AKTUELL KOMMENTAR L!!: Positiv ressursoversikt Ressursoversikten for 1994 er p4 beddingen. Denne rapporten som gir tilstanden og forventet utvikling av bestandene, er blitt en populær og anvendt trykksak - der hovedtrekkene gjengis i denne utgaven av 5 Fiskets Gang. Selv om fangstkvoten for 1994 allerede er velkjent, gir L m. hmAu6 Ressursoversikten et fyldigere perspektiv både om fortid og antatt HR. 1 -JANUAR IBM fremtidig utvikling av bestandsgrunnlaget for de ulike arfer. I sum er budskapet i Brets Ressursoversikt klart positivt, med vesentlig økning i fangstgrunnlaget for viktige fiskebestander, og med tilhsrende positive ringvirkninger for fiskeri-Norge. For pelagisk sektor er det en betydelig økning i bestand og kvote av norsk vårgytende sild, samtidig som uttaket av Nordsjøsild, vestlig makrell og kolmule kan opprettholdes pB et relativt høyt nivå. Skåret i gleden er sammenbruddet i loddebestanden med fangststopp i 1994 som følge. Den negative utviklingen av loddebestanden var imidlertid ventet og varslet på et tidlig tidspunkt - ut fra bestandsovervBkingen og kunnskap om torskens konsum av lodde. Et av de store spen- ningsmomentene er nBr vi igjen kan få en sterk loddebestand. Dette vil i første rekke avhenge av i hvilken grad silda overtar loddas rolle som føde for torsk og ungsildas beitepress pi4 loddelarver. For bunnfisk er det den markerte bedringen i bestand og kvoter av norsk arktisk torsk og hyse som dominerer. Nordsjøbestandene av torsk og hyse er fremdeles på et lavmB1, en situasjon som kunne bedres gjennom et endret forvaltningsregime. Havforskningsinstituttets hovedoppgave er å gi pålitelige anslag og prognoser for forventet utvikling av fiskebestandene som grunnlag for en god forvaltning av v&re fiskeressurser. For B bedre påliteligheten arbeides det kontinuerlig med videreutvikling av vare forskningsmeto- der. Som eksempel p& dette arbeidet gir årets ressursoversikt en kort beskrivelse av nyvinninger ved bruk av sonar for biomassemåling av pelagisk fisk. Bestandsanslag og prognoser er også avhengig av pålitelig fangst- statistikk. Det internasjonale havforskningsråd har uttrykt dyp bekym- ring for manglende og feilaktig fangstrapportering, og i Ressursover- sikten gjentas og understrekes betydningen av pålitelig fangststatis- tikk for prognosene. Jeg velger derfor avslutningsvis å gjenta budska- pet om at dette er et felles ansvar for alle aktører i fiskerinæringen. Asmund Bjordal er senterleder ved Havforskningsi~tssenter for manne ressurser INNHOLD CONTENTS Abiikommentar Cumnt comment Intet nyit fra aSmutthuilet» No progression in Norwegian/lceland~kstnggle in the Barenis Sea 4 Ny fangstdagbok: Oppgaveplikt for farby ned til ti meter Nonvay intnniuces new catches diary 5 Aureoppdrettarane organiserer seg Trout-fatmers are getting organised Fiskerisjef Jan Ingebrigtseng& av: - Jo, hjem har lagt hos industrkn ! Regionai Director General of Frshenes on migniing: Admits special amonfor the &h industry Norges Fiskerier 1993: Mengde og verdi av de viktigste arter i ~ndveki Norwegian Fisheries 1993: Quantities and values of main species Eiga regulering for kysttorsk 3 How shouM a Mure mation of coastal cod be administered ? 12 HavforskningsinstiMtetsressursoversikt for 1994 Institute of Manne Researd,: Survey over fisheries murces in 1994 14 Fiskets Gang: Arsregister l993 =Fiskets Gangs - Annua1 index of wntents 1993 35 Utsiktene for brislingfisket i 1994 Outlook on spat fishery in 1994 Han har skrevet sildemelindustriens historie He has writien the history of the Noiwegian fishmeel industry 44 Historikk: Sildemelindustrien gjennom 1W Ar History: The Norwegian Fishmeel Industry through the past century 45 Korleis gjekk det med havbeitefmket med torsk i Masfjorden ? ResuEts from Noiwegian research on Cod sea ranging Dei nye tollsatsane for fiskeeksport til EU New.custom rates on expott of fishptvducts to €U 55 Foniddolo: PlggM - en viktig ressurs for NorbTwndeiag ml- Picked Dogfisk - of incmasing importance in northern couniy 57 UTLAND Intet nytt fra «Smutthullet» (Oslo) Det islandske fisket i ~Smutaiullet,vil utgangspunktet imot en slik politikk, men er nå fortsette. Dette ble klart etter to dagers politiske 100 prosent med på Islands krav. samtaler mellom den islandske fiskeriministeren, Jan Henry T. Olsen ønsker at FN-konferansen Thorsteinn Palsson, og hans norske kollega Jan Hen- i mars skal danne grunnlag for et system der og& ry T. Olsen. Begge setter nå siti håp til at FN- fiske på det frie hav blir regulert. Dersom Island- konferansen i mars om fisket på det frie hav kan bidra gruppen når fram med sitt krav om kyst- til å Ime smutthullproblematikken, både ~Smutt- statens rett til regulering i nære intemasjo- hullet, i Barentshavet og ~Smutthullet, senest av nale havomdder vil uSmutthullet* bli regulert Island. i feileskap av Norge og Russland. Hvordan er et annet problem. - Landene i Nord- Atlanteren kan sammen med EU innføre lan- dingsforbud mot irregu- lert fiske. Da mleventu- elle ~Smutthullfiskeren langt ned i Afrika for A levere fangstene sine, sier Olsen. Det er i den senere tid blikjent at flere island- ske redere har kjapt kanadiske tdere som skal seile under bekvemmeliietsfiagg og rustes til fiske i det nordlige Barentshav. Dette har c@ fænayske og franske redere gjort. Dette uvesenet vil Olsen til livs, men fikk ikke noe Norske styresmakter frykter et rush av islandske klart svar fra Palsson om hva han akter A gjøre i tdlere i ~Smutthulletntil våren. Torskekvotene pa tilfellet med de islandske rederne som har slike Island er i 1994 på et historisk lavmål og flere planer. redere vil sende sine bater til det omstridte hav- omradet i Barentshavet for å kompensere for det dårlige fisket i hjemlige farvann. Islands smutthull - Hensikten med mitt bewk i Oslo har ikke vært å føre forhandlinger om ~Smutthullet-.Det har ~Smutthullet-var ikke eneste sak på det to dager kun dreid seg om politiske samtaler, og ikke bare lange islandske besøket. Loddeavtalen, Norsk om uSmumiulletm, sier Thorsteinn Palsson. vtirgytende sild, Norge og EU-forhandlingene, Verken PAlsson eller Olsen frykter noen norsk- EØS, nordisk miljøsamarbeid og Islands eget islandsk torskekrig. Til det er forbindelsene mel- ~Smutthull, var og& sentrale emner. lom våre to land for gode. Mens PAlsson ikke ser Island har lenge sett seg irritert pA det frie fisket noen snarlig løsning på konflikten, er Olsen mer eiter uer wwest av Island, langs den undersjais- overbevist. ke Reykjanesryggen. Dette er Islands smutthull - Det er i menneskets makt å løse problemet. og her deltar og& norske Mter. Island regner Det er kun snakk om politisk vilje, mener Olsen Reykjanestyggen som et islandsk anliggende, M med klar adresse til sin islandske kollega. samme mAte som Norge og Russland ser p& ~Smutthullet-. lnntryW<st eiter P&dssons besak i Oslo er at det ! er langt fram til en Iasning pA fisket i aSmutthul- . FN-konferanse i mars k. I - Ahid i FN tar tid. Det skal tross alt danne I mars skal medlemslandene i FN ta opp igjen dis- grunnlag for internasjonal folkerett, sier Olsen. kusjonen fra i fjor sommer om fiske på det frie hav. Island star i spissen for en gruppe land som -=-. - krever at kyststatene skal ha reguleringsansvaret u for ..re internasjonale havomrider. Norge var I FORVALTNING Ny fangstdogbok: NR. 1 Oppgaveplikt også 1994 for fartøy ned til 10 meter For ytterligere å bedre ressurskontrollen skal ogsa bater fra 21 meter og ned til ti meter lengste lengde om kort tid begynne å fere forenklet fangstdagbok. I alt gjelder den nye forskriften ca. 2.600 bater og får en prieveperiode på to år. Bare de aller siste forberedelsene star igjen for den forenklede fangstdagboken er klar for utsen- ding til de aktuelle fiskerne. Kort tid etter at alle har mottatt fangstdagboken. trer instruksen om føring av fangstdagboken i kraft. Den forenklede fangstdagboken folger fartoyet. Hver fangstdagbok blir pafort et nummer, det samme gjelder hver side i fangstdagboken. ID og fangst Forenklet fangstdagbok skal inneholde opplys- ninger om blant annet fartoyets navn, kallesignal. registreringsmerke, største lengde, arstall. dag- boknummer og sidenummer. Deretter pafores fangstdato. hvor fisken fanges og hvilket redskap som blir brukt. Antall kilo fisk i rund vekt fares deretter sa noyaktig som mulig i fangstdagboken. Alle opplysninger skal påføres for klokken 24.00 eller for ankomst til havn. Fangstdagboken skal underskrives av skipper. Fiskemottakers navn og nummeret pa brygge- Jsluttseddelen skal ogsa pafores. Det er satt av iedig plass til eventuelle merknader Bedre ressurskorit roll Arsaken til at Fisrteridirektoratet innforer oDDaa- .i??Iir<. ?ssa 'pr 3~ T rilre T?rcierie er C~~SKE' 3111 s bedre ~esc~irskontrolle--og a .a-ckel ygjorc manipulering av fangster ve0 levering Vea a sammenholde den forenklede fangstdagboken rnea sluttseuUeien Kan Kontrollverket rasKt avsiore eventuelle avvik Overtredelse av instruK- sen eller forsuriften er straffbart Om kort tid trer forskriften om foring av forenklet fangstdag- Om lag 2 600 fartoyer skal na fore forenklet bok for farloy ned til ti meter lengste lengde. Og slik ser den ut. fangstdagbok Dette er om lag 25 prosent av alle fartoy som landet torsk nord for 62 N I 1992. og Avdelingsdirektor Aksel Eikemo opplyser til Fis- de stod for ca. 40 prosent av levert fangstmengde kets Gang at Kontrollverket blant annet kommer av torsk I samme omrade samme ar. til a omdisponere personell for a kunne folge opp kontrollen med de nye fangstdagbokene. hlerarbeid for Kontrollverket - Men dette er ikke nok. I tillegg har Fiskeride-