Oppgavenxrevidertxsistex.Pdf (3.680Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Oppgavenxrevidertxsistex.Pdf (3.680Mb) Bio-optical estimates of primary productivity in Scandinavian lakes Jan – Erik Thrane Master Thesis Department of Biology Program for Marine Biology and Limnology UNIVERSITETET I OSLO 01.06.2012 1 © Jan-Erik Thrane 2012 Bio-optical estimates of primary productivity in Scandinavian lakes. Jan-Erik Thrane http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2 Index Abstract ...................................................................................................................................... 5 Preface ........................................................................................................................................ 6 Introduction ................................................................................................................................ 7 Possible fates of solar irradiance impinging on the surface of a lake .................................... 7 Estimation of primary productivity ........................................................................................ 9 Materials and methods ............................................................................................................. 12 Sampling ............................................................................................................................... 12 Background ...................................................................................................................... 12 Selection of lakes for sampling ........................................................................................ 12 Sampling period ............................................................................................................... 12 Field sampling and in situ measurements ............................................................................ 13 Light measurements ......................................................................................................... 13 Water samples .................................................................................................................. 14 Vertical CTD profiles ....................................................................................................... 15 Calculation of mixing depth (zmix) ................................................................................... 16 Measurement of in vivo absorbance spectra ......................................................................... 16 Sample preparation and storage ....................................................................................... 17 Depigmentation of filters ................................................................................................. 18 Correction for scattering and calculation of algal in vivo absorbance coefficients .......... 19 Absorbance spectra of dissolved organic matter (DOM) ..................................................... 20 Sample preparation and storage ....................................................................................... 20 Measurements and calculation of absorbance coefficients for DOM .............................. 20 Absorbance spectra of water ................................................................................................ 21 Measurements of chlorophyll a in seston ............................................................................. 21 Chlorophyll a standard solutions ...................................................................................... 21 Sample preparations and measurement ............................................................................ 22 3 Other water chemical analyses ............................................................................................. 23 Calculation of in situ attenuation coefficients ...................................................................... 23 Calculation of the relative amount of incoming PAR absorbed by algae, dissolved organic matter, detritus and the water itself ...................................................................................... 24 Bio-optical estimation of areal gross primary productivity in lakes .................................... 25 Incoming solar irradiance ................................................................................................. 26 Light absorbed by the algal community .......................................................................... 28 Quantum yields of the Photosystem II ............................................................................. 29 AquaPen procedure .......................................................................................................... 30 Modelling of QY .............................................................................................................. 31 Light utilized for photochemistry ..................................................................................... 32 Results ...................................................................................................................................... 35 Spectral decomposition of total light absorbance ................................................................ 38 PAR absorbed by algal pigments in relation to other absorbers ...................................... 40 Primary productivity ............................................................................................................ 43 Estimates of primary productivity .................................................................................... 44 Discussion ................................................................................................................................ 48 The importance of algae and dissolved organic matter (DOM) as light absorbers and consequences for lake productivity ...................................................................................... 48 Factors influencing the estimates of PP ............................................................................... 49 Are the PP estimates plausible? ........................................................................................... 51 Other limitations of the procedure ....................................................................................... 52 Scattering .......................................................................................................................... 52 Distribution of algae with depth ....................................................................................... 53 The use of fluorescence measurements to estimate photosynthetic rates ........................ 54 Conclusion ................................................................................................................................ 56 Literature cited ......................................................................................................................... 57 Appendix .................................................................................................................................. 63 4 Abstract Introduction: The absorption of photons in the water column of a lake can generally be attributed to four main components: algae, dissolved organic matter (DOM), non-living particulate organic matter (detritus), and the water itself. Competing with the other components for photosynthetic active radiation (PAR), algae use the absorbed photons for photosynthesis. In the first part of this thesis, the relative absorbance of PAR by the different components will be addressed. In the second part, a procedure for estimating areal primary productivity (PP) from optical measurements will be attempted. Materials and methods: 75 lakes in southern Norway and Sweden were sampled by airplane during a 4 week period (summer 2011). Absorbance coefficients of algae, DOM and detritus across the PAR spectrum were measured in the lab and combined with a spectrum of incoming solar irradiance (I0) to calculate the relative absorbance of photons constituted by the different components. Pulse Amplitude Modulated (PAM) fluorescence measurements of quantum yield of Photosystem II were used to estimate photosynthetic efficiency and combined with daily average values of PAR from July 2011, vertical profiles of scalar PAR, and the absorbance properties of the water column, to obtain maximum estimates of areal primary productivity in the lakes surveyed. Results: DOM was the dominant absorber (mean: 44 %, range: 16 % – 64 %), followed by algae (mean: 16 %, range: 6% – 31 %), and detritus (mean: 17%, range: 5 % – 39 %). Absorbance by algae was negatively related to absorbance by DOM (P < 0.0001, R2 = 0.4). Estimates of areal PP ranged from 136 to 1597 mg C m-2 day-1, with a mean of 600 mg C m-2 day-1. The estimates were positively related to total phosphorus content, and negatively affected by total organic carbon. Estimating areal PP down to different depths indicated that the epilimnion was totally-absorbing in most lakes. Discussion: The competition for light between algae and DOM seems to be a limiting factor for areal primary productivity in the surveyed lakes. The method for estimating areal PP from optical measurements is somewhat biased, but proposes a time-efficient procedure for obtaining maximum estimates. 5 Preface First, I want to thank all the heroic “field limnologist” from the COMSAT-team; Tom Andersen, Dag O. Hessen, Johnny Håll, Serena Rasconi, Marcia Kyle, Marcus Lindholm, and Robert Ptacnik for some great weeks last summer, when sampling data for the project. Other people that
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Hovedplan for Avløp Og Vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde
    Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde: 2 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................... 5 2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø? .................................... 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø .............................................. 8 4. Bergens avløpssystem - historie...................................................... 9 5. Forholdet til våre kunder ................................................................. 11 6. Vann i by ......................................................................................... 15 7. Vassdrag .......................................................................................... 17 8. Fjordene .......................................................................................... 21 9. Transportsystemet ........................................................................... 26 10. Påslipp av avløpsvann ..................................................................... 31 11. Renseanleggene .............................................................................. 33 12. Økonomi ......................................................................................... 37 13. Effektivitet og organisering ............................................................ 40 4 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 1. Sammendrag Hovedplan for avløp og vannmiljø system for
    [Show full text]
  • SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
    "'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in­ Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo­ N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main­ Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con­ Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu­ membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in­ NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As ­ teresserte.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Ferskvannsresipienter I Bergen Kommune Sammendragsrapport 1992-2000
    RAPPORT LNR 4773-2004 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune Sammendragsrapport 1992-2000 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Polarmiljøsentert 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune. 4773-2004 Desember 2004 Sammendragsrapport 1992-2000. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21918 67 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofi ferskvann Bjørklund, Annie E. (Rådgivende Biologer AS) Geografisk område Trykket Hordaland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kjell Rypdal Sammendrag Rapporten sammenfatter overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune 1992-2000. Overvåkingen har omfattet to uavhengige delprogram, som hver er rapportert årlig gjennom perioden. Lekkasjesøking har vært utført årlig på 55 målepunkt punkt i 13 vassdrag, for å påvise hvilke deler av vassdragene som får tilført kloakk fra offentlig ledningsnett eller private avløpsløsninger. Overløpsproblemer i tettbygde strøk er et hovedproblem, men det finnes også en rekke lokale lekkasjer eller direkte tilførsler til vasdragene. Resipientundersøkelser har vært utført i 14 vassdrag, med hovedvekt på innsjøer. Halvparten av de undersøkte innsjøene klasifiseres med ”Dårlig” eller ”Meget dårlig” tilstand for belastning med næringssalter, og 2/3 av dem får tilsvarende klassifisering for organisk belastning.
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Vestland Fylke, Bergen Kommune, Stedsnavn+Type
    Vestland fylke, Bergen kommune, stedsnavn+type Datakilde: Kartverket, Sentralt stadnamnregister SSR Nedlasting av data 2020 (filnavndato), bearbeiding, fjerning av duplikatnavn, sorteringer, produksjon av PDF-filer v/Torleif Haugødegård, Hamar, [email protected] type kommune navn øst nord Adressenavn (veg/gate) Bergen Abels gate 5,305913 60,398717 Adressenavn (veg/gate) Bergen Adolph Bergs vei 5,361893 60,358610 Adressenavn (veg/gate) Bergen Agnes Mowinckels gate 5,333253 60,386493 Berg Bergen Aksla 5,392894 60,385928 Adressenavn (veg/gate) Bergen Akslabakken 5,253843 60,314534 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alf Bondes veg 5,436828 60,459438 Fjell Bergen Alfjellet 5,415842 60,399325 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alfred Offerdals vei 5,273291 60,387729 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allébakken 5,339799 60,340566 Bru Bergen Alleen 5,303511 60,384439 Adressenavn (veg/gate) Bergen Alléen 5,302790 60,384376 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allégaten 5,328130 60,385536 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allestadhaugen 5,263844 60,342479 Borettslag Bergen Allestadhaugen 5,262100 60,344192 Adressenavn (veg/gate) Bergen Allestadveien 5,267810 60,342535 Li Bergen Almane 5,377494 60,285650 Dal Bergen Almdalen 5,333269 60,453133 Gard Bergen Almeland 5,435145 60,286879 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almelandsvegen 5,431215 60,285128 Li Bergen Almelia 5,411739 60,348944 Bruk (gardsbruk) Bergen Almås 5,349047 60,497358 Gard Bergen Almås 5,354618 60,497983 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almåsdalen 5,360678 60,503326 Adressenavn (veg/gate) Bergen Almåsgrenda 5,354417 60,504827
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
    21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Overvann
    KOMMUNEDELPLAN FOR OVERVANN 2019 – 2029 Å legge til rette for vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur *Forsidefoto: Avrenningslinjer fra terrenganalyse Side 2 av 82 Kommunedelplan for overvann FORORD Kommunen ser behovet for en overordnet overvannsstrategi for å ivareta overvann i arealplanleggingen. Forslag til kommunedelplan for overvann er utarbeidet av en tverretatlig prosjektgruppe bestående av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. Kommunedelplan for overvann skal revideres og oppdateres hvert 4. år. Planen er kommunens overordnede strategi for arbeidet med klimatilpasset, robust og bærekraftig overvannshåndtering. Planen skal legge føringer for mer detaljerte planer for overvann i forbindelse med arealplanlegging. Kommunedelplan for overvann er ikke en arealplan. Planen vil være retningsgivende for juridisk bindende arealplaner og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, herunder kommuneplanens arealdel. Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet. Tabell 0: Saksgang Vedtak Saksnr. Dato Myndighet Planprogram vedtatt lagt på høring 1078/18 2018-04-05 Byrådet Planprogram vedtatt 35/19 2019-01-17 Komite for miljø og byutvikling Kommunedelplan for overvann vedtatt lagt på høring 1104/19 2019-04-04 Byrådet Kommunedelplan for overvann vedtatt Bergen 2019-05-28 Side 3 av 82 Kommunedelplan for overvann Side 4 av 82 Kommunedelplan for overvann INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ......................................................................................................................... 7 2 SENTRALE
    [Show full text]
  • Faktaark: Mesterrot
    Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 154 utgitt 2010, side 1 Mesterrot Rødlistet art faktaark Peucedanum ostruthium Mesterrot er en gammel kulturplante som har vært dyrket for medisinsk bruk. I Sør-Norge står den igjen i åkerkanter, eng, beitemark og skrotemark på spredte gårder og setrer samt noen steder i veikanter. Mesterrot er truet av gjengroing og inngrep. Status Kategori nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2010. Utbredelse mesterrot. Åpne prikker er forekomster som er gått ut, svarte prikker er intakte forekomster. Kjennetegn forsvunnet der den først ble dyrket. De mest Mesterrot er en flerårig skjermplante som blir 0,3–0,8 m høy. Den vokser med stabile forekomstene, i Hordaland og Sør- svarte, slanke, krypende jordstengler. Fra disse kommer grenete stengler og Trøndelag, kan ha en slik bakgrunn. Bruken av mørkegrønne, brede blad med høye, runde bladstilker. Hvert blad er delt i tre mesterrot synes i Norge å ha gått av moten i stilkete småblad som igjen er delt i tre. Bladkantene er uregelmessig tannet. løpet av 1800-tallet. Små, hvite eller svakt rosa blomster dannes i skjermer. Storskjermene mangler støtteblad; de langstilkete småskjermene har oftest korte og spisse støtteblad. Biologi Det kan dannes opp til 50 småskjermer i en skjerm. Blomstene utvikles til Mesterrot vokser best på humusholdig, grålige, flate spaltefrukter (med to delfrukter) som er runde i omriss og har næringsrik, jevnt fuktig eller våt mark. De antatt brede vingekanter. Planten har aromatisk duft og smaker beskt; jordstengelen eldste og mest stabile bestandene er knyttet til har gul melkesaft. naturlig næringsrik eller noe gjødslet mark, som eng og beitemark.
    [Show full text]
  • Planktonic Protistan Communities in Lakes Along a Large-Scale Environmental Gradient Maryia Khomich, Håvard Kauserud, Ramiro Logares, Serena Rasconi, Tom Andersen
    Planktonic protistan communities in lakes along a large-scale environmental gradient Maryia Khomich, Håvard Kauserud, Ramiro Logares, Serena Rasconi, Tom Andersen Supplementary Information Fig. S1. Scatterplot matrix of spatial variables (latitude, longitude, altitude) against distance- weighted regionally averaged TP (TPreg) within a 100, 250, 350, and 500 km radius of each lake, calculated using the same data and the same algorithm as in Ptacnik et al. (2010) . All Pearson correlations between longitude and TPreg are between 0.93 and 0.97. Fig. S2. Scatterplot matrix of spatial (longitude, latitude and altitude) and environmental (TOC, TP and conductivity, all log transformed) predictors. Fig. S3. NMDS ordination of Hellinger transformed relative abundance data for 10 samples that were sequenced twice. Each replicate is connected by a line with a respective sample (dark blue is actual sample; light blue is its replicate). Fig. S4. NMDS ordination plot of protistan functional groups. Each point represents an OTU, and point color and shape reflect a functional group (autotroph, heterotroph, parasite and unclassified protists). Arrows represent spatial (longitude, latitude and altitude) and environmental (TOC, TP and conductivity, all log transformed) predictors. Stress = 0.195. Putative autotrophs: Bacillariophyceae, Charophyta, Chlorophyta, Chrysophyceae, Cryptophyta, Dictyochophyceae, Dinoflagellata, Haptophyta, Raphidophyceae, Synurophyceae. Putative heterotrophs: Bicosoecida, Centroheliozoa, Choanozoa, Ciliophora, Fungi. Putative
    [Show full text]