Stranda kommune 2020

Møre og fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema:

Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage

Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging

Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving

Demografi I januar 2019 var folketalet i 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre.

Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring.

Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande. No er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare. Talet som utvandrar har auka dei seinare åra som ei følgje av nedturen i oljerelaterte næringar, men det kan sjå ut som det no har snudd. Nettoinnvandringa til Stranda var på 28 personar. Det er 33 personar høgare enn året før.

Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 32 personar, som er ei endring på 0,7 prosent. Av dei 35 kommunane i fylket kjem kommunen på 25. plass i befolkningsutvikling i perioden.

Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2019 hadde kommunen 983 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 21,5 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 929 og utgjer 20,4 prosent. For fylket er delen barn og unge på 23,9 prosent, medan andelen eldre er 16,9 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2019 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Stranda er 82,7.

Stranda kommune Kjelde: SSB 3 Kommunebeskriving

Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinnar i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,2 prosent av befolkninga grunnskole som høgaste utdanning, 40,3 prosent har vidaregåande skule eller fagskule, 23,7 prosent kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 9,7 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Stranda er fordelinga 28,2 prosent med grunnskole, 49,3 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 17,9 prosent med kort høgare utdanning og 4,5 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -6,8 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, 0,6 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 4,3 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 1,9 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir).

I Møre og Romsdal er det fleire som veljar yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2012-kullet i fylket gjennomførte 63,4 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 90,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den.

Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2017 var brutto medianinntekt i Stranda 368 700 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 378 000 i 2017, opp 7 400 kroner frå 2016 (370 600 kroner). I Noreg var den 389 300 kroner i 2017 og 380 200 kroner i 2016, ei endring på 9 100 kroner.

Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Stranda var det i alt 2 563 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2018. Endringa i perioden 2008 til 2018 var på 4,7 prosent. Det er den 9 sterkaste utviklinga av dei 35 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 83 i jordbruk, skogbruk og fiske, 1 202 i sekundærnæringar, 541 i sørvisnæringar, 64 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 196 i undervisning, 395 i helse- og sosialtenester og 64 i personleg tenesteyting.

Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i i 2017. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte for 2017 – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga frå 2016 til 2017 og 2017 til 2018, påverkar dette også pendlarstatistikken.

Stranda kommune Kjelde: SSB 4 Demografi

Stranda kommune Kjelde: SSB 5 Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2015 til 2020

Stranda kommune Kjelde: SSB 6 Demografi

Folketal per grunnkrets 1. januar 2020

80 år eller 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-66 år 67-69 år 70-79 år eldre I alt 15250101 Liabygda 6 17 9 16 7 32 37 20 6 19 25 194 15250102 Ødegard/Langlo 19 35 20 30 20 102 48 19 13 36 13 355 15250103 Langlo 26 58 26 24 19 99 69 47 8 25 12 413 15250104 Storgjerde 15 39 32 29 16 90 53 21 9 27 8 339 15250105 Sløgstadmarka/Ringstad 15 17 6 15 14 64 19 10 8 25 23 216 15250106 Ringstad 27 43 11 23 34 89 52 34 12 40 72 437 15250107 Sløgstad 41 85 22 24 44 208 75 55 16 79 42 691 15250108 Kjølås 22 26 15 13 18 81 37 33 8 22 12 287 15250109 Hagen/Helsemfeltet 12 35 18 15 13 78 41 27 7 43 25 314 15250110 Bygda 3 3 3 7 0 15 13 8 3 15 6 76 15250111 Furset 0 10 3 3 3 14 18 12 6 13 8 90 15250112 Helstad 9 21 24 20 15 56 37 8 6 21 17 234 15250113 Fjørstad 3 7 0 3 3 19 9 5 0 10 6 65 15250201 20 18 11 21 11 55 44 20 9 32 35 276 15250202 Tronstad 5 23 12 7 6 37 19 8 3 20 8 148 15250203 Hauge 3 13 6 3 0 16 11 7 6 3 0 68 15250204 Bjørdal/Frøysa 8 8 8 0 4 19 7 13 6 12 3 88 15250205 11 22 4 13 14 72 31 19 8 15 17 226 15259999 Uoppgitt grunnkrets 0 0 0 0 0 3 3 0 0 0 0 6 I alt 245 480 230 266 241 1 149 623 366 134 457 332 4 523

Stranda kommune Kjelde: SSB 7 Demografi Stranda, folketalsutvikling, 2005-2020 5 000

4 500

4 000

3 500

3 000

2 500 Tal personar 2 000

1 500

1 000

500

0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Befolkning utan innvandrarar Innvandrarar Stranda kommune Kjelde: SSB 8 Demografi

Stranda kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 9 Demografi

150 Folketalsvekst etter type, 2005-2019

100

50

Tal personar 0

-50

-100 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fødselsoverskot -5 -1 25 -4 -5 -10 7 -8 3 -14 0 7 -11 6 -4 Nettoinnvandring 26 17 54 56 28 101 78 98 59 38 49 2 -5 28 9 Nettoinnflyttting, -82 -58 -36 -62 -25 -44 -60 -82 -56 -35 -57 16 -23 -56 -47 innanlands Folkevekst -61 -44 43 -10 -2 44 27 8 6 -11 -7 25 -36 -22 -42

Stranda kommune Kjelde: SSB10 Demografi

Fødselsoverskot, frå 1960 til 2019. 120

100

80

60

40 Tal personar 20

0

-20

-40 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fødselsoverskot Tal levandefødde Tal døde

Stranda kommune Kjelde: SSB11 Demografi

Relativ del fødde av folketalet 1,8 %

1,6 %

1,4 %

1,2 %

1,0 %

0,8 %

Del fødslar av folketal av fødslar Del 0,6 %

0,4 %

0,2 %

0,0 % 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Stranda kommune Kjelde: SSB12 Demografi Folketalspyramide år 2020 og 2035

100 år eller eldre -2 1 95-99 år -14 5 90-94 år -34 17 85-89 år -70 49 80-84 år -79 63 75-79 år -101 91 70-74 år -130 136 65-69 år -118 109 60-64 år -127 142 55-59 år -129 165 50-54 år -152 175 45-49 år -144 163 40-44 år -116 143 35-39 år -132 136 30-34 år -141 174 25-29 år -125 114 20-24 år -113 155 15-19 år -153 127 10-14 år -129 121 5-9 år -109 107 0-4 år -91 121

200 150 100 50 0 50 100 150 200 Tal personar

Kvinner 2020 Menn 2020 Kvinner 2035 Menn 2035 Stranda kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB13 Demografi

Stranda kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB14 Demografi

Stranda kommune Kjelde: SSB 15 Demografi

Stranda kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 16 Demografi

Innvandrarar etter region, utvalde år 700

635 636 613

600 573

500

400

innvandrarar 300 281 Tal

200

105 108 110 100 63 66

21 25 24 3 8 4 3 3 3 3 3 3 6 6 6 0 0 0 0 0 0 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania 2010 2015 2018 2019 2020

Stranda kommune Kjelde: SSB17 Demografi

Tal innvandrarar etter land, 2020 (15 største populasjonane) 300

250 239

200

161 150

Tal innvandrarar100

40 50 32 28 25 24 21 18 18 16 14 13 12 10 0

Polen Syria Litauen Sverige Estland Eritrea Tyskland SlovakiaThailand Bulgaria Danmark Romania Filippinene Nederland

Bosnia-Hercegovina

Stranda kommune Kjelde: SSB18 Demografi

Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter aldersgruppe og landbakgrunn (verdsdel). 18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

personar 8 000 Tal 6 000

4 000

2 000

0 0-19 år 20-66 år 67 år og 0-19 år 20-66 år 67 år og 0-19 år 20-66 år 67 år og 0-19 år 20-66 år 67 år og 0-19 år 20-66 år 67 år og 0-19 år 20-66 år 67 år og el dre el dre el dre el dre el dre el dre Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania

2010 2015 2020

Stranda kommune Kjelde: SSB19 Demografi

Kvinner per 100 menn, 20-29 år og 30-39 år - framskriving 2030

120,0

100,0

80,0

60,0

Kvinner per 100 menn per Kvinner 40,0

20,0

0,0 1991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018201920202021202220232024202520262027202820292030

20-29 30-39 20-29 30-39

Stranda kommune Kjelde: SSB20 Næringsstruktur og sysselsetting

Stranda kommune Kjelde: SSB21 Næringsstruktur og sysselsetting

Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (2000=100). 140

120

100

80

60

40 Indeksert tal sysselsette (2000=100) sysselsette tal Indeksert

20

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Stranda Møre og Romsdal Landet

Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje Stranda kommune er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda22 Næringsstruktur og sysselsetting

Stranda kommune Kjelde: SSB23 Næringsstruktur og sysselsetting

Arbeidsplassdekning 2015 og 2019 140,0 % 125,4 % 119,8 % 116,9 % 120,0 % 116,2 % 106,8 % 106,9 % 106,2 % 106,0 % 105,9 % 102,4 % 100,4 % 98,9 % 98,7 % 98,7 % 98,0 % 97,9 % 97,8 % 96,4 % 96,3 %

100,0 % 95,0 % 94,3 % 94,0 % 93,4 % 92,3 % 92,3 % 91,7 % 91,5 % 91,2 % 90,9 % 90,5 % 90,5 % 88,9 % 88,3 % 87,6 % 85,9 % 85,4 % 85,4 % 82,4 % 81,8 % 80,0 % 76,9 % 76,3 % 80,0 % 76,1 % 74,3 % 72,6 % 69,8 % 69,4 % 69,0 % 68,1 % 64,1 % 63,9 % 63,8 % 63,0 % 61,6 % 60,0 % Arbeidsplassdekning

40,0 %

20,0 %

0,0 %

Fjord Aure Sula Smøla Sande Herøy Ørsta Ålesund Stranda Rauma Averøy Hustadvika

Møre og Romsdal

2015 2019

Stranda kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje Kjelde: SSB24 er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Næringsstruktur og sysselsetting

Inn- og utpendling, hovudstraumar 2019, sortert etter tal innpendlarar

Ulstein 2 6 3 6 22 7 Hareid 1 8 Ørsta 5 8 Molde 9 9 Trøndelag 23 10 Giske 2 11 Hordaland 12 16 25 25 Sula 1 27 Volda 7 34 78 80 Ålesund 80 125 Sykkylven 86 139

100 50 0 50 100 150 200

Tal innpendlarar Tal utpendlarar

Stranda kommune Kjelde: SSB25 Næringsstruktur og sysselsetting

Stranda kommune Kjelde: SSB26 Næringsstruktur og sysselsetting

Største utpendlingskommune, 2018

Relativ del utpendlarar Største Sysselsette busett i Sysselsette med arbeidsstad Sysselsette med arbeidsstad Del sysselsett i til største Bustadkommune utpendlingskommune bustadkommune i bustadkommune i største utpendlingskommune bustadkommune utpendlingskommune Molde Fræna 13 716 11 464 405 83,6 % 3,0 % 15 % - 25 % Ålesund Sula 24 921 19 967 774 80,1 % 3,1 % Høgre enn 25 % Kristiansund Molde 11 383 9 416 254 82,7 % 2,2 % Vanylven Ulstein 1 559 1 163 50 74,6 % 3,2 % Sande Herøy 1 229 839 114 68,3 % 9,3 % Herøy Ulstein 4 384 3 242 437 74,0 % 10,0 % Ulstein Hareid 4 314 2 746 412 63,7 % 9,6 % Hareid Ulstein 2 455 1 192 635 48,6 % 25,9 % Volda Ørsta 4 433 2 816 754 63,5 % 17,0 % Ørsta Volda 5 460 3 355 1 110 61,4 % 20,3 % Ørskog Ålesund 1 142 527 266 46,1 % 23,3 % Stranda 854 640 61 74,9 % 7,1 % Stranda Sykkylven 2 462 2 049 92 83,2 % 3,7 % Ålesund 479 280 57 58,5 % 11,9 % Sykkylven Ålesund 3 968 3 153 347 79,5 % 8,7 % Ålesund 2 505 894 951 35,7 % 38,0 % Sula Ålesund 4 719 2 070 1 991 43,9 % 42,2 % Giske Ålesund 4 226 2 043 1 664 48,3 % 39,4 % Haram Ålesund 4 658 3 179 795 68,2 % 17,1 % Vestnes Molde 3 280 2 484 219 75,7 % 6,7 % Rauma Molde 3 748 3 001 260 80,1 % 6,9 % Molde 1 471 730 285 49,6 % 19,4 % Molde 959 712 127 74,2 % 13,2 % Sandøy Ålesund 600 515 21 85,8 % 3,5 % Aukra Molde 1 660 928 481 55,9 % 29,0 % Fræna Molde 5 018 2 685 1 502 53,5 % 29,9 % Molde 1 780 913 350 51,3 % 19,7 % Averøy Kristiansund 2 899 1 783 565 61,5 % 19,5 % Gjemnes Molde 1 312 643 287 49,0 % 21,9 % Tingvoll Kristiansund 1 450 930 170 64,1 % 11,7 % Sunndal Molde 3 470 3 027 48 87,2 % 1,4 % Surnadal Sunndal 2 961 2 427 88 82,0 % 3,0 % Surnadal 734 523 65 71,3 % 8,9 % Smøla Kristiansund 1 095 965 32 88,1 % 2,9 % Aure Kristiansund 1 751 1 356 110 77,4 % 6,3 %

Stranda kommune Kjelde: SSB27 Næringsstruktur og sysselsetting

Årleg endring i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad 150

100

50

0

-50 Tal personar

-100

-150

-200 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Endring i sysselsette (etter bustad) 4 -18 -59 -4 11 -42 63 12 -90 80 40 5 -27 4 -73 -27 44 20 -80 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) -1 19 -128 -10 17 -62 82 -25 -150 115 31 26 -13 -26 -41 1 105 61 -43 Endring i folketal -21 27 22 -42 -58 -61 -44 43 -10 -2 44 27 8 6 -11 -7 25 -36 -22

Stranda kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje Kjelde: SSB, Panda28 er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Næringsstruktur og sysselsetting

Stranda kommune Kjelde: SSB29 Næringsstruktur og sysselsetting

Næringsstruktur i kommunen, pr. 4. kvartal 2019 50% 46% 45%

40% 38%

35% 32% 30% 26% 25% 22% 21% 21% 20% 20% 17% 15% 8% 8%

10% 8% 6% 5% 4% 4%

5% 3% 3% 3% 3% 2%

0% Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og Undervisning Helse- og Personleg og fiske sosialforsikring sosialtenester tenesteyting Stranda Møre og Romsdal Landet

Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Stranda kommune Sørvisnæringar: Kjelde: SSB30 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Næringsstruktur og sysselsetting

Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, pr. 4.kvartal, 2019 900

823 800

700

600

500

400 357 324 316 300

214 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 200 138

100 64 61 62 31 33 32 37 14 0 Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar, Undervisning Helse- og Personleg og fiske sosialforsikring sosialtenester tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Stranda kommune Sørvisnæringar: Kjelde: SSB31 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 2019

Personleg tenesteyting

Helse- og sosialtenester

Undervisning

Off.adm., forsvar, sosialforsikring

Sørvisnæringar

Sekundærnæringar

Jordbruk, skogbruk og fiske

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 Tal sysselsette

Statsforvaltningen Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak

Stranda kommune Kjelde: SSB32 Vidaregåande utdanning

Elevar etter utdanningsprogram, skoleåret 2019/2020 60

50 50

40 34

30 Elevar

20 17 17

10 6 6 5 4 5 5 2 - 1 1 - Idrettsfag Elektrofag Påbygging Naturbruk Designog håndverk Studiespesialisering Service og samferdsel og Service Helse-og oppvekstfag Restaurant- og matfag og Restaurant- Musikk, dans og dramaMusikk, dans Bygg- og anleggsteknikk og Bygg- Kunst, design og arkitekturdesignKunst, og Medier og kommunikasjon Teknikk og ind. produksjon ind. og Teknikk

Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan vere elevar på skular i Stranda kommune andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune33 Vidaregåande utdanning

Elevar etter vidaregåande skole, skoleåret 2019/2020 120

100 98

80

60 Elevar

40

20 20 17 9 4 - - - 2 1 - - - - 1 1 ------Ørsta vgs Ørsta Volda vgs Volda Herøy vgs Herøy vgs Fræna vgs Fræna Moldevgs Haramvgs Rauma vgs Rauma Ulstein vgs Ulstein Stranda vgs Stranda vgs Tingvoll Fagerlia vgs Fagerlia Sunndal vgs Sunndal vgs Ålesund Borgund vgs Borgund Romsdal vgs Romsdal Atlanten vgs Atlanten Surnadal vgs Surnadal Sykkylven vgs Sykkylven Spjelkavik vgs Spjelkavik Fannefjord vgs Fannefjord Kristiansund vgs Gjermundnes vgs Gjermundnes

Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per september 2019. Det kan vere elevar på skular Stranda kommune i andre fylke som ikkje var registrert på dette tidspunktet. Utvalet er elevar i dei fylkeskommunale Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune34 skulane. Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2013 kullet

Alle utdanningsprogram

Kjelde: SSB35 Stranda kommune *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Vidaregåande utdanning

Gjennomføring i vidaregåande skole etter heimkommune 2013-kullet

Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram

Kjelde: SSB 36 Stranda kommune *KG01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Folkehelse, barnehage og sjukeheim

Median bruttoinntekt, 2010 og 2018 600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

Median bruttolønn, kroner bruttolønn, Median 100 000

0 Totalt 17-34 år 35-66 år 67 år eller eldre Stranda, 2010 300 900 213 900 377 800 206 600 Stranda, 2018 381 300 272 000 491 700 286 100 Møre og Romsdal, 2010 305 700 195 300 383 300 212 900 Møre og Romsdal, 2018 390 500 246 100 497 800 301 900

Stranda kommune Kjelde: SSB 37 Folkehelse, barnehage og sjukeheim

Utdanningsnivå i befolkninga*

60,0

50,0

40,0

30,0 Prosent

20,0

10,0

0,0

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang

Stranda kommune *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Kjelde: SSB 38 Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Folkehelse, barnehage og sjukeheim

Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2001 og 2019

60,0

50,0

40,0

30,0 Prosent

20,0

10,0

0,0 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang Menn 2001 35,8 49,8 11,2 3,1 Kvinner 2001 39,7 47,0 12,2 1,1 Menn 2019 27,8 49,8 14,5 4,5 Kvinner 2019 26,5 44,2 22,4 5,1

Stranda kommune *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Kjelde: SSB 39 Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Bustadar og hushald

Stranda kommune Kjelde: SSB40 Bustadar og hushald

Stranda kommune Kjelde: SSB 41 Bustadar og hushald

Bustader etter type 2 000

1 780 1 800 1 730

1 600

1 400

1 200

1 000 Tal bustader 800

600

400 230 222 188 196 200 118 121 109 62 33 24 0 Einebustad Tomannsbustad Rekkehus, kjedehus og Bustadblokk Bygning for Andre bygningstypar andre småhus bufellesskap

2013 2020

Stranda kommune Kjelde: SSB 42 Bustadar og hushald

Igangsette og fullførte bustader 70

60

50

40

30 Tal bustader

20

10

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Igangsette bustader 11 14 4 14 17 7 7 5 3 25 5 7 16 5 14 16 10 9 14 10 Fullførte bustader 10 58 4 13 7 10 7 6 8 17 6 11 6 8 15 5 17 7 10 12

Stranda kommune Kjelde: SSB 43 Kommunal planlegging

Tal oppstartsvarsla for plansaker og dispensasjonar frå kommuneplan og §1-8 i plan- og bygningslova i 2019 60

50

40

30 Tal saker

20

10

0 Sula Eide Aure Giske Halsa Ørsta Volda Aukra Herøy Sande Smøla Fræna Molde Hareid Skodje Haram Nesset Rauma Krsund Averøy Ulstein Ørskog Stordal Sandøy Stranda Tingvoll Vestnes Norddal Sunndal Ålesund Gjemnes Midsund Surnadal Vanylven Sykkylven Oppstart Disp. frå kommuneplan Disp. §1-8

Stranda kommune Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 44