DOCSLIB.ORG

Sykehusstrukturen På Helgeland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sykehusstrukturen På Helgeland Notat 15.09.17 Sykehusstrukturen på Helgeland Utredning 15.09.17 Mo i Rana er allerede i dag tyngdepunktet for syke- husdrift og kirurgi (bløt/hard) på Helgeland (se del 7). Hovedsykehuset i Mo i Rana Del 2: En regional innfallsvinkel Dette notatet oppsummer i kortform utredningen Rana er den 3. største sykehuskommunen i Nord-Norge: ”Hovedsykehuset i Mo i Rana” (foilpresentasjon): Nord-Norge Befolkningsfordeling sykehuskommuner 2016 Del 1: Innledning og sammendrag Tromsø 73.480 Bodø 50.488 Rana 26.039 Mo i Rana er det befolkningsmessige tyngdepunktet på Helgeland: Befolkningsandel i % 2016 Harstad 24.695 Helgeland, det største sykehusfaglige miljøet og byen Narvik 18.787 Region Mo i Rana nærmest midtpunktet i regionen. En to-sykehus-løsning Vefsn 13.427 46,0 % Vestvågøy 11.198 Region Region anbefales likevel i tråd med nasjonal sykehusplan. Brønnøysund Region Mosjøen Hammerfest 10.455 16,8 % Sandnessjøen 20,9 % 16,3 % Sør-Varanger 10.227 Rana er 3. største kommune i Nord-Norge og eneste Hadsel 8.082 på Helgeland på størrelse med Molde (se del 2). Alstahaug 7.437 Jamfør styresaken i Helse Midt-Norge og Lokaliseringsbegrunnelsen for hovedsykehuset i Molde lokaliseringsbegrunnelsen for sykehus i Molde. (Helse Midt-Norge RHF 18.12.14 – Utdrag fra styresak Det befolkningsmessige tyngdepunktet med bredest 83/2014 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal): arbeidsmarked og rekrutteringsmulighet (se del 3). ”Det legges mest vekt på fordelene ved etablering nært det Det største sykehusfaglige miljøet, flest pasienter og største fagmiljøet og på sårbarheten i interimsperioden frem til et innovativt lokalsykehus (se del 3). nytt sykehus står ferdig, og at vektlegging av ansatte og fag- miljø vanskelig kan overvurderes i et helseforetak.” Lav befolkningsvekst og andel statlige arbeidsplasser sammenlignet med Bodø og Tromsø (se del 3). ”Et sykehus i Molde vil ha noe større befolkning … , muligheten for utdanningssamarbeid vil være noe enklere med en Balansert beredskapsstruktur med sykehus i nord og lokalisering nært høgskolemiljøene i Molde og jobbmuligheter ved kysten samt luftambulanse i sør (se del 4). for ektefeller/partnere vil være noe bedre i Molde som har det største bo- og arbeidsmarkedet.” Det teoretiske midtpunktet i Korgen flyttes i retning Mo i Rana med en effektiv og pasient- Rana kommune er eneste på Helgeland på størrelse med vennlig flylogistikk mellom nord og sør. Molde kommune: Helgeland og Møre og Romsdal Velegnede sykehustomter bynært som tilfredsstiller Befolkningsfordeling kommuner 2016 statlige og planfaglige krav (se del 5). Molde 26.732 Gjennomgående industriell omstillingskultur og gode Kristiansund 24.526 utdannings- og fritidstilbud (se del 6). Rana 26.039 Mo i Rana er i utkanten av luftambulanseressursene. Vefsn 13.427 Andre lokaliseringsalternativ enn Mo i Rana for et Alstahaug 7.437 hovedsykehus (stort akuttsykehus) tilsier relokalisering av luftambulansen til ny flyplass i Rana (se del 7). Brønnøy 7.962 1 av 4 Notat 15.09.17 Sykehusstrukturen på Helgeland Del 3: Tall og faktaperspektiv Helsedirektoratet: Somatikk og pasienter 2015 TABELLER: Grønn farge er indikator for et hovedsykehus Region Mo i Rana 16.495 Region Mosjøen 7.976 i Rana. Region Sandnessjøen 6.157 Befolkningsperspektivet Region Brønnøysund 5.734 Rana 11.853 Ranaregionen er tyngdepunktet på Helgeland: Vefsn 6.527 Flest innbyggere. Alstahaug 3.539 Størst arbeidsmarked. Helseforetaket: Organisasjon og økonomi Høgest vekstkraft og attraktivitet. Årsverk sykehusenheter 2015 Mo i Rana 508 Eller som uttrykt av direktør Karsten Nestvold i Inno- Sandnessjøen 353 vasjon Norge i Nordland (Gallariamagasinet 2014): Mosjøen 283 Underskudd sykehusenheter (mill. kr.) 2002-2015 ”Mo i Rana har vel den mest spennende sammensetningen av Mo i Rana -14 næringsliv som finnes i Nordland.” Sandnessjøen -141 Mosjøen -72 SSB: Befolkning 2016 Endring 02-16 Region Mo i Rana 36.032 198 Landsdelsperspektivet Region Mosjøen 16.354 -302 Ranaregionen er tyngdepunktet på Helgeland, men Region Sandnessjøen 12.798 -227 taper terreng i et nordnorsk byperspektiv: Region Brønnøysund 13.209 -250 Rana 26.039 689 Ranas andel av befolkning i nord. Vefsn 13.427 -57 Ranas andel av statlige arbeidsplasser i nord. Alstahaug 7.437 3 SSB: Sysselsetting Ranasamfunnet har vært gjennom en stor omstilling av 2016 Endring 02-16 statsbedrifter og netto tap av arbeidsplasser: Region Mo i Rana 17.073 1.445 Rana er landsdelens tredje største kommune. Region Mosjøen 7.946 40 Et tap av 500 kvinnedominerte statlige arbeidsplasser Region Sandnessjøen 5.925 387 vil ha størst konsekvenser for familier i Rana og på Region Brønnøysund 5.666 227 nytt sette kommunen flere tiår tilbake. Rana 12.906 1.344 Rana er eneste by på Helgeland med sykepleier- Vefsn 6.794 58 Alstahaug 3.916 459 utdanning. NHO: Vekstkraft og attraktivitet (plassering) Rana har de beste forutsetningene på Helgeland for 2016 Endring 10-16 rekruttering og stabilisering av fagmiljø til et hoved- Rana 166 29 sykehus. Alstahaug 203 19 Vefsn 187 52 SSB: Industri og tjenestesamfunn (befolkning) Befolkningsvekst 1970-2016 Tromsø 92,9 % Helseperspektivet Bodø 77,0 % Rana -0,2 % Helgelandssykehuset Mo i Rana er den største sykehus- Befolkningsandel 1970-2016 enheten på Helgeland: Ranas andel av Helgeland 30,5-33,2% Flest trafikkulykker. Ranas andel av Nord-Norge 5,7-5,4% Størst pasientaktivitet. SSB: Industri og tjenestesamfunn (sysselsetting) Flest ansatte. Andel offentlig ansatte 2015 Minst underskudd. Tromsø 42,5 % Bodø 42,7 % Et innovativt lokalsykehus med det tyngste akuttmiljøet: Rana 36,6 % Andel statsansatte 2015 Suksess Helsepark og ett av fem pilotsykehus i Norge. Tromsø 24,8 % Landets første sykehus med elektronisk fakturaflyt, digital skrivetjeneste eksternt og elektronisk hen- Bodø 22,4 % Rana 14,1 % visning. Veldrevet akuttmottak, høgere nivå på intensiv- medisin og kirurgisk tyngdepunkt også med orto- Omstillingsregnskap for Rana: pedisk beredskap. Omstillingsregnskap Rana Endring arbeidsplasser (ansatte) SSB: Trafikk og ulykker (drepte og skadde) Statlige bedrifter 1980 (ansatte NJ/NK/RG) 4.000 2002-2016 Private bedrifter 2015 (ansatte MIP/RG) 2.142 Region Mo i Rana 1.081 Brutto tap statlige arbeidsplasser 1.858 Region Mosjøen 780 Statlig virksomhet 2015 (ansatte SI/NBR/NAV/NRK - nye) 975 Region Sandnessjøen 196 Netto tap statlige arbeidsplasser 883 Region Brønnøysund 295 Kompenserende tiltak (årsverk) Rana 885 Statlig virksomhet 2025 (fellessykehus - nye 1.100-508) 592 Vefsn 529 Fortsatt tap statlige arbeidsplasser 291 Alstahaug 88 2 av 4 Notat 15.09.17 Sykehusstrukturen på Helgeland Del 4: En balansert struktur Befolkningsfordeling Helgeland 2016 (endring 2002-16) Flyplasstruktur Helgeland 2025 (sitat fra utviklingsplan) Region Mo i Rana 46,0 % (+0,6 %) Et hovedsykehus på Helgeland ”vil være avhengig av” Region Mosjøen 20,9 % (- 1,8 %) adkomst til ”flyplass med høy regularitet for å evakuere Region Sandnessjøen 16,3 % (- 1,7 %) pasienter” og en stor flyplass skal som kjent bygges i Mo Region Brønnøysund 16,8 % (- 1,9 %) i Rana. 80 % av befolkningen på Helgeland når Mo i Rana i dag innen 90 minutter kjøretid. Del 5: Bynære sykehustomter Sykehuslokaliseringene og kollektivplanen 21.000 innbyggere kan nå inn til sentrum av byen på sykkel på under 30 minutt 3 av 4 Notat 15.09.17 Sykehusstrukturen på Helgeland Del 6: Industriell omstillingskraft Del 7: Oppsummering Befolkningsutvikling 1960-2016 Del 1 – innledning og sammendrag – oppsummerer de Nyere Ranahistiorie i et konjunkturperspektiv på 30 sekunder - faktabaserte hovedkonklusjonene i utredningen. Mo i fra industrisamfunn til tjenestesamfunn - og grønt skifte Rana er det befolkningsmessige tyngdepunktet på 30.000 Helgeland, det største sykehusfaglige miljøet og byen ”I Mo i Rana gikk flere i demonstrasjonstog da Rana sykehus for et år siden skulle miste sine akuttfunksjoner til Sandnessjøen sykehus, nærmest midtpunktet i regionen. En to-sykehus-løsning enn det gjorde da Jernverket skulle nedlegges.” (Dagbladet 1998) anbefales likevel i tråd med nasjonal sykehusplan. Mo i Rana som et selvsagt hovedsykehus ble under- streket også av denne vurderingen (Helse Nord RHF Årene 2010-2030: Oppbremsing og oljeprisfall 14.09.01 – Utdrag fra styresak da hovedkontoret i Rana: Nye høgskoletilbud, ny storflyplass og nytt sykehus 20.000 Helgelandssykehuset HF ble lokalisert til Mo): Årene 1990-2010: Gullalder og finanskrise Rana: Konsolidert industripark og vekst statsansatte ”Det vil være sterke argumenter for å legge ledelse og administrasjon av helseforetaket til det sykehuset som antas å Årene 1970-1990: Lavkonjunktur og olje-/stålkrise Rana: Underskudd statsbedrifter og Stortingsvedtatt omstilling ha det beste rekrutteringspotensialet og som samlet sett disponerer de største ressurser.” Årene 1950-1970: Etterkrigstid og gjenreisning Rana: Etablering statsbedrifter og eksplosiv vekst ”Være levedyktig mht. rekruttering og derfor inkludere minst ett 10.000 ressurssykehus.” 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Rana er i utkanten av luftambulanseressursene. Andre ”Ranasamfunnets evne til å omstille seg etter lokaliseringsalternativ enn Mo i Rana for et hovedsyke- nedleggelsen av AS Norsk Jernverk imponerer hus tilsier relokalisering av luftambulansen til ny storfly- arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Her plass i Rana: er vi vitne til et realt omstillingseventyr. Rana har på ledertrøya og er et gulleksempel for vellykket omstilling, sier statsråden.” ”Her produseres alt av kulturarv i Norge. Her har vi utvikla industriell produksjon, direkte fra smelteverket og
Load more

Recommended publications
  • Lomsdal-Visten Det Gjemte Landet 2° 3° Lomsdal-Visten Nasjonalpark Lomsdal-Visten Nasjonalpark
    LomsdaL-Visten det gjemte landet 2° 3° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Fra fjord til fjell på Helgeland Trange fjorder og brede daler, store og små vassdrag, og store sammenhengende skogsom- råder, vidder og høyfjellplatåer som strekker seg over i alpine topper og fjellrekker. Visttindan, Finnknean og Breivasstinden er de mest markerte landemerkene i nasjonalparken. I fjordene og dalene finner du veiløse bygder og spor etter tidligere bosetting. Innover i dalene og fjellene er det spor etter den samiske reindriften som dominerer. Lomsdal-Visten nasjonalpark inngår i Helgelands- beltet – livremmen for norsk natur. Et belte med vernede områder fra kysten til svenskegrensa, fra Helgelandsøyene i vest til Børgefjell i øst. Vistmannen (MS) 4° 5° Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark Elvekryssning (Hp) Strompdalsgården (MWM) NaTuroppLEVELSEr Lomsdal-Visten nasjonalpark er stedet for de lange Lomsdal-Visten nasjonalpark har variert og rik flora og turene i variert og vakker natur, og det kan være krevende fauna knyttet til kyst og havstrand, kulturlandskap, skog å ta seg fram. området er lite tilrettelagt for friluftsliv. og fjell. rike bestander av en rekke rødlistede arter av Dette er teltet, kartet, kompasset og villmarkas rike. Det fugl, planter, sopp og dyr kan gi den observante vandrer er bare et fåtall åpne hytter i området. Den sparsomme- unike opplevelser. lige merkingen av stier i området følger den gamle tradi- sjonen med steinvarding, her er nesten ingen røde T’er. Vassdragsnaturen er unik med en rekke mektige vannfall som også kan gjøre turen til en utfordring. Lomsdalsvassdraget er tre mil fra kilden til sjøen og er et enestående vassdrag uten inngrep.
    [Show full text]
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • Whitewater Kayaking in Vefsna Region
    WHITEWATER KAYAKING IN VEFSNA REGION Tyler Curtis in action down Eiteråga. Photo: Mariann Sæther A SHORT GUIDE Produced by the project “Vefsna Region Park” Index Introduction 3 Water levels 3 Important information 3 Rivers in the Vefsna-region 5 Vefsna 5 Auster-Vefsna 6 Storfiplingelva 9 Litlfiplingdalselva 11 Simskardelva 12 Laupskardelva 13 Stavasselva 14 Eiteråga 14 Upper Svenningelva 15 Holmvasselva 16 Gåsvasselva 16 Lomsdalselva (multiday) 17 Susna 19 Krutåga 21 Mølnhusbekken 22 Unkerelva 23 Skarmodalselva 24 Mjølkeelva 24 Fusta 25 Herringelva 26 Hattelva 26 Introduction This guide has been put together to accommodate the increasing number of whitewater tourists entering the Vefsna Region, municipality of Grane, Vefsn and Hattfjelldal. The descriptions of the rivers are meant as a guideline only, and we urge you to always take precautions while paddling. Carry proper gear and check water levels before putting on the rivers. Certain rivers are under treatment for the salmon parasite Gyrodactulus salaris – disinfection is strictly reinforced and not following the guidelines could result in certain rivers being closed for whitewater kayaking. This guide is made with the help from Vefsna kayak club and Mariann Sæther. Additional information and photography has been provided by Ron Fischer, Torhild Lamo, Kurt Kvalfors, Øyvind Bakksjø, Axel Kleiven Lorentzen, Margrethe Jønsson, Matthias Fossum, Morten Eilertsen, Jakub Sedivy, Simon Westhgarth, Benjamin Hjort, Lee Royle and Lars Georg Paulsen. We welcome you to our beautiful region and wish you an amazing time on the rivers of the region. We appreciate the nature and are proud of our wild region – please respect the Outdoor Recreation Act. Water levels There are three main internet gauges in the area that will give you an indication of the water levels of the rivers.
    [Show full text]
  • Program Vefsn SV 2019-2023
    Program Vefsn SV 2019-2023 sv.no For de mange – ikke for de få Noe av det vakreste med Norge er fjorder Oppgaver som omsorg, helse og utdan- og fjell. Enda vakrere er det at vi som folk ning løses best i fellesskap og skal ikke har skapt små forskjeller og sterke felles- være varer på et marked. Sammen kan skap. Landet ble bygd med en tanke om vi stå opp for hverandre på en måte vi frihet og likhet. Arbeidsfolk tok makt over ikke kan hver for oss. Fellesskap gir frihet. eget liv for å få en større del av verdiene. Fellesskapet tar vare på oss, derfor må vi Program Vefsn SV 2019-2023 Velferdsstaten ble kjempet fram for å sikre ta vare på fellesskapet, og på menneske- helse, kunnskap og trygghet for alle. De ne som hver eneste dag jobber for det. INNHOLD viktigste ressursene skulle kontrolleres av Ungene i barnehagen må ha nok voksne. fellesskapet, slik at fisk, skog, vannkraft Elevene på skolen må ha kvalifiserte Innledning s. 3 og olje kunne bidra til arbeid og velstand i lærere som har tid til hver enkelt. Eldre på hele landet. En politikk for de mange. sykehjemmet må få god omsorg og pleie. Miljø s. 4 Vi får bedre offentlige tjenester når vi lyt- Nå er det beste med Norge truet. Arbeids- ter til de ansatte, sikrer høy nok grunnbe- Oppvekst s. 7 livet blir mer utrygt, og skattekutt til de manning, kompetanse og sørger for faste rikeste hindrer satsing på velferd og skole. og hele stillinger. Likestilling og inkludering s.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Finner Du Ikke DIN Elevbedrift ? Registrer Den På Ved Å Logge Deg Inn På "Min Side" Eller Kontakt Oss På [email protected]
    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Ballangen Ballangen barne- og ungdomsskole Hjelperne EB 3 Bodø Løpsmark skole Cafè Teria EB 43 Brønnøy Salhus skole Elevkantine EB 5 Bø Bø ungdomsskole EB Bø filmkok 9 Bø Bø ungdomsskole EB Bø-kokebok 43 Bø Steine skole EB Spartabusk 11 Bø Straume skole Billiardkula EB 1 Bø Straume skole Bowlingen 3 Bø Straume skole De spreke gampen EB 2 Bø Straume skole Grufulle grøss 3 Bø Straume skole Kakebiten EB 2 Bø Straume skole Kaninstua EB 1 Bø Straume skole Mørkt og skummelt EB 5 Bø Straume skole Snøballen 2 Bø Straume skole Vakre toner EB 2 Bø Straume skole Vannballongen EB 2 Hadsel Sandnes skole Grønnsaken 13 Hadsel Sandnes skole Langøyposten 12 Hattfjelldal Hattfjelldal skole FULL GASS! 3 Herøy Herøy Skole Klipp og lim EB 15 Herøy Herøy Skole Ole-Ben Catering EB 2 Moskenes Sørvågen skole EB småting 33 Narvik Ankenes Skole Café Mathaugen 6 Narvik Ankenes Skole EB Den Gylne Potet 6 Narvik Ankenes Skole The Cakeboss EB 5 Narvik Ankenes Skole UE-eldrehjelp 5 Narvik Bjerkvik skole Skolelunsj EB 16 Narvik Parken ungdomsskole Gang of service EB 6 Rana Mo ungdomsskole 10C-klassebedrift 21 Sortland Sortland ungdomsskole NovaLAN EB 6 Sømna Vik Skole Lille Laila EB 7 Sømna Vik Skole Sunn Sjokolade EB 6 Finner du ikke DIN Elevbedrift ? Registrer den på www.ue.no ved å logge deg inn på "min side" eller kontakt oss på [email protected] UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND Kommune Skole Navn Ant. Elever Tysfjord Kjøpsvik skole Kjøpsvik skole 6 Vefsn Kippermoen ungdomsskole Black and White EB 4 Vefsn Kippermoen
    [Show full text]
  • Of Part I of Protocol 3 to the Agreement Between the EFTA
    8.7.2010 EN Official Journal of the European Union C 184/5 NOTICES CONCERNING THE EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Invitation to submit comments pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice on State aid with regard to the financing of the fitness centre at Kippermoen Leisure Centre (2010/C 184/05) By means of Decision No 537/09/COL of 16 December 2009, reproduced in the authentic language on the pages following this summary, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Part I of Protocol 3 to the Agreement between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice. The Norwegian authorities have been informed by means of a copy of the decision. The EFTA Surveillance Authority hereby gives the EFTA States, EU Member States and interested parties notice to submit their comments on the measure in question within one month from the publication of this notice to: EFTA Surveillance Authority Registry Rue Belliard 35 1040 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË The comments will be communicated to the Norwegian authorities. Confidential treatment of the identity of the interested party submitting the comments may be requested in writing, stating the reasons for the request. SUMMARY On 27 January 2009, the Norwegian authorities notified the financing of the fitness centre at the Kippermoen Leisure Centre (hereinafter referred to as the KLC) as a no-aid measure for legal certainty reasons.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2022-2027) - Høring Og Offentlig Ettersyn
    Vår dato: 01.03.2021 Vår referanse: 21/2905- 4 JournalpostId: 21/22532 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Alstahaug kommune Strandgata 52 8800 SANDNESSJØEN Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2022-2027) - Høring og offentlig ettersyn Gjeldende regional vannforvaltningsplan oppdateres nå for planperioden 2022 - 2027. Planen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema. Planen skal etter vedtak i Nordland fylkesting oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge utkast til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut til høring og offentlig ettersyn. Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom et vannregionutvalg og et arbeidsutvalg. Kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og alle andre med interesse for vannforvaltning inviteres til å bidra med innspill, slik at vi kan få en enda bedre plan for hvordan vi skal oppnå et godt vannmiljø til glede og nytte for hele Nordlandsamfunnet. Frist for å komme med innspill til planforslaget er 31. mai 2021. Høringsdokumentene finner du her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/nordland/plandokumenter-vannregion- nordland/planperiode-2022---2027/ Om planforslagene: 1. Forvaltningsplanen (Vårt verdifulle vann): a. Gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. b. Beskriver hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode (2022-2027). c. Redegjør for hovedutfordringer og hvordan vi skal å jobbe med disse. d. Setter miljømål for alle vannforekomster i fylket (elv, innsjø, grunnvann og kystvann). Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. 2. Tiltaksprogrammet: a.
    [Show full text]
  • Overvåkning Av Anadrome Laksefisk I Drevja Nordland
    Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 2 - 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 20 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2 Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning og Jan Grimsrud Davidsen Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/web/museum/publikasjoner Referanse Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Trondheim, Februar 2020 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Hans K. Stenøien (instituttleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Fisketrappa i Drevja. Fotograf: Aslak Darre Sjursen www.ntnu.no/museum ISBN 978-82-8322-225-8 ISSN 1894-0056 4 Sammendrag Sjursen, A. D. Rønning, L. & Davidsen, J. G. 2020. Overvåkning av anadrome laksefisk i Drevja, Nordland. Resultater fra videoovervåkning 2019 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2020-2: 1-22. Fra 14. juni til 13. oktober 2019 ble all fisk som vandret opp i fisketrappa ved Forsmoforsen i Drevja overvåket ved hjelp av video. En videotunnel med innbygget stereokamera og lys ble installert i fisketrappa.
    [Show full text]
  • Tomteutredning Nytt Sykehus I Sandnessjøen Og Omegn
    Styresak 55-2021, vedlegg 5 Nye Helgelandssykehuset - Tomteutredning nytt sykehus i Sandnessjøen og omegn Behandling av innspill 14. juni 2021 Innholdsfortegnelse Innledning .................................................................................................................................... 4 Sammendrag ................................................................................................................................ 4 Innspill fra innspillsparter ............................................................................................................. 9 Statlige sektor-/fagmyndigheter ................................................................................................... 9 1 Statens vegvesen (SVV) ........................................................................................................................ 9 2 Avinor (Stokka flyplass) ........................................................................................................................ 9 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .................................................................... 9 4 Luftambulansetjenesten HF ................................................................................................................. 9 5 Statsforvalter i Nordland.......................................................................................................... 10 6 Nordland fylkeskommune (NFK)............................................................................................... 10
    [Show full text]
  • Uttalelse Søknad Småkraftverk I Skjerva Og Reinfjellelva I Vefsn Kommune
    Mo i Rana, 31.03.2016 Naturvernforbundet i Nordland v/ leder Tage Vedal Nordmarksvegen 4 8642 Finneidfjord Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Uttalelse søknad småkraftverk i Skjerva og Reinfjellelva i Vefsn kommune Skjerva og Reinfjellelva er et av 12 prosjekter der det er søkt om konsesjon til bygging av småkraftverk. Disse inkluderer ulike vassdrag i kommunene Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vevelstad, Brønnøy og Vefsn. Søknadene for «Småkraftpakke Helgeland» ble levert NVE og ligger nå på høring med frist 1.4.2016. Skjerva og Reinfjellelva ligger sør-øst for Mosjøen mellom skogsåser og bratte lier. Naturtypen elveløp er nasjonalt rødlistet i kat NT. Flyfoto viser at det planlagte inngrepet vil påvirke og helt endre opplevelsesverdi, naturmiljø og naturtype I de trange elvedalene Skjerva og Reinfjellelva renner i før samløpet. Spesielt stor konsekvens vil det bli for Skjerva, som er et viktig fuktighetsbringende landskapselement på østsida av Klubban/Tverråsen. Søker er Blåfall AS, mens oppdragsgiver til Rådgivende biologer AS er Clemens Kraft AS. Hvem skal man forholde seg til? Terrestrisk miljø Det er registrert hele ni naturtyper i influensområdet, deriblant to bekkekløfter og fem fossesprøytsoner, der fem lokaliteter har B-verdi og resten C-verdi. Vegetasjonen er rik og samtidig noe kulturpåvirket i form av plukkhogst og beite. To slåttemarker er også registrert. Artsmangfoldet når det gjelder karplanter, moser og lav er stort. Faunaundersøkelser er ikke utført, men Rådgivende biologer antar ut fra eksisterende informasjon at den er representativ for distriktet. Slikt beslutningsgrunnlag skal ikke være basert på antagelser, vi visere lenger ned i uttalelsen at eksisterende tilgjengelig informasjon ikke er et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]