Vassdragsovervåking I Vannområde Valdres 2015-2017 FAUN RAPPORT 014-2018 | 2018 | Fiske- Og Vassdragsforvaltning | Kristine Våge Og Trond Stabell Ellen M
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vassdragsovervåking i vannområde Valdres 2015-2017 FAUN RAPPORT 014-2018 | 2018 | Fiske- og vassdragsforvaltning | Kristine Våge og Trond Stabell M. Stabbursvik Ellen Foto: Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 Kolofon Tittel Sammendrag Vassdragsovervåking i vannområde Vannområde Valdres /v. Ellen M. Stabursvik Valdres 2015-2017 har tatt prøver for analyse av vannkjemi, planteplankton, begroingsalger og bunndyr i Rapportnummer 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Faun 014-2018 har gjennomført analysene, tilstandsklassifiseringen og rapportering. Den Forfatter endelige økologiske tilstanden er fastsatt ved Kristine Våge og Trond Stabell å kombinere de ulike kvalitetselementene (nEQR-verdier) ihht. «verste styrer Årstall prinsippet». 2018 Det er i tillegg gjort en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, ISBN bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder 978-82-8389-017-4 fra 1997, en vurdering av i hvilken grad fiskeoppdrettet påvirker Tilgjengelighet elvemuslingsbestanden i Begna, og en Fritt vurdering av mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg i vannområdet. Oppdragsgiver Vannområde Valdres Generelt er den økologiske tilstanden i vannområdet god. De fleste stasjonene Prosjektansvarlig oppdragsgiver havner i tilstandsklasse «god» eller «svært Ellen Margrethe Stabursvik god». Resultater fra arts-/familieanalysene av bunndyr og begroingsalger viser at samfunnet Prosjektleder i Faun består av arter/familier som er karakteristisk Trond Stabell for næringsfattige elver som er upåvirket, eller lite påvirket av organisk forurensning. Kvalitetssikret av Trond Stabell Emneord Vannovervåking, klassifisering, begroingsalger, bunndyr Antall sider 26+ vedlegg 2 Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 Forord I perioden 2015- 2017 gjennomførte Vannområde Valdres innsamling av prøver for analyse av vannkjemi, begroingsalger og makroinvertebrater (bunndyr) i 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Stasjonene er fordelt på sju kommuner tilknyttet vannområdet. Feltarbeidet ble utført av vannområdekoordinator Ellen Margrethe Stabursvik Vannkjemiske analyser er gjennomført av tre laboratorier ila. perioden 2015-2017, henholdsvis Eurofins, ALcontrol og Vestfold Lab. Analyse av biologiske prøver har blitt utført av Trond Stabell. Sortering og bearbeiding av data, samt rapportering er utført av Kristine Våge hos Faun Naturforvaltning AS. Faun Naturforvaltning ønsker å takke Ellen Margrethe Stabursvik og øvrige involverte i dette prosjektet for et godt samarbeid. Kristine Ø. Våge Fyresdal, 15.05.2018 3 Innhold Kolofon ........................................................................................................................................................................... 2 Forord ............................................................................................................................................................................. 3 1 Innledning ............................................................................................................................................................. 5 2 Metode ................................................................................................................................................................... 6 2.1 Feltarbeid og analyser av biologiske kvalitetselement ........................................................................... 6 2.2 Feltarbeid og analyser av vannkjemiske parametere .............................................................................. 6 2.3 Tilstandsklassifisering etter vannforskriften ........................................................................................... 6 2.4 Vurdering av egenhet som drikkevann, badevann og vanningsvann ................................................. 8 2.5 Vurdering av mulige påvirkninger for elvemusling basert på vannkjemi ........................................... 9 2.6 Geografisk lokalisering av stasjonene ...................................................................................................... 9 3 Tilstandsklassifisering av innsjøer og elver ....................................................................................................12 3.1 Innsjøer og elver vest for Strondafjorden .............................................................................................12 3.2 Innsjøer og elver nord for Volbufjorden ..............................................................................................14 3.3 Innsjøer og elver ved Volbufjorden .......................................................................................................15 3.4 Strondafjorden ...........................................................................................................................................16 3.5 Innsjøer og elver sør for Strondafjorden ..............................................................................................17 4 Innsjøer med mulig påvirkning fra fiskeoppdrett .........................................................................................18 5 Innsjøer og elvers egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann ................................................19 6 Tilstand for elvemusling ....................................................................................................................................21 7 Mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg .........................................................................................22 8 Referanser ............................................................................................................................................................26 Vedlegg 1- Begroingsalger ..........................................................................................................................................27 Vedlegg 2- Bunndyr ....................................................................................................................................................28 Vedlegg 3-Vannkjemiske data til vurdering av egenhet ........................................................................................29 Vassdragsovervåking i Vannområde Valdrer 2015-2017 | 2017 | Faun | 014-2018 1 Innledning Vannforskriften har bidratt til å sette økt fokus på tilstanden i landets elver og innsjøer. Norge sluttet seg til vanndirektivet i 2007, da det også ble implementert i norsk lovgivning med vannforskriften. Målet er å ha minst god økologisk status og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i Norge. Dette skal sikres gjennom oppfølging av regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Vannområdet (VO) Valdres omfatter Begnavassdraget og Sperillen, og er en del av Drammensvassdraget i vannregion Vest-Viken. Vassdraget renner gjennom kommunene Vang, Vestre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal i Oppland og Ringerriket i Buskerud (Larsen 2015). Storparten av nedbørsfeltet til den delen av Begna som er i Oppland fylke ligger over 800 moh., med høyeste punkt på 1900 moh. Vassdraget har utspring på Filefjell og renner gjennom Valdres med Vangmjøsa, Slidrefjorden, Strandefjorden og Aurdalsfjorden før den passerer gjennom Begnadalen og ut i Sperillen (152-155 moh). Der Begna møter Randselva nedenfor Hønefoss får elva navnet Storelva, som renner ut i Tyrifjorden. Det er flere påvirkninger som er aktuelle i vannforekomstene i VO-Valdres. Noen av de viktigste utslippskildene antas å komme fra landbruk og spredt avløp tilknyttet hytteområder, med unntak fra de områdene der det er oppdrettsanlegg for produksjon av matfisk. Avrenning fra oppdrettsanleggene påvirker vassdragene på strekningen Slidrefjorden til Aurdalsfjorden (Moe og Garmo 2014). Som en del av overvåkingsprogrammet i VO-Valdres er det tatt årlige prøver fra innsjøer og elver/bekker i perioden 2015-2017. I innsjøene er det hvert år målt klorofyll a, total fosfor og total nitrogen i vekstsesongen. I 2017 ble det også tatt prøver av planteplankton fra enkelte innsjøer. Planteplankton responderer raskt på endringer i tilførsler av næringssalter, og er derfor en meget god parameter for å vurdere graden av eutrofi i en innsjø (Direktoratsgruppa 2013). I elver og bekker er det tatt prøver for analyse av vannkjemi bl.a. total fosfor og total nitrogen i 2015-2017. Det er i tillegg tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i 2017. Begroingsalger er mikroskopiske eller makroskopiske alger som vokser på faste overflater som f.eks. steiner eller plantemateriale. De er bundet til voksestedet samtidig som de er sensitive for eutrofiering, noe som gjør slike alger gode som indikatorer på forurensingsbelastning (Direktoratsgruppa 2013). Bunndyr omfatter alle dyrene som lever på elvebunnen, hvorav de vanligste gruppene å finne er insektlarver, snegler, muslinger, igler, mark og små krepsdyr. Ulike arter av disse har ulik toleranse for forurensning. Dette betyr at vi ved å se hva slags bunndyr vi finner i en bekk eller elv kan vurdere forurensningsbelastningen i bekken. Hovedmålet med rapporten er å oppsummere data fra hele perioden 2015-2017 og utføre en tilstandsklassifisering av innsjøer og bekker/elver i henhold til klassifiseringsveilederen av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa 2013). Stasjonene er fordelt på fem delområder der tanken bak inndelingen er at vi kan følge vannstrengen nedover vassdraget, slik at det blir lettere å se mulige påvirkningskilder i nedbørsfeltet. I tillegg har vi utført en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder