Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger. Rapporten gir ikke noen generell omtale av vannkvalitet i vassdrag i Hordaland, fordi de mest undersøkte vassdragene naturlig omfatter vassdrag der det kan være forurensningsproblemer. En generell sammenstilling av vannkvaliteten i Hordaland finnes imidlertid i to tidligere rapporter (Bjørklund & Johnsen 1997, Johnsen mfl. 1997). Rapporten er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen. Kontaktperson her har vært rådgiver Kjell Kvingedal og førstekonsulent Kjell Hegna. Rådgivende Biologer AS takker Fylkesmannens Miljøvernavdeling for oppdraget. En stadig oppdatert versjon forventes lagt ut på internett. Bergen 10. juni 2000 15 14 16 13 11 10 24 12 25 23 8 22 1 4 5 19 9 3 21 2 18 7 17 6 26 20 FIGUR 1. De omtalte vassdragene nummerert i presentasjonsrekkefølge i rapporten. Rådgivende Biologer as. 2000-2- Rapport 436 INNHOLD Forord........................................................................... side 2 Innhold .......................................................................... side 3 Grunnlag for rapporten .............................................................. side 4 SFT sitt klassifiseringssystem ........................................................ side 5 Generell litteratur .................................................................. side 6 Omtalte vassdrag og innsjøer......................................................... side 7 1. Hopsvassdraget (Askøy) ............. side 7 13. Kvingevatnet (Masfjorden) ......... side 58 Askevatnet.................. side 9 14. Haugsdalsvassdraget (Masfjorden) . side 60 Tresvatnet................... side 10 15. Yndesdalsvassdraget (Masfjorden) . side 62 Hopsvatnet.................. side 11 16. Steinslandsvassdraget (Modalen)..... side 65 2. Fanaelva (Bergen) ................. side 12 Steinslandsvatnet............. side 68 Kalandsvatnet................ side 14 17. Opo (Odda)...................... side 69 Stendavatnet................. side 15 18. Oselva (Os)...................... side 72 3. Nesttunvassdraget (Bergen) .......... side 16 Frotveitvatnet................ side 76 Grimevatnet................. side 19 Hauglandsvatnet.............. side 77 Myrdalsvatnet ............... side 20 Gåssandvatnet ............... side 78 Byrkjelandsvatnet ............ side 21 Vindalsvatnet................ side 79 Nesttunvatnet ................ side 22 Hetleflotvatnet............... side 80 Myravatnet.................. side 23 Tveitavatnet................. side 81 4. Arnaelva (Bergen) ................. side 24 Ulvenvatnet ................. side 82 Haukelandsvatnet............. side 26 19. Samnangervassdraget (Samnanger) . side 83 5. Eidfjordvassdraget (Eidfjord)......... side 27 20. Vigdarvassdraget (Sveio)........... side 86 Eidfjordvatnet ............... side 31 Vigdarvatnet................. side 88 Isdalsvatnet ................. side 32 21. Kinso (Ullensvang herad)........... side 90 6. Etnevassdraget (Etne)............... side 33 22. Austdøla (Ulvik herad)............. side 92 7. Sævareidvassdraget (Fusa)........... side 36 23. Bergsdalsvassdraget (Vaksdal)....... side 94 8. Granvinvassdraget (Granvin)......... side 39 24. Eksingedalsvassdraget (Vaksdal)..... side 97 Moensvatnet................. side 42 Trefallsvatnet............... side 101 Granvinsvatnet............... side 43 Nesheimsvatnet ............. side 102 9. Steinsdalselvi (Kvam herad).......... side 44 Bergovatnet ................ side 103 Longvotni ................... side 46 25. Vossovassdraget (Voss)........... side 104 10.Romarheimselvi (Lindås) ........... side 47 Myrkdalsvatnet ............. side 108 11.Eikefetelvi (Lindås)................ side 49 Oppheimsvatnet ............. side 109 12.Eikangervassdraget (Lindås)......... side 51 Lønavatnet................. side 110 Vikavatnet .................. side 53 Vangsvatnet................ side 111 Tveitavatnet................. side 54 Evangervatnet .............. side 113 Fammestadtjørni.............. side 55 26. Dalselva (Ølen) ................. side 114 Heggernesvatnet.............. side 56 Liavatnet ................... side 57 Nummereringen av vassdragene viser til kartet i figur 1 på side 2. Rådgivende Biologer as. 2000-3- Rapport 436 GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gir en kommunevis presentasjon av vassdragene. Vassdrag som renner gjennom flere kommuner er omtalt under den kommunen der størstedelen av nedbørfeltet ligger. Presentasjonen av vassdragene er skjematisk og omfatter først en beskrivelse av vassdraget som helhet med presentasjon av siste gjennomførte tilstandsbeskrivelse, litteraturreferanser (presentert kronologisk) og en eventuell tabell som viser utvikling i vannkvalitet på elvestasjonene. Deretter kommer en omtale av tilstanden i innsjøer i vassdraget, med eventuell utvikling i vannkvalitet. Vannkvalitetsbeskrivelsen vil naturlig nok avhenge av hva som er gjort i det aktuelle vassdraget. Det er ikke foretatt noen nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten, og tilstandsbeskrivelsene bygger derfor kun på konklusjoner fra tidligere rapporter. For de fleste morfologiske data om vassdragene viste det seg at det var en del forskjeller mellom ulike rapporter. Vi valgte derfor å hente disse fra andre steder. Vassdrags-og innsjønummer for lokalitetene er oppgitt i henhold til REGINE (Norges Vassdragsregister og Energiverk). Nedbørfeltsareal og avrenningsdata for vassdragene er også hentet derfra (oppdatert pr. okt. 1998). For de regulerte vassdragene er nedbørfeltarealer, gjeldende pr. 1. januar 2000, innhentet fra den aktuelle regulant. Når det gjelder vannføring ved utløpet av vassdragene fantes det lite målinger, og den gjennomsnittlige årlige vannføringen er derfor beregnet ut fra dagens nedbørfelt (oppgitt fra regulanten) og det opprinnelige feltets avrenning i henhold til NVE 1998 (eventuelt moderert noe dersom fra- eller tilførte felt utgjorde en stor andel i forhold til det opprinnelige feltet). Eventuelle overløp i tilførte- eller fraførte felt er ikke inkludert da slike målinger ikke gjøres, men vanligvis er disse små i forhold til totalvannføringa i et vassdrag. Morfologiske data for innsjøene i et vassdrag har vi i størst mulig grad hentet fra originalrapportene, men antallet desimaler på de oppgitte tall er bevisst redusert i enkelte tilfeller. Rapportens datagrunnlag består utelukkende av data hentet fra tidligere undersøkelser. Disse er brukt til å re- klassifisere vannkvaliteten i henhold til SFT sitt sist reviderte klassifikasjonssystem (SFT 1997). I denne rapporten vil derfor samtlige utførte klassifikasjoner, både innen det enkelte vassdrag og vassdragene i mellom, være så sammenlignbare som mulig ut fra det foreliggende materialet. Klassifiseringene i denne rapporten kan dermed avvike noe fra det som er oppgitt i de enkelte kilderapporter. Klassifisering av vannkvalitet er kun utført dersom det foreligger prøveserier med minst tre målinger i løpet av ett år. Dette er i seg selv et noe spinkelt grunnlag for en skikkelig klassifisering, fordi denne bør ha minst seks prøvetakinger, men for mange vassdrag var det ikke mulig å oppfylle dette kravet. Hensynet til et bredest mulig dekning ble da prioritert høyere enn hensynet til kvalitet på detaljnivå for det enkelte prøvepunkt. Antallet prøvetakinger er imidlertid alltid oppgitt, slik at det er mulig å ta hensyn til dette når en vurderer klassifiseringen. Klassifiseringen er stort sett gjort pr. år, men der en enkeltundersøkelse strekker seg over en undersøkelsesperiode på to år,- f.eks hver måned fra mai et år til mai neste år, er disse klassifisert sammen. En kort omtale av SFTs Klassifiseringssystem for vannkvalitet med tilhørende