DOCSLIB.ORG

(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN 905 Trondheim-(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN Måndag-fredag Fredag Laurdag Søndag Frå Trondheim S 0940 1310 1635 1705 1950 1310 0835 1235 1715 1140 1215 1635 1635 2215 St. Olavs Hospital p0950 p1320 p1645 p1715 p1957 p1320 p0845 p1245 p1725 p1150 p1225 p1645 p1645 p2225 City Syd E6 p1005 p1330 p1655 p1725 p2005 p1330 p0850 p1250 p1730 p1200 p1235 p1655 p1655 p2230 Buvikkrysset E39 p1015 p1345 p1700 p1735 p2010 p1345 p0900 p1300 p1735 p1205 p1245 p1700 p1700 p2235 Børsakrysset E39 p1023 p1353 p1708 p1743 p2020 p1353 p0910 p1310 p1745 p1215 p1253 p1708 p1708 p2245 Orkanger skysstasjon p1040 p1410 p1730 p1805 p2040 p1410 p0930 p1330 p1805 p1235 p1315 p1730 p1730 p2305 Stokkhaugen E39 p1817 p1327 Vinjeøra 1847 1357 Valsøya 1915 1425 Hennset ferjekai 1921 1431 Liabøkrysset 1927 1437 Svorkmo p1055 p1423 p1745 p2055 p1423 p0945 p1345 p1820 p1250 p1745 p1745 p2320 Storås 1108 1438 1758 2105 1438 0958 1358 1830 1300 1758 1758 2330 Rindal 1505 1825 2130 1505 1425 1900 1331 1825 Sunna 1133 1505 1023 1825 2353 Til Skei i Surnadal 1200 1535 1900 2200 1535 1050 1455 1930 1405 1900 1900 0020 Frå Skei i Surnadal 1210 1550 1910 - 1550 1100 1500 - - 1410 - 1910 - Settemsdal 1233 1613 1933 1613 1123 1523 1433 1933 Betna 1242 1622 1945 1933 1322 1132 1532 1443 1445 1945 Til Halsa ferjekai 1250 1630 1950 1940 1630 1140 1540 1450 1450 1950 Frå Halsa ferjekai 1300 1640 - 2000 1640 1150 1550 1500 - 2000 Kanestraum ferjekai m0835 1320 1700 2020 1700 1210 1610 1520 2020 Arnvika 0845 1330 1710 2030 c2340 1710 1225 1620 1530 2030 Til Bergsøya Krifast 0900 1340 1720 2040 2350 1720 1235 1630 1540 2040 Frå Bergsøya Krifast 1350 1725 2050 2350 1725 *1235 1635 1550 2050 Storbakken 1355 1730 2055 2355 1730 a1240 1640 1555 2055 Rensvik rv.70 1405 1740 2105 0005 1740 a1255 1655 1605 2105 Kristiansund lufthavn Kvernberget F F F F F F Til Kristiansund trafikkterminal spor 3 r1425 1800 2125 0025 1800 a1310 1710 1625 2125 Frå Bergsøya Krifast 1340 1733 2040 1725 a1235 1635 1540 2040 Frå Batnfjordsøra 1355 1750 2055 1735 a1250 1645 1555 2055 Til Gujord bru a1408 a1804 a2108 a1748 a1303 1659 a1608 a2108 Molde lufthavn Årø a1818 a1805 a1713 Molde trafikkterminal spor 2 a1435 1815 1330 Molde trafikkterminal spor 1 1835 2135 - - 1735 1635 2135 Frå Molde trafikkterminal spor 1 1440 1840 2140 1840 1340 1740 1640 2140 Molde ferjekai 1450 1850 2145 1850 1350 1750 1650 2145 Furneset ferjekai k1523 k1923 k2218 k1923 k1423 k1823 k1723 k2218 Vestnes sentrum 1527 1927 2225 1927 1427 1827 1727 2222 Sjøholt spor 1 1550 1950 2245 1950 1450 1850 1750 2245 Valle 1603 2003 2258 2003 1503 1903 1803 2258 Digernesskiftet 1608 2008 2303 2008 1508 1908 1808 2303 Til Moa trafikkterminal spor 8 a1625 a2025 a2320 a2025 a1525 a1925 a1820 a2315 Frå Moa trafikkterminal spor 8 a1625 a2025 a2320 a2025 a1525 a1925 a1825 a2320 Ålesund sjukehus a1630 a2030 a2330 a2030 a1530 a1930 a1830 a2325 Campus Ålesund a1637 a2037 a2337 a2037 a1537 a1937 a1837 a2332 Rådhuset i Ålesund a1645 a2045 a2045 a1545 a1945 a2340 Til Skateflukaia a1645 a2045 a2345 a2045 - - a1845 - Ålesund rutebilstasjon spor 4 - - - - - a Berre avstiging p Berre påstiging c. Blir køyrd via Tingvoll av rute 901. Køyres av rute 901 Køyres av rute 100 m Køyrer berre måndag skuledagar k All av- og påstiging må skje på ferja før den legg til kai * Køyres av drosje F: Mellom Seivikakrysset og flyplassen køyrer drosje, be sjåføren om å bestille overgang, du betalar berre ordinær busstakst for drosjen. Revidert: 24.08.2021 Med atterhald om trykkfeil og endringar i rutetidene For oppdatert ruteinformasjon, bevegelege heilagdager og offentlege fridager, sjå www.frammr.no, last ned mobilappen FRAM eller ring FRAM kundesenter på telefon 71 28 01 00 905 Ålesund-Molde-Kristiansund-(Vinjeøra)-Trondheim, MØRELINJEN Måndag-Fredag Fredag Laurdag Søndag Frå Ålesund rutebilstasjon spor 4 0755 1355 1055 0855 1355 1555 Campus Ålesund p0801 p1401 p1101 p0901 p1404 p1601 Ålesund sjukehus p0808 p1408 p1108 p0908 p1408 p1608 Til Moa trafikkterminal spor 6 p0813 p1425 p1125 p0925 p1425 p1613 Frå Moa trafikkterminal spor 6 p0825 p1425 p1125 p0925 p1425 p1625 Digernesskiftet 0835 p1435 1135 0935 p1435 1635 Valle 0840 p1440 1140 0940 p1440 1640 Til Sjøholt spor 2 0852 p1455 1152 0952 1452 1652 Frå Sjøholt spor 2 0855 p1455 1155 0955 1455 1655 Til Vestnes sentrum 0915 1515 1215 1015 1515 1715 Frå Vestnes sentrum 0920 1520 1220 1020 1520 1720 Til Furneset ferjekai 0925 1525 1225 1025 1525 1725 Frå Furneset ferjekai 0930 1530 1230 1035 1535 1735 Molde ferjekai 1003 1603 1303 1108 1608 1808 Til Molde trafikkterminal spor 2 1010 1615 1310 1115 1615 1815 Frå Molde trafikkterminal spor 2 1025 1620 1400 1125 1620 1825 Opdølkrysset p1045 p1645 p1420 p1145 p1645 p1845 Batnfjordsøra 1100 1700 1435 1200 1700 1900 Til Bergsøya Krifast 1112 1712 1447 1212 1712 1912 Frå Kristiansund trafikkterminal spor 3 0530 1045 1640 0525 1125 1640 Rensvik rv.70 p0540 p1100 p1655 p0535 p1140 p1655 Storbakken p0545 p1105 p1700 p0540 p1145 p1700 Til Bergsøya Krifast 0600 1119 1715 0555 1159 1715 Frå Bergsøya Krifast 0600 1120 1720 1455 0555 1215 1720 1915 Arnvika 0610 1130 1730 1505 0605 1225 1730 1925 Beiteråsen 0615 1135 1735 1510 0610 1230 1735 1930 Til Kanestraum ferjekai 0625 1150 1750 1530 0620 1240 1750 1950 Frå Kanestraum ferjekai 0630 1150 1750 1530 0620 1250 1750 1950 Halsa ferjekai 0650 1210 1810 1550 0640 1310 1810 2010 Betna 0655 1215 1815 1555 0650 1315 1815 2015 Liabøkrysset 1221 2021 Hennset ferjekai 1228 2028 Valsøya 1233 2033 Vinjeøra 1258 2058 Stokkhaugen E39 a1333 a2133 Settemsdal 0705 1825 1605 0700 1325 1825 Bæverfjorden 0715 1835 1615 0710 1335 1835 Til Skei i Surnadal 0735 1855 1635 0730 1355 1855 Frå Skei i Surnadal 0740 1315 1645 1910 0930 1645 0740 1415 0835 1315 1315 1910 1910 Sunna 1707 1337 1932 Rindal 0810 1340 1710 1935 0955 1710 0810 1437 0900 1340 1935 Storås 0835 1400 1727 1957 1017 1727 0835 1457 0925 1357 1357 1957 1957 Til Svorkmo a0845 a1415 a1740 a2010 a1030 a1740 a0845 a1510 a0935 a1410 a1410 a2010 a2010 Til Orkanger skysstasjon ra0905 a1345 a1435 a1806 a2030 a1050 a1806 ra0905 a1530 a0955 a1430 a1430 a2030 a2030 a2145 Til Børsakrysset E39 a0915 a1355 a1445 a1816 a2040 a1100 a1816 a0915 a1540 a1005 a1440 a1440 a2040 a2040 a2155 Til Buvikkrysset E39 a0920 a1400 a1450 a1821 a2045 a1105 a1821 a0920 a1545 a1010 a1445 a1445 a2045 a2045 a2200 Til City Syd E6 a0935 a1415 a1505 a1836 a2100 a1120 a1836 a0935 a1600 a1025 a1500 a1500 a2100 a2100 a2215 Til St. Olavs Hospital ra0950 ra1430 ra1520 ra1845 ra2115 ra1135 ra1845 ra0950 ra1615 ra1040 ra1515 ra1515 ra2115 ra2115 ra2230 Til Trondheim S 1000 1440 1535 1855 a2125 1145 1855 1000 1630 1050 1525 1525 2125 2125 2240 Køyrer ved skolefri Køyres av rute 901 a Berre avstiging p.Berre påstiging r.Køyrer om sjukehuset hvis passasjerar Køyres av rute 100 Med atterhald om trykkfeil og endringar i rutetidene For oppdatert ruteinformasjon, bevegelege heilagdager og offentlege fridager, sjå www.frammr.no, last ned mobilappen FRAM eller ring FRAM kundesenter på telefon 71 28 01 00 Revidert: 24.08.2021.
Load more

Recommended publications
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Surna Naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo Og Ranesevja, Surnadal Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltingsplan for Surna naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo og Ranesevja, Surnadal kommune 1 Oversiktsbildet på framsida viser Surna naturreservat i Surnadal kommune. Oppe frå venstre mot høgre ser vi delområda Grimsmo og Sæterøya. Nede ser vi delområda Ranesevja og Purka (foto: Øyvind Leren). 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport nr: Fylkeshuset 2014:5 6404 MOLDE www.fylkesmannen.no Dato: 11.02.2014 Tittel: FORVALTINGSPLAN FOR SURNA NATURRESERVAT Forfattarar: Maria Aastum og Jorunn Mittet Eriksen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Godkjenningsvedtak: Med medhald i forskrift av 27.05.1988 om freding av Surna naturreservat, Surnadal kommune, kapittel VII, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjent forvaltingsplanen. Referat: Surna naturreservat blei verna i 1988 som ein del av verneplan våtmark i Møre og Romsdal. Området er verna for å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. For å ta vare på desse verdiane er det vedteke verneforskrift for området. Denne forvaltingsplanen skal utdjupe kva som er tillate og kva som er forbode etter forskrifta. Planen skal vidare kartlegge verneverdiane og brukarinteressene, samt definere bevaringsmål og tiltaksbehov. Bevaringsmåla i forvaltingsplanen er fastsett med bakgrunn i området sin funksjon som viktig raste-, overvintrings- og hekkeområde for mange fugleartar, og viktige naturtypar knytt til våtmarksområda i området. Som ein følgje av ulike faktorar har vassendringa i gamle elveløp og evjer endra seg drastisk dei siste åra, og viktige våtmarksområde står i fare for å gro att eller forsvinne. Vi har difor fastsett tiltak for å reetablere to av dei gamle elveløpa.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • New Records of the Rare Gastropods Erato Voluta and Simnia Patula, and First Record of Simnia Hiscocki from Norway
    Fauna norvegica 2017 Vol. 37: 20-24. Short communication New records of the rare gastropods Erato voluta and Simnia patula, and first record of Simnia hiscocki from Norway Jon-Arne Sneli1 and Torkild Bakken2 Sneli J-A, and Bakken T. 2017. New records of the rare gastropods Erato voluta and Simnia patula, and first record of Simnia hiscocki from Norway. Fauna norvegica 37: 20-24. New records of rare gastropod species are reported. A live specimen of Erato voluta (Gastropoda: Triviidae), a species considered to have a far more southern distribution, has been found from outside the Trondheimsfjord. The specimen was sampled from a gravel habitat with Modiolus shells at 49–94 m depth, and was found among compound ascidians, its typical food resource. Live specimens of Simnia patula (Caenogastropoda: Ovulidae) have during the later years repeatedly been observed on locations on the coast of central Norway, which is documented by in situ observations. In Egersund on the southwest coast of Norway a specimen of Simnia hiscocki was in March 2017 observed for the first time from Norwegian waters, a species earlier only found on the south-west coast of England. Also this was documented by pictures and in situ observations. The specimen of Simnia hiscocki was for the first time found on the octocoral Swiftia pallida. doi: 10.5324/fn.v37i0.2160. Received: 2016-12-01. Accepted: 2017-09-20. Published online: 2017-10-26. ISSN: 1891-5396 (electronic). Keywords: Gastropoda, Ovulidae, Triviidae, Erato voluta, Simnia hiscocki, Simnia patula, Xandarovula patula, distribution, morphology. 1. NTNU Norwegian University of Science and Technology, Department of Biology, NO-7491 Trondheim, Norway.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Cruise Norway Manual 2019/2020
    Bacalhau da Noruega. Photo: Odd Inge Teige Håholmen. Photo: Classic Norway Opera in Kristiansund. Photo: Ken Alvin Jenssen late 1800s. See a blacksmith at work and visit the Kristiansund – the city of Clipfish OTHER ACTIVITIES: nearby museum’s café with its coffee roaster. Approx. Duration: 2 hrs Guided hiking tours or coastal walks 25 min. flat and easy walk from the cruise ship. The Norwegian Clipfish Museum is a large and Deep sea fishing well-preserved wharf dating back to 1749. The Diving at the Atlantic Ocean Road Opera/concert in Festiviteten Opera House wharf was used for the production of clipfish Seal Safari at the Atlantic Ocean Road Duration: 1,5-4 hrs (bacalhau, dried and salted cod), which became Sea Eagle Safari at Smøla Collect a musical souvenir from Kristiansund in important in the development of Kristiansund Visit a salmon farm at Hitra the beautiful opera house, either as an informal from the 18th century and up to the post- Indoor ice skating with Glühwein concert or as a theme cruise with opera/concert war period. A visit here will challenge all your Cruise on the Todal Fjord ticket included. It can all be tailored according senses: see, hear, touch, smell and taste! Nauståfossen waterfall and Svinviks’s arboretum to your wishes and interests (operetta, ballet, classical music, dance). Kristiansund houses «Bacalhau da Noruega» – Listen, look, taste! Selected shore excursions on Smøla Norway’s oldest opera, established in 1928. The Duration: 1 hr and Hitra (see next double page) are also annual Opera Fest Week in February comprises Let’s serve you some stories from our city – the available for ships calling at Kristiansund, around 50 performances and concerts.
    [Show full text]
  • Oppstart Av Utviding Hisdalen Naturreservat I Sunndal Og Tingvoll
    Vår dato Vår ref. 09.02.2017 2016/5819/OLBE/432.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. fagansvarleg Ola Betten, 71 25 84 76 Adresseliste Oppstart av utviding Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 42, oppstart av eit arbeid med utviding av Hisdalen naturreservat. Området ligg ved Almskåra i Sunndalsfjorden i Sunndal og Tingvoll kommunar. Vernearbeidet omfattar området nordvest for eksisterande naturreservat, og er ei sør- og vestvendt li som går frå fjorden og opp i fjellet. Meldinga gjeld vern av skog på privat grunn og området inngår i ei ordning for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå tre grunneigarar, gnr/bnr 90/2 i Sunndal, og 102/1 og 102/2 i Tingvoll. Det omfattar eit areal på ca. 1469 daa. Gjennom denne meldinga er det ønskjeleg å få fram mest mogeleg kunnskap og informasjon om bruken av området, brukarinteresser, eventuelt også om til dømes kulturverdiar og anna som det kan vere aktuelt å vite om og ta omsyn til ved utarbeiding av eit endeleg verneplanframlegg. Det naturfaglege grunnlaget for verneframlegget er basert på undersøkingar gjort av firmaet Miljøfagleg Utredning og tidlegare utgreiingar. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Området inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog.
    [Show full text]
  • Sunndal Og Tingvoll Kommunar, Utviding Av Durmålhaugen Naturreservat - Høyring
    Vår dato Vår ref. 04.04.2018 2016/1907/HEST/432.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Hege Steigedal, 71 25 81 20 Adresseliste Sunndal og Tingvoll kommunar, utviding av Durmålhaugen naturreservat - høyring Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 43 om lokal og sentral høyring av verneframlegg for utviding av Durmålhaugen naturreservat. Området ligg på og rundt Mulvikknuken i Sunndal og Tingvoll kommunar. Verneframlegget gjeld eit område der størstedelen av arealet er biologisk verdfull skog og inngår i ordninga for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå grunneigarane på gnr 149 bnr 1 i Tingvoll og gnr 105 bnr 1 i Sunndal. Det omfattar eit areal på ca. 3620 daa, og samla areal kan etter dette bli om lag 5.031 daa. Oppstartsmeldinga vart sendt ut lokalt ved brev av 20.02.2018 og kunngjort i lokale aviser. Fylkesmannen har no laga eit forslag til verneforskrift fagleg godkjent av Miljødirektoratet. Dette verneplanframlegget er no på høyring. Formålet med denne høyringa er å presentere forslaget til grenser og verneforskrift, samt å få innspel på namn. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Det er likevel ikkje restriksjonar mot til dømes allmenn ferdsel, beiting eller jakt etter viltlova. Verneframlegget inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog.
    [Show full text]
  • Molde University College to Join the Uarctic Network
    Molde, 17.02.2021 To: University of the Arctic Letter of Intent for Molde University College to join the UArctic network Molde University College – Specialized University in Logistics (MUC or HiMolde) wishes to become a member of the University of the Arctic (UArctic) network. MUC offers a variety of international study programs (in English) on a bachelor, master, and Ph.D. levels in the areas of Logistics, Supply Chain Management, Sustainable Energy Logistics, Maritime Logistics and Economics, Petroleum Logistics, Sustainable Transport, Economics and Business Administration, Social Change, Organization and Management, and many others. Since 2016, MUC has initiated and ran the UTFORSK project Logistical and environmental management of natural resources, development, and transportation in the Arctic area supported by Diku. The project involved several Norwegian partners (Centre for High North Logistics, SINTEF Ocean, and Møreforsking Molde) and Russian partners (Gubkin University, Higher School of Economics, St. Petersburg State University, and Russian Academy of Sciences) with whom MUC started collaborating within Petroleum Logistics in 2013. Following the goals of the Arctic Logistics UTFORSK project, since 2017, MUC offers a research- based master-level course in Arctic Logistics with active participation from the project partners. The course has attracted a large audience of both students of MUC and visiting students from partner- universities. MUC actively participates in Summer Schools on Arctic Logistics arranged at Gubkin University. Also, certain topics and guest lectures relevant to the specifics of logistics operations in the Arctic region are included in numerous courses in Logistics at MUC. Since 2017, MUC has been arranging regular (twice a year) research workshops on Arctic Logistics both in Russia and Norway.
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]