DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Naturtyper I Ulstein Kommune I 2008

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Naturtyper I Ulstein Kommune I 2008 AREAL- OG MILJØVERNAVDELINGA Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008 Rapport 2009:03 Utførende konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarlig: ISBN 978-82-7430-196-6 (nett) Dag Holtan Dag Holtan ISBN 978-82-7430-168-9 (papir E-post: [email protected] utgave) ISSN 0801-9363 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Møre og Romsdal fylke Kjell Lyse 2009 Referanse: Holtan, D. 2009: Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2009: 3. 137 sider med kart. Referat: Det er gjennomført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune på Sunnmørskysten. Av i alt 48 avgrensede naturtypelokaliteter er 4 vurdert som svært viktige for det biologiske mangfoldet (A), 22 som viktige (B) og 22 som lokalt viktige (C). Disse er fordelte på 15 ulike naturtyper. De største naturverdiene er knyttet til hovednaturtypene havstrand, kystlynghei, fuktige nordberg og skog. Av rødlistearter ble det i 2008 funnet enkelte sopper. For øyeblikket er det kjent 11 rødlistede karplanter, 11 sopper og 4 lavarter i kommunen. I tillegg kommer en del viltarter som ikke er med i denne rapporten. Emneord: Ulstein Naturtyper Rødlistearter Verdisetting Fagansvarlig: For administrasjonen: ___________________________________ ___________________________________ Ulf Lucasen (seksjonssjef) Jon Ivar Eikeland (direktør areal- og miljøvernavdelinga) Forsidebilde Østersjørør vokser på Osnessanden, og er listet som sterkt truet (EN) i rødlista. Dette er eneste kjente lokalitet nord for Rogaland, og forekomsten er akutt truet av ferdsel. Foto: Dag Holtan ©. 2 Forord Dag Holtan har utført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon. Det meste av tidligere kjent kunnskap er fra en upublisert rapport. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke ved areal- og miljøvernavdelinga med forfatteren som ansatt rådgiver i arbeidet. Utfyllende informasjon om kartlegging av biologisk mangfold i Møre og Romsdal er lagt ut på fylket sin nettside www.mrfylke.no. En egen prosjektside med lenke til kommunerapporter, kartleggingshåndbok og annet ligger under Areal- og miljøvern/naturvern. De kartlagte områdene som er omtalt i rapporten vil våren 2009 bli tilgjengelige i nettbaserte kartdatabaser som www.naturbase.no og www.gislink.no. Det takkes for et godt samarbeid med de øvrige representantene for areal- og miljøvernavdelinga, spesielt Asbjørn Børset (ansvarlig for databaser), Ove Eide (ansvarlig for digitalisering av kart) og Kjell Lyse (avdelingsansvarlig for kartlegging av naturtyper). Også miljøvernleder i Ulstein, Alv Ottar Folkestad, takkes for godt samarbeid gjennom felles feltarbeid og muntlige opplysninger. Hans Jacob Runde (SNO) takkes for skyss i havnebassenget utenfor Ulsteinvik. Feltarbeidet ble utført av Dag Holtan i perioden april til oktober, med om lag 12 feltdager. Perry Larsen, Skodje, har deltatt på mange av feltturene. Larsen er soppsakkyndig og har stilt sitt omfattende funnmateriale både fra 2008 og tidligere år til disposisjon. Samtidig har han lånt ut en del bilder til rapporten. Også Karl Johan Grimstad, John Bjarne Jordal og Corinne Larsen har deltatt i feltarbeidet. Alle takkes med dette for sine respektive bidrag. Ørskog 22.03.2009 Dag Holtan 3 Innhold 1 INNLEDNING ............................................................................................................ 11 1.1 BAKGRUNN.......................................................................................................... 11 1.2 HVA ER BIOLOGISK MANGFOLD? .......................................................................... 11 1.3 VERDIEN AV BIOLOGISK MANGFOLD .................................................................... 11 1.4 TRUSLER MOT DET BIOLOGISKE MANGFOLDET ................................................... 12 1.4.1 Fysiske inngrep ............................................................................................. 12 1.4.2 Endrede driftsformer i jord- og skogbruk ...................................................... 12 1.4.3 Spredning av fremmede organismer .............................................................. 13 1.4.4 Overhøsting ................................................................................................... 14 1.4.5 Forurensning .................................................................................................. 14 1.5 FORVALTNING AV BIOLOGISK MANGFOLD I KOMMUNENE .................................... 14 1.5.1 Verneområder ................................................................................................ 14 1.5.2 Forvaltningsansvaret for arealet i kommunen ............................................... 15 1.5.3 Aktiv sikring .................................................................................................. 15 1.5.4 Passiv sikring ................................................................................................. 15 1.5.5 Grunneieravtaler ............................................................................................ 15 1.5.6 Virkemidler i landbruket ............................................................................... 15 1.5.7 Strategi for stopp av tap av biologisk mangfold innen 2010 ......................... 16 1.6 FORMÅLET MED RAPPORTEN ............................................................................... 17 1.7 NOEN BEGREPER ................................................................................................. 17 2 METODE ................................................................................................................... 20 2.1 INNSAMLING AV INFORMASJON ........................................................................... 20 2.1.1 Oversikt over viktige litteraturkilder ............................................................. 20 2.1.2 Museumssamlinger, databaser, Internett ........................................................ 21 2.1.3 Innsamling fra personer ................................................................................. 21 2.1.4 Egne registreringer av biologisk mangfold.................................................... 22 2.1.5 Artsbestemmelse og dokumentasjon ............................................................. 22 2.2 VERDISETTING OG PRIORITERING ....................................................................... 22 2.2.1 Generelt ......................................................................................................... 22 2.2.2 Kriterier og kategorier ................................................................................... 22 2.2.3 Bruk av rødlistearter/signalarter .................................................................... 23 2.2.4 Bruk av truede vegetasjonstyper ................................................................... 23 2.2.5 Områder med dårlige data eller usikker status .............................................. 23 2.3 PRESENTASJON ................................................................................................... 25 2.3.1 Generelt ......................................................................................................... 25 2.3.2 Områdebeskrivelser ....................................................................................... 25 2.3.3 Kartavgrensning ............................................................................................ 25 3 NATURGRUNNLAGET ........................................................................................... 26 3.1 NATURGEOGRAFI OG KLIMA ............................................................................... 26 3.1.1 Landskap ....................................................................................................... 26 3.2 BERGGRUNN ....................................................................................................... 27 3.3 LØSMASSER ........................................................................................................ 27 3.4 KULTURPÅVIRKNING .......................................................................................... 28 4 NATURTYPER .......................................................................................................... 30 4 4.1 HOVEDNATURTYPER ........................................................................................... 30 4.2 PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN ........................................ 32 4.2.1 01 Dimna: Dimnaneset .................................................................................. 32 4.2.2 02 Dimna: Dimnasund ................................................................................... 33 4.2.3 03 Dimna: Dimnavika – Blikvågen ............................................................... 35 4.2.4 04 Dimna: Garsholhølen ............................................................................... 35 4.2.5 05 Dimna: Indre Dimna ................................................................................. 36 4.2.6 06 Dimna: Kjerringnesvatnet ........................................................................ 37 4.2.7 07 Dimna: Litlevågen .................................................................................... 39 4.2.8 08 Dimna: Røyrafjellet .................................................................................. 39 4.2.9 09 Dimna: Sundet/Sundgot
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalysen Frå 2020
    Samfunnsanalyse Ulstein kommune 2020 Grunnlagsdokument for kommunedelplan levekår 2020-2032 1 Innhaldsliste. 1.Innleiing .................................................................................................................................................4 2.Metode og gjennomføring ................................................................................................................... 4 3.Demografi ............................................................................................................................................. 5 3.1 Folketalsutvikling ........................................................................................................................... 5 3.2 Innanlandsflytting .......................................................................................................................... 7 3.3 Alderssamansetnad ....................................................................................................................... 8 3.4 Innvandring .................................................................................................................................... 9 3.5 Kjønnsbalanse ................................................................................................................................ 9 3.6 Utdanningsnivå ............................................................................................................................ 10 3.7 Framskriving ...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • (Microsoft Powerpoint
    Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet generelt og om Risesætra spesielt. Sæterdrift slik ein kjenner det med kinning og ysting mv. på sætra, har det truleg ikkje vore på Hareidlandet. Sæterdrift på Hareidlandet Fra gammalt av har det vore slik at skulle ein få nok fôr til å kome seg gjennom vinteren med heile buskapen, måtte ein skaffe høy der ein kunne. Utløer eller sommarfjøsar i utmarka / på fjellet var vanleg. Der hesja ein og lagra høyet til ein kunne få det til gards på vinterføre. Då hadde ein også rom til det heime på låven. Sauer og geiter vart sett i utmarka på beite så tidleg på våren som råd var og seinare sendt til fjells. Etter kvart kom også kyrne ut. Fjellbeite var vanleg også for desse. Då måtte ein til fjells for å mjølke to gongar for dag. Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Litt frå bygdebøkene: Ulstein kommune Flø - sommarfjøsar ved Brørevatnet Ulstein – Dei fleste bruka hadde sommarfjøs på fjellet. På nordsida av Lisjevatnet vart det kring 1920 sett opp ei barakke, som dei kjøpte frå E. verket. (Brunesætra) På Ulstein måtte dei gjete buskapet når den var i fjellet, då dei lett kunne gå seg utfor fjellet. Det var vanleg med to gjetarar. 10 bruk slo seg i lag og veksla om dette. Osnes hadde buskapen i Årdalen, mellom Skeidshornet og Breifjellet. Sæterdrift på Hareidlandet Gardane rundt Ulsteinvik har truleg hatt sommarbeite fremst i Holsekerdalen Saunes – Nord- aust for Notten og Nattasætra Strandabøen – Nattasætra (nedlagt bruk) Botnen og Garshol hadde sel på Fjelle i Honnhola, der dei hadde kjøpt eit bruk.
    [Show full text]
  • Hareidlandet Ei Øykommune Utanom Det Vanlege
    HAREIDLANDET EI ØYKOMMUNE UTANOM DET VANLEGE INTENSJONSAVTALE MELLOM ULSTEIN OG HAREID 7. JULI 2016 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID INNHALD Innhald .................................................................................................................................................................... 1 Kap.1 - Innleiing ...................................................................................................................................................... 2 Kap.2 - Visjon og mål .............................................................................................................................................. 2 Kap.3 - Samfunnsutvikling ...................................................................................................................................... 3 Kap. 4 - Gode og likeverdige tenester ..................................................................................................................... 4 Kap.5 - Fordeling av oppgåver ................................................................................................................................ 5 Kap.6 - Eit levande lokaldemokrati ......................................................................................................................... 6 Kap.7 - Kommunesenter ......................................................................................................................................... 6 Kap.8 - Kommunenavn og kommunevåpen...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Fylkesmannen I Møre Og Romsdal
    atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vår dato Vår ref. 12.06.2015 2007/3789/MAMI/472 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Overingeniør Mattis Mikkelsen, 71 25 84 21 Ulstein Verft AS P.O. Box 158 6067 ULSTEINVIK Rapport etter inspeksjon den 08.06.2015 hos Ulstein Verft AS, avd. Ulsteinvik i Ulstein kommune, skipsverftsaksjonen 2015. Inspeksjonsrapport – 2015.005.I.FMMR Til stades under inspeksjonen Frå verksemda: Frå Fylkesmannen: Roar Riise Mattis Mikkelsen Jan Ove Sørensen Thomas Aurdal Ragnhild Liaskar Odd Magne Koppen Jan Peder Roggen Resultat frå inspeksjonen Denne rapporten omhandlar resultat frå inspeksjon den 08.06.2015 ved Ulstein Verft AS avd Ulsteinvik i Ulstein kommune. Rapporten har status som førebels. Dersom vi ikkje får tilbakemelding om faktiske feil eller misforståingar i rapporten innan to veker etter at rapporten er motteken, er rapporten å rekne som endeleg. Fylkesmannen i Møre og Romsdal avdekka 3 avvik under inspeksjonen. Avvika omhandlar: Risikovurdering knytt til påverknad på ytre miljø Måleprogram Lagring av farleg avfall Avvika er nærare omtalt frå side 5 og utover i rapporten. Postadresse: Telefon: E-post: Web: Org.nr: Postboks 2520 71 25 84 00 [email protected] www.fylkesmannen.no/mr 974 764 067 6404 Molde side 2 av 6 For at Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal kunne avslutte saka må verksemda sende dokumentasjon på at avvika er retta innan 31.12.2015. Oppfølging etter tilsynet er nærare omtalt på side 4. Vi vil til slutt takke for ei god mottaking og godt samarbeid under inspeksjonen. Med helsing Anne Melbø Mattis Mikkelsen fagansvarleg (e.f.) Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
    [Show full text]
  • Dear Editor/Reviewer Thank You for the Decision and the Final Comments To
    Dear editor/reviewer Thank you for the decision and the final comments to correct. We have revised the manuscript according to the comments and changed a few minor errors. The associated change to the manuscript is described below each point and a marked-up version of the document follows. 1) change “done” to “made” in Line#12. This is corrected. 2) avoid the terms "climate" or "climatological". (The length of your records is well below the classical "threshold" (30 years) defined by the World Meteorological Organization. It is better to use "18-year reference period" than "18-year climatological period".) This has been changed everywhere in the manuscript. 3) clarify the choice to present a (simple) time series instead of vertical wind profiles. (I don't understand why the authors did not produce a figure showing an example of wind profiles, which, in my opinion, can potentially represent the real "added-value" of the presented dataset.) We have decided to include an example of vertical wind profiles in a new figure and added text in line 296-302 and 324-327 to explain. 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract.
    [Show full text]
  • Tre Viktige Hendingar På Hareidlandet I 2007
    Tre viktige hendingar på Hareidlandet i 2007 På dei neste 6 sidene presenterer eg 3 viktige hendingar for Hareid og Ulstein i 2007. Dei er, i alfabetisk rekkefølgje: 1. Eiksundsambandet 2. Golfbane i Hareidsdalen 3. Trekantbytet i Ulstein - Folkehøgskulen til Varleite - Nytt hotell på Sanden - Kulturhus i Ulstein Eika Som ein del av Eiksundsambandet har øya Eika blitt knytt saman med Hareidlandet. Øya vil utan tvil få ein renessanse i åra som kjem. Her tek eg med litt av øya si historie. Sjå elles det eg skriv lenger bak om nokre utflytta under Ørsta (Eika). Då eg laga sida Ørsta (frå Eika) side 490 hadde eg avtalt møte med Sonja og Oddvar der dei vaks opp. Palmelaurdag køyrer eg meir eller mindre lovleg over den nye Eiksundbrua for første gong. Sonja fortalde meg at det kunne dei gjere no. Parkerer bilen og tek føtene fatt over til sørsida av øya. Då eg laga PB2000, var eg også på Eika og skreiv om Torfinn Vingen, den einaste fastbuande på øya då. Norvald Myrene skyssa meg over. På vegen går eg forbi den idylliske skulestova, kanskje den minste eg har sett. Frå Herøysoga finn vi, sitat: Bygget kom frå Sykkylven. Lærar Ole J. Eiken, Hans Paulson Sunde og Ole K. Eiken sette i gong bygging av forsamlingshus på Eika. Dei kjøpte ei jordstove frå Sykkylven og førde ho hit på seksringen til Hans, la til i Klungsvågen, og kar og kvinne hjelptest åt med å bere materialen på plass. Den 21.12.1914 vart huset innvigd av sokneprest Ristesund. Det fekk namnet ”Ekøens forsamlingshus”.
    [Show full text]
  • Informasjonsbrosjyre Til Husstandane I Ulstein
    OFFENTLEG INFORMASJON ULSTEIN KOMMUNE Ytre Søre i same båt? KOMMUNEREFORM – INTENSJONSAVTALE – FOLKERØYSTING Bør Ulstein danne ein ny kommune saman med Hareid, Herøy, Sande og Vanylven? 19. mai er det rådgivande folkerøysting. Du kan røyste viss du fyller 16 år eller meir i år. Les meir om røystinga på siste side. Gode innbyggar i Ulstein! Bestill ein politikar! Vi vil ha dialog om kommune- reforma med lag og organisa- sjonar. Ta kontakt med [email protected] - så finn vi ei tid! Forhandlingsutvalet frå Ulstein Ulstein kommune har teke på alvor bestillinga frå Stortinget om å arbeide Korleis kan du for større og meir robuste kommunar. Vårt utgangspunkt har heile tida vore påverke? at den nye kommunen må styrke kvalitetane vi har i regionen vår. Vi har lagt vekt på å lytte til innbyggarane. Vi har derfor gjennomført fleire folkemøte, • Ta del i den rådgivande folke- gjort innbyggarundersøkingar og møtt lag og foreiningar. Dette har gitt oss røystinga 19. mai (førehands- viktig kunnskap om kva innbyggarane i Ulstein meiner vi må ivareta i ein røysting frå 18. april). ny kommune. • Svar viss du vert ringt opp av Opinion, dei gjer ei undersø- Vi ser dei fem kommunane Ulstein, Hareid, Herøy, Sande og Vanylven king om kommunereforma for som ei naturleg eining. Ho vil kunne vare ved inn i framtida – sett i eit Ulstein kommune. 30–40-årsperspektiv. Vår oppgåve har difor vore å forhandle fram ein avtale • Sei meininga di til politikarane som gir grunnlag for å vidareutvikle både Ulstein-samfunnet og heile regionen før kommunestyret skal gjere på Ytre Søre Sunnmøre.
    [Show full text]
  • Rolls-Royce Commercial Marine
    Fact Sheet Rolls-Royce Commercial Marine Customer support Former companies/products for which we perform service and support The comprehensive Rolls-Royce marine business is the result of many aquisitions. This has resulted in a number of products being renamed and others manufactured under licence. Some of the products are recognised by their product name – others by the company's name. All these products are listed below and are covered by our local service resources worldwide. 01.CuSu-1 of 4-26.01.05 01.CuSu-1 Fact Sheet Range of products: Former company/brand: Type of products: Licensed manufacturers: Type of products: Propulsion systems: A.M. Liaaen AS, Norway (*) • Azimuth Thrusters • C.P. Propulsion systems • High Speed Thrusters • Oil distribution box • Reduction gears • Tunnel thrusters • Remote Control Systems - pneumatic & mechanic • Remote Control Systems Helitron AS, Norway • Remote Control Systems - electronic - electronic Kongsberg Våpenfabrikk, • C.P.Propulsion systems Norway Kværner Bruk, Norway • C.P. Propulsion systems Mar-El • Remote Control Systems - electronic Niigata, Japan • Azimuth Thrusters Propulsion Systems Inc.(P.S.I.), • C.P. Propulsion systems USA • Reduction gears • Oil distribution box Rauma Repola Lokomo div., • C.P. Propulsion systems Finland • Reduction gears • Oil distribution box • Tunnel thrusters Theodor Zeise, Germany • C.P. Propulsion systems • Oil distribution box Volda Mek.Verksted AS, • Reduction gears Norway Zamech, Poland • C.P. Propulsion systems • Reduction gears • Oil distribution box • Tunnel thrusters Aquamaster • Azimuth thrusters Hjelset Motorfabrikk AS, • C.P. Propulsion systems Norway(**) • Oil distribution box • Reduction gears KaMeWa • C.P. Propellers & thrusters • F.P. Propellers • Pod propulsion systems • Water jet • Water jet propulsion syst Liaaen Helix AS Sales organisation for (former Helix), Norway Propulsion equipment: A.M.
    [Show full text]
  • Menighetsbladet 2
    INFORMASJON Menighetsbladet nr 2- 2015 for Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn Hermines I samtale med dåpsdag Bjørnar Hansen s. 4 Østigård s. 5 Kjære leser Jeg tror, jeg tror på sommeren…., ja, slik sang en pop- lemmer til bispedømmeråd og stjerne for noen tiår tilbake. Kirkemøtet. Det ser ut til at sommeren med lyse, varme sommer- Det kan være arbeidskre- kvelder lar vente på seg i år, men den kommer nok. vende å sitte både i menighets- Jeg tenker at det kan være så lett for oss å tenke; råd og kirkelig fellesråd, men det «bare det blir slik og slik, ja, da blir det bra.» Så går å påta seg styringsansvar i Den dagene og vi bare går der og venter på det vi tror er det norske kirke kan også oppleves ideelle- og så går kanskje tiden fra oss. Det kan være i interessant, lærerikt og spen- forhold til mennesker vi har rundt oss som vi kanskje nende. skulle snakket med om viktige saker, det kan være noe I tiden fremover er det som ligger der uoppgjort eller noe som så absolutt burde mange viktige veivalg for kirken vår. Ikke alle hverken kan vært ordnet. eller skal sitte i menighetsråd, men alle som er medlem Ingen av oss kjenner morgendagen- og vi har mange i kirka har en funksjon i gudstjenesteliv og menighetsliv. visdomsord som minner oss på å leve i nuet, ikke utsette Bare det at du kommer når det er gudstjeneste, er godt til i morgen det vi kan gjøre i dag! for deg selv og for menigheten.
    [Show full text]
  • Møtereferat Styremøte 3. Februar 2021
    Eit interkommunalt samarbeidsorgan (kommunalt oppgåvefellesskap) for kommunane Giske, Fjord, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Vanylven, Ørsta og Ålesund. Møtereferat styremøte 3. februar 2021 Styremøtet vart halde som eit digitalt møte. 11 styremedlemmar deltok digitalt og 2 styremedlemmar møtte fysisk i kontorlokala til friluftsrådet. Innkalling vart sendt ut tidleg i januar og saklista med saksdokument den 30. januar 2021. Frammøte frå styret: Fulltalig Kommune: Styremedlemmar: Ålesund Vebjørn Krogsæter – leiar (deltok fysisk) Fjord Eva Hove – nestleiar (deltok digitalt) Giske Jan Ove Skodje (deltok digitalt) Stranda Jostein Dalen (deltok digitalt) Sula Trygve Holm (deltok fysisk) Sykkylven Trond Bonesmo (deltok digitalt) Ulstein Berit Sandvik Skeide (deltok digitalt) Vanylven John Willy Klungre (deltok digitalt) Vestnes Skafti Helgason (deltok digitalt) Volda Ola Einang (deltok digitalt) Ålesund Jarle Hauge Steffenssen (deltok digitalt) Ørsta Karen Høydal (deltok digitalt) Tilsettrepr. Christer Lundberg Nes (deltok digitalt) Andre frammøtte: Anne Berit Støyva Emblem, dagleg leiar SFR (deltok fysisk) Inger Bakke, prosjektleiar SFR (deltok digitalt i sak 4/21) Møtet starta klokka 17. Ettersending til styret: Presentasjon av Inger Bakke om prosjektet «Slå på ringen» gitt i møtet. Sunnmøre friluftsråd (KO) - www.friluftsraadet.no Post- og besøksadresse: Kongshaugstranda 105, 6037 EIDSNES E-post: [email protected] / [email protected] (dagleg leiar) - mobil 908 15 035 Organisasjonsnr. 971 369 205 Bankkonto
    [Show full text]
  • Program Tettstadseminar
    foto: Eva Langstein Eva foto: foredragshaldarar Karl Otto Ellefsen Karl Otto Ellefsen er arkitekt og professor emeritus i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Ellefsen er utdanna ved Architectural Association School of Architecture i London og sivilarkitekt frå Arkitekthøgskolen i Oslo. Han har publisert mykje innanfor urbanisme, byplanhistorie og arkitekturkritikk. Ellefsen har lang erfaring i å praktisere og forske på utvikling av norske byar og tettstadar. Guri Mette Vestby Guri Mette Vestby er pensjonert seinorforskar, som i mange år har jobba i NIBR/OsloMet, med tematikk knytt til sentrumsutvikling og sentrumssamarbeid. Ho har gitt ut ei rekkje publikasjonar, og gjorde mellom anna følgjeforsking på det nasjonale pilotprosjektet Levende Lokaler. Ho har også relativt nyleg utarbeidd eksempelsamlinga “Sammen om sentrum” (2019). Hilde Hanson Hilde Hanson er arkitekt og jobbar i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Ho var prosjektleiar for pilotarbeidet som resulterte i rapporten “Tettere byer med høyere kvalitet - virkemiddel for attraktiv byutvikling i Vestfold” (2016). Prosjektet tilrår ei meir heilskapleg tilnærming og samarbeid for å nå mål både om tettare byar samtidig som ein ivaretar gode byrom og leike-og opphaldsareal. Alv Skogstad Aamo Alv Skogstad Aamo er arkitekt og byplanleggar i Gottlieb Paludan Architects, som har kontor både i Noreg og Danmark. Aamo var prosjektleiar for rapporten “Bokvalitet og høy tetthet- hvordan kombinerer vi de to - en kvalitativ studie av ni norske eksempler” (2021) på bestilling av KMD. Aamo vil presentrere hovudfunn frå dette arbeidet. Vivian Garnes Vivian Garnes er arkitekt og jobbar for tida i eit engasjement for Ulstein kommune, som prosjektleiar for områderegulering for Ulsteinvik sentrum. Etter parallelloppdraget som vart gjennomført i Ulsteinvik i 2020, sette kommunen i gang eit planlagt arbeid med ny sentrumsplan.
    [Show full text]