I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOM~'1A - LAAGEN PROSJEKT 42 NEDRE OTTA vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE MAI 1984 ISBN 82-7243~218-8 Il FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann­ kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands­ dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker­ interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer. Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan­ medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag­ medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags­ listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan. Lillehammer, 7. mai 1984 . ~~A1~ Samlet p~~~::arbeider i Oppland III INNHOLDSFORTEGNELSE - NEDRE OTTA Side: Forord Il Fortegnelse over kartbilag IV 1. NEDRE OTTA. 'T~ - ~,i.\JRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is, vanntemperatur og frostrØyk 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-5 2.3 Vilt og jakt 2-8 2.4 Fisk og fiske 2-10 2.5 Vannforsyning 2-13 2.6 Vern mot forurensning 2-1.3 2.7 Kulturminnevern 2-14 2.8 Jordbruk, skogbruk 2-14 2.9 Reindrift 2-14 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-14 2.11 Transport 2-15 3. VASSDRAGSPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 005 Glomma, Laagen nedre Otta 3-5 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3-11 3.3 Vannveier 3-15 3.4 Kraftstasjonen 3-19 3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak 3-25 '3.6 Kompenserende tiltak 3-30 .3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3-32 3.8 Kostnader 3-.32 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Naturgrunnlaget 4-1 4.1 Naturvern 4-.3 4.2 Friluftsliv 4-4 4.3 Vilt og jakt 4-7 4.4 Fisk og fiske 4-9 4.5 Vannforsyning 4-14 4,6 Vern mot forurensning 4-14 4.7 Kulturminnevern 4-16 4.8 Jordbruk, skogbruk 4-17 4.9 Reindrift 4-20 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-20 4.11 Transport 4-20 4.12 Regional Økonomi 4-21 5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplanene 5-1 5.2 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-2 Skjema for klassifisering, konse- kvenser 5-7 IV 6. KONSESJONSSØKNAD Kort omtale av behandlingen 6-1 7. FAGLIGE BIDRAGSYTERE FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan m/anleggsveger, tipper, linjer 3.2A, B1 og B2 Lengdeprofiler i vassdragene 3.4A, B1 og B2 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning * Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift * Flom- og erosjonssikring * Transport * Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unn­ tak av kartbilagene 3.2 og 3.4 som fØlger bak i kap. 3. 1-1 1. NEDRE OTTA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet Planene omfatter utbyggingsmulighetene for nedre del av Otta (nedenfor Eidefossen) og deler av fallet i Gudbrandsdalslågen mellom Otta og overvannet for Harpefoss kraftverk ved Vinstra. Planområdet ligger i Vågå, Sel log Nord-Fron kommune i Opp­ land fylke. 1.1.2 Geologi Berggrunnsgeologi Bergartene i området kan deles i 3: 1 Eokambriske sedimenter tilhØrende sparagmitt-formasjonene. Disse består i området vesentlig av sterkt metamorfe, lyse kvartsitter, men inneholder også lag av kalk, skifer, mØrke kvartsitter, konglomerater mm. Den lyse, pressete kvarts­ itten som helt dominerer berggrunnen i sparagmitt-områdei, er anriket av lys glimmer. De eokambriske bergarter antas å være alloktone. 2 Kambriske og ordoviciske sedimenter består vesentlig av grå fyllitter og glimmerskifer. Fyllittene som tilhØrer den kaledonske geosynklinalen, antas å være autoktone eller paraautoktone. Foruten kvarts og muskovitt inneholder berg­ artene kloritt. Glimmerskiferen tilhØrer derimot skyvedek­ kene. Gneiser, særlig Øyegneiser, et svært alminnelig innen glimmerskiferen. Glimmerskiferen/gneisene tilhØrer eu-geosynklinalen og er stratigrafisk plassert over Ottadekket, som tilsvarer undre Jotundekke i Otta - Heidalområdet. Bergartene er ofte granatfØrende. 3 Jotundekkene er delt i et undre og et Øvre dekke med to for­ skjellige skyveplan. RudihØ krystallinske kompleks tilhØrer Ottadakket, som er betegnelse på undre jotundekke Østenfor selve Jotunheim-massivene. Ottadekket, som er skjØvet fra nord-nord-vest, består av krystallinske bergarter. Dekket ligger stratigrafisk under de eu-geosynklinale sedimenter, men over fyllittene i mio-geosynklinal-serien. RudihØ krystallinske .kompleks er en gabbroid bergart som tilhØrer anortositt-charnockitt-stammen. Pyroksen og granat, foruten plagioklas og mikroperthitt er hovedmineralene. Finkornete, mylonittiske gneiser er meget vanlige og bergartene utseende varierer mye. 1-2 Geomorfologi - storformer ------------------------- Fjellområdene er tydelig knyttet til ~kyvedekkene, og når i området opp til 1743 m o.h. i Heidal. Fjellene i området er lite preget av tydelige glasial-former, som f.eks. botner. viddene omkring hoveddalene er små der daltettheten er stor. Derimot er det store vidder lenger sydØst, på begge sider av Gudbrandsdalen. Viddene ligger omkring 1000 m o.h. I skyve­ dekke-områder er viddenivået ikke så tydelig som utenfor disse. Dalene er dypt nedskåret i viddene, og er av ulike typer. Gudbrandsdalen, Ottadalen og Heidal er hoveddaler med typisk glasial skulptur. Særlig har Gudbrandsdalen og Ottadalen karakteristiske trau og terskler, konkave'sider, leside-pluk­ kete partier og hengende daler. Typisk er også dalhyller. Det er flere typer sidedaler "til hoveddalene, ofte kalt bekkeklØfter. Mest alminnelige er de trange, rette dalene med retning nord-syd, til nordØst-sydvest. Disse er antake­ lig sprekkedaler. Mange av sidedalene til Gudbrandsdalen har fluvialt preg, med bl.a. konvekse dalsider. Men det er også daler av glasial opprinnelse og med glasial utforming. Kvartærgeologi - lØsmasser LØsmassene i området grupperes til tidsperiodene fØr og under siste istid, isavsmeltingstiden og tiden etter istiden. I Gudbrandsdalen og nedre del av Ottadalen finnes vannavsatte sedimenter beliggende under tykke morenemasser, såkalte sub­ morene sedimenter som er avsatt fØr siste istid. Disse sedi­ mentene består i Gudbrandsdalen av grovt smeltevannavsatt materiale avleiret foran framrykkende dalbreer ved begynnelsen av siste istid. Over sedimentene ligger ett lag bassalmorene, mens det i sidedalene er skilt mellom flere. I sedimentene er det funnet mammutrester. Submorene sedimenter utgjør ofte en betydelig del av de terrasseformede morenene nedover dalen. Morenemasser som ble akkumulert under siste istid har vært utsatt for kraftig ero­ sjon etter istiden. I Gudbrandsdalen finnes gode eksempler på stØtsidemorener og terrasseformete morener fra fØrste del av istiden. På viddene vest og øst for dalen finner en le­ sidemorener fra senere periode i istiden. Morenematerialets mektighet er spesielt stort i lisidene sØr for Sjodalens daimunning, sØrover mot Øldalen. Områdene i nedre del av Øldalen og Teigkampen er nærmest uten morene. Morenedekket på kjØlen på sørsida av Ottadalen over mot Hei­ dal er tykt. Blokkhavsgrensen går ca 1250 m o.h. på Østsida av Gudbrandsdalen, mot Veikledalen er det svært lite lØs• masser. Mektigheten Øker nordover mot FurusjØen og nedover Veikledalens nedskjæring. 1-3 øst for Veikledalen er det sparsomt morenedekke ut mot Gud­ brandsdalen. I selve dalen fra Sjoa og sØrover finner en blokkrikt og blokkfritt morenemateriale. Det blokkrike danner et tynt dekke hØyt i dalsidene. Det blokkfri morenematerialet er tykt, langtransportert materiale langs nedre del av dalsiden. Den siste typen er sammensatt delvis av vannavsatte sedimenter, og har ofte lokalisering i yttersvinger, som stØtside-akkumulasjon i dalen. på vestsida i Kvamsvingen ligger et blokkdekke, plukket av is, med lokal bunnmorene klistret opptil. I yttersvingen øst for Veikledalen Øker mektigheten av morenen, inntil dalen svinger mot sør. SØrover er dekket sparsomt. En større terrasseformetmoreneavsetning markerer seg i ytter­ svingen øst for Veikle i Kvam. På terrassen er det akkumulert flere tydelige bekke- og skredvifter. o I siste del av istiden ble det liggende igjen rester av innlandsisen sØr for området. Disse demmet for naturlig drenering langs dalfØret sØrover, og dreneringen gikk i stedet mot bakke nordover. Det oppsto lange bresjØer langs iskanten både i Sjodalen og Ottadalen. Under maksimal ut­ bredelse betegnes