Vassdragsovervåking i vannområde Valdres 2015-2017 FAUN RAPPORT 014-2018 | 2018 | Fiske- og vassdragsforvaltning | Kristine Våge og Trond Stabell Ellen M. Stabbursvik Foto: Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Kolofon

Tittel Sammendrag Vassdragsovervåking i vannområde Vannområde Valdres /v. Ellen M. Stabursvik Valdres 2015-2017 har tatt prøver for analyse av vannkjemi, planteplankton, begroingsalger og bunndyr i Rapportnummer 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Faun 014-2018 har gjennomført analysene, tilstandsklassifiseringen og rapportering. Den Forfatter endelige økologiske tilstanden er fastsatt ved Kristine Våge og Trond Stabell å kombinere de ulike kvalitetselementene (nEQR-verdier) ihht. «verste styrer Årstall prinsippet». 2018 Det er i tillegg gjort en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, ISBN bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder 978-82-8389-017-4 fra 1997, en vurdering av i hvilken grad fiskeoppdrettet påvirker Tilgjengelighet elvemuslingsbestanden i , og en Fritt vurdering av mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg i vannområdet. Oppdragsgiver Vannområde Valdres Generelt er den økologiske tilstanden i vannområdet god. De fleste stasjonene Prosjektansvarlig oppdragsgiver havner i tilstandsklasse «god» eller «svært Ellen Margrethe Stabursvik god». Resultater fra arts-/familieanalysene av bunndyr og begroingsalger viser at samfunnet Prosjektleder i Faun består av arter/familier som er karakteristisk Trond Stabell for næringsfattige elver som er upåvirket, eller lite påvirket av organisk forurensning. Kvalitetssikret av Trond Stabell

Emneord Vannovervåking, klassifisering, begroingsalger, bunndyr

Antall sider 26+ vedlegg

2 Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Forord

I perioden 2015- 2017 gjennomførte Vannområde Valdres innsamling av prøver for analyse av vannkjemi, begroingsalger og makroinvertebrater (bunndyr) i 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Stasjonene er fordelt på sju kommuner tilknyttet vannområdet.

Feltarbeidet ble utført av vannområdekoordinator Ellen Margrethe Stabursvik

Vannkjemiske analyser er gjennomført av tre laboratorier ila. perioden 2015-2017, henholdsvis Eurofins, ALcontrol og Vestfold Lab.

Analyse av biologiske prøver har blitt utført av Trond Stabell. Sortering og bearbeiding av data, samt rapportering er utført av Kristine Våge hos Faun Naturforvaltning AS.

Faun Naturforvaltning ønsker å takke Ellen Margrethe Stabursvik og øvrige involverte i dette prosjektet for et godt samarbeid.

Kristine Ø. Våge Fyresdal, 15.05.2018

3 Innhold Kolofon ...... 2 Forord ...... 3 1 Innledning ...... 5 2 Metode ...... 6 2.1 Feltarbeid og analyser av biologiske kvalitetselement ...... 6 2.2 Feltarbeid og analyser av vannkjemiske parametere ...... 6 2.3 Tilstandsklassifisering etter vannforskriften ...... 6 2.4 Vurdering av egenhet som drikkevann, badevann og vanningsvann ...... 8 2.5 Vurdering av mulige påvirkninger for elvemusling basert på vannkjemi ...... 9 2.6 Geografisk lokalisering av stasjonene ...... 9 3 Tilstandsklassifisering av innsjøer og elver ...... 12 3.1 Innsjøer og elver vest for Strondafjorden ...... 12 3.2 Innsjøer og elver nord for Volbufjorden ...... 14 3.3 Innsjøer og elver ved Volbufjorden ...... 15 3.4 Strondafjorden ...... 16 3.5 Innsjøer og elver sør for Strondafjorden ...... 17 4 Innsjøer med mulig påvirkning fra fiskeoppdrett ...... 18 5 Innsjøer og elvers egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann ...... 19 6 Tilstand for elvemusling ...... 21 7 Mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg ...... 22 8 Referanser ...... 26 Vedlegg 1- Begroingsalger ...... 27 Vedlegg 2- Bunndyr ...... 28 Vedlegg 3-Vannkjemiske data til vurdering av egenhet ...... 29

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

1 Innledning

Vannforskriften har bidratt til å sette økt fokus på tilstanden i landets elver og innsjøer. Norge sluttet seg til vanndirektivet i 2007, da det også ble implementert i norsk lovgivning med vannforskriften. Målet er å ha minst god økologisk status og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i Norge. Dette skal sikres gjennom oppfølging av regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Vannområdet (VO) Valdres omfatter Begnavassdraget og , og er en del av Drammensvassdraget i vannregion Vest-. Vassdraget renner gjennom kommunene Vang, Vestre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal i Oppland og Ringerriket i Buskerud (Larsen 2015). Storparten av nedbørsfeltet til den delen av Begna som er i Oppland fylke ligger over 800 moh., med høyeste punkt på 1900 moh. Vassdraget har utspring på Filefjell og renner gjennom Valdres med Vangmjøsa, Slidrefjorden, Strandefjorden og Aurdalsfjorden før den passerer gjennom Begnadalen og ut i Sperillen (152-155 moh). Der Begna møter Randselva nedenfor Hønefoss får elva navnet Storelva, som renner ut i . Det er flere påvirkninger som er aktuelle i vannforekomstene i VO-Valdres. Noen av de viktigste utslippskildene antas å komme fra landbruk og spredt avløp tilknyttet hytteområder, med unntak fra de områdene der det er oppdrettsanlegg for produksjon av matfisk. Avrenning fra oppdrettsanleggene påvirker vassdragene på strekningen Slidrefjorden til Aurdalsfjorden (Moe og Garmo 2014). Som en del av overvåkingsprogrammet i VO-Valdres er det tatt årlige prøver fra innsjøer og elver/bekker i perioden 2015-2017. I innsjøene er det hvert år målt klorofyll a, total fosfor og total nitrogen i vekstsesongen. I 2017 ble det også tatt prøver av planteplankton fra enkelte innsjøer. Planteplankton responderer raskt på endringer i tilførsler av næringssalter, og er derfor en meget god parameter for å vurdere graden av eutrofi i en innsjø (Direktoratsgruppa 2013). I elver og bekker er det tatt prøver for analyse av vannkjemi bl.a. total fosfor og total nitrogen i 2015-2017. Det er i tillegg tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i 2017. Begroingsalger er mikroskopiske eller makroskopiske alger som vokser på faste overflater som f.eks. steiner eller plantemateriale. De er bundet til voksestedet samtidig som de er sensitive for eutrofiering, noe som gjør slike alger gode som indikatorer på forurensingsbelastning (Direktoratsgruppa 2013). Bunndyr omfatter alle dyrene som lever på elvebunnen, hvorav de vanligste gruppene å finne er insektlarver, snegler, muslinger, igler, mark og små krepsdyr. Ulike arter av disse har ulik toleranse for forurensning. Dette betyr at vi ved å se hva slags bunndyr vi finner i en bekk eller elv kan vurdere forurensningsbelastningen i bekken. Hovedmålet med rapporten er å oppsummere data fra hele perioden 2015-2017 og utføre en tilstandsklassifisering av innsjøer og bekker/elver i henhold til klassifiseringsveilederen av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa 2013). Stasjonene er fordelt på fem delområder der tanken bak inndelingen er at vi kan følge vannstrengen nedover vassdraget, slik at det blir lettere å se mulige påvirkningskilder i nedbørsfeltet. I tillegg har vi utført en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder fra 1997 (Andersen m.fl. 1997). Tanken bak denne vurderingen er å sjekke om det er trygt å drikke av elv/bekkelokalitetene i rekreasjonsområder. Det er også gjort en vurdering av i hvilken grad fiskeoppdrettet påvirker innsjøene og elvemuslingsbestanden i Begna. Tilslutt er det gjort en vurdering av mulige påvirkninger fra renseanlegget ved Sundheimselva og Valdres kommunale renovasjonsanlegg.

5

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

2 Metode

2.1 Feltarbeid og analyser av biologiske kvalitetselement

2.1.1 Planteplankton Det er tatt prøver av planteplankton i 2017 fra tre innsjøer i regi av VO-Valdres. Prøvetakningen ble gjennomført i vekstsesongen (mai-oktober) i regi av VO-Valdres. Prøvene ble tatt som blandprøve som beskrevet i overvåkingsveilederen. Analysene ble utført av Trond Stabell i Faun Naturforvaltning.

2.1.2 Begroingsalger Det er tatt prøver av begroingsalger i 2017 fra 25 stasjoner. Feltarbeidet ble gjennomført i regi av VO- Valdres v/Ellen Margrethe Stabursvik 22-24 august 2017. Prøvetakning ble gjennomført som beskrevet i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Alle prøvene ble konservert med Lugol og oppbevart deretter mørkt og kjølig frem til analyse. Artsbestemmelsen av begroingsalgene er utført av Trond Stabell i Faun Naturforvaltning.

2.1.3 Bunndyr Det er kun blitt gjennomført prøvetakning av bunndyr i 2017. Prøvetakningen ble gjennomført både vår og høst av VO-Valdres v/Ellen Stabursvik. Det ble tatt prøver på totalt 19 stasjoner. Bunndyrundersøkelsen ble utført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. Materialet ble fraksjonert etter størrelse i felt, og de ulike fraksjonene ble overført til tette beholdere og deretter tilsatt etanol for konservering. Bunndyrene ble bestemt til familie og analysene ble utført av Trond Stabell.

2.2 Feltarbeid og analyser av vannkjemiske parametere I innsjøene er vannprøvene tatt som en blandprøve. I elvene/bekker ble vannprøven tatt fra bredden i jf. metodikk i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009).

Analysene ble gjennomført av tre laboratorier ila. perioden 2015-2017, henholdsvis Eurofins, ALcontrol og Vestfold Lab. Alle prøvene ble analysert etter akkrediterte metoder. Innsjøprøvene ble det analysert for: total fosfor (TOT-P), totalt nitrogen (Tot-N), klorofyll a og i tillegg nitrat (NO3-), ammonium (NH4+), fosfat (PO43-) i noen utvalgte innsjøer. Analyseprogrammet i elver/bekker besår av Tot-P, fosfat, Tot-N, termotolerante koliforme bakterier (TKB) og Escherichia coli (E. coli), kimtall (KB), kalsium (Ca), Total organisk karbon (TOC) og turbiditet.

2.3 Tilstandsklassifisering etter vannforskriften Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i innsjøer og elver ble utgitt i 2013. I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasser (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2013). I VO-Valdres er tilstandsklassifiseringen gjort på bakgrunn av av parametere tilknyttet eutrofiering. En viktig forandring mellom denne veilederen og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til naturlige karaktertrekk ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske- og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes derfor heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best.

6

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Det beregnes EQR-verdier og normaliserte EQR-verdier (nEQR) for hvert kvalitetselement, for at verdien til de ulike indeksene skal kunne sammenlignes, Jf. Klassegrenser for normaliserte EQR-verdier i klassifiseringsveiledren (2011). Den endelige økologiske tilstanden blir fastsatt ved å kombinere de ulike kvalitetselementene (nEQR-verdier) ihht. det «verste styrer prinsippet». Dette vil si at kvalitetselementet med den dårligste tilstandsklassen bestemmer tilstandsklassen for hele vannforekomsten.

Fysisk-kjemiske støtteparameterne kan variere mye gjennom året og hver prøve gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. Av den grunn benyttes støtteparameterne kun til å modifisere den økologiske tilstanden i tilfeller der de biologiske kvalitetselementene viser god eller svært god økologisk tilstand og de kjemiske støtteparameterne viser moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand.

2.3.1 Biologiske analyser Forekomsten av planteplankton oppgis noen steder som total biomasse, andre steder som totalt biovolum. I klassifiseringsveilederen benyttes biovolum, men enheten mg/l. Dette kan virke forvirrende, men tettheten til planktonalgene settes normalt til 1,0 mg/mm3 som betyr at algenes biovolum i mm3 blir identisk med deres biomasse i mg. Siden enheten i veilederen er oppgitt i mg/l, benyttes her betegnelsen biomasse heller enn biovolum. Tabell 1 viser grenseverdiene for de ulike parameterne som inngår i kvalitetselementet planteplankton. Komponentene som inngår i indekseringen er: total biomasse av planteplankton, indeks for artssammensetning (PTI), maksimal biomasse av cyanobakterier (Cyanomax) og klorofyll a. Det er gjennom sesongen tatt færre prøver enn det er krav om i klassifiseringsveilederen. Klassifiseringen av innsjøene i 2017 er basert på data fra kun to-tre måling og må derfor gjøres ut fra faglig skjønn. I klassifiseringsveilederen benyttes indeksen ASPT, som baserer seg på den gjennomsnittlige indeksverdien for de gruppene man finner (Average Score Per Taxon). Ulike familier eller grupper av bunndyr har fått en indeksverdi fra 1 – 10 ut fra deres toleranse for organisk forurensning. Jo høyere verdier, jo mer sensitive er dyrene. Klassegrensene er de samme for alle elvetyper. Klassifisering på bakgrunn av begroingsalger gjøres ved å bruke indeksen som kalles PIT (Periphyton Index of Trophic status). Prinsippet her er det samme som for ASPT, hvor ulike arter er gitt indeksverdier etter toleranse, og hvor klassifiseringen gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig indeksverdi. Denne indeksen avdekker primært belastning av næringssalter, og her er det lav indeksverdi som indikerer høy sensitivitet.

2.3.2 Vannkjemiske analyser I innsjøer og bekk/elver som kan være utsatt for eutrofiering er det parameterne Tot-P, Tot-N som benyttes i tilstandsklassifiseringen. Det blir regnet ut en gjennomsnittskonsentrasjon for hver parameter gjennom overvåkingsperioden 2015-2017, som så blir vurdert ut fra gjeldende klassegrenser i vannforskriften. Klassegrensene for de ulike vanntypene er gitt i Tabell 1 og 2.

7

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tabell 1. Klassegrenser for biologiske kvalitetselement og fysisk-kjemiske støtteparametere i innsjøer.

I V II III IV Innsjøtype Parameter Referanseverdi (Svært (Svært (God) (Moderat) (Dårlig) God) dårlig) Total biomasse 13, 15 og 16 0,11 <0,18 0,18-0,40 0,40-0,77 0,77-1,90 >1,90 (mg/l) 13, 15 og 16 Klorofyll α 1,3 <2 2-4 4-7 7-15 >15 (L-N5) (µg/L) 13, 15 og 16 Totalt fosfor 3 1-5 5-10 10-17 17-36 >36 23 (µg/L) 2 1-3 3-5 5-11 11-20 >20 13, 15 og 16 Totalt Nitrogen 150 1-250 250-425 425-675 675-1250 >1250 23 (µg/L) 125 1-175 175-250 250-475 475-775 >775

Tabell 2. Klassegrenser for biologiske kvalitetselement og fysisk-kjemiske støtteparametere i elver.

I V II III IV Elvetype Parameter Referanseverdi (Svært (Svært (God) (Moderat) (Dårlig) God) dårlig) Alle Bunndyr (ASPT) 6,9 > 6,8 6,8 – 6,0 6,0 – 5,2 5,2 – 4,4 < 4,4 15,16, 17,18, Begroingsalger 19,23 1,0 1,0-0,83 0,95-0,83 0,83-0,55 0,55-0,27 <0,27 (PIT) og 24 15 og 16 5 1-8 8-15 15-25 25-55 >55 17 8 1-14 14-20 20-36 36-68 >68 Totalt fosfor 18 6 1-11 11-17 17-30 30-60 >60 (µg/L) 19 9 1-17 17-24 24-45 45-83 >83 23,24 3 1-5 5-8 8-17 17-30 >30 15 og 16 150 1-250 250-425 425-675 675-1250 >1250 17 250 1-400 400-550 5550-900 900-1500 >1500 Totalt nitrogen 18 (µg/L) 200 1-325 325-475 475-775 775-1350 >1350 19 275 1-475 475-650 650-1075 1075-1775 >1775 23,24 125 1-175 175-250 250-475 475-775 >775

2.4 Vurdering av egenhet som drikkevann, badevann og vanningsvann I tillegg til tilstandsvurdering av innsjøene etter vannforskriften er det gjort en vurdering i forhold til deres kvalitet som vanningsvann, badevann og drikkevann. Dette er gjort i hht. klassegrenser satt i SFTs veileder fra 1997. Parameterne som er målt ved de ulike stasjonene varierer og vi har derfor laget en oversikt over hvilke vannkjemiske parametere som tilegnes størst vekt i denne vurderingen (Tabell 3). Vektingen er i tråd med den som presenteres i SFT-veilederen. Verdiene som oppgis er gjennomsnittet under overvåkingsperioden (2015-2017). Vannkjemiske data som vurderingene baserer seg på er presentert i vedlegg 3.

Tabell 3: Vurderingskriterier for å si noe om vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade eller vanningsvann. Parameteren er gitt i gjeldene rekkefølge.

Drikkevann Badevann Vanningsvann 1. TBK/E.coli 1. TBK/E.coli 1. Kl.a/Tot-P 2. Farge/turbiditet 2. pH /turbiditet 2. TBK/E.coli Styrende parametere 3. Kl. a/Tot-P 3. Kl. a/Tot-P

4. pH/øvrige 4. Farge parametere

8

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

2.5 Vurdering av mulige påvirkninger for elvemusling basert på vannkjemi

I vurderingen av vannkvalitet i forhold til elvemuslingens miljøkrav i Begna har vi tatt utgangspunkt i veiledende konsentrasjoner av næringsstoffer og forsuringsparametere gitt i Direktoratet for naturforvaltning (2016) og Degermann m.fl. (2009). Når det gjelder vurdering av tungmetall- konsentrasjoner er det ikke oppgitt veiledende konsentrasjoner og de er derfor sammenlignet med verdier i SFT-veilederen fra 1997 (Andersen mfl. 1997).

Tabell 4. Elvemuslings krav til livsmiljø. Anbefalinger gitt i Direktoratet for naturforvaltning (2016), Degermann m.fl. (2009) Andersen m.fl. (1997)

Veiledende Parameter Kommentar konsentrasjoner pH ≥6,2 Minimumsverdi Uorganisk aluminium <30 µg/L Maksimumsverdi Totalfosfor <10 µg/L Gjennomsnittsverdi Nitrat <125 µg/L Medianverdi Ammonium <100 µg/L Maksimumsverdi Fosfat <60 µg/L Maksimumsverdi Fe <50 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Cu <2 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Zn <10 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Pb <1 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Cd <1 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Ni <3 µg/L Tilsvarer «god tilstand» * Turbiditet <1 FNU Gjennomsnittsverdi, vårflom Fargetall < 80 mg Pt/l Gjennomsnittsverdi, vårflom *i hht. SFT veiledren fra 1997.

2.6 Geografisk lokalisering av stasjonene

Det ble tatt prøver fra totalt 15 innsjøer og 32 elver/bekker i perioden 2015-2017. Prøvetakingen er blitt utført i sju kommuner, som tilknyttet vannområdet. Stasjonene er fordelt inn i fem delområder ( Figur 1). Delområde 1 inneholder stasjoner i innsjøer og elver vest for Strondafjorden, delområde 2 er innsjøer og elver nord for Volbufjorden, delområde 3 er innsjøer og elver ved Volbusjorden, delområde 4 er Strondafjorden og delområde 5 er innsjøer og elver sør for Strondafjorden. I Tabell 5 vises mer inngående informasjon om hver lokalitet som: Hvilket år stasjonen er blitt undersøkt, vannmiljøID og hvor i rapporten du finner informasjon om lokaliteten.

9 Figur 1. Lokalisering av alle stasjonene som det er tatt prøver av i perioden 2015-2017 i Vannområde Valdres.

10 Tabell 5. Oversikt over innsjøer og elver undersøkt i Vannområde Valdres i 2015-2017.

Stasjonsnavn Koordinater Type Overvåknings- Sidetalls- Kode Innsjø/elv VannmiljøID Kommune (vannmiljø) (UTM32) nr. periode henvisning Aurdalsfjorden AUR I 012-42470 519120/6755580 15 Nord-Aurdal 2015-2017 17 Strondafjorden STRØ I 012-27674 510200/6759700 15 Nord-Aurdal 2015-2017 16 Sæbufjorden SÆBU I 012-38081 510701/6765443 16 Nord-Aurdal 2016-2017 15 Nordre Syndin NSYN I 012-56433 483800/6772792 23 Vestre Slidre 2017 12 Slidrefjorden SLI I 012-27675 495700/6776800 15 Vestre Slidre 2015-2017 12 Beito - Øyangen BEIT I 012-28352 493450/6787755 15 Øystre Slidre 2015-2017 14 Hedalsfjorden HEDA I 012-60655 498196/6784575 15 Øystre Slidre 2015 14 Heggefjorden HEGG I 012-28353 503350/6778450 16 Øystre Slidre 2015-2017 14 Hovsfjorden HOVS I 012-56429 506944/6770232 16 Øystre Slidre 2015-2016 15 Reinsennvatnet REIN I 012-60654 510167/6779839 15 Øystre Slidre 2015-2017 14 Røyre RØYR I 012-81435 511541/6778538 13 Øystre Slidre 2016-2017 14 Vangsjøen VANG I 012-81434 511318/6780420 13 Øystre Slidre 2016-2017 14 Volbufjorden VOLB I 012-38080 505853/6772481 16 Øystre Slidre 2015-2017 15 Yddin YDDI I 012-60653 509636/6783983 16 Øystre Slidre 2015-2017 14 Øyangen ØYAN I 012-81436 509930/6776535 13 Øystre Slidre 2016-2017 14 Gurisetbekken (utløp) GUR E 012-56503 500110/6744557 18 Gol 2015 17 Løgga utløp til LØG E 012-63223 493734/6747169 18 Gol 2015 17 Hølubekken HØL E 012-60591 487829/6749408 16 Hemsedal 2015 17 Markegardslii bekk utløp MAR E 012-60592 488889/6749751 18 Hemsedal 2015 17 Leirtjernbekken utløp LEI E 012-63222 511677/6764673 18 Nord-Aurdal 2015-2017 15 Aurdalsåsen 2 AUR2 E 012-49529 521406/6755009 18 Nord-Aurdal 2015 17 Bekk fra Lomtjernet og Valdres 15 B-VKR-N E 012-79111 507464/6769281 17 Nord-Aurdal 2015-2017 kommunale renovasjon i nord Bekk som renner fra Valdres 15 B-VKR-S E 012-79121 509154/6767220 19 Nord-Aurdal 2015-2017 kommunale renovasjon i sør Utløp fra Fløafjorden FLØA E 012-30616 516589/6756589 15 Nord-Aurdal 2015 17 Smørlibekken (ut fra Krutjernet) SMØ E 012-79186 519099/6766356 18 Nord-Aurdal 2015-2017 15 Sundheimselva oppstrøms 13 SUN1 E 012-64115 500937/6762800 16 Nord-Aurdal 2015-2017 renseanlegg Sundheimselva nedstrøms 13 SUN2 E 012-64116 501397/6762986 16 Nord-Aurdal 2016-2017 renseanlegg Sundheimselva utløp SUN3 E 012-30626 505030/6762550 16 Nord-Aurdal 2015-2017 13 Bekk til Sæbufjorden med utløp 15 SÆBH E 012-63221 510798/6765480 18 Nord-Aurdal 2015-2017 ved Høljivikøddin Vaset (Sundheimselva) VAS E 012-30595 501672/6763098 16 Nord-Aurdal 2015 13 Øystre Slidreåne ved Fossen 15 ØYSF E 012-63220 509643/6766421 18 Nord-Aurdal 2015-2017 camping Begna BAG E 012-30631 530540/6742758 16 Sør-Aurdal 2015-2017 17 Reina nedtrøms inntak kraftverk REI3 E 012-49538 527047/6743700 18 Sør-Aurdal 2015-2017 17 Begna oppstrøms 13 BEGF E 012-60657 460332/6785873 15 Vang 2015-2017 Fløgstrondfjorden Fløgstrondfjorden utløp FLØG E 012-63324 461001/6785957 15 Vang 2015-2017 13 Innløp Vangsmjøsa VANG-I E 012-49525 467175/6782522 15 Vang 2015-2017 13 Bekk til Brekkevike - Nordre BRE- 13 E 012-79125 485351/6771362 16 Vestre Slidre 2015-2017 Syndin NSYD Båtåni BÅT E 012-79143 499437/6762159 16 Vestre Slidre 2015-2017 13 Bekk til Midtre Syndin ved GRY- 13 E 012-79126 486369/6771195 17 Vestre Slidre 2015-2017 Grytestølane MSYD Bekk fra Høymestølen til Midtre HØY- 13 E 012-79141 487081/6770549 17 Vestre Slidre 2015-2017 Syndin MSYD Saubekken til Vasetvatnet SAU E 012-79142 498759/6762194 16 Vestre Slidre 2015-2017 13 Bekk fra Semelengstølen til 13 SEME E 012-79144 496016/6764354 16 Vestre Slidre 2015-2017 Krokåni Ulsetbekken til Krokåni ULSE E 012-79145 49621/6764024 16 Vestre Slidre 2015-2017 13 Javneåne JAV E 012-56439 502506/6785402 16 Øystre Slidre 2017 14 Nordre Ringåne RING E 012-79813 505895/6773012 18 Øystre Slidre 2016-2017 15 Yddeåne YDD E 012-56440 506218/6783613 16 Øystre Slidre 2015-2017 14 Ygna YGN E 012-81437 508650/6769305 16 Øystre Slidre 2016-2017 15

11

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

3 Tilstandsklassifisering av innsjøer og elver

3.1 Innsjøer og elver vest for Strondafjorden Delområde 1 inkluderer Slidrefjorden og Nordre Syndin (Tabell 6). Nordre Syndin er den eneste av innsjøene som ligger over tregrensa. Tilstandsklassifiseringen er her kun basert på vannkjemiske målinger fra 2017.Tilstanden blir vurdert til «god» basert på et gjennomsnittlig fosforinnhold på 3,2 µg/l. Slidrefjorden ligger øst for Nordre Syndin og her er det i tillegg til fosfor målt klorofyll a. Tilstanden i innsjøen er vurdert som «svært god».

Tabell 6. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene Slidrefjorden og Nordre Syndin. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009). Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Klf. a* Biomasse* ØT nr. Tot-P* nEQR Tot-N* nEQR nEQR nEQR (µg/l) (µg/l) (µg/l) (mg/l) Slidrefjorden SLI 15 4,9 0,80 224 0,84 1,7 0,86 - - SG Nordre NSYN 23 3,2 0,77 144 0,91 - - - - G Syndin *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Delområde 1 inkluderer 14 elvestasjoner (Tabell 7). Det er tre stasjoner som er tilknyttet innløp/utløp av Fløgstrondfjorden og Vangsmjøse. Samfunnet av begroingsalger består her av arter som er karakteristisk for næringsfattige elver som er upåvirket, eller med svært lav belastning av næringssalter. Stasjonene rundt Nordre- og Midtre Syndin kommer stort sett ut med «god» tilstand, bortsett fra stasjonen «Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane», som kommer ut med «moderat» tilstand. Bunndyranalysene viser at det forekommer få familier av døgn- og vårfluer, noe som bidrar til at ASPT-indeksen blir lavere. På elvestrekningen mellom utløpet til Søre Syndin og innløpet til Vasevatn er det tatt prøver fra to stasjoner hhv. bekk fra Semelengstølen til Krokåni (SEME) og Ulsetbekken til Krokåni (ULSE). Det kan være verdt å merke seg at det kun ble registrert en familie av vårfluer og to av døgnfluer ved stasjonen ULSE. Likevel blir begge stasjonen vurdert til å ha «god» tilstand. Stasjonene rundt Vasevatnet, Saubekken til Vasevatnet (SAU) og Båtåni (BÅT), har også samfunn av begroingsalger og bunndyr som er karakteristisk for næringsfattige samfunn. Begge blir vurdert til å ha «god» tilstand. Prøvene som er tatt i Sundheimselva i tilknytning renseanlegget, viser at begroings- og bunndyrsamfunnet ikke ser ut til å bli særlig påvirket av dette. En mer omfattende omtale av stasjonene er gjort i Kap. 7. Selv om nitrogen ikke påvirker endelig klassifiseringen av stasjonene er gjennomsnittlige verdier også av dette elementet inkludert i samletabellene. Det er generelt målt lave nitrogen verdier i delområde 1, men stasjonene rundt renseanlegget i Sundheimselva har noe høyere verdier enn resten av stasjonene. Økologisk tilstandsvurdering for delområde 1 er vist i Figur 2.

12

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tabell 7. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 1. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Den totale fosfor og nitrogen konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra målingsperioden. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Tot-P* Tot-N* ØT nr. nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Begna oppstrøms BEGF 15 4,7 >1 110 >1 - - 8,28 0,88 SG Fløgstrondfjorden Fløgstrondfjorden FLØG 15 3,8 >1 361 0,65 - - 7,49 0,94 SG utløp Vangsmjøsa VANG-I 15 5,4 0,96 192 0,89 - - - - SG innløp Bekk til BRE- Brekkevike - 23 7,1 0,65 145 >1 6,77 0,79 7,20 0,96 G NSYD Nordre Syndin Bekk til Midtre GRY- Syndin ved 24 7,9 0,60 186 >1 5,80 0,55 5,91 >1 M MSYD Grytestølane Bekk fra HØY- Høymestølen til 24 5,8 0,76 163 >1 6,64 0,75 10,59 0,79 G MSYD Midtre Syndin Bekk fra Semelengstølen til SEME 16 5,7 0,93 130 >1 7,07 >1 9,70 0,79 G Krokåni Ulsetbekken til ULSE 16 5,3 0,97 105 >1 6,00 0,60 7,08 0,99 G Krokåni Saubekken til SAU 16 6,9 0,85 223 0,84 6,88 0,93 6,72 1,0 SG Vasetvatnet Båtåni BÅT 16 6,5 0,87 187 0,90 6,40 0,70 6,17 >1 G Sundheimselva, oppstrøms SUN1 16 7,7 0,81 203 0,87 6,33 0,68 5,68 >1 G renseanlegg Sundheimselva, nedstrøms SUN2 16 11,1 0,68 530 0,50 6,62 0,75 10,93 0,75 G renseanlegg Vaset VAS 16 8,4 0,78 315 0,70 - - - - G (Sundheimselva) Sundheimselva SUN3 16 10,4 0,70 377 0,64 6,38 0,69 12,97 0,69 G utløp

Figur 2. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra 2015-2017.

13

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

3.2 Innsjøer og elver nord for Volbufjorden Delområde 2 inkluderer innsjøene fra og med Beito-Øyangen og ned mot Volbufjorden. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor og klorofyll a (Tabell 8). Alle innsjøene utenom to kommer ut i tilstandsklasse I «svært god». De to andre er vurdert til å ha «god» tilstand. Det er generelt målt lave verdier av nitrogen.

Tabell 8. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene i delområde 2. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009). Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Klf.a* Biomasse* ØT nr. Tot-P* nEQR Tot-N* nEQR nEQR nEQR (µg/l) (µg/l) (µg/l) (mg/l) Beito - BEIT 15 4,4 0,84 195 0,88 1,1 >1 - - SG Øyangen Hedalsfjorden HEDA 15 6,8 0,70 220 0,84 1,8 >1 - - G Heggefjorden HEGG 16 4,7 0,82 281 0,75 1,6 0,90 - - SG Vangsjøen VANG 16 3,8 0,89 191 0,89 1,0 >1 - - SG Røyre RØYR 16 3,8 0,90 149 1,00 0,8 >1 - - SG Øyangen ØYAN 16 3,9 0,89 177 0,92 1,0 >1 - - SG Yddin YDDI 16 5,1 0,79 184 0,91 1,2 >1 - - G Reinsennvatnet REIN 15 5,5 0,76 173 0,93 1,6 0,91 - - G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver fra to elvestasjoner innenfor delområde 2 hhv. Javnåni (JAV) og Yddeåne (YDD). Bunndyrsamfunnene i begge elvene er relativt like og indikerer «god» tilstand (Tabell 9). Det forekommer noen flere familier av vårfluer i Yddåne, og den får derfor en noe høyere indeks-score. Det er registret relativt mange indikatorarter av begroingsalger ved stasjonene og det ble funnet et godt utvalg av grønnalger, som tilsier en «god» økologisk tilstand.

Tabell 9. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 2. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklassen i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement ØT Stasjon Kode Type nr. Tot-P* Tot-N* nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Yddeåne YDD 16 4,8 >1 184 0,91 6,50 0,72 5,41 >1 G Javneåne JAV 16 3,2 >1 150 1,00 6,39 0,69 6,08 >1 G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Økologisk tilstandsvurdering for delområde 2 er vist i Figur 3.

Figur 3. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra 2015-2017.

14

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

3.3 Innsjøer og elver ved Volbufjorden

Delområde 3 inkluderer målinger fra Volbufjorden, Hovsfjorden og Sæbufjorden. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor og klorofyll a (tabell 10). I Sæbufjorden er det i tillegg beregnet biomasse (mg/l) av planteplankton. Volbufjorden kommer ut i tilstandsklasse «svært god». De to andre er vurdert til å ha «god» tilstand. Det er målt lave verdier av nitrogen i alle innsjøene.

Tabell 10. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene i delområde 3. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009).

Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode KLF.A* Biomasse* ØT nr. Tot-P* nEQR Tot-N* nEQR nEQR nEQR (µg/l) (µg/l) (µg/l) (mg/l) Volbufjorden VOLB 16 5,0 0,80 265 0,77 1,4 0,98 - - SG Hovsfjorden HOVS 16 8,1 0,65 276 0,75 1,8 0,84 - - G Sæbufjorden SÆBU 16 7,8 0,66 313 0,70 1,6 0,90 0,15 0,86 G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Det er tatt prøver fra elver i tilknytning til innsjøene og resultatene er presentert i Tabell 11. Det er tatt både bunndyr- og begroingsalgeprøver på seks av åtte stasjoner. Tilstandsklasifiseringen ved stasjonene SÆBE og LEI er kun basert på vannkjemi. De fleste stasjonene vurderes til å ha tilstandsklasse «god» og «svært god». Nordre Ringåne (RING) kommer ut med «moderat» tilstand og her er det en forskjell mellom resultatene fra de to kvalitetselementene. ASPT-indeksen kommer ut med «svært god» tilstand, mens PIT- indeksen for begroingsalger tilsier en «moderat» tilstand. Det er ikke mulig å si med sikkerhet grunnen til resultatene har blitt slik. En forklaring kan være at det var registrert få indikatorarter av begroingsalger ved stasjonen, noe som skaper større usikkerhet.

Tabell 11. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 3. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen.

Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type ØT Stasjon Kode Tot-P* Tot-N* nr. nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Nordre Ringåne RING 18 5,3 >1 850 0,36 7,19 >1 25,15 0,48 M Bekk fra Lomtjernet og Valdres B-VKR-N 17 17,8 0,70 2234 0,13 6,25 0,66 13,50 0,67 G kommunale renovasjon i nord Ygna YGN 16 8,3 0,78 286 0,74 7,11 >1 12,12 0,72 G Bekk som renner fra Valdres B-VKR-S 19 16,4 0,81 1162 0,37 6,00 0,60 8,93 0,84 G kommunale renovasjon i sør Øystre Slidreåne ved Fossen ØYSF 18 5,2 >1 580 0,51 6,16 0,64 6,90 0,99 G Camping Bekk til Sæbufjorden med utløp SÆBH 18 15,7 0,63 1182 0,23 - - - - G ved Høljivikøddin Leirtjernbekken LEI 18 6,2 0,99 223 0,95 - - - - SG utløp Smørlibekken (ut SMØ 18 5,7 >1 180 >1 6,59 0,74 5,83 >1 G fra Krutjernet) *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden

15

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Økologisk tilstandsvurdering for delområde 3 er vist i Figur 4.

Figur 4. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra 2015-2017.

3.4 Strondafjorden Strondafjorden ligger sør for delområde 1-3 og vil på denne måten både få tilførsler fra innsjøene i nord og vest. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor, klorofyll a og biomasse av planteplankton (tabell 12). På grunnlag av disse parameterne, bli innsjøen vurdert til å ha «god» økologisk tilstand. Det er generelt målt lave verdier av både fosfor og nitrogen.

Tabell 12. Tilstandsklassifisering av Strondafjorden i delområde 4. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Klf.a* Biomasse* ØT nr. Tot-P* nEQR Tot-N* nEQR nEQR nEQR (µg/l) (µg/l) (µg/l) (mg/l) Strondafjorden STRØ 15 5,8 0,74 253 0,79 1,5 0,94 0,30 0,69 G

Økologisk tilstandsvurdering for delområde 4 er vist i Figur 5.

Figur 5. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra 2015-2017.

16

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

3.5 Innsjøer og elver sør for Strondafjorden Aurdalsfjorden er lokalisert sør før Strondafjorden og er den eneste innsjøen som er overvåket i delområde 5. Også her er tilstandsklassifiseringen gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor, klorofyll a og biomasse av planteplankton (Tabell 13). Tilstanden i innsjøen er vurdert som «god» på grunnlag av lave konsentrasjoner av fosfor, klorofyll a og algebiomasse.

Tabell 13. Tilstandsklassifisering av Aurdalsfjorden i delområde 5. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Klf.a* Biomasse* ØT nr. Tot-P* nEQR Tot-N* nEQR nEQR nEQR (µg/l) (µg/l) (µg/l) (mg/l) Aurdalsfjorden AUR 15 6,6 0,70 284 1,0 1,8 0,84 0,17 0,80 G

Det er kun tatt biologiske prøver fra en elvestasjon i delområde 5, Reina nedtrøms inntak kraftverk (REI3). Resterende stasjoner er tilstandsklassifisert kun basert på vannkjemiske data og alle disse kommer enten ut med «svært god» eller «god» tilstand (Tabell 14). Elven hvor REI3 er lokalisert renner ut i Begna nord for Bagn sentrum. Bunndyr- og begroingsalgesamfunnet er preget av arter som er å finne i næringsfattige systemer. Endelig økologisk tilstand blir vurdert til å være «god».

Tabell 14. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 5. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode ØT Tot-P* Tot-N* nr. nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Utløp fra FLØA 15 8,8 0,76 278 0,75 - - - - G Fløafjorden Aurdalsåsen 2 AUR2 18 8,7 0,86 218 0,96 - - - - SG Reina nedtrøms REI3 18 7,4 0,92 384 0,52 7,35 >1 9,58 0,80 G inntak kraftverk Bagn BAG 16 7,1 0,84 313 0,48 - - - - SG Gurisetbekken GUR 18 8,2 0,88 210 0,97 - - - - SG (utløp) Løgga utløp til LØG 18 10,4 0,81 167 >1 - - - - SG Tisleifjorden Hølubekken HØL 16 6,3 0,89 57,2 >1 - - - - SG Markegardslii MAR 18 5,8 >1 121 >1 - - - - SG bekk utløp

Økologisk tilstandsvurdering for delområde 5 er vist i Figur 6.

Figur 6. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra 2015-2017.

17

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

4 Innsjøer med mulig påvirkning fra fiskeoppdrett Det er fem innsjøer som potensielt kan være påvirket av fiskeoppdrett, hhv. Aurdalsfjorden, Volbufjorden, Sæbufjorden, Strondafjorden og Reinsennvatnet (Figur 6). Effekten av fiskeoppdrett er målt ved å se på ammonium-, nitrat- og fosfat konsentrasjoner i innsjøene.

Figur 7. Lokalisering av innsjøer som som potensielt kan være påvirket av fiskeoppdrett, VO-Valdres. Tilførsel av nitrogenforbindelser kan bidra til både forsuring og til eutrofiering av vassdrag. I vann forekommer nitrogen i hovedsak enten på redusert form som ammonium/ammoniakk eller oksydert form som nitrat og i mye mindre grad som nitritt. Ammoniakk er mer toksisk enn ammonium og forholdet mellom dem er pH-avhengig. Klassifiseringsveiledren har oppgitt grenseverdier for total ammonium (NH3 +NH4) med tanke tålegrense for fisk (Direktoratsgruppa 2013). For å oppnå god tilstand må konsentrasjonen være ≤30 µg/l N. Konsentrasjonen av ammonium i innsjøene ligger under denne grensen (Tabell 15). Når det gjelder nitrat og nitritt oppgir drikkevannsforskriften grenseverdier på hhv. 10 mg/l og 0,5 mg/l. Stasjonene ligger også godt innenfor disse grenseverdiene. I ferskvannsforekomster i Norge er det som oftest fosfor som er den begrensede faktor for algevekst og svært sjeldent nitrogen. Resultatene viser at rundt halvparten av den totale fosforkonsentrasjonen i innsjøene forekommer som lett biotilgjengelig fosfat. Likevel er den totale fosforkonsentrasjonen i innsjøene relativt lav og utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrettet ser ikke ut til å ha påvirket innsjøene i vesentlig grad, da alle havner i enten «god» eller «svært god» tilstandsklasse med hensyn på fosfor og klorofyll-a, jf. Kap. 3.

Tabell 15. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av fosfat (µg/L P), ammonium og nitrat (µg/L N) i fem innsjøer i VO- Valdres. Ammonium Nitrat Fosfat Stasjon Kode µg/l N µg/l N µg/l P Aurdalsfjorden AUR 19,6 131,1 3,2 Volbufjorden VOLB 23,4 92,9 2,1 Sæbufjorden SÆBU 22,0 109,2 3,0 Strondafjorden STRØ 18,3 122,2 2,0 Reinsennvatnet REIN 9,2 2,0 2,0

18

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

5 Innsjøer og elvers egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann Det er utført en vurdering av alle vannforekomstenes egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann og vurderingene av innsjøene er vist i Tabell 16. Alle innsjøene er vurdert som «egnet» eller «godt egnet». Som nevnt i metodekapittelet er den styrende parameteren for å vurdere egenhet til drikkevann- og badevann bakterieinnholdet f.eks. TKB eller E.coli. På de stasjonene hvor denne parameteren ikke ble målt, er vurderingene hovedsakelig gjort på bakgrunn av vannfarge eller innholdet av klorofyll a/total fosfor. Det er knyttet stor usikkerhet til denne vurderingen og skal innsjøene i fremtiden brukes som potensiell drikkevannskilde, bør det tas ytterligere prøver for å sjekke vannkvaliteten, som inkluderer bakterielle prøver.

Tabell 16. Klassifisering innsjøer i VO-Valdres etter deres egenhet som drikke-, bade og vanningsvann. Klassifiseringen er basert på SFT-veilederen fra 1997.

Drikkevannskvalitet Badevannskvalitet Kvalitet som vanningsvann Stasjon Styrende Styrende Styrende Tilstand Tilstand Tilstand parameter* parameter* parameter* Strondafjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Aurdalsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Vangsjøen Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Røyre Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Øyangen Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Sæbufjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Nordre Syndin Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Slidrefjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Hovsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Yddin Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Reinsennvatnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Hedalsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Beito - Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Øyangen Volbufjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Heggefjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet *avhenger av hvilke parametere som er målt i vannforekomsten Ved flere av elvestasjonene er det tatt bakterieprøver og det var en relativt høy andel av elvene/bekker som ikke er «egnet» som drikkevann (Tabell 17). Bekken med høyest innhold av TKB var Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane med et innhold på 121 antall/100 ml. E.coli og koliforme bakterier er tarmbakterier fra mennesker eller varmblodige dyr. Påvisning av slike bakterier i vannprøver et tegn på at vannet nylig er forurenset med enten kloakk eller tilsig av forurenser overflatevann. Alle utenom en stasjon/bekk er egnet som badevann og alle er vurdert som «egent» eller «godt egnet» til vanningsvann. Også her må det presiseres at det er knyttet noe usikkerhet til disse vurderingene da det ikke er tatt bakterieprøver fra alle stasjonene.

19 Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tabell 17. Klassifisering elver/bekker i VO-Valdres etter deres egenhet som drikke-, bade og vanningsvann. Klassifiseringen er basert på SFT-veilederen fra 1997.

Drikkevannskvalitet Badevannskvalitet Kvalitet som vanningsvann Stasjon Styrende Styrende Styrende Tilstand Tilstand Tilstand parameter* parameter* parameter* Bekk som renner fra Valdres kommunale Farge Egnet pH Godt egnet Tot-P Egnet renovasjon i sør Vangsmjøsa innløp TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Fløgstrondfjorden utløp Farge Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Begna oppstrøms Farge Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Fløgstrondfjorden Utløp fra Fløafjorden Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Yddeåne (bru Skagsvegen) TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Javnåne TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Ygna TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Sundheimselva utløp Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Egnet Vaset (Sundheimselva) Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Sundheimselva, Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet nedstrøms renseanlegg Sundheimselva, Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet oppstrøms renseanlegg Båtåni TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Saubekken til Vasetvatnet TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Ulsetbekken til Krokåni TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk fra Semelengstølen TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet til Krokåni Bekk til Brekkevike - TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Nordre Syndin Hølubekken Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Bagn Jern Godt egnet pH Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale Farge Ikke egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet renovasjon i nord Bekk fra Høymestølen til TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Midtre Syndin Bekk til Midtre Syndin Mindre TKB Ikke egnet TKB Tot-P Godt egnet ved Grytestølane egnet Nordre Ringåne TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Øystre Slidreåne ved TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Fossen Camping Bekk til Sæbufjorden med Farge Egnet pH Godt egnet Tot-P Godt egnet utløp ved Høljivikøddin Leirtjernbekken utløp Farge Ikke egnet pH Godt egnet Tot-P Godt egnet Aurdalsåsen 2 Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Markegardslie bekk utløp Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Løgga utløp til Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Tisleifjorden Gurisetbekken utløp Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Reina nedtrøms inntak Farge Ikke egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet kraftverk Smørlibekken (ut fra TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Krutjernet) *avhenger av hvilke parametere som er målt i vannforekomsten

20

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

6 Tilstand for elvemusling Det forekommer elvemusling langs strekningen fra Bagn sentrum ned til fylkesgrensen med Buskerud (Larsen 2015). Elvemusling er generelt følsom for næringsstoffene nitrogen og fosfor samt utslipp fra organisk stoff. Det er utført et utvidet analyseprogram ved to stasjoner på denne strekningen hhv. Begna nedom Bagn sentrum og Begna ved Nes i Ådal og resultatene er presentert i neste avsnitt (Figur 8).

Begna

Nes i Ådal bru

Figur 8. Stasjonene det er utført prøvetaking av vannkjemiske-parametere for å se på livsmiljøet til elvemusling i Begna. Kartutsnittet er hentet fra vannmiljø. Data fra perioden 2015-2017 viser at det ikke er forsuringsproblem i elva, da pH ligger rundt 6,9 ved begge stasjonene (Tabell 18). Konsentrasjonen av næringsstoffene fosfor og nitrogen ligger generelt lavere enn de veiledende verdiene. Innholdet av nitrat ligger noe over veiledende verdi ved stasjonen i Begna nedom Bagn, men er fremdeles vurdert som relativ lav. Konsentrasjonen av tungmetaller ved begge stasjonene er lav og under veiledende verdier. Alle parameterne tilsvarer klasse «god» ihht. Andersen m.fl. (1997) (Tabell 19 og 20). Vannkvaliteten ved begge stasjonene vurderes til å innfri kravene som elvemusling har til sitt livsmiljø.

21

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tabell 18. Sammenligning av målte verdier ved stasjonene, Begna nedom Bagn sentrum og Nes i Ådal bru, med veiledende verdier for god vannkvalitet for elvemusling. Stasjonsnavn (vannmiljø) Parameter Veiledende verdier Bagn* Nes i Ådal bru** pH ≥6,2 6,91 6,98 Total fosfor <10 µg/L 7,1 7,2 Uorganisk aluminium <30 µg/L 13,6 19,7 Nitrat <125 µg/L 166 - Ammonium <100 µg/L 18,7 - Fosfat <60 µg/L 2,1 - Turbiditet <1 FNU - 0,41 Fargetall < 80 mg Pt/l - - *konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra alle målingene fra 2015-2017 ** konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra alle målingene fra 2015 og 2016

Tabell 19. Gjennomsnittverdier av tungmetaller fra stasjonen Begna nedom Bagn sentrum i perioden 2013-2017. Parameter 2013* 2015** 2016** 2017**

Jern (Fe) µg/L 22 9,57 46,2 25,2

Nikkel (Ni) µg/L 1,4 0,26 0,31 1,32

Kobber (Cu) µg/L 1,7 0,58 1,00 0,52

Sink (Zn) µg/L 4,9 1,12 0,92 4,97

Bly (Pb) µg/L 1,0 0,01 0,05 0,38 *Målinger hentet fra Larsen (2015) er gjennomsnittverdier fra 6 prøver fra stasjonen nedenfor Bagn **Gjennomsnittskonsentrasjon for 6 målinger

Tabell 20. Gjennomsnittverdier av tungmetaller fra stasjonen Nes i Ådal bru i perioden 2016.

Parameter 2016* Jern (Fe) µg/L 19,40

Nikkel (Ni) µg/L 0,29 Kobber (Cu) µg/L 0,61 Sink (Zn) µg/L 3,95

Bly (Pb) µg/L 0,02 *Gjennomsnittskonsentrasjon fra 4 målinger

7 Mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg

7.1 Sundheimselva Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver, samt gjort vannkjemiske analyser fra en stasjon ovenfor renseanlegget ved Sundheimselva og tre nedenfor renseanlegget. Disse prøvene er tatt for å se på mulige effekter fra anlegget (Figur 9). Resultatene fra tilstandsvurderingen viser at det er en noe forhøyet fosfor- konsentrasjon etter renseanlegget, sammenlignet med stasjonen før renseanlegget. Likevel ser det ut som den ikke er høy nok til å påvirke det biologiske mangfoldet da indeksene for både bunndyr (ASPT) og begroingsalger (PIT) gir «god» tilstand ved alle stasjonene (Tabell 21).

Konsentrasjonene av total organisk karbon (TOC) er også relativt høy ved alle stasjonene, noe som indikerer høyt innhold av humusstoffer (Tabell 22). Det er ingen vesentlig forskjell i konsentrasjonen før og etter renseanlegget. Gjennomsnittsverdiene av fosfat, ammonium og nitrat ved SUN2 er relativt høye sammenlignet med stasjonen før renseanlegget (SUN1) (Figur 9, Tabell 21). En av grunnene til denne verdien er at det ble målt veldig høye verdier av parameterne den 23.08.2016, noe som er med på å dra gjennomsnittet opp. Episodiske utslipp kan potensielt påvirke ferskvannsfauna negativt.

22

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tålegrensen til fisk for ammonium ligger på 30 µg/l N. Målingen, i august 2016, ligger rundt 16 ganger høyere enn tålegrensen. Muligheten for at det kan forekomme punktutslipp av denne typen, er noe en bør være oppmerksom på.

VAS Renseanlegg

SUN2 SUN1

SUN3

Figur 9. Lokalisering av stasjonene før og etter renseanlegget i Sundheimselva. Kartutsnittet er hentet fra vannmiljø.

Tabell 21. Tilstandsklassifisering av stasjonene i Sundheimselva basert på biologiske- og fysisk-kjemiske parametere. ØT betyr den samlede økologiske tilstanden ved stasjonen og bokstaven G indikerer «god» tilstand. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode Tot-P* Tot-N* ØT nr. nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Sundheimselva, oppstrøms SUN1 16 7,7 0,81 203 0,87 6,33 0,68 5,68 >1 G renseanlegg Sundheimselva, nedstrøms SUN2 16 11,1 0,68 530 0,50 6,62 0,75 10,93 0,75 G renseanlegg Vaset VAS 16 8,4 0,78 315 0,70 - - - - G (Sundheimselva) Sundheimselva SUN3 16 10,4 0,70 377 0,64 6,38 0,69 12,97 0,69 G utløp

Tabell 22. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av fosfat (µg/L P), ammonium og nitrat (µg/L N) ved stasjonene i Sundheimselva, VO- Valdres. TOC Ammonium Nitrat Fosfat Stasjon Kode (mg/l C) µg/l N µg/l N µg/l P Sundheimselva, SUN1 4,37 4,9 39,2 1,10 oppstrøms renseanlegg Sundheimselva, SUN2 4,32 549,5 58 9,46 nedstrøms renseanlegg Sundheimselva utløp SUN3 4,62 34,5 132,2 1,30

23

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

7.2 Valdres kommunale renovasjon Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver, samt vannkjemiske analyser fra en stasjon ovenfor Valdres kommunale renovasjonsanlegg og en nedenfor for å sjekke mulige effekter fra anlegget (Figur 10). Begge stasjonene ligger nedenfor renseanlegget og kan potensielt bli påvirket av eventuelle utslipp.

B-VKR-N

Valdres kommunale renovasjonsanlegg

B-VKR-S

Figur 10. Lokalisering av stasjonene før og etter Valdres kommunale renseanlegg.

Resultatene fra tilstandsvurderingen viser at fosfor-konsentrasjonen er relativt lik ved begge stasjonene. Resultatene fra de biologiske prøvene, tatt i 2017, viser heller ingen forskjell mellom stasjonene og begge havner ut i tilstand «god» (Tabell 23). Det er også målt en rekke andre parametere der resultatene er oppsummert i Tabell 24. Utfra disse resultatene ser det ut som stasjonen nord for rensestasjonen er mest påvirket av renseanlegget. Her er den gjennomsnittlige konsentrasjonen av nitrat+ nitritt og ammonium veldig høye, hhv. 1833,3 og 279 µg/l N. Disse høye verdiene skyldes et enkeltutslipp, 4 juli 2018, der det ble målt en ammoniumkonsentrasjon på 2900 µg/l N. Slike enkeltutslipp er tilstrekkelige til å slå ut ferskvannsorganismer, da den er nesten er 100 ganger tålegrensen til fisk når det gjelder total ammonium (30 µg/l N) (Direktoratsgruppen 2009). Resultatet fra målingene viser også at det er relativt høye verdier av kjemisk oksygen forbruk (KOF). Denne parameteren angir mengden organisk materiale i prøven. I følge SFT-veilederen fra 1997, kommer begge stasjonene ut i klassen «meget dårlig» med tanke på denne parameteren (Andersen mfl. 1997). Det ser med andre ord ut som stasjonene tidvis er meget påvirket fra renseanlegget. Dersom episodiske utslipp varer over noe tid, vil det ha negative konsekvenser for ferskvannsfauna i området. Det er viktig ¨være oppmerksom på dette, og eventuelt iverksette tiltak for å redusere risikoen for punktutslipp.

24

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018

Tabell 23. Tilstandsklassifisering av lokalitetene før og etter Valdres kommunale renseanlegg basert på biologiske- og fysisk- kjemiske parametere. Bokstaven G indikerer god tilstand

Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode ØT Tot-P* Tot-N* nr. nEQR nEQR ASPT nEQR PIT nEQR (µg/l) (µg/l) Bekk fra Lomtjernet og Valdres B-VKR-N 17 17,8 0,70 2234 0,13 6,25 0,66 13,50 0,67 G kommunale renovasjon i nord Bekk som renner fra Valdres B-VKR-S 10 16,4 0,81 1162 0,37 6,00 0,60 8,93 0,84 G kommunale renovasjon i sør

Tabell 24. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av orto-fosfat,ammonium, nitat+nitritt, pH, suspendert tørstoff (STS), total organisk karbon (TOC), konduktivitet, bor, klorid og Kjemisk oksygenforbruk (KOF dikromat) før og etter Valdres kommunale renovasjon, VO- Valdres.

PO - NO - 4 NH + 3 STS TOC Kond. Bor Cl- KOF Stasjon Kode (Orto) 4 +NO - pH µg/l N 2 mg/l mg/l C mS/m µg/l mg/l Dikromat µg/l P µg/l N Bekk fra Lomtjernet B- og Valdres VKR 10,3 279,8 1833,3 7,6 5,0 11,9 24,26 173,5 26,7 53,9 kommunale -N renovasjon i nord Bekk som renner fra B- Valdres VKR 2,0 177,4 987,0 7,2 4,6 10,6 20,5 52,3 26,8 27,0 kommunale -S renovasjon i sør

25

8 Referanser

Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O., Aanes, K.J. (1997). (No. TA-1468/1997). Statens forurensningstilsyn (SFT), .

Degerman, E., Alexanderson, S., Bergengren, J., Henrikson, L., Johansson, B.-E., Larsen, B.M., Söderberg, H. (2009). Restaurering av flodpärlmusselvatten. WWF Sweden, Solna.

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Handlingsplan for elvemusling, Margaritafera margaritafera. Rapport 2006-3.

Direktoratsgruppa 2013. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. 263 s.

Forskrift om vannforsyning og drikkevann.2016. [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12 22-1868]. 14.05.2018

Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167. 63 s.

Moe, F.T. og Garmo, A.Ø.2014. Overvåking og problemkartlegging i Vannområde Valdres 2014. – NIVA Rapport 6832-2015. 46 s. Vedlegg 1- Begroingsalger

ØYSF YGN SUN3 SUN1 REI3 JAV YDD BEGF FLØG SUN2 ULSE B-VKR-N B-VKR-S BRE-NSYD GRY-MSYD HØY-MSYD SAU BÅT SEME RING SMØ 012-63220 012-81437 012-30626 012-49532 012-49538 012-56439 012-56440 012-60657 012-63324 012-64116 012-79145 012-79111 012-79121 012-79125 012-79126 012-79141 012-79142 012-79143 012-79144 012-79813 012-79186 Chlorophyceae Bulbochaete sp. + + + + + + Cosmarium sp. + + + + + + + + + + + + + + Draparnaldia sp. ++ ++ + + + Euastrum sp. + + + + + + + + Klebsormidium flaccidum + + Microspora amoena + + + ++ + + + + Microspora pachyderma + + + Mougeotia a (6 -12 μ) + + + + + + Mougeotia a/b (10-18 μ) + + + Mougeotia b (15-21 μ, korte celler) + + Mougeotia c (21-24 μ) + + + + + + + ++ + Mougeotia d (25-30 µ) + + + + + ++ Mougeotia d/e (27-36 μ) + + Mougeotia e (30-40 μ) + + + + Netrium sp. + + Oedogonium a (5-11 μ) + + + Oedogonium a/b (19-21 µ) + + + + + ++ Oedogonium b (13-18 µ) + + + + + + + + + + + + + Oedogonium c (23-28 µ) + + + + + + + + + + + + + Oedogonium d (29-32 µ) + + + + + Penium sp. + Spirogyra a (20-42 µ, 1K, L) + + + + ++ + + + + ++ Spirogyra d (30-50 µ, 2-3K, L) + + ++ + + Spirogyra sp1 (11-20 µ, 1K, R) + + Spirogyra sp2 (30-38 µ, 2K, R) + + Spirogyra sp5 (30-37 µ, 2K , L, l/b > 10) + Spondylosium planum + + + + Staurastrum sp. + + + + + + + Stigeoclonium tenue + + Tetraspora sp. + ++ + + Ulothrix tenerrima + Ulothrix zonata + + + + Zygnema b (22-25 μ) + ++ + + + ++ + + + ++ Cyanophyceae Chamaesiphon confervicola + Chroococcus sp. + Dichothrix sp. + ++ + + + + + + + Heteroleibleinia sp. + + + + + Leptolyngbya sp. + Merismopedia sp. + Nostoc sp. + Phormidium favosum + ++ + + Rivularia sp. + Schizothrix sp. + + + Stigonema mamillosum ++ ++ ++ Stigonema sp. + + + ++ Tolypothrix sp. + Rhodophyta Audouinella hermannii + + + + Batrachospermum sp. + + + Øvrige Sphaerotilus natans + ++

Antall indikatortaxa 13 12 4 12 12 17 13 11 19 11 10 3 7 11 10 8 8 11 10 2 13

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 Vedlegg 2- Bunndyr

SUN3 REI3 JAV YDD ØYSF SUN1 SUN2 B-VKR-N B-VKR-S BRE-NSYD GRY-MSYD HØY_MSYD SAU BÅT SEME ULSE SMØ RING YGN 012-30626 012-49538 012-56439 012-56440 012-63220 012-64115 012-64116 012-79111 012-79121 012-79125 012-79126 012-79141 012-79142 012-79143 012-79144 012-79145 012-79186 012-79813 012-81437 Biller Dytiscidae 5 5 5 5 Elmidae 5 5 5 5 5 5 5 5 Hydrophilidae 5 Døgnfluer Baetidae 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Ephemerellidae 10 10 10 10 10 Heptageniidae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Siphlonuridae 10 10 10 10 Fjærmygg Chironomidae 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Fåbørstemark Oligochaeta 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Knott Simuliidae 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 Småmuslinger 3 Sphaeriidae 3 Snegler Lymnaeidae 3 3 3 3 3 3 3 Planorbidae 3 3 3 Valvatidae 3 3 Stankelbein Tipulidae 5 5 5 5 Steinfluer Capniidae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Chloroperlidae 10 10 10 10 10 Leuctridae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Nemouridae 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 Perlidae 10 10 Perlodidae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Taeniopterygidae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Teger Gerridae 5 Notonectidae 5 Vårfluer Hydropsychidae 5 5 5 5 Hydroptilidae 6 Lepidostomatidae 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Leptoceridae 10 10 10 Limnephilidae 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 Philopotamidae 8 8 8 Polycentropodidae 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 Rhyacophilidae 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 Sericostomatidae 10 10 ASPT 6,38 7,35 6,39 6,50 6,16 6,33 6,62 6,25 6,00 6,77 5,80 6,64 6,88 6,40 7,07 6,00 6,59 7,19 7,11 EQR 0,93 1,07 0,93 0,94 0,89 0,92 0,96 0,91 0,87 0,98 0,84 0,96 1,00 0,93 1,02 0,87 0,96 1,04 1,03 nEQR 0,69 > 1 0,69 0,72 0,64 0,68 0,75 0,66 0,60 0,79 0,55 0,75 0,93 0,70 > 1 0,60 0,74 > 1 > 1

28

Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 Vedlegg 3-Vannkjemiske data til vurdering av egenhet Data er basert på gjennomsnittsmålinger fra overvåkingsperioden

Drikkevann Bading Jordvanning TKB Fargetall Jern pH Tub. KL.A Tot-P TKB pH Turb. Tot-P KL.A TKB Stasjon Innsjø/Elv antall/ mg/l Pt µg/l P FNU µg/l µg/l antall/ FNU µg/l µg/l antall/ 100 ml 100 ml 100 ml Strondafjorden I 15,0 1,5 5,8 Aurdalsfjorden I 1,8 6,6 Vangsjøen I 1,0 3,8 Røyre I 0,8 3,8 Øyangen I 1,0 3,9 Sæbufjorden I 14,0 1,6 7,8 Nordre Syndin I 3,2 Slidrefjorden I 1,7 4,9 Hovsfjorden I 1,8 4,9 Yddin I 1,2 5,1 Reinsennvatnet I 1,6 5,5 Hedalsfjorden I 1,8 6,8 Beito - Øyangen I 1,1 4,4 Volbufjorden I 11,0 1,4 5,0 Heggefjorden I 1,6 4,7 Bekk som renner fra Valdres E 53,3 7,2 29,2 kommunale renovasjon i sør Vangsmjøsa innløp E 10,1 5,2 5,4 10,1 10,1 Fløgstrondfjorden utløp E 4,8 3,8 3,8 Begna oppstrøms Fløgstrondfjorden E 4,8 4,7 4,7 Utløp fra Fløafjorden E 8,8 8,8 Yddeåne (bru Skagsvegen) E 7,7 20,3 0,5 4,8 7,7 0,5 4,8 7,7 Javnåne E 12,5 14,7 0,5 3,2 12,5 0,5 3,2 12,5 Ygna E 7,7 10,3 0,3 3,7 7,7 0,3 3,7 7,7 Sundheimselva utløp* E 20,3 10,4 10,4 Vaset (Sundheimselva) E 8,4 8,4 Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg E 20,8 11,1 11,1 Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg E 20,7 7,7 Båtåni E 24,3 29,9 6,5 24,3 6,5 24,3 Saubekken til Vasetvatnet E 8,5 27,1 6,9 8,5 6,9 8,5 Ulsetbekken til Krokåni E 30,8 9,1 5,3 30,8 5,3 30,8

29 Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 Bekk fra Semelengstølen til Krokåni E 19,3 14,6 5,7 19,3 5,7 19,3 Bekk til Brekkevike - Nordre Syndin E 14,5 6,3 7,1 14,5 7,1 14,5 Hølubekken E 6,3 6,3 Bagn E 26,7 6,9 7,1 6,9 7,1 Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale E 68,1 7,6 17,8 7,6 17,8 renovasjon i nord Bekk fra Høymestølen til Midtre Syndin E 46,4 23,1 5,8 46,4 5,8 46,4 Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane E 121,1 33,8 7,9 121,1 121,1 Nordre Ringåne E 13,9 9,9 7,6 0,2 5,3 13,9 7,6 0,2 5,3 13,9 Øystre Slidreåne ved Fossen Camping E 19,2 19,3 7,6 5,2 19,2 7,6 5,2 19,2 Bekk til Sæbufjorden med utløp E 11,0 7,8 15,7 7,8 15,7 ved Høljivikøddin Leirtjernbekken utløp E 26,7 7,2 6,2 7,2 6,2 Aurdalsåsen 2 E 8,7 8,7 Markegardslie bekk utløp E 5,8 5,8 Løgga utløp til Tisleifjorden E 10,4 10,4 Gurisetbekken utløp E 8,2 8,2 Reina nedtrøms inntak kraftverk E 35,1 7,4 7,4 Smørlibekken (ut fra Krutjernet) E 11,2 14,3 5,7 11,2 5,7 11,2

30 Vannområde Valdres Delområde 1 BEGF FLØG

Bilde mangler Bilde mangler

VANG-1 NSYN BRE-NSYD

Bilde mangler

GRY-NSYD HØY-MSYD SLI

SEME ULSE SAU

SUN1 SUN2 VAS BÅT SUN3 Vannområde Valdres fortsettelse delområde 1

BEIT HEDA

Vannområde Valdres Delområde 2 Bilde mangler Bilde mangler

HEGG VANG RØYR

Bilde mangler Bilde mangler

ØYAN YDDI REIN

Bilde mangler Bilde mangler

YDD JAV VOLB SÆBU

Vannområde Valdres Delområde 3 Bilde mangler

RING B-VKR-N YGN

B-VKR-S ØYSF SÆBH

Bilde mangler

LEI SMØ

Bilde mangler Bilde mangler

STRØ

Vannområde Valdres Delområde 4 Bilde mangler AUR FLØA

Vannområde Valdres Delområde 5 Bilde mangler Bilde mangler

AUR2 REI3 BAG

Bilde mangler Bilde mangler

GUR LØG HØL

Bilde mangler Bilde mangler Bilde mangler

MAR

Bilde mangler

Alle foto : Ellen Margrethe Stabbursvik , med unntak av VANG som er tatt av Ola Hegge, og SLI- Slidrefjorden er tatt av Svein Erik Ski aun Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal I Telefon 35 06 77 00 I [email protected] www.fnat.no