Inventering Av Verneverdig Barskog I Sogn Og Fjordane

Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane

Bjørn Moe

NORSK INSMUIT FOR NATURFORS=G Inventeringav verneverdig barskogi Sognog Fjordane

Bjørn Moe

NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSIC\TING nina oppdragsmeiding 3 S

NINAs publikasjoner Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane. - NINA Oppdragsrnelding 318: 1-85. NINA utgir fem ulike faste pub/ikasjoner: Ås, desember 1994 NINA Forskningsrapport ISSN 0802-4103 1-ler publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i ISBN 82-426-0529-7 den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ Forvaltningsområde: til internasjonal publisering, der tidsaspekt, matenalets art, Vern av naturområder målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of areas

N1NA Utredning /2/ Copyright: Serien omfaner problemoversikter, kartlegging av kunn- Stiftelsen NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivaetinnen et emne, Ittteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse av NINAs egen forskningsaktivitet.

NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset.

N/NA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. land- bruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluft- livskretser øl. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.

NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Redaksjon: N1NAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Lars Erikstad tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- NINA, Otto sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- esserte enkeltpersoner). Design og layout: Klaus Brinkmann I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i NINA, Ås internaslonale vitenskaoelige jourraler, glernom. populær- faglige tidsskrifter og aviser. Sats: NINA, Ås

Kopiering: Koplsentralen, Fredrikstad.

Opplag: 150

Kopiert på klorfritt papir

Kontaktadresse: NINA Boks 5064, NLH N-1432 Ås Tel.: 64 94 85 20

Tilgjengelighen Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr./ 5108 Direktoratet for naturforvaltning

Ansvarlig signatur

2 nina oppdragstneldi:rig318 Referat Abstract

Moe, B. 1994. Inventering av verneverdig barskog i Sogn og Moe, B. 1994. Inventory of coniferous forests of conservational Fjordane.- NINA Oppdragsmelding318:1-85. interest in Sogn and Fjordanecounty. - NINA Oppdragsmelding 318:1-85. Denne rapporten beskriver28 barskoglokalitetersom er funnet verneverdig i Sogn og Fjordane.Totalarealet for dem er 107 This report describes28 coniferousforest sites in Sogn and Fjor- km2, anslått ta 2,1 % av fylkets produktve skogareal.Lokalite- dane county, western Norway worthy of protection. The total tene kan deles inn etter en tredelt skalafra lokal (*), meget høy lnyestigatedarea is 107 km2 correspondingto around 2.1 % of (**) til svært høy (***) verneverdi.Tilsammen er 11 omrader i the producfive forest area of this county. The sites are ranked høyestevernekategori, og regnes som interessantei nasjonal according to a three-gradesscale from local (*), high (**) to eller regional sammenheng.En liste over registrertekarplanter i very high (***) conservationvalue. Alltogether 11 sites are allo- alle områdeneer vedlagt, tilsammen 356 arter. cated to the highest category,which rneansthey are of national or regionalinterest. Vascular plants found in all investgated are- Emneord:Vern av barskog - verneverdi - Sogn og Fjordane - as are shown in an enclosedlist which contain 356 species. skogstruktur- vegetasjon- flora. Key words: Conservafion of coniferous forests - conservafion Bjørn Moe, Botanisk insfitutt, Universiteteti Bergen,Allegt. 41, value - Sogn& Fjordane- stand structure - vegetation - flora. 5007 Bergen. Bjørn Moe, Botanical Institute, Universityof Bergen, Allégt. 41, N-5007 Bergen,Norway.

3 nina oppdragsmelding 318

Forord Jeg vil takke Bjørn Moe for solid arbeidsinnsats forbindelse med inventeringen av barskog i Sogn og Fjordane. En takk ret- Arbeidet med en verneplan for barskogstartet Sonl et forpro- tes til Fylkesskogetaten og miljøvernavdelingen i Sogn og Fjord- sjekt i 1984. Hensikten var å vurdere mulighetene for å finne ane for godt samarbeid. Videre ønsker jeg å takke avdelingsse- representative lokaliteter med naturokog. Det viste seg meget kretær Gerd L. Aarsand for sitt innsatsfylte arbeid i mange faser vanskelig å finne større verneverdige områder i lavlandet med fram til endelig oppdragsmelding. produktiv skog. En status over vernet barskog i Norge er publisert som Økoforsk utredning (Korsmo 1987). As, september 1994 Formålet med denne verneplanen er å sikre gjenværende rester med eldre naturskog til referansegrunniag som en del av vår Harald Korsmo naturarv og til bruk i f.ekp forskning, undervisning, overvåkning prosjektleder

11987 ble det opprettet et barskogutvalg representert ved Direkto- ratet for naturrorvaltning, Landbruksdepartementet, Fylkesskogeta- ten, Migraverndepartementet og Fylkesmennenes miljøvernavdeling- er (Direktoratet for naturforvaltning 1988). Utvalgetfikk til oppgave å vurdere vernekriterier, økonorniske konsekvenser og planens omfang. I samråd med Økoforsk (innlernmet i Norsk institutt for naturforskning i 1988) ble det satt opp en tempoplan for Inventeringsar- beidet som bi.a. gikk ut på å undersøke Sogn og Fjordane i 1990.

Skogbruket i Sogn og Fjordane ble i 1986 invitert til et samarbeid om verneplanen, og vi fikk en del forslag til aktuelle bar- skogområder fra Fylkesskogetaten. De har vært til hjelp for utvelgelse av lokaIrteter for nærmere undersøkelse. I tillegg er det gjort flyrekognoseringer forut for feltarbeidet. Alle registre- ringene i Sogn og Fjordane er utført av eandseal. Bjørn Moe.

En inventering av kalkfuruskog er utført av førsteamanuensis Jørn Erik Bjørndalen, Institutt for biologi og naturforvaltning NLH og forsker Tor Erik Brandrud NA(A, og har gått uavhengig av feltarbeidet i barskogprosjektet (Bjørndalen og Brandrud 1989). De to planene skal behandles under ett i det videre ver- rearbeidet.

For region Vest-Norge har vi avholdt fiere samarbeidsmøter. Vi har diskutert inndelingskriterier og foretatt en prioritering med utgangspunkt i klimasonering, plantegeografi, vegetasjonstyper, vegetasjonsregioner, foruten barskogutvalgets ønsker så langt vi har funnet dette faglig forsvarlig. Denne oppdragsmeldingen gir en mer detaljert beskrivelse av lokalitetene i Sogn og Fjordane som regionrapporten Moe et al. (1992) bygger på.

Som faggruppe er vår primære oppgave å legge fram et best mulig faglig velbegrunnet bidrag til en verneplan. I Sogn og Fjordane er det også beskrevet noen lokalt verneverdige forekomster. Vår oppgave har vært å legge fram data, som uavhengig av såvel naturvernmyndigheter som næringsinteresser, belyser verneverdier og som skal sørge for et mest mulig variert og representativt utvalg av barskog. Om våre prioriteringer over- stiger et arealbehov som det er praktisk mulig å verne, rokker det ikke ved vår strengt faglige vurdering.

I denne rapporten er deler som behandler motivene for å verne barskog, vernekriterier og utvikling i barskog ikke tatt med siden det er behandlet i Østfoldrapporten (Korsmo og Svalastog 1993).

4 nina appdragsfnelding 318 Innhold

side side Referat 3 4.9 Lokalitet9 Sandøkbellet 25 4.10 Lokalitet 10 Holevik 26 Abstract 3 4.11 Lokalitet 11 Vingevassdraget 27 4.12 Lokalitet 12 Pyttane 29 Forord 4 4.13 Lokalitet 13 Ffishatten 30 4.14 Lokaket 14 Stordalen 31 1 Innledning 6 4.15 Lokalitet 15 Kolebakkane 33 4.16 Lokalitet 16 Nakkane 34 2 Materiale og metoder 6 4.17 Lokaket 17 Smørklepp 36 2.1 Forarbeidet 6 4.18 Lokalitet 18 Saurdal 37 2.2 Registrefingsarbeidet 6 4.19 Lokaldet 19 Fimreiteasen 38 4.20 Lokaket 20 Lægdo 39 3 Undersøkelsesområdet 7 421 Lokalltet21 Djupedalen 40 3.1 Berggrunn 7 4.22 Lokaket 22 Skogateigen 43 3.2 Klima 7 4.23 Lokaket 23 Kinsedal 44 3.3 Flora 7 4.24 Lokalitet 24 Drægnismorb 46 3.4 Barskogvegetasjon 10 4.25 Lokaket 25 Berdalen 47 3.5 Skogstabstikkfor Sognog Fjordane 13 4.26 Lokailtet26 Kvitingsrnorki 48 4.27 Lokaket 27 Vettismorki 50 4 Beskrivelse av de enkelte barskoglokalitetene 14 4.28 Lokalitet28 Sørdalen 52 4.1 Lokaket 1 Navdalsbotn 14 4.2 Lokalitet2 Engevik 15 5 Sammendrag 54 4.3 Lokalitet3 Krakksfjellet 17 4.4 Lokalitet4 Skogadalen 19 6 Summary 54 4.5 Lokalitet5 Kvalstadfjell 20 4.6 Lokalitet 6 Seljestokken 22 7 Litteratur 55 4.7 Lokalitet7 Terdalsdalen 23 4.8 Lokalitet8 Stawika 24 8 Vedlegg 56

5 nina oppdragsmelång 318 1 Innledning 2 Materiale og metoder

Formålet med denne rapporten er å komme med en prioritering 2.1 Forarbeidet av verneverdig barskog i Sogn og Fjordane som skal inngå I en verneplan for barskog. Lokalketene blir beskrevet i detalj mht Før inventeringsarbeidet startet, ble skogbruksmyndighetene vegetasjon, flora og skogstruktur for å gi en tilstandsbeskrivelse invitert til et samarbeid om å finne fram til barskogområder som på inventeringsticispunktet En sammenligning av lokalitetene er burde undersøkes. Barskogreservater er viktige også for skog- publisert i regionrapporten for Vest-Norge (Moe et al. 1992). forskningen bl.a. som et korrektiv til uheldige virkninger av et utøvende skogbruk (Korsmo 1987). Et formelt ansvar for å Det ligger i sakens natur at barskogreservater også er viktige for hensyn til naturverninteressene i det kommerdelle skogbruket er skogforskningen og som et korrektiv til uheldige former for nedfelt i den nye skogbruksloven. skogbruk (Korsmo 1987) Et formelt ansvar for å ta hensyn til naturverninteressene idet kornrnersiefle skogbruket er neffielt i Landbruksdepartementet og Mdrøverndepartementer har i felles den nye skoabruksloven. rundskriv av 05.04.87, pålagt skogbruksmyndighetene å bistå naturvernmyndighetene i forbindelse med verneplanen. I 1986 Tidligere vernet barskog i Sogn og Fjordane utgjør et beskjedent ble det sendt brev til alle landbrukskontorene I kommunene areal. Før arbeidet med landsplanen for vern av barskog begyn- med henstilling om å komme med forslag til områder som bur- te var bare ett område på 50 daa fredet etter naturvernloven de undersøkes. (Korsmo 1987). 2.2 Registreringsarbeidet

Lokalitetene, som skulle undersøkes, ble altså valgt ut etter tips fra skogbruket og miljøvernavdelingen. Før feltregistreringene startet, ble alle de foreslåtte områdene sjekket fra luften. Dette var uktig fer få oversIkt ever fettarbeldets omfang o& et bdspunkt. Etter flybefaringen kunne noen av de foreslåtte lokalitetene kuttes ut samtidig som det ble sett flere nye aktuelle områder. En mindre feltbefaring ble utført i 1986, mens hovedtyngden av registrenngene fant sted sommeren 1990. Litt til- leggsarbeid ble utført høsten 1991.

I hvert område er det beskrevet skogtyper, og det er notert både typiske og mer spesielle trekk ved vegetasjonen. Eventuelle florisfiske Innslag av plantegeografisk Interesse er kommentert utover en total artsinventering for karplanter. Videre er skogstruktur med dimensjons- og aldersforhold, utviklingsfaser og suksesjoner omtalt i bestandet.

Beskrivelser for hver lokalitet er samlet i kap. 4. Oppgitt areal står for totalareal tilsvarende avgrensning på de vedlagte kartut- snittene. UTM-referansene er omtrentlige koordinater for midt- punktet i områdene. Nomenklaturen følger for karplanter (Lid 1985), og for moser (Frisvoll et al. 1984).

6 nina oppdragwelding 318

3 Undersøkelsesområdet lokalitetene (vedlegg 1). Avde totalt 356 artene kan ca 35 % ord- nes i følgende plantegeografiske grupper (floraelementer): 3.1 Berggrunn Euoseanisk element 14 arter 10 % Barskogrokarttetene Sogn og Fjordane forderer seg på fem for- suboseanisk element 22 arter 77% skjellige berggrunnsgrupper: Kambrosilur i indre Sogn (1 lok.), sky-søttestlig element 18 arter 14 % vedekker i indre Sogn (8 lok.), gneisområdet (7 lok.), kambrosilur i sørøstlig element 14 arter 10 % kyststrøkene (3 bk.) og devonske bergarter (9 lok.), se figur 1 (Kva-østlig element 14 arter 10 % le 1980). Berggrunnskart over Norge er benyttet ved beskrivelsen fjell-element 53 arter 39 % av de enkelte Iokalttetene (Sigmond et al. 1984). Totalt 135 arter 100 %

Kambrosilur forekommer spredt både i kyststrøkene og i indre Euoseanisk element fjordstrøk, men bergartene er nokså ukke. I indre Sogn består den Euoseaniske arter har hovedtyngden av utbredelsen i Norge på av fyllitt, ofte som en smal sone i kontrast til ovenforliggende sky- Vestlandet, og forekommer i en sone fra de yrre kystområdene og vedekker. De overskjøvne bergartene, tilhrttende lotundekket, do- i det lengste inn til midtre fjordstrøk. Artene er frostømfintlige, og minerer store arealer i indre del av Sognefjorden. Gnejs dannerfjebl-vintertemperaturen har avgjørende betydning for hvor langt inn i grunnen i omtrent halvparten av Sogn og Fjordane, og utgjør et landet artene kan gå. Noen finnes bare lengst ytterst ved kysten, bredt belte fra sørvest mot nordøst. Dette er en del av et større andre noe lenger inn i landet. Elernentet er rikt representert i de gnebområde på Nord-Vestlandet. Lokalt inngår amfibolitt blant vestligste barskogområdene. Disse er registrert: ramsløk, blank- gnersene, særlig fra Sognefjorden og nordover. I Nordfjord kommerburkne, heistarr, jordnøtt, revebjelle, purpurlyng, fagerperikum, det inn kvartsitter og gfirnrnerskifer. hinnebregne, kristtorn, heifrytle, storfrytle, heblåfjær, kysttjønnaks og kusyrnre I kyststrøkene består kambrosiluren av mye sandsteiner og konglo- merater, langt mindre fyllitt, slik som i indre fjordstrøk. Her er også Suboseanisk element store masser av vulkanske bergarter, særlig grønnstein og grønnski-De suboseattske artene finnes i et vesentlig breiere belte langs kys- fer som i vekslende grad er omdannet. I kystområdet finnes også fle-ten enn foregående element. Også dette er frostømfintlige arter, re adskilte store og små devontelt bestående avforskjellige bergarter.men de klarer seg med lavere sornmertemperaturer og går derfor De viktigste i denne undersøkelsen er Solunds devonfelt med breksjeapp på ganske høye nivåer. Noen av dem begunstiges her av snø- og konglomerat samt Hornelens felt der sandstein dominerer helt, sedekke som isolasjon mot vinterkulde, og de kan klare seg med en figur 2. I sør er devonske bergartene helt eller delvis avsatt på kam-relativt kort vekstsesong. Artene er vanligst i kystområdet og tynnes brosibriske bergarter, mens den j nord er avsatt direkte på gneis. ut innover i landet, der de forekommer mer tilfeldig. Noen av dem går inn r fjordbunnen i indre Sogn. Disse suboseaniske artene er registrert: bjønnkam, skogkarse, engstarr, loppestark knegras, dike- 3.2 Klima soldogg, klokkelyng, kystmaure, englodnegras, krattlodnegras, knappsiv, lyssiv, heisiv, vivendel, pors, rome, kystmyrklegg, smal- Kartet over isolinjer for årsnedbøren viser en betydelig forskjell fra kjempe, hvitmaure, kystbjønnskjegg, blåknapp og smørtelg. vest mot øst i Sogn og Fjordane (figur 3). Nedbørverdiene øker fra 2000 mm i ytre kyststrøk til godt over 3000 mm i det humide dis- Sørvestlig element triktet et par mil inne i landet. Herfra avtar årsnedbøren innover Andre kystplanter framstår som mer varmekjære, da de krever litt Sognefjorden til det tørre området ved Lærdal, som bare har ca 500høye sommertemperaturer samtidig som de erforholdsvisfrostøm- mm. Nedbøren er sterkt høydeavhengjg (Førland 1979), slik at fjel-fintlige. De forekommer særlig i fjordstrøkene, men er ikke særlig lene framstår som adskillig mer humide enn lavlandet. Sogn og vanlige i denne undersøkelsen. I barskogsammenheng er noen av Bordane har med dette en meget kraftig nedbørgradient fra kyst- artene bundet til rbere furuskoger der tresjiktet ofte er oppblandet fjellene til de dype fjordarmene. med edelløverær, særlig svartor, hassel og eik. Und og alm er mindre vanlige, mens ask ikke er registrert på noen av lokalitetene. For Temperaturkurvene viser relativt små forskjeller i juli for stasjoneneøvrig består elementet av en rekke urter og gress som myske, kyst- Kråkenes (13,2 °C), Førde (14,9 °C) og Fartun (14,8 °C) som re- grisøre, knollerteknapp, myrkråkefot, skogsalat, vårmarihand, stor- presenterer henholdsvis ytre, midtre og indre strøk av fylket, se fi- blåfjær, junkerbregne, greftesoleie, brunmyrak, ørevier, krypvier og gur 4. Om vinteren denmot er forskjellen betydelig større med en sanikel. avtagende januarternperatur innover i landet. Temperaturdifferan- sen mellom varmeste og kaldeste måned for de tre stasjonene fra Sørøstlig element vest mot øst er 11,0, 17,1 og 19,9 °C. Dette viser som forventet et Hovedtyngden av varrnekjære atter har en sørøstlig utbredelse utpreget osearksk temperaturklima i ytre strøk og et relativt konti- Norge. De stiller høyere krav til sommertemperaturen enn de nentalt temperaturklima i indre etrøk. sørvestlige, men disse to elementene forekommer stedvis på de samme lokalitetene da de edafiske forholdene ofte spiller en vesentlig rolle for begge. Av edle lauvtrær finnes hengebjørk. 3.3 Flora Skogsarter i derce elementet forekommer særlig r indre fjord- strøk, der en finner de høyeste sommertemperaturene. Disse er Det er ført florahster for karplanterialle de 28 undersøkte barskog- registrert: stavklokke, karve, dvergmispel, rødflangre, trollhegg,

7 nina oppdragsmelding 315

Berggrunnskart over SOGN OG FJORDANE

11°

510 ElOelaKEP I

Setomen/e1g1nnet eiter c.nl aledOnikt ur def een La.•O0n54e tp•II.$.2etaJdnIng

ngi og le.fi

[KAMBRO-51 låsers.seeate—k.es

Sed mehler, Yuliantilf • ao . -Ø)C•Sir ... Kirn,..0.5.41ut hcen, .1.2.1“,.cielelCns

1980). Simplifiedgeological mah of Sogn c V 20 5Cj'ffi and Fkordane(frorn Kvaie 7980).

Figur 2 F/ere lokaliteter med gammel furuskog er funnat på Hornelens devonske sandstein. Merk de tennvisefreaformasjonene. Severalsites of virgin pine forest are found can Hornelen devon sandstone.The bedrock gives the mountain a characteristicshape. nina cppdragsmelding 318

" r-b \ 2000 jo 2000 b50,() a120° Æ. d "JT c

- 54.5 - A2‘ I e- „2:,,,b› I - •. I 4000 % ;1' l å .&d 130Q&..? 2500.-- 2Ca e h - 4<.r' • rte:ze. /... -, a1 elt,4 2500_ (--; (‘‘ -A -,/ /.1:12)- i >11:„./,' ? .._.„, ‘i?:: .. i is» ; I :., ' '-'2?‘00- - III: • 1 i / 4A x • %.-.4.-, -- ‘ ‘FQ .1 1200 - 1 I °1000 - 800 •

/ 600 506 1 t P 800 -- • „1 _./ 000 2000 - - 120o ,/ H 4=?%./

Figur 3 Gjennomsnittlig årsnedbør mm (omtegnet etter Det norske meteorologisk institutt 1987). Mean annual precipitation in mm (redrawn from Det norske meteorologisk institutt 1981).

gulmaure, rnyggblorn, sibirbjønnkjeks, humle, rødknapp, berg- fra høyfiell til nordboreal bjørkeskog og høytliggende furuskog. mynte, gjeldkarye og hvitbergknapp. Det er derfor, som forventet, at det i dette distriktet kommer inn en rekke fjellplanter som særlig er knyttet til bekkekanter, Østlig element bergskrenter, blottlagt morenegrus, fukfige sig, kilder o.l. Arter En gruppe østlige arter av mer kontinental karakter stiller som inngår i furuskogvegetasjon er forvedete lyngvekster som mindre krav til somrnervarme og foretrekker relativt lange, rypebær, dvergbjørk, greplyng, blålyng og vierarter. stabile vintrer På Vestlandet har elementet sin hovedtyngde i indre fiordstrøk, og artene mangler eller forekommer bare til- Flertallet av de 52 registrerte fiellplantene har en vid utbredelse i feldig i kyststrøk. Disse er registrert: tynhjelm, blystarr, turt, fiellkjeden. Noen er sjeldne i vestlige fjellstrøk, slik som bleikmyrk- korallrot, skogjarnne, skavgras, sauesvingel, hvbmaure, mys- legg, fjellnøkleblom og fjellfiol. For øvrig er disse registrert: fjell- kemaure, knerot, olavsstake, furuvintergrønn, hvitsoleie og kvein, fiellmarikåpe, fiellburkne, svarttopp, tranestarr, svartstarr, sveltull. stivstarr, fjellstarr, bergstarr, blankstarr, moselyng, fjelljamne, seter- mjølke, hvitmjølke, fielleyentrøst, setergråurt, dverggråurt, rabbe- Fjell-element ev, seterfrytle, aksfrytle,fiellminneblom, fjellsyre, fjelltimotei, hare- Flere barskoglokaliteter i Sogn og Fjordane har en avgrensning rug, taggbregne, flekkrnure, sølwier, musøre, ullvier, lappvier, myr- som inkluderer snaufjell. I indre Sogn er det kort spredningsvei tevier, grønnvier, fjelltistel, guleldre, bergfrue, smasildre, rødsildre,

9 nina zpdragsmelding 318

°c

Figur 4 0 Gjennornsnittlig månedstemperatur for tre klimastasjoneri Sogn og Fjor- dane (etter Det norske meteorologisk 0 institutt 1982). K=Kråkenes,F=Førde, 0=Fortun. Monthly average temperatures at — 5 three climatic stations in Sogn and Fjordane (from Det norske meteoro- J F M A MJJ AS ON D logisk institutt 1982). stjernesildre,rosenrot, dvergjamne, fjellsmelle, fjellstjerneblom, tebærskogi Vaccinio-Pinetumfinnes særlig langsfjordene i indre fjellfrøstjerne,bjønnbrodd og fjellveronjka. Sogn, mer sporadiski kystdistriktene.

Røsslyngblokkebærskog (A3a) 34 Barskogvegetasjon Fattigfuruskog med røsslyngog blokkebærsom karakteristiskearter i feltsjiktet, ofte i blanding med krekling, blåbær og tyttebær. Beskrivelsenav barskogtypeneer basertpå feltnotater og i tillegg Forekommerpå næringsfattigjord og grunnlendt mark, ofte pod- ruteanalysersom ikke taes med i denne rapporten. Skogsvegeta- sol med tykk råhumus.Tre utformingerkan skillesut: sjonen framstilles her som en grov oversikt over registrerte bar- skogsamfunn, og med frekvenssyrnbolersom angir typenshyppig- hanlandstype(A3a), knyttet til åstrakteri fjordstrøkene,tilhører Bar- het innen hver lokalitet (tabell 1). Bokstavsymboleneer i samsvar bilophozjo-Pinetum. med enheterfor vegetasjonskartleggingi Norge (Fremstad og Elven 1987).For typeinndeling sammenlign også Kielland-Lund(1981). Kysttype(A3c). Skog med mye røsslyngog mindre mengder av bkkebær. Mye lyngtorvmose (Sphagnumguinquefarium) i bunn- Gråmoseskog (Alc) sjiktet samt oseaniskelevermoser, særlig storstylte (Bazzaniatrilo- Småvokstfuruskog på grunnlendt mark, ofte koller med usam- bata)og i mindremengder småstylte (8. tricrenata), heimose (Ana- menhengende,næringsfattig råhumus. Lysåpen skog med lav kro- strepta orcadensis) og rødmuslingmose (Mylia taylorio. Forekom- nedekninggjør at vegetasjonener utsatt for uttørking. Røsslyngog mer i kyststrøkog fjordområderinn til midtre del av fylket. Tilhører kreklinger typiskelyngarter i et bunnsjiktdominert av heigrOmose. Bazzanio-Pinetum.Fuktskogtype (A3d). Clissenfuruskog med mye Typenforekommer helst tilfeldig og dekkeraldri størrearealer. blåtopp og kystbjønnskjegg,mens lyngarterspiller en mer beskjeden rolle. Fuktighetskrevendearter som f.eks. hvitlyng, klokkelyng Tyttebærskog (A2) og rome er vanlig. Rettstamrnetfuruskog på tørre, veldrenertesteder, ofte sørskrå- ninger som står utsatt fil for sterk solinnstrOling.Tyttebær og blå- Måbærskog (A4) bær dominereri feltsjfirtet,og i et tett bunnsjikt inngår etasjehus- Furuskogmed blåbærsom dominerendelyngart, ofte med mindre rnose,fururnose og sigdrnoser.Noen karakteristiskearter som fo- mengderav tyttebær og krekling. På rlkerejordbunn enn foregå- rekommersparsomt er furuvintergrønn,skogjarnne og knerot.Tyt- ende type. Karakteristiskearter som inngår er bjønnkam, smyle,

10 r ina oppdragsmelding 318

Tabell 1 Fordelingav barskogsamfunnmed angitte frekvenssymbolerfor hver av de undersøktelokalitetene. Distribution of coniferous forest cornmunitiesand their frequencieson the investigatedsites.

Skogtyper: .AIc Gråmoseskog A2 Tyttebærskog A3a Røsslyng-blokkebærskog,nnlandstype Typen forekOmmer: A3c Røsslyng-blokkebærskog,kysttype (+) tilfeldig,sjeldent A3d Røsslyng-blokkebærskog,fuktskogtype + spredt A4a Blåbærskog ++ noksåvanlig A4b Blåbær-skrubbærskog +++ vanlig, dorninant A4c Blåbær-fjellkreklingskog A5 Srnåbregneskog B/ Lågurtskog C2 Høgstaudeskog Fururnyrskog

linnea, hårfrytle, stri kråkefot, maiblom, stormadmjelle,nikkevin- kalitetene,ofte over storearealer i lier i fjordstrøkene.Tilhører Eu- tergrønn og guliris. Einerog einstapeforekommer ofte mengder Piceetummyrtilletosurø I kystområdenekan blåbærskogeninne- og indikerergjengroing etter redusertkulturpaorkning, se figur 5. holde mengderav storstyltei nordvendteskråninger. Dette trekker Tre utforminger kan skillesut: forbindelsentil røsslyngblokkebærskogav kysttype,og bør plasse- resi Bazzanio-Pineturn. Blåbærtype(A4a) Reinblåbærfuruskog dominerer, men blåbær- bjørkeskoger også representert Blåbærgranskogfinnes bare på Blåbærskrubbærtype(A4b), Humid furuskog som inneholdermye bk, 22, Skogatejgen.Blåbærftruskog er registregpå de fleste lo- skrubbærsammen med blåbær, knyttet til litt høyereliggendeås- nina c9pdrapnekhng 318

Figur 5 Rettstarnmet blåbærfuruskog itd einstape og einer indikerer tidligere kulturpåvirkning. Pine forest of Vacciniumrnyrellus type with tuniperus communis and Pteridiurnaguilinum indicateshuman impact trakter og her i midtre og indre fjordstrøk. TilhørerCorno-Betule- geaks,telebæc legeveronika og skagfrof Kyststrøkenekommer det tum myrtilletosum til kusymreog storfrytle. Flereav disseer indikatorarterfor rikere skog,men typisklaguaskog tilhørende MehcoPiceetum er bare re- Blåbærfjellkrekling-type(A4c). Furuskogpå høyffiggendenivå, of- gistrertsporadisk i denneundersøkelsen. Artssammensetningen re- test med betydelig innslagav bjørk. I feltsjiktet er mye av blåbær- presentereroftest en beitet funiskog på noe rikere mark. Den fo- dekket erstattetmed fiellkrekling.Andre ryngartersom blålyng,ry- rekommerspredt på en del lokaliteter,og dekkeraldri størrearea- pebær og greplynger diaanostiskvrictig men opptrer helst i min- ler dre mengaer. For øvrio kommer det ni flere fjellplanter og gress som feks. seterstarr,tråds:v og frrinskjegg.Typen er særlrgknyuet Hogstaudeskog (C2) ffi indre Sognpå fiellnære lokaliteter Barskogmed høgstaudevegetasjoner bare registrert granskogen ved Skogateigen.Dette er en middelsrik type med arter som feks. Småbregneskog (AE) skogstorkenebb,turt, skogmarihand,myskegras og vendelrot. El- Småbregneskoger mestvanlig som bjørkeskog,forekommer som lersfinnes høgstaudebjørkeskog tilSrende Lactucionalpinae lokalt granskogbare på æk. 22, Skogateigen.Furuskag av småbregnety- på noen av de høytliggendeområdene i indre fjordstrøk. I tillegg pe er sjeldenog opptrer helst fragmentariskhlant blåbærskogpå kommerhøgstaudevegetasjon knyttet til gråorheggeskogpå lave- lokalt rikeresteder. Karaktenstiske bregner er fugletelg, hengeving, re rffivåer. bjønnkamog sauetelg.Srnørtelg rringår i typen mrettreRordstrøk og vestover.Som det framgår av tabell 1 har smathegneskogi Cor- Furomyrskog (1) no-Betuletumdryopterldetosurn et tyngdepunkt i utbredelseni in- Røsslyng-blokkebærskcghar et markert innhold av fuktrnarksarter dre fjordstrøk og kan værevanskelig å skillemot furuskog på fattige eller ombrotrofe myrer.Furubevokste myrer har imidlertid tykkeretory og mer Lågurtskog (B1) torvmosei bunnsjiktet Herer ellersflere karplantersom kan vokse En del furuskogsvegetasjoner rik på urter og gresssom mangler ombrotroft, f.eks. sve/tstarr,rundsoldogg, torvull, småtranebarog mer fattig, lyngdominertskog Av slikearter kan nevnesengkvern, molte. Dvergbjørkinngår r furumyrskogi indre strøk, menspors er hvitveip gulaks,blerkstarr, knegras, skogsveve, småmanmjelle, hen- framtredende på noen lokaliteter i kystdistriktet. Fururnyrskogi

12 nina Oppdragsmelding 318

Figur 6 fordelingen av hogstklasse 11-9 på 3 IV V Haust- klasse forskjellige treslagskategorier (data etter Tomter 1991). Distribution of cutting classes 11-1/ Furu between three iypes of wood (data Gran 0. summansed from Tomter 1991).

Oxycocco-Pinetum er registrert spredt på mange lokaliteter og ut- Det er registrert et totalareal på 107 km2 for de 28 lokalfietene gjør ofte mindreelementer på større myrkomplekser. Enheten dek- dette arbeidet. Det er ikke gjort beregninger på hvor mye av dette ker aldr/ store sammenhengende arealer. som er produktiv skog, men en kan regne halvparten som et grovt anslag. Lokalitetene utgjør da 2,1 % avfylkets produktive skogareal. Flere tungt tilgjengelige lokalgeter er i dag marginale skog- 3.5 Skogstatistikk for Sogn og brukssammenheng, men dette kan endre seg der det bygges vei /angsmed avsidesliggende fjorder, f. eks. i Kviangsmorki mellom År- Fjordane dal og Lærdal. Av interessante tall over skogstaastikk for Sogn og Fjordane er det tatt utgangspunkt i landsskogtakseringen 1990 (Tomter 1991). DetDet produkfive skogarealet i Sogn og Fjordane fordeler seg på 49 produktive skogarealet er her beregnet til 2517 km2, alsvarende % harskog og51 % løvskog. Innen hogstklassene Il - V utgjør løy- 33,9 % av arealet under barskoggrensen. Av fylkets totale landa- skog 1129 km2, furuskoo 757 km2 oa plantet aranskou 321 km2. real utgjør den produktive skogen 14 %. Uproduktiv skogsmark, I figur 6 er det vist hvordan hogstklassene Il - V fordeler seg på de myr og andre arealer i lavlandet utgjør 24 %, mens de resterende nevnte treslagkategoriene. Av disse utgjør hogstmoden furuskog 62 % tilsyarer det som ligger over barskoggrensen. (h.kl. V) en betydelig andel med 23,8 %.

13 nina oppdragsmelding318

trinnsvissom en åpen skog med grensemot lynghei. Her er mest 4 Beskrivelse av de enkelte røsslyngog forholdsvislite blokkebær(Vaccinium uliginosum). Litt barskog loka I itetene heistarr (Carexbinervis)kan påtreffes.Noen arterforekommer i den åpne heien utenfor furuskogeni vest,som f.eks. rypebær b4rctos- I figur 7 er alle verneverdigeforekomster med barskogplottet inn taphylosalpinus), mjølbær (A. uva-uo), myk kråkefot (Lycopodium på et kart over registreringsområdet,og tabell 2 gir en oversikt clavatum) og kystbjønnskjegg (Scirpusgennanicus). over lokalitetenestilknytning til kommune, kartblad,areal og verneverdi.Vedlegg 1 viser registrertearter for 28 lokahteter,og i Det avgrensedeområdet strekker seg opp i fiellsidenesom omgir lo- vedlegg 2 er lokaliteteneavgrenset på kart. kaliteten.Her er det løvskogmed mye bjørk og rogn, mensfuru fo- rekommersom enkelttrær. I den bratte hener materialetnokså ustabilt med bådefinere jord og blokkmark. Bestandermed storfrytle 4.1 Lokalitet 1 Navdalsbotn (Luzulasylvatica) er karakteristisksammen med flere arter som gir yegetasjonenet visst Lagurtpreg.Storhytle kan ogsåpatreffes langs Kommune:Gulen bekkeri furuskogen,gjerne sammen med småbregner.På blokker Kart M 711: 1117111 og bergveggerfinnesen del hinnebregne (HyrnenophyllumKylsonin KN 872 703 samtoseaniske levermoser som småstylte (Bazzaniatricrenata), stor- Areal: 600 daa stylte (8. trilobata), heimose (Anastreptaorcadensb), stripefoldrnose Befart dato: 13.08.90 (Diplophyllumalbicans) og rødmuslingmose (Mylia Mylorii). Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:10 Skogstruktur, påvirkning Naturgrunnlag Det ligger en kjerne med forholdsvisgammel furuskog sentralt i Navdalsbotnligger isoled i fjellområdetmellom Eivindvik og Dingja området som omfatter en tredjedelav det avgrensedearealet. En i Gulen kommune.Avgrensningen mot øststøter mot en botn om- rekkeav trærne her har en alder rundt 200 år, og det eldstesom er gitt av fjell på drøyt 400 metershøyde. Mot vest er det forholdsvis målt viste225 år. Dette individeter ganskegrovt med en diameter åpent mot havet. Det avgrensedeområdet har en rektangulær på 60 cm, men for mangeav de eldre træme er 50 cm karakteris- form med relativtflate til småkupertepartier av skog og myr, om- tisk. Det grovesteindividet som er observert,hadde en diameterpå trent i nivået 170 rn o.h. Oppoveri de bratte lieneer grensentruk- 70 cm. En grunnflatesumviste 26 rn2/hafordelt på 25 furu og 1 ket ved ca 260 m o.h. bjørk. Gadd og læger manglerså godt som helt i denne skogen. Der gamle trær er i overvekt har skogen preg av aldersfase.Tre- I berggrunnener det granittiskøyegneis som forvitrer langsomtog høyden kan bli opp til 15 - 16 rn, men ofte betydelig mindre. gir et surt og næringsfattigjordsmonn. Hatene dekkesav mye tonf- Mangetrær er kraftig forgreinet med til delskrokete stammer, hvil- jord, mens kollene utgjør bedre drenerte partier. Det beste næ- ket gir skogenen typisk kystskogstruktur. ringsgrunnlagetligger lengstøst i området under bratte berghamrer som påvirkesav sig og erosjonovenfra. Ved sidenav denneeldre tregenerasjonen finnes ogsåen yngre al- dersgruppemed trær på opptil 80 år. Dissehar en stammediame- Vegetasjon ter rundt 30 - 35 cm, eller ofte mindre. De står både enkeltvisog i I dette skogs-og myrområdetståren del av furuskogen på torv- grupper,gjerne sammen med de eldretræme som dermedgir sko- mark. De utgjør mindre bestandermellom koller og små forhøy- gen en bra aldersspredning.I den andre relaskopobservasjonenvar ningef. Fururnyrskogenbestår æ tuef med torfidh (Eriophorumva- gronnflatesum(nen20 m2tha,sarnthge furtf.Tre ædersoiåhugerfra ginatum)samt mye røsslyng (Callunavulgaris), klokkelyng (Ericate- dette bestandetviste 60, 126 og 185 år. Gruppenav yngre furut- tralix), rome (Nartheciumossifraqum) og molte (Rubuschamaerno- rær er trolig et resultatav hogstfra begynnelsenav dette århundre. rus). Noen myrerog fuktige drog utgjør skogløsepartier med store Hogstengav Hsåpninger og dermetforhold for gjenvekstmed både mengderslåttestarr (Carex niqra)og ellersstjernestarr(C echinata), furu og bjørk. På myreneer skogen meget glissen,med trehøyder myrfiol (Viola palustris) og heisiv (Juncussquarrosus). Bestander mindre enn 6 m og en diameterrundt 10 - 20 cm. Det har sann- med heitorvmose (Sphagnumstrictum) står spredt.Et busksjiktmed synligvisvært uttak av brenselfram til krigens dager, mens tøm- ørevier (Safixaurita) kan forekomme. merhogsteneopphørte tidligere. Resteretter de eldste hogstene seesi dag somtuer etter at stubbeneer helt gjengrodde. Påfastmark kommer det inn mye blåbær, og blåbærfuruskoger viktig der furuskogen har sluttet kronedekning. Det er en fattig Lengstvest i områdetendrer furuskogen karakter og blir klart yng- utforming med mye kratt av einer (luniperus commums) som re med en rekketrær som er rundt 20 år. Skogener her i spredning tyder på gjengroing etter en tidligere utnyfting av området til vestovermot den åpnelyngheien. Denne prosessen har pågåttover beite. Ellers er flere nøysomnnearter vanlige, slik som smyle noen tiår etter hvert som beiteog annen kulturpåvirkninghar opp- (Deschampsiaflexuosa), stormarimjelle (Melampyrumpratense), hørt. fjellkrekling (Empetrumhermaphroditum), bjønnkam (Blechnum spicant) og einstape (Pteridiumaquillnum). Det er få typiske blå- Konklusjon, verneverdi bærskogsarteri typen. Noen partier har lokalt smyledominans Lokalitetenhar en havnærbeliggenhet oq representereren gradi- der blåbær er mindre viktig. ent fra åpen lyngheitil sluttet furuskog. Trærne har en sterkt for- greinetstamme med noe avflatet og vide kroner som gir en utpre- I den vestlige delen kommer det til røsslyngblokkebærskog,for- get kystskogstruktur.En rekketrær er gamleog representerergjen-

14 nina oppdragsrnelding 318

r r4dl

Figur 7 Undersøkte verneverdige barskoglokarketer i Sogn og Fjordane. Investigated coniferous forest sites in Sogn and Fjordane worthy ot protection.

værende rester med furuskog i et landskap som er sterkt utnyttet del av det golde landskapet de spesielle fjellformasjonene på de- av menneske. Hogst har forekommet i eldre tid, men den isolerte vonsk konglomerat Terrenget er svært kupert og tungt framkom- beliggenheten har medvirket til at deler av skogen har fått stå igjen.rnelig. Hele området er bygget opp av en rekkefjellrygger som gjør Lokaliteten er liten, men fint avgrenset i en botn. Den er vurdert topografien sterkt opprevet. Rellsidene har brattkanter og svaberg, som meget verneverdig, **. hvilket gir markante forskjeller mellom dalbunn og høydedrag. Fle- re av kollene når over 130m o.h., der Dyrefjell ligger høyest med 186 m o.h. 4.2 Lokalitet 2 Engevik Dalgangene går hovedsakelig i nord-sør retning. Flere tjern utfyller Kommune: Solund den flate dalbunnen, og disse forbindes med bekker tilhørende for- KartM 711: 1117111 skjellige småvassdrag, se figur 8. Fra Blorndaleni ser har to hoved- UTM: KNI 843 872 dalfører sitt utspring og fører gjennom lokaliteten i henholdsvis den Areal: 3.600 daa østlige og vestlige delen av området. Berggrunnen er svært næ- Befart dato: 1408.90 og 22.05.91 ringsfattig med til dels blankskurte fjell uten jordsmonn. Forekomst Lok. nr. i Regionrapport for Mest-Norge: 11 av løsmasser er til dalganger og noen av lesidene.

Naturgrunnlag Vegetasjon Lokafteten ligger på østsiden av Sula r ytre Sogn. Den omfatter enI dette skogs- og myrområdet er sammenhengende vegetasjon

15 begrenset til de beskyttede dalgangene og i liene hvor det fin- vendte berg og klefter står hinnebregne (Hymenophyllum wilso- nes tilstrekkelig med Msmasser. Store mengder med blåtopp ni) og mye storstylte (Bazzania trilobata) sammen med en rekke (Mofirna caerulea) er karakteristisk på det sure substratet der en andre kystbundne moser. En eksklusiv art er den sjeldne purpur- serg råhumus ligger rett på hardt fjell. Blåtoppfuruskog er den rnose (Pleurozia purpurea) som i Solund har en av sine hovedfo- vanligste skogtypen både 1 dalsøkk og som fragmenter på koHe- rekomster på ytre Vestlandet. Gullhårmose (Breutelia chrysoco- ne. Den inneholder mye kystbjønnskjegg (Scirpus germanicus), ma) er også karakteristisk, særlig på steder med litt sigevannspå- røsslyng (Calluna vulgaris), klokkelyng (Erica Letrafix) og rome virkning på noe rikere substrat. Svakhetssoner i konglomeratet (Narthecium ossifragum). Heitorvmose (Sphagnum strictum) er gir lokalt rnineralholdig forvitringsjord med gunstigere vekstfor- karakteristisk 1 typen, men bunnsjiktet er ofte dårlig utviklet. Det hold. Her kommer det inn arter som hotveis (Anemone nemoro- er vanskelig å trekke grensen mot furumyrskog som også er en sa), loppestarr (Carex puficaris) og skogfiol (Viola riviniana). Smr- viktig type dalsøkkene. Pors (Myrica gale) forekommer i bety- vendte skråninger er ofte tørre og relativt lune med spredtståen- delige mengder på flatene, men kan også påtrefies i skråninger de busker av kristtorn (Ilex aguifolium) og vivendel (Lonicera der blåtopp dominerer. peridymenum). Mjølbær (Arctostaphylos uva-urs0 sees på noen av knausene. Vegetasionen har et oseanisk prea med manae kystbundne arter som finnes både i lynghei og fattig furuskog, f.eks. heistarr På torrere fastmark kommer det inn både blåbærskog og tytte- (Carex binervis), kystmyklegg (Pedicularis sylvatica), heiblåfjær bærskog. De dekker små arealer og er ikke særlig godt utviklet (Polygala serpylfifolia) og blåknapp (Succisa pratensb). Inord- hver for seg. Typen tilhører neppe Eu-Piceetum ettersom flere

16 r•na 0POtaTmekfing 318

Figur 8 Furuskogen ved Engevik (2)1 Solund er blandt de vestligste iNorge. The pine forest at Engevik (2) in Solund rural district is among the westernmost in Norway. karakterisfiske blåbærskogsarter mangler. I den friskeste blå- representerer rester etter denne eldre grove generasjonen har bærskogen inngår også litt bregner, og her er det mest bjørk i grunneier Reidar Engevik talt 400 årringer. tresjiktet. En fattig lyngskog men blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (1/. vitis-idaea) og krekling (Empetrum sp.) er mest van- Spor etter hogst er vanlig i området selv om de brir borte relafivt lig, oftest med mye einstape (Pteridiurn aquilinum) og smyle fort i det oseaniske klimaet. De gjengrodde stubbene er ofte (Deschampsia flexuosa), men få blåbærskogsarter. Tuer med meget grove og gir en indikasjon på hvordan den opprinnelige blåmose (Leucobryum glaucum) står spredt i skogbunnen. furuskogen har sett ut. Stubber mangler der skogen er ung og representerer første furugenerasjon i tidligere åpen lynghei. Skogstruktur, påvirkning Lokaliteten inneholder en del Nnghei (fukthei), og den grenser Furuskog er representert fortrinnsvis i dalganger og deres tilstø- nord tif mark som fremdeles er hardt beitet. tende fjellsider. Kontrasten mellom skogkledte dalbunner og snaue fjellrygger er meget markert Store arealer med myr og Konklusjon, vemeverdi impediment gjør at skogdekningen bare omfatter en mindre del lokaliteten er skogfattig og representerer en mosaikk av tresatte av totalarealet. Både enkeltstående trær og skog som består av dæganger mellom fjellrygger med mye impediment. Furuskogen mindre furugrupper. er karakteristuk. En sammenhengende kro- er likevel et karaktergivende element tiIden opprevne topografi- nedekning- forekommer helst på mindre arealer med veldrenert en. Myrer og tjern utgjør også en betydelig del av totalarealet lyngmark I et relaskop med rein furuskcg var grunnflatesum- Dette er en stedegeri naturskog med utpreget kystskogstruktur men 21 m2fl,a Høyden er 13 m og trærne oppnår en diameter I dag dominerer skog av yngre preg, men enkeftstående gamle på 50 cm. Det er svært lite gadd og læger i området, trolig fordi trær av grove dimensjoner representerer rester efter den fidlige- mye død ved har blitt tatt ut til brensel. Boreprøver som er re opprinnelige furuskogen. Blåtopp er svært framtredende i utført spredt området viste 152, 153, 165 og 168 år Aldersfa- vegetasjonen, ofte med innslag av oseaniske arter Lokaliteten se er karakterisfisk, og disse målingene av eldre trær viser en er vurdert som meget verneverdig, **. nokså jevn aldersfordeling.

Mange steder er tresettingen spredt med liten kronedekning. 43 Lokalitet 3 Krakksfjellet De lange greinene som går langt ned på stammen, gir trærne vide kroner Skogen har en utpreget kystskogstruktur med trær Kommune: Solund som er tapasset den lokale topografien. Det groveste furutreet Kart M 711: 1117 111 som er registrert i den vestlige delen, har en diameter på 65 cm. UTM: KN 841 916 Også fra den midtre delen av området står det mange gamle Aral: 2.300 daa trær med diameter på 60 - 70 cm som representerer de mest Befart dato: 14.08.90 og 23.05.91 uberørte partiene i Engevikskogen. I Blomdalen står en meget Lok. nr i Regronrapport for Vest-Norge: 12 grov overstander med diameter på 90 cm og høyde på hele 24,5 m, noe som er det klart største treet i hele området Alde- Naturgrunnlag ren er målt ta 214 år og vitner om meget gode vekstforhold Krakksfjellet ligger lengst nordøst på Sula i ytre Sogn. Det er nord- lokalt på beskyttede steder. Høye stammer, som denne, er sjeld- ligste del av et kupert heiområde bestående av en serie fjellrygger ne pga. tidligere plukkhogst til hustømmer. På en stubbe som med mellomliggende kløfter og dalganger. Ryggen som binder

17 nina oppdragsmeldrng318 sammendet ytterste partiet er bare drøye 100 m brei, og sjøenpå In acetosella) og vendelrot (Valeriana sambucifolia).I en ellersfat- beggesider innsnevrerdenne delen til en "nesten-øy".De spesiel- tig furuskoger disseartene her befinget av gjødslingseffektpå jor- le fjellfornnasjonenepå devonskkonglomerat gjør terrengetsvært da. Andre relafivtartsrike partier er knyttet til bekkekliafterog ved kupert og tungt framkommelig. foten av berghamrer.Her finnes f.eks. hvitveis (Anemonenemoro- sa), storfrytle (Luzulasylvatica), gullris (Solidagovirgaurea), henge- SelveKrakkshellet er fiellryggen som fører opp mot Krakksnova ving (Thelypterisphegopteris) og srnørtelg (T limbosperma). Langs (277 m off.), og den undersøkteskogen ligger hovedsakeligi den en liten bekk i Sandbotner floraen også litt rikere enn ellersi den sørvestvendtelien ned mot Sandbotnvatn(28 m o.h.). Det er den- karrigelyngvegetasjonen Her står trær av svartor (Alnusglutinosa) ne delenav områdetsom har det bestevekstgrunnlaget. Her er hen og en buskmed kristtorn (/lexaguifolium). Svartorkan dessutenpå- relafivt lun og godt beskyttet mot nordligevinder. Flerefiern med treffes på sandigsubstrat i kantenav Sandbotnvatn.Hjortebestan- smal,avlang form utfyller mye av dalbunnengjennom lokaliteren. den har påført feltsjiktet relativtstor slitasjebåde på noenflater og langsflere av trekkrutene i forskjellige høydenivåerav rien. Busk- Berggrunnener svært næringsfattigmed til delsgolde, blankskur- sjiktet holdesnede, og hjorten hindrerdermedsterkeoppslag ay ei- te fjell uten jordsmonn på høydedragog i konvekseskråninger. ner Engjengroing med einerstartet trolig for ca 40 år sidenda gei- Svakhetssonerkonglomeratet gir lokalt mineralholdigforvitrings- teheiteoppricirte, og det er grunn til å tro at vegetasjonengenerelt jord med gunstigerevekstforhold. I slik sonerhar bollenei konglo- har endret seg i tiden fram til i dag. GårdenEndstad (Krakken) ble meratet en tendens til å løsne.I beskyttedelier er det til dels bra fraflyttet i 1961, og dette skogområdethar dermed ligget uberørt jorddybdesom gir gode habitaterfor skog. Forholdenefor etable- av menneskede siste30 årene. ring av furuskogveksler svært over korte avstanderi dette havnæ- re distriktet. I nordvendtebergvegger finnes rikelig med hinnebregne (flyme- nophyllumwilsonig sammenmed de oseaniskelevermosene små- Vegetasjon stylte (Bazzamiatricrenata), rødmuslingmose(Myria_tayloriff og I veldrenertog bra sluttet furuskog er det lyngvegetasjon.Blåbær- kysttvebladmose (Scapaniagracills), heimose (Anastreptaorcaden- furuskog er representert,men typen er ikke særligvelutviklet, og sis), stripefoldmose (Diplophyllurnalbicans). Av karakteristiskeblad- flere av de karakteristiskeEu-Piceetum artene manglereller spiller moserkan nevnesgullharmose (Breuteliachrysocoma)og pelssåte- en beskjedenrolle. Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)er vanligereenn mose (Campylopus atrovirens). Bestandermed hinnebregneog blåbær(V myrtillus), men tyttebærskoger helleringen utbredttype kystbundnemoser er spesieltfint utviklet i de nordøstvendteberg- denne løn. Mye av lyngvegetasjonener en blanding av tyttebær, hamreneved Grunnevann.Her finnes dessutenen fin lokalitet for blåbær, krekling og røsslyng.Spredt forekommer også klokkelyng den sjeldnepurpurmose (Pleuroziapurpurea). Storstylte (Bazzania (Ericatetrafix) noen bestander.Denne myrarten har en tendens tr(lobata) er ikke sjeldeni de humide kløftene, men påtreffesbare å opptre på tørreresteder enn vanlig, noe somtrolig har sammen- sparsomti skogbunnen.Dette er fordi skogen generelter for tørr heng med det havnæreklimaet Ellersi det artsfattigefelffjiktet fin- med den sørvestligeeksposisjonen. nes mye bjønnkam (Blechnumspicant), smyle (Deschamosiafle- xuosa) og einstape (Pteridiumagudinum), mensknegras (Dantho- Skogstruktur, påvirkning nia decumbens) står spredt. Einer (Juniperuscommunis) opptrer I dette områdetdekker impediment og fuktheier en vesentligdel av jevnt i busksjiktet og danner stedvistette, men ikke sæffg boye atealetsom er afgrensetined tanke på et intakt nedbzffeft. Furtk kratt. Einerkratteneer spesieltlave og krypendepå eksponertepar- skog med sammenhengendekronedekning er begrensettil den tier i liensøvre Her kommerdet ogsåtil rnjølbær (Arctostaphy- sørvestvendtedelen av Krakksfjelletselv om det også her finnes los uva-urs0 som brer seg utoverde tørre bergene. partier med fjell i dagen. Det er en gammelfuruskog som tilhører aldersfase,men også med innslag av bledningsstrukturmed alle Pågrunnlendt mark er skagenglissen og har mye blåtopp (Molinia sjikt representert.Det er målt tre grunnflatesummertil henholdsvis caerulea) feltsjiktet. De viktigstelyngartene er røsslyngog klokke- 15, 21 og 28 m2/11a.I den sisteinngår 3 gadd og 1 lag, og den er lyng, men også rome (Nartheciumossifragum), kystbjønnskjegg fra et uberørtparti. Herer genereltlite gadd, men noe finnes etter (Scirpusgermanicus) og heistarr (Carexbinervis) er karakteristiske. avgang av gamle trær. Furukjuke (Phellinuspini) er registrert på Blokkebær(Vaednium uliginosum) manglerhelt. Tuer med blåmo- gamletrær, noe som trolig er ny vestgrensefor arten. se (Leucobryumglaucum) står spredtpå tørre stederder den tynne råhumusendekker det hardefiellet Hertorymose (Sphagnumstric- Trærnekan oppnå grove dimensjoner,og det er målt stammedia- tum) er karakteristiskpå habitater med periodisksigevarnspåvirk- rnetrer på 65 - 70 cm flere steder.Sjeldnere blir stammeneopp til ning. Dennevegetasjonen er utbredt og dekkerogså de skogløse 80 cm i diameter.Gjennomsnittet ligger imidlertid lavere,omkring partienei mosaikkmed myr i senkningerog koller med berg da- 35 - 40 cm, og mangetrær er meget smalstammetpå grunnlend- gen. Myreneer utpreget fattige av atlantisktype og der oseaniske te partier.Den store variasjonen i dimensjonene er karakterneskfor arter spilleren viktig rolle. Overflatenhar markertetuestrukturer. skogen.Trehøydene ligger oftest mellom 12 og 16 rn, men både større og særlige kortere individer finnes for utvokste trær. I be- Skogsvegetasjonener sterkt påvirketav beite og tråkk, i dag ho- skyttede lesiderer stammeneforholdsvo rette, mens eksponerte vedsakeligfra hjort. Skogensisolerte beliggenhet med sammen- partierhar svaii toppen der kronenforgreiner seg sterkt. En gradi- hengendekronedekning i et ellersåpent kystheilandskapgjør at ent fra sluttet furuskogtil åpen lyngheikan følgesflere steder,men den har stor betydningsom tilholdsstedfor hjort. Underoverheng- er særligkarakteristisk mot nordvestder det skjeren gradvisutlyn- et av en berghammerble det registrertarter som her begunstiges ning av skogen. Dette skyldesdels en kraftig eksponering mot av dyretråkk,f. eks. revebjelle (Digitalispurpurea), gaukesyre(Oxa- åpent hav. Her ligger enkelte rotvelter etter sterk vingpåviffnIng,

18 nina oPPdragsrnelding318

Figur 9 Krakksfiellet (3) er en havnær furuskog med sluttet tresjikt som danner en gradient mot åpen lynghei. The oceanicpine forest at Krakksåel- let (3) shows a gradient towards the coastalheath. noe en ikke ser eHersi området. Den viktigsteårsaken til en lavere sjoner.Påvirkningsgraden avtar mot soreistder en finner en av de skogdekningi nordvester likeveltidligere hogsterforetatt på slut- mestuberørte kystskogene som er registrertpå ytre Vestlandet Det ten av forrige århundreog fram til krigensdager. Boreprøver utført er en av de vestligstefuruskogene i Norge,og strukturenviser en av prof. SigmundHuse i 1989 fra dennedelen viste 105 og 107 år. langvarigtilpasning til den eksponerte,havnære beliggenheten. Lo- Denstore lokalevariasjonen skogstrukturen er karakteristisk.Noen kalitetener megetfint arrondertav fjellryggerog inkludereret av de grove trærne har svært kraftige greiner på nederstedel av vassdrag.For moderne skogbruk er dette et marginalområde,men stammen. lokaliteten har høy naturvitenskapeligverdi, og er vurdert som sværtverneverdig, *"*. På1950-tallet ble det foretatt fløtning vedå demmeopp tjern langs det lillevassdraget som rennerut søri området(opplysn, fra grunneier BjarneEnstad). Denne delen er skogfattigi dag. Genereltser en 4.4 Lokalitet 4 Skogadalen at lyngheieneer under gjengroing med forholdsvisbra foryngelse av furu selvom vekstengår langsomt,se figur 9. Kommune:Flora Kart M 711: 1118111 De fem aldersmålingenesom er utført spredt i området viste 204, UTM: KP807 373 215, 230, 230 og 275 år. Dissetrærne er representativefor den el- Ar eal: 650 daa dre generasjonensom er framtredendeog utgjør ofte hovedande- Befart dato: 27.08.90 len av tresjiktet. Prof.Huses boreprøver på 200, 230 og 240 år kor- respondererbra med de fem observasjonene.Foryngelsen er ikke Naturgrunnlag særliggod, men trolig tilstrekkeligtil å opprettholdekontinuiteten Skogadalenligger på øya Skorpai havet vest for Florø.Beliggen- i skogen.Små furuplanter er nok utsatt for å bli beitet. Aldersfor- heten gjør den særlig eksponertmot nordvestligevinder. Dalens delingenvitner om en furuskog som er lite påvirket av hogst. De lengde er ca 1 km og utgjør en markert senkning i det småku- eldste stubbene er sterkt nedbrutt og gjengrodd. Diameterener perte terrenget av koller omkring 100 m o.h. Berggrunnener av gjerne80 cm, hvilket tyder på en tidligereskog med dimensjoner devonsk alder beståendeav konglomerat og breksje. Disse er tilsvarendede grovestetrærne av dagensfurugenerasjon.Mer syn- forho/dsvisharde og næringsfattige,men her er innslag av rikelige stubberrepresenterer yngre hogsterfra dette århundre,men til re partier i svakhetssonerder forvitringen skjer relativt fort. trossfor påvirkningenhar mye av den gamle skogen blitt stående Lokaliteten er undersøkt fordi den sannsynligvisrepresenterer igjen. Endel trær er ca 40 år gamle,og kan representereforyngel- den vestligste,naturlige furuskogen i Norge. seetter hogstfra krigensdager. Dette er den sisteawirkningen som harfunnet sted,og omfatter bare mindredeler avskogen. Noen et- Vegetasjon terlatte tømmerstokkeri Sandbotnvatner restenefra fløtningen Enrøsslyngblokkebærskog av fuktskogtypedekker mesteparten av det lille vassdraget. Skogadalen.Viktigste lyngarter er røsslyng (Callunavulgaris) og klokkelyng (Ericatetralis), mens rypebær (Arctostaphylosalpinus) Konklusjon, verneverdi kan påtreffesspredt på kollene.Ofte dominerer blåtopp (Mofinia Tiltrossfor hogsteri forskjelligeperioder står det her igjenen furu- caerulea)og kystbjønnskjegg (Sdrpus_germanicus)de grunnlendte skog med mange gamletrær. Detteer sjeldenti distriktetder kraf- voksestedene,mens pors (Myricagale) og rome (Nartheciumossi- tig utnytdelseav skog og lyngheihar pågått i sværtlang tid. Denne fragum) kommer inn på fuktige steder.Blokkebær (Vaccinium ulig- skogenhar derfor reliktkarakter,til delsmed trær av grove dimen- inosum) manglerhelt, noe som ikke er uvanligfor havnærefuru-

19 nina oppdragsmaing 318 skogeri distriktet Herstår kystbundnemoser spredt, slik som stor- innenfordet avgrensedeområdet. Fra dette nivået skrånerterreng- atylte (Bazzaniatrilobata), rødmuslingrnose (Mylia tayloriO, heitorv- et først jevnt i alle retninger.Skråningene går over i bratte fjellsider mose (Sphagnumstrictum) og blåmose (Leucobryumglaucurn). på fjellets nord- og vestside.Mindre bergharnrerfinnes i liene på Resslyngblokkebærskogav kystlypeer bare registrettsporadisk. forskjelligehøydelag. Vestsiden av fiellet er eksponert mot åpent hav, og ca 1 km av grensenfølger kystlinjen. Den tørrere lyngmarkener oftes en tyttebærskog med røsslyng, krekling,tyttebær og smylesom de viktigsteartene. Tørre steder Berggrunneni den søvestligedelen av Svanøybestår av en omdan- med fjell i dageninneholder mjølbær (Arctostaphylosuva-urso. Ty- net mørk grå sandsteinsom har et ganskehøyt innhold av kalk og pen er ellerssvært artsfattig. Litt rikerepartier er knyttet til sørskrå- glimmermineraler.Den kalleskalkrik rnetagråvakkeog gir et næ- ningerder tresjiktet inneholderhassel, kristtorn og osp. Her inngår ringsriktgrunnlag for vegetasjonen.De gunstigstepartiene er brat- arter som ramsløk (Allium ursinurn), storfrytle (Luzulasylvatica), vi- te skrentermed lett eroderbarforvitringsjord. Det ligger et lite tjern vendel (Lonicera periclymenum) og vendelrot (Valeriana sambuci- og noen mindre myrer mellomkollene på det srnåkuperteplatået i folia), og på fuktige steder loppestatt (Carexpulicaris) og engstarr nivået omkring200 m ott. (C hostiana). Skog- og myrvegetasjonenpå Svaneyer tidligere beskrevetav Lengstnord i området kommer det inn litt purpurlyng (Ericacine- Fremstadog Skogen(1975). rea), men her er det lite skog og bare enkelttrærav furu en ellers åpen lyngmark. Kratt med einer (Juniperuscommunis) viktig i en Vegetasjon gjengroingsfase,oftest som lave busker Den oseaniskeheistarr Ulikeeksponeringer av lieneomkring Kvalstadfjelldanner grunnlag (Carexbineryis) er vanlig både i forskjelligeskogtyper og åpen hei. for en stor variasjoni furuskogsvegetasjonen.Sørvendte, veldre- Av bregnerfinnes en del bjønnkarn (Blechnumspicant) og einstape nerte skråningerhar et forholdsvistørt jordsmonn med tyttebær- (Pteridiumaquilinum), mens smørtelg (Thelypterislimbosperma) skog som en framtredendetype. Tyttebær(Vaccinium vitis-idaea) står spredt på fuktige steder. er viktig, men også blåbær (V myrtillus), krekling (Empetrum sp.) og røsslyng (Callunavulgaris) forekommer.Ofte er dissefire lyng- Skogstruktur, påvirkning artene noksåjevnbyrdig i mengde. Det er en artsfattig type med Skogdekningener liten og furuskog med sluttet kroneutgfiår en del mye smyle (Descharnpsiaflexuosa), einstape (Pteridiumaquilinum) av totalarealet Bestokningenkan fil gjengjeldvære tett her, slik en og einer (Juniperuscommung). Sistnevntedanner ofte tette kratt grunnflatesumpå 6 - 10 m har vide kroner, som forgreineslangt bådeher og i andreskogtyper, og er et viktig trekk i skogbi/detsom nede på stammen,og gir skogenen utpreget kystskogstruktur.To indikator for gjengroing etter kulturpåvirkning.Knausene dekkes aldersmålingerviste 95 og 120 år med diameterpå henholdsvis40 ofte av mjølbær (Arctostaphylosuva-urso i tørre sørhellingersom og 35 cm. Gamletrær manglerhelt etter som skogener et resultat representererskrinne utforminger av tyttebærskogen. av gjengroingi løpetavdette århundre.Den representereraltså før- ste generasjonfuru på tidligerebeitemark. Mot nordvesttynnesfu- I flere skogtyperer urter og gressframtredende, dels som et resul- ruskogenut og går over i åpen lynghei.Av andretreslag er osp det tat av beite og dels som en følge av den rike berggrunnen. Ofte viktigsteog forekommer med tre bestanderrelativt godt beskyttet seesblåbærskog med innslagav kusymre (Primulavulgaris), stor- i dalsidensom vendermot sørvest. frytle (Luzulasylvatica), skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum) og blåknapp (Succi/sa pratensis). Blåbærskogeninneholder også mer Konklusjon, verneverdi trivielle arter som f. eks. bjønnkam (Blechnumspicant), linnea (Lin- Lokalitetener undersøkt som den vestligstefuruskogen Norge naeaborealis), skogstjerne (Trientaliseuropaea) og hårfrytie (Luzu- med en isolert, havnær beljggenhet. Bådeflora og skogstruktur la pllosa). Arealet av blåbærskogvil trolig øke etter som gressrike bærer preg av dette. Fraen liten kjerne med sluttet skogviser om- skogbestanderfår gro igjenmed lyng. Hasselog svartordanner be- rådet en gradient mot åpen lynghei der det stadig pågår en gjen- stander som utgjør en mosaikk i furuskogen, men de kan også groing medfuru. Skogtilstandenog det småarealettilsier lokal ver- være en del av tresjiktet sammenmed furu. Fremstadog Skogen neverdi,*. (1975) påpekerat furuskogeneskarakter og egenart bare kan for- ståsved sammenligningmed de andrevegetasjonstypene på Svan- øy. Rikerefuruskoghar genereltmange fellestrekk med hasselkratt 45 Lokalitet 5 Kvalstadfjell og annenløvskog.

Kommune:Flora Ugurtfuruskogforekommer hyppig, hovedsakelig som mindrepar- KartM 711: 1117IV tier blant lyngvegetasjonen.Feltsjiktet er artsrikt, men viser ofte UTM: KP912 233 preg av beite og tråkk. Storfrytle og kusymreer viktige sammen Areal: 2.300 daa med bl.a. gulaks (Anthoxanthum odoratum), hvitveis (Anernone Befart dato: 03.08.90 nemorosa), knegras (Danthoniadecumbens), bleikstarr (Carexpal- Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:13 rescens),loppestarr (C. puricaris), fagerperikum (Hypericumpul- chrum), knollerteknapp (Lathyrusmontanus), teiebær (Rubussaxa- Naturgrunnlag ts)og skogfiol (Violariviniana). Furuskogmed urter og gresskan Svanøyligger ved innløpettil Førdefjordeni Florakommune. Kval- sikkertdeles opp i flere typer, men materialetgir ikke beleggfor det stadfjell er fiellmassivetsom utgjør den sørvestligedelen av øya. her. Sanikel (5aniculaeuropaea) forekommer i en sørskråningsam- Toppenav fjellet ligger 235 m o.h. og danneret lite platå sentralt men med mye kusymrei et rikt bestand,men det er ikke registrert

20 nina oppdragsme ffing 318

Figur 10 Furuskogen på Kvalstadfjell (5), Svan- øy, står eksponert mot åpent hav med trær av grovere dimensjoner enn vanlig så langt vest On Kvalstadi5ell (5), Svanøy, the pine forest is exposed towards open sea and contains Iarger trees than usual in the western coast of Norway. typisic kakfuruskog På det nkeste jordsrnonnet står det fortnnns- Oppover hen får skogen et eldre preg, og strukturen endres vis ededøvskog. I ågurrfuruskog finnes en del krisnom (ftex agurfcn betydelig over korte avstander Tre aldersmålinger spredt i ruvå- hum), mest sorr småouscer, hølket tyder på at den er spredninc, et - 160 rn o.h øste 215, 225 og 260 år Trærne er gjerne kanskje som et resultat av redusert bate orove med stammedørnetrer fra 55 til 65 cm. Sjeldnere påtref- fes virkefg svære trær med 90 cm i dømeter. Generelt viser ben Både blåbærskog og lagurtskog er artsoke og frockge skogtyper det midiere høyderuvået stor spredning r både ader og clunen- bene med spesrelle og klare oseaniske karaktertrekk. Mer faki- sjonsutviking Furuskogen har en utpreget osean:sk struktur ge skogtyper kan også forekomme skråninger på lave ruvåer, med. stammer som deler seg og er meget greinnke toppen av men det er særlig på rygger og høydedrag opp på fjellet de spil- kronen. De kortvokste trærne blir sjelden mer enn 13 - 14 m på ler en framtredende rolle. Røsslyng (Calluna InulgarB) dominerer den eksponerte, vestlige delen av fjellet, altså der påkjenningen både på tørre og mer fuktige partier. Her er en del røsslyngblok- av vind fra åpent hav er meget stor. Trærne har svæ i stammen kebærskog av kysttype, særlig i nordskåninger. Innslaget av og de vide kronene synes å være godt tilpasset det oseaniske blokkebær (Vaccintum ufiginosurn) er beskjedent, men karakte- klimaet. ristisk. Heistarr (Carex binervis) står spredt og utgjør et oseanisk trekk i typen. Skrubbær (Cornus suecica) er begrenset til den Det edste furubestandet ligger sentralt området ca 200 m ph. høyereliggende delen, fortrinnsvis øst og nordvestrig del av vest for toppen av fjellet, sefigur 10. Et relaskop herfra viste en skogen. Her er ganske mye storstylte (Bazzania trilobata) i bunn- grunnfiatesum på 31 mbha fordelt på 27 furu og 4 furugadd. sRktet sammen med tommoser. Av andre oseaniske moser er Gaddinnslaget i denne delen er høyere enn efers skogen. rødmuslingmose (Mylia taylorh) og gulbårmose (Breutella chry- Avgang av eldre furutrær gir inntrykk av relativt lang skogkonti- socoma) vanlige. Røsslyngblokkebærskog må sees i sammen- nuitet. Alderen ble målt til 270 år for et individ med stammedia- heng med furuskog på tomjord. Små furumyrskoger forekom- meter på 70 cm. Det representerer trolig den eldste aldersgrup- mer på flate partier, særlig vest for toppen av fjellet. De er utfor- pen i ornådet. Aldersfase er representativt for dette høydelaget. met som fatfigmyrene med mye torvull (Eriophorum vaginatum), Denne delen av skogen har et uberørt preg uten synlige spor kbkkelyng (Erica tetralix), pors (Myrica gale) og rome (Nartheci- etter hogst. um ossifragum). Både forhøyrunger og tydelbe tuer i lyngvegetasjonen er imid- Skogstmktur, påvirkning Hrtid rester etter gjengrodde stubber fra en eldre avvirkningspe- Kvalstadfjell er dekket av furuskog både i bene og på topppla- riode. Svanøy har hatt skog t svært lang tid, men det er sann- tået, men tresettingen er glissen i det høyere ruvået.På sørsden synlig at den dekket et betydIng m:ndre areal tdbgere da kultur- er det rem furuskog fra 60 m o.h og oppover der en forhodsvis pavirkmngen var større Fraværet av læger seb i de eldste ung furuskog optimaHase danner terte bestander Grunnflate- bestandene vIser at det øke finnes ekte urskog i området. Spo- summen er 44 mbha fordelt på 42 furu og 2 tbrk Trærne er radbk påtreffes rolvelter og øndfelte stammer. rerstammet med liten stammedørneter på 25 cm. Trehøyden er ca 14 m. Alderen er målt til 90 år, og det er konkurransen mel- På østsiden av fjellet ligger ben i le for vindpresset, og furusko- lom trærne som har gitt en langsom vekst her Bestandet rnang- gen får et annerledes preg Trærne er mer rettstammet og noe ber gadd og læger etter som skogkontbuiteten er kort. I toppen høyere. En grunnflatesum ble målt til 21 mbha fordelt på 20 er kronen relanyt vid og flat. furu, og 1 furugadd Dette er ikke mye forskjellig fra den ekspo-

21 nina oppdragsmelding 310 nerte delen av fjellet. Stammediameteren er også nokså lik med og etter en tid med lite nedbør tørker vegetasjonen godt opp. ca 65 cm for de groveste trærne. Gjennomsnittet ligger på 35 - Fuktskogen danner gradvis en overgang til røsslyngblokkebær- 40 cm. Alderen ble målt til 180 år. skog av kysttype som også er ganske vanlig. Her er storstylte viktig, men denne mosen opptrer aldri i store mengder. Konklusjon, verneverdi Svanøy har en næringsrik berggrunn med gunsfige vekstvilkar. Blåtopp inngår i alle furuskogtypene, men spiller en mer beskje- Ulike eksponeringer av liene gir grunnlag for den store vadasjo- den rolle i den lyngdominerte skogen på noe bedre jord. Her nen Eskogtypene. Flere artsrike utforminger er representert i for- forekommer blåbærskog i lier og på bedre drenerte flater, forskjellige furuskogsamfunn. Floraen har en rekke oseaniske arter. trinnsvis på vestlig del av fiellryggen. Denne delen har generelt Det er sjeldent å finne en så stor og framfor alt growokst furu- et bedre vekstgrunnlag enn den østlige.Itørr blåbærfuruskog er skog eksponert mot åpent hav på Vestlandet. det mye tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og fjellkrekling (Empe- trum hermaphroditum) tillegg til blåbær (V myrtillus), og min- Skogstruktfiren bærer sterkt preg av vindpresset, og de oseams- dre partier kan klassifiseres til tytfebærskog. Knerot (Goodyera ke særtrekkene ved kystfuruskogen kommer godt fram på øya. repens) er registrert flere steder i den tørre lyngfuruskogen. Skogen er også adskillig eldre enn det som er vanlig i ytre kyst- Klokkelyng (Erica tetrafix) er observert spredt i blåbærskog på strøk der bruken av lyngheiene har pågått til langt ut på dette steder som er uvanlig tørt for den. I den mer humide blåbær- århundre. Furuskogen på Kvalstadfiell har derfor et opprinnelig skogen inngår arter som skrubbær (Cornus suecica), linnea (Lin- preg med uberørt naturskog som er sjeldent i distriktet Lokalite- neea borealis) og gullris (Solidago virgaurea). Her er for øvrig få ten er vurdert som svært verneverdig, "*. Eu-Piceetum arter. Bregnene bjønnkam (Blechnum spicant) og einstape er ganske vanlige, mens smørtelg (Thelypteris lirnbosperma)står mer spredt. 4.6 Lokalitet 6 Seljestokken Mye av skogsvegetasjonen bærer preg av kulturpåvirkningen Kommune: Flora med beite og tråkk. Gress spiller derfor en vikfig rolle i tillegg til Kart M 711: 1118111 lyngartene. Ved siden av blåtopp gjelder dette særlig smyle UTM: KP 876 454 (Deschampsia flexuosa), men også gulaks (Anthoxanthum odo- Areal: 2.200 daa ratum), knegras (Danthonia decumbens), engkvein (Agrostis Befart dato: 06.08.90 capillaris) og finnskjegg (Nardus stricta) forekommer. Et tett Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge 7 husksjikt med einer (Juniperus commums) finnes i de tørrere skogtypene, og må sees på som et resultat av kulturpåvirkning- Naturgrunnlag en. Mange steder holdes eineren nede av beitepresset. I dag Seljestokken er en langstrakt fiellrygg som ligger eksponert mot påvfikes vegetasjonen av beite både fra sau og hjort. åpent hav. Toppen av fjellryggen er et platå som når opp til 162 m o.h. I vest er det bratte berghamrer mellom dette platået og Ved foten av en berghammer i nordvestlige del av området er strandflaten, mens det i øst skråner mer jevnt nedover til ca 30 furuskogen lokalt rikere med innslag av hassel, eik og kristtorn. rn o.b. De bratte skrentene vest er typisktor iagde1ingen fi den fiåbeerskog forekommer cgså her, men ay noe rikere karakter devonske berggrunnen av sandsteiner som lokaliteten er bygget med flere til dels kravfulle arter som liljekonvall (Convallaria opp av. Den er næringsfattig med til dels mye impediment og majaho), storfrytle (Luzula sylvatica), vivendel (Lonicera pericly- grunnlendt mark. Men også rikere partier forekommer, og de menum)og teiebær (Rubus saxatills). store variasjonene i jordbunnsforholdene er et karakteristisk trekk ved lokaliteten. Mellom nord-sørgående rygger er det Noen av myrene figger i tilknytning til små tjern som holder på mindre dalsøkk med flate partier av myrer og små tjern. å gro igjen. Fra starrbelter ytterst finnes fattige myrtyper suk- sessivt innover til furuskog på torvmark og fastmark. Pors Seljestokken er fidligere omtalt som en av Norges vestligste kyst- (Myrica gale) er et viktig innslag på myrene men forekommer skoger (Hagem 1917). også sparsomt i myrskog. I kontrast til de mange fattige myrene finnes også et rikt sig med de karakteristiske tvebustarr Vegetasjon (Carex dioica), engstarr (C. hostiana), kornstarr (C. panicea), I de østvendte skråningene er det fuktfuruskog på fattig, grunn- loppestarr (C. pulicarn), breiull (Eriophorum hetifolium)og lendt mark. Dominantene i feltsjiktet er røsslyng (Calluna vulga- (luncus articulatus). Spredt sees gullhårmose (Breutelia clayso- ris), klokkelyng (Erica tetralix), blåtopp (Molinia caerulea) og corna) i fiere av sigene. kystbjønnskjegg (Scirpus germanicus). Her er fuktige søkk med mye rorne (Narthecium ossifragurn). Ellers forekommer heistarr Skogstruktur, påvirkning (Carex binervis), heisiv (Juncus squarrosus), tepperot (Potentilla Mye av furuskogen har utpreget kystskogstruktur med vide tre- erecta) og skogstjerne (Trientalis europas) spredt. Rypebær kroner og korte stammer som er sterkt forgreinet. Noen trær er (Arctostaphylos alpinus) er relativt vanlig i den lyssåpne glisne så sterkt greinet ved basis at en hovedstamme mangler. Toppen fuktskogen. I bunnsjiktet er storstylte (Bazzania trilobata), rød- av kronen er rundet eller ofte avflatet på de mest eksponerte muslingmose (Mylia taylorin og heitorvmose (Sphagnum stric- stedene. På østsiden er furuskogen meget glissen med smal- tum) karakteristiske. Etter store nedbørmengder drenerer vannet stammete trær som har en diameter på ca 20 cm, sjeldnere over nærmest på overflaten av råhumusen. Fuktigheten er periodisk, 30 cm. De seintvoksende trærne har ofte en høyde på bare 5 -

22 nina oppdragsmeldng 318

6 m. Furutrærneer forholdsvisgamle, og det er målt opp til 225 som er godt synlig langs elvebredden.Skogbunnen inneholder år. Impediment og f uktige sig gir stedvistreløse arealer i denne en del grove blokker. fattige delen av området. Vegetasjon Pååsens midtre del er det dalsøkkog berghamrermed en bety- Blåbærskog er karakteristisk i de veldrenerte liene, og flere delig grovere skog. Stamrnediameterpå 65 cm er blant de tyk- utforminger er representert. En blåbærskrubbærskogkommer kestetrærne som er registrert. For den produktive delen av sko- særlig på litt høyere nivåer der skrubbær (Cornussuecica) gen er diametrer på 30 - 40 cm mer vanlig. De oppnår høyder inngår jevnt sammen med blåbær (Vacciniummyrtillus), linnea på 12 - 14 m, sjeldnereover 15 m. Fire grunnflatesummerste- (Linnaeaborealis), skogstjerne (Trientalis europaea) og bjønn- der av skogen er målt til henholdsvis17, 23, 30 og 32 m2/ha. kam (Blechnumspicant). Skogsvegetasjonener kulturpåvirket, Litt gadd inngår, mens læger mangler helt. Aldersfaseer gjen- særlig i dalbunnen der det også ligger igjen rester etter et lite nomgående karakteristiskfor store deler av denne skogen som sel. Blåbærskogener her mye opplolandet med gress, særlig har bra med relativt gamle trær. Fire boreprøverfra den mer sølvbunke (Descharnosia cespirosa),smyle (D. flezuosa) og hår- produktive delen viste henholdsvis185, 190, 195 og 210 år. frytle (Luzulapilosa). Einstape (Pteridium aquilinium) forekommer lokalt rikelig, menseiner (Juniperuscommunis) står jevnt og Dennealdersfordelingen viser at det harvært furuskogher i ganske danner sjelden tette kratt. Åpne gressmarkermed antropokore langtid. Endel yngre aldersgrupperhar imidiertid kommettil etter arter som f.eks. gulaks (Anthoxanthum odoratum), rødsvingel gjengroingav partiermed åpen lynghe1Spor etter eldrehogster er (Festucarubra), krattlodnegras ((-Iolcusmolfis) og harerug (Poly- vanlig,men svakeetter at stubberhar grodd til med lyng og mose, gonum viviparum) forekommer også. Mye av den antropokore ofte mye storstryde (Bazzaniatrilobata). Stubbenesees gjerne som vegetasjonener trolig potensiellblåbærskog. småforhøyninger i skogbunnen.Størrelsen på dem vitner om en tidligereskog adskilliggrovere enn den generasjonensom hersker En tørrere furuskog at tydebærtype finnes i tilknytning fil det i dag. Sistehogst skjeddetrolig for 40 - 50 år siden,og stubbene grovere substratet med stein og blokkrik mark. Ikke sjelden er etter dennesees nokså tydelig. I nyeretid har skogenligget uberørt blokkene figrodd med tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), smyle av moderneskogbruk. (Deschamosiaflexuosa) og skrubbær (Cornussuecica), og spredt blant dissesees litt knerot (Gooclyerarepens)som er relativt sjel- Konklusjon, verneverdi den i distriktet. I lier der furuskogen er oppblandet med bjørk er Seljestokkenrepresenterer en variert kystfuruskog med store småbregnersom fugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hen- strukturforskjegerfra de eksponerte høydedragenetil beskytte- geving (Thelypterisphegopteris) karakteristiske.Spredt forekom- de dalsøkkog lesider.Skogen er et godt eksempelpå kystfuru- mer også storbregnenesmørtelg (T limbosperma) og ormetelg skogens utforming i dette havnære distriktet. Skogen er også (Dryopterisfiliz-mas). relatiyt gammel til å ligge så langt mot vest. Noen partier har preg av uberørt naturskog. Vegetasjonener nøysomog artsfat- Kureurpåvirkningenavtar oppover i dalsiden, særlig i sørlige del tig og viser tydelige spor etter kulturpåvirkning. Lokaliteten av Terdalsdalen.Her kommer det til røsslyngblokkebærskogav representereren velaygrensetfjellrygg og er vurdert som meget kysttype.Foruten røsslyng (Callunavulgaris) og blokkebær (Vac- verneverdig,Inn dnium uliginosum) er blåtopp (Molinia caerulea) og kystbjønn- skjegg (Scirousgermanicus) viktige. Heistarr (Carexbinends)står spredt og indikerer typens oseaniske karakter sammen med 4.7 Lokalitet 7 Terdalsdalen bunnsjiktet der storstylte (Bazzaniatrilobata) spiller en viktig rolle. På koller kommer det til rypebær (Arctostaphylosalpinus) Kommune:Flora spredt. Grunnlendt mark er vanlig på høyderyggenemed glissen Kart M711: 111811 furuskog i overgangtil impediment. UTM: KP405 956 Areal: 2.100 daa Skogstruktur, påvirkning Befart dato: 08.08.90 Terdalsdalenhar mye furuskog med stor aldersspredning.Trær- Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:16 ne er gjennomgåendegarnle, særlig i fattig vegetasjonder tilveksten går svært langsomt. En boreprøve viste 350 år for et Naturgrunnlag individ med stammedrameterpå 45 cm, hvilket er blant de gro- Terdalsdalenligger nordøst for Florø der den har sitt utløp i vere trærne i denne delen av dalen. Aldersfaseer typisk med Norddalsfjorden.Det er en isolert dal som er omgitt av bratte relativt få spor etter gamle hogster, og skagen får dermed et dalsider. Fjellenestopografi er typisk for de devonskebergarts- opprinneligpreg. formasjonene i dette distriktet. Selve dalbunnen er relativt flat innover til den slutter brått mot de bratte Bellsidene,der disse Gammelfuruskog står ogsåi dalbunnenog i lieneder vekstgrunn- danner en botn. Den nederste delen av Terdalsdalener kultur- laget er bedre. Løsmassermed mye blokker gir gjerne en åpen påvirket, og det undersøkteområdet begynnerved 160 m o.h. skogstruktur,men ogsåen mer tert bestokningforekommer på og strekker seg godt over skogens vertikale utbredelse,som er neresubstrater. Trærne oppnår grovere dimensjoner på bedrejord, til ca 350 m ah. i dette kystnære distriktet. Berggrunnener gjerne med diametrer på 50 - 60 cm, sjeldnere opp til 75 cm. næringsfattig med mye impedenent i fjellsidene.I dalbunnen er Grunnflatesummenble målt til 13 m2/haer fordelt på 12 furu og 1 vekstgrunnlagetbegunstiget av løsmassene,trohg mest morene furugadd.Alderen for den yngreog eldre generasjoneni bestandet

23 nina oppdragsrnelding 318 var henhordsvis 54 og 270 år. Oppover i dalen kommer det inn Irev-bær (V vitis-idaea) mer sparsomt. Klokkelyng (Erica tetralix) opptrer trær, og blandingskog med bjørk og furu er karakteristisk. Her er særlig på fuktige steder der også blåtopp (Molinia caerulea) spiller grunnflaten 28 m2/ha fordelt på 18 furu, 5 bjørk, 3 furugadd og 2 en vesentlig rolle. Som en fattig fuktfuruskog står noe av den glis- bjørkegadd. Også denne filhører aldersfase med eldre trær på oppne skogen på grunn råhumus der arter som kystbjønnskjegg (Scio til 220 år. Mye av løvinnslaget og den yngre furugenerasjonen har pus germanicus), kornstarr (Carex panicea), heistarr (C binervis) og kommet opp etter gjengroing av tidligere åpne marker. Gamle rypebær (Arctostaphylos alpinus) er karakterisfiske. På flate partier overstandere har imidlertid stått igjen i Terdalsdalen gjennom en står det furumyrskog, hovedsakelig som små bestander på torvjord langvarig fase der dalen har vært hardt utnyftet. der overflaten har markerte tuestrukturer.

De eldste furutrærne finnes ved ca 250 m o.h. som grove stammerDet er blåbærskog på bedre jordsmonn [ den bratte veldrenerte de- med tykke greiner. Veden kan være delvis opptørket slik at alders-len av Fren. Av typiske blåbærskogsarter er (Linnaealinnea borealls), bestemmelse er vanskelig, men disse trærne er trolig mer enn 400gullris (SOlidago virgaurea) og hårhytle (Luzula pilosa) de vanligste. år. Fra dette nivået og videre innover da/en er det bjørkeskog som den tonere delen av blabærskogen kan knerot (Goodyera repens) inneholder enkeltstående trær av furu. Furuskogen har etter dette påtreffes, ofte der det kommer inn tyttebær. En del blåbærskrub- en øvre grense som her er betinget av kulturpåvirkningen. Men bærskog er også representert. Ernstape (Pteridium aqullinum)dan- også nedad er overgangen skarp fra naturskog med furu til kultur- ner tette bestander, og spiller en framtredende rolle i store deler av skog med gran og lerk. Disse treslagene er plantet i læn opp til ca furuskogen. 160 m o.h. Kulturpåvirkningen er framfor alt tydelig å se av de store einerbe- Konklusjon, verneverdi standene. Ofte kommer det inn mye gress og en del urter, som et Terdalsdalen er en intakt dal som ligger mellom bratte devonske resultat av langvarig kulturpåvirkning. Gressene gulaks (Anthoxan- fiellformasjoner. Furuskog dekker bare deler av den vide dalbunnenthum odoratum) og særlig smyle (Deschampsia flexuosa) dekker som går over i bjørkeskog [ den [ndre delen. Derte er et resultat avomlag like mye av feltsjiktet som blåbær i deler av Fen. Stor betyd- langvarig kulturpåvirkning med hogst og beite. Men til tross for denning har også bjønnkam (Blechnum spicant) og srnørtelg (Thelyp- tidligere bruken har Terdalsdalen en rekke gamle overstandere medteris limbosperma) for noen partier der småbregneskog er karakte- furu som dopnår tRdeft grove dirnensjoner. Området er dertor'jur- ristisk. En rekke antropokore arter som [ndaterer gjengro[ng og bei- dert som meget verneverdig,**. te inngår, særlig solvbunke (Deschampsia cespitosa), kystmaure (Gallum saxatile), firkantperikum (Hypericum maculatum), gaukesyre (Oxalis acetoselle), smalkjempe (Plantago lanceolata), blåkoll 4.8 Lokalitet 8 Stavvika (Prunella vulgaris) og engsoleie (Ranunculusacris). At skogen er forholdsvis artsrik, kan også skyldes den rike berggrunnen. Et visst lå- Kommune: Flora gurtpreg forekommer med artene hvitveis (Anemone nemorosa), Kart M 711: 1118 hengeaks (Melica nutans), legeveronika (Veronica officinalis) og UTM: KP 987 274 skogfiol (Viola riviniana). De rikeste partiene er knyttet til bekke- Areal: 2.600 daa kanter og lier under berghamrene. Her er det også registred gråor. Befart dato: 02.08.90 Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 14 I de fuktige drogene er slåttestarr (Carex nigra) ofte dommineren- de sammen med stjernestarr (C,echinata) og frynsestarr (C1 magel- Naturgrunnlag lanica). Også her er beite og tråkk tydelig, og langs står heisiv(Jun- Stawika ligger ved Brufjorden 13 km sørøst for Florø. Lokalfteten cus squagosus) og trådsiv (t fififormis). rike sigene finnes både tve- omfatter nordvestvendte lier mellom ca 100 og 450 m o.h. Områ- bustarr (Carex dioica) og loppestarr (C1 purmaris). Et fuktig drog i det er en del av Skålefiellets vestside, og avgrensningen øverst er skoggrensenivå inneholder fiellplantene musøre (Salix herbacea) og gunstig med gradvis overgang fra skog til snaufiell. Lienetilhører tobjønnbrodd (Tofieldia pusilla). parallelle daler som er adskilt av en markert fiellrygg. I nord skråner terrenget jevnt langs hele høydegradienten. I sør er læn bruft opp Der skogen går over r de åpne herene ved ca 400 m o.h. finner en av sterle berghamrer og flate myrpartier. også fiellarter spredt slik som rypebar (Arctostaphylos alpinus) og stivstarr (Carex bigelowiR. Ellers har lyngheiene mye hvitlyng, røss- Det går et bergartsskille gjennom lokaliteten med den nordbge de- lyng, kornstarr, fjellkrekling, kystbjønnskjegg og hlokkebær, Knau- len bestående av glimmerskifer og soner med grønnstein og amfi- ser og rabber dekkes av heigråmose (Racomitrium lanuginosum) og bolitt. Denne er forholdsvis næringsrik sammenlignet med i sør dersjeldnere mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi) på tørre steder. I skog- det kommer inn granittisk øyegneis. En del forvitringsjord gir sted- grensenittået er også mosefloraen interessant med mye prakttve- v[s bra vekstforhotd i skrånlogeoe, men det yeksler grunfirendt taadmose (Scapania omfthepodioides) r nordvendte ufser og bergs- mark på fjellryggene. krenter. Svært vanlige er dessuten storstylte (Bazzarna tntobata), stripefoldmose (Diplophyllum albicans), mattehutre (Marsupella Vegetasjon emarginata) og rødmuslingmose (Mylia tayloriO. I de nordvendte liene finnes en del røsslyngblokkebærskog av kysttype, særlig på fattige partier. Feltsjiktet er sammensatt av lyngar- Skogstruktur, påvirkning ter der røsslyng (Calluna vulga ris) er viktigst, men ellersforekommer Lokaliteten er skogrik, og det er gjennomgående furuskog som kan blåbær (Vaccinium myrtillus), blokkebær (V uliginosum) og tytte- følgessammenhengende over en vertikalgradient på nesten 400 m.

24 nina oppdragsrneldAg 3

Mot liens øvre del blir furuskogen svært glissen og kortvokst med Naturgrunnlag direkte overgang fil åpen lynghei uten noe bjørkebelte. Det er til Lokaliteten ligger på halveya mellom Eikefjorden og Hoydalshor- dels en rettstammet skog med trær som oppnår høyder på over 20den 12 km zst for Florø. Sandvikfjell er den vestlige delen og rn i nedre del av hen. Skogen kan være tett bestokket med høye utgjør en avlang fiellrygg med det høyeste punktet 348 m o.h. grunnflatesummer, særlig på litt rikere partier. En relaskopobserva-Fra dette nurået er det stupbratte fjel/vegger mot fjorden i nord. sjon viste 36 rn2/ha fordelt på 34 furu og 2 furugadd. Gaddene er østlige del av lokaliteten tilhører et lavere nivå mellom 100 - her et resultat av selvtynning i den seine optimalfasen. Trærne er 200 m o.h. Her er store myttlater og fiere tjern. Omkring disse godt kvistet på nedre halvder. Stammedrametrer på 40 - 45 cm gårer det øst-vest gående åsrygger som gjør terrenget svært igjen, mens undertrykte individer er ca 20 cm. Arderen er målt til kupert. 114 år, hvilket er representativt for storparten av området Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt som er På fattigere lyngmark ble grunnflaten målt til 25 m2/ha fordelt på næringsrik og gir grunrilag for en interessant flora. 23 furu, 1 bjørk og 1 rogn. Dimensjoner på 35 - 40 cm er karakteristisk for stammediameteren, men enkelttrær blir opp trr 55 cm. Al-Vegetasjon dersmålinger på 135 og 165 år indikerer noe eldre skog tilhørende På rygger og høydedrag er det mye røsslyngblokkebærskog av kyst- aldersfase. En stubbe etter hogst for 40 - 50 år siden, hadde en dr-type. Røsslyng (Calluna vulgaris) er dominerende lyngart, og fore- ameter på 65 cm og var da 155 år. Trær tilhørende denne genera- kommer ofte som grove busker. Blokkebær (Vaccinium ufiginosum) sjonen er det Itte rgjen av i dag, men noen kan påtreffes. For et en-er langt sjeldnere og mangler i store deler av området. Einer (Juni- kelttre i nivået 300 m o.ft var diameteren 60 cm og alderen 206 år. perus communis) og einstape (Pteridium aguilinum) forekommer i Frekvensen av slike eldre trær øker oppover i hen mot høyerelig- mengder både her og i andre skoglyper. De opptrer helst ujevnt og gende nivåer, men det er stadrg den samme hovedgenerasjonen indikerer kulturpåvirkning og gjengroing som er typisk for området. rundt 110 - / 15 år. Fra 300 m o.h. ble alderen målt til 112 år for et Flere arter brdrar til å gi vegetasjonen et oseanisk preg, slik som tre med diameter på 30 cm.1 grunnflatesummen på 21 m2/ha var bjønnkam (Blechnum spicant), heistarr (Carex binervis), fagerperr- det 19 furu, 1 bjørk og 1 rogy Til tross for den havnære beliggen- kum (Hypencum pulchrum) og heiblåfjær (Polygala serpylffifolia). I heten har denne skogen ingen utpreget kystskogstruktur. Trekro- bunnsjiktet er det store mengder lyngtorvmose (Sphagnurn gui- nene er vide og myeforgreinet på de eksponerte kollene, men stor-guefarium) og storstylte (Bazzania trilobata), den sistnevnte særlig parten av skogen står bra beskydet r Eene. på tuene. En fuktskogtype med noe mindre røsslyng og i stedet mye blåtopp (Moffffna caerulea) kystbjønnskjeggog (Scirpus germa- Det er svært Itte gaddog omtrent ingen læger i denne skogen, noenicus) er også karakterisfisk på fatfige partrer. Her kan det komme som er et resultat av lang trds utnyttelse. Spor etter de eldste hog- inn blåknapp (Succisa pratensis), kystmyrklegg (Pecliculans sylvati- stene sees som gjengrodde tuer i lyngvegetasjonen. Det var sann-ca) og kornstarr (Carex panicea). På de høyestriggende ryggene kan synligvis tte skog her på slutten av forrige århundre. Deyngste hog-rypebær (Ansostaphylos alpinus) påtreffes. Gullhårmose (Breutelia stene er trolig fra 1950-tallet, og stubbene herfra sees tydelig. En chrysocorna) står i de fuktige sigene. del grove trær ble tatt ut på den ficley Et granbestand som er ca 40 år gammelt, ble observert 250 m o.h. Flere granforekomster stårBlåbærfuruskog er karakteristisk i Irene på noe bedre jordbunn. i liens nedre del der det også er hogster av nyere dato. Generelt av-Vanlige blåbærskogsarter som f.eks. linnea (Linnaea borealis), mai- tar påvrrkningsgraden oppover i høyden. blom (Maianthemum bifolium) og gullris (Soffdago virgaurea) forekommer helst spredt. Blåbærlyngen dekker ikke så store arealer av Konklusjon, verneverdi feltsjiktet etter som urter og gress spiller en meget viktig rolle. Det- Lokaliteten ligger fint avgenset med nordvesteksponerte lier som te skyldes beitepåvirkning, men sannsynligvis har også den næ- fører opp mot fiellet En sammenhengendevertikalgradient kan føl- ringsrike berggrunnen en viss betydning. Typiske gressarter er gu- ges over 400 m fra produktiv, høystarnmet furuskog nederst til en laks (Anthoxanthum odoratum), smyle (Deschampsia flexuosa), fattig, glissen skog medfjellpreg øverst Det er stor vadasjon i skog-sølvbunke (D. cespitosa), knegras (Danthonia decumbens), eng- strukturen over små vertikalaystander. Skogen er middels gammel kvein (Agrostis capillaris), finnskjegg (Nardus stricta) og hengeaks og bærer preg av lang fids utnytterse med hogst og beite. Den ster-(Melica nutans). Av urtene er det flere som gir skogen lågurtkarak- ke kulturpåvirkningen viser tydelig igjen på vegetasjonen som etterter, slik som hvitveis (Anemone nemorosa), markjordbær (Fragaris hvert vil gro til med mer blåbær. Den forholdsvis næringsrike berg- vesca), teiebær (Rubus saxatiffs), skogfiol (Viola riviniana) og lege- grunnen gjør at området er relatiyt artsrikt. LoKahteten er vurdert veronika (Veronica officinaffs). som meget verneverdig,*". Noen rike partier ligger ved foten av berghamrer der skogsarter som ramsløk (Alliurn ursinum), kusymre (Prirnula vulgar) og sani- 4.9 Lokalitet 9 Sandvikfjell kel (Sanicula europaea) karakteristiske.er Fjellplantene taggbregne (Polystichum lonchitMog gulsrldre (Saxifraga aizoides) forekommer Kommune: Flora også her spredt blant kristtorn og hassel. På selve berghamrene fin- Kart M 711: 111811 nes svartburkne (Asplenium trichomanes), grønnburkne (A. viride), UTM: LP 023 340 fingerstarr (Carex digitata) og bergfrue (Saxifraga cotyledon) som Areal: 3.300 daa chasmofytter blant matter med krusfellmose (Neckera crispa). Befart dato: 01.08.90 Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 15 I fuktige søkk og rike sig brytes feltsjiktet opp av bestander med

25 nina oppdragsmeiding318 engstarr (Carex hostiana), loppestarr (C pulicaris), bertestarr (C oe- Stubber er vanlig i hele området, men de er oftest gjengrodde dern, grønnstarr (C. turnidicarpa)og breiull (Eriophorum latifolium). og lite synlig, Frekvensen avtar oppover i høyden og vitner om Noen arter trekker forbindelsen til skogsvegetasjon, ttik Som mre- at tidrigere hogster har vært mest utbredt på bedre boniteter. durt (Fillpendula ulmaria), sløke (Angelica sylvestris)og skogstorke- Fravær av læger inclikerer hogster i hele denne skogen, men på nebb (Geraniumsylvaticum). På slike partier inneholder furuskogen enkelte partier er spor av påvirkningen ellers lite synlig. Sandvik- en del svartor. Vekslingen mellom tørre, artsfattige partier dominertfiell er i dag sterkt truet av moderne skogbruk. En stor hogstfla- av lyng og fuktige, rike sig er karakteristisk. te ovenfor Seljeset strekker seg opp til 200 nd o.h. på sørsiden og grenser mot den undersøkte skogen. Også ved Høyvik går I den østlige delen av rokaliteten ligger det store myrflater. De er det en vei med tilhørende hogst inn til området. Trlsvarende fukfige med mye intermediar vegetasjon. Tradstarrmyr er vikfig gjelder også fra Sandvika i nord der det er plantet mye gran og her er betydelige mengder med pors (Myrica gale) i kantso- langs Sandvikelva. Mindre plantefert finnes spredt innenfor det ner som grenser til furuskogen. Ikke sjelden er myrene ekstrem- avgrensede området. rrke med myrsamfunn og arter som er tir dels sjeldne distriktet. Her kan nevnes tvebustarr (Carex dioica), blystarr (C Konklusjon, verneverdi dikesoldogg (Drosera intermedia), myggblom (Hammarbya palu- Lokaliteten viser et variert skogbilde med mye produktiv furu- dosa), brunmyrak (Rhynchospora fusca), myrklegg (Pedicularis skog i liene. Her oppnår de høye rettstammete trærne ganske palustris), småsivaks (Scapis quinqueflorus) og myrkråkefot grove dimensjoner. Disse partiene er imidlertid sterkt påvirket av (Lycopodiella (nundata). Fattigrnyr er mindre utbredt, men sted- hogst Høydedragene er mer uberørt der en velutviklet kystfuru- vis inneholder den spredte furutrær. Furumyrskog er rmidlertid skog er karakteristisk, ofte med innslag av gamle trær etter en ikke vanlig i området. tidligere tregenerasjon. Både skogstrukter og vegetasjon endres mye over små høydeforskjeller. Den næringsgke berggrunnen Skogstruktur, påvirkning gir grunnlag for de gode vekstforholdene og en ar/srik flora. I de beskyttede liene står det mye produktiv furuskog på høye Flere av myrene er ekstremrike. Lokaliteten er vurdert som Ittaniteter. Det er en storvokst og rettstamet skog med trehøy- meget verneverdig, der på opp fil 18 - 20 m. Grunnflatesummen er målt til 42 m2/ha fordelt på 40 f uru og 2 gadd av henholdsvis furu og bjørk. Stammediametrer på 40 - 50 cm er vanlig, men grovere 4.10 Lokalitet 10 Holevik individer på opp til 65 cm forekommer spredt i bestandet. Sjeld- nere sees også større dimensjoner på 75 - 80 cm andre steder i Kommune: Vågsøy denne skogen. Trærne er godt kvistet på nedre del og har en Kart M 711: 11181V krone som er avflatet i toppen. To aldersmålinger viste 180 og UTM: KP 943 736 196 år der aldersfase er karakterrstisk. Dette er blant de eldre Areal: 1.200 daa trærne på bedre jordsmonn der en måling på 114 år er mer Befart dato: 08.10.89 representativ for hovedgenerasjonen. I lysåpninger er det rom Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge 8 for en del gjørk, mens hassel og gamle erkettær står spredt i de fikere partrenea`J funtskogeg. Nm ogrma er mer Nerdne. Beg- Naturgrunnlag ge oreartene finnes i området, og litt overraskende er gråor van- Holevik ligger på Vågsøy like vest for Måløy. Fra sjøren fører en frgere enn svartor. dal nordover med til dels bratte lier i sidene under fjellrygger i ca 300 meters høyde. Avgrensningen av dette furuskogsområdet Grunnfiatesummen kan bli svært høy slik en observasjon på 52 følger til dels markerte fjellrygger på begge sider av dalen. Der- m2/ha indikerer. Den er fordelt på 44 furu, 2 bjørk, 1 rogn og 5 med får lokaliteten et nedslagsfert med en gradient fra de furugadd. Her er i tillegg 3 læger av furu. Innslaget av tørrtrær beskyttede liene og opp til de vrndeksponerte heiene som Egger skyldes selvtynning i denne optimalfasen der skogen er meget over høydegrensen for skog dette havnære distriktet. tett bestokket. Avgang av undertrykte trær med stammediametrer opp til 20 cm er stor i dette bestandet. Den herskende Berggrunnen tilhører gneisornrådet på Nordvestlandet som når generasjonen har en diameter rundt 30 cm, men enkelte grove helt ut til havet i dette distriktet. Det er gode og veldrenerte trær er 55 cm. Alderen er 102 år i dette jevnaldrete bestandet. jordbunnsforhold i liene, men dette brytes stedvis opp av berghamrer som gjør terrenget tungt framkommelig på noen partier. Oppover i høyden får furuskogen et eldre preg, og aldersfase er nokså vanlig. Flere gamle trær på over 300 år representerer Vegetasjon overstandere etter en tidligere tregenerasjon.Det eldste som å i Skogsvegetasjonen er hovedsakelig dominert av lyng, gjerne en dette nivået er trær mellom 100 og 150 år i overvekt, men store skogtype der blåbær (Vaccinium nayrtillus), ttsttebær (V. vitis-ida- aldersforskjeller grr preg av relativt lang skogkontinurtet. På det ea) og røsslyng (Calluna vulgaris) er jevnbyrdig i mengde. Blå- fattige jordsmonnet er dimensjonene relativt små, men de eld- bærfuruskog og tyttebærfuruskog forekommer også i liene, ste trærne er noe over 50 cm i diameter. Grunnflatesummen er gjerne med mjølbær (Arctostaphylos uva-urs0 som et typisk inn- målt til 16 rn2/ha for furu. Trehøyden er 12 m, men ofte mindre, slag på de tørreste partiene. Av karakteristiske blåbærskogsarter gjerne 6 - 8 m på grunnlendte partier. Strukturen er en utpreget er linnea (Linnaea borealis) og hårfrytle (Luzula pEosa) de viktig- kystfuruskog med korte greinrike trær som danner vide kroner. ste. Storfrytle (L. sylvatica) forekommer hyppig og ofte i store På grunnlendte partierer skogen meget smalstarnmet. bestander. Her er også en del kusymre (Primula vulgaris) som

26 nina oppdragsmeldrng 318 som sammen med storfrytle et tegn på litt rikere jordsmonn i 25 år siden. Noen spredte tregrupper med vanlig gran og lerk er den gunsfige sørvesteksponerte len. Begge disse artene setter plantet i dalbunnen, men denne er relativt gammel. også et spesielt oseanisk preg på skogsvegetastonen. Andre kystbundne arter i liene er bjønnkam (Blechnum spicant), fager- I store deler av lien er det ree furuskog uten løvenslag, andre perikum (Hypericum puehrum), blåknapp (Succisa pratensis), steder inngår osp, enten som gamle enkelttrær eller i mindre englodnegras (Holcus lanatus), knegras (Danthonia decum- bestander. Bjørk opptrer mer sparsornt, mens hassel er sjelden bens), loppestarr (Carex puficaris)og revebjelle (Digitalis purpu- og bare regstrert som busker et par steder. Fra de tette furukro- rea). Her er ellers gress i en del partier, særlig smyle (Deschamp- nene kommer det ofte et strøfall med nåler som dekker mye av sia flexuosa), sølvbunke (D. cespitosa) og engkvein (Agrostis skogbunnen slik at felt- og bunnsjiktet kan vare mangelfullt capillads) som antyder beitepåvirkning. Spor etter hjort sees utviklet Busksjiktet er derimot meget karakteristisk med tett- overalt, og denne skogen er nok et vetlg tilholdssted. Beite og vokst einer. Den er til dels kortvokst, men kan bli et par meter dyretråkk har generelt påført vegetasjon en del slitasje. høy i de bratteste liene. All eineren er et klart tegn på at skogen er kulturpåvirket, men at påtrykket er mindre nå enn tidligere. 1 Vegetasjonen endrer brått karakter ved ca 200 m oe. der lien enkelte bestand synes eineren å være i tilbakegang nå. gjør en knekk nedenfor Srnåvardene. Her er det oseaniske fuktheier og fattig røsslyngblokkebærskog som står i kontrast Det er planlagt et felt med eneboliger fra eksisterende bebyg- den rikere skogen i liene nedenfor. Typiske kystplanter her er gelse og opp til foten av den bratte len i szrøst, videre innover rome (Narthecium ossifragum), klokkelyng (Erica tetralix), heis- dalen til 100 m nedenfor tjernet som er drikkevannskilde for tarr (Carex binervis), heisiv (Juncus squarrosus) og kystbjønn- den lille bygden. Feltet ligger hovedsakelig i det relafivt flate og skjegg (Scirpus germanicus). Her er til dels åpen hel, men også myrIendte terrenget der skogen ble uthogd under krigen. Det tresatt mark med en glissen og kortvokst furuskog. Det reduser- knytter seg ikke verneinteresser akkurat til denne delen. Noen te beite vil gi mulighet for en mer sluttet skog her ettersom av tomtene kommer imidlertid fil å ligge oppe mot den bratte gjengroingen får fortsette. I følge tidligere herredsskogmester F. len, og en utskyfing av disse vil lage sår i terrenget. Av hensyn Traen er det adskillig mer furu i dette nivået nå enn det var på til et eventuelt verneområde ovenfor er det en fordel om disse 1950-tallet. I de relativt beskyttede liene på sørsiden av Kjere- fire tomtene ikke blir utbygd. I det hele bør boligene komme så toppane strekker furubestander seg opp til 260 m o.h. lavt ned i terrenget som mulig, helst under 60 m o.h. Generelt vil bolefeltet være en trussel for at skogen påføres stor slitasje Skogstruktur, påvirkning fordi en buffersone kommer til å mangle. Et sammenhengende belte av furuskog følger lien fra det bratteste partiet i sørøst til inn i dalbunnen og svinger ut skråninge- Konklusjon, verneverdi ne i den sørvestlige delen. Skogen er særlig i øst tett bestokket Det er ganske enestående at det står en så grov og tett sam- og har et kronedekke som er jevnt sluttet. Grunnflatesummen menhengende furuskog i dette værharde klimaet helt ute med er mått opp til 47 rre/ha. Strukturen er utpreget oseanisk, med havet. Samtidig sier dette en god del om Holevikas gunstige relativt korte trær som er 10 - 13 m høye, sjelden mer enn 15 lokalklima. Men furuskogsbeltet virker nok gjenficlig inn på m. Trekronene er meget vide med lange greiner som kan bli lokalklimaet, og bare av den grunn bør så mye som mulig av ganske tykke. Trærne deler seg ofte langt nede slik at det ser ut skogen vernes. I skogbrukssamrnenheng er dette et marginal- som flere stammer går ut fra samme rot. Denne stammedeling- område, først og fremst fordi trærne er sterkt forgreinet. en kan også skje høyere oppe på treet, noe som gir skogen en varlert struktur og alt i alt et meget spesielt utseende. Dimensjo- Her er flora- og vegetasjonsforhold med mange oseaniske arter. nene er ganske grove og stammediametrer på 50 -60 cm er ikke Et eventuelt verneområde bør avgrenses slik at hele gradienten uvanlig. Sjeldnere inngår meget kraftige trær med en diameter kommer med fra den sammenhengende furuskogen og opp til på opp til 80 cm. Tykkelsesveksten har i perioder gått meget de snaue heiorfirådene. Skogen har meget høy verneverdi, sær- hurtig. Aldersmålinger viser at 120 - 130 år er representatet for lig ut i fra den spesielle strukturen med karakter av uberørt kyst- de eldre furutrærne. I enkelte beshand finnes 160-ådge trær, og skog, ["*(*)]. disse er trolig blant de eldste i llene. Skogen er fattig på gadd og læger, men en del tørrfuru står som et resultat av selvtynning. 4.11 Lokalitet 11 Vingevassdraget

Furuskogen har sannsynligvis kommet opp etter midten av Kommune: Bremanger 1800-tallet, inntil da lå området temmelig snaut, utvilsomt fordi KartM 711:11181 marken ble hardt beitet. Hele tiden fram til i dag har store deler UTM: LP 060 585 av skogen fått stå uberørt og utviklet seg til en fin naturskog Areab 5.000 daa som viser lang skogkontinetet. En del skog ble hogget for Befart dato: 23.08.90 omkring 45 år siden, men dette er begrenset til den nederst Lok, nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 56 delen av liene og i dalbunnen. Stubber etter denne hogsten kan lett sees, men frekvensen avtar oppover lien. Ungskog har kom- Naturgrunnlag met opp etter dette, til dels i ganske tette bestander. Foryngel- Lokaliteten ligger i Vingevassdraget og utgjør det midlere høy- sen av furu er her både spontan og plantet der det ble snau- delaget fra 360 til ca 700 rn o.h. Flere vann fyller storparten av hogd. Nederst i hen er det også plantet litt sitkagran for ca 20 - den smakuperte dalbunnen. Nedbørfeltet til vassdraget er velav-

27 nina opparagsmeinings a I grenset med til dels bratte fjellsider av devonsk sandstein. Den- sammenSetningen til bunnsjiktet varierer en del, men karakteris- ne bergartsformasjonen danner trappetopografien som er tisk for hurnide skråninger og nordsiden av kollene er et høyt meget karakteristisk for fjellene distriktet Berggrunnen er sted- antall oseaniske rnoser. De vanligste er heimose (Anastrepta vis blottlagt med golde partier som viser at forvitringen går orcadensis), småstylte (Bazzania tricrenata), storstylte (B. triloba- svært langsomt. Her er lite løsrnasser, og vegetasjonen har gjer- ta), stripefoldmose (Diplophyllum albicans), grannkrek (Lepido- ne et hureusdekke som Egger rett på sandsteinen. Deler av zia pearSonis) og rødmuslingmose (Mylia tay/oriO. På det tørre området har grov blokkmark. Generelt er naturgrunnlaget så substratet er blåmose (Leucobotum glaucurn) og heigramose magert at potensiell mark for skog trolig er under halvparten av (Racomitrium lanuginosum) typisk sammen med røsslyngen. I en totalarealet kløft sentralt i området finnes rnatter av hinnebregne (Hyme- nophyllurn wilsonin. Mosene praktdraugmose (Anastrophyllum Vegetasjon donnianum) og prakttvebladrnose (Scapania ornithopodtoides) Blåbærskogen er hovedsakelig utformet som blåbærskrubbær- er sjeldne i landsmålestokk, men opptrer flere steder i omædet. type. Tresjiktet kan bestå av furu, men her er også bjørkeskog og blandingskog av disse treslagene. Typen finnes stedvis på Skogstruktur, påvirkning blokkrik mark som er til dels tilgrodd med lyngartene blåbær Furuskog dekker bare en del av det avgrensede arealet ettersom (Vaccinium myrtillus), blokkebær (V tiliginosum)og tyttebær (V ferskvann, myr, bjørkeskog og impecilment utgjør viktige vitis-idaea). Skrubbær (Cornus suecica) inngår jevnt og betyr menter i området. Mye av furuskogen er gammel og represen- mye for typens fysiognomi. Mellom blokkene er jordbunnsfor- terer rester etter opprinnelig skog. Det eldste treet som er målt holdene bedre, og det kommer til flere urter og bregner. Noen viste 410 år med en stammediarneter på 65 cm. Denne dimen- typjske er fjellrnarikåpe (Alchernitta alpina), bjønnkam (Blechnum sjonen forekommer som spredte enkelttrær og representerer de spicant), tepperot (Potentilla erecta), hengeving (Thelypteris absolutt groveste rndividene blant de levende trærne. Enkelte phegopteris)og smørtelg (T linabosperma). Storfrytle (Luzula syl- gadder har en tilsvarende stammediameter, noe som gir en vatica) kan opptre i store mengder, særlig i bjørkeskog og er her kasjon på at den opprinnelige furuskogen var grovere enn indikator for en rikere utforming av blåbærskrubbærskog. Arten hovedtyngden av dagens trær. Dimensjonshogster har awirket er meget vanlig I Vingevassdraget, men viser klar preferanse for det meste av det grove tømmeret. Rester etter stubbene sees bjørkeliene. Lokalt kommer det til bagstauder som turt (Cicerbi- fortrinnsvis som store tuer i lyngvegetasjonen, hvilket tyder på at ta aipina), mjødurt (Fitipendula uilnaria), skogstorkenebb (tiera- hogstene skjedde for lang tid tilbake. Yngre (ca 40 - 50 år garn- nium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale), kranskonvall le) stubber er bare registrert i den nordlige delen og kan sees (Polygonatum veracillatum), hvitsolere (Ranunculus platanifoli- sammenheng med seterdriften der. us), fjelltistel (Saussurea alpina) og vendelrot (Valeriana sambucifolia) De to relaskopobservasjonene viste grunnflater på henholdsvis 20 og 21 m 2/ha, den første fordelt på 15 furu, 1 bjørk og 4 Vegetasjonen inneholder en del urter Nngsmed vannene i den furugadd, den andre med 14 furu, 3 bjørk og 4 furugadd. Et nordlige delen av området Det er hovedsakelig beietmarksarter relativt høyt innslag av gadd er karaKteristisk og vimer om Nng i en vegetasjon dominert av gress, særlig engkvein (Agrostis skogkontinuitet, særlig for bestander med forholdsvis små capillaris), herstarr (Carex binervis), stjernestarr (C echinata), dimensjoner. En diameter på 25 - 30 cm er representativ, mens sorldsunke (Deschampsia cespitosa), blåtopp (Molinia caerulea) 35 - 45 cm er blant de grovere individene. Her er en alders- og finnskjegg (Nardus stricta). Beitepåvirket skogsvegetasjon lig- spredning fra 114 til 210 år innen de to bestandene, men sann- ger nær den nedlagte stølen Vingesætra, og ettersom utnyttel- synligvis ligger hovedtyngden på mellom 110 og 120 år. Trehøy- sen har opphørt gror skogen igjen med busker og kratt. I vann- dene er også beskjedne, ofte små individer på 6 - 10 m som har kanten ble det registrert noen rike sig med arter som antyder at buskform. Selv blant gamle, grove trær kommer høyden sjelden berggrunnen avgir bra med næringsstoffer. Av kravfulle innslag over 11 - 12 m. herfra kan nevnes svarttopp (Bartsia alpina), gulstarr (Carex flava), loppestarr (C pulicarg), breiull (Eriophorum latifoliurn), Dagens skogbilde har generelt en meget glissen struktur, og ryllsiv (Juncus articulatus), dvergjamne (Selaginella selaginoides), sluttet furuskog finnes knapt. Koller med impediment og mye fiellfrøsterne (Thalictrum alpinum) og bjønnbrodd (Tofieldia grunnlendt mark er en viktig årsak til dette. Men også dimen- pusilla). sjonshogster har spilt en avgjørende rolle for at det er helst de små dimensjonene som står igjen. Noen steder har det slcjedd Områdene med nkere vegetasjon dekker bare små arealer, men en gjengoing med bjørk der det opprinnelig var furuskog. er likevel viktige for helheten og variasjonsbredden i vassdraget. Enkelttrær av gammel furu som er omgin av bjørkeskog, er et De fleste furuskogstypene er utpreget fattig og står på grunn- eksempel på dette. Pionerskogen med bjørk må sees i sammen- lendt mark der lyng og mose opptrer i mosaikk med fiell I heng med gjenngroingen av en mer åpen mark etter at støls- dagen. Ulike typer av røsslyngblokkebærskog er utbredt, for- driften oPphørte- trinnsvis med hvitlyng (Andromeda polifolia), røsslyng (Cailuna vulgaris), fjellkrekling (Empetrum hermaphroditum) og blokke- Konklusjon, verneverdi bær (Vaccinium uliginosum), Av gress finnes både blåtopp Denne furuskogen er meget fint avgrenset av bratte devonske fiell- (Molinia caerulea) og finnskjegg (Nardus stricta). Her er spredte formasjoner med trlhørende nedbørfelt. Området representerer en innslag av fiellartene rypebær (Arctostaphylos alpinus), stivstarr mosaikk av furuskog, bjørkeskog, myr, ferskvann og impediment Til (Carex bigelowin og greplyng (Loiseleuria procumbenD. Arts- tross for tidligere, menneskelig aktivitet med hogstog beitestår mye

213 nina oppdragsmeldng 3/8

gammelfuruskog igjen, med enkeltetrær som er over400 år. Rela- Enkelteaffer forekommer helst i skrenter ved foten av de bratte tivt mye gadd vitner om lang kontinuitet i denneskogen som jevnt berghamrene.Ofte står fjellplanteri blandingmed skogs-og osea- over har små dimensjonerog glissentresetting. Floraen har en ut- niskeheiarter. Fuktighetsforholdene varierer i blåbærskrubbærsko- pregetoseanisk sammensetning med mosersom er sjeldnei lands- gen, og i senkningerkommer det gjernetil skogsnelle (Equisetum målestokk.Vingevassdraget er vurdertsom megetverneverdig, **. sylvaticum). Her kan nevnesfjellmarikåpe (Alchemillaalpina), svartstarr (Carexatrata), ffellsyre (Oxyriadigyna), taggbregne (Polysti- chum lonchitis), rosenrot (Sedurnrosea), stjernesildre (Saxifraqa 4.12 Lokalitet 12 Pyttane stellaris), skogrørlcvein (Calamagrostis purpurea), fagerperikum (Fly- pericumpulchrum), kystrnyrklegg (Pedicularissylvatica) og liljekon- Kommune:Bremanger vall (Convallariamajalis). Bakkemyrerog f uktige sig har også en Kart M 711: 1218IV artsrikflora medflere rikmyrsindikatorersom breiull (Eriophorum UTM:LP 185 595 svarttopp (Bartsiaalpina), dvergjamne (Selaginellaselag- Areak3.500 daa inoides),gulstarr (C-arex flava),ffebustarr (C. diaica) og loppestarr Befartdato: 22.08.90 (C pulicaris). Flereav disseartene går ogsåigjen langsbekkekanter Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:57 sammen med f.eks. tranestarr (Carexadelostoma) og blåknapp (Succisapratensis). Påslike steder kommer det gjernetil litt gråor. Naturgrunnlag Myklebustdalenforbinder Ålfoten med Svelgen,og en botn på da- De rikerehabitatene er helstlokale ettersom fattige skogtyperdek- ffns sørsideligger Pyttane.Lokaliteten er avgrensetomtrent ned til ker de størstearealene. En røsslyngblokkebærskogdominerer, og riksvegensom i den flate dalbunnenher gå ca 250 m o.h.lsør går spesieltstor interesseknytter det seg til densinnhold av oseaniske grensenlangs rygger av de karakteristiskefjellformasjonene med moser.Mens storstylte (Bazzaniatrilobata), 9rannkrek (Lepidozia devonsksandstein, omtrent i 500 metershøyde. Denne sørlige de- pearsonii), rødmuslingmose (Myliataylorii), heimose (Anastreptaor- len har en naturlig,fin avgrensningmot høyfjell,mens resten følger cadensis)og praktdraugmose (Anastrophyllumdonnianum) kan på- kraftlinjetraseenei øst og nord. Terrengeter småkupertmed ryg- treffes i bunnsRktet,men de står fortrinnsvis i nordvendtebergs- ger, lier og en dalbunn med mange myrer.Sentralt gjennom om- krenterder ogsåden sjeldneprakttvebladmose (Scapaniaomitho- rådet renner Pyttelvasom har sitt utspringfra fjelleneslik at lokali- podioides) opptrer i rikelige mengder. De viktigste lyngarteneer teten innbefatteret nedbørfelt. resslyng (Callunavulgaris), fiellkrekling (Empetrumhermaphrodi- tum) og blokkebær(Vaccinium ufiginosum), men rypebær (Arctos- Den devonskesandstemen er I utgangspunktetnæringsfartig med taphylosalpinus) og sjeldneregreplyng (Loiseleuriaprocumbens) golde fjell på høytliggenenivåer. Under skoggrensener imidlertid kan ogsåinngå. Den fattige lyngmarkener oftefuktig med gradvis naturgrunnlagetrikere med til delsfriske vegetasjonstyper.Det er overgangtil torvjord og furuskogpå myr i den flate dalbunnen.Dis- mulig at dette skyldeskasmasser som dekkerdalbunnen. Særlig ved se har en oseaniskutforming med mengderav klokkelyng (Erica foten av berghamrenefinnes en del grov blokkmark,men blokker tralix) og rome (Nartheciumossifragum). De fuktigste myrenefin- liggergenerelt spredt over store delerav området.Fjellene omkring nesved gjengroendetjern der mykmattermed dikesoldogg (Dro- Ålfotbreen har en årsnedbørpå 4000 mm (Det norskemetearolo- sera intermedia), hvitmyrak (Rhynchosporaalba), brunmyrak (R. giskeinstitutt 1981), noe som tilsier at furuskogenved Pyttaneer fusca) og sivblom (Scheuchzeriapalustris) er karakteristisk.Dverg- blant de mest humide i Norge. bjørk (Betulanana) er bare registrertpå en av myrenelengst i nord.

Vegetasjon Skogstruktur, påvirkning Blåbærskogforekommer særlig i de veldrenerteliene. Den inne- Deter genereltmye gammel furuskog i Myklebustdalen,og Pyttane holder oftest betydeligemengder skrubbær(Cornus suecica), og skillerseg ut som en lokalitetder skagendekker et størreareal, se blåbærskrubbærskoger en viktig type som setter sitt preg på de figur 11. Sammenhengendeskog er særlig knyttet til liene,mens nordvendte fjellsidene. De typiske blåbærskogsartenemaiblom dalbunnenhar flatere partiermed en mosaikkav furuskogog myr. (Maianthemumbiforium), linnea (Linnaea borealls)og gullris Eldrefurutrær finnes i heleområdet der sæfligaldersgruppen 250 - dago virgaurea) står spredt,og er ikke særligvanlige. Bregner inn- 300 år er megetgodt representert.Fire bareprøver spredt i forskjel- går med bjønnkam (Blechnumspicant) i storebestander, men også ligedelerav skogen viste 270, 280, 285 og 290 år. Detteer den her- sauetelg (Diyopterisexpansa), fugletelg (Gymnocarpiumdryopte- skendegenerasjonen i svært mange bestander der tresjiktetholder ris), hengeving (Thelypterisphegopteris) og srnørtelg (T limbospee på å gå i oppløsning.I dennefasen åpner skogenseg, og her er re- rna) er lokalt viktige. Storfrytle (Luzulasylvatica) opptrer påfallende lativt smågrunnflatesummer. Sør for tjernetinnerst i botnen ble det jevnt, og er et oseanisktrekk samtidigsom den indikererrikere jord- målt 18 rn2/hafordelt på 14f uru, 1 bjørkog 3 furugadd.I tilleggfin- bunn. Den følges gjerneav flere uffer der de viktigsteer skogstor- neslitt lægerav furu. Stammediameterenfor de eldrefurutrærneer kenebb (Geranium sylvaticum), gaukesyre (Oxalisacetosella) og 40 - 45 cm, og tilvekstenhar vært langsommed mange stagna- teiebær (Rubussaxatilts). Et bestandmed krattiodnegras (Holcus sjonsperioder.Trehøyden er oftest mindre enn 15 rn. Den åpne kan være en indikasjon på gjengroing av tidligere beitet strukturengir rom for en del bjørk, mensfuruforyngelsener relativt mark, men generelter skogsvegetasjonenlite kulturpåvirket.Einer dårlig på den f uktige råhumusen.Her er likevelsmå ungtrær som (funiperuscommunis) spiller en sværtbeskjeden rolle, mens den ty- trofg er tilstrekkeligtil å opprettholdekontinuiteten. Noen steder er piske gjengroingsarteneinstape (Pteridium aquilinum) mangler bjørkeinnslagetrelatNt høyt pga. de relativtrike jordbunnsforholde- helt. I dag er beitetrolig konsentrerttil den nedredelen, der det ble ne. Generelttiltar mengdenav bjørkmot nordøstI områdetder det observertbåde sauerog kyr. har sammenhengmed gjengroingav stølsmarker.

29 nina oppdragsmelding 38

Figur 11 Furuskogen ved Pirlyane (12) er rik på gamle trær som gir området et opprinnefig preg Veryold trees occur frequently in a wrgrn pme forest at Fytta- ne (12).

På bedre boniteter er gnmnflaten målt opptil 31 rn2/hafordelt på bestandersom særlig påtreffespå de fattrge habitatene.Generelt 18furu.3 bjørk og 10 gadd av henholdses9 fum og i bjørls.Her avtar påerknngsgradeninnover mot botnen i Pyttaneder stubber er i tillegg 3 furolæger. Det er stor variasjoni dimensjonsutvikling- forekommerytterst sparsomt. en med en del grove trær som har diametrer på opp til 60 cm, mensgjennomsnittet er rundt 40 - 50 cm. Innslagetav gadd er høyt Konklusjon, vemeverdi både i dette bestandetog generelt t skogen.Stor aldersspredning Selvom stubberviser spor etter eldrehogster, står mye av den gam- er karaktenstiskfor bledningsfasender skogkontinuitetener lang. le opprinneligefuruskogen igjen i Pyttane.Uvanlig mye gadd og De to eldstetrærne, som er målt, viste henholdsvis340 og 380 år. noe lægeri ulike nedbrytningsstadrergjør dette til en av de mestur- Frekvensenav individeri denne eldstealdersgruppen øker innover skognærefuruskogene som er registrertsåpass langt ute med kys- mot botnen Særligpå litt tungt ulgengehgesteder finnes serble ten av Vestlandet.Den store årsnedbørengrr velegnetehabitater trær med dehnstørr ved som sannsynligeser eldre enn 400 år De for oseaniske!everrnoser som kreveret humid klima. Flereav arte- eldste døende furutrærne utsettestrolig for en reratet rask ned- ne er seldnerlandsmålestokk.Pyttane er en spesiellog høyt priori- brytning det svært humide klimaet. tert lokalitersom det knytærseg en rekkebetaniskerforstlige verdi- er til. Den lette tilkornstrenfra vei gjør områdetvelegnet tiL ekskur- Enimponerendesvær gadd ble målt med demeter på here130 cm, spnsmål. Lokalitetener vurdert som sværtverneverdig, mensdet grovesdefurutreetidag er registrerttil 95 cm Detteviser resteneetter den opprinnelige1 uruskogen før dimensjonshogstene tok til. Stubbeneetter hogst i denneskogen har diarnetrersom lig- 4.13 Lokalitet 13 Frishatten ger over dagenstregeneraspn. De er gengrodde og utført for lang trd tilbake. Yngre hogster er trofig fra ca 30 - 50 år siden, og Kommune Flora knyttet til den nedre delen av lokaliteten. Kart M 711: 111811 UTM: LP 117 414 Selvom stubbenesees spredt over det mesteav dette området,fin- Areal: 2.700 daa nesogså parter av mer uberørt urskogskarakter.Et høyt gaddinns- Befart dato: 08.08.90 lag cg læger i utke graderav nedbrytninger karaktenstiskfor slike Lok. nr. i Regenrapportfor Vest-Norge:55

30 ninaOppdragsmelding 318

Naturgrunnlag skog. Lengst vest ble alderen målt til 225 år på et tre med stam- Frishatten ligger innerst Norddalsfjorden i Sunnfjord, og gren- mediameter på 60 cm. Dette er blant de grovere trærne et be- ser til fjellene omkring Ålfotbreen. De geologiske forrnasjonene stand med store dimensjonsforskjeller. De fleste individene er mel- filhører randområdet av det store devonfeltet. Berggrunnen lom 30 og 40 cm i denne delen der aldersfase er karakteristisk. Tre- inneholder derfor basalbreksje samt kvartsitt og kvartsslafer. høyden er beskjeden og ligger oftest mellom 10 og 14 m. Her er Lokakteten er relativt tungt filgjengelig sørfra der den er omgitt ganske mye gadd som gir skogen et opprinnelig preg. læger av bratte berghamrer. Terrenget er kupert av fjellrygger og mel- mangler imidlerfid ettersom skogen har vært utnyttet i eldre tid. lomkggende kløfter i en vertikalutstrekning fra 100 til 450 m o.h. Noen felte stammer fra hogstene figger igjen som delvis nedbrutte Ryggene har mye grunnlendt, fattig mark og fjell i dagen, mens rester. Når de største dimensjonene mangler, tyder dette på at dis- bedre jordsmonn finnes lokalt lier og kMfter. Frishatten tilhører se ble awirket først. Mange steder er rester etter stubbene nesten en av nedborsrnaksimumsonene på Vestlandet der årsnedbøren borte, og tyder på hogster for lang fid tilbake. Yngre stubber fore- er høyere enn 3000 mm. kommer sparsomt, og representerer rester etter siste hogst, anta- gelig for 40 - 50 år siden. Disse stubbene kan ha vært grove, gjer- Vegetasjon ne opp til 65 cm i diameter. Til tross for denne påvirkningen står det På høydedragene er vegetasjonen utpreget nøysom med fuk- såpass mye gammel skog igjen at et visst urskogpreg er intakt, sær- theier, myr og impediment over det meste av arealet. En glissen lig i den vestvendte ha av Frishatten. røsslyngblokkebærskog dominerer, fortrinnsvis med røsslyng (Calluna vulgaris), klokkelyng (Erica tetralix), blåtopp (Molinia Furuskog i tettere bestokning er oppblandet med løvtrær, særlig caerulea), kystbjønnskjegg (Scirpus germanicus) og blokkebær bjørk og osp, mens gråor kan inngå som busker. Sjednere fore- (Vacciniurn uriginosum). På kollene er rypebær (Arrtostaphylos kommer også litt hassel. En grunnflatesum ble målt til 25 m4ha aloinus) karakteristisk i den mest grunnlendte delen av typen. fordelt på 16 furu, 4 bjørk, 1 osp, 1 rogn og 3 furugadd. løvinn- Myr finnes særlig i fuktige søkk mellom kollene, men også 1 blandet furuskog forekommer på mer næringsrik jord. Furutrærne skråninger i dette humide furuskogsområdet. Store mengder er yngre her, men grovere enn på de fattige partiene. Stammedia- med rome (Narthecium ossitragum) inngår i tillegg fil de nevnte meteren ble målt til 65 cm for et 196 år gammelt individ. artene. En rekke oseaniske arter setter sitt preg på myr- og hei- vegetasjonen. Her er påfallende mye heistarr (Carex binenals), I dag er Frishatten et marginalområde for moderne skogbruk fordi mens heisiv (Juncus squarrosus) forekommer mer spredt. Det er produksjonsforholdene er for lave. Lornmer med bedre boniteter imidlertid bunnsjiktet som inneholder flest kystbundne arter, der ligger tungt tilgjengekg. flere opptrer i store mengder. Topografien er særlig gunstig for en rekke moser som forekommer på råhumus i kløfter og nord- Konklusjon, verneverdi vendte bergharnrer. Noen er sjeldne i landsrnalestokk og har Frishatten tilhører et distrikt med svært høy årsnedbør. Dette gjør tyngdepunktet i utbredelsen i denne delen av Vest-Norge, som at oseaniske moser som krever høy luftfuktighet er godt represen- f.eks. praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) og prakt- tert, til dels med arter som er sjeldne i landsmålestokk. Feltsjiktet gir tvebladmose (Scapania ornithopodioides). Andre er mer vanlige også skogs- og myrvegetasjonen et oseanisk preg. Furuskogen er og opptrer i store mengder, slik som heimose (Anastrepta orca- gammel, men smalstammet og glissen på koller med grunnlendt densis), smastylte (Bazzania tricrenata), storstylte (B. trilobata), mark og fukthei. Selv om gamle hogster sannsynligvis har awirket pelssåtemose (Campylopus atroyirens), stripefoldmose (Diplop- de groveste dimensjonene, står mye avden opprinnelige skogen til- hyllum albicans), recimuslingrnose (Mylia tayloriA og heiton)mo- bake. Lokaketen er vurdert som meget verneverdig, **. se (Sphagnum strictum).

I liene kommer det til litt blabærskog på bedre jordbunn. Det er en 4.14 Lokalitet 14 Stordalen fattig type med blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (V vitis-idaea) iblandet blokkebær, røsslyng og blåtopp. Her er mye skrubbærKommune: Gloppen, Stryn (Cornussuecica)og bjønnkam (Blechnum spicant) som gir karakter Kart M 711: 13181V av blåbærskrubbærskog. Stedvis har blåbærskogen vært påvirket U7M: LP 573 588 av beite, og en gjengroing med bregnene einstape (Pteridium aqui- Areal: 10.400 daa linum) og smørtelg (Thetypteris lirnbosperma) har funnet sted på Befart dato: 20.08.90 noe bedre jordbunn. Skog av noe rikere type opptrer sparsomt i tok. nr. i Regbnrappert for Vest-Noree: 59 klefter og bratte skrenter. Her inngår litt hassel der det i feltsjiktet kan påtreffes litt kravfulle arter som myske (Galium odoratum), Naturgrunnlag storfrytle (Luzula sylyatica), junkerbregne (Polystichum braunii) og Stordalen ligger ved Utvikfjorden i Nordfjord i det veiløse omådet sanikel (Sanicula europaea). mellom Dimma og Moldreirrh Fra fjorden er det til dels stupbratte berghamrer opp til ca 300 m o.h.Idette nivået gjør fiellsiden en Skogstruktur, påvirkning markert knekk. Herfra og oppover er terrenget lettere tilgjengelig Lokahteten er ujevnt tresatt av furuskog med et eldre preg. Grunn-med lier og skråninger som blytes opp av mindre berghamrer. Lo- lendte hoydedrag har spredte furukragger i en mosaikk av myr og kaliteten omfatter de nordvendte liene fra dette nivået langs en fukthei. De smalstammete og krokete trærne har en meget lang- gradient opp til fiellherene i ca 700 meters høyde. Lokaliteten er som vekst på et fattig og utvasket substrat. I liene er furuskogen myrrik, fortrinnsvis med bakkemyrer som kan ha en vrss tresetting. mer jevnt bestokket, men grunnfiaten er liten i en forholdsvis åpen Her er ingen større vassdrag, men liene gjennomskjæres av flere

31 nina oppdragsrnekling 3 t mindre bekker og fuktige drog. De hydrologiske forholdene gir sto-vanligste utformingen av blåbærskog. Bjønnkam (Blechnum spire variasjoner i vekstforholdene og danner grunntaget for barskog-cant) er karakteristisk her og opptrer lokalt F store mengder. Smør- mosaikken med furuskog og myr på høyere nivåer. Den fiellnære telg (Thelypteris limbosperma) kommer til på fitt fuktige steder, delen av skogen har et relativt langvarig snødekke. gjerne der det er bjørk i tresjiktet. Den inngår også I småbregneskog sammen med sauetelg (Dryopterd expansa), fugletelg (Gymnocar- En berggrunn av kvartsitter og kvartsrike gneiser gir et næringsfat-pium dryopterh), hengeving (Thelypteris phegopteris) og sjeldnere tig grunnlag for vegetasjonen. Løsmasser forekomrner lokalt i senk-skogburkne (Athyriurn filix-fernina). Smabregneskog er en bjørke- ninger der vekstforholdene er gunstigere. skog og forekommer spredt i mosaikk med den langt vanligere blå- bærskubbærskogen. Vegetasjon dette skogs- og myrområdet står mye av furuskogen i kanten av I litt rikere blåbærskog kan storfrytle (Luzula sylvatica) påtreffes åpne myrer og som spredte trær I fukfige drog. Vegetasjonen kan sammen med de nevnte småbregnene og urter som gaukesyre ofte klassiftseres til iøsslyngblokkebærskog med et visst innslag av (Oxalis acetosella), teiebær(Rubus saxatiEs)og skoghol (Viossa dvini- fuktighetskrevende arter sammen med typiske skogsarter. Grensenana). Bestander av krattlodnegras (Holcus mollis) viser tegn på gjen- mellorn røsslyngblokkebærskog og fururnyrskog kan være vanske-groing og kulturpåvirkning. Dette er ikke vanlig i furuskogen, noe lig å trekke. Bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) er svært vanlig på bak- som kan tyde på at skogen har vært langt mindre kulturpåvirket kemyrene, men inngår også i skog sammen med lynaartene hvit- sammenlianet med myrene og de åpne heiene. GiengroIngsartene lyng (Andromeda røsslyng (Calluna vulgaris) og blokke- einer (Juniperuscommunis)og einstape (Pteridium aguilinurn)fore- bær (Vaccinium uliginosum). Ellers står duskull (Eriophorum angus- kornmer spredt og spiller en beskjeden rolle for dagens skogbilde. tifolium),torVull (E vaginatum), rome (Narthecium ossifragum) og molte (Rubus chamaemorus)jevnt i hele området. Blåtopp (Molinia Skogstruktur, påvirkning caerulea) inngår, men aldri I store mengder. Den er særlig karakte-Sluttet furuskog er særlig knyttet til den nedre delen av lokaliteten, ristisk for de gamle slåttemyrene som har en jevn overflate. Utnyt- og i de bratteliene her kan furuskogen være mye oppblandet med telse av myrene har vært vanlig I hele området der stølsdrift i lang løvftær, særlig bjørk, men også osp og rogn forekommer. Flere løy- tid har påvirket vegetasjonen. Slåttemyrene er ofte bakkemyrer trær har en interessant epifyttflora med både lav og moser. Her er med granntonn Deter kun regisftertiattige utforminger, ofte med teks. mye ryemose (Antitrichia curtipendula) knyttet ti kayttær de slåttestarr (Carex nigra), sveltstarr (C. pauciflora) og trådsiv (Juncus nordvendte, humide kløftene. I en jevnt bestokket furuskog av filiformd)som vanfige innslag. rettstamnlete trær med diametrer på ca 40 cm er trehøyden 16 - 18 m. Den største grunnflatesummen er målt til 33 mæha fordelt Det er stedvis mye dvergbjørk (Betula nana) i området, særlig over på 27 furu, 2 bjørk og 4 gadd av furu. Her er i tillegg litt læger av 500 m o.h. der den kan danne tette kratt på myrer og i skogkan- bjørk og furu, som vitner om relativt lang skogkontinuitet. En bo- ter. På høyere nivåer er det også fukfige drog med vierartene sølv-reprøve av den herskende generasjonen viste 210 år, men også vier (Salix glauca) og lappvier (5, lapponum) samt finnskjegg (Nar- yngre trær er representert i dette bestandet som har stor alders- dus stricta) i senkninger. Dette er nordboreale trekk ved vegetasjo- spredning. Aldersfase er karakteristisk her hvor det er gått meget nen som viser overgangen fra skogsonen til alpine heier. På tørre lang tid siden hogst ettersom stubbene er sterkt gjengrodde. koller i den åpne, fjellnære furuskogen får fjellkrekling (Empetrum Grunnflater på 25 rn7/ha er målt to steder der skogen er noe yng- hermaphroditum) stor betydning, og spredt opptrer rypebær (Arc- re og tilhører optimalfase. Bjørk og osp er vardig sammen med fu- tostaphylos alpinus) og stivstarr (Carex bsgelowih, fortrinnsøs høy- rugadd etter selvtynning i bestandet. Alderen er 160 år I det ene ere enn 600 m o.h. bestandet som har grovetrær med diametrer på opptil 60 cm, men 40 cm er mer representativt. Mens rome er vanlig på rnyrene forekommer klokkelyng (Erica tetralix) mer spredt og trfeldig. Den synes imidlertid å ha en økende Det går et tydelig skille i skogstrukturen ved Tverrfjellet. Fra platået frekvens oppover i høyden mot den nordboreale delen av området.oa vestover står mye av den aamle, opprinnelige furuskogen iajen Fra midtre og indre fjordstrøk av Vestlandet er det et kjent fenomenmed enkelte overstandere og grupper av trær i kategorien 200 - at oseaniske arter helst forekommer på høyere nivåer der de be- 300 år. To aldersmålinger viste henholdsvis 234 og 350 år. Det ble skyttes mot frost av et langvarig snødekke. Resslyngblokkebærfu- tellet 256 årringer på en stubbe som svarer til siste hogst i området ruskogen har ellers få oseaniske trekk. Storstylte (Bazzania trdoba- for 40 - 50 år siden. Stubben tilsvarer altså aldersgruppen av trær ta) er såvidt registrert nord for Moldreimstølen, mens rødmusling- som i dag er rundt 300 år. På sørestsiden av Tverrfjellet endrer sko- mose (Mylia taylori0 opptrer mer hyppig i de mange nordvendte gen brått karakter ved at den mangler de seine suksesjonsstadiene. berghamrene. Andre oseaniske levermoser er heimose (Anastrepta Her er det furuskog i optimalfase som trolig er et resultat av rege- orcadensis) og stripefoldmose (Diplophyllum albicans) som begge nerering etter kraftig hogst i siste del av fornge århundre. Trærne fInnes skugbunnen. er jevnaldret, omkring 90 år med en stararnediameter på 25 - 35 cm. Hogst fra denne perioden har sannsynligvis også gått høyere På veldrenert fastrnark er det blåbærskog, hovedsakelig knyttet til opp mot fjellet, men avtatt i intensitet til plukkhogst av langt min- de bratte liene der jorda ikke er for ustabil. I et jevnt dekke av blå- dre omfang enn lenger nede i lien. bær (Vacciniurn myrtillus) inngår tyttebær (V vitis-idaea), skrubbær (Cornus suecica), smyle (Deschampsia flexuosa), finnea (Linnaea bo- Oppover i høyden avtar altså påvirkningsgraden betydelig, og over realis) og matblom (Maianthemurn bifolium). Skrubbær utgjør ofte ca 500 m oft. har området urskogpreg. Her er gamle trær i alders- en vesentlig del av feltsjiktet, og blåbærskrubbærskog er den klart grupen 300 - 400 år, med eldste måling på 410 år øst for Veten.

32 nina oppdragsmelding 318

Trærneoppnår grove dimensjoner,noen gangeropptE 70 80 cm I berggrunnener det overveiendegneiser, fortrinnsvis båndgneis starnmediameter,men individerpå 50 - 60 cm er mer vanlig.Alle som gir et surt og næringsfattigjordsmonn. aldersgrupperog dimensjonerer representerti en flersjiktet skog som danner bestanderfortrinnsvis på kollene.To grunnfiatesum- VegetasjOn mer på henholdsvis1209 15 m2/havitner om et åpneretresjikt her I de bratte, sørvendteliene er det hovedsakeligblåbærskog på på de høyerenivåene sammenlignet med Renelenger nede. Innslag veldrenert jord. Flere utforminger er representert,men spesielt av bledningsfaseer karakteristiski bestandermed lang skogkonfi- viktig er en blåbærskrubbærtypeder skrubbær (Cornussuecica) nuitet. Uvanligmye gadd er representertog gir skogenet uberørt, inngår jevnt. Bjønnkam (Blechnumspicant) kan opptre i store opprinneligpreg som er ytterst sjeldentpå Vesfiandet,i hvert fall mengder, og er generelt meget vanlig. I bunnsjiktet er både over et så stort areal. Lokalt forekommer læger i forskjelligened- kystjamnemose (Plagiotheciurnundulatum) og kystkransmose bertningsstadier,noe som i særligstor grad underbyggerområdets (Rhytidiadelphusloreus) karakteristiskeog markerer skogens urskogkarakter.Frekvensen av lægerer imidlertidsåpass ften at de oseaniskepreg. Et østlig innslag er knerot (Goodyera repens) fleste bestandernok har vært påvirket i en efler annen periode. som er registrert i blåbærskrubbærskogi den vestliae delen av Resteretter de eldstestubbene sees gjerne som svakeforhøyning- området Der blåbærskrubbærskogenbrytes opp av fuktige sig, er på lyngvegetasjonen.Det er ''Sagelva" i både den østlige og kommer det inn bestandermed smørtelg (Thelypterislimbosper- nordvestkgedelen av dette skogsområdet,et navnsom underbyg- ma). Andre store bregner er heller sjeldne med unntak av ein- ger den tftligere utnyttelsenav tømmerressursene. stape (Pteridium aguilinum) som står spredt i blåbærskogen uten å danne store bestander.Vanlig blåbærskogtilhørende Eu- Bakkemyreneutgjør en stor del av araelet på høyere nivåer, og Piceetumer også registrert, men mindre utbredt enn blåbær- furutrærne er ofte spredtståendeeller forekommeri mindre grup- skrubbærtypen.Karakteristiske her er linnea (Linnaeaborealis), per. Trærnefårvide kroneri det åpneterrengetder avstandenmel- hårfrytle (Luzulaplosa), maiblom (Maianthemum bifolium) og lom individeneer stor. Mangesteder er det rom for bjørkeskog,of- gunris (Solidagovirgaurea). test som lave kratt i den fjellnære delenav området. Lokalitetener ikke påvirketav moderne skogbruk, men noen mindre plantefelt Blåbærskogener helst en furuskog, men den kan være mye med gran forekommer,særlig nær MoBtreimstøleni den delen av oppblandet med bjørk. Dette gjelder særlig der skogen er litt områdetsom har yngre suksesjonsstadier. rikere og inneholder småbregner, urter og gress. Velutviklet lågurtskoger ikke registreft, men spredt finnes arter som karak- Konklusjon, verneverdi terisereren rikere utforming av blåbærskog,f.eks hvitveis (Ane- Stordalener et stort skogs-og myrområdepå drøyt 10 km2. Den mone nemorosa), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), stor- nordvendtebeliggenheten representerer en gradient fra høypro- frytle (Luzula sylvatica), hengeaks (Melica nutans), teiebar duktive lier til snaufjell.Disse utgjør et variert utsnitt av ulike skog- (Rubussaxatilis), legeveronika (Veronicaofficinalis) og skogfiol samfunn av moderat oseaniskkarakter som er typisk for Vestlan- (\./io/a riviniana), Litt rikere skog i dette området er ofte bjørke- dets midtrefjordstrøk. En aktiv stedsdrifthar påvirketbåde skog og skog. Vegetasjonener stedviskulturpåvirket, og det er registrert vegetasjon,men overraskendemye av den gamle,opprinnelige fu- kyr på befte i den sørestEgedelen. ruskogenstår igjen, særtignår en kommer litt vekk fra stralene.De høyerenivåene har et klart urskogpregmed høyfrekvens av gam- Mye av furuskogen er utpreget fattig med røsslyngblokkebær- le trær samt gadd i kilikenedbrytningsstadier. Dette er megetsjel- skog på koller, i humide skråninger og i myrkanter. Her fore- den oversåpass store arealer, og delerav skogenrepresenterer noe kommer lyngartene hvitlyng (Andromeda polifofia), røsslyng av det mest uberørte som er registrert i denne delen av Sogn og (Callunavulgaris), blåbær (Vaccinium myrtillus)og blokkebær (1/. Fjordane.Lokaliteten er derfor vurdertsornsvært verneverdig, ***. ufiginosum). Myrarter inngår spredt, særlig torvull (Eriophorum vaginatum), rnolte (Rubuschamaemorus) og bjønnskjegg (Scir- pus cespitosus). På humide steder kan yngarter inngå i bratt 4.15 Lokalitet 15 Kolebakkane terreng, særlig der torvmoser dekker skogbunnen. I nordskrå- ninger er det rosslyngblokkebærskogav kysttype der særlig de Kommune:Gloppen oseaniskeheimose (Anastreptaorcadensa), storstylte (Bazzania Kart M 711: 1318 IV trilobata) og rødmulslingmose (Mylia taylori0 spiller en diagnos- UTM: LP580 510 tisk viktig rolle. Dissemosene forekommer helst i små mengder. Areal: 4.400 daa Denne skogtypener særlig fint utviklet på nord- og nordvestst- Befart dato: 19.08.90 den av Veten der vegetasjonenhar en mer kystnær utforming Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:58 enn lokalitetenfor øvrig.

Naturgrunnlag Barskogmosaikkenmed furuskog og myr er sværtframtredende i Lokaliteten ligger nord for Breimsvatneti ftellsiden mellom ca de høyereliggendenivåene der slake skråninger med forsumpet 200 og drøyt 600 m o.h. Terrenget er bratt nederstav sørvend- mark dekkeret stort areal.Frekvensen av torvmarkerøker med sti- te lier som er veldrenerteog tørre, I øvre del flater skråningene gende hoyde. En mosaikkav fuktig røsslynglakakkebærskog,furu- ut, og markene er fuktigere her. Disse drenerer delvis til Røs- myrskogog åpne myrflatergår igjen.Vegetasjonen er utpregetfat- sklenvatnet(418 m o.h.) som ligger nokså trangt omgitt av kol- tig med en artssammensetningsom variereretter fuktighetsforhol- ler med til dels bratte berghamrer.De ulike terrengformene gir dene. Arter fra røsslyngblokkebærskogenforekommer helst på varierte eksposisjonerog grunnlag for mangeskogtyper. tuer, men myrenehar ofte en jevn overflateav fastmatter med ar-

33 nina oppdraggnekling318 ter som stjernestarr ((arex echinata), frynsestarr(C magellanica), ametreneer 40 cm og trehøyden 15 m. I denne tidlige aldersfa- slåttestarr (Ci nigra), duskull (Eriophorumangustifollum), blåtopp sen er foryngelsenknyttet til små lysåpninger,men en råhumus (Moliniacaerulea) og rome (Nartheciumossifragum). vanskeliggjørspiringen. Generelt er aldersspredningenstor, men de grove, gamle overstandernemangler i denne delen av områ- De søn/endteliene er ofte varmeog sværttørre der knauserutgjør det. frarnstikkendepartier. Disseer tilgrodd med heigråmose (Racomi- trium lanuginosum) og flere lavarter,særlig kvitkrull (Cladoniastel- Konklusjon, verneverdi laris). Gråmosefuruskoger en glissenog artsfattig skogsom særlig Kolebakkanehar forskjellige terrengformer med varierte ekspo- finnes den lavereliggende,sørøstlige delen av lokaliteten. sisjoner som gir grunnlag for mange skogtyper. Mosaikken av myr, furuskog og bjørkeskoger karakteristiskfor det høyerelig- Skogstruktur, påvirkning gende nivået i de slake skråningene. En del furuskog er mye Reinfuruskog er særlig knyttet til de fattig vegetasjonstypenepå oppblandet med lzytrær, særlig bjørk og osp i de bratte liene. høydedragene,myrene og nordvendtelier. Mye av dette er gam- Deler av furuskogen har et gammelt, opprinnelig preg med trær mel furuskog med et opprinneligpreg, særligder det er mangeel- i alle aldersgrupperog mye gadd. Ikke sjelden seeseldre over- dre overstandereetter en tidligere tregenerasjorrDisse trærne er standereav svært grove dimensjoner.De kan være over 350 år, grove,gjerne med stammediametrerpå opp til 80 - 85 cm og tyk- og har et visst urskogpreg. Såpassstore ueksploaterte arealer ke greinernederst der bestokningeni bestandetikke er for tett. Al- med gammel skog er ikke vanlig på Vestlandet, men nå trues derenpå de eldstetrærne er ofte mellom300 og 400 år, slikto bo- området av hogst fra vestlig kant. Lokaliteten er vurdert som reprøverpå henholdsvis345 og 360 år viser. svært verneverdig,***.

Storvariasjon i stammetykkelseer karakteristiskfra de størstekjem- penetil de minstesmalstarnmete individene der furu har buskform. 4.16 Lokalitet 16 Nakkane Grunnflatener helstliten på de uberørtepartiene der skogener relativt glissen.I en relaskopobservasjonble grunnflatesummenmålt Kommune:Stryn, Eid til 12 m2lhafordelt på 10 furu og 2 furugadd.Innslaget av gadder Kart M 711: 1318 IV ofte høyereenn dette, men skogener fattig på læger. Dette skyl- UTM: LP680 680 des tidligere hogster som har awirket de største dimensjonene. Areal: 10.200 daa Restenekan seessom gjengroddestubber, og disseer oftest gro- Befart dato: 21.08.90 vereenn dagenstregenerasjon. Sjeldnere ligger det ogsåtømmer- Lok, nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:60 stokkerigjen på bakken etter en hogst som trolig tok slutt for 40 - 50 år siden.Til tross for dennetidligere utnyttelsener det etterlatt NatUrgrunnlag så mye opprinneligfuruskog at elementermed urskogpreger be- Nakkaneer et stort skogs-og myrområdei dalen mellom Innyik- vart flere steder. fjorden og Hornindalsvatnet.Liene representereren gradient fra 250 og opp til ca 700 m o.h, der skogen danner en naturlig, fin Den høyereliggendedelen av Kolebakkanehar furuskog i mindre overgangtil heyfjell. Lokalitetenhar en nordlig eksposisjonmed bestanderomgitt av myrer og fuktige drog. Ofte står furutrærne forholdsvisbratte lier nederstmot bygden og øverst mot fjellet. I mindre grupper som har middels grove dimensjoner.Også her er den midtre delen er terrenget srnåkupert med koller og flate trærne gamle,slik en aldersmålingpå 270 år viser.En stammedia- myrpartier. En elv har dannet den dype kanjonen i den nord- meter på 50 cm og høyde 13 m er observerti et bestand med vestlige delerk Ellersfinnes flere mindre elver og bekker som grunnflatesumpå 20 m2/hafordelt på 16 furu, 1 osp, 2 furugadd drenerer nordøstover. og 1 ospegadd.Dette bestandetsom filhører bledningsfaseligger 500 m o.h., og viserhvordan det kommertil løvtrærpå høyereni- Berggrunnenbestår av anortositter med mindre soner av mig- våer.I øvredel avdet avgrensedeområdet er det hovedsakeligbjør- matittisk gneis som gir et næringsfattig grunnlag for vegetasjo- keskogi liene. nen. løsmasserdekker en stor del av området, og på dissefin- nes de beste vekstforholdene.Generelt er jord- og fuktighets- Blandingskogav furu, bjørk og osp er ikke uvanligi veldrenerteIter forholdene varierte. og helsti litt rikereskog. Bestokningen er tetrereenn i reinfuruskog slik en grunnflatesumpå 25 m2/hainclikerer. Den er fordelt på 15 Vegetasjon furu, 7 ospog 3 bjørk. Noenav ospetræmeer store,og flere steder Det meste av furuskogsvegetasjonener fattig og opptrer i er det mestbjørk og osp, mensfuru opptrer som enkeittrær.Blan- mosaikk med myrer og mer eller mindre åpne heier. Røsslyng- dingskogener hovedsakeligav yngre preg,slik en alderfor furu på blokkebærskogdekker store arealer, særlig i den midtre småku- 72 år antyder.Stammediameteren er 45 cm og trehøyden16 m perte delen. Grensenmellom skog og myr kan være vanskeligå en typisk optimalfase.Gamle overstandere kan påtreffesogså her, trekke med spredtståendetrær i heier med både skogs-og myr- men langt sjeldnereenn r den reinefuruskogen. arter. Fururnyrskoger såledesogså en vanlig skogtype i områ- det. Kvantitativt viktige arter er særlig røsslyng (Calluna vulga- I den nordvestlige delen grenser området til skogbruksaktivite- ris), blokkebær (Vacciniumuliginosum) og fjellkrelding (Empe- ten i tilknytning til skogsveientil Eidestølen,hvilket antyder at trum hermaphroditum). hærer ellers hvitlyng (Andromedapoli- denne delen er truet av hogst. De rettstammetetrærne er for- folia), klokkelyng (Erica tetralix) og rome (Narthecium ossitra- lengst hogstmodne, og en aldersmålIngviste 136 år. Stammedi- gum). Myk kråkefot (Lycopodiumclavatum) seesjevnt i lyngve-

34 nina OpPdragsrnelding318 getasjonen. Busker med ørevier (Sarix aurita) kan påtreffes, aldersgrupper.Dette skyldesden tidligere utnyttelsen av skogen mens dvergbjørk (Betulanana) opptrer fortrinnsvis på høyerelig- der seterdrift og tømmerhogst har virket kraftig på mange gende nivåer. Kystbundne arter forekommer lokalt rikelig og bestander. likevel står det mye rester av opprinnelig furuskog underbygger vegetasjonensoseaniske karakter sammen med tilbake. Boreprøverav to gamle overstandereviste 380 og 430 heisiv (Juncussquarrosus) og kystmyrklegg (Pedicularissylvatica) år med stammediametrerpå henholdsvis50 og 55 cm. Grunn- som begge finnes mer sparsomt. Forholdsvissjeldne i området flatesummen er liten der seintvoksendeindivider står spredt på er de suboseaniskeknegras (Danthonia decurnbens) og blåk- fattig lyngmark. Fra et relaskopi den nordvestligedelen ble det napp (Succisapratensis). målt 18 m2/hafordelt på 11 furu og 7 gadd av furu. Det inngår også et furulag i bestandet. Læger er for øvrig sjeldent å se i Røsslyngblokkebærskogav kysttype er representert,men helst denne skogen der tørrved har vært innsamlettil brensel.Enkelte mindre bestander i nordhellinger. Her står storstylte (Bazzania bestand inneholder likevel relativt mye gadd Både dimensjons- trilobata) spredt som den viktigste karakterarten. Rødmusling- og aldersfordelingener variert, noe som karakteriserer bled- mose (Myria taylorii) er noe vanligere,og begge disselevermose- ningsfasen i de eldre utviklingsstadiene.Helt grove individer ne påtreffes blant matter av furutorvrnose (Sphagnumcapillifoli- forekommer imidlertid sparsomt ettersom dimensjonshogsthar um). Røsslyngblokkebærskogav innlandstypeer noe vanligere påvirketskogen i eldre tid. De sværestubbene etter hogsteneer enn kysttypen i dette området som tilhører den midtre fjord- ofte gjengrodde, og seessom forhøyninger på bakken. Gamle strøksonen. trær forekommer mest hyppl9 På høyereliggendeåsrygger, men kan også påtreffes i liene i vestlige del av lokaliteten. De groves- Myrvegetasjonener for det meste fattig, men også myrer av te trærne har stammediannetterpå 70 crn. intermediær og rikere type forekommer. Bakkemyreneer dominert av bjønnskjegg (ScirpuscespRosus), blåtopp (Molinia caeru- Fraværet av store dimensjoner gjør at skogen virker uthogd lea) og slåttestarr (Carex nigra). Et bestand innehorder breruil mange steder. Sistehogst er trong fra "950-tallet, rnen aktivae- (Eriophorum latifollum), dvergjamne (Selaginellaselaginoides) ten har vært adskilligstørre tidligere på dette århundre. Randsa- og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla) og representereren rikere ga (390 m o.h.) var i drift fram til ca 1930, hvilket forklarer en utforming av myrvegetsjonen.Myrene har ofte en jevn overflate gjengroing med attersfordeling der mange furutrær er 50 - 60 og grunn torv som indikerer at de i lang tid av vært utnyttet til år. Navn som "Saghaugen" vitner om den tidligere utnyttelsen, slått og beite. Fleresetrer ligger spredt i området og vitner om og det hender at nedsagdestokker ligger etterlatt på bakken. den tidligere bruken. På bedre jordbunn har furuskogen en tettere bestokning med I liene som har de beste jordbunnsforholdene,kommer det inn grunnflater opp til 31 m4lia fordelt på 28 furu, 1 bjørk, 1 osp blåbærskog.Dette er ingen vanlig type, men finnes spredt i de og 1 selje. De størstetrærne er 21 m høye med en diameter på nordvendte, bratte partiene. Feltsjiktet kan bestå av et jevnt 65 cm, men 40 cm er mer vanlig. Et tre ble boret til 185 år, og dekke med blåbær (Vaccinium myrtillus) iblandet de vanlige dette er trolig blant de eldre individenepå bedre boniteter. Mer skogsrnoseneetasjehusmose (Hylocomiumsplendens), kammo- representativt er aldersmålingen på 103 år fra Jutdalslia der se (Ptillurn crista-castrensis) og kystkransmose (Rhytidiadelphus rettstammetefurutrær oppnår en høyde på 26 m. Det er typisk loreus). En del blåbærskoger av blåbærskrubbærtypeog inne- at furuskogen er mye oppblandet med løvskog slik grunnflaten holder bjønnkam (Blechnumspicant), skrubbær(Cornus suecica) på 29 m2lha viser med 8 furu, 13 bjzirk, 2 osp, 2 rogn og 2 og smørtelg (Thelypterislimbosperma). I noe rikere blåbærskog gadd av henholdsvisfuru og bjørk. Små furutrær er undertrykte kommer det inn småbregnersom ruetelg (Gymnocargiumdr)'- og konkurrerer med løvtrærne.De utvokste furutrærne har kro- opteris) og hengeving (Thelypterisphegopteris) samt urtene ner som når høyt over bjørkekronene. skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum) og teiebær (Rubussaxa- tifis). Her er storkransmose (Rhytidiadelphustriquetrus) karakte- Furuskogi lavereliggendedel av hen i nord er gjengrodd i løpet ristisk i bunnsjiktet. lokalt inngår einstape (Pteridiumaguilinum) av dette århundre. I nivået 3 - 400 m o.h. er alderen målt til 75 i blåbærskogen,men denne bregnen er generelt ikke vanlig i og 84 år i en rettstammetskog med spissekroner som tyder på området. Dette er en parallell til einer (Juniperuscomrnunis) at vekstenikke er avsluttet. Trehøydenpå 14 - 15 m er karakte- som også spiller en relativt beskjeden rolle. På høyere nivåer ristisk i en ensjiktet og jevnaldret skog tilhørende optimalfase. erstattes en del av blåbær- og rosslyngvegetasjonenmed fiell- Området vest for Vikaelvaer rkke undersøkt. Skogen her er tro- krekling (Empetrum hermaphroditum) og sjeldnere rypebær lig middels gammel, rundt 150 år med tilsynelatendefå over- (Arctostaphylos alpinus) på kollene samt finnskjegg (Nardus standereog lite gadd etter eldre tregenerasjoner. stricta) i senkninger. Konklusjon, verneverdi Floraeni elvekløfter er litt spesiell med enkelte fjellplanter som Lokalitetenviser en vertikalgradientfra produktiv furuskog i lie- følger vassdragenened på et lavt nivå. Karakteristiskeher er ne nederst til fjellbjørkeskog øverst som gir en naturlig, fin fiellmarikåpe (Alchemilla alpina), fjellsyre (Oxyria digyna) og avgrensning mot høygell. Det store arealet på over 10 km2 stjernesildre (Saxifragastellaris). Langs elvene står det ofte grå- inkludereren del myr og skrinne,treløse koller. Til tross for den orskog. menneskeligepåvirkningen med seterdrift, hogst og beite står rester av den opprinnelige skogen igjen med seine utviklingsfa- Skogstruktur, påvirkning ser. Gamletrær er knyttet til de fattige habitatene og dimensjo- Furuskog er representert med forskjellige utviklingsstadierog nene er oftest relativt små. Området ligger i et distrikt som ellers

35 nina Oppdragsuielding 318 er sterkt utnyttet av moderne skogbruk, og noen steder går ta), rødsvingel (Festuca rubra) ogkrattlodnegras(Holcusmolfs). Blå- avgrensningen mot kulturskog og hogstflater lokaliteten er topp (Molinia caerulea) og skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) vurdert som svært verneverdig, "*. er stort sett knyttet til fuktigere partier og ikke særlig vanlige. Blant urter som er mer eller mindre beiteindikatorer i skogen kan nevnes harerug (Polygonum viviparum), firkantperikurn (Hypericum macu- 4.17 Lokalitet 17 Smørklepp latum), blåkoll (Prunella vulgaris), engsoleie (Ranunuculus acris) og jonsokkoll (Ajuga pyramidalis). Vegetasjonen viser aldri preg av ri- Kommune: Vik kere lågurtskog sely om arter som legeveronika (Veronica officina- Kart M 711: 1317 Ill lis), skogfrol (Viola riviniana), storfrytle (Luzula sylvatica) ogbleikstarr UTM: LN 551 744 (Carex pallescens) kan påtreftes. Lokaltforekommer dessuten skog- Areal: 350 daa storkenebb (Geranium sylvaticum), enghurnleblom (Geum rivale) Befart dato: 16.07.90 og mjødurt (Fillpendula ulmaria), helst som sterile individer.

Naturgrunnlag Den åpne marken ved stølen har en utpreget antropokor vege- Lokaliteten ligger ved innløpet til Finnafjorden, en sidearm i tasjon men en rekke lyskrevende arter som ikke inngår i furu- rnK3tre dæ as Sogneljorden. Den filhører en nordvendt Vi som skog, teks. revebjgre /Dighalis europaea), storsyre /Rumex ace- går sammenhengende fra fjorden og opp til høyfiellet, og det tosa) og stornesle (Drtica dioica). Einer med tendens til søylefa- undersøkte området omfatter nivået mellom 260 og 440 m o.h. song forekommer, særlig på åpen mark, men også i skogen. Beliggenheten er likevel fjellnær ettersom skoggrensen er lav (ca Buskene blir ofte 5 - 6 rn, sjeldnere opp mot 10 m høye. I dag er 600 m o.h.) i den snørike rasmarken ovenfor. Midt i ornrådet mye av eineren i skogen død, og tilbakegangen vil fortsette ligger stølen Smørklepp på åpen beiternark. Den er nedlagt og ettersom skogen eldes. nå i sterkt fortall. Det nyopprettede Stelshermen landskapsvern- område går omtrent ned til denne stzlen. Åpne partier i furuskogen består av bakkemyr med myr- og fuktmarksarter som blatopp, torvull (ErioP horum vaginatum), Berggrunnen består av næringsfattige gneiser. De gunstrgste slåttestarr (Carex nigra), sveltstarr (C pauciflora), trådsiv truncus vekstvilkårene finnes i bratte partier av liene der det lokalt er filiformis), skogsnelle (Equisetum sylvaticum) og flekkmarihand rasmateriale eller andre løsrnasser. (Dactylorhiza rnaculata). Tuer med vortetorvmose (Sphagnum papillOsum) er karakteristisk. langs en bekk finnes litt stjernesil- Vegetasjon dre (Saxifraga stellaris) og sølwier (Salix glauca) som understre- Blåbærskog i forskjellige utforminger dekker en vesentlig del av ker nærheten til fjellet. For øvrig er det få fjellplanter i området. liene. Skogsvegetasjonen er rmidlertid lite homogen, ettersom feltsjiktet med blåbær (Vaccinium myrtillus) brytes opp av partier Skogstruktur, påvirkning med breaner. aress og urter samt fuktige sig og små myrer. Vik- Dette lille furuskogsområdet grenser til løvskog på alle kanter, tige blåbærskogsarter er vanlige i hele området, slik som linnea og overgangen til omkringliggende skog kan være ganske mar- (Linnaea borealis), hårfrytle (Luzula pilosa), maiblom (Maianthe- kert. Hovedgenerasjonen av furutrær er middels gammel, ca murn bifdium)og skogstjerne (Trientalls europaea), mens gulins 140 år. I fem av boreprovene foretatt spredt i området var alde- (Solidago virgaurea) forekommer mer sparsomt. Skrubbær (Cor- ren 110, 125, 135, 142 og 150 år. En relaskopobservasjon fra nus suedca) går igjen som en viktig art, og mye kan klassifiseres 380 rn o.ft viste grunnflatesum på 21 rn2/ha fordelt på 20 furu til bIåbærskrubbærtype. Dette er karaktensfisk for nordvendte, og emer. StarnmedIametrer på 40 - 50 cm er karaktenstsk, humide lier i Vestlandets midtre fjordstrøk. Bjønnkam (Blech- men grovere trær på 70 - 80 cm forekommer innblandet. Sko- nurn spicant) er vanlig, men aldri store mengder slik en kan se gen har altså trær av forholdsvis store dimensjoner, og tilveksten den i blåbærskrubbærskog. Av andre småbregner spiller f ugle- de ca 100 første årene har vært sterk.I det andre relaskopet var telg (Gymnocarpium dryopterO) en viss rolle, men småbregner grunnflaten 26 m2/ha fordelt på 25 furu og 1 furugadd. TrehøY- er Ikke særlig utbredt. I bunnsjiktet er det mye kystjamnemose cler på 15 - 20 m går rgjen, og det er gjennomgående optimal- (PlagiothecaJm undutatum), men også storkransmose (Rhyttcha- fase som dominerer. innøag av eldre skog er representert med delphus triguetrus) på rikere partier. aldersfase, fortrinnsvis på høyere nivåer. Litt gadd kan påtreffes, mens lager mangler helt. I et furubestand nedenfor stølen er Artssammensetningen vitner om sterk kulturpåvirknrng tidligere. greinene tilgrodd med mye bleikskjegg (Bryoria capillaris) og Dette er som formentet når skogen grenser mot åpen stølsmark. mørkskjegg (B. fuscescens). Store mengder einstape (Pteridium aquihnum) inngår helst på tør- re partier i skogen, mens smørtelg (Thelypteris Frnbosperma) står I den forholdsvis jevnaldrete skogen finnes flere overstandere. De langs bekkekanter og i fuktige drog. Begge disse bregnene kan representerer restene etter en tidligere generasjon som forlengst er sees i sammenheng med gjengroingen etter redusert beite. Påvirk-awirket Disse kan være svært grove, og på et enkelttre ble stam- ningsgraden antyder at partier med urter og gresser potensiell blå- mediameteren målt til hele 1,2 m, men det er flere som er godt bærskog, og en gjengroing med lyng er særlrg tydelig på forhøy- over rneteren. Alderen er sannsynligvis mellom 3 og 400 år. Fre- ninger i skogbunnen. De gressog urterike partiene inneholder re- kvensen av garnle trær er størst i lien ovenfor stølsmarken. Trærne lativt nøysomme arter. Bestander med mye smyle (Deschampsia tte- har tidligere stått mer åpent ettersom kronen er vid med til dels xuosa) er karakteristisk, og ellers forekommer sølvbunke (D. cespi- kraftige greiner som når helt ned mot bakken. Stammen har en tosa), gulaks (Anthoxanthum odoraturr), finnskjegg (Nardus stric- tendens trl å dele seg langt nede, slik en ofte ser det i beitet skog.

36 ninaapperagsmeiang 318

Figur12 Høyerefiggende furuskog er ofte påvirket av seterdrift som her ved Smørklepp(17). Pine forest at higher altitudes is often influencedby summer farrning.

De gamlefurutrærne er nå omgitt av en bjørkeskogsom har kom- Naturgrunnlag met opp etter gjengroing og redusertkulturpåvirkning. En vesent- Lokalitetenligger i midtre Sognomtrent 5 km sørfor Balestrandog lig del av området har blandingskogav bjørk og furu. Ogsåden representererøst- og sørøstvendtelier mellom 200 og 700 m o.h. åpnestølsmarken gror trl med skogog kratt av einer,bjørk og furu. Skogener lett tilgjengeligsørfra der det går en bilvei til Saurdalen Noenav bjørketrærneer gamle styvingstrærsom står spredti furu- opp i over 600 metershøyde. Terrenget er relativt bratt nederstog skogen.Også høye, grove ospetrær kan påtreffes.Ellers finnes mye flater av mot den fjellnæredelen øverst.Flere bekker er dypt ned- graor som busker, mens hasselog hegg forekommer mer spar- skårneog utgjør markertekløtter, til delsmed ustabilt rasmateriale somt. sidene.Morenejord forekommer spredt, særlig i senkningerog som ryggerpå høyerenivåer. Løsmassene har betydningfor at næ- Somvegetasjonen bærer også skogstrukturenpreg av menneske- ringsgrunnlagetfor vegetasjonenlokalt er relativtrikt. GeologPktil- lig påvirkning.Stubber finnes i hele området og viserat hogst har hører distriktet det store gneisområdetsom dekker storpartenav funnet sted i lang tid. Den tidligste awirkningen er for gammeltil Nordvestlandet. at stubberesterer synlig i dag. Hardt beite har nok i lang tid holdt furuskogenborte før en gjengroing av åpen mark startet på mid- Vegetasion ten av fonige århundre.Men som nevnt, har flere gamle furutrær Blåbærskoger den vanligsteskogtypen og kan følges sammen- blat ståendeigjen selvda kulturpåvirkningenvar intens. Den yng- hengendegjennom store delerav iene De typiskeblåbærskngsar- ste hogstener trolig fra krigensdager. tene inngårjevnt, sliksom linnea (Linnaeaborealis), hårfryde (Luau- la pibsa), rnaiblom (Maianthemumbifolium), nikkevintergrønn(Or- Konklusjon, vemeverdi thilia secunda),gullris (Solidagovirgaurea) og skogstjeme (rdentalls Lokalitetener Ifien og ligger isolerti et distriktder løvskogdomine- europaea). På høyerenivåer kommer det inn skrubbær(Comussu- rer de bratte liene langsSognefjorden. Herskende furugenerasjon ecica) i en blåbærskrubbærtype.Noe av blåbærhingenerstattes her er resudatetav gjengroing siden 1850-tallet,men eldre overstan- av røsslyng (Callunavulgaris), fjedkrekling (Empaum hermaphrodi- dere med sværtgrove dimensjonerforekommer spredt Detteer til tum) og blokkebær (Vacciniumuliginosum). Lokalt er bjønnkam tross for at både skogstrukturog vegetasjoner preget av SøIshei- (Blechnurnspicant) viktig og dannertette bestanderi søkkog myr- men landskapsvernområde,og det ville vært ønskeligat helefuru- kanter,gjeme sammen med finnskjegg (Nardus suicre). skogenble inkludert. Skogener vurdert som lokalt vemeverchg, Den viktigstebregnen er einstape (Pteridiumaquilnum)som danner tette bestanderog setter preg på feksjiktet i deler av blåbær- 4.18 Lokalitet 18 Saurdal skogen,særlig i små lysåpninger.Tilsvarende gjelder for srnørtelg (Thelypterislirnbospenna)som forekommmerrikelig på litt fuktige Kommune:Balestrand steder,gjerne der tresjikteter mye oppblandetmed bjørk Disseto Kart M 711:131711 bregnenegjenspeirer kulturpåvirkningen som har vært omfattende UTM: LN 665 830 tidligere.Oppslag av enstape og smørtelgkommer særligetter at Areal: 3200 daa påtrykketpå vegetasjonenhar avtatt, men det går fortsatt sauer i Befartdato: 30.08.86 området. I blåbærskogensfeltsjikt inngår også flere antropokore Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:54 gressog urter som feks..gulaks (Anthoxanthurnodoratum), eng-

37 nina oppdragsmelding 318 kvein (Agrostis capillaris), harestarr (Carex ovalis), sølvbunke (Des- nuitet. Opprinnelig skog av denne type står ofte på fastmark i mo- champsia cespitosa), krattlodnegras(Holcusmollis), firkantperikum sarkk med myrene som dekker et stort areal på dette høydelaget. (Hypericum maculatum) og blåkoll (Prunella vulgaris). Høyere opp mot fjellet er det lite furu, og over ca 600 m o.h. utgjør skogen bare mindre bestander av spredte bjørkekratt. Ved Sauesete (520 m o.h.) ligger det åpne beitevoller som er under gjengroing etter at bruken har opphusrt. Einer (luniperus com- Veien opp til Saurdal har gitt den sørlige delen av lokalitene lett til- munis) med søylefasong er karakteristisk på gressmarker med fle- komst, og her er følgelig flatehogster som er delvis tilplantet med re av de nevnte artene. Noen flere er teks. heisiv (luncus sqauar- gran. Mindre bestander av kulturskog kan også påtreffes midt i det rosus), harerug (Polygonum viviparum), jonsokkoll (Ajuga pyrami- avgrensede området i den høyproduktive delen nedenfor Sauesete. dalis), legeveronika (Veronica offinialis), hvitkløver (Trifolium repens) og revebjelle (Digitalis purpurea). Ved stølsområdet kommer Konklusjon, verneverdi det også til myrer her hvor terrenget ikke så bratt. Både bakkemy- Saurdal representerer en vadert furuskog innenfor gradienten fra rer og små flatmyrer er representert, hovedsakelig fatfige. Blant lavland til fjell. Både skog og vegetasjon er mye påvirket av driften dominantene er hvitlyng (Andromeda sveltstarr (Carex på stølen som ligger sentralt i området. Fra en sluttet furuskog ne- pauciflora), torvull (Eriophorum vaginatum), rome (Nartheciurn os- derst endrer skogen karakter oppover mot en mer spredt tresetting sifragum), molte (Rubus chamaemorus) og bjønnskjegg (Scirpus på høyere nivåer. øverst står en kjerne med gammel furuskog der cespitosus). Lokalt er bakkemyrene rike med innslag av breiull (Er- grove overstandere og gadd representerer rester etter opprinnelrg iophorum latifolium) skog. Dette gir et visst urskogpreg som er sjeldent i distriktet. Lo- kaliteten er vurdert som meget verneverdig, [*"(*)]. Der furuskogen brytes opp av bekkeklørter endres vegetasjonen vesentlig og får en frodig sarnmensetning av urter, gress og bregner, slik som skogrørkvein, (Calamagrostis purpurea), maigull (Chrysos- 4.19 Lokalitet 19 Fimreiteåsen plenium altemifolium), trollurt (Circaea alpina), sumphaukeskjegg (Crepis paludosa), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), henge- Kommune: Sogndal aks (Melica nutans) og vendelrot (Valerian sambucifolia).gjelene I Kart M 711: 131711, 1417111 er det lø'vskog, hovedsakelig av bjørk, osp, rogn og gråor, men ogsåUTM: LN 905 794 tind kan påtreffes. Areal: 4.200 daa Befart dato: 18.08.90 Skogstruktur, påvirkning Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 81 Nederst I lien er furuskogen forholdsvis tett bestokket av rettstammete trær med jevn alder. Boreprøver viser under 120 år for disse, Naturgrunnlag noe som tyder på en gjengroing med skog i løpet av dette århun- Fimreiteåsen ligger ytterst på halvøyen der Sognefjorden forgreiner dre. Rein furuskog kan følges oppover i høyden på de markerte seg i Norafjorden og Sogndalsfjorden. Området har en isolert be- ryggene som er tørre og fattige. Mellom ryggene er det fuktige liggenhet og er avgrenset mot fjorden av bratte fjellsider. Det høy- bekkekløfter og skråninger med til dels rikere jord, og det kommer este nivået er 768 m o.h., men mesteparten av arealet ligger mel- inn mye løvskog. Furuskogen kan være oppblandet med bjørk slik lom 600 og 660 m o.h. Her er terrenget relativt flatt med åpne my- som vist i et realskop fra 400 m o.h. Her er grunnflatesummen 33 rer og skogkledte koller. To små tjern ligger sentralt i området. m2/11a fordelt på 23 furu, 9 bjørk og 1 furugadd. inngår 5 læger etter rotvelter på det ustabile jordsmonnet. Alderen er 110 Berggrunnen tilhører Lotundekkets øvre skyveflak med mest anorto- år og bestandet tilhører optirnalfase. Mange steder brytes sitt, men også partrer sammensatt av gabbro. Løsmasser, fortrinnsvis furuskogen helt opp av løvskog, særlig i bekkekløftene og lokalt i morene dekker mesteparten av de flate og småkuperte partiene. liene og da særlig i nordlige del av lokaliteten. Vegetasjon Fra 450 m o.h. sør for Hanavikelva ble grunnflaten målt til 30 Resslyngblokkebeerskog er vanlig på flate partier og koller der m7/haa fordelt på 27 furu og 3 furugadd. I dette bestandet mang- jordsmonnet er fattig og dårlig drenert. Typen står ofte i kanten av ler bjørk. Furuskogen har et eldre preg med ftær som er opp til 200myrene og har da karakter av furumyrskog. Foruten røsslyng (Cal- år. Yngre tregrupper forekommer også og gir bestandet stor al- luna vulgaris) og blokkebær (Vacdnium uliginosum) er fjellkrekling dersspredning. Stammehøyder på 13 - 15 m er vanlig. Aldersfase er(Empetrum hermaphroditum) en viktig lyngart. Det er et artsfattig karakteristisk for dette høydelaget, og det skjer en forandring i feltsjikt der slirestarr (Carex vaginata), smyle (Descharnpsia flexuo- skogstrukturen ettersom gamle furutrær får en økende frekvens sa), tepperot (Potentilla erecta) og gullris (Solidago virgaurea) står mot øvre del av lokaliteten. Dette er fil dels grove overstandere somspredt. Bunnsjiktet inneholder mye torvmose, særlig furutorvmose representerer rester etter tidligere tregenerasjoner. Alderen kan (Sphagnum capillifolium). Levermosene heimose (Anastrepta orra- være 350 - 400 år, trolig høyere for de forvriddefuruftærne som er densis) og rødmuslingmose (Mylia taylorii) forekommer i nordskrå- delvis uttorket i veden. niger som et viktrg oseanisk trekk ved denne skogtypen.

Ovenfor stølen Sauesete i 550 meters høyde er det helst spredte Dvergbjørk (Betula nana) er karakteristisk i overgangssonen mellom furutrær på flatene som skiller seg vesentlig fra den bratte lien leng-skog og myr, men den hetyr også mye på de åpne myrene sammen er Furubestander i oppløningsfase er karakteristisk, ofte med med røsslyng og bjønnskjegg (Scirpuscespitosus). Myrene har en jevn gadd og noe læger som gir et visst urskogpreg og lang skogkonti- overflate uten særlig tuedannelse, hvilket gir dem et østlig preg. Den

38 nina oppdragsmeldng 318

suboseaniskerome (Nagtecium ossifragum) er bare registrertspar- Engrunnflatesum viste 17 m2/11afordelt på 15 furu og 2 furugadd. somt i fastmatterpå en av myreno Den midtredelen av myrenehar Representativstammedjameter er ca 30 cm, mens individer opp mykmattesamfunnmed bl.a. dystarr (Carex limosa) og sivblom mot 40 - 50 cm er mer sjeldent.Trehøyden er 12 m. Ogsåher er (Scheuchzeriapalustris). I laggsonener næringsforholdenerikere og det stubber,men langt færre enn i blåbærskogen.De gamle hog- vegetasjoneninneholder noe kravfullearter somtvebustarr (Carexcli- stenevar til delsdimensjonsawirkning konsentrert om de groveste oica), gulstarr (C flava), småsivaks (Eleocharisquingueflora), dver- trærne på de rikesteskogtypene. Der grupperav gamle trær fore- gjarnne (Selaginella se/aginoides)og bjønnbrodd (Tofieldiapusilla). kommer sammenmed yngre generasjonerhar bestandetstor al- dersspredningog karakterav uberørtnaturskog. Dette er srnåbled- Påbra drenert fastmark er det blåbærskog,særlig i lier på velutviklet ningsinnslagsom forekommerflere stederi området. De er et re- jordsmonn.Blåbærfuruskogen er stedvisoppblandet med bjørk el- sultat av at gamle hogsterhar etterlatt trær, enkeltviseller i grup- ler det kanvære en rein bjørkeskog.Det mesteklassifiseres som blå- per, og disserepresenterer nå overstandernesom setteret preg på bærskrubbærskogda skrubbær(Cornus suecica) betyr mye i typen. skogstruktureni dag. Manligeblåbærskogsarter forekommer, slik som linnea (Linnaeabo- realis), maiblom (Maianthemumbifolium), gaukesyre (Oxalisaceto- Moderne skogbruk har awirket en stor flate inn mot lokaliteten sella)og hårfivtle (Luzulapilosa)samt småbregnenefugletelg (Gym- øst. Det går en skogsverhelt til enden av flaten i sørøstkantenav nocarpium dryopteris) og hengeving (ThelypterisphegopterP). området Skogsdrifttruer sterkt det som er igjen av Fimreiteåsen. Bjønnkarn (Blechnumspicant) er karakteristisk,men sjeldeni dette Pået par nyhogdestubber ble det talt årringertil henholdsvis180 området. Blåbærskogenkan inneholde flere urter i rikere utfor- og 190 år. minger,noe som delser betingetav beitepåvirknjng.Gressene engkvein (AgrostiscapillarP), gulaks (Anthoxanthumodoratum)og finn- Konklusjon, verneverdi skjegg (Nardusstricta) erstatter en del av blåbærlyngensammen dette skogs-og myrområdethar mye gammelfuruskog blitt stå- med fiellmarikåpe (Alchemillaalpina), skogstorkenebb (Geranium ende igjen som resteretter eldre hogster.Læger finnes ikke, men sylvaticum), kranskonvall (Polygonatumverticillatum), legeveronika gadd sammenmed trær i ulike aldersguppergir området preg av (Veronicaofficinalis) og skogfiol (Viola riviniana). Buskermed gråor uberørt naturskog.Påvirkningsgraden er lavesti fattige skogtyper. står spredt på disserikere partione. Også einer (Juniperuscommu- Bådeskog- og myrtypenehar et svakt innlandspregettersom ose- nis) forekommer,men den spilleren beskjedenrolle i området. aniskeafter spilleren ubetydeligrolle. Dette isolerte området har en fin avgrensningunntatt mot øst der det ligger en stor hogstflate. Skogstruktur, påvirkning Dennereduserer vemeverdien vesentlig. Kraftlinien som krysserden Furuskogenbrytes ofte opp av myrer på flatene, og det er derfor nordligedelen av områdetnedsetter også helhetsinntrykket.Loka- tørre koller som har skog med sammenhengendekronedekning, liteten er vurdert som megetverneverdig,1**Ml. fortrinnsvisblåbærskog. En mer åpen skog av spredtståendetrær er typisk for fuktige partiersom mye av røsslyngblokkebærskogen representerer.Grensen mellom tresatt fastmark på kolleneog fuk- 4.20 Lokalitet 20 Lægdo tige myrer kan vare skarp. Fraet bestandmed tett bestokningble grunnflatenmålt til 30 mT/hafordelt på 22 furu, 5 bjørk, 1 rogn og Kommune:Aurland 2 gadd av bjørk. Mye smalstammetbjørk kommer i tillegg. Her er Kart M 711: 1416 IV, 13161 ingen læger,noe som går igjen i hele området Alderener 126 år UTM: LN 913 635 for en furu med stammediameter40 cm, men groveretrær oppnår Areal: 3.100 daa 60 cm, sjeldnereopp mot 90 cm. Trehøydener ca 16 m. En alder Befart dato: 18.07.90 på omkring 130 år er karakteristiskog representererhovedgenera- Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:79 sjonenover størstepartenav området. I en annenobservasjon var stammediameteren35 cm og alderen 142 år. Trærneer rettstam- Naturgrunnlag met, har noksåkorte greiner med spisseeller noe avrundetkrone. Lokalitetenligger Beitelen,det markerteneset der Nærøy- Bådeoptirnalfase og aldersfaseer representert fjorden løper sammenmed Aurlandsfjorden.Den utgjør en høyt- liggendedal ovenfor de ville og stupbrattebergveggene som skil- eldrefurubestander er skogenflersjiktet og med store alders-og ler den fra fjorden. Fjellsidenelangs Nærøybordengjzr her en dimensjonsforskjellerfra de grove,forholdsvis gamle trærne til de knekkved 6 -700 m o.h. og terrengetflater ut i den vide dalensom yngste odividene. De seruletrærne er overstandereetter tidligere har en megetfin naturlig avgrensningmot omkringuggendefjell. generasjoner,ofte mellom200 og 300 år, sjeldnereogså eldre trær Dalbunnener noksåflat og går gradvisover i liene som forbinder opp mot 400 år. Et individ med diameter45 cm var 250 år. Stub- den til høyfiellet. Det ligger flere små tjern I området, og mange bene viserrester av den gamle furuskogenog er sannsynligvefra bekkeri dette velavgrensedenedberfeltet samles til slutt i Sagelva. en hogstperioderundt slutten av forrige århundre.Stubbene kan væregjengrodde og lite synligeetter denneawirkningen som tro- Berggrunnener av kaledonskalder og tilhører lotundekket. Den ljg var omfattende.Også etterlatte tørnmerstokkerer observertpå bestårvesentljg av anortositter.Området har mye løsmasser,trolig bakken.På bedre boniteter er det i dag sværtlite gadd. mest bunnmorene.Flere steder, særlig ved Krossnesholten,ligger det små ryggermed ustabilgrus og finere materialei dagen. Selvom gamleoverstandere kan påtreffespå rikereblåbærmark, er de langt mer vanlig i fattig røsslyngblokkebærskog.Her finnes be- Den fjellnære beliggenheten gjør at området er snødekket til standersom har overvektav gamletrær og i tillegg spredtegadder. langt utover våren, og det tar tid før marken tørker opp. Dette

39 nina oppdragsrnelding 318 er forhold som medvirker til å gi vegetasjonen sin nordboreale Mange steder har det kommet opp bjørkeskog, gjerne med 3 - 4 m karakter. Røssiyngbiokkebærskog er av fieliskogtype der fiell- høye kratt, noe som hindrer gjenvekst avfuru vesentlig. Bjørkesko- krekling (Empetrum hermaphroditum) spiller en viktig rolle, gen kan inneholde gamle stubber som viser at furuskogen har vokst oftest sammen med røsslyng (Calluna vulgaris) og noe mindre her opprinnelig. Furuskogen dekket større arealer enn den gjør i av blokkebær (Vaccinium uliginosum). Rypebar (Arctostaphylos dag. Blandingskog med bjørk og furu er et generelt karaktertrekk alpinus) og greplyng (Lobeleuria procumbens) står spredt på de ved området. Det er for øvrig naturlig at høygiggende barskog er tørre løsmassene. Den tørre furuskogen har et visst innlands- oppblandet med bjørk, men menneskelig påvirkning spiller også preg. Dvergbjørk (Betula nana) er en viktg busk i forskjellige mye inn. I sørskråninger går furuskogen opp til 780 rn o.h. vegetasjonstyper, særlig de fuktige utformingene. Blålyng (Phyl- lodoce caerulea) forekommer bare lengst øverst i dalen, høyere Den nest siste hogsten kan ha skjedd omkring århundreskifte et- enn 800 m o.h. der den er ganske vanlig. Blåbær (Vaccinium tersom en del trær synes å ha en alder rundt 85 år. Stammediame- myrtillus) inngår i lyngvegetasjonen, men velutviklet blåbærskog teren for et representativt jndivid ble målt til 40 cm. Stubbene etter er mindre vanlig. Bestander med blåbærskog er best utviklet i denne awirkningen er til dels gjengrodde. Mye skog på lave boni- liene. Typiske blåbærskogsarter gjør lite av seg. Bregner fore- teter har fått stå igjen, og representerer seintvoksende, smalstam- kommer sparsomt, men litt hengeving (Thelypteris phegopteris) mete individer en glissen skog. En del bestander er rik på gadd, og sjeldnere bjønnkam (Blechnurn spicant) kan påtreffes. Rikere også disse av helst små dimensjoner. Hogstene har hovedsakelig skog med urter er ikke registrert, men spredt i lyngvegetasjonen tatt ut de største trærne. finnes litt skogstorkenebb (Geranium sylvaticum). Alt i alt representerer skogen trær i ulike aldersgrupper og dimen- Lyngvegetasjonen er mange steder oppbrutt av gress i senkningersjoner som varierer mye. Oftest mangler en hovedgenerasjon i bled- og f uktige drog. Dominantene er blåtoPP (Molinia caerulea), finn- nngsfaser som går igjen i området. Fravær av læger er med på å un- skjegg (Nardus stricta) og bjønnskjegg (Scirpus cespnosus). Klok- derbygge de sporene etter hogst som er omtalt foran. Navnet ''Sag- kelyng (Erica tetralix) og rome (Narthecium ossifragum) er framtre- elva'' indikerer også den tidligere utnyttelsen av tømmerressursene. dende på myrene, og de representerer oseaniske trekk ved kar- plantefloraen. i et av sigene står det litt heitorvmose (Sphagnum Konklusjon, verneverdi strictum). Noen fjellplanter er knyttet til bekkekanter og grunne Lokaliteten ligger naturlig og meget fint avgrenset mot høyfjell. Det bakkemyrer, slik som svarttopp (Bartsia aloina), bjønnbrodd (Totiel- er en furuskog sterkt oppblandet med bjørk, noe som bidrar til å gi dia pusilla), dvergjamne (Selaginella selaginoides) og fjelltistel (Saus- den sitt fjellpreg. Til tross for høy menneskelig aktivitet i området, surea alpina). Busker med sølwier (Salix glauca) er også karakteris- har denne skogen gamle, grove overstandere som representerer tisk flere steder. rester etter opprinnelig furuskog. Dette er det viktigste vernemoti- vet ved området Vegetasjonen har et nordborealt preg ved å inne- Det går kyr her, men beitepåvirkningen er langt mindre nå enn tid- holde en del fjellarter. Rikelig med løsmasser er et viktig grunnlag ligere da det var stetisdrift på seteren like nord for det avgrensede for de relativt gode vekstforholdene i dette høydelaget. I dag er det- området te isolerte området uegnet for drift av moderne skogbruk. Lokali- teten er vurderr som meget verneverdig, **. Skogstruktur, påvirkning Lokaliteten inneholder gammel furuskog som representerer restene etter en opprinnelig tregenerasjon som har stått her i flere hun- 4.21 Lokalitet 21 Djupedalen dreår. De står dels som enkelttrær og dels i mindre grupper. Som typiske overstandere skiller de seg klart fra den øvrige skogen medKommune: Aurland de meget grove trærne. Stamrnediametrer opp til 80 - 90 cm fore- Kart M 711: 1417 III kommer, men også individer på nærmere 100 cm er registrett UTM: LN 970 670 se trærne er i ferd med å gå i oppløsning, barken sprekker opp og Areal: 5.200 daa veden er delvis tørr. Dette gjør dem vanskelig å aldersbestemme. Befart dato: 20.07.90 Flere av dem har sannsynligvis en trehøyde på 9 m, men også indi-Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 80 vider opp til 14 m er registrert. De kortvokste trærne er tilpasset det fjelinære klimaet. En annen tilpasning er de korte greinene som re-Naturgrunnlag dusefer belastningen med tung sne, (en kontineneui foimi. Et tre Djupedalen ligger nedskåret et høyfjelisplatå som en sidedal på har en gammel brannlyr, men sporene etter skogbrann er svake, ogøstsiden av Audandsfjorden. Området strekker seg fra fjorden og brannen(e) er trolig fra lang tid tilbake. opp til ca 1000 ne o.h. Elven har skåret seg dypt ned i fiellmassivet og passerer flere fosser og gjel før den når sjøen. Over en avstand Den opprinnelige furuskogen har vært hogget, til dels ganske kraftigpå 5 km faller denne uregulerte elven (Kolarvassdraget) 900 m. Da- slik at overstanderne står spredt og ofte enkeltvise. Stubber med for-len gjør en dreining slik at elven renner mot nordvest øverst og mot skjellige grader av nedbrytning vitner om hogst i ulike perioder. De sørvest nederst der den munner ut i sjøen. Dette gjør at flere ulike yngste stubbene kan representere awirkning for ca 50 år siden, noeeksposisjoner er representert i dalsidene. Liene er relativt bratte, som korresponderer bra med en furugenerasjon av tilsvarende alder.særlig i nedre del langsmed fjorden. Under de bratteste fjellhamre- Men det er ikke alltid at furua har klartå regenerere. De beste foryng-ne har det gått ras, og skredbaner strekker seg nesten ned til elven. elsesforholdene for dette treslaget er de veldrenerte morenehaugeneDet er ellers bra med Msmasser i dalsidene, noe som kommer godt og tørre, relativt varme, siervendte lier der mineraljord er blottlagt. til syne der bekker har skåret seg ned i grusog finere materiale.Ter-

40 nina oppdragsrnelding318

rengeter lettestframkommelig i den øvre delender skogenhar en Stadigforekommer knerotjevnt sammenmed furuvintergrønn (15'- naturligfin overgangfil høyfiell. rola chlorantha). De tørre partienehar en tyrtebærskogsom er best utsrikleti nedre halvdelav dalen,omtrent opp til Øygarden(547 m Geologisktilhører denne delen av indre Sogn øvre flak av lotun- Her ligger en liten åpning i skogen omkring de gamle stmls- dekketstektoniske enheter. En berggrunnav anortosittgabbrogir husene.Marken er i sterk gjengroingetter at bruken har opphørt. Djupedalenet næringsriktgrunnlag for vegetasjoneoDette gjelder særligder det er forvitringsjordeller annet mineralholdigsubstrat. I området mellom stølenØygarden og husetved Galdenviser ve- getasjonentydelige spor etter kulturpåyirkningen,særlig langssti- Vegetasjon en og i skogenskantsoner. Dette er et vikfig skille mot den høyer- Djupedalener først og fremst en furuskogsdalmed blåbærskog eliggendedelen av dalen der skogsvegetasjonener svært lite kul- som dominerendevegetasjonstype. Den er representertmed for- turpåvirket.Typiske gjengroingsarter som einer (Juniperuscommu- skjellige utforminger etter herydelag,eksposisjon og fuktighet nis) og einstape (Pteridiumaqui finum) spiller en beskjedenrolle jordsmonnet.Øverst i daleninngår flere avfjellplantenesom er ka- Djupedalen.Her er generelt lite bregner utover spredte individer rakteristiskefor lavalpin heivegetasjon,f.eks. dvergbjørk (Betula med hengeving (Thelypterisphegopteris) i blåbærskrubbærskog.En nana), Gelebær (Arctostaphylosalpinus), greplyng (Loiseleuriapro- liten tue med bjønnkam (Blechnumspicant)er registrert770 m o.h. cumbens)og blalyng (Phyllodocecaerulea). Blåbær(Vaccinium myr- som et avfå oseanisketrekk ved skogsvegetasjonen.Av moserder- tfilus) er utbredt, men fjellkrekling (Empetrumherrnaphroditurn) imot finnes flere kystbundnearter på berg og blokker langsmed spillereogså en meget viktig rolle. Ellersforekommer stivstarr (Ca- fossene.De storemosemattene er best utviklet der drivendevann- rex bigelowr) og på fuktige steder mye finnskjegg (Nardusstricta) røyk gir konstant høy luftfuktighet. Herfinnes heimose (Anastrep- og blåtopp (Molinia caerulea). Gressenestår særlig i senkninger ta orcadensM, småstylte (Bazzaniatricrenata), storstylte (8. triloba- med langvarigsnødekke i den fjellnæreskogen. ta), pelssåtemose (Carnpylopusatrovirens), rødrnuslingmose (Mylia taylorir) og kystfagermose (Mnium hornum). den nordvendtedalsiden noe lenger nede spillerskrubbær (Cor- nus suecica) en betydningsfullrolle i det friske blåbærdekke.Blå- Noenfiellplanter kan som nevnt påtreffesi den etablerteskogsve- bærskrubbærskoger knyttet til dalensmidtre og øvre partier opp getasjonen,men mange finnes bare som pionerarterpå sand og til omtrent 770 m o.h. Blålyngpåtreffes også i dette nivået, men grus.Slikesteder erkeka rasmarki skredbanerunder de bratte mer sparsomtenn høyereoppe. Feltsjiktetinneholder ellers de van- partiene på dalenssørside. Her finnes arter som svartstarr (Carex lige blåbærskogsartenelinnea (Linnaeaborealis), gullris (Solidago atrata), rabbesiv (Juncustrifidus), aksfrytle (Luzulaspicata), fjellsyre virgaurea), maiblom (Maianthemurnbiforiurn), hårtrytle (Luzulapi- (0)0(rladrqyna), rødsildre (Saxifragaoppositiforra), fjellsmelle (Sfiene losa)og nikkevintergrønn (Orthiliasecunda). I tilleggfinnes litt krav- acaulis)og bjønnbrodd (Tofieldiapusfila). Langsbekkekanter på da- fulle arter helst lokalt på noe sigevannspåvirketmark, f.eks. slires- Nns nordsideer gulsildre (Saxifragaaizoides) megetvanlig og sees tarr (Carexvaginata), skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum), teie- stedvissammen med litt krayfullearter som myrtevier (Safix myrsi- bær (Rubussaxahrrs)og fiellfistel (Saussureaalpina). I bunnsjikteter nites), sveltull (Scirpushudsonianus) og fjelarestjerne (Thalictrurnal- bl.a. etasjehusmose (Hylocomiumsplendens), furumose (Pleurozi- pinum). um schreberh og storkransmose (Rhytidiadelphustriquetrus) ge, mensdet er lite torvmoser.Det siste indikerergod dreneringi Skogstruktur, påvikning den bratte dalsiden. Furuskogeni Djupedalenkan delesi forskjellige utviklingsstadier som gjenspeilerbåde variasjoner økologiskeforhold og skogshis- Olavsstake (Monesesuniflora)f orekommer spredtopp til et ganske tohen med en utnyttelseav tømmerressursenesom endresradikalt høsktnivå i denfriske blåbæskogen.Knerot (Goodyerarepens) stop- oppover dalen. Skogstrukturenbeskrives i det følgende etter en per ved 600 m at. og er vanlig lavere nede. Den representerer gradientfra fiorden i vest til høyfielletlengst i øst. overgangtil en tørrere blåbærskogmed flere typiskelavlandsarter som er knyttet til den vestvendte,fjordnære delen av dalen. På Nedersti den tørre varmedelen av dalen er det rettstammetfuru- berghyllerog i skrenterpåtreffes fjellplanter sammen med mer el- skog itett bestokning_Stammene er godt kvistetpå nedre halvdel ler mindre varmekjærearter. Her kan nevnesmjølbær (Arctostap- og oppnår høyderpå ca 25 m. Diameterener gjerne 30 -35 cm, hylos uva-urso, bergrørkvein (Calamagrostisepigeios), men ofte mindrefor undertryktetrær. Grunnflatesummener målt (Convallariamajalis), bergstarr (Carexrupestris), brudespore(Gym- til 37 m2/hafordelt på 36 furu og 1 bjørk.Litt lægerskyldes avgang nadetifiecogopsea;, markborqbær(Brzga.fa vegC8),bakketate (Gen- etter rotyerter det bratte terrenget med t dels ustabiljord. Noen tianellacampestns), flekkmure (PotentillacraMziO, rnyske (Galium trær har skadepå barkenved basisetter sternsprang.Her er stub- odoratum), hengeaks (Melicanutans), bergskrinneblom (Arabishir- ber som viserspor av tynningshogsteromlag 30 - 40 år siden. Det suta), bergmynte (Origanumvulgare) og lifiol (Violamontana). Opp er derfor lite gadd som skyldesavgang av de undertryktetrærne. til ca 200 m o.h. er det i furuskogennokså mye hasselog henge- Skogeni optimalfaseer noksåjevnaldret og to boreprøverviste 110 bjørk der feltsjiktet har et noe fragmentarisklågurtpreg. og 140 år. Skogennedenfor ca 300 m o.h. er antageliget resultat av gjenvekstfra sistedel av forrige århundreetter at fien langsmed Innslagetav lavlandsarterer markert ogsåpå nordsidenav Kolarel- fjorden var ganskesnau på den tiden. Men redusertutnyttelse og va der lieneligger varme og lune med en særligeksposisjoo Det er gode foryngelsesforholdi et varmt lokalklimahar gitt relativt rask mer tyttebær(Vacciniurn vitis-idaea)i skogen,men ogsåher domi- etableringav ny furuskog. nerer blåbær. Blåbærskogener tørrere i den sørvendtedalsiden sammenlignetmed den nordvendte,og mangler bl.a. skrubbær. Spor etter hogster er tydelig å se også videre oppover til Galden

41 mna oppSagarelterg 318

Figur 13 Urskogeni øvre del av Djupedalen (21) har trær som er over400 år Sot- merker oå gadder wser spor etter skogbrann. The virgin forest in upper oart of pedalen (21) contains trees which are more than 400 years old. Sornepine trunks are charred by fires. og Øygarden. Her er fetter med ungskog som bare er 34 år m2/hahadde 26 furu. 6 gadd av furu samt 5 lager. Over alt stk gamrnet De ligger i servendte her på begge sider av bekken forkftddegamle trær og grove gadder,som på avstandgir skogen Fjellsgrovi,og utgjør tette bestandersom vitner om meget god en grå farge Der levendetrar og død ved i alle nebrytrangsfaser gjenvekst etter hogst på begynnelsen av 1950-tallet Denne opptrer sammen, er urskogpreget meget markert Innenfor det avørkningen er etterfulgt av en brann som har begunstigetfor- øvre nivået av dalen står en opprinnefigfuruskog der hogst kan- yngelsen.Spor etter brannen seessom sotmerker både på gjen- skje aldri har forekommet. En forklaring på dette kan være van- værenderester av gadder og stubber i ungskogen,se figur 13. skeligefløtningforhold i dette vassdragetsom går hovedsakeligi Navnet *Brendeli' er en indikasjon på tidligere skogbrann(er). fosserog gjel. Sannsynligvishar det brent flere ganger ettersom brannsporene er tallrike oppover store deler av den sørvendtedatsiden Dette Øvre del av Djupedalen har en uberørt furuskog som er unik i er en vilcbgforskjell fra den nordeksponertesttlen der slike spor vestnorsksammenheng. Det er multg av furuskogerts lange hts- seeslangt sjeldnere. tone har grt treet en sakfrarntredende postsjon i dafen. Dersom menneskethadde utnyttet naturen her kraftigere med hogst og På dalens sørside vis-a-vis Øygarden har det som nevnt gått beifing, slik det er vanlig på Vestlandet, ville det vært mye mer jevnlige ras, og skredbanerutgjør en åpning i skogen på ca 300 løvskog her i dag. Den nordvendte dalsiden inneholder mer daa. Den er delvis tilgrodd med løvskog og kratt av bjørk og bjørk i furuskogen enn den servendte, noe som er naturlig gråor der substratet er noenlunde stabilt Denne rasmarkenpå under de mer humide forholdene der. Ved 720 m o.h. ble sørsiden og stølsområdet på nordsiden utgjør viktige skiller grunnflateummeni en blandingskogmalt til 21 m24hafordelt på ettersom skogstrukturen høyere oppe er av en annen karakter. 8 furu, 6 bjørk, 1 rogn og 6 gadd av furu. Her er i tillegg 5 Opp ul ¢ 700 m oft er det en middelsgammel furuskog som læger av bjørk og fum. Trehøydener 18 m. FuruskogenstooPer kan jevnføres med nivået lenger nede. Det ble boret et ved ca 800 m oM i den nordvendte siden, men går høyere på på 112 år et bestand med grunnflate på 30 m2fha fordelt på den sørvendte, til omtrent 850 m o.h., men enketttrær kan 29 furu og 1 bjørk. Litt læger skyldesrotvelt av furu. Trehøyden påtreffes lenger oppe. Øverst i dalen er skogen påvirket av er 16 - 18 m og stammediameteren45 cm. Overstandereer en seterdriftenved Kolaren, og grove stubber etter hogst kan sees viktig forskjell fra lenger nede i dalen, og disseøker i frekvens over det nivået som har furutrær i dag. oppover fien. Konklusion, vemeverdi Spor etter stubber er vanlig, men de utgjør ofte bare svakefor- Djupedalener et intakt datføre med en gradient fra fjord til høy- høyningerpå lyngvegetaspnen,og representererhogst fra meget fiell som gir skogen en naturlig fin avgrensrung.Furuskogen har lang tid tilbake. Det bhr færre stubber oppover i høydensamttclig uvanligstor variasjonsrikdomder ulike ekspostsjonerfanger opp som mengden av gadd og lager øker Mange trær er gamle og en rekke av de barskogtypenesom er karakteristiskfor Vestlan- delvistørre med grove dimensjoner.Noen alders/- og diametennål dets indre fiordstrøk. Floraener artsrik. I den nedre delen bærer viste340 år / 80 cm, 360 år/ 75 cm, 370 år/ 60 cm og 420 år/ 60 skogstrukturenpreg av aktiviteten etter eldre hogster, mens de cm. De største trærne har en diameter på godt over 100 cm. På øvre nivåene har vært langt mindre utnyttet. Over 700 meters høyerenivåer mangler skogenen herskendegenerasjon ettersom høydeer det stedvisgrov urskog av en karakter som det neppe alle aldersgrupperer representert i bledningsfasersom er meget finnes blsvarendeav i landsdelen.Dette gjør Djupedalentil det karakteristiskmellom 700 og 900 m ob. En grunnflatesumpå 32 nærmestperfekte typeområdet som fyller en rekke av de verne-

42 nina oppdtagsrnelcfing 318

Figur 14 Skogateigen (22) er det største av flere små naturlige granbestander i indre Sogn. Skogateigen (22) is the largest of several small natural spruce forests in inner Sogn. knteriene som er utredet for barskogplanen. Dette svært verne- Skogateigen ble fredet allerede i 1914 som Norges første skog- verdige området må derfor regnes blant de absolutt høyest prio- reservat, og en grundig beskrivelse er tidligere utført av Børset riterte lokalitetene på Vestlandet,***. (1979). Før dette er lokaliteten behandlet av bl.a. Gtersen (1884), Ve (1940) og Fægri (1950). På M 711 kart fra 1988 er naturreservatet angitt med for lite areal til å dekke hele granom- 4.22 Lokalitet 22 Skogateigen rådet, og inntegningen er gjort på feil rygg 1 km for langt sørl

Kommune: Luster Vegetasjon Kart M 711: 1417 lå Området hanen nokså tradisjonell granskogyegetasjon med feltsjikt UTM: MN 100 910 av blåbær, småbregner og en del urter. I småbregnetypen er både Areal: 50 daa fugletelg (Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (Thelypteris Befart dato: 17.08.90 phegopteris) karakteristiske sammen med spredte individer av saue- Lok. nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 86 telg (Oompterisexpansa)og skogburkne (Athyrium fillx-femina), Litt smørtelg (Thelypteris limbaspenna) kan påtreffesved en bekkekant Naturgrunnlag der for øvrig torvmosene grantorvmose (Sphagnum girgensohni) Skogateigen ligger på vestsiden av Lustrafjorden i den lange hen og spriketorvmose (5. squarrosum) er tynefallende. Småtegne- som fører opp til fjellet Store Haugmelen (1172 m ot.). Lokali- skogen er oftest oppblandet med blåbær (Vaccinium myrtillus) og teten tilhører en rygg som er avgrenset av de mektige bekkegje- de vanlige urtene som keks. maiblom (Maianthemurn bifoliurn), lene Lindetoi i nord og Stelsskreda i ser. Eksposisjonen er hoved- gaukesyre (Oxalis acetosella), perlevintergrznn (Pyrola rninor), nik- sakelig østlig, men mot kanten av gjelene har mindre partrer en kevintergrønn (Orthilia secunda) og linnea (Linnaea borealis). Noe sørlig og nordlig heining. mer kravfulle arter kan påtreffes spredt, slik som hengeaks (Melica nutans), skogfiol (Viola riviniana), srnåmarimjelle (Melampyrum syl- Geologisk tilhører området øvre flak av lotundekket bestående vaticum) og liljekonvall (Convallaria majalis). Lågurtskog er likevel av anortost og granodrontt Terrenget er bratt og her er løs- ikke skikkekg utviklet i området. masser med både rasmateriale og morene. lordsmonnet er for- holdvis stabilt, men skogen ligger utsatt til for sternsprang, se Her er også blåbærmark med færre bregner og der skrubbær (Cor- figur 14. nus suecica) kommer til som en viktig art. Blåbærskrubbærskog er

43 nina oppdragsmekfing318 karakteristisk i fjordlier på dette høydelaget omkring 6 - 700 m o.h. slik til at de unngikk brannen, kan arealet relativt raskt ha blitt ko- Øverst går granskogen dels over i fattig bjørkekratt med blåbær- lonisert av gran i et gunstig frøår kombinert med forbedret spirevil- skog av blåbærfiellkreklingtype. Her forekommer bl.a. røsslyng (Cal- kår etter hogst og brent mark (Børset 1979). luna vuloaris). fiellkreklina (Empetrum hermaphroditurn), snnyle (Deschampsia flexuosa), finnskjegg (Nardusstricta), blålyng (Phyllo- Muligheten for en utvidelse av det eksisterende granreservatet er doce caerulea)og blokkebær (Vaccinium uliginosum). Uke ovenfor vurdert. Høydelag og omkringfiggendetopografi gjør at dette bare granskogen er det også et relatvt rikt bestand av urter og gress kan være aktuelt nedover i læn. Det er en kort overgangssone med med et visst høgstaudepreg, slik som skogrørkvein (Calamagrostn gran og andre treslag i nivået 580 - 550 m ah., men lenger nede purpurea), turt (Cicerbita alpina), geitrams (Epitobium angustifola er det ikke registrert gran. Her dominerer en furuskog som er sted- um), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), setergråurt (Gnapha- vis mye oppblandet med osp og bjørk. Det er en høy, rettstammet lium notvegieum)og myskegras (Mbium effusum). og tett bestokket furuskog som vitner om god gjenvekst etter at fien sannsynligvis har vært kraftig awirket tidligere. En rekke stub- Skogstruktur, påvirkning ber viser dette sanandig som trærne ikke er særliggartile. Alders- Vertikalutbredelsen til den sammenhengende granskogen er anslåttmålingen på 134 år er representativ for de jevngamle trærne med til mellom 580 og 730 m o.h., mens nedre og øvre grense for en- en diameter på ca 45 cm. Dette er et vanlig skogbilde langs fjorde- keltstående trær er henholdsvis 550 og 820 m ofi. Det er en flersjik-ne i indre Sogn, hvilket betyr at en utvidelse av reservatet med ne- tet granskog med stor varrasjon i trehøydene. De største individenedenforliggende furuskog ikke kan prioriteres særligttøyt. er hele 40 m (Børset 1979), mens høyder på 30 - 35 m er mer vanlig for oversjiktet. Middelhøyden ligger lavere, omkring 23 - 24 m. Konklusjon, verneverdi Skogateigen er det største granområdet i indre Sogn, fredet allere- I et relaskop fra midtre del av skogen (640 m o.h.) ble grunnflaten de i 1914. Det er en kompakt granskog med trær i ulike alders- målt til 35 m2fha fordelt på 33 gran og 2 gadd. Her er i tillegg 13 grupper samt gadd og lager som gir skogen et opprinnelig preg. læger, hovedsakelig forårsaket av rotvelter i den bratte læn. Alde- Utviklingen har neppe pågått i mer enn et par hundre år, og det er ren er målt til 166 år for den eldre generasjonen. Stor aldersvaria- trolig første generasjon med gran som domjnerer i dag. Overgang- sjon og mye læger i ulike nedbrytningsstadier gir preg av lang skog-en mot tilstøtende skog er påfallende skarp til tross for god for- kontinuitet Starnmediameteren er 70 cm for det aldersbestemte yngelse innenfor reservatet Skogatergen harvært benyttet til forsk- treet som er blant de groveste i området. Dimensjoner på 50 cm erningsområde vedrørende granens historie på Vestlandet, og som mer representativt for skogen. Øverst i læn, fra 730 m o.h., ble al- en isolert forekomst bør reservatet ha stor verdi som genbank. Ver- deren målttil 144 år for et tre med diameter på 55 cm. neverdien er svært høy, ***.

Foryngelsen skjer helst i Nsåpninger forårsaket av rotvelter eller annen avgang Med oppløsning av tresjiktet. På slike steder er det ri- 4.23 Lokalitet 23 Kinsedal kelig med ungplanter. Bjørk tingår bare sparsornt i selve granskogen nå, men en del død ved vitner om en sterkere posisjon tidlige- Kommune: Luster re. I den oppannelige skogen har bjørk trolig spilt en viktig rolle, Kart M 711: 1417 1/11 men den er nå langt på vei utkonkurrert av granen. Bjørk er fram- UTM: MN 140 920 tredende i randområdet av granskogen. Areal: 4.100 daa Befart dato: 26.07.90 Granbestandel er påfallende godt avgrenset mot omkangstående Lok. nr. Reglonrapport for Vest-Norget 85 skog av bjørk (øverst), osp og furu (nederst). Det står enkelttrær av gran utenfor, men spredningen har gått langsomt, og lite tyder på Naturgrunnlag at granskogen er i ekspansjon i den etablerfe, tilstøtende skogen. Lokallteten ligger sør for Kinsedal i ytre del av Lustrafjorden. Den ut- Unge granplanter står i fien over granbestandet, men veksten går gjør bratte, vestvendte lier fra fjorden og opp til fjellheiene ved ca her seint pga beliggenheten. 900 m o.h. Fjordsiden gjør en knekk i dette nivået og flater ut slik at skoggrensen ermarkertog godt adskilt fra snautellet Det er særlig Børset (1979) har gitt en grundig beskrivelse av dette granbestan- nord området en kan følge lien sammenhengendevertikalt. Andre dets historie og de teorier som er framsatt til å forklare hvorfor en steder er terrenget meget tungt framkommefig. Jensagjelet repre- videre spredning har vært problematisk. Pollenanalyse viser at gransenterer en vill og utilgjengelig kløft dypt nedskåret i fieUrnassivet var etablert i distriktet for 4- 500 år siden, men en kan ikke var sik- med stupbratte vegger mot heiene som ligger ovenfor. Herfra går ker på at den var innenfor reservatets grenser før på midten av det ras, ag de ustabile løsmassene akkumuleres i nedre del av lien. 1700-tallet. Bestandsbildet i dag med aldersfordeling, mangel på Erosjonsutsdatte talusskrånjnger er viktig i hele området. Disse for- eldre granlager og fravær av hogstspor på gran vitner om en førsteårsaker erosjon som sliter på skog og vegetasjon. Her er dels grusog tregenerasjon. finere materiale, men også partler med grovere stein og blokker. Jor- da er veldrenert og blir meget tørr etter perioder med lite nedbør. Det kan ha tatt relativt lang tid fra det tidspunkt noen enkelttrær klarte å produseretrIstrekkelia med modent frø som kunne spire til Geologisk tilhører denne delen av Lustrafiorden lotundekkets øvre dagens bestand. En teori er at hogst og skogbrann har hjulpet den-flak som her består av anortositt. Berggrunnen er en viktig del av ne granetableringen. Det er funnet gamle furustubber etter hogst naturgrunnlaget, men de omtalte løsmassene har en større betyd- som inneholder sotmerker. Hvis eventuelle frøtrær av gran har ståttning for skogens utforming.

44 nina oppdragsmeldrng3t8.

Vegetasjon (Gnaphalium supinurn), svarttopp (Bartsia alpina) og fiellficil I det bratte terrenget har jorda liten evne til å holde på fuktighe- (Violabiflora). ten, særlig der løsmassenemangler de finere fraksjonene.Tytte- bærskog er utbredt og representererden klart vanligsteskogty- Skogstruktur, påvirkning pen. Feltsjikteter normalt lyngdorninert,særlig av tyttebær (Vac- De bratte liene dekkes av tett bestokket furuskog, men stedvis cinium vitis-idaea), men også rnjtalbær (Arrtostaphylosuva-urso brytes skogen opp av åpninger forårsaket av sterk erosjon. Det danner store og velutvikledebestander. I bunnsjikteter furumose er målt høye grunnflatesummerpå opptil 45 m2/ha fordelt på (Fleurozium schreben) og etasjehusmose (Hylocomium 44 furu og 1 hengebjørk. Her er i tillegg mye gadd og læger splendens) svært viktige. Dissedekker også skogbunnenpå ste- som representereravgang etter sterk grad av selytynning. En der der feltsjikt mangler.Tyttebærskog er en artsfattig type, men høy konkurransetrærne imellom har gitt langsom vekst og der- furuvintergrønn (Fyrola chlorantha) er karakteristiskog vanlig i for beskjednedimensjoner. Det observerte bestandet har trær området. Knerot (Goodyera repens) og skogjamne (Diphasium med en stammediameterpå 25 cm. Stammen er rett, ca 14 m complanatum) forekommer mer tilfeldig. Ikke sjelden inngår høy og godt kvistet på nedre halvdel. Selytynningeni skogen urter og gress i tyttebærskogen,slik som liljekonvall (Convallaria har vært så sterk at det kan ligge store mengder kvister og majalis), hengeaks (Melica nutans), brudespore (Gymnadenia nålestrøpå bakken, noe som i stor grad har påvirket vegetasjo- conopsea), rødflangre (Epipactl'satrorubens), teiebær (Rubus nen. Trærneer ensaldret,og av fire årringsprøverer det lite som saxatilis), skogfiol (Viola riviniana), bergrørkvein (Calarnagrostis skiller 104, 105, 107 og 115 år. Denne alderen går igjen over epigeios), markjordbær (Fragariavesca) og kattefot (Antennaria det mesteav området, med unntak av mer utilgjengeligepartier dioica). Disse artene kan forekomme enkeltvis blant lyngarter der overstandere forekommer sparsomt Eldre furutrær kan eller sjeldnerei bestandermed karakterav lågurtskog. også påtreffes på høyerenivåer rundt 800 m o.h., der et tre målt til 170 år. I skogens lysåpningerfinnes nisjer for arter som stiller krav til sommervarme.Slike steder forekommer der det er grunnlendt Furuskogentilhører en typisk optimalfase, og den homogene mark eller der det går ras hyppig nok til at skogen har vanskelig strukturen er karakteristisk.Ikke alle bestander like tett bestok- for å etablere seg. Eksemplerpå varmekjærearter er stavklokke ket. En observasjonpå 34 m2/ha er fordelt på 28 furu, 3 hen- (Campanulacervicaria), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte gebjørk, 2 osp og 1 gadd av furu. Også her er det mange døde (Origanumvulgare) og hvitbergknapp (Seclumalbum). På ustabil og undertrykte trær etter en utvikling i bestandet som har jord kan en også finne fjellplanter i skogen på et lavt nivå, sær- pågått i relativt kort tid. Noen individer har påbegynt en viss lig i fuktige bekkegjel. Noen eksemplerer fjelinøkleblom (Primu- utskillelseav større dimensjoner,men stammediametterover 30 la scandinavica), fiellsyre (Oxyria digyna), gulsildre (Saxifraga 40 cm er sjeldne. De tette furubestandeneinneholder spredte aizoides), fjellsmelle (Silene acaulis) og fjellficil (Viola biflora). trær med osp og hengebjørk som trives bra på det tørre sub- Bekkekløtter og ustabile, rasutsatte skråninger gir åpninger i stratet. Påhøyere nivåer kommer det til en del vanlig bjørk, sær- lyngvegetasjonensom er en viktig årsaktil den artsrikefloraen. lig over 600 m o.h., selv om rein furuskog finnes høyere enn dette. Noen steder står furutrærne heit opp mot høyfjellet, Mange steder kommer det inn flere lyngarter i tyttebærskogen, andre steder danner bjørk krattskog med skjevestammer forår- særlig fjellkrekling (Empetrum hertnaphroditum) og blåbær saket av betydeligsnøtrykk. (Vacciniummyrtillus), den siste på relativt fuktige partier. Her står blåbærfuruskogspredt, normalt med innslag av smyle (Des- Overalt i denne skogen seesstubber etter forrige tregenerasjon. champsia flexuosa), linnea (Linnaea borealis), hårfrytle (Luzula Dissehar en diameter på 50 - 60 cm, altsågrovere enn den sko- pilosa), nikkevintergrønn (Orthilla secunda) og gullris (Solidago gen som står her i dag. Ut i fra de nevnte aldersmålingenemå virgaurea). På høyere nivåer er dessuten blåbærskrubbærskog det har vært en kraftig awirkningsperiodepå slutten av forrige viktig. Dette er en friskere skog av bjørk eller furu. Forutenblå- århundre. Sannsynligvisble liene snauhogd på den tiden, men bær, fjellkrekling, blokkebær og skrubbær finnes litt småbreg- den tørre mineratiordahar gitt meget gunstige forhold for gjen- ner i denne. I overgangssonenmellom skog og snaufiell har vekst av ny furuskog. En meget god foryngelse viser igjen på lyngvegetasjonenet nordborealt preg med flere fiellarter som den tette skogen som preger dagens generasjon. Også spor MPebær (Arctostaphylosalpinus), dvergbjørk (Betulanana), gre- etter yngre hogster forekommer i nedre del nær sjøen. Disse plyng (Loiseleuriaprocumbens), bleikmyrklegg (Pedicularislap- representerertynning av skogen, foretatt for ca 30 år tilbake, ponica) og blålyng (Phyllodocecaerulea). Disseartene blir mer men har ikke påvirket dagens skogstruktur i nevneverdiggrad. vanlig i fjellheiene på høyerenivåer. Den rettstammeteog godt kvistedefuruskogen i dette området syneså være tørnmerskagav høy kvalitet, men en vanskeligtil- øvre del av skogsonenfinnes lokalt rikere partier med høgstau- gjengelighetreduserer konflikten med verneinteressene. deskog,fortrinnsvis med bjørk i tresaktet Karakteristiskearter er tyrihjelnn (Aconitum septentrionale), engsoleie (Ranunculus Konklusjon, verneverdi acris), hvitsoleie (R. platanifollus), skogrørkvein (Calarnagrostis Lokaliteten inneholder en gradient fra fjorden og opp til snau- purpurea), sølvbunke (Deschampsiacespitosa) og bringebær fiellet Liene er bratte og tungt framkommelig med rasutsatte (Rubusidaeus). Skogen her viser spor etter beite og tråkk, noe partier som har påvirket skog og vegetasjon.Furuskogen er ens- som skiller mot den lavereliggende,tørre furuskogen. Høgstau- aldret, drøy1100 år, og representererførste generasjonetter en deskog og vierkratt inneholder også fjellplanter, f.eks. fielltistel omfattende hogst på slutten av forrige århundre. Tett bestok- (Saussureaalpina), myrtevier (Salix myrsinites), dverggråurt ning vitner om gode forhold for foryngelseog gjenvekstpå den

45 nina oppdragsmeldng 318 tørre mineraljorda.Tyttebærskog er utbredt, og på Vestlandeter partier som er i gjengroing med løvskog og kratt av bjørk og det sjelden å se denne typen så velutvilket som her. Floraener gråor, har tidligere vært utnyttet til beite. Karakteristiskearter er artsrik med flere ukke utbredelsesgruppersom møtes. En rekke bringebær (Rubusidaeus) og skogstterneblorn (Stellaria nerno- fjellplanter er representert,men ogsåvarmekjære innsJag som er rum) sammenmed en del gress,særlig engkvein (Agrostis capil- typisk for de indre fjordstrøkeneforekommer. Lokalltetener yur- laris), gulaks (Anthozanthum odoratum), smyle (Deschampsia dert som meget verneverdig,**. flexuosa) og finnskjegg (Nardusstricta). Disse beitegresseneog andre antropokore arter inngår ofte i furuskogen, og vitner om bruk av skogenmed husdyrsom har slitt på vegetasjonen. 4.24 Lokalitet 24 Drægnismorki Beitepåvirkningenhar naturlig nok vært mest konsentrert om Kommune:luster den høyereliggendedelen og nær stølene. I dette nivået finnes Kart LA 711: 1417 I, 1418 II også blåbærskogav svakt nordboreal karakter. Her er furu, men UTM: MP 290 298 også mye bjørk i tresjiktet. Mye fjellkrekling (Empetrumherma- Areal: 3.600 daa phroditum) preger vegetasjonensammen med blåbær. Befart dato: 16.08.90 Lok. nr. i Regionrapportfor Vest-Norge:87 Den næringsholdige berggrunnen med fyllitt gjør Hen artsrik, selv om mange ikke er særlig typiske i furuskog. Her er en hlan- Naturgrunn lag ding med fiellplanter og varmekjære arter som er knyttet til Drægnismorkiligger ovenfor Fortuni Lusterkommune der den ut- Vestlandetsindre fjordstrek. Hertil kommer også østlige arter gjør en dalsidemellom ca 200 og 800 m o.h. Områdethar en sør- som heks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale) og myskemaure østlig eksposisjon,og i dette distriktet med liten åttnedbør og bra (Gailurntrifforurn). sommervarmeblir liene gansketørre. Terrengeter bratt og tungt tilgjengekg,og det er bare et par steder dalsidenkan følges sam- Skogstruktur, påvirkning menhengendeoppover. Den midtre delen har bratte berghamrer Dette er en skogrik li med mye produktiv furuskog. Påvirknings- meHom400 og 600 m o.h. Under disseer det til dels ustabilt ras- graden er stor i den nederstedelen, og det ligger en hogstflate materiale med grov blokkmark samt f1nereløsmasser og forvi- som når opp til snaut 300 m o.h. Denne er forbundet med en tringsjord. I nivået ovenfor disseberghamrene er det noe slakere vei oppover Hen til ovenfor Dragni. På hogstflaten har de for- skåninger.Her går det flere ryggerpå langsav dalsidensom trolig holdsvisferske stubbene en diameter på 35 - 40 cm. For fire av er små sidemorener. dem var alderen henholdsvis122, 133, 135 og 140 år. Dette er representativtfor dagensgenerasjon omtrent opp til midtre del Berggrunnenbestår av fyllitt, og i kombinasjonmed god dekning av Iæn. Optimalfasedominerer i en rettstarnmet og tett bestok- av løsmassergir dette gunstigenæringsforhold for vegetasjonen. ket skog der trehøydenofte når opp mot 25 m.

Vegetasjon En relaskopobservasjonved 380 m o.h. øst for Ruskeseteviste Vegetasjonsdekketer noksåusammenhengende der rasutsatteløs- grunnflatesumpå 43 m2/hafordelt på 38 furu, 1 hengebjørkog masserfører til stor erosjoni det bratte terrenget.På mer stabiljord 4 furugadd. Her er i fillegg 2 læger etter furu. En del mindre er blåbærfuruskogforholdsvis vanlig med de typiskeartene linnea gadd skyldesavgang etter selytynning i bestandet som er tett (Linnaeaborealis), håttrytle (Luzulapilosa), maiblom (Maianthe- bestokket. Trærne er forholdsvis grove med stammediametrer mum bifolium), gullris (Soildagovirgaurea), skogstjerne (Trientalis på 50 cm, sjeldnereopp mot 70 cm. Et furutre viste en alder på europaea).Mens blåbærskoger knyttet til litt dyperejord, fore- 215 år, altså noe eldre enn i liens nedre del. Det kommer også kommertyttebærskog på tørre, mer grunnlendtesteder. Det er en sværeospetrær som oppnår en størrelsetilsvarende de grove artsfattig type som er velutvadeti denne hien,og framstårsom ty- furutrærne i liens midtre partier. Her er det også stubber etter piskfor de indre, nedbørlattigefjordstrøkene på Vestlandet.Uttfu- hogst, trolig for ca 50 år tilbake. En enkelt tømmerstokk ligger gletelg (Gymnocarpiumdryopteris) inngårofte i lyngvegetasjonen, etterlatt på bakken og tilsvarerden sammehogsten. men småbregneskogfinnes bare i mindre bestander.Her er taggbregne (Polystichumlonchitis) sammen med urter og gresssom Det høyestenivået, dvs. ken som ligger ovenfor de bratte berg- hengeaks (Melicanutans), skogstorkenebb (Geraniumsylvaticum) hamrene,har furuskog med trær av svært grove dimensjoner.Et og teiebær (Rubussazatilis). Småpartier lågurtskoger karakteristisk ekstremt stort individ har en stammediameterpå 120 cm, men i blanding med lyngdominertvegetasjon. De mestartsrike bestan- mange trær er fra 80 til 100 cm. Skogen har et visst fjellpreg deneer knyltet til fuktige sig på laverenivåer. Her kan dissepåtref- med de kortvokste 12 - 14 høye trærne. Alderen er målt til 215 fes: gulstart(Carex flava), kornstarr(C. panicea), (Eriophorum år for et tre med 80 cm i diametrer og 140 år for et med diame- latifolium), ryllsiv(Juncus articulatus), jåblom (Parnassiapalustris), ter på 60 cm. De grove furutrærne er yngre enn forventet, men fjelltistel (Saussureaalpina), gulsildre (Saxifragaadoides), blåknapp samtidig gjenspeilerdette de gode vekstforholdene.Skogen til- (Succisapratensa)og myrsauløk (Triglochinpalustra). BlåtoPP(Mo- hører aldersfasepå dette nivået. finia caerulea) er også knyttet til dette samfunnet. Furutrærnestår enkeltvis eller i mindre grupper på de høyeste Vegetasjonener påvirket av beite, og det ble registrert en del nivåeneog når opp til ca 750 m o.h. På de veldrenerte ryggene spor etter sau. Beitepåvirkningenhar vært større tidligere da det med tørre løsmasser,som ligger nordøst for Liasete,står grove var drift på de tre stralenesom kgger spredt i området. Noen f urutrær i klynger. De fuktigere partiene imellom har løvskogog

46 nina oppdragsmelding318 kratt. Generelt er det mye bjørk i denne øvre delen av ilen. tergrønn (Pyrolaminor) og skogstjerne (Trientaliseuropaea). Enliten Gamlestubber i løvskogenviser at den grove furuskogendekket forekomst med olavsstake (Monesesuniflora) er også registrert. et større areal tidligere. Ryddingav skog ved stølenehar fjernet Bregnenefugletelg (Gymnocarpiumdryopteris) og hengeving (The- mye furuskog, og det har [ stedet kommet opp løvskog med lypteds phegopteris) finnesspredt. Småbregneskog dekker bare me- både bjetrkog gråor. Selvi tett furuskog inngår mye busker av get små arealerpå stedermed bjørk i tresjiktet.Skrubbær (Cornus gråor etter kulturpåvirkning. Også ved den nedlagte stølen Lia- suecica) forekommerjevnt, særligi bjørkeskogen.Gressarter spiller sete er det mye gråor og einer på den gjengroendemarken. lokalt en vittig rolle med gulaks (Anthoxanthumodoratum), sølv- bunke (Deschampsiacespitosa) og smyle (0. flexuosa). Disseindike- Det er registrert et mindre felt med gran ved ca 470 m o.h. i rer beite som er langt mindre utbredt i dag enn tidligere. Her er til nordlige del av lokaliteten, og denne er sannsynligvisplantet. dels rikelig med einer (Juniperuscommunis) som et tegn på gjen- Det er mye gråor i bekketterftensom fører ned mot YtrL Hen- groing. Andre arter som står spredt i blåbærvegetasjonen,repre- gebjørk går opp til 400 m o.h., mens alm er mer sjeldenog fin- sentererrester etter tidligerekulturpåvikning, særlig ryllik (Achillea nes på et lavereniva. milletalium). marttåpe ‘Alchemillavulgaris), harerug (Polygonumyi- wparum), engsoleie (Ranunculusacris) og legeveronika(Verontea Konklusjon, verneverdi Mer sjeldentopptrer relativtkravfulle stauder som er knyt- Lokalitetenhar en fin vertikalgradient gjennom de bratte liene. tet til rikereskog, slik som tyrihjelm (Aconitumseptentrionale), skog- Fraen nokså påvirket skog nederst endrer den karakteroppover storkenebb (Geraniumsybaticum) og fjelltistel (Saussureaalpina). i høyden og oppnår grovere dimensjoneri tett bestokning med høye grunnflatesummer.Det øverste nivået har sværefurutrær Fjellplanterinngår i området, noe som er forventet ut i fra om- som er blant de grovesteen finner på Vestlandeti dag. Disseer kringliggendehøyfjell. Disse artene er oftes knyttet til bekkekanter viktige for vurdering av verneverdien. En berggrunn av fyllitt og fuktige sig som er næringsrikevoksesteder på blottlagte løs- danner grunnlaget både for den grove skogen og for en artsrik masser.Noen karakteristiskearter her er svarttopp (Bartsiaalpina), flora. Sely om gamle stubber viser spor etter hogst over det fiellsyre (Oxyriadigyna), gulsildre (Saxifragaaizoides), sfiernesildre meste av området er dette likevel en skog med et opprinnelig (S.stellarts), fjellveronika(Veronica alpina). preg i den grad det kan forventes her hvor stølsdrift har satt sine tydelige spor både på skog og vegetasjon. Lokalitetener Et par fjellplantersom rypebær (Arctostaphylosalpinus) og dverg- vurdert som svært verneverdig,***. bjørk (Betula nana) inngår i fatfig røsslyngttokkebærfuruskog. Ogsåi dennefiellskoglypener fjellkrekling (Ernpetrumhermaphro- ditum) kvantitativt fiktig. Røsslyngttokkebærskogdekker fattige 4.25 Lokalitet 25 Berdalen partier,gjerne i myrkantermed glissenskog. Bestandermed mjøl- bær (Arctostaphylosuya-urshog tyttebær(Vaccinium yitis-idaea) er Kommune:Lærdal typiske på den utpreget tørre jordbunnen i sørskråningerpå vel- Kart M 711: 1417 drenertmorene. UTM: MN 194 783 Areal: 1700 daa Skogstruktur, påvirkning Befart dato: 23.07.90 Mye furuskoger sterkt oppblandetmed bjørk. Dette er naturligfor Lok. nr. i Regjonrapportfor Vest-Norge:82 høydelaget,og høyereoppe [ sonenfra 900 - 1000 m o.h. dekkes fjellsidenav sammenhengendebjørkeskog. Under dette nivået er Naturgrunnlag bjørkeskogensbetydning betinget av kulturpåvirkning og gjen- Berdalenligger nord for Lærdalsøyriog utgjør en del av Stedna- groing etter gamle hogster.Stubbene viser avvirkning i ulike perlo- marka. Den har en naturlig, fin avgrensning mot høyfiellet. der, den sistetrolig for 40 - 50 år siden.Rester etter den opprinne- Området utgjør her en botn ovenfor den bratte fjellsiden som lige furuskogenforekommer som gamle,svært grove trær. Enal- skiller Stednamarka fra fjorden, hovedsakeligmellom 800 og der på 410 år ble registrertfor et tre med stammediameterpå 80 900 m o.h. i sørvendte lier. Berdøla renner sentralt gjennom cm. Ellersfinnesflere individersom har diarnetrerfra 90 cm og opp området, og elven har skåret seg dypt ned i fiellmassivet. til 110 cm, ogsådisse med en alderomkring 400 år. Trehøydener ca 16 m, og dissekjempene har megetgrove greiner. Engrunnfla- Berggrunnenbestår av anortositt, kvartsdioritt og tonalitt. Den tesum på 18 m7/haer fordelt på 15 furu og 3 bjørk. Det er rom for dekkes av kasmasser,trolig mest morene. Små rygger med grus en del bjørk, særlig brkenej de gamle furubestandene.Flere av og finere materiale forekommer i liene. Bekker har skåret seg furutrærne har brannlyr og sotmerker ved basissom spor etter ned i kløfter der ustabiljord stadig raserut. skogbrann(er).Brann har hatt relativtlett for å inntreffe i dissesør- skråningeneunder tørre sesongerettersom årsnedbørener liten. Vegetasjon Disseoverstanderne står gjerneenkeltvis, men av og til i grupper Skogsvegetasjoneni Berdalen preges av lyngarterder røsslyng (Cal- som gir små elementermed urskog,se figur 15. Inntrykkav lang luna yulgaris), fjellkrekling (Empetrurnhermaphroditum) og blåbær skogkontinuitetframkonnmer best på stedermed en del gadd. Ge- (Vacciniummyrtillus) spiller en framtredenderolle. Blåbærskogen nerelter skogenfattig på læger. har et nordborealtpreg med spredt blålyng (Phyllodocecaerulea) i blanding med blåbær og fjellkrekling. Men også de vanlige blå- Det er store dimensjonsforskjellerpå de gamle, grove overstan- bærskogsarteneforekommer sliksom linnea (Linnaeaborealis), hår- derne og yngre tregenerasjoner.Et bestand i aldersfase har frytle (Luzulapilosa), nikkevintergrønn (Orthiliasecunda), perlevin- gjennomsrutrkgstammediameter på 35 - 40 cm og opp mot 55

47 nina oppdragsmelding 318

Figur 15 Rester etter opprinnelig furuskog sees av og til som svært grove enkelttrær som her i Berdalen (25). Sometimes remnants of a virgin pine forest occurs as gigantic single trees. cm som det groveste. Grunnflatesurnmen er 23 7/ham fordelt Naturgrunnlag på 21 furu og 2 bjørk. En alder på 190 år er karakteristisk. Dette Kvitingsmorki ligger på sørsiden av Årdalsfjorden der det under- er et jevnt gammelt bestand uten eldre overstandere. En tredje søkte området strekker seg fra fjorden og opp til høyhellet, en aldersgruppe, som preger området, er en yngre generasjon på sammenhengende høydegradient med skog over minst 900 m. 40 - 50 år. Et individ med stammediameter på 23 cm ble boret Fjel/ene omkring danner en naturlig, fin avgrensning og fanger til 42 år. Denne generasjonen har kommet opp etter siste hogst. opp et nedbørfelt med elver og små bekker som samles i Sagel- Området er utilgjengehg for moderne skogbruk. va. En regulering av kilden til elven har endret den naturlige dre- neringen. Sagelva har skåret seg dypt ned i fjellmassivet i den Konklusjon, verneverdi nedre delen der gjel og bratte bergskårer er karakteristisk. Gjelet Skogen I Berdalen representerer furuskog tilhørende flere for- slutter ved ca 600 m o.h. og går over i jevnere skråninger opp skjellige aldersgrupper. De gamle, meget grove trærne danner mot fjellet. Lokaliteten ligger hovedsakelig vendt mot nordvest. grunnlaget for at området vurderes som vemeverdig. Det er ver- ellfullt å sikre restene etter en opprinnelig, growokst furuskog I berggrunnen er det kvartsdioritt og tonalitt, og dekkes mange av denne type. Kombinasjonen gamle, grove dimensjoner og steder av løsmasser. Dette sees tydelig i bekkekløfter og gjel der spor etter brann kan her ved hjelp av dendrokronologi gi infor- ustabile masser raser ut. En grundig undersøkelse av furuskogen masjon om klimavariasjoner de siste 4 - 500 årenelokaliteteni Kvitingsmorki er tidligere foretatt av Abrahamsen & Sætthun er vurdert som meget verneverdig, (1988).

Vegetasjon 4.26 Lokalitet 26 Kvitingsmorki De bratte sør- og vestvendte skråningene i nedre del av området er utpreget tørre, til dels med rasutsatte skrenter. Erosjonen Kommune: Årdal vanskeliggjør etablering av sammenhengende vegetasjon, men Kart M 711: 14171] fragrnenter av tyttebærskog er karakteristisk. Både mjølbær UTM: MN 214 830 (Arctostaphylos uva-ursi) og tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) Areal: 13.000 daa opptrer rikelig. Her er også en del lav, og totalt bidrar flere furu- Befart dato: 22.07.90 skogtyper til å gi vegetasjonen et innlandspreg som er typisk for Lok, nr. i Regionrapport for Vest-Norge: 83 nedbørlattige strøk. Stedvis finnes urter og gress som hengeaks

48 ninaopperagsmelchng318

(Melica nutans), skogfita (Viola riviniana), bleikstarr (Carexpal- topp (Bartsiaalpina), tranestarr (Carexadelostoma), skogstorke- lescens), bergrørkvein (Calarnagrostisepigeios), teiebar (Rulaus nebb (Geranium sylvaticurn), fjebstel (Saussureaalpina), dver- saxatilis), legeveronjka (Veronica officinalis) og hvitmaure (Gali- gjarnne (Selaginellaselaginoides) og bjønnbrodd (Tofieldiapusil- um boreale). Litt olavsstake (Monesesuniflora) forekommer et la). Busker med vier finnes også i dette nivået, særlig søIWer par steder. Lågurtskogav denne type opptrer fragnnentariskog (Sarixglauca) og lappvier (5. lapponum). Høgstaudevegetasjon er knyffet til gjel nederst i vassdraget. er bare registrertsom små fragmenter i kantsonerav vassdraget. Relativtkravfulle urter, som f.eks. turt (Cicerbitaalpina), er sjeld- Blåbærskogfinnes jevnt og representert med forskjellige utfor- ne i området. minger. Sammenmed blåbær (Vacciniummyrtillus) forekommer litt tyffebær (V. vitis-idaea) og ofte mye fjellkrekling (Empetrum Floraen preges altså av nærheten fil fjellet med de forholdsvis hermaphroditum). Vanlige er ellers smyle (Deschampsia mange fjellplantene. Andre plantegeografiske elementer er flexuosa), storrnarirnjelle (Melampyrumpratense), linnea (Linna- svakt representert,og det synessom de klimatiskeforholdene er ea borealis), gullris (Sofidagovirgaurea) og skogstjerne (Trientalis ugunstigebåde for oseaniske,rastlige og arter som er varmekre- europaea). På nivåer opp til 600 m o.h. står knerot (Goodyera vende og filknyttet sørbergeneI indre fjordstrøk (se Skogen et repens) ganskerikelig, særlig i noe tørrere skog. aL 1985). En liten forekomst med rødmuslingmose (Mylia taylo- representereret svaktoseanisk innslag ved lokaliteten. Høyereoppe kommer det til mye skrubbær (Cornussuecica), og en blåbærskrubbærskogdekker en betydelig del av skogarealet Skogstruktur, påvirkning over 700 m o.h. Tresjiktet er oftest en blanding av bjørk og Furuskogeni dette skogrike området kan følges over en sam- furu. Her er stedvislitt bregner, særlig fugletelg (Glannocarpium menhengendegradient fra fjorden og opp på fjellet. I verne- dryopteris) og hengeving (Thelypteris phegopteris), sjeldnere sammenheng knytter det seg størst verdi til den øvre delen, sauetelg (Dryopterisexpansa). Dissebregnene forekommer van- men også de lavereaggendepartiene er av interessefor variasjo- ligvis sammen med blåbær, og en rein småbregneskoger min- nen og helheten. I den nordvendte Langedalengår furuskogen dre vanliff I det øverste nivået av skogsonenmed blåbærskog opp til 870 m o.h. Nordøst for stølsområdet ligger fjellsidene av blåbærffeRkreklingtypegår mengdenav blåbær filbake, mens vendt mot sørvestog her strekker enkeltståendefurutrær seg fjellkrekling øker. Her er i tillegg røsslyngog blokkebærsom vik- opp til ca 1000 m o.h., noe som kanskjeer Vestlandetshøyest- tige lyngarter, bra representert i en fjellskogtype av røsslyng- liggendefuruskog (Skogenet al. 1985). Fleresteder er furusko- blokkebærskog. Flere alpine arter gjenspeiler dette omådets gen pressetned på et laverenivå og når ikke høyereenn 700 m fjellnære beliggenhet og relativt østlige preg med dvergbjørk o.h. Dette må seesi sammenhengmed den tidligere bruken av (Betula nana), bleikmyrklegg (Pedicularislapponica) og blålyng området, filknyffet seteren,som ligger på 820 m o.h. Her er det (Phyllodocacaerulea). Ellerser rypebær (Arctostaphylosalpinus) fortsatt åpne marker, men de holder på å gro til med skog og og sjeldnere greplyng (Loiseleuriaprocumbens) tilstede i lyng- kratt, fortrinnsvis bjørk. Sør for stølen er det mye regenerert vegetasjonenpå dette nivået I senkrungererstattes lyngen av bjørkeskogsom har kommet opp etter tidligere hogst og beite. gressene finnskjegg (Nardus stricta) og blåtopp (Molina Ved Sagelvasutløp i fjorden ligger Kvitingsagi,hvilket antyder at caerulea), men flere av blåbærskogensarter forekommer. det fra gammelt av har vært en sterk utnyffelse av tømmerres- sursene,og stubber etter hogstene påtreffes de fleste steder. Røsslyngblokkebærskoger også representert i liene på lavere ruvaer,oftest som en artsfattig furuskog beståendeav grov røss- Hogsten har vært særlig kraftig i den nedre delen langsmed lyng. Den er bra representerti de nordvestvendteVårstølhauga- Sagelvaog tilstettendeskråninger. Tre aldersmålingerherfra viste ne. Ljenebrytes stedvisopp av flate partier med små myrer som 130, 133 og 136 år, noe som antyder kraftig awirkning fram til kan være tresatt med furu. Fururnyrskoginneholder ombrotrofe midten av forrige århundre. Et individ på 186 år ble registred tuestrukturer med torvull (Eriophorum vaginatum), hvitlyng ved ca 600 m o.h. og opp til dette nivået er det vanskeligå fin- (Andrornedapollfolia) og rnolte (Rubuschamaemorus), foruten ne eldre trær. En dominerende hovedgenerasjonpå rundt 130 røsslyng (Callunavulgaris) og fiellkrekling (Empetrumhermaoh- år går igjen i denne delen der optimalfase er karakteristisk. roditum). Her er mye vortetowmose (Sphagnumpaprilosum) i Dimensjonsutviklingenvarierer mye med de ulike vegetasjons- bunnskIstet. Den rninerotrofe delen har duskull (Eriophorum typene, men en stammediameterpå 35 - 40 cm er vanlig, sjeld- angustifolium), blåtopp (Molinia caerulea) og bjønnskjegg (Scir- nere opp mot 50 - 55 cm. Grunnlendtepartier har smalstarnme- pus cespitosus). De fuktigste partiene representereråpne, men te trær rundt 20 cm. Stammehøydenvarierer tilsvarendefra 8 - små myrflater i skogen. 10 m opp til drøyt 20 nnpå de beste bonitetene. En grunnflatesum på 35 m2//ta er fordelt på 32 furu, 1 bjørk og 2 furugadd. Fleresteder har bekker skåret seg ned i løsmasser,og på blott- Her er i tillegg 4 læger av furu og 1 bjørkelæger.Av og til inn- lagt grus etableresen pionervegetasjonmed fjellplanter, selv på går osp, til dels som grove trær ved elvekantender den danner lavere nivåer som er omgitt av tett skog. Karakteristiskearter skog sammenmed bjørk og furu. her er fjellkvein (Agrostis menensii), fjellmarikåpe (Alchemilla alpina), aksfrytle (Luzulaspicata), fjellsyre(Oxyria digyna)og gul- Furuskogenkan være sterkt oppblandet med bjørk, særlig i de sildre (Saxifragaaizoides). Også bekkekanter på høyere nivåer nordvendte liene fra Langedølaog øst til Sagelvamellom 600 inneholderflere uffer og fjellplanter, og disserepresenterer arts- og 800 m ah. Bjørkeinnslagether er et resultat av hogst og bei- rike habitater som er begunstiget av den mineralholdigemore- te: Bjørk har mange steder regenerert bedre enn furu etter at nejorda. Noen typiske her er sløke (Angelica sytvestris),svart- kulturpåvirkningen har opphørt. I bjørkeskogen kan gamle

49 nina oppdragsmeMing a I rester etter den tidligere furuskogen sees som grove stubber, som fører opp mot snaufjell der avgrensningen er trukket ved gjerne med en diameter på 50 - 60 cm. Stedvis er stubbene drøyt 1000 rn o.h. Fjellene omkring skogen grr den en natudig, gjengrodd med lyng, men sporene kan også være helt borte der fin avgrensning. Mot vest går grensen ut fil den markerte kan- kulturpåvirkningen har vært sterk og vart lenge nok. I bjørke- ten av Utladalen som har stupbratte dalsider her. Vettisfossen skog kan gamle furutrær forsatt sees som overstandere og har sitt utspring ved ca 650 m o.h, og representerer det laveste rester etter den mer opprinnelige skogen. nivået av området.

Gammel furuskog er representert på lokalitetens høyererliggen- Distriktet er en del av lotundekket med bergarter som i store de nivåer, dvs. fra 800 m ah, og oppover til nesten 1000 m o.h. trekk består av gabbro og beslektede typer av mer intermediær Også her er det spor etter hogst, men mye har fått stå igjen og karakter som jotun-noritt og mangentt. Over de flate partiene representerer en skog med lang konfinuitet. Det eldste treet av Vettismorki er berggrunnen dekket av glasifluviale sand- og som ble målt viste 455 år, og er et kraftig individ med grove grusaysetninger samt en del morene. oreiner oa starnmediameter på 65 cm. Trehøyden er 12 m. Mange slike gamle overstandere er representert, og der grupper Denne klassiske furuskogen i Vettismorki er tidligere grundig står sammen, danner de små urskogbestander. Her er mye undersøkt (Skar 1964). Arbeidet er benyttet som verdifull støtte gadd, men forholdsvis lite læger. De kraftigste overstanderne til beskrivelsen under, og bør leses for mer detaljer om blir over 80 cm i diameter (jf. Skogen et al 1985). Det er god bestandsutvikling og skogshistone. Floraen er tidligere under- foryngelse i disse bledningslukene, men noen steder er marken søkt av Odland (1981). grovblokket og vanskeliggjør utvikling av et sammenhengende kronedekke. Generelt er skogen lysåpen i dette ni.vået med klart Vegetasjon preg av fjellskog. De smale, rettstammete indivrdene med korte Områdets fjellnære beliggenhet gir skogsvegetasjonen et nord- greiner gir ungtrærne en kontinental form på den veldrenerte borealt preg. Blåbærskog er vanlig på fastmark i lier og skrå- morenejorda, ninger som har relativt bra drenering. Flere utforminger er representert, og stort sett forekommer de vanlige blåbærskogs- En må torvente at skogen på Kvitingsmorki er påvirket av luft- artene smyle (Deschampsia fienrosa), hårfrytle ifiuzula Prrosia), forurensning fra Årdal verk, men skogskader ble ikke observert i linnea (Linnaea bomalis), maibbm (Maianthemum bifolium), denne undersøkelsen. Abraharnsen og Sælthun (1988) nevner nikkevrntergrønn (Orthilla secunda), perlevintergrønn (Pyrola fluorskader på furu ved tregrensen lengst nord i Morki, mens minor), gullris (Solidago Yirgaurea) og skogstjerne (Trientalis synlige barskader ikke ble sett andre steder. Skogskader kan europaea). Skrubbær (Cornus suecica) er meget vanlig, og det derfor ikke brukes som argument for å nedsette verneverdien. er blåbærskrubbærskog som dekker de største arealene. Et lite bestand med bjønnkam (Blechnum spicant) forekommer blant Konklusjon, verneverdi blåbær og andre bregner som fugletelg (Gyrnnocarpium dryop- Kvitingsrnorki er en stor og skogrik lokalitet med variert f uru- teris) og hengerung (Thelypteris phetopteris). Skogburkne (Athy- skog som kan følges fra fjorden og opp på fjellet, nesten til rium filimfemina) og sauetelg (Dryopteris expansa) står mer 1000 m o.h. Dette er kanskje Vestlandets høyestliggende furu- spredt. Småbregneskog danner mindre bestander i en mosaikk skog. En lite påvirket furuskog med gamle trær har urskogpreg med blåbærskog. Her opptrer flere urter spredt, særlig skogstor- på høyere nivåer. Denne står i kontrast til den lavereliggende kenebb (Geranium sylvaticum), enghumleblom (Geum rivale), delen der ornfattende hogst har forekommet i alle fall fram til vendelrot (Valeriana sambucifolie). Mer urterik skog med de midten av forrige århundre. De yngste hogstene er trolig fra kri- nevnte artene forekommer også samt høgstauder og gress, gens dager. Flere eksposisjoner er representert med ulike skog- f.eks. rnyskegras (Milium effusum), skogrørkvein (Calamagrostis typer. Lokaliteten egner seg godt som typeonnråde for indre purpurea), hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), fjelltistel (Saus- fjordstrøk, og vurderes som svært verneverdig,***. surea alpina) og turt (Cicerbita alpina). Produktiv bjørkeskog av denne type finnes særlig i fen ovenfor stølene. Noe typisk lågurtskog ble ikke registrert, men Skar (1964) nevner en artsrik 4.27 Lokalitet 27 Vettismorki og kravfull vegetasjon fra nedre del av Fleskedalen med arter som markjordbær (Fragarra vesca), teiebær (Rubus saxatills), Kommune: Årdal konvall (Convallaria majalis), firblad (Paris quadrifolia) og skogfi- Kart M 711, 1517 IV ol (VMD rtviniana). UTM: MP 450 058 Areal: 9.600 daa I den fjellnære furu- og bjørkeskogen erstattes mye blåbærlyng Befart dato: 24.07.90 av fielikrekling (Empetrum hermaphroditum). Her er ganske mye Lok. nr. i Regionrapporr for Vest-Norge: 84 blålyng (Phyllodoce caeru/ea), mens bleikmyrklegg (Pedicu(aris lapponica) forekommer mer sjelden. Disse to artene gjenspeiler Naturgrunnlag også lokalitetens østlige beliggenhet. På fattigere og mer fuktig Vettismorki tilhører Utlavassdraget og er den østligste barskogs- mark er det røsslyngblokkebærskog, også denne av fiellskogity- lokaliteten i fyiket. Området danner et platå eller forsenkning pe. Her påtreffes dvergbjørk (Betula nana), røsslyng (Calluna vul- ved den vestlige delen av Morka-Koldedalen der denne vider garis), fiellkrekling (Ernpetrurn hermaphroditum) og blokkebær seg ut og elven greiner seg i flere bekker, myrer og små tjern. (Vaccinium ufiginosum)som de viktigste artene. Her er mye fuk- Fra det relativt flate partiet går området gradvis over i fjellsider tig mark som representerer overgang til myr. Myrvegetasjonen

50 nina oppdragsmelding 318 er dominert av fastmatter med arter som molte (Rubus chamae- drften og hardt beite har også holdt furuskogen tilbake. Derfor morus), rund soldogg (Drosera rotundifolia), sveltstarr (Carex har bjørk kommet opp, og dekker nå store arealer som tidligere pauciflora), frynsestarr (C. magellanica), slåttestarr (C nigra). var furuskog. De siste ti-årene har bjørkeskogen ekspandert Også fuktige partier i tilknytning til små tjern forekommer. Her ytterligere pga. redusert drift på støten. Bjørkeskogen innehol- finnes f.eks. myrhatt (Potentilla palustris), bukkeblad (Menyan- der gjerne grove stubber etter furu, ofte med diameter på 80 - thes trifoliata), dystarr (C limosa), flaskestarr (C rostrata). Myre- 90 cm. Gamle overstandere med furu kan også stå enkeltvis i ne dekker en stor del av de flate parftene i Vettismorki, men den tette bjørkeskogen. Furustubbene kan ha sotmerker etter som bakkemyrer strekker de seg også oppover i skråninger, til brann. Disse er imidlertid så sparsomme at det ikke kan ha gått dels av noe rikere karakter. Typiske arter på intermediare myrer noen omfattende brann gjennom hele Vettismorki. og fuktige sig er tranestarr (Carex adelostorna), tvebostarr (C dioica), gulstarr (C. flava), skavgras (Equisetum hyemale), blå- Bjørk danner skoggrensen mellom 950 - 1000 m o.h. Oppover i topp (Molinia caerulea), bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) og høyden tar bjørk over fuktige partier i liene, mens furu her står bjønnbrodd (Tofieldia pusilla). på tørrere mark. Øvre grense for furuskogen er i dag 850 m o.h., men den klimatiske grensen ligger høyere, trolig rundt 900 Både skogs- og myrvegetasjonen bærer stedvis preg av beite, m o.h. Den høyestliggende bjørkeskogen er lite berørt av sttfts- sely om dette er moderat nå sammenlignet med tidligere. Myre- driften fordi avstanden er såpass stor. Disse parftene av Vettis- ne har ofte jevn overflate og grunn tory som et tegn på slått. morki har også karakter av urskog (Skar 1964). Her er gressmarker med finnskjegg (Nardus stricta), gulaks (Anthoxanthurn odoratum), selybunke (Deschampsia cespitosa), Tre forekomster med gran står spredt i henholdsvis den nordli- fielltimotei (Phleum alpinum) og seterfrytle (Luzula frigida). Et ge, østlige og sørltge delen av Vettismorkt. De er Ikke nærmere langvarig snødekke spiller også en viss rolle for noen av disse undersøkt her da beskrivelse foreligger hos Skar (1964). Bestan- gressene der de opptrer i senkninger. dene er små og høyttiggende med smale kroner som gir en typisk fiellform. Formeringen skjer vegetativt ved senkerdannel- Skogstruktur, påvirkning se. Den eldste granen er ca 260 år (målt 1962). Et av grantrær- Furuskogen er forholdsvis spredt tresatt og har aldri noe sam- ne står i bjørkebeltet 940 m o.h. i Morka-Koldedalen og er det menhengende kronedekke. Dette skyldes delvis de mange høyestvoksende ayde tre forekomstene. Det finnes mange lig- rnyrene som danner åpninger både på flater og i skråninger. nende granbestander i indre Sogn, og på samme måte som i Trærne står ofte enkeltvis eller i mindre grupper, særlig på ryg- Vettismorki er de små og forholdsvis høytliggende. Sannsynligvis ger av veldrenerte løsmasser. Området har karakter av fjellskog har disse pionerforekomstene på Vestlandet spredt seg fra gran- med trehøyder som sjelden når over 15 m. Stammene kan bli skogene I fjellbygdene på den andre siden av vannskillet, meget grove, og det ble målt et individ med diameter på 1,2 m avstanden er ikke særlig stor. Irtt øst for stølen. Det skal vare regotrert et tre med diameter på over 1,7 m (Skar 1964). De svære furutrærne står spredt og vit- Skogen på Vettismorki er i dag sterkt påvirket av luftforurens- ner om restene etter en opprinnelig skog som kan følges i ning fra Årdal verk, en avstand på 11 km i rett linje fra stølen, se århundrer tilbake I tiden. Det eldste treet som ble målt, viste figur 16. Fluorrøyken følger Utladalen oppover og virker mest 340 år med stammediameter på 60 cm. Eldste obsevasjon hos inn på den delen av skogen som står ut mot brattkanten i vest. Skar (1964) er 500 år og diameter 70 crn. Han orntaler dette Dette er fordi Ulsanosi (1232 m o.h.) skjermer noe av området treet fra et ca 100 daa stort bestand uten stubberester. Her er slik at den østlige delen av Vettismorki mottar langt lavere kon- store mengder gadd I en struktur med forfallspreg. Dette viser sentrasjoner enn den vestlige. På kollene nord og sør for Vettis- et lite element av urskog, og det finnes flere slike, alltid små fossen er skogskadene særlig ille med en dødlighet av trær på forekomster i den sørlige delen av området opp til 80 % av grunnflaten. Furutrærne er meget sterkt ram- met og står igjen som lysegrå, barkløse individer. Den g/atte Furuskogen har altså små partier der hogst ikke har forekom- veden uten epifytter skiller dem fra gamle gadder i nedbtytning met. For øvrig er rester etter stubber meget vanlig selv om de etter naturlig avgang. Bjørkeskogen er langt mindre påvirket, ofte er gjengrodde og synes bare som forhøyninger i lyngvege- men symptomer med flekker på bladene kan sees. Sammenlig- tasjonen. Skogsdriften er konsentrert om to perioder. Den første net med beskrivelsen til Skar (1964) må det ha skjedd en drama- er fra 1704 - 1734 og da gikk det meste av virke til Årdal kop- tisk forverring av skogens tilstand på 25 år. Skogdøden på Vet- perverk som trengte stor mengder brensel til gruvedriften. Etter tismorki er i dag alarmerende, men reduserte utslipp av fluorr- en hvile på 120 år var det igjen tømmerhogst fra 1850 - 1890. I øyk gir håp om et bedre miljø i framtiden. Det vil imidlertid ta dette århundre er det bare benyttet virke til stølsdriften og generasjoner å reparere skadene hvis det i det hele lar seg gjøre. andre lokale behov. Det finnes altså en del trær som har over- levd begge disse awirkningsperiodene. I tillegg finnes det mye Konklusjon, verneverdi gadd og spredt læger i ulike nebrytningsstadier som viser sko- Vettismorki består av en glissen furuskog som er sterkt oppblan- gens lange kontinuitet. Foruten friskt tømmer ble det hogd det med bjørk. Løsrtreinnslaget er dels et resultat av gjengroing gadd til brensel når den var tett og god. etter gamle hogster og redusert stølsdrift, og dels naturlig fjellskog i dette høydelaget Det har ikke vært tømmerhogst av Etter hogstene har furuskogen hatt vanskelig for å regenererc I betydning i løpet av de siste 100 årene. Hogstene pågikk særlig dette høydelaget var gjenveksten særlig problematisk på midten i to adskilte perioder på henholdsvis 17- og 18-hundre-tallet av 1700-tallet da det inntraff en betydelig klimaforverring. Stmls- Skogen viser lang kontinuitet og er rik på gamle overstandere,

51 nina copckaggreichng 318

Figur 16 Vetosmorki (27) er en stor del av ruskogen skadet av lufrforurensning- er In Vettsrnorki (27)8 consderable part of the pne forest is damaged by arr pollution

og lokalt finnes små bestander uten stubber. Disse har et sørvest til Sørdalsvatn (270 m o.h.). Lokaliteten innbefatter et urskogpreg med mye gadd og læger i ulike nedbrytningsstarfier. lite sideavsnitt til hovedvassdraget gjennom dalen. Her er flere En rekke grove furutrær er representert i denne fiellskogen. vann, små tjern og bekker som er meget viktig for helheten og Vegetasjonen har nordboreale trekk, ofte med fjellplanter både vanasjonen i dette barskogområdet. skogen og på myrene. Vegetasjon Vertismorki er i dag en del av Utladalen landskapsvemområde, Blåbærskog er vanlig i de veldrenerte bene. Den inneholder sto- tidligere grundig beskrevet av Skar (1964). Skcgen er her under- re mengder bjønnkam (Blechnum sptcant), mens sauetelg (Dr)'- søkt særlig med hensyn til en sammenligning med andre verne- opterts expansa) star mer spredt. Smørtelg (Thelyptens limbo- verdige lokaliteter i distriktet. I en vurdering av verneverdien sperma) forekommer lokalt på noe fuktige steder. Typiske blå- går den alvorlige skogdøden som en negativ faktor. Etter en bærskogsarter som linnea (Linnaea borealis), gullris (Solidago helhetsbetraktning er området vurdert som meget verneverdig, virgaurea) og hå rhytle (Luzula pilosa) står spredt, og er ikke sær- ". lig vanlige. I bunnsjiktet opptrer kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) nokså jevnt. Denne artssamrnensetningen indikerer en blåbærskrubbærskog som er typisk for høydelaget i disthktet. 4.28 Lokalitet 28 Sordalen Sknibbær (Comus suecKa) ble ikke registrert, trolig fordi den var øsnet bort i skItten av oktober. Storfrytle (Luzula sylvanca) opp- Kommune: Bremanger trer påfallende jevnt i blåbærskogen, og er et oseanisk trekk KartM 711: 11181 samtidig som den indikerer noe rikere jordbunn. UTM: LP 110 585 Areal: 1.800 daa Her er skog av blåbærfjellkreklingtype, særlig på mer tørre og Befart dato: 26.10.91 fartige steder der skogbunnen er delvis dekket av blokker. Fjell- krekling (Ernpetrum herrnaphroditurn) kommer også inn på Naturgrunnlag morenehauger som helst utgjør små tørre parber i dalbunnen, Sørdalen ligger ved riksveien mellom Svelgen og kfoten, og gjerne der tresjiktet nneholder bjørk. Mange steder bænår lyng- grensen følger velen over ca 2 km i nordvest I øst strekker vegetasionen av en blanding med blåbær, fiebkrekling og røss- området seg inn til snaufjell og danner botner mot de bratte lyng. Einer ()un,perus comrnunis) spiller en beskjeden rolle, og fjellsidene. Brattkanter ligger vendt mot nordvest på forskjellige danner lave, til dels åpne kratt i et degenerasjonsstadium. Dette høydelag, mens østsiden av kollene har slakere skråninger. Det- tyder på liten grad av kulturpåvirkning. En typisk gjengroingsart te skyldes formasjonene til den devonske sandsleinen som pre- som einstape (Pteridium aqui finurn) mangler helt. ger fjellene i distriktet. Terrenget er følgelig lettest framkomme- Iig I nord-sadig retning Berggrunnen er nænngsfartig med gol- Røsslyngblokkebærskog er bra representert og dekker nordskrå- de fiell på høye revåer. Lavere nede er naturgrunnlaget nkere ninger, særlig i den sørøstlige delen. En fuktskcgtype med røsstyng med Iøsrnasser i senkninge, hovedsakelig morene som dekker (Calluna vtl aris)og blokkebær (Vaccinium uliginosum) inneholder en stor del av dalbunnen. Flere steder er det grov blokkmark betydelige mengder blåtopp (Molinia caerulea), kystbjønnskjegg (Sorpus gennanicus), klokkelyng (Erica tetralix)og rome (Nartheo- Fra det høyeste nivåel i nordøst (480 m o.h.) faller området mot um ossifragum). Lokalt finnes litt heisiv (Juncus sguarrosus). mens

52 nina appdrogsmelding 318

rypebær (Arctostaphylosalpinus)og fjelljamne (Diphasium alpinurn) en skogshistorisk årsak bak. Sannsynligvis er dette skog som har kommer innr den øvre delen, særlig over 400 m o.h. der en glissenregenerert etter hogst i siste del av forrige århundre. Mot nord furuskog går gradvis over i fjellhei. Heigråmose (Racomitriurn la- området er det vanskelig å finne trær som er eldre enn 130 årt nuginosum) er viktig i bunnsjiktet. En kystskogtype av røsslyng- og stubber etter hogstene sees hyppiø men de er ofte helt eller blokkebærskog er også representert i de nordvendte Irene. Den in-delvis gjengrodde. Bjørkeskog i liene er trolig også et resultat av neholder levermoser som praktdraugmose (Anastrophyllum donia- den tidligere hogsten der furu har hatt vansker med foryngel- num), heimose (Anastrepta orcadensis), småstylte (Bazzania tricre- sen, muligens pga. beite. I nord er mye av skogen blandingsbe- nata), storstylte (5) trilobata) og rødmuslingmose (Mylia taylorib. stander med bjørk og furu, særlig i de østvestvendte liene oven- Mosene står oftest på tuer og blokker, sjeldent i selve skogbunnen.for Brandevatn. Oseaniske rnoser er meget godt representert i bergufsene nedenfor Dollsen, med bl.a. disse aftene: gullhårmose (Breutella choso- Bjørk er vanlig også der skogen er mindre påvirket av gamle coma), pelssåtemose (Campylopus atrovirens), fleintrå (Dicranodon- hogster, dvs i rnidtre og sørlige del av lokaliteten. Dette skyldes aum denudatum), stripefoldmose (Diplophyllum albicans), grann- furuskogens generelt åpne struktur med spredt tresetting og krek (Lepidozia pearuonfi) og prakthrebladmose (Scapania ornitho- mange kantsoner mot myrer, bekker og tjern. Et bestand med podioides)- osp inngår i hen mellom de to sørligste vannene. Den grove blokkmarken har betydning for at mye furuskog mangler sluttet Lier med bjørkeskog er jevnt over mer artsrike enn furuskogen. Dekronedekning. De mer eller mindre frittstående trærne har inneholder mye bregner, særlig skogburkne (Athyrium fifix-fernina), utviklet vide kroner med kraftige greiner Stammehøyden er ofte hengeving (Thelvpteris phegopteris)og smørtelg. Bjørkeskogen har 12 - 14 m, sjeldent over 15 m. også flere urter og gress sammenlignet med furuskogen, stedvis høgstaudevegetasjon med sløke (Angelica sylvestris), skogrørkvein Overgangen fra furuskog til fjellhei går I sør via spredtstående (Calamagrostis purpurea), hvitbladtistel (Cirsium helenioides), mjø- tregrupper med ung furu. Furuskogen har her vært i spredning durt (Filipendula ulmaria), enghumleblom (Geurn rivale) og fjelltis- oppover mot fiellet etter hvert som beite har avtatt. Navnet tel (Saussurea alpina). Dette gjelder særlig langs bekkekanter og an- Brandevatn tyder på at skogstrukturen kan være delvis influert dre steder med horyt grunnvann. Kraftfled Iappvier (Safix lappo- av brann. Det er ikke registrert spor, og en eventueii brann må num) er også karakteristisk her. Små partier med rikmyr forekom- figge langt tilbake i tiden. Topografien samt myrer og vassdrag mer i fuktige sig der grunn torv dekker finere løsmasser Myrene gjør at en brann vanskelig kan ha spredt seg over et større areal. har ofte jevn overflate og bærer preg av eldre Håtter med mye bjønnskjegg (Scirpus cespitosus) og blåtopp (Molinia caerulea). Konklusjon, verneverdi Myrvegetasjonen er for det mest rik og bidrar til å øke artsmang- I da/føret mellom Ålfoten og Svelgen står rester etter den gamle foldet med føks svarttopp (Barlsia alpina), gulstarr (Carex flava), opprinnelige furuskogen fortsatt intakt. Dette distriktet har der- skavgras (Equisetum hyemale), dvergjamne (Selaginella selaginoi- for skog med langt framskredne suksesjonsstadier som er sjeld- des) og bjønnbrodd (Tofieldia pusilla), ne på Vestlandet i dag. I Sørdalen ligger skogen lett tilgjengelig, noe som gjør den velegnet som ekskursjonsrnål. Dette er blant Skogstruktur, påvirkning de mest urskognære furuskogene en kan finne såpass langt vest En aammel furuskog med trær i aldersgruppen 250-300 år er me- i Norge. Sørdalen er noe fattigere og har derfor skog med min- get godt representert. I tillegg finnes senile overstandere med kjer-dre dimensjoner enn Pyttane. Et humid klima gir velegnete habi- neråte som trolig er mer enn 400 år Tre boreprøver fra eldre trær tater for oseaniske moser der flere er sjeldne i landsmålestokk. spredt i området viste 256, 280 og 390 år. Disse representerer denLokaliteten er vurdert som svært verneverdig, ***. herskende generasjonen i mange bestander. Et høyt innhold av gadd gir preg av lang skogkontinuitet. Her er bestander uten stubber som indikerer at hogst kanskje aldri har forekommet innenfor noen små arealer. De gamle furutrærne har jevnt over stammediametrer på 60 - 70 cm, men på bedre jordbunn står det også grovere trær som er opp til 90 cm.

I et relaskop sentralt i området ble grunnflatesurnmen målt til 22 mdfna fordetc på 1Z furu, 4 bjørk og 6 gadd av hennoldsvis 5 futu og 1 bjørk. Ider er i tillegg 2 læger av bjørk. Skogen har generelt furulæger, men på små urskognære partier seesstokker i ulike nedbrytningsstadier. Bestandet tilhører en bledningsfase med flere forskjellige aldersgrupper uten en dominerende generasjon. De eldste trærne er mellom 3-400 år. Ved siden av de gamle trærne er også en yngre aldersguppe i overkant av 100 år bra representert Et av dem ble bestemt fil 114 år med en diameter på 50 cm. Også helt unge furuftær forekommer og vitner om bra foryngelse på den veldrenerte morenejorda.

Aldersgruppen 100 - 130 år er såpass utbredt av det må Irgge

53 nina appdragsmelding 318

5 Sammendrag 6 Summary

Arbeidet med en landsplan for vern av barskog er motivert ut Work on a national Plan for conserving natural coniferousforests is fra samfunnsbehov som det ikke knytter seg direkte økonornis- motivated by several important public interests which are not ke interesser tiL Barskog er en viktig del av vår naturaw, og rectly connected to commercial utilization of the resource. Conife- hovedaraumenter for å frede noe av den er: å ha referanseorn- rous forests represent a considerable part of our natural heritage. råder til forskning, opprettholde genbanker for stedegne trær, The main arguments for their protection are: bevare arter som er avhengig av gammel eller lite påvirket skog, tilrettelegge for forskning, undervisning, rekreasjon og friluftsliv. To have reference areas for scientific research; to maintain genetic Verneplanen skal fange opp mest mulig av variasjonsbredden i resources of indigenous spruce and pine; to protect endangered barskognaturen, og for å oppnå dette må de framtidige reserva- species reguiring largerly undisturbed conditions; and to provide tene ligge fordelt over en så stor del av landet som mulig. the fadlities for education, recreation and other kinds of outdoor life One of the main goals is to maintain the natural variability wit- Vanligvis er grad av urørthet det viktigste vernekriteriet som er hin the coniferous forests, and to achieve this, one has to make lagt til grunn. Det er tatt sikte på at noen av områdene skal sure that the protected areas are spread throughout the country. være store med en god naturlig avgrensninff Skogstruktur, vegetasion og flora er vurdert, og helhetsinntrykket er avgjøren- The length of continuity in the forest with a range from virgin con- de når lokalitetene sammenlignes og prioriteres. Det er ikke lagt ditions to old trees is usually the most important conservation spesielt vekt på å finne artsrike skoger fordi dette er ivaretatt i terion. Some of the sites should cover a large area, preferably with en egen verneplan for kalkfuruskog. a border onto natural features such as mountains, lakes and sho- res. Forest structure, vegetation-types and flora are assessed, and Undersøkelsesområdet spenner over en betydelig klimagradient in order to evaluate the sites for different conservational values, the fra det oseaniske og hurnide i vest til det relativt kontinentale og overall impression is decisive. A national conservation plan for ba- tørre i zst. Skogtypenes fordeling på lokalitetene etter denne siphilous pine forests already exists, and therefore nothing particu- gradienten er vist i tabell 1. I den geografiske fordelingen av lar have been done to find such rich forests on basic bedrocks. barskogornrådene er både kystsonen og indre fjordstrøk av Sogn bra representert, mens midtre fjordstrøk er best dekket av The investigated area includes a considerable gradient from an oce- omMdene som Jgger Nordfiord (figur 7). anic and hurffd cimate in the western parts to a siighty continen- Floraen områdene har et markert innstag av oseaniske arter I tal and dry climate in the east. Distribution of different coniferous kystdistriktet, mens fjellplanter og noen østlige arter inngår i forest types along this gradient is shown in table 1. The distributi- fjordstrøkene. Sarnletabellen med alle karplantene inneholder on of the investigated sites illustrates that the coastal district and 356 arter (vedlegg 1). the inner heads of the Sognefjord are well represented, while the middle district of the county is mainly covered by the sites in Nord- Ved siden av klimagradienten har en variert berggrunn og topo- fjord (figure 7). graft stor betydning for de mange habitatene en finner. i fff Ikets harskoger. Indre Sogn er det eneste stedet i landet barskogen Several oceanic speces are very comrnon throughout the coastal kan følges sammenhengende etter en vertikalgradient fra fjor- district, while the number of both alpine and eastern species incre- den og opp mot fjellet til over 900 m off. Et par lokaliteter ases towards the inner part of the fiords. The total number of vas- indre fiordstrek har furuskog som er blant det mest uberørte en cular plants is 356 (enclosure 1). kan finne på Vestlandet i dag. Gammel skog med over 400 år gamle trær er også registrert i humide strøk nokså nær kysten. The climatic gradient as well the bedrock and the topography which show a great variation through the county is of importance Furuskog dominerer på alle de undersøkte lokalitetene unntatt according to a number of different habitats in the coniferousforest. Skogateigen i Luster som er en isolert granforekomst. Også det Inner Sogn have sites with continuous pine forest from the fjord østligste området, Vettismorki inneholder enkelttrær med natur- shore up to 900 m a.s.l. A couple of the inner fjord sites at higher lig gran. I mange av de øvrige lokalitetene er det plantet gran- levels are arnong the most virgin pine forests of western Norway. skog. Virgin forests with some 400 years old trees also occurs scattered in the humid coastal districts. Totalarealet for de 28 lokalitetene er 107 km2, anslått til 2,1 % av fylkets produktive skogareal. De er rangert etter en tredelt Pine forest dominates every investigated site except Skogateigen, skala der 11 områder har nasjonalt eller regionalt svært høy ver- Luster which is an isolated occurrence of spruce. The most eastern neverdi (***), tilsammen 57 km2. Av disse er det tre store lokali- area, Vettismorki also contains some single trees of spruce. In many teter som hver har et areal på over 10 km2, det største 13 km2. areas the natural forests have been replaced by planted spruce. Her er 5 områder med meget hey verneverdi ("* og I*'(")1), tilsammen 49 km2, det største 9,6 km2. Bare to områder på totalt The total area of the 28 sites investigated is 107 km2, correspon- 1 km2 er vurdert som lokalt verneverdig (*). ding around to 2.1 % of the productiveforest area in Sogn og Fjor- dane. i they are ranked accottfing to a three graded scale, 11 areas are of national or regional conservation value (***) with a total area of 57 km2 including three large sites each larger than 10 km2; 15 sites areof lesser regional conservation value ("* and [n(*)»covering 49 km2, and with the single largest area of 9.6 krff; and 2 sites have been assigned local conservation value (*) covering 1 km2.

54 nina oppdragsmeldrng 318 7 Litteratur

Abraharnsen A. og Sæthun, S. 1988. KvBingsmorki, registrering og vurdering av eit furuskogområde i indre Sogn. - Hovedfags- oppgave ved Norges landbrukshøgskole, 955. Bjørndalen, J.E. og Brandrud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. - Direktoratet for naturforvaltn, Trondhhejm. Rapport, 10-1989: 1-148. Børset, A. 1979. Inventering av skogreservater på statens grunn. - Institutt for naturforvaltn, NLH. NF-rapp. 3/79: 1-451. Det norske meteorologiske institutt, 1981. Normal årsnedbør (1931-60) i millimeter. - Kart I 1: 2 millioner. Det norske meteorologiske instautt, 1982. Temperaturnormaler (1931-60). - 81Indern Stenst, 13s. Direktoratet for naturforvaltning 1988. Forslag til retningslinjer for barskogvern. Økologisk grunnlag og vurdering av konsekvenser. - DN rapport. 3: 1-96. Fremstad, E. og Skogen, A. 1975. Hovedtrekk av skog og myrye- getasjon på SvanøyjSunnfjord. - Bot. inst. Univ. i Bergen. Sten- sil, upubl. 135. Fremstad, E. og Elven, R. 1987. Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - Økoforsk utredning 1987: 1. Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I., Halvorsen, R. og Skogen, A. 1984. Norske navn på moser. - Polarflokken 8: 1-59. Fægri, K. 1950. Omkring granens innvandring i Vest-Norge. - Na- turen 7: 226-239. Fødand, E.J. 1979. Nedbørens høydeavhengighet. - Klima 2: 3-24. GIøersen, HAT. 1884. Vestlands-Granen og dens Indvandrings- Veje. - Norske ForsTforen. Aarb. 1884. Kra.: 41-135. Hagem,0. 1917. Furuens og granens frøsætning i Norge. - Medd. fra Vestlandets forstlige forsøksstation, 2: 1-188. Kielland-Lund, 1. 1981. Die Waldgesellschaften SO-Norsvegens. - Phytocoenologia 9: 53-250. Korsmo, H. 1987. Status over vernet barskog i Norge. - Økoforsk utredning 1987-5: 1-41, Korsmo, H. og Svalastog, D. 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 217: 1-100. Kvale,A. 1980. Fjellgrunnen. - Schei, N., red. Bygd og by Norge, Sogn og Fjordane, Oslo. s. 76-96. Lid, J. 1985. Norsk, svensk og finsk flora• - Det Norske Samlaget, Oslo, 837s. Moe, B., Korsmo, H. og Svalastog, D. 1992. Verneplan for barskog. Regionrapport for Vest-Norge. - NINA Utredning 31: 1-114. Odland, A. 1981. Botaniske undersøkingar I Utla-vassdraget. - Bo- tanak Mstitutt, Univ. i Bergen. Rapport 14: 1-52. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. og Roberts, D. 1984. Berggunns- kart over Norge, M 1: 1 million. - Norges geologiske undersø- kelse. Skar, Ø. 1964. Vettismorki. Monografi over et skogområde. - Meld. Norges;andbrukshøgskole. 43,47:1-60. Skogen, A., Berge, 1. og Meyer, 0.Ø 1985. Vegetasjon og flora i re- guleringsområdene for Nyset-Steggje kraft. - Botanisk institutt, Uniy. i Bergen. Rapport 40: 1-64. Tornter, S.M. 1991. Landsskogtakseringen 1990. Sogn og Fjorda- ne. - Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Rapport, 112s. Ve, 5. 1940. Skog og treslag i Indre Sogn frå Lærdal til FilIefjell. Med ei utgreiding um gran t Sogn. - Medd. fra Vestlandets forstlige forseksstasjon. 23: 1-224.

55 81118800188988181din9 318

Vedlegg 1

Floralister (karplanter) fra de undersøkte barskoglokalitetene Floralisats (vascular plants) from the investigatedfites.

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Achillea millefolium Aconitum septentrionale Agrostiscanina x x x x x x x . A. cap.tlaris x x x x x x x x x x x x A. mertensii Ajuga pyrarnidahs x . . x . Alchemilla alpina x x x x x x x x x x x x A. vulgariscoll. x x x x x x . Allium ursinum . x x x Alnus glutinosa x x x x A. incana x x x x x Alopecuruspratensis Andromeda polifolia x x . x x . x x x Anernonenemorosa x x > x x . x x x . x Angelicaarchangelica A. sylvestris i . x x x ... x x .. x x Antennaria dioica Anthoxanthurn odoratum x x x x x x x x x x x Anthriscussylvestris Arabis hfisuta Arctostaphylosalpinus x x x x x x x x x x x A. uva-ursi x x x xxx x , x x x , Aspleniumadiantum-nigrum A. septentnonale x A. trichomanes x x x x x A. vigde x x x . . x Athynum distentifoFium x x . A. filix-femina x x x . x x x x x x x x . Bartsiaalpina x x x x x Betulanana x B. pendula B. pubescens x x x x x x x x x x x x x Blechnumspicant x x x > x x x x x x x x Botrychiumlunaria Calarnagrostisepigeios C. purpurea x x Callitrichehamulata x Calluna vulgaris x x x > x x x x x x x x x Campanulacervicaria C. rotfind(folia . x x y x x x x X x x x x Cardamineflexuosa . x Carexadelostoma x x . C atrata x x . C. bigelowii x x. x . C. binervis x x x x x x x x x x x C. brunnescens C. canescens C. capillaris C. digitata x C. dioica . . x x . x x . x . C. echinata x x x x x x x x x x x x x

56 nina oppdragsmelding 318

14 15 16 17 78 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

x x x x x x x . ryllik x x x x tyrihjelm x hundekvein x x x x x x . x x x x . x . x engkvein • . x . x . . x fiellkvein . x . x x x . x . x x . . jonsokkoll x x x x x x x x x x x x x x x fieårnarikåpe vankmarkåpe ramsæk svartor x x x x x x x x x x x x x x gråor . x engreverumpe x x x x x x x x x x x x x hvitlyng x x hvityers x . kvann • x . x . . x x x x x x x x sløke • x x x x x x x . . kattefot x x x x x x x x x x x x x x . gulaks x • . hundekjeks . x bergskrinneblom x x . x x x . x . x x • x rypebær x x x i x x j . rnjelbær

• blankburkne , - olavsskjegg x x svartburkne x grønnburkne • X X . . . fjellburkne x x x x x x x x x x x . x x x skogburkne x x . x • x x x x svarttopp x . x . x x x • x • x x x • dvergbjørk x • x x hengebjørk x x x x x x x x x x x x x yanlig bjørk x x x x x x x x •. x - • . xxx bjønnkam x . marinøkker . . . . x . . x x x x x . bergrørkvein x x x x x x x x x . x x x x skogrørkvein krovasshår x x x x x x x X X x X X x X X røsslyng x stavklokke x x x x x i . x x x x x x x x blåklokke

• skogkarse x . x . x x x • tranestarr x • x • svartstarr x x . x x x stivstarr heistarr . x x • x x seterstarr ,,• ..x. . x . . x x x gråstarr • x x x . . . hårstarr x x x . . . • . fingerstarr . x x x x . x x x x . tvebostarr x x x x x x x . • . x x x x x stjernestarr

57 Lokalitet I 2 3 4

C. flava C. hostiana x C. lasiocarpa x C. limosa C. livida C. magellanica x C. sYgra x x x x C. norvegica C. oederi . . C. ovalis C pallescens . . x C. panXea x x x x C. pauciflora x x x C. pilulifera x x x C. pulicaris . x . x C. rostrata . x x . C. rupestris C. saxatile C. turnidicarpa . . x x C. vaginata . . Carduus crispus Carum carvi Cassiope hypnorcles Centaurea racea Cerastium fontanum x x Chrysosplenium alternifoliurn Crcerbita alpina x x Circaea alpina x Cirsiurn heleniordes x x x x C.palustre x .. x i x x x x x x C. vulgare Conoloodiurn rnajus x Convarlaba mariafs x x x x x x x orallorhiza trifida omus suecica x x x x x x x x x x x x orylus avellana x x x . . . . x x x x . . otoneaster integerrimus epis paludosa x x x x x x ryptogramma crispa ystoptens fragrlis x x x x x x actylis glornerata actylorhiza fuchsii macurata x x x > x x x x x x x x x anthonia decumbens x x > x x x x x x . x eschampsia cespitosa > x x . . . X X X X X X flexuosa x x x g x x x x x x x x x gitalis purpurea H x x x x x phasium alpinum cornplanatum osera anglica x . x . x x . interrnedra x x x x x ...... rotundiforia x x x g X X X X X X X X x ryopteris carthusiana x x . cfdatata x . expansa x x g x x x x x . fillx-rnas g x x x x x x x eochans palustris x x

nina oppdragsmelding 318

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

E. quinqueflora x Empetrum Spp. x x x x x x x x x x x x x Epilobium angustifolium x x x x x x E. collinum x E. hornemannd E. lacgtiorpm E. montanum x x x E. palustre x Epipactis atrorubens Equisetum fluviatile x x x x x x E. hyernale E. pratense E. sylvaticurn x x x x x x x x x x Erica cinerea > . . E. tetralix x x x > x x x x x x x x x Eriophorum angustifolium x x x x x x x x x x x x x E. latifoliurn x . x x x x E. vaginaturn x x x x x x x x x x x Euphrasia spp. x x x x x . x x . x E. frigida Festuca ovina F. pratensis F. rubra . x x x x x . F. vivipara . x x > x x . x x x x x . Filipendula ulmaria x x x x x Fragaria vesca x , x i x x x x Frangula alnus Galeopsis bifida Galiurn aparine G. boreale G. odoratum x x G. palustre G. saxatile x x x x x G. triflorum G. uliginosum x , x .. i , G. verum Gentianella carnpestris Geraniurn robertianum ,.....x ...... , .. . G. sylvaticurn x x x x x Geum rivale x x x x x G- urbanum Gnaphaliurn norvegicum G. supinum G. sylvaticum Goodyera repens x x x x Gymnadenia conopsea Gymnocarpium dryopteris x x x x x x x x x x x x x Hamrnarbyd paludosa x . Heradeurn sibiricum Hieracium spp. x H. murorurn x x H. pilosella H. urnbedaturn x Hippuris vulgaris Holcus lanatus x x x x 1-1_ mollis x x x

60 riala oppdragsmelding 318

14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

x . . . x . . småsivaks x x x x x x x x x x x x x x x krelding x x x . x x . . x x geitrams • x x bergmjeeke • x x seterrnjølke x . x x . hvitmjølke • x x x x . x krattmjølke x . . myrmjølke • ...... :..•.• .. . .. - x -x elvesnelle x rødflangre x x skavgras x • engsnelle x x x x x x x x x skogsnelle • purpurlyng x x . . x x klokkelyng x x x x x x x x . x . x x x x duskull • . x . x • x . . bretull x x x x x x x x . . . x x x torvull x x x x x x . x . x x . x . . øyentrøst x . . x . fjelløyentrøst • x x x x sauesvingel • x engsvingel x . x • . . x x x x x x . rødsvingel x . x • x . x . x . x • x geitsvingel x . x . . . x . x x . x mjødurt x x x x x x x x x rnarkjordbær • x trollhegg x x x x vrangdå • x Idengernaure x i x x x x • hvitmaure x nnyske • x x . x ... . myrrnaure x x x x x kystrnaure x rnyskemaure x x sumpmaure • x • gulmaure x • bakkesøte x . x x . . . stankstorkenebb x x x x x x x x x x x x x x skogstorkenebb x x • x . x x x enghumleblorn x x . . kratthumleblom x . . x setergråurt x dverggråurt x skoggraurt x x . x . x x . • knerot x . . brudespore x x x x x x x x x x xxx x x fugletelg.. myggblorn x sibirbjønnkjeks • • • x sveve x x x .H . x x . x x x • . skogsveve

• ..• .. x . x . hårsveve

• • • x • ....skjerrnsvevej . " " x hesterurnpe • englodnegras x . . x x krattiodnegras

61 29

alefiunx wnue6uo 2[11,5EW siquxo x x x x ege eaeydwAN enun[ leudeN x x x x x x x x x < x x x wribe.upso tunpaluxeN x x x x x x x x x x x x • epuis enpeN x . . wruoiewaxe lunmAidouAyx] i x . x x x x a[e6 enui(eq suequinunp 'p‘i s!suame suoso/SA • x x pjaintu s!ieuAlxj eueluD,t upuove ejoixun sasaumi x x x x x x x x x x x x x eeinJaeu eilx!mxj exuale4 e6uuyaoi in Lunsnlle unexiAi x x x x • x x x x x eleilow; saLguettuexu x x x x x x x x sueinu eugaA x x WrID!WAIÅS 'A x x x x x x x x x x x x x asueue.d wne!dweiev‘i . . x x x Lunnopq wnwaLgue!einj . . x • x - - x x umuenep i . x x x ' x x x x x x x x WrItIlltalU8 uinpodcrki • x • . x • elepunw epipodoneu x x x x x x x x x x x x x enueniAs i • . elep!ds i . x x x x x x x x x x x x esold i x x x x x x x elolp1Inw -1 x epi6x4 '1 . . . . • x x x x eisabuon einzni . • • • x sruerniwon. smon . . x . x x x x x x x tunuawApuad eianiuon • x x suaqwnuaid eunainsion • x x x x euueuniop epqm • x x • x • euepJon elelsn X X X X X X X X X X Pieeioq eaeuun . sue6Inn eueun em6Inn wnwequuennan x sHeuumune uopoluoau x snueluow snutxuel • (x) • enppep XIJE1 spueme euneux x x x x x x x x x x x x x eunwwou smadrunr • • enPleil •F x x x x x x x x x x x x x enscuienbs •F . • x x x x x smnopI4 r x • x x x x x x x x x x snsnlla 'f X X X X X X X X X X X X X smaiewolbuo) f • X )( X X X X X X X X X X snsocenq 'f x x x X X X X X X X smelnpum snuunf X • X X X X X luneoynbe xell x el.enipei sueo(pocIÅR • x x x x x nuosenx uexpeldounuetH • x x x x x x x x Lunitp[nd •H x x x x x x x • • tunuempeu, uutuadAH x x x x x x x x x x x x ofielas e!z.lactrel snindni snInu.mH

01 6 8 L 9 5 t le l !Ie)101

?LE5ulpiews6e.ipdcla eu!ti

nina oppdragsmelding 318

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Orthilia secunda . x . x . x x x x x Oxalis acetosella x x x x x x x x x x x x x Oxycoccus microcarpus . x x x Oxyria digyna x Pahs quadrifolia Parnassia palustris Pedicularis lapponica P. palustris x P. sylvatica x x x Phleum alpinunn Phyliodoce caerulea Picea spp. (x) (x) (x) (x) Pimpinella saxifraga . Pinguicula vulgaris . x x x x x x x x . x x Pinus sylvestris x x x x x x x x x x x x x Plantago lanceolata x x x P. major Platanthera bifolia Poa annua P. glauca x x x P. nemoralis x P. pratensis P. trivialis Polygala serpyllifolia x x x x x x x x . x P. vulgaris . . . Polygonatum verticillatum . x . . . x . . x . x . Polygonurn viviparurn ...... x x x . x x . Polypodium vulgare x x x x x x x x x x . x . Polystichum braunii x . x P. lonchitis x x x Populus tremula x x x x x x x x . . x Potamogeton natans x x . P. polygonifolius x x x x . Potentilla crantzii . . P. erecta x x x x x x x x x x x x x P. palustris . Primula scandinavica . P. vulgaris . . x x . . . x x Prunella vulgads . x . x . x x x . Prunus padus x Pteridium aquilinum x x x x x x x x x x x Pyrola chlorantha P. rnedia . . x . . . . . R rninor . x x . x x . x x x x x QUerC115 spp. x . . x . x Ranunculus acns x . x x x x x x R. flammula . . . x x x x R. platanifolius . . . x R. repens . . i x . . R. reptans x Rhinanthus rninor x x Rhynchospora alha x x i .. x x x X R. fusca x . x Roegneria canina . Rosa spp. . x x x x . x x . Rubus chamaemorus x . . x . . x . x x x R. idaeus x x . .

64 nina oppdragsmelding 318

14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

.X X X )( X X . x x x x x x x x nikkevintergrønn x x x x x x x x x x . x x x gaukesyre x x • . x x x . småtranebær • • x x x x x x x fjellsyre firblad ...... j x . x . jåblorn x x bleikmyrklegg vartig myrklegg x x kystmyrklegg . x x x x x . fjelltirtotei x x x x . x x x blålyng (x) (x) (x) . . x . (x) . . x gran x ,, .. gjeldkarve x x x x x x x x x x x x x x x tettegras x x x x x x x x x x x x x x x furu srnalkjennpe • . . x . . x . • grodad • . . x . vanlig nattfiol

• • x x • x • tunrapp . x . • . x . blårapp x x x x . . lundrapp x x • x x x engrapp x • • • .x .. markrapp .heiblafjør •

• • x x storblåfjør x x • x kranskonvall x x • x x x x • x x x x x harerug x x x x x x x x sisselrot junkerbregne x x • taggbregne x x x x x x x x x x x x osp vanlig tjønnaks kysttjønnaks . x • x . • x . flekkmure x x x x x x x x x x x x x x x tepperot x x x x myrhatt x • fjdlnøkleblom kusymre . . . x x x . x . x x . • . . blåkoll . . . x x . x x . x . . hegg x x x x x x x x x • • . einstape x • x furuvintergrønn x x • klokkevintergrønn x x x x x x x x x x x x x x perlevintergrønn eik x x x x % x x x x x x x x x engsoleje graftesoleie x x hotsoleje x x x x x x . krypsoleie evjesdeie x x x småengkall x hvitmyrak brunmyrak x x x . . • • hundekveke . • x • x • nype x x x x x x x x x • molte x x x x • x x x x . x x bringebær

55 nina oPPdraysInelding 318

Lokalitet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

R. saxatifs Rumex acetosa R. acetoseHa R. longifolius sagEna procumbens Safx aunta S. caprea S. glauca S. hastata S. herbacea S. lanata S. laPPonum 5. myrsinites 5. Ohylicifoba S. repens Sanicula europaea Saussurea alpina Sagf raga aizonies S. cotyledon 5. r;Natis 5. oPPositifolia 5. stellaris x Scheuchzeria palustris . . x x x ScOpus cespitosus . x x . x x . . x x x 5. CeSpitosuS ssp. germanicus x x x x x x x x x x .x x x x S. budsononus Sedurn album 5. anglicum S. annuum 5. rosea Selaginella selaginoides Silene acaugs 5. dioica 5. rupestris s. vulgaris solidago virgaurea x x x x x x x x x x x x sorbus aucuoana x x x x x x x x x x x x x 5. hybrida x x SParganium angustfoOum x x x x S. minimum Stellada calycantha 5. graminea S. ktroPo5a S. media 5. nemorurn sucdsa pratensis x x x x x x x x x x x x TaTaXaCulTi sp. • x X . X X X X X Thalictrum alpinum X Thdyptelts .ffnbosperrna X X X x X X X x X X X X T. phegopteris X X )( X X X x x X X X X hEle cordata X Tofieldia pusilla • X x X X Trientalis europaea X X X X x X X X X X x x x Trifolium pratense T. repens Triglochin palustris Untus glabra

nina oppdragsmeloing 318

Lokalitet I 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Urtica dmica Utricularia minor x U. vulgaris x Vacciniurn rnyrtillus x x x x x x x x x x x x x V. uligrnosurn . . . x x x x x x x x x x V. vitis-idaea x x x x x x x x x x x x x Valeriana sambucifolia . . x x x x x x x x x Veronica alpina V. chamaedrys . . . . V. officinalXte X X X t t t t t Xt : : V. serpyllifolia Vicia cracca V. sepium xx x X ...... V. sylvatica Viola biflora V. canina ....x...... x x V. rnontana V. palustris V. riviniana t.: : : : V. tricolor Woodsia ilyensis

68 nina Oppdragsmekling318

69 nina oppdragsrnelding 318 Vedlegg 2 Kartutsnitt over de undersøktebarskogslokalitetene. Map sectionsshowing the investigatedsites.

Dt.‘ "n3.• ,V at\.‘ !i1J) t^t-' Ro vcd1,/ Ra,,nam era dholmeine Sywigs. a‘i• nese, , ° - / /". s - - , „

2 k m -i-Te

I. Navdalsbotn,Gulen, Sogn og Fjordane- sone 1 Kart M711 17

70 — nina oppdragsrnelding318

93 3 R 914 85 86 871"

)N- k ...`1)„lek ,

\k,

„ 41k sasor. -oo ' Blottelinescil —2.(k r I 12 Skorp hik Iffiaktlp.ACASO kfl

.A(‘ I

5g,”" t k ‘. Åre torakers "les :(,VJ

be7 olmekk 1.eall‘ jelle

tak

2 km

2. Engevik, Solund, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M7 1117111

3. Krakksdellet, Solund, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711: 1117111

71 nina oppdragsrSding 318

2 yaSidy egl S'ya b 421.9

an bb,J4 •

ii4et 7 IS 17 • itunN ' "4 $14)24,,k - 9%(r. • 0 (L22 ‘Ik"Tts/-2;kkv -krk/ / 21 r)

IbRb.LP-'aabb \ \ b-1‘ t$,\jb"A I

, 2 k m 14Q•ij

4. Skogadalen, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711 18

9 9 IV '312_ • ji,9th ifitnese Nba.%05,2" 76

ktks ° 27 ogpy„„24

259Å ert_Lb La rLyna

( = / 9 -‘.&\ /.3 "„ ' th: 5..Aust't

rk .; 7.. . . t/na4 , ., , - r - . I (1.i2299 ---'2=-29/-.-.2") • , 2 . / 2 < , N ' ‘,2---21-9-9 æ 92 92995. . • Sla et 3 . • 2-9 .2.,_•29 .' 2 ‘A.2,m. i ,ly c -; I -9I ) r I L-J, / cieLe) b_lb: Orn:

12 9 L.- /-1- / + >R , 2 m 9 24 ° 19.990.999 Klubben 2 o Kl 991,929alt C- 1 - D Xf 19920,;1la •• 7 1 2 k m 2 i B r CE19d hilin d, 2 929 Ø ask eret

5. KvalstadfjeIlet, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711: 1117 VIV

72 ninacppdragsmeleing318

a \:,eT1wrk‘j:Inn-j/(2‘ j\tj45, \:sjjj„s

ef = a >ttna

frf r‘k 16 ' ' ;agee

( lh r e rv

1 2 km eljesto a

6. Seljestokken, Flora, Sogn og Fjordane -sone 1 Kart M711 1118111

,i 7/'/ALt";-: "2,f, 1,„,:,t)),`'')4,7' fl ,-:?-YNn_//, ‘. /17( 4,) ??A; A/f. >hil. 1%), ,ulddik. ,r(, , P ,*(y/ il'..' ,. I '. — ‘,. — -,Lf., », ry -wi li c(;ffilf''/,' ?) ')1 '1: \''-- efik j ntea,) J ret )Pf ' fil --A,A,,J°n ,,,,,:do,dd,, ) 1,/-nd, f:1,;5`, ),;11[•licr'. J, d C,11/74/77h 2 ,'/ 41, c Y'i.(:<-y-fif77,4 /1 r-) --T-%:n;:u.. tinilj \ (4 », jd 7'9' _)) ...)*@ \ --\, ' ' \d,_-_,, - ,,/,S Terd c, ,,k`:`- ) ik aba e ' - - S'271 94 Terö

0_,,;.0 i 2 km

7 Terdalsdalen, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711: 1118 II

73 nina oppdragsrnelding318

,ws,„ekez , Wkf.-t---„,'eee,= da 34 - RogQh --tke --ekke- < kk—k ----'--->)-t---" ; gkeesktkeew eed c ,ce (,T- ker,"ek-Wk,- - v ik-fft5ekk:

StrilehlbSt( ( Çtr dre

.,¢,¢.. c ; ._ , ave , _,,... '%..,,. =¢ ¢ ert nede ¢. ." ----. _ < -F-rt--QQ: '-' • en '---b."---71— =bSb---- b I er.: _ \ --, '-'''`"-:.-..._ €(7- nied f • 2 k m

8. Stawika, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711: 111811

efleya egago

an vskf e

• (, • 0 abb:ne \ i iltT•

• f r 61), - ande,ik, 2>ba), tA,„ - bb

WTNSIWZ(‘ n ` 70 P , 2 e -_1,., --- \ ..':.c? c --- '°----=--<,- • „ -z-, . - :i.ez „±-,o., ..,,,`<1 -----‘ :;,,)-fsi•100-- pagn I 0 .rets '..-7-C'e Q- ' 0 1 2 km 2,- ,-%a, : • -0 , fk - ‘e- -- ten.-,7- .---/ " •sji":›1° A_Airt::-A- 's A ) -C Â.

9. Sandvikfiellet, Flora, Sogn og Fjordane - sone 1 Kart M711 1118 II

74 ninaoppdragsmelding318

= \‘->ttke un r :•gir.A..e*4.-SH.- .- 1f: 20M1 tti ,y k.1,13‘ 15 V trt

, , ./.1• r ) V 4t@ 304 , e k'.\k

‘P. .

67 fff: a -11S°01 1Fis ebi S./` 2 k m z ° :

10. Holevik, Vågsøy, Sogn og Fjordane- sone 1 KartM711:111S1V

' . >r. ' ' ' ' ' 4 f . < .- i/ .. . ' ----C: ‘--./1",,),L) 1 --.‘<312'n;_ti [''' 21/1/T `\.‘, 1 --.;.-..„;; -,..<--:,/..4

• ?// -.: k..z1;1";;;:,.k: j:;;7%--PHI/7/),f», c-; , / %, 41, ? ':' /..:( "g7 ;_ = ria' : . I-T----‘ N)\-/- i'/p liggiC'.'/

. - 7 ,,,,--:, .7,...t. -,-..------_,-*.(;)-2,-..±:-..- -f -- ,\---,///,.ddi ,,,• , d -:-ttg- -..=:-. 1--u ii.„,,,5Æ-K, ----' ./ 7‘ al 1 ,77.2. /-(4; a .J..1..12 : te r» "/ -. 7 .-F tr..--„, /.4c..?"ari ‘,"7--, N /7(,-----r-„

/1. Vingeaassdraget, dremanger, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711: 11181

15 Ilina OPpdr$95melding 318

eaa't —

o / ,• ) es 0 1 2 k m 2../>

12. Pyttane, Brernanger, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711 12181V

N-6;- 56z„:„.% vps=nk _

- te esti 771- 1-:1 _ 177---„y1,<1 —73-t.7_ ras .°311,4 1rd! J ry, 113,31aN, .476M1 + '

arraensy4°°11 ' - kaiteddran =7" 11,yry G-- -- - , Are:T jane å . ' "-, —

N _=5--,a--- rp.,_ ,...:,k-4-r,-___-__ -----,.....,;„-- - - \ ''t - -r •_,=-' ..1/7- -7---- ,,, + i - - — 0 1 2 k m 5._ _ r s rT

13. Frishatten, Flora, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711: 111811

76 nina oppdragsmelding 318

14. Stordalen, Gloppen, Stryn, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711: 1318 IV

=— _ 2 dry49214->12-1 - - vaa len 7 L( (-\»:c...-- c — - E 2 Pe.:'\------lr-1e i - , - ,..ryla.r--.S-2-1:11.1A-- , - •

—-- cigna -= („S:-...-...... „____. 1 -.....!flos,u . , =.. 9, =.."---.."--.::,:;,.. .Icr0 24, _ V_r_____(--- _r,___--'-n'"--"-=.- _.-..,-,-...s:=....

. - -: ?.' - '`i. r---;-;- -= ' - :=,--':' --- _ -„=---4 - - -7 - ":,7-4e-,_-- - . "" --_-:-.. /.=-- ..r..S tr - i 2.2.=~r _ : _ ,,.. ' -_ r.si-'="it-_-____ -E--='' <1 " \-..'' ' - -

314-eamso 2 k m

15. Kolebakkane, Gloppen, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711. 1318IV

77 nina appdragsmeiding318

oj' e^ ±P' ;a ' "2(../tor—tfibg tte - - e 0 - 'Yb[r."cfff = — eu— (") ,AV tettra.ar htan _=1 vr,rn`kliikkaa"-rj ) an '"e=j7tet4 "" —6 Tt" N ,n4 - =•••

Apie aa

VI25 sse a gane ?:\VP 7-§n = ":- - _ 7— e '•=4. intli:er"yeren ycy— = - sk‘Lgi g.. _114- =7:

3tåre >>6: egg lik'tkke<1'6 7* 0 1 2 km

16. Nakkane, Stryn, Eid, Sogn og Fjordane - sone 2d Kart M711: 1318 P/

rkjeldgen

Vollavrks

'=•

17. Smørklepp, Vik, Sogn og Fjordane - sone 2c Kart M711 317 le

78 nina cppdragsmelcfing318

tokkobø ;LE,v deras Henviki

) navikx t'tt:d tsee \ ,1111. de) ; • des": ,t1

(

2 km andvik

18. Saurdal, Balestrand, Sogn og Fiordane - sone 2c Kart M711: 1317111

e 89 111 irft ,)

tertda ee ‘tatete

19 Hmredeesen, Sogndal, Sogn og Fiordane - sone 3a Kart M711: 1317 II. 1417

19 nina orp~Six) 3 ta

,\ ,----,ry"' "--__1-txr -r--:,0_-_,,/, ---J---- N .4., , ,,st. j 11, i j ',. \ <,.. 171=- ;.t‘ 1»<;:Si I i ,,, ,L. N„ ,\ :',I, 1, ,

Htr "\ ' r I, CSIN-4 -L-j CCN'Ll' N'\) 'I( '74 N

•Franitc;\;

0 1 2km44 -

20. Lægdo, Aurland, Sogn og Fjordane - sone 3a Kart M711. 1416IV, 13161

, ' frgr("\\_,R,.e/••\-& - •0 w(g•»E‘ ' • • •f'?•,-\,"--- `e° "-

: N.,,, c

+ 0 1 2 k rn

11). : ----k -(--:

21. Djupedalen, Aurland, Sogn og Frordane - sone 3a Kart M711 417 III

80 r),,,, , ,,,ri 3 i 8 / .„ .<"-i _ rk, ,,j) ))k 7 r''LIP ?.----"-;\ \ N ' '‘ , ‘, ,,,,,,, , + ) r/i : 0 1 2 km

1:1(

23. Kinsedal, Luster, Sogn og Fjordane - sone 3a Kari M711: 1417132

81 nina oppdragsmelding 318

7 F„, t 7/ 7%,-24 T IH ,',.i,/ -= 4,/, 7 /- `;',( ' 17,7i(1,3,/ gjy/ /5 1r1 / 1

' 11 14/1/( » / gji 7» J° .82g . d/-i j 7/ ' / yri 4 I

J7J, 7--/t,‘ „.A a J/(Z° . I" 1 " B-

0 1 2km:

24. Drægnismorki, Luster, Sogn og Fjordane - sone 3a Kart M711 417 I, 1418 11

»?», // »77

j_gdy7.,ity-j s ? - 3 1

—t<7 -IL'a \ \t.EN4'(e7 ( rrrj,vilr, dgs didg i/X\A../ \-1 7 1P, \\ 9C „ -7,711? C I \

ty)) kgge,n., "

st-Y-39 7, /4

° 2 k m

25. Berdalen, Lærdal, Sogn og Fjordane one 3a Kart M711: 1417 11

82 nina oppdragsmelding 318

- fl "j][tii.() \ \ --97 w H m U577å (16 -9 . a • -— 9111 ;7-/ si--,Q0<"•cs—~ . ‘2._•Teci -ka-k °M1 8a 16‘" II

57 ! L trt --1 11" ,

osa- kardet 1 2 k m Viersk sh6gdi° f shau

26. Kvningsmorki, Årdal, Sogn og Fjordane - sone 3a Kart M711. 141711

83 ninaoppdra9smelWng318

^b•P,ti;d4C/9firla';.» fik .t•-/ ,

zstr. - h."44£ an., \r/1- '" /is ii( / I fir /•/, 4/(t:,

tu.<91M /) » „ ( c u

72(1/ L )i irrY 044,std,*

,------2 --4-- \ `'---- ' -- \` ., E\nX. .1\,)\ .----- 47r, cl~ ,. 4„,,€.7 „C . Arri L-,,/, I, I aZ1d- , " aE-7- / - - _ ------' L':'',14,4;• t" -(2 4' -~ --// s!,,',)%,•9? • ,,,, -"----"--c. •---c),„, -, ,, , ,--t,.„,,?,..i'_,\` , \ ,,,,,»o PiNi€J.. n - , 'T.) 1 2 k rn ,/,-_--'__,_ s, I : -_,, N"»..; K...°:•'

27. Vettornorks Årdal, Sogn og Frordane- sone 3a Kart M711: 1517IV

84 ninaoppdragsmelcfing318

‘-1\

" k;b " "‘t 6 " "inetuknt‘ -

-,,/, ? 7-;;17 7/11 '' <_--.„,-n - 40,7c 2t• /27( (fr y , 5 1,n7eii'yd igA7)> f,,y' - 7 I Vt/ I 1 ,t1.7 72.• fl, - =1;522- f",, sem Xn

«S/ / • -/ 'dos /Mcjl; \tordeb‘u. kme-outuet 7s sto tôvd.ousst osist ;) ":g+)? '111‘ ,(7.,1 v 0 1 2 k m 7 /

28, Sørdaien, Bremanger, Sogn og Bordane - sone 2d Kare M7 78

85 á