AKTUELL KOMMENTAR

L!!: Positiv ressursoversikt

Ressursoversikten for 1994 er p4 beddingen. Denne rapporten som gir tilstanden og forventet utvikling av bestandene, er blitt en populær og anvendt trykksak - der hovedtrekkene gjengis i denne utgaven av 5 Fiskets Gang. Selv om fangstkvoten for 1994 allerede er velkjent, gir L m. hmAu6 Ressursoversikten et fyldigere perspektiv både om fortid og antatt HR. 1 -JANUAR IBM fremtidig utvikling av bestandsgrunnlaget for de ulike arfer. I sum er budskapet i Brets Ressursoversikt klart positivt, med vesentlig økning i fangstgrunnlaget for viktige fiskebestander, og med tilhsrende positive ringvirkninger for fiskeri-Norge. For pelagisk sektor er det en betydelig økning i bestand og kvote av norsk vårgytende sild, samtidig som uttaket av Nordsjøsild, vestlig makrell og kolmule kan opprettholdes pB et relativt høyt nivå. Skåret i gleden er sammenbruddet i loddebestanden med fangststopp i 1994 som følge. Den negative utviklingen av loddebestanden var imidlertid ventet og varslet på et tidlig tidspunkt - ut fra bestandsovervBkingen og kunnskap om torskens konsum av lodde. Et av de store spen- ningsmomentene er nBr vi igjen kan få en sterk loddebestand. Dette vil i første rekke avhenge av i hvilken grad silda overtar loddas rolle som føde for torsk og ungsildas beitepress pi4 loddelarver. For bunnfisk er det den markerte bedringen i bestand og kvoter av norsk arktisk torsk og hyse som dominerer. Nordsjøbestandene av torsk og hyse er fremdeles på et lavmB1, en situasjon som kunne bedres gjennom et endret forvaltningsregime. Havforskningsinstituttets hovedoppgave er å gi pålitelige anslag og prognoser for forventet utvikling av fiskebestandene som grunnlag for en god forvaltning av v&re fiskeressurser. For B bedre påliteligheten arbeides det kontinuerlig med videreutvikling av vare forskningsmeto- der. Som eksempel p& dette arbeidet gir årets ressursoversikt en kort beskrivelse av nyvinninger ved bruk av sonar for biomassemåling av pelagisk fisk. Bestandsanslag og prognoser er også avhengig av pålitelig fangst- statistikk. Det internasjonale havforskningsråd har uttrykt dyp bekym- ring for manglende og feilaktig fangstrapportering, og i Ressursover- sikten gjentas og understrekes betydningen av pålitelig fangststatis- tikk for prognosene. Jeg velger derfor avslutningsvis å gjenta budska- pet om at dette er et felles ansvar for alle aktører i fiskerinæringen.

Asmund Bjordal er senterleder ved Havforskningsi~tssenter for manne ressurser INNHOLD CONTENTS

Abiikommentar Cumnt comment

Intet nyit fra aSmutthuilet» No progression in Norwegian/lceland~kstnggle in the Barenis Sea 4

Ny fangstdagbok: Oppgaveplikt for farby ned til ti meter Nonvay intnniuces new catches diary 5

Aureoppdrettarane organiserer seg Trout-fatmers are getting organised

Fiskerisjef Jan Ingebrigtseng& av: - Jo, hjem har lagt hos industrkn ! Regionai Director General of Frshenes on migniing: Admits special amonfor the &h industry

Norges Fiskerier 1993: Mengde og verdi av de viktigste arter i ~ndveki Norwegian Fisheries 1993: Quantities and values of main species

Eiga regulering for kysttorsk 3 How shouM a Mure mation of coastal cod be administered ? 12

HavforskningsinstiMtetsressursoversikt for 1994 Institute of Manne Researd,: Survey over fisheries murces in 1994 14

Fiskets Gang: Arsregister l993 =Fiskets Gangs - Annua1 index of wntents 1993 35

Utsiktene for brislingfisket i 1994 Outlook on spat fishery in 1994

Han har skrevet sildemelindustriens historie He has writien the history of the Noiwegian fishmeel industry 44

Historikk: Sildemelindustrien gjennom 1W Ar History: The Norwegian Fishmeel Industry through the past century 45

Korleis gjekk det med havbeitefmket med torsk i Masfjorden ? ResuEts from Noiwegian research on Cod sea ranging

Dei nye tollsatsane for fiskeeksport til EU New.custom rates on expott of fishptvducts to €U 55 Foniddolo: PlggM - en viktig ressurs for NorbTwndeiag ml- Picked Dogfisk - of incmasing importance in northern couniy 57 UTLAND Intet nytt fra «Smutthullet»

(Oslo) Det islandske fisket i ~Smutaiullet,vil utgangspunktet imot en slik politikk, men er nå fortsette. Dette ble klart etter to dagers politiske 100 prosent med på Islands krav. samtaler mellom den islandske fiskeriministeren, Jan Henry T. Olsen ønsker at FN-konferansen Thorsteinn Palsson, og hans norske kollega Jan Hen- i mars skal danne grunnlag for et system der og& ry T. Olsen. Begge setter nå siti håp til at FN- fiske på det frie hav blir regulert. Dersom Island- konferansen i mars om fisket på det frie hav kan bidra gruppen når fram med sitt krav om kyst- til å Ime smutthullproblematikken, både ~Smutt- statens rett til regulering i nære intemasjo- hullet, i Barentshavet og ~Smutthullet, senest av nale havomdder vil uSmutthullet* bli regulert Island. i feileskap av Norge og Russland. Hvordan er et annet problem. - Landene i Nord- Atlanteren kan sammen med EU innføre lan- dingsforbud mot irregu- lert fiske. Da mleventu- elle ~Smutthullfiskeren langt ned i Afrika for A levere fangstene sine, sier Olsen. Det er i den senere tid blikjent at flere island- ske redere har kjapt kanadiske tdere som skal seile under bekvemmeliietsfiagg og rustes til fiske i det nordlige Barentshav. Dette har c@ fænayske og franske redere gjort. Dette uvesenet vil Olsen til livs, men fikk ikke noe Norske styresmakter frykter et rush av islandske klart svar fra Palsson om hva han akter A gjøre i tdlere i ~Smutthulletntil våren. Torskekvotene pa tilfellet med de islandske rederne som har slike Island er i 1994 på et historisk lavmål og flere planer. redere vil sende sine bater til det omstridte hav- omradet i Barentshavet for å kompensere for det dårlige fisket i hjemlige farvann. Islands smutthull - Hensikten med mitt bewk i Oslo har ikke vært å føre forhandlinger om ~Smutthullet-.Det har ~Smutthullet-var ikke eneste sak på det to dager kun dreid seg om politiske samtaler, og ikke bare lange islandske besøket. Loddeavtalen, Norsk om uSmumiulletm, sier Thorsteinn Palsson. vtirgytende sild, Norge og EU-forhandlingene, Verken PAlsson eller Olsen frykter noen norsk- EØS, nordisk miljøsamarbeid og Islands eget islandsk torskekrig. Til det er forbindelsene mel- ~Smutthull, var og& sentrale emner. lom våre to land for gode. Mens PAlsson ikke ser Island har lenge sett seg irritert pA det frie fisket noen snarlig løsning på konflikten, er Olsen mer eiter uer wwest av Island, langs den undersjais- overbevist. ke Reykjanesryggen. Dette er Islands smutthull - Det er i menneskets makt å løse problemet. og her deltar og& norske Mter. Island regner Det er kun snakk om politisk vilje, mener Olsen Reykjanestyggen som et islandsk anliggende, M med klar adresse til sin islandske kollega. samme mAte som Norge og Russland ser p& ~Smutthullet-. lnntryW

Ny fangstdogbok:

NR. 1 Oppgaveplikt også 1994 for fartøy ned til 10 meter

For ytterligere å bedre ressurskontrollen skal ogsa bater fra 21 meter og ned til ti meter lengste lengde om kort tid begynne å fere forenklet fangstdagbok. I alt gjelder den nye forskriften ca. 2.600 bater og får en prieveperiode på to år.

Bare de aller siste forberedelsene star igjen for den forenklede fangstdagboken er klar for utsen- ding til de aktuelle fiskerne. Kort tid etter at alle har mottatt fangstdagboken. trer instruksen om føring av fangstdagboken i kraft. Den forenklede fangstdagboken folger fartoyet. Hver fangstdagbok blir pafort et nummer, det samme gjelder hver side i fangstdagboken.

ID og fangst

Forenklet fangstdagbok skal inneholde opplys- ninger om blant annet fartoyets navn, kallesignal. registreringsmerke, største lengde, arstall. dag- boknummer og sidenummer. Deretter pafores fangstdato. hvor fisken fanges og hvilket redskap som blir brukt. Antall kilo fisk i rund vekt fares deretter sa noyaktig som mulig i fangstdagboken. Alle opplysninger skal påføres for klokken 24.00 eller for ankomst til havn. Fangstdagboken skal underskrives av skipper. Fiskemottakers navn og nummeret pa brygge- Jsluttseddelen skal ogsa pafores. Det er satt av iedig plass til eventuelle merknader

Bedre ressurskorit roll

Arsaken til at Fisrteridirektoratet innforer oDDaa- .i??Iir<. ?ssa 'pr 3~ T rilre T?rcierie er C~~SKE' 3111 s bedre ~esc~irskontrolle--og a .a-ckel ygjorc manipulering av fangster ve0 levering Vea a sammenholde den forenklede fangstdagboken rnea sluttseuUeien Kan Kontrollverket rasKt avsiore eventuelle avvik Overtredelse av instruK- sen eller forsuriften er straffbart Om kort tid trer forskriften om foring av forenklet fangstdag- Om lag 2 600 fartoyer skal na fore forenklet bok for farloy ned til ti meter lengste lengde. Og slik ser den ut. fangstdagbok Dette er om lag 25 prosent av alle fartoy som landet torsk nord for 62 N I 1992. og Avdelingsdirektor Aksel Eikemo opplyser til Fis- de stod for ca. 40 prosent av levert fangstmengde kets Gang at Kontrollverket blant annet kommer av torsk I samme omrade samme ar. til a omdisponere personell for a kunne folge opp kontrollen med de nye fangstdagbokene. hlerarbeid for Kontrollverket - Men dette er ikke nok. I tillegg har Fiskeride- Kontrollverket har ansvar for og skal handheve partmentet stilt budsjettmidler til disposisjon for at forskriften. Det betyr at Kontrollverket far mer a Kontrollverket skal makte de nye oppgavene. sier gjore. Eikemo. Som under innfraringen av ordinær fangstdag- bok for vel sju Ar siden, blir det også denne gang- en en innkjøringsperiode etter innføringen av for- enklet fangstdagbok Derfor vil Kontrollverket handheve den nye forskriften p& en lempelig l &e den frarste tiden. - Feiifraringer den frarste tiden vil sikkert fore- komme, SA det er nradvendig med en innkjrarings- periode. Noen trenger sikkert også noe trening i mengdevurdering. Men grove brudd p4 forskriften - ekspempelvis unnlatt fraring av boken - vil seiv i star&&& ikke bli godtatt, opplyser Aksel Eikemo i Kontrollverket.

Fiskarlaget positiv Og& Norges Fiskarlag er opptatt av bedre res- surskontroll. I høringsuttalelsene til innfraringen av forenklet fangstdagbok bemerker Fiskarlaget at de er positiv til ordningen, men ransker at det blir en preveordning for en periode på to Ar og at ord- ningen bare skulle gjelde farbyer over 15 meter lengste lengde. Fikarlaget ble bnnhrart pa det frarste punktet, men alt& ikke p4 det andre. Det skyides at Fs- - Nyttig ve-y karlagets forslag ville medfrart at bare 520 - 570 farbyer hadde fatt plikt til 4 frare forenklet fangst- - Hvor viktig blir fangstdagboken i ressurskontrol- dagbok, i tillegg til at hele 41 prosent av det sam- len? lede leverte kvantum av norsk-arktisk torsk nord - Svært viktig. Mange fiskere har idag mulighe- for 62" N ikke hadde Mitt omfattet av ordningen. ter for A manipulere med fangsten ved levering. Med innfraringen av forenldet fangstdagbok f4r vi et nyttig verkby for A sikre at uttaket av bestan- den Mir registrert, sier Eikemo.

GarantiKassen I-r FOR FISKERE Kumgwng Forskuddslån I medhold af forskriftene for garantiordningen g 3 pkt. 4, har styret i Garantikassen fastsatt fral- gende satser for 1994: 1. Forskuddslån ytes for 7 uker pr. mann pr. periode. Dette innebærer et IAn på 7 uker a kr. 1.800,- = 12.600.- pr. mann pr. periode. 2. Forskudddbn renteberegnes med 7% rente, fra hevingsdato til lAnet er inntrukketiinnbetalt. 3. Fiskere som har cøkt lån vil fA dette innvilget etter disse satsene. Søknadsskjema fAs ved henvendelse til Garantikassen, rettlederkontorene eller velferdsstasjonene. 4. Det minnes om at garantiperiodene i 1994 er fastsatt slik: 1. periode: 02.01-30.06 Søknadsfrist 31 .O8 2. periode: 01.07-23.12 a 28.08 OPPDRETT Aureoppdrettarane organiserer seg

200&2500 tonn Aureoppdrettarane er leie av elendige prisar på men. Medan dei får opp til åtte kroner Ein av honidpersonane bak arbeidet er Aase mindre pr. kilo i hmtil laksen, kosiar han Lone. som i tillegg til vera aureoppdrettar er nesien like mykje i uksal. No organiserer eil leiar i Hordaland fiskeoppdrettarlag. Ho opplysar dusin vestlandsoppdreiiarar seg for å få opp til Fiskets Gang at arbeidet er i sluttfasen og grup prisane. peringa snart er eit faktum. - Mot slutten av februar vert det eit konstitue- rande møte i grupperinga. I farste omgang utgjer biomassen om lag 2000-2500 tonn, men eg reknar med at det kjem fleire oppdrettarar med Fleire og fleire lakseoppdrettarane organiserer når vi har kome i gang. Eg har hatt kontakt med seg i oppdrettargruppar. som vert eigd av opp endå fleire oppdrettarar som i utgangspunktet er drettarane saman med ei større eksporiverk- interessert. men ønskjer å venta å sjå. Eg tvilar semd. Dei to store eksporiverksemdene Grieg- på at det finst nokon veg utenom ei gruppering gruppa og Hallvard Lerøy AIS står bak to av dei om aureoppdrettarane ønskjer meir stabile og starre grupperingane, nemleg Grieg Norwegian høgare prisar, seier Aase Lone. Salmon og Lerøy Quality Group.

- Seg sjlve å takka Forpliktande avtalar - Aureoppdrettarane har seg sjølve å takka for at Ei rekkje andre oppdrettarar har organisert seg i prisane svingar både ofte og mykje. Dei bør orga- Norway Royal Salmon, som vert leia av tidlegare nisera seg, seier Jan Arild Alvheim hos Hallvard FOSsjef Odd Steinsbø. Dette selskapet fungerer Lerøy AIS. som mellomledd mellom oppdrettar og ekspor- Alvheim er ikkje einig i at aure vert betalt SA tørloppkjøpar. Likt for båe formane å organisera mykje dårlegare enn laks. DA Fiskets Gang var i seg er at oppdrettarane bind seg til å levera ei kontakt med Alvheim. var det faktisk betre prisar avtalt mengde med fisk. Tilbake får oppdrettaren på aure enn på stor laks. Dette skuldast at skot- salsekspertise og truleg totalt sett nok0 hegare ske oppdrettarar hadde pest tonnevis av billeg pris på fisken enn om han skulle seld han sjølv. storlaks ut på marknaden. Men under normale Med i slike grupperingar er lakseoppdrettarar omstende ligg aureprisen nokre få kroner under og kombinerte lakse- og aureoppdrettarar. Det takseorisen. finst i dag ingen gruppering som ivaretek interes- sane til dei oppdrettarane som utelukkande har aure i merdane. - Organisering gunstig Jan Arild Alvheim var tilsett i oppdrettsnænnga før Store svingingrir han byrja som innepar hos Halivard Lemy Als. Han oppmodar aureoppdrettaranetil å organisera Og nAr ingen veit kor mykje aure som kjem p4 seg. Det er det beste for alle partar. marknaden til kva tid, svingar ptisane frå dei rei- - Då slepp aureoppdrettarane å bruka tid, naste gi-bort-ptisane til svært s& gode prisar. pengar og krefter p4 å selja fisken sjølve. Så far Nokm gonger faktisk høgare enn for laks. Men i dei betre tid til det dei kan, nemleg A produsera fialgje aureoppdrettarane ligg prisane som oftast Witsfisk SA wertek ekspertar pA sal opwva anten rundt kostpris dler noko under. Somme med A selja fisken, nok0 alle partar skulle tena pil, eksportrarar tilbyr prisar som ligg heilt ned i 30 seier Ahheim. prosent under kostpris. For å stabilira prisane p4 eit hragare nivA enn i dag, planlegg 12-14 aureoppdrettarar i Horda- land og Sogn og Fjordane å gå saman i ei aure- gruppering. PORTRETT

Fiskerisjef Jan Ingebrigtsen hm takket av: E;; NR. 1 - Jo, hjertet har lagt hos industrien! Lyktene fra en enslig bil lager striper i vintermerket hatt store planer for eiendommen. Uforferdet ber på ferden over Kvaluya vest av Tmmse. Bilen er på de gjesten beholde yttertøyet p& og inviterer til vei til yttersida. Til Belvik. Til ahuset på venstre side kaffe i særdeles provisoriske omgivelser, i det av veien, like far du kommer til ferjekaian, ifelge som med tiden skal bli kjøkkenet i deres nye telefoninstruksen fra nylig avgitte fiskerisjef Jan hjem. En handverker fra nabolaget romsterer i Ingebrigtsen. naborommet. Han Jan og ho Harrieth er lykkelige. Det gbr Ferden gAr opp Finnvik- fremover, tross alt. dalen, et stykke Troms- Badet er ferdig, med var- villmark kiedd med lavt- mekabler i gulvet. Det er voksende fjellbjørk og stort sett det hele. vierkratt. Landskapet er Forresten: Den nye Apent. Men langs begge snekkerbua til han Jan sider av dalføret stiger r rett oppi bakken er bebo- mektige Aser mot hori- elig. Og varm. Vi tar med sonten. I sør ses profilen kaffen og røyken, rydder av Stortuva, som pa det oss en plass mellom høyeste rager nær seks plankestablene, og lar hundre meter over han Jan berette. havet. Jan Ingebrigtsen kom Bilen nAr omsider top- til verden i 1926. Belvik pen. Herfra snor veien var den gang et isolert seg i delvis bratte kast samfunn, uten strøm og ned mot fjorden igjen. veifotbindelse. Men her NA kan du allerede se var IokalbAtanløp to lysene fra målet for ganger pr. uke. Kombi- turen, Belvik, og nabo- nasjonen jordbruk og fis- grendene Lyfjord og ke sikret leveveien. og Skulsfjord. Så, med ett, ga samtidig rike mulighe- er vi nede. ter for sosial omgang folk imellom. Jan vokste opp blant - Veikommen skai tre søsken. Far drev fis- du vær ! ke med to brødre, sammen jaget de torsk og sild fra Lofoten til Finnmark. Hjemme styrte kvinnene, Han Jan Ingebrigtsen siAr beni ingenmanns- men også barna fikk tidlig lære å ta del i dagligli- land i den krystalliske polarkvelden og ensker vel- vets mange gjøremål. kommen samtidig som han bukserer friskl med en De'sterke politiske brytninger som fant sted på sigarett. Og sannelig, her kommer ho Harrieth, 20 og 30-tallet satte også sine spor i det vesle akjertingaæ, livsledsager gjennom mer enn 40 Ar. samfunnet på Kvaløya. Slik gikk det for eksempel Og& hun snsker velkommen, hjertelig. Vi @r inn. til at den første båten Jan's far anskaffet fikk nav- Fiskerisjefen i Finnmark, han Jan Ingebngtsen, net Trotskij. Men det vesle fiskersamfunnet bidro har omsider vendt hjem. Etter et langt og amstrei- ogsa på sitt vis til å sette preg på norsk politikk og fende Si har han vendt tilbake til rnrttene, til samfunnsliv gjennom en mannsalder. Den legen- Troms. Det samme har ho Harrieth, f6cit og opp dariske Arbeiderparti-politikeren Aldor Ingebrigt- vokst som ho er p& den vesle, vaerbitte sya Mus- sen, fisker, Stortingsrepresentant og senere Lag- vær, et par sjemii nordvest for Kvaby, ytst i hav- tingspresident, var i tillegg den første redaktøren gapet. av Fiskarlagets eget tidsskrift, Mema. Sipent, av Jan Ingebrigtsens barndomsheim er Aldor Ingebrigtsen var Jan Ingebrigtsens onkel. det i dag bare ytterveggene tilbake, og knapt nok Nylig fikk han sin biografi skrevet av Nordlys- det. Pensjonii-ekteparet Ingebrigtsen har lenge redamr Ivan Kristoffersen. 1 1940 var Jan Ingebrigtsen 14 Ar. To Ar senere, hvor man ikke kan lage helAriige avtaler m i april 1942, ankom en skøyte fra England med en rAstolfieverandiar uten at utenforstaende kan b norsk agent ombord. Han ble boende hos familien te denne avtalen. Ingebrigtsen til uipi nyAret 1943. Gjennom hele - Fiskeristyret i Finnmark tok allerede i 1968 denne perioden hadde agenten daglig radiofor- opp spnrrsm4iet om at industrien og fiskefartnyer bindelse med England fra en senderhule i fjellet skulle fA inn* avtaler om hellrlig &stofflevem pA Kvaley. Jan var med A dele hemmeligheten, ser, og at en slik avtale ikke kunne brytes av og hjalp ellers til etter beste evne. andre. Begrunnelsen var at en slik ordning ville Det gikk bra. Hssten samme Ar ankom s& en bidra til A bedre rbtofftilgangen pA Arsbasis, og britisk ubAt Kvalvika i Mefjord. Ombord var ialt tre samtidig gi muligheten for de fartny som leverte mann og flere tonn utsiyr som skulle settes inn i fangster i Finnmark i hast- og vintersesongen til A den norske motstandskampen i nord. Jan var ske sin fangst i sommethaiWet med pa den risikable transporten fra Mefjord til Belvik, hvor alt utstyret ble losset pA brygga for senere A fordeles fra Aita i nord til Sortland i siar. Det gikk bra den gangen og&. Gjennom kriwrene fikk Jan Ingebrigtsen ellers anledning til A pmve fiskeryrket. Sammen med faren deltok han i de viktige sesongfisketie- ne i nord, og fikk utbetalt hahr lott. Men Jan brte definitivt ikke hjemme pA sjøen. Han ble boksta- velig tatt syk av det. 1 1946 gikk han i land for m. Vel i land fortsatte han imidlertid sitt virke i fis- kerinæringen. NA fulgte handelsskole og Statens fagskole i fiskeindustri. Fra jobb som produk- sjonsarbeider i Tmmsra i 1949 gikk ferden videre til Hammerfest, der han raskt avanserte til for- mann. 1950: Formann hos NjArd Handels et industri AS, Øksijord. 1956: Fomn hos AS Marine. Tmmsia. 1959: Disponent, senere pro- duksjonsinspektcar hos Finotm AS i Vards 1 1964 inntreffer et spesielt intermesso i Jan Ingebrigtsens lange kadre. Det Aret tar han med seg familien og reiser til Gmniand. som produk- sjonsleder for fire fabrikker under Den Kongelige Jan Ingebrigtsen minner om at det p& denne Gmnlandske Handel. Det blir tre interessante og tiden ikke fantes begrensninger pA fisket. Derimot spennende Ar, som og& kom til A innebære Arii- IA begrensningene i leveringsmuiighetene i vAr- ge opphold i det kongelige Ksbenhavn. og sommerhMret. 1967 er Aret industrimannen tar steget inn i Fiskeristyrets anmodning lot seg imidlertid ikke Wratiets komdorer. Jan Ingebrigtsen saker gjennomføre under henvisning til andre lowerk, stilllirtg som konsulent i den nyopprettede fyikes- biant dem RAfisbven, som forutsetter lik kommunale fiskeriadministrasjoneni Finnmark. Et behandling av alle fiskere. haM Ar senere konstitueres han som fiskerisjef, Ifslge Ingebrigtsen er dette ett av mange og fra 1972 er han med ett slag statstjeneste- eksempler pA en politikk som nasjonalt sett kan- mann i Rettledningstjenesten i fiskeriene. skje var riktig, men som fsrte til negative konse- kvenser for flAte og industri i Finnmark. Hvordan vil han kamMisere uMMlngen l Jan Ingebrigtsen er tilfreds med den liberalise- Ispet av de 26 drene han har vætt tiskerisjef i ringen som har skjedd i eksportlovgivningen. Finnmark? - Min oppfatning er at dette burde ha skjedd for - Fsrst og fremst har det vært en voldsom tekno- lang tid tilbake. Situasjonen fsite til at det utviklet logisk utvikling, bade pA fangst- og industrisiden. seg vanntette skott mellom bedriftene og bruker- Tungarbeidet er i stor grad bliti mekanisert, til for- ne. Alle rammebetingeiser var fast&@, fra r$stoff- del for de mange Wveme i næringen. Men den- til eksportpriser. Bedriftenes muligheter og inter- ne utviklingen har og& vært nsdvendig som bl- esse for A drive markedstilpasning var simpelthen ge av konkunansekravene, - og ikke minst kun- ikke tilstede. Prisen betaier Finnmark den dag i dekravene. dag. i fomi av manglende markedskompetanse, Totalt sett er det imidlerod flere ting som kunne sier Jan Ingebrigtsen. vært hhdtert anderiedes, sier Jan Ingebrigtsen. Og nA er det industrimannen som fyrer 10s. . -5cnetriktlgdsiatduidin~awmfls- - Det er for eksempel et beklagelig faktum at kevibjmhtt hrbehoMI din honedintemme fiskeindustrien opp gjennom historien har vært hos Indusfrfen? bundet av et regelverk som har fothindret utvik- -Ja, det mljeg være ærlig nok til A innmmme, ling. Fiskeindustrien er den eneste industrigren - n& i ettertid ! Generelt tror jeg imidlertid et av PORTRETT

problemene i norsk fiskeriforvaltning i dag er fra. Derfor er det av stor betydning at vi Marer & mangelen p3 kompetanse og erfaring ifiskeindus- opprettholde et fornuftig samarbeid og& i fortset- triens spesielle krav. telsen. NR. 1 - Vi har en lang rekke med tunge Ar bak oss. 1m -Andm &d bidtameddrcnetgielckerhmtf- Ferst selinvasjon, og senere smi3 kvoter. Dette dens tiskdbmahing? har bidratt til A gjsre Finnmark enda mer kapital- - Det m& bli A understreke betydningen av at for- fattig enn tidligere. valtningen evner A fornye seg i takt med endring- - Her ligger og& hovedproblemet, Mde for fl&- ene i samfunnet fonmig. I næringslivet g& hjule- te og industri. Uten kapital er oddsene dårlige i de ne stadig hurtigere. Da mA det kunne forventes at konkunanseforhold vi lever under. og& -tiet sker tempoet, for eksempel n& Samtidig har jeg tro pA en rik utvikling for Finn- det gjelder saksbehandlingstiden. Her tror jeg mark. Fiskeressursene sker, vi har dyktige fiskere blant annet det kan gjeres en del ved sterkere og bedriftsledere. Det har skjedd en stor ornstii- delegering av oppgaver til ytre etat. Aktuelle ling i næringen de senere Ar, en prosess som helt saker kan være konsesjonssaker og ervervsiilla- sikkert vil fortsette. Samtidig tror jeg at antallet teiser. produksjonsenheter som vi nå har tilbake i Finn- - Fomwig vil jeg gjeme understreke at samar- mark, de m& vi beholde. beidet mellom det sentrale byrwti, direktorat og departement, og Fiskerisjefen i Finnmark har vaert -ogpensjonistaM~? det aller beste i alle &r ! - Jo, det er morsomt A nytte tilbake til mitt hjem- sted etter farti Ar i Finnmark. Huset restaureres, - tlvondsn vil du siat& tvgirmale kOnnihtme og jeg ser fram til en aktiv pensjonisttilværelse. i næringen har pm# din hverdag sum mrar- Litt fiske, selvsagt innenfor lovlige rammer! Dess- stestatiige~ni~~~iuten ligger BeMk ikke mer enn 17 km fra flyplas- Hnnnmrk? sen. Herved gjentas oppfordringen til alle mine -Jeg har Wri sett pA det som noe stort problem. gamle venner i fiskeri og byråkrati: Kom p4 Miutgangspunkt har hele tiden vært A forholde -k! Dere skal være hjertelig velkommen ! meg til et regelverk, og faglige forhold. SeMslge lig har nordlsyd konflikten vært kilde til uoverens- stemmelser mellom aMsrene. Mitt syn er at Finn- mark har vært, og er, avhengig av en RBte uten- Sj~mati mai Idagene 4. til 6. mai anangerer Fiieridireldora- Konferansen er lagt tidsmessig samtidig tet Norges ferste internasjonale sjematkonferanse med den 2-Ange Internasjonale Codex Alimen- - ~NorthemSeafood Conferance*. Det skjer i den tarius, der 150 delegater fra nærmere 40 land nedlagde sardinfabrikken på Nordnes iBergen. deltar. Pd den mdten trekkes så mange uten- Fabrikken er i dag omskapt til el kunst- og kultur- landskc tører i næringen som mulig til konfe- senter, og her vil mellom 250 og 300 delegater fra ran ulike fiskerinæringer i hele verden i tre dager kon- sentrere seg om matpiodukler fra havet. &&od Confem hilst v-. Byens ordaerer hotder en egen mattakelse l midalelal- Northem Seafood Conferm skal bli et m dehopfi 4hWmhailen* ~g kw&mmm vil sted for produsenter, fiskehandlere, gmW &mWg sudært sette sitt preg p& byen. W og konsumenter av alle iyper fikepmukter. Et p starste seilskip, 4tabdd Lehffikuhi- siai m& er & etablere en intemasjonal sjprmatkonfe- bg$e til kai ukdor konfeEmesabl og vil fuk ranse pA hiayt niwi for A fremme omsetningen gere sun rsstawanPskip for kanferamedelta- av fiskeriprodukter. kerne. En rekke internasjonalt kjente foreiesere En egen konferansekomite har i lengre tid kommer til Bergen, blant dem er kanskje arbeiidet for A seite sammen konferansen. Gabriel Bind fra det franske g@ntkcmsemet Komiteen har medlemmer fra norsk fiskerine Canefour Food France SNC den mest kjente. ring og blir ledet av kontorsjef Sigbjem Lomel- Fra Kanada kommer David Bevan, sjef for det de i Fiskeridirektoratet. Konferansen vil bli kanadiske konnoliverket Han skal snakke om Wnet av FiskeridireMsr Viggo Jan Olsen. Tek- fiskeinspeksjon og felles kvabbprogram. Av nisk gjennomfraring av konferansen Mir ivare- andre tema under kodermm Mir intemasjo- tati av messesekkapet Possibili AS. nal mahdsf~ring,det' amerikanske markedet og det japanske marked for reke, sild og OL makrell sentrale. NORGES FISKERIER 1993

NORGES FISKERIER 1993. ~~bllnwid~il~LkW~.2,61i~Iir-~~~~,UI~~@~.NR. 1 6,#~~.~~~~m~~ll~n~~w~Ml~~U.1994 tmw.V~~w~.-mk*~~~w~~~~w~i~~ Adpsikwl~sll~. 8#iM fangd av t#rglkL *e med l dedrant av 70 Irwn tomi, m8118 ~ndsvenieniIde bra med a. 14 1111. bwm. Det ble landet a. 27l tusen tom ImL Ul en vedl pA vel 1,9 milllrrdsi kmner. I foihdd Ul 1992 var detie w lniiBp~5LIrsii~ogw~l~~nl91miW.bwr. Id~LkIdld~~1,7lilIrr,~lMCIDII~IIWI#ilblt.Ilrlpriigan~ i~kimmtr~iIlrrdrl3nn(.w~wilmnrr)nlLk~nkngl#ni~ rmLd~dlil.~Lkldt~a.311Irsii~dY,r~~12tLnri,IrIIrLIWUllW. W~bl~nwidkn1Mrrid~Ibbsllrrd.~ogYrkil~.I~rhb #Islupbiiigwm8nwidndm~I~lillBB2. Prisene hw rbt en nedadglende iendens i 1993. Reduseit Irjipelnff i de vikUprfs mailadem i Europa er en w lrsakem Ul dette, Wlr hi gjelder torsk og torskartet fldr har maiirsdsrihiasjonen i Ullegg rwt vanskelig pd gninn w sterk Lonhifranri i-hrwhMtRsbilii.Irillalklirk#Lr-mam~r-M- UlM~urwwcr.Maiitedrtiir#lusl~irLrLrrrn~,YwtuaLr~dbrnlPI ajrplrg#MWitigrnstemmTWlr#IrirrbaririrlibMirr-W @~~~lsW)ffl1#9.

NORGES FISKERIER 1993 ~ogMidl.v&vi~~I~nd~~ndvcihmdmrkr~~MpmW~. Kvanhmitonn Verdii1000k. (auanwvm-) (v') FiskesoiterlSpecies 1990 1991 1- lW(1) 1990 1991 1- 1993.')

LoddeC&p& ...... 92436 576324 805000 530400 68651 303732 417600 290000 0y@I2)Norwaypwt ...... 142315 120326 162000 103000 89828 71367 92400 56500 ~ohnile2)~krewMhg...... 284339 119200 154600 199900 164179 67321 96100 106300 Tobis,Sandeel ...... 96201 145361 92800 l01400 59844 88524 56200 56500 ~l,Horsemedrerel.. 121752 531391 107400 127000 83216 38121 74700 90000 Makrell. Madrerel ...... 149 846 179 433 207 100 227 000 409 219 524 851 399 500 549 000 Sild. ibnhg ...... 207 752 200 650 226 700 348 700 347 61 1 358 924 340 400 466 000 Brisling, Sprat ...... 6 256 33 930 33 000 47 500 24 081 41 343 37 200 41 700 Sun bwe, makrell. sild etc. Capeiin,maddudedsaa& ...... 1 788 564 2 197 178 2 595 870 2 564 840 5 005 866 5 91#)863 5 888 100 6 035 400

Forelepge tall. (inneholder noen esdbwte tall) Pmbhwy @WSS. Som8 @WSS am esfh3W) l) Norsl

Enkelte innan fomkarmiljua og -rar i Nord-Noreg meiner at mor- den bur slgljasi ut som ein eigen rersuro, uavhengig av deei ordinaere tomke- reguleringane. Idag verl1.000 tonn kysttorsk avsett som kvote basert pa det historiske uttaket av kysttorsk. Dersom ein eigen ~omkstammeskal skil- jast ut, rna det lagast eit system som slgl denne torskelypen fr8 den norsk- atlantiske. Det Iran bli ei lei nett for fomiltninga.

I begynninga av januar mttest forskarar frå Hav- Det tyder at Havforskingsinstituttet innlemmer forskingsinstituttet, Universitetet i Bergen, Univer- sak etter kysttorsk i sine ordinære tokt langs nor- sitetet i Trondheim, Fiskeriforsking i Troms, Fis- skekysten. Men sjølv om kartlegginga av kva som kerihegskolen og Direktoratet for naturforvaltning er stasjonær torsk og kva som er torsk som van- til seminar i Bergen for å oppsumrnera forskinga drar (skrei), no kan gjerast mykje fortare, trur som har f0~gAttpii kysttorsk, og vidare finne ut Nedreaas at det langt fram til at kysttorsk vert for- korleis ein kan samordne forskinga framover. valta som ein eigen bestand. - Vi vart samde om å utvida samatbeidet. Fis- - Ikkje på denne sida av tusenårsskiftet, meiner 1 keriforsking i Troms har sidan hausten 1992 dri- Nedreaas. ve kartlegging av kysttorsk i Finnmark og Troms Ei anna moment er dei piighnde EU-forhand- og sPrrover til Helgeland. Programmet skal f~irast lingane. Vert Noreg medlem i EU kan det fort bety vidare ved kartlegging ned til 62 grader nord. at det vert Briissel som avgjer dette sparsmålet. Havforskingsinstituttet kan bidra i dette ved å dri- Intensjonen kystfiskarane har med A krevja kyst- ve parallelltokt. På den måten kan programmet torsken skilt ut frA dei ordinære reguleringane, er ferdiggjerast fortare, opplyser forskar Kjell Nedre- å få behalda denne ressursen for seg sjelve. I aas ved Havforskingsinstituttets senter for manne utgangspunktet godtek ikkje EU at Noreg Aleine ressursar. skal forvaita og forhandla med andre land om res- sursane nord for 62 grader N.

Kva er ein kysttorsk? At vi har eigne stammer av kyst- og fjordtorsk er velkjent. Men kysttorsken er i dag ein del av den totale torskekvoten. Kvart b vert 40.000 tonn av totalkvoten definert som kysttorsk. Dette talet baserer seg på det historiske uttaket av denne torsketypen. Defineringa skjer etter forenkla sys- tem og er ikkje biologisk bestemt. Forenkla vert kysttorsk forvalta etter desse kri- teria: All torsk mellom 62 og 67 grader nord. (Stad-Vestfjorden). Vidare torsk fanga i Lofoten og nord til 70 grader N i siste h*. INord-Troms og Finnmark vert ikkje kysttorsk skilt som eigen ressurs. Her vert all torsk rekna som norsk-atlan- tisk Forsking p& kysttorsk tok til i Lofoten i 1930- åra. Forskar Gunnar Rdlefsen starta då å saman- likna talet p6 ryggvirvlar p6 kysttorsk og skrei. Han fann at skreien gjennomsnittleg hadde Reire torsk i NordTroms og Finnmark rekna som kyst ryggvirvlar enn kysttorsken. torsk i'tor~keregulerin~a,og berre siste haivar I Seinare vart det fokusert pCi otdindersekd- vest~agLofoten.Dersomdessebestanda- car (skilnader 1>9 raymteinar). Sarnan med gene- neskalskiljastut, krevdeteitsikkertsystem. Det NR. 1 tikk har vitveltai og skilnader i otditnnenster dan- er eit spa& som fonraltni-ene 11194 na grunnlaget for B skilja kysttorken fd Min. mil finne ut av. Men framleis er ikkje forskame fullstendig Sam- - Korleis skilje kysttorsk fd den norsk-atlantis de om kva som kan danna eit sikkert populasj~ns- ke, er spmr& som mil avldarast hr det vert menster. Det siste er DNA-forsking. Forskar Geir aktueii A Mlje desse bestandane. Skilnad i otd'i Dahle ved Havforskingsinstbttet kunne pCi semi- mansteret vert i dag rekna som ert godt utgangs- naret vise til skilnader i DNAmnsteret innanfor punki for A skilja stasjonær torsk og den vandran- mindre gegrafiske omrdde. Dette gjer det lettare A de skreien. Men det vil Mi urdd A sjekka kvar skilja mellom næmgrupper. einaste otoiii for A skiija mellom dei. Det vil vidare bli stilt strengare krav til faring av fangstdag baker. Det vil Mi aktuelt med nsyaktige poskjo- nar for kvar fisken er tatt, og ikkje minst vil det PA seminaret i Bergen orienterte Jens-Etic Eli krevja &mrre ressursar Mde pA forvaltning- og sen om tokta Fskeiiforsking har gjennomfnrrt i konaollsida. NorbNoreg. Farebels er omWt fd Varanger- iprden til Senja ferdig kartlagt, og Eliassen mei- ner tokta syner at ein i dette omddet har 80.000 TWngar Stein Mortensen tonn kysttorsk Saman med merkefowk, meinte Eliassen, at vi har ei kraftig stamme av kysttorsk langs den undersakte kysten. Idag vert ikkje kyst- RESSURSOVERSIKTEN 1884

NR. 1 1994 RESSURSOVERSIKTEN

Ressursoversikten beskriver tilstanden i de viktigste bestandene for norske fiskerier. Bestandsvurderingene er basert på under- sekelser utfart av Havforskningsinstituttets senter for marine ressurser* og rapporter fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).Dette er et stramt redigert utdrag fra årets ressursoversikt.

Med bidrag fra Fisketiforskning, T-

NORSK VÅRGYTENDE SILD

Fisket rommet september-januar. Fra midten av februar til ut i april foregbr fisket pA gytefelterte pa strek- Tabel 1.1.1 viser rapporterte fangster av norsk ningen Trøndelag- Sogn og ved Karmøy. I tids- vbrgytende sild siden 1983. Hwedfisket fowr rommet mai-august er det kun et begrenset sikie- pb overvintrende sild i OfotfjorclTTysfjord i tids- fiske forskjellige steder pi3 kysten. Det russiske fisket er et trålfiske som eiter avtale med Norge, hwedsakel'g foregår i Bua- Tabeli. 1.1.1. Fangsr (tonn)av norsk vdrgy~endesild. grunnsomradet i febniar- mars. Fangst av voksen Biangster av småsild i sild/feitsiId brisling og loddefisket Norge Russland 1984 48 193 339 Bestandsgrunnlag 1985 66 550 4 497 Havforskningsinstituttet ut- 1986 102 429 24 200 156 fører en rekke under- 1987 93 819 18 889 181 sakelser for A kunne 1988 105 038 20 136 127 beregne størrelsen av 1989 78 650 15 123 57 gytebestanden. Det er 1991 66 604 11 807 8 gjennomfrart akustiske 1991 68 683 11 000 50 undersnerkelser pA gytefel- 1992 86 088 13 337 23 tene og i overvintrings- 1993' 168 000 32 645 - omddene. I januar 1993 ble det i tillegg utfart et Forel~ipigetall. Kilde: ICES arbeidsgrupperapport. ' forsnerkfiske i Tysfjord og Oforord for A @ gjen- RESSURSOVERSIKTEN 1884 fangst av merket sild. Det ble gjenfunnet 57 Reguleringer merker i 4.400 tonn sild.Merkene var utsatt i årene 1986-1992, og utsettingslokalitetene vari- Et viktig element i gjenoppbyggingsstrategien for erte fra Karmøy i -r til Vesterålen i nord. Merke- denne bestanden har vært å bygge gytebestan- metodikken gir mulig-het til å beregne bestands- den opp til et minimumsnivli på 2.5 millioner tonn. starrelse og total dødelighet. Dette nivået vil sannsynligvis bli nådd i 1994, og En samlet vurdering av alle undewkelser gir det er omtrent 30 år siden gytebestanden har et gytebestandsanslag på 2.4 milloner tonn i janu- vært M et slikt nivå. En har tidligere forsøkt å ar 1993. En forventer at gytebestanden vil øke til begrense fangstdødeligheten til ca 5% for ikke å omtrent 2.8 milloner tonn i januar 1994. Figur forsinke gjenoppbyggingsproseccen. Gytebestan- 1.1.1 viser utviklingen av gytebestanden siden den er nå støne enn minimumsnivået, og det er 1952. registrert betydelige mengder ungsild i Barents- 1 1983 og i årene etter 1988 har det aller meste havet. Prognosen indikerer en videre vekst i gyte- av sildeyngelen hatt Barentshavet som til- bestanden selv ved en gradvis øking av beskat- holdssted. I perioden 1991-93, og spesielt i ningsgraden, men ivurderingen av bestandsprog- 1992, ble det registert store mengder O-gruppe nosen er det viktig å være oppmerksom M,natur- sild i Barentshavet, noe som i utgangspunktet gitte forhold (forandringer i økosystemet i skulle være gunstig for den langsiktige utviklingen Barentshavet og soppsykdommen Ichthyopho- av sildas gytebestand. Imidlertid, det ser ut til nus) som er nevnt tidligere i denne oversikten. at økosystemet i Barentshavet vil gjennomgå Foreløpig kan betydningen av disse forhold ikke store forandringer i de kommende år. Lodde- tallfestes, men en må være forberedt på at dette, bestanden vil, i likhet med perioden rundt 1985, kan føre til at bestandsutviklingenfor norsk vargy- avta drastisk. Videre er det en stor bestand tende sild blir mindre positiv enn ventet. Den før- av ungtorsk i Barentshavet. Det er estimert at ste indikasjon vil en få etter ungsildundercekelene torskebestanden vil ha et årlig matbehov på over i juni 1994, og etter mage-ananalysene for torsk 6 millioner tonn i tiden framover, og det kan ikke fra kommende perioder hvor lodde er mindre, til- utelukkes at silda vil bli det viktigste nærings- gjengelig som næringsemne. emnet i denne perioden. Dette forhold kan med- For 1994 er kvotene satt til 377.000 tonn (Nor- føre en betydelig økning av naturlig dødlighet av ge) og 73.000 tonn (Russland). 20.000 tonn av ungsild i årene som kommer, noe som vil medføre den norske kvoten ble overført til desember 1993. nedjustering av prognosen for gytebestand- Det er beregnet at totalkvoten vil medføre en dob- sutviklingen. ling av beskatningsgraden , fra ca. 8% i 1993 til ca. 16% i 1994.

Gytebestond norsk vbrgytende sild.

Figur 1.1.1. Norsk vårgytende sild. Utvikling i gytebestanden 1952-1992. Kilde: ICES arbeidsgmpperapport. RESSURSOVERSIKTEN 1884

- i Nordsj~en,Skagerramattegat og vest av 4"V

Skagerrak/Kattegat Sild i SkagerraklKattegat fanges delvis i et direkte sildefiske og delvis i et industrifiske for ungsild og Pa tross av et forholdsvis stort overfiske de siste brisling samt biiangster i industritrålfisket. I om&- Arene og et betydelig uttak av ungsild som biigst det fanges det bade nordsjøsild og vargytende sild i industritdifisket har gytebestanden hddt seg på fra Østersjøen. Det er særlig i det direkte sildefis- samme niva. Fra 1980 har gytebestanden vært i ket etter voksen sild at man får denne blandingen jevn og god vekst. De siste arene har veksten (i av hnrst- og vårgytere. Den arlige fangstmengden gytebestanden) avtatt og nivaet på gytebestanden gikk kraftig tilbake fra 1988 til 1989 og holdt seg på har gatt noe tilbake. Dette skyldes fnrrst og fremst det samme nivilet i 1990 og 1991.1 1992 var det at rekrutteringen ikke har vært sil god i de senere en økning i fangst opp til det nivA en hadde mid- Arene som den var pa midten av 80-tallet. Progno- ten av 80-tallet (220-230.000 tonn). Økningen ser for reknrtteringen til bestanden baseres på de Mrav hestgytere da fisket etter baltiske vargy- internasjonale bunntråltoktene (IBTS) i februar og tere faktisk gikk kraftig tilbake. Ungsild fra Nordsjs- akustikktoktene om sommeren. Arskiassene 1991 en utgjorde ogsd i 1992 en stor del av fangstene i og 1992 ser begge lovende ut p& de tidlige stadie- SkageMattegat (ca 100.000 tonn). Prneta- ne. Bunnfiskbestandene i Nordsjraen er for tiden pA kingen er imidlertid dårlig, særlig i de svenske sil- et historisk lavmål, slik at den naturlige dadelighe- defiskeriene, SA nivaet på uttak av ungsild fra de ten for ungsilda trolig ikke er så stor som man nor- ulike bestandene er vanskelig B fastslå sikkert. malt kunne vente. Skal man fA en ny vekst i gyte- Fangstene av ungsild i dette området har variert bestanden m4 imidlertid fisket pa ungsild bade i med rekrutteringsstyrken til silda i Nordsjeen. Nordsjøen og Skagerrak begrenses kraftig. Siden 1985 har ungsildfisket i området vært regu- lert med en egen kvote for sildlbrisling. Det fanges imidlertid betydelige mengder smbild i et svensk Reguleringer industrifiske etter sild og som biiangster i det kon- vensjonelle industrifisket i området. De sikre biologiske grensene for silda i Nordsjoen Under treparkforhandlingene om fiskekvoter i er satt til 800.000 tonn. Da gytebestanden er vel SkagermklKattegat høsten 1993 ble man enige over dette nivaet, har ACFM gitt ulike opsjoner for om en kvote av konsumsild på 148.000 tonn for fisket av sild. Under forhandlingene mellom Norge 1994. Videre ble man enige om en kvote pA og EF høsten 1993 ble man enige om en kvote for 43.000 tonn i blandingsfisket etter sild/brisling. Fangstene i dette fisket fordeler seg med halvpar- ten hver art. I industrifiske, der det fiskes mer I eller mindre målrettet etter sild, har man heller ikke kontroll med uttaket og det fastsettes ikke noen kvote for disse fiskeriene.

I Sild vest av 4OV (ICES-område Wn nord) Sannsynligvis er det en betydelig utveksling også mellom denne bestanden og Nordsjøsilda, men det fins idag ingen kriterier for å skille sild fra de to bestandene. Dessuten er det grunn til å tro at den- 1994 p4 440.000 tonn i Nordsjøen. Det har vært ne bestanden ogsil har vært beskattet i et som- EF's syn at kvoten kun har omfattet konsumsild, merfiske som har pagatt Mrfor Fæmyene de siste mens Norge hevder at kvoten pA sikl gjelder all sild grene. ACFM sin vurdering av denne bestanden er som blir landet. For 4 f& bestanden i vekst. presser kun basert pa data fra ICES-område Vla nord. Fis- Norge kraftig pil EF for B fA begrenset det betydeli- ket har i de siste 10 arene variert mellom 40.000 ge fisket etter smbild. Pa kort sikt er det imidlertid og 80.000 tonn. Bestandssiiasjonen er ganske ikke mulig a fi3 begrenset dette nevneverdig. Vi god. Anbefalt fangst for 1994 er 54-58.000 tonn. kan derfor vente at gytebestanden vil hoide seg på Norge har i de senere Arene vært tildelt en kvote naværende nivA i de nærmeste Arene. på 6.200 tonn. - Eli =

Nordsj~nog Skagerrak lkstandsgninnlaget Det gode fisket i 1992 skyldes dagens vandrings- A mienster av vestlig makrell, noe som gir store mengder fisk i Nordsjpren og Norskehavet i beite- perioden fra juli til ut i januar. Da den vandrer fis- ken tilbake til gyteomddene =r-vest av Irland. I 1992 Me gyteomddet i Nordsjeen dekket en gang &.&.-/ og gytebestanden ble beregnet til forisatt B være under 100.000 tonn. Det har vært svært liten rekruttering til denne bestanden. Et godt fiske i ,.>-. ..y.eX J -.- - *:>e!&- . Nordsjaen de nærmeste Brene. vil derfor være til B gi data for slike forhold, er mifanpe( usikkert -~:~~-&;&~l.~d~+,. .- .-'z- - "- " "- .--- - avhengig av at dagens vandringmwnster oppreit- At iisket mrer bestanden en slik ekstradprdalii . .. '5' .., . < 2.d- -.,* : -, M.Det er planer om at skal &bhet, viser innslag av &d makrell i norske og inter- 2.L-z :t:%- . v, -::.-;.53: -= >:--d!:q.MP. *L r. :-.;az *i,d- 4-4 .- flere ganger i 1996 for B beregne gytebestanden. nacpnaie tMagskr. Ti- g& det bra ;-,-:-ric*+&.- r* med bestanden pA tross av slike forhold. Dette .*Ta- skyldes at det rd har vaert en periode med god r reknittenng. Det som imidlertid vil skje dersom : samme Norskehuvet og odtvest av De svake hidaser kommer inn i det fisket, i. b*ke byer

Bestandsgninnlaget Anbeme~r Gytebestanden i det vastlige om- har vært SomMnliganbefalesdetatmeddagenshveMa mW hvert tredje b siden 19i7, sist i 1992. Mng- pBNordsjebesmden,ndfisketavdemebestarr en foreg& ved at gyteom- Mir undersekt flere den begrems til et minimum. Dette @res biant ganger gjennom gyt=esongen og total eggpro- -ved~sEengeheleNordsjeenogSkagenak duksjon kan beregnes. N& en vet hvor mange for makrellfiske i i tiden 1.1-1 -8. Imderod dpnet *.;:-.,-:&..e; .*.'r&- y* , 5, -. \. norske . .. . ,.*:*I .: - egg hver hunnfisk gyter og at det er like mange mydgheterforfiske 1.1.1993, mendet ble - - fl-..- .id^.- . .s.-;< .-5. -... . _ _ hunner som hanner som gyter, kan gytebesianden bare tatt 600 tonn. i Nordsjeen ber ikke c- - .-c . . . - beregnes. Gytebestanden ble beregnet til 2.9 milli Apes fer etter at vestlig fisk er ankommet, det vil oner tonn som er samme niva som i 1980.1 1989 si mot siutten av sommeren. Fisket bar da bare ble gytebestanden beregnet til 2.4 millioner tonn. foregA i den nordlige delen av nordsjaen (ICES Økningen skyides god rekruitering CI gytebestak om&& IVa). Dette vil spare Nordsjebestanden og den, spesielt av 1989- Arsklassen. ungfisk av den vestlige bestanden som er relam Makrellen gyter =r-vest av Irland i perio- bedre representert her enn lengre nord. den fra mars til liut i juli. Vanligvis fore& hoved- NBr det gjelder uitaket av makrell av den vestli gytingen fra midten av mai til begynnelsen av juni. bestanden vil en fangst pA vel 600.000 tonn bikk i 1 1992 foregikk hovedgytingen allerede i april-mai.. 1994 og 1995 holde gytebestanden pB dagens Det er idag vanskelig B si om en slik forskyvning i niva. Økes fangstene utover delte. vil gytebestan- gyteperioden vil fA konsekvenser i styrke og idM- den gA ned. Totaluttaket i 1992 var p& 760.000 duell vekst av 1992- Arskiassen. tonn. Det er beregnet at fangsten i 1993 vil Mi pB Rekrulteringen til bestanden de siste Brene har 750.000 tonn. Dette er ei stiarre kvantum enn det vært god. Det ser ut for at 1991-Arsklaccen er som ble anbefalt baide i 1992 og 1993 (670.000 sterk. Fangstene oppgitt for det internasjonale og tonn). En fiskededdi pA FO.1 som er optimal norske fisket dekker ikke det totale uttaket av for en pelagisk bestand som makrell, vil gi en bestanden. Det skjer ekstra dedelihet ifisket, ved fangst pA ca 650.000 tonn M& i 1994 og 1995. og utkast, slipping av fangster med for lavt inndag av G-6 fisk (fisk stiarre enn 600 g), uoppgitt fangst- n* kvantum etc. Dette er med pA A @re prognoser I fiskerifornandlingene mellorii Norge og EF er og beregninger av bestanden i &r mellom gytebe- kvoten for 1994 satt til 790.000 tonn, noe som vil standWingene usikre. For B @re dike bereg- resultere i det sterste uttaket av makrell siden ninger, er en avhengig av gode tall for deddighe- 1979. Da ble det tatt ut vel 820.000 tonn. Total- ten fisket bade direkte og indirekte @farer bestan- fangsten i 1994 vil trolig Mi @ samme nMsiden den. Iog med at &t bare er ett land som er i stand det og& fiskes makrell i farvann i- område Ila. I dette omddet tok Russland 40.000 har fordelt seg imellom. Utnyttes overføringer mel- tonn i 1992. Mye tyder derfor på at fangstene i lom de forskjellige områder, disponerer Norge inn- 1994 kommer over 830.000 tonn. Dette vil gi en til 126.670 tonn av sin kvote i nordlige Nordsjpien NR. 1 fiskedadelighet på samme nivA m i 1992, og (omr. IVa) og resten i Ila. Dersom det er ønskelig, 1994 ebestanden vil gd noe ned. Sannsynligvis vil kan Norge ta inntil 19.000 tonn av Nordsjnandelen otaluttaket bli starre p.g.a. utkast, slipping, svarte vest av 4" vest. I følge fiskeriavtalen med EF og leveringer 0.1. Færøyene kan Norge totalt fiske 248.435 tonn Ifølge avtalen med EF disponerer Norge tilsam- makrell i 1994. 1men 237.370 tonn av 762.510 tonn de to partene

Bestandsgrudaget til gytebestanden at den i 1992 holdt seg pd 1989 nivaet. Det foregår liten forskningsaktivitet pA taggmakrell 1 1992 ble det tatt vel 370.000 tonn vestlig tagg- ved Havforskningsinstituttet. Heller ikke intemasjo- makrell. Dette er 10% mer enn i 1991 og like mye naR er innsatsen sti svært stor. Gytebestanden som i toppåret 1990. Fisket framover vil i stor grad maes imidlertid samtidig med undersakelsene pA være avhengig av 1982 og 1987 årsklassene. Med gytefeltene til makrell sør-vest av Irland. Taggma- dagens nivå p& gytebestanden vil sannsynligvis krell gyter på omtrent samme tid og i det samme fisket holde seg p& nåværende nivå ogsa de nær- omddet. I Nordsjøen fiskes det både pitaggma- meste år. Det norske fisket av taggmakrell vil ,på krell som gyter sør-vest av Irland og i sørlige del av samme måte som for fisket av vestlig makrell, Nordsjøen. Den vestiige taggmakrellen synes å ha være avhengig av at bestandene og& framover et vandringsmønster som er svært likt det til vestlig opprettholder nåværende vandringsmønster. makrell. Fordelingen av fisket Mde på omrade og i tid tilsier at Norge fisker på den vestlige taggma- krellen etter at den er kommet inn i Nordsjøen og Anbefalte reguleringer Norskehavet. Gytebestanden ble målt til 2.3 millioner tonn i Siden 1982 årsklassen fortsatt dominerer fangste- 1992. Dette er samme nivå som i 1989. Det var ne, anbefaler ACFM at fisket ikke brøkes utover ventet en nedgang i bestanden fra 1989 til 1992 nåværende nivå. Som vanlig fastsetter avtalen fordi ingen andre spesielt sterke årsklasser uten mellom Norge og EF ikke noen kvote for taggma- den svært sterke 1982 årsklassen var synelig i fis- krell i 1994. Avtalen for 1993 inneholdt for første ket. Det er svært mangelfulle prøvetakinger og gang en kvote på 5.000 tonn taggmakrell til Norge i aldersavlesninger i 1992 fangstene, men det kan EF-sonen av Nordsjøen. Det samme inneholder se ut for at 1987 årsklassen har rekruttert så sterkt avtalen for 1994.

LODAZ

De akustiske maene for loddebe- standens stnrrrelse siden 1973 og gjennomsnittsvekter for aldersgrup- pene hvert ar, er gitt i tabell 1.5.2. Biomasen av aldersgruppene 2 &r og eldre er, som ventet, drastisk redusert siden 1992. Dette skyides tre faktorer. For det første er den modnende komponenten m&t hasten 1992 (ca 2.2 nedgangen en sterk økning i naturlig deidelighet, millioner tonn), som al&$ utgjorde gytebestanden som na er oppe i 85% pr år. For det tredje skyldes # 1993, ni3 ute av bestanden. For det andre skyldes nedgangen at den yngste aldersgnippen vi maer akustisk, ett-Aringene, er den minst tallrike &skias- Sikan oppsummeres slilc. Bestanden. sen vi har mAtt i de 20 drene vi har gjennomfart ernå inne ietny#mmnmbiw& og tws- disse understakeisene. ten 1993erwærtlikdenhesten 1985. I)edeighe- Den kraitige skningen i naturlig dmidelighet fra tenpAiarueneproducerti199eog19S3harvawt 1992 til 1993, fra 50% til 85% @ de yngste alders- sværthey,ogdetkanvidereventessvakrekutte- gruppene, skyldes akt beiiepress fra torsken. Yng- ring og& i de kommende &r. p& elundersakelsene sommeren 1992 viste at larve eidre lodde har og& eld vesenllig, og vil ven8e(ig produksjonen var svært god dette Aret, og @ sam- iiipAetheytwiio@itida~.Deter~ me nivA som i 1989, & en usedvanlig sterk h- myemerwigsldiBaren;tshavetemdetvari&ene klasse bie fsdt. Reknitteringssvikten skyldes der- 1983-86, og todam vil nolig inoen grad RytBe bei- for ikke for liten larveproduksjon, men en meget tepressetoverfrakddetilsilcl,Dettekanmedvirlce stor dadeiighet @ mene gjennom den fmrrste til en nedgang i beitingen p& lodde etEemvert som sommeren. Arsaken til denne dsdeligheten er ap- laddebestandenmliker.uanseuvil~ lg beiting, og det er mest sannsynlig de store den~eresvaartiiteniniinst34&rframorw,nolig mengdene med ungsild som er ansvarlig for dette. enda lengre. Det viser seg vanskelig d @vise beiting av et slikt omfang basert p4 rnageunderstakelser av sild, men det at lodderekrutteringen svikter n& store sik grsldasser oppholder seg i Barentshavet, men sjd- den ellers, tyder @ at drsaken ligger her. Regulemgene av kddebestanden har siden 1979 Veksten i 1993 er omtrent lik den i 1991 og hattsomndlasikreatentilctrekkeligwdelav 1992, dvs pA et mye lavere nivA enn i perioden m=--. . .Med bak- 198690, men omtrent lik den i slutten av 704hne grum i bestandssihisspnan ACFM at og begynneisen av 80-Arene. Rekmtteringssitua- detikkesiade~foret~iBareriCsha- sjonen er fortsatt bekymringsfull. Hverken under 0- vet 1993. Den samme afbf#qp bie gruppetoktet i august eller under de akustiske hesm 1993gittfor~vintsr-ogtWst~ understakeisene av loddebestanden i septembei 1994. Den norsk-russicke *. ve& ble det funnet nevneverdige forekomter av lad- tokp&sitt~inavember1993.itrWmeddelbf deyngei. AM tyder derfor @ at og& 1- ildte~~farfiskeetterBarentshavskddei sen Mir mært mak. 1994.

Alder Sun2k Ar 2 3 4 5 og eldre Biomacse Gj.sn. vekt Biomasse Gj-sn. vekt Biomosse Gjsn-veM Biomase Gj.sn.veM Biomse RESSURSOVERSIKTEN 1884

P- -

Island - Jan Mayen Reguleringer Reguleringene for denne bestanden tar sikte på at minimum 400.000 tonn lodde skal være igjen for å Vår kunnskap om bestandsgrunnlaget er basert pA gyte, etter at fisket er slutt. idandske undersekelser om hasten og vinteren. I ACFM anbefalte i mai 1993 en foreløpig kvote praksis har det vist seg å være vanskelig å få sikre for 1993-94 sesongen p& 900.000 tonn. Basert på mål p& årsklassenes strarrelse før de kommer inn islandske undercekelser utover høsten ble de for a gyte. Grunnlaget for a gi prognoser er derfor invoiverte parter i november enige om å øke denne svært usikkert. De data man har tyder likevel p& at kvoten med 350.000 tonn, til 1.25 millioner tonn. rekrutteringen til bestanden rd er god.

KOLMULE

gytebestanden og utgjør mer enn 60 % i antall av [email protected] denne. Resuitater fra akustiske undersekelser som Norge Siden 1989 har det ikke vært nye sterke Arsklas- og Russland gjennomfører om våren, sammen ser tilstede. Det vil si at ved et tilsvarende totalt med data fra det internasjonale fisket gjennom fle- fangstuttak fra den nordlige bestanden som n&. vil re ar, danner grunnlaget for analysene av kolmule- gytebestanden sannsynligvis bare få en svak bestanden. Bestandsstørrelsen for de siste Arene økning i 1994 for deretter å bli redusert i de neste er justert noe etter at siste Ars materiale er lagt inn par årene. i beregningsmodellen. Mens fjodrets anaiyse satte gytebestanden noe høyere enn beregnet tidligere, er den n& anslatt til a være mellom 2,O og 2,3 mill Anbefalte reguleringer tonn, dvs.like stor som den ble beregnet til i 1991. Resultatet fra de akustiske undersakelsene ACFM har ikke anbefalt restriksjoner i kolmulefis- viser imidlertid en noe strarre gytebestand. Disse ket for 1994. Imidlertid betraktes bestanden A millingene, som har indikert en nedgang i gytebe være innenfor usikre biologiske rammerm og det standens størrelse frem til 1992, øker noe i 1993 anbefales derfor likevel en forebyggende TAC på pga. innslaget av den svært tallrike 1989-arskias- 485 000 tonn, som er gjennomsnittet for perioden sen. Denne arsklassen rekruiteringer nA for fullt til 1988-1992.

over siste års fangster. Etter noen Ar med svært lave fangster, hadde det norske ringnoffisket fangster ca 30.000 tonn brisling i 1991-1992. I følge informasjon fra dagbakene, er de norske fangstene tait i sentrale Nordsjøen (IV b øst), men det er grunn til å tro at deler av fangstene er tatt i IVb vest. Total internasjonal fan& av I brisling i Nodsjaen i 1993 er ennil ikke iffent- iiirt. Rapporterte norske fangster i 1993 ligger p& ca. 45.000 tonn. NordsjBen De internasjonale ungfiskundersekelsene i februar 1993 indikerer en akning i rekrutteringen Brislingfangstene i Nordsjmien har BM fra et mini- siden 1990. Rekrutterings-maene er imidlertid mum p& 16.000 tonn i 1986 til ca 124.000 tonn i svært usikre og det gis for tiden ingen vitenskape- 1992. Forelnrpige verdier for 1992 ligger ca 14 % lig baserte kvoteanbefalinger. I henhold til fiskeri- RESSURSOVERSIKTEN 1884 avtalen mellom EF og Norge for 1994, kan norske Den drlige avtalen mellom EF, Sverige og Nor- fiskere ta 20.000 tonn brisling i EF-sonen i Nord- ge, -Skagerrak-avtalen*, fastsetter en blandings- sjnren. I norsk sone i Nordsjøen er det ikke fastsatt kvote for småsild og brisling (amixed clupeoid*). kvote, men fangstmulighetene anses som smd i For 1994 er det avtalt en blandingskvote på 43.000 dette området. tonn, hvorav 3.230 tonn til Norge.

Skugerrak-Kattegat Fjorder, Vest-Norge Fangstene i dette omrddet har ligget pd ca 9- Det har vært et drlig brislingfiske i fjordene mel- 14.000 tonn i 1988-1992. Fangststatistikken er lom Lindesnes og Stadt i 1993 (tabell 1.7.2). Fore- imidlertid usikker fordi mye av brislingen fanges i et løpige fangstoppgaver for 1993 tyder p6 at fisket Id industritrAlfiske etter brisling og smbild. Det nor- pA samme nivA som i 1986 og 1989. ske brislingfisket foregdr i Oslofjorden og i fjordom- Undersakelser i november-desember 1993 tyder rådene p6 Skagerrak-kysten. Fangstene, som på at fangstgrunnlaget for 1994 blir bedre enn i leveres til hermetikk, har de siste drene bare vært 1993. Dette gjelder for hele omddet nord til Roms- noen hundre tonn, d.v.s. langt under den norske dal, men spesielt i de sydlige fjordomrddene; i Har- kvoten. 1 1993 ble det et bra brislingfiske ph Øst- danger/Sunnhordland og i Ryiylke synes utsiktene landet, spesielt i indre Oslofjord. A være gode. Dataene fra undersakelsen er under Akustiske underserkelser tyder på at brislingbe- bearbeiding, og en fyldig rapport med vurderinger standen i Skagerrak-Kattegat er ~ et meget lavt og prognoser av fangsimulighetene i 1994 er publi- nivh. sert i dette nummeret av .Fiskets Gang*.

NORSK-ARKTISK TORSK

Bestandsgrunnlaget - - Bestanden gikk tilbake fra 1,3 millioner tonn i 1986 til 0,9 millioner tonn i 1988 (figur2.1.1). Senere har det vært en økning til 2,3 millioner tonn i 1993. Denne økningen skyldes hovedsaklig lavt beskat- ningsnivå de siste årene, men god individuell vekst har også bidratt til den positive utviklingen. Gyte- bestanden har vist en enda raskere utvikling fra et nivå på 150.000 - 170.000.tonn i 1986-1989 til ca. 1 million tonn i 1992-1993. Den raske økningen skyldes i stor grad at 1983-årsklassen, som er den dominerende årsklassen i bestanden, er blitt kjønnsmoden. 1 1994 ventes en nedgang til ca. qvtebestanden, er det likevel grunn til å tro at 800.000 tonn. P. p Selv om det ventes en nedgang i gytebestan- rekrutteringen fremover kan opprettholdes på et den, vil den fortsatt i historisk perspektiv være på relativt høyt nivå. et svært høyt nivå, mens den fiskbare bestanden Det knytter seg imidlertid usikkerhet til hvordan fortsatt er mindre enn den var fram til midten av torskebestanden vil utvikle seg med fravær av lod- 1970-tallet. Dette skyldes at årsklassene 1984- de i Barentshavet. Bestanden av norsk vårgytende 1988 er svake. Det er litt usikkert når det gjelder sild er voksende og det er tiidels store mengder størrelsen på årsklassene 1989-1992, men det er yngel av sild, 3 år og yngre, i Barentshavet. Lodde ingen tvil om at de er mer tallrike enn de foregåen- har utgjort den største mengden av mattilbudet til de, og de forventes etterhvert å gi en viss økning i torsk, og under fraværet av lodde i årene 1987 - bestanden. Årene 1990-1993 ser ut til å ha vært en 1989 ble dette bare delvis kompensert av annen gunstig periode når det gjelder rekruttering til tor- føde. Sild utgjorde en rien del av føden i 1992 og skebestanden. Ut fra tidligere års erfaring er det vi må forvente at sild vil bli spist i større grad i de grunn til å vente at vi snart vil få en periode med kommende år. Hvorvidt sild vil kunne erstatte lad- mindre gunstige forhold og det er allerede klare de fullt ut, er usikkert. I såfall vil torsken spise det tendenser til at vi går mot en avkjøling i Barentsha- meste av produksjonen i disse yngste aldersgrup- vet, noe som vanligvis faller sammen med svakere pene av sild. torskeårsklasser. Med utgangspunkt i den sterke Bestand nFangst

'000 tonn '000 tonn 6000 1500

...... - 1250

...... - 1000

...... -...... - 750

-- .....--... - .--...- 500

10oO - hR.,rlnJ.I ,,,

O-) I 8 I r-- 4-0 1945 1955 1965 1975 1985 1995 Ar Bestand - fangst. torsk

Fig. 21.1 Nde&rsf. Utvikling av totalbcstcmdar (3 & og eldre) og fmigsifnz 1943 til 1994. (Thihe er komg~rtforavvik i -r) Mhgi igytcbestmidm 1952-1992. Kilde: ZCES -8WPWWfi

Anbefalte reguleringer me nW som 1992-1993. Prognosene for 1995 og 1996 er imidlertid sterkt avhengige av rekruttering Bectanden er vurdert til å ligge innen sikre biolo- og vekst, og er i den nåværende situasjon beheftet giske grenser og for 1994 har ACFM derfor bare med betydelig usikkerhet. Det er imidleritid mye gitt alternative kvoteforslag. Disse rangerer fra som tyder pA at vi kan opprettholde et fangstuttak k.000 tonn til 750 000 tinn. I tillegg er det gitt nær det vi har for 1994. Skulle den individuelle prognose for fangst av kysttorsk i 1994 pil 51 000 veksten vise samme tendens som i 1988-1989, vil tonn forutsatt samme beskatning som i 1993. kvoten av norsk-arktisk torsk likevel kunne komme Det høyeste alternativet som er gitt for norsk- ned mot 600.000 tonn. arktisk torsk svarer til beskatningsnivået I forhandlingene mellom Russland og Norge ble Fmed=0,46. Med forbehold om hva framtidige det avsatt 88.000 tonn til tredjeland, hvorav 28.000 resultater fra flerbestandsforskningen kan vise, fin- tonn i fiskevernconen ved Svalbard. Resten dek- nes det ikke biologiske grunner for å beskatte den- ker deres fiske i norsk og russisk økonomisk sone. ne bestanden på et høyere nivå. Argumenter for å Norge fikk overført 10.000 tonn slik at Norge dispo- legge seg pa et lavere nivå er stsrrre stabilitet i nerer 336.000 tonn torsk, kysttorsk inkludert. bestand og dermed ogs& i fisket, byere fangstra- Russland disponerer de resterende 31 6.000 tonn. ter og gjennomgående sbne fisk i fangstene. Norge har avsatt 21 8.400 tonn (65%) til konvensjo- Sjansen for at gytebestanden kommer ned på et nelle redskaper og 117.600 tonn (35%) til trålerne. kritisk nivå i perioder med ugunstige reknrtterings- Det er enighet mellom Russland og Norge at forhold vil ogdi bli mindre. land som får kvote også skal forplikte seg til ikke å Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fiske utover tildelt kvote uavhengig av om fisket fastsatte den totale torskekvoten i 1994 til 740.000 skjer i eller utenfor norsk eller russiske fiskerijuris- tonn. Det er her forutsatt en fangst p& 40.000 tonn diksjonsomrilde. Det er videre enighet om at ukon- norsk kysttorsk. Det forventes at fangsten av kyst- trollert fiske i aSmutthullet* skal bringes til opphør. torsk kan bli noe sbrre. En fangst på 700.000 tonn Det er og& enighet om å opprette et felles norsk-arktisk torsk tilsvarer en fiskededelighet på utvalg som skal viderefare samarbeid om kontroll ca. 0,4, og betyr at beskatningen holdes på m- og forvaltning. RESSURSOVERSIKTEN 1884

"3RSK-ARKTISKm - HYSE

Bestandsgrumdaget for torsk. PA grunn av den store naturlige variasjo- nen i rekruttering til hysebestanden, rm3 det og& i Bestanden av norsk-arktisk hyse var nede pA et framtida ventes store variasjoner i bestand og ekstremt lavt nivå i 1983-1 984 (figur2.2.1). Etter utbytte. Dette kan imidlertid i noen grad motvirkes dette ga Asklassene 1982 og 1983 en bestand- ved A holde et relativt lavt beskatningsnivA. søkning, men en serie svake Arddasser 1-1987 fsrte til en ny nedgang fram til 1990. Rekrutteringen er senere sterkt forbedret, og har etterhvert gitt seg utslag i en markert skning av Anbefalte reguieringer bestanden. Det er imidlertid endel usikkerhet når det gjelder den eksakte størrelsen på disse Ars- ACFM vurderer nosk-arktisk hyse til å ligge innen klassene og dermed og& takten i bestandsnrk- sikre biologiske grenser og har ikke gitt noen kon- ningen. kret kvoteanbefaling for 1994. PA dette grunnlag Gytebestanden til hysa viser og& en War skning har den norsk-russiske fiskeri-kommisjonen satt og den er nA på nivå med tidligere tiders gjennom- kvoten til 120.000 tonn. Av dette er 8.000 tonn snitt. Det er forventet at denne gytebestanden vil avsatt til tredjeland. Norge disponerer 62.000 tonn kunne gi en relativ god rekruttering til hysebestan- etter werfsring av 6.000 tonn og kan i tillegg ta den i Arene fremrnover, sehr om variabiliteten i noe kysthyce (5000 tonn), mens Russland dispo- rekrutteringen til denne bestanden er &arre enn nerer 50.000 tonn.

m Bestand 0Fangst

'000 tonn '000 tonn 300 i 250

...... -...... -...... m.. 200

150

100

50

O

Ar

Fig. 2.2.1 Norsk-arktisk hyse. Utvikling av totalbestanden (3 år og eldre) og fangstfra 1950 til 1994. (Tallene er kom'gertfor avvik i giennomniltsvekter) .- - c- -> . . , ... -- ,:.c T., ;.- > -.,s; --.- .f:.- - : ..T -r :: *-?--.- , . J.. -. -. I- pc .. n : - .,a-- ..% *-:-c.- . . . - - - h.+ ,Y. .- -- -.- ' . . ...r :. :y- r+-- ,, - NR. 1 4- -v . -

demkeiser pA at o@ 1990-årsklassen er over middels niva. Derimot er det tegn pA at 1991-h- kiassen er betydelig svakere. Arskiassene 1983- 1990 vil gi en markert rakning i gytebestanden de nærmeste Arene og det bar nA etterhvert være mulig A stabilisere bestand og utbytte på et hrayere nivA.

Anbefalte regderinger Sei nord for 62"N Kvotereguleringen i seifisket har ført til at beskat- Bestandsgrumdaget ningen er blitt redusert med ca. 30% i fomdd til perioden 1976-1 985. Likevel er beskatningen hsklassene 1985-1987 har vært meget svake. fremdeles 20% hayere enn det som gir balanse BAde totalbestand og gytebestand har ligget M et mellom tilvekst og uttak. PA sikt vil dette sannsyn- lavt nivA de siste årene og det har vært grunn til ligvis gi en ny bestandsnedgang når effekten av bekymring for bestandens framtid. Imidlertid har den dværende gode rekrutteringen avtar. rekrutteringen vist en markert forbedring fra og Bestandcrakningen gir en mulighet for B redusere med 1988 (figur2.3.2). Ars~assene1988 og 1989 beskatningen og likevel rake utbyttet. Myndighete- sr tallrike, og så langt tyder Mde fiske og feltun- ne har tatt utgangspunkt i en totalfangst på 145.000 tonn i 1994. Dette tilsvarer en reduksjon i beskatningen pA ca. 10%. Dette betyr at det nor- ske fisket ikke skal overstige 139.000 tonn. Det er avsatt 104.000 tonn til not og trål, hvorav 19.000 tonn er en bufferkvote som skal fordeles etter 1. september. De resterende 85.000 tonn er fordelt med 39.000 tonn til trill og 46.000 tonn til not. Gam og andre konvensjonelle redskaper kan fiske fritt og forventet fangst er 35.000 tonn, det samme som i 1993..

Sei i Nordsj~en

Bestandsgrunnlaget I begynnelsen av 1970-årene var totalbestanden av sei i Nordsjøen over en million tonn. men den er senere blitt kraftig redusert, og i 1991 er den beregnet til å være 331.000 tonn. Gytebestanden som i 1974 var pi465.000 tonn, er beregnet til å være bare 56.000 tonn i 1991. 1 perioden 1970 - 1987 har vi bare hatt tre gode Brsklasser, og dette kombinert med høy beskatning er årsaken til bestandsnedgangen. Etter 1983 er det bare 1988- årsklassen som er over middels, men det er indika- sjoner pil at både 1991- og 1992-årsklassene er tallrike. Den største svakheten ved bestandsprognose- ne er at vi mangler pålitelige rekrutteringstall. I mangel av slike, er bestandsberegningene for 1993 og prognosene for 1994-1995 basert på at 62oN. alle årsklasser etter 1989 er av middels styrke. Figur 2.3.2. Sei nord for Årsklassenes styrke på I-drsstadiet. Beregningene for 1993 gir en totalbestand på I 392.000 tonn og en gytebestand på 81.000 tonn. RESSURSOVERSIKTEN 1884

Med ni3værende fiskedadelighet vil gytebestanden de gytebestanden. Det internasjonale &d for hav- 0 ke svakt. forskning er meget bekymret for at bestandens til- stand skal focverres ytterligere, og de anbefaler at fiskedadeiigheten reduseres med 30%. Dette til- Anbefalte regderinger svarer en mgsti 1994 M 70.000 tonn. Norge og EF Me enige om en totalkvote pA 97.000 tonn Seibestanden i NordsLen ser ni3 ut til A være i ar- for 1994. Av deite kan Norge disponere 48.400 lig forfatning. Fiskedadeligheten er hey, og gjen- tonn, hvorav 40.000 tonn kan fiskes i EF-sonen. nomsnittiig rekruttering er ikke nok til i3 oppretthoi-

Bestandsgrunnlaget

Figur 2.4.1 viser fordeling av fangstinnsats og utbytte pr. enhet innsats i det norske linefisket. Tidsserien dekker perioden 1983-1 992, og omfat- ter Færøyene, Hebridene og Rockall. Fangstinn- satsen har variert mellom 69 (1991 ) og 153 (1986), gjennomsnittlig 91 millioner krok. Tidserien viser at en betydelig økning i innsats gir en nesten momentan nedgang i utbytte pr. enhet fangstinnsats. Selv med en nedgang i totalt innsats utvikler seg forholdsvis likt i disse område- oppfisket kvantum de siste år på ca 15 % viser ne da flåten velger å fiske på de omdder som til utbytte pr. enhet innsats en nedadgående trend pA enhver tid gir best fangst. over 40%. Dette indikerer at fangstgrunnlaget for Det ble i 1993, i regi av Havforskningsinstituttet denne arten er maksimalt utnyttet. og Møreforsking, satt i gang systematisk innsam- For brosme viser ikke fangst og innsatsdataene ling av biologiske data fra alle felt som Norge dri- samme samvariasjon som for lange. Dette kan ver fiske etter disse artene. Dette arbeidet vil dan- skyldes at brosme er regnet som bifangst i lange- ne grunnlag for grundigere bestandsvurderinger fisket, men har i økende grad blitt hovedart i enkel- de neste årene. te områder på grunn av reduksjon i fangst av Det er også innsamlet et betydelig materiale av lange. personlige fangstdagbøker fra flere fartøy. Disse I figur 2.4.1 kan man se en høy innsats i 1986. vil bli opparbeidet i 1994. Dette skyldes hovedsaklig uvanlig høy pris på For blålange er biologiske og fangstfinnsats data lange og brosme. Den økte innsatsen i 1989 skyl- fra Færøyane og Frankrike tilgjengelige for Hebri- des den sterke reduksjonen i kvoter på norsk-ark- dene, Rockall og Færøyene. Disse opplysningene tisk torsk. Dette førte til en kapasitetsforskyvning gir ikke tilstrekkelig grunnlag for bestandsbereg- over på lange og brosme. At innsatsen går ned ninger. Fangstene fra disse områdene har vært igjen i 1990 og 1991 skyldes at den del av flåten varierende de siste årene. Dette skyldes at fisket som valgte å fiske i EF eller Færøyisk sone, fikk har blitt utvidet til nyoppdagede gytekonsentrasjo- halvert sin torskekvote i Norge. En del av flåten ner som har blitt fisket ned etter en tid. Færøyiske valgte da å fiske hele året i Norge. data viser en viss økning i fangstrater i færøisk Northern Shelf arbeidsgruppe i ICES vurderte sone. Dette kan gi et håp om økte fangster på tra- bestandsituasjonen for disse artene ved Færøye- disjonelle morske. fiskeområder ved Færøyban- ne, Hebridene, Rockall, Island og Øst-Grønland. ken. For de tre første områdene, som har betydning for Fisket etter blålange langs norskekysten foregår det norske fisket, fant man det ikke mulig å bereg- hovedsaklig i Storegga. Man har ikke samlet inn le bestandstørrelsene. Dette skyldes manglende informasjon om dette fisket utover fangstmengde. ~iologiskedata. Men man fant å kunne antyde at Fangstene har blitt jevnt redusert fra 3.900 tonn i bestandene av lange og brosme i disse områdene 1987 til rundt 1.000 tonn de siste to årene. ;annsynligvis er sterkt reduserte de siste 20 årene. lette baserte man hovedsaklig på den norske angst pr. enhet innsats serien fra Færøyene fra Reguleringer 971 til 1992. Man antar også at den nedadgåen- le tendensen er tilnærmet lik for alle områder ICES har ikke foreslått noen TAC for disse artene itenom norskekysten. Dette fordi fangst pr. enhet for 1994. Det norske fisket er regulert med totalkvoter i EF-sonen og 140, Færayisk sone. Norge har ing- friglhrib sn kvoteavtale med Island, I .j . . -. - men ifslge kvoteavtalen med i 120: .-' L....: Lng. Grønland vil disse artene kun- 1 - ne inngå i en 200 tonn blan- ! &omn jingskvote, eller som inntil 10% biangst i fisket etter andre \ p...... -* ..O.- .".L motebelagte arter. I Norge er a ..c det ingen reguleringer i fisket !!! ! ::...... -. . : 8 ., .- a B 80; :i. . ..- etter lange, brosme og bl& a i. .-.I z .i - lange utenom erhvenrslayve W i i I o starre fiskefartøy. Garnfiske i l- 3 Storegga etter disse artene er E tillatt i perioden l.mai til 29. august. De norske kvotene i EF har .kke blitt oppfisket siden 1985. i ! Det norske fisket i dette områ- I 200 jet kan derfor betraktes som et tilnærmet .fritt. fiske, der sko- -100 nomiske fott~oldregulerer fis- ket. De viktigeste faktorene er O' . t I I I , I I l l O pris pr. kg fisk, utbytte pr. fang- 1983 1985 1987 1989 1991 stinnsats og alternative mulig- "iter. Norsk kvote i EF-sonen for Figur 2.4.1. Fmgstr'mts (mmLllio~erangler) og utbytte pr. enhet 1994 er (kvotene for 1993 i fangs~ats(kglusen angler) i norsk linefiske ved Hebridene, parentes) 10.000 tonn (12.000 RocRall og Fmr#yene, 1983-1992. tonn) lange, 5.000 tonn (6.000 tonn) brosme og 1.000 tonn (1.000 tonn) blålange. Innenfor totalrammen på samlet for alle norske fartøy ikke komme over 16.000 tonn kan det overfares inntil 2.000 tonn fra 3.000 tonn som vil bli trukket fra de 16.000 tonn. den ene arten til den andre. Det er bare lov å fiske Norsk kvote av lange, brosme og blålange i Fær- med line, men hvert fartøy kan ved oppstart ha inn- syisk sone er for 1994 inkludert, men ikke spesifi- til 25% biangst av andre arter. Slik biangst skal sert, i en total bunnfiskkvote på 5.500 tonn.

dette er en viss oppjustering i forhold til foregåen- de års beregninger, så er det et mye lavere nivh enn først på 1970-tallet da gytebestanden og total- bestanden var opp mot henholdsvis 200.000 tonn og 300.000 tonn. 1 1970-1971 ble det da også lan- det 80.000 - 90.000 tonn av denne bestanden som til da hadde vært lite beskattet. Mot slutten av 1980-tallet ble gytebestanden ytterligere redusert, og I&i perioden 1988-1992 på rundt 60.000 tonn. Totalbestanden var i perioden 1980-1991 nokcå stabil på rundt 130.000 tonn, men hadde i 1992 blitt redusert til 112.000 tonn. Takket være de Bestandsgrunnlaget strenge reguleringene har denne negative bestandsutviklingen nå snudd, og med et forbe- Gytebestanden av blåkveite i perioden 1977-1 986 hold om hva fangstene i 1993 til slutt vil vise seg å rarierte mellom 80.000 tonn og 100.000 tonn, av ha vært, så er gytebestanden og totalbestand i en totalbestand på rundt 140.000 tonn. Selv om januar 1994 beregnet å være henholdsvis 80.000 tonn og opp mot 120.000 tonn. Det understre- Anbefalte reguleringer kes at denne positive utviklingen forventes igjen å snu når fem påfølgende svake årsklasser kommer ACFM sa allerede i 1989 om denne bectanden at inn i gytebestanden om et par år. Det er derfor vik- den historisk sett er lav, og at &t bar legges en tig at vi nå tillater en vekst i gytebestanden for å strategi for hvordan bestanden kan gjenoppbyg- være bedre i stand til A møte disse forventede ges. ACFM uttrykte senere bekymring for at gyte- magre år, og at de skal bli & få som mulig. bestanden var avtagende og på det laveste nivå Det årlige O-gruppe toktet i Barentshavet og ved noen gang ma, og at bestanden ikke ville ale den Svalbard har siden 1988 vist de svakeste årsidas- høye beskatningen over lengre Cd. YngeC og ung- sene noensinne. En indikasjon på at bunnen kan fisktokt gjennomfart av Havforslmingsinstiiuttet gir være nådd er at 1993-årsklassen som O-gruppe, Idare indikasjoner på redusert rekruttering. selv om den også er svak, kan sies å være noe Hssten 1993 fastholder ACFM at bestanden his- bedre enn de fem foregilende. Som 1-4 åringer torisk sett fortsatt er lav. og at der er klare indika- har den svake styrken p& årsklassene siden 1989 sjoner rekrutteringssvikt. ACFM vurderer Mi bekreftet gjennom det norske rekw toktet bestanden til A være utenfor sikre biologiske gren- etter bunnfisk ved Svalbard om hssten, og tilsva- ser, og anbefaler at fiskedradliiheten blir redusert rende tokt i Barentshavet om vinteren. Det samme til et nivå som fører til fortsatt mrkning i gytebestan- vises og& i det russiske blåkveite toktet og i det den de kommende Ar. Dette tilsier en fiskedadlig- norske toktet for overvåking av rekebestanden der het lavere enn 0,1. blheite inngår som en av bigstartene. Det var enighet i Den blandete norsk-russiske Itillegg til analyser av alderssammensetningen i fiskerikommisjon om at fisket og& i 1994 skal de kommersielle fangstene, har norsk og russisk begrenses mest mulig, at man med andre ord bar fangst pr. enhet innsats i direkte trMkke eiter blåk- følge anbefalingen fra ACFM om at fiskedadlighe- veite lenge bli benyitet som indikator pA sving- ten må være lavere enn 0.1 (tilmarer en beskat- ninger i den f~kbaredelen av bestanden. Dette ningsgrad p& 9,5%). Dette tilsvarer et fangstuttak forutseiter at fangbarheten holder seg noenlunde p& oppiil 11.000 tonn. I utgangspunktet kan bu- konstant selv om innstasen i fisket varierer. Erfa- veite bare tas som bifangst (maksimum 10% i veld ring og uttalelser fra M.a. fiskere (og& fra forsk- ved hvert hal ved fiske etter andre fiskeslag), men ningsfisket) tyder p& at & ikke trenger være tilfelle. norske fartsy under 27.5 meter vil kunne drive et Den store forandringen itrtllerinnsats fra en økning direkte kystfiske med konvensjonelle redskap sir i 1990-1991 til en b& reduksjon i 1992 som følge for 71O30'N etter 1. mai 1994. For disse konvensjo- av reguleringene, samt uteblivelse av russiske inn- nelle farhayene er det fra norsk side satt en total- satsdata etter 1990, førte til at bare fangst-innsats kvote p& 2.500 tonn rund vekt og dierensierte data fra det norske kommersielle fisket frem til maksimalkvoter for hvert fartøy avhengig av star- 1991 ble benyttet i de siste beregningene for rek. Fartey under 15 meter kan fiske inntil 30 aldersgruppene 6-12 L. For aldersgruppene 3-7 tonn, farhay mellom 15 og 20 meter inntil 40 tonn, år Me data fra det norske reketdl toktet ved Sval- og fartøy mellom 20 og 27,5 meter kan fiske inntil bard benyttet. Fiskedødeligheten i 1992 er bereg- 45 tonn. Partene ble enige om å opprettholde ved- net til 0.14, mens gjennomsnittet for 1983-1989 taket om at biiangst av Måkveite i rekefisket ikke var 0.31. skal overskride 3 eksemplar pr. 10 kilo reker.

TORSK, HY?? OG HVITTING

fiskeintensitet vil redusere gytebestanden ytterlige- re. 1 1993 ble gytebestanden beregnet til å være 58.000 tonn, det laveste som er registrert. Dette er bare en tredel av 150.000 tonn som ACFM mener bar være den laveste gytebestand som kan aksep- Torskebestanden i Nordsjøen er fisket ned til et teres. meget lavt nivå, og overlevingen er så lav at For hyse i Nordsjøen er situasjonen for øyeblik- rekrutteringen de fleste år ikke kan opprettholde ket noe bedre. De seneste Arsklassene ser ut til og bestanden. Mesteparten av fangstene består av 1- være gode., På kort sikt vil gytebestanden kunne og 2-Aringer. Mindre enn 10 % av 1-åringene over- ake til vel 100.000 tonn, som ACFM anser som lever til 3-åringer. Fiskedødeligheten må reduse- den minste akseptable gytebestand for hyse i res dersom bestanden skal kunne gjenoppbygges. Nordsjøen. Men dersom den hciye fiskedsdelighe-

Alle årsklasser etter 1985 er av middels eller under , ten som har vært i de siste år opprettholdes, vil middels styrke, og en fortsettelse av nåværende oppbyggingen kunne bli kortvarig. RESSURSOVERSIKTEN 1884

Gytebestanden av hvitting er nA redusert til et hyse og hvitting i Nordsjøen. Dette tilsvarer lan- relativt lavt nivå fordi årsklassene 1989 og 1990 dinger på ca 100.000 tonn torsk, ca 180.000 tonn var svake. men det er forventet at gytebestanden hyse og ca 86.000 tonn hvitting (utkast ikke inkludert). vil øke i de nærmeste år. Norge og EF har blitt enige om følgende totalkvo- ter for 1994: 102.000 tonn torsk, 160.000 tonn Anbefalte reguleringer hyse og 100.000 tonn hvitting. Norges kvoter ble henholdsvis 8.800 tonn torsk, 36.800 tonn hyse og ACFM har tilrådd at fiskeinnsatsen i 1994 bar være 10.000 tonn hvitting. Av disse kvanta kan all torsk, 70 % av fiskeinnsatsen i de senere Ar for torsk, 20.000 tonn hyse og all hvitting fiskes i EF-sonen.

Tobis Bestandsberegninger er basert på data fra fisket, som omfatter få årsklasser og fortrinnsvis umoden 0yepål 0- og l-gruppe fisk. Bestandsvurderingen avheng- er derfor steM av fluktuasjoner i rekrutteringen og 1 1983 ble totalbestanden beregnet til ca 1 million fordelingsmønsteret til de yngste årsklassene. tonn, men ble redusert til 750.000 tonn Aret etter Høstens O-gruppe-fiske indikerer en tallrik rekrutte- og videre til 400.000 tonn i 1985. Biomassen vari- ring av 1993-Arsklassen til feltene i den mrlige erte mellom 200.000 og 400.000 tonn t.0.m. 1991, delen av norsk økonomisk sone. men økte så til 900.000 tonn i 1992. Både i 1983 og 1984 var gytebestanden (2 Ar og eldre) p& hele 375.000 tonn, men rekrutteringen sviktet og skjet Reguleringer først fart fra begynnelsen av 1990-Arene. 0yep&C bestanden synes nå å ha stabilisert seg p& et til- 1 1994 kan Norge fiske 20.000 tonn øye$l og svarende heyt nivA mi 1970-årene, men vesent- 30.000 tonn tobis i EF-sonen, mens EF kan fiske lige endringer i reknitteringsmønsteret kan hurtig 50.000 tonn øyepa og 150.000 tonn tobis i norsk påvirke tallrikheten, biomassen og gytebestandens sone. Det er ingen begrensninger av fiske i egen sterrrelse. sone.

Bestandsgrunnlaget

Vanlig uer (Sebastes marinus) Grunnlagsmaterialet for be- standsberegninger av vanlig uer i det nordsstlige Atlanterhav er ikke tilfredsstillende, selv om det atbeides med å *re dette bed- re. Det foreligger derfor ikke @li- teiige beregnhr for bestanden. I I Havforskninfsinstituttets- bunn- fisktokt dekker noenlunde tilfredsstillende bare Snabeluer (Sebastes rnentella) utbredelsesområdet for ungfisk, og resultatene fra disse toktene viser en stabil ungfiskbestand av PA grunn av usikkerhet i alderslesning, og andre vanlig uer. Det er likevd en tendens til noe færre metodiske problemer, er bestandsberegning- fisk under 30 cm. ene i Br for usikre til A presenteres og be- nyttes som grunnlag for anbefaling av kvoter for ønsker å innfsre en kvote innenfor trygge rammer, neste år. så bar denne baseres p& siste års fangstnivå. Det Rekruttering til uerbestanden synes & ha vært skulle tilsi et uttak på rundt 15.000-16.000 tonn. god og stabil i en lengre periode, men O-gruppe undersakelsene høsten 1991-1 993 gir et urovek- Snabeluer kende lavt resuitat. Denne indeksen er ikke fordeli pA de to uerartene da de av utseende er svært like Total fangst i 1993 er forventet å bli ca. 8.000 tonn, @ dette stadiet, men genetiske forsak fra tidligere en halvering av fangstkvantumet i 1992 som igjen år tyder @ at mesteparten har vært snabeluer. var mer enn en halvering fra året før. De økte fang- Norske og sovjetiske toktresuitater fra Barents- stene av snabeluer frem til 1991 har til dels kom- havet og Svalbard indikerte en halvering av snabe- met som felge av økt innsats i fisket, og ACFM har luerbestanden i disse omrddene fra 1984 til 1987. tvili pA om bestanden har kunne tAle en slik Toktresuitatene siden 1988 har tydet pA en forte beskatning. Sdv om redusert fangstkvantum i dring, fsrst og fremst fordi det ble registrert en 1992 og 1993 henger sammen med redusert inn- skning av småfisk mindre enn 20 cm. Denne sats, SA har det i det russiske tMsket skjedd en skningen synes nd å kulminere ved at man har Htt rask nedgang i fangst-per-enhet-innsats etter indikasjoner på tre svake årsklasser, 1991-1 993. 1990. Det direkte norske twetetter snabeluer langs eggakanten har over en tid bli@virket av svingninger i tilgjengelighet, og reduserte fangstra- ter viser seg nå og& i det norske fisket. Dette fis- Anbefalte reguleringer ket har foregdti i omrdder som det inntil midten av 1980.tallet ikke hadde blifisket på, og at denne Voinlig uer delen av snabeluer bestanden derfor var som en ubemrt bufier for den til da beskattede del av Total fangst av vanlig uer i 1993 er forventet å Mi bestanden i det vestlige Barentshavet. Når nå ca. 16.000 tonn, i så fall på samme nivd som de to fangstratene @r ned, også i disse anyen område foreg&ende år. Fra fiskerhold, særlig kystfiskere ne, har vi all grunn til d tro at dette reflekterer en med konvensjonell redskap, har det bli uttrykt reell nedgang i en bestand som det @ grunn av bekymring for denne bestanden. En viktig årsak til sin langsomme vekst vil ta lang tid å bygge opp det lave kvantumet er likevel en reduksjon i innsat- igjen. sen etter vanlig uer som fslge av skte torske- og Dette må også sees sammen med de lave O- hysekvoter. Enkle analyser tyder @ at bestanden gruppe indeksene tre år @ rad, som bare er 22% kanskje ikke &r et vedvarende årlig utbytte @ av gjennomsnittet for de tok foregdende årene. 20.000-30.000 tonn, men ACFM har vurdert disse Dersom en TAC skal innfsres, SAanbefaler ACFM beregningene til å være for usikre til d basere at en kvote for 1994 må gjenspeile de stadig redu- anbefalinger @. ACFM uttaler at dersom man serte fangstene de siste par Pr.

Skagerrak og Norskerenna

Bestandsgrunnlaget

Fisket i Nordsjøen og Skagerrak baserer seg i vesentlig grad på reker i alderen 1.5 til 4 år, og er derfor sterkt avhengig av jevn rekruttering. Basert pil en sammenligning mellom indeks for årsklassenes styrke maved trål- survey på O-gruppe stadiet, må 1992- årsklassen karakteriseres som svært sterk. Dette ble bekreftet ved et sterkt innslag av industrireke høsten 1993. Hasten 1994 Anbefalte meringer vil disse være kokereke. 1991-årsklassen er i over- kant av en middels Brgang, det samme ser 1993- ACFM anser bestanden å være innenfor sikre bio- årsklassen ut til å bli. logiske grenser. Foftsalt fangstinnsats på nåvæ- RESSURSOVERSIKTEN 1884

rende nivå vil føre til ø& fangst og økt gytebe- dødelighet tilpasser seg til situasjonen gjennom å stand. I forhandlingene med Sverige og EF er kvo- fremskynde kjønnsmodning- ten for 1994 satt til 12.600 tonn i Skagerrak, hvor- av 5.872 tonn faller på Norge. I eksklusiv norsk sone i Norskerenna vest av 7O E, blir kvoten for Anbefalte reguleringer 1994 5.400 tonn. Her er Sverige tildelt 173 tonn og EF 1.O80 tonn. Fra norsk side finnes det i dag ingen aktiv for- valtning av rekeforekomstene. Dette med unntak av konsesjonskrav, minstemål (15 mm ryggskjold- lengde) og yngelinnblandningskriterier av fisk for Det nord~stligeAthnterhavet stengning av rekefeit. De sterke 1991- og 1992- årsklassene av torsk har til tross for innføring av nord for 62"N skillerist ført til mange stengte felt i 1993. Fiskeridi- rektoratet har oppnevnt en arbeidsgruppe som har I Barentshavet og Svaibardområdet utabeidet en rapport som fastslår at en yngel inn- blanding på 10 torskeekvivalenter pr. 10 kg reker Bestandene av reker kartlegges hvert år med ett er forsvariig. tokt i Barentshavet og ett tokt i Svalbardsonen. I Reker i Barentshavet oppfattes som en popula- 1993 ble begge toktene gjennomfart i april- juni, sjon, ettersom det foreligger meget iiie data om men på grunn av mye is i Storfjordrenna ble kom- genetikken hos reker. Demografiske arbeider plementerende prever først tatt i dette området i basert p& toktdata viser en redusert vekst og september. De beregnede verdier fra toktdata er økning i alder ved kjønnsmodning hos reker når en indekser for bestandens biomasse. beveger seg fra artil nord og fra vest til øst i Bestandsutviklingen har vært noe forskjellig for Barentshavet. En tar da utgangspunkt i lengdefre- de forskjellige omddene. Tidlig på 80-tallet var kvensfordelingen i rekeprøven. Lengden måles biomasse-indeksene bye, spesieit i Hopen-områ- som ryggskjoldslengde. Modalgruppe-analyser på det. Dette sentrale fangstområdet hadde en bety- lengdefrekvensfordelingene for data fra tokt ved delig lavere bestand i årene 1987-1 989. En opp- Svalbard i 1992 tyder på at det er meget stor varia- gang ble observert i 1991, men det har vært en sjon i demografi og vekst. En vil a&eide videre liten reduksjon siden. OmrAdene Tiddiy-banken med aldersbestemming for i3 definere kosistente (område B) og Thor Iversen-banken (område C) forvaltningsenheter i tid og rom, mende av har vist en lignende tendens. Oppgangen på 90- reker med samme vekst og tid for kjønnsmodning. tallet har vært beskjeden på Tiddly-banken, mens Dette er et nødvendig arbeid b1.a. for at en skal ilor Iversen-banken har vist en økning i biomas- kunne kjsre MS VPA (Multispecies virtual populati- sen siden 1989. Øst-Finnmark (område A) har en on analysis) som tar utgangspunkt i vekstfunksjo- klar nedgang i biomassen i løpet av de siste fire år. nen og rekebiomassens fordeling mdlom alders- Områdene Bjømøya (omdde F), Storijordrenna grupper. Forvaltningen av rekebestandene rna (område G) og Spitsbergen (omiade H) viser alle basere seg på god kunnskap om arter som preda- en lik tendens der nivået de seinere år er ganske terer på reker. I Barentshavet og i Svalbardsonen likt nivaet først på 80-tallet, og med et lavere nivå- er torsk den viktigste predatoren, men ogsil bl&- midt på 80-tallet. Men de seineste fire årene viser veite er viktig. Data fra mageanalyser på torsk, -d.. både Bjørnøya og Storfjordrenna en kraftig reduk- helst fordelt på størrelsesgrupper, vil utgjøre viktig -e. -L, sjon i biomassen. Spitsbergen (område H) hadde informasjon. Det vil da være mulig å estimere .. en halvering i biomasse-indeksen i 1991, men naturlig dødelighet forårsaket av torskepredasjon, . -. . -. . - - viser en økning de siste årene. som utgjør et større uttak enn fiskeriet. .. . - C ,,- >A-. - -L - - y-- A- På grunn av at det i de siste fire årene har vært Fangst- og innsatsdata er også nødvendige i - stor innstramming av varmt Atlantehavsvann til modeller som brukes for å forutse utviklingen i - - 6 -7- . Barentshavet og på vestsiden av Spitsbergen, har bestandene. Her blir landnings- og fangstdagboks- . - ,. de østlige og nordlige delene av undercøkelses- data brukt. Det viser seg at fangst- dagbøkene i 3mrådet vist en økning i biomassen. Dette vises i Norge i Iøpet av de siste ti årene i gjennomsnitt en reell biomasse-økning på Thor Iversen-banken dekker 78% av totalfangsten. 1 1991 og 1992 var (område C) og ved Spitsbergen (område H). Total- dekningsgraden 87%. Dette er en bedring, men en reduksjonen i Barentshavet og Svalbardsonen må etterstrebe 100% dekning. skyldes en kraftig reduksjon i de øvrige områdene. Norge er det eneste land med rekeressurser i Denne reduksjonen i biomassen, på tross av gode Nord-Atlanteren som ikke bestemmer TAC. Rus- temperaturforhold, skyldes primært en antatt stor siske forskere beregner og bestemmer TAC for naturlig adelighet forårsaket av torskepredasjon reke for de nissiske farvannene, og en vil innenfor og sekundært fiskedødelighet. Konsekvensen av ICES samarbeide med russerne for å finne en eller dette er at antallet reker pr. kg øker, og resuitater flere modeller for å beregne totalbestanden i tyder på at kjønnsskiftet skjer tidligere enn i 1991, Barentshavet. Dette vil kunne gi grunnlag for innfø- slik at andelen hunner i populasjonen har økt. Det- ring av reguleringer i fisket basert på begrensning- te støtter teorien om at populasjoner med stor er ifangstkvantum. HANESKJELL

rekomstene i det stengte området' ved Bjømeya Undersøkt i mai 1993. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at det fortsatt er små forekom- ster av skjell i det stengte området, og at de bestandsmessige vurderingene ikke gir indikasjo- ner på at området bør åpnes for fiske. I lepet av våren 1993 foretok Fiskeriforskning, i samarbeid med Havforskningsinstituttet i Mur- mansk (PINRO) og en kommersiell norsk skjelltrå- ler, kartlegging av haneskjell på Kaninbanken. Underwkelsene avdekket betydelige forekomster av haneskjell i disse områdene.

Haneskjell innenfor gnrnnlllijen Haneskjell i Barentshavet og Innenfor grunnlinjen ble det for sesongen 1992193 anbefalt en fangstkvote pB 500 tonn rund- i Svalbardsonen skjell. Fangstene for denne sesongen viser at det ble landet 56 tonn ferdigrenset skjell. Denne varen 1 1993 ble det fram til uke 46 landet 585 tonn med best& av muskel og gyteprodukter og utgjer van- haneskjellmuskel i Norges Råfisklags distrikt. Strar- ligvis ca. 20-25% av skjellets totalvekt. Denne stedelen av dette, 529 tonn, var fra skjell tatt i innebærer at totalkvoten for siste sesong neppe Svalbardsonen eller i russisk sone av Barentsha- ble tatt. vet. I Iøpet av 1993 opererte det to norske skjelltrå- Underwkelser som ble gjort på feltene innenfor lere i farvannene ved Svalbard og i Barentshavet, grunnlinjen sist sommer, viste og& at bestandene og det nevnte kvantum er kun fra den ene av disse. var betydelig reduserte, og kvoten for sesongen I forbindelse med et annet tokt, ble haneskjellfo- 1993/94 ble satt til bare 250 tonn.

Fangsten Best~ndsgrunnlaget Gmnlandssel i Vesterisen Den norske selfangsten drives idag på fangstfelte- ne i Vesterisen (Jan Mayen-omddet) og i Østisen Som omtalt i forrige Brs ressursoversikt, ble syste- (Kvitsjø-munningen). tidligere også ved Newfound- matiske registreringer og tellinger av unger, kombi- land (siste sesong i 1982). Artene som beskattes nert med merking av unger, gjennomført med fly, er granlandssel og klappmyss. fartiery og helikopter i gmnlandsselens kastelegre i Fangstoversikter for Brene 1984-1993 er gitt i Vesterisen i løpet av kastesecongen 1991. Fire tabellene 4.1.1 (granlandssel) og 4.1.2 (klapp- atskilte kasteiegre Me registrert og tre av dem ble myss) for Vesterisen og tabell 4.1.3 (grønlandsei) dekket med Ryfotografering langs utvalgte kurser. I for Østisen. Det var en markert nedgang i total- to av disse tre legrene ble det og& gjennomfart fangsten av Mde granlandssel og klappmyss i visuelle tellinger og video-opptak fra helikopter Vesterisen fra 1992 til 1993 som fslge av at Rus- langs tiifeldig utvalgte kurslinjer. Idet fjerde kaste- land ikke hadde noen fangst i 1993, samtidig som legeret ble tellinger gjennomfart langs utvalgte kur- det var en reduksjon i norsk fangst. I Øctisen var ser av et sovjetisk fartnry. Utenom diikastele- det en lien økning i norsk fangst og totalfangst av grene bie spredte granlandssel med unger regis- granlandssel. trert i drivisen wer en strekning på omtrent 650 Det norske forbudet mot fangst av unger ble km. opprettholdt i 1993. Ved B kombinere anslagene fra de fotografiske RESSURSOVERSIKTEM 1884

Tabeli 4.1.1. Gr)nlandescL Fangst (h&gcr))fm Vesterkem

NR. 1 NorskEamgst Russislrfangst Total fangst 1991 - unga l+ sum unger l+ sum Unger l+ sum 1984 199 1779 1978 O o o 199 ing 1978 l985 532 25 557 3 6 9 535 31 566 1986 13 O 13 4490 250 4740 4503 250 4753 1987 7%1 3483 11444 O 3300 3300 7961 6783 14744 1988 3062 5169 823 1 7000 MO 7500 10062 5669 15731 1989 37 4392 4429 O O O 37 4392 4429 1990 26 5482 5508 O 784 784 26 6266 6292 1991 O 4867 4867 500 1328 1828 MO 6195 6695 1992 O 7750 7750 590 1293 1883 590 9043 %33 1993 O 3520 3520 O O O O 3520 3520

og visuelle tellinger, far en et anslag pa ungepro- Klappmyss i Vesterisen duksjonen i de fire kastelegrene i 1991 p& 55.300 med 95% konfidens intervall p& 44.500 - 68.500. For klappmyss har en fortsatt ikke noen direkte Oppdaterte merke-gjenfangst estimater gir el anslag over bestandsstrarrelsen de siste ar. Det er anslag p4 ungeproduksjon i 1991 pil 57.800 med planlagt gjennomføre systematiske tellinger for et 95% konfidens intervall pA 46.000 - 69.000. Det beregning av ungeproduksjonen i 1994. er derfor svært godt samsvar mellom de to sett av Fra og med 1983 har svært iiien fangstinnsats estimater av ungeproduksjon i 1991. vært rettet mot klappmyss, og det lave -et Anslaget fra merke-gjenfangst dataene for 1991 har sannsynligvis resuitert i en skende bestand. (58.000) ble benyttet av ICES (ACFM) til bestands- og fangstprognoser. Dette gir en ungeproduksjon i 1994 på 59.800 og en bestand av 1 år gamle og eldre sel p& 285.800. Beregninger av fangster som vil stabilisere bestanden ga fslgende resultater for Det er store usikkerheter vedrørende bestandsut- 1994: vildingen av grnrnlandcsel i 0stisen. Sdv om dataene ikke gir grunnlag for a estimere naværende unge- Alternativ Ungefiqst Fan@ av eldre sel produksjon med akseptabel sikkerhet, er det imidler- a) o 13.100 tid god grunn til å anta at en har hatt en betydelig b) 26.500 O bestandsreduksjon i løpet av 1980-årene. Ekstra C) 13.500 7.100 dødelighet under de store selinvasjonene til norske- kysten i 1986, 1987 og 1988 og registrert clødelighet Andre kombinasjoner under alternativ c) (det vil si pga. forgiftninger i Kvitsjøen har utvilsomt bidratt til fangst av både unger og eldre sel) kan velges hvis denne reduksjonen. Alderssammensetningen av høyere fangster av eldre sel kompenseres ved h8rfellingsfangster viser en spesielt lav represen- lavere fangster av unger, eller omvendt. To unger tasjon av Arsklassene 1986-1988, mens det er vil omtrent balansere en eldre sel. tegn på en bedret rekruttering fra og med 1989.

TabeU 4.1.2. Klappmyss. Fangst (landinger) Vesterisen.

Norsk fangst Russisk fangst Total fangst Sesong Unger l+ Sum Unger 1 + Sum Unger l+ Sum

1984 99 483 582 O O O 99 483 582 1985 254 84 338 1632 149 1781 1886 233 ' 2119 1986 2738 161 2899 1072 799 1871 3810 960 . 4770 1987 6221 1573 7794 2890 953 3843 9111 2526 11673 1988 3825 841 4666 2162 876 3038 5987 1717 7704 1989 34 147 181 O O O 34 147 181 1990 26 397 423 O 813 813 26 1210 ' 1236 1991 O 352 352 458 1732 2190 458 2084 2542 1992 O 755 755 500 7538 8038 500 8293 8793 1993 O 384 384 O O O O 384 384 RESSURSOVERSIKTEN 1884

Tabell 4.1.3. Gr)nlandrseL Fangst (lmdnger)Øsiisen.

Norsk fangst Russiskfangst Total fangst m unger l+ sum unger l+ ~um unger l+ sum

1984 U)91 6785 8876 58153 6942 65095 60244 13727 73971 1985 348 18659 19007 SUKK) 9093 61043 52348 27702 80050 1986 12859 6158 19017 SUKK) 8132 61132 65859 14290 80149 1987 12 18988 19000 42400 3397 45757 42412 22385 64797 1988 18 16580 16598 51900 2501 54401 51918 19081 70999 1989 O 9413 9413 30989 2475 33464 30989 11888 42877 1990 O 9522 9522 30500 1957 32457 30500 11479 41979 1991 O 9500 9500 30500 1980 32480 30500 11480 41980 1992 O 557 1 5571 28351 2739 31090 28351 8310 36661 1993 O 8868 8868 31000 500 31500 31000 9368 40368

Anbefalte reguleringer Klappmyss i Vesterisen I mangel på bestandsanslag var ACFM i 1993 ikke Grgnlmdssel i Vesterisen i stand til i4 gi noen anbefaling om fangstnivå. ACFM anser at fangstene som er beregnet ovenfor vil stabilisere bestanden. Det blir p-kt at reduk- Gmnlandssel i -n sjonen i fangstnivi4 siden 1983 er forventet i4 ha medført bestandsøkning og at ungeproduksjon- Tatt i betraktning usikkerhetene, anbefalte ACFM i sanslagene understatter dette. 1989 og 1991 at en skulle vise forsiughet i beskat- ningen. Det foreligger ingen nye anbefalinger.

HVAL

- - = - - . ------P- -

Vågehvalfangsten en fangst på 110 vågehval i 1992, og 136 i hvert av årene 1993 og 1994. Også antallet vågehval fang- Norge stoppet den kommersielle fangsten av et for forskningsformål er gitt i tabell 4.2.1. vågehval etter sesongen 1987 i påvente av den omfattende bestandsvurderingen som Den inter- nasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) skulle Bestandsgrunnlaget gjennomføre for de forskjellige hvalbestandene innen 1990. IWC hadde tidligere vedtatt en forelø- En vesentlig del av arbeidet i IWC's Vitenskaps- pig stopp i all kommersiell hvalfangst. Norge drev komite i de seinere årene har vært rettet mot utvik- vågehvalfangst i tre bestandsområder: Ved Vest- lingen av en ny revidert forvaltningsprosedyre Grønland (siste sesong 1985), i Sentral-Atlante- (RMP) for bardehval til erstatning for det gamle ren, og i Nordøst-Atlanteren. Det sistnevnte områ- klassifiseringssytemet basert på nåværende det har alltid vært det viktigste og omfatter fang- bestand i forhold til opprinnelig bestand. 1 1992 stområdene langs norskekysten, ved Svalbard og i godkjente IWC de RMP-spesifikasjonene som Barentshavet. 1 1993 vedtok den norske regjering- Vitenskapskomiteen hadde foreslått for å beregne en å starte opp igjen med tradisjonell vågehval- fangstkvoter, men vedtok ikke å sette den ut i livet fangst. En oversikt over vågehvalfangsten i perio- fordi de ønsket en videre dokumentasjon av data- den 1984-1993 er gitt i tabell 4.2.1. programmer og spesifisering av minimumskravene Iforbindelse med det norske forskningsprogram- til innsamling av data til RMP. Dette arbeidet ble met på hval ble det i perioden 1988-1990 fanget et fullført av Vienskapskomiteen i 1993, men er enda begrenset antall vågehval, og i 1992 startet et treå- ikke godkjent av Kommisjonen. Basisdataene til rig prosjekt basert på forkningsfangst for å kartleg- RMP er fangstdata og tallrikhetsestimater. Basert ge vågehvalens konsum av forskjellige byttedyr. på telletokt og eksperimenter gjennomført over Dette forskningsprogrammet hadde et behov for perioden 1987 til 1990, er tallrikheten av vågehval i RESSURSOVERSIKTEN 1884

Tabell 4.2.1. Vågehvai. Tradisjonell fangst og f~g~ffor forsRningsformåi.

Nord$st- Sentral Vest- Forskniqgs- Total Atlanteren Atlanteren Grgnland fangst fangst (Nord0St- Atlanteren)

1984 630 104 70 804 1985 634 85 52 77 1 1986 329 54 - 383 m. 1987 325 50 * 375 1988 3. - 29 29 1989 i.;a 17 17 1990 F\&.d1 5 5

1991 J I 1992 L 95 95 1993 144 13 69 226

det sentrale bestandsområdet beregnet til 28.000 fastsatt på grunnlag av den reviderte foivaltnings- (95% konfidensintervail 21 .W-31.400), og i det prosedyren med de krav til forsiktighet som IWC Nordøst-Atlantiskebestandsomr6det 86.700 våge- hadde vedtatt da de godkjente de grunnleggende hval (95% konfidensintervall61.000- 117.000). spesifikasjonene til RMP. 1 1993 ble det derfor til- latt å fange 296 vågehval tilsammen, hvorav 136 ble avsatt til forskningsfangsten og 160 til tradisjo- Anbefalte reguleringer nell vågehvalfangst. I RMP fordeles kvotene for en bestand p& flere mindre områder, for den Nordøst- Hvalfangstkommisjonen har så langt ikke funnet Atlantiske vågehvalen på fire områder. Dette førte å kunne iverksette den nye forvaltningsprosedy- blant annet til at det ikke ble noen tradisjonell ren, blant annet med henvisning til at det først er fangst i Vestfjorden i 1993, men det ble fastsatt en nødvendig å oppnå enighet om kontrolltiltak, kvote på 40 dyr til forskningsformål i dette områ- datastandarder og retningslinjer for gjennomføring det. Hovedtyngden av den tradisjonelle fangsten og analyser av telletokt. Den norske regjeringen, ble fordelt til Barentshavet, men et mindre antall som leverte offisiell protest etter de foreskrevne dyr ble og& fordelt til Spitsbergen, Nordsjøen og reglene og derfor ikke er bundet av Hvalfangst- Jan Mayen (Sentralbestanden). Det er i skrivende kommisjonens fredningsvedtak, vedtok & starte stund ikke tatt noen bestemmelser om kvoter for opp kommersiell fangst på vågehval igjen fra og fangstsesongen 1994, men det antas at disse vil med sesongen 1993. Fangstkvotene for 1993 ble følge samme opplegget som for 1993.

Oversikt over britisk og irsk fiskeflåte

Ein kompiett dktwer den britiske og Alienyeog~nsklefarbay~~ ~~ernotsgiengeksgifmav Mi innbmm i dei to lamias fkWWar p&ka@m -The 1994 SPrecBory d F* &ei er Isame d.Denne -va er ingVesseisdgmt~andtdamb. utvida med Ikte over småbAtar, og gjev i OifersiIrta in- om tillegg eit oversyn over havnefasiliteter og meir enn 2.700 ulike fiskefarny og vil fun- godkjente fiskekjaparar. Det siste er og& gere som ein veleigna vegvisar til den bri- nyttig for delar av den norske fliiten. Til tiske og irske fiskeflåten, heiter det i ei den neste @@va i 1995 er det planlagt A pressemelding frå forlaget =emap Heigh- iaga eit iuiistendig oversyn over den bri- waym. Dette er andre utgiiva og den for- niske og irske fiskeindusttien. rige kom i fjor. Prisen pA boka er 35 pund.

P P NR. 1 1994 AKVAKULTUR - Andre land - Genereit Måge, Arnund Antibiotika-forbruket redusert Asiatiske fiskeri mot år 2000 : med 70 prosent : tredje asiatiske fiskeriforum ..... oppmuntrende halvårstall ...... Norsk laks skal inn i igjen på Betydelig nedgang i antall pålegg USA-markedet ...... Fornuitig regelverk? ...... Ssrensen, Nils Kr. Havbruksmeldinga truleg til Kina - verdens største også Stortinget i 1995 ...... innen akvakultur ...... Heile lakseproduksjonen styrt av kunstig lys ...... - Fiskesykdommer Håper på Ishavsrøya...... Framskriit i IIA-forskningen ...... Ikkje eit gram medisin ...... Internkontroll med statsstatte...... - F6ring Jakten pa det beste f6ret ...... Espe, Marit Jelmert, Anders Ensilasjeprotein som forkitde til Feilutvikiing hos kveitelarver.... laks 1 Marit Espe ; Einar Lied ... Kontrollen med rester av anti- bakterielle midler i oppdrettsfisk - Havbeite. Fjordbeite Kveite-suksess pA Eggebønes.... Gjrasaeter, Jakob Låge prisar og hage kostnader ... HavbruksforskningpA Skager- Låte gjekk fra lova og vart rakkysten : Forsknings- lakseoppdrettar...... stasjonen Fledevigen ...... Moksness, Erlend Havbeiteforsøk med torsk i Steinbi i kultur ...... Nordre Nordland :Lofot- Mortensen, Stein H. prosjektet, PUSH-prograrnrnet. Doktorgrad i mikrobiologi ...... Hummerutsetting: Mate med Norske bestander av flatasters, den harde virkelighet ...... en verdiill ressurs : Smedstad, Odd M. Havforskningsnytt 1993 nr.3 .... Gode muligheter for h øke Nortvedt, Ragnar torskebestanden : Lakselarvenes respons på Masfjordprosjektet...... lysbehandling og mangel på Styrking av hummerbestander fysisk støtte ...... gjennom utsetting av yngel ...... Ny forsamler gir store miiiøgevinster Utsetting av oppdretta torsk i Oppdrett er framtidas næring ...... Masfjorden : Oppmuntrende resultat etter Havforskningsnytt 1993 nr.2 .... Havbruksoffensiven ...... Oppsiktsvekkende resultater Kvalitet med kunstig lys til matfisk ...... - Lie, Øyvind Problemavdelingen hos Ernæringskvalitet av Fylkesmannen ...... oppdrettsfisk - et kvalitets- Rannestad, Ivar kriterium for fremtiden ...... Hva er ernæringsmessig det beste for til marine fiskelarver? Røsvik, Inger Oline - Teknologi Havbrukskontrollen i Møre og Mork, Per Sture Romsdal ...... Oppdrettsanlegg i Møre og Sandbæk. Ragnar Romsdal - Havbruksoffensiven 1991-93 : Havbrukskontrollen 1992-1993 aktuell kommentar ...... 2 Sjørøye er mye bedre enn laks ... 21 -0konoml Skadedyr-problem kan bekjempes 44 Kraiiig nrkonomisk bedring for Stor oppslutning om havbruks- matbkoppdreii i 1992 ...... 10 seminar : matnyttig seminar ..... 21 SeiMskoppdretteme tjener Økt tilvekst og bedre miljø penger igjen : Irannsomhets- med Lift-Up ...... 16 undersakelsen 1993 ...... 9 12 Arsoverskot to millionar kroner : Skattelova tvingar oss til å flagga Sævareid fiskeanlegg ...... 9 utverksemda ...... 10 6 Svakt økonomisk resultat for - Fiskeredskap maffiskoppdrett i 1 991 ...... 23 Egnebua -snart en saga blott .... Økonomisk bedring for Her lages verdens stiarste tråler.. NR. 1 settefiskanleggene : Iønnsom- 1994 hetsundersøkelsen 1991 ...... - Fiskerihistorie Arsoverskot to millionar kroner : Lekve, Olav Sævareid fiskeanlegg ...... Tjue år sidan torskekrigen : historikk ...... EFIEØS Myklevoll, Sigmund Revisjonen av EF*s fiskeripdrtikk - asarsen* - Devolds usilde- ny rapport om perspektivene gjeter- l Sigmund Myklevoll ; frem til år 2002 ...... 55 Per Solemdal ...... Pengelukten blir konservert...... Serebryakov, Valery flSKE OG FAN(;ST Russland og Norge i samarbeid Generelt - om utforskningen av nord- Banklineflåten, det gamle områdene : Del I. Katastrofer. fundamentet for Måløy ...... pionerer og pionerskip l Valery Breiflabb som ny ressurs...... 21 Serebryakov ; Per Solemdal Egnebua snati en saga blott ...... - Solemdal, Per Fakta om Rogaland 7 ...... Russland og Norge i samarbeid Fisk og forsvar ...... 12 om utforskningen av nord- Flest hunndyr blant fangstene: omddene. Del 2. Til havs med Ikke dramatisk ...... 15 12 internasjonale ambisjoner og Nordsjøen full av dau makrell ...... felles interesser l Per Nytt havneanlegg skal bedre Solemdal ; Valery Serebryakov fornoldene for fiskeflAten Solemdal, Per Myre i Øksnes...... Skriver om det norsk-russiske Samarbeidsand skal fA fart p& samarbeidet før revolusjonen I Vesterålen ...... Per Solemdal ; Valery Tradisjonell bedrift i dilemma : Serebryakov ...... Aakrehamn Sildoljefabrik AS. .. 11 Øiestad, Victor Vågehvaifangsten: God 14 Det var som pokker! lønnsomhet tross lave kvoter... Hvor er silden? : historikk ...... Øiestad, Victor - Andre land 24 På tokt med havforsker Botn snart nådd? :torskekrisa .... G.O.Sars for å finne skreien Island, Smultholet og torskeknse sitt rette hjem. et l 15-års minne Islands gråsonar ...... Øiestad, Victor Magre år for islands torskefiske .. Ressurssvikt og gjeldssanering Nye Nansen ...... i Nord-Norge - et 300 års minn . Rein naud dreiv oss til smuttholet 22 Oiestad, Victor Sørensen, Nils Kr. Står vi ved begynnelsen eller Inntrykk fra verdens største slutten av en sildeperiode?...... fiskerinasjon. Del 2 ...... 34 Vi er vel etablert : Det islandske Fiskeridirektorat. 20 - Fiskeripolitikk Vi kan ikkje stansa islandske Jensen, Ingebjørg trålarar i Smuttholet : seier EF-landene strever med å islandsk fiskeriminister ...... 5 redusere fiskeflåten : verst: dArlige priser og manglende - Fiskefarby fiskeplasser...... Olsen, Jan Henry T. Alsaker, Per om Nybygg, kjøp og salg ...... 33 Norsk posicjonspepir fierier Fiskeriflåten blir stadig redusert .. Revisjonen av EFms fiskeripolitikk Gode resultater fra satellittforsøk 17 - ny rapport om perspektivene frem til år 2002 Lien økning i lønnsomheten for ...... helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8.0-12.9meter - Forskning lengste lengde ...... 31 Bergstad, Odd Aksel Nybygg, kjøp og salg ...... 37 Akustiske undersøkelser på sild Nybygg, kjøp og salg ...... 35 og brisling langs Skager- Uendret Iønnsevne for de stiarste rakkysten I Odd Aksel fart0yene: storbiitundersakelsen 38 Bergstad ; Else Torstensen .... Bertelsen, Ronny Lie, Øyvind Vågevalen feiter seg på sild og Emæringskvalitet av oppdretts- lodde i nord ...... fisk - et kvalitetskriterium for Gjøsæter, Jakob fremtiden...... HR. 1 Havbruksforskning på 1994 Skagerrakkysten : - Marked ForslaiingsstacjonenFlødevigen Boikott-oppheving av %r-Afrika Hernes, Per O. trygger Norway Foods fabrikker 9 Tre-dimensjonal modell for Fra Lofoten til Japan for A prøve havets ressurser ...... LUMAR-lykken : lite utnytta marine ressurser...... 9 - Forskrifter og lover FramstPiyt for klippfisk ...... 12 Fornuftig regeiverk? ...... Hemes, Per O. J-meldinger ...... Ny &tabase for markedsarbeid 34 J-meldinger ...... Kampanje for norsk lodde i J-meldinger ...... Japan ...... 5/6 J-meldinger ...... LUMAR gjorde lykke i Japan ...... 12 J-meldinger ...... Norsk laks skal inn igjen p& J-meldinger ...... USA-markedet ...... 10 J-meldinger ...... J-meldinger ...... J-meldinger ...... - Redningsvesen Ressurskontroll og sikkerhet pA Bedre redningsberedskapfor sjøen ...... sjøfolk ...... 96 Samarbeid for å stanse fiskefusk - Reguleringer - Forvaitning Veim, Anne Kjos Fastsett kvotene om vAren ...... Rekefiske og innblanding av Fiskerinæringa positive til fiskeri- yngel - en økonomisk direktoratets modell : betraktning ...... 2 oppretong av et indre I

Endringer i torskereguleringa

Fiskeridepartementet har i forståelse med 18.000 tonn. Dette innebærer at flåtegruppen Norges Fiskarlag foretatt endringer i regule- får garanterte fartøykvoter som øker fra 8,3 ringa av torskefisket for kystflåten. Endringe- tonn for fartøyer under 7 meter til 138,O tonn ne gjelder alle farbyer under 28 meter som for fartøyer mellom 27 og 28 deltar i fartøykvoteordninga. gere 7,4 og 123,6 tonn. De garanterte fartqkmbne økes med til Konkunansekvoten i første periode s~immeni&QORQ kam m fotdeb blmi (5. april-21. august) blir 5,O tonn for de min- DMe h ste (under 7 meter) og sker til 83,7 tonn for - de største (27-28 meter). Rr#Qcte Fartnryene tildeles n& kvote etter faktisk (5. @@&j. redisem fd@g nied lengde demm fartnryet er forlenga eller WX4 htil -W&MS tam q kmkamme utskifta før 3. desember 1993. Dette gjelder koten i andre perhb 622. aiugmM1. og& for farmer over 28 meter og for båter mdmem Aied 7.000 8Mni gl som fisker innenfor maksimalkvoteordninga. VeZkommen til Nor-Eikhiw'94 - Enrops viktigste intimasjonale m~teplassfor leueranderer og bruken i liskerinm'~n. Nor-Fkhing samler over 700 b firma fra rundt 30 nasjonex Messen og konfemmene - t - rbesakes av 20. OW f@olk fm j L nec verden. Alle nyheter og aktuelle ) bmnsjer blir representefl:Fiske- og fangst- redskapel; foredling, fiskeleting elektronikk, : navigoson, kommunikasjon, skipswing, skips- u&@, kjale- og Fryeuts@, emballasje og tmnsport, rednings- og sikkertieisutsp, h~buskning/utviklingog undervisning.

&n 15. intern(ls@nale&kerhesse i Trondheim 9.-13. august 1994 BRISLINGFISKE Utsiktene for brislingfisket i fjordene på Vestlandet i

Av Else Torstensen Havforskningsinstituttets Forskningsstasjon Flodevigen

Havforskmingsinstituttet har siden 1968 foretal kart- indeksen er betydelig høyere enn i foregAende år, legging av brisling og mussa i utvalgte fjorder på og utsiktene for fisket i 1994 synes derfor svært Veotlandet i november-d~ember.Hovedfonnålet er gode. Undemkelsen ble hindret av is i indre å beregne mengden av brislingyngel for å vurdere deler av Akrafjorden. Det sto mussa i hele områ- uteiktene for neste års brislingfiske. det. I Alfjorden og Etnefjorden ble det kun regis- trert mussa (8-1 6,5 cm).

Undersskelsen i 1993 ble gjennomført i novem- ber med FE *Michael Sarsm. Mengdeindeksene Hardanger fra 1992 og 1993 samt foreløpig fangststatistikk, 1 1993 ble det tatt vel 21 000 skj brisling i Har- er gitt i Tabell 1. Fangstene er gitt i skjepper dangerfjorden. Det vært en betydelig reduksjon i (1skj = 17 kg). brislingfangstene i dette området i perioden 1991- 1993, noe og& prognosene har vist. I Hardanger- fjorden har det vært store variasjoner i fangstene Ryfyike mr fra år til Ar, og ikke alltid samsvar mellom fangst og mengdeindeks. Det er usikkert hva dette beror I følge mengdeindeksen målt høsten 1992, var på, men det gjør at det knytter seg swrre usikker- ikke utsiktene for fisket i 1993 særlig gode. Utbyt- het for neste års fangstprognoser for dette områ- tet av fisket i 1993 ble 14 600 skj brisling i cørlige det enn for de øvrige omddene. I følge mengde- Ryfylke, mot 52 000 skj året før. I november 1993 indeksen er utsiktene for brislingfisket i Hardang- var det gode registreringer av brisling innover erfjorden i 1994 bedre enn pA mange år. Det ble Høgsfjorden, Frafjorden og Lysefjorden. I Lyse- registrert O-gr. brisling innover hele Hardanger- fjorden ble det observert ren O-gr brisling (4,5-8,0 fjorden. I de indre områdene var det et mindre cm), mens det i Høgsfjorden-Frafjorden og& sto innslag eldre brisling. Lengdefordelingen viser at noe eldre fisk. Utsiktene for fisket i 1994 synes middellengden av O-gr brisling IA mellom 6,6 (ytre lysere enn på mange år. Brislingen var blandet områder) og 7.3 cm (indre områder), Undersøkel- med mussa unntait i Gandsfjorden hvor det kun sene ble hemmet av is innerst i Granvinsfjorden, ble registrert mussa. Ulvikfjorden og Osafjorden. Mussa var innblandet med brisling over hele fjorden og utgjorde ca. 15-30 Oh. Ryfylke nord Fprdene i nordlige Ryfylke ble ikke dekket under &ets undersskelse. I dette omrAdet blir det van- ligvis både observert og fisket lite brisling. 1 1993 Mengdeindeks og fangst har vanligvis vært dårli- bie det fisket 3 500 skj. ge i dette området. Fangstene de to siste årene har vært 28 skj (1992) og 238 skj (l993). 1 novem- ber 1993 ble det ikke observert brisling i Bjøme- Sunnhordland fjordsområdet. Fangstene varierer sterkt fra år til år i dette områ- det. 1 1992 ble det tatt ca 25 000 skj brisling og Femfjorden 1 200 skj i 1993. Indeksen målt høsten 1992 var lav, med dårlige utsikter for fisket i 1993.1 novem- Det ble tatt ca 400 skj brisling i dette området i ber 1993 ble det registrert brisling innover fra 1993. Prognosen fra desember 1992 tydet pZi et Taraldcøy, med gode registreringer i Akrafjorden beskjedent fiske. I november 1993 ble det hver- og Matrefjorden. Det ble observert rene O-gr fore- ken obsetvert O-gr brisling eller mussa i dette komster med middellengde 7,l-7,4 cm. Mengde- området. BRISLINGFISKE

Sogn innover i Nordfjord, med henholdsvis 5.3 cm og 8,3-8,5 cm. Utsiktene for fisket i 1994 synes A Registreringene i desember 1992 viste smA, være noe bedre enn for 1993. spredte forekomster av brisling og utsiktene for fisket i 1993 var svært drlige. Mens brislingfang- stene i 1992 lA pil vel 68 500 skj var de i 1993 ca ' .m 2 -' ~~@~ i* 29 000 skj. Dette er den dAriiiste brislingsesong- -Y%-& - en pil ca 20 Ar. Inovember 1993 ble det regisbert Utsiken fW

Under brislingfisket i 1993 ble det tatt ca 4 000 ski Nordfjord i Romsdalen. Det var en reduksjon fra 1992, noe prognosen også viste. I november 1993 ble det 1 1993 ble det fisket ca. 29 500 skj brisling i Nord- registrert brisling i store deler av Romsdalsfjor- fjord, mens det ikke ble fisket noe brisling her i den. Det var gode forekomster innover i Isfjorden- 1992. Høsten 1992 var Nordfjord det eneste Innfjorden, Rsdvensfjorden og Langfjorden og område med økning i mengdeinndeks foran bris- Eresfjorden. Det var også bra forekomster i Fan- ling-sesongen 1993. 1 november 1993 ble det nefjorden. Mens det i de sydøstlige områdene sto registrert brisling innover fjorden fra Hunvik til O-gr brisling (4.5 -9,O cm), var det stor. eldre fisk i Loen, i Hyenfjorden og Gloppenfjorden. I Hyen- Fannefjorden (13-1 7 cm). I hele området sto bris- fjorden var det ren O-gr brisling, mens det var noe lingen blandet med mussa. Det var mindre regis- større innslag av eldre brisling i fjorden forøvrig. treringer av brisling i Tresfjorden. Indeksen for Omlag 65 % av brislingen var O-gr. Middelleng- 1994 er vesentlig hrayere enn i de siste Arene og den av O-gr brisling var mindre i Hyenfjorden enn utsiktene for sesongen1994 er gode.

42 Utsiktene for brislingfisket på Vestlandet i år er gode sammenlignet med ifjor. BRISLINGFISKE

Tabell 1. Mengdeindeks for O-gruppe brisling hesten 1993 sammenliknet med indeks hssten 1991 og 1992 og fang* (slrlepperl-

1991 1992 1993* 1993 m.1 Omrbde Indeks Indeks Fangst Indeks 1- Ryfylke wr ...... Ryfylke nord ...... Sunnhordland...... Hardanger ...... Bjemefjordsomrd...... Fensfjorden, Masfjorden ...... Sogn ...... Nordfjord ...... Sunnmnrre ...... Romsdal ...... Nordma re ...... Trondheimsfjorden ......

Forelapig.

ne Mr for Stadt. Ifjordene nord for Stadt ble det tatt ca 10 600 skj. Det har vært et dårlig brisling- PA Nordmnrre ble det i 1992 og 1993 tatt mindre fiske pA Vesilandet i 1993, med totalt 110 100 skj. enn 3 000 skj brisling. De siste Amne har det vært Deite er en reduksjon pA ca. 50 % sammenliknet lave indekser og sm4 brislingfangster i omrbdet. med 1992. Forelapige fangstoppgaver for 1993 Hasten 1993 Me det registrert brisling i ytre deler tyder pA at fisket 18 på samme niva som i 1986 og av TingvolIsfjorden, hvor den sto i blanding med 1989. mussa..Brislingen hadde en gj.sn. lengde på 7.7 Havforskningsinstituttets undersakelser hesten cm. Det ble også registrert brisling i Vinjefjorden. 1992 viste relativt arlige forekomster av årsyngel Utsikten for 1994 er omlag som for 1993. Under og utsiktene for 1993 sesongen ble betegnet som &e& undersakelse ble ikke HalsafjordenSurna- magre, spesieit for området =r for Stadt. Nord- daIsfjorden dekket. fjord var det eneste området med akning i meng- deindeksen for 1993 og her ble det fisket ca 29 500 skj mot O i 1992. Sognefjorden, som tradisjo- nelt er en viktig brislingfjord, hadde den dårligste ThndheWjorden sesongen siden 1976, med kun 29 000 skj. I falge den forelapige fangststatistikken ble det Utsiktene for brisling-fisket i 1994 er langt bedre ikke fisket brisling i Trondheimsfjorden i 1993 enn for 1992 og 1993. Dette gjelder alle fjordom- mens utbyttet i 1992 var omlag 10 000 skj. Det ble radene. Mengde som kan fiskes vil være avheng- bare registrert ubetydelige mengder O-gr brisling i ig av industriens råvarebehov, dette gjelder både fjorden hesten 1992, derimot var det en god del mengde og krav til størrelse. Totalt sett er det lite eldre fisk. I november 1993 ble det registrert bris- eldre brisling i fjordene slik at fisket vil være ling ved Levanger og i Asenfjorden-~tjerdalsfjor- avhengig av forekomstene av 1993-årsklassen. den, men ikke O-gr. Brislingen sto innblandet med Det sto mye småbrisling i fjordene og veksten av mussa og utsiktene for sesongen 1994 er omlag disse vil kunne være bestemmende for fore- like dårlige som i 1993. komsten. Undercekelsene tidligere år har vist at det i store trekk er bra samsvar mellom målingene av yngelmengden om høsten og fangst året etter. mndelag og Nordland Dette skyldes at fisket i stor grad foregår på I-gr brisling. Det er ikke alltid prognosene har slått til, Her ble det gjort mindre registreringer av O-gr og dette gjelder bade for enkelte fjorder og enkelte eldre brisling i Lyngenfjorden ved Namsos. Nord år. Flere forhold. som svakheter ved underwkel- for Narnsen var det registreringer av O-gr brisling i sene, dArlig vekst, hay dadelighet gjennom vinte- Fosen, Vefsenfjorden og i Ranafjorden. ren og dren, og eventuelle vandringer, kan være årsak til dårlig samsvar. Dette er forhold forhold som vi ennA ikke vet så mye om, og som derfor gir en usikkerhet til prognosene for kommende -g. I falge den foreløpig fangststatistikken for 1993, Det ble ikke observert soppinfeksjon hos bris- ble det fisket omlag 99 500 skj i Vestlandsfjorde- ling i Vestlandsfjordene hasten 1993. HISTORIKK Han har skrevet sildemelindustriens historie

I nisse oager Mr norsk sildeme- lindustri sin historie utgiti mel- lom to permer. aFia havets selv til kystens gull* har forfaler Georg Prahl Harbiiz kalt boken, som omhandler norsk sildeme- lindustri i perioden 1884 - 1990.

Til sammen fire år har gått siden tidligere journalist og høgskolelektor Harbitz ble I bedt om å påta seg arbeidet med skrive historieverket på oppdrag fra Sildemelfabrikke- nes Landsforening. Gjennom 400 sider tas leseren med på en grundig ferd gjennom sild- olje- og sildemelnæringens skiftende konunkturer. Verket er inndelt i tre deler: Første del er en kronologisk beskrivelse av den historiske utviklingen fra starten på Bret- tesnes i 1884 og fram til i dag. Hovedelementene i den histo- riske framstillingen er fremfor alt råstoffsituasjonen, som i hele perioden har vært preget av voldsomme omskiftelser. Andre viktige elementer som får en grundig behandling i boken er føringsproblematik- ken, og utviklingen av de sær- skilte produksjons- og salgs-

...-... -J- ._ -= - - faktorer som har vært med A - -- __r. _ __--_ - _____ -- - danne rammevilkår for - -- - - næringen. -_ --c---.------Andre del av historieverket --- - - Historikeren Georg Prahl Harbitr har skrevel norsk sildeme- r -- - gir en oversikt over nedlagte fabrikker i Norge. Harbitz forteller om et møysommelig detektivar- lindustris historie som publiseres i dissa dager. beid for å få denne oversikten så komplett som mulig. Han tror han har lyktes, men innrømmer gjeme at det har vært en tidkrevende prosess. Og publisert lokalhistoriske verker, blant dem histori- dessuten en vesentlig årsak til at arbeidet med en om AIS Jøvik Sildolje og kraftforfabrikk. boken har tatt lengre tid enn planlagt. Til denne utgaven av Fiskets Gang bidrar Har- Tredje og siste del er viet omtale og intervjuer bimed en artikkel om norsk sildemelindustris med ialt ti sentrale personer som hver pil sitt vis utvikling til vår historikkspalte på de følgende har preget utviklingen i norsk sildemelindustri, sider i bladet. forskning og utvikling. Georg Prahl Harbitz er i dag pensjonist og bosatt i Tromsø, der han b1.a. har undervist i his- m Dag Paulsen tone ved byens universitet. Han har også tidligere HISTORIKK

,, .%. Y< : .-.*-L . . &gjg-::;e-::..GgjE+ --" AV G.P. HARBITZ Sildemelindustrien gjennom 100 år

Få næringer har gjennomgått så kraftige omskiftelser ges Sildeolje og Sildemelfabrikanters Forening i som norsk sildolje- og sildemelindustri. Det skyldes i 1916 skyldtes edet om en samlet opptreden farste rekke de store variasjoner i rådoiiiilbudet. overfor myndighetenens ekspottforbud. En tilsva- Lange perioder med vintersilddominans har vært rende holdning IA bak dannelsen av Vestlandske avlest av kraftige innsig av lodde i de nordlige far- Silderneifabrikkers Forening i 1917, som i ferste vann. A saise på en Irapitalkrevende industri under rekke var rettet mot det britiske selskap British slike forhold måtte bli et lotteri. Og allikevel er det Purchasing Agencys monopol p& innkjep av de lotteriaspektet som er kjernen i sildemelindusiriens svære mengder opplagret sild. historie. Og det er de uberegnelige endringer i råstoffmensteret som forklarer hvorfor antallet sildol- jefabrikker i vårt land har variert fra bortimot 1W i begynnelsen av 1960-årene til dagens situasjon med 14 fabrikker i drift.

Produksjonen av norsk sildemel begynte ved Brettesnes-fabrikken i 1884. Bakgrunnen var det rekordartede fisket av smAsild og feitsild i Lofoten og Vesterålen i 1883. Sildefiskerne hadde hittil nesten utelukkende fanget sild til menneskeføde. Det betydde at fangstene på langt nær ble utnyt- tet - det meste ble dumpet pA sjøen. NA gikk startskuddet for en ny storindustri nordpå. Den tok særlig fart etter at det kontinuerlige maskineri ble tatt i bruk av AIS Neptun i 1910. Et særtrekk ved den nord-norske sildemelin- dustri var at utstyret for en stor del ble kjøpt i Bohuslfin, hvor industrien var på retur. Også vest- landsindustrien, som startet noe senere, angivelig med Stavanger Kemiske Fabrik som pionerbe- drift, fikk utstyret fra Sverige. Forskjellen mellom de nordlige og de vestlige fabrikker var at mens Vestlandsforeningen fristet lenge en slumrende de første brukte autkastsilden* som hoveddstoff, tilveerelse, men bie reorganisert i 1936. Bakgrun- benyttet de siste avfallet fra hermetikkfabrikkene nen var Silckiagets planer om a bygge en egen foruten skjæresildavfall fra salteriene. Mens det fabrikk @ Horsny. Dette skapte en spent situa- helkontinuerlige system fikk en stor utbredelse sjon, og det var ferst ved myndighetenes inngri- nord@ i arene 1910-1920 gjorde systemet sin pen at konRiM ble unng&t; Horcray-fabrikken ble entre @ Vestlandet ferst i midten av 1920-Arene. reist. Fiskemes fabrilddag, som Me etablert i 1938, hadde i begynnelsen et spent forhold til de private fabrikker, men sam&kM melmel lom to fabrikktyper ble bedre og bedre ettersom tiden gikk. Mellomkrigs4rene preges av samvirketendenser Da Norge bie okkupert i 1940, opprettet Admi- Mde i nord og i vest. Etableringen av Nord-Nor- nWasjonsddet Sildemelutvalget, som fikk opp- HISTORIKK

gaven 8 fohandle med myndighetene - indirekte metoden for gjenvinning av Bnstoffet cum for- og& med okkupantene. Det står respekt av svant i sjsen med limvannet, og konservering Utvalgets arbeid, bade drdet gjelder de mange av r&stoffet med nitrit og formaiin. SSFs arbeids- praktiske oppgaver som mMe Isses, og ikke oppgaver ble imidlertid etter hvert meget omfat- minst n8r det gjelder 6 holde den nasjonale hnt. tende. Det er en kjensgjerning at tyskerne bare mottok Ekspansjonen i sildemelindustrien var meget en tredjedel av det produserte sildemel, og at sikl- sterk i 19504rene og begynnelsen av 1960dre- oljen i sin helhet gikk til sivilt norsk behov. ne, da antallet fabrikker navnet seg hundre. De Stort sett kom sildemelindustrien seg godt fra svære vintersiidfangster i midten av 50-Amne far- krigen, bortsett fra det raserte Finnmark. Gjenrei- te til skende griinde~rksomhet.Den dramatiske singen gikk raskt unna. De sdelagte fabrikker ble &stoffsvikt p& slutten av decenniet, foniten sterkt bygd opp - SA nær som Komagfjord. Utstyret ble prisfall, endret bildet. Utredningsutvalget med gjenanskaffet, og driften ble effekiivisert. Nye Odd Mevatne som formann, sa i sin innstilling av fabrikker ble reist, og den samlede kapasitet akte 1961 at norsk sildemelindustri stod oppe i en radd. Rasjonaiiseringsutvalget av 1946, med aahrorlig krisen og anbefalte at det stmks bie satt i ingeniar Olav Notevarp som fomn, var uenig gang aen organisert nedbygging av industrien i om Fiskarlagets nye fabrikkplaner, men resultatet vinters ild di ikte ne>^. NA bie utviklingen noe bedre ble at det ble reist nye fabrikker Mde i Moltu- enn utvaigets @dom, da tapet av vintersild Me strand, Egersund og Flom. Notfiskarsamskipna- kompensert med annet dsbff, særlig lodde. den bygget fabrikk i Halsa.

taW3mlhb-w- Konkunansen fra kjwndst saerlig Peru, gjmle En~beghrenhstvardmnebnav seg~gjeldendei1~.Pe1116veldige Wldceneslandsiwening i 1946. Tan- produksjon var preget av mpB ken var av gammel dalo, m rediingen var markedene, og- de sWrste v tidligere butt fartiindret av motseniinger mdbm g&ffletwgariisert~-dendkake nord og vest. Krigen - og saem &uwbeW iSil- ~P~-forAfBlyddigerefomddh dernelimmiget - hadde imidler5d sporet ffl fdles norske produksjon var dehiis prege2 av kmMs- -, ag landsforeni ble m reamet Clgd p~,ridem~rteta~avIsic fiskemesfabmcerbktmedlemmer. demdmWlen= i 1.958, som br etter &rgjemom Landsfweningerrs steiste bragd var dmmeken brte ei meget nididig konboliarbeid. av Sudeolje- og SiidameiinclWrbmFodcWgsh De~forekomsterav~skapQe stiMt (SF)i 1948. Instituttet leide ibegymelsen %' 11951 BQablertederfotdenord- iokaiervedDmsgMiBeqpn,menWi1952 et ismm i ~iauid- inn i egne lokaler i Tjjken. Det spilte en stiw Nordwld. Da-greZeUereb- roile for den i- utvilding. Dets fem blelteMFeHesfraringkomdennorbnorske -w var innfmrringen av Lysmd indusaienietdnemma,ogdet~medatde gikk med i feliesfaringen. Da vintersiiden formant at d mange fabrikker ble nedlagt. Rent prinsippi- ble det ikke lenger behov for noen faring. ett var ikke industrien mot m@wemtiltak, og flere Banebrytende endringer fant fmvrig sted pA av dem gjennomfrarte pA egen W tiltak som var det skonomiske og tekniske plan. Sildemelindus- billi- og mer effektive - enn dem som myn- trien uiviklet sin spesielle form for prisregulering. digheWm hadde lamTo fabrikker - Jens C. Krumtappen i systemet var Prisreguleringcfondet Gundersen iKristiansund og MkSildolje & Kraft- for siid, som stod som garantist for avregningspri- f&iabnkk - fikk Industriforbundets miljavernpris. sene Mde pA mei og olje. Av tekniske fremskritt Da lodda forsvant fra Barentshavet i midten av skal nevnes overgangen fra dide til indirekte 1980-&rene ble de nordnorske fabrikker i Lysa- koking, og utviklingen av loseteknikkenfra losse- sund holdt i limed beredskapsmiiler. De =r- elevatorer til lossegrab. norske fabrikker hadde ressurser nok til B holde De veldige loddeforekomster i 0s-Finnrnaik i hodet over vann. Men indlistrien sorn helhet viste 1960-hneskapte avfallsproblemer. Det manglet synkende bnnsomhet, særlig pA grunn av de ikke pA iokaie pianer om nye fabrikker, men de sterkt akende m-neraldjeutgifter. Mulighetene for vant ikke mrp& sentralt hold. Den eneste a g& over fra dje til eiekbisitet ble analysert mye, artyskapning, ble fabrikken i B&fjod, forn men undersskelser foretatt av Econ senter for fordobliav kapasiteten ved fabrikken i V*. akonomisk anaiyse viser at overgangen vil Mi for 1 196i damet man den nye All Felesbring, sum kostbar for indusaien. skulle sorrge for at en stor faringsflgte til enhver tid Hasten 1990 kom lodda tilbake til Baremhavet var disponibel. Det var imidlertid ikke alitid at kar- og optimismen ble pA ny vakt til bei sildemelin- tet stemte med termyet. dustrien. Det nye fisket skulle imidlertid ikke vare Det forekom at en stor Rane Me iiinde ube- lenge. Hesten 1993 gav dingene s4 d8rlige nyttet p& grunn av Mgfiske. M Feilesf~ring resuitater at man ikke fant det tildde4ig d sette i ble &dor awildet i1973. gang vinterfiske. De nordmorske sildemelfabrik- Den nedbygging sorn Utredningsutvalet hadde ker si& med andre odaverfor en ny amllposetil- anbefalt bie aktueil poiiikk i 1970-hm-Det ble vaerelse, av usikker varihet gjennomfart en utstraki strukturrasjonalisering, Wgifbqmkelset er fortsatt truende. Og norsk fest gjennom Be&-, demest gjert- sildemelinckistris konkunansestilling er usikker. norn Sbukainaspnaliseringsfondet. Det brte til at For rikiigmk &r vi fatsatt i ftarste linje teknolo- antallet fabrikker i Syd-Norge ble redusert fra 46 gisk og kvaibtsmessig. Men utlendingene begyn- til 18. aCauktu-* med Terje Han- ner d apuste asi naidten,. Det har vært en tak sen som formann gikk inn for en drastisk ned- kevekker at norsk produksjon av sildemel og sil- skjæring av s4 vel *tekapa&& som fabrikkapa- deolje har vist svakhetstegn i konkurransen sitet. Fiskeridepartementet fulgte et stykke med med & utenlandske produkter p& norsk hjj p& veien, og gikk i sin langnjdsphn inn for d beva- marked. re i alt 20 fabrikker i Midt-Norge og Syd-Norge. Men det arbeides pA spreng for a utnytte de ressurser norsk sildemdindustri fortsatt har. Et positRR element er at industrien tross store van- Bunnen nådd? skeligheter har maktet A holde hodet over vann. En hovdrsak er industriens bye produksjons- Nedbyggii skulle imidlertid gil lenger. Den dum etter at sttukturrasjonaliseringen bie gjen- ene fabrikk etter den andre ble nedlagt. 1 1989 nomfart i 1980-&ne. I og med at det dreier seg mWte den eldste fabrikken - Brettesnes - legge om en kapitalintensiv industri er det av betydning inn drene. Ramsdal Havprodukter fulgte etter, og i at kapasiteten blir utnyttet best mulig. Det har 1992 var det slden i aren for Si i Honningdg. man maktet NA var det bare 14 fabrikker igjen i det ganske En annen vesentlig forutsetning for en positiv land. Var bunnen ddd? uhrikling er den fantasi og oppfinnsomhet som blir Pa verdensmarkedet gjorde konkurransen fra moblisert &r det gjelder lansering av nye produk- soya og palrnolje seg stadig mer gjeldende. Som ter. Et sætig interessant felt er samspillet mellom motvekt fant norsk sildemelindustri frem til spesi- kaethold og heise. Fiefdret har vist seg A ha en alprodukier. Ekstrahert (og mikroni) mel gav i vesentlig betydning. Et godt eksem begynnelsen lovende salgsmulgheter. De varte pel pA forskningsfeiter med kommersielle mulig ikke lenge. Langt stram muligheter gav piodukter heter er de urnettede fettsyrer - Omega 3 - som som NoSeaMnk SetteWndustrien - særlig i har vært gjenstand for omfattende forskning. Det Norge - bie etier hvert en betydningsfull avtaker. er i det hele en snigende interesse for anvendei- Det samme gjaldt pekdytavlen. Sterk interesse sen av rnarint protein i industrihemstiit sjiarnat. bie en iid knyttet til NomFiiPowder til anven- Eiter dmye 1 W &r med sterkt skiitende kon- delse i u-hnd. Seiv om melets helsebringende junkturer si& norsk sildemeiiiusai idag svekket, egenskaper ble khrt dokumentert, ble det aldri men langt fra knekket. Fremdeies har vi lov til A noen salgsvare av format. snakke om en slagkraftig næring. Positive og I 19iMrenen domimrte miljwemet bildet. negative Wrerkan veies i utviklingens vektsldl. Myndighetenes konsespnsvilkAr bie av silderne- Svaret kan bare fA korhrarig gyldighet. Vi f& si lindustrien ansett for A være istrengeste laget, og med dikteren Kumbel at det er -vanskelig B sp& - mange hevdet at det var disse vilar som farte til særlig om fremtiden,. - - :.' $G. "-- - . -> , . . -.- . .-- -* .. 'r- - - . - ., - - -. - - *<.._r ,. -:x v, -- . - .. -- '1'- L GarantiKassen .,-L,.: - -- "I "I 1. -.-,- FOR FISKERE A . . ., .- . -..-. Kunngjming Endringer i garanti-, a-trygd- og ferieor i i l--l

GARANTIORDNINGEN: Ved Kgl. resdusjon bte det den 17.12.93 fastsatt endringer i forskriftene for garanoordningen med virkning fra 1. januar 1994. Disse endringene innebaerer fwgende: 1. Fiskere. b& Mteiere og mannskap, som skal kunne innvilges garantilott i 1994 m4 si& manntallsfert p4 blad B i fiskermanntallet eller fylle betingelsene for opptak. 2. Antall garanbperioder er endret fra 3 til 2. og de nye periodene er: 2. januar-. juni og 1. juli-23. desember. S8knadsfrist @r disse periodene blir henholdsvis 31. august og 28. febru- ar. (Fra 1994 vil fagelg hver garantiperiode Mi 26 uker.)

I fordelingsfomandlingene for fiskeriavtalen for 1994 er Norges Fiskariag og F-ementet Mienige om at egengaranhien i 1. garantipenode 1994 skal være 12 uker, og ukebelepet er f-tt til kr. 1.m.-. Styret i Garantikassen vil fastsette sterrelsen p4 msom skal lainne tas opp i 1994 p4 styremnrte 20. januar d.&.

A-TRYGDORDNINGEN: Ved Kgl. res. den 17.12.93 ble det foretatt forskriftsendringer i a-trygdordningen ved at det ble fastsatt at a-trygd fm kan utbdales etter 3 karensdager. Dette innebærer at a-trygd vil bli utbetalt fra fjerde dag etter at melding m arbeidsledighet er mottatt i Garantikassen. Husk dedor at melding om ledighet fartsatt skal meldes faste ledighets- dag. Endringen i garantiperiodene vil dessuten innebære endringer for innvilging av a-trygd n& en fisker blir oppsagt etter forskrifienes 5 4.2, dvs. ved reguleringer. sesongavslutning eller uhn- somt fiske. En fisker vil da fwst kunne innvilges a-trygd fra begynnelsen av den piirdgmde garantiperioden, dvs. henholdsvis 2. januar og 1. juli, avhengig av n& p& &et oppsigelsen fore- ligger.

FERIEORDNINGEM Fihar den 20.12.93 bestemt at Oorskri9tene for ferbdningen bie opphevet med virkning fra 1. januar 1994. Detie imebæm fagende: l.Bbiereskalforetaferietreldcavbttog hyreutbetalirigecforfiske i3. penodei 1993(01.W 23.12) og innrapportere delte til Garantikassen Iwien 28. fekuar 1994. 2. Forfiskei1994skaldet~fwetastreldcavfeneavgifteler~~ti1GaranWcassen. 3. Garantikassenvii ildce foreta trekkavfeiseavgatvedulbetalingava-mfor- i 1994 dier ved utbeteli av garantiidt for fiske i 1994.

I~GngeneerNorgesFIskerlagogF~biittenigeom&kuke renteneav~for1993og1994tA&~en~fwferieavgifttnik- ketforfiskei1993. Feriepenger, dvs. ferieavgiftog 1993.vil bii utbetalti juni 1994etteratstyretiGarantJcasseriharbehaiaethnxdan~skai~. Korleis gjekk det med

med torsk i Masfjorden?

Jarle Tryti Nordeide*, Jan Helge Fd*,Anne Gro Vea Salvanes", Odd M. Smedstad*, Asbjsm Borge* og Ame Storaker".

kleir enn 350 000 oppdretta tonlr vart sen n i -w- Dette er berre mogdeg dersom utsett fisk finn bytte den l periden 1988 - 1991, for I undersdm om dstts dyr som ikkje vert ete av vill fisk, eller at utsett fisk lainne auka produksjoi~nav torsk i florden. Undeddn- skaffar seg ressursar fi kostnad av konkurrerande ganr var1 dutta wnimaian 1993.1 denne arllkkelem artar. Uutnytta ressursar kan finnast i sjraen til dm oppsummrnr prosjekt- meda~eldrnaadel dldigasb fi grunn av at vill fisk i omrsdet vert utsett for hardt rs#lbb. fiske, eller (>d grunn av mangdiull naturleg rekrutt8 ring av vill fisk.

Historilrlr ag formål med fod

Vi er langt fr& dei faste som har gjort fors0kt med havbeite av torsk. Alt i 1864 fereslo bidogen G. 0. Sars A setja kunstig klekka toddaw (Fg. 1) ut i @en. Meir enn 80 millilarver vart sett ut p4 kystenavSerlandetogiUSAiperioden1884- 1970. Effekten av desse utsetjingane har vwe di- teri sidan forrige &hundre1. PA Swlandet er det ikk- je phisi fleire torsk som ei fdgje av -inga- ne2, og i USA vart ildqe effektane av utsetjingane undersekt. Utsetjing av torskelarver vati stoppa fi skitten av 1960-talet I hqmt av dei ferste inhadane etter klekking, utvi- klar lafv6ne seg til yngel (Fig. 2). Yngel har relativt Kvifor =tja fisk ut i sjwn? hBg overleving samanlikna med larver. Den vanlege meininga blant biologar har vore at dersom ein b- Fiskeegg og larver har svært IAg overleving i natu- klasse er tairik pA yngeistadiet, vil han vera talrik ren. Overlevinga kan aukast dersom laivene vert ogcd seMare i li~et~*~. halde i oppdrett, rovfisk fjerna og Mr tilfd i denne Ein metode for storslcala produksjon av torskeyn- kritiske perioden tidleg i livet. Etter ei tid i oppdrett gel vart utvikla i byjinga av 1980-talet ved Havfor- kan fiskane seijast ut i sjm. der dei sym iritt om- skingsimtiiuttet sin Havbruksstasjon pA ust te voll^. kring og beitar p#i naturlege byttedyr. Frittsymjande fisk medferei ikkje utgiiter til f6r og medisin, i motset- nad til fisk i -legg. Dei utsette fiskam kan fangastetternokreBrisj~ienoggjefiskararogsam- funnet ekstra inntekt. Denne framgangsm8ten for 4 auka fiskeproduksjonen vert kalia ekstensivt havkuk, *sea ranching., kulturbetinga fiske eller havbeite. For at havbeite skal m& utsetjiii.Bdet kunnefeopputsettiiskut&natdetteferertiltilsva- rande redusert produksjon av vill fidc av same art.

. .. .Havforskigsins$hRtel Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen InstiMt for Fiskeri og Marinaokgi. Univedta& i Bergen, --Begen. Q. 2. Tm.Mi. kLii Abrlg. HAVBEITE

Den nye apollmetoden* veMe entusiasme fordi larve- grunnlaget for utsetjingsfomk i Masfjorden (Fg. 3) ne no kunne alast gjemom dei ferste krioske mh- i stor skala utfmav Havforskingsinstbttet, og Insti- dane eiter Idekking med mykje hegare ov;erfeving, Mt for Fiskeri og Marinbidogi ved Universitetel i samanlikna med oveiieving lil ville torskeiafver i Sje- Bergen. Formhi var A underselcje om utseijing av en. Etter ei tid i oppdrett lainne torskane setjast ut oppdretta yngel kan auka produksjonen av torsk i isjmnsomyngel.Utsettyngelvilforst&aArsklas- fjorden, kva som gjer dette mogeleg eller ikkje moge- saravtorskisj8~n,dersomoverlevingaerhegetter leg, og kva eifektar utsetjing av torsk har pA vill fisk utsetting. Dette var ei ny og in&msant vinkling pA i fjorden. ei gammal utfordring. Yngel produsert elter pollmete den var dessutan stor nok til A kunne merkast. Vi Wr Oppdrett, merking, utsetJing og pwvetaking sikrare mBi1 p& eventuelle effektar av torskeutsetjin- gane n& fiskane er merka, enn n& dei er urnerka. Torskane vart oppdrelta i Parisvatnet, som er Hav- Torskeyngel vart sett ut p4 Swlandsky&en i 1976 forskingsirWMtet sin produksjonspoll i Øygarden og seinare i Austevoll, Hordaland, med gjenfangstar vest for Bergen (Fig. 4). Arbeidet i Parisvatnet er tid- M 4-22 prosentg. Desse hande resultata gav legare omtala i Frskets Gang7. Torsk til utseijing i Masijorden vart merka for 4 kunna skilja dei frA vill torsk, og for A kunne registre- re om utsett torsk vandra ut av fjorden. Vi nytta ein kombinasjon av utvendige plastmerke (Fig. S), og eit kjemisk stoff (oxytetracyclin) som bind seg i bein- strukturen og gjev indre merkee. Torskane vart frakta med hnMt fr4 produk- sjonspollen i Øygarden til utsetjingsomrAdet i Mas- fjorden. Yngelen vart hAva fdbmnen opp i ei telje- renne med rennande vatn, telt og sleppt ut i fjorden gjennom eit reyr (Fg. 6). Bmnbaten vart manmert nært land, for at dei nyutsette torskane skulle kunne selpa skjul i tang og tare. l&a1988-90varifrii26~500torsk~a- bel1 1) med innveridy merke sett ut i indre del av Masfjorden (Fg. 3 og 7). 1 same penode vart ingen torsk sett ut i yire del av Masfjorden. 11991 bytta viompAkvaomr&ietorsk.vartsettuti. Detteht vari 178000 torsk sett ut i ytre fjord medan ingen torsk vart sett ut i indre fjord. Dei utsette torskane var 4-7 m8nader gamle og giennomsnittslengda var HAVBEITE

10-1 7 an ved utsetjing (Tabell 1). I allegg vart fem Van* d ulsetiingar utfat. med 1900 91 9200 utvendig merka torska. Vi merlca fleire iusen Eorsk kvart Ar med ytre merlce fW4rndersekevanbing.Gjenfangstaneviseratdei aller fleste tomkane (over 90%) vart verande i om- T.bdl1.~avtorskINa@mda~~og~diid der dei vart sett ut (Tabell 2). Berre fB indi dd.v~~111Flg.7. av torsk fr& stonnse21ingane (medca med indre mer- ke) vart fanga utanfw utsetoe.At umoden Dato TalH-Oorsk Irysttorskersia@nærerisamsvarmedresultat~ kidiedd Wmdd imnd. (an) andre st~aer'~'~. Aug. 1988 82 500 O 4 12 Sep. 1989 61 300 O 6 l6 0161980 26800 O 7 17 T&eii2G~avutvendlgmerka~aettut kig. l991 O 178000 4 10 i~dd.~yIIsiorcknh.wtsn1988.~0g~ w.vmq~~mnkimia1~lg.7.

Ar Indre del Ytredel Andreomr&de Prravar vart tatt nesten kvar m8nad i sju Ar for 4 1988 20 O o studere fiskesamfunnet fm utsetjii av torsk, og for 118 1 O B kunne studere effektar av utsetjingane. Vi fiska 73 O 4 med fleire iypar garn kvar mbad fr& januar 1986 til 1991 Q 1 4 juni 1993, b8de i indre og ytre del av Mastjorden. Sum 220 2 8 % 95.6 0.9 3.5

.y A* Er pdl-produsert torsk eigna til eit fritt liv i fjorden? Torsk til utsetjing vart produsert i innelukka pollar der dei fieste fiendar var fjerna pA fmhand og der tors- kane At bAde naturleg dyreplankton og kunstig f&. Det er naturleg Aspeje om yngel somveksopp i slike pollar er like godt eigna til eit liv i det fri som vill yngel. Vi undemakte dirom vi kunne finna skil- nad mellom oppdretta og vill torsk med omsyn p6 vandring, vekst, frnidevalg. atferd dr rovfisk var til stades, og overleving. Resultata fid v&e forsak og fid liknande fomk utfwt ved Senter for Havbruk ved Havforskingsinsti- Mtet, viste sdskilnader mellom vill og utsett torsk med omsyn til vekstQ*10og vandring1'-13. Vi fann skilnader i atferd mellom vill og utsett torsk. Dei ferste dagane etter utsetjing at utsett torsk fastsit- Flg. 5. MLIIw og wking ntonk iar abetling. Foto: Jade byttedyr som skjel og sneglar", som er lett jande A TM Meide. fanga. Vill torsk beita meir pA dyr som smafisk og krabbar, som er meir vanskeleg fanga fordi dei flyk- tar eller gnymer seg. Etter nokre veker i sjmn vart skilnadane mellom utsett og vill torsk i valg av bytie- dyr gradvis mindret5, og etter tre mhader var diet- ten til dei to torskegruppene nesten identiskle. Oppdretta torsk oppferte seg meir varsarnt enn vill torsk nAr ein rovfisk (stor torsk) var til stades''. Utsett torsk har truleg starre sjansar for bli mat for rovfisk dei første dagane etter utsetjing, enn dei p& felgjande mhadert4. Vi fann sdskilnader i overleving til vill og utsett torsk, fid om lag fire mbader etter ut~elting~*'~. Tala p6 overleving er usikre, slik at vi er varsame med bastante konklusjonar om skilnadar i overleving mellom dei to torskegnippene. Ut i i14 det vi veit i dag, konkluderer vi med at utsett torsk langt pA veg klarer seg like bra som vill torsk, bortsett fr$ dei f0rste vekene etter utsetjing. Utsett torsk ser detmed ut til B vera bra eigna for eit liv i fjorden. l Ffirte utsetjingane til fieire torsk i fjorden? Ny kunnskap om I& styrken av årsklassar vert bestemt 1Ei viktig dl for prosjektet var undersake om utset- jingane fatte til meir torsk. Resultata viste at utsett Storleiken av hklassar kan variere mykje fd &r til torsk av dei tre faste fwseka (1988, 1989 og 1990 Ar. Biologar har i hundre Ar diskutert hasom gjer Addassane) utgjorde over 45% av sine respektive nokre grsldassar sterke og andre svake, utan at dei Addassar, ved ein alder av 4 kvartal (Fg. 8). Det har komme fram til eintydii svar. Biologane har like fmte halvbet etter kvar utsetjing var talet p& utsett vel vore samde om at styrken av hklassar er be- og vill torsk hegare i omwt der dei vart sett ut, stemt relativt tidleg p& yngeI~tadiet~*~.Dette synet enn der fisk ikkje vart sett ut. Vi klarte med andre har Mimeir nyansert det siste tiaret, etter som Rei- ord a auka tettleiken i utsetjingsom~tden ffwste re feWiertQ-" tyder p& at h-en kan tida etter utsetiingane. FA torsk av 1988, 1989 og Mi bestemt seinare i livet. 1990 Wclassane werievde i utseijiqsomddei, slik Utsetjingsforsch i Masfjorden kan sjbi som ein at eit Ar etter kvar utsetjing var det ikkje skilnad i tal test pA om menav Arddassar er bestemt pA tidleg pA torsk mellom den delen av fprden der torsk vart pA yngelstadiit, eller p4 eldre stadier (eldre enn 4-7 sett ut og den delen der fisk iidcje vart sett ut. Dei &ader). tre faste utse~i~fmie med andre ord ikkje Resultata viser at faktorane som regulerer siyti(en til mailbar auke i tal p& torsk eldre enn eitt Ar. av Wassar kan vera sterke nok til A endra arsklas- sestyrken, SA seint som p& eitth-stadiet. Ein viktig antagelse for a kunna forsterka Arsklassar ved a seija ut yngel. gjeld aks4 ikkje generelt for alle h- klassar og alle lokalietar. UtseijingsforsEika i Mas- fjorden har &leis bidratt til ny kunnskap om rekrutte- ring til fiskebestandar.

Økoiogkke faktorar som er viktige for torskeproduksjonen i fjorden Tettieiksavhengi faktorar som tilgang p& mat, og W pB konkurrentar og fiendar er truleg dei viktigaste hakene til l@ overleving av utsett torsk. Saman- heng meilom vind, straum, mengde dyreplankton og produksjon av torsk i Masfjorden, er tidlegare orntala i Fiefs Gd.Swleg og vestleg vind Iagar straum som fraktar dyreplankton inn i Masfjorden. Periodar med mykje dyreplankton i Masfiorden samsvarar med periodar med stor produksjon av kutiingar (viktig mat for torsk), og rask vekst av Av dei undersrakte grsklassane av torsk i Masfjor- den hadde berre 1987-Arddassen rik tilgang p& W og rask vekst samanhengande fr& klekking til ein alder av nesten to Ar. Denne 4rsklassen var : ogsi3 den einaste talrike arsklassen. P& bakgfunn I av dette er truleg grad av tiifort dyreplankton frA i kyststraumen ein viktig faktor for overleving av torsk i Masfjorden. Borkett fr& dei fpirste mhadane etter utsetting er i det lite som tyder p& at dei utsette torskane beita i pd byttedyr som ikkje vart ete av vill fisk, eiler at dei konkurrerte til seg fefd andre artar. Utsett fisk beita i stor grad p& dei same fndemsursane som b&& vill torsk av same Arddasse. og eitt &r eldre torskt6. Mageunderseloingar har vist at artar som sypike,lyrogseietnokreavdeisamebyttedyrasom torska. iip.7.knorsii~ogyirelalav~. Det er rimeleg 8 tru at fadekonkurranse er sime innan same art enn mellom artar. Dersom dette er reti.vildetseiaatdeiuiseitetordmekonkurrerte Resultata id utsetjingsforseket i 1991 er mindre til seg W i stor grad p& kostnad av vill torsk i emtydy enn for dei ire fiweg8ande forseka (Fy. 8). Masfjorden. Dette kan i Sa fall vera ei av foridaringa- slik at det er vanskeleg 4 trekka bashnte konldusjo- ne p& kvifor utsetjing av torsk ildye fert8 til auka tors- . 52 nar fr& denne utsetjinga keproduksjon. -2 ! 8 . -CI

Feutt@jiugane a etTeMar Referauser på andre fisk i fjorden? 1 Solemdal, P.. E. Dahi, D. S. Danielsen & E. Mdcsness. Ei av form8ila ved -et var 4 underseke om 1984.fhecodhatcheryin~-backg1wnd UtSetjiavtarskkunnefwetilnegativeeffeMeipB and reelilies, p. 1745. In E. Dahl, D. S. DarYelssen. and vill fisk i fjorden. Vi konsentrerte oss om vill torsk. E. Moksnes P. Solemdel [ed.]. The propegeokn daxi. GadusmwfmL Redevigen m.1. Olaf sypike og lyr som er Wekonkum#itar, og kutlingar Rasmussen AS. m. somerviktigebyttedyrfcwutsetttorslcVisetlefylg- jande krav til ei observert endring for at endringa skulle kum seiast 4 vera ein eifekt av utsetjinga: (1)endMigamBskjeiutsetjii~ogkkjei den delen av fjorden der fisk iklQe vart sett ut, (2) sjansane for at endringa er vilkMag mB vera sd (stcdistisk sigdieedkkbr). Resultata viste ingen dbar&fekl p4 velcst, kondi- spnsraktor og leverindeks til vill iorsk, sypike og wa.W kum heller ikkje m& nedgang i talet p4 sm8fisk (kutiingar) p& grunn av utsetjii. W registrierte med andre ord ingen dbiw negativ effeM som feige av utsetjirigane.

Havbeite med torsk og kamtida

Fleire forslag har Mifremja for korleis havbeite med torsk kan gje ekonomii ovetskot i framtida. Eit av fordage er 4 dressem utsett toska. Kombinasjonavlydogf&ingvillærabwsk4komma til ein fbnngsstad til visse tider. Ein tenkjer seg at dressert utsett torsk skaffar seg f&e dehns ved 4 fwmn~rlegebyttedyr~sm8flsk,-og liloiande, og dehiisved 6etakunsiigfbraldcotnpag- neti av lilydar. Kombinasjonen av lyd og fde vil tnileg og& dressere vill fisk i om&% med dei fordeler (auka rcvigstar) og (m)det kan medf0re. Uisetjing av (1W20an lange) i Mas- fjorden fate ikkje til meir to& i fjorden. Forsak med ALDER I KVARTAL utseljing av laiver er fores& studert vidareZ9. hm- ne er tenkt sleppt ut i sjm om vhdr tilgangen mat er st0rst, slik at vekst og overleving vert ha- gast mogeleg. Nye rnetodar for merking av larver er utvikla dei siste tih. slik at eventuelle effektar av utsetjingane no kan &ast. Optimalt tidspunkt for utsetjing har bli foredAtt 2 Tveite, S. 1971. FluduBtiOnS in year- strengai of rekna ut fr& vekst- og werlevingsdata i produksjons- 1 cod and pollad< in swtheastem Nomegian coastal pollen og i sjmr>.F0rebels resultat tyder at ut- pA wakws during 19ZtF1969. Fi.&r. Ser. HavUn- setjing av torskeyngel om eitersommaren vil gje best ders. 16-78. resultat. 3 Hjort, J. 1914. FWmtbm in the gmt fishenes of I HavfarskingsinstituRet er i desse dagar i gang med noraiem Europe viewed in the IgM of bidogical rese- utsettingsfowk med torsk ytterst kysten i 0ygar- arch.~.P.-v.RBui.Cons.int.~.Mer. - =l: C' den, vest for Bergen. Tnileg er tilgang p& dyreplank- ml-228. r -- - l ton (Wfor bytiedyra til torsk) sttarre og meir stabil 4 Petemian, R. M., M. J. Bradford, N. C. H. Lo, & D. I p& kysten enn i innelukka fjordar som Masfjorden. k4hot. 1986. md eaity life b interan- Torskeproduksjonen skulle difor og& fonrahst d nualvariealityRi~afNoRhemAnchovy(GIp raurP mordax). M.J. FIpt). .AQugt SCi. 453-16. vera stme i Qygarden enn i Masfjorden. 5ØiesEad.V.,P.G.Knwraeth&AFdlmnd.1985.Mass Sjelv om vi i framtida dresserer torsk eller set ut proaieiiaidAtianticcOd~(Gadusm0mueL) torskelaner i kystnæm om& med heg todmpm in a Nonvegien sallweter pond. TmAm. FM. Sa dulcsjon.sBgjddframleisatomddetmBkunnefe 1 1 4M. 0ppdeiutsettetorskaneutanatdettefaertiItilsVa- 6 SH.8sand. T. 1990. Cod enhansement experlnents in rande reduksjon i produksjonen av vill torsk Uansett Nomay. s. 1#151. In R. L Sawdenr [red.] Pnxæe kvasb.ategisomvertfy&imBvifoweniamylQe bngsof-finfishaquaailtumwoikshop. arbeid fm havbeite med torskviigje8konomiskover- 11-14. l=. Con. Tadi. m. nsh. Aquet skot Sei.1791. HAVBEITE

7Otter&H.&G.Bkm1989.~avOorskeyrigel l9 Sissenmne, M. P. 1984. Why do iish populations vary ?, i Parisvabwn FmGang Nr. 1. 1989. p. 59-94. In T. May [ed.]. Eiipkitabjon of marine oamiu- 8-,J.T..J.C.Hdm.H.~G.Bkmand nities. Springer Verlag, Berlin. A Borge. 1992.Theused~ssamarlcei 20 Cissenwine, M. P.. E. B. Cohen, & M. D. Grosslein. for juvenile cod (Gadup momue L). J. FM w. 1984. Sbuch#e of the Georges Bank ecogrstem. Wp 41 21-30. P. -v.~.Cons.intm.Mer.183243-254. 9 Nordeide, J. T., J. H. Foss& A G. V. Sahranes 8 0. 21 Mehl, S. 1991. The NortheaSt Artic cd stock's plate M.Snmstad.ItiyldcTestingifyear-dassstmgthd in the Barents Sea ecosystem in the 1980's: an overvi- coasral cod (Gadup momUe L) cen be de temlned at ew, p. U.In E. Sakshaug, C. C. Hopkiis. and thejuvede!itage.Aqwic.FM.Manage. N. A Øritsland [ed.]. Rumedhg of the Pro Mare Sym 10 Kiisoansen. T. S. & T. SvBsand. 1990. Enhancement pasiun cm Polar Man- Ecabgy, Trondheim, 1S16 sludies d coastal cod in western ibway. ParI Il. Inter- Mey 1990. Pdar Researdr 10. reletionshipsbetweenreeredandIwligenouscodina 22 Bollens, S. M.. B. W. Frost, H. R. Schwaninger, C. S. nesily lanbkdced tjord. J. Cans. nt expbf. Mar. Davis, K. J. Way, 8 M. C. Landsteiner. 1992. Seasonal 4723-29. piaf~ldoncydes in a temperate fprd and comrnents on i1 SvBsand,T.1990.QnqmbomdmigMmpaitem~ the match mismatch hypoaiess. J. flamon Res. 14: d wiid and iecaphired reared coat cai. Gedvs mor- 12791305. hu8 L, re&ased in a smal fjord in westem Norway. 23Giske,J..J.H.Foss&D.LAlarne9&S.Kaeitvea AqMc. FM. Menege. 21 :491495* 1991.0Mogi for kulhirbetuige2 fiske. FisketP Gattg 12 SvBsand. T. 8 T. s. Kristiansen. 1990. Enhancament 423-28. shidies d coastal cod in western Norway. Pafl Il. Migra- 24Foss&J.H..J.T.Nordeide,AG.V.SahranegO.M. tkn d reared coastal cod. J. Cons. int G@x. Mer. Smesiad&J.Gi.1993.UtsetlingavtorskiMas- 47.1 3-22. fjorden 1985-1992. Fisiken og HeW Nr. 5 - 1993. 13 Sahranes. A G. V. & 0. Ulltang. 1992. Poputation par& 25 Faas& J. 1991.Theecdogyofthetm>-spotgobyGobi- meteramigiaoonandexgkihdiondthecod(Gmjus usadus~(Fabncius)andother fishes on hard momueL)in~,westemNomay.nsh.~ and mixed bottom with ai@ cmmr. Sarsia 74107-1 13. 15e. 26 Sahwm.AG.V.&J.T.Nordeide.lbykJc.Domhatrig 14 Nordeide, J.T.&AG.V.Calvanes. 1991.ObseMio- subRiod iish spedes in a west Nomegian fprd and onsmrearednewlyrelssedandwildcod(Gedusmor- their links to cod (Gadus mmhm L.). Sarsia huaL) and th& potmthl predatois. ESmer. Sci. 27Fos&J.H..J.T.Nordeide,AG.V.Sahranes&O. Synip. 192:1S146. M. Smestad. I trykk. Impaas of mas$ relased cai (Ga- 15 Knsbansen. T. S. &T. Sv8sand. 1- Compareave dus muhm L) on wild fish populatiom in Masljorden. enalysis of cantents d arlhired and wild cod, westem Nomay. Aquac. FM. Manage. Gmjus mortFue L Aquac. FM. -. 23S61468. 28 Midling, 0. & V. 0iesiad. 1993. Fprdrandiing wilh con- 16 Nordeide,J.T.&J.H.Foss&1992.DietoirerlepM aaiaredcod.TheIndemeb9nal~Saa~ enhivosubsequentYearClessdjuvenilecoastelcod dliiigdCod8ndafierMeriRe-,M15-18 (OadiU moritua L) and wild and reered cod. Sarsie dlne 1m. (Abstrad). 77:lll-117. 29 Foll

Frå l.januar i år byrja EBS-avtalen å gjelda. Og med For all annan fisk og alle andre fiskevarar vert avtalen er det kome nye tollsatsar for eksport av fisk tollen til EU redusert med 28 prosenteiningar. og fiskeprodukt til EU. Tollsatsar som tnileg tyder Sidan EØS-avtalen eiter planen skulle gjelda f& i meir pengar til eksportur, fiskar og oppdrettar. fjor, er tollreduksjonen 14 prosent fra i fjor pilplussa tdlreduksjpen på 14 prosent i Ar. Frå 1995 vert SA tollen redusert årleg med 14 prosent Produkta som ikkje lenger skal betalast toll p& i kvart år fram til 1.1.1997. Eu er fersk. kjalt og frosen torsk, hyse, sei, kveite Brislinghermetikk, ein vare som i fjor hadde ein og blakveite, samt ferske filetar av desse artane. tollsats på 12 prosent, fAr i Ar ein ny tollsats p& Tollen pA 18 prosent på fersk filet i EU fell aks& 8,64 pmnt. FrA 1. januar 1995 vert alt& tollen heilt bort. ytterlegare redusert med 14 prosenteiningar. Toll- Også tanfisk og saltfisk, saltiilet, frosne fiske- satsen i 1997 vil dA vera 30 prosent av det han paneitar og akaviaretterlikningarm kan eksporte- var i 1993. Brislinghernetikken vil i 1997 ha ein rast tollfritt til EU. tollsats pA 3,6 prosent. Ettersom tilvirka fiskeprodukt tidlegare har hait Same toll på laks hage tdlsatsar, er det naturleg 6 tru at tollreduk- sjonane vil fA mest positive verknader for denne Nokre produkt fAr ikkje redusert tollen i det heile. varegnippa. Dese produkta er sild, makrell, laks, reker, karn- skjell, sjakreps og produkt av desse artane. Td- len på til dømes laks, som i fjor var to prosent, vert ogsil i Ar to prosent.

Produkt Ny tokats Ny tolka@

Fersklfrosen torsk. hyse. kveite og blåkveite 0,o

Fersk filet av torsk, hyse, kveite og blåkveite 0.0

Salt- og tørrfisk av torsk. saltfilet. frosen panert filet og kaviar etterlikninpar

FersWfrosen aure 8.6 7-2

FersWfrosen lange, brosme, breiflabb 10,s 9,O

Frosen filet av alle artar (ikkje sild laks ogmakrell 2,1 13

T0x-r- og saltfisk av alle artar (ikkje torsk og sild) 8,6 72

Fiskekaker, -pudding, boller (fryst/ufryst 14,4 12,l

Aiie produkt av laks, sild, makrell, reker, kamskjeli og sj~kreps Inga endring

For dei f#rste produkta i diagrammet fell tollsatsane frå og med 1994 heilt bort. Dei neste produkta har fdtt redu sert tollen med 28prosent i dr, medan tollsatsane for dei'neste to dra vert reduserte med 14 proserir. Den siste gruppa får ikkje tollen redusert i det heile.. EBS-AVTALEN Fleire arbeidsplassar og stgrre NR. 1 1994 avanse med EØS-avtale - Fiskeeksporten aukar neppe i særleg grad etter EBS- skapa fleire arbeidsplassar. Eg har faktisk alt vore avtalen, men han fmrtruleg til at næringslivet i i kontakt med ei verksemd som opplyste at dei Noreg tener meir pengar. Eg har også fått signalar om kom til å tilsette fleire folk, seier Rolfsen til Fiskets at vefksemder vil tilsette fleire folk, seier rådgjevar Gang. Erik Rolfsen i FNL.

Sjelv om Rolfsen meiner E0S-avtalen er svært Austen vert viktigare positiv for det norske næringslivet, er han ptlpas- seleg med å streka under at det beste likevel er - Får GAiT-avtalen nok0 å seia for tollsatsane? fullt medlemsskap i EU. Berre på den måten kan - I GAiT-avtalen har landa forplikta seg til tollre- Norge konkurrera på like vilar med næringslivet i duksjonar på ein del varar, men EU kjem ikkje til å EU. ytterlegare redusera tollen pA fisk og fiskeprodukt frå Noreg. Men det kjem mellom anna asiatiske Eksporterer alt 90 prosent land som Japan til å gjera. Taiwan er i forhandling- ar om GATT-medlemsskap, og det er interessant Erik Rolfsen tnir ikkje på eksportauke av særleg for Noreg. Som fleire andre land i Asia, har Taiwan omfang i samband med E0S-avtalen. Om lag 90 skyhege tollsatsar på ein del varar. For fisk og fis- prosent av alt vi produserer av fisk og fiskeprodukt keprodukt har desse landa signalisert vesentlege går i dag til eksport. Men det er særleg to omnilde tollredusjonar. Taiwan har alt redusert tollsatsen Rolfsen meiner EØS-avtalen vil få monalege kon- p6 norsk laks frd 40 til 25 prosent på to Ar. Og sekvensar for. eksporten av fiskeprodukt er meir enn tredobla på - Pengar som i 1993 gjekk med til å betala toll, desse to åra. Så det er lyspunkt på rekke og rad kan i Ar i staden koma næringslivet her i landet til for norsk næringsliv, smiler Erik Rolfsen i Fiskeri- gode. Både eksportcar, foredlingsverksemder, fis- næringens Landsforening karar og oppdrettarar kan truleg rekna med nokre kroner meir i forteneste. Men det viktigaste er nok - at med bortfall og Iågare toll på foredla produkt, Ronny Berteisen burde det vera grunnlag for mange verksemder å

Domstein-gruppa skapte 150 nye arbeidsplassar

EØS-avtalen var ei medverkande å& til at gruppa. Kvitfisk-produksjon er viktig, men heile to tre- R.Domstein & Co. i Måley bygde det nye fiskeindus- delar av aktiviteten til R. Domstein & Co. er sild. trianlegget på [email protected] personar er alt til- makrell og laks. Og desse fiskane og produkt av desse sett, og verksemda treng femti til. fekk som kjend inga endring i tollsatsane.

Med ein omsetnad i Domstein-gruppa på 1.1 milliard - Må jobba oss inn kroner. er verksemda landets tredje største fiskeekspor- tør. I dei fem verksemdene i konsernet er det totalt 600 Det er sjalvsagt nok0 tidleg for dei fleste eksportverk- tilsette. semder å konkludera med at EØS-avtalen har skapt Om lag halvparten av totalomsetnaden går til EU- stgrre omsetnad, men salssjef Knut Magne Domstein marknaden. Og det var som ein direkte felgje av EØS- meiner avtalen får konsekvensar for alle ledd i fiskeri- avtalen Domstein-gruppa våga å satsa på eit foredling- næringen. anlegg til 180 millionar kroner. Tmleg det største og - Dette året og dei to. tre neste vert svært spanande mest moderne anlegget i landet. år. Vi skal no jobba oss skikkeleg på EU-markna- den med pradukta våre. Det vil ta tid. Men greier vi å selja meir og få nokre kroner meir for produkta våre, Mest sild, makrell og laks tyder det at ;i kan betala meir for råvaie vi treng til produksionen. Dermed står vi også sterkare i kampen Det er særleg innan filetproduksjon av fersk og frosen om å f"akjflpa råvarane. Og fiskarane kan oppnå bedre torsk og sei, samt bearbeida produkt av desse fiskane, at prisar for fisken. Så alle tener på at vi har fått ein EØS- Domstein-gruppa har skapt nye arbeidsplassar. Tidlega- avtale, seier Knut Magne Domstein til Fiskets Gang. re var tollsatsen på inntil 15 prosent for slike produkt. I staden for at miiiionar av kroner blir brukte til å betala toll, går no desse pengane tilbake til konsernet. m- l 56 Men det er endå meir å henta i EU for Domstein- mi FISKE Pigghå - en viktig ressurs for Nord-Trønlrlag 1 1991 var halvparten av landet iisk i Nord-Trendelag enkelte tilfeller har man ved gjenfangst av merket pigghi (Squalw acanthias). h etter var tallet redu- fisk sett eksempler pA vandring fra Amerika til seri til en tredjepart, men det har sin irsak isi0rre Europa og omvendt. kvantum av sei, hyse og kvitlaks, itillegg til iangst- stopp av pigghi i en periode sommeren 1992. Fiske Strategi etter pigghi i Nord-Tiendelag har siden midten pi ittitallet utvildet seg til ibli en svart viktig nærings- Det er nå bred politisk enighet om Fiskeridirektnr- vei for Mere i fylket. rens prinsipp om en forvaltning etter #Ore var- prinsippet. Dette slutter og& handlingsplanen Totalmengde i 1992 var omlag 7.400 tonn for hele seg til. Når det gjelder regulering av pigghå nev- landet og knapt 4.500 tonn av dette ble levert i ner planen to hovedpunkter. Nord-Tmndelag. I slutten av 80-årene og i begyn- Opplegget (reguleringen) baseres primært på nelsen @ dette tiåret har fangstene steget formi- frivillighet (tidsbegrensning, ~kv0tetildelings~- dabelt. 1 1985 ble det omsatt 25 tonn pigghå i dis- prinsippet som allerede har vært fulgt lokait i triktet som sorterer under Norges Råfisklag og 8 noen år), utifra et .fare varm-prinsipp for å unn- av disse ble omsatt i Trandelag, gå at bestanden reduseres som falge av stor Men til tross for en stadig i akning av landinge- fiskeinnsats. Kontrollverket fungerer som kon- ne av pigghå er det langt igjen til glansdagene for trollinstans ved å be om stikkpmver, overholde piggMfisket i 50- og 60-årene. 1 1956 ble det lan- helgefredningen m.v. det 20.814 tonn pigghå i Norge. Toppåret kom i Subsidiært, hvis situasjonen blir uoversiktlig, 1961 da det ble landet 31:479 tonn. Nedgangen bor en vurdere reguleringer i lovs-, forskrifts startet midt på 60-tallet for nesten å forsvinne helt form. (tidsbegrensning, kvoter m.v.) pA 70-tallet. Pigghåfisket ble hovedsaklig drevet på Nord-Vestlandet med Målay som hovedbase.

Nå har amtmndeme overtatt der sunn- og nord- fjordinger slapp for 20 år siden. På grunn av sat- singen @ pigghå ble det i fjor nedsatt en arbeids- gruppe som i lepet av året skulle lage en hand- Marked i Europa lingsplan for pigghå. Med i arbeidsgruppen var representanter for fiskeindustrien, fiskerne og Selv om pigghå, som andre haiarter, er en noe Esksportutvalget. Fiskerisjefen i Trandelag har spesiell fisk med hensyn til kjemiske stoffer, har også vært med i utarbeidelsen av planen. det siden oppblomstringen av fisket blitt etablert I falge planen må man nå være ekstra påpas- et stabil marked i flere land i Europa. Markedet selig med uttaket av pigghå fordi man antar at kan grovt inndeles i to. Mye av pigghåen levert i intensiteten i fisket nå er på et maksimumsnivå. Nord-Trandelag blir eksportert frossen eller fersk Det vil derfor være en viss fare for at de lokale til Danmark. I Danmark blir fisken bearbeidet og bestandene kan bli nedfisket eller forflytter seg til videresendt til Italia. Men og& Belgia, Storbritan- andre områder. nia og Frankrike er viktige markeder. Fisket foregår i all hovedsak på kysten av Nord- Innenlandsmarkedet er meget beskjedent. Det Trandelag og langs Helgelandskysten. Visse sig- er kun storhusholdninger som f. eks hotell- og naler tyder på at innsiget er i ferd med å flytte seg restaurantbransjen som har kjapt norsk pigghå. nordover. Det kan skyldes at pigghåen er var for Handlingsplanen for Pigghå i Tmndelag mener forstyrrelser som et fiske jo er. Derfor har arbeids- dette er et marked som det kan satses ytterligere gruppen bak handlingsplanen satt opp en viktig @. Pigghå ble tidligere fisket på grunn av leveren. masetting om at man intensiverer forskningen, og Men n4 brukes den hovedsaklig som matfisk. Fis- inngår samarbeidlavtaler med andre land for å ken blir spist helst mykt eller fritert. I England kan komme fram til bedre kunnskaper om pigghåen du med stor sannsynlighet iA pigghå dersom du som ressurs. bestiller afish and chips. på et gatekjakken Pigghå finnes langs kysten i hele Nord-Atlante- ren. Merkeundersøkelser viser at den vandrer lite og innefor visse omdder. Pigghå som kommer inn til norskekysten om vinteren har kommet fra områdene vest av Shetland og Orknayene. Bare i NOTIS

Direktomiet for LM-OFIAD mkmiierer fagfolk til prosjeMer i Afrika og A&. Norge har sidan 1990 Wtt Namibia IJg ~~. Programmet miatter W.a. av et &ker@p- og innen fidcerihwghming og +konorni. Koordineringsenheten for utviklingsprosjekter innen fiskeriforskning og -for- valtning (underlagt Havforskningsinstituttetog Fikeridirektoratet) skal på veg- HAV - LIV - Mlwø ne av NORAD rekruttere til en stilling som: Rådgiver

(planning adviser) pil kytnivB i Ministry of Fisheries and Marine Resources, Namibia. RBdgiiren skal rapportere til departementsråden (permanent secretary) i ministeriet.

Ad-ver (bl-a.): - Budsjett- og virksomhetsplanlegging - Planlegging og koordinering av bistandsfinansierteprosjekter - Sektorplanlegging - Organisasjons- og personalutvikling - Opplæring av =counterpart- i ministeriet

Kva/fikasmr: Det kreves byere skonomisk eller samfunnsfaglig utdanning og solid erfaring fra ledende stilling innen fiskerifonraltning og planlegging. Erfaring fra offentlig sektor er en fordel. Det kreves meget gode engelskkunnskeper. Det vil i tillegg til de faglige kvalifikasjoner bli lagt vekt på personlige egenskaper som evne til kunnskapsoverfaring, tilpasningsdyktighet og tålmodighet. Gode samarbeidsevner, og& pA tves av kulturgrenser, er en forutsetning for en vellykket arbeidsinnsats i et utviklingsland. Arbeicissprilk: engelsk, tfenestested: Windhoek, kwd:2 dr, tiltredelse: snarest mulig. Godtgjarelse: Lsnn etter statens lannsplaner kr 25-27, avhengig av kvalifikasjoner. Lsnnen er skattepliktig til Norge. Itillegg Mir det gitt et skattefritt utetillegg samt andre ytelser. Henvendelser om stillingen kan rettes til Koordineringsenheten, Havforskningsinstituttet, tlf. 55 23 85 73 (Cato Isvik) eller 55 23 85 70 (Erling Bakken). Søknad merket a3Mn sendes Havforskningsinstihittet, Personalseksjonen, P.b. 1870 Nordnes, 5024 Bergen, innen 12.02.94.

Krise i det gr~nlandskefisket

1993 vart endå eit krise& for fiskerinæringa pa ske reker, som er landets viktigaste eksportva- Grsnland. Fjoråret vart eit Br med betalings- re. Også torske- og hysefisket er krisebetont stans og konkursar. I ein nyit&rstale. gjengitt i på gnuin av for hage kostnader og smB kvotar. Grranlandsposten. seier formannen i APK, Berre kveitefisket held seg &nn nokolunde. Hans Pavia Egede, det slik: Hans Pavia Egede meiner at det er illusorisk ~EinmB stille spramet om heile fiskerinæ- B tru at prisane pB fisk og reker fra Grenland ringa er i så djup krise at sjnlve overlevinga er vil stige, og han meiner det einaste som nyt- truga. Med den rdveramle situasjonen er sva- tar er B redusera omkostningane ved sjahre ret eit klart ja. Ildqe eitt reiarlag p4 Grenland vil fisket. vera i stand til B overleva p4 sikt med dei prisar aMde dei faste og dei variable kostnadene i og omkostningsstmktur det i dag vert operert grranlandsk fiskeri er for bge i foWld til dei medm. land vi konkurrerer med., meiner Hans Pavia Bakgrunnen for krisa i fiskerinæringa pa Egede. Granland er dei dartege prisane på greniand- OL NAVN Ny politisk rådgiver

(Oslo) Erlend Hansen (33) fra Bergen ble i januar ddgiier. Man sier ikke nei til slike tilbud og jeg kallet til den politiske ledelse i Fisketidepartemen- tror at min bakgrunn kan skape en fin balanse i tet. Etter at statssekretær Ottar Kaldhol Me valgt departementet, sier Erlend Hansen. inn p& Stortinget for Mare og I Fiskeridepartementet Romsdal, rykket polik &d- skal Hansen farst og fremst giver Otto Gregussen opp arbeide med EU-saker og som statssekretær og der- drive strategiarbeid for den med ndtte man ha en ny norske fiskeindustrien. Vide- rddgier. Erlend Hansen re skal han arbeide med kommer fra LO der han har forskningspolitikk, som er et jobbet mye med internasjo- hett tema for tiden. nale sps-, spesielt i for- - Jeg vil etter t4 kort tid bindelse med EØS, EU og nmrdig uttale meg om en GATT. eventuell evaluering av Hansen er utdannet sMb- forskningen. Jeg vil gjeme konom fra Norges Handels- W sette meg inn i sakene hmrgskole i Bergen med spe- ferst, unnskylder den nye sialutdanning fra NHH og BI ddgiveren seg. om EU. Han har vært @i- En politisk ddgiver blir fisk aktiv i Hordaland AUF gjeme oppfattet som en grå og senere Ahiderpartiet eminense som hvisker Han har tidligere vært ansatt statsdden gode &d i øret. i Fiskeridirektoratet pi3 hel- Er det slik? og deitid, blant annet ~ - Min viktigste oppgave er kassakontoret og i subsidie- - d forberede en del saker kontmilen. Siden 1988 har arbeidsplassen vært som skal opp til endelig politisk behandling. Job- Landsorganisasjonen. Hvordan havner man d i ben krever at jeg er i stand til å asem eventuelle den pdikeledeise i Fiskeridepartementet? konsekvenser av en pplitisk beslutning, sier - ILO har jeg jobbet med fiskeripolitikk, farst og Erlend Hansen. fremst pil industri- og handelssiden. Jeg kjente den polike ledelsen i departementet fra far og ble etter anbefaling fra LO-leder Yngve Haagen- sen forespurt om jeg ville ta jobben som politisk

Krav om flyteplagg til alle på fritidsbåter fra 1. mars Sjefartsdirektoratet sender i disse dager en for- Det var Sjnivettskampanjen som i fjor anmo- skrift p& hsring om at det fra 1. mai 1994 skal det Spfartsdirektoratet om å utvikle en forskrift være flyteplagg til alle om bord i et hvert fartray om flyteutstyr p& fritidsbåtene. Aret far - i 1992 i bruk. Forskriften gjelder alle farbyer som ikke - hadde det forekommet 201 drukningsulykker i henhold til andre regler er piilagt d ha fiyteut- langs norskekysten, de fleste fra fritidsbåter. styr til alle M bord. Forskriften reiter seg fal- Bak Sjnvettkampanjen står: gelig primært mot fritidsbdter. - Miljaverndepartementet redniwRytevest, - Utenriksdepartementet ~ISjafartsdirektoratet jakke eler annet pe-lig 'Istyrsom Ign ''lde - Administrasjonsdepartementet vlstatens et menneske fiytende. Det er båtens eierhrer infomasionstieneste sin plikt å påse at forskriften blir etterlevet - De lokale sj0vetMvalgene langs kysten Myteutstyret må være typegodkjent eller - varedeidarert etter anerkjente normer. om - Miljavemforeningene Stikkpmver bord i den enkelte Utvil bli - Norsk Selska,, til sbbrudnec Redning foretatt av Sjafartsdirektoratet og dets ytre etat Skipskontrollen, eller av den som Mir bemyndi- Hovedhensikten med forskriften er å få ned get. Ipraksis vil dette si politiet. Uregelmessig- dradstallene. heter vil bli rappotert til SjnrfartsincpektPiien og Danmark har ailerede innfnirt liknende for- straffet etter gjeldende regler. skriiter. I NR. 1 1994

Fiskeddirekforatet ble oppreftet i 1900. W har i dag ca. 530 ansatte. 300 arbeider ved disirikts- og bidkontomne langs kysten, Menved hoved- kontoret i Bergen. F&eridireMoratet har fmaihingsansvmt for en nm'ng i rivende UiVi'Ming innenfor incke, hngst, kwdiing og havinuk FiskeMetetskal passe p4 at ressumi havet blir tatt godt vare p.4 og &nyitet id beste forin& &nnet. UWIHAVET - VART ANSVAR

Avdelingsingeniør - vikariat Ved Fiskeridirek&omtet, Avdeling for kvaiiietskontroll, Sen- trallaboratoriet, Saandgaten 229, Bergen, er det ledig et års vikariat som 1085 avcWinisr med mulighet for for- lengeise. SentraJhbmbriet utbrer affentlig kvaiiitskontroll av fisk og fiskekwter p4 basis av kjemikke, fysikalske, bakteriolo- giske og serasoriske analyser . Videre utføres handels- og senriceanalyser, herunder undersskeise av vannkvafiiet etter oppdrag fra fiskerinæringen. Den som ansettes vil få ansvar for å utføre kjemiske og sensoriske anaiyser. Stillingen ønskes besatt av kandidat med eksamen fra ingeniørhagskole, Statens Næringsmiddelteknisk skole eller tilsvarende. Stillingen Imnes etter statens regulativ, LR 25 fra Itr. 1 %l 8,brutto årslønn kr. 183.98+220.131. Ved evntl. intern tilsetting kan det bli ledig stilling som 1084 avd.ing., LR 17 fra Itr. 10-16, brutto kr. 162.690- 205.1 93 eller 1082 ingeniør, LR 12 fra Itr. 9-13, brutto kr. 155.825-1 83.989. ~ensjonsi'nskuddi Statens pensjonskasse er 2% av brutto lønn. Nærmere opplysninger fhr en ved å kontakte laboratorie- sjef Bjarne BPre - tlf. 55 23 80 00. Søkere mA angi om saknaden også gjelder ledige stilling- er ved evntl. intern tilsetting. Søknaden merkes MRK. a03/94* og sendes sammen med kopi av attester og vitnema til Fiskeridirektoratet, Per- sonalkontoret, Boks 185,5002 Bergen, innen 23.02.1 994. I Ny statssekretær NR. 1 Otb Gregussen er uinevnt 91 ny statssekretan i land Fylkes F-. 1 1981 ble han ansatt i F-Siclen 1.10.1992 harhan NorgesFwkailagogharddendaværtbosatti væripolibisk&giiisemmedepartement.Gre- Tlondheirn.INorge9Figkarlegvarhanisenere gussen ovettar som sta&&mtær etter Otiar &r avdelingsleder. og fra desember 1991 kodtu- Kaidhd. Kaldhol tikr& som storongsrepresentant, e~tsekrqonsleder,~lhanhanblesompolii valgt fra M8ie og Romsdel. tiskr&dgiveriFiskeridepartementetINorgesFis- Oib Giegussen er fait i 1956 i Boda og er karlag arbeidd Gregussen Hi med regule utdannet fiskeriekonom. Han har arbeidet i Nord- rir~sqmm&og int~sparsm8i1.

RETTING I artikkelen om storb8tundemkelsen i Fiskets Gang nr. 12 1993 var det en I del feil i to tabdlene som bie presentert umm&med artikkelen. Vi ttyk- 1 ker derior de rette utgavene av t&llene i dette nummeret. -

Sammendrag driitsresultater 1991 og 1992 for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartey I pa 13 meter lengsie lengde og over som brukes til fiske aret rundt.

I I I I l I Antall Totale brutto- Totale bnnm Famg~~pe Amrk inntekter kostnader pr. Imrk else pr. Arsvenc

1991 1992 1991 1992 1991 1 992 1991 1992 1991

Allefartny ...... 5.4 5.4 4073654 4017712 3008623 2969525 196100 195416 280176

mirlimbaa 13-20.9 m 1.1. . . . . 3.0 3.1 1 135 373 1 237 929 747 691 783 791 129 416 144 694 173 865 21-30.9 m 1.1. .. . 5.9 5.8 3 581 264 3 438 515 2 554 954 2 488 109 172 938 162 814 243 085 3140.9 m i l 8.6 8.8 8 079 844 7 787 020 5 228 864 5 456 931 329 819 265 502 381 537 41 m I i og over 14.1 14.3 15 760 715 16 241 852 13 003 510 12905355 196 185 233 111 347 841

hiq Rod hiomdd i: Finnmark . . . . . 5.5 5.4 3 798 147 1 772 497 2 857 638 2 795 868 172 039 180 6C9 261 OM Troms 6.0 5.8 4898508 / 4136589 3862923 3074186 171642 183630 273683 Nordland ...... 4.4 4.5 2 229 848 2 542 592 1 523 698 l 639 973 159 226 199 574 207 821 Trendelag ...... 3.5 3.5 1 882 344 2 033 944 1 422 708 1 541 609 130 404 141 660 200 765 Mere og Romsdal 9.0 8.9 8 764 565 8 754 689 6 686 620 6 756 043 231 453 223 471 341 479 Sogn og Fjordane 7.4 8.1 4 961 070 5 506 921 3 252 690 3 595 065 231 514 236 B00 305 015 Hordaland ...... 5.9 6.2 5676298 5408780 4330375 4201558 226804 194385 303513 Rogaland ...... 3.1 3.1 2045189 2053613 1565222 1784427 155868 66090 243975 AgderIBstlandet ...... 2.4 2.5 1 054 178 1 160 082 768 352 809 911 120 351 138 709 196 895

Ringnotsnurpere ...... 10.4 10.5 11 694 952 12 575 118 9 456 577 10 065 646 215 209 239 640 347 678

TNere p4 250 ERT og over 19.9 19.7 20 227 058 21 118 390 17 275 740 17 148 812 140 505 201 047 323 432

Alle iaftny i atoske- fiskerier.') ...... 5,O 4.9 3394449 3303926 2451982 2339366 189154 195431 266433

Alle faitey i -silde- fislicuiar*') ...... 7.4 7.4 7032380 7629147 5539331 6124431 202919 203431 312570 l) Kyst- og bankfiske etter torskmm fisk. rekeiiske. tr&re og fabrikkskip. Hval- og brugdefanpst er og& inldudert. 7 Fisks msd not og trAi etler sild. makrell. lodde. brisling. eyspdl. tobis. kolmule og pdaitorsk. ~ltltei1~og1~formel~godtdrsneogrsl~fs~ 13ncterI#ptel~gorertonihilastilfldre&ianndt. Gjennomsnitt pr. farby etter driftsform.

MM. ion. tlpg.

1992

€a

72

137

29 a 3

67 53

32 41 22

16

18

49 131

53

26

17 rna') memwr-m. -Hahdd ...... 47 58

53

26

16

21 DOKTORGRAD Den 7. jamiar fommrte Terje van der Meeren NORWAY FOODS sin avhanang *Feeding ecdogy, nuhioon, and goviRh in young cod (Gedus murfm L) PRESISERER: larvaen, for Dr. Scient. graden ved Univmite tet i Bergen. lav han dl li gen^^ Jeg viser til aroldcsl i ~FiskeSsGang. nr. 10 tarnumiading, matvaig og bidpemiske sam %3 vedraende v& bedrift. memmhgfrafmste~ipkmme- Det er beklageli at Oang* ildte ddcskbi til de er W uker gamle. Effekien setierseggodind

Ja takk,

...... - Artikler om fiskeriforskning, pravefiske, Adresse leitetjenesten - Intenrjuer og reportasjer om aktuelle fiskerisaker bestiller Fiskets Oang - Nytt fra fiskeriadministrasjonen n 1 4rforkroner2oo9- n shident laoner 10,- - Fiskerinyheter fra inn- og utland 1 4r uiiand kroner 330,- O 1 4r utland m. fly 400,- - Statistikk for norsk fiske AlMr betalt 88 snart jeg f&r tikwdi - Oversikt over Norges eksport av - fiskeprodu kter Fiskets Gang Kommer ut 1. gang i mheden. B&s 185 Utgis av Fiskeridirektaren 5002 Bergen