Kartlegging Av Naturtyper I Oppdal Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kartlegging Av Naturtyper I Oppdal Kommune John Bjarne Jordal og Geir Gaarder Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune Miljøfaglig Utredning rapport nr. 2005:66 Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66 Utførende konsulenter: Kontaktpersoner: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning A/S i Geir Gaarder samarbeid med John Bjarne Jordal 82-8138-096-9 biolog John Bjarne Jordal Finansiert av: Kontaktperson hos Dato: oppdragsgiver: Oppdal kommune Arild Hoel Desember 2005 Referanse: Jordal, J. B. & Gaarder, G. 2005. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:66, 125 s. Referat: På oppdrag fra Oppdal kommune har Miljøfaglig Utredning A/S i samarbeid med biolog John Bjarne Jordal utført en kartlegging av prioriterte naturtyper og rødlistearter i Oppdal kommune. Oppdal er en spesiell kommune i biologisk mangfold-sammenheng, med store områder med kalkrikt jordsmonn og et uvanlig stort arts- og naturtypemangfold. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og nytt, eget feltarbeid har ført til at det totalt er beskrevet 190 naturtypelokaliteter og samlet data om 1106 funn av 160 rødlistearter. Rundt 40% av lokalitetene er nye. Det er utarbeidet en database over funn av ulike organismer, denne inneholdt ved prosjektets fullføring 48500 funn hvorav 38300 er fordelt på naturtypelokaliteter. Det er stort behov for reinventering av gamle data med kontroll av avgrensing og verdisetting. Det er videre stort behov for nykartlegging, spesielt av kulturlandskap og skog hvor Oppdal har store verdier. 4 emneord: Naturtyper Kartlegging Biologisk mangfold Rødlistearter Forsidebilder: Øverst t.v.: Oppdal er en fjellkommune der 77% av Øverst t.h.: Gras- og urterike bjørkeskoger utgjør store arealet ligger over 900 m. Kommunen er kjent for sine arealer i Oppdal. Disse er som regel beitet, og er ofte kalkrike, planterike fjell. Vinstradalen er et slikt område, kalkrike og artsrike. Bildet viser beitet skog i Skardalen. her fra Ryphusan, hvor vegetasjonen også beites av sau Skogsbeite er en prioritert naturtype som Oppdal har og storfe. mer av enn de fleste andre kommuner. Midten t.v.: Svartkurle er en av de sjeldneste plantene i Midten t.h.: Lokkålia på Vognill er et eksempel på Oppdal. Den er avhengig av slått eller storfebeiting, og verdifulle kulturlandskap. Her forekommer artsrike er sterkt truet av endringer i drifta. Mange lokaliteter er tørrenger som ligner på tilsvarende lokaliteter i gått tapt de siste 50-100 åra. Gudbrandsdalen, med mange sjeldne planter. Nederst t.v.: Begerfingersopp er en sopp som vokser på Nederst t.h.: Et mindre kjent trekk ved Oppdal er den grove, gamle ospelæger. Den regnes også som en truet store rikdommen av mosearter. Langs Skjørdøla finnes art (rødlisteart). Bildet er fra Drivas elvekløft fra Lønset en av Norges få kjente levesteder for råtetvebladmose, vestover mot Grensen i Sunndal. Denne strekninga har som vokser på råtten ved langs bekker, og som også er en stor artsrikdom av gammelskogsarter, til dels meget fredet. Kristian Hassel fra Vitenskapsmuseet i sjeldne lav- og sopparter. Trondheim viser fram ett av voksestedene for arten. Foto: John Bjarne Jordal © 2 FORORD Miljøfaglig Utredning A/S og biolog John Bjarne Jordal har utført et oppdrag for Oppdal kommune som går ut på naturtypekartlegging i kommunen etter DN-håndbok nr. 13. Prosjektet er finansiert av Oppdal kommune og statlige tilskudd. Forvaltning av natur har tidligere i særlig grad vært et statlig ansvar, men kommunene vil nå gradvis få en større del av dette ansvaret. Etter at Norge sluttet seg til Konvensjonen om biologisk mangfold i 1993 har Stortinget bestemt at alle norske kommuner skal gjennomføre en kartlegging av viktige naturtyper for å styrke beslutningsgrunnlaget i det lokale planarbeidet, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) og St. meld. nr. 42 (2000-2001). Første runde av dette arbeidet går nå mot slutten både i Sør-Trøndelag og resten av landet. Produktene av prosjektet er en rapport og dessuten en database koblet mot kart, og dette vil være offentlig tilgjengelig. Prosjektet er basert dels på sammenstilling av kjent kunnskap og dels på innsamling av ny kunnskap gjennom feltarbeid og kontakt med folk. Materialet er systematisert etter en fast metodikk som gjelder for hele landet. Det er meninga at resultatene skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag i både offentlig og privat planlegging. Forfattarne ønsker å takke alle som har bidratt med opplysninger, både lokalt og ellers, og håper resultatene kommer til nytte. Tingvoll/Jordalsgrenda 15.12.2005 Geir Gaarder John Bjarne Jordal 3 INNHOLD Sammendrag............................................................................................................................... 5 Innledning................................................................................................................................. 12 Bakgrunn og formål ............................................................................................................. 12 Hva er biologisk mangfold? ................................................................................................. 12 Verdien av biologisk mangfold............................................................................................ 12 Trusler mot det biologiske mangfoldet ................................................................................ 13 Noen begreper ...................................................................................................................... 14 Metoder og materiale ............................................................................................................... 16 Innsamling av informasjon................................................................................................... 16 Verdisetting og prioritering.................................................................................................. 17 Presentasjon.......................................................................................................................... 19 Naturgrunnlag........................................................................................................................... 20 Topografi og areal. ............................................................................................................... 20 Klima.................................................................................................................................... 20 Geofag .................................................................................................................................. 20 Natur- og biogeografisk plassering ...................................................................................... 21 Naturtyper................................................................................................................................. 23 Kulturlandskap ..................................................................................................................... 23 Ferskvann ............................................................................................................................. 24 Skog...................................................................................................................................... 24 Myr....................................................................................................................................... 26 Berg og rasmark ................................................................................................................... 26 Fjell....................................................................................................................................... 26 Lokaliteter (faktaark)................................................................................................................ 27 Generelt ................................................................................................................................ 27 Lokalitetsoversikt etter naturtype......................................................................................... 29 Lokalitetsbeskrivelser........................................................................................................... 33 Rødlistearter ............................................................................................................................. 98 Generelt ................................................................................................................................ 98 Funnliste............................................................................................................................... 98 Kunnskapsstatus..................................................................................................................... 103 Oppsummering av datagrunnlag etter dette prosjektet....................................................... 103 Behovet for videre undersøkelser....................................................................................... 105 Kilder...................................................................................................................................... 106 Litteratur............................................................................................................................. 106 Andre kilder........................................................................................................................ 116 Muntlige kilder................................................................................................................... 117 Kart........................................................................................................................................
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • Kestävä Kehitys Globaalin Ajan Hyvinvointiyhteiskunnan Haasteena
    Tutkimuksia 318 Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena Esitetään julkisesti tarkastettavaksi Helsingin yliopiston käyttäytymistieteellisen tiedekunnan suostumuksella Helsingin yliopiston päärakennuksen salissa nro 5, Fabianinkatu 33, perjantaina 12.11.2010 klo 12. Helsinki 2010 Esitarkastajat: Professori Tuula Keinonen Itä-Suomen yliopisto Dosentti Irmeli Palmberg Åbo Akademi Kustos: Professori Mauri Åhlberg Helsingin yliopisto Vastaväittäjä: Dosentti Eila Jeronen Oulun yliopisto ISBN 978-952-10-6534-7 (nid.) ISBN 978-952-10-6535-4 (PDF) ISSN 1799-2508 Yliopistopaino 2010 Helsingin yliopisto Käyttäytymistieteellinen tiedekunta Opettajankoulutuslaitos Tutkimuksia 318 ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Arto O. Salonen Kestävä kehitys globaalin ajan hyvinvointiyhteiskunnan haasteena ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. Tiivistelmä Tässä väitöstutkimuksessa tarkastelun kohteena on ihmisen arkinen toiminta suomalaisessa kulttuurisessa kehyksessä globaalissa ajassa. Määrittelen kansainvälisen nykykäsityksen mukai- sen kokonaisvaltaisen kestävän kehityksen konseptin ja analysoin kestävän kehityksen mukaista ihmisen arjen rakentumista ja sen vaihtelua eri ryhmien välillä. Laadin tutkimukseni viitekehyk- seksi kestävän kehityksen mukaisen käyttäytymisen rakentumisen mallin, missä arki rakentuu henkilökohtaisten sisäisten ja yhteiskunnallisten ulkoisten
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Handlingsplan Mot Fremmede Arter I Sør-Trøndelag
    1 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Signalkrepsen er opprinnelig en amerikansk art og er ulovlig satt ut i Fjelnavassdraget i Hemne kommune. Den har med seg sykdommen krepsepest som utrydder vår egen edelkreps. Foto: Beate Sundgård. Versjon 1, september 2014 2 Side Innhold 2 Forord 3 Sammendrag 4 Hvorfor en handlingsplan mot fremmede arter? 6 Hva er en fremmed art/fremmed organisme 7 Norske arter kan også være fremmede 7 Norsk svarteliste 7 101 fremmede arter med svært høy og høy risiko i Sør-Trøndelag 7 Kunnskapen om fremmede arter i Sør-Trøndelag er mangelfull 8 Hvordan påvirker fremmede arter naturen 8 Viktig å være «føre-var» 9 Hvordan spres fremmede arter 9 Regelverk og avtaler om fremmede arter/organismer 11 Arbeidet med fremmede arter i Sør-Trøndelag 18 Roller og ansvar 18 Mål for arbeidet 19 Tiltak mot fremmede arter som påvirker sørtrøndersk naturmangfold negativt og som prioriteres 19 Fremmede treslag: Sitkagran 20 Platanlønn 21 Fremmede planter: Hagelupin og andre lupinarter 22 Kjempespringfrø 26 Parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne 29 Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks 31 Dagfiol 34 Rynkerose 36 Vasspest 37 Fremmede krepsdyr: Signalkreps 38 Fremmede fiskeslag: Mort 41 Gjedde 46 Regnbueørret 47 Ørekyte 48 Fremmede virvelløse dyr: Brunskogsnegl 50 Rød skogsnegl 53 Fremmede pattedyr: Amerikansk mink 54 Mårhund 55 Fremmede parasitter: Gyrodactylus salaris 56 Gjennomførte og pågående tiltak mot fremmede arter i verneområder og viktige kulturlandskap 57 Gjennomførte informasjonstiltak 57 Gjennomførte og pågående tiltak mot fremmede arter utført av andre etater og kommuner 58 Regler og rutiner arealplanlegging for å unngå spredning av fremmede arter 63 Regler og rutiner ved graving, flytting av masser e.l.
    [Show full text]
  • 10% Rorbuer Og Tømmerhytter
    Det beste ved turen er Planlegg turen din på opplevelsene – og www.hihostels.no menneskene du treffer Du reiser for å oppleve noe nytt, ikke sant? Vi lover deg at ikke to av våre På nettsidene våre finner du det du trenger å vite om fasiliteter vandrerhjem er like! Her kan du blant annet velge mellom bygårder, og severdigheter. 10% rorbuer og tømmerhytter. Men alle har noe felles: Du vil treffe hyggelige, MEDLEMSRABATT / uformelle mennesker fra alle deler av verden. De er ute i samme ærend Viktig om våre priser DISCOUNT FOR som deg –en trivelig reise full av gode opplevelser. Prisene varierer fra sted til sted. Vi anbefaler å besøke www.hihostels.no MEMBERS for prisinformasjon for hvert enkelt vandrerhjem. Prisene kan variere ut fra De fleste rommene på våre vandrerhjem er 2- og 4-sengsrom, og de fleste sesong, tilbud og etterspørsel. Medlemmer får 10% rabatt på overnattings- vandrerhjem tilbyrNorw enkeltsenga i yflersengsrom. Mange steder kan du også få prisen. Alle som har fylt 16 må være medlem for å få rabatt på rompriser. familierom og enkeltrom til så hyggelige priser at du kan bruke mer penger Mange vandrerhjem har egne priser for grupper. Kontakt vandrerhjem- på opplevelser. mene direkte for disse. Ut i verden? De fleste vandrerhjem serverer frokost, og hos mange er dette inkludert Norske Vandrerhjem er en del av Hostelling International, et internasjonalt i prisen. Sengetøy er enten inkludert i prisen eller man kan leie på fellesskap med mer enn 3500 vandrerhjem i 77 land verden over. Sammen vandrerhjemmet. Det er ikke tillatt å bruke sovepose.
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Endringer I Utbredelse Av Ørekyte I Norge: Årsaker Og Effekter
    Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA. NINA Norsk institutt for naturforskning Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA Norsk institutt for naturforskning nina fagrapport 013 NINA•NIKUs publikasjoner Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 013: 1-16. NINA Fagrapport Trondheim, mai 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0805-469X kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0804-0 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver C): NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU OppdragsmeIding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rappoder fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a, for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet.
    [Show full text]
  • ERLEBNISREICHE RUNDREISEN 2014 Inderøy Foto: Marius Foto: Rua Inderøy
    ERLEBNISREICHE RUNDREISEN 2014 Inderøy Foto: Marius Foto: Rua Inderøy TROMSØ trøndelag BERGEN OSLO Sklinna 1095 Kvaløya Kvan Kvigtinden Bindalsfjorden nlitinden 1699 n Børgefjell nasjonalpark se NORDLAND o Majavatn Leka Austra T n Jetnamfjellet n le Heilhornet le a Terråk a d 1513 1058 rd a jø rm b ie Åb Å Steinfjellet V jøra 1167 Foldereid Namsvatnet Vikna Namsskogan Rørvik Kolvereid Røyrvik Hoflesja Nordøyan Salsbruket Jomafjellet Brekkvasselv 1150 Lund n Limingen Sør-Gjæslingan Abelvær l e a Salsvatnet a Tunnsjøen old Jøa d F m Otterøya a N Høylandet N Skorovatn a m Elvalandet s Flatanger f jo Harran r d Overhalla e n Namsos Grong Sandvika Namsen Sanddøla 4 Bangsund Formofoss Jøssund Osen L i e r n e Kulinarische Köstlichkeiten B Hestkjølen Bessaker on NORD-TRØNDELAG Halten gn 1390 a Gressåmoen Namdalseid Roan net Snåsa Sørli vat nasjonalpark åsa Sn len Stokkøya sda n Im Stokksund e Malm n Blåfjellet in Trondheim und Trøndelag T l e a Stod al E d en Beitstad d Linesøya rd al kt V o rd N to Ro A S en Gjæsingen H Follafoss ord Steinkjer Å i Åfjord dfj sta Trøndelag, auch bekannt als Mittelnorwegen, ist die Region in Norwegen, wo am Sula Mausund O Lysøysundet eit R B a Inderøya Sparbu Innherad kr F Vallersund Fosen æ Straumen kj Skjækerfjella Tarva S stärksten auf regionale Lebensmittel fokussiert wird. Und dies gilt nicht nur für Fisch Frøya Mosvik Leksdals- nasjonalpark n vatnet Sistranda le Botngård a Verdalsøra H d Stiklestad elg Ørlandet au Ytterøya åa Titran en k und Meeresfrüchte.
    [Show full text]
  • Villreinen 2002
    2002 Villreinen Innhold Årbok for Villreinrådet i Norge, med stoff fra Fjell-Norge – Kr. 60,– 2002 Formannens spalte 3 Redaktørens hjørne 4 Smertefull Lesja-jakt – med flaks 6 FJELLENES ÅR: Dusinet fullt for Merete 12 2002 er fjellens år. Dette markeres i Setesdal Ryfylke – nedgang i denne utgaven av fellingstallene også i 2001 17 Fjellenes år er også Villreinen med villreinens år – året for en artikkel på alle som har fjellene Jakta 2001 – “innertier” for jegere og sidene 82-84. som leveområde forvalntning i Forelhogna 20 Omslagsfoto: Per Jordhøy Rondane Nord – redusert uttak av eldre bukker i 2001 22 Norefjell/Reinsjøfjell Villreinområde Rondane Sør – radioforbud og runder de første 10 årene 65 rapportering av bomskyting 24 Krevende jakt i Våmur–Roan Kontrollkortanalysen for villreinområde i 2001 74 Hardangervidda i 2001 27 Bukk med gevir – også i halsen 75 Hardangervidda 2001 – human og fin jakt på de fleste områdene 28 Villreinstatistikken 2001 – færre dyr, men høyere fellingsprosent 80 Kontrollkortet – et viktig verktøy 30 Fjellenes år – er også villreinens år 82 Sporty førstegangsjeger på 45 32 ”Feltkurs” for framtidas forvaltere 85 Ottadalen Villreinområde – nest størst på fellingstoppen i 2001 33 Flotte jaktdager i Valle Vesthei – først bomtur, så full klaff 86 Snøhettareinen har fått egen bok 36 Årsmelding fra styret for Om villreinjakt – og annet i vår tid 38 Villreinrådet i Norge for 2001 88 År 2001 – uhyggelig og dårlig Villreinen på Hardangervidda, glimt opptreden i villreinfjellet 40 frå soga – tankar om framtida 93 Ferdselen
    [Show full text]