DOCSLIB.ORG

Frå Norddal Inni Storfjorden Til Røvreiten

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Frå Norddal Inni Storfjorden Til Røvreiten Frå Norddal inni Storfjorden til Røvreiten Børge Knutson Alstads ættlegg 08.02.2021 1 Frå Norddal til Røvreiten Om Børge Knutson Alstads ættlegg Norddal Norddal er en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til kommunesenteret Sylte i Valldal ligger også bygdene Norddal ( Dalsbygda ), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen. Kommunen er en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Norddal kommune generelt, og bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur. Navn Norddal var tidligere en del av Dale skipreide som på det meste omfattet dagens Norddal, Stranda og Stordal kommuner. Den opprinnelig tingplassen i skipreidet var trolig gården Dale i Norddal (bygd ). Fra 1600-tallet er «Norddal» brukt i de fleste offentlig dokumenter om sognet og prestegjeldet ( Sunnylven med Geiranger ble fradelt i 1861 ), og om herredet. Opprinnelsen til navnet Norddal for hele området er likevel uklar. Bygdebokforfatteren Ivar Kleiva gjetter på at folk i Skjåk kan ha brukt navnet «Norddalene», men Furseth synes denne forklaringen ikke er tilfredsstillende. Hans Strøm skriver i Søndmørs beskrivelse (1766, s.246): «Det er vanskelig at sige, hvorfor dette Sogn egentlig kaldes Nordals Sogn, efterdi der hverken i Sognet eller Kaldet findes nogen Dal af saadant Navn. Rimeligt er det, at alle her i Sognet beliggende Dale tilforn have været indsluttede under eet Navn, og kaldte Nordalene, det er, de Nordlige Dale, til forskiel fra Dalene i Syndelven og Geranger som ligge længere hen mod Sønden; hvilken Gisning meget bestyrkes ved foranførte Opskrift eller Titel af hr. Claus Gaases Klage-Digt som mælder om Nordalens og Jørgenfjordens Sogner.» Norddal kommunes tusenårssted er Sylte, kommunesenteret i Valldal. Området har også mange historiske minnesmerke. Elver, fjorder, fjell og vatn Vikvatnet ( regulert ) Zakariasdammen / Sakrisvatnet ( regulert ) Norddalsfjorden og Tafjorden er en del av Storfjorden Deler av Sunnylvsfjorden ligger også innenfor kommunens grenser Noen høye topper innenfor Norddal: Puttegga 1999,2 m - den høyeste i kommunen og i fylket Karitinden 1982 m Tordsnose 1975 m Høgstolen Trollkyrkja Torvløysa Deler av Reinheimen nasjonalpark og utfartsområdet Tafjordfjellene ligger innenfor kommunegrensen. 2 Her ligg Norddal Kart over Valldal. Her kan man sjå kvar mange av slektsgardene mine ligg. 3 Utsikt utover Valldalen 4 Bauta over Olav den heilages tur over Sylte i 1027-28 5 1. Børge Knutsson Alstad f. g.m. NN Børge nevnt i 1603 / 09. Bruker på Gnr. 14 Alstad – Bnr. 1 Burtigard Børge og NN barn: a. Knut f. Neste bruker b. Oluf f. Flyttet til Myren, Norddal c. Michel f. d. Anne f.ca.1580 d. e. Magnhild 6 Om Gnr. 14 Alstad O. Rygh noterer fleire skrivemåtar: Allmestad, Allmstad (1603), Alstadt, Almstadt (1606), Alstad (1617, 1666 og 1723). Han meiner difor at namnet skriv seg frå elva Alma, ei elv som renn ut der, og han brukar som døme Almestad i Sande. Stadnamnforskarar som Sandnes og Stemshaug er av ei anna meining. - stadnamn er rekna for å vere frå viking- tida og namnet til rydningsmannen er truleg førsteleddet. Vi har altså med mannsnamnet Aulir eller Olvir og - stad å gjere. Det vart fortalt til Olav den heilage då han var her at framanfor Skjærsura var det berre sætrar, Grø- ningane. Skjærsura er Alstad si grense mot Grønning. Garden grensar elles til Alstadsæter, til Myren med tidlegare Røsten. Sjøvegen er ca. 15 km lang og høgda over havet er 220 meter. Sæter: Alstadsæter på austsida av elva og Gudbrandsdalen ovanfor garden. Første fastskulen låg på garden men har no blitt flytta til Tverrvika på austsida av elva. Garden høyrer til Alstad/Høghjelle skulekrins. Det er ikkje nemnt noko om spesielle fornfunn på garden. 1521: Ingen er nemnd 1603: Børge 1651: Knut 2. Knut Børgesson Alstad f. g.m. Karen Nilsdatter Knut nemnt i 1635-46. Bruker på farsgarden Gnr. 14 Alstad – Bnr. 2 Oppigard Knut og Karens barn: a. Rasmus f.1591 d.1670 Neste bruker b. Povel f. Bosted farsgarden, Alstad c. Nils f. Bosted farsgarden, Alstad Deres sønn Povel drap grannen sin Elling Tostens. Han låg til sengs i 14 dager etter slagsmålet og vart dømt til døden, men rømde i 1651. Han bruker 3 mellag i Alstad i 1650. Etter ei anna kjelde ( Sakefall 1652 ) slo han grannen sin Elling Tostens. og måtte betale 16 Rd. Knut og broren hans brende tjøre pinsedag og fekk 3 m. sølv i straff. Nils møtte ikkje til utskriving. Mulkt 3 Rd. Bygsla 2 mellag. av far sin i 1640. 7 3. Rasmus Knutsson Alstad f.1591 og d.1670 g.m. NN Bruker på farsgarden Gnr. 14 Alstad – Bnr. 2 Oppigard. Flyttet til Høghjelle. Nevnt i 1645-46. Rasmus og NN barn: a. Ingebrikt f.1615 Neste bruker Alstad b. Peder f. Neste bruker Høghjelle b. Eli ( ? ) f.1625 Smogeli b. Søren f.1633 Flyttet til Høghjelle d. Arne f.1640 Dreng hjå broren 1666 Bruker Gnr. 16 Høghjelle – Bnr. 1 og 3 Oppigard I 1679 var det en stor skredulykke. Fonna tok garden. På Høghjelle var det kun to som overlevde. Om Gnr. 16 Høghjelle Høghjelle heiter øvste krinsen i Valldal. Skulehuset står framleis på gard nr. 16 Høghjelle. Dette skulehuset stod før på Alstad, men vart flytt fram dit i 1888 og lagt på nokre omfar til. Noko høgare ligg Langdal, elles grensar garden til Grønningsæter i sør. Det var desse tre gardane som sokna til denne skulen. Frå og med 1964/65 vart elevane sende til skulen i Syltemoa. Garden ligg 380 m.o.h. 22,2 km frå sjøen. I 1679 vart garden teken av ras, berre mannen og ei tenestejente ove rlevde. Tunet skulle då ha stått lenger framme og oppe. Uttale: «høijællanne» dativ: «-lå». Høyehielde ( 1666 ) Høyjelde, Højhielde ( 1723 ). Rygh: «1 ste Led er høy n. Hø, og Navnet betyr en «Høhjell», d.e. et Stillads til at ophænge Hø til tørring eller maaske snarere en Hølem. Jfr. Forekomsten af Hjalm og Stakk i Gaardsnavne». 1521. - ikkje nemnd 1603: - ikkje nemnd Bruk nr. 2 og 4 på Høghjelle har sæterrett på Nedstestølen. Bruk nr. 1 ( og 3 ) har selt sin sæterrett på Nestestø- len til Nils M. Myklebust d.e. Hovudbruket «Oppigarden» ( bruk 1 og 3 ) har ei skyld på 2,03. Bruk 2 «Holten» har ei skyld på 0,34 og vart frå delt i 1846. Bruk nr. 4 frå delt i 1902 har ei skyld på 0,38. Bygdeboka fortel ikkje om fornfunn på Høghjelle. Nils Ols ( H 200 ) var første mann på bruk nr. 4. Han budde oppe på «Tuftene», men fonna var så truande at han flytta husa dit dei står i dag. 8 4. Søren Rasmusson Høghjelle f.1633 og d.1715 g.m. Synneve Pedersdatter f.1622 og d.1740. Søren og Synneves barn: a. Ingebrikt f.1675 Tear hjå Arne Dugen i 1701 b. Guri f.1679 d.1750 Løvoll. ( Usikkert om Guri er deres barn ? ) c. Peder f.1683 d.1738 Smoge, gift til Hove, Stordal d. Rasmus f.1692 d.1770 Smoge Bruker på Gnr. 78 Smoge – Bnr. 1 Smoge Både Søren og faren Rasmus bodde på Høghjelle, men flyttet til Smoge før fonna tok garden på Høghjelle i 1679. Om Gnr. 78 Smoge Udtales «smøge» ( mellem ø og o ) - Smouge ( 1603 ), Smoge ( 1606 og 1616 ), Smaage ( 1617 ), Smoge ( 1666 og 1723 ) * Smuga f., Aabning, hvorigjennem man kan krybe, Smuthul. Samme Navn er Smaage paa Hitteren ( af Smoge AB. 60 ) og i Akerø. Af en Sideform i Intetkjøn kommer Smauet i Onsø. Gaarden ligger paa en Flaa i en trang, brat Elvedal. Det har blitt gjort eit interessant funn frå vikingtida på garden, omkring 100 m nedanfor der husa står i dag. Vikinggrav med sverd og fullt smedutstyr. Sjølve garden ligg på ei flå som Rygh skrih 274 m.o.h. ( Ytste Smoge ). Inste Smoge ligg innanfor og meir i le, ca. 280 m.o.h. Nabogarden Smogeli ligg nesten 1 km frå tunet på Ytste Smoge. Robbervika låg heilt ved sjøen. I dag er det eit olivinbrot der. Smogelia grensar mot Sunnylven. Vonheim ( Bnr. 2 ) vart skilt ut frå hovudbruket i 1912. Bnr. 1 har ei skyld på 2,05 og Vonheim ei skyld på 0,68. Borna gjekk på skule i Ytterdal og det kunne vere ein lang og fårleg skuleveg. Husa er i god stand i dag. 1957 vert rekna som siste året med heilårsdrift på Ytste Smoge. Det omtalte «smuget» eller «smauet» nedanfor Von- heim er så tilvakse med skog og vegetasjon at det ikkje er godt å sjå i dag. Smoge hadde to sætrar, ei heimsæter, Selbakken, rett ovanfor Bnr. 2 og ei sæter saman med Smogeli i Smogedalen. 9 5. Peder Sørensson Smoge Hove f.1683 og d.1738 g. i 1723 .m. Marte Pedersdatter Hove f.1699 og d.1737 Flyttet til Hove, Stordal. Bruker på Martes farsgard, se også Josæter. I 1720 fikk Peder ein sønn, a. Søren f.1720 og d.1722 utenom ekteskap med Eufemia Halkjellsdatter Skarbø. Peder og Martes barn: b. Anna f.1723 d. c. Elling f.1726 d.1773 gårdbruker på Ulla, Haramsøy d. Søren f.1728 d.1778 gårdbruker på Haram ( Haramsøya ) e. Peder f.1730 d.1788 tvilling med Rasmus, gårdbruker på Hurlen f. Rasmus f.1730 d. tvilling med Peder g. Størker f.1732 d.1813 g.m. Gjertrid Knutsdatter fra Busengdal. h. Rasmus f.1735 d.1737 Peder og Marte døydde i 1738 og 1737, mens dei 5 barna var små. Marte kan ha døydd i barseng med siste barn.
Load more

Recommended publications
  • Storfjorden Kommune (Arbeidstittel)
    Utkast Ny intensjonsavtale om kommunesamanslåing mellom Sykkylven og Stranda kommunar Storfjorden kommune (arbeidstittel) 24. september 2019 Utkast frå forhandlingsutvala i: Sykkylven kommune Stranda kommune Intensjonsavtale for Storfjorden kommune Innhold 1. Intensjonsavtale .............................................................................................................................. 3 2. Kommunenamn og kommunevåpen ............................................................................................... 3 3. Visjon ............................................................................................................................................... 3 4. Mål ................................................................................................................................................... 3 4.1 Samfunnsutvikling ................................................................................................................... 3 4.2 Tenesteyting og utøving av mynde ......................................................................................... 4 Servicetorg ....................................................................................................................................... 4 Fordeling av kommunale arbeidsplassar ......................................................................................... 4 4.3 Demokrati ................................................................................................................................ 5 4.4 Økonomi .................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ørskog Sokneråd Årsmelding for 2017
    Ørskog sokneråd Årsmelding for 2017 1 Visjon: Meir himmel på jord Medlemar i Ørskog sokneråd 2015-2019: Lars Tore Nerbøvik/leiar (nestleiar frå nov.), Anita Vikene/nestleiar (til november), Else Karin Lianes (leiar frå november), Ragnar Elias Bakken/leiar i fellesrådet, Audun Rørstad, Monica Beate Brandal (permisjon i år), Øyvin Danielsen, Inger Wenche Lid Vethe og Liv Henny Keiseraas. Varamedlemar, Dagfrid Kjelstadli, Else Karin Fylling, Arne Abelseth. Sakshandsamar og sekretær Sonia Thorlin første halvår og Brit Skjelten frå juni. Tilsette medarbeidarar i Ørskog sokn Arbeidsfellesskapet på Ørskog har i år bestått av frå venstre: Kyrkjeverje Petra Riste Synnes, prost Svein Runde, sokneprest Kari Vatne som slutta 1. september, kantor Arne B. Varmedal, kateket Olav Rønneberg, diakon Asbjørg Oksavik Sve, kontor Brit Skjelten, kyrkjetenar og vaktmeister/reinhaldar på Kyrkjetorget Zlatan Miskovic, kyrkjegardsarbeidar Anders Sveen og på kontoret Sonia Thorlin fram til juni. I slutten av august var det avskjed med Kari Vatne med avskjedsgudsteneste og samver på Kyrkjetorget etterpå med musikalske innslag, talar og gåveoverrekkingar. Ho blir eit sakn for kyrkjelyden i både Ørskog og Stordal. Frå september fekk vi nyutdanna prest Kjetil Austad som vikar. Soknepreststillinga blei utlyst og Øystein Braaten blei tilsett i stillinga. Han kjem hit i mai 2018. Frå nyåret blir det ny vikar i Ørskog og Stordal som heiter Anders Barstad. Hovudutval for Diakoni v/Audun Rørstad, diakon Asbjørg Oksavik Sve. Utvalet har følgjande undergrupper: Besøkstenesta v/Elsa Rotnes og Brit Skjelten, Liv Mary Hatlen. Basarkomiteen v/ Dagfrid Kjelstadli, Ingunn Tenfjord (leiarar), Berit W. Pedersen, Louise Jacobsen, Ester Walgermo, Astrid Øvstedal, Reidun Aasen, Kristin Tenfjord og Doreen Strømmen.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre
    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Informasjon Og Priser
    INFORMASJON OG PRISER 2020/2021 Veltdalshytta. Foto: Marius Dalseg Sætre Informasjonshefte for DNT Sunnmøres hytter Norsk Engelsk Innhold - Content Innhold - Content .................................................................................................................................... 1 PRAKTISK INFORMASJON COVID-19 ................................................................................................... 2 PRAKTISK INFORMASJON ........................................................................................................................ 5 BETALING FOR HYTTEOPPHOLD .............................................................................................................. 8 PRISER ...................................................................................................................................................... 9 GLUTENFRI MAT PÅ VÅRE HYTTER ........................................................................................................ 10 MIDTUKETILBUD .................................................................................................................................... 11 HYTTENE OG ÅPNINGSTIDER ................................................................................................................. 12 NØKLER .................................................................................................................................................. 12 PROGRAM REINDALSETER ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • 420 Kv Ledning Ørskog-Fardal
    Konsesjonssøknad 420 kV ledning Ørskog-Fardal Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Februar 2007 ØRSKOG / LEIVDAL / MOSKOG / FARDAL / Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Ørskog – Fardal Februar 2007 FORORD Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 420 kV ledning fra Ørskog transformatorstasjon i Ørskog kommune til Fardal transformatorstasjon i Sogndal kommune. Ledningen vil bli ca. 250-300 km lang, avhengig av trasévalg. Søknaden omfatter også en utvidelse av transformatorstasjonene i Ørskog, Moskog og i Fardal. Omsøkte ledningstraséer er lagt slik at det i fremtiden vil være mulig å etablere 420/132 kV transformeringer nær Åskåra kraftverk i Bremanger og ved Leivdal transformatorstasjon i Eid kommune. Det søkes også om dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser om reguleringsplikt og om dispensasjon fra gjeldende arealplaner der omsøkte løsninger er i strid med disse. Konsekvensutredningen er utført med bakgrunn i utredningsprogram fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 03.10.2006. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversendes NVE til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Tlf: 22 95 94 93 Konsesjonssøknaden er utarbeidet av Statnetts Teknologidivisjon. Spørsmål vedrørende søknad og konsekvensutredning kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil Faks E-post Prosjektleder Magne Maurset 22 52 70 94 90 87 71 37 22 52 7183 [email protected] Grunneierkontakt sør Nils Petter Kvale 57 67 81 74 95 93 98 57 [email protected] Grunneierkontakt nord Per Bruseth 71 53 14 96 48 86 85 99 [email protected] Konsekvensutredning Christian Færø 22527308 93 22 29 03 22 52 7183 [email protected] Foreløpig vil Grunneierkontakt nord være kontaktperson for seksjon 1 og 2 (Ørskog – Leivdal – Moskog) mens Grunneierkontakt sør har seksjon 3 (Moskog – Fardal).
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • Norddal Kommune Tilleggsutgreiing Flodbølgjeutsette Område
    Nordplan side 2 Norddal kommune Tilleggsutgreiing flodbølgjeutsette område Innhald: side 1 Innleiing____________________________________________________________ 3 1.1 Bakgrunn ___________________________________________________________ 3 1.1.1 Skredfare ___________________________________________________________ 3 1.1.2 Byggeforbod_________________________________________________________ 3 1.1.3 Ny teknisk forskrift, TEK § 7-32___________________________________________ 4 1.1.4 Arealplanprosessen ___________________________________________________ 4 2 Planprosess _________________________________________________________ 5 2.1 Saksgang og medverknad_______________________________________________ 5 2.1.1 Framdriftsplan _______________________________________________________ 5 2.2 Vedtatt utgreiingsprogram _____________________________________________ 5 2.3 Plangrense __________________________________________________________ 6 2.4 Arealbruk og formål ___________________________________________________ 6 2.5 Ny flodbølgjeanalyse, endra oppskyljingshøgder _____________________________ 7 3 Konsekvensvurdering i forhold til TEK §7-32 ________________________________ 8 3.1 Beredskap og varsling § 7-32 nr 2 b (persontryggleik)_________________________ 8 3.1.1 Overvaking og varslingssystem __________________________________________ 8 3.1.2 Beredskap og evakuering _______________________________________________ 9 3.2 Konsekvensvurdering av utbyggingsareal, TEK § 7-32nr 2 c _____________________ 9 3.2.1 Generelt ____________________________________________________________
    [Show full text]