og muterer i pe og undergrupper eller mutasjons/ snitt om lag kvart 144. år, og har difor slektsgrein for siste kjente mutasjon. Ein mange fleire «knaggar». Det er difor let- kan deretter overføre informasjonen kost- tare å følgje farslinja si ferd rundt i verda nadsfritt til Family Tree DNA (Ftdna) for enn morslinja. å kunne få slektstreff.

Kvinner arvar x-kromosom både frå mor Estimert opphav og far, og har difor arvestoff både frå farsslekta og morsslekta i x-kromsomet. I Ved å samanlikne DNA–segment med mitokondriet, som vert arva i direkte forskjellige referansegrupper, kan ein få morslinje, kan ein finne svar på kor mors- ei estimert analyse av det «biogeografisk slekta er kommen frå. Ei kvinne gjev opphav» til anane. Referansegruppene er mitokondriet vidare til alle sine born, samlingar av vitskaplege undersøkingar både søner og døtrer. Mitokondriet kan av eit utval frå same folkegruppe eller eit difor nyttast til å fortelje om kvar mors- område. I Storbritannia har ein gått vida- linja er kommen frå. Mitokondriet er re med slike analysar og meiner å kunne energidelen av celler og ganske lite, med peike ut dei regionane desse gena kjem i berre rundt 16000 basepar. Det at det er frå. I sjølve Familyfinder-analysen hos så lite fører til at det går lang tid mellom FTDNA er fokus på dei nærmaste 5-6 kvar mutasjon, om lag 2.100 år. Dei som generasjonane. Medan i MyOrigins, som har «full match» er ein difor i slekt med er ein liten delfunksjon av Ftdna, syner innanfor ein periode på opptil 2-3000 år. geografisk opphav frå «nokre tusen år tilbake» . Utfordringa er at forfedrane til Difor vil ein ikkje finne ein felles ane dei fleste av oss har vore på vandring, gjennom den direkte kvinnelinja mellom slik at dei geografisk hadde ei anna plas- desse mutasjonane, men med ein full test sering for 3000 år sidan, enn den dei had- kan ein samanlikne om kvinner har felles de for 1000 år sidan. stammor eller ikkje. Alle arvar berre mtDNA (mitokondrie) frå mor, slik at Analysa for estimert opphav samanliknar dersom ei mor berre får søner, vil ikkje ein test med referansegrupper med dei hennar mtDNA verte vidareført til neste mønstra som er typisk for referansegrup- generasjon. Mitokondriet kan fortelje pene og deretter vekta i prosent. Dette mykje om vandringar, men studiet syner kan danne utgangspunkt for å kartlegge eit bilete av at visse haplogrupper av kor forfedrane har vandra geografisk mtDNA og yDNA følgjer kvarandre, framover i tid for akkurat ein og ein test. sjølv om det må hentast inn fleire testar Små komponentar under 2-3 % er ofte

Bergensposten 4/ 2018 41

matematiske og treng ikkje tyde på opp- er National Geographic som har utført hav her. Likevel skal ein sjå gjennom gentesten av Tutankhamon er dette meir illustrasjon med testdømet at det likevel truverdig. Den merkelege prosenten kan nokon gonger gjev morosame overra- dermed også forklarast med genrestar skingar som kan synes å stemme. I til- som sit att gjennom mange tusen år på legg vil dei fleste europearar ha ein liten veg nord. Dette gjer at ein bør nytte prosent neandertalar i seg og gjennom- fleire metodar og arkeologisk forsking snittet ligg på 1,3%. Homo sapiens og for å vurdere sannsynet for at to testre- Neandertalaren har på eit eller anna sultat med så stor spennvidde i tid kan tidspunkt møtt på kvarandre før nean- stemme. dertalarane døydde ut under siste istida Testresultata syner at alle tre testane i for omkring 40-50 000 år sidan. Samnanger er i haplogruppe R1b, og Folk som har hatt slekta si lenge på alle har dermed ein felles stamfar. Dette Vestlandet vil oftast få treff frå Skandi- fører ein over til spørsmålet om kor nær navia, Finland og det nordlege Sibir, dei eller fjern slektskapen er mellom test- britiske øyar, det sentrale Vest-Europa personane. og Aust-Europa. «Vanlege» vest- Geno 2 testen syner også kva siste kjen- lendingar kan vere 50/50 % skandinav te SNP punktmutasjon på testtidspunk- og keltisk/ britisk. tet ein har. Denne gjev det mogleg å Mannen som ætta i mannslinje frå Da- samanlikne testane for om testpersona- niel sagmeister i Rolvsvåg hadde sitt ne kan definerast å være i nær slekt opphav fordelt med 73 % skandinav, 25 eller berre å ha ein felles forhistorisk % britisk og av alle ting 1% frå «Asia stamfar, og i så fall kor nær desse er i minor». Testen indikerte og at han had- slekt. Punktmutasjonane syner endring de 1,1 % av genstoffet sitt frå neander- av gen materialet og blir sett inn som talane. nye greiner i Y-dna treet. Treet syner Ein ser her at «Asia minor» er svært låg kor i genmaterialet den felles forfaren er og splitten mellom dei forskjellege og treng ikkje tyde på opphav her. På mutasjonane gjev opphav til nye greiner den andre side syner analyser som Na- på Y-dna treet. Innafor ei haplogruppe tional Geographic har gjort i tilknyting vil alle menn ha felles stamfedrar før til Geno 2 testen slektskap mellom den- ne testen og Tutankhamon. Denne ana- ein splitt. lysa meiner å slå fast at testpersonen og Tuthankamon har ein felles forfar ein Det menneskjelege arvematerial treet stad mellom 12 000 til 25 000 år sidan. Det finns mange slektsprogram, men Alle dei tre testane frå Samnanger har alle er ikkje like sikre kjelder for slekts- opphavet sitt i haplogruppe R1b, og det treff. Testresultat for Tuthankamon er er ikkje så oppsiktsvekkande, for det er omstridt ved at det er fleire selskap som den mest talrike gruppa på Vestlandet, har drive konkurranse. I og med at det og ganske dominerande i heile Vest-

42 Bergensposten 4/ 2018

Europa. ke merket og svært utbreidd i nord Euro- Dei første spora av R1b finn ein ved An- pa og i vest med mange greiner. Særleg i Storbritannia. Vidare har ein gruppa tolia nær det Kaspiske hav, og dei er P312/116 som blir definert som proto datert til for rundt 22 000 år sidan. Då italo celtic germanik merke. Denne har låg isen over det heile Skandinavia og til sitt opphav i Alpene og er knytt til Hal- langt ned i Sentral-Europa. Klimaet var kaldare enn i dag, men etter at isen hadde stattkulturen og dei alpinske keltarane. nådd si største utstrekning rundt 18.000 Ut i frå denne finn ein det atlantisk kel- tiske merket L21/S145 som er sterkt rep- år attende, vart det gradvis varmare, og resentert på dei britiske øyer, Noreg og folk kunne flytte nordover etter at isen Island. Frå ei anna undergrein finn ein vart borte og gras og skog og vilt kunne også det iberiske og galliske merket trekke nordover. Mange av mennene som bar mutasjonen R1b har flytta seg vest- DF27/S250 . Frå same splitten finn ein over og nordover, gjennom Balkan og merket Italo - Gaulish U152/S28. Nam- na på mutasjonmerkene kjem ut i frå kor inn i Sentral-Europa. Alle dei europeiske det er høgast populasjon av mutasjonen. gruppene som høyrer til under R1b har Slik kan ein sette saman eit stort pusle- felles opphav frå mannen som fekk mu- spel for korleis forfedrane har vandra og tasjonen M269. Den er datert til om lag 13.300 år attende i tid og ein går ut i frå slektsgreinene splittar seg opp saman at denne mutasjonen skjedde i området med dagens testar. ved Kaukasus. I tidleg bronsealder split- Testresultata syner at test 1 er i under- ta linja seg i to til merkene L23 og gruppe P312, medan dei to frå Solbjørg PF7562. Heile 99% av indoeuropearane er i undergruppe U106 og har dermed stammar i frå L23 (ca 4500 f.kr). Under nærare felles stamfar enn den første. bronsealderen migrerte denne homogene gruppa vestover, men den har også delt seg opp og mennene har vald å gå i for- Genetisk avstand fortel kor nær slekt- skjellige himmelretningar frå sentral Eu- skapet er ropa. Dette ser ein ved at L 23 har blitt I arvestoffet kan ein leite etter bestemte splitta opp i nokre store undergrupper mønster eller etter mutasjonar. Frå ein som igjen har mutert. Heile vegen og stamfar arvar ein både SNP-ar heile tida kjem det nye mutasjonar til, og (mutasjonar) og STR (mønster/ dei kan hjelpe oss til å sjå korleis dei som markørar). Når to personar får samanlik- høyrde til i haplogruppe R1b har vandra. na sine resultat vil ein leite etter genetisk Ut i frå utgravingar i dei forskjellige kul- avstand (GD), og den vil fortelje kor nær turane som danna seg i Europa kan ein eller fjernt to menn er i slekt. Det finns to konkludere kor desse første gruppene har analysemetodar av testresultatet for å tatt vegen. Ein kan finne skjellett som avgjere slektskap. Den eine metoden er å kan DNA-testast og få alder sett ved ar- nytte seg av STR markørar i dei autoso- keologiske metodar. Undergruppe S21/ male genane som syner repetisjonar i U106 er definert som det proto germans-

Bergensposten 4/ 2018 43

arvestoffet for å dokumentere slektskap Testane viser at heilsøsken deler rundt gjennom Y-dnaet. ). Ein har så langt kart- 2500 cM, men med eit rimeleg stort lagt nesten 600 STR-ar i YDNAet. Om spenn, der lengste blokk kan vere på frå ein testar YDNAet vil ein ved å sjå på 12 under 150 til over 200 cM. Besteforeldre grunnleggande STRar kunne avgjere og barnebarn vil dele frå 1500 til over haplogruppa. Så kan ein auke talet på 2000, men der snittet ligg på 1692 cM. analyserte STRar, og får ut sikrare og Heilsøskenbarn vil dele rundt 750, og sikrare informasjon om opphavet og tremenningar vil i snitt dele 325 cM. Dess slektskapet til den som vert analysert fjernare slekt, dess mindre vert det felles Den andre metoden er å følgje SNPene i genstoffet. Ved faktiske undersøkingar arvestoffet, «single nuckleotide poly- har ein observert alt frå 47 til 760 cM delt morphisis» som er endringar i «bygge- mellom tremenningar. Arv av gen bygger steinane» i arvestoffet og fører til muta- på ein slags «tombola», der ein hentar litt sjonane. Denne metoden gjev informa- her og litt der, og det synest tilfeldig kor- sjon om kor splittinga av slektsgreinene leis arvestoffet er fordelt frå generasjon er mellom to testar og meir eksakte svar til generasjon. To søsken kan ved saman- om kor forfedrane har vandra og lage seg likning med felles tremenningar, komme eit meir personleg kart for korleis desse svært ulikt ut. Ein får 50% frå far og 50% biografisk har vandra geografisk. frå mor, og i snitt 25% frå kvar av beste- foreldra, men allereie der viser det seg

store variasjonar. Har ein arva 15% frå Family Tree DNA sitt program - Fami- farfar, vil ein ha henta 35% frå farmor, lyfinder altså til saman 50%. Ein skal ikkje så Family Tree DNA er heimehøyrande i mange generasjonar attende, før ein kan Texas og har vore i drift sidan 1999. Dei oppleve at ein slett ikkje har arva gen frå har vore pionerar på gentestar for STR ein av forfedrane eller formødrene. Men metoden, og har utvikla analysar av dei då har ein henta tilsvarande meir frå ein autosomale genane (dei genane som ikkje av dei andre på anetavla. er X eller Y, kromosompara 1-22). Gen- Familyfinder er best og mest presis på materialet vert målt i centiMorgans (cM).. nært slektskap. Denne fokuserer mest på FTDNA viser treff mellom andre som er felles slekt 6 til 8 generasjonar tilbake, og testa, som regel dei siste fem nivåa, og kan hende gå endå lenger attende. Kjem ein kan søke seg fram til bestemte muta- ein av dei vi ættar frå att fleire gongar på sjonar for å sjå kor dei ligg, og kva muta- anetavla, vil dei vere representert med sjonen har endra. Selskapet gjev det også langt høgare verdiar enn om dei berre er enkelt å kome i kontakt med andre der dei der ein gong. Under 20 cM felles markø- konkluderer med felles anar. rar, og der lengste streng ikkje er over 8 Born får 3384 cM frå mor og like mykje cM, vil ikkje familyfinder rekne som frå far, og lengste blokka er 267 cM. X- slektskap. og Y-kromosoma vert haldne utanfor. Med fullt samanfall på 12 markørar vil

44 Bergensposten 4/ 2018

ein ha felles opphav i farslinja ein stad I forhold til dei tre testane frå Samn- bak i tid, men dette felles opphavet kan anger gav ikkje Familyfinder genetis- vere fleire tusen år tilbake. ke treff på markørane mellom nokon av testane som nære slektingar. Ein Treff på 37 markørar (genetisk avstand kan dermed også slå fast at det var to på 1, 2 eller 3), tyder det på at den fel- forskjellege mannsgreiner for garden les forfaren i mannslinja kan vere 4- 500 år attende og kan kanskje sporast Solbjørg på 1600 talet og på slutten av gjennom skriftlege kjelder. 1700 talet. Treff på 67 markørar tyder at ein har ein felles ane innafor eit rimeleg kort 2.4 Big Y500, Y-full analyse og SNP tidsrom, og ein bør kunne ha godt håp metoden. om å spore splitten i skriftlege kjelder. Ein kan hente mykje informasjon ut av Genetisk avstand kan uttrykkast gjen- Y –dna treet og den siste mutasjonen nom ein brøk. Avstand på 2 på 37 frå Geno 2 testen for å finne felles- (0,054) er om lag det same som av- stamfar og kor slekt splittar. Ein del sit stand 4 på 67 (0,059). Ein reknar av- likevel att og manglar heilt konkrete stand under 0,1 som nær slekt. Over 5 mutasjonsrekker sidan mutasjonen i vil den genetiske avstanden innafor ei Geno 2 testen ofte er datert lenge før å haplogruppe være så stor at det er liten 0. Tida mellom siste mutasjon og sjanse for at personane er i direkte fars FTDNA sin analyse blir ofte eit svart eller morslinje med kvarandre på hol både fordi ein manglar testar og mange tusen år. STR-analysar gjev eit skriftlege kjelder utanom verdshistoria. godt verktøy til å finne den genetiske I tillegg kan X-kromosomet arvast frå avstanden mellom to testar. Likevel har både menn og kvinner, er det ikkje denne metoden feilkjelder på grunn av utan vidare råd å sjå om det felles opp- at naturen ikkje tildeler arvestoff etter havet er frå mors- eller farssida med ei sikre matematiske metodar. Ved sa- STR analyse. Men gutar hentar sitt X- manlikning mellom testen til Daniel kromosom frå mora, slik at dei har sagmeister (test ein) og Tutankhamon genstoffet i sitt X-kromosom frå mor- vart resultatet 1/12 på 37 STR markø- mor og morfar, jentene kan ha det frå rar noko som utgjer ein genetisk av- alle besteforeldra. Med å analysere stand 4 på 37(0,108) forstår ein av na- SNPane kan ein få enno meir informa- turlege grunnar at matematiske meto- sjon. dar ikkje er heilt sikre. Metoden er FamilyTreeDNA sin Big Y500 testar også avhengig av kor mange markører alle basepara i Y-DNA-et, i alt 10,2 som er testa. Ein bør difor kombinere millionar, og gjev heile SNP muta- den med analyse av mutasjonane, SNP- sjonsrekka frå «Adam» og fram til siste ane, for å finne felles stamfar og kor (kjente) mutasjon. Filen som har med slektsgreinene har splitta opp i nye heile rekka av resultat er på opp mot 1 gjennom mutasjonar. GB og vert kalla BAM-fil; Den er

Bergensposten 4/ 2018 45

Henta frå Eupedia

Linja til Daniel sagmeister er den som går gjennom Z367 og L20 til Z291. Tavla viser at den enda i «Western Europe». vanskeleg å lese utan spesialkunnskap rekke som går lengre enn den opplyste eller eigna leseverktøy. Det er mange siste kjente mutasjonen i Geno 2 testen. som sender BAM-filen over til YFull, I modellane til YFull reknar ein med eit eit laboratorium i Moskva, for tolking snitt på 144,41 år mellom kvar muta- av resultatet. Selskapet etablerte seg i sjon. Dersom to slektsgreiner har 2013, men gruppa som står bak har er- 300000 felles mutasjoner, men tre faring med DNA analysar sidan 2007- «private» i kvar av greinene, vil dei 2008. Dei har spesialisert seg på å ana- rekne med 3 x 144,41 år + 60 år (sidan lysere Y-dna og mtdna. YFull sitt fokus testpersonane vart fødde). I eit slikt er på forsking og migrasjonshistorie tilfelle vil dei rekne med at det er mel- medan andre selskap har slektsforsking lom 500 og 550 år sidan dei to greinene som mål. YFull har sitt store «YTree», skilte lag. der alle resultata dei har fått inn vert plassert inn i menneska sitt felles stam- tre, med estimert tid for kvar splitt. Dei Har dei tre testane opphav i Samn- analyserer både mutasjonane (SNP) og anger frå steinalderen (9500 til 3900 markørane (STR). YFull si analyse hen- f.Kr) eller har dei vandra inn på eit tar ut også resultata der det berre er ei seinare tidspunkt? einaste lesing i materialet, medan dei Kartlegginga av mutasjonane i Y – tre- fleste andre berre presenterer resultat et, som er basert på mutasjonar av Y – der det er minst 10 lesingar. Ein får dnaet, og dei einskilde mutasjonsrekke- dermed si eiga eksklusive mutasjons- ne gjer at ein kan trekke meir konkrete

46 Bergensposten 4/ 2018

linjer også tidsmessig for kor forfedrane leg at nokre av dei slo seg ned på dei har vandra utan skriftlege kjelder. Ved britiske øyar, eller i alle høve etterlet at Y- full estimerer og tidfester mutasjo- seg genane sine der. Dei skriftelge kjel- nane og kor de har sitt geografiske opp- dene gjev ein peikepinn på at Daniel hav kan ein lage eit geografisk bilete av må vere fødd rundt 1570 og i riktig al- kor forfedrane har vandra i tillegg til der under skottetida til å vandre inn i kor slektsgreiner blir splitta gjennom Noreg. Det er dermed ikkje urimeleg å mutasjonar. sett opp ei hypotese om at forfedrane til Daniel har vandra frå Italia under ro- For test ein, Daniel sagmeister( R- martida til Storbritannia og at Daniel BY34076) synte Ytreet at han stamma har vandra inn under «skottetida» til frå ei grein under P 312 som er knytt til Samnanger. Daniel kan dermed felle inn Villanova kulturen i sør Tyrol. Y full analysa synte fleire mutasjonar enn kva under kva bergensarane i den tida defi- som kom fram i Geno 2 testen for det nerte som «stril», sjølv om genmateria- let synte seg å ikkje være av typisk bri- var under ti testar med lik mutasjon. I Y -Full er det berre tre testar med den tisk R1b stamme. siste kjente felles mutasjonen som er Derimot synte genmaterialet til test to, funne. Denne er datert til rundt år 900 Olav Nilsen Solbjørg (1680-1735), seg f.Kr og lokalisert til Toscana i Italia. å være av ei typisk britisk stamme. Tidsmessig ser ein med det same at ætta Testresultatet hans syner R-A11088/ R- til Daniel sagmeister ikkje er etterkoma- FGC19633 som ligg under greina U106. rar frå populasjonen i Samnanger frå ut i frå SNPane ser dette ut til å være ei steinalderen. Korleis har Daniels Y-gen linje som har vore i Storbritannia i vandra frå Italia og gjennom 2500 år til minst tusen år, og der forfedrane til det dukka opp i Samnanger? Olav N. Solbjørg synest å ha levd i Skottland eller Irland i alle fall midt på Når ein ser på treff i FTDNA har Daniel 1000-talet. Etterkommarane av Olav sagmeister så langt ingen «nære slekt- ningar». Skriftlege kjelder syner at Da- Nilsen har dermed heller ikkje noko nær niel sagmeister har over 200 direkte tilknyting til steinalder populasjonen i Samnanger. Dei andre som deler oppha- mannlege etterkommarar både i Os, vet med linja på Solbjørg heiter Bucha- Fusa, Bergen og U.S.A. Treffa hos nan eller MacAusland, og dei høyrer FTDNA syner at resultata på fjern slekt heime i Irland eller Skottland. Men den peiker mot Skottland, og det kan sjå ut som det er eit felles opphav med farslin- næraste «slektningen» i mannslinja til ja til slekta Dundas i Dundee. Ein veit Olav Solbjørg heiter Colburn og er hei- mehøyrande i England. Ein gong i Vi- at romerane erobra dei sørlege delane kingetida eller Mellomalderen har ein av Storbritannia i hundreåret før år 0, og (av mange) skotte eller engelskmann at dei hadde soldatar og offiserar der i utvandra til Vestlandet og er vorten fleire hundreår før Romarriket gjekk i oppløysning. Det er slett ikkje utenkje- stamfaren til Olav Nilson på Solbjørg. Forfedrane til Olav Nilsen fell dermed

Bergensposten 4/ 2018 47

klart under kva Bergensarane definerte dårleg infrastruktur og ikkje den største som framandfolk og stril. folkevektsen. Testane syner at mennene i Samnanger var av det folkeferdet som Den tredje testen der den eldste kjente bergensarane riktig har definert som stamfar er Nils Torbjørnsen (1749- 1817) hamnar også inn under undergrei- utlendingar frå sørvest eller ei «anna» na U106 med siste kjente mutasjon L48. rase. Dette kjem tydelegare fram om ein utvidar det geografiske området til å I følgje Y-treet er denne mutasjonen dekke heile Nord- og Midhordland, vert datert til rundt 2500 f.Kr, og er å finne i materialet mykje større, og vi ser at mange testar i Vest-Europa. Storparten godt over 50% av alle testa mannslinjer av etterkommarane etter L48 er i dag å finne på dei britiske øyar, og stamfedra- på «Strilelandet» høyrer heime i same ne deira har truleg vore med den keltis- gruppa, R1b. Slik er det ikkje om vi ser på Austlandet eller Trøndelag. Der er ke utvandringa frå områda i dagens det I1 («vikingane») og R1a («ger- Tyskland og over til dei britiske øyar manarane») som dominerer. I og med at rundt eit hundreår før vår tidsrekning ein så langt berre har tre testar frå startar. Testen til Nils Torbjørnsen kan utvidast, og ein kan få sikrare kunnskap Samnanger i Noregsprosjektet må ein om korleis den mannslinja har vandra kunne gå ut i frå at det finns andre fars- linjer i Samnanger som vil det gje eit gjennom dei siste tusenåra. betre svar på kvar dagen samningar Ut i frå testresultata synest det som om hadde forfedrene sine i steinalderen. genmaterialet hos samningane ikkje er så homogent som ein skulle tru med

48 Bergensposten 4/ 2018

Yngve Nedrebø: Lord Burghleys norske slektninger

De nye hjelpemidlene i slektsgrans- I would like to ask if you could plea- kingen tar livet av mange gamle fanta- se join our project so that we can sier og drømmer, men de skaper også better see how you are related to us. en del nye! This would be very helpful for us. The Project name is «Cecil- Sommeren 2017 sendte jeg inn en DNA-prøve hentet fra en slekt som Cissell».» hadde vært i Jølster siden midten av Dette hørtes unektelig interessant ut, så 1500-tallet. Denne slekten har vært jeg registrerte meg, og ble gjennom ualminnelig produktiv, slik at den kan- dette også medlem av gruppen «Lord skje nå representerer bortimot 15-20% Burghley (William Cecil) and Related av alle levende mannslinjer i Jølster. Families» på Facebook. Etter noen uker fikk vi vite at den til- Selskapet ble angivelig i fyr og flamme hørte R1b–M269, den mest tallrike av over å ha funnet norske slektninger, og alle i Vest-Europa. Så langt var alt som de begynte å fabulere om at slekten forventet. Testen ble utvidet til både kunne ha sitt opphav i en norsk viking! 111 STR og til BigY for å få vite mer om slektens vandringer de siste par tusen årene. Det ble avdekket noen ganske nære treff i Norge, rimeligvis med felles mannslinje nå vi er 4-500 år tilbake, og noen litt fjernere i USA og Storbritannia. Fortsatt var alt helt normalt. Men så kom det plutselig en invi- tasjon fra USA: «Your BigY DNA test results at Family Tree DNA show that you match closely with me and with several other members of my DNA pro- ject. We all have SNP Y20961.

William Cecil, Lord Burghley. Henta frå Wiki commons.

Bergensposten 4/ 2018 49

Burghley House, oppført av William Cecil, er i Northamptonshire og bygd mellom 1555 og 1587. Foto: Anthony Masi from UK . Wiki commons.

Edward (1537-1553), men han gikk klar da Seymour fallt i unåde, ble Lord Burghley fengslet og like etter henrettet. Lord Burghley ble født i 1520 som William Cecil ble «Secretary of State» William Cecil, og var sønn av Sir allerede i 1550 i formynderregjeringen Richard Cecil (ca. 1495-1553), som og han ble sittende under «nidagers- satt i det britiske Parlamentet og var dronningen» Jane Gray (1537-1554). sheriff i Northamptonshire. Men da hun ble sviktet og styrtet, gikk William Cecil fikk førsteklasses utdan- han av i juli 1553. nelse og ble kjent med og studerte un- William Cecil stod for en klart protes- der de ledende intellektuelle i Storbri- tantisk og antikatolsk politikk, og stod tannia. derfor utenfor i regjeringstiden til den Faren og farfaren hadde tjent Tudorene katolske dronning Mary. Men da den trofast, og William Cecil fulgte i deres protestantiske Elizabeth I ble dronning fotspor. Han var først i tjeneste hos i 1558, ble William Cecil umiddelbart Edward Seymour (ca. 1500-1552), som utnevnt til «Secretary of State», og ledet formynderregjeringen til kong han ble sittende i sentrale posisjoner i

50 Bergensposten 4/ 2018

Haplogruppe R-Y21409 Stamtavle bygd på genanalyse.

regjeringen uavbrutt i de 40 årene fram også ha hatt den avtalen eller i hvert til han døde i 1598. Han var Lord High fall forståelsen at dersom de var uenige Treasurer fra 1572. Sønnen Robert om politiske spørsmål, var det Lord Cecil (1563-1612) avløste ham som Burghleys alternativ som skulle bli Secretary of State fra 1596. fulgt. Slik ble Lord Burghley den fremste utformeren av den britiske For sin lange og trofaste tjeneste ble William Cecil rikt belønnet av dron- politikken gjennom hele regjeringsti- ningen, og kunne kalle seg Lord 1st den til dronning Elizabeth. Baron Burghley fra 1571. Han bygde William Cecil interesserte seg for tre palasser for seg og sin familie, og kunst og vitenskap. Han var svært opp- begge sønnene ble jarler. Han ble tatt av historie og var ivrig boksamler. stamfar for slekten Cecil, som gjennom Han var opptatt av sin egen slekts his- flere hundreår har hatt ledende posisjo- torie og fikk satt opp en stamtavle som ner i det britiske imperiet. fulgte farslinjen til Wales, der slekts- navnet hadde vært skrevet Seisyllts. Mens mange av de andre ledende poli- Der hadde slekten tilhørt lavadelen og tikerne under Elizabeth I falt i unåde, ble fengslet, og ikke så rent få av dem skulle ha kjente forfedre i farslinjen ble halshogd, beholdt William Cecil tilbake til midten av 1000-tallet. hele tiden sin posisjon. Dronning Eli- Denne slekten er det som fikk norske zabeth gav uttrykk for sin ubegrensede avleggere. I den slektstavlen som er tillit til ham, og omtalte ham blant an- satt opp på grunnlag av genanalysene, net som totalt ubestikkelig. De to skal står stamfaren for den norske greinen

Bergensposten 4/ 2018 51

UBB Marcus, diplom 24. juni 1570 som «Ancestor 4», og det er antydet at dette felles opphavet (som Hyatt) er han må ha levd rundt år 1200. Analy- britiske, og der splitten ligger mye sen er gjort av Iain McDonald ved Uni- lengre tilbake i tid (7 mutasjoner) enn versitet i Manchester, og bygger på en splitten til Norge, framstår det som teori om at det går rundt 100 år mellom langt mer sannsynlig at en waliser eller hver mutasjon i Y-dnaet. Det er disku- engelskmann har emigrert til Norge, tabelt. Andre opererer med vesentlig enn at hele slekten skal ha kommet til lengre avstand mellom mutasjonene Wales via Norge. (YFull 144,41 som snitt), og da må Den norske slektsgreinen stamtavlens tidslinje endres og det fel- les utgangspunktet skyves bakover, 24. juni 1570 møttes en søskenflokk på kanskje helt til 300-tallet, som er det Såreim i Breim, Nordfjord. De hadde laboratoriet YFull i Moskva har bereg- arvet noe jordegods etter faren Ellend net. (trolig født rundt 1490, død før som- meren 1570), og grunnen til at de møt- Men det som er udiskutabelt, er at den tes var at de skulle ta stilling til hva de norske og den walisiske slekten har skulle gjøre med det godset de hadde felles opphav i mannslinjen. Siden overtatt i garden Hjelmeset i Breim. også andre linjer som nedstammer fra

52 Bergensposten 4/ 2018

Det var Lord Burghleys norske slekt- Kåre og Bård på Bolset i Jølster, men ninger som møttes St. Hansdag i 1570. det ble nei der også, og heller ikke Trolig hadde de ikke den minste kunn- Lauritz på Bergheim i Breim ville kjø- skap om dette slektskapet, kanskje pe. Da tok søsteren Solveig ordet. Hun hadde de knapt nok en anelse om sitt ville slett ikke se at dette godset kom ut walisiske opphav. Barneflokken til av familien og i fremmede folks eie: Ellend hadde til dels norrøne navn, og Opstod da forne Siurd Ellendsøns ingen av navnene peker mot britisk søster wedtt naffn Solue Ellendsdaat- navnetradisjon, slik at vi må anta at ne ter paa for Saarim, och sagde for slekten har vært i Norge i atskillige end thet skall komme wdarffuis eller generasjoner før Ellends tid. y fremmit folckis hender da wiill Dokumentet og skjøtet de satte opp ieg kiøbe thet och legge dig pening etter å ha diskutert seg gjennom alter- derfore, huilckitt de allesamen paa nativene er bevart, og gir oss gode opp- begge sider gierne och godue- lysninger om hvordan de tenkte. leligenn samtøchte, Brødrene Sjur, Gunnar, Kåre, Bård og Solveig la 11 gamle dalere på bordet Lauritz og deres søster Solveig hadde og kjøpte Sjurds pund og gav fem dale- satt hverandre stevne, og det ser ut som re til Gunnar for det halve pundet, og om det var hos søsteren de møttes. På dermed var hun blitt eier av hele farens Såreim i Breim. Sjur, som bodde i andel i Hjelmeset. Brødrene var vitner Sogn, hadde med seg sin (eneste) sønn og dokumentet ble forseglet. Knut. Sjur var trolig den eldste av Det finnes bare en Ellend («Elline») i brødrene, og han hadde arvet et pund Gloppen i skattelisten fra 1563. Han smørs leie i garden Hjelmeset i Vereide var leilending på Kvile i Breim, og sokn. Siden han bodde langt unna fant betalte 1 daler i skatt for det. I tillegg han det upraktisk å skulle styre en liten dukker han opp i listen over jordeiere, jordepart i Breim. Parten var for liten som skulle skatte halvparten av sin til at han kunne bosette seg på den. jordegodsinntekt, og han betalte to Sønnen Knut, som må ha vært myndig dalere der. Ellend eide ikke bruket han i 1570, og derfor trolig født før midten satt på i Kvile, som lå under Kronen, av 1540-tallet, var den nærmeste til å men han satt trolig med atskillig mer løse farens odelsgods, og han fikk til- jordegods enn bare parten i Hjelmeset, budet, men takket nei. Deretter ble noe de fire dalerne i årlig landskyld brødrene spurt, først Gunnar, som bod- klart indikerer. Sønnene Kåre og Bård i de i Hornindal, og hadde både kone og Jølster skattet begge av jordegods, og barn. Han hadde selv arvet et halvt holdningen til de andre i 1570 tyder vel pund i Hjelmeset, men han var ikke på at de også satt som jordeiere. interessert i å kjøpe mer. Tvert imot ville han gjerne selge sin part. De fem sønnene til Ellend var spredt, en i Sogn, to i Sunnfjord, en i Breim og Så gikk tilbudet til de andre brødrene, en i Hornindal. Kanskje hadde de bo-

Bergensposten 4/ 2018 53

satt seg på gamle odelsgarder. Vi fin- 1570, omsider var ute av den. ner ikke Gunnar eller Sjur i listene i I «Norgesprosjektet» er det registrert 1563 over jordeiende bønders skatt, nesten 2000 mannslinjer. Fire av disse men trolig ble det bare betalt av inntekt synes å komme fra Lord Burghleys av jordegods, og dermed kunne man norske slekt. I tillegg har vi funnet en slippe skatt om man satt på egen jord. linje i USA, men med utspring i Jøl- I 1567 står Ellend fortsatt som gardbru- ster, altså fem linjer i alt. To av dem ker på Kvile, men ikke lenge etter var kan gjennom kildene følges tilbake til det Rasmus som hadde tatt over der. Bård Ellendson (ca. 1530-1608) på Rasmus var ikke sønn av Ellend. Det Bolset i Jølster. I tillegg er det rimelig har vi konstatert gjennom gentest i grunn til å anta at ytterligere to kan etterslekten, men han kan godt ha vært komme fra ham, selv om den ene av svigersønn, for det var Rasmus Kvile dem på 1600-tallet synes knyttet til sin datter Ragnhild Rasmusdatter som Kvinnherad og Austevoll. Vi arbeider overtok odelsgodset i Hjelmeset etter med å få avklart det gjennom tilleggs- Solveig. testing. Hjelmeset var å regne som en god Den femte linjen hører hjemme på gard. Den hadde både skog og laksefis- Sunnmøre, men kan være kommet fra ke (selv om lakseverpet i 1626 kalles Lødemel i Hornindal. Tanken vår er nå «ringe»), og den samlede skylden var 3 å få testet flere mannslinjer der, for å få lauper smør. Eierandelen til Ellend og bekreftet eller avkreftet slektskap. hans barn på 1 1/2 pund var derfor bare Kanskje er det etterkommere etter en sjettedel del av garden. Prestebolet i Gunnar Ellendson i Hornindal vi er på Gloppen eide sammen med Vereide sporet etter. Navnet Gunnar fantes der kirke halve garden. I 1646 står det at på 1600-tallet. den andre halvdelen var «Bunde odel». Med stadig nye tester inn i Norgespro- Ragnhild Rasmusdatter var gift med sjektet, håper vi på å kunne finne andre Tord Mårdsen Veiteberg i Jølster, og slektninger. På den måten har vi mulig- han står sammen med sine barn som het til å si noe mer om når «Lord eier av Hjelmeset i 1624. Burghleys norske slektsgrein» kom til Formuleringen tyder på at Ragnhild da Norge. var død, og jordegodset delt mellom hennes gjenlevende mann Tord og de- res barn. En halvt pund av odelsgodset som Solveig kjøpte i 1570, ble solgt i 1605, og resten i 1638. Da var det Tord Mårdsen og hans sønn Christen Tord- sen Klakegg som stod som selgere. Da ser det ut til at dette jordegodset, som Solveig hadde reddet for slekten i

54 Bergensposten 4/ 2018

Bjørn Davidsen: Mor Emmas hellekaker

Denne oppskriften har ingen ting med matmor Emma, som alltid stelte så godt julen å gjøre, som kanskje de fleste for meg! foregående i denne serien. Disse kake- Emma Dingen (1907–1990) var fra ne kan ikke legges i en boks og tas Sætenes sør i Gulen, og hadde gått på fram ved et der til egnet høve. De må husmorskole i sin ungdom; tror det ble spises ferske, helst lunkne, rett fra tak- sagt på Kroken i Sogn. Hun kunne ken eller pannen – men egner seg godt diske opp med de herligste retter. De som kaffemat både i julestria og ellers i fleste var nok egne varianter av det som året. i dag står i vanlige kokebøker. Opp- Dog har denne oppskriften sin historie. skriften på hellekakene som vi fikk til For sporadisk fra tidlig 1950-tall, med kaffemat, var derimot lenge et myste- til dels flere års mellomrom, ble den da rium å finne ut av. vegløse bygda Dingja i ytre Sogn mitt Emma og Konrad drev med kyr og sau annet hjem (i dag går vegen fra Brekke på garden. Og siden Dingja den gangen via Sygnefest til Eivindvik, tvers gjen- var vegløs og bare hadde båtforbindelse nom bygda). Og i heimen til Emma og til Bergen et par-tre ganger i uken, var Konrad var det alltid husly – og svært eneste muligheten å kinne smør av mel- god mat – å få. Denne oppskriften er ken. Kanskje det var derfor også helle- derfor en hyllest til og minne om min

Dingja en solskinnsdag. Foto: Bjarne Thune, bildet hentet fra Wikipedia.

Bergensposten 4/ 2018 55

Davidsens hellekaker julen 2018. Foto: Inger Brokka de Ruiter. kakene ble så gode? Restproduktet i (Oppskriften gir ca. 14 kaker.) smørproduksjonen er nemlig saup En enkel oppskrift, men hva gjør man (kjernemelk), som viste seg å være en med dette saupet (som knapt er å opp- av originalingrediensene i hellekaker. drive) eller den sure melken (som heller For vel inne i dette århundre, ble jeg ikke finnes i sin opprinnelige form)? eier av boken «Fjordamat» (Selja For- Etter litt prøving, kom jeg til at lag). Og der fant jeg omsider det som «mørkeblå» kulturmelk spedd med vann må være oppskriften på Emmas helleka- (ca. 1/3) fungerte godt. ker, eller «Hillekaker fra husmorskulen i Kroken», som det står i boka: Bruk takke eller steikepanne, som må være tørr (ikke smurt). Røren må være 400 g kveitemjøl så tynn at den kan helles fra en øse og 1 ts natron sirkles utover med den til vel 20 cm i diameter. Med rett varme kan kaken 2 ss sukker snus når den er «tørr» på oppsiden, og 9 dl saup eller sur mjølk steikes på andre siden til like med en pannekake. Lag røra som til vaflar. Steik på pan- ne eller helle. Vel bekomme, og god jul!

56 Bergensposten 4/ 2018 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 56. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: November 2018 Forside: Julekortet er fra ca. 1909 og viser julenissen i en ganske primitiv bil!

ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR. 4 desember 2018 21. ÅRGANG

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016

2/2016 3/2016 4/2016 1/2017 2/2017

3/2017 4/2017 1/2018 2/2018 3/2018