STAVANGEREN Medlemsbiad for Byhistorisk Forening Stavanger

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

STAVANGEREN Medlemsbiad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr. 2 Mai 1994 STAVANGEREN Medlemsbiad for Byhistorisk Forening Stavanger Kj~remedlem ! Siden forrige nummer av "Stavangeren" har vi hatt lrsmste og nytt styre er konstituert. Vi takker Sigrun Dverland, Jan C. W. Ivarson og Jon Gunnar Johnsen for den betydelige innsatsen de har lagt ned for at Byhistorisk Forening skulle bli en levande og respektert forening. Jeg hlper at vi ved enkelte anledninger kan trekke nye veksler pii deres innsats. Ellers takkes varamedlommene Torhild F. Jacobsen og Egil Henriksen. En takk glr ogsl ti1 medlemmene av programkomiteen, som la ned et stort arbeid i forbindelse med de mange og allsidige arrangement vi har hatt. Vi onsker de nye medlemmene av styret hjertelig velkommen og hiper at de vil trives og at de vil gi foreningen en rekke nye og kreative ideer. VAre styremedlemmer blir presenterte pA andre sider i "Stavangcren". Jeg vil her nevne at vi ogsl i Ar deltar med eget lag i N.R.K.s sporrekonkurranse, "I manns minne". Leder for laget er Lars Vaage som sammen Unnleiv Bergsgard, Trygve Ssiland (ny) og reserven Tor Sekse, skal forsvare foreningens "ere". Vi vet at forberedelsen ti1 slike konkurranser er tidskrevende, sl vi takker dere for at dere stillte opp, og snsker dere lykke til. Det nye styret bil blant annet arbeide for at Byhistorisk Forening flr et eget foreningslokale. Hvilke tilbud som legges opp i den forbindelse vil vi komme till~aketi1 niir planene narmer seg realisering. Ellers er styret Apne for forslag fra vlre medlemmer om ideer som kan bedre vAre tilbud. Med onske om en fin vlr og sommer ! Bjern Aarre leder INNHOLD Kjere medlem Bjj~irnAarre Fra redaktøren side 2 Syklus Stavanger Sankt Svithun Syftesok " 3 Geir Hetland Styreportretter Hvem eide Bispeladegården ? Gunnar A. Skadberg Byseglet med vinranken Geir Hetland Norsk politikk i årene 1448 - 1454. Bjørn Aarre Stoff Som ny redakter av "Stavangeren" vil jeg ile ti1 A skrive at jeg onsker at medlemsavisen ti1 Byhistorisk Forening - Stavanger skal vere for alle metllemmeno. At det er en medlemsavis betyr at du som medlem gjerne mi skrive. Vi er Apne for artikler, sporsmil vedrclrende byens mangfoldige sider av historie og utvikling. Byhistorisk Forening Stavanger har en relativt stor rnetllernsm;~ssr.Vi snskcr at flere skal hli nktive. Alle medlemmer er velkomne lned biclrag. I-ler skal det v=re plass bide for leg og Iwrtl. I)u har k:lnskjo rgno toorior som gfir pi tvers av anclre sine, del dem med medlemmene, fi dem pi trykk. Virt bilde av historie avhenger on got1 del av hvem som ser hva med hvilke briller i lyset. ,'3"a er sporsmilet om lyset er stjernelyset eller elektrisk lys. Synsvinklene er son1 aftest forskjellige. 1':gnc sangcr, tlikt, Lankcr i fortid, niitid, framtid. Bildemont:~sjer hadtlo v:i.rL flott. Et fotografi kan gjerne fortelle mer enn mange skrevne sider om stemning og situasjon. Museumspresentasjoner. Har du egne sporsmil om hyhistorien, eller andre forslag, bruk "Stavangeren". Medlemsavisen er ti1 for nettopp deg. ,Jeg kan nesten garantcre at vi skal forseke 6 videreformidle svar pi 1)yhistoricn. Dette er bare noen Iclse ideer kastet ut over tastuturet pi en Tiki 486 SX datamaskin. Si nir neste nummer kommer ut, er det forhipentligvis like fylt rned stoff som dette. Det styrker samhorighet, identifikasjon, nRr alle rr med on1 dct endelige produktet. I tlette nummeret blir styret presented for deg. Hiper at det vil komme mange skribenter til. Vi har spalteplass ti1 disposisjon. NA trot- jeg (let er gront lys. Viren kommer i Stavanger. Det er mai og det er hurra ! Geir Hetland Syklus Stavanger Sankt Svithun Syftesok. Viren er omsider i emning over by og land. Vi merker det s8 vel, og det feles godt at det blir gront og springer ut i blomst. P8 den gamle kalenderen som hle benyttet f0r ir 1700, den slkalte p r i m s t a v e n, en kalender av tre med innskirne streker for hver dag i 8ret. Helligdagene og merkedagene hadde sine karakteristiske tegn. Primstaven er en "evig" juliansk kalender. Men, da man gikk over ti1 gregoriansk kalender i 1700 forsvant nok litt av denne tradisjonen med primstaven. Nylig var jeg innom Husfliden i Stavanger - ja, for nettopp i se pi primstaver. Jeg kjepte ikke det ene eksemplaret de hadde inne. Det er mye historie som li&er ikjult i smfiting, sorn en primstav for eksempel. ~tavan~erhar faktisk sin merkedaa-. DB .~rimstavens sommerside. Sommersiden starter 14. a~rilOE- holder det g8ende ti1 14. oktober. Denne dagen vendte man simpelthen primstaven om, ti1 vintersiden. Stavangers merkedag er den 2. juli. Det var dedsdagen ti1 Sankt Svithun, den 19. biskop i Winchester, etter 10 ir som biskop i katedralen der. Aret var 862. I Norge og Stavanger kom denne dagen ti1 8 hete S y f t e s o k. Egentlig Svithunsvake. Man mi gi ut fra at dagen ble markert ogs8 i vir by, som rett og rimelig var i katolsk tid i middelalderen. Olsok er enda mer kjent over landet, Olavsvake 29. juli. Syftesok er markert pi primstaven med en b a c u 1 u s (bispestav). Og det hersker vel liten tvil om at bispestaven henspeiler pi Sankt Svithun. Merkedagene pi primstaven kunne bli skiret ut forskjellig etter lokal tradisjon og preg. Felgelig er derfor ikke alle primstaver helt identiske hva merkedagene ang8r. Men her servest pi er Syftesok helt entydig klart markert med bispestaven. Personlig forundres jeg litt over at vi ikke har gjort noe mer med dette. At Stavanger har et merke pi kalenderen. Som et handlaget souvenir ville det v~rtmidt i blinken for alle siddiser og andre, turister eller hvem det matte vzre. Stavanger er en by rned tradisjon og en primstav med Stavanger understreker nettopp dette. Men, det handler om bevisstgjering. Forhipentligvis vil det bli gjort noe konkret med byen v8r i forhold ti1 den gode gamle kalender - ellers er det merkelig !! Byens skytshelgen - Sankt Svithun har ni blitt en logo ti1 del. I3t~gskolcsentereti Iiogaland har fitt utarbeidet en ny logo, som har I~litt vedtatt. Det er i seg selv bemerkelsesverdig. Svithun var en av de skolerte i sin tid. Kirken var utdannelsen og utviklingen ene og alene pi den tid. Flere av oss vil kanskje bli enda mer interessert i Svithun skikkelsen indirekte pi grunn av denne nye logoen. Da er noe oppnidd. Selv om ideskaperne ti1 logoen kanskje ikke har hatt de historiske kjennsgjerninger i bakhodet nir Svithun - skikkelscn ble utfert ti1 logo, onskes tiltaket velkomment. Geir Hetland STYREPORTRETTER Kanskje du har som medlem i Byhistorisk Forening Stavanger undret deg over hvem er menneskene bak denne kulturorganisasjonen. I denne enquete pi 12 sporsmil kan du stifte nsermere bekjentskap med noen av dem. 1. Hvordan kom du i kontakt med Byhistorisk Forening Stavanger ? 2. Hva liker du spesielt godt ved Stavanger ? 3. Hvis det var opp ti1 deg, hva ville du forandre i Stavanger ? 4. Stavanger har utgitt et X - antall lokalhistoriske beker, skrifter. Hvilke/n er de/n beste ? 5. Den sist leste bok : 6. Ditt favorittsted i Stavanger : 7. Byens peneste bygning : 8. Hva synes du om Stavanger - dialekten, herunder byens sosiolekter ? 9. Hvilke andre fritidsinteresser har du ? 10. NBr overrasket du deg selv ? 11. Hva synes du om Stavanger som museumsby ? 12. Hvilke sider av Stavangers forhistorie og historie kunne du onske mer viten om ? N a v n : Bj~rnAarre Alder: 48Ar A d r e s s e , gatenavn og bydel : Bretlandsgate 54, Eiganes S t i 1 I i n g : Ingenicar / landm6ler 1. Sammen med Erling K. Semme tok jeg initiativet ti1 i stifte foreningen Erling K. Semme hadde ideen, og jeg satte den ut i livet. 2. Straen, Breiavatnet rned Parken og Torvet. 3. Kiellandshagen. Her ville jeg hatt et hus med museum ti1 minne om seskenparet Kitty og Alexander Lange Kielland. Ellers kunne Torvet vaert annerledes regulert. 4. Jeg liker rneget godt "Samlinger ti1 Stavangers Historie", "Stavanger Sjefartshistorie" og "En by i kamp". Ellers leser jeg med stor interesse irboken ti1 Stavanger Museum og Rogaland Historie- og Bttesogelag. 5. "Admiralen av det bli flagg" av Eiliv Odde Hauge. 6. Torvet, en varm og fin sommerdag. 7. Breidablikk. 8. Jeg synes at vir dialekt er fin, selvfelgelig. Men opplever ganske rnye "knoding" innen vire sosiolekter. 9. Musikk, gjerne blues og ballader. Videre slektsforsking, mineralogi, skrive og turer rned hunden min, Monty. 10. N6r jeg skal overraske meg selv, gir turen ti1 Stavanger Antikvariat og Otld Noreger. I-ios ham finner jeg vanligvis en bok eller to rned lokalhistorisk stoff. 11. St;ivanger Iwgynner a bli en interessant museurnsl)y med allsidige tilhud, men jeg tror at det bide er riktig og viktig at rnuseene levendegjer sine utstillinger. Ellers ser jeg fram ti1 den nye by- hislorisk(: avdolingcn vc!cl Stnvangcr Museum, tlcn tdir et. inLcrc?ssant tilskudd for byen og distriktet. 12. Skulle gjerne visst noe mer om perioden fer 1125, og perioden 1 125 ti1 1550 irene. Ellers hadde det vaert av stor interesse og hatt en arkeologisk utgraving i ornridet i og rundt Kongsgird. N a v n : Erling K. Semme Alder: 52hr A d r e s s e , gatenavn og bydel : Havdurveien 4, 4070 Randaberg S t i 1 1 i n g : Avdelingsleder SR - Bank Bjergsted Terrasse 1. Sammen med Bjnrn Aarre tok jeg initiativet ti1 opprettelsen av Byhistorisk Forening i 1991. 2. Stavanger er en av landets eldste byer, med en lang og spennende historie. Spesielt scntrumsomrBdet er intimt og interessant og saerpreget. Stavanger har alltid hatt en egen erne ti1 B klare seg i vanskelige tider, og greid i om- stille seg ti1 nye nzringsveier nir dette har vmt nndvendig.
Recommended publications
  • Tiltak Mot Flom
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:16 TILTAK MOT FLOM Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. juli 1995. Avgitt til Nærings- og energidepartementet 13. august 1996. STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Til Nærings- og energidepartementet Flomtiltaksutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13 juli 1995 for å utrede muligheter for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår. Oslo, 21 juni 1996 Arnor Njøs formann Jan Abrahamsen Karen Hancke Odd Rune Heggheim Per Håkon Høisveen Ulf Riise Svein M. Skaaraas Torgeir Strømmen Bjørn Wold Hallvard Berg Geir Y. Hermansen NOU 1996:16 Kapittel 1 Tiltak mot flom 3 KAPITTEL 1 Sammendrag/Summary 1.1 SAMMENDRAG Flomtiltaksutvalget ble nedsatt ved kgl. res. 13.07.95 etter tilråding fra Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. Foreliggende utredning tar for seg en rekke tiltak og virkemidler for å redusere samfunnets sårbarhet for flom. Utredningen er bygget opp i fire deler. I del I - Generell del ("Innledning" i kap. 2, 3, 4 og 5) - redegjøres det for utval- gets mandat, sammensetning, arbeid med utredningen og mål for arbeidet ("Innled- ning" i kap. 2). Videre gis det en beskrivelse av flomforholdene i Norge ("Flomfor- holdene i Norge" i kap. 3) og skadeomfang og skadetyper knyttet til flom ("Skade- omfang og skadetyper knyttet til flom" i kap. 4). I del I redegjøres det også for bruk av risikoanalyser ved vurdering av flomsikringstiltak, bruk av flomsonekart som grunnlag for arealdisposisjoner og planlegging av flomtiltak samt den risikoavlast- ning foreliggende forsikrings- og støtteordninger innebærer ved at de bidrar til å holde flomofre økonomisk skadesløse ("Risikoanalyser, flomsonekart og risikoav- lastning" i kap.
    [Show full text]
  • 005 Glomma Og Lågen 42 Nedre Otta, Laagen (Tårud, Sjoa
    I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 005 GLOM~'1A - LAAGEN PROSJEKT 42 NEDRE OTTA vAGA }wmr,urm NORD-FRON KOMMUNE SEL Km1MUNE MAI 1984 ISBN 82-7243~218-8 Il FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan­ arbeidet i Oppland fylke. Rapporten redegjØr for mulige vann­ kraftplaner i nedre Otta mellom Eidefoss og Otta og Gudbrands­ dalslågen mellom otta og Harpefoss. Rapporten beskriver bruker­ interesser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektalternativer. Statskraftverkene/NVE sØkte, på vegne av fallrettighetshavere i Øvre Otta, konsesjon på utbygging av Øvre og nedre Otta i 1973 med senere supplement av sØknaden. For nedre Otta ble det da sØkt om konsesjon for utbygging etter den planlØsning som er beskrevet som alternativ A i kap. 3 i denne vassdragsrapport. I kap. 6 er gitt kort omtale av hvor langt konsesjonssøknaden er' behandlet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er forelØpige, og er gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet isolert. De forelØpige konsekvensvurderinger vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samlet Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan­ medarbeider i Oppland fylke, basert på ~idrag fra en rekke fag­ medarbeidere på ulike fagområder i prosj~ktet, jfr. bidrags­ listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på kommentarrunde til berØrte kommuner, noen lokale interessegrupper m.v' l og vil sammen med kommentarene danne grunnlaget for vurdering av Nedre Otta-prosjektet i Samlet Plan.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Otta Og Gudbrandsdalslågen -Flomsonekartprosjektet (40 S.)
    Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset 4 2000 DOKUMENT Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 Dokument nr 4 Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Campingplass ved Dovre (Foto: K. Schult) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging er det utført flomberegning for sju elvestrekninger i Otta og Gudbrandsdalslågen nord for Losna i forbindelse med Flomsonkartprosjektet i NVE. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for til sammen 27 punkter. Til kalibrering av hydraulisk modell er det også gjort beregninger av vannføring for observerte vannlinjer under flommen i 1995. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Otta, Gudbrandsdalslågen Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Februar 2000 1 Innhold Tabeller og figurer 3 Forord 4 Sammendrag 5 1. Beskrivelse av oppgaven 7 1.1 Avgrensning av delprosjektene som skal kartlegges.............................................. 7 2. Beskrivelse av vassdraget 9 2.1 Ottavassdraget ........................................................................................................ 9 2.2. Gudbrandsdalslågen nord for Losna...................................................................
    [Show full text]
  • Elvemagasinet Løpsjøen I Søndre Rena
    168 Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering Jon Museth, Odd Terje Sandlund, Tor Erik Brandrud, Stein W. Johansen, Gøsta Kjellberg, Jarl Eivind Løvik, Ole Reitan, Trond Taugbøl, Karl Jan Aanes NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering Jon Museth Odd Terje Sandlund Tor Erik Brandrud Stein W.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Exploiting Available Data Sources for Ex-Post Evaluation of Railway Projects Doctoral Thesis Doctoral
    Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Anette Østbø Sørensen Østbø Anette Anette Østbø Sørensen Exploiting available data sources for ex-post evaluation of railway projects Doctoral thesis Doctoral Case illustrations with traffic and mobile phone data ISBN 978-82-326-3742-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3743-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Doctoral NTNU Engineering Philosophiae Doctor Philosophiae Faculty of Engineering Faculty Thesis for the Degree of the Degree Thesis for Department of Mechanical and Industrial Department of Mechanical Norwegian University of Science and Technology of Science University Norwegian Anette Østbø Sørensen Exploiting available data sources for ex-post evaluation of railway projects Case illustrations with traffic and mobile phone data Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Trondheim, March 2019 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Engineering Department of Mechanical and Industrial Engineering NTNU Norwegian University of Science and Technology Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Engineering Department of Mechanical and Industrial Engineering © Anette Østbø Sørensen ISBN 978-82-326-3742-3 (printed ver.) ISBN 978-82-326-3743-0 (electronic ver.) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2019:69 Printed by NTNU Grafisk senter Preface This thesis is prepared in partial fulfilment of the requirements for the degree of Philosophiae doctor (PhD) at the Department of Mechanical and Industrial Engi- neering under the Faculty of Engineering Science and Technology at the Norwe- gian University of Science and Technology (NTNU). The work was conducted from September 2014 until November 2018. The PhD research has been carried out in close collaboration with my main su- pervisor, Professor Nils O.
    [Show full text]
  • Norsk Botanisk Forening
    NORSK BOTANISK FORENING MEDDELELSER 1940 SÆRTRYKK AV NYTT l\IAGASIN FOR NATURVIDENSKAPENE BIND 82 TRYKT MED BIDRAG AV FRIDTJOF NANSENS FOND OSLO 1941 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI AJS NORSK BOTANISK FORENING MEDDELELSE l{ 1940 SÆRTRYI{K AV NYTT MAGASIN FOB NATURVIDENSI{APENE BIND 82 TRYKT MED BIDRAG AV FRIDTJOF NANSENS FOND OSLO 1941 A. W. BRØGGERS BOKTHYKKERI A{S • Innhold. Side Årsmelding for 1940 nr Norsl{ Botanisk Forenings regnskap for 1940 . IV Årsmelding for 1940 for Trøndelagsavdelingen, ved Ove Arbo Høeg V Norsk Botanisk Forenings ekskursjoner og utferder i 1940, ved Johannes Lid . VI Notiser ...................................................... VII Holmboe, Jens: Konservator Ove Dahl. 1862-1940 . l - Spredte bidrag til Norges flora. V . 9 Reiersen, Johannes: Nymphaea-artene i Norge...................... 45 Hauge, Halvor Vegard: Botanisk litteratur om norske innsjøer . 69 Haglund, G. og C. G. Lillieroth: Beitrage zur Taraxacum-Flora der Insel- gruppe Lofoten . 83 Dahl, Eilif: Two new plants from Greenland ....................... 101 Gymnadenia conopsea x Orchis 'fraunsteineri i Norge ............ 103 Størmer, Per: Bidrag til Rogalands mosflora . 105 Baardseth, Egil: Scinaia furcellata and Desmarestia ligulata in Norway 121 Hagen, Asbjørn: Notes on Norwegian Uredineae .................... 123 Redaksjonsnevnd JO HANNES LID ERLING CHRISTOPHERSEN IvAR JøRSTAD Årsmelding for Norsk Botanisk Forening for 1940. Det ble i 1940 holdt 3 medlemsmøter og 4 utferder. Møtene ble holdt på Universitetet, det første i Fysisk Auditorium på Blindern, de to andre i Auditorium 13 i Domus Media (Aula­ bygningen). Etter møtene har det vært selskapelig samvær med fellesspisning i henholdsvis Blindernkjellern og A ulakjellern. Styret har holdt 6 møter. Av Fridtjof Nansens Fond har for­ eningen mottatt 500 kroner som bidrag til trykning av årsheftet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Viktige Leveområder for Karpefisk, Abbor, Hork Og Gjedde I Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen Til Utløp I Mjøsa
    Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/04 Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Stein Johnsen Rapportnr.: 2/04 Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Dato: 27.05.04 Forfatter(e): Stein Johnsen Faggruppe: Naturforvaltning Prosjektansvarlig: Ola Hegge Område: Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Antall sider: 48 Emneord: Gudbrandsdalslågen, leveområder, karpefisk, abbor, hork, gjedde ISSN-nummer: 0801-8367 Sammendrag: Viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde er tidligere lite undersøkt i Gudbrandsdalslågen. Våren og sommeren 2003 ble flere lokaliteter på strekningen Harpefossen til utløp Mjøsa undersøkt ved garnfiske og elektrofiske. Rapporten presenterer resultatene fra denne undersøkelsen, samt en sammenfatning av tidligere undersøkelser. Referanse: Johnsen, S. 2004. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen, fra Harpefossen til utløp i Mjøsa. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 2/04, 31 s + vedlegg. Kontoradresse: Postadresse: Elektronisk post: Telefon: Telefaks: Storgt. 170 Serviceboks Internett: [email protected] 61 26 60 00 61 26 61 67 2626 Lillehammer 2626 Lillehammer 1 Innhold Forord.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Erfaringer Om Jordskade Ved Vassdragsreguleringer
    —> - NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 218 ERFARINGER OM JORDSKADE VED VASSDRAGSREGULERINGER AV GUNNAR HOLMSEN o()o OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET 55 (W) Redaktør for Norges geologiske undersøkelses publikasjoner : Statsgeolog Fredrik Hagemann A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - OSLO INNHOLD Innledning 5 Jordskade i reguleringsmagasinet- som følge av endret vannstand 6 Laugen i Børsa 6 Næren i Ringsaker 11 Osensjø i Hedmark 16 Tessevatn i Lorn 22 Bergsdalsvassdraget på Bergenshalvøya 27 Fyresvatnet 38 Totak og andre magasiner for Tokkereguleringen 43 Limingen 46 Vorma som følge av Mjøsreguleringen 54 Grungstadvatnet i Høylandet og Hogstadvatnet i Asker 58 Selbusjøen 60 Aurdalsfjorden i Sør-Aurdal 75 Ørevatn i Åseral 80 Storvatnet i Rissa og Leksvik 84 Randselvens oppdemning ved Viul 86 Vekteren i Grong 90 Jordskade i ely etter regulering 92 Gudbrandsdal-Laugen og Otta som følge av Otta- og Vinstraregule ringene 92 Nea som følge av reguleringene før 1954 107 Snarumselven som følge av oppdemning ved Kaggefoss 115 Nidelven mellom Fjæremsfossen og Nordsetfossen 120 Nidelven mellom Nordsetfossen og Trondheims bygrense 123 Undersøkelse av jordryggene ved Labrofoss i Numedalslågen og Haug foss i Simoa 126 Grunnvannsundersøkelser 133 Nea 133 Avlingstap langs Otta og Laugen som følge av at flomhøyden om som meren nedsettes 137 Skade i Tynset og Alvdal som følge av Aursundsreguleringen 149 Mykstufoss Kraftanlegg 153 Virkningen av Seljordvatnets regulering på nærliggende brønner 157 Innflytelsen av Hjartdal-Tuddalsvassdragets regulering på grunnvann standen langs vassdraget i Sauland og Heddal 165 Totak 176 Grunnvannsmålinger langs Tokkeåi i Dalen og Vistad 178 Vinjevassdraget 185 Sandflukt 188 Summary 196 ERFARINGER OM JORDSKADE VED VASSDRAGSREGULERINGER Av Gunnar Holmsen Innledning. Forfatteren har som geolog iakttatt erosjonsvirkninger av vass dragsreguleringer i vårt land helt siden Aursundsreguleringen blev iverksatt 1922, i stor utstrekning som sakkyndig i spørsmål vedrørende jordskade for de forskjellige skjønsretter, som skal vurdere skadens økonomiske verdi.
    [Show full text]
  • Norsk Natur 4-1980
    NORSKNATUR NR.4 - SEPTEMBER 1980 - 16. ÅRG. TIDSSKRIFT FOR NATUR- OG MIUØVERN AV INNHOLDET UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND Etna/Dokkavassdraget 100 Ansvarlig redaktør: NORSK NATUR utkommer med seks Politikerne og naturvernet 102 RAGNAR FRISLID nummer årlig. Vassfaret ......... .. .... 104 Redaksjonssekretær:· Innsjøene. 107 SYLVI STRUKSNES Årsabonnement kr. 50,- (Medlems­ WWF og naturvernet. II1 Redaksjonsutvalg: Bredo Berntsen, skap inkluderer abonnement). Planteliv i fare ..... .. ... 112 Magne Midttun, Trond A. Svens­ Enkelteksemplarer kr. 8,-. Representantskapsmøtet son, Ragnar Vik, Espen Wæhle, Trykt i offset hos Grøndahl & 1980 . .... .. .. ...... ... 114 generalsekretæren og redaktøren. Søn Trykkeri, Oslo. Natur og Ungdom. .. 118 Natur og Ungdom, Aust-Agder Natur­ NORGES NATURVERNFORBUND vern, Vest-Agder Naturvern, Rogaland Akersgt. 63 - Postboks 8268 Kontingent Naturvern, Vestlandske Naturvernfor­ Hammersborg - Oslo l Personlig medlem pr. år kr. 50,­ ening, Sogn og Fjordane Naturvern, Livsvarig kr. 1000,- Møre og Romsdal Naturvern, Nord­ Telefon 337932 - Salg 33 10 27 Familiemedlem (hovedmedlems ekte­ land Naturvernforening, Troms Natur­ Postgiro nr. 5094602 felle eller hjemmeværende barn under vern, Oppland Naturvern, Hedmark Bankgiro nr. 60010570835 25 år) kr. 10,-. Naturvern, Buskerud Natur- og Miljø­ vernforening, Vestfold Naturvern, Te­ Generalskretær: Torbjørn Paule Organisasjoner, bedrifter o.l. minimum lemark Natur- og Miljøvern, Land­ Kontorsjef: Roar Sæther kr. 500,- år. år. skapsvernet i Østfold, Østlandske Na­ Konsulent:
    [Show full text]
  • Regional Plan Med Tema Knytt Til Vasskraftutbygging Sogn Og Fjordane
    Vedteken av fylkestinget 11.12.2012 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging 1 BAKGRUNN OG INNLEIING ....................................................................................... 2 1.1 STATUS FOR PLANEN .................................................................................................... 2 1.2 PLANOMRÅDE.............................................................................................................. 3 1.1 HANDSAMING AV VASSKRAFTSAKER. .......................................................................... 3 1.2 POSITIVE SAMFUNNSVERKNADER AV VASSKRAFTUTBYGGING ...................................... 5 1.3 INNGREP I SAMBAND MED SMÅ VASSKRAFTVERK ......................................................... 8 1.4 ORGANISERING OG PLANPROSESS................................................................................ 9 1.5 METODE ...................................................................................................................... 9 1.6 FORKORTINGAR, SYMBOLFORKLARING, ORD OG UTTRYKK ....................................... 11 2 FAKTADEL – GENERELT OM FAGTEMA ............................................................. 13 2.1 LANDSKAP................................................................................................................. 13 2.2 BIOLOGISK MANGFALD.............................................................................................. 18 2.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDE .................................................................................
    [Show full text]
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland - Fagrapport 2020
    Statsforvalteren i Innlandet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 2020 www.fylkesmannen.no/innlandet BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND 1. Prosjektet er et samordnet opplegg for etterundersøkelser i regulerte vassdrag med vekt på praktisk tiltaksarbeid. 2. Prosjektet har som mål å få en bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. For å oppnå målsettingen legges det vekt på samarbeid, informasjon, registrering av fiskeforholdene og praktisk tiltaksarbeid rettet mot fiskeressursene og brukerne. 3. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av ni representanter: Trond Taugbøl (leder) - Glommens og Laagens Brukseierforening, Oppland Energi, Hafslund Eco Vannkraft Innlandet og Gudbrandsdal Energi Øyvind Eidsgård - Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Kåre Johnny Pladsen - Foreningen til Randsfjords Regulering og Hadeland Kraftproduksjon Bjørn Lybeck – VOKKS Kraft Ola Hegge - Fylkesmannen i Innlandet Mari Olsen - Oppland fylkeskommune Odd Henning Stuen - Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver/Vannområde Mjøsa Håvard Lucasen - Vannområde Randsfjorden Aud Sylvi Tellesbø - Vannområde Valdres 4. Prosjektet finansieres av regulantene. KONTAKT: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Statsforvalteren i Innlandet Postboks 987 2604 Lillehammer tlf. 61 26 60 00 e-post: [email protected] www.statsforvalteren.no/bedrebruk 2 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Rapportnr.: 4/21 FAGRAPPORT 2020 Forfatter(e): Ine Cecilie Jordalen Norum og Aksel Nes Fiske Dato: 11.juni.2021 Prosjektansvarlig: Ola Hegge Enhet: Vannforvaltning og forurensning Finansiering: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte Antall sider: 71 vassdrag i Oppland Emneord: fiskeressurser, vassdragsregulering, ørret, ISBN-nummer: 978-82-8410-017-3 fiskebiologiske etterundersøkelser, overvåking Sammendrag: Fagrapporten inneholder den endelige rapporteringen av enkeltundersøkelser gjennomført i prosjektets regi i 2020.
    [Show full text]