Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935). Redaksjo- nen har derfor foretatt en gjennomgang av både tekst, sitater og fotnoter. Aas’ tekst omhandler perioder som har vært dramatiske for både landet, byen og skolen, og han gir oss innledninger med store vyer, om reformasjon, opplysningstid, kirkegods og forordninger for kirke og skole. Forfatteren har ønsket å sette Oslo katedralskole inn i en større samfunnsmessig og euro- peisk sammenheng. Foruten de store historiske og kulturelle linjer i og utenfor Norge gjennom århundrene inneholder ma- nuskriptet en rekke detaljer om skolens indre liv, om skoleper- sonalet, om undervisningens innhold og form, om elevene og om skolens politiske, kulturelle og sosiale rammevilkår i Nor- ge. Aas har nedlagt et stort arbeid i å finne frem til både trykte og utrykte kilder. Det ble Einar Høigård, ikke Einar Aas, som utkom med den store Oslo katedralskoles historie (1942). Høigård nevner (s. 429) Aas’ arbeider, også manuskriptet, og at han selv ”har særlig hatt nytte av enkelte lærerbiografier i den trykte bok”. Arbeidene til Einar Aas er lagt opp på en annen måte enn hva tilfellet er med Høigårds, og redaksjonen har dessuten etter evne ajourført teksten, med informasjon om nyere forskning. Vi håper og tror at den foreliggende boken vil være et nyttig supplement til Høigårds standardverk om skolen fra 1942. 6 Vi vil takke følgende institusjoner og enkeltpersoner for hjelp med illustrasjoner og tekster: Nasjonalbiblioteket; Roms- dalsmuseet (Mads Langnes); Trondheim katedralskole; Ber- gen katedralskole; Oslo katedralskole; Oslo domkirke (Arild Yri); Hoff kirke; Melum kirke (Gudmund Kværndalen); Oslo bispedømme; Finnmark fylkeskommune (Sonja Sitala); Vågå kirke (Kari Fossen); Vestfoldmuseene (Lise Emilie Talleraas); Riksarkivet (Tor Weidling, Ellen Elster Martol); Statsarkivet i Oslo (Vigdis Andersen); Statsarkivet i Hamar; Deichmanske bibliotek (Astrid Werner); Roskilde bibliotek (Bente Christian- sen); Koldingbibliotekene (Louise Herzog); Det Kongelige Bi- bliotek, København; Hertfordshire County Council, England; Akershus festning ved kommandanten; Botanisk hage, Uni- versitetet i Oslo; Lars Schmidt, Viborg; Jens-Jørgen Frimand, København; Ernst Bjerke, Oslo; Geir Anders Langangen, Oslo; Liv Ingrid Østbye Roggen, Valencia; Heidi Roggen, Oslo. Takk også til Stiftelsen Oslo katedralskole for en bevilgning som gjorde denne utgivelsen mulig. Januar 2016 Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen, Arild Eilif Aasbo 7 Innhold Redaksjonens forord 6 Innhold 8 Forord av Einar Aas 10 Om Einar Aas 14 Redegjørelse for utgaven 16 1. Oslo by og skole i middelalderen 20 1.1 Den gamle byen 20 1.2 Kirken 31 1.3 Oslo katedralskole i middelalderen 40 2. Økonomiske og materielle forhold fra reformasjonen til omkring 1800 56 2.1 Jordegods og inntekter av jordegods 56 2.2 Penger, priser og lønninger 60 2.3 ”Latinske tiggere” 65 2.4 Støtte til elevene 75 2.5 Degner og klokkere 88 2.6 Aspekter ved livet i byen og på skolen 90 3. Undervisning og lærebøker fra reformasjonen til omkring år 1800 97 3.1 Skoleforordninger og pedagogikk 97 3.2 Undervisning og undervisningsinstitusjoner i Norge 117 3.3 Skoleelevene 124 3.4 Lærebøker 130 3.5 Bokhandel og trykkeri 143 3.6 Skolens bibliotek og samlinger 145 4. Fra reformasjonen til Oslos brann i 1624 150 4.1 Renessanse og humanisme – katolisisme og protestantisme 150 4.2 Folk og by etter reformasjonen 157 4.3 Kirken etter reformasjonen 159 4.4 Skolen og dens lokaler 163 4.5 Skolens lærerpersonale 166 5. Samfunn og skole i Christiania (1624–ca. 1800) 219 5.1 Den nye byen 219 5.2 Christiania gymnasium eller Cathedral-Collegium 225 5.3 Katedralskolen 236 6. Christiania katedralskole i overgangen til 1800-tallet 376 6.1 Skolens reform i 1799 376 6.2 Skolens økonomi etter reformen 387 6.3 Glimt fra skolelivet i Christiania 399 6.4 Et århundres sprang fremover – Katedralskolen flytter til Ullevålsveien 405 Litteratur- og kildeliste 410 8 Del 1. Kilder til Oslo katedralskoles historie frem til 1933 410 Del 2. Håndskrifter 443 Del 3. Lærebøker 446 Del 4. Nyere arbeider 455 Ord og begreper fra eldre norsk og dansk historie 463 Hovedkilder 463 Alfabetisk liste 463 Liste over illustrasjoner 471 Detaljert innholdsfortegnelse 474 9 Forord av Einar Aas Av de fem katedralskoler i vårt land, Trondheims, Bergens, Stavangers, Kristiansands og skolen i Oslo, er det nu kun den siste hvis historie ikke er utgitt. Ved avfattelsen av denne synes det rimelig at den får en noe bredere ramme enn de andre har fått. Hertil er der flere grunner. Visstnok var Trondheim i sin tid kultursentrum i vårt land, men skolen i Oslo må, i sin hel- het betraktet, sies å ha hatt et annet og rikere miljø, spesielt ef- ter år 1800. Videre er å merke at Oslo skole har hatt institusjo- ner som de andre ikke har hatt, f.eks. Gymnasiet – det såkalte Cathedral-Collegium – av 1636. En blott og bar fremstilling av skolens snevrere ramme, dens rektorer og personale forøvrig, ville være utilfredsstillende. Dens nærmere forhold utad vil på sin måte gi selve skolen en større bakgrunn, et tydeligere relieff. Det går således – efter forfatterens mening – ikke an å gå direkte løs på skolen. Den må ha en historisk bakgrunn, om enn kort, så å si et grunnlag hvorfra den er sprunget ut, en an- givelse av dens daværende miljø. I rektor Erichsens utmerkede fremstilling av Trondheims og Bergens katedralskoler er i den sistnevnte ikke medtatt noe videre om denne skoles hørere, heller ikke er studenter som er utgått fra disse skoler tatt med. I en nyere fremstilling må disse ting medtas, selv om de tar adskillig plass. Visst vil en plan som her er nevnt kreve noen sider mere enn om nevnte prinsipp ikke var fulgt, men det må antas at interessen både hos skolens folk og andre, f.eks. hos dem der er gått ut fra denne skole, dermed skulle kunne bli større. Hvis også noen hovedpunkter i den høiere skoles utvikling i sin alminnelighet kan forbindes med skolens historie, vil dette antagelig måtte være en fordel. Med andre ord: både det personalhistoriske stoff og det øvrige må stilles nær op til det pedagogisk-allmen- historiske, skjønt dette er en vanskelig sak. Med hensyn til tidligere forsøk på å skrive om dennes skoles utvikling bemerkes at der av noen rektorer, J.P. Hersleb (1717– 1781), S.S. Monrad (1728–1788), Jacob Rosted (1750–1833), overlærer Albert Lassen (1789–1857) i enkelte programmer som vil bli nevnt senere, er omtalt forskjellige ting. Disse pro- grammer er i og for seg interessante, betraktet som en skolens historie, men deres ufullstendighet på et lite sidetall gir dog kun små antydninger om et eller annet. Av et annet slag er den avhandling som ble utgitt i 1858, Efterretninger om Christiania Cathedralskole under Cancelliraad Jacob Raschs Rektorat (1706– 1737) av daværende stud. philol. Ludvig Daae, den senere professor, hvilken fremstilling viser forfatterens grundighet og 10 interesse for temaet. I denne sier Daae at han senere vil benytte det Deichmanske Biblioteks rike kilder. Hvis der her siktes til manuskripter i nevnte bibliotek, er å merke at der i så hen- seende ikke er noe som helst av betydning for skolen i disse. Derimot er det andre ting i trykksakene. Der er heller ikke noen videreført fremstilling om skolen av Daae. Dog er å merke at i hans bok Det gamle Christiania (1624– 1814) er enkelte ting, likeså enkelte spredte opplysninger i Alf CollettsGamle Christiania-Billeder og i Conradine Dunkers Fra gamle Dage. I professor Edv. Bulls fortrinnlige verker om Christiania og Aker er der en rikdom på opplysninger av kul- turell art som av og til kan streife inn på skolen. Ennvidere kan nevnes de mange interessante opplysninger av forskjellig slag som ikke direkte angår skolen, men som dog er av betydning, og som finnes i tidsskriftet St. Hallvard. Stoffet til skolens his- torie må for den aller vesentligste del hentes i dansk og norsk litteratur, foruten i ikke trykt materiale i Universitetsbibliote- ket, Statsarkivet, Riksarkivet og i skolens arkiv. I det hele er det både trykt og ikke trykt stoff av et så betydelig omfang fra en à to linjer til det mere utførlige, slik at det gir et voldsomt arbeid for den som skal behandle det.