Nr. 2 Mai 1994
STAVANGEREN Medlemsbiad for Byhistorisk Forening Stavanger
Kj~remedlem !
Siden forrige nummer av "Stavangeren" har vi hatt lrsmste og nytt styre er konstituert. Vi takker Sigrun Dverland, Jan C. W. Ivarson og Jon Gunnar Johnsen for den betydelige innsatsen de har lagt ned for at Byhistorisk Forening skulle bli en levande og respektert forening. Jeg hlper at vi ved enkelte anledninger kan trekke nye veksler pii deres innsats. Ellers takkes varamedlommene Torhild F. Jacobsen og Egil Henriksen. En takk glr ogsl ti1 medlemmene av programkomiteen, som la ned et stort arbeid i forbindelse med de mange og allsidige arrangement vi har hatt.
Vi onsker de nye medlemmene av styret hjertelig velkommen og hiper at de vil trives og at de vil gi foreningen en rekke nye og kreative ideer. VAre styremedlemmer blir presenterte pA andre sider i "Stavangcren".
Jeg vil her nevne at vi ogsl i Ar deltar med eget lag i N.R.K.s sporrekonkurranse, "I manns minne". Leder for laget er Lars Vaage som sammen Unnleiv Bergsgard, Trygve Ssiland (ny) og reserven Tor Sekse, skal forsvare foreningens "ere". Vi vet at forberedelsen ti1 slike konkurranser er tidskrevende, sl vi takker dere for at dere stillte opp, og snsker dere lykke til.
Det nye styret bil blant annet arbeide for at Byhistorisk Forening flr et eget foreningslokale. Hvilke tilbud som legges opp i den forbindelse vil vi komme till~aketi1 niir planene narmer seg realisering.
Ellers er styret Apne for forslag fra vlre medlemmer om ideer som kan bedre vAre tilbud. Med onske om en fin vlr og sommer ! Bjern Aarre leder INNHOLD
Kjere medlem Bjj~irnAarre
Fra redaktøren side 2
Syklus Stavanger Sankt Svithun Syftesok " 3 Geir Hetland Styreportretter
Hvem eide Bispeladegården ? Gunnar A. Skadberg Byseglet med vinranken Geir Hetland
Norsk politikk i årene 1448 - 1454. Bjørn Aarre Stoff
Som ny redakter av "Stavangeren" vil jeg ile ti1 A skrive at jeg onsker at medlemsavisen ti1 Byhistorisk Forening - Stavanger skal vere for alle metllemmeno. At det er en medlemsavis betyr at du som medlem gjerne mi skrive. Vi er Apne for artikler, sporsmil vedrclrende byens mangfoldige sider av historie og utvikling. Byhistorisk Forening Stavanger har en relativt stor rnetllernsm;~ssr.Vi snskcr at flere skal hli nktive. Alle medlemmer er velkomne lned biclrag. I-ler skal det v=re plass bide for leg og Iwrtl.
I)u har k:lnskjo rgno toorior som gfir pi tvers av anclre sine, del dem med medlemmene, fi dem pi trykk. Virt bilde av historie avhenger on got1 del av hvem som ser hva med hvilke briller i lyset. ,'3"a er sporsmilet om lyset er stjernelyset eller elektrisk lys. Synsvinklene er son1 aftest forskjellige.
1':gnc sangcr, tlikt, Lankcr i fortid, niitid, framtid. Bildemont:~sjer hadtlo v:i.rL flott. Et fotografi kan gjerne fortelle mer enn mange skrevne sider om stemning og situasjon. Museumspresentasjoner. Har du egne sporsmil om hyhistorien, eller andre forslag, bruk "Stavangeren". Medlemsavisen er ti1 for nettopp deg. ,Jeg kan nesten garantcre at vi skal forseke 6 videreformidle svar pi 1)yhistoricn.
Dette er bare noen Iclse ideer kastet ut over tastuturet pi en Tiki 486 SX datamaskin. Si nir neste nummer kommer ut, er det forhipentligvis like fylt rned stoff som dette. Det styrker samhorighet, identifikasjon, nRr alle rr med on1 dct endelige produktet.
I tlette nummeret blir styret presented for deg. Hiper at det vil komme mange skribenter til. Vi har spalteplass ti1 disposisjon. NA trot- jeg (let er gront lys. Viren kommer i Stavanger. Det er mai og det er hurra !
Geir Hetland Syklus Stavanger Sankt Svithun Syftesok.
Viren er omsider i emning over by og land. Vi merker det s8 vel, og det feles godt at det blir gront og springer ut i blomst. P8 den gamle kalenderen som hle benyttet f0r ir 1700, den slkalte p r i m s t a v e n, en kalender av tre med innskirne streker for hver dag i 8ret. Helligdagene og merkedagene hadde sine karakteristiske tegn. Primstaven er en "evig" juliansk kalender. Men, da man gikk over ti1 gregoriansk kalender i 1700 forsvant nok litt av denne tradisjonen med primstaven.
Nylig var jeg innom Husfliden i Stavanger - ja, for nettopp i se pi primstaver. Jeg kjepte ikke det ene eksemplaret de hadde inne. Det er mye historie som li&er ikjult i smfiting, sorn en primstav for eksempel. ~tavan~erhar faktisk sin merkedaa-. DB .~rimstavens sommerside. Sommersiden starter 14. a~rilOE- holder det g8ende ti1 14. oktober. Denne dagen vendte man simpelthen primstaven om, ti1 vintersiden. Stavangers merkedag er den 2. juli. Det var dedsdagen ti1 Sankt Svithun, den 19. biskop i Winchester, etter 10 ir som biskop i katedralen der. Aret var 862. I Norge og Stavanger kom denne dagen ti1 8 hete S y f t e s o k. Egentlig Svithunsvake. Man mi gi ut fra at dagen ble markert ogs8 i vir by, som rett og rimelig var i katolsk tid i middelalderen. Olsok er enda mer kjent over landet, Olavsvake 29. juli.
Syftesok er markert pi primstaven med en b a c u 1 u s (bispestav). Og det hersker vel liten tvil om at bispestaven henspeiler pi Sankt Svithun. Merkedagene pi primstaven kunne bli skiret ut forskjellig etter lokal tradisjon og preg. Felgelig er derfor ikke alle primstaver helt identiske hva merkedagene ang8r. Men her servest pi er Syftesok helt entydig klart markert med bispestaven.
Personlig forundres jeg litt over at vi ikke har gjort noe mer med dette. At Stavanger har et merke pi kalenderen. Som et handlaget souvenir ville det v~rtmidt i blinken for alle siddiser og andre, turister eller hvem det matte vzre. Stavanger er en by rned tradisjon og en primstav med Stavanger understreker nettopp dette. Men, det handler om bevisstgjering. Forhipentligvis vil det bli gjort noe konkret med byen v8r i forhold ti1 den gode gamle kalender - ellers er det merkelig !!
Byens skytshelgen - Sankt Svithun har ni blitt en logo ti1 del. I3t~gskolcsentereti Iiogaland har fitt utarbeidet en ny logo, som har I~litt vedtatt. Det er i seg selv bemerkelsesverdig. Svithun var en av de skolerte i sin tid. Kirken var utdannelsen og utviklingen ene og alene pi den tid. Flere av oss vil kanskje bli enda mer interessert i Svithun skikkelsen indirekte pi grunn av denne nye logoen. Da er noe oppnidd. Selv om ideskaperne ti1 logoen kanskje ikke har hatt de historiske kjennsgjerninger i bakhodet nir Svithun - skikkelscn ble utfert ti1 logo, onskes tiltaket velkomment.
Geir Hetland STYREPORTRETTER
Kanskje du har som medlem i Byhistorisk Forening Stavanger undret deg over hvem er menneskene bak denne kulturorganisasjonen. I denne enquete pi 12 sporsmil kan du stifte nsermere bekjentskap med noen av dem.
1. Hvordan kom du i kontakt med Byhistorisk Forening Stavanger ?
2. Hva liker du spesielt godt ved Stavanger ?
3. Hvis det var opp ti1 deg, hva ville du forandre i Stavanger ?
4. Stavanger har utgitt et X - antall lokalhistoriske beker, skrifter. Hvilke/n er de/n beste ?
5. Den sist leste bok :
6. Ditt favorittsted i Stavanger :
7. Byens peneste bygning :
8. Hva synes du om Stavanger - dialekten, herunder byens sosiolekter ?
9. Hvilke andre fritidsinteresser har du ?
10. NBr overrasket du deg selv ?
11. Hva synes du om Stavanger som museumsby ?
12. Hvilke sider av Stavangers forhistorie og historie kunne du onske mer viten om ? N a v n : Bj~rnAarre Alder: 48Ar A d r e s s e , gatenavn og bydel : Bretlandsgate 54, Eiganes S t i 1 I i n g : Ingenicar / landm6ler
1. Sammen med Erling K. Semme tok jeg initiativet ti1 i stifte foreningen Erling K. Semme hadde ideen, og jeg satte den ut i livet.
2. Straen, Breiavatnet rned Parken og Torvet.
3. Kiellandshagen. Her ville jeg hatt et hus med museum ti1 minne om seskenparet Kitty og Alexander Lange Kielland. Ellers kunne Torvet vaert annerledes regulert.
4. Jeg liker rneget godt "Samlinger ti1 Stavangers Historie", "Stavanger Sjefartshistorie" og "En by i kamp". Ellers leser jeg med stor interesse irboken ti1 Stavanger Museum og Rogaland Historie- og Bttesogelag.
5. "Admiralen av det bli flagg" av Eiliv Odde Hauge.
6. Torvet, en varm og fin sommerdag.
7. Breidablikk.
8. Jeg synes at vir dialekt er fin, selvfelgelig. Men opplever ganske rnye "knoding" innen vire sosiolekter.
9. Musikk, gjerne blues og ballader. Videre slektsforsking, mineralogi, skrive og turer rned hunden min, Monty.
10. N6r jeg skal overraske meg selv, gir turen ti1 Stavanger Antikvariat og Otld Noreger. I-ios ham finner jeg vanligvis en bok eller to rned lokalhistorisk stoff.
11. St;ivanger Iwgynner a bli en interessant museurnsl)y med allsidige tilhud, men jeg tror at det bide er riktig og viktig at rnuseene levendegjer sine utstillinger. Ellers ser jeg fram ti1 den nye by- hislorisk(: avdolingcn vc!cl Stnvangcr Museum, tlcn tdir et. inLcrc?ssant tilskudd for byen og distriktet.
12. Skulle gjerne visst noe mer om perioden fer 1125, og perioden 1 125 ti1 1550 irene. Ellers hadde det vaert av stor interesse og hatt en arkeologisk utgraving i ornridet i og rundt Kongsgird. N a v n : Erling K. Semme Alder: 52hr A d r e s s e , gatenavn og bydel : Havdurveien 4, 4070 Randaberg S t i 1 1 i n g : Avdelingsleder SR - Bank Bjergsted Terrasse
1. Sammen med Bjnrn Aarre tok jeg initiativet ti1 opprettelsen av Byhistorisk Forening i 1991.
2. Stavanger er en av landets eldste byer, med en lang og spennende historie. Spesielt scntrumsomrBdet er intimt og interessant og saerpreget. Stavanger har alltid hatt en egen erne ti1 B klare seg i vanskelige tider, og greid i om- stille seg ti1 nye nzringsveier nir dette har vmt nndvendig.
3. Hvis jeg hadde mulighet ti1 B forandre Stavanger, ville jeg enten fjernet eller forskjennet "betongbyggene" pi Strandsiden av VBgen.
4. En av de beste og mest interessante byhistoriske bekene jeg har lest, er professor Knut Helle sin bok om byens fnrste hundreAr. "Fra VBg ti1 By"
5. Elgvin sin bok : "En by i kamp".
6. Jeg har en svakhet for VBland / MosvannsomrBdet, hvor jeg er fcrdt og oppvokst.
7. Breidablikk, er Stavanger sin rnest s~rpregedeog peneste bygning, synes jeg. 8. Stavanger - dialekten kan vare ganske pen, men ogsi temmelig stygg. Det kommer an pi personen som snakker.
9. Jeg er blant annet interessert i natur og milje, politikk, arkeologi og annet.
10. Jeg er overrasket og glad over at Byhistorisk Forening allerede bide er godt kjent og har markert seg bra i organisasjons-sammenheng i Stavanger.
I I. Stavanger har et variert og spennende museumstilbud, som hycn her utnytte bedre, i for eksempel turistsammenheng.
12. Alle sider ved byens forhistorie og utvikling vil jeg gjerne vite mer om. Byens middelalderhistorie er spesielt interessant. I i
N a v n : Aud - Unni Finnebrdten I Alder: 5361- A (1 r e s s e , gatenavn og bydel : Jernalderveien 51 B, 4041 Hafrsfjord - Madlamark S t i 1 I i n g : Audiograf
1. Jeg leste i Aftenbladet om et kiseri som ble holdt pi sjefartsmuseet : "Til Riga med sild". Det var interessant og spennende. Samtidig ble Byhistorisk Forening presentert og sammen med flere andre meldte jeg meg inn.
2. Intimiteten i sentrum. Smihusene, de smale gatene og trange smauene og Vigen.
3. Hus og fasader a la Gamle Hetlandsbanken, Idungirden, Olavsgirden, St.Olavs kvartalet, Gamle Rogalandsbanken og si videre. Fitt vekk blokken i Pedersgaten, malplassert.
4. Jeg har vanskelig for i sette dem opp mot hverandre, men jeg tror nok en av de ferste jeg leste, er den jeg husker best: "Stavanger i swnnen tid" av Henriksen.
5. "1837 Spadestikk i Rogalandskvardagen"
6. Torget en sommerdag.
7. Stavanger Sykehus
8. Jeg liker godt dialekten vir, men jeg synes den er blitt veldig utvannet med irene. Det blir stadig ferre som snakker "ren" Stavanger - dialekt. Og som resten av landet fir ogsi "stavangersk" stadig flere engelske / amerikanske line ord. I virt distrikt er jo dette mest merkbart innen oljeindustrien, data- bransjen og andre teknisk orienterte bransjer.
9. Jeg liker godt d gi pi konserter, i teateret, jeg liker d lese, lese kryssord, reise, gi tur i Sermarka, rundt Stokkavannet og liknende.
10. flelgen fnr piske, da jeg tilbed min senn og svigerdatter i passe barne- barnet mitt pi 1 l/Z ir fra fredag ettermiddag ti1 mandag ettermiddag. Jeg har nok glemt hvor travelt det er i passe smi barn.
11. Etter min mening har vi her i byen mange gode museer. Museene er ogsi blitt veldig flinke ti1 i profilere seg utad ti1 publikum.
12. Industriutviklingen i byen utover silde- og hermetikkindustri. Utbyggingen av byen etter Bybrannen. Hva vet vi om Stavanger distriktet fra viking- tiden ? N a v n : .John Olsen Alder: 49 Br(1945) A d r c s s c . gat~navnog bvtlt?l : 'I1orbjOrn Hornklovcs gate 10, 401 0 Stavanger. Viland S t i l l i n g : Gjkonomikonsulent
2. Jeg cr fodt og oppvokst i hyen. Byens kombinasjon av smihyprcg og mnteplass for mange kulturer.
3. Ingan spcsiell~endringer, heller pise at hyen I)eholder sitt nfivaerende Pr%.
4. lngen spesielle, snarere uttommende hyhistorie : (Muligens "Fra Vistehola bil Ekofisk").
5. Paul Iiennrdy : "f'reparing for the 21st Century".
7. Dornkirkcn, Stavwngc:r Kunslmuseum - Mosvatnel.
9. Fluefiske, havf'iske. Turer i skog og fjrll. Malerikunst. Frimerker.
11. l>et ser ut Lil R vokse fram et interessant museumsmiljm.
12. Middelaltler. Forutsetninger for at Stavangar vokste fram. Byens lokasjoner med (lets omland (Ryfylke og Jaren). A d res s e , gatenavn og bydel : Blomsterveien 1, Stokka S t i 1 1 i n g : Elektro ingeniar
1. Jeg tok selv kontakt med davsrende formann pi den andre byvandringen som Byhistorisk Forening arrangerte.
2. Det intime bysentrum som Stavanger har medden fantastiske katedral sorn senter.
3. Prvve B beholde byens sizrpreg sett fra sjeen og restaurere de siste sjohus vi har.
4. "Stavanger fra vig ti1 by" ved Helle. "Bydelen vir" av G. Skadberg.
5. "En by i kamp" av J. Elgvin.
6. Skagen.
7. Domkirken
8. Jeg er stolt av i vzre fra Stavanger og synes at dialekten er fin. Det er viktig i bevare dialekten.
9. Fotball, jogging og turgiing i hei og fjell.
12. Mitidelalderen og mer om byens aller eldste historie. N a v n : Geir Hetland Alder: 36Br A d r e s s e , gatenavn og bydel : Hafrsfjordgate 53 pi VBland S t i I I i n g : Adjunkt, underviser pi JAtten Skole
1. Si en notis i Stavanger Aftenblad om stiftelsesmete. Jeg gikk, og har siden vrert aktivt med i foreningen.
2. Byen er liten og oversiktlig, koselig atmosfaere, internasjonal, beholdt sitt I(ikalc szrpreg.
3. Savner en starre helhetstenkning og hensyntagen hva arkitektur i sentrum angir, kontrastene er store. Alle bnr nok bli mer bevisste pii den grnnne miljoprofil.
4. Jeg synes at generelle boker som "Stavanger Amptes Udforlige Beskrivelse" og "En Stavangersk Cicerone" er spennende.
5. Michael Ende : "Momo - Kampen om tiden". Tankevekkende fabel.
6. Hver kvadratmeter av byens 71,02 km2 store areal
7. Stavanger Domkirke. Men, Breidablikk er heller ikke langt borte. Alle husene i Gamle Stavanger er ogsi vakre.
8. Vi mb vrere stolte av vir fine Stavanger - dialekt. Sosiolektene vitner om mangfold og jeg finner det sjarmerende, selv "knoding". NBr man kan hnre : "Je" og "eg" i nesten samme setning. "Det e'kje greit b Vera foggel i dag, uansett kor du fyge".
9. Film pi kino, teaterbesak, litteraturgruppe, liker musikk, synger i kor, konserter blant publikum, mynt- og frimerkesamler, interessert i heraldikk og det som kan gro.
10. For et iir siden arrangerte jeg og fire andre venner en 7 retters fransk middag for 56 gjester. Karen Blixens "Babettes Grestebud". Vi fem vat- alle amatfirer udi kokkekunsten, men det gikk uforglemmelig godt.
11. Faktisk har jeg ikke vrert i alle av byens museum ennb. Museumsstafetten $r et ypperlig tiltak hvor nettopp alle museum kommer fram i snndagslyset. Apningstidene kunne vrert enda mer publikumsvennlige. Ser fram i glede ti1 ICOM 1995 (en internasjonal museumskoferanse) hvor Stavanger er vertskapsby.
12. En samlet framstilling av Stavangers forhistorie. Historien ti1 Stavanger i kvinneperspektiv. N a V n : T,ars Vaage Aiti(:r: 66år- A (I r e s s C! , gatenavn og byd IeI : C)l~vNilssoiis gatt 1, 4009 Stavanger Våland bydel l. Ble vnrvc,t av cn venn.
2. Sti)rrclsen - Byen er stor nok og liten nok.
5. Stt!infcld : "'i'ill~ake til Europa".
l l. ICn inL(:rc?ssiint mus(iumsl)y, mc:n tlcn k:in bli t)cvlrc,.
12. Tiden 1000 - 1500. Alder: 52br A d r e s s c , gatrnavn og bydel : cJasminveien 7, (Stokka) 4023 Stavanger s t i I I i n g : Programsjef. Salvberget. Stavanger Kulturhus
1. Ble kontaktet av Egil Henriksen
2. Smibypreget. Kort avstand ti1 turomrfider.
3. 1. Fjerne mulighet for biler ti1 A parkere ved siden av Domkirken. 2. Rive "Hetlandsbanken".
4. 1. Knut Helle : "Stavanger fra vlg ti1 by". 2. de Fine : "Stavanger Amptes Udforlige Beskrivelse"
5. Bjornstad, Ketil : "Historien om Edvard Munch".
6. VAgen, rned omrAdene rundt.
7. Domkirken.
8. Grei nok. PA linje med antlre norske dialekter.
9. Kunst, kunsthistorie, litteratur, turgging.
10. I fjor host da jeg overtalte min mann ti1 A kjope hund.
11. Middels bra.
12. 1200 - 1500 - tallet. Streket rundt Solvberget. HVEM EIDE BISPELADEGARDEN ?
A arbeide med lokalhistorie er i stille spersmil og tilfredsstille egen nysgjerrighet. Jeg har nettopp skrevet en sterre artikkel om kveker- leder EIias Tastad, og i den forbindelse prevde jeg i finne ut hvorfor Tastad gravla sine tvillingjenter pi Viland i 1820 og ikke pi Tasta der han bodde. Jeg oppdaget da at Viland, pb denne tiden, tilherte den digre Bispeladegirden. Men, ti1 min overraskelse oppdaget jeg ogsi at det ikke fantes noen oversikt over hvem som har eid denne storgirden opp gjennom historien.
Dette betyr ogsi at det er pi hey tid at Stavanger Kommune kommer pi banen for i fi skevet en "gard og stt" for girdene nsrmest byens sentrum. Det er nesten flaut, i en tid da de fleste kommunene i fylket enten har realisert slike bokprosjekt eller er i ferd med i gjere det, sitter fylkets rikeste kommune pi gjerdet og ser pi. Aldri har vi hatt si mange kapable bygdebokforfattere sorn ni, noen ogsi med pedagogisk teft, si ni forventer jeg at byens kulturdirektor snart bringer stafettpinnen videre ti1 rette vedkommende.
I mellomtiden fir vi amaterer lete oss fram etter fattig evne. Det er mulig andre lokalhistorisk interesserte har interesse av i lese hva jeg fant ut om Bispeladegirdens eierforhold.
Vi mi ga ut fra at Rispeladegirden opprinnelig tilherte Erling Skjalgssons Eikanes-gird - et gods sorn trolig ble konfiskert av kronen etter hersens fall i 1028. Pi 1200-tallet ble girden overlatt Stavanger bispestol sorn IadegArd og ekonomisk fundament. En slik oppgave hadde glrden fram ti1 reformasjonen da kronen overtok det gamle kirkegodset. Det gikk imidlertid ikke lang tid fer Stavangers fplrste reformatoriske biskop, Jon Guttormsen, klarte i overbevise kongen om at hans bispesete hadde store behov for i fA tilbake inntektene blant annet fra den gamle ladeghrden. Kongen tok likevel girden tilbake igjen i 1557 da Jon sokte avskjed fra bispeembete i frustrasjon over hvor liten stotte han fikk fra myndighetene i Kobenhavn. Jon Guttormsen ble erstattet av dansken Jens Riber - oldingen sorn startet sin embetstid i Stavanger da han var 87 ir gammel - og avsluttet den da han var 100 !
Forst da rnaktmennesket Jens Erichssen overtok bispestolen, kom det fart i omorganisering og reform. I 1574 sorget han ogsi for at Stavanger bispestol skulle fi tilbake inntekten av Bispeladegirden.
1 1686 fikk amtmann Daniel Knoff kjope storgirden sMr for byen for barf! 230 riksdaler. I4an sattc opp nytt viningshus omtrent der hvor Brannvakten siden skulle bli plassert. Men da Knoff dede allerede i 1687, benyttet kongen seg av sin forkjopsrett og innlemmet atter girden i kronens gods.
I 1688 ble girden solgt pi nytt. Denne gangen het kjoperen J~yrgenThomessen - en velstiende byborger sorn hadde tjent gode penger sorn ansatt i det hollandske ostindiakompaniet. En del av sine penger investerte han i handels- og redcrivirksomhet - og en del altsA i fast eienclom. I 1723 sikret en av byens rikeste borgere, Herman Hoyer, seg Bispeladegirden sorn avlsgird - en gird eieren fikk andre ti1 5 drive for seg uten at han bodde der selv. Thomas Stilesen het husmannen sorn bodde i Hillevig pi denne tiden og forsokte i dyrke opp noe av lyngmarken pi girden.
Herman Heyer kom ti1 Stavanger fra Bergen pA slutten av 1600-tallet. Sammen med broren Cort, ble han snart en av byens fremste forretningsmenn. Da kong Frederik IV ankom byen om kvelden 8. juli 1704, var Herman Hoyer hl:tnt borgcrne som onsket kongen velkommen. Hoyer tjente penger pi handel og sjofart, og han var blant annet medeier i den forste store skuta sorn ble bygget i Stavanger, "St. Jergen" - en skute sorn 19 seilklar i 1695 for i drive hantlel p5 P)str?rsjnen, England, Frankrike og Portugal.
Mnyer drev ogsi med hummereksport - hummer sorn hovedsakelig ble fanget ved Kvitsoy og solgt ti1 England. I flere ir var Hoyer byens stadskaptein. Han kjempet hardt for at Stavangerborgerne skulle ha monopol pi i drive handel i Stavanger Amt pi bekostning av amtets bender. Sorgrensen for circumferensen (handelsgrensen) for Stavangerborgerne burde gR ved Ana-Sira, mente Hoyer som ogsi innehadde det zerefulle vervet i forvalte byens dokumenter.
Det var Herman Hoyers datter Maren sorn arvet Bispeladegirden. Hun var gift med Michael Valentinsen sorn ogsi var skipsreder og hummereksportor i Stavanger.
Maren dnde bare 37 irgammel i 1737. Michael Valentinsens bror, Peder, fikk da kjepe Bispeladegirden. Peder Valentinsen hadde for ovrig vzrt gift med Marens kusine, Anna, (datter av Cort Hoyer) si dermed forble girden i denne familien.
Peder Valentinsen var ogsi en av byens fremste forretningsmenn pi 1700 - tallet. Han bar titlene kammerrid og kommerceassessor, si han mi trolig ha gjort tjeneste for riksmyndighetene i unge ir. Ogsi han tjente sine penger pi skipsfart og hummereksport. I lensmannsmanntallet for Hetland i 1754 stir han oppfort under Hillevig med 7 tjenere. Hans kone, Anne Wilhelmine (fodt Bredal) bodde trolig hjemme i familiens store byhus ved Torget pi tidspunktet cia manntallet ble tatt opp.
Da Peder Valentinsen dode i 1761, ansatte Anna Wilhelmine, Bsrge Rosenkilde for i bestyre sine forretninger og jordegods. Det gjorde han sa framifra at hun onsket i innlemme ham i familien. For i oppni dette, mitte hun kunne tilby en kandidat som hans bru'd. Siden hennes detre var opptatt, tilbod hun ham sin 15 l/2 ir gamle datter-datter, Anna Wilhelmina Nyrop !
Dermed kom Borge Rosenkilde i besittelse av Bispeladegirden, sorn han fikk i medgift da han ektet sin unge brud sommeren 1771. Anna Wilhelmina fikk for ovrig Ilillevig sorn morgengave av sin mann ved denne anledningen. Det er mulig at okonomien var viktigere enn romantikken i denne familien ! Morgengaven ble for ovrig byttet i Egeneslokke Litra D - kalt Rosenberg - en eiendom sorn ble ansett for i vsre mer attraktiv enn Hillevig av begge ektefellene, men det er en annen historie.
I 1789 fikk den dimitterte batterikapteinen og bergenseren Peder Klow overta Bispeladegirden. Svaret pi hvorfor en avgitt offiser fra Bergen plutselig dukker opp som eier av en storgird ved Stavanger, IB i Klows mor, Anna Helene Valentinsen som var datter av kammerriden, Peder Valentinsen. Via kusinen, Anna Wilhelmine Nyrop kom altsi Peder Klow i besittelse av morfarens storgird.
Pecler Klow begynte tidlig i tjene penger pi i selge deler av BispeladegBrden. Det begynte i 1799 med at den innflyttede holsteineren Friderich Petersen fikk kjepe en del av Hillevig med rett ti1 i nytte de tre vannkvernene som 18 ved SallerBen som rant ned mot Hillevigen fra Mosvatnet. Petersen betalte 140 riksdaler for eiendommen mot at Peder Klow og framtidige eiere av Bispeladegirden skulle fi kornet sitt gratis malt i Hillevig. I 1799 satte Petersen opp en vindmelle i Hillevig der bendene i Stavanger og omegn kunne fi malt kornet sitt .
I 1802 solgte Peder Klow den nordre delen av Hillevag ti1 Michael Saxe som investerte oppsparte midler fra sin tjenestetid som skipper pi hollandske skuter, i fast eiendom. I Hillevig hadde han tenkt a drive med jordbruksvirksomhet pi sine gamle dager, men slik skulle det ikke gi. Kort tid etter kjepet av eiendommen, ble Saxe alvorlig syk. Han var ugift og barnles og testamenterte derfor Hillevigseiendommen ti1 sin sesterdatter, Anna Catharina Dahl. I skjetepapirene stod det at bare folk fra girdene Ladegird og Hetland hadde lov i bruke bit og fiske i HillevBgsvatnet, slik det hadde v~rtfra gammelt av. Det var ikke lov for eierne av denne delen av Hillevig i fiske i Stemmen (ved Peder S. Fjetlands bilforretning), men de hadde lov B skjaere torv ved denne stemmen. Derimot hadde de ikke tillatelse i sette garn ved Stremhilet (innseilingen ti1 HillevBgsvatnet) for i stanse "fiskens innlop".
Anna Catharina Dahl var gift med den velstiende Stavangerbakeren Jens Saxe Lindahl. Lindahl bygget ni en "lystgird" i Hillevig og gjorde eiendommen om ti1 en fin herregird. Det dukket opp flere slike ved Stavanger etter at Kielland hadclc: visl vci met1 sit1 1,edaal i 1803. I 1723 sikret en av byens rikeste borgere, Herman Hoyer, seg Bispeladegirden som avlsgird - en gird eieren fikk andre ti1 5 drive for seg uten at han bodde der selv. Thomas Stilesen het husmannen som bodde i HillevRg pi denne tiden og forsekte R dyrke opp noe av lyngmarken pi girden.
Herman Heyer kom ti1 Stavanger fra Bergen pi slutten av 1600-tallet. Sammen med broren Cort, ble han snart en av byens fremste forretningsmenn. Da kong Frederik IV ankom byen om kvelden 8. juli 1704, var Herman Heyer Illant borgerne som vnsket kongen velkommen. Heyer tjente penger pi handel og sjefart, og han var blant annet medeier i den forste store skuta som ble bygget i Stavanger, "St. Jergen" - en skute som lR seilklar i 1695 for i drive handel pi nstersjeen, England, Frankrike og Portugal.
Huyer drev ogsR med hummereksport - hummer som hovedsakelig ble fanget ved Kvitsny og solgt ti1 England. I flere Rr var Moyer byens stadskaptein. Han kjempet hardt for at Stavangerborgerne skulle ha monopol pR A drive handel i Stavanger Amt pi bekostning av amtets bender. Sorgrensen for circumferensen (handelsgrensen) for Stavangerborgerne burde gi ved Ana-Sira, mente Heyer som ogsi innehadde det aerefulle vervet B forvalte byens dokumenter.
I 1803 solgte forresten Klow en ny part av eiendommen sin. Denne gang var det slakter Brath Jacobsen Schi~velandfra Hjelmeland som fikk kjvpe husmannsplassen Sandvigen i HillevRg. Dette var den eiendommen haugianerlecleren John Haugvaldstad kjopte i 1834 og som da fikk navnet 1 laugvaltlskdrninne.
I 1809 var Klow blitt lei av R bestyre sitt jordegods. Han beholdt husene sine og fortsatte i bo der, men solgte dette Rret resten av Ladeglrden ti1 lensmann Ivar Oftedahl i Goa skipreide. Oftedahl beholdt garden ti1 1836 da han kjepte seg gird pi Madla og flyttet dit. I mellomtiden hadde han solgt store deler av Ladegirden ti1 Jens Saxe Lindahl (1811) og ti1 Stavanger Kommune i 1834.
1 1839, tre Rr fnr sin ded, solgte Jens Saxe Lindahl Hillevigseiendommen sin ti1 sennen Hans Lindahl for 3000 speciedaler. Markene fra Hillevigsveien og oppover mot dagens Auglend skole ble i mange Rr kalt Lindalshagene. Saxemarken ved SIF-stadion er ogsR et minne etter Jens Saxe Lindahl.
Flans Lindahl hadcle gAtL i l>akerlaere hos faren fra han var 14 Rr gammel. Som voksen skal'fet han seg hus ved 'rorget (Hauge pi Torget). 1,iko vet1 hadtlc han ogsi bakeriet sitt. Lindahl fikk to gater oppkalt etter seg. Like bak Hauge pR Torget gRr en liten gatestubb som heter Lindahlssmauget (ogsR kalt Worsesmauget), og fra Lagirdsveien opp mot Musegaten gir Lindahlsbakken.
Lindahl tilbragte somrene ute i HillevRg slik han var vant med det fra guttedagene. Lindahl bygget en etasje pi hovedbygningen og foretok utvidelser RV fjns, stall og tjencrl)alig. Rtter utvidolsen flyttet Lindahl ut ti1 Hillev5g permanent med sin familie. Grytidlig hver morgen red han innover mot byen og bakeriet pR en av sine hester. Lindahl var ogsR engasjert i politikken, og han var medlem av Stavanger bystyre og siden Hetland kommunestyre. I 1863 solgte Hans Lindahl den delen sorn 15 ser for Hillevigsbekken ti1 Peter Petersen, lederen for handelshuset Kehler.
Veien serover fra Stavanger gikk like ved huset ti1 Lindahl. Pi 1870-tallet ble denne veien flyttct lenger vest (Riksveien) for i gi plass for jcrnhanelinjen. I 1868 kjopte Stavanger Kommune en ny part av Bispeladegirden for a utvicle Lagird kirkegird. Lindahl og kona trivdes ikke lenger si godt i Hillevig, og i 1873 ga han Hillevigseiendommen ti1 sin eneste datter, Anna Cathrine. Selv flyttet Lindahl og kona ti1 byen.
Siden 1863 hadde Anna Cathrine Lindahl vsrt gift rned Thomas S. Falcck, opprinnelig drammenser sorn 6 Ar gammel kom ti1 Stavanger i forbindelse rned at hans far da blt? overtollbetjent i byen.
I sin ungdom hadde Thomas S. Falck arbeidet i firmaet "Jacob Kielland og Sen". Han ble da sendt ti1 England for i fi en skikkelig handelsutdannelse.
I 1862 startet han eget kontor for rederivirksomhet i Kirkegaten 5 i hjembyen. Han inviterte vanlige folk ti1 5 investere sine sparepenger i seilskuter sorn partseiere. Pi denne miten fikk byen og omegnen en rekke smiredere sorn egentlig var hindverkere, handelsmenn eller bender.
Ths. S. Falcks rederi hle snart et av landets sterste, og da dampskipene kom, satset rederiet pi slike biter. Falck drev ogsi med import av salt og kornvarer, sildesalting og utfersel av sild, makrellforretning og utfgrsel av tareaske.
Falck bygget seg byhus i Laugmannsgaten (ni: Norges Bank). Huset rommet bide kontorer og privatbolig. En stall og et flott hageanlegg herte ogsi rned ti1 eiendommen. Netle ved Klubbgaten holdt han ender i en liten dam ved Skolebekken, og rundt i hagen spankulerte ulike hensefugler.
Falck I~levalgt inn bide i bystyre og pi Stortinget, og han satt med en mengde tillitsverv i tillegg ti1 dette. All aktiviteten skaffet ham, etter hvert, hjertetrebbel, og han matte bremse noe pi all virksomheten.
Likevel hadde han energi nok ti1 B gi i gang rned nedriving, ominnredning og nybygging av husene i Hillevig etter at kona hadde fitt overta denne eiendommen etter foreldrene sine. I 1882 utvidet han ti1 og med Hillevigseiendommen ved i kjope en stor del av den gamle Bispeladegarden samt ct tilstotende stykke sorn han kjopte av baker Mathias Gustav Nyman.
Thomas S. Falck dude i Hillevig i 1889. Han og kona hadde to snnner sorn da overtok foreldrenes blomstrende forretning. I irene fra 1894 ti1 1907 var Falck- rederiet Norges storste milt i tonnasje. Firmaet clisponerte over 70 skip pi denne tiden.
Hillevigsgirden ble forpaktet bort fra 1893 ti1 1905. Dette Bret solgte Anna det meste av eiendommen samt husene ti1 sennen Christian Fredrik. Selv flyttet hun inn i et hus i Kongsgaten (seinere Park-kafeen). Christian Fredrik solgte Hillevigseiendommen sin ti1 Norges Statsbaner i 1923. Pi dette tidspunktet hadde boligbyggingen startet i skrsningen opp mot Vilandshaugen. I 1944 ble husene ti1 familiene Lindahl og Falck revet for gi plass ti1 utvidelse av jernbanelinjen og ti1 fundamentering under Stremsbroen.
A falge eierne av Bispeladegirden, eller i hvert fall deler av denne store eiendommen, ble dermed en laererik reise gjennom noen av byens fremste familier i ulike perioder av byens nieringslivshistorie.
Gardene i 'omradet sor for Stavanger pb 1100:tallet. Auglend garden ble sannsynligvis skilt ut fra ulland- haug eller JBtta ornkring 400. Bispeladegbrd ble skilt ut fra Eikanes pa slutten av 1100-eller begynnelsen av 1200-tallet, etter opprettelsen av Stavanger bispe- dsmme. Dette kartet viser hvordan gdrdene ved Stavanger ble delt opp mellom 1200 og 1800. Stavangerbispen fikk Eikanesgdrden omkring 1200. 1 1320 delte kongen Eikanesgdrden. Eikanes 0st ble gitt som underhold for prestene (kannikene) ved Domkirken. Eikanes vest ble siden ti1 Eiganes og ble gitt ti1 Stavanger by som ekserserplass i 1607. Nedre- og Ovre Tjensvoll ble skilt ut fra Ullanhaug-garden pd 1500-tallet (etter reformasjonen). Omkring 1800 ble Bispeladegdrden delt da eierne av Kbhlereien- dommen fikk skilt ut Hillevdg-garden slik at den delte bispens gamle gdrd i to. Omkring 1800 ble ogsd Kristianslyst- og Mariero-gdrdene skilt u: fra Auglend. Siden denne tid er gdrdene blitt delt opp i mangfoldige bruk, men flere gdrder er ikke kommet ti1 scr for Stavanger sentrum. PEDER KLOWS NERMESTE FORFEDRE
S0P.m ,I-rn KLCW skriver i Berg- en.
PFDER UlLVl fcdt i Bergen ( 1764-1834) militxkaptein Plyttet ti1 Stavanger 1790. Gift ned: Maren de Rytter, dtr av branninsp. oc postnester Jamt de Rytter ( 1743-1807) cg Mrie Hiorth (1742-1829). Peder Klow ble veier cg mdler Stavanger. ma 1807 mr han
Han arvet Bispe l&eg&rd fra rrorens fanilie cq Bergene i Stavanger gjen- nm kona.
130000 rdl da hun dcdel i
i I PEDER VALENTIN ROSENKILDES NERMESTE FORFEDRE
manedsliete-
(hennes soster Christina var
AoELVCIA MRRIA nn, PEDEFSWlTER i THOMAS S. FALCKS NERMESTE FORFEDRE ANNA CATHARINE LINDALLS NKRMESTE FORFEDRE Huset i front av denne tegningen ld der hvor Norges Banks store bygg i glass og betong befinner seg i dag. Dette stilige murhuset tilhorte Thomas S. Falck. Hoyhuset ti1 venstre het opprinnelig Laug- mannsgarden for det ble Domus og siden gikk inn i forretningskompleks- et Arkaden. Ti1 venstre ligger Henrik Ovregaards hus. Det huset til- horte tidligerefogden Soren Daniel Schiotz som var leder for byens Brodremenighet. Denne menigheten holdt sine moter i dette huset far denbygde eget motelokale i Asylgaten 7. Ogse Ynglingen holdt ti1 i dette huset for Hetlandsbanken og SR-bank overtok denne sentrale eiendommen.
Gunnar A. Skadberg Geir Hetland :
BYSEGLET MED VINRANKEN
Gjennom heymiddelalderen hadde Stavanger Domkapitel et segl (signet) som viser en kirkebygning rned Qpne nisjer, veggflater. 0verst i klokketirnet troner en Kristus - skikkelse. I midten sitter en biskop ifert den karakteristiske mitra og bispestav, leftet hand viser en biskophilsen. Til venstre og heyre er biskopen flankert av 4 korsbredre eller kanniker. Dette seglet brukte Stavanger Domkapitel i kirkebyen Stavanger godt og vel gjennom en 200 irs periode. Det var pi sett og vis det samlende symbolet for den katolske kirken og dermed ogsQ for byen. Stavanger var en liten by og livet dreiet seg om det timelige og Qndelige innenfor kirkens velde i sserlig grad.
Reformasjonen skapte etterhvert en merkbar omveltning. Kongemakten overtok en del av kirkens jordiske gods, og kronen ble rikere. Nir tidene forandrer seg vil ofte symbolenes verden ogsQ felge rned i kjelvannet. Dette gjaldt ogsi byseglet ti1 Stavanger Domkapitel. Det viste ikke direkte lutter luthersk trosoppfatning rned en "he1gen"-skare i motivet. Da reformasjonen virkelig ble iverksatt i Stavanger forsekte man med et nytt symbol for byen.
I 1591 var den dansk - norske tronfelger, kong Christian IV 14 ir. En heller ung alder for en konge, men i realiteten styrte da en formynderregjering p5 hans vegne. Dette iret reiste en delegasjon fra Stavanger ti1 Oslo. Det var borgermester Christen Nilsson, ridmann Christen Trane, ridmann Eiler Speckmand, borger Egbert Jesperssen og borger Willum Jonssen. Med seg hadde disse mennene et hyllingsbrev fra Stavanger. Et seglavtrykk prydet brevet. Delegasjonen deltok pi kongehyllings - riksdagen av Christian IV som fant sted i Oslo 13. april Qret 1591. Selvseglet ble etter det man kjenner til, benyttet for ferste gang ved denne anledningen. Det blir vel Q spekulere i hva kong Christian IV selv mente om selvseglet. Men byens egne borgere mi sikkert ha likt det godt - og 12 personer hadde skrevet under pQ vegne av seg selv og Stavanger. I selvseglets rand var felgende inskripsjoner : "SIGILLVM CIVITAT STAVANG" (Stavanger-borgernes segl).
Sporsmilet om hvem som har laget selvseglet, som i nevnte sammenheng blir det nye symbolet for Stavanger, kan ikke besvares med lW/os sikkerhet. Det kan kanskje vsere mulig at en eller annen av medunderskriverne har hatt i finger rned i utferelsen av selvseglet. Hans Johansen var eksempelvis byfogd og gullsmed. Christen Trane skal ha vsert 01- og vinhandler i tillegg ti1 ridmanns- funksjon. Kombinasjonen gullsmed og vinhandler kan virke n~rliggenderned tanke pi selve motivet i dette selvseglet.
Gitefullt har motivet i byseglet v~rt.Bevisstheten om hva motivet i selvo symbolet skal forestillc. De fleste kunstnere har en egen ide og oppfatning av hva kunstverket deres skal vsre. Derfor kan det synes merkelig at motivet i selve 1)gseglet var si uforklarig i lang ettertid. Om samtiden forstod motivet i byseglet, dn har bevisstheten og forklaringen latt seg viske ut rned tiden. Kong Christian IV besekte faktisk Stavanger 14 julidager Bret 1607. Da ble herredagen lagt ti1 byen. Det viktigste resultatet av herredagen i Stavanger med kongens nservaer, var at Stavanger fikk sin "circumferens" pi 3 mil. All handel ble forbeholdt byborgerne innenfor omrBdet.
1 1641 grunnla den aktive kong Christian 1V kjepstaden Kristiansand. Nettopp Kristi;~nsandble den byen som etterhvert overtok de byprivilegene sorn Stavanger hadde hatt. 1671 flyttet stiftamtmannen og lagdomstolen ti1 Kristiansand. 1682 ble bispesetet flyttet ti1 den nye byen pil Serlandet (for B ikke ble gjenopprettet fer 1925). Stavanger nedlegges sorn by i 1684, men ble pil ny kjepstad etter 6 ilr, i 1690.
I nevnte nedgangstider ble byens selvsegl og protokoller levert pi Kongsgird - eller amtshuset sorn ble den nye betegnelsen. Selve bysymbolet fikk skjebne som glemt og gjemt. Byseglet ble trolig sporadisk benyttet framover i tid ogsil. Men den bevissthet sorn kanskje 18 i de byborgerne som tok selvseglet i bruk, om syrnbolverdi og motivoppfattelse, ser altsi ut ti1 i ha svunnet hen. Vi kan undre oss litt over om det var mangel pi interesse som gjorde at byens borgere ikke lot ti1 A bry seg i saerlig grad om byseglet og hva det skulle vise.
Selve utferelsen av selvseglet ti1 Stavanger er nok ikke si sirlig utfert at man ikke kunne komme i tvil om hva motivet skulle gjengi. Amtmannen Bendix Christian de Fine skrev i 1745 om byens ridstue : " - og er Byens gamle Vaaben een Linde - Stub, hvor af opspirer 3de smaae Spiirer med blader paa ;I9
Nesten et par Arhundrer senere, i 1913, antar ferstearkivar Brinchmann ved Riksarkivet at motivet i byseglet kunne vsere bjork. Thor Kielland fremsetter tanken om at tresorten motivet viser er eik. Dette gjer han i en artikkel i "Vestlandet" i 1913. Bide Brinchmann og Kielland kaller utvekstene fra de 2 bladene pB den avkvistede trestammen for "rakler". Nei, det var ingen rakler. Disse korketrekkeraktige utvekstene, spiraltrider, forklarte professor Oluf Kolsrud sorn slyngtrider pi vinranken, heraldisk stilisert.
Inntil dette skjedde, hadde mange uttalt seg, ofte i sterke, felelesladde ordelag. Meningene om det gamle byseglet var mange. Enkelte syntes kanskje at det var vondt il forsone seg med at den sikalte "Avholdsbyen" Stavanger hadde motiv fra vinens verden, vinranken. Det skal heller ikke stikkes under en stol at avholdsbevegelsen har stitt sterkt i Stavanger. Ved avdukningen av Asbjern Kloster - statuen i 1912 var det samlet en anseelig menneskemengde for i overvwe denne begivenhet. Hele 10 000 mennesker mette fram 1. desember dette Bret. Det forteller nok en god del om en stor interesse for selve avholdssaken sorn det gjer for selve skuptur-avdukningen. Mange skulpterer i vilre dager ville nok godt likt at mann gikk av huse, slik sorn da.
Motivet i byseglet viste altsi en avhugget og avkvistet vinranke med tre oppstiende blader og slyngttrider - men, uten druer! Et botanisk motiv. I seg selv egentlig ingen sjeldenhet. Norge har pro tempore 34 kommunevipen og 2 fylkeskommunevipen med botanisk motiv. Likevel utgjsr det gamle byseglet ti1 Stavanger et eksotisk innslag i den botaniske verden. Nemlig fordi at de fleste andre kommunevipenmotiv lar seg forklare og gjenfinne i den lokale flora. Det 1)lir v;~nskt!ligero met1 Stavangers vinranke. Selv om denne, en av verdens viktigste kulturplanter, nok forekommer i enkelte drivhus i kolonihagene og ellers, utgjer den ikke en vingird. Norge er ikke et vinland. Geografisk breddegrad tilsier at vinranken ikke trives her, for langt mot nord, med for kald gjennomsnittlig vintertemperatur. Den ferste lutherske biskop i Bergen, mester Geble Pedersson (1537 - 1557), "havde og en stor lyst ti1 et vintrae, som han havde, og endog vindruerne kunde ikke modnes her for den stakkede sommers skyld, da tog han dog de umodne vindruer og hang dennem over sit bord, og lod fremmede folk se, at vindruerne kunde ogsaa vokse i Norrige". Kunne dette ha foregitt i Bergen, si i hvert fall ogsi i Stavanger.
Symbolikken i motivet vinranken, kan kanskje henferes ti1 evangeliet etter Johannes kapittel 15, versene 1 ti1 og med 8. I dette avsnitt blir det fortalt om Kristus sorn det sanne vintre. Unyttige greiner skjsres bort, slik at det kan bli mer frukt. Kan dette ogsi vsre symbolsk for byen ? Frukten, druene er ipenbart borte. At selve vinranken er avhugget, gjer at den smitt om senn vil visne hen, nir den ikke er rotfestet. De tre bladene er gjengitt forbausende friske og oppreiste. De to slyngtridene er rede ti1 i kveile seg rundt det sorn de mitte strekke seg etter, vekstmulighetene. Men det hele svever liksom i lase luften, uten bakkekontakt, et uoppnielig luftslott, et stort slag i lose luften. Tallet 3, de oppstiende bladene, kunne kanskje vsre et uttrykk for treenigheten. Bladene er omtrent likeverdige i storrelse pi bladform og stilkhoyde.
Vinranken er en betydelig botanisk vekst pi verdensbasis. Vitis vinifera pi latin, finnes med mellom 400 og 500 druesorter. Vindruene er viktige for vinproduksjonen. Det er umulig i konstatere hvilken druesort sorn er gjenngitt i bysegl - motivet. Dionysos var den greske vingud, mens Bacchus hadde denne funksjonen i den romerske antikke gudeverdenen. De sorn sB pi at byseglet rent symbolsk var en antikk tanke, sorn ga uttrykk for fest, drikk og ville, lesslupne, umoralske orgier, hadde avgjort sine betenkeligheter med det.
Et seglavtrykk gir garantert ikke flere farger. Nir ni motivet i det gamle byseglet var fastsatt, skulle byvipenet fi tinktur. I heraldikken skiller man mellom metall og farger. Metallene gull (gul farge) og salv (hvit). Fargene red, grenn, bli, svart. I Stavanger ble tinkturen ti1 det "nye" byvipenet : gull og bli. Det var riksarkivar Hallvard Traetteberg sorn stod for uttegningen fra bysegl- motivet ti1 ferdig byvipen-utkast. Ogsi metall og farge kan ha symbolsk betydning. Gull betyr rikdom. Selv om byen har hatt vekslende tider og fattigdom, er gull aktuelt den dag i dag. Svart gull har unektelig brakt Stavanger rikdom, velstand, utvikling. Gull er edelt og evig, og byen bsrer et snev av disse kvaliteter ? Fargen bl& kan henspeile pi himmel og hav. Begge disse elementene har betydd mye for etablering og videreutvikling av Stavanger sorn by. Dessuten speiles de i hverandre, de stir sammen og er sterke. Vinranken er plassert midt i mellom "himmelhavet". Tinkturen ti1 Stavangers byvipen ble ogsA valgt ut i fra Stavanger Borgervebnings fane som nettopp hadde fargene gul og bli.
Dcn 27. april 1939 fakter Stavanger hystyre vedtak om byens vipen : "Byens vApen blir: PA BLA BUNN EN LIGGENDE AVKVISTET GULL VINRANKE MED BLAD OG SLYNGT~DER."Men, et bystyrevedtak er ikke ene og alene nok nir et byvipen skal offisielt bli godkjent. Ved kongelig resolusjon av 4. august 1939 ble det bestemt at Stavangers bystyres vedtak av 27. april 1939 om vipen for Stavanger by godkjennes.
Dermed etter godt og vel 346 ir etter kongehyllingen i Oslo, kunne Stavanger endelig fi sitt byvipen, og Arhundrers glemsel kunne ta nye former i en mer symbolsk verden og bevissthet. For Stavanger har en av verdens viktigste kulturvekster i sitt byvipen.
-QL, Q L, 3c 3: e "2 ." ." 5
U 2 L,; vl Qa '" '" 2 3 ~~3 =-. > Q -4 z ak 3 Q vl 2%~g) r:" .b_OGUbo4" 2 bo
Kilder : de Fine, Bendix Christian : "Stavanger Amptes Udferlige Beskrivelse" Ursin, Johnny : "Kristne syrnboler" Neubecker, Ottfried : "Heraldik. Kilder. Brug. Betydning" "Sak nr. 71. Stavanger bys vipen, segl og flagg." Stavanger formannskap 1939 "Sak nr. 136. Justisdepartementets godkjennelse av Stavanger bys vApen.I1 Stavanger formannskap 1939 Albrektsen, Lau / Lexow, Jan Hendrich / Wold Johnsen, Bodil / Tveit, Terje : "Skulptur i Stavanger" Bjorn Aarre : Norsk politikk i Arene 1448 - 1454.
Den slkalte Kalmarunionen ble stiftet under eiendommelige forhold. Men, det var en union som var nedvendig for l skape et forsvar mot det ekende hansavelde. Norden hadde i lang tid fort en utmattende kamp mot Nord-Tyskland, som ti1 tross for et svakt keiserdomrne, hadde vist seg som en meget farlig fiende. Dette skyldtes de tyske handelsrepublikker som med sin tilgang pi varer som hele Norden hadde behov for, hadde skapt en ufattelig rikdom. En rikdom som ble brukt hensynslost ti1 i vinne enda sterre markeder og som gjorde de enkelte land mer eller mindre helt avhengige av hanseatene. Den enighet som ble oppnldd i Kalmar skyldtes alene dronning Margaretas evne ti1 l samle de tre rikers krefter mot utlendingene. Hva hennes egentlige mi1 var, kan nok diskuteres, men man kan ikke legge skjul pl at malet kunne vEre et samlet Norden med dronning Margareta og hennes hus som den herskende slekt. Utvilsomt ble hennes posisjon betydelig styrket etter unionen og hun ogsl blir unionsdronning. Hun regjerte med stor styrke og forte en ekteskapsplitikk som samlet de mektigste slektene i de tre land. Pi denne miten ble unionen mer og mer en helstat. Dette forholdet fortsatte og ble styrket av hennes etterfelger, Erik av Pommern. Dronning Margareta var dansk og Danmark ble unionens hovedland.
Verken Sverige eller Norge hadde i denne tid noe eget suverent riksrid eller riksforstander ti1 l styre. Og begge godtok i lang tid at deres interesser ble tilsidesatt og at deres krefter ti1 stadighet ble anvendt i kong Erik av Pommerns seige, men fryktlese krig mot de holstenske grever og deres forbundsfeller, hanseatene. Men for eller siden mltte det komme reaksjoner, og det forste opprer kom i Sverige - og kort tid etter i Norge. Det endte med at kong Erik ga opp sine riker og hans etterfolger ble hertug Christoffer av Bayern. Det nye kongedomme ble helt annerledes enn det som dronning Margareta hadde grunnlagt og som kong Erik hadde odelagt. Aristokratiet korn ni igjen ti1 krefter. Adelen hadde nok vwrt mer i mot kong Erik enn det som var kommet ti1 syne. Kong Erik hadde invitert pommeranere og andre tyske tyske adelsmenn ti1 de nordiske rikene ti1 gunstige posisjoner. Dette unnlot kong Christoffer ti1 adelens glede. Videre hadde kong Erik uten samrld rned riksridet, foretatt mange og lrelange reiser i utlandet. Dette mi utvilsomt ha irritert adelen, da kong Eriks etterfolger, kong Christoffer, et ir for sin dod ble nektet A besoke sine overpfalziske arveland, av det danske riksrid. Kong Christoffer ble ikke som sin morbror kronet som alle tre rikers konge. Han var heller ikke med pi fellesmotene av de rikers riksrgd.
I Norge var han kun en gang og det var da han mltte la seg krone i Oslo i 1442, og mellom hans hoffsinder (adelsmann som tjente ved hoffet), var det kun en nordmann (Gaute Nilsson Kane). Christoffer av Bayern poserer i midten, ifort sitt rode "moteriktige" kostyme med lange snabelsko og broderte snorelisser. Han skal imidlertid innremmes en god handling i Norge. Det var da han avgjorde et viktig norsk anliggende pi egenhAnd i 1447, og meddelte Rostock de vidstrakte og urimelige handelsrettigheter som hadde vzrt pAlagt Oslo og Tonsberg og ga derved anledning ti1 stridigheter i to mannsaldre. Det md ogsd tilstAes kong Christoffers rere at Norge som selvstendig rike ble et ganske annet og storre enn det hadde vaert under kong Erik. Mens kong Erik hadde gitt len og viktige embeder ti1 utlendinger, si gav kong Christoffer de samme ti1 nordmenn og utenlandske aldesmenn som var inngiftet i norske slekter. Ifolge titlens oppfatning var disse adelsmenn A betrakte som norske.
Det norske riksrid forsokte A sette grenser for hanseatenes fordringer i Rergen, men de hanseatiske kjopmenn hadde alikevel klart A fR bekreftet sine privilegier av 1445.
Kong Chistoffers regjering ble ikke langvarig, han dode allerede 6. januar 1448. Hans korte ekteskap med Dorothea, en datter av den brandenburgske markereve Hans. var barnlost. ~tter-kong~hristoffers dod var det mange svenske adelsmenn som ansket A benytte tronledigheten ti1 A skille seg fra Danmark og fA en innfodt pA tronen. Det var flere svensker som kunne tenke seg A bli konge og den som klarest skilte seg ut ti1 verdigheten, var riksmarsk Karl Knutsson (Bonde) , som tidligere hadde vaert svensk riksforstander. Kong Christoffer hadde gitt ham hele Finland i len, som han styrte som en fyrste fra Viborg. Karl Knutsdson ble valgt ti1 svensk konge i Stockholm den 20. juni 1448. Den 28. juni samme Ar ble han hyllet pA Mora - Eng og dagen etter hle han kronet i Uppsala.
Det danske riksrAd hadde kort etter Christoffers dad henvendt seg ti1 det svenske og norske riksrid med oppfordring ti1 et mote ved en felles herredag i Halmstad for A velge konge. Dette forslaget falt imidlertid ikke godt ut.
1 Danmark hadde en mann av slekten Gyldenstjerne store ambisjoner om R bli dansk konge og gifte seg med enkedronningen. Men disse planer ble totalt mislykket.
Det ledende parti i Danmark hadde satt sine oyne pA en nab0 i syd, nemlig Grev Adolf VIII, greve av Holsten og hertug i Slesvig. Grev Adolf var Danmarks gamle fiende og det kan synes underlig at man tilbod ham rikets trone. Men hovedhensikten var A vinne tilbake hertugdemmet Slesvig. Grev Adolf hadde etter en hard ungdom full av uro og harde pravelser Iaert seg A sette pris pA freden og onsket ikke A ekspandere sine landomrkder utover det han allerede hadde. Men i en alder av 47. ir og dertil barnles mente han at andre kandidater burde gi foran ham. Han hadde imidlertid tre unge sastersonner som burde vwre aktuelle for oppgaven. De bodde i grevskapene Oldenburg og Delmenhorst og bar navnene Christian (eller Christiern, som man dcn gang I~ruktr),Morilz og Gerhard. Deres far dodc i 1.140 og var dcn avdode greve Diderik.
Slektstavle nr. 8.
Ingeborg Alvsdatter Bolt, gift med Hakon Ogmundsson Bolt. Se tavle nr. 4.
Gudrun,gift l. med Erlend Eindridesson av Losna. Gift 2. med Jon Svalesson Smsr...... 1. Ingegerd Erlendsdatter 1. Sigrid Erlendsdatter av av Losna,gift med Arald Losna:gift med Bo Kane. Flemming til Boller.
Margrete, gift med Holger Rosenkrantz til ...... Otte Holgersson Rosenkrantz Stor etterslekt.
St. Hans - festen var en av de festdager almuen slo seg 10% med sang, danseleker, mat og drikke og avbrenning av bål og tjæretonner. Olaus Magnus er opphavsmann til disse streker også. STYRET
Leder : Bjørn Aarre
Nestleder : Erling K. Sømme
Sekretær : Aud - Unni Finnebråten
Kasserer-: John Olsen
Styremedlem /leder av arrangementskomiteen : Petter Løhre
Styremedlem /redaktør av "Stavangeren": Geir Hetland
Varastyremedlem : Lars Vaage
Varastyremedlem : Brit Nessa
ADRESSE:
Byhis torisk Forening Sta vanger Postboks 351, 4001 STAVANGER
Henvendelser, innlegg til "Stavangeren" bes merket "Stavangeren"
TRYKK l8 STAVAWER AS TLF. 51 se 58 m
.*-