Hovedplan for Avløp Og Vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde

Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde:

2 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3 Innhold

1. Sammendrag ...... 5

2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø? ...... 7

3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø ...... 8

4. Bergens avløpssystem - historie...... 9

5. Forholdet til våre kunder ...... 11

6. Vann i by ...... 15

7. Vassdrag ...... 17

8. Fjordene ...... 21

9. Transportsystemet ...... 26

10. Påslipp av avløpsvann ...... 31

11. Renseanleggene ...... 33

12. Økonomi ...... 37

13. Effektivitet og organisering ...... 40

4 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 1. Sammendrag

Hovedplan for avløp og vannmiljø system for miljøkvalitet i fjorder og kommune gjennomføre en risiko- og 2005-2015 er en videreføring og kystvann. Sjøbunnen skal ikke ned- sårbarhetsanalyse for vassdragene i oppdatering av hovedplan for avløp og slammes rundt utslipp. kommunen med hensyn på ß omfare. vannmiljø 1997-2007. Formålet med • I de indre fjordområdene skal inn- Analysen skal med bakgrunn i kjent planen er å angi servicenivå for avløps- holdet av fosfor og bakterier ikke informasjon og eventuelle supplerende virksomheten, og å sette mål for vann- overstige tillatt nivå for tilstands- undersøkelser kartlegge kritiske kvaliteten i fjorder og vassdrag. Status klasse II i overß aten. element i vassdragene, angi mulige i 2005 i forhold til målsettingen og tiltak og peke på den ansvarlige for å nødvendige tiltak for å nå målene Bare 30 av 155 klassiÞ serte fersk- gjennomføre tiltakene. Utrednings- beskrives. vannsforekomster i Bergen til freds- arbeidet forutsettes å skje i samarbeid stiller i dag målet om ”god økologisk med Norges vassdrags- og energi- Hovedmålet for avløpsvirksomheten tilstand”. En stor del av problemene direktorat (NVE). For å sikre at det er å unngå at forurensning, miljøskade skyldes forurensning fra avløpsnettet. under utbygging av nye områder blir og sjenerende forhold oppstår som Fornying av avløps systemene ved tatt hensyn til overvannsproblematikk følge av avløps- og overvannshånd- sårbare vassdrag skal fortsette. Det er forutsettes det at Bergen kommunes terin gen. Tiltak som kan bidra til å gi valgt å fokusere på ti prioriterte vass- ”Retningslinjer for overvannshånd- trygghet, tillit og godt omdømme for drag. Prioriteringen er samordnet med tering” legges til grunn ved all areal- avløpstjenesten skal vektlegges. Det ”Forvaltningsplan for vassdrag” der planlegging i Bergen kommune. skal legges økt vekt på informasjon og disse vassdragene gis prioritet med kundeservice. Holdningsskapende tanke på å fjerne for urens nings- 1% av de offentlige avløpsledningene tiltak rettet mot publikum og nærings- problem og å utvikle mulig heter for skal fornyes årlig. Det innebærer at liv skal prioriteres. Det skal spesielt friluftsliv og fysisk aktivitet i perioden 10-12 km ledning må fornyes hvert år. gjennomføres kampanjer mot påslipp 2005-2015. For å holde kostnadene nede, og for å av miljøgifter til avløpsnettet. redusere ulempene for omgivelsene, skal gravefrie løsninger velges der det EUs rammedirektiv for vann har som For å redusere skadevirkningene av ligger til rette for det. Det skal utar- hovedprinsipp at grunnvann, elver, framtidige ß ommer vil Bergen innsjøer, kystvann og overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann skal ha god økologisk tilstand innen 2015. Bergen kommune ønsker å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for vannkvalitet, og rammedirektivets hovedprinsipp legges til grunn for forvaltnin- gen av vannressursene i perioden 2005 -2015. Dette konkretiseres i følgende vannmiljømål for Bergen: • Vannkilder skal beskyttes mot forurensning. • Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. • Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) i SFTs system for klassiÞ sering av miljøkvalitet i ferskvann. For parametere der naturtilstanden er dårligere enn tilstandsklasse II, skal naturtilstanden opprettholdes. • Hovedfjordsystemet skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) for oksygen og

næringssalt i SFTs klassiÞ serings- Nilsson © Fotobase/Rune

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 5 Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto:

beides et fornyingsprogram som betydelig forbedret de siste tiårene. Handlingsprogrammet som hoved- rulleres årlig der tiltakene rangeres ut Det er registrert noe tilslamming av planen legger opp til for perioden fra følgende prioritering: sjøbunnen nær de nye utslipps punkt- 2005-2015 vil koste 1350 millioner kr. 1. Akutte problemer som medfører fare ene. Nytt regelverk for rensing av Av dette går 500 millioner kr til opp- for helseskade, f. eks. mangler ved avløpsvann skjerper kravene til utslipp gradering og fornying av renseanlegg i nedbørfelt til drikkevanns- fra byområder som Bergen. De fem anleggene, 500 millioner til fornying kilder. store mekaniske renseanleggene i av ledningsanleggene og 350 millioner 2. Ved fare for skade på eiendommer Bergen tilfredsstiller ikke de nye til nye transportsystem. Vedlikehold og anlegg. kravene, selv om en legger opp til og fornying Þ nansieres over drifts- laveste rensenivå. Standardkravet for budsjett, mens oppgradering av anleg- 3. Skjerming av sårbare vannfore- de store renseanleggene er imidlertid gene låneÞ nansieres. Totalt driftsÞ nan- komster som vassdrag og offentlige videregående rensing, såkalt sekundær- sieres 550 millioner kr av hand lings- badeplasser. rensing. Det må derfor søkes om programmet og 800 millioner Þ nan- 4. Reduksjon av fremmedvann i avløps- unntak fra regelverket dersom laveste sieres med lån. systemet for å bedre driften av rense- rensenivå velges. Bergen kommune anleggene, redusere overløpsdrift og legger ”føre var-prinsippet” til grunn Avløpsvirksomheten skal organiseres pumpekostnader. for valg av rensestrategi, og går derfor slik at vi totalt sett oppnår en mest 5. Reduksjon av kostnader ved for- inn for at hovedutslippene til By- mulig effektiv tjenesteproduksjon. nying av uforholdmessig drifts- fjorden skal gjennomgå sekundærren- Virksomheten skal sikres kompetanse krevende anleggsdeler. sing. Dette gjelder utslippene fra og kapasitet som er tilpasset opp gav- Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik ene som skal løses. Det skal fastlegges De store kloakkutslippene er ß yttet ut rense anlegg. Flesland og Garnes rense- indikatorer/nøkkeltall som dokumen- til de åpne fjordområdene, og omfat- anlegg, med utslipp til henholds vis terer effektivitet med vekt på for- tende undersøkelser viser at miljøtil- Raunefjorden og Sørfjorden, opp- bedringer over tid. Ny teknologi skal stan den der generelt er god, og at graderes til primærrenseanlegg. utnyttes for å forbedre tjenestene og tilstanden i de indre områdene er redusere kostnader og skader.

6 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 2. Hva er hovedplan for avløp og vannmiljø?

Plansystemet Hovedplan for avløp og vannmiljø er Planen angir hvordan kommunen som Kommuneplanen er det øverste leddet en slik plan. Hovedplanen er den over- ansvarlig for avløpshåndteringen skal i det kommunale plansystemet. ordnede plan for avløpsvirksom heten. oppfylle konkrete krav gitt i lover og Kommuneplanen tas opp til vurdering Den er styrende for hand lings plan og forskrifter. Videre angir hovedplanen i hver kommunestyreperiode og økonomiplan som rulleres årlig. hvordan kommunen skal oppfylle selv- rulleres vanligvis hver fjerde år. Hovedplanen rulleres når endrin ger i valgte oppgaver, f. eks. når det gjelder overordnede mål gjør dette nødvendig. servicegrad overfor abonnen tene. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for Dette dokumentet er en revisjon av Dokumentet bygger på en status- sektorenes virksomhet. Planen gjelder gjeldende Hovedplan for avløp og registrering og en avviksregistrering Þ re år, og rulleres årlig. vannmiljø (1997-2007), vedtatt av målt mot pålagte og selvpålagte krav/ bystyret i 1998. Hovedplanen erstattet mål. Dvs. vi Þ nner ut hvor vi står i dag Årsbudsjett utarbeides hvert år og er da Rammeplan for avløpsdisponering og skisserer tiltak for å komme til en ytterligere konkretisering av i Bergen (1988). ønsket nivå. økonomiplanen og kommuneplanen. Formål og oppbygging Andre planer og utredninger skal Hovedplanen skal dekke ß ere formål i forholde seg til de premisser som er samme dokument. Den skal gi grunn- lagt i kommuneplanen, men danner lag for: samtidig det faglige fundament for • Samordning mot kommunens øvrige rullering av en ny kommuneplan. planapparat. • Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse. • Utarbeidelse av økonomiplan og handlingsplan. • Resultatkontroll. • Internkontroll og kvalitetssikring.

KOMMUNEPLANEN

ØKONOMIPLANEN

ANDRE PLANER OG UTREDNINGER

1 ÅR 1 ÅR 1 ÅR 1 ÅR

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø

Internasjonale avtaler Av andre avtaler som Norge har inn- Lovens § 81 fordeler forurensnings- De viktigste internasjonale bestem- gått kan nevnes OSPAR-konven sjonen myndigheten slik: melsene for avløp og vannmiljø er: av 1992 om beskyttelse av det marine a) På riksnivå: Kongen, departementet Direktiv 2000/60/EC, Rammedirek tivet miljø i det nordøstlige Atlanterhav. (miljøverndepartementet) og for vann I tillegg er det avholdt fem internasjo- Statens forurensningstilsyn. Direktivets hensikt er å etablere et nale Nordsjøkonferanser på minister- b) På fylkesnivå: fylkeskommunen og rammeverk for beskyttelse av grunn- nivå, den første i Bremen i 1984 og fylkesmannen eller den departe- vann, elver, innsjøer, kystvann og den foreløpig siste i Bergen i 2002. mentet bestemmer. Disse konferansene har munnet ut i overgangssonen mellom ferskvann c) På kommunalt nivå: kommunen. og sjøvann. Det skal sørge for at vann- deklarasjoner der landene rundt Nord- økosystemenes tilstand sikres og sjøen forplikter seg til å arbeide for å beskytte Nordsjøen mot forurens ning. De viktigste bestemmelsene for avløps- forbedres, og fremme en bærekraftig håndteringen er gitt i forskrift om bruk av tilgjengelige vannressurser. I ”Bergensdeklara sjonen” videre føres tidligere forpliktelser om å redusere begrensning av forurensning (forurens- Målet er at alle vannressurser skal ha ningsforskriften). Fra 1.1.2006 trår en god vannkvalitet innen 2015. tilførselen av næringssalt til Nord- sjøen. I deklarasjonen vektlegges ny avløpsdel i denne forskriften i kraft. Her innføres kravene i EU-direktiv Direktiv 91/271/EEC, Rensing av etableringen av en økosystembasert 91/271/EEC med en del norske tilpas- avløpsvann fra byområder forvaltning av Nordsjøen. ninger. Blant annet innføres selv- Direk tivets formål er å verne miljøet bærende rensekrav også for utslipp mot uheldige virkninger av utslipp av Norske lover og forskrifter under direktivets nedre grense. avløpsvann fra tettbebyggelser. Direk- Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern Kommunen blir nå forurensnings- tivet stiller konkrete krav til rensegrad mot forurensninger og avfall myndighet for tettbebyggelser med ut fra størrelsen på tett bebyggelsen og (forurensningsloven) er den mest samlet utslipp mindre enn 10 000 resipientens følsomhet. sentrale loven for avløpsvirksomheten. personekvival enter (pe) mens fylkes- Lovens formål framgår av § 1: mannen er forurensningsmyndighet Gjennom EØS-avtalen har Norge for- Denne lov har til formål å verne det for tettbebyggelser med samlet utslipp pliktet seg til å implementere en rekke ytre miljø mot forurensning og å redu- større enn 10 000 pe. EU-direktiv i norsk lov. Forpliktelses- sere eksisterende forurensning, å redu- nivået i EØS-avtalen er høyere enn i sere mengden av avfall og å fremme Bestemmelser om kommunale vann- andre internasjonale avtaler. De ß este en bedre behandling av avfall. og avløpsgebyrer inngår også i EU-regler som omhandler forurens- Loven skal sikre en forsvarlig miljø- forurensningsforskriften, med nings spørsmål er inkludert i EØS- kvalitet, slik at forurensninger og hjemmel i lov av 31. mai 1974 om avtalen. Det er ventet at rammedirek- avfall ikke fører til helseskade, går ut kommunale vass- og kloakkavgifter. tivet for vann også blir tatt inn i EØS- over trivselen eller skader naturens avtalen med det første. Regjeringen evne til produksjon og selvfornyelse. Når det gjelder kvalitetskrav til slam har startet arbeidet med innføring av fra renseanleggene og disponering av direktivet i Norge. slam reguleres det av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Hele avløpsvirksomheten er underlagt forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Tilsyns- myndigheter fører tilsyn med og gir veiledning om gjennomføring og etter- levelse av forskriften. Arbeids tilsynet fører tilsyn med hjemmel i arbeids- miljø loven, mens fylkes mannens miljøvern avdeling fører tilsyn med hjemmel i de deler av forurensningsloven der de er forurensningsmyn dig- het.

8 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 4. Bergens avløpssystem – historie

Før 1860 Som et resultat av det nye regelverket gårdsvann, tunnel under Dragefjellet I Bergen har arkeologiske utgravnin- skjøt byggingen av avløpsledninger og utslipp i Jekteviken. Av økono- ger avdekket avløpsystemer på fart på slutten av 1860-tallet. Det ble miske grunner stoppet arbeidet opp i Bryggen allerede fra 1100-tallet. fremdeles bygget en del tørrmurte 1922, og først i mai 1928 ble utslip- Systemet den gang bestod av utgravde kloakker, men glasserte leirrør ble pene til Lille Lungegårdsvann stanset veiter og trerenner som ledet avløps- etter hvert dominerende. Avløps- ved at pumpestasjonen i Christies gate vannet direkte ut i Vågen. Fra 1700- systemet som ble bygget var imidlertid ble satt i drift. Denne stasjonen er for- tallet ble brosteinlegging vanlig. I de ikke dimensjonert for eller utført slik øvrig i drift med samme utstyr i 2005. gatene som var brede nok gikk det da at det kunne ta i mot avføring. Dette Parallelt med denne utbyg gingen ble åpne grøfter som ledet vannet bort på skapte problemer både i ledningene og det planlagt og bygget avskjærende begge sider av broleggingen. Etter ved utslippene, særlig i Lille Lunge- ledningsanlegg rundt Vågen. Etter hvert ble det mer vanlig å dekke grøft- gårdsvann og Vågen. Fra 1881 ble brannen i 1916 ble det i Strandgaten ene som ledet kloakk til med planker. ”kaggesystemet” innført som en del av bygget nye tekniske anlegg, og avløps- Enkelte steder ble det også murt veiter. renovasjonsordningen, og dette bidrog ledningen her inn gikk i det nye vesentlig til et mer velfungerende avskjærende systemet som var plan- Selv om avløpshåndteringen etter avløpssystem. lagt med utslipp på Bontelabo. dagens målestokk ikke var mye å Ledningen i Strandgaten gikk videre skryte av, så var ikke forholdene i 1900 - 1972 over Torget, langs Bryggen og til Bergen verre enn i andre byer. Takket Mens det før århundreskiftet ikke var midlertidig utslipp ved Dreggen. Det være rikelig med nedbør Þ kk en også tillatt å knytte vannklosett til de ble økonomiske nedgangstider utover vasket gatene og spylt avløpsystemet i offentlige avløpsledningene ble disse på 20-tallet og den storstilte utbyg- større grad enn andre steder. installasjonene vanligere etter 1900, gingen stanset opp. Midlertidigheten og nye avløpssystemer ble bygget med varte til 1999. Da først ble over førings- 1860 - 1900 en slik standard at vannklosetter kunne systemet til Bonte labo, som var plan- I 1860 kom Lov om Sundhets commi- knyttes til. Fra 1910 økte antall vann- lagt i 1915, bygget. sioner m.m. (Sunnhetsloven). Loven klosetter dramatisk. Store deler av påla sunnhetskommisjonene i avløpsystemet holdt ikke mål og Det var ikke bare i sentrumskjernen kommunene å utarbeide ”sunnhetsfor- forurensningen økte. Det var åpenbart det pågikk utbygging av avløps- skrifter”. I Bergen trådde forskriften i at en stor oppgradering måtte til. Kvali- systemer på 1920-tallet. Det var kraft i 1865. ”Gader, Kloaker og teten på eksisterende anlegg måtte spesielt to andre viktige anlegg som Rende stene” er første kapittel i for- forbedres og avskjærende system ble bygget i denne perioden. Det ble skriften og § 1 fastslo at alle gater, bygges slik at kloakken kunne ledes til bygget en ny avløpsledning fra smug, torv, allmenninger og veier sjøområder med bedre vann utskifting Stemme veien ved Svartediket, over skulle ha ”haard Overß ate” slik at enn Vågen og Lungegårdsvannene. Møllendal gravplass, gjennom Klaus ”Over vand” kunne få et ”let og hurtig Hanssens vei og til utslipp ved Årstad- Aß øb”. Offentlige plasser og gater I 1915 startet planleggingen av et kaien. Det andre anlegget, som om- skulle ”forsynes med offentlige avskjærende avløpssystem for Lille fattet en stor del av det som inntil lukkede Aß øbsrender”. Samtlige hus i Lungegårdsvann og utbyggingen ble 1915 var Årstad kommune, var det byen skulle nå i utgangspunktet ha en vedtatt og oppstartet i 1917. Anlegget mest omfattende saneringsprosjektet lukket offentlig kloakk ikke mindre omfattet avskjærende ledninger, så langt i Bergen. Det ble bygget enn 25 meter fra sin eiendomsgrense. pumpe stasjon ved Lille Lunge- kanaler og tunneler helt fra Landås,

Forskjellige kloakktyper - Renne av tilhogd tømmerstokk, renne i tre med sider av kantsatte planker og renne av stein.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 9 Avløpsplan for sentrum og Årstad fra 1927. I hovedtrekk er systemet det samme i 2005, men utslippene er ført ut i Byfjorden.

via Wergeland, Minde og Solheim for avløpsvannet. Behovet for utbyg- Etter 2000 til utslipp i Damsgårdssundet. ging av boliger var stort, og det var Mens den foregående 30-årsperioden klart at det meste av boligbyggingen var preget av nybygging har fokus I de første tiårene etter krigen var ville foregå i de gamle omegnskom- etter 2000 vært rettet mot fornying av fokus rettet mot gjenoppbygging og munene Fana, Laksevåg, Åsane og eksisterende anlegg. Hovedplan for tilrettelegging for ny boligbygging. Arna. Avløpsystemene der var på ingen avløp og vannmiljø som ble vedtatt i Det ble i kommunens regi bygget måte dimensjonert for den befolknings- 1998 legger opp til en økt satsing på infrastruktur i de nye drabantbyene økningen som ville komme. fornying for å holde tritt med forfallet Landås og i Fyllingsdalen, og det var i ledningnettet. Det fokuseres mest på lite rom for å prioritere sanering av Byfjordundersøkelsen konkluderte nærmiljøverdier som rent badevann og eksisterende utslipp. med at de innelukkede fjordområdene sunne vassdrag, og mindre på avansert var uegnede som resipienter og at rensing. Utover på 50- og 60-tallet ble det klart utslippene måtte ”ß yttes” til hoved- at noe måtte gjøres med avløpsforhold- fjordsystemet. Den første ”Ramme- ene ved Nordåsvannet. Miljøfor hol- plan for avløpsdisponering i Bergen” dene i dette innelukkede fjord området fra 1976 ble utarbeidet med dette som var elendig, og utbyggings presset var hovedprinsipp, og det samme ble lagt stort rundt hele vannet. Fana til grunn under revisjonen av planen i kommune satte derfor i gang bygging 1988. Det ble bygget hovedtransport- av tunneler fra Sandalen til Raune- system for alle de fem tidligere fjorden og fra Minde til Grimstad- kommunene, og en lang rekke mindre fjorden. Disse tunnelene ble rygg- tilførselssystem ble bygget for å radene i de første av de store over- skjerme sårbare resipienter og for å førings anleggene, og de ble fullført legge til rette for ny utbygging. etter kommunesammenslutningen. Som del av utbyggingen av transport- 1972 - 2000 systemet ble det bygget enkle Før kommunesammenslutningen i mekaniske renseanlegg. Unntaket var 1972 ble det nedsatt et utvalg som Knappen, der tunnelene fra Lodde- skulle vurdere løsninger på ”Stor- fjord, Fyllingsdalen og Minde møttes Bergens” kloakkproblemer. Ekspert- og avløpsvannet gikk til utslipp i utvalget, som senere ble kjent som Grimstadfjorden. Her stilte staten ”Rådgivende utvalg for byfjordunder- strengere krav til rensing og det ble For dem som ønsker mer informa- søkelsen”, hadde stor innvirkning på bygget et avansert kjemisk anlegg som sjon om Bergen kommunes avløps- valg av hovedløsninger for avløps- stod ferdig i 1985. Som de siste av de historie kan vi anbefale Byrkjeland systemene. Universitetet ble engasjert store anleggene ble Sentrum syd og og Hammer borg: Byens skjulte årer, til å gjennomføre en resipientunder- Sentrum nord/Eidsvåg hovedavløps- Vann og avløp i Bergen gjennom søkelse (Byfjordundersøkelsen) med anlegg bygget ut på 1990-tallet. 150 år, utgitt av Vann- og avløps- tanke på å Þ nne egnede utslippspunkt etaten i 2005.

10 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 5. Forholdet til våre kunder

Hovedmålet for avløpsvirksomheten er å unngå at forurensning, miljøskade og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndteringen. Tiltak som kan bidra til å gi trygghet, tillit og et godt omdømme for avløpstjenesten skal vektlegges. Det skal legges økt vekt på informasjon og kundeservice. Holdnings- skapende tiltak rettet mot publikum og næringsliv skal prioriteres. Det skal her spesielt gjennomføres kampanjer mot påslipp av miljøgifter til avløpsnettet.

Innledning For Bergen kommune er det viktig at • Gode informasjonssystemer Våre kunder er: våre kunder er fornøyde både med • Nok personell med riktig kompe- • Abonnentene, altså brukerne av standarden på våre avløpstjenester, tanse med hensyn til omfang, kvalitet og avløpssystemet • Hensiktsmessig organisasjon med pris, og den behandling de får når de - 90 % av innbyggerne i Bergen er i effektive rammevilkår møter oss som organisasjon. For oss dag knyttet til kommunalt avløps- omfatter kundebegrepet både våre system. De siste 10 % av inn- tilknyttede abonnenter som er brukere Avløpsvirksomheten utgjør et naturlig byggerne har private avløpssystem av avløpstjenestene, samt våre profe- monopol, dvs. det er ikke aktuelt med som er avhengige av egne sjonelle kunder slik som rørleg gere, ß ere uavhengige tjenesteleverandører utslippstillatelser og rensekrav. entreprenører og utbyggere. På som abonnentene kan velge mellom. - Kommunen har ca. 61 000 kontroll siden har helse- og foruren- Det er derfor naturlig at politikerne har avløpsabonnenter. singsmyndighetene en rolle ved at de søkelys på virksomhetens forvaltning • Næringslivet, både som abonnenter skal tilse at vannforekomstene har av midler, og at det stilles krav til og som aktører akseptabel vannkvalitet for brukerne. dokumentasjon av effektivitet. Rapportering av resultat og forbruk av • Interesseorganisasjoner For å kunne gi den rette servicen ressurser i forhold til mål og budsjett • Andre som har behov for kreves blant annet: er virkemidler for å få en slik doku- informasjon og veiledning i • Gode interne rutiner mentasjon på effektiviteten. avløpsspørsmål

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 11 Kundeservice omfatter henvendelser mulig være tallfestet eller konkret bruke mer ressurser på informasjon om leverte tjenester og veiledning i beskrevet på annen måte. om status og planer for avløpsvirk- forbindelse med tiltak på private • Informasjon om avløpsvirksomheten somheten til bysamfunnet generelt. ledninger og øvrig kundeinformasjon skal så godt som mulig treffe Dette er viktig fordi vi har en del slik som brosjyrer, websider m.m. publikums behov. avvik i forhold til ønsket situasjon Offentlige VA-tjenester har lang i dag. Vi ønsker blant annet å få ned • Hele det offentlige ledningsnettet tradisjon i å være kundeorientert. antall klager. Det er da viktig at det skal ligge i et lett tilgjengelig og Spesielle avløpsgebyr er en vesentlig produktet vi leverer er i henhold til digitalisert kartverk der publikum årsak til dette. Vi ønsker at kundene krav og at gebyrordningen oppfattes kan få ”informasjon over disk”. skal få fullverdige avløpstjenester og som rettferdig. Publikum som trenger det skal få god service. Videre skal våre profesjo- informasjon om gebyrer, lednings- nelle kunder få en korrekt og forutsig- Det gjennomføres årlige kundeunder- nett, rense- og utslippsforhold. bar behandling i tråd med de regler og søkelser som gir viktige korrektiver retningslinjer som til enhver tid er • Plangodkjenning og kontroll skal i forhold til hvordan virksomheten gjeldende. foregå i samsvar med fastsatte nor- oppfattes av kundene. Dette er særlig mer og regelverk. Spørsmål om viktig da monopolsituasjonen med- Publikum forventer at avløps anleg- utbyggingsområder og tilknytning fører at man ikke får testet kundetil- gene fungerer til enhver tid og at av nye bygg m.m. skal besvares fredshet slik man gjør i et konkur- viktige miljømål blir nådd. Bade- innen 3 uker. Rørleggeranmeldelser ranseeksponert marked. Siste kunde- plassene skal ha badevanns kvalitet og skal være korrekt behandlet og med undersøkelse ble utført i februar 2005. vannforekomstene skal oppleves som svar på kurante anmeldelser innen attraktive. Disse forventningene hos 3 uker. I 2005 har det vært spesielt interessant publikum forsterkes av økende avløps- • Avløpsvirksomheten er en kommu- å se hvordan Giardia-epidemien har gebyrer og byens høye miljøproÞ l. nal kundeorientert forretningsdrift påvirket holdningene i forhold til der kostnadene dekkes av avløps- drikkevannsforsyningen først og gebyrene. Det skal tilstrebes et fremst, men også holdningene til avgiftssystem som er rettferdig, avløpstjenestene og etatens omdømme forbrukervennlig og ressursøkonomi- generelt. Man ser naturlig nok effekter serende. For virksomheter med av Giardia-epidemien som kom høsten spesielt avløpsvann kan gebyrene 2004, men holdningene ser kun ut til å fastsettes særskilt. være endret for de sentrale bydeler.

Hele 73 % av de spurte mener at vi Status gjør en svært god eller ganske god Trygghet, tillit og omdømme jobb. Resultat fra 2002, 2003, og 2004 Avløpsvirksomheten står i dag overfor var hhv. 66 %, 76 % og 82 %. Andel en del eksterne utfordringer fra som svarer ”ikke sikker” har gått ned samfunnet: og andelen som mener vi gjør en • Sentralpolitisk er det varslet en mindre god jobb har økt. klargjøring og styrking av kundenes rettigheter. Når det gjelder synet på informasjonen Avløpstjenesten i kommunen er under- • Nye oppdaterte lov- og regelverk gir fra Bergen kommune, må responsen lagt miljømyndighetenes nasjonale og økte krav til standarden på avløps- sies å være god. Nær dobbelt så mange internasjonale krav. Samtidig er virk- tjenestene. av de spurte er fornøyd som misfor- somheten også underlagt lokal politisk • Det ventes mer krevende og bevisste nøyd. Abonnentene synes også å være styring som avveier ambisjonsnivået abonnenter i årene som kommer. fornøyd med vår kundeservice og hvordan vi prioriterer virksomheten. for service og miljø opp mot avgifts- • Det meldes om ß ere vannskader Av de ca. 8 % som hadde tatt kontakt nivået og innsatsen i andre sektorer i som følge av ekstremnedbør, og det med Vann- og avløpsetaten, var ca. kommunen. spås et mildere, våtere og villere 82 % fornøyd med servicen. klima. Dette gjør overvanns- Mål problematikk spesielt aktuelt. Det er opprettet egne internettsider for Vi har følgende mål for forholdet til VA-virksomheten. På disse ligger virk- kundene våre: Disse utfordringene må vi være somhetens sentrale planer og generelt • Kundene skal få fullverdige forberedt på å møte som organisasjon, informasjonsmateriell, beregnet både avløpstjenester og god service. Våre og det medfører at vi må legge mer for abonnenter og profesjonelle kunder. mål og servicegrad skal så langt vekt på forholdet til våre kunder og I tillegg benyttes jevnlig Bergen

12 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 kommunes hjemmesider til generell eller sluk. Dette kan føre til miljø- informasjon om avløpsnettet. Videre- forurensning, medføre problemer i utvikling av internettsidene er et ledningsnett og renseanlegg samt prioritert område framover. Vi infor- hindre en miljøvennlig bruk av merer også på lokalradioen og på slam. avisenes hjemmesider. • At de snarest mulig utbedrer feil og mangler ved egne ledninger. Leveringsbetingelser/ • At de gir oss tilbakemeldinger når tilknytningsvilkår/serviceerklæring de mener vi fortjener det. Som ledningseier kan Vann- og avløps- etaten stille betingelser for tilknytning Gebyrsystem til offentlige vann- og avløpsledninger Størrelsen på vann- og avløpsgebyrene i Bergen, såkalte leveringsbetingelser. fastsettes årlig av bystyret. VA-gebyret Disse må godtas av eier i henhold til forfaller til betaling 4 ganger årlig sanitærregle mentet. For eksempel er sammen med eiendomsskatt, feieavgift eier ansvarlig for at hans sanitæran- og renovasjonsgebyr. Gebyrer bereg- legg til enhver tid er i forskriftsmessig nes på grunnlag av stipulert eller målt stand. Dvs. at dersom det skulle oppstå forbruk. Gebyrene kreves inn gjennom en lekkasje på en privat avløpsledning Lønns- og regnskapssenteret. er vedkom mende eier pliktig til å utbedre denne. Når det gis tilknyt- Det er utarbeidet et regulativ som gir ningsrett til offentlig avløpsledning gis en detaljert oversikt over gjeldende denne tilknytnings retten også med priser. Dette ligger tilgjengelig på Brukerundersøkelsene viser at abon- spesielle tilknytnings vilkår som eier etatens internettside. Ser man på nentene stort sett aksepterer gebyr- må oppfylle. Disse kan variere ut fra hvordan vann- og avløpsgebyrene har nivået. For eksempel er litt over 40 % de konkrete forhold. endret seg de siste 15 år, vil man se at av de spurte villige til å betale for en gebyrene i 2005 lå på samme nivå som bedre avløpsrensing. Betalingsvillig- Gjennom vår serviceerklæring, påtar omkring 1990. Vann- og avløpsgebyr- heten for et bedre miljø er altså betyde- vi oss som vannverkseier en del for- ene i Bergen kommune er lavere enn lig, og mye høyere enn betalingsvillig- pliktelser som vi skal oppfylle overfor både landsgjennomsnittet og lavere heten for bedre drikkevann. Dette våre abonnenter. Målet med service- enn gjennomsnittet i Hordaland. Det svaret bekrefter kanskje at abonnen- erklæringer er å bidra til at kom- er også verdt å merke seg at tjeneste- tene ikke opplever størrelsen på munens brukere får et realistisk bilde kvaliteten i samme periode har bedret avløpsgebyrene som tyngende. av de forventninger og krav som kan seg betraktelig. Mange har fått bedre stilles til tjenester og service fra drikkevannskvalitet og vann kvaliteten Dokumentasjon og informasjon Bergen kommune. Serviceerklæringen er betydelig forbedret i sjøområdene. Vi ønsker fortsatt å styrke vår kunde- for vann- og avløpstjenestene inne- kontakt og informasjonsarbeid gene- holder en del mål for virksom heten, relt fremover. En forutset ning for at en del nyttige opplysninger, samt noen organisasjonen skal kunne levere god plikter og rettigheter både for abon- informasjon og arbeide effektivt er at nent og virksomhet. det etableres gode interne rutiner og informasjons systemer. Det er i denne VA-etaten og den enkelte abonnent sammenheng naturlig at det satses på står som vi ser i et gjensidig avhengig- effektive EDB-baserte GIS-systemer hetsforhold til hverandre. Kundene i stedet for mer tungvinte manuelle kan forvente at vi oppfyller de for- systemer. Dette så man viktig heten av pliktelser som vi er pålagt. Til gjen- ikke minst under Giardia-epidemien i gjeld forventer vi endel igjen av 2004. Det var da tvingende nødvendig kundene. På avløpssiden forventer vi å ha slike systemer og et informasjons- blant annet av kundene: opplegg som fungerte godt, riktig og • At de varsler oss så snart som mulig hurtig både gjennom kommunens ved forstyrrelser/uregelmessigheter hjemme sider og ved informasjon i avløpshåndteringen ved å kontakte gjennom media. Det er også viktig at oss eller vaktsentralen. kundene hele døgnet har muligheten • At de ikke kaster miljøfarlig avfall til å gi melding om store avvik i eller gjenstander i toalett, vasker tjenestene.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 13 Det meste av det offentlige lednings- Tiltak de berørte abonnen ter og tilsyns- nettet og mye av det private lednings- • Publikum skal fortsatt kunne gi myndigheter. Kommunen skal nettet er lagt inn i det digitale kart- meld ing og motta informasjon om utarbeide en standard ”vannmiljø- verket. Fortsatt gjenstår det en del uregelmessigheter og drifts pro- deklarasjon” med beskrivelse av ledningsnett som må legges inn i kart- blemer 24 timer i døgnet. vannkvalitet i vassdrag og sjøen og verket før det er komplett. Det er også kvalitetssikrin gen av tjenesten. • Vi skal gjennomgå det overordnede behov for å bedre kvaliteten på en del Beskrivelsen skal dekke allmenn- klageregistreringssystem samt av informasjonen som ligger i kart- hetens og forbruker organisasjonenes rutiner for håndtering og utbedring verket. En vil tilstrebe å få målt inn behov og benyttes som ledd i vår av avvikene som er årsaken til 100 % av ledningsnettet. publikumskontakt generelt. klagen. • Kundenes rettigheter og våre plikter • Ledningskartverket med nødvendig I tillegg til kartverket er det etablert og ansvar skal bedre avklares. Dette tilleggsinformasjon for drift og GIS-baserte abonnentregistre, gebyr- gjøres ved en gjennomgang av våre vedlikehold av nettet skal bli kom- systemer, meldesystemer, mm. Det tilknytningsbestemmelser, gebyr- plett i perioden. Det skal lages arbeides kontinuerlig med videre- regelverk og innspill fra myndig- handlingsplan for å bedre datakvali- utvikling og ytterligere bruk av disse hetene. systemene for å bedre tjenestene. Som teten i det digitale kartverket. • Gebyrer skal beregnes på grunnlag eksempel kan nevnes at det i 2005 ble Prioriterte tiltak gjennomføres. av stipulert eller målt forbruk. igangsatt digitalisering av rørlegger- Kommunen er i gang med og vil Betaling etter målt forbruk skal arkivet, noe som vil lette tilgang og fremover i økende grad benytte tilbys private som måtte ønske det, anvendelighet av dette arkivet. Dette geograÞ ske informasjonssystemer som grunnlag for beregning av arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet (GIS). Innføringen av GIS skal fort- gebyrer. av utgangen av 2006. satt være forsiktig og trinnvis, tilpasset løsninger der ulike registre • Vi skal intensivere arbeidet med Det er etablert et kundesenter hvor etter hvert kan kobles sammen til holdningsskapende tiltak for å redu- publikum kan henvende seg for komplette informasjonssystemer. sere utslipp av miljøgifter til avløps- informasjon og veiledning i kontor- • Det skal utarbeides effektive rutiner nettet og antall private avløps- tiden mellom kl. 08.00-15.00. I tillegg og systemer for informasjon til våre lekkasjer. Videre vil vi arbeide med har vi en døgnbemannet vaktsentral kunder og rapportering til våre tiltak som kan bedre vårt omdømme hvor kundene kan melde fra om over- tilsynsmyndigheter. Abonnenter som i befolkningen og næringslivet gene- svømmelser, tilstoppinger, lek kasjer, trenger det, skal få informasjon om relt. Nasjonale og lokale kampanjer driftsproblemer og andre forhold og gebyrer, ledningsnett, avløpsrensing skal videreføres. uregelmessigheter ved rørende avløps- og mål for vannkvalitet i ulike • I tillegg til holdningsskapende systemet 24 timer i døgnet. Både vannforekomster. arbeid og informasjon, er det også vaktsentralen og kundesenteret mottar • Internett skal i større grad tas i bruk viktig å ha innsats på kontroll og meldinger fra publikum, gir informa- som informasjonskanal, og publi- prøvetaking av avløpsvannet fra sjon og yter annen service. kum skal i økt grad tilbys å bruke bedrifter, herunder en stor grad av e-post. Internettsidene våre skal oppsøkende virksomhet samt Alle klager og meldinger som mottas videre utvikles for å ivareta kundenes utforme såkalte ”påslippsavtaler” registreres av vaktsentralen. Her kan behov for informasjon og kommu- mellom den enkelte bedrift og informasjonen også hentes tilbake og nikasjon. Opplysninger om planlagte kommunen. Som eier av lednings- benyttes i planleggingen av tiltak. og igangsatte arbeider skal legges ut nettet kan kommunen sette krav til Klager og andre meldinger følges opp på vår internettside. Kundene skal kvaliteten på vannet som skal inn på med korrigerende tiltak samtidig som tilbys å utføre så mye som mulig av ledningsnettet. registreringene danner en del av beslut- ”saksbehandlin gen” selv. ningsgrunnlaget for prioriteringer av • Ved driftsforstyrrelser og ledningsfornyelser eller utvidelser. For foruren singssituasjoner å få ned antall klager, må de tjenestene skal vi så tidlig som vi leverer være i henhold til dagens mulig uoppfordret gi krav og gebyrordningen må oppfattes relevant informa sjon til som rettferdig.

14 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 6. Vann i by

Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den.

Innledning Mål større grad utnyttes som et positivt Tradisjonelt har håndtering av over- Bergen kommune ønsker å sette fokus element ved utarbeidelse av byplaner, vann, d.v.s. regn og smeltevann, i på en helhetlig overvannshåndtering. bebyggelsesplaner m.m. urbane områder vært basert på å lede Vann- og avløpsetaten har utarbeidet overvannet raskest mulig bort i retningslinjer for overvannshåndtering Status lukkede ledningssystemer. Denne i Bergen kommune. Retningslinjene En stor del av Bergen kommunes praksis var ment å gi gode urbane iverksettes i forbindelse med revisjon avløpsanlegg er bygget ut som felles- miljøer og å gi sikkerhet mot over- av VA-norm for Bergen kommune. system der overvann føres sammen svømmelser, men resulterer ofte i: Målet er å sikre gode og vel funger- med spillvann fra husholdninger og • Redusert landskapskvalitet ved at ende overvannsløsninger som tar hen- industri. Spesielt gjelder dette anleg- vannet ikke lenger er synlig. syn både til sikkerhet, miljø og este- gene i sentrum, men også i andre deler • Økt avrenning i mengde og inten- tikk. Følgende forhold må ivaretas: av kommunen er avløpsanleggene sitet med fare for erosjon og rasfare. • Sikkerhet for innbyggernes liv, helse bygget ut etter dette systemet. Når det og økonomi. regner har ikke fellessystemene • Overløpsutslipp av spillvann fra kapasitet til å transportere alt vannet fellessystemer. • Redusere ß omskader ved at vannet ledes i ß omveier utenom bebyg- til renseanleggene, og en del av vannet • Senking av grunnvannstanden med gelse. må avlastes i overløp. Dette skjer skader på vegetasjon og bygnings- gjerne i de indre, sårbare fjordom- • Sikre en best mulig vannkvalitet for konstruksjoner. rådene som lett påvirkes av forurens- overvann (grunnvann, elver og • Utslipp og spredning av overvanns- ning. En viktig oppgave fremover vil innsjøer). forurensing som tungmetall og være å redusere slike overløp fra miljøgifter. I stedet for at regnvannet, som denne avløpsnettet. Derfor må regnvannet • Forringelse av det økologiske miljø byen har så mye av, skal skape for- holdes unna spillvannsledningene der ved at det biologiske mangfoldet urens nings- og ß omproblem, ønsker vi dette er mulig og kostnadseffektivt. reduseres. at overvannet skal gjøre en jobb som miljøskaper for oss i nærmiljøet. Rent Lille Lungegårdsvann spiller i dag en overvann er en viktig ressurs og må i sentral rolle i Bergen sentrum. Havne-

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 15 kommunale etatene. Kort sagt må Som et eksempel på denne type plan- vanningeniøren, byplanleggeren og legging kan nevnes at det er under gartneren snakke sammen. Det vil da utarbeidelse en plan som skal danne bli lettere å gjennomføre de konkrete grunnlag for en helhetlig håndtering tiltakene, f.eks.: av overvann i Haukås-Hylkje-området. • Å ivareta vegetasjonsområder Der skal det skje en omfattende innenfor urbane områder. utbygging i årene som kommer. • Å sikre at åpne vannveier etableres Vassdraget er svært sårbart og allerede ved utforming av nye urbane om- betydelig påvirket av ulike aktiviteter. råder, og i størst mulig grad unngå En god plan for Haukås-Hylkje vil bekkelukkinger. kunne være et godt grunnlag for tilsvarende planer for andre vassdrag • Å se til at eksisterende ß omveier i Bergen. Dette betinger imidlertid et opprettholdes og at ß omutsatte godt samarbeid mellom ulike områder ikke bebygges. kommunale etater og utbyggere. • Å redusere overløpsdriften fra avløpssystemet. Området ved Store Lungegårdsvannet, og spesielt Nygårdstangen, er et Overvannssystemet skal håndtere byutviklingsområde der en helhetlig nedbør på en sikker, miljøtilpasset og overvannshåndtering er en forutset- kostnadseffektiv måte slik at innbyg- ning for at utviklingen av området skal planen fra 1902 foreslo å fylle igjen gernes helse, sikkerhet og økonomiske lykkes. Det legges opp til at det skal hele vannet, men byen uten denne interesser ivaretas. Overvannet skal bygges et nytt vann-landskap som perlen er utenkelig i dag. Vannkvali- søkes utnyttet til glede for innbyg- bebyggelsen skal integreres i. Dette teten er imidlertid for dårlig. Hoved- gerne. Vannet skal gjøres mer synlig betinger at arealplanleggingen går årsaken til dette er at det er for lite og tilgjengelig i bebygde områder. hånd i hånd med avløps- og overvanns- utskifting av vannet, og at det vannet Åpning av lukkede vannveier skal planleggingen, både med hensyn til som tilføres er forurenset. Siden det prioriteres der det kan gjennomføres estetikk, forurensningsfare og sikker- meste av avløpssystemet i bykjernen innenfor forsvarlige rammer. Et eksem- het mot ß om og oppstuvning. er fellessystem, transpor teres spillvann pel på dette er bekken i Dams gårds- og overvann ut av det naturlige dalen som på 1940-tallet ble lukket og I forbindelse med gjennomføringen av nedbørfeltet for Lille Lungegårdsvann. tilført alt avløpsvann fra bebyggelsen Bergensprogrammet separeres avløps- fra Kirkebukten til Melkeplassen. Nå systemet og det legges nå nye over- Kommuneplanen legger opp til økt fjernes alle utslipp, slik at den nederste vannsledninger i gater der det før har fortetting i bebygde områder og utbyg- delen av bekken kan åpnes. ging av nye områder rundt og i byen. vært fellessystem. Hensikten er å få Dette, sammen med at det ventes økt Planlegging av overvannshåndtering økt tilførselen og dermed utskiftingen nedbør de kommende år som følge av må samordnes med arealplanlegging. av vann til Lille Lungegårdsvann, slik klimaendringer, vil medføre økt over- Det vil si at prinsipper eller løsninger at vannkvaliteten bedres. Dette er ß ateavrenning. Dermed får vi økt for håndtering av overvann bør imidlertid et møysommelig arbeid som belastning både på overvanns system- vurderes og fastsettes i arealplaner vil ta tid. ene og på avløps ledningene i områder (kommuneplan/kommunedelplan/ med felles system. Økt urbanisering gir reguleringsplan). Dette kan ivaretas Separering og lokal håndtering av også økt forurensning av overvann og ved utarbeidelse av egne planer for overvannet i så urbane områder reiser dermed av vannfore komstene vannet overvannshåndtering; hovedplan, spørsmålet om rensing av overvannet. renner ut i. prinsipplan, forprosjekt, ß om-/drens- Det vil derfor bli satt i gang prøve- plan o.l. Bergen kommunes retnings- program for å kartlegge rensebehov Tiltak linjer for overvannshåndtering skal for de separerte systemene. Dersom legges til grunn for planleggingen. kartleggingen tilsier det, må over- Overvannshåndtering innenfor et vannet renses før utslipp i Lille Lunge- større areal involverer som oftest ß ere Ved nye tiltak som gatearbeider, gårdsvann. Bruk av vannplanter i parter. Utfordringen er å ivareta en opprustning av plasser og byrom, økt enkle biodammer er aktuelt for slik helhetlig planlegging, utforming og urbanisering i nye utbyggingsområder rensing. vedlikehold av anlegg på alle plan-, o.l. skal det prioriteres løsninger som ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet reduserer overß ateavrenningen og må samordnes og ansvar fordeles mel- overvannstilførselen til ledningsnettet. lom aktørene; byggherre/utbygger, Overvannet skal i størst mulig grad planleggere, entreprenører og de ulike håndteres lokalt.

16 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 7. Vassdrag

Forurensning, søppel og inngrep av ulike slag preger bergensvassdragene i dag. Oppgradering av avløpssystemene langs vassdragene skal sammen med andre tiltak igjen gjøre vassdragene til livsnerver i bysamfunnet.

Innledning Mål Status Det er utarbeidet en forvaltningsplan EUs rammedirektiv for vann vil når det Vannkvalitet for vassdrag i Bergen. Planen deler implementeres i norsk lov, danne en Det er gjennomført en omfattende Bergen kommune inn i 65 vassdrags- overbygning for all forvaltning av vann- kartlegging av tilstanden i vassdragene enheter, der nedbørfeltgrenser er ressursene. Hovedprinsippet i ramme- i Bergen. I perioden 1992 - 2000 ble inndelingskriterium. Planen skal bidra direktivet er at grunnvann, elver, inn- følgende vassdrag undersøkt med til kunnskap og bevissthet omkring sjøer, kystvann og overgangssonen hensyn på effekten av næringssalter, vassdragsnaturen i Bergen og fast- mellom ferskvann og sjøvann skal ha organisk stoff og bakterier: legge Bergen kom munes strategier god økologisk tilstand. Innen 2015 skal • Haukås med sikte på å oppnå en fremtidig mengde vann og vannforekomstens • Midtbygda bærekraftig, helhetlig og samordnet fysiske utforming, kjemiske og biolo- • Åstveit vassdragsforvaltning. giske forhold ikke avvike for mye fra • Gaupås de forhold som ville ha eksistert • Arna Planen skal: dersom vannforekomsten ikke hadde • Nesttun • Synliggjøre verdier, interesser og vært påvirket av menneskelig aktivitet. • Kaland utfordringer knyttet til vassdragene. Bergen kommune ønsker å opprett- • Hauglandsdal • Avklare ansvars- og myndighets- holde et høyt ambisjonsnivå for vann- • Grimseid forholdene omkring kommunens kvalitet. Rammedirektivets hoved prin- • Fyllingsdalen samlete vassdragsforvaltning. sipp skal legges til grunn for forvaltnin- • Gravdal gen av vannressursene i perioden 2005 • Fjøsanger • Utmeisle felleskommunale strategier -2015. • Apeltun for bedre å kunne ivareta og utvikle Konkret settes det følgende vann- vassdragsverdiene. Undersøkelsene har vært rettet mot miljømål: • Foreslå handlingsprogram innenfor antatt belastede innsjøer og enkelte • Vannkilder skal beskyttes mot de tema planen tar opp. elveavsnitt i hvert vassdrag. forurensning. Programmet har omfattet fysiske, Forvaltningsplanen er ikke forutsatt • Alle offentlige badeplasser skal ha kjemiske og biologiske parametere. å være en juridisk bindende plan etter badevannskvalitet. Undersøkelsene har rullert fra år til år, plan- og bygningsloven, men en tverr- • Vannet i prioriterte vassdrag skal til- slik at alle vassdragene har vært etatlig, tematisk oversiktsplan som fredsstille tilstandsklasse I eller II undersøkt gjennom 2-3 sesonger. sluttbehandles av bystyret. I hovedsak (meget god eller god) i SFTs system Med hensyn til kloakkforurensning ble vil eksisterende, kommunale planverk for klassiÞ sering av miljøkvalitet i 17 av 45 overvåkingsstasjoner i under- være premissgrunnlag for planen. ferskvann. For parametere der natur- søkelsen klassiÞ sert til ”dårlig” eller Samtidig skal den bidra til at vass- tilstanden er dårligere enn tilstands- ”meget dårlig”. Halvparten av de under- drags problematikk fokuseres sterkere i klasse II, skal naturtilstanden framtidig arealforvaltning. gjenopprettes. Målene er i hovedtrekk en viderefør- Kontaktpunkter mellom hovedplan for ing av målene i hovedplanen som ble avløp og vannmiljø og forvaltnings- vedtatt i 1998, men nå skal dette plan for vassdragene er først og fremst arbeidet ytterligere forsterkes. knyttet til spørsmål om mål for vannkvaliteten i vassdragene, forurensnings- Med hensyn til ß omfare settes forhold og i noen grad hydrologiske følgende mål: problemstillinger. • Retningslinjer for overvannshåndter- ing legges til grunn ved all areal- Bergen kommune ønsker økt fokus på planlegging i Bergen kommune. helhetlig overvannshåndtering, her- • Faren for skade på liv og eiendom under sikkerhet mot ß om og ras, se som følge av ß om i vassdragene forøvrig kapittel ”Vann i by”. skal reduseres.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 17 18 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 søkte innsjøene var næringsrike og 1. Høy • Konstruksjoner snevrer inn og redu- klassiÞ sert som ”dårlig” eller ”meget 2. God serer det frie vannløpet. dårlig” med hensyn på nærings salt. 3. Moderat • Tiltak i nedbørfeltet til vassdraget Når det gjelder organisk stoff så var to 4. Dårlig fører til mindre fordrøyning og tredjedeler av innsjøene over belastet, 5. Svært dårlig hurtigere avrenning. og havner i klassene ”dårlig” eller Av 155 vannforekomster det foreligger ”meget dårlig”. Dette skyldes ikke bare data fra, er det kun 30 vannfore komster Ofte er det en kombinasjon av alle tilførsel av kloakk eller gjød sel, men som i dag tilfredsstiller direktivets mål disse forholdene som fører til skade. også i betydelig grad naturlige tilførs- om minst ”god økologisk status”. Det er ikke gjennomført en samlet ler av humusstoffer fra nedbørfeltet. Betydelige deler av vassdragene har vurdering av vassdragene i Bergen Også når det gjelder bakterier og ”moderat” eller ”dårlig økologisk med hensyn til sikkerhet mot ß omfare. næringssalt bør det be mer kes at det er status” og er derfor, i følge terminolo- de antatt mest belastede innsjøene som gien i direktivet, ”i faresonen” for ikke Tiltak er undersøkt, og at avrenning fra å nå målet innen 2015. For vassdrag Vannkvalitet dyrket mark i enkelte områder sann- med ”dårlig økologisk status” må tiltak Basert på tilstandsundersøkelsene er synligvis kan bidra like mye til settes i gang for at de skal oppnå målet, det utarbeidet saneringsplaner for forurensningen som avløp fra boliger. mens vannforekomster med ”moderat følgende vassdrag: I tillegg til den rullerende undersøkel- økologisk status må ha nærmere under- • Midtbygda sen ble det gjennomført lekkasjesøk ing søkelser for å vurdere om de er ”i fare- • Fjøsanger på totalt 55 punkter i alle vassdragene sonen” eller ikke. • Nesttun to ganger hvert år i perioden 1992- • Fyllingsdalen 2000. Det ble tatt prøver ved stor og Flomfare • Arna liten vannføring. Dette ble gjort for å Ekstreme nedbørsituasjoner fører fra Disse vassdragene ble spesielt priori- avdekke om det var lekkasjer fra lednin- tid til annen til ß om i vassdragene i tert i Hovedplan for avløp og vann- gene som var årsaken til forurens- Bergen. Flommene fører til store miljø 1997-2007 pga. redusert vann- ningen, eller om det var arealavrenning materielle skader som følge av at det kvalitet som følge av påvirkning av og/eller overløp fra avløpssystemet under utbygging av bolig- og nærings- avløpsvann. som var kilden. Undersøkelsene viste eiendommer ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til de ß omsituasjoner som at 71% av de undersøkte stedene hadde Saneringsplanene viser problem punk- inntreffer med ulike gjentaksintervall. tilstands klassiÞ sering ”meget god” ter i nedbørfeltene til vass drag ene, og eller ”god” ved lav vannføring, mens nødvendige tiltak i avløps systemene Ansvarsforholdene knyttet til årsaker bare 31% hadde tilsvarende tilstand listes opp i prioritert rekke følge. I til- til skadeß ommer er ofte uoversiktlige ved stor vannføring. Dette tyder på at legg angir planene hvor tilstanden i og kompliserte, og det er gjerne arealavrenning og overbelastning av avløpssystemet må kart legges nær- vanske lig å peke på enkeltårsaker. avløpsystemene er hovedårsak til høye mere, slik at årsaken til problemer Årsakene kan i hovedsak deles inn i bakterietall. Kapasitetsproblemene skyl- med vannkvaliteten kan avdekkes. tre grupper: des enten at fellesledninger er dimen- Med grunnlag i saneringsplanene • Konstruksjoner som blir skadet sjonert for knapt, eller at vann lekker utarbeides fornyingsplaner og utbedrin- ligger for nær eller for lavt i forhold inn i ledningene når det regner, og at ger foretas. I perioden 2000-2004 er ledningen dermed blir overbelastet til vassdraget. nedstrøms. Basert på datagrunnlaget fra under søkel- sene er det i tillegg til klassiÞ seri ng etter SFT-system gjennomført en grov karakterisering av vassdragene i kommunen med hensyn på økologisk status. Karakteriseringen er gjennom- ført i henhold til metodikken i EUs rammedirektiv for vann. Ved fastset ting av økologisk status tas det hensyn til naturtilstanden for hydrologiske, mor- fologiske (landskapsform), kje miske og biologiske forhold. Karakteri seringen følger en femdelt skala, der vass dragene plasseres i en av følgende klasser Foto: BT Foto: med hensyn på økologisk status: Under rekordnedbøren 14. november 2005 gikk Nesttunelven over sine bredder.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 19 Dalaelven i Åsane er en idyll, selv om den i dag er en kunstig kanal. knyttet til vassdragene i kommunen, og det bør opprettes en funksjon som vassdragskoordinator som skal arbeide tverrfaglig innenfor vassdragsfeltet.

Beskyttelse av vannkilder I tillegg til de nevnte vassdragene skal vannforsyningskilder med bosetning i eller tett ved nedbørfeltet gis en helt spesiell oppmerksomhet. Dette gjelder Svartediket og Jordalsvatnet. For Svartedikets vedkommende er det i 2004 og 2005 gjennomført en omfat- 16 km avløpsledninger fornyet i ned- 2005-2015. Forvaltningsplanen legger tende fornying av ledningsanleggene. bør feltene til de prioriterte vass drag- følgende kriterier til grunn for Alle offentlige og private ledninger ene, utenom Arna. Der er oppføl gingen utvelgelse av satsningsvassdragene: som ligger innenfor feltgrensen er av saneringsplanen ennå ikke startet. • Forurensningsproblemets størrelse. fornyet. Disse anleggene forutsettes Totalt er omlag 25 km avløpsledninger • Vassdragets størrelse. fulgt opp med tetthetsprøving hvert som ligger i nedbørfelt til vassdrag • Brukeromlandets størrelse. 5. år, neste gang i løpet av 2009. fornyet i denne perioden. I tillegg er • Vassdragets brukspotensiale for det gjennomført et betydelig opp- I Jordalsvatnets nedbørfelt er det ca. friluftsliv/fysisk aktivitet. ryddingsarbeid i deler av kanalen i 400 bosatte. Av disse er det i under- Midtbygdavassdraget • Vassdragets naturfaglige kvaliteter. kant av 100 personer, fordelt på ca. • Vassdragets kulturfaglige kvaliteter. 30 husstander i Indre Jordalen, som Det ventes at vi i oppfølgende under- • Lokalt vassdragsengasjement. har separate avløpsløsninger. Disse søkelser vil registrere forbedring av skal tilknyttes offentlig avløpsanlegg • Plangrunnlag. vannkvaliteten der det er gjennomført som fører avløpsvannet ut av nedbør- tiltak. Det må imidlertid påregnes at • GeograÞ sk spredning av vass- feltet i løpet av 2006 og 2007. Innen det vil gå tid før ønsket nivå er nådd. dragene. samme tidsrom skal alle eksisterende Én utett avløpsledning kan forurense offent lige og private avløpsanlegg i Valget av de ti satsningsvassdragene store deler av et vassdrag med nedbørfeltet være gjennomgått og opp- samsvarer godt med kjente behov for bakterier. gradert der det er behov for det for å opprusting av avløpssystemene, og tilfredsstille tetthetskrav. Arbeidene med fornying av avløps- hovedplan for avløp og vannmiljø systemene i nedbørfeltene til sårbare følger den samme prioriteringen som Flomfare vassdrag skal fortsette. Det blir fortsatt forvaltningsplanen. Dette innebærer For å redusere skadevirkningene av høy innsats i de vassdragene som ble ikke at enkelttiltak i andre vassdrag framtidige ß ommer vil Bergen prioritert i forrige hovedplan. I tillegg utelukkes, men at systematiske kommune gjennomføre en risiko- og vil det fokuseres på noen andre vass- fornyingsarbeider skal fokuseres om sårbarhetsanalyse for vassdragene i drag. Forvaltningsplan for vassdrag de ”ti på topp” i perioden 2005-2015. kommunen med hensyn på ß omfare. peker ut følgende satsningsvassdrag: Minst fem km. avløpsledning skal Analysen skal med bakgrunn i kjent • Nesttunvassdraget fornyes i disse vassdragene hvert år i informasjon og eventuelle supplerende • Midtbygdavassdraget perioden. undersøkelser kartlegge kritiske • Haukåsvassdraget element i vassdragene, angi mulige • Arnavassdraget Overvåkingen av tilstanden i vass- tiltak og peke på den ansvarlige for • Fyllingsdalsvassdraget dragene skal videreføres. Fokus skal å gjennomføre tiltakene. Utrednings- • Fjøsangervassdraget spesielt rettes mot vassdrag der det er arbeidet forutsettes å skje i samarbeid • Apeltunvassdraget gjennomført tiltak, slik at effekten av med Norges vassdrags- og energi- • Møllendalselven tiltakene kan måles. direktorat (NVE). • Kalandsvassdraget En videreføring og økning av den For å sikre at det under utbygging av • Damsgård allerede tunge satsingen på vass- nye områder blir tatt hensyn til over- dragene betinger at dette gis prioritet vannsproblematikk forutsettes det at Dette er vassdrag som i forvaltnings- og at tilstrekkelig ressurser stilles til Bergen kommunes ”Retningslinjer for planen gis prioritet med tanke på disposisjon. overvannshåndtering” legges til grunn å fjerne forurensningsproblemer og ved all arealplanlegging i Bergen å utvikle muligheter for friluftsliv Det er behov for å koordinere kommune. og fysisk aktivitet innenfor perioden kommunens aktiviteter og ansvar

20 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 8. Fjordene

De store kloakkutslippene er ﬂ yttet ut til de åpne fjordområdene, og omfattende undersøkelser viser at miljøtilstanden der generelt er god. Bergen kommune vil legge prinsippet om å være føre var til grunn ved valg av rensenivå. Sedimentene i de indre havneområdene ved Bergen sentrum er sterkt preget av gamle synder og innholdet av miljøgifter er høyt.

Innledning sette mål for vannkvaliteten og treffe og organiske miljøgifter (Tilstands- I følge Statistisk sentralbyrå er Bergen valg om nødvendige tiltak. Dette klasse IV og V). Det er ønskelig på sikt kommunes kystlinje (fastland) gjelder særlig omfanget av rensingen, å oppgradere området til tilstands- 254 km. Tilsvarende tall for Oslo er jfr. kapittelet om renseanleggene. klasse III”. 39 km, for Trondheim 61 og for Belgia I ”Tiltaksplan for Bergen havn” fra 66 km. Fordeler vi dette på antall inn- Mål 2002 er ambisjonsnivået hevet: byggere ser vi at hver bergenser har Det settes følgende vannmiljømål for ”Etter at tiltak er gjennomført er over en meter strandlinje til disposi- fjordene med hensyn til bakterie inn- målet at sedimentene i tiltaksområdet sjon, mens en i Oslo og Belgia må hold, næringssalt og oksygeninnhold: ikke skal inneholde miljøgifter som nøye seg med henholdsvis 7 cm og • Alle offentlige badeplasser skal ha overskrider tilstandsklasse II.” 6 mm når det kjempes om badeplas- badevannskvalitet. sene. Dette innebærer også at Bergen • Hovedfjordsystemet skal tilfreds- Forøvrig vil den generelle målsettin- er omsluttet av store vannmasser der stille tilstandsklasse I eller II (meget gen i EUs rammedirektiv også gjelde avløpsutslippene fra byen fortynnes god eller god) for oksygen og for fjordene, jfr. kapittel om vass- mer enn det som er tilfellet for de næringssalt i SFTs klassiÞ serings- dragene. ß este andre tettbebyggelser. system for miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Sjøbunnen skal ikke ned- Status Ulempen for Bergen er at en stor del slammes i nærsonen rundt utslipp. av kystlinjen omkranser innelukkede Forurensede sedimenter • I de indre fjordområdene skal inn- fjordområder som for eksempel Det største miljøproblemet vi har i dag holdet av fosfor og bakterier ikke Nordåsvatnet, Pollene i Fana og Store er det høye innholdet av organiske overstige tillatt nivå for tilstands- Lungegårdsvatnet. Slike fjorder har miljøgifter og tungmetall på bunnen klasse II i overß aten. liten vannutskifting og de er sårbare av fjordene våre. Sedimentene i Sol- for påvirkning av næringssalt og heimsviken, Damsgårdssundet, Pudde- organisk stoff. De er derfor uegnede I forbindelse med utarbeidelse av fjorden og i Vågen inneholder høye som resipienter for avløpsvann. ”Tiltaksplan for Bergen havn” fra verdier av blant annet PCB (poly klo- 2002, som omhandler opprydding i rerte bifenyler) og kvikksølv. Bunnen Det sentrale i avløpshåndteringen i forurensede sedimenter er det satt i Nordrevågen på Laksevåg, utenfor Bergen har vært å skjerme disse inne- følgende miljømål: ubåtbunkeren, er også svært lukkede områdene ved å transportere ”Tiltak skal bidra til at kostholds- forurenset. avløpsvannet til gode utslippspunkt i restriksjonene for torskelever skal de mer åpne delene av fjordene. For å kunne oppheves og å redusere inn- Med bakgrunn i de høye PCB-ver- få dette til er det brukt store ressurser holdet av miljøgifter i andre spiselige diene innførte helsemyndighetene på på å etablere transportsystem som organismer. Et slikt mål innebærer 1990-tallet følgende kostholdsråd og dekker det meste av kommunen. også at andre kilder til PCB utover omsetningsforbud som gjelder fortsatt: Denne jobben ble i hovedsak gjen- forurenset sediment i havnebassenget ”Konsum av Þ sk og skalldyr fanget nomført i perioden 1970-2000, og må fjernes.” innenfor linjen Bogøya - Knappen ved arbeidet har gitt gode resultater i form Haakonsvern frarådes. Videre fra- av bedret vannkvalitet. SFT-rapport 98:11, Forurensede rådes konsum av ål og Þ skelever fra marine sedimenter, gir følgende hoved- Þ sk fanget i fjordområdene ved Bergen Det er under innføring et nytt regel- konklusjon for fjordene ved Bergen: avgrenset i nord av linjene Ramsøy - verk for avløpshåndtering i Norge, ”I henhold til SFT-veileder 97:03 Vindenes i Hjeltefjorden, Hjertås - basert på EU-direktiv 91/271 om ”KlassiÞ sering av miljøkvalitet i Heggernes i Herdlefjorden og Nord- rensing av avløpsvann fra byområder. fjorder og kystvann” kan store deler hordlandsbroen i Byfjorden og sør av Hovedplanen legger opp til at Bergen, av Puddefjorden og Vågen karakteri- linjen Klokkarvik - Lerøy - Bjelkarøy - innenfor rammene av det nye regel- seres som sterkt til meget sterkt Milde. verket, på selvstendig grunnlag kan forurenset med hensyn til tungmetaller

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 21 Noen av de mange badeplassene vi har langs vår lange kyst. Fra øverst Storåkervika, Nordnes sjøbad, Skjoldabukta og Mjelkevika.

22 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 Omsetningsforbud med samme omfang lag mht. marinbiologi, næringssalt, som rådet.” oksygeninnhold, siktedyp og bakterier. Statens forurensningstilsyn (SFT) ga i Undersøkelsene har vært og er et 2002 varsel om pålegg om opprydding viktig grunnlag for å prioritere tiltak i i havneområdene til Bergen og en avløpssystemet. Overvåking av denne rekke andre byer. På initiativ fra Fylkes- typen er også helt nødvendig for å mannen i Hordaland ble det satt i gang dokumentere effekten av de tiltak som arbeid med en tiltaksplan for Bergen er utført. havn. Det er gjennomført et stort kart- Her er er noen resultater fra under- leggingsarbeid i de indre havneom- søkelsen i perioden 2000-04: rådene slik at omfanget av forurensnin- • Tilstanden i hovedfjordsystemet, gen nå i hovedsak er kjent. Det er også som omfatter Sørfjorden, Salhus- gjennomført undersøkelser for å Þ nne fjorden, Byfjorden, Hjeltefjorden, eventuelle aktive kilder til forurens- Grimstadfjorden, Raunefjorden og badeplassene har stabil, god vann- ning. Slike kilder må elimineres før Korsfjorden, er god. kvalitet gjennom hele badesesongen. tiltak kan iverksettes. I en undersøkelse • De indre fjordområdene er uegnede På følgende badeplasser registreres det er innholdet av miljø gifter i sandfangs- som resipienter for avløpsvann. jevnlig for høyt bakterieinnhold: masser fra sandfang som ligger nær • Flytting av utslippene fra de indre • Garnes havnebassengene kartlagt. Det er områdene til gode utslippspunkt har • Kalvtrevik funnet PCB i 93% av prøvene, og i hatt stor effekt på vannkvaliteten, • Holmen 21 % av prøvene var konsentrasjonen f.eks. i Nordåsvatnet, Store Lunge- • Skjoldabukta av PCB høy. Dette til tross for at PCB gårds vatnet, Solheimsviken og har vært forbudt i Norge siden 1980. Puddefjorden. De tre første ligger ved Arnavågen og Fra 1950-årene til slutten av 1970- den fjerde i Nordåsvatnet. I tillegg • Det oppstår lokale problemer rundt tallet ble PCB brukt i maling, mørtel ligger noen badeplasser i ”faresonen” utslippene fra de nye renseanleggene og betong for å påvirke seigheten og siden de ligger i nærheten av utslipp. med lavgradig rensing. Dette viser gjøre påføring lettere. I 2002 ble det Selv om det i perioder er akseptabel seg som nedslamming og endring av tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, vannkvalitet på disse plassene, så er dyrelivet på bunnen nær utslippene. oppført eller rehabilitert i perioden det ønskelig å bedre sikkerheten mot 1951 til 1973, og innholdet av PCB ble • Oksygeninnholdet i dypvannet i forurensning. Dette gjelder f.eks. Stor- bestemt. 30 % av de undersøkte bygnin- hovedfjordsystemet har hatt en svakt åkervika, Grønnskjeret og Nordnes. gene hadde PCB-forurensede ytter- synkende tendens siste årene. Noen vegger. Det er dokumentert at PCB fra konkret årsak til dette er ikke funnet. Inndeling av fjordsystemet veggene Þ nnes igjen i jorda rundt EU-direktiv 91/271/EØF og det nye byggene. Det er sannsynlig at en del av Badeplasser norske regelverket om avløpsrensing forurensningen Þ nner veien til havne- De offentlige badeplassene i kom mun- skiller mellom utslipp til følsomme, bassenget via overvannssystemet. en undersøkes årlig med hensyn på normale og mindre følsomme om- bakteriologisk status. Dette gjen nom- råder. Hvert land skal utarbeide en Det er registrert høy konsentrasjon av føres i samarbeid mellom Helse vern- fortegnelse over hvilken av disse PCB i Damsgårdssundet. Det er doku- etaten og Vann- og avløpsetaten. Vann- kategoriene de enkelte resipienter mentert at Puddefjordsbroen har vært kvalitetsnormer for friluftsbad setter kommer inn under. Direktivet angir en vesentlig kilde til dette. Dette følgende krav til badevann (se tabell). grunnlaget for klassiÞ seringen. Det vil skyldes innholdet av PCB i en maling føre for langt å gjengi dette her, men som ble påført broen ikke lenge etter Det er registrert en bedring av vann- når det gjelder hva som betegnes som byggingen i 1956. Denne malingen ble kvaliteten på badeplassene de siste følsomme områder, kan vi sitere det sandblåst og spylt av midt på 1980- årene. I hovedsak kan dette tilskrives som er mest relevant for Bergen: tallet. de forbedringer som er gjort med “naturlige ferskvannsinnsjøer, andre avløpssystemene. Likevel står det mye ferskvannsmasser, elvemunninger og Vannkvaliteten i fjordsystemet arbeid igjen før alle de offentlige kystfarvann som er eutrofe (over- Det er gjennomført omfattende under- søkelser av vannkvaliteten i fjordene. Den systematiske byfjordunder- Antall E. Coli pr. 100 ml vann søkelsen (som omfatter hele fjordsystemet, og ikke bare Byfjorden) ble Godt egnet som badevann < 100 gjennomført i periodene 1973-74, Mindre egnet som badevann 100 - 1000 1979-84, 1990-94 og i 2000-04 og Uegnet som badevann > 1000 representerer i dag et unikt data grunn-

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 23 De store utslippene er ß yttet til gode utslippspunkt, men ved store nedbørmengder kan avløpsvann gå i overløp til de indre havnebassengene. og Flesland renseanlegg at det er lite samvirke mellom utslippene. Basert på disse iakttakelsene og tid ligere enkelt- undersøkelser kan hoved fjord systemet rundt Bergen deles inn i følgende naturgitte resipientområder: • Sørfjorden • Salhusfjorden • Byfjorden • Vatlestraumen - Hjeltefjorden • Grimstadfjordområdet • Raunefjorden • Fanafjorden/Lysefjorden/Korsfjorden

Se vedlagte kart.

Basert på befolkningsdata og informasjon om arbeidsplasser er utslippenes størrelse fordelt på de ulike resipientene, i personekvivalenter (pe), vist i tabell 8.1. En arbeidsplass er her gjødslet), eller som på kort tid kan bli som mindre følsomt område, med omregnet til 0,4 pe. eutrofe dersom det ikke treffes verne- unntak av Grimstadfjordområdet, som tiltak.” omfatter Nordåsvatnet, Grimstad- Tiltak fjorden, Mathopen og Dolvik. Dette Med mindre følsomme områder området er klassiÞ sert som følsomt. Forurensede sedimenter menes: KlassiÞ seringen har betydning for Det er utarbeidet en tiltaksplan for “En havvannsmasse eller et havvanns- rensekravene som stilles for utslipp til opprydding i Bergen havn. Det er område kan registreres som mindre de ulike sjøområdene. gjennomført en rekke tilleggsunder- følsomt område dersom utslipp av søkelser, og det er avdekket at det ennå avløpsvann ikke har skadevirkninger Utslipp fra bebyggelsen i Bergen Þ nnes aktive kilder til PCB-foruren- på miljøet på grunn av områdets fordeler seg over det meste av hoved- sing fra land. Det er ikke avklart morfologi (landform), hydrologi eller fjordsystemet, med et naturlig tyngde- hvilken betydning dette vil få for det særskilte hydrauliske forhold.” punkt i Byfjorden. Selv om det ikke videre arbeid, men det er sannsynlig at Statens forurensningstilsyn har gjen- foreligger nøyaktige studier av spred- disse kildene må avskjæres før det kan nomført en klassiÞ sering av sjøom- nin gen fra alle hovedutslippene, så gjøres noe med sedimentene. Siden rådene i Norge. Hele hovedfjord- indikerer undersøkelser av utslippene PCB-forurensningen er forholdsvis systemet rundt Bergen er klassiÞ sert fra Holen, Ytre Sandviken, Kvernevik diffus kan det bli et omfattende arbeid på land før sedimentene kan tildekkes Tabell 8.1 Fordeling av utslipp på resipienter eller fjernes. Dette arbeidet kan inklu- dere tiltak i overvann systemet, se for Resipientsoner Personekvivalenter 2004 øvrig kapittel ”Vann i by”. (bosatte og arbeidsplasser) Prosjektet ”Tiltaksplan for Bergen Sørfjorden 17 568 havn” styres av staten ved fylkes- Salhusfjorden 5 628 mannen i Hordaland. Det er ikke Byfjorden 144 601 avklart hvordan kostnadene ved en Vatlestraumen-Hjeltefjorden 3 912 opprydning skal fordeles. I prinsippet Grimstadfjorden 54 170 skal forurenser betale, men siden mye Raunefjorden 58 749 av forurensningen kommer fra ned- Fanafjorden 6 368 lagte virksomheter og diffuse kilder, f. eks. murpuss på bygninger, må en Lysefjorden 667 regne med at det offentlige må dekke Bjørnefjorden via Osvassdraget 567 hovedtyngden av kostnadene. Det må Sum 292 231 kunne forventes at staten tar det vesentligste av disse kostnadene, men I tillegg kommer utslipp fra industri, der næringsmiddelproduksjon kommunen må nok også stille midler representerer den største belastningen. til disposisjon til opprydningen.

24 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 Vannkvaliteten i fjordsystemet utenfor er imidlertid mindre beskrevet. vannstrømmene i fjordene. Dette vil Tilstanden i fjordene skal overvåkes Det er gjennomført utredninger som øke forståelsen av hvordan utslippene og byfjordundersøkelsen videreføres. gir en forholdsvis grov oversikt over fra renseanleggene påvirker vann- En ny hovedundersøkelse som går hvordan strømmene går, og det er gjort massene, og en vil kunne forutsi over fem år forutsettes igangsatt i enkeltmålinger og beregninger for spredningsretning og inß uensområde 2010. Før den tid gjennomføres enkelt- mindre områder. For å kunne forutsi for en akutt forurensning, f. eks. av undersøkelser med vekt på spesiÞ kke hvordan forurensning vil spre seg er olje eller avløpsvann. problemområder og overvåking av det imidlertid behov for å etablere en eventuelle endringer som følger av modell for hele fjordsystemet rundt Når det gjelder rensetiltak henvises til tiltak. Det vil også bli tatt enkelte Bergen. Forskningsmiljøet i Bergen kapittel om renseanleggene. prøver av oksygeninnholdet i dyp- har planer om å sette igang arbeid med vannet for å se om den negative tren- modellering dersom de får ressurser. Badeplasser den, spesielt i Sørfjorden, fortsetter. En modell vil kunne være et verktøy i Overvåkingen av de offentlige bade- beredskapssammenheng også for plassene skal videreføres og kilder til Byfjordundersøkelsen beskriver inn- andre enn Bergen kommune, f. eks. bakteriologisk forurensning skal opp- gående tilstanden i vannmasser og Kystverket og Forsvaret. spores. Når det avdekkes at forurens- sediment i de enkelte deler av fjord- nin gen har sin årsak i mangler ved systemet. Dynamikken i transporten Bergen kommune vil bidra til å få i avløpssystemet skal utbedring av disse av vann mellom disse delene og gang arbeidet med å lage et egnet manglene gis topp prioritet. utvekslingen av vann med havet modellverktøy for simulering av © FOTONOR W930075 © FOTONOR

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 25 9. Transportsystemet

Avløpsnettets hovedoppgave er å samle opp og lede bort spillvann og overvann (regnvann), samt dreneringsvann fra bygninger og veier. Dette skal skje til minst mulig sjenanse for publikum, og med en rimelig sikkerhet mot uhell. Avløpsnettet skal i prinsippet utgjøre et tett system.

Innledning Overføringssystem eller nye rense- trekkes inn i vurderinger av om Det offentlige avløpsnettet i Bergen anlegg skal vurderes etablert for å tiltak skal gjennomføres, uavhengig består av nesten 1200 km med avløps- unngå nyetablering av private slam- av om det er det offentlige eller ledninger. Av dette er ca. 400 km med avskillere med utslipp via offentlig private som må dekke kostnadene. separate spillvannsledninger, 400 km nett. • Akutte driftsforstyrrelser i avløps- fellesledninger og nesten 400 km med • Transportsystemet skal ha en nettet som medfører utslipp til separate overvannsledninger. Ca. 60 standard som sikrer at avløpsvann sårbare resipienter, eller som med- km av avløpssystemet ligger i tunneler. føres fra ”produsenten” til rense- fører store ulemper, skal være For å transportere avløpsvannet fra lavt- anlegget uten vesentlige ulemper utbedret senest innen 24 timer etter liggende bebyggelse er det bygget eller sjenanse for omgivelsene. at forholdet ble oppdaget. 124 pumpestasjoner. De minste løfter Spesielt skal sårbare vannfore- 5 liter i sekundet, mens de største komster, som vassdrag og bade- Status sender 500 liter i sekundet videre mot plasser, skjermes mot utslipp. Avløpssystemet renseanleggene. Lengden på det private • Utslipp i vassdrag og sjøområder For sentrumsområdene og områder avløpsnettet er ikke kjent, men den med dårlig vannutskifting kan skje bygget ut før ca. 1965, er avløps- antas å være i størrelsesorden 1000 km. gjennom overløp, spesielt ved sterk systemene i hovedsak bygget som nedbør. Overløpene skal plasseres fellessystemer. Dvs. at spillvann og Mål og dimensjoneres slik at utslippene overvann (regnvann) blir ledet i • Offentlig avløpsnett skal dekke ikke overskrider tålegrensen til den samme rør. Med de nedbørmengder vi nødvendige avløpstjenester i om- enkelte vannforekomst, og slik at har i Bergen, gir dette svært store råder der dette er naturlig. Private oppstuvning i nettet ikke medfører vannmengder som må transporteres avløpsanlegg kan benyttes i områder skade. fram til renseanleggene og renses. For der det ligger til rette for det. • Avløpsnettet skal drives, vedlike- sammenligningens skyld nevnes at vi • Alle godkjente nye utbyggingsom- holdes og fornyes på samfunns- har ca. 3 ganger så høy årsnedbør som råder skal ha en tilfredsstillende økono misk sett mest optimale måte. Oslo og over dobbelt så høy som avløpshåndtering. Dette innebærer at både avløps- Trondheim. Det er ikke teknisk eller • Offentlig avløpsnett skal som hoved- tekniske hensyn og kostnader økonomisk forsvarlig å dimensjonere regel knyttes til renseanlegg. knyttet til ulemper og skader skal avløpsanleggene for å transportere alt dette vannet til renseanleggene. Det er derfor etablert overløp som slipper fortynnet avløpsvann ut i nærliggende resipienter ved stor nedbør. Dette er altså en planlagt, men likevel uønsket forurensning.

Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007 la opp til at fellessystemet i hovedsak skal beholdes i de gamle bydelene, men at det bygges egne over- vannssystem der dette kan forsvares ut fra en kost-/nyttevurdering. Det er også lagt opp til at rent overvann fra ubebygde områder skal føres utenom fellessystemet. De siste årene er det gjennomført noe mer omfattende separeringstiltak enn det hovedplanen fra 1997 la opp til. All ny utbygging skjer etter separat systemet. Dessuten © NorPhoto/R. Strand © NorPhoto/R. De storenedbørmengdene i Bergen representerer en utfordring for avløpssystemet. søker en nå å ta vare på og lede

26 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 regnvannet vekk på andre måter enn i rør, jfr. kapittel ”Vann i by”.

Det er under oppbygging datamodeller for avløpsystemet. Modellene simu- lerer vannstrømmer, og de er viktige verktøy for prioritering av tiltak som kan bidra til optimalisering av avløp- systemet, slik at overløpsdrift reduseres og oversvømmelser fore bygges. Ved utgangen av 2005 er modellene for store deler av Ytre Sandviken og Holen avløpsområder etablert. I Bergen har vi tradisjonelt små problemer med ß om og kjelleroversvøm- melser som følge av oppstuvning i avløpsnettet. De senere år har vi imidlertid sett en økning av denne type For avløpsanleggene i Sentrum, Sandviken og på Laksevåg er det lagt vekt på å tilpasse anleggene til omgivelsene. Her er pumpestasjonen ved plassen til tønnebålet i Kirkebukten. På neste side vises problemer. Hovedårsaker til dette er: stasjonen i Damsgårdsveien . • Det bygges stadig lavere i terrenget, og med mindre sikkerhetsmarginer i mens utbygger dekker det interne hensynet til en tilfredsstillende vann- forhold til naturlige bekker og vass- fordelingsnettet. I enkelte tilfeller må forsyning også være et viktig argu- drag. imidlertid utbyggeren bidra også til ment for utbygging av offentlig avløps- • Det bygges stadig på avløps system- framføring av hovedledningene til nett. I dagens situasjon blir stort sett ene slik at disse belastes mer, uten at feltet. I andre utbyggingsområder bygging av vann- og avløpsnett koordi- det er gjort forsterkingstiltak på bidrar kommunen også til framføring nert når kommunen går inn i slike disse eller at tilrenningen av frem- av interne hovedledninger som skal spredt bygde områder. medvann til systemene er redusert. overtas til offentlig drift og vedlike- • Flomveier endres eller bebygges. hold dersom disse legger til rette for For at eksisterende avløpssystemer • Det er et økende antall tilfeller med sanering av eksisterende utslipp. skal være i stand til å ta imot større uvanlig stor nedbør. Forskere mener belastninger gjennom fortettingspro- at den økte nedbøren som er obser- En rekke områder med spredt bebyg- sjekter eller ved at det bygges i ende- vert kan være en del av en trend som gelse med stor avstand til offentlig punktene av systemene, må det settes vil fortsette i årene som kommer. avløpssystem har private avløpsløsnin- inn innsats for å øke kapasiteten til de ger. Disse løsningene er av ulik aktuelle avløpsledningene og samtidig Bergen kommune har satt fokus på kvalitet, men fungerer i mange tilfeller redusere innlekking av overvann. disse problemene knyttet til overvann tilfredsstillende ut fra dagens forhold de siste årene. Det er utarbeidet nye og basert på at det ikke skal skje noen Kvalitet retningslinjer for håndtering av over- større fortetting i området. Situasjonen En stor del av avløpsnettet er etablert vann. Retningslinjene inngår i den i dag er imidlertid at mange av disse før det ble stilt tilsvarende tetthetskrav nylig reviderte VA-normen. områdene med spredt bebyggelse, og til ledningene som i dag. Kravene til som ikke har status som utbyggings- materialkvalitet var heller ikke de Kommunale avløpsområder eller fortettingsområde i kommune- samme. Dette innebærer at ledninger Utbredelse av det offentlige avløps- planen, er under stort utbyggingspress. lagt før ca. 1970 må betraktes som nettet og planer for videre utbygging Dermed etableres separate, private utette. I Bergen gjelder dette ca. 500 blir samordnet med arealdelen i løsninger eller lange private ledninger km offentlige spillvanns- og felles- kommuneplanen og tilpasset de øvrige fram til offentlig anlegg. På lengre sikt ledninger. Det samme er tilfelle for føringene i bystyrets kommune planer dette betenkelig fordi det øker risi- ß ere hundre km med private stikk- vedtak. Samtidig vurderes utvidelser koen for lekkasjer og ulemper for lokal- ledninger. av avløpsnettet i forhold til behov for miljøene. I slike områder er framføring opprydding i utilfredsstillende forhold. av offentlig avløpsanlegg aktuelt. Utette ledninger fører til at spillvann I 2005 er 89 % av Bergens innbyggere lekker ut i sårbare vannforekomster. tilknyttet det offentlige avløpsnettet. I områder med vannforsyning basert Når det regner lekker det vann inn i Den normale Þ nansiering av avløps- på private brønner eller borrhullsløs- ledningene slik at systemet over- nettet er at kommunen dekker fram- nin ger, kombinert med avløpssystem belastes, med økte overløpsutslipp føring av hovedledninger til feltene, basert på inÞ ltrasjonsløsninger, kan som resultat.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 27 å grave. Rammeavtalene har i vesentlig grad bidratt til at fornyingstakten nå er så høy som den er.

Akutte driftsproblemer og skjerming av sårbare vannforekomster som vassdrag og badeplasser er styrende for prioriteringen av fornyingstil tak ene, jfr. kapittel om vassdragene. I tillegg brukes store ressurser i tilknyt ning til andre infrastrukturtiltak, som f. eks. Bergensprogrammet.

Fornyingen av private stikkledninger bør helst skje samtidig som arbeidet utføres på de offentlige ledningene, slik at området kan ”friskmeldes” etter et fornyingsprosjekt. Ulike modeller Avløpsanlegg som bygges i dag forut- teknisk og økonomisk oppfølging av for slike prosjekt er forsøkt uten at settes å ha en levetid på minst 100 år. utførende entreprenører. samspillet mellom kommunen og de Anlegg som er bygget før 1970 har private helt har funnet sin endelige imidlertid sterkt redusert funksjons- Etter 2002 er det inngått årlige ramme- form. Erfaringen er at fornying av evne allerede etter 40-50 år. Skjøtene avtaler med entreprenører om utførelse private ledninger krever en betydelig er utette og rørene sprekker og bryter av fornying ved hjelp av gravefrie innsats i form av dokumentasjon, sammen. Fornyingsbehovet er altså løsninger (”No-Dig-metoder”). Denne informasjon og saksbehandling. De stort, og det vil kreve en kraftig type fornying foregår enkelt sagt ved ß este abonnentene våre er imidlertid innsats å holde tritt med forfallet. ulike metoder der et nytt rør trekkes miljøbevisste og de ønsker å holde inn i det gamle, uten at det er behov sine anlegg i orden. Når tilstrekkelig Fornying for å grave, bortsett fra i enkelte arbeid er lagt ned i forkant slik at den Før 2000 var fokus nesten utelukkende punkt. Disse metodene har åpenbare enkelte blir oppmerksom på tilstanden rettet mot utbygging av nye hoved- fordeler som hurtig gjennomføring, til stikkledningen, og de blir gitt den transportsystem og renseanlegg. Det kostnadseffek tivitet og sist, men ikke nødvendige oppfølging underveis, så ble fornyet 1-3 km ledning pr. år og minst: mindre ulemper for traÞ kken og ser vi at viljen til handling er der og at dette foregikk stort sett i byfornyings- omgivelsene. Denne type rørfornying resultatene kommer. I og med at denne områdene i sentrum. Etter 2000 er kan benyttes der røret ikke er kollapset aktiviteten er så pass ressurskrevende, tempoet skrudd vesentlig opp og det er og der ikke hensynet til annen infra- kan det imidlertid være en viss fare for fornyet ca. 40 km avløpsledninger i struktur tilsier at det er mest fornuftig at fornyingstakten på det offentlige perioden 2000-2005. Det betyr at vi nesten er oppe på det nivået som er lagt opp til i Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007, og som videre- føres som mål i denne planen; årlig fornying 1-1,5% av lednings nettets totallengde. For spillvanns- og felles- ledningene, som i dag har en lengde på ca. 800 km, representerer dette en årlig fornying av 8-12 km. I tillegg til dette kommer de separate overvanns- ledningene, men fornyings behovet for disse antas å være mindre.

Det er imidlertid en utfordring å holde fornyingsvolumet på et så høyt nivå. Det er krevende å framskaffe nødven- dig grunnlag for prioritering mellom de enkelte delene av ledningsnettet. Videre krever selve utførelsen mye av Fornying av avløpsledning med No-Dig løsning.

28 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 Dette er en ledning med behov for fornying! • For å sikre at anleggene som bygges 3. Skjerming av sårbare vannfore- i dag har tilstrekkelig kvalitet til at komster som vassdrag og de kan opprettholde tilfredsstillende offentlige badeplasser. funksjonsevne i 100 år, må det stilles 4. Reduksjon av fremmedvann i krav til utførelsen av anleg gene. I til- avløpssystemet for å bedre driften legg til at internasjonale og nasjonale av renseanleggene, redusere over- standarder skal følges, skal nye løpsdrift og pumpekostnader. offentlige anlegg i Bergen tilfredsstille Bergen kommunes VA-norm. 5. Reduksjon av kostnader ved for- Private anlegg skal bygges i samsvar nying av uforholdmessig drifts- med Sanitærbestemmelser for krevende anleggsdeler. Bergen kommune. VA-normen og • I tillegg til selvstendige, avløps- nettet blir skadelidende dersom for Sanitærbestemmelsene er nylig faglige prioriteringer av fornyings- store ressurser må brukes på det revidert og vedtatt av bystyret. Etter prosjekt må det foretas en kontinuer- private nettet. revisjonen av plan- og bygnings- lig vurdering om deltakelse i felles- loven i 1997 er kommunens kontroll prosjekt i forbindelse med utbygging Tiltak av utførelsen av både private VA- av annen infrastruktur. Eksempel på • Alle utbyggingsområder i kommune- anlegg og anlegg som forutsettes slike prosjekt er Bergensprogrammet planen skal tilkobles godkjent overtatt til offentlig vedlikehold der omleggingene i sentrum og på kommunal avløpsløsning. Det skal i kraftig redusert. Det er grunn til å tro Nesttun, ringveg vest og bybanen tillegg tilrettelegges for opprydding i at egenkontrollen som loven legger inngår. Disse anleggene krever i dag eksisterende avløpsfor hold i rand- opp til ikke er tilstrekkelig til å sikre (2005) stor ressursinnsats, og inn- sonen til disse områdene. Følgende tilfredsstillende kvalitet. Økt kontroll- satsen ventes å øke i årene som områder i gjeldende kommuneplan virksomhet fra kommunens side kan kommer. Dette innebærer at prosjekt vil kreve utbygging av hovedavløps- dermed være nødvendig. som ut fra en faglig vurdering kunne anlegg i offentlig regi, eventuelt med • Det skal utarbeides en plan for drift ha ventet noen år blir prioritert fordi økonomisk bidrag fra utbyggere: og vedlikehold av transportsystemet. det er fornuftig og nødvendig å - Hylkje - Haukås • For å nå målet om at driftsforstyr- samordne prosjektene med andre. - Dyngelandsåsen relser som medfører store ulemper Dette gjelder også der det er behov - Spåkevatn - Stemmevatn skal være utbedret innen 24 timer, for å fornye vannledninger. Når det • Overføring av offentlige utslipp til skal alle viktige pumpestasjoner og gjelder omlegging av avløpsanlegg eksisterende renseanlegg skal overløp være tilkoblet kommunens på grunn av andre tiltak, forutsettes utredes og eventuelt utføres for styrings- og overvåkingssystem. Feil det at tiltakshaver dekker omleg- følgende områder der utslippene i blir dermed automatisk meldt til den gings kostnaden, men at avløpsvirk- dag skjer fra private slamavskillere døgnbemannede vaktsentralen. somheten dekker kostnader forbun- via offentlig nett: • 1% av de offentlige avløpslednin gene det med standardheving etter - Indre del av Fanafjorden skal fornyes årlig. Det innebærer at nærmere avtale. - Mildevågen 10-12 km ledning må fornyes hvert • Ved fornying av offentlige avløps- - Hilleren år. Denne fornyingstakten represen- ledninger i sterkt traÞ kkerte gater og - Brøstaneset terer en kostnad på ca. 50 mill. kr pr. veier skal Bergen kommune sørge - Tertnes år. Fornying er i økono misk forstand for at tilknyttede private stikkled- • Behov for sanering av eksisterende å betrakte som vedlikehold, og kost- ninger som ligger i gaten fornyes utslipp til sårbare vannforekomster nadene dekkes over driftsbudsjettet. samtidig. Dette skal gjøres for å vurderes kontinuerlig. Aktuelle For å holde kostnadene nede, og for å sikre en helhetlig fornying av områder for sanering er: redusere ulempene for omgivelsene, lednings anleggene i gaten, samtidig - Haukeland i Arna skal gravefrie løsnin ger velges der det som det blir lettere å holde planlagt - Våganeset/Åstveit ligger til rette for det. Det skal framdrift fordi en slipper å vente på - Hjellestadvika utarbeides et fornyingsprogram som at den enkelte huseier skal gjøre sin - Milde rulleres årlig der tiltakene rangeres ut del av jobben før arbeidene ferdig- • Det legges ikke opp til utbygging av fra følgende prioritering: stilles, og gaten kan asfalteres. offentlig avløpsnett i spredtbygde 1. Akutte problemer som medfører Arbeidet utføres i kommunens regi områder der eksisterende private fare for helseskade, f. eks. og kommunen er overfor lednings- avløpsløsninger fungerer miljø mes- mangler ved anlegg i nedbørfelt eierne ansvarlig for kvaliteten på sig tilfredsstillende, og det ikke fore- til drikke vannskilder. arbeidet. Huseier vil fremdeles ha ligger planer om utbygging i 2. Ved fare for skade på eiendommer eier- og driftsansvar for stikklednin- kommuneplanen. og anlegg. gen helt fram til offentlig ledning.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 29 Bergensdalen er en U-dal som gir oss utfordringer med tanke på overß atevann. I våre planer vil det bli bygt et ”takrenne”-system på begge sider av dalen for å fange opp dette vannet og lede det direkte ut i Byfjorden. Foto: FOTONOR AS 9402641 FOTONOR Foto:

Kostnadene for anleggene i offentlig kommunens egen regi slik at eliminere de ß omproblemene som er veggrunn dekkes av kommunen. anleggs eier bygger opp og vedlike- registrert i Skuteviken og andre Kostnaden for det offentlige pro- holder nødvendig kunnskap om steder i Sandviken. De viktigste sjektet vil med dette gå noe opp, avløpssystemene. På tidspunktet for tiltakene er: men totalt sett vil en slik gjennom- utarbeidelsen av denne hovedplanen - Bygging av en ”takrenne” langs føringsmodell være den mest effek- er det utarbeidet modeller for store fjellsiden, i Fjellveien og ved tive, og gi reduserte samfunns- deler av avløpsområdene til Ytre Stemmemyren - Øyjorden, som kostnader. Når det gjelder fornying Sandviken og Holen renseanlegg. avskjærer overvannet fra fjellsiden av stikkledningene utenom offentlig • Bergen kommune skal ha økt fokus ovenfor bebyggelsen og fører det veggrunn så må dette utføres og på overvannshåndtering i årene som utenom avløpssystemet til sjøen. bekostes av den enkelte lednings- kommer. Alle nye avløpssystem skal - Fornying av ledninger som ligger eier, og de står fritt til å velge bygges ut som separatsystem der under sjøvannsstanden rundt entreprenør til utførelsen. overvann i størst mulig grad hånd- Vågen. • I løpet av hovedplanperioden skal teres lokalt. Dette gjelder også innen- det være etablert datamodeller for for avløpssoner med felles system. Disse tiltakene skal utføres i løpet alle de store avløpsområdene i Nye anlegg skal dimensjoneres og av hovedplanperioden. Kostnadene kommunen. Modellene er verktøy bygges i tråd med Retnings linjer for for tiltakene vil være ca. 50 mill. kr. for optimalisering av avløps system- overvannshåndtering i Bergen • Tilsvarende som for Ytre Sandviken ene, slik at tiltak settes inn først der kommune. avløpsområde skal det utarbeides miljøgevinsten er størst i forhold til • Med basis i modellen for Ytre tiltaksplaner for de andre avløps- kostnader. Kapasiteten skal beregnes Sandviken avløpsområde er det sonene etter hvert som modeller blir og eventuelle ß askehalser avdekkes utarbeidet en tiltaksplan. Målet for etablert. Ett aktuelt tiltak vil være å for avløpssystem nedstrøms nye tiltakene er å redusere tilførselen av bygge en ”takrenne” langs Løvstakk- utbyggingsområder. Optimaliserin- fremmedvann, og dermed redusere siden, tilsvarende som i Fjellveien, gen av avløpsystemene vil også overløpsdriften til Vågen, Skute- for å redusere overløpsdriften til bidra til at driftskostnader kan redu- viken og Sandviken. Tiltakene vil Solheimsviken. Dette tiltaket anslås seres. Modellene skal utarbeides i også være vesentlige bidrag til å til ca. 30 mill. kr.

30 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 10. Påslipp av avløpsvann

Miljøgifter og andre stoff som skaper problem for avløpsanleggene, skal i størst mulig grad fjernes ved kilden.

Innledning Mål Status For å vite hva som kommer inn til Det overordnede målet er at miljø- Gjennom undersøkelser av sedimen- transportsystemet og renseanleggene gifter og andre skadelige stoffer skal tene i havneområdene rundt Bergen er er det viktig å ha kontroll med de ulike fjernes ved kilden, dvs. før de kommer det konstatert betydelige mengder av påslippene fra industri, nærings- inn på kommunalt ledningsnett. Dette miljøgifter, jfr. kapittel om Fjordene. bedrifter og husholdninger. gjelder også stoff som skaper problem Det meste av denne forurensningen for transportsystemet, og som resul- skyldes gamle synder fra tiden før en I Bergen er det et overordnet mål at terer i at mer forurensning avlastes i kjente til virkningene av disse stof- miljøgifter og andre skadelige stoffer overløp til sårbare vannforekomster. fene. Men også i dag blir det registrert skal være fjernet ved kilden. Miljø- Eksempel på dette er fett og oppmalt enkelthendelser av olje, miljøgifter og gifter, som tungmetaller, PCB (poly- matavfall fra virksomheter og hus- andre skadelige stoffer på avløpsnettet klorerte bifenyler) og PAH (polysyk- holdninger. både fra industri, overvann, gamle liske aromatiske hydrokar boner), er fyllinger og fra vanlige husstander. stoffer som er giftige og tungt nedbryt- Den nye avløpsdelen i forurensnings- bare. Andre skadelige stoffer er blant for skriften gir Bergen kommune en annet olje, kjemikalie- og malingspro- større mulighet til å fastsette krav til dukter og plantevernmidler. For høye påslipp fra virksomheter. Dette er konsentrasjoner av disse stoffene kan konkretisert i følgende mål: være skadelig for personell som arbei- • Alle konsesjonspliktige bedrifter der med avløpsnett og rense anlegg, for skal ha konsesjon og overholde det ytre miljø og de kan også redusere konsesjonsvilkårene. anvendelsesmulighetene for slam. • Kommunen skal utøve nødvendig kontrollerende myndighet ovenfor I tillegg kan bedrifter med store på- virksomheter i Bergen med påslipp slipp av organisk stoff, nærings stoffer, til kommunalt nett. syrer eller baser påvirke driften av - Det skal inngås påslippsavtale med renseanlegg og kommunens utslipps- bedrifter som kan ha stor innvirk- krav. ning på driften av renseanleg gene eller forurense det ytre miljø. Det formelle kontrollansvaret for - Påslipp fra andre virksomheter vil utslipp fra større bedrifter ligger hos bli regulert i egne forskrifter. statlig forurensningsmyndighet. • Innholdet av miljøgifter i avløps- Kommunen har ansvar for oppfølging vannet skal være så lavt at det ikke av mindre bedrifter og olje- og fett- Når renseanleggene mottar forurensning, blir representerer noen fare for livet i utskillere. Bergen kommune har valgt det satt i gang arbeid med å Þ nne ut hvor den sjøen eller reduserer anvendelses- å legge inn ekstra innsats på arbeidet kommer fra. Her ser en at prøven er blitt farget mulig hetene for slam. av forurensing. for å redusere innholdet av miljøgifter og andre skadelige stoffer i avløps- • Alle virksomheter med oljeholdig vannet. Det er etablert egne kontroll- avløpsvann skal ha nødvendig Undersøkelser av kommunalt avløps- program og sporingsrutiner for å rensetiltak for å hindre oljeforurens- vann og slam på de større renseanleg- avdekke forurensning. ning og kunne dokumentere dette. gene i Bergen, viser likevel et generelt • Utslipp av miljøgifter fra private hus- lavt innhold av tungmetaller og Etter den nye avløpsdelen i forurens- holdninger skal være forsøkt redu sert organiske miljøgifter. ningsforskriften kan kommunen fast- gjennom aktiv informasjon om konse- Kommunen gjennomfører i dag sette krav i form av påslippsavtaler kvensene ved utslipp av slike stoffer. kontroll både med prøvetaking og eller i forskrifter til virksomheter med • Kommunen skal samarbeide med visuell sporing på avløpsnettet. For påslipp til kommu nalt nett. SFT og Fylkesmannens miljøvern- enkelte bransjer er det etablert egne avdeling for å redusere påslipp av kontrollprogram. Bergen kommune miljøgifter til kommunalt nett. har fått utarbeidet en database med

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 31 Oljesøl fra bilvrak forurenser grunnen. Frem til i dag har de ß este bedrifter Følgende konkrete tiltak gjennom- blitt fulgt opp av statlig forurensnings- føres: myndighet for å hindre påslipp av • Bedriftsregisteret skal videreutvikles miljø gifter. Ansvaret for denne opp- og inndeles etter avløpssoner, type følgingen ß yttes nå i større grad fra virksomhet og risiko for utslipp. Det statlig til lokalt nivå. Det samme gjel- skal foretas en prioritering av der for påslipp med høyt innhold av bedriftene i forhold til innsats på organisk materiale eller andre stoffer kontroll og prøvetaking. som krever spesiell behandling på • Det opprettes påslippsavtaler med renseanleggene. Slike påslipp skal de høyest prioriterte bedriftene, med primært søkes regulert gjennom avtaler årlig rapportering til kommunen. med bedriftene. Subsidiært kan • Det vurderes å utarbeide egne lokale kommunen med hjemmel i det nye for skrifter innenfor enkelte bransjer. avløpsregelverket gi pålegg om rensetiltak før påslipp. • Det skal gjennomføres stikkprøve- kontroller på utslipp av avløpsvann For å gjennomføre målene vil fra prioriterte bedrifter, og kontroll- informasjon om avløpsforhold til program for olje- og fettutskillere bedrifter i kommunen. kommunen ha fokus både på kontroll og prøvetaking, administrativt arbeid videreutvikles. Gjennom undersøkelser er det konsta- og informasjonsformidling. • Det skal gjennomføres prøvetaking tert at husholdninger står for en og analyser av miljøgifter i avløps- betydelig del av utslippene av miljø- Ved kontroll og prøvetaking av avløps- vann og slam på renseanleg gene. gifter til offentlig avløpsnett. For å vannet vil fokuset være rettet mot Analyseresultatene skal sammen- redusere dette bidraget er det gjennom- oppsøkende virksomhet og stikk- stilles og danne grunnlag for priori- ført informasjonskampanjer rettet mot prøvekontroller. Det administrative tering av innsatsen i ulike rense- husholdninger og skoleelever. arbeidet vil blant annet bestå i utfor- distrikt. ming av påslippsavtaler, og å kreve • Vi skal arbeide med holdnings- Tiltak dokumentasjon fra de enkelte bedrif- skapende tiltak for å redusere utslipp Det er et nasjonalt uttalt mål å arbeide tene, samt å utarbeide egne lokale av miljøgifter til avløpsnettet. for et ”rent” avløpsvann. Med det forskrifter for de bransjer der dette • Påslipp av oppmalt matavfall til menes et avløpsvann som har et svært viser seg å være nødvendig. offentlig avløpsnett fra virksomheter lavt innhold av miljøgifter. Dette er Informasjonsarbeidet vil være rettet og husholdninger er forbudt. Dette blant annet en direkte konsekvens av både mot husholdninger og bedrifter. er i tråd med nytt avløpsregelverk. vårt nasjonale mål om at 75% av slammet fra renseanlegg skal gå til jordbruk eller grøntareal.

I samarbeid med NORVAR er det lagd informasjonsfoldere som er beregnet på skoleelever.

32 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 11. Renseanleggene

Bergen kommune vil fastholde en resipientorientert rensepolitikk samtidig som ” føre var”-prinsippet legges til grunn der det kan være tvil om de langsiktige virkningene av utslipp. De valg som gjøres skal tilfredsstille nye, nasjonale rensekrav.

Innledning Valg av rensenivå forutsettes å bli legges til grunn ved valg av strategi. Renseanleggene i Bergen er bygget i gjort i forståelse med statlige tilsyns- Se også vannmiljø mål under kapittel perioden 1966-2003, med Eikeviken i myndigheter. 8, Fjordene. Ytre Sandviken som det eldste og • Valgt rensenivå skal være i samsvar Hylkje som det siste skudd på Økt rensenivå vil føre til økt slam- med avløpsdelen i forurensnings- stammen. Anleggene er i hovedsak produksjon ved renseanleggene. forskriften. Slammengden vil da sannsynligvis tilpasset de minimumskrav til rensing • Slam fra renseanleggene skal be- overstige de mengdene som det Þ nnes som gjaldt på utbyggingstidspunktet, handles og disponeres i samsvar med avsetningsmulighet for. Alternativ til og de har tilfredsstilt rensekrav gitt i gjeldende regelverk. Størst mulig del dagens slamhåndtering må derfor utslippstillatelser i 1979 og 1990. av slammet skal gjenbrukes. utredes. For at anleggene skal tilfredsstille dagens krav til rensing, må de opp- Mål Status graderes. Hovedplanen legger opp til • Avløpsrensingen i Bergen skal være Rensekrav at Bergen kommune på selvstendig resipientorientert og ligge på et nivå Gjennom EØS-avtalen er Norge for- grunnlag, men innenfor rammene av som sikrer vannkvaliteten i hoved- pliktet til å følge EU-direktiv 91/271/ det nye regelverket, skal velge rense- fjordsystemet og hindrer nedslam- EØF om rensing av avløpsvann fra nivå, basert på en vurdering av tilstand ming av bunnen i nærsonen rundt byområder. Direktivet er implemen tert og kapasitet i de ulike resipientene. utslippet. ”Føre var-prin sippet” skal i norsk lovverk gjennom ”Forskrift om

Tabell 11.1 Renseanlegg i Bergen

Renseanlegg Anleggsår Prosess Hydraulisk kapasitet (pe) Resipient Holen 1997 Trapperist 1 mm 100 000 Byfjorden Knappen 1984 Kjemisk 63 000 Grimstadfjorden Flesland 1986 SkiveÞ lter 0,5 mm 46 000 Raunefjorden Ytre Sandviken 1999 Trapperist 1 mm 35 000 Byfjorden Kvernevik 1979 SkiveÞ lter 0,4 mm 30 000 Byfjorden Garnes 1986 Maskinrenset rist 10 mm 15 000 Sørfjorden Hylkje 2003 Trapperist 1 mm 5 000 Sørfjorden Godvik 2001 Trapperist 1 mm 3 200 Byfjorden Fagerdalen 1977 Trapperist 1 mm 3 000 Byfjorden Drotningsvik 1987 Trapperist 3 mm 3 000 Hjeltefjorden Kjøkkelvik 1990 Trapperist 3 mm 3 000 Byfjorden Steinestø 1993 Trapperist 3 mm 3 000 Salhusfjorden Tellevik 1993 Trapperist 3 mm 3 000 Salhusfjorden Ytre Arna 2000 Trapperist 3 mm 3 000 Sørfjorden Mjølkeråen 1988 Trapperist 1 mm 2 500 Salhusfjorden Helleneset 1994 Trapperist 1 mm 1 500 Byfjorden Eikeviken 1966 Biologisk/slamavskiller 1 200 Byfjorden Totland 1980 Biologisk / kjemisk 250 Nesttunvassdraget Sagstad 1985 Biologisk / kjemisk 250 Lysefjorden Kaland skole 1970 Biologisk / kjemisk 100 Kalandsvatnet Sum 321 000

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 33 Fig. 11.1 Regelverk for avløpsrensing. reinsing av avløpsvatn” av 17. sept. 1996. Det er nå utarbeidet en ny For utslipp fra større tettbebyggelser som Bergen gjelder følgende avløpsdel i forurensningsforskrif ten deﬁ nisjoner for rensegrad i forurensningsforskriften: basert på EU-direktivet, men med a) Primærrensing: En renseprosess der både noen tilpasninger til norske forhold.

1) BOF5-mengden (mengde organisk materiale målt som biokjemisk Revisjonen av forskriften trer i kraft oksygenforbruk i løpet av 5 døgn) i avløpsvannet reduseres med 1.1.2006, og de nye kravene skal minst 20 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger tilfredsstilles innen 31.12.2008. 40 mg O /l ved utslipp og 2 Når det gjelder rensekrav, skiller 2) SS-mengden (mengde partikler målt som suspendert stoff) i avløps- regelverket mellom utslipp til føl- vannet reduseres med minst 50 % av det som blir tilført renseanlegget somme og mindre følsomme områder, eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. se kapittel 8, Fjordene, Inndeling av b) Sekundærrensing: En renseprosess der både fjordsystemet. For Bergens vedkom-

1) BOF5-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som mende er det bare Grimstadfjord- blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O /l ved utslipp og 2 området som er klassiÞ sert som føl- 2) KOF -mengden (mengde organisk materiale målt som kjemisk CR somt sjøområde. Hovedfjord systemet oksygenforbruk) i avløpsvannet reduseres med minst 75 % av det som forøvrig er klassiÞ sert som mindre blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O /l ved utslipp. 2 følsomt område. c) Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som bli tilført renseanlegget. Av eksisterende anlegg (se tabell 11.1) er det bare Knappen renseanlegg som d) Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget. klarer kravene i den nye forskriften. Knappen ligger ved Grimstadfjorden som er klassiÞ sert som følsomt om- For utslipp til følsomt område som Grimstadfjordområdet gjelder råde og utslipp fra anlegget må derfor følgende rensekrav: tilfredsstille rensekrav til fosfor. • Fosforfjerning. Anlegget ser ut til å klare dette, og pr. • Sekundærrensing for nye renseanlegg og for anlegg som endres vesentlig. i dag ser det ut til at anlegget også vil klare et eventuelt sekundærkrav til fjerning av organisk materiale. For utslipp fra tettbebyggelse med inntil 150 000 pe til mindre følsomt område som f. eks. Byfjorden gjelder følgende rensekrav: KlassiÞ seringen av Grimstadfjorden • Sekundærrensing. som følsomt område er basert på et forholdsvis svakt grunnlag. Med de Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing rensekravene det er lagt opp til i forutsatt at: forurensningsforskriften har klassiÞ - a) Resipienten kan klassiﬁ seres som mindre følsom. seringen ingen praktisk betydning, b) Utslippene minst har gjennomgått primærrensing. men dersom det senere blir stilt krav c) Den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke om nitrogenfjerning for store utslipp har skadevirkninger på miljøet. til alle følsomme områder, vil dette også gjelde Knappen. Dette vil i så fall innebære at anlegget må opp graderes For utslipp fra tettbebyggelse med over 150 000 pe til mindre til en høyere rensegrad enn det som er følsomt område som f. eks. Byfjorden gjelder følgende rensekrav: nødvendig for Grimstad fjorden. • Sekundærrensing. De mekaniske renseanleg gene i tabell Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan 11.1 klarer ikke kravene til primær- gjøre unntak og fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing rensing. Dette gjelder både med hen- forutsatt at: syn på fjerning av organisk materiale a) Resipienten kan klassiﬁ seres som mindre følsom. (BOF5) og partikler (SS). Bergen b) Utslippene minst har gjennomgått primærrensing. deltok i 2004 i SFT-prosjektet c) Den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke ”Primærrens” som kartla i hvilken har skadevirkninger på miljøet. grad eksisterende mekaniske anlegg d) Den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter kan oppfylle primærrensekravene, og og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. hvilken teknologi som best er i stand til å tilfredsstille kravene. For Bergens vedkommende bekrefter prosjektet at

34 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 Sand- og fettfang - Holen avløpsrenseanlegg. Silslam og ristgods komposteres også søkelser eller andre forhold tilsier det, til en viss grad. En del av ristgodset skal oppgradering av anleggene eller brennes ved forbrenningsanlegget i overføring av utslippene til et av Rådalen. Som sikkerhet mot even- hovedanleggene vurderes. tuelle avsetningsproblemer har BiR fått konsesjon til å brenne inntil 6000 Utslippet fra Knappen renseanlegg tonn slam fra renseanleggene. Inntil nå tilfredsstiller allerede sekundærkravet, har det ikke vært behov for å benytte og det samme gjør det lille utslippet til denne tillatelsen. Lysefjorden fra renseanlegget på Sagstad. Tiltak Byfjorden er i en særstilling pga. For å tilfredsstille rensekrav i foruren- størrelsen på utslippet til dette fjord- sningsforskriften må de mekaniske bassenget. Uten industri er utslippet på renseanleggene i Bergen oppgraderes, 145 000 pe. Med industri vil tallet bli enten til primærrensing eller sekundær- over 150 000 pe. Bergen deler By- rensing, se Þ gur 11.1. fjorden med Askøy, og i deres hoved- Hovedfjordsystemet, dvs. alle hovedplan for avløp er det vist at utslippet resipientene utenom Grimstadfjordom- fra den siden er på ca. 10 000 pe. rådet, er klassiÞ sert som mindre Dersom en ønsker å unngå sekundær- følsomt sjøområde. Se også kapittel 8, rensing for Byfjorden, må det altså Fjordene. For slike sjøområder kan dokumenteres at det fore ligger særlige fylkesmannen for utslipp under omstendigheter og at det ikke vil være ingen av de mekaniske anleggene slik 150 000 pe godkjenne primærrensing noen vinning for miljøet å rense mer de står i dag klarer kravene. dersom grundige undersøkelser viser at enn primærrensing. utslippet ikke har skadevirkninger på Det er ikke registrert vesentlige Ut fra tilstanden i Byfjorden isolert miljøet. For utslipp over 150 000 pe ulemper som følge av at utslippene fra sett kan det argumenteres for at kan miljøverndepartementet eller den de store anleggene er lite renset. primærrensing er tilstrekkelig, på de bemyndiger gi tilsvarende godkjen- Byfjordundersøkelsen viser imidlertid samme måte som for de andre ning, dersom det kan dokumenteres at at det har skjedd en nedslamming av resipientene. Problemene en har det foreligger særlige omstendigheter sjøbunnen rundt de nye utslippene fra registrert med nedslamming av sjø- og at en mer omfattende rensing ikke Holen og Ytre Sandviken, henholdsvis bunnen nær utslippene fra Holen og er noen vinning for miljøet. på Lyreneset og Fagerneset, og at dyre- Ytre Sandviken kan sannsynligvis Dokumentasjonen skal godkjennes av livet er vesentlig endret i nær sonen reduseres betydelig ved å oppgradere EFTAs overvåkings organ ESA. rundt utslippene i forhold til situa- anleggene til primæranlegg, og ved å Som byfjordundersøkelsen viser har sjonen før utslippene ble satt i drift. forlenge eller justere utslippslednin- hovedfjordsystemet god kvalitet. De gene. Vannkvaliteten og bunnforhol- ulike delene av fjordsystemet påvirker Det ventes at fylkesmannen som til- dene litt lenger borte fra utslippene er hverandre i så liten grad at de kan synsmyndighet vil gi krav om opp- god, selv om det de siste årene er regi- betraktes som separate resipienter. De gradering av anleggene slik at de strert en liten nedgang i oksygen inn- ß este resipientene belastes med utslipp tilfredsstiller kravene i forskriften. holdet i dypvannet. fra langt under 150 000 pe, og det er Ved å legge en ”føre var”- målsetting ikke registrert skadevirkninger av Slam til grunn for valg av rensestrategi utslippene. Det er derfor liten grunn til Slam fra renseanleggene og fra slam- legger en listen så høyt at det kan bli å bygge sekundæranlegg for utslip- avskillere behandles i dag dels i egen vanskelig å argumentere for fortsatt pene til disse områdene. Dette gjelder regi og dels ved hjelp av private Þ rma. lavgradig rensing til Byfjorden. Det • Sørfjorden Omtrent halvparten av slammet som vil også kunne bli en tung prosess å • Salhusfjorden produseres ved Knappen blir kalkbe- dokumentere at det foreligger særlige • Vatlestraumen-Hjeltefjorden handlet og brukes til å dekke skrånin- omstendigheter og at det ikke vil være • Raunefjorden ger på skogsbilveier i Fana. Dette noen vinning for miljøet å rense mer. • Fanafjorden utføres i samarbeid med skogeiere og kommunens skogforvalter. Den andre Det er behov for å oppgradere Garnes Bergen kommune ønsker å føre en halvparten av slammet fra Knappen og Flesland renseanlegg slik at de offensiv miljøpolitikk og styre utviklin- kjøres til Odda eller Eidfjord og tilfredsstiller primærkravene. De små gen lokalt. Vi går derfor inn for at kompo steres der. Kompostproduktet ristanleggene beholdes som de er hovedutslippene til Byfjorden skal brukes i stor grad på grøntarealer. inntil videre. Dersom resipientunder- gjennomgå sekundærrensing. Dette

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 35 Slam I og med at mulighetene for å få avset- Slamplan for Bergen, vedtatt av ning for de økte mengdene med slam bystyret i mars 1998, lister opp er små på Vestlandet, er det sannsynlig følgende behandlingsmetoder for at en vesentlig del av slammet må slammet i Bergen: brennes, uavhengig av hvilken behand- 1. Kalkbehandling i Rådalen. lingsmetode som velges. 2. Kompostering. Under utredningen av renseanleggene 3. Termisk tørking (ikke gjennomført). skal det vurderes om det skal bygges 4. Langtidslagring (gjennomført et sentralt slambehandlingsanlegg, forsøk). eller om slambehandlingen skal foregå Planen har i grove trekk blitt fulgt ved det enkelte anlegg. Forhold som etter 1998, og de valgte løsningene har transportøkonomi, miljøkostnader og fungert tilfredsstillende med dagens anleggsteknikk/-økonomi skal vur- slammengder. deres.

Ved en videre utbygging av renseanleg- Det er fra ulike hold tatt opp spørsmål gene vil slammengden øke. En tredob- omkring produksjon av biogass i ling i forhold til dagens mengder er Bergen. Biogassen produseres ved mulig. I forbindelse med utredning av utråtning av organisk materiale, og det framtidige rensemetoder skal ulike er ß ere ulike avfallstyper som kan gjelder utslippene fra Holen, Ytre slambehandlings- og disponerings- være aktuelle, f.eks. avfall fra Þ ske- Sandviken og Kvernevik renseanlegg. måter vurderes. Følgende metoder kan slakteri, fra storkjøkken og våt orga- De mindre anleggene innenfor denne være aktuelle: nisk avfall fra husholdninger. I den resipientsonen beholdes inntil videre • Videreføring og oppskalering av grad det settes i gang utredning av et som de er i dag. Dette gjelder Godvik, dagens behandling. sentralt biogassanlegg i Bergens om- rådet, vil det være naturlig å utrede Fagerdalen, Kjøkkelvik, Eikeviken og • Anaerob behandling (utråtning), bruk av slam som ett av ß ere råstoff Helleneset. Dersom resipientunder- eventuelt med biogassproduksjon. søkelser eller andre forhold tilsier det, for gassproduksjonen. • Aerob behandling (kompostering) skal oppgradering av anleggene eller i reaktor. overføring av utslippene til et av hovedanleggene vurderes. Kostnadene for utbygging og drift av sekundæranlegg vil være vesentlig høyere enn for primærrensing. Sekundær rensing er mer arealkrevende enn primærrensing, og mye av anleggs- kostnadene vil være knyttet til utspren- ging av fjellhaller. På dette tidspunktet har vi ikke nok informasjon til å utarbeide et detaljert kostnadsoverslag, men som utgangspunkt for budsjet- tering er er det lagt til grunn at oppgradering av anleggene slik det skisseres her, vil koste 350 mill. kr. Kravet i forurensningsforskriften om ferdigstillelse av oppgraderingen innen 31.12. 2008, vil gi svært kort tid til planlegging og utførelse av anleg- Noe av slammet fra renseanleggene kommer til nytte ved bygging av skogsveier. gene. I samråd med fylkesmannen vil Bergen kommune utarbeide en fram- driftsplan som sikrer at anleggene utføres så hurtig som det er teknisk forsvarlig.

36 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 12. Økonomi

Avløpsgebyret i Bergen er i 2005 blant de laveste i Norge. Oppgradering av renseanleggene og fortsatt tung satsing på vassdragene vil medføre at gebyret øker, men det vil fortsatt ligge under landsgjennomsnittet i 2015.

Innledning tilknytningsgebyr for nye abonnenter gebyrene beregnes etter målt vann- ”Lov om kommunale vass- og kloakk- samt årsgebyr basert på målt eller forbruk. avgifter” har til formål å sikre kom- stipulert vannforbruk. Størrelsen på Bystyret fastsetter i forskrift gebyr- munene en Þ nansieringsordning slik at gebyrene kan ikke overstige kom- systemet, herunder forholdet mellom de kan ivareta oppgavene på en god munens nødvendige kostnader på faste og mengdevariable satser. måte. vann- og avløpssektoren. Satsene vedtas som en del av budsjett- Intensjonen er at brukerne av fast Da det ble gitt anledning til et delt behandlingen. Bystyret har valgt å eiendom fullt ut skal dekke alle gebyr med et fast og et mengdevaria- legge til grunn at gebyrinntektene fullt kostnader i forbindelse med kommu- belt ledd, gikk Bergen kommune over ut skal dekke kostnadene, uten nale vann- og avløpsanlegg. Regel- til dette. Både kom munen og den subsidiering fra bykassen. verket fastsetter at dette skjer med enkelte abonnent kan kreve at års-

Tabell 12.1 Handlingsprogram for nyanlegg og fornying 2005 - 2015 (mill. kr)

Budsjettpost Finansiering 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sum Avløpsrensing Oppgradering av renseanlegg Investering 10,0 15,0 50,0 100,0 100,0 100,0 50,0 10,0 10,0 10,0 10,0 465,0

Fornying av rense- og utslippsanlegg Drift 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 22,0 Fjordundersøkelser Drift 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 16,5 Delsum Drift 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 38,5

Sum avløpsrensing 13,5 18,5 53,5 103,5 103,5 103,5 53,5 13,5 13,5 13,5 13,5 503,5

Avløpsnett Informasjonssystemer Investering 0,5 0,5 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 10,0 Nettmodell Investering 1,0 0,5 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 7,5 Kommunale avløpsområder Investering 5,0 5,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 75,0 Avskjærende avløpssystem Investering 5,0 5,0 15,0 5,0 5,0 5,0 5,0 15,0 15,0 15,0 15,0 105,0 Nye overvannsystem Investering 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 135,0 Omorganisering/ß ytting Investering 4,5 4,5 Delsum Investering 26,5 30,5 47,0 32,0 32,0 21,5 21,5 31,5 31,5 31,5 31,5 337,0

Langsiktig planlegging Drift 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 5,5 Vassdragsundersøkelser Drift 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 11,0 Fornying sentrale områder Drift 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 110,0 Fornying prioriterte vassdrag Drift 25,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 225,0 Fornying andre områder Drift 10,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 15,0 160,0 Delsum Drift 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 46,5 511,5

Sum avløpsnett 73,0 77,0 93,5 78,5 78,5 68,0 68,0 78,0 78,0 78,0 78,0 848,5

Sum driftsÞ nansiert 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 550,0 Sum investering 36,5 45,5 97,0 132,0 132,0 121,5 71,5 41,5 41,5 41,5 41,5 802,0

Totalsum 86,5 95,5 147,0 182,0 182,0 171,5 121,5 91,5 91,5 91,5 91,5 1352,0

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 37 Mål • Finansieringskostnadene skal være lavere i Bergen enn landsgjennom- • De samlede kostnadene innenfor lavest mulig. snittet. avløpssektoren, dvs. drifts-, vedlike- holds-, administrasjons- og kapital- Status For nyanlegg og fornyingsoppgaver utgjør 75 % av kostnadene kjøp av kostnader skal Þ nansieres fullt ut Virksomheten Þ nansieres i sin helhet entreprenør- og leverandørtjenester i med gebyrinntektene. av gebyrinntektene. Avløpsgebyret i det private markedet. I hovedsak er • Fornying av avløpsanleggene og Bergen er blant de laveste i landet og dette kjøp etter tilbudskonkurranser for øvrig vedlikehold skal normalt Þ nan- er i 2005 på samme nivå som i 1989. enkeltprosjekt eller rammeavtaler. sieres uten låneopptak og i samsvar Fra 2001 til 2005 har avløpsgebyret med gebyrregelverk og regnskaps- gått ned med 31 % for en bolig på forskrifter. 120m2. Avløpsgebyret er betydelig Tiltak • Kommunen holder fast på 100% Tabell 12.2 Økonomiske nøkkeltall inndekning av kostnadene over inn- tektene fra års- og tilknytnings- Økonomiske nøkkeltall i avløpsbudsjettet for 2005 gebyrene. UTGIFTER Beløp i mkr • Satsene for årsgebyret for avløp i Drift, vedlikehold og administrasjon 48 % 108 planperioden 2005-2015 økes slik at Renter 12 % 26 Þ nansiering til planlagte tiltak sikres. Avløpsgebyret for en standard bolig Avskrivninger 18 % 41 på 120 m2 vil øke fra 1 652 kr inkl. Fornyelse av ledningsnett og anlegg 22 % 50 mva. i 2005 til 2 176 kr i 2015 Sum utgifter 100 % 225 (2005-kroner). Dette utgjør en økning på 32 %, som omtrent til- INNTEKTER svarer nedgangen i gebyret fra 2001 Årsgebyrer 94 % 211 til 2005. I følge Statistisk sentralbyrå Tilknytningsgebyr, mm 3 % 7 er gjennomsnittlig avløpsgebyr i Norge i 2005 3 100 kr inkl. mva. Bruk av fond 3 % 7 Evt. renteendringer vil medføre Sum inntekter 100 % 225 gebyrendring på ca. 2,5 % for hvert prosentpoeng renten endres. GJELD • Det legges opp til at ca. 1% av Kapitalgrunnlag (UB 2005=IB 2006) 670 avløpsledningene fornyes hvert år. Dvs. en fornyingstakt på ca. 100 år. Kostnadene innarbeides i de årlige Figur 12.1 Handlingsprogram for nyanlegg og fornying 2005 – 2015 gebyrer. Hovedplan avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Nyanlegg og fornying (mill. kr) Figur 12.2 Fordeling av avløpsbud- 200 sjettet for 2015 i faste 2005-priser

175

Fornyelse av 150 ledningsnett og anlegg 125 18 % Drift, vedlikehold 100 Avskrivninger og administrasjon 19 % 52 % 75 Renter 50 11 %

25 Avløpsbudsjett 2015: 279 mill. kr. 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gjeld 2015: 850 mill. kr. Kalkulasjonsrente: 3,8 % Avløpsnett Avløpsrensing

38 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 Figur 12.3 Avløpsgebyr 1989 – 2015

Avløpsgebyr 1989 - 2015 for en bolig med 120 m2 boligareal (faste 2005-kroner, inkl. mva) 2500

2000

1500

kroner/år 1000

500

0 1989 19 91 19 9 3 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015

En gjennomsnittsbolig (120 m2) betaler 1 652 kr. i 2005. Dette øker til 2 176 kr. (2005-priser) i 2015, basert på 3,8 % rente.

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 39 13. Effektivitet og organisering

Arbeidet med effektivisering av virksomheten skal forsette. Vann- og avløps- tjenestene utgjør et naturlig monopol og er 100 % gebyrﬁ nansiert. Derfor er det viktig at det er et sterkt fokus på at tjenestene har en god kvalitet og drives effektivt. Effektivitet og kvalitet skal måles mot andre kommuner (benchmarking). Forskjeller i naturgitte forhold, bebyggelsens utstrekning og mål for sikkerhet og kvalitet har stor betydning for kostnadsnivået.

Mål effektivitetsutvikling av den kommu- myndighetene. VA-etaten besørger Hovedplan avløp og vannmiljø skal nale VA-tjenesten. Resultatene av også gebyrfaktureringen. være koordinert med den øvrige benchmarkingen skal bidra til kompe- kommunale planlegging og revideres tanseheving om den faktiske situa- Det har de siste årene blitt arbeidet i tråd med kommuneplanen. sjonen for VA-tjenestene og danne jevnlig med å tilpasse organisasjonen grunnlag for prioritering av tiltak. til de oppgaver den skal løse. I 1991 Vann- og avløpsvirksomheten skal ha ble VA-seksjonen etablert som en egen en organisering som fokuserer på høy Det er et mål at benchmarkingspro- organisatorisk enhet som arbeidet etter kvalitet og effektiv oppgaveløsning. sjektet skal bidra både til å oppnå riktig målstyringsprinsippet. I 1996 ble Dette innebærer at organisasjonen til standard på VA-tjenestene og til at VA- skillet mellom forvaltning og produk- enhver tid i størrelse og kompetanse tjenestene produseres så kostnads effe- sjon videreført mellom VA-seksjonen skal være tilpasset for å løse de opp- ktivt som mulig. NORVAR vil bidra til og Seksjon for tekniske tjenester. gaver som pålegges gjennom politiske at det blir ett felles nasjonalt målesys- vedtak, lover og retningslinjer. tem. Prosjektet skal bidra til at andre Fra 1.7.2004 er VA-virksomheten kommuner kan lære av hva de beste organisert i en bestiller-/utførermodell. Organisasjonene skal etterleve og kommunene gjør (”benchlearning”). Oppgavene med drift og vedlikehold oppfylle de lover og forskrifter som av vannforsyningen og avløpsvirksom- gjelder for HMS-området. Ut fra dette vil benchmarking også heten utføres av Bergen Vann KF etter kunne fungere som et godt kommu- en egen avtale med VA-etaten som er Status nikasjonsverktøy for å si noe om bestiller og ansvarlig for tjenestene. tilstanden på VA-området sammen- Byrådet har drøftet/varslet konkur- Effektivitet lignet med andre. ranse utsetting av drifts- og vedlike- Avløpsvirksomheten i Bergen er en av holds oppgavene. Det ligger utenfor byens store ”bedrifter” med en årsom- Tabell 13.1 viser hvordan bench- hovedplanen å drøfte dette. set ning på over 200 millioner kr og et marking brukes til å si noe om standar- fornyings- og investerings program på den på avløpsvirksomheten. VA-virksomheten har de senere årene 1,3 milliarder kr for kommende satt økt oppmerksomhet på kunde- 10-årsperiode (2006-2015). Årlige Organisering forhold og effektivisering. utgifter til drift- og ved likehold i 2005 Vann- og avløpsetaten er underlagt er på ca. 80 mil lioner kr. Hoved- byrådsavdelingen for byutvikling. En vesentlig utfordring for VA-etaten utfordringen ligger i å oppnå de høye VA-etaten ivaretar kommunens ansvar er å sørge for å ha ”kjernebemanning” ambisjonene for avløps håndteringen overfor abonnentene og overfor til å håndtere økningen i ledningsfor- til en lavest mulig kost nad. Valg av nivå på avløps rensingen, fornyelses- takten på led nings nettet og rentenivået Tabell 13.1 Standard på avløpsvirksomheten er de viktigste faktorene som påvirker de økonomiske rammene. Standarden på kommunens avløpstjeneste År Overholdelse Slamkvalitet Tilknytnings- Overløps- Lednings- Bergen kommune deltar i et nettverk av rensekrav*) og gjenbruk grad til ra utslipp nett nettet med 23 andre kommuner i regi av 2005 NORVAR der vi sammenlikner nøkkel- 2008 tall for virksomheten, både med hen- 2015 syn til måloppnåelse og kostnader. Gjennom dette nettverket vil vi ta i God standard Mangelfull standard Dårlig standard Datagrunnlag mangler bruk resultatmålinger og bench mark- *) I 2005 overholdes gjeldende funksjonskrav til rensing. Etter innføring av nytt avløpsregelverk i 2006, tilfredsstiller ing i våre plan- og styringssystemer for ikke renseanleggene rensekravene. I 2015 skal disse kravene tilfredsstilles.

40 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 nyelser. Mye av den rene prosjekterin- oppfyllelse av lover, forskrifter og torer/nøkkeltall som dokumenterer gen kjøpes fra private konsulenter. selvpålagte målsettinger. Videre skal vår effektivitet med vekt på Utfordringen blir å sørge for at kom- virksomheten selv dokumentere at forbedringer over tid. Nettverket i munen som ledningseier og byggherre disse virker og er i bruk. Avvik skal NORVAR skal videreutvikles. har solid kompetanse og tilstrekkelig meldes og utbedres (lukkes) innen gitt • Ny teknologi skal utnyttes for å bemanning til å håndtere den planlagte tidsfrist. Internkontrollsystemene skal forbedre tjenestene og redusere økte innsatsen i ledningsfornyelser. ha en så høy kvalitet at de møter kostnader og skader. Ulike former for prosjektorganisering, kravene til ISO-sertiÞ sering. • EDB-basert styring og overvåking herunder rammeavtaler og partner- Sats ing på kvalitet og sikkerhet av de viktige delene av avløps- skapsavtaler med private entreprenører innebærer at dette området må ha et systemet videreutvikles. og konsulenter vil bli utprøvd for å høyt fokus framover. Þ nne optimale måter å gjennomføre • Internkontrollsystemet skal benyttes disse oppgavene. Tiltak i kvalitetssikringen av tjenestene og • Den gjeldende organisasjonsmodell for å opprettholde høy sikkerhet på arbeidsplassene og et godt arbeids- Avløpshåndteringen er underlagt skal videreutvikles slik at en totalt miljø. internkontrollforskriften og Arbeids- sett oppnår en mest mulig effektiv tilsynet fører tilsyn med hjemmel i tjenesteproduksjon. • Delegert ansvar og myndighet innen- arbeidsmiljøloven og fylkesmannen • Organisasjonen skal sikres kompe- for klare rammer skal gi den enkelte med hjemmel i forurensningsloven. tanse og kapasitet som er tilpasset mulighet til å utvikle seg gjennom Dette betyr at virksomheten selv skal oppgavene som skal løses. utfordrende og utviklende oppgaver. ha rutiner og systemer som sikrer • Det skal fastlegges en del indika-

HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 41 42 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015

• 23602 • Trykk: Grafisk Trykk • 01.07 • 500 eks. • Foto: Bergen Kommune Byutvikling Tlf.: 55 56 60 00 Tlf.: Bergen kommune Fjøsangerveien 68 www.bergenvann.no Pb. 7700, 5020 Bergen 7700, Pb. Vann- og avløpsetaten Vann- E-post : [email protected] E-post :