NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden. FeltundersØkelsene ble satt i gang i 1975, og målinger foretatt til og med 1978 er bearbeidet og benyttet i rapporten. Dessuten forelå fra før en del vanntemperaturmålinger ved utløpet av Kobbvatn som også er tatt med. Rapporten inneholder en kort geografisk beskrivelse av reguleringsområdet og oversikt over de utbyggingsplaner som ligger til grunn for vurderingen. Som bakgrunn er tatt med litt om de meteorologiske og hydrologiske forhold i om­ rådet. De nåværende vanntemperatur- og isforhold er beskrevet og virkningen av den foreslåtte regulering på disse er vurdert. Mulige virkninger av vassdragsregulering på vanntemperatur- og isforhold i berØrte vassdrag og tilstøtende fjorder er behandlet generelt i en egen rap­ port fra Iskontoret (VH 4-77), og det henvises til denne. Oslo, Jun~ 1979 INNHOLD Side l Kort geografisk oversikt over reguleringsområdet 3 2 Oversikt over utbyggingsplaner 5 2.1 Utbygging med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatnet 6 2.1.1 Øvre utbygging 8 2.1.2 Nedre utbygging 13 2. 2 Utbygging med kraftstasjon sØr for Kobbvatnet 15 2.3 Utbygging til Leirfjorden 15 3 Meteorologiske og hydrologiske forhold 15 3.1 Meteorologiske forhold 15 3.2 Hydrologiske forhold 16 4 Oversikt over Iskontorets feltundersøkelser 23 5 Vanntemperaturforhold 23 5.1 Nåværende vanntemperaturforhold 23 5.1.1 Elver 23 5.1. 2 Innsj Øer 36 5.2 Virkninger av reguleringen på vanntemperaturforholdene om sommeren 40 5.2.1 Elver med redusert vassføring 40 5.2.2 Magasinene 41 5.2.3 Driftsvannets temperatur ~ Kobbe1v kraftstasjon 42 5.2.4 Kobbvatnet og ~qbbelva 43 6 Isforhold 44 6.1 Nåværende isforhold 44 6.2 Virkningen av reguleringen på isforholdene 46 6.2.1 Magasiner ~ Øvre utbygging 46 6.2.2 Magasiner ~ nedre utbygging 47 6.2.3 Elver med redusert vassføring 47 6.2. 4 Kobbvatnet 47 6. 2 .5 Kobbelva 48 7 Isforhold i Leirfjorden 49 7.1 Nåværende isforhold 49 7.2 Virkninger av reguleringen på isforholdene ~ fjorden 53 Litteratur 54 3 l. KORT GEOGRAFISK OVERSIKT OVER REGULERINGSOMRÅDET Reguleringen berører to større vassdrag, Kobbelvvassdraget og Sørfjordelv­ vassdraget, som begge renner ut innerst i Leirfjorden, en sidearm til Sør­ folla i Nordland fylke. Vassdragene drenerer området øst for Leirfjorden, og grenser inn til Rago nasjonalpark l sør og hovedvannskillet mot Sverige i øst (fig. l). De hØyeste fjellene l området når opp i 12-1400 m o h. Sentralt i reguleringsområdet ligger Veikdalsisen, som er den største breen i området, og noe~ andre mindre breer. Veikdalsisen er ca 3 km2 stor, og når opp i 1260 m o h. Videre er det noen mindre breområder mellom Reinoks­ vatnet og Livsejav'ri lenger nord i feltet. Totalt dekker b~eene i Kobbelvas nedbørfelt omtrent 7,5 km2 eller 1,9 %. I Sørfjordelvvassdraget er det ikke breer. Kobbelvvassdraget er nivellert fra fjorden opp til Livsejav'ri, Reinoksvatnet, KDBBELVUTBYGGINGEN ~ Fjorder og uregu lerte vatn _ Regulerte vatn N S~Cl- ~Cl\1'\Cl Fig. l Oversiktskart som Vlser vassdragene l reguleringsområdet. ~-o';:'t.I VaS3drag •• K088ELVA med GJERDALSELVA ~ ___ 0P_!!~ml}l!~I'f.L~_qf!..--'!!!!.._.,*~ nivellemenf BU L I Provi$orisK. vannmerkø. Lnr. 525 Km. 25. 7 - 0,0 fro havet I -- -----525,;-;; "uljev-"-'i·;~-"n3Iand (524.0$) Nivellerl yonnstand. Lengdeprofilet er OptegMt lIfli utjevnete vannstander Holltldelv: KObbe/va -- 1317-60 1217-60 25;;8~60~=C26/"::-60]!1Z11-601 29/11-60----~_____r:;1I/1I-60 I 22/6-59 ________ uu Nivellert -l -- 1I)i..ixl -- 23/11-60 /959!6C) 100 111i,J -- -- 1-- --- --- -- ----- - 1- -I---f-- I () [Jj2Jil~lp~,~--- -- --- - I~- ~ t -- '-I---l l 150 p~t_:-~ '\'it '" t~' ,,~ - -- -- - --- -- --, - --, -- - ~ -- =l ]1 1 200 i 250 1 -~-i r~ -)-1 -~-~jf4+d ~{+ I I P",d "~ .~t==Ff~ -I=~ =:'~~ --,"~ 1l ;~ == ~-,- ~~='-- =~f-= -=:f I 300t 11 I I "I I I -- P -- ---1-- ---1----1--1--- -- 350!! . K5 I l -+--- ~-t--- ~09ji I I ~=+- ~~r- ~ f--- -t-I' N --<----------r---- . .: j~ -------'----0--_. - ---j--I--- I---+---+----+- 1~ 'QQ '~<_I _j I' ~fl ~I!+-~~.- fl - ,-J I. '1 Ilfdoot'fvo-- j i +:-- ~2.?_5 ~ 1-- ~-- ~- -j----~r---i!-i~~-I -I ---- 1-- -l- - - --1---1--- -- --t-- -.-----: i .~ 20g !§ I l ,) -;~ ~ f--,- t t -- -(- --- --- --- -- e--- -~~~+- I -- - I ~IZ5 ~ -~~-l:-v~~i ----+I''''--j-f- r--, C--I--~; 1 -- -- -- ~ I?Q ;;; _ _ ,::;~....J '<-- - :: - t -- 1--- ---- -- -- -- - -~ . ---t-l-----+-----l -"- l.. ___ ~ ~ __ • I~ , l! ~ o. ~ 5 .- - ---- --- --~-I-~- f----"" -- -- -j--- --- 1 u -- "" , .--1----- -u --~ lE "'+~I----- - 1--- I-~ -- -~-.. - '- --l-- I: r"-f'r- "" c:> li; <: ~~ I ~~ 'O ~ ~ '2 ~~ 6! ~ .~ ~ 50 _ __ __ _ _ __ _ ___ .___ _ _ -- '" lO' -~ I' -f7\ ~ .Il. ... ~ ..:\lIil"-1--- ,. --':- 1---- - t---- - '" -..!: ~- i: - ~ -- ~ C) - (t;:) ...... ~ .:c: ~- ~ Il ~~ o::::.; _ o -I -- ",,'. '" ~ .0- ~ .,., '" " '- o .. .;::, (rii tO fl _~ ~ ~ c rli ~ :§: r-::':: < ~ .... ~'Q:: .Q ~ ?~ - -- -- --- ---r .- - f--- ~ ~ ... -;, ~I---; t:: ~ ~ - fl- --~~TB-1--~--- te l<i ~ u., ~ ~ • i I ~ ~;: t: ~ ~ r;'1<! ;;; '" " • - Pro "cl ~[ !,'9.11_ t_9 P._ jIt!,'!' !'!l' fl'" Q.nn - - - I -f -I I -~ ~ ~ ~ ~~. -- ~-l---- . --~ -- --~---'-l---'1 I~---rJc-- 1--- +---tst'!. r:I~() -'- 1 da 1117 ?v. --§ --- -- --- -- -- --t--- ---r - -- ~- - -- -- 1---- t----- - ~ ('! ~ ~ ..,.- - 1----- ----ItTf--f--~-+- -l--- . --+----+-- ~::!. ~ ~ ~ I I l _.i l - - 26 25 24 23 22 20 19 18 17 16 15 1~ 13 12 11 10 6 5 ~ 32 10 Avstand i km. fra t.avet tItgift av Norges Vassdrags - og Elektrisitetsvesen /969 Fig. 2 Nivellement av Kqbbelva og Gjerdalselva. 5 Linnajav'ri og Varrevæjekajav'ri. Fig. 2 viser nivellementet av Kobbelva og Gjerdalselva. Fra fjorden til utlØpet av Kobbvatnet er det ca 5 km, og Kobb­ vatnet ligger 8 m o h. Kobbvatnet er ca 4 km langt og har et areal på 5 km2 , største målte dyp er ca 90 m. Veikdalselva renner inn i Kobbvatnet ca l km fra utløpsosen, og Gjerdalselva renner ut i Kobbvatnet lengst inne i vatnet. Gjerdalselva renner i den vide og åpne Gjerdalen som går fra Gjerdalsvatnet (212 m o h) og ned til Kobbvatnet. Største sideelver Tverrelva med Litle­ tindvatnet (691 m.o h), som renner sammen med Gjerdalselva like før utløpet i Kobbvatnet. Fra Kobbvatnet til Gjerdalsvatnet er det ca 11 km. Gjerdals­ vatnet er forholdsvis grunt, største dyp er målt til vel 20 m. Herfra stiger dalen raskere opp mot Livsejav'ri (710 m o h). Omtrent halvveis mellom Gjer­ dalsvatnet og Livsejav'ri kommer Reinokselva fra Reinoksvatnet (664 m o h) til. Reinoksvatnet og Livsejav'ri er av de største innsjøene i området og er planlagt nyttet som magasiner. Veikdalselva stiger raskt fra Kobbvatnet til Veikvatnet (196 m o h). Også videre oppover vassdraget er det sterk stigning, først til Øvre Veikvatnet (359 m o h) og så videre til Varrevæjekajav'ri (599 m o h). Fra Øvre Veik­ vatnet går en større gren av vassdraget til Fossvatnet (611 m o h). Rett innenfor Fossvatnet ligger Linnajav'ri (615 m oh). Sørfjordelvvassdraget ligger sØr for Kobbelvvassdraget. Vassdraget er nivel­ lert fra fjorden til Langvatnet (612 m o h). Dalen stiger raskt fra fjorden til Austervatnet (273 m o h), og videre til Langvatnet (612 m o h). Lang­ vatnet er blant de største innsjøene i reguleringsområdet og er planlagt nyttet som magasin. 2. OVERSIKT OVER UTBYGGINGSPLANER Statskraftverkene har i sin innstilling datert april 1979 sØkt om utbygging av Kobbelvvassdraget og SØrfjordelvvassdraget med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatn (fig.3). Alternative planer som er vurdert av Statskraftverkene er utbygging av de samme vassdragene med kraftstasjonen sØr for Kobbvatnet og utløp helt i nedre ende av Kobbvatn (fig. 4), og utbygging med kraftsta­ sJonen øst for Sørfjorden og utløp direkte i Sørfjorden i Leirfjorden (fig. 5). For en nærmere beskrivelse henvises til Statskraftverkenes utredning "Kobbelv­ utbyggingen. Teknisk/økonomisk plan". (SBG, 1978a) 6 • Tunnel og kraftstasjon N ~ Regulert vatn _ Uregulert vatn -. Dam o 5 10 km I Il -I- )( -\-,+ + ' Fig. 3 Skisse over den utbygging Statskraftverkene har innstilt på. 2.1 Utbygging med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatnet (Innstilling datert april1979). Utbyggingen kan deles i en Øvre og en nedre del. Maskininstallasjonene for både Øvre og nedre utbygging legges i samme stasjonshall på østsiden av Kobb­ vatnet og med felles utløpstunnel til Kobbvatnet. Da det manglet dybdekart 7 KOBBElVUTBYGGINGEN KRAFTSTAS~ON SØR ~OR KOa6VAT~ET N TUNNEL OG KR.