Program Vefsn SV 2019-2023

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Program Vefsn SV 2019-2023 Program Vefsn SV 2019-2023 sv.no For de mange – ikke for de få Noe av det vakreste med Norge er fjorder Oppgaver som omsorg, helse og utdan- og fjell. Enda vakrere er det at vi som folk ning løses best i fellesskap og skal ikke har skapt små forskjeller og sterke felles- være varer på et marked. Sammen kan skap. Landet ble bygd med en tanke om vi stå opp for hverandre på en måte vi frihet og likhet. Arbeidsfolk tok makt over ikke kan hver for oss. Fellesskap gir frihet. eget liv for å få en større del av verdiene. Fellesskapet tar vare på oss, derfor må vi Program Vefsn SV 2019-2023 Velferdsstaten ble kjempet fram for å sikre ta vare på fellesskapet, og på menneske- helse, kunnskap og trygghet for alle. De ne som hver eneste dag jobber for det. INNHOLD viktigste ressursene skulle kontrolleres av Ungene i barnehagen må ha nok voksne. fellesskapet, slik at fisk, skog, vannkraft Elevene på skolen må ha kvalifiserte Innledning s. 3 og olje kunne bidra til arbeid og velstand i lærere som har tid til hver enkelt. Eldre på hele landet. En politikk for de mange. sykehjemmet må få god omsorg og pleie. Miljø s. 4 Vi får bedre offentlige tjenester når vi lyt- Nå er det beste med Norge truet. Arbeids- ter til de ansatte, sikrer høy nok grunnbe- Oppvekst s. 7 livet blir mer utrygt, og skattekutt til de manning, kompetanse og sørger for faste rikeste hindrer satsing på velferd og skole. og hele stillinger. Likestilling og inkludering s. 8 Private selskap sikrer seg lønnsomme offentlige oppgaver og velferdskroner, på Vi skal sikre rene fjorder og hav. Plast skal Helse og omsorg s. 9 bekostning av fellesskapet. Barnehager ikke ende i naturen og havet. Vi må føre og jernbane kommersialiseres og fiske- en politikk som kutter utslipp, som brem- Kultur s. 10 kvoter gjøres til handelsvare. Inntekter og ser de farlige klimaendringene og tar vare ressurser samles på færre hender enn før. på kloden. Ren luft, rent vann og grønne Idrett og folkehelse s. 13 Ulikhet i makt og rikdom øker. Høyresiden arbeidsplasser for de mange, er viktigere fører en politikk for de få. enn kortsiktig profitt for de få. Klima- Næringsutvikling og samferdsel s. 14 endringene er et globalt problem som kun Økende forskjeller i makt og rikdom, svek- kan løses lokalt, ved at alle gjør det de kan ker tilliten mellom folk. Tilliten trues også i sitt nærmiljø, da må også vi i Vefsn ta vår av krefter som tjener på mistenkeliggjø- del av ansvaret. ring og fremmedfrykt. Vefsn SV vil ha en politikk som bygger på små forskjeller, og Det er tid for små forskjeller og sterke som møter splittelse med sterke felleskap. fellesskap. Tid for ren natur og en grønne- « Det er tid for små forskjeller og sterke fellesskap. Sterke fellesskap gir mennesker mulighe- re framtid. Det er tid for forandring. Det Tid for ren natur og en grønnere framtid. ter, uavhengig av hvilken bakgrunn vi har. er tid for en politikk for de mange, ikke for Små forskjeller gir økt tillit og større for- de få. Det er tid for forandring. ståelse mellom folk. Vefsn SV vil arbeide Det er tid for en politikk for de mange, for et Vefsn for de mange – ikke for de få. ikke for de få.» 2 3 Miljø Vefsn SV vil bidra til at kommende genera- Vefsn SV vil utvikle sentrum på en måte sjon overtar kloden i bedre stand enn den som ivaretar miljøet. er nå. All framtidig vekst og byutvikling må skje på en måte som ivaretar hensynet Vi vil gjøre Sjøgata til gå- og sykkelgate, til naturen og miljøet. Vi ønsker å fremme med unntak for beboere og vareleveran- gjenbruk og måtehold framfor økt forbruk. ser. Dette vil bidra til å bevare folkelivet på Det er et stort mulighetsrom for energi- en god måte. økonomiserende tiltak, f.eks i kommunale bygg, og gjøre endringer som reduserer Vefsn SV ønsker et bilfritt sentrum, der utslipp ved blant annet å bruke LED-lys, parkering i bygatene reserveres funk- redusere matkasting og kjøpe inn eller sjonshemmede. Vi vil prioritere gående lease EL-biler. og syklende, og bidra til at det bygges flere gang- og sykkelveier. Det vil redusere Vefsn SV vil i kommende periode være utslipp og bidra til et sunnere liv. pådriver for å etablere forsøksordninger med solceller som alternativ strømkilde, Vefsn SV vil arbeide for å få etablert ei f.eks på kommunale bygg. prøveordning med bysykler på flere strate- giske steder Vefsn SV vil være en pådriver for gode retur- og panteordninger på miljøfarlig Vefsn SV vil jobbe for at kommunen vår avfall. blir en plastfri kommune. All unødvendig plast skal fjernes. Plast i fjorden, havet og Vefsn SV vil at det skal være gratis å levere naturen er noe vi vil bekjempe. Et ledd avfall man plukker med seg fra turer. i dette arbeidet er å påvirke kommunen til å sette ut flere avfallsbeholdere på lyktestolper. «Vefsn SV vil bidra til at kommende generasjon overtar kloden i bedre stand enn den er nå. » 4 5 Oppvekst Vefsn skal være en god kommune å vokse Barn skal også komme seg trygt til skolen, opp i. Barns hverdag skal være trygg og derfor må kommunen fortsette å lage forutsigbar. SV skal være en garantist for flere gang og sykkelstier. De som benytter full barnehagedekning i Vefsn kommune. seg av skoleskyss skal kunne komme seg Å holde god kvalitet i grunnskolen er både til busstoppet på en trygg måte, og skal en god investering for den enkelte elev kunne vente trygt til bussen kommer. Omfordeling gjennom eiendomsskatt og for samfunnet. Undervisningen må Vi vil ha en by som omfordeler og sørger for Eiendomsskatten skal gjelde både for tilpasses alle elever og alle skal bli sett. SV Svømming er ikke bare bra mosjon, men at folk får like muligheter. I Oslo, der stadig næringseiendom og boligeiendom. Det inn- flere får større og større privat rikdom, blir føres et bunnfradrag på tre millioner kroner. vil motarbeide etablering av kommersielle kan også berge livet til folk. At barn lærer den offentlige velferden og de kommunale I tillegg ønsker vi at prosentsatsen skal økes tjenestene dårligere. Skal vi som bor i Oslo på sikt, slik at de som eier mest kan bidra barnehager. å svømme er viktig for samfunnet, enten ha gode skoler, godt helsevesen, skikkelig mer til fellesskapet kollektivtilbud og idrettsanlegg nær alle, må Inntektene fra eiendomsskatten skal man skal berge seg selv eller andre, derfor fellesskapet ha penger til dette. SV vil derfor brukes til å bekjempe sosiale forskjeller ved innføre kommunal eiendomsskatt. å satse på utdanning og oppvekst. Forebygging av barnefattigdom og ivare- er svømming en viktig del av undervisnin- takelse av barn og unges helsesituasjon gen. SV vil: • Innføre kommunal eiendomsskatt på næringseiendom. er med på å gi gode oppvekstsvilkår og • Innføre kommunal eiendomsskatt på boliger med bunnfradrag på tre millioner kroner. • Søke staten om å få innføre en egen eiendomsskatt for boliger folk ikke bor i selv, slik at det blir like muligheter for deltakelse i samfunnet Læreren er viktig. Vi må alltid sørge for mindre lønnsomt å spekulere i bolig. Denne skatten må settes vesentlig høyere enn skatten på primærbolig. senere i livet. at det er nok lærere og at det ikke blir for mange elever pr lærer. Det må også legges Seksualundervisning er ett høyaktuelt og bedre til rette for ansattes behov for kom- viktig tema. Skolen trenger mer og bedre petanseutvikling. seksualundervisning, og undervisningen bør også omfavne temaer som: likestilling, Skal vi som bor i Oslo ha gode skoler, godt respekt og grensesetting. helsevesen, skikkelig kollektivtilbud og idrettsanlegg nær alle, må fellesskapet ha penger til dette. SV vil derfor innføre kommunal eiendomsskatt. VEFSN SV VIL ARBEIDE FOR ● Økt lærerbemanning i grunnskolen ● Styrke fagkompetansen i barnehagene og SFO ● Innføre gratis barnehage/minimal betaling for lavinntektsfamilier ● Styrking av helsesøstertjenesten og miljøterapi-tjenesten. 6 7 ● Styrke arbeidet mot mobbing i skolen ● Mer seksualundervisning i skolen ● At alle barn skal ha svømmeopplæring ● At alle skoler skal ha godkjent inneklima. ● Økt bevilgning til spesialundervisning ● Tilby heltidsstillinger for barne- og ungdomsarbeidere ● En god kantine med gratis og sunn mat i ungdomskolen ● At alle barn og unge har en trygg vei til skolen eller til bussen ● Motarbeide kommersialisering av barnehagene 6 7 Likestilling og inkludering Helse og omsorg Vefsn skal være en kommune for de Vefsn er en internasjonal kommune, med En trygg og likeverdig hele- og omsorgs- Vefsn SV vil redusere bruken av midler- mange, ikke for de få. Vefsn SV vil at alle innbyggere fra mange ulike land og kultu- politikk er en av de viktigste bærebjelkene tidige stillinger og vikarer til et minimum, som bor i Vefsn skal føle seg hjemme og rer. Dette gjør lokalsamfunnet vårt til et i vår kommune. Den befolkningsmessige og i stedet øke den faste grunnbemannin- ha like muligheter til å bygge seg gode liv i spennende sted å bo. Det er viktig å bygge utviklingen vil i årene som kommer, utløse ga, både i hjemmetjenesten og i syke- lokalsamfunnet. et inkluderende fellesskap i lokalsamfun- en betydelig større ressursbruk enn i dag. hjemmene. Arbeidstidsordningene skal net vårt, slik at alle som bor her føler at Den framtida skal Vefsn SV være med å sikre arbeidstakernes liv og helse på en Likelønn og retten til faste heltidsstillinger de hører til. Når fellesskapet er stort og sikre. slik måte at fraværet reduseres. er avgjørende for kvinners mulighet til å romslig, gir det gode vekstvilkår for neste ta frie valg, være økonomisk uavhengig og generasjon Vefsninger. Den felles iden- Mennesker med ulike omsorgsbehov skal Vefsn SV vil jobbe for å fjerne all bruk av å kunne forsørge seg selv.
Recommended publications
  • Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark
    LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep.
    [Show full text]
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]
    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen
    [Show full text]
  • Of Part I of Protocol 3 to the Agreement Between the EFTA
    8.7.2010 EN Official Journal of the European Union C 184/5 NOTICES CONCERNING THE EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Invitation to submit comments pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice on State aid with regard to the financing of the fitness centre at Kippermoen Leisure Centre (2010/C 184/05) By means of Decision No 537/09/COL of 16 December 2009, reproduced in the authentic language on the pages following this summary, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice. The Norwegian authorities have been informed by means of a copy of the decision. The EFTA Surveillance Authority hereby gives the EFTA States, EU Member States and interested parties notice to submit their comments on the measure in question within one month from the publication of this notice to: EFTA Surveillance Authority Registry Rue Belliard 35 1040 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË The comments will be communicated to the Norwegian authorities. Confidential treatment of the identity of the interested party submitting the comments may be requested in writing, stating the reasons for the request. SUMMARY On 27 January 2009, the Norwegian authorities notified the financing of the fitness centre at the Kippermoen Leisure Centre (hereinafter referred to as the KLC) as a no-aid measure for legal certainty reasons.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2022-2027) - Høring Og Offentlig Ettersyn
    Vår dato: 01.03.2021 Vår referanse: 21/2905- 4 JournalpostId: 21/22532 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Alstahaug kommune Strandgata 52 8800 SANDNESSJØEN Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2022-2027) - Høring og offentlig ettersyn Gjeldende regional vannforvaltningsplan oppdateres nå for planperioden 2022 - 2027. Planen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge utkast til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. Kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og alle andre med interesse for vannforvaltning inviteres til å bidra med innspill, slik at vi kan få en enda bedre plan for hvordan vi skal oppnå et godt vannmiljø til glede og nytte for hele Nordlandsamfunnet. Frist for å komme med innspill til planforslaget er 31. mai 2021. Høringsdokumentene finner du her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter-vannregion- nordland/planperiode-2022---2027/ Om planforslagene: 1. Forvaltningsplanen (Vårt verdifulle vann): a. Gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. b. Beskriver hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode (2022-2027). c. Redegjør for hovedutfordringer og hvordan vi skal å jobbe med disse. d. Setter miljømål for alle vannforekomster i fylket (elv, innsjø, grunnvann og kystvann). Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. 2. Tiltaksprogrammet: a.
    [Show full text]
  • Overvåkning Av Anadrome Laksefisk I Drevja Nordland
    Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 2 - 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2 Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Trondheim, Februar 2020 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans K. Stenøien (instituttleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Fisketrappa i Drevja. Fotograf: Aslak Darre Sjursen www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-225-8 ISSN 1894-0056 4 Sammendrag Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Fra 14. juni til 13. oktober 2019 ble all fisk som vandret opp i fisketrappa ved Forsmoforsen i Drevja overvåket ved hjelp av video. En videotunnel med innbygget stereokamera og lys ble installert i fisketrappa.
    [Show full text]
  • Tomteutredning Nytt Sykehus I Sandnessjøen Og Omegn
    Styresak 55-2021, vedlegg 5 Nye Helgelandssykehuset - Tomteutredning nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn Behandling av innspill 14. juni 2021 Innholdsfortegnelse Innledning .................................................................................................................................... 4 Sammendrag ................................................................................................................................ 4 Innspill fra innspillsparter ............................................................................................................. 9 Statlige sektor-/fagmyndigheter ................................................................................................... 9 1 Statens vegvesen (SVV) ........................................................................................................................ 9 2 Avinor (Stokka flyplass) ........................................................................................................................ 9 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .................................................................... 9 4 Luftambulansetjenesten HF ................................................................................................................. 9 5 Statsforvalter i Nordland.......................................................................................................... 10 6 Nordland fylkeskommune (NFK)............................................................................................... 10
    [Show full text]
  • Uttalelse Søknad Småkraftverk I Skjerva Og Reinfjellelva I Vefsn Kommune
    Mo i Rana, 31.03.2016 Naturvernforbundet i Nordland v/ leder Tage Vedal Nordmarksvegen 4 8642 Finneidfjord Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Uttalelse søknad småkraftverk i Skjerva og Reinfjellelva i Vefsn kommune Skjerva og Reinfjellelva er et av 12 prosjekter der det er søkt om konsesjon til bygging av småkraftverk. Disse inkluderer ulike vassdrag i kommunene Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Brønnøy og Vefsn. Søknadene for «Småkraftpakke Helgeland» ble levert NVE og ligger nå på høring med frist 1.4.2016. Skjerva og Reinfjellelva ligger sør-øst for Mosjøen mellom skogsåser og bratte lier. Naturtypen elveløp er nasjonalt rødlistet i kat NT. Flyfoto viser at det planlagte inngrepet vil påvirke og helt endre opplevelsesverdi, naturmiljø og naturtype I de trange elvedalene Skjerva og Reinfjellelva renner i før samløpet. Spesielt stor konsekvens vil det bli for Skjerva, som er et viktig fuktighetsbringende landskapselement på østsida av Klubban/Tverråsen. Søker er Blåfall AS, mens oppdragsgiver til Rådgivende biologer AS er Clemens Kraft AS. Hvem skal man forholde seg til? Terrestrisk miljø Det er registrert hele ni naturtyper i influensområdet, deriblant to bekkekløfter og fem fossesprøytsoner, der fem lokaliteter har B-verdi og resten C-verdi. Vegetasjonen er rik og samtidig noe kulturpåvirket i form av plukkhogst og beite. To slåttemarker er også registrert. Artsmangfoldet når det gjelder karplanter, moser og lav er stort. Faunaundersøkelser er ikke utført, men Rådgivende biologer antar ut fra eksisterende informasjon at den er representativ for distriktet. Slikt beslutningsgrunnlag skal ikke være basert på antagelser, vi visere lenger ned i uttalelsen at eksisterende tilgjengelig informasjon ikke er et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Helgelandssykehuset 2025
    Sammendrag 01.08.19 Helgelandssykehuset 2025 Foilene finnes også i notatversjon Helgelandssykehuset 2025 – Sammendrag 01.08.19 1 «Desentralisere det vi kan, Regionens framtidige lokalsykehus og sentralisere det vi må» «For Helgeland vil det ifølge Bakgrunn: Sykehusstruktur på Helgeland professor i helseøkonomi, Terje Hagen, være mest De eksterne og uavhengige utredningene har konkludert med at Mo i Rana er relevant å opprettholde det beste alternativet på Helgeland for et felles stort akuttsykehus – både i et full akuttberedskap i Rana, og redusere helsefaglig, økonomisk og rekrutteringsperspektiv. den eller ta den helt bort fra Rana (33 % av befolkningen på Helgeland) – sammen med kommuner på de andre Nord-Helgeland (46 %) – har i hele prosessen bedt om en utredning også av sykehusene.» en todelt sykehusløsning basert på nasjonal helse- og sykehusplan. NRK 2013 Kommuner sør for Korgfjellet har derimot stilt ultimatum om ett fellessykehus, sentralisert til et sted uten infrastruktur i «aksen» mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Paradokset er at de samme kommunene kritiserer Nord universitet for sentralisering av studietilbud. I det øyeblikket de helsefaglige og økonomiske utredningene pekte på Mo i Rana, har aktører sør for Korgfjellet gjort hva de kan, for å spore av prosjektet «Helgelandssykehuset 2025». Nå er det angrep på selve prosessen, habilitet, navngitte personer, faktagrunnlag osv. Mediestøyen rokker ikke ved den klare begrunnelsen for et stort akuttsykehus i Nord-Norges tredje største by. Siste krumspring er å lokalisere administrasjon,
    [Show full text]