Morphological Signatures of Mass Wasting and Delta Processes in A
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Loen Hotell Alexandra En Vestlandsperle Loen Ligger Som Et Vakkert Smykke Mellom Fjellene Og Nordfjorden
Loen Hotell Alexandra En vestlandsperle Loen ligger som et vakkert smykke mellom fjellene og Nordfjorden. Over oss stiger velkjente tinder som Skåla, med sitt velkjente tårn på toppen. Innover i Loen har vi det smaragdgrønne Lovatnet som strekker seg vakkert innover i dalen. De vakre naturinntrykkene speiler seg mot oss fra alle kanter, der fjellene står stolt opp mot himmelen over. Hotellet vårt, Loen Alexandra, er noe av det beste Norge har å by på. Den renommerte restau- ranten serverer mat i ypperste klasse, bygd på deilige, ferske, lokale matvarer. Med sitt fokus på utsøkt kvalitet og gastronomi i verdensklasse, er dette stedet for deg som elsker et bedre måltid. Kanskje vil du også prøve et glass fra restaurantens velfylte vinkjeller? I spaavdelingen kan vi nyte eksklusive behandlinger som får deg til å fylles av glede i både kropp og sjel. Badeanlegget på hotellet innbyr også til en liten svømmetur, eller en avslappende stund i et av de mange badene Loen Alexandra har å tilby sine gjester. La tankene flyve mens det for- friskende og varme vannet omslutter deg. Fra vår fortreffelige base på Loen Alexandra, tar vi utflukter til de mange spennende områdene rundt. Vår reise tar oss til den fabelaktige Briksdalsbreen, innerst i Olden. på en vakker båttur over det krystallklare Lovatnet, og ikke minst til vidunderlige Unesco verdensarvstedet Geiran- ger. Inkludert i prisen: • Buss Oslo - Loen t/r • Buss Bergen - Loen t/ • 5 netter på Hotell Alexandra (superiorrom med fjellutsikt) • 5 x frokost • 5 x middag • Utflukt til Briksdalsbreen • Trollbiler ved Briksdalsbreen • Utflukt til Geirangerfjorden • Vandretur i Loen • Båttur på Lovatnet • Norsk reiseleder Tillegg pr. -
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
Article (Published Version)
Article Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway WALDMANN, Nicolas, et al. Reference WALDMANN, Nicolas, et al. Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway. Frontiers in Earth Sciences, 2021, vol. 9, no. 671378 DOI : 10.3389/feart.2021.671378 Available at: http://archive-ouverte.unige.ch/unige:152007 Disclaimer: layout of this document may differ from the published version. 1 / 1 feart-09-671378 May 23, 2021 Time: 13:9 # 1 ORIGINAL RESEARCH published: 28 May 2021 doi: 10.3389/feart.2021.671378 Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway Nicolas Waldmann1*†, Kristian Vasskog2,3†, Guy Simpson4, Emmanuel Chapron5, Eivind Wilhelm Nagel Støren3,6, Louise Hansen7, Jean-Luc Loizeau8, Atle Nesje6 and Daniel Ariztegui4 1 Dr. Moses Strauss Department of Marine Geosciences, Charney School of Marine Sciences, University of Haifa, Haifa, Israel, 2 Department of Geography, University of Bergen, Bergen, Norway, 3 Bjerknes Center for Climate Research, University of Bergen, Bergen, Norway, 4 Department of Earth Sciences, University of Geneva, Geneva, Switzerland, 5 Laboratory Geographie De l’Environnement (GEODE), University of Toulouse Jean Jaurès, Toulouse, France, 6 Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 7 Geological Survey of Norway, Trondheim, Norway, 8 Department F.-A. Forel for Environmental and Aquatic Science, University of Geneva, Geneva, Switzerland Edited by: Finn Løvholt, Norwegian Geotechnical Institute, Rock falls and landslides plunging into lakes or small reservoirs can result in tsunamis Norway with extreme wave run-ups. -
703 Buss Rutetabell & Linjerutekart
703 buss rutetabell & linjekart 703 Olden Skule Vis I Nettsidemodus 703 buss Linjen Olden Skule har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Olden Skule 07:50 2 Stryn 07:25 - 17:10 3 Tistam 13:40 4 Utvik 18:55 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 703 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 703 buss ankommer. Retning: Olden Skule 703 buss Rutetabell 16 stopp Olden Skule Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 tirsdag 07:50 Stryn Rutebilstasjon Hegrevegen 8, Stryn onsdag 07:50 Visnes torsdag 07:50 Visnesvegen 4B, Stryn fredag 07:50 Strand lørdag Opererer Ikke Strand Indre søndag Opererer Ikke Marsåvika Rakeneset 703 buss Info Rake Retning: Olden Skule Stopp: 16 Solvik Reisevarighet: 32 min Linjeoppsummering: Stryn Rutebilstasjon, Visnes, Loen Strand, Strand Indre, Marsåvika, Rakeneset, Rake, Solvik, Loen, Lovik, Avleinsstranda, Au≈em, Muristranda, Olden Cruise Kai, Olden Muri, Olden Lovik Skule Avleinsstranda Au≈em Muristranda Olden Cruise Kai Olden Muri Olden Skule Retning: Stryn 703 buss Rutetabell 44 stopp Stryn Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:25 - 17:10 tirsdag 07:25 - 17:10 Tistam onsdag 07:25 - 17:10 Frøyset torsdag 07:25 - 17:10 Moelven fredag 07:25 - 17:10 Valakersvingen lørdag Opererer Ikke Valakersvingen søndag 17:10 Verlo Nedre Utvik 703 buss Info Hagefjæra Retning: Stryn Stopp: 44 Reisevarighet: 73 min Hammar Ytre Linjeoppsummering: Tistam, Frøyset, Moelven, Valakersvingen, Valakersvingen, Verlo Nedre, Utvik, Hammar Hagefjæra, Hammar Ytre, Hammar, Skog, Heggdal, Lyslo, Innvik Heimlund, -
Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid -
Nordfjordtravelguide 2013
Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal -
3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3. -
17, 2012, Trondheim (September 10 – 13) and Loen
International Association of Geomorphologists (I.A.G.) Association Internationale des Géomorphologues (A.I.G.) Working Group on Sediment Budgets in Cold Environments (SEDIBUD) http://www.geomorph.org/wg/wgsb.html 7th SEDIBUD Workshop Towards an integrated analysis of environmental drivers and rates of contemporary solute and sedimentary fluxes in changing cold climate environments - From coordinated field data generation to integration and modelling - and SEDIBUD Summer School for Doctoral Students Quantitative analysis of geomorphologic processes: Field methods, experimental techniques and modelling September 10 – 17, 2012: Trondheim (September 10 – 13, 2012) and Loen / Nordfjord (September 13 – 17, 2012) Norway - Third Circular (July 31, 2012) - 1 Dear all, Thank you very much for your participation in the 7th Workshop of the I.A.G. / A.I.G. Working Group SEDIBUD (Sediment Budgets in Cold Environments), which will take place in Trondheim (Geological Survey of Norway, NGU: http://www.ngu.no and Loen (Sande-Camping Loen: http://www.sande- camping.no), Norway, September 10 – 17, 2012. The 7th SEDIBUD Workshop will be combined with a SEDIBUD Summer School designed for Doctoral Students. This Third Circular includes the Workshop and Summer School Programme and detailed Practical Information. Workshop and Summer School Programme Monday, September 10, 2012 16:30 – 18:30 Registration of participants and welcome in the foyer of the Geological Survey of Norway (NGU) (Leiv Eirikssons vei 39, NO-7491 Trondheim) 18:00 Reception for participants (with pizza, beer and soft drinks) (NGU foyer, Leiv Eirikssons vei 39, NO-7491 Trondheim) Tuesday, September 11, 2012 08:00 - 09:00 Registration of participants (registration desk in NGU foyer, Leiv Eirikssons vei 39, NO-7491 Trondheim) 09:00 – 09:15 Opening of the Meeting and welcome to Trondheim (NGU conference hall) 2 Oral presentations (NGU conference hall) Session 1 Chairs: Ƥorsteinn Sæmundsson & Armelle Decaulne 09:15 – 09:45 Achim A. -
Fritak Eigedomsskattelova § 7 (Kommunestyret) Punkt A: Gnr
Fritak Eigedomsskattelova § 7 (kommunestyret) Punkt a: Gnr. Bnr. Fnr. Snr Byggnr. Heimel Festar Fritak Ikkje fritak Første vedtak Stifting: 10 1 1 Sigdestad Bjørg A. Folven Segestads vener X KS-05/2008 Singer William H JRS og 86 27 Singer Anna Bru ST X KS-05/2008 127 8 Innvik ullvarefabrikk Gamle innvik ullvarefabrikk X KS-05/2008 127 5 2 Innvik ullvarefabrikk Gunn B. Skåden Innvik ullvarefabr. X KS-05/2008 126 81 Innvik ullvarefabrikk Gamle innvik ullvarefabrikk X KS-40/2008 130 4 Lid Liatunet Stiftinga X KS-05/2008 57 32 Borgstiftinga Borg stiftelsen X KS-40/2008 29 42 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 30 7 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 30 12 Jostedalsbreen NPS Jostedalsbreen NPS X KS-10/2009 Bibliotek/skule 57 283 1 Stryn Bibliotek Vestland fylkeskommune X KS-10/2009 57 283 2 Stryn vidaregåande Vestland fylkeskommune X KS-047/2016 57 302 Stryn vidaregåande skule Vestland fylkeskommune X Utleigd areal KS-047/2016 Bedehus: 20 27 Betel Oppstryn Normisjon X KS-05/2008 57 26 Betania Stryn Indremisjonsfor. X KS-05/2008 57 276 Filadelfia Filadelfia X ikkje leilih.2 etg KS-05/2008 88 42 Solvang Olden Indremisjonslag X KS-05/2008 157 58 Fredly Misjonshuset Fredly X KS-05/2008 Ungdoms- og grendahus 20 30 Solvang (Oppstryn idrettshus)Oppstryn idrettslag X ikkje leilih.2 etg KS-05/2008 22 6 Erdal skule Erdal krins X KS-05/2008 29 32 Trudvang Ungdomshuset Trudvang X KS-05/2008 39 1 2 Gildevang Lars Henrik Skår Breidablikk kr. -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
Kartlegging Av Karplanter, Lav, Moser Og Sopp I Loen, Stryn, I 2019
Sabima kartleggingsnotat 11-2019 Kartlegging av karplanter, lav, moser og sopp i Loen, Stryn, i 2019. Av Anders Breili Kartleggingsnotat 11, 2019 – Artskartlegging i Loen 1 av 5 Sammendrag Det er høsten 2018 og 2019 gjennomført kartlegging av karplanter, lav, moser og sopp i edelløvskog og blandingsskog i Loen i Stryn, Sogn og Fjordane. Emneord: Karplanter, sopp, lav, moser, edelløvskog, Loen, Stryn Innledning I liene langs Lovatnet og Kjenndalen i Stryn er det tidligere avgrenset flere naturtypelokaliteter med edelløvskog (Naturbase 2019), men med begrenset med artsregistreringer (Artskart 2019). Med bakgrunn i at det var gjort enkelte interessante artsfunn tidligere og ut fra at det er betydelige arealer med edelløvskog, ble det høsten 2018 gjort artsregistreringer i et område langs Lovatnet. Dette førte til flere funn av krevende arter knyttet til alm og ga inspirasjon til at det i 2019 også ble gjort undersøkelser av områder lenger inn langs Lovatnet og i Kjenndalen. Områdebeskrivelse Området ligger på østsiden av Lovatnet og i ytre deler av Kjenndalen og omfatter bratte lier med alm, hasselkratt og løvblandingsskog i ur og rasmark. Snøskred og steinsprang forekommer hyppig i deler av området. Dette fører til skadde trær og dannelse av død ved. Partivis er det tydelige spor av kulturpåvirkning i form av styvingstrær. Berggrunnen består av gneis (NGU 2019). Lovatnet ligger 52 moh., og rasmarker med alm strekker seg opp mot 300-400 moh., men begrenses gjerne i høyden av bergvegger og skredaktivitet. Artsfunn Av artsfunn er det spesielt lav og vedlevende sopp som utmerker seg som interessant, med flere interessante artsfunn. Kartleggingene i 2018 og 2019 er utført i midten av oktober og tidspunktet er i stor grad for seint for mye av den jordlevende fungaen, i tillegg til at deler av karplantefloraen er begynt å visne ned. -
Oldedalen Og Briksdalen –
1 Oldedalen og Briksdalen – Berggrunn, landformer, isavsmelting, ’den vesle istida’ og brefrontvariasjonar Av Atle Nesje norgeskart.no/3D Berggrunn og landformer Oldedalen med sidedalar (Figur 1 og 2) er meisla ut av rennande vatn, brear og skred gjennom millionar av år. Berggrunnen i indre Nordfjord er om lag 1850-950 millionar år gamal og inneheld for det meste bandgneis og augegneis med innslag av granitt og amfibolitt (Figur 3 og 4). Før isbreane sette inn arbeidet med å grave ut dalane og fjordane på Vestlandet for omlag 2,58 millionar år sidan, vart landet heva og elvane fekk større fall og dermed auka evne til å grave V-forma elve-og bekkefàr. Av dette platålandskapet ser vi dag restar som dels flate eller svakt bølgjete landskap på begge sider av dalføret (Figur 5 og 6). Den nord-sørlege dalretninga er mest truleg utvikla langs ein gamal sprekkesone i fjellgrunnen. Dalsidene i Oldedalen er svært bratte og opptil 1700 meter høge. Brenndalen og Briksdalen munnar «hengande» ut i sjølve hovuddalen. I Brenndalen er dalbotnen relativt flat medan Briksdalen har eit meir trappetrinnsforma lengdeprofil. Oldedalen er omkransa av platåbrear. Frå desse kjem det korte og bratte brearmar ned dalsidene. Brearmane frå Jostedalsbreen er dei mest velkjende, slik som Briksdalsbreen, Melkevollbreen og Brenndalsbreen. Melkevollsbreen i sørenden av dalføret er den første breen ein legg merke til når ein har passert Sunde på veg 2 oppover dalen. Tjøtabreen under Kattanakken er med si taggete rand av istårn mot himmelen eit mektig syn i sørvest. På same måten som breane i dag let etter seg isskuringsmerker på fast fjell, kan vi i landskapet som var dekka av den mektige innlandsisen under siste istid, som varte frå omlag 100.000 til 10.000 år sidan, studere kva retning innlandsisen strøymde.