Hovedplan for Avløp Og Vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hovedplan for Avløp Og Vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde: 2 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................... 5 2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø? .................................... 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø .............................................. 8 4. Bergens avløpssystem - historie...................................................... 9 5. Forholdet til våre kunder ................................................................. 11 6. Vann i by ......................................................................................... 15 7. Vassdrag .......................................................................................... 17 8. Fjordene .......................................................................................... 21 9. Transportsystemet ........................................................................... 26 10. Påslipp av avløpsvann ..................................................................... 31 11. Renseanleggene .............................................................................. 33 12. Økonomi ......................................................................................... 37 13. Effektivitet og organisering ............................................................ 40 4 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 1. Sammendrag Hovedplan for avløp og vannmiljø system for miljøkvalitet i fjorder og kommune gjennomføre en risiko- og 2005-2015 er en videreføring og kystvann. Sjøbunnen skal ikke ned- sårbarhetsanalyse for vassdragene i oppdatering av hovedplan for avløp og slammes rundt utslipp. kommunen med hensyn på ß omfare. vannmiljø 1997-2007. Formålet med • I de indre fjordområdene skal inn- Analysen skal med bakgrunn i kjent planen er å angi servicenivå for avløps- holdet av fosfor og bakterier ikke informasjon og eventuelle supplerende virksomheten, og å sette mål for vann- overstige tillatt nivå for tilstands- undersøkelser kartlegge kritiske kvaliteten i fjorder og vassdrag. Status klasse II i overß aten. element i vassdragene, angi mulige i 2005 i forhold til målsettingen og tiltak og peke på den ansvarlige for å nødvendige tiltak for å nå målene Bare 30 av 155 klassiÞ serte fersk- gjennomføre tiltakene. Utrednings- beskrives. vannsforekomster i Bergen til freds- arbeidet forutsettes å skje i samarbeid stiller i dag målet om ”god økologisk med Norges vassdrags- og energi- Hovedmålet for avløpsvirksomheten tilstand”. En stor del av problemene direktorat (NVE). For å sikre at det er å unngå at forurensning, miljøskade skyldes forurensning fra avløpsnettet. under utbygging av nye områder blir og sjenerende forhold oppstår som Fornying av avløps systemene ved tatt hensyn til overvannsproblematikk følge av avløps- og overvannshånd- sårbare vassdrag skal fortsette. Det er forutsettes det at Bergen kommunes terin gen. Tiltak som kan bidra til å gi valgt å fokusere på ti prioriterte vass- ”Retningslinjer for overvannshånd- trygghet, tillit og godt omdømme for drag. Prioriteringen er samordnet med tering” legges til grunn ved all areal- avløpstjenesten skal vektlegges. Det ”Forvaltningsplan for vassdrag” der planlegging i Bergen kommune. skal legges økt vekt på informasjon og disse vassdragene gis prioritet med kundeservice. Holdningsskapende tanke på å fjerne for urens nings- 1% av de offentlige avløpsledningene tiltak rettet mot publikum og nærings- problem og å utvikle mulig heter for skal fornyes årlig. Det innebærer at liv skal prioriteres. Det skal spesielt friluftsliv og fysisk aktivitet i perioden 10-12 km ledning må fornyes hvert år. gjennomføres kampanjer mot påslipp 2005-2015. For å holde kostnadene nede, og for å av miljøgifter til avløpsnettet. redusere ulempene for omgivelsene, skal gravefrie løsninger velges der det EUs rammedirektiv for vann har som For å redusere skadevirkningene av ligger til rette for det. Det skal utar- hovedprinsipp at grunnvann, elver, framtidige ß ommer vil Bergen innsjøer, kystvann og overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann skal ha god økologisk tilstand innen 2015. Bergen kommune ønsker å opprett- holde et høyt ambisjonsnivå for vann- kvalitet, og rammedirektivets hoved- prinsipp legges til grunn for forvaltnin- gen av vannressursene i perioden 2005 -2015. Dette konkretiseres i følgende vannmiljømål for Bergen: • Vannkilder skal beskyttes mot forurensning. • Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. • Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) i SFTs system for klassiÞ sering av miljøkvalitet i ferskvann. For parametere der natur- tilstanden er dårligere enn tilstands- klasse II, skal naturtilstanden opprettholdes. • Hovedfjordsystemet skal tilfreds- stille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) for oksygen og næringssalt i SFTs klassiÞ serings- Nilsson © Fotobase/Rune HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 5 Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: beides et fornyingsprogram som betydelig forbedret de siste tiårene. Handlingsprogrammet som hoved- rulleres årlig der tiltakene rangeres ut Det er registrert noe tilslamming av planen legger opp til for perioden fra følgende prioritering: sjøbunnen nær de nye utslipps punkt- 2005-2015 vil koste 1350 millioner kr. 1. Akutte problemer som medfører fare ene. Nytt regelverk for rensing av Av dette går 500 millioner kr til opp- for helseskade, f. eks. mangler ved avløpsvann skjerper kravene til utslipp gradering og fornying av rense- anlegg i nedbørfelt til drikkevanns- fra byområder som Bergen. De fem anleggene, 500 millioner til fornying kilder. store mekaniske renseanleggene i av ledningsanleggene og 350 millioner 2. Ved fare for skade på eiendommer Bergen tilfredsstiller ikke de nye til nye transportsystem. Vedlikehold og anlegg. kravene, selv om en legger opp til og fornying Þ nansieres over drifts- laveste rensenivå. Standardkravet for budsjett, mens oppgradering av anleg- 3. Skjerming av sårbare vannfore- de store renseanleggene er imidlertid gene låneÞ nansieres. Totalt driftsÞ nan- komster som vassdrag og offentlige videregående rensing, såkalt sekundær- sieres 550 millioner kr av hand lings- badeplasser. rensing. Det må derfor søkes om programmet og 800 millioner Þ nan- 4. Reduksjon av fremmedvann i avløps- unntak fra regelverket dersom laveste sieres med lån. systemet for å bedre driften av rense- rensenivå velges. Bergen kommune anleggene, redusere overløpsdrift og legger ”føre var-prinsippet” til grunn Avløpsvirksomheten skal organiseres pumpekostnader. for valg av rensestrategi, og går derfor slik at vi totalt sett oppnår en mest 5. Reduksjon av kostnader ved for- inn for at hovedutslippene til By- mulig effektiv tjenesteproduksjon. nying av uforholdmessig drifts- fjorden skal gjennomgå sekundærren- Virksomheten skal sikres kompetanse krevende anleggsdeler. sing. Dette gjelder utslippene fra og kapasitet som er tilpasset opp gav- Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik ene som skal løses. Det skal fastlegges De store kloakkutslippene er ß yttet ut rense anlegg. Flesland og Garnes rense- indikatorer/nøkkeltall som dokumen- til de åpne fjordområdene, og omfat- anlegg, med utslipp til henholds vis terer effektivitet med vekt på for- tende undersøkelser viser at miljøtil- Raunefjorden og Sørfjorden, opp- bedringer over tid. Ny teknologi skal stan den der generelt er god, og at graderes til primærrenseanlegg. utnyttes for å forbedre tjenestene og tilstanden i de indre områdene er redusere kostnader og skader. 6 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 2. Hva er hovedplan for avløp og vannmiljø? Plansystemet Hovedplan for avløp og vannmiljø er Planen angir hvordan kommunen som Kommuneplanen er det øverste leddet en slik plan. Hovedplanen er den over- ansvarlig for avløpshåndteringen skal i det kommunale plansystemet. ordnede plan for avløpsvirksom heten. oppfylle konkrete krav gitt i lover og Kommuneplanen tas opp til vurdering Den er styrende for hand lings plan og forskrifter. Videre angir hovedplanen i hver kommunestyreperiode og økonomiplan som rulleres årlig. hvordan kommunen skal oppfylle selv- rulleres vanligvis hver fjerde år. Hovedplanen rulleres når endrin ger i valgte oppgaver, f. eks. når det gjelder overordnede mål gjør dette nødvendig. servicegrad overfor abonnen tene. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for Dette dokumentet er en revisjon av Dokumentet bygger på en status- sektorenes virksomhet. Planen gjelder gjeldende Hovedplan for avløp og registrering og en avviksregistrering Þ re år, og rulleres årlig. vannmiljø (1997-2007), vedtatt av målt mot pålagte og selvpålagte krav/ bystyret i 1998. Hovedplanen erstattet mål. Dvs. vi Þ nner ut hvor vi står i dag Årsbudsjett utarbeides hvert år og er da Rammeplan for avløpsdisponering og skisserer tiltak for å komme til en ytterligere konkretisering av i Bergen (1988). ønsket nivå. økonomiplanen og kommuneplanen. Formål og oppbygging Andre planer og utredninger skal Hovedplanen skal dekke ß ere formål i forholde seg til de premisser som er samme dokument. Den skal gi grunn- lagt i kommuneplanen, men danner lag for: samtidig det faglige fundament for • Samordning mot kommunens øvrige rullering av en ny kommuneplan. planapparat. • Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse. • Utarbeidelse av økonomiplan og
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
    "'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in­ Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo­ N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main­ Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con­ Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu­ membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in­ NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As ­ teresserte.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Ferskvannsresipienter I Bergen Kommune Sammendragsrapport 1992-2000
    RAPPORT LNR 4773-2004 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune Sammendragsrapport 1992-2000 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Polarmiljøsentert 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune. 4773-2004 Desember 2004 Sammendragsrapport 1992-2000. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21918 67 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofi ferskvann Bjørklund, Annie E. (Rådgivende Biologer AS) Geografisk område Trykket Hordaland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kjell Rypdal Sammendrag Rapporten sammenfatter overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune 1992-2000. Overvåkingen har omfattet to uavhengige delprogram, som hver er rapportert årlig gjennom perioden. Lekkasjesøking har vært utført årlig på 55 målepunkt punkt i 13 vassdrag, for å påvise hvilke deler av vassdragene som får tilført kloakk fra offentlig ledningsnett eller private avløpsløsninger. Overløpsproblemer i tettbygde strøk er et hovedproblem, men det finnes også en rekke lokale lekkasjer eller direkte tilførsler til vasdragene. Resipientundersøkelser har vært utført i 14 vassdrag, med hovedvekt på innsjøer. Halvparten av de undersøkte innsjøene klasifiseres med ”Dårlig” eller ”Meget dårlig” tilstand for belastning med næringssalter, og 2/3 av dem får tilsvarende klassifisering for organisk belastning.
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Vestland Fylke, Bergen Kommune, Stedsnavn+Type
    Vestland fylke, Bergen kommune, stedsnavn+type Datakilde: Kartverket, Sentralt stadnamnregister SSR Nedlasting av data 2020 (filnavndato), bearbeiding, fjerning av duplikatnavn, sorteringer, produksjon av PDF-filer v/Torleif Haugødegård, Hamar, [email protected] type kommune navn øst nord Adressenavn (veg/gate) Bergen Abels gate 5,305913 60,398717 Adressenavn (veg/gate) Bergen Adolph Bergs vei 5,361893 60,358610 Adressenavn (veg/gate) Bergen Agnes Mowinckels gate 5,333253 60,386493 Berg Bergen Aksla 5,392894 60,385928 Adressenavn (veg/gate) Bergen Akslabakken 5,253843 60,314534 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alf Bondes veg 5,436828 60,459438 Fjell Bergen Alfjellet 5,415842 60,399325 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alfred Offerdals vei 5,273291 60,387729 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allébakken 5,339799 60,340566 Bru Bergen Alleen 5,303511 60,384439 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alléen 5,302790 60,384376 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allégaten 5,328130 60,385536 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allestadhaugen 5,263844 60,342479 Borettslag Bergen Allestadhaugen 5,262100 60,344192 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allestadveien 5,267810 60,342535 Li Bergen Almane 5,377494 60,285650 Dal Bergen Almdalen 5,333269 60,453133 Gard Bergen Almeland 5,435145 60,286879 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almelandsvegen 5,431215 60,285128 Li Bergen Almelia 5,411739 60,348944 Bruk (gardsbruk) Bergen Almås 5,349047 60,497358 Gard Bergen Almås 5,354618 60,497983 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almåsdalen 5,360678 60,503326 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almåsgrenda 5,354417 60,504827
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
    21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Overvann
    KOMMUNEDELPLAN FOR OVERVANN 2019 – 2029 Å legge til rette for vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur *Forsidefoto: Avrenningslinjer fra terrenganalyse Side 2 av 82 Kommunedelplan for overvann FORORD Kommunen ser behovet for en overordnet overvannsstrategi for å ivareta overvann i arealplanleggingen. Forslag til kommunedelplan for overvann er utarbeidet av en tverretatlig prosjektgruppe bestående av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. Kommunedelplan for overvann skal revideres og oppdateres hvert 4. år. Planen er kommunens overordnede strategi for arbeidet med klimatilpasset, robust og bærekraftig overvannshåndtering. Planen skal legge føringer for mer detaljerte planer for overvann i forbindelse med arealplanlegging. Kommunedelplan for overvann er ikke en arealplan. Planen vil være retningsgivende for juridisk bindende arealplaner og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, herunder kommuneplanens arealdel. Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet. Tabell 0: Saksgang Vedtak Saksnr. Dato Myndighet Planprogram vedtatt lagt på høring 1078/18 2018-04-05 Byrådet Planprogram vedtatt 35/19 2019-01-17 Komite for miljø og byutvikling Kommunedelplan for overvann vedtatt lagt på høring 1104/19 2019-04-04 Byrådet Kommunedelplan for overvann vedtatt Bergen 2019-05-28 Side 3 av 82 Kommunedelplan for overvann Side 4 av 82 Kommunedelplan for overvann INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ......................................................................................................................... 7 2 SENTRALE
    [Show full text]
  • Faktaark: Mesterrot
    Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 154 utgitt 2010, side 1 Mesterrot Rødlistet art faktaark Peucedanum ostruthium Mesterrot er en gammel kulturplante som har vært dyrket for medisinsk bruk. I Sør-Norge står den igjen i åkerkanter, eng, beitemark og skrotemark på spredte gårder og setrer samt noen steder i veikanter. Mesterrot er truet av gjengroing og inngrep. Status Kategori nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2010. Utbredelse mesterrot. Åpne prikker er forekomster som er gått ut, svarte prikker er intakte forekomster. Kjennetegn forsvunnet der den først ble dyrket. De mest Mesterrot er en flerårig skjermplante som blir 0,3–0,8 m høy. Den vokser med stabile forekomstene, i Hordaland og Sør- svarte, slanke, krypende jordstengler. Fra disse kommer grenete stengler og Trøndelag, kan ha en slik bakgrunn. Bruken av mørkegrønne, brede blad med høye, runde bladstilker. Hvert blad er delt i tre mesterrot synes i Norge å ha gått av moten i stilkete småblad som igjen er delt i tre. Bladkantene er uregelmessig tannet. løpet av 1800-tallet. Små, hvite eller svakt rosa blomster dannes i skjermer. Storskjermene mangler støtteblad; de langstilkete småskjermene har oftest korte og spisse støtteblad. Biologi Det kan dannes opp til 50 småskjermer i en skjerm. Blomstene utvikles til Mesterrot vokser best på humusholdig, grålige, flate spaltefrukter (med to delfrukter) som er runde i omriss og har næringsrik, jevnt fuktig eller våt mark. De antatt brede vingekanter. Planten har aromatisk duft og smaker beskt; jordstengelen eldste og mest stabile bestandene er knyttet til har gul melkesaft. naturlig næringsrik eller noe gjødslet mark, som eng og beitemark.
    [Show full text]
  • Planktonic Protistan Communities in Lakes Along a Large-Scale Environmental Gradient Maryia Khomich, Håvard Kauserud, Ramiro Logares, Serena Rasconi, Tom Andersen
    Planktonic protistan communities in lakes along a large-scale environmental gradient Maryia Khomich, Håvard Kauserud, Ramiro Logares, Serena Rasconi, Tom Andersen Supplementary Information Fig. S1. Scatterplot matrix of spatial variables (latitude, longitude, altitude) against distance- weighted regionally averaged TP (TPreg) within a 100, 250, 350, and 500 km radius of each lake, calculated using the same data and the same algorithm as in Ptacnik et al. (2010) . All Pearson correlations between longitude and TPreg are between 0.93 and 0.97. Fig. S2. Scatterplot matrix of spatial (longitude, latitude and altitude) and environmental (TOC, TP and conductivity, all log transformed) predictors. Fig. S3. NMDS ordination of Hellinger transformed relative abundance data for 10 samples that were sequenced twice. Each replicate is connected by a line with a respective sample (dark blue is actual sample; light blue is its replicate). Fig. S4. NMDS ordination plot of protistan functional groups. Each point represents an OTU, and point color and shape reflect a functional group (autotroph, heterotroph, parasite and unclassified protists). Arrows represent spatial (longitude, latitude and altitude) and environmental (TOC, TP and conductivity, all log transformed) predictors. Stress = 0.195. Putative autotrophs: Bacillariophyceae, Charophyta, Chlorophyta, Chrysophyceae, Cryptophyta, Dictyochophyceae, Dinoflagellata, Haptophyta, Raphidophyceae, Synurophyceae. Putative heterotrophs: Bicosoecida, Centroheliozoa, Choanozoa, Ciliophora, Fungi. Putative
    [Show full text]
  • Vestland Fylke, Bergen Kommune, Type+Stedsnavn
    Vestland fylke, Bergen kommune, type+stedsnavn Datakilde: Kartverket, Sentralt stadnamnregister SSR Nedlasting av data 2020 (filnavndato), bearbeiding, fjerning av duplikatnavn, sorteringer, produksjon av PDF-filer v/Torleif Haugødegård, Hamar, tha@tha.
    [Show full text]