Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde: 2 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................... 5 2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø? .................................... 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø .............................................. 8 4. Bergens avløpssystem - historie...................................................... 9 5. Forholdet til våre kunder ................................................................. 11 6. Vann i by ......................................................................................... 15 7. Vassdrag .......................................................................................... 17 8. Fjordene .......................................................................................... 21 9. Transportsystemet ........................................................................... 26 10. Påslipp av avløpsvann ..................................................................... 31 11. Renseanleggene .............................................................................. 33 12. Økonomi ......................................................................................... 37 13. Effektivitet og organisering ............................................................ 40 4 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 1. Sammendrag Hovedplan for avløp og vannmiljø system for miljøkvalitet i fjorder og kommune gjennomføre en risiko- og 2005-2015 er en videreføring og kystvann. Sjøbunnen skal ikke ned- sårbarhetsanalyse for vassdragene i oppdatering av hovedplan for avløp og slammes rundt utslipp. kommunen med hensyn på ß omfare. vannmiljø 1997-2007. Formålet med • I de indre fjordområdene skal inn- Analysen skal med bakgrunn i kjent planen er å angi servicenivå for avløps- holdet av fosfor og bakterier ikke informasjon og eventuelle supplerende virksomheten, og å sette mål for vann- overstige tillatt nivå for tilstands- undersøkelser kartlegge kritiske kvaliteten i fjorder og vassdrag. Status klasse II i overß aten. element i vassdragene, angi mulige i 2005 i forhold til målsettingen og tiltak og peke på den ansvarlige for å nødvendige tiltak for å nå målene Bare 30 av 155 klassiÞ serte fersk- gjennomføre tiltakene. Utrednings- beskrives. vannsforekomster i Bergen til freds- arbeidet forutsettes å skje i samarbeid stiller i dag målet om ”god økologisk med Norges vassdrags- og energi- Hovedmålet for avløpsvirksomheten tilstand”. En stor del av problemene direktorat (NVE). For å sikre at det er å unngå at forurensning, miljøskade skyldes forurensning fra avløpsnettet. under utbygging av nye områder blir og sjenerende forhold oppstår som Fornying av avløps systemene ved tatt hensyn til overvannsproblematikk følge av avløps- og overvannshånd- sårbare vassdrag skal fortsette. Det er forutsettes det at Bergen kommunes terin gen. Tiltak som kan bidra til å gi valgt å fokusere på ti prioriterte vass- ”Retningslinjer for overvannshånd- trygghet, tillit og godt omdømme for drag. Prioriteringen er samordnet med tering” legges til grunn ved all areal- avløpstjenesten skal vektlegges. Det ”Forvaltningsplan for vassdrag” der planlegging i Bergen kommune. skal legges økt vekt på informasjon og disse vassdragene gis prioritet med kundeservice. Holdningsskapende tanke på å fjerne for urens nings- 1% av de offentlige avløpsledningene tiltak rettet mot publikum og nærings- problem og å utvikle mulig heter for skal fornyes årlig. Det innebærer at liv skal prioriteres. Det skal spesielt friluftsliv og fysisk aktivitet i perioden 10-12 km ledning må fornyes hvert år. gjennomføres kampanjer mot påslipp 2005-2015. For å holde kostnadene nede, og for å av miljøgifter til avløpsnettet. redusere ulempene for omgivelsene, skal gravefrie løsninger velges der det EUs rammedirektiv for vann har som For å redusere skadevirkningene av ligger til rette for det. Det skal utar- hovedprinsipp at grunnvann, elver, framtidige ß ommer vil Bergen innsjøer, kystvann og overgangssonen mellom ferskvann og sjøvann skal ha god økologisk tilstand innen 2015. Bergen kommune ønsker å opprett- holde et høyt ambisjonsnivå for vann- kvalitet, og rammedirektivets hoved- prinsipp legges til grunn for forvaltnin- gen av vannressursene i perioden 2005 -2015. Dette konkretiseres i følgende vannmiljømål for Bergen: • Vannkilder skal beskyttes mot forurensning. • Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. • Vannet i prioriterte vassdrag skal tilfredsstille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) i SFTs system for klassiÞ sering av miljøkvalitet i ferskvann. For parametere der natur- tilstanden er dårligere enn tilstands- klasse II, skal naturtilstanden opprettholdes. • Hovedfjordsystemet skal tilfreds- stille tilstandsklasse I eller II (meget god eller god) for oksygen og næringssalt i SFTs klassiÞ serings- Nilsson © Fotobase/Rune HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 5 Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: Foto: Atle Kårstad Foto: beides et fornyingsprogram som betydelig forbedret de siste tiårene. Handlingsprogrammet som hoved- rulleres årlig der tiltakene rangeres ut Det er registrert noe tilslamming av planen legger opp til for perioden fra følgende prioritering: sjøbunnen nær de nye utslipps punkt- 2005-2015 vil koste 1350 millioner kr. 1. Akutte problemer som medfører fare ene. Nytt regelverk for rensing av Av dette går 500 millioner kr til opp- for helseskade, f. eks. mangler ved avløpsvann skjerper kravene til utslipp gradering og fornying av rense- anlegg i nedbørfelt til drikkevanns- fra byområder som Bergen. De fem anleggene, 500 millioner til fornying kilder. store mekaniske renseanleggene i av ledningsanleggene og 350 millioner 2. Ved fare for skade på eiendommer Bergen tilfredsstiller ikke de nye til nye transportsystem. Vedlikehold og anlegg. kravene, selv om en legger opp til og fornying Þ nansieres over drifts- laveste rensenivå. Standardkravet for budsjett, mens oppgradering av anleg- 3. Skjerming av sårbare vannfore- de store renseanleggene er imidlertid gene låneÞ nansieres. Totalt driftsÞ nan- komster som vassdrag og offentlige videregående rensing, såkalt sekundær- sieres 550 millioner kr av hand lings- badeplasser. rensing. Det må derfor søkes om programmet og 800 millioner Þ nan- 4. Reduksjon av fremmedvann i avløps- unntak fra regelverket dersom laveste sieres med lån. systemet for å bedre driften av rense- rensenivå velges. Bergen kommune anleggene, redusere overløpsdrift og legger ”føre var-prinsippet” til grunn Avløpsvirksomheten skal organiseres pumpekostnader. for valg av rensestrategi, og går derfor slik at vi totalt sett oppnår en mest 5. Reduksjon av kostnader ved for- inn for at hovedutslippene til By- mulig effektiv tjenesteproduksjon. nying av uforholdmessig drifts- fjorden skal gjennomgå sekundærren- Virksomheten skal sikres kompetanse krevende anleggsdeler. sing. Dette gjelder utslippene fra og kapasitet som er tilpasset opp gav- Holen, Ytre Sandviken og Kvernevik ene som skal løses. Det skal fastlegges De store kloakkutslippene er ß yttet ut rense anlegg. Flesland og Garnes rense- indikatorer/nøkkeltall som dokumen- til de åpne fjordområdene, og omfat- anlegg, med utslipp til henholds vis terer effektivitet med vekt på for- tende undersøkelser viser at miljøtil- Raunefjorden og Sørfjorden, opp- bedringer over tid. Ny teknologi skal stan den der generelt er god, og at graderes til primærrenseanlegg. utnyttes for å forbedre tjenestene og tilstanden i de indre områdene er redusere kostnader og skader. 6 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 2. Hva er hovedplan for avløp og vannmiljø? Plansystemet Hovedplan for avløp og vannmiljø er Planen angir hvordan kommunen som Kommuneplanen er det øverste leddet en slik plan. Hovedplanen er den over- ansvarlig for avløpshåndteringen skal i det kommunale plansystemet. ordnede plan for avløpsvirksom heten. oppfylle konkrete krav gitt i lover og Kommuneplanen tas opp til vurdering Den er styrende for hand lings plan og forskrifter. Videre angir hovedplanen i hver kommunestyreperiode og økonomiplan som rulleres årlig. hvordan kommunen skal oppfylle selv- rulleres vanligvis hver fjerde år. Hovedplanen rulleres når endrin ger i valgte oppgaver, f. eks. når det gjelder overordnede mål gjør dette nødvendig. servicegrad overfor abonnen tene. Økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for Dette dokumentet er en revisjon av Dokumentet bygger på en status- sektorenes virksomhet. Planen gjelder gjeldende Hovedplan for avløp og registrering og en avviksregistrering Þ re år, og rulleres årlig. vannmiljø (1997-2007), vedtatt av målt mot pålagte og selvpålagte krav/ bystyret i 1998. Hovedplanen erstattet mål. Dvs. vi Þ nner ut hvor vi står i dag Årsbudsjett utarbeides hvert år og er da Rammeplan for avløpsdisponering og skisserer tiltak for å komme til en ytterligere konkretisering av i Bergen (1988). ønsket nivå. økonomiplanen og kommuneplanen. Formål og oppbygging Andre planer og utredninger skal Hovedplanen skal dekke ß ere formål i forholde seg til de premisser som er samme dokument. Den skal gi grunn- lagt i kommuneplanen, men danner lag for: samtidig det faglige fundament for • Samordning mot kommunens øvrige rullering av en ny kommuneplan. planapparat. • Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse. • Utarbeidelse av økonomiplan og